MØTEINNKALLING. Formannskapet. Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Formannskapet. Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post:"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Møtedato: Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Tidspunkt: 12:00 - Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: astrid.helene.sjoli@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Før sakene behandles vil det bli gitt orientering om: Kl Utviklingen i rustjenesten i kommunen (oppfølging av utsettelse av sak 17/91 i møte "Ruspolitisk handlingsplan" Kl Arbeidet med kommuneplanens arealdel 1

2 2

3 Saksliste Utvalgs- saksnr Innhold Unntatt off. PS 17/93 Eiermelding 2017 PS 17/94 PS 17/95 PS 17/96 Oppfølging av interpellasjon Tigging i Steinkjer kommune Fv.17 Asp - Sprova inkludert ny fv.720 til Malm. Disponering av tilskudd for 2017 til infrastrukturtiltak i kommuner som slår seg sammen Endring i ekteskapsloven - kommunale vigsler PS 17/97 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Bjørn Arild Gram ordfører 3

4 4

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /93 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/584 Klassering: U03 Saksbehandler: Bjørn Arild Gram EIERMELDING 2017 Trykt vedlegg: Eiermelding 2017 Utrykte vedlegg: Generalforsamlingsdokumenter mv. for alle omtalte selskap Ordførers forslag til innstilling: Kommunestyret tar Eiermelding 2017 til orientering. Bjørn Arild Gram ordfører 5

6 Innledning Den behandlet formannskapet en overordnet og prinsipiell sak om kommunens eierskapspolitikk for ulike selskaper og virksomheter (sak 08/88). Etter forslag fra samtlige partier i formannskapet ble følgende enstemmig vedtatt: 1. Formannskapet mener at rådmannens prinsipielle drøfting av eierskapspolitikken er et godt grunnlag for å konkretisere Steinkjer kommunes eierskapspolitikk og eierskapsstrategi. Det er viktig med større oppmerksomhet om eierrollen, for å sikre en størst mulig samla måloppnåelse for kommunens virksomhet. 2. Rådmannen bes om å fremme en sak som konkretiserer kommunens politikk på dette området. Saken skal sluttbehandles i kommunestyret. Formannskapet ønsker fokus på blant annet følgende: Vurdering av overordnede premisser for kommunens forvaltning av sitt eierskap (eierskapspolitikken), slik det er redegjort for i punkt 5.1. Forholdet mellom selskap og eier ved store eller prinsipielle disposisjoner i selskapene er blant de forhold som særlig må drøftes (eierstyringen). Faktagjennomgang av det kommunale eierskapet (de ulike virksomhetene som kommunen har eierskap i). Vurdering av behovet for selskapet / kommunens eierskap, herunder også en vurdering av de ulike selskapenes formålsparagraf, og strategi for det enkelte selskap (eierstrategien). Forslag om et sett med policykrav for kommunale selskap, jfr. punkt 5.3. Dette må også omfatte godtgjøring av styreverv. 3. Ordføreren bes om å legge fram en årlig melding som redegjør for viktige forhold knyttet til det kommunale eierskapet siste år, med utgangspunkt i generalforsamlinger, representantskapsmøter mv. Meldingen legges fram for kommunestyrets første møte etter sommeren. 4. Rådmannen bes om å tilrettelegge for at alle oppnevnte styremedlemmer fra Steinkjer kommune i ulike selskap tilbys skolering i styrearbeid så snart som mulig. Som det framgår av punkt 3 i formannskapets vedtak, skal ordføreren legge fram en årlig melding til kommunestyrets første møte etter sommeren. Første melding var Eiermelding 2008, og nå legges Eiermelding 2017 fram, den tiende i rekken. Saksopplysninger Kommunen har et omfattende og mangfoldig eierskap. I eiermeldingen er det valgt å ikke bare omtale hel- og deleide kommunale aksjeselskap, men også interkommunale selskap og andre virksomheter som foreninger, andelslag mv. Dette for å gi en mest mulig samla oversikt over virksomheter som Steinkjer kommune på en eller annen måte har en relasjon til. I alt er 24 virksomheter omtalt i eiermeldingen. Siden forrige eiermelding har Steinkjer kommune blitt medeier av Retura NT AS, og dette selskapet er derfor tatt inn i eiermeldingen. Gjennom Inn-Trøndelagssamarbeidet har Steinkjer også gjeninntrådt som medlem i Trøndelags Europakontor, og omtale av foreningen er derfor også tatt inn i eiermeldingen. Det er enkelte andre organisasjoner / selskap som kommunen har en relasjon til som ikke er omtalt, da disse vil være lite naturlige å rapportere om i eiermeldingen, eller ytterst marginale i forhold til kommunens virksomhet. Det er ordføreren som i utgangspunktet representerer kommunen på generalforsamlinger, representantskapsmøter, årsmøter mv. Ved møtekollisjoner har varaordføreren eller andre fra kommunen møtt. I noen tilfeller har kommunestyret valgt flere til å representere kommunen, jfr. det enkelte selskaps vedtekter. Det framgår av omtalen av det enkelte selskap hvem som har representert kommunen på møtene. 6

7 Det er først gitt en kort omtale av hvert selskap, som blant annet tar utgangspunkt i formålsparagrafen slik den er bestemt i vedtektene. Videre er det gitt faktaopplysninger om selve generalforsamlingen, økonomiske forhold, valg og eventuelle særlige hendelser i året som er gått. Alle gjennomførte formaliserte eiermøter har fått en egen omtale i tillegg til rapport fra generalforsamlingene. Som utrykte vedlegg til saken følger så langt som mulig alle selskapenes generalforsamlingsdokumenter, vedtekter og generalforsamlingsprotokollene. Saksvurdering Formålet med Eiermeldingen er å gi kommunestyret en best mulig oversikt over det kommunale eierskapet, og hva som har skjedd i selskapene det siste året. For ordføreren oppleves det som nyttig å kunne oppsummere vårens generalforsamlinger for kommunestyret på denne måten. Med en omfattende kommunal selskapsorganisering, hvor en del selskap også har ansvaret for viktige deler av den kommunale tjenesteytingen, er det nødvendig å sikre god sammenheng mellom selskapenes virksomhet og de folkevalgte organ. Ett tiltak for å sikre det, er en slik eiermelding. I størst mulig grad er det forsøkt å bygge på en felles mal når det gjelder selskapsomtalen. Dette er ikke helt enkelt, da virksomhetene kan være svært forskjellige. Det må selvsagt utøves et skjønn i forhold til hva som skal omtales i meldingen, og noe av omtalen kan ha i seg elementer av vurderinger. Dette gjelder særlig omtalen av viktige forhold i året som har gått. Den som ønsker en fullstendig og detaljert innsikt i det enkelte selskap, må gå igjennom generalforsamlingsdokumentene. Det framheves likevel noen forhold som kommunestyret bør være særlig oppmerksom på: Situasjonen for STAS AS har vært krevende både i 2015 og i 2016, med et underskudd på om lag 1 mill. kroner til sammen disse to årene. Styret har valgt å bruke ressurser på å beholde nøkkelkompetanse i 2016, selv om dette har gitt et dårligere resultat. Dette for å være rustet til å kunne satse for å få til ny utvikling. Det er enighet om at det skal utarbeides et eierdokument for bedriften, hvor også kommunens bruk av STAS AS vil bli vurdert. Det pågår også en prosess for større samordning av vekstbedriftene i Inn-Trøndelagssamarbeidet. Den positive utviklingen i REKO AS fortsatte i Nå er man definitivt i gjennom omstillingsperioden, og er godt i gang med å se framover. Selskapet har blitt omorganisert til en konsernstruktur. Dette blant annet for å møte myndighetskrav. I 2017 vant bedriften et viktig anbud om rehabilitering fra Helse Midt-Norge, noe som betyr at det vil bli bygget et nytt bygg på Kastvollen i Inderøy. Dette er en stor satsing for selskapet. Steinkjerhallen AS har også i 2016 forbedret sitt økonomiske resultat betydelig. De to siste årene er resultatet forbedret med hele 4,5 mill. kroner gjennom krevende prosesser. Underskuddet ble i 2016 på 0,2 mill. kroner, og det er fortsatt behov for arbeid med kostnader og ikke minst inntektssiden. Det er tatt flere grep som forventes å gi positiv virkning for driftsåret Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU) har i likhet med alle regionale forskningsinstitutt gjennomgått en nasjonal evaluering. Denne gir grunnlag for noe bekymring. Selskapet oppfyller ikke alle kravene satt av staten. TFoU står foran avgjørende strategiske vurderinger, i en sektor som er i en betydelig strukturell endring. Både KomRev Trøndelag IKS og KomSek Trøndelag IKS er i omdanning. Dette som følge av Trøndelagssammenslåingen. Det blir sammenslåing med tilsvarende selskap i Sør-Trøndelag. De to nye enhetene har valgt ulik organisering; sekretariatselskapet fortsetter som IKS, mens revisjonsselskapet blir et samvirke (SA). Felles for begge er at forretningsadressen skal være Steinkjer. Det vises for øvrig til omtalen under det enkelte selskap. Ordfører vil som i fjor drøfte med formannskapet hvilke selskap det vil være aktuelt å få nærmere orienteringer fra i formannskapet. 7

8 8

9 9

10 EIERMELDING 2017 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter 1 10

11 1. Heleide aksjeselskap Dampsaga Bad og Kulturbygg AS Kort om selskapet Selskapets formål er å eie Dampsaga kulturbygg, eie og drive Dampsaga Bad og Samfunnshuset, og ethvert tiltak som naturlig står i forbindelse med dette. Selskapet er et resultat av en fusjon mellom Dampsaga Bad AS og Dampsaga Kulturbygg AS foretatt i år 2000, og en ytterligere fusjon med datterselskapet Samfunnshuset foretatt i Selskapets overskudd skal tillegges egenkapitalen. Eiermøte Den 2. september 2016 ble det avholdt eiermøte i selskapet. Ordfører Bjørn Arild Gram møtte for Steinkjer kommune. Formålet med eiermøtet var å gå igjennom ulike temaer knyttet til selskapets drift og utvikling. Blant temaene som ble diskutert var økonomien i selskapet, kulturhusplanene i kommunen, arbeide med refinansiering og NM i vannsklie. Generalforsamling Generalforsamling ble avholdt på Dampsaga Bad den 23. mai. Ordfører Bjørn Arild Gram representerte kommunen. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning om lag kr 24,7 mill. kroner i 2016, mot om lag 26,1 mill. kroner i Årsresultatet ble et underskudd på om lag 0,2 mill. kroner i 2016, mot et overskudd på om lag 0,6 mill. kroner i Underskuddet ble vedtatt ført mot annen egenkapital. Selskapets egenkapital er ved utgangen av året 17,4 mill. kroner, av en totalkapital på om lag 117,1 mill. kroner. Selskapet hadde et sykefravær på 3,6 % i 2016, mot 7 % i Viktige forhold i året som har gått I 2015 åpnet den nye delen av badeanlegget (byggetrinn II). Byggeregnskapet viser en byggekostnad på omtrent 63 mill. kroner, dette er ca. 3 mill. kroner over det som var budsjettert. Det gjenstår fortsatt noe arbeid for å sluttføre avvik i byggeprosjektet. Det er holdt igjen noe betaling inntil feil og mangler er rettet opp. Hovedentreprenør har også rettet et krav mot selskapet, noe som selskapet har avvist. Besøkstallene har holdt seg godt, billettinntektene ligger om lag 40 % over besøket før utbyggingen. De økonomiske utfordringene i selskapet er i stor grad knyttet til at de tekniske anleggene ikke har fungert som forutsatt. Det arbeides stadig med å utbedre dette. I 2016 var det nær en dobling i antall barn på svømmekurs. Sommeren 2016 var det også for første gang SommerCamp for barn mellom 9 og 14 år, med blant annet livredning og førstehjelp på programmet. Treningssenteret har hatt en liten nedgang gjennom året. Det merkes at det er 2 11

12 hard konkurranse i treningssentermarkedet, i tillegg til at man mistet fysioterapeutene mot slutten av året. Etter pålegg fra Brannvesenet Midt IKS er det gjennomført brannvurdering av Dampsaga Kulturhus, og det er utarbeidet en tiltaksplan. Det vil bli behov for omfattende og kostbare tiltak. Selskapet har i 2016 arbeidet mye med kostnadsreduserende tiltak. Størst økonomisk betydning vil reforhandlingen av lån som selskapet gjennomførte høsten 2016 ha. Styret Styret består av: Jon Olav Veie (leder), Sara Kveli Skjervø (nestleder), Bjørn Tranås, Aleksander Kjølstad og Marianne Vanem. Ingen ansatterepresentant. 3 12

13 STAS AS Kort om selskapet Selskapets formål er å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede, til enhver tid i samsvar med retningslinjer fastsatt av statlig myndighet. Selskapet har ikke til formål å skaffe aksjonærer økonomisk utbytte. Eventuelt overskudd skal forbli i bedriften og utnyttes til forhold som kan bedre arbeidssituasjonen for de yrkeshemmede. Ved eventuell oppløsning av selskapet, tilfaller formuen Steinkjer kommune. Bedriften har nå tilbud innenfor ordningen Varig tilrettelagt arbeid, som er rettet mot personer som har, eller i nær framtid ventes å få innvilget uførepensjon, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. 25 personer er ansatt ved avdelingen. I tillegg gis tilbud til skoleelever i samarbeid med videregående skoler. Det følger av bedriftens vedtekter at selskapet ikke har til formål å skaffe aksjonærer økonomisk utbytte. Eventuelt overskudd skal forbli i bedriften og utnyttes til forhold som kan bedre arbeidssituasjonen for de yrkeshemmede. Generalforsamling Generalforsamling ble avholdt i STAS sine lokaler 23. mai. representerte kommunen. Rådmann Torunn Austheim møtte også. Ordfører Bjørn Arild Gram Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapets omsetning var på om lag 7,3 mill. kroner i 2016, mot om lag 7,8 mill. kroner i Årsresultatet ble et underskudd på kroner i 2016, mot et underskudd på kroner i Underskuddet ble vedtatt belastet annen egenkapital. Sum egenkapital ved utgangen av året er om lag 2,9 mill. kroner av en totalkapital på om lag 4,7 mill. kroner. Sykefraværet var i 2016 samlet på 11,1 %, mot et samlet sykefravær i 2015 på 6,5 %. Arbeidsledere og veiledere hadde et sykefravær på 4,6 %, mens tiltaksdeltakere på VTA hadde et sykefravær på 12,9 %. Viktige forhold i året som har gått 2016 var et år preget av endringer, både gjennom at tiltaket AB opphørte, og gjennom lederbytte. Arbeid med bistand (AB) var et attføringstiltak som bisto arbeidssøkere med tilretteleggingsbehov, slik at de kunne få og beholde et arbeid i det ordinære arbeidsliv. AB som tiltak er falt bort, og ble avsluttet hos STAS i januar På generalforsamlingen ble det besluttet at det skal utarbeides et eierdokument for STAS AS, som blant annet vil ta opp forholdet mellom kommunen og vekstbedriften, herunder på hvilken måte kommunen kan bruke STAS mer systematisk i sin oppgavegjennomføring. Styret Styret består av Frode Skjervø (styreleder), Jørn Holmen (nestleder), Anna Konstanse Almlid, Liv Berit Ansnes og Birgith Aas (ansatterepresentant). 4 13

14 Steinkjer Næringsselskap AS Kort om selskapet I formålsparagrafen heter det at: Selskapet skal ha som formål å fremme næringslivet i Steinkjer kommune og bidra til økt verdiskaping gjennom utvikling av eksisterende bedrifter og bedre grunnlaget for nyetableringer, herunder arbeide aktivt for å fremskaffe nye satsingsområder for Steinkjers næringsliv. Selskapet kan ta del i enhver virksomhet som har naturlig tilknytning til de ovenfor skrevne formål, eller som aksjeeier i selskap med tilsvarende formål. SNS er aksjonær i Kunnskapsparken Nord-Trøndelag AS. Aksjene har en balanseverdi på 2 mill. kroner. I tillegg eier SNS mindre poster i noen andre selskap. Generalforsamling Generalforsamlingen ble avholdt i selskapets lokaler den 23. mai. Ordfører Bjørn Arild Gram representerte kommunen. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning på om lag 6,3 mill. kroner i 2016, mot om lag 5,2 mill. kroner i Årsresultatet ble kroner i 2016, mot kroner i Overskuddet ble vedtatt tillagt annen egenkapital. Selskapet har en egenkapital på 3,8 mill. kroner av en totalkapital på 9 mill. kroner. Selskapet hadde et sykefravær på 7,2 % i 2016, mot 9,3 % i Viktige forhold i året som har gått Selskapet hadde hele 3,3 mill. kroner i tjenestesalg i Viktige eksempler på tjenestesalg er prosjektledelse Bolystprosjektet, Nær-Ungmodellen og sekretariat til Inntrøndelag Næringssamarbeid. Det ble etablert 236 nye bedrifter i Steinkjer i 2016, mot 284 i Det er kartlagt 118 nye ideer i 2016, mot 180 i Innen Nær-Ung er det kartlagt 10 nye ideer, og etablert 4 bedrifter. Tilsvarende tall i 2015 var henholdsvis 13 og 7. Næringsselskapet har vært engasjert i etableringen av en leverandørklynge kalt "Innherred Capacity Group". Det er gjennomført en næringslivsundersøkelse i 2016, og resultatene kan tyde på at næringsdrivende i Steinkjer har fått økt tilfredshet med næringsselskapet de siste årene. Forrige undersøkelse ble gjort i Styret Styret består av Bjørn Vik Moe (leder), Therese Troseth Engan (nestleder), Hege Lindstrøm, Sigbjørn Vikan og Nina Solbakk. Ingen ansatterepresentant. 5 14

15 2. Deleide aksjeselskap Ecopro AS Kort om selskapet Selskapets formål er å ivareta eiernes ansvar og interesser innen følgende områder: motta og behandle våtorganisk avfall og slam fra kommuner, interkommunale selskaper, industri og private aktører i Midt-Norge, herunder etablering og drift av felles behandlingsopplegg, samordne transport av innsamlet og usortert avfall til felles behandlingsanlegg, markedsføre og selge restprodukter og energi fra avfallsbehandlingen og for øvrig yte tjenester innen området avfallshåndtering. Generalforsamling Generalforsamlingen ble avholdt i selskapets lokaler den 27. juni. Ordfører Bjørn Arild Gram representerte kommunen. Steinkjer kommune eier 10 prosent av selskapet. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning på om lag 54 mill. kroner i 2016, mot om lag 59 mill. kroner i Dette gav et overskudd på om lag 7,1 mill. kroner i 2016, mot et overskudd på om lag 12,3 mill. kroner i Overskuddet ble vedtatt disponert som dekning av tidligere udekket tap. Selskapet har en egenkapital på 22,1 mill. kroner av en totalkapital på 115,2 mill. kroner. Selskapet hadde et sykefravær på 1 % i 2016, mot et fravær på 1,6 % i Viktige forhold i året som har gått Selskapet arbeider med å få til bedre utnyttelse av den ressursen matavfall og kloakkslam representerer. Det ene man arbeider med er å se på hvordan ressursen kan utnyttes i form av gjødsel. Dette vil gjøre det mulig å tilbakeføre nitrogen, fosfor og såkalte mikronæringsstoffer til åkerbruket. I 2016 ble det levert ca. 1500m3 våtgjødsel til landbruket, og det arbeides aktivt for å øke dette ytterligere. Det andre det arbeides med er produksjon av biogass. Dagens strømproduksjon kaster lite av seg, og det er uansett investeringsbehov hvis denne produksjonen skal fortsette. I stedet er det tro på et marked for biogass. For å håndtere en slik satsing har selskapet etablert datterselskapet Ecogas AS. Datterselskapet skal kjøpe rågass fra Ecopro, foredle denne til kjøretøykvalitet og så omsette den kommersielt i markedet. Det er inngått en langsiktig avtale på salg av gassen til markedet, og det forventes at den vil bli benyttet i drivstoffmarkedet. Leveransene starter i slutten av Styret Styret består av: Trygve Berdal (leder), Geir Tore Leira, Geir Nerdal, Håkon Johansen, Asle Hasselvold, Erik Bartnes og Una Dahlen-Kvalvaag. Ingen ansatterepresentant. 6 15

16 Leiv Eiriksson Nyskaping AS Kort om selskapet Selskapets formål er å bidra til verdiskaping og virksomhetsutvikling ved nyskaping i næringslivet med utgangspunkt i FoU-miljøer, eksisterende næringsliv og offentlig vare/tjenesteproduksjon, og nye planlagte initiativ for ny næringsutvikling. Selskapet skal arbeide i et nettverk av eiere, kompetansemiljøer, næringsliv, kapitaltilbydere og myndigheter. Selskapet kan engasjere seg som aksjonær eller på andre måter i andre foretak. Virksomheten har fem hovedaktiviteter som alle relateres til nyskaping i næringslivet og med vekt på ny næringsutvikling; utvikling av nye forretningskonsepter på basis av ideer og forslag fra kloke og lure hoder, såkorn investeringsvirksomhet og aktiv/kompetent oppfølging av eierandeler i nyetablerte bedrifter rettet mot globale markeder, inkubatorvirksomhet hvor nyetablerte bedrifter gis aktiv oppfølging og mentoring for at bedriftene skal få en kvalitetsmessig oppstartsperiode og de nødvendige samarbeidsnettverk, rådgivning av nyetablerere i en oppstartsfase inklusiv opplæring i bedriftsutvikling, planlegging og styring, samt facilitator for klyngeutvikling. Generalforsamling Generalforsamlingen ble avholdt på Pirsenteret i Trondheim 1. juni. Steinkjer kommune var ikke representert. Steinkjer kommune har aksjer, tilsvarende 0,4 prosent. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning på om lag 16,6 mill. kroner i 2016, mot om lag 19,5 mill. kroner i Årsresultatet ble et overskudd på kroner i 2016, mot et underskudd på vel 1 mill. kroner i Overskuddet ble vedtatt avsatt til annen egenkapital. Selskapet har en egenkapital på 37 mill. kroner av en totalkapital på 40 mill. kroner. Selskapet hadde et sykefravær på 4,6 % i 2016, mot et fravær på 1 % i Viktige forhold i året som har gått Også 2016 har vært et omstillingsår for LEN. Endringer i rammebetingelser, fortsatt reduserte offentlige tilskudd og endringer i organisasjonen. Selskapet har vedtatt ny strategi mot 2020 og delt inn virksomheten i tre områder; 1) førstelinje etableringstjenester, 2) andrelinje inkubatorvirksomhet mv. og 3) eierskap og management/rådgivingstjenester. Styret Styret består av: Harald Kjelstad (styreleder), Svein Tryggestad (Pir Management AS, nestleder), Ingvald Strømmen (NTNU), Tore Sandvik (STFK), Henriette Undrum (Statoil), Reidar Stokke (Sparebank1 SMN), May Britt Lagesen (NTFK), Terje Samdal (Danske Bank), Cristina Santos (SIVA) og John Raaum (Greenway AS). Ingen ansatterepresentant. 7 16

17 Reko AS Kort om selskapet Selskapet ble stiftet i Reko har et ideelt formål og skal være en brobygger til arbeidslivet. Bedriften er et senter for arbeidsinkludering og spesialisert rehabilitering. Reko er et kompetansesenter for mennesker på veg til arbeidslivet, tilbake i jobb eller tilbake i hverdagen. Selskapet eier og driver et rehabiliteringssenter i Inderøy og avdeling for arbeidsinkludering i Steinkjer og Namsos. Eiermøte Den 28.oktober 2016 ble det avholdt eiermøte i Reko AS. Varaordfører Ida Bruheim Derås møtte for Steinkjer kommune. Formålet med møtet var å orientere eierne om byggeplanene på Kastvollen. Byggestart forutsetter ny kontrakt med Helse Midt-Norge. Ekstraordinær generalforsamling Den 9. januar ble det avholdt ekstraordinær generalforsamling i selskapet. Ordfører Bjørn Arild Gram representerte kommunen. Bakgrunnen for den ekstraordinære generalforsamlingen var behovet for en konserndannelse av Reko AS. Dette er knyttet til godkjennelse fra NAV for at Reko skal være kvalifisert til å tilby AFT-kontrakter overfor NAV. (Arbeids Forberedende Trening). Tiltaksarrangør må ha skilt denne virksomheten fra andre kommersielle aktiviteter. Den ekstraordinære generalforsamlingen vedtok således en fisjon av driften i Reko AS, med nedsettelse av aksjekapitalen i Reko AS med kroner, og stiftelse av selskapet Reko H AS med en aksjekapital tilsvarende nedsettelsen av aksjekapitalen i Reko AS. Dette som første tekniske ledd i en operasjon for å få til konserndannelsen uten at eierne har måttet skyte inn ny kapital. Siden er Reko AS etablert som morselskap i konsernet, med fire datterselskap under; Reko Arbeid og Karriere AS (kommersielt selskap så håndterer alle avtaler fra blant annet NAV som er konkurranseutsatt), Reko Arbeidsinkludering AS (selskapet forvalter avtalen der selskapet er forhåndsgodkjent av NAV, AFT), Kastvollen Rehabiliteringssenter AS (drift av rehabiliteringsvirksomheten på Kastvollen, etter avtale med Helse Midt-Norge) og Reko Eiendom AS (eiendomsutviklingen knyttet til Kastvollen er lagt inn i et eget selskap). Generalforsamling Generalforsamlingen ble avholdt i Rekos lokaler i Vakta på Sannan 28. april. Varaordfører Ida Bruheim Derås møtte for Steinkjer kommune. Steinkjer kommune eier 25,16 prosent av aksjene. De tre andre aksjonærene i selskapet er Steinkjer lag av LHL, Inderøy kommune og Verran kommune. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning på om lag 48,5 mill. kroner i 2016, mot om lag 43,7 mill. kroner i Årsresultatet ble et overskudd på om lag 8,6 mill. kroner i 2015, mot 6,2 mill. kroner i Overskuddet ble vedtatt avsatt til annen egenkapital. Selskapet har en egenkapital på om lag 21 mill. kroner av en totalkapital på 27,7 mill. kroner. Selskapet hadde et sykefravær på 5 prosent i 2016, mot 5,3 prosent i

18 Viktige forhold i året som er gått Det er arbeidet med å forberede en omstrukturering av selskapet, med etablering av en konsernstruktur. Ekstraordinær generalforsamling Den 16. mai ble det avholdt ekstraordinær generalforsamling i selskapet. Ordfører Bjørn Arild Gram representerte kommunen. Formålet med den ekstraordinære generalforsamlingen var å gjøre en korreksjon i styresammensetningen. Styret Styret består av: Bjørnar Skjevik (leder), Isabella Vang (nestleder), Ingrid Dahl Furunes, Jan Frode Hagstrøm, Aina Axelsson, Aud Lyngstad Ramberg, Knut Wold og Grete Meistad (ansatterepresentant). 9 18

19 Rekom AS Kort om selskapet Rekom AS er et selskap som driver med megling og salg av avfallsfraksjoner til gjenvinning av materialer eller bruk som brensel i energianlegg. Selskapets forretningsstrategi er å bidra til gode, miljøriktige behandlingsløsninger for sine kunder med vekt på høy grad av energi- og materialgjenvinning. Rekom er en uavhengig aktør som verken eier oppstrøms- eller nedstrømsløsninger. På den måten står selskapet fritt i valg av behandlingsløsning og kan sørge for den rimeligst mulige løsningen som er tilgjengelig til enhver tid. Selskapet har 56 kommuner og interkommunale renovasjonsselskaper som eiere. Selskapet har forretningskontor i Bergen. Generalforsamling Generalforsamlingen ble avholdt i Bergen 23. mai. Enhetsleder Ester Stølan representerte Steinkjer kommune. Steinkjer kommune har 21 av totalt 4699 aksjer, tilsvarende 0,45 prosent. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning på 377,7 mill. kroner i 2016, mot 331,8 mill. kroner i Selskapet hadde et underskudd på 8,3 mill. kroner i 2016, mot et underskudd på 1,7 mill. kroner i Underskuddet ble vedtatt belastet annen egenkapital. Selskapet har en egenkapital på 24,1 mill. kroner av en totalkapital på 89,1 mill. kroner. Sykefraværet var på 4,4 % i 2016, mot et fravær på 5 % i Viktige forhold i året som har gått Ingen spesielle forhold. Styret Styret består av Torbjørn Evjen (HAMOS), leder, Jan Egil Korseberg (RIR), nestleder, Line Dalhaug (HRS), Kjell Øyvind Pedersen (IVAR), Toril Haltbrekken Forsmo (SHMIL) og Ann Helen Fjæreide (ansatterepresentant)

20 Retura NT AS Kort om selskapet Selskapets formål er transport og behandling av avfall samt andre aktiviteter som naturlig faller sammen med dette, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet, og kjøp og salg av aksjer eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretagender. Selskapet har forretningskontor i Namsos. Retura NT tilbyr avfallstjenester til alle som driver næringsvirksomhet i alle kommuner i hele markedsområdet, som er nordre del av Nord- Trøndelag. Selskapet henter alle typer avfall og bidrar på denne måten til at forsøpling og ukontrollert forbrenning reduseres. Alt avfallet leveres til godkjent mottak for enten energi eller materialgjenvinning, noe som også bidrar positivt til det ytre miljø. Steinkjer kommune eier 3800 aksjer, tilsvarende en eierandel på 20 %. De øvrige 80 % av aksjene er eid av Midtre Namdal Avfallsselskap IKS. Generalforsamling Generalforsamlingen ble avholdt i selskapets lokaler på Spillum den 6. mars. Varaordfører Ida Bruheim Derås representerte Steinkjer kommune. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning på 45,5 mill. kroner i 2016, mot 42,2 mill. kroner i Selskapet hadde et overskudd på 2 mill. kroner i 2016, om lag det samme som i Av overskuddet ble det vedtatt utbetalt 0,5 mill. kroner i utbytte, mens det resterende ble vedtatt tillagt annen egenkapital. Selskapet har en egenkapital på 6,3 mill. kroner av en totalkapital på 18 mill. kroner. Sykefraværet var på 5,7 % i Viktige forhold i året som har gått Ingen spesielle forhold. Styret består av Asle Hasselvold (styreleder), Aina Hildrum, Ester Stølan, Oddbjørn Kristensen og Arne Magne Galguften. Ingen ansatterepresentant

21 Steinkjerhallen AS Kort om selskapet Selskapets formål er å bygge og drive idrettsanlegg på Guldbergaunet til bruk for Steinkjer kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune, og som regional trenings- og konkurransearena for idrett. Anleggene skal også brukes til andre formål som de kan være tjenlige til. Selskapet skal også drive med utleie av eiendom og beslektet virksomhet. Selskapet er uten eget økonomisk formål. Selskapet skal arbeide for at anleggene på Guldbergaunet er tilstrekkelig til at idretten får dekket sine behov både når det gjelder størrelse og fasiliteter for ulike idrettsgrener. Anleggene skal tilfredsstille de kvalitetskrav som stilles av brukerne og eierne. Steinkjer kommune eier 60 prosent av selskapet, og Nord-Trøndelag fylkeskommune 40 prosent. Eiermøte I Eiermøtet ble avhold på rådhuset den 5. september Ordfører Bjørn Arild Gram møtte for Steinkjer kommune. Blant de temaene som ble drøftet i møtet var refinansieringen av selskapet. Refinansiering var gjennomført 7. juni Selskapet orienterte om at renholdet var lagt ut på anbud, med beslutning i november Steinkjerhallen har stilt seg positive til at det gjennomføres målinger av temperaturer mv., etter klager fra Steinkjer videregående skole. Likviditeten er anstrengt. Regnskap første halvår ble gjennomgått. Det ble antydet en prognose på et underskudd i hallen på ca. 0,2 mill. kroner. Det ble redegjort for arbeidet med en ny strategiplan for selskapet. Begrepet Campus Steinkjer ble diskutert, da dette skaper noe forvirring i forhold til Nord universitet. Eiermøte II Eiermøtet ble avholdt i Steinkjerhallen den 13. mars. Ordfører Bjørn Arild Gram møtte for Steinkjer kommune. Det ble orientert om at likviditetssituasjonen for selskapet er i bedring. Virksomhetsoverdragelse av renholdet ble gjennomført 1. mars. Av de fem personene (samla 380 % stillinger), valgte tre å takke nei til ny arbeidsgiver og har skaffet seg annen jobb, mens to ble overdratt. Det ble videre orientert om at kantina i Steinkjerhallen ville bli åpnet igjen i april, gjennom et samarbeid med Jobbhuset NAV. Mulighetene for innpassing av Voksenopplæringen ble diskutert, likeså hvordan treningssentertilbudet skal løses etter at avtalen med de eksterne leietakerne av treningssentertilbud var avsluttet. Videre ble det orientert om at klatrevegg var bestilt, med mål om åpning høsten Generalforsamling Generalforsamlingen ble avholdt på Steinkjer rådhus 7. juni. Ordfører Bjørn Arild Gram representerte kommunen. Assisterende rådmann Svein Åge Trøbakk deltok også. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning på om lag 19 mill. kroner i 2016, mot om lag 18,3 mill. kroner i Årsresultatet ble et underskudd på 0,2 mill. kroner i 2016, mot et underskudd på vel 2,7 mill. kroner i Underskuddet ble vedtatt fremført som udekket tap. Selskapets egenkapital er 9,6 mill. kroner av en totalkapital på 181,5 mill. kroner. Selskapet hadde et sykefravær på 8,7 % i 2016, mot et fravær på 7,1 % i Viktige forhold i året som har gått 12 21

22 Selskapet har i perioden varslet og gjennomført den formelle delen av virksomhetsoverdragelse for deler av renholdet. Selve virksomhetsoverdragelsen ble gjennomført i første kvartal i Selskapet har refinansiert lånegjelden i Kommunalbanken, og gjennom dette redusert sine renteutgifter. Styret har iverksatt tiltak for å endre tilbudet i friidrettshallen. Dette arbeidet berører ikke deler av friidrettshallen hvor det er gitt programsatsingsmidler, men krever orienteringer og tilvenninger fra dagens leietakere. Det har blitt brukt økonomiske ressurser på å få varmt blandevann stabilt, noe selskapet har lyktes med. Det er av leietakerne blitt gjennomført temperatur- og luftmålinger som viser at selskapet er godt innenfor rammene som beskrives i lover og forskrifter. Det vises for øvrig til omtale av tema under eiermøtene som er gjennomført. Styret Styret består av: Anne Irene Myhr (leder), Rune Venås (nestleder), Ragnhild Kvalø, Joar Nyborg og Jo Kristian Kvernland. Ingen ansatterepresentant

23 Steinkjer Havnelager AS Kort om selskapet Selskapets formål er bygging og drift av havnelager på festet grunn i Steinkjer havneområde. Steinkjer kommune har 403 av totalt 880 aksjer, tilsvarende 45,8 prosent. De to andre store aksjeeierne er Felleskjøpet Trondheim (223 aksjer) og E. A. Smith Bygg AS (207 aksjer). Ligna AS har 21 aksjer og By Brug AS har 5 aksjer. Generalforsamling Generalforsamlingen ble avholdt på Taraldsen regnskapskontor 22. mai. Ordfører Bjørn Arild Gram representerte kommunen. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning på vel 1,8 mill. kroner i 2016, som er omtrent det samme som i Dette gav et underskudd på kroner i 2016, mot et overskudd på kroner i Det ble vedtatt utdelt utbytte på kroner i utbytte, mens kroner ble vedtatt ført mot annen egenkapital. Selskapet har en egenkapital på vel 2 mill. kroner av en totalkapital på 3,4 mill. kroner. Selskapet har ingen ansatte. Viktige forhold i året som har gått Ingen spesielle forhold. Valg Styret består av: Tor Erik Jensen (leder), Noralf Størseth og Bjørn Arve Haugen. Ingen ansatterepresentant

24 Steinkjer Skidrift AS Kort om selskapet Selskapet ble stiftet i Steinkjer kommune eier 50 prosent av aksjene, mens Steinkjer skiklubb, Egge IL, Henning IL og Sprova IL eier den andre halvparten. Selskapets formål er å forestå drift av idrettsanlegg og turløyper for skiidrett og det som naturlig følger med denne virksomhet hovedsakelig innenfor Steinkjer kommune. Selskapet har ikke erverv som formål men skal ivareta de behov selskapets eiere har for å ivareta nevnte oppgaver. Eventuelt overskudd i selskapet skal benyttes til fremtidige investeringer i maskiner og utstyr. Generalforsamling Generalforsamlingen ble avholdt på rådhuset den 23. mai. Ordfører Bjørn Arild Gram representerte kommunen. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning på vel kr 1,2 mill. kroner i 2016, omtrent det samme som i Årsresultatet ble et overskudd på kroner i 2016, mot kroner i Overskuddet ble vedtatt overført til annen egenkapital. Selskapet har en egenkapital på om lag kroner av en totalkapital på om lag 2,4 mill. kroner. Selskapet har ikke egne ansatte, men har utlånt ansatt fra Steinkjer kommune på vinters tid for vedlikehold av anleggene på Steinkjer skistadion. Viktige forhold i året som er gått Dette var første året det var sommerlagret snø, og den viste seg viktig i denne skisesongen. Det er foretatt nyinvesteringer i snøscooter og i snøkanon. Styret Styret består av: Runar Helbostad (Steinkjer skiklubb), leder, Odd Martin Saursaunet (Egge idrettslag), Geir Kolstad Inderdal (Henning idrettslag), Stig Morten Damås (Sprova idrettslag) og Anita Saugestad (Steinkjer kommune). Ingen ansatterepresentant

25 Trøndelag Forskning og Utvikling AS Kort om selskapet Trøndelag Forskning og Utvikling (TFU) er en forskningsinstitusjon som er lokalisert i Steinkjer, med et avdelingskontor i Trondheim. Selskapet arbeider med forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdene innovasjon og bedriftsutvikling, naturbasert- og kulturbasert næringsutvikling, organisasjons- og tjenesteutvikling i offentlig sektor. Selskapets formål er å utvikle og formidle forskningsbasert kunnskap i samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale kompetansemiljø. Selskapet skal ha fokus på aktiviteter til beste for regionens næringsliv, innbyggere og offentlig forvaltning, og med et særlig ansvar for aktiviteter i Trøndelag. Generalforsamling Generalforsamlingen ble avholdt på NORD universitet 6. juni. Ordfører Bjørn Arild Gram representerte kommunen. Steinkjer kommunes eierandel er 4 %. Største eier er Nord universitet med 48, 1 %. Tre andre eier 10 % hver (Stiftelsen Nord- Trøndelagsforskning, SINTEF Holding AS og Sparebank 1 SMN). I tilknytning til generalforsamlingen ble det holdt et eiermøte hvor strategier for selskapet ble presentert og drøftet. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapets omsetning var om lag 19,3 mill. kroner i 2016, om lag det samme som i Årsresultatet ble et overskudd på kroner i 2016, mot et underskudd på 2,1 mill. kroner i Overskuddet ble vedtatt tillagt annen egenkapital. Selskapet har en egenkapital på om lag 6,7 mill. kroner av en totalkapital på 11,4 mill. kroner. Selskapet hadde et sykefravær på 2,5 prosent i 2016, mot et fravær på 3,7 prosent i Viktige forhold i året som har gått Nasjonal evaluering viser at selskapets statlige basisfinansiering er utsatt. Staten har stilt en rekke minimumskrav til de ulike instituttene, og TFoU sliter med å oppfylle kravene knyttet til størrelse (antallet forskerårsverk) og vitenskapelig produksjon (såkalte publiseringspoeng). Selskapet har de siste to årene deltatt i ulike strategiske prosesser knyttet til struktur i norsk instituttsektor. Arbeidet fokuserer på et mulighetsrom som i hovedsak er forankret i de regionale instituttene sine unike fortrinn, nemlig langvarig tilstedeværelse i og for det regionale innovasjonssystemet. Selskapet mener at et strategisk samarbeid med andre regionalt forankrede institutter kan gi mulighet til å etablere en større og mer robust enhet, samtidig som hver enkelt aktørs regionale posisjon beholdes og videreutvikles. Det arbeides videre med selskapets strategiske muligheter. Styret Styret består av: Reid Hole (Nord) styreleder, Vegar Rangul (Nord), Marit Måøy Holm (bedriftsrådgiver), Inge Bartnes (NTE), Sverre Konrad Nilsen (SINTEF) og Linn Naper (ansatterepresentant)

26 3. Interkommunale selskap Brannvesenet Midt IKS Kort om selskapet Selskapet ble etablert 1. januar 2006, og har sitt hovedkontor i Steinkjer. Kommunene Inderøy, Verran, Snåsa, Osen, Namdalseid, Lierne, Røyrvik og Steinkjer er deltakere i selskapet. Det er totalt 100 ansatte, hvorav 26 er på heltid. Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver slik de er gitt i Lov av nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), med tilhørende forskrifter. Selskapet kan i tillegg ivareta andre oppgaver på vegne av deltakerkommunene, primært innen sikkerhet og redning. Representantskapsmøte I Representantskapsmøtet ble avholdt på Limingen Gjestegård i Røyrvik den 7. november Ordfører Bjørn Arild Gram og formannskapsmedlem Grete Bækken Mollan representerte Steinkjer kommune. Steinkjer kommunes eierandel er 52,6 prosent. Representantskapet drøftet en evalueringsrapport fra styret knyttet til mulighetene for kostnadsreduksjoner og strukturelle tiltak i selskapet. Det er begrensede muligheter for slike tiltak. Det ble vedtatt at unødvendige alarmer skal gebyrlegges fra første unødvendige utrykning. Tiltaket kan gi 0,5 mill. kroner i økte inntekter/reduserte kostnader. Representantskapsmøte II Representantskapsmøtet ble avholdt på Steinkjer brannstasjon den 26. april. Formannskapsmedlem Tor Arne Garnvik og kommunestyremedlem Bjørn Borgsø representerte Steinkjer kommune. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning om lag 51,6 mill. kroner i 2016, mot om lag 44,7 mill. kroner i Årsoverskuddet ble på kroner i 2016, mot kroner i Overskuddet ble vedtatt overført disposisjonsfondet. Selskapet har en egenkapital på om lag 6,7 mill. kroner av en totalkapital på om lag 69,7 mill. kroner. Selskapet hadde et sykefravær på 9,2 % blant heltidsansatte i 2016, mot et fravær på 4,1 % i Blant deltidsansatte var sykefraværet i 2016 på 3 %, mot 1,6 % i Steinkjer kommune overførte kroner til selskapet i Viktige forhold i året som har gått. Det var et høyt antall utrykninger i 2016, 480 mot 400 året før. Dette har presset økonomien. Selskapet fikk i gave fra Gjensidigestiftelsen en brannbil til verdi nærmere 5 mill. kroner. Styret 17 26

27 Styret består av: Per Tore Bratberg (Steinkjer), styreleder, Per Arne Løvhaugen (Snåsa), nestleder, Grete Bruce (Lierne), Gunn Tangstad (Inderøy), Henry Skjevik (Verran), Terje Moen (ansatterepresentant) og Sverre Høgden (ansatterepresentant). Leder i Representantskapet er Tone Våg (Snåsa)

28 Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS Kort om selskapet Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS (IKA Trøndelag IKS) ble etablert i januar Fylkeskommunene og kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag og interkommunale selskap og foretak kan være deltakere i selskapet. Ved årsskiftet hadde IKA Trøndelag begge fylkeskommunene og 40 kommuner i de to fylkene, samt Os i Hedmark som eiere. Selskapet har sitt hovedkontor i Trondheim. Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørge for at materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner. Selskapet er koordinator for privatarkiver i Sør-Trøndelag fylke og skal også kunne motta, oppbevare og tilgjengeliggjøre privatarkiver fra eierkommunene. Selskapet kan etter nærmere vedtak av styret prise visse tjenester og således ha egne inntekter. Tjenestene som kan prises skal i hovedsak være slike som ikke vil bli gitt til alle eierne, eller som eierne vil ha ulik etterspørsel etter, eller tjenester som faller utenfor arkivets hovedformål. Til gjennomføring av spesielle prosjekt utenom arkivets ordinære arbeidsoppgaver, blir det søkt finansiering mellom eierne eller andre som spesielt ønsker prosjektet gjennomført. Selskapet har anledning til å ta på seg konsulentoppdrag for andre, når oppdragsgiver betaler for tjenesten og det ikke går utover arkivets hovedoppgaver. Representantskapsmøte Representantskapsmøtet ble avholdt i IKA Trøndelag sine lokaler, Arkivsenter DORA den 12.april. Varaordfører Ida Bruheim Derås representerte Steinkjer kommune. Steinkjer kommune har en eierandel på 2,78 prosent. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning på om lag 17,5 mill. kroner i 2016, mot om lag 17,6 mill. kroner i Årsregnskapet inkludert bruk av fond viser et overskudd på om lag 0,7 mill. kroner i 2016, mot 1,2 mill. kroner i Overskuddet ble vedtatt avsatt til disposisjonsfondet. Selskapet har en egenkapital på om lag 9,7 mill. kroner, av en totalkapital på vel 20,2 mill. kroner. Selskapet hadde et sykefravær på 2,8 % i 2016, mot et fravær på 3,2 % i Steinkjer kommune overførte kroner til selskapet i Viktige forhold i året som har gått. Ingen spesielle forhold. Styret Styret består av: Hanne Haugnes (Trøndelag fylkeskommune), styreleder, Ola Stene (Levanger), nestleder, Liv Marit Hovdal (Melhus), Petter Lindseth (Meldal) og Jan Børre Solvik (ansatterepresentant). Leder av representantskapet er Jon P. Husby (Skaun)

29 KomRev Trøndelag IKS Kort om selskapet Selskapet er et interkommunalt revisjonsselskap for 21 nordtrønderske kommuner, 8 kommuner på Helgeland samt Nord-Trøndelag fylkeskommune. Selskapet ble stiftet i Selskapet har avdelingskontor i Stjørdal, Namsos, Mosjøen og i Brønnøysund i tillegg til hovedkontoret på Steinkjer. Selskapets formål er å utføre de lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne. Selskapet kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne, og kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper, kommuner mv. Steinkjer kommune har en eierandel på 6,14 prosent. Representantskapsmøte Representantskapsmøtet ble avholdt på Scandic Hell på Stjørdal den 27. mars. Ordfører Bjørn Arild Gram og formannskapsmedlem Stein Erik Aalberg representerte Steinkjer kommune. Det ble vedtatt å anbefale eierkommunene å etablere et nytt revisjonsselskap (sammenslåing av KomRev Trøndelag IKS og Revisjon Midt-Norge IKS). Dette etableres som et samvirkeforetak med navnet Revisjon Midt-Norge SA. Foretakets forretningsadresse skal være Steinkjer. Samtidig vedtok representantskapet å avvikle KomRev Trøndelag IKS. Det ble valgt avviklingsstyre. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning på om lag 26,5 mill. kroner i 2016, mot om lag 26,4 mill. kroner i Årsresultatet ble et overskudd på 1 mill. kroner i 2016, mot et overskudd på kroner i Overskuddet ble vedtatt avsatt til disposisjonsfondet. Selskapet har en egenkapital på omlag 1,2 mill. kroner, av en totalkapital på om lag 66 mill. kroner. Selskapet hadde et sykefravær på 3 prosent i 2016, mot et fravær på 4,1 prosent i Steinkjer kommune overførte kroner til selskapet i Viktige forhold i året som har gått Det er arbeidet med en utredning for å slå sammen KomRev Trøndelag IKS med Revisjon Midt- Norge IKS. Avviklingsstyret Avviklingsstyret består av: Elin Agdestein (Steinkjer), leder, Boje Reitan (Frosta), nestleder, Anne Birgitte S. Sklett (Grong), Jon Lennart Sellæg (Verdal), Oddvar Fossum (Bindal), Trude Holm (Nord-Trøndelag fylkeskommune) og Marit Ingunn Holmvik (ansatterepresentant). Leder i representantskapet er Bjørn Iversen (Verdal)

30 KomSek Trøndelag IKS Kort om selskapet Selskapet ble konstituert i representantskapsmøte i 2004, og kom i drift fra påfølgende årsskifte. Selskapet har sitt kontor på Steinkjer. Selskapet eies av 21 kommuner i Nord-Trøndelag samt Nord-Trøndelag fylkeskommune. Hovedformål for selskapet er å utføre den lovpålagte sekretariatsfunksjonen for deltakernes kontrollutvalg. KomSek kan utføre andre sekretariatsoppdrag og rådgivning for deltakerne, og kan utføre sekretariatsoppdrag og rådgivning for andre selskaper, kommuner mv. Representantskapsmøte I Representantskapsmøtet ble avholdt på Scandic Hell Hotell i Stjørdal den 28. februar. Ordfører Bjørn Arild Gram og formannskapsmedlem Stein Erik Aalberg representerte Steinkjer kommune. Representantskapsmøtet vedtok å anbefale en sammenslåing av virksomheten mellom Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS og KomSek Trøndelag IKS, gjennom at Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS endrer navn til Konsek Trøndelag IKS, og at ansatte og arbeidsoppgaver fra KomSek Trøndelag IKS overføres til dette selskapet. Selskapets forretningsadresse skal være Steinkjer. Samtidig ble det vedtatt å avvikle KomSek Trøndelag IKS. Representantskapsmøte II Representantskapsmøtet ble avholdt på Scandic Hell Hotell i Stjørdal den 27. mars. Ordfører Bjørn Arild Gram og formannskapsmedlem Stein Erik Aalberg representerte Steinkjer kommune. Det ble valgt avviklingsstyre. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning på omlag 4,7 mill. kroner i 2016, mot om lag 4,2 mill. kroner i Årsresultatet ble et overskudd på kroner i 2016, mot kroner i Overskuddet ble vedtatt i sin helhet avsatt til disposisjonsfondet. Selskapet har en egenkapital på om lag 2,8 mill. kroner av en totalkapital på 8,6 mill. kroner. Selskapet hadde et sykefravær på 18,8 % i 2016, mot et fravær på 10,6 % i Steinkjer kommune overførte kroner til selskapet i Viktige forhold i året som har gått Det har vært arbeidet med en sammenslåing med Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS gjennom en virksomhetsoverdragelse. Avviklingsstyret Avviklingsstyret består av: Gunnar Alstad (Stjørdal), leder, Liv Thun (Steinkjer), nestleder, Sigrid Johannessen (Nærøy), Hans Fredrik Donjem (Levanger), Erik Seem (Grong) og Einar Sandlund (ansatterepresentant). Leder i representantskapet er Bjørn Iversen (Verdal)

31 Lierne Nasjonalparksenter IKS Kort om selskapet Lierne Nasjonalparksenter IKS skal være et informasjonssenter for Lierne nasjonalpark og Blåfjella Skjækerfjella nasjonalpark og skal videre; formidle kunnskap og opplevelser om kultur, natur og naturbruk, arbeide for økt forståelse av verdien som ligger i samspill mellom mennesker og natur, bidra til at barn og ungdom opplever naturglede og gjennom dette blir gode forvaltere, gjennom samarbeid bidra til utvikling av ansvarlig, naturbasert næringsaktivitet i regionen, og ivareta rollen som koordinator ovenfor de andre innfallsportene til nasjonalparkene. Ekstraordinært representantskapsmøte Det ble avhold ekstraordinært representantskapsmøte på Lierne Gjestegård den 15. november Formannskapsmedlem Tor Arne Garnvik representerte kommunen. Formålet med det ekstraordinære representantskapsmøtet var å behandle en strategiplan for selskapet fram mot Representantskapsmøte Representantskapsmøtet ble avholdt i lokalene til Lierne Nasjonalparksenter den 3. april. Varaordfører Ida Bruheim Derås representerte Steinkjer kommune. Steinkjer kommune har 25 av 500 andeler, tilsvarende 5 prosent. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Selskapet hadde en omsetning på vel 4,6 mill. kroner i 2016, mot 4,3 mill. kroner i Årsresultatet ble balanse i 2016, mot et underskudd på i Selskapet har en egenkapital på om lag 2,5 mill. kroner av en totalkapital på om lag 4 mill. kroner. Selskapet har ikke oppgitt sykefravær i Steinkjer kommune bidrar ikke med driftsmidler til selskapet. Viktige forhold i året som har gått. Selskapet har arbeidet mye med strategi og reautorisasjon i Styret Styret består av: Oddbjørn Nordset (styreleder), Maria Collett Sælør (nestleder), Birgitta Fossum, Siv Merethe Belbo og Asbjørn Hagerup. Ingen ansatterepresentant. Leder for representantskapet er Bente Estil (Lierne)

32 Nord-Trøndelag Krisesenter IKS Kort om selskapet Nord-Trøndelag Krisesenter IKS ble stiftet i Alle kommuner i Nord-Trøndelag er deltakere i selskapet. Formålet er å sikre et godt og helhetlig tilbud til alle kvinner, barn og menn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og sikre at lov om kommunale krisesentertilbud av etterleves. Steinkjer kommune har en eierandel på 15,3 prosent. Representantskapsmøte Selskapet avholdt på rådhuset i Steinkjer den 9. november Varaordfører Ida Bruheim Derås representerte Steinkjer kommune. Det har etter dette ikke vært noe representantskapsmøte i selskapet. Det har tatt tid å få etablert selskapet, og få det i normal drift. På representantskapsmøtet ble det opplyst om at virksomhetsoverdragelsen til det nye selskapet var gjennomført 1. oktober Dermed er det lagt et grunnlag for at selskapet etter hvert kan begynne å fungere mer normalt. Når det gjelder prosessen med lokalisering, så ble det orientert om at den prosessen som hadde pågått en tid, men et valg av lokalisering mellom Verdal og Steinkjer ikke har vært i tråd med reglene for offentlige anskaffelser. Det ble besluttet at styret på nytt skal utrede framtidig lokalisering av nytt krisesenter, sentralt på Innherred i aksen Levanger Verdal Steinkjer. Steinkjer overfører til selskapet kroner i Styret Styret består av: Peter Daniel Aune (Levanger) styreleder, Rønnaug Aaring (Fosnes) nestleder, Hanne Lingen (Namsos), Anders Haraldsen (Steinkjer) og Anne Kari Haugdal (Verdal). Ingen ansatterepresentant. Representantskapets leder er Bjørn Iversen (Verdal)

33 Trondheim Havn IKS Kort om selskapet Selskapet ble opprettet med virkning fra 2006, og har hovedkontor i Trondheim. Ved utgangen av 2012 var Trondheim, Orkdal og Stjørdal kommuner eiere. Selskapet har som formål å samordne og utvikle en effektiv, sikker og rasjonell havnevirksomhet innenfor samarbeidsområdet, samt sørge for sikkerhet og framkommelighet i selskapets havner og deltakerkommunens sjøområder. I tilknytning til dette skal Trondheim Havn (TH) på vegne av deltakerkommunene ivareta alle forretningsmessige og administrative oppgaver som etter Havne- og farvannsloven påligger kommunene, samt håndheve de bestemmelser som etter Havne- og farvannsloven med forskrifter gjelder innenfor kommunenes sjøområder. Fra 1.januar 2013 ble det foretatt en selskapssammenslutning, slik at kommunene bak Indre Trondheimsfjord havnevesen (ITH) gikk inn som nye deltakere i Trondheim Havn IKS. Basert på verdsettelsen av kommunens tingsinnskudd, hovedsakelig bestående av eiendommer og havneinnretninger, ble Steinkjer kommunes eierandel satt til 2,1 prosent. Desidert største eier er Trondheim kommune med 77, 87 prosent. Representantskapsmøte I Representantskapsmøtet ble avholdt i havneselskapets lokaler den 14. desember Steinkjer kommune var ikke representert. Det ble orientert om arbeidet med Regionhavn Orkanger, ny industrihavn i Verdal og Fiborgtangen som logistikknutepunkt. Det ble også orientert om et initiativ fra Kristiansund og Nordmøre Havn IKS om å se på et utvidet havnesamarbeid i Midt-Norge. Videre ble det orientert om organiseringen av byutviklingsprosjektet i Trondheim. Representantskapsmøte II Representantskapsmøtet ble avholdt i havneselskapets lokaler den 14. juni. Formannskapsmedlem Gjertrud Holand representerte Steinkjer kommune. Det ble orientert om havnedirektørens avgang og status i ledergruppen. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Omsetningen ble på om lag 142 mill. kroner i 2016, mot om lag 135 mill. kroner i Resultatet ble på vel 14,4 mill. kroner i 2016, mot 14,7 mill. kroner i Overskuddet ble vedtatt tilført disposisjonsfondet. Selskapets egenkapital er på 867 mill. kroner, av en totalkapital på 925 mill. kroner. Selskapet hadde et sykefravær på 6 % i 2016, mot et fravær på 5,3 % i Steinkjer kommune bidrar ikke med driftsmidler til selskapet. Viktige forhold i året som har gått Fra 1. januar 2016 ble Namsos og Frøya kommuner nye deltakere i selskapet. Prosjektet "Renere havn" i Trondheim, hvor formålet har vært opprenskning på sjøbunnen i havneområdet med 24 33

34 opptak og deponering av forurenset masse, ble avsluttet i I 2016 ble planutkastet for Grønøra Vest på Orkanger ferdigstilt, noe som gir grunnlag for en betydelig utvidelse av havnekapasiteten. Enova SF har gitt tilsagn om støtte for å kunne etablere landstrømanlegg som kan forsyne skip som ligger til kai med fornybar energi. Styret Styret består av: Roar Arntzen (Trondheim), leder, Monica Haftorn Iversen (Trondheim), nestleder, Siv Tone Aune (Namsos), Svein Eggen (Verdal), Trygve Berdal (Snillfjord), Gunn Iren Berg Svendsen (Stjørdal), Anita Veie (ansatterepresentant) og Eskil Pedersen (ansatterepresentant). Leder i representantskapet er Bjørn Iversen (Verdal)

35 4. Andre virksomheter Biblioteksentralen SA Kort om samvirkeforetaket Biblioteksentralen (BS) skal være et serviceorgan for alle typer offentlige bibliotek. BS har til oppgave å være hovedleverandør av produkter og tjenester til biblioteker og liknende institusjoner. I tillegg kan BS delta i/etablere virksomhet med det formål å betjene det totale bok-, informasjons- og kunnskapsmarkedet. BS skal drives etter vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper, slik at det skapes økonomisk trygghet og utviklingsmuligheter og slik at andelseiernes interesser ivaretas på beste måte. BS har ikke økonomisk fortjeneste i seg selv som formål for virksomheten herunder heller ikke for medlemmene. Biblioteksentralen ble etablert i 1952, og eies av 424 kommuner, 15 fylkeskommuner, KS og Norsk Bibliotekforening. BS er den ledende leverandøren til norske biblioteker. Selskapets visjon er å bidra til utvikling av bedre bibliotek, samt gi bibliotekene en bedre hverdag. Selskapet tilbyr bøker og andre medier, bibliografisk informasjon, sikkerhets- og selvbetjeningsløsninger, publikasjoner, kurs og rådgivning til bibliotekmarkedet. Gjennom datterselskap og tilknyttede selskaper tilbys dataløsninger (Bibliotekenes IT-senter AS 100 %), materiell og innredningsløsninger (BS Eurobib AS 50 %), transportløsninger (Norsk bibliotektransport AS 100 %) og skolebøker (BS Undervisning AS 100 %). Den samlede virksomheten markedsføres under merkenavnet Bibliotekenes Hus. Årsmøte Årsmøtet ble avholdt i Biblioteksentralens lokaler i Oslo 21. juni. Steinkjer kommune var representert ved fullmakt til Gro Marit Berge, biblioteksjef i Lindås kommune. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Foretaket hadde en omsetning på 136 mill. kroner i 2016, mot om lag 225 mill. kroner i Årsresultatet ble et underskudd på 19,8 mill. kroner i 2016, mot et overskudd på 101,3 mill. kroner i Det svært høye årsresultatet i 2015 skyldes en salgsgevinst av BS sin eiendom på 92 mill. kroner. I 2016 skyldes underskuddet nedskrivinger av verdier i datterselskap. Underskuddet ble vedtatt belastet annen egenkapital. Egenkapitalen er på 237 mill. kroner, av en totalkapital på 274 mill. kroner. Konsernomsetningen utgjorde 762 mill. kroner i 2016, mot 805 mill. kroner i 2015, med et underskudd i 2016 på vel 1 mill. kroner. Selskapet hadde et sykefravær på 2,3 prosent i 2016, mot et fravær på 1,8 prosent i Viktige forhold i året som har gått. Foretaket overtok 100 % av eierskapet i Norsk Bibliotektransport AS i Nasjonalbiblioteket valgte å inngå avtale med en konkurrent av BS om levering av katalogdata for norske bøker. Dette er utfordrende for foretaket. Arbeidet med et nytt og framtidsrettet bygg for BS har pågått for fullt i 2016, innflytting var våren Styret 26 35

36 Styret består av: Lars Peder Brekk (leder), Ingelin Noresjø (nestleder), Paul Henrik Kielland, Gunn Berit Gjerde, Birgithe Schumann-Olsen, Line Silsand (ansatterepresentant) og Magnus Bakken (ansatterepresentant)

37 Foreningen Kystriksveien Kort om foreningen Foreningens formål er å arbeide for å fremme reiselivet langs Kystriksveien, og i medlemskommunene langs denne. Det skal legges vekt på samarbeid mellom medlemskommunene og næringslivet innen markedsføring og produktutvikling. Hovedoppgaven er å markedsføre Kystriksveien som et helhetlig reiselivsprodukt ved hjelp av de virkemidler en finner nødvendig. En skal også ved behov arbeide for tilrettelegging av fasiliteter langs strekningen samt stimulere til produktutvikling. Årsmøtet Årsmøtet ble avholdt på Thon Hotell Brønnøysund den mars. Steinkjer kommune var ikke representert. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Omsetningen var på om lag 1,3 mill. kroner i 2016, mot om lag 1,1 mill. kroner i Årsresultatet ble et underskudd på kroner i 2016, mot et overskudd på kroner i Underskuddet ble vedtatt belastet annen egenkapital. Foreningen har etter dette en egenkapital på kroner av en totalkapital på omtrent samme beløp. Kystriksvegen kjøper sekretariatstjenester hos Brønnøy Havn KF, og har således ikke registrert sykefravær. Viktige forhold i året som har gått Markedsføring av Kystriksvegen har vært en prioritert arbeidsoppgave. Styret har også arbeidet med intern markedsføring av Kystriksvegsamarbeidet. Det har vært avholdt informasjonsmøter i 17 av medlemskommunene, og de resterende vil få tilbud i år. Styret Styret består av: Tor Henning Jørgensen (leder), Hilde Wika (nestleder), Petter Kjærnes, Linn Ofstad og Per Helge Johansen. Ingen ansatterepresentant

38 Steinkjer Næringsforum Kort om foreningen Steinkjer Næringsforum er en ideell medlemsforening. Foreningens formål er å samle næringslivet i Steinkjer kommune i et felles møte, - samtale- og samarbeidsforum, for å utvikle samhørighet og medansvar for næringslivets faglige og konkurransemessige kraft. Steinkjer Næringsforum skal representere medlemmenes interesser både lokalt og regionalt i omstilling og næringsutviklingsarbeid, og for øvrig i næringspolitiske spørsmål overfor det offentlige. Det tilligger næringsforumet å arbeide for gode rammevilkår og vekstmuligheter for kommunens næringsliv, og sammen med Steinkjer kommune bidra til at Steinkjer er en attraktiv kommune for å bo samt drive næringsvirksomhet i. Steinkjer Næringsforum har i tillegg rettighetene til arrangementet Steinkjermartnan, og skal stå for planlegging, gjennomføring og videreutvikling av dette arrangementet. Årsmøtet Årsmøtet ble avholdt i kantina i Sparebank1 SMN den 31. mars. Varaordfører Ida Bruheim Derås representerte Steinkjer kommune. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Foreningen hadde en omsetning på om lag 4,1 mill. kroner i 2016 mot om lag 3,5 mill. kroner i Foreningen fikk et overskudd på kroner i 2016, mot kroner i Overskuddet ble vedtatt tillagt egenkapitalen. Egenkapitalen er etter dette på om lag 1,1 mill. kroner, av en totalkapital på 1,4 mill. kroner. Foreningen har ikke oppgitt sykefravær. Viktige forhold i året som har gått Det har vært en medlemsvekst på hele 33 % i Det er inngått et tettere samarbeid med næringsforeningene i særlig Namsos, Verdal, Levanger og Verran. Det er startet et samarbeidsprosjekt med Verran Næringsforum, i forbindelse med den kommende kommunesammenslåingen. Steinkjermartnan ble en økonomisk suksess for næringsforumet. Styret Styret består av: Sigbjørn Vikan (leder), Bendik Holstad (nestleder), Bente N. Lyng, Stig Y. Larsen og Leif Kvitvang. Ingen ansatterepresentant

39 Trøndelags Europakontor Kort om foreningen Trøndelags Europakontor ble startet i 2001, og er i dag en permanent representasjon i Brussel, organisert som en forening med aktører fra privat næringsliv, offentlige myndigheter og FoUaktører fra Trøndelag. Foreningen er en selveiende og frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld. Steinkjer kommune har tidligere vært medlem, og meldte seg gjennom Inn-Trøndelagssamarbeidet i Foreningens formål er å bidra til regional utvikling i Trøndelag/Midt-Norge gjennom blant annet å assistere næringslivet i internasjonalisering/eksport, assistere FoU-miljøer, skoler og bedrifter som søker deltakelse i europeiske utdannings- og FoU-programmer, assistere regionale og lokale myndigheter med informasjon, representasjon og deltakelse i europeisk samarbeid. Årsmøte Årsmøtet ble avholdt i foreningens lokaler i Brüssel den 2. juni. Ordfører Tone Våg i Snåsa representerte Inn-Trøndelagssamarbeidet og følgelig Steinkjer kommune på årsmøtet. Det ble gjennomført en vedtektsendring, hvor bestemmelsen om at ingen eier kan stemme for mer enn 1/3 av aksjene ble endret til at ingen aksjonær kan stemme for mer enn 49 % av aksjene. Dette på bakgrunn av sammenslåingen mellom Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Foreningen hadde en omsetning på om lag 3,7 mill. kroner i 2016 mot om lag 3,4 mill. kroner i Foreningen fikk et overskudd på kroner i 2016, mot kroner i Overskuddet ble vedtatt tilført annen egenkapital. Egenkapitalen er etter dette på om lag 1,7 mill. kroner, av en totalkapital på 2,7 mill. kroner. Foreningen oppgir et meget lavt sykefravær i 2016, men har ikke tallfestet dette. Viktige forhold i året som har gått Ingen spesielle forhold. Styret Styret består av Trude M. Nøst (NTFK), styreleder, Odd Inge Mjøen (STFK), Bente Aina Ingebrigtsen (Nord universitet), Knut Vestbø (Sparebank1 SMN), Morten Wolden (Trondheim kommune), Anne Lise Aunaas (SINTEF) og Erik Revdal (NIBIO). Ingen ansatterepresentant

40 Ungt Entreprenørskap Trøndelag Kort om foreningen Ungt Entreprenørskap Trøndelag (UE Trøndelag) holdt stiftelsesmøte 14. april Tidligere var det to foreninger i Trøndelag, fra 1998 og 1999, som nå har blitt overført og sammenslått og heter Ungt Entreprenørskap Trøndelag. Formålet er i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører å utvikle barn og ungdoms kreativitet, skaperglede og tro på seg selv, gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet, fremme barn og ungdoms samarbeidsevne og ansvarsbevissthet, gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet, styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolene, stimulere til samarbeid over landegrensene og inspirere til framtidig verdiskaping i en sosial, kulturell og økonomisk sammenheng. Årsmøte Årsmøtet ble avholdt Scandic Nidelven Hotell i Trondheim den 3. april. Steinkjer kommune var ikke representert. Økonomiske nøkkeltall og annen økonomisk informasjon Foreningen hadde en omsetning på om lag 7,7 mill. kroner i 2016 mot om lag 7,5 mill. kroner i Foreningen fikk et overskudd på kroner i 2016, mot et overskudd på kroner i Overskuddet ble vedtatt tilført annen egenkapital. Egenkapitalen er etter dette på om lag 2,7 mill. kroner, av en totalkapital på 4,3 mill. kroner. Foreningen hadde et sykefravær på 2,4 prosent i 2016, mot et fravær på 5,3 prosent i Viktige forhold i året som har gått. Ingen spesielle forhold. Styret Styret består av: Håvard Belbo (leder), Arnstein Hellem (nestleder), Per Olav Skurdal Hopsø, Heidi Glørstad Nielsen, Malin Solheim Buan, Elin Kolden og Marit Flak Stovner. Ingen ansatterepresentant

41 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /92 Formannskapet /94 Arkivsaksnr: 2017/3668 Klassering: Saksbehandler: Kari Aarnes OPPFØLGING AV INTERPELLASJON TIGGING I STEINKJER KOMMUNE Vedlegg: Særutskrift av FO 17/3 Interpellasjon Forby tigging i Steinkjer kommune. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Behandling i Formannskapet : Bjørn Arild Gram (Sp) foreslo at saken utsettes til etter at saken har vært drøftet i politirådsmøte. Vedtak i Formannskapet : Saken utsettes. Torunn Austheim rådmann 41

42 Saksopplysninger: Kristoffer Vikan fremmet interpellasjon med tittel "Forby tigging i Steinkjer kommune". Kommunestyre fattet følgende oversendelsesvedtak: "Følgende forslag oversendes formannskapet uten realitetsbehandling i kommunestyre: Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en sak med gjennomgang av de lokale politivedtektene med sikte på å innføre et lokalt forbud mot tigging i Steinkjer kommune snarest. Saken skal sendes til behandling til formannskapet uten realitetsbehandling." Saken legges med dette frem til videre behandling. 42

43 SÆRUTSKRIFT Saksnr/løpenr: 2017/ /2017 Klassering: 033 FO 17/3 Interpellasjon Forby tigging i Steinkjer kommune Følgende interpellasjon ble fremmet av Kristoffer Vikan (FrP): Forby tigging i Steinkjer kommune Ordfører, i mange år har Fremskrittspartiet snakket om viktigheten av å få på plass et tiggeforbud. Dette er igjen høyaktualisert etter avsløringene NRK har gjort i dokumentaren Brennpunkt. Det dokumentaren avslører er grov utnyttelse av fattige mennesker fra blant annet Romania. Bakmenn organiserer blant annet prostitusjon og narkotikasalg i tiggermiljøet. Pengene går i liten grad til de som tigger. Vi skal ikke være naive, og politiet er klar på sin side: «En kan slutte å gi penger til tiggere, slutte å støtte den organiserte kriminaliteten», sier Linda Ervik som er leder for «exit-gruppen». Rudolf Christoffersen som er politiadvokat og statsadvokat som har lang erfaring med spørsmål om menneskehandel og organisert kriminalitet sier også at siden det er lov å tigge i Skandinavia så gjør vi det lettere for tiggerne å komme hit. Ordfører, begge vi to og samtlige i kommunestyret vet jeg er opptatt å hjelpe disse menneskene som tigger, men vi må tenke over hvilken metode vi bruker for å hjelpe de. Vi må ta et standpunkt og gjøre det vi kan for å forhindre at det oppstår eller at det videreføres organisert kriminalitet i kommunen vår. Ordfører, jeg har følgende spørsmål: Vil du ta opp spørsmålet om tiggeforbud i politiråd? Vil du eventuelt støtte et forslag om tiggeforbud i Steinkjer kommune? Hvis ikke, hva kan vi på folkevalgt side gjøre for å motarbeide problematikken reist i interpellasjonen? 43

44 Fungerende ordfører Ida Bruheim Derås (H) gav følgende svar: Først og fremst vil jeg takke interpellanten for interpellasjonen. Det er viktig at man bruker de fora og muligheter man har som kommunerepresentant til å sette dagsorden i små og store saker. Å tigge betyr tradisjonelt å be om mat, penger, eller annet til livsopphold eller et godt formål. De fleste som gir til tiggere tenker derfor at pengene går til et godt formål. Dessverre er det ofte slik at pengene ikke går direkte til den som sitter på gata med at de går til bakmenn ofte knyttet opp i mot menneske handel, kriminalitet og utnyttelse av mennesker. Grunnen til at debatten nå kommer opp i kommunestyret i steinkjer er at man i 2015 ikke klarte å lande et nasjonalt tiggerforbud. Frp og H hadde opprinnelig en avtale med Sp om å innføre et nasjonalt tiggeforbud, og sammen hadde disse tre parti hatt flertall på Stortinget, det lyktes ikke å ro i land. Når man ikke klarer å enes nasjonalt blir det et lokalt ansvar å sørge for de utfordringer som møter oss i hverdagen. Tirsdag den kunne NRK Brennpunkt avsløre et storslått kriminelt miljø som delvis poserer som tiggere, men som tilsynelatende lever av menneskehandel, organisert prostitusjon, tyveri og narkosalg. Avsløringene, og omfanget, har allerede blitt et viktig bidrag til debatten rundt tiggere og potensielle nettverk av kriminelle. Europeiske forskere på menneskehandel mener at mennesker som tvinges til tigging skal anses som tvangsarbeid og dermed kriminaliseres som menneske handel. Tirsdag den kunne NRK Brennpunkt avsløre et storslått kriminelt miljø som delvis poserer som tiggere, men som tilsynelatende lever av menneskehandel, organisert prostitusjon, tyveri og narkosalg. Avsløringene, og omfanget, har allerede blitt et viktig bidrag til debatten rundt tiggere og potensielle nettverk av kriminelle. I undersøkelsene til programmet har NRK valgt å utelate informasjon de har hatt tilgjengelig om øvrige grupper tiggere eller tilreisende fra Romania, som er stedet det kriminelle nettverket har sitt hovedsete. På bakgrunn av dette vil jeg ta opp spørsmålet om tigging i politiråd for å innhente mer informasjon om tigging i hele regionen og ikke bare i Steinkjer. For å gi et eksempel på en anledning der man hadde problematikk med organisert tigging i Steinkjer vil jeg vise til Steinkjer martnaden i fjor ble det påpekt at en minibuss slapp av mange tiggere i starten av martnas gata hver morgen og martnaskomiteen fikk under hele martnaden klager om fra publikum om at de var veldig pågående og nesten aggressive. Dette ble tatt opp med politiet men de har ikke lov til å bortvise noen fra offentlig sted uten at vedkommende har gjort noe ulovlig. Dette er svert uheldig for Steinkjer når det kommer til store arrangement som skal være til glede og trivsel. Jeg snakket tidligere i dag med operasjonsleder i Nord-Trøndelag politidistrikt. Han sier at dette med tigging er sesongavhengig og at man ofte får telefoner fra næringslivet og fra privat personer som opplever at tigging i deres område har blitt en ulempe og er til plage. Politiet sier at det vil bli enklere å vise bort tiggere dersom kommunen gjennom kommunevedtektene har et forbud på dette. Han sier videre at det i Steinkjer er stort sett kjøpesenteret, næringslivet ellers i sentrum som er mest utsatt. Og at når de først kommer, kommer de ikke en alene, men de sprer seg over hele byen. Alt er naturligvis ikke sort/hvit. Skal man forby tigging må dette også gjelde alle grupper som tigger. Det er derfor vanskelig å være bastant. Jeg vil allikevel på bakgrunn av politiets uttalelser støtte et forslag om tiggerforbud i Steinkjer kommune. Kristoffer Vikan foreslo følgende forslag oversendt formannskapet uten realitetsbehandling i kommunestyre: Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en sak med gjennomgang av de lokale politivedtektene med sikte på å innføre et lokalt forbud mot tigging i Steinkjer kommune snarest. Saken skal sendes til behandling til formannskapet. 44

45 Votering: Oversendelsesforslaget ble enstemmig vedtatt oversendt formannskapet uten realitetsbehandling i kommunestyre. Vedtak i Kommunestyre : Følgende forslag oversendes formannskapet uten realitetsbehandling i kommunestyre: Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en sak med gjennomgang av de lokale politivedtektene med sikte på å innføre et lokalt forbud mot tigging i Steinkjer kommune snarest. Saken skal sendes til behandling til formannskapet uten realitetsbehandling. 45

46 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /95 Arkivsaksnr: 2012/2790 Klassering: Q13 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk FV.17 ASP - SPROVA INKLUDERT NY FV.720 TIL MALM. DISPONERING AV TILSKUDD FOR 2017 TIL INFRASTRUKTURTILTAK I KOMMUNER SOM SLÅR SEG SAMMEN. Trykte vedlegg: Søknad av Tilskuddsbrev av Ikke trykte vedlegg: Formannskapssak 16/155 møtedato Rådmannens forslag til vedtak: Steinkjer kommune gir Nord-Trøndelag fylkeskommune disposisjonsrett til innvilget tilskuddssum på 3 millioner kroner for 2017 til infrastrukturtiltak i forbindelse med kommunesammenslåing. Steinkjer kommune forutsetter at midlene nyttes til å gi prosjektet fv.17 Asp-Sprova inkludert ny fv.720 til Malm en merverdi ut over prosjektinnholdet i hovedprosjektet. Midlene skal brukes til planlegging av tiltak i Kvarvingdalen som står på marginallista i prosjektet. Det forutsettes at Verran kommune gjør likelydende vedtak. Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk Assisterende rådmann 46

47 Saksopplysninger: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lyste i vår ut midler til infrastrukturtiltak i kommuner som skal slå seg sammen. Kommunene Verran og Steinkjer sendte felles søknad ettersom disse to kommunene skal slås sammen Søknaden gjaldt støtte til veg i forbindelse med utbygging av fv.17/fv.720. Det ble søkt om 5 millioner kroner. Tilsvarende søknad ble sendt i Verran og Steinkjer kommuner fikk da innvilget 2 millioner kroner for Formannskapet vedtok som sak 16/155 i møte følgende: Steinkjer kommune gir Nord-Trøndelag fylkeskommune disposisjonsrett til innvilget tilskuddssum på 2 millioner kroner til infrastrukturtiltak i forbindelse med kommunesammenslåing. Det forutsettes at Verran kommune gjør likelydende vedtak. Steinkjer kommune forutsetter at midlene nyttes til å gi prosjektet fv.17 Asp-Sprova inkludert ny fv.720 til Malm en merverdi ut over prosjektinnholdet i hovedprosjektet. Midlene skal brukes til planlegging av tiltak som står på marginallista. Særlig viktig er planlegging av ny veg i Kvarvingdalen. I årets søknad er vi konkret på at det er planlegging av strekningen Dyrstad Østvik (hvor Kvarvingdalen inngår) vi søker tilskuddsmidler til. Kvarvingdalen står på marginallista for prosjektet. Tiltak som står på marginallista blir kun gjennomført om tiltakene i hovedprosjektet blir rimeligere enn antatt. Tilskuddet vil sikre at i hvert fall noe blir gjort. Det vises til vedlagte søknad for nærmere beskrivelse. I et brev fra KMD av ble kommunene Verran og Steinkjer tildelt 3 millioner kroner til tiltaket i For at prosjektet fv.17/fv.720 kan nytte midlene er det nødvendig at begge kommunene gjør vedtak om at Nord-Trøndelag fylkeskommune (som nytter seg av Statens vegvesen til planlegging, prosjektering og utbygging) kan disponere midlene. Saksvurderinger: Rådmannen mener at det er positivt at prosjektet er tildelt midler som er forutsatt nyttet til strekninger som står på marginallista. Rådmannen tilrår derfor at Steinkjer kommune gir Nord-Trøndelag fylkeskommune disposisjonsrett til innvilget tilskuddssum på 3 millioner kroner til infrastrukturtiltak i forbindelse med kommunesammenslåing. Det forutsettes at Verran kommune gjør likelydende vedtak. Rådmannen tilrår videre at Steinkjer kommune forutsetter at midlene nyttes til å gi prosjektet fv.17 Asp- Sprova inkludert ny fv.720 til Malm en merverdi ut over prosjektinnholdet i hovedprosjektet. Midlene må brukes til planlegging av ny veg i Kvarvingdalen. Kvarvingdalen kan bli en "missing link" om ingen tiltak fra marginallista blir gjennomført. Dagens veg gjennom Kvarvingdalen varierer i bredde men er mellom 6 og 7 meter brei. Hovedprosjektet forutsetter ny veg med 10 meter bredde gjennom Jådåren og fram til toppen av Kvarvingdalen, samt 10 meter brei veg fra nedre del av Kvarvingdalen (Østvik) og fram til nytt kryss med fv.720. (fv.720 og fv.17 videre til Sprova er planlagt med vegbredde 7,5 meter). Det er derfor svært viktig å komme i gang med planlegging av denne mellomliggende vegstrekningen. Midlene i hovedprosjektet kan ikke nyttes på strekninger utenfor hovedprosjektet før innsparinger på andre delstrekninger viser at nye strekninger kan inngå innenfor rammen for prosjektet. Tilskuddsmidlene gir en god mulighet for forsering av planlegging av vegen gjennom Kvarvingdalen. 47

48 Avdeling for kultur og regional utvikling el ansvar for FV..'<-E3!" -CEY r Nord ffanaelag. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/ / Sidsel Bryne Søknad på tilskudd til utbedring av en delstrekning av fv. 17 i Nord-Trøndelag. Vi viser til deres brev datert om ny mulighet til å søke om tilskudd til infrastrukturtiltak i kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, og tilsagnsbrev datert ref, 15/5265. Som følge av at kommunene Steinkjer og Verran hadde gjort gjensidige vedtak om å slå seg sammen, bevilget Kommunal og moderniseringsdepartementet totalt 2 millioner kroner til utbedring av fylkesvegene 720/17 i fjor. Vi søker nå om ytterligere 5 millioner kroner spesifikt for strekinga mellom Dyrstad og Østvik på fv. 17. Fv. 17 er hovedvegen mellom Steinkjer og Namsos. Sammen med fv. 720 knytter fv. 17 sammen Innherredskommunene og kommunene i Namdalen og Fosen. Spesielt vil reisetida mellom Verran og Steinkjer reduseres betraktelig ved utbygging av den første delstrekninga av vegprosjektet mellom Namsos og Steinkjer. I april i år vedtok Stortinget Prop. 56 S; finansiering av vegprosjektet fv. 17/ fv. 720 Dyrstad-Sprova - Malm. Utbygging av vegprosjektet er startet, og det bygges nye vegstrekninger til gjeldende nyvegstandard for hele prosjektområdet, unntatt for strekninga mellom Dyrstad og Østvik. I proposisjonen er denne strekninga oppført på kuttlista l tilfelle kostnadene på de øvrige strekningene blir dyrere enn beregnet, og på ei marginalliste i tilfelle det skulle bli penger til gode. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: 333: : m' " " ' 9 ' 9' "" Seilmakergata Postadresse: 7735 STEINKJER oo postmot1ak@ntn<.no Postboks rg.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

49 I dag har vi ikke planer for utbedring av strekinga mellom Dyrstad og Østvik. - Oppgradering til nyvegstandard er anslått til å koste millioner kroner. Stekninga er smal og svingete, og ligger i et område med kvikkleire. For å reduscrc ulcmpcnc mcd Malm «few Vellamelen standardsprang, er det "» 5 viktig å kunne utbedre også - Asp denne strekninga til best ' ' mulig standard. Vi er i ferd med å bruke de 2 millioner kronene vi fikk Q innvilget i fjor til - f» grunnundersøkelser og forberedende oppstart av planlegging. De 5 millioner kronene vi søker om nå, vil benyttes til videre planlegging og prosjektering, og om midlene rekker til også til enkle utbedringstiltak av denne vegstrekningen. Vegprosjektet planlegges ferdigstilt i 2019/2020. (Nord-) Trøndelag fylkeskommune vil være prosjekteier og Statens vegvesen vil være ansvarlig for gjennomføring. Ordførerne i Steinkjer og Verran kommuner utgjør ei referansegruppe i prosjektet sammen med fylkesråd for samferdsel og miljø eller den som vil ha et tilsvarende politisk verv i Trøndelag fra Kontaktinformasjon for tiltaket: E-post: er sidsel.brvne@ntfk.no tlf: Vennlig hilsen /l -«""' f f = A, _/; : - wa, +a/~\' 77_17gI(;,y«,; -4! f% If /;y /1 Terje Skrattalsrud vein Trøbakk coå' r. Almli Virksomhetsleder assisterende rådmann ssisterende rådmann \\Llk// Nord - Trøndelag Steinkjer Verran Fylkegkgmmune kommune kommune 2 49

50 OG DET KONGELIGE KOMMUNAL- MODERNISERINGSDEPARTEMENT jg Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ august 2017 Tildeling til infrastrukturtiltak i kommuner som slår seg sammen Vi viser til brev med søknad om tilskudd til infrastrukturtiltak i forbindelse med kommunereform. Departementet har behandlet søknaden og vedtatt at kommunene Steinkjer og Verran innvilges 3 mill. kroneri Departementet utlyste i april 2017 en tilskuddsordning til etablering eller forbedring av veier og digitaliseringstiltak i kommuner skal slå seg sammen. Tilskuddsordningen skal legge til rette for og forsterke effekten av en ny og mer hensiktsmessig Kommunestruktur. Det ble utlyst et tilsvarende tilskudd i 2016.Maksimal tildeling av tilskudd til den enkelte sammenslåing i 2017er 5 mill. kroner. Det er også en målsetting at så mange sammenslåinger som mulig skal motta tilskudd, 2016 og 2017sett under ett. Kommunene Steinkjer og Verran skal slå seg sammen fra Kommunene har søkt om midler til utbedring av delstrekning av fv. 17. Kommunene Steinkjer og Verran mottok 2 mill. kroner i tilskudd i Departementet innvilger 3 mill. kroner i tilskudd for 2017.Totalt er det dermed innvilget 5 mill. kroner i tilskudd for 2016og Tilskuddet for 2017må benyttes til tiltak beskrevet i søknaden. Kommunene kan selv prioritere midlene innenfor tiltakene beskrevet i søknaden. Tiltaket må være ferdigstilt innen , og det må da rapporteres til departementet om bruken av midlene senest innen Det skal da fremlegges en bekreftelse fra Kommunerevisjonen om at midlene er brukt i henhold til formålet. All finansiell rapportering Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Jørgen Teslo 0032Oslo Org no postmottak@kmd.dep.no

51 skal være ekskl. merverdiavgift. Ubrukte midler, eller midler som ikke brukt i henhold til formålet, kan bli krevd tilbakebetalt til departementet. Tilskuddet vil betales ut til Steinkjer kommune i september 2017 sammen med rammetilskuddet. Dette er samme kommune som vil motta engangskostnader og rcformstøttc. Med hilsen Hans Petter Friestad Gravdahl (e.f.) avdelingsdirektør Jørgen Teslo seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke hàndskrevne signaturer Kopi Nord-Trøndelag fylkeskommune Side 2 51

52 Adresseliste Steinkjer kommune Postboks STEINKJER Verran kommune Liavegen MALM Side 3 52

53 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /96 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/4468 Klassering: F82 Saksbehandler: Kari Aarnes ENDRING I EKTESKAPSLOVEN- KOMMUNALE VIGSLER Vedlegg: Brev fra Barne- og Likestillingsdepartementet datert Rådmannens forslag til vedtak: 1. I tillegg til ordfører og varaordfører oppnevner kommunestyre følgende som vigslere i Steinkjer: rådmann assisterende rådmann kontorsjef 2. Vigslene gjennomføres i kommunehuset/rådhuset, enten i kommunestyresalen eller i annet egnet areal. De som vil gifte seg borgelig må bestille tid og lokale i kommunens servicetorg. Mulige tidspunkt er ukedager mellom kl og lørdag formiddag. 3. Tjenesten er en gratis tjeneste med mindre de som skal gifte seg har spesielle ønsker om pynting, alternative lokaler, vigsel utover ordinære åpningstider el. I tilfelle skal det tas betaling. Hvordan dette skal ordnes, avtales i forkant mellom vigsler og brudepar. Torunn Austheim rådmann 53

54 Saksopplysninger: Det trer i kraft endrede reglene om ekteskapsinngåelser fra Kommunene får overført oppgaven med å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Av lovproposisjonen følger det at det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan velge å tilby vigsler også for brudepar bosatt i andre kommuner. Kommunen må i denne sammenheng avklare hvem i kommunen som skal ha vigselsmyndighet. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i ekteskapsloven. Det følger videre av loven at kommunestyre i tillegg kan gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Kommunestyret skal da vurdere behovet og hvem som er egnet til å inneha vigselsoppgaven. Omfang av vigsler Inntrøndelag tingrett oppgir at de i 2016 hadde 35 vigsler der de som giftet seg var hjemmehørende i Steinkjer og 2 vigsler der de som giftet seg var hjemmehørende i Verran. Tilsvarende tall for første halvår 2017 er for Steinkjer 12 og 0 for Verran. Inntrøndelag tingrett har ikke gitt mulighet for vigsling på lørdager siste par år. Vigsler bestilles gjerne i god tid, så Inntrøndelag tingrett har allerede henvendelser om vigsler i Forberedelse før 2018 Oppnevnelse av vigslere, bruk av rom til vigsel, ramme for vigselsarrangementet, tid for gjennomføring og betaling må avklares innen årsskifte. Det vektlegges i forarbeidet til lovendringen at kommunens tilbud skal være godt og tilgjengelig. Det er også uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for en høytidelig seremoni med bruk av det borgerlige vigselsformularet, som er en standardtekst. Den skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler, jf. ekteskapsloven 15. Det skal være rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk, dersom brudeparet ønsker det. Det anses som et viktig prinsipp for kommunale vigsler at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen i tillegg åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette. Krav fra kommunen om dekning av slike kostnader må avtales med brudeparet på forhånd. Saksvurderinger: Det foreslås at det foruten ordfører og varaordfører oppnevnes sentrale administrative vigslere. Vigslene gjennomføres i kommunehuset/ rådhuset i areal tilpasset antallet som deltar. Det åpnes for at vigsler kan gjennomføres på lørdag formiddag i tillegg til på ukedager. Brudeparet må bestille tid og lokale i kommunens servicetorg. Servicekontoret kontakter vigslerne som seg i mellom avgjør hvem som skal gjennomføre vigselen. Den som tar oppdraget kontakter brudeparet og gjennomfører et planleggingsmøte. Rom og gjennomføring er i utgangspunktet en gratis tjeneste. Dersom brudeparet har spesielle ønsker om pynting el.l vil de selv måtte ta ansvar for disse kostnadene. 54

55 55

56 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/73 Dato 30. juni 2017 Informasjon om endringer i ekteskapsloven Kommunale vigsler Stortinget har nylig vedtatt lovendringer i ekteskapsloven, jf. Lov om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene). Lovendringene innebærer at vigselsmyndighet overføres fra notarius publicus til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. Med det overføres ansvaret for gjennomføring av borgerlige vigsler fra tingrettene og Oslo byfogdembete til kommunene. Lovforarbeidene finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ). Det er ennå ikke fastsatt når lovendringene skal tre i kraft, men planen er at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2018, slik det også har vært vist til i høringen om saken og i lovproposisjonen. Saken er også varslet i Prop. 128 S Kommuneproposisjonen 2018, punkt Barne- og likestillingsdepartementet vil gi ut et rundskriv om kommunale vigsler så snart som mulig. I dette brevet vil departementet informere kommunene og domstolene om hva lovvedtaket innebærer, og særlig om hvilke forberedelser kommunene bør begynne med før lovendringen trer i kraft. For kommunene Reglene om ekteskapsinngåelser følger av ekteskapsloven kapittel 3. På Norges domstolers hjemmeside finnes det informasjon om hvordan borgerlige vigsler gjennomføres i domstolene. Postadresse Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Kontoradresse Akersgt Telefon* Org no Avdeling Familie- og oppvekstavdelingen Saksbehandler Margrethe Hannevik Harestad

57 Oppgaveoverføringen innebærer at kommunene må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig i kommunen fra de nye reglene trer i kraft. Dette er etter planen fra 1. januar Kommunene må avklare hvem som skal ha vigselsmyndighet i kommunen før reglene trer i kraft. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. Det følger av loven at i tillegg kan kommunestyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Kommunestyret må da vurdere behovet og hvem som er egnet til å inneha vigselsoppgaven. Kommunene bør starte forberedelsene med å tilrettelegge for hvor og når ekteskapsinngåelsene kan finne sted, slik at brudefolkene kan få informasjon om dette. Loven gir hjemmel for at departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler, og departementet vil komme tilbake til dette. Lovproposisjonen har en omtale av at kommunens tilbud skal være godt og tilgjengelig. Det er også uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes. I lovforarbeidene er det lagt til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som kan gjøres tilgjengelig for vigsler. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Av lovproposisjonen følger det at det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan velge å tilby vigsler også for brudefolk bosatt i andre kommuner. I lovproposisjonen omtales også spørsmålet om betaling, og det sies blant annet at et viktig prinsipp for kommunale vigsler er at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen i tillegg åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette. Eksempler på slike kostnader er utgifter for vigsleren og kostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler. Kommunen må i så fall regulere hvilke kostnader som kan kreves dekket. Krav fra kommunen om dekning av slike kostnader må avtales med brudeparet på forhånd. Det skal ikke være anledning for kommunen til å ta betaling for gjennomføring av vigsler ut over dekning av nødvendige, påregnelige merkostnader. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler, jf. ekteskapsloven 15. Vigselsformularet er fastsatt ved kgl. res 18. desember 1992, og finnes her. Det er også rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudeparet ønsker det. For domstolene Side 2 57

58 Når vigselsmyndigheten overføres til de kommunale vigslerne, vil ikke notarius publicus, herunder dommere i tingretten og Oslo byfogdembete, lenger ha vigselsmyndighet. Domstolene må derfor avvise forespørsler om gjennomføring av vigsler som planlegges gjennomført fra og med det tidspunktet lovendringen trer i kraft. Dette er etter planen 1. januar Brudefolk som henvender seg til domstolen med ønske om vigsel som skal skje etter ikrafttredelsestidspunktet må henvises til sin hjemkommune, eller eventuelt kommunen der vigselen skal skje. Når notarius publicus ikke lenger er vigsler i henhold til ekteskapslovens bestemmelser, innebærer det at dommere i tingretten, Oslo byfogdembete eller andre som har hatt vigselsmyndighet i medhold av lov og forskrift om notarius publicus, ikke lenger vil kunne forestå gyldige ekteskapsinngåelser. Det bes om at informasjon på domstolenes hjemmesider oppdateres i henhold til dette når ikrafttredelsestidspunktet er endelig avklart. Om endringene for øvrig Sysselmannen på Svalbard og utsendte utenrikstjenestemenn vil fortsatt ha vigselsmyndighet, jf. ekteskapsloven 12. Dette brevet er sendt til alle landets kommuner, tingretter, Oslo bygfodembete og Domstoladministrasjonen, med kopi til alle landets fylkesmenn, KS, Sysselmannen på Svalbard, Skattedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Med hilsen Ingvild Vesterdal (e.f.) avdelingsdirektør Margrethe Hannevik Harestad seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 3 58

59 Kopi Alle landets fylkesmenn Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet KS Skattedirektoratet Sysselmannen på Svalbard Side 4 59

60 Adresseliste Alle landets kommuner Alle landets tingretter Domstoladminstrasjonen Oslo byfogdembete Side 5 60

61 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /28 Hovedutvalg oppvekst og kultur /41 Formannskapet /91 Formannskapet /97 Arkivsaksnr: 2017/2969 Klassering: Saksbehandler: Sunniva Rognerud RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Trykte vedlegg: Forslag til rusmiddelpolitisk handlingsplan Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rusmiddelpolitisk handlingsplan vedtas. 2. Tiltak ut over dagens økonomiske rammer vurderes i årsbudsjett og økonomiplan i perioden. Behandling i Hovedutvalg for helse og omsorg : Lars Eric Sæther (SP)fremmet tilleggsforslag pkt. 2: Formannskapet understreker at det blant planens mange forslag til tiltak er en klar prioritet å sikre varig finansiering av det prosjektbaserte arbeidet. Rådmannens forslag til innstilling med Lars Eric Sæther sitt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg for helse og omsorg : 1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan vedtas. 2 Tiltak ut over dagens økonomiske rammer vurderes i årsbudsjett og økonomiplan i perioden. Formannskapet understreker at det blant planens mange forslag til tiltak er en klar prioritet å sikre varig finansiering av det prosjektbaserte arbeidet. 61

62 Behandling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : Gry Lillevestre(SP) fremmet på vegne av SP, Frp og Krf følgende tillegg til punkt 2: Hovedutvalg oppvekst og kultur understreker at det blant planens mange forslag til tiltak er en klar prioritet å sikre varig finansiering av det prosjektbaserte arbeidet. Votering: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Lillevestres(SP) forslag til tillegg til punkt 2 enstemmig vedtatt. Innstilling i Hovedutvalg oppvekst og kultur : 3. Rusmiddelpolitisk handlingsplan vedtas. 4. Tiltak ut over dagens økonomiske rammer vurderes i årsbudsjett og økonomiplan i perioden. Hovedutvalg oppvekst og kultur understreker at det blant planens mange forslag til tiltak er en klar prioritet å sikre varig finansiering av det prosjektbaserte arbeidet. Behandling i Formannskapet : Roar Veiseth (Ap) foreslo: Saken utsettes. Det ønskes en orientering omkring saken i formannskapet om utviklingen i rustjenesten i kommunen. Formannskapet ønsker også en samlet oversikt over prosjektene på området jf. hovedutvalgenes innstilling. Votering: Veiset sitt utsettelsesforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Saken utsettes. Det ønskes en orientering omkring saken i formannskapet om utviklingen i rustjenesten i kommunen. Formannskapet ønsker også en samlet oversikt over prosjektene på området jf. hovedutvalgenes innstilling. Torunn Austheim rådmann Ingeborg Laugsand helsesjef 62

63 Saksopplysninger: Kommunen er etter alkoholloven 1-7d pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Det er imidlertid naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng. Helsedirektoratet anbefaler derfor at kommunene utarbeider en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Steinkjer kommune har fra før en Rusmiddelpolitisk handlingsplan , og en Alkoholpolitisk handlingsplan , begge er politisk vedtatt. Når kommunens Rusmiddelpolitiske handlingsplan nå skulle revideres, ble det administrativt bestemt at Alkoholpolitisk handlingsplan skulle innlemmes i denne. Regjeringen har i tillegg kommet med en helhetlig opptrappingsplan; "Opptrappingsplanen for rusfeltet ( )" Prop. 15 S. Planen er i hovedsak innrettet mot personer som er i ferd med å utvikle, eller allerede har etablert et rusmiddelproblem, og planen rettes derfor mot kommunesektoren, der utfordringene er størst. Målet med Steinkjer kommune sin helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplan er en bred, helhetlig, tverrfaglig og treffsikker innsats mot utfordringene knyttet til bruk og misbruk av alkohol og andre rusmidler. Det har vært viktig med en bredt sammensatt arbeidsgruppe i revideringsprosessene i tillegg til stor medvirkning fra brukere, pårørende, og miljø som kjenner området godt. Det er forsøkt å ha et perspektiv som har strukket seg fra Europeiske trender (da de som regel kommer hit), via nasjonalt nivå, ned til lokale forhold i Steinkjer kommune. Saksvurderinger: Ut fra det som har kommet frem i prosessen, spesielt fra miljø som kjenner området godt, nasjonale føringer og lokale forhold i Steinkjer kommune, ser en et stort behov for en helhetlig plan mot utfordringene vi står ovenfor. Vi må øke fokuset på forebyggende innsats mot hele befolkningen, økt alkoholkonsum hos eldre må få en særskilt plass. Det må jobbes både strategisk og operativt, og det må skapes et helhetlig og målrettet tjenestetilbud, arbeid og samarbeid. De som står i fare for å utvikle et rusmiddelproblem, må kunne fanges opp og hjelpes tidlig. Vi må drive oppsøkende virksomhet, og spesielt møte ungdom på deres arenaer. Det må være fokus på familier og pårørende, og aktivitet i hverdagen er viktig på alle områder. Somatisk helse blant rusmiddelmisbrukere må i tillegg få større fokus. Mange av de foreslåtte tiltakene kan gjennomføres innenfor gjeldende rammer, mens andre tiltak krever friske midler. Ved forebygging, både primært, sekundært og tertiært, er det imidlertid viktig å ha fokuset på den innsparende effekten på lang sikt. 63

64 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Vedtatt i Formannskapet xx.xx.xx I tråd med Helsedirektoratets anbefaler har Steinkjer kommune utarbeider en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Der målet med planen er en bred, helhetlig, tverrfaglig og treffsikker innsats mot utfordringene knyttet til bruk og misbruk av alkohol og andre rusmidler. 64

65 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Mål Planprosessen Evaluering og rullering Evaluering av "Rusmiddelpolitisk handlingsplan " Rullering Lover Nasjonale føringer Begrep Dagens rusmiddelsituasjon I Europa Alkohol Narkotisk stoff Nasjonalt Alkohol og risiko I Steinkjer kommune Alkohol Ungdata SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) HAP (hasjavvenningsprogrammet) BrukerPlan Endring/trender lokalt i Steinkjer Rekruttering til rusmiljøet Workshop Mål og strategier Nasjonalt Steinkjer kommune Mål Strategier Alkoholpolitisk handlingsplan for Steinkjer kommune Mål for bevillingspolitikken Virkemidler i alkoholpolitikken

66 4.3. Definisjoner Generelle bestemmelser Bevillingssøker Styrer og stedfortreder Vilkår Bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe Bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk Alkoholfrie soner Skjenkebevilling til serveringssteder som ligger i kjøpesenter Tillatelser til uteservering Bevilling for en enkelt anledning Ambulerende skjenkebevilling Utvidelse av skjenkearealet for en enkelt anledning Bevillingsgebyr Bevillingsperioden Salg- og skjenkekontroll Reaksjoner ved overtredelser / inndragning av bevilling Klageadgang Salgs- og skjenketider i Steinkjer kommune Tiltak Primærforebygging, hele befolkningen Sekundærforebygging, risikoutsatte grupper Tertiærforebygging, personer med rusmiddelproblem...27 Vedlegg...30 Alkohol...30 Ungdata...31 BrukerPlan

67 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Kommunen er etter alkoholloven 1-7d pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Det er imidlertid naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng. Helsedirektoratet anbefaler derfor at kommunene utarbeider en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. Steinkjer kommune har fra før en Rusmiddelpolitisk handlingsplan , og en Alkoholpolitisk handlingsplan , begge er politisk vedtatt. Når kommunens Rusmiddelpolitiske handlingsplan nå skulle revideres, ble det administrativt bestemt at Alkoholpolitisk handlingsplan skulle innlemmes i denne. Grunnet mye planarbeid, er revideringsprosessen utsatt fra høsten 2016 til våren Mål Målet med planen er en bred, helhetlig, tverrfaglig og treffsikker innsats mot utfordringene knyttet til bruk og misbruk av alkohol og andre rusmidler Planprosessen Ressursgruppen som har jobbet med revideringsprosessen har bestått av: Hanne Våg, fagansvarlig rus Normann Storli, veileder NAV Arild Høyem, SLT-koordinator Stine Strand, folkehelsekoordinator Morten Koldaas, brukerrepresentant Siri Ballo, fagansvarlig rehabilitering og kvalifisering Johanne Rossebø, rådgiver avdeling for helse Sunniva J. N. Rognerud, kommuneoverlege Ressursgruppen har hatt 7 møter, Rossebø og Rognerud har koordinert arbeidet. Planen ble vedtatt i Kommunestyret xx.xx Evaluering og rullering Evaluering av "Rusmiddelpolitisk handlingsplan " De ansvarlige for tiltakene har deltatt i evalueringen av den foregående planen. Tilgjengelighet av rusmidler Tiltak for å redusere tilgjengelighet av rusmidler som ble vedtatt i forrige rusmiddelpolitiske handlingsplan har i stor grad blitt oppfylt. Kommunestyret har satt hensynet til enkeltperson/samfunn høyest i bevillingssaker. Kommunestyret vedtok å redusere åpnings- og skjenketidene med en halv time. Kommunen følger Alkohollovens krav og Helsedirektoratets veileder IS-2038 i arbeidet med salgs- og skjenkekontroll. Politiet og kommunen har hatt fokus på ansvarlig alkoholhåndtering, og har kontakt med bevillingshavere, arrangører og festivaler. 3 67

68 Politiet har hatt fokus på bruk av ulovlige rusmidler, og har i perioden avslørt flere omsetningsledd, og brukermiljø. Rehabiliteringstilbud I forhold til målet om Sneppen bo- og kompetansesenter har mange endringer skjedd siden planen ble laget. Noen av tiltakene var på gang, men Sneppen bo- og kompetansesenter ble avviklet før tilbudene var på plass. Rustjenesten er flyttet fra Nav til Mestring og oppfølging. Tiltak som "gjeldsrådgivning" og "arbeidstrening" finnes i dag, men ikke som del av et samlet senter. «Dagsverket» arbeidstreningsplass for personer med rusmiddelutfordring ble lagt ned i Det er fortsatte et stykke å gå for å bli "en dør-et nummer", for å ha godt nok etterverntilbud, og for å kunne tilby mindre boenheter. Kommunen har fra 2013 hatt et ambulant bemanningsteam, helsestasjon er opprettet, men uten legetjeneste, og det er ikke opprettet pårørendesenter. Koordinering Tilbudet til brukerne har blitt bedre, men det finnes fortsatt forbedringspotensial i forhold til koordinering. Dette på grunn av at det er mange enheter som jobber med samme brukere; Nav, skolehelse-tjeneste, miljøterapeuter på skole, oppfølgingstjenesten (OT) på videregående skole, helsestasjon, rustjenesten, Jarlegården/KIF. "Fordelingsteam rus" har blitt opprettet, og koordinerer tjenestene til personer med rusmiddelproblemer med representanter fra ulike enheter og avdelinger. Ambulerende team og fordelingsteamet har forbedret samarbeidet mellom rustjenesten, Nav og tildelingskontoret. Rekrutteringen (startfasen av et rusproblem) Avdeling for oppvekst har en helhetlig strategi for godt læringsmiljø, forebygging og samarbeid med hjemmet. Det finnes en foreldreaktiv skole, "Kjærlighet og grenser" gjennomføres, det er rusundersøkelse i ungdomsskolen hvert 2. år, og det gjennomføres samarbeidsmøter mellom kommunen, politiet og bruker-/pårørendeorganisasjoner. Avdeling for oppvekst har årlig hatt fokus på rus, uten at Nav har deltatt. Kompetanse Kompetansen om rus og avhengighet har økt i deler av kommunen, men det er fortsatt behov for økt kunnskap om temaet. Avdeling for omsorg har økt mestringskompetansen i forhold til vold i nære relasjoner. Barnevernet har økt kompetanse innen rus og ungdom, men ikke i forhold til rus og boveiledning Rullering Planperioden for den aktuelle planen er Alkoholloven 1-7d pålegger kommunene og utarbeide alkoholpolitisk handlingsplan. Gjennomgangen og vurderingen av bevillingspolitikken skal skje etter at nytt kommunestyre har tiltrådt, men før ny bevillingsperiode trer i kraft. Arbeidet med ny plan må derfor starte sommeren 2019, slik at planen kan politisk vedtas i desember Tiltakene skal imidlertid evalueres årlig. Ansvaret ligger hos helsesjef Ingeborg Laugsand. 4 68

69 1.5. Lover Lov om omsetning av alkoholholdig drikke m.v. (alkoholloven) Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskriften) Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 1.6. Nasjonale føringer Meld. St 30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen Prop. 15 S Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) 1.7. Begrep En ser ofte uensartet bruk av begreper i rusfeltet. Det er imidlertid ønskelig med mer entydig begrepsbruk i forvaltningen, for å hindre stigmatiserende språkbruk. I dette dokumentet det er derfor Helsedirektoratets forslag til begrepsbruk brukt, som kort kan sammenfattes som følger: I hovedsak bør «rus» erstattes med «rusmiddel». Begrepet «rusmisbruk» tilsier for eksempel at noen misbruker rus, mens det som regel menes misbruk av rusmidler. Mennesker er ikke rusmiddelmisbrukere, men har et rusmiddelproblem. Unngå bruk av ord som alkoholiker og narkoman, begrepet avhengighet/avhengige er et av de minst stigmatiserende begrepene. Følgende begreper vil være i tråd med moderniseringen av språket, og trenger ikke å begrenses til diagnostiske kriterier, men brukes om hverandre: o Personer/pasienter med rusmiddelproblem o Personer/pasienter med skadelig bruk av rusmidler o Personer/pasienter som er rusmiddelavhengige Tredjepart som rammes av en annens direkte bruk av rusmidler bør omtales som barn/ pårørende til de som har et rusmiddelproblem. 2. Dagens rusmiddelsituasjon 2.1. I Europa Alkohol Den totale alkoholomsetningen per innbygger i Norge har i årene etter 2001 vært den laveste i Europa. Utviklingen i de nordiske landene har likevel vært økende, noe som har bidratt til at 5 69

70 forskjellene mellom de europeiske landene er mindre enn tidligere. I følge WHO "Global status report on alcohol and helth 2014", har Finland det høyeste gjennomsnittet med 12,3 liter ren alkohol per innbygger per år. Deretter følger Danmark (11,4 liter), Sverige (9,2 liter), Norge (7,7 liter) og Island (7,1 liter). Siden WHO publiserte denne rapporten har det i følge WHO skjedd en utvikling i positiv retning, på grunn av at myndigheter har satt i gang arbeid for å redusere den skadelige alkoholbruken Narkotisk stoff Europeisk narkotikarapport 2015 er en omfattende analyse av narkotikasituasjonen i Europa, og følgende er en kort oppsummering av det som er mest relevant for aktuelle handlingsplan. Cannabis spiller en sentral rolle i narkotikakriminaliteten, og utgjør 80 % av beslagene. Samtidig tar cannabis en stadig større plass i behandlingsapparatet. Kokain er imidlertid det mest brukte sentralstimulerende middelet. I tillegg må en være observant på misbruken av benzodiazepiner (en gruppe avhengighetsskapende legemidler med angstdempende og søvndyssende effekt) blant høyrisikobrukere av narkotika da kombinasjonsmisbruk av benzodiazepner og opioider er assosiert med økt overdoserisiko. Det er en generell nedgang i sprøytebruken i de fleste populasjoner, men det er fremdeles høy forekomst av hepatitt C blant sprøytebrukere. Narkotikabehandling, særlig substitusjonsbehandling med opioider, forebygger overdoser, reduserer overdødeligheten og reduserer risikoatferden knyttet til smittsomme infeksjonssykdommer. Det nye mønsteret for metamfetaminbruk er imidlertid injisering, og da ofte med andre sentralstimulerende midler på slamming-fester blant grupper av menn som har sex med menn. Dette gir grunn til bekymring da det er dobbel risiko forbundet med både narkotikabruk og seksuell adferd. Det er en økt bevissthet om hvilken rolle internett spiller i forsyningen og markedsføringen av narkotika. Dagens modeller for regulering vil måtte endres. Dette samtidig som antallet nye psykoaktive stoffer på narkotikamarkedet øker. Nesten en av fire europeere har prøvd et illegalt stoff. Anslagsvis har 12 % av europeerne i alderen år brukt cannabis siste året, og 15 % i alderen år. Den europeiske undersøkelsen om skoleelevers rusmiddelvaner (ESPAD), viser at gjennomsnittlig 24 % har prøvd cannabis minst en gang, fra 5 % i Norge til 42 % i Tsjekkia. Det er estimert at nesten 1 % av voksne europeere bruker cannabis daglig eller nesten daglig. Rundt tre firedeler av disse er i aldersgruppen år, og mer enn tre firedeler er menn. 1,4 % av de i alderen år har brukt ecstasy i løpet av det siste året. Bruken av nye psykoaktive stoffer eller "legal highs" er estimert til 1,9 % i alderen år Nasjonalt Alkohol og risiko I henhold til SSB ble det i 2016 omsatt 25,8 mill liter ren alkohol i Norge. Dette er liter eller 2,1 prosent mer enn i Omsetningen av øl, vin og rusbrus økte, mens brennevin gikk ned. Grunnet økende bruk og misbruk, er alkohol nå rangert som den tredje største risikofaktoren for sykdom og skade i høyinntektsland. Norge har derfor forpliktet seg til WHO sitt mål om å redusere omfanget av skadelig alkoholbruk med 10 prosent innen

71 Når det i en befolkning selges og brukes mer alkohol, er det spesielt andelen høykonsumenter som øker. Statistisk er det klar sammenheng mellom alkoholforbruk og sykdommer som kreft, leversykdommer, diabetes, depresjon og hjerte- og karsykdom. Forekomsten av vold og skader viser også sammenheng med alkoholbruk. Oppsummeringen av arbeidet med ansvarlig alkoholhåndtering i Nord-Trøndelag 2016, viser at fire av fem voldsutøvere og to av tre voldsoffer er beruset. Mer enn halvparten av all vold skjer i løpet av 8 timer pr uke, fra kl til kl natt til lørdag og natt til søndag. Med beruselse øker også risikoen for å bli både gjerningsmann og offer i sedelighetssaker. Mer enn 40 % av voldtekter er festrelatert. Det er også påvist sammenheng mellom beruselseshyppighet og vold i nære relasjoner. Utover dette er støy ofte en folkehelseutfordring knyttet til alkoholservering og lange åpningstider. Det er viktig å merke seg overgrep mot menn som en rekrutteringsvei til rusmiljø, men det er gjort lite undersøkelser på området. Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) presenterte en ny forskningsrapport; "Den mannlige smerte" om menn utsatt for vold. Den påpeker at overgrep gir store skader, og at angst, posttraumatisk stressyndrom og søvn-, rus- og relasjonsproblemer er av de vanlige lidelsene etter overgrep mot menn. Svært mange har forsøkt å ta livet av seg og ensomhet er gjennomgående. Konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn. Dette ble lagt fram i en samlerapport fra Divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet. Foreldrekonflikt er forbundet med høyere nivå av depresjon, angst og aggresjon, selvskadingsadferd, lavere selvtillit, dårligere psykisk helse, skoleprestasjoner og mellommenneskelige relasjoner, samt rusproblemer. Rapporten til Winsvold, Hatlelid Føleide og Gundersen fra Norges forskningsråd i 2016 om familiestøttende tiltak for barn og familier, peker på at de negative konsekvenser ved et høyt konfliktnivå kan tilskrives selve konfliktnivået, og ikke nødvendigvis et samlivsbrudd. Det kan være mer skadelig for barnets utvikling å være eksponert for et høyt konfliktnivå enn et samlivsbrudd I Steinkjer kommune Alkohol På kommunenivå har vi oversikt over antall liter alkohol solgt fra utsalgssted og omsatt på skjenkested. Salgs- og skjenkestedene rapporterer inn tall for 2016, men disse er ikke innrapportert i skrivende stund. Skjenket alkohol på Steinkjer sine utesteder viser en liten økning på utskjenket øl, mens vin og brennevin går noe tilbake. Salget av øl/rusbrus i butikkene gikk tilbake med omtrent liter fra 2014 til Hva denne nedgangen skyldes er noe usikkert. Ølomsetningen på Vinmonopolet har økt en del. Vinmonopolets omsetning i Steinkjer viser en tydelig nedgang på brennevin og svakvin. En av faktorene som bør legges til grunn er Vinmonopolets åpning av butikk i Inderøy i Vinmonopolet i Inderøy omsatte i 2016, liter brennevin og liter svakvin Ungdata Ungdataundersøkelse gjennomføres på Steinkjer hvert 3. år, sist våren En utfordring som utpeker seg, er om ungdommene får lov til å drikke alkohol av foreldrene. Elever ved ungdomsskole og videregående skole bruker noe mindre eller det samme som landsgjennomsnittet av tobakk og rusmidler. 7 71

72 Spørsmålet «Hender det at du drikker noen form for alkohol?» viser et påfallende stort sprang fra 9. til 10. trinn, og fra 10. trinn til VG1. På spørsmålet «Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine?» viser det seg faktisk at elever helt nede i 8. og 9. trinn svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine, men også her ser vi det store spranget fra 9. til 10. trinn, og fra 10. trinn til VG1. Noen tall fra ungdataundersøkelsen: 36 % av alle på 10. trinn, som har svart på undersøkelsen, sier de har drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset det siste året. 13 % av alle på 9. trinn svarer det samme. 31 % av alle på 10. trinn, som har svart på undersøkelsen, sier de ikke vet om de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. 20 % av elevene på 10. trinn svarer at de får lov til å drikke alkohol av foreldrene sine. 9 % av elevene på videregående skole, som har svart på undersøkelsen, sier at de har brukt hasj. Henholdsvis 11 % og 15 % på VG1 og VG SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). SLT-arbeidet i Steinkjer kommune er et samarbeidsprosjekt hvor politiet, kommunale og fylkeskommunale etater er involvert, og gruppen har eksistert siden SLT-koordinatorstillingen er en 50 % stilling, som er organisert i stab i avdeling for oppvekst. Hovedmålet i SLT-arbeidet er å etablere og samordne et tverrfaglig samarbeid som skal forebygge psykososiale problemer, rus og kriminalitet. Samarbeidet skal bidra til et trygt og godt oppvekstmiljø, og at målgruppen velger en positiv livsstil. Hovedmålgruppen til SLT er barn og unge mellom år, og spesielt barn og unge som vokser opp under vanskelige forhold, viser dårlig tilpasning til omgivelsene, foretar lovbrudd, er utsatt for omsorgssvikt, og begår eller kan forventes å begå handlinger som er til skade for dem selv eller andre. SLT-arbeidsgruppe har i løpet av det siste året kartlagt tiltak og prosjekter rettet mot de ungdommene gruppen har størst bekymring for. Kartleggingen viser at Steinkjer kommune i liten grad har tiltak som når: Ungdom som ruser seg (som er mellom år) Ungdom som ikke går på skole Ungdom som har både rus- og psykisk helseproblematikk Ungdom som faller mellom flere stoler i systemet Flere av tiltakene som tilbys i kommunen gjelder kun for de som ikke står i en russituasjon, eller for de over 18 år som har et betydelig rusproblem HAP (hasjavvenningsprogrammet) Cannabisprogrammet i Nord-Trøndelag bygger på de erfaringer Kristiansand kommune har gjort i samarbeid med Fylkeskommunen, Kristiansand Fengsel og Helse Sør gjennom tiltaket «Ut av tåka». Metoden er manualbasert og tilpasset norske forhold med utgangspunkt i forskningen og metodene utviklet av Thomas Lundqvist ved Rådgivningsbyrået i Lund, Sverige, samt Kristiansand kommunes egne erfaringer og ny forskning. Sentralt står kunnskap om abstinensproblematikk, konsekvenser for kognitive funksjoner, fakta om hasj og helseskader. Det fokuseres også på alternativ til rus. 8 72

73 Programmet består av 5 ulike tiltak: Gruppebasert hasjavvenningskurs 2 timers samlinger x 16 fordelt på 8 uker. Målgruppe er personer i alderen år. Det er ønskelig å knytte dette tiltaket til Helse Nord-Trøndelag. Individuelle hasjavvenningsprogram for personer i alderen 14 år og oppover. 15 samtaler i løpet av 2 til 3 måneder. Aktuelt med samarbeid med foreldre. Dette vil være et aktuelt tiltak ved Jarlegården og ved kommunale tjenester som gir oppfølging av mennesker med rusmiddelproblematikk etter Helse- og omsorgstjenesteloven. Kortprogram er et forebyggende tiltak rettet mot ungdom og voksne. Programmet tar i underkant av 1 time og gir informasjon om cannabis sine negative sider basert på forskning og legevitenskap. Aktuelle instanser til å delta i dette tiltaket er skoleansatte/ miljøpersonale, ungdomskontakter, foreldre og politi. Bevisstgjøringssamtaler er for ungdommer som er i risiko for å utvikle cannabisproblematikk og deres foreldre, og består av 4 samtaler hvor målet er å hindre videre bruk. Brukes også i straffeunnlatelse avtaler med avsluttende rusprøve. Aktuelle instanser her er politi, ungdomskontakter og miljøpersonale ved skoler. Bevisstgjøringsprogram i fengsel er for innsatte i Verdal fengsel. Programmet går over 8 kvelder og målet er bevisstgjøring omkring egen cannabisbruk, konsekvenser og mulighet for endring. Aktuelle instanser her er ansatte i fengselet. Mål for HAP: 1. Forebygge utvikling av cannabisproblematikk hos ungdommer. 2. Cannabisavhengige skal få bistand til å mestre sin avhengighet. 3. Økt kompetanse om cannabis i hjelpeapparatet. Et langsiktig mål er opplæring/ videreutdanning i emnet ved HINT og/eller KoRus (Kompetansesenter for rusfaget). 4. Etablering av et gruppetilbud ved ARA (avdeling for rus og avhengighet) i Helse Nord- Trøndelag, Levanger. 5. Samarbeide om tiltak og kompetanseutvikling gjennom å opprette et Cannabisforum BrukerPlan BrukerPlan-kartlegging har blitt gjennomført årlig i Steinkjer kommune siden Dette er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk blant brukerne av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Verktøyet kan brukes til kartlegging, kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester, samt danne grunnlag for tjenesteforskning. De kartlagte er innbyggere i kommunen som mottar tjenester fra kommunens helse, omsorgs- og/eller velferdstjenester, og som blir vurdert av fagpersoner i vedkommende tjenester til å ha et skadelig rusmiddelmisbruk. Det er langt flere innbyggere i Norge med et rusrelatert problem enn de som er kjent av kommunens helse-, omsorgs- og/eller velferdstjenester. Ut fra våre beregninger dekker kartleggingene i Bruker- Plan: Nesten 100 % av LAR (legemiddelassistert rehabilitering)-pasientene (sammenliknet med tall fra statusrapport fra LAR-sentraene) Nesten 100% av alle med en omfattende ruslidelse i kombinasjon med en alvorlig psykisk lidelse (sammenliknet med anslag fra Helsedirektoratet foretatt i forarbeidene til ROPretningslinjen) 9 73

74 Omtrent 50% av alle som injiserer rusmidler (sammenliknet med anslag fra Senter for rusmiddelforskning, SIRUS) Omtrent 35% av alle med et illegalt misbruksproblem (sammenliknet med anslag fra SIRUS) Omtrent 15% av alle med et alkoholproblem (sammenliknet med anslag fra SIRUS) BrukerPlan-tall 2016 fra Steinkjer kommune viser at vi har 131 registrerte personer med rusmiddelproblem og/eller psykiske lidelser. Av disse tilhører 82 % (108 personer) kategorien med både rus- og psykiske lidelser. Kjønnsfordeling viser 69 % menn, og 31 % kvinner. Aldersfordeling viser at 28 % tilhører gruppen mellom 16 og 29 år, 39 % gruppen 30 til 49 år, og 33 % fra 50 år og oppover. 32 % har barn, mens kun 2 % har omsorg for egne barn. På registreringstidspunktet var 9 personer uten bolig eller bodde i bolig som ikke var tilfredsstillende. 68 personer var helt uten arbeid eller aktivitet. 6 personer ble definert under svært omfattende rusmiddelmisbruk med fare for liv og helse. 3 personer hadde hatt overdose siste 12 måneder, og man vurderte at 9 personer sto i fare for å ta overdose. Tallene står imidlertid ikke helt i forhold til at det "bare" var 6 personer i kategorien med svært omfattende rusmiddelmisbruk. 4 personer har hatt selvmordsforsøk, 6 personer står i fare for å begå selvmord. 44 personer er selv utsatt for vold/trusler og/eller utsetter andre for vold/trusler. 12 personer er inne til soning og/eller løslatt de siste 12 månedene Endring/trender lokalt i Steinkjer Dagens situasjon i Steinkjer viser en introduksjon til rusmidler i 14 årsalderen. For 10 år siden var det for det meste gutter, men det kan nå synes som at det er en økende andel jenter. Erfaringskonsulenten, en medarbeider med erfaringskompetanse, trekker frem at det synes også som om jentene i større grad enn guttene raskere går fra cannabis til tyngre rusmidler. Det er store utgifter forbundet med rusmiddelmisbruk. Forbruket finansieres ofte igjennom kjøp og salg av rusmidler eller annen illegal aktivitet, og man kan lett havne i et gjeldsforhold til leverandør. Tendensen i rusmiljøet viser at inndrivning av gjeld blir hardere. Det blir brukt mer vold og tortur, foreldre og familie blir også involvert i trusselbildet, og det er ikke uvanlig at foreldre betaler store beløp for at de selv og barnet skal komme ut av trusselbildet. Politiet melder om grove legemsbeskadigelse som ikke blir anmeldt av frykt for represalier. Cannabisen som omsettes i dag har blitt sterkere og kvaliteten bedre. Gateprisen har økt med 100 % (fra 100,- til 200,- per gram) de siste årene ( ). Det er en økning i bruk av piller (Rivotril og xanor) da tilgangen synes å være stor. De fleste rusmidler kan settes ved injeksjon, og ruseffekten blir da «større og bedre». I BrukerPlan-tall fra 2016 er det registrert 33 (25 %) injiserende rusmiddelavhengige. Det er stor grunn til å tro at dette tallet er for lite. Det kan skyldes at kartleggingen kun omfatter allerede kjente brukere av rusmidler. Det antas at en gruppe ungdom/unge voksne (som ikke regner seg selv som tyngre brukere) ikke har kommet med i BrukerPlan-registreringen, da de ikke har mottatt noen form for kommunal tjeneste siste 12 måneder før registreringstidspunktet. Dette er derfor en gruppe kommunen ikke har oversikt over. Det antas at disse personene heller ikke henter brukerutstyr på Helsestasjon for rusmiddelavhengige. Mange kan i tillegg kvie seg for å kjøpe sprøyter på apotek, og gjenbruk og lån av utstyr kan bli alternativet. Det er fortsatt en stor mangel på tilpasset botilbud til de med rusmiddelproblem og psykiske lidelser. Det etterspørres boliger med bemanning og tjenester tilpasset den enkelte. Flere i brukergruppen beskriver at de er utrygge i egen bolig. Det samme beskrives av pårørende. Brukere som kommer ut 10 74

75 av behandling eller soning har i tillegg behov for tilpasset og skjermet botilbud en periode, for å kunne fortsette behandling og et liv som rusmiddelfri i sin hjemkommune. Det er ikke alle som klarer å oppnå en rusmiddelfri tilværelse, og disse har også rett til å motta individuelt tilpassede tjenester og boliger. Det finnes i dag lavterskeltiltak, både i kommunal og frivillig regi, en sosial arena hvor man kan få tilbud om mat, drikke og liknende. Det finnes imidlertid ikke noen form for aktivitets-/sysselsettingstilbud uten krav om rusmiddelfrihet. Dette er tilbud som etterlyses av brukerne, pårørende, ansatte og samarbeidspartnere. Mange ønsker å ha noe å gå til på dagtid som innebærer en form for positiv aktivitet. Resultater fra workshopen, se punkt 2.3.8, sier at rustjenestene i Steinkjer kommune oppleves som fragmenterte og uoversiktlige. Det er en bekymring rundt de yngste og hvem som har ansvar for å følge opp og gi de tjenester. BrukerPlan-tall 2016 viser at 35 % av de kartlagte med rusmiddelproblem og psykiske lidelser i Steinkjer kommune er over 50 år, 21 % av disse er over 60 år. I årene som kommer vil vi antagelig se en økning av rusmiddelmisbrukere med behov for tradisjonelle omsorgstjenester i tillegg til tjenester for sitt rusmiddelproblem og psykiske utfordringer. Dette vil kreve en tilpasning av de tradisjonelle omsorgstjenestene og et økt samarbeid. Rustjenesten i Steinkjer kommune kan deles inn i de som jobber med lavterskel (2 årsverk) og de som jobber med rehabilitering (3,66 årsverk). Rustjenesten er i samme enhet som psykiatritjenesten, og samarbeidet er omfattende. I tillegg har rustjenesten fire prosjektfinansierte årsverk i 2016, og ett årsverk finansiert av annen kommunal enhet. De prosjektfinansierte årsverkene er avgjørende for at tjenestetilbudet blir helhetlig, men med uforutsigbart i lengre perspektiv. I Steinkjer kommune er det ikke noe tjenestetilbud utover legevakt og politi for personer med rusmiddelproblem etter kl på hverdager, samt på helg og høytid. Dette skaper, til tider, store utfordringer for både brukere, pårørende og hjelpeapparatet. Det til tross for at et samarbeid mellom rus- og psykiatritjenesten, legevakt og politi kan bidra til å hindre kriser, akuttinnleggelser og store funksjonsfall Rekruttering til rusmiljøet Erfaringskonsulent har forespurt tidligere og nåværende brukere om rekruttering til rusmiljøet. De fleste som sliter med en avhengighetsproblematikk i forhold til ulovlige rusmidler forteller at inngangsporten er cannabis. Cannabis blir sett på av mange som et forholdsvis uskyldig rusmiddel, og nye brukere blir rekruttert på skole og på fester hvor det drikkes alkohol. Ungdom kan også begynne med rusmidler for å søke spenning og presse grenser. Fordelen med cannabis i forhold til alkohol er at rustoppen går fortere over. Det er mulig å komme hjem «noenlunde edru», og det er ingen «hangover». Når man først begynner å kjøpe cannabis kommer en i kontakt med et miljø som eksperimenterer med andre ulovlige rusmidler Workshop 14. februar 2017 avholdt ressursgruppen for aktuelle plan Cafeborddialog på Rådhuset for å få innspill på hvordan kommunen håndterer rusmiddelpolitiske spørsmål, og hva som burde gjøres for å bli bedre. Det ble invitert bredt til to identiske gjennomganger, en på dagtid og en på ettermiddag. Det 11 75

76 møtte totalt ca 20 personer, som hovedsakelig representerte brukere, pårørende og oppvekstsektoren. Cafebordene var organisert under "Primærforebygging før rus", "I aktiv rus" og "Etter rus". Følgende er en oppsummering av det som kom frem i gruppene. Primærforebygging før rus Oppsummeringen av innspillene i forhold til forebygging viser at det er behov for økt forebyggende innsats innenfor: Holdningsarbeid - alkohol og rusmidler blant unge og voksne Felles innsats på tvers av sektorene og samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. o Legge til rette for at barn og ungdom kan delta i lag og foreninger o Styrke kommunens forebyggende tjenester o God informasjon om hvor man skal henvende seg om man er i en startfase av rusmisbruk Fokus på barn og foreldre, kunnskap og holdninger I aktiv rus Behov for boliger som er tilrettelagt for de som har størst utfordring med rusmidler. Eksempler på dette er boliger med bemanning hvor det gis helsehjelp og boveiledning. Ved tilbakeføring fra fengsel er det viktig med gode avklaringer i forhold til de som ønsker en endring og tilrettelegging med boliger utenfor det etablerte rusmiljøet de var en del av tidligere. Behov for informasjon og holdningsendring om bruk av cannabis. Aktiviteter i ventetiden på behandling er viktig. En som bruker rusmidler er avskåret fra de fleste aktiviteter/jobber og det er vanskelig å holde motivasjonen oppe når den eneste aktiviteten som er tilgjengelig er knyttet til rusmidler. Det savnes arbeid i forhold til de pårørende i Steinkjer kommune. Det savnes aktiviteter for de som misbruker rusmidler. Det savnes klare kontaktpersoner/ungdomskontakter som kan bygge relasjon over tid for de som ikke mottar kommunale tjenester. Dette for å ha noen å kontakte på det tidspunktet en ønsker en endring/hjelp. Gode tilbakemeldinger om tilbudet på Felten. Etter rus Ved rehabilitering- og ettervernstilbud er det viktig med bolig og boveiledning, arbeid, aktivitet, sosialt nettverk, oppfølging og samarbeid med pårørende. Tilbudene må være på plass ved utskriving fra institusjon. Bolig må ikke ligge i nærheten av boliger for aktive rusmiddelavhengige, og det bør være tilgang til personale for de som trenger det. Det må være et variert og individuelt tilpasset tilbud om arbeid/aktivitet. Jarlegården oppfølgingssenter og Rehabilitering og kvalifisering er viktige tilbud for denne gruppen. Der kan en øve seg på å være i aktivitet og bygge opp sosiale kompetanse med gode støttepersoner rundt seg. Pårørende og frivillige har mye å bidra med når det gjelder nettverk og fritid

77 Det er viktig med oppfølging fra ruskontakt i kommunen over tid, slik at man lett kan ta kontakt ved behov. Mye rusarbeid har vært basert på prosjekter som i perioder har gitt gode tjenester, men som også har bidratt til lite stabilitet og hyppig utskifting av personell. Dette er uheldig for en brukergruppe som ofte har utfordringer når det gjelder tillit og relasjoner. 3. Mål og strategier 3.1. Nasjonalt "Opptrappingsplanen for rusfeltet ( )" Prop. 15 S, er i hovedsak innrettet mot personer som er i ferd med å utvikle, eller allerede har etablert et rusmiddelproblem. Det er behov for å se nærmere på innsatsen etter behandling og skape muligheter for mestring, som meningsfulle aktiviteter og fritid. Det er også behov for å sørge for stabile og gode bosituasjoner. Hovedinnsatsen i planen rettes derfor mot kommunesektoren, der utfordringene er størst. Målet er: en bedre og tryggere helse- og omsorgstjeneste der pasientene og brukerne står i sentrum å bidra til å gjøre den enkelte i stand til å mestre eller oppnå best mulig kontroll over viktige forhold i sitt liv grunnleggende betingelser som et trygt bosted, et sosialt nettverk og arbeid eller meningsfylte aktiviteter er avgjørende for alle mennesker Regjeringen ønsker en helhetlig opptrappingsplan som tar for seg de tre innsatsområdene tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester, med følgende fem hovedmål: 1. Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet. 2. Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusmiddelproblem skal fanges opp og hjelpes. 3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat. 4. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. 5. Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer. Forebygging i forhold til rusmiddelmisbruk er et stort felt og det er ikke bare blant de unge det må forebygges. «Opptrappingsplan for rusfeltet ( )» trekker også frem bekymring for en økende bruk av alkohol blant godt voksne og eldre Steinkjer kommune I Opptrappingsplanen legger regjeringen noen føringer for hvordan rusmiddelpolitikken i kommunen skal utøves. Regjeringen har lagt til grunn at gjennomføringen av mål og tiltak skal skje igjennom frie inntekter, for at kommunene skal kunne drive effektiv ressursutnyttelse i tråd med lokale behov. Midlene kommer ikke i en pott øremerket rusmiddelpolitisk arbeid, men via ulike tiltak fra regjeringen, som blant annet bolig, kompetanseheving og tiltaksplasser i NAV. Regjeringen ønsker å måle kommunens ressursinnsats, og kommunene anbefales å bruke brukerplan til å kartlegge egne utfordringer innenfor rusfeltet. Steinkjer kommune har gjennomført brukerplankartlegging årlig siden 2013, og begynner å ha en god oversikt over rusproblematikken til de som mottar og har mottatt kommunale tjenester

78 Mål Primærforebygging hele befolkningen, allmennforebyggende Den registrerte alkoholomsetningen på nasjonalt nivå har økt med 33 % mellom 1993 og Rustjenesten har de siste årene hatt en økning av henvisninger på godt voksne personer med alkoholavhengighet i tillegg til psykiske lidelser. Dette er en ny gruppe brukere med behov for oppfølging og støtte for å mestre hverdagen. De fleste har lite eller ingen nettverk og oppfattes som ensomme. Med bakgrunn i denne utviklingen bør helse- og omsorgstjenestene, NAV og andre som er i kontakt med den eldre delen av befolkningen ha et økt fokus på eldre sitt alkoholkonsum. I kommunens arbeid med rusproblematikk knyttet til barn og unge er det fire grunnpilarer: et rusfritt svangerskap å forebygge og å forhindre at barn vokser opp i rusbelastede eller voldsutsatte miljø å heve terskelen for rusdebut, blant annet ved å sørge for rusfrie arenaer for ungdom å gi hjelp og støtte til barn og unge som har eller som har hatt store belastninger med rus og psykiatri i oppveksten Å se og hjelpe barn som pårørende er et forebyggende tiltak som har fått større oppmerksomhet de senere årene, koster lite og gir stor effekt. Det er viktig at barn og ungdom har sunne aktiviteter og gode rollemodeller. Alle bør ha mulighet til å delta i friluftsliv, kultur, idrett eller andre fritidsaktiviteter hvor ungdom møter gode rollemodeller. Steinkjer kommune tar i dag opp temaet rus og alkohol med foreldre på helsestasjonen, samt på foreldrekvelder i 7. trinn og på ungdomsskolen. Det organiseres Nattvandring der edru voksne markerer sitt nærvær i Steinkjer sentrum på spesielle festdager. I tillegg har kommunen fokus på alkoholforbruk etter pensjonsalderen, og ressurssenteret for seniorer har fokus på alkoholforbruk hos eldre. Kommunen er også med i "Ansvarlig alkoholhåndterings nettverk" som skal bidra til at alkohollovens bestemmelser overholdes. Barnevernstjenesten og NAV kan gå inn med tiltak som fritidsaktiviteter for barn og familier med utfordringer. Mål: Legge til rette for et bredt aktivitetstilbud i samarbeid med frivillige organisasjoner. Øke fokus på innbyggernes forhold til rusmidler, både unge og eldre. Informasjon om de negative sider ved lovlige og ulovlige rusmidler. Styrke foreldrenes kompetanse til å forebygge rusmiddelproblem for seg selv og barna. Sekundærforebygging risikoutsatte grupper Opptrappingsplanen trekker frem at vi i dag ikke er gode nok til å oppdage og iverksette tiltak ovenfor risikoutsatte grupper, vi kommer for sent inn. Det er ønskelig at samfunnet skal bli flinkere til å implementere effektive forebyggende tiltak på dette området. Barnevernstjenesten, helsestasjon og skolehelsetjenesten, barneskole, ungdomsskole, videregående skole, OT, PPT, NAV, fastlege, legevakt og rustjenesten er alle kommunale instanser i Steinkjer som møter personer som står i fare for å utvikle rusmiddelproblematikk eller har begynt å prøve ut rusmidler. Samhandlingen mellom disse instansene er ofte vanskelig når de med rusmiddelutfordringer benekter at de har et problem og ikke ønsker hjelp. De ulike instansene har taushetsplikt etter forvaltningsloven og profesjonsbaserte taushetsplikter i ulike særlover. Dette medfører at ulike en

79 heter jobber med personer med rusmiddelutfordringer med liten eller ingen mulighet til samhandling på individnivå uten samtykke fra den det gjelder. Når det gjelder barn under 18 år har alle informasjonsplikt til barnevernstjenesten uten hinder av taushetsplikt hvis det er mistanke om mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller alvorlig atferdsvansker. Dette er nedfelt i barnevernloven 6-4. Det vil her være forskjell på informasjonsplikten om det er forelder eller barnet som holder på å utvikle et rusmiddelproblem. Bekymringen for foreldres evne til å gi omsorg er tilstede hvis det er en rusmiddelproblematikk hos foreldre. Bekymringen for omsorgssvikten når det gjelder barnets rusmiddelproblematikk vil først være tilstede når foreldre ikke klarer å bistå barnet med barnets rusmiddelutfordring. Helsedirektoratet utarbeidet en veileder i 2010 «fra bekymring til handling, en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet». Denne går igjennom risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer, signaler på begynnende rusmiddelproblematikk, hvordan gå fra bekymring til handling, ulike livsfasene, og hvilke tjenesteytere som er rette hjelpeinstans i ulike faser. Mål: Det skal sikres at personer som står i fare for å utvikle et rusmiddelproblem skal fanges opp og hjelpes. Færre personer skal utvikle rusmiddelavhengighet. Øke kompetansen om rusrelatert atferd til de enheter som møter personer som står i fare for å utvikle er rusmiddelproblem, slik at personene kan fanges tidligere opp og hjelpes. Eldre som står i fare for å utvikle et alkoholproblem skal fanges opp tidlig og tilbys råd, veiledning og støttetiltak. Tertiærforebygging personer med rusmiddelproblem Regjeringen foreslår i Opptrappingsplanen blant annet 500 mill for å bidra til at flere med rusmiddelavhengighet får et egnet sted å bo. Steinkjer kommune har i dag en egen boligsosial handlingsplan. Kommunen kjøper oppfølgingstjenester av Kirkens sosialtjeneste Jarlegården for de med rusmiddelutfordringer eller personer som står i fare for å utvikle en avhengighet. Oppfølgingen består av ulike moduler fra lavterskel med øvelse på oppmøte, til videreføring til ekstern arbeidsutprøvning. Inkludert i tilbudet er også en rehabiliteringsleilighet «bo for livet» som kommunen betaler husleie for. I tillegg inngår oppfølging av personer som soner en fengselsdom - «Erobring ny start etter soning». Prosjektet skal bistå i overgangen fra soning til hjemkommunen, bistå med å søke ulike tjenester i kommunen, og være et bindeledd inn mot kommune og NAV. Blant personer med rusmiddelproblemer vil avhengigheten bare være ett av flere problemer. Personer med rusmiddelavhengighet har ofte psykiske plager. En nordisk registerundersøkelse viser at pasienter med alvorlige psykiske lidelser har omkring 20 år kortere forventet levetid enn befolkningen for øvrig. Ved sykehuset Levanger ble den somatiske helsen til 40 % av pasientene ved ruspoliklinikken kartlagt i tidsrommet september 2009 til november Materialet viser at pasientene i gjennomsnitt hadde mer enn fire somatiske diagnoser. Mål: Bedre helse, økt livskvalitet, mestring av egen helse og hverdag, for personen med en rusmiddelproblematikk og deres pårørende

80 o o o o Helhetlig og variert tjenestetilbud, tilpasset den enkeltes behov inkludert medisinering og andre hjemmetjenester Tilpassede boforhold inkludert mulighet for heldøgns bemanning eller tilsyn på kveld og helg. Meningsfylt aktivitet/arbeid God oppfølging fra kommunen før, under og etter tverrfaglig, spesialisert rusbehandling (TSB) Pårørende til rusmiddelavhengige skal ha lett tilgang til støtte og veiledning Strategier SLT-koordinator skal jobbe både strategisk og operativt. Det skal jobbes oppsøkende med stor vekt på individuell oppfølging. Møte ungdom på deres arena. Samtaler individuelt med ungdommer, og med både ungdommer og deres foreldre. Hjelpe familier videre i systemet. Økt fokus på eldre sitt alkoholkonsum. Forebyggende innsats for hele befolkningen Tilby meningsfylte aktiviteter i hverdagen som er tilpasset den enkeltes behov og funksjon. Vedtaksfestede tjenester for rusavhengige inkludert gode kartleggingsmetoder og rutiner for samarbeid mellom de involverte tjenesteytere internt i kommunen. Skape et helhetlig og målrettet samarbeid i kommunen rundt personer med rus- og psykiske lidelser gjennom et tjenestedesign som er skreddersydd for det antall brukere som finnes. Egnede lokaler for rustjenesten som kan romme flere tilbud. Utstrakt samarbeid og koordinering mellom de ulike kommunale tjenestene (rus, psykiatri, bolig- og tildeling, bo og habilitering, hjemmetjenester, nav, fastleger, DMS, rehabilitering m.fl.), ideelle og frivillige organisasjoner, pårørende, og spesialisthelsetjeneste. Økt fokus på somatisk helse blant rusmiddelavhengige, inkludert videreutvikling av helsestasjonstilbudet for rusavhengige. Tett kontakt med Steinkjer som hjemkommune ved behandling i døgninstitusjon for å avklare sentrale spørsmål og legge alle forhold til rette til utskrivingstidspunktet. Dette inkluderer også tett samarbeid med ideelle organisasjoner. Tettere og mer strukturert samarbeid med pårørende til rusmiddelavhengige. Sikre felles forståelse, kompetanseheving/-utvikling blant ansatte, noe som på sikt vil gi bedre, og mindre fragmenterte tjenester til brukerne. 4. Alkoholpolitisk handlingsplan for Steinkjer kommune Vedtatt i kommunestyret , gjeldende fra Mål for bevillingspolitikken Steinkjer kommunes alkoholpolitikk skal i bevillingsperioden bygge på alkohollovens formål om å begrense skader forårsaket av alkoholbruk og redusere forbruket av alkohol. Steinkjer skal være en attraktiv kommune for innbyggerne, tilreisende, kultur- og næringsliv. Alkoholpolitikken skal ivareta innbyggernes behov for trygghet og trivsel

81 I behandlingen av søknader om salgs- og skjenkebevillinger skal kommunen ha som mål å begrense de skader som alkoholbruk kan innebære for samfunnet og individet. Det skal tas hensyn til om bevillingene kan påvirke tilgangen på alkohol, særlig for yngre aldersgrupper Virkemidler i alkoholpolitikken Kommunens sentrale virkemidler for å nå målsettingen skal være: Stimulere til, og legge til rette for at det skal være attraktive møteplasser i kommunen, særlig for barn og ungdom, hvor alkohol ikke serveres Øke kunnskapen om virkingene med alkohol og rusmidler hos politiske beslutningstakere, bevillingshavere, elever i grunnskolen, videregående skole og i befolkningen for øvrig Steinkjer kommune vil legge til rette for at bevillingshavere gjennomfører opplæringsprogrammet Ansvarlig vertskap som et tiltak for å motvirke overskjenking, skjenking til mindreårige og fyll og bråk på utesteder Kommunen skal være en aktiv samarbeidspartner og bidragsyter i arbeidet med Ansvarlig alkoholhåndtering Definisjoner Alkoholforskriften jf. 1-1, legger følgende definisjon til grunn: Alkoholfri drikk: Drikk som inneholder under 0,7 volumprosent alkohol Alkoholsvak drikk: Drikk som inneholder fra og med 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyest 4,7 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder fra og med 22 til og med 60 volumprosent alkohol Generelle bestemmelser Formannskapet er bevillingsmyndighet etter alkoholloven, jf. Kommuneloven 10 nr. 2 og 23 nr Søknader om salgs- og skjenkebevillinger behandles fortløpende. Bevilling gis for inntil 4 års av gangen. Bevillingen utløper ved bevillingsperiodens slutt, jf. Alkohollovens Innvilgelse av salgs- og skjenkebevilling skal ligge innenfor alkohollovens og forskriftens bestemmelser, kommunens alkoholpolitiske handlingsplan Ved vurdering av om bevilling skal gis skal det legges vekt på helse- og sosialpolitiske forhold, herunder alkohollovens mål om å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Det skal legges vekt på målsettinger lagt i ruspolitiske handlingsplan og resultater fra kommunens kartlegging av folkehelsen I saksbehandlingen skal det gjøres vurdering av stedets karakter, så som driftskonsept og profil, standard og målgruppe. Videre skal det legges vekt på beliggenhet, trafikk- og ordensmessige forhold og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det skal tas særlig hensyn til boligstrøk. Det kan også legges vekt på næringspolitiske forhold

82 Før vedtaket treffes skal det innhentes uttalelse fra NAV eller kommuneoverlegen, politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene Etter at det er fattet vedtak om førstegangstildeling av ny bevilling må bevillingshaver ha betalt bevillingsgebyr, før bevillingsdokumenter utferdiges og bevillingen kan tas i bruk Det anmodes å søke bevilling for enkeltstående anledning og ambulerende bevilling senest 1 uke (7 dager) før arrangementet Bevillingssøker Kommunal bevilling til salg og skjenking av alkohol gis til den for hvis regning virksomheten drives, jf. Alkoholloven 1-4b Bevillingssøker og personer som er nevnt i alkoholloven 1-7 b, må foruten å fylle lovens krav til vandel og økonomisk vandel, være egnet til å ha salgs- og skjenkebevilling. Det skal legges vekt på om søker tidligere har innehatt bevilling etter alkoholloven og måten denne har vært drevet på Bevillingshaver plikter å dokumentere opplysningene i søknaden, og de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene i alkoholloven 1-7b og 1-7c er oppfylt Bevillingssøker må godtgjøre at det vil bli etablert pålitelige rutiner for å sikre sosial kontroll med salg og skjenking og at bestemmelser fastsatt i alkoholloven, forskrifter og kommunens handlingsplan blir overholdt Styrer og stedfortreder For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av kommunen etter reglene i alkoholloven 1-7c Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av denne. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling etter pkt. 13 og Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av sin eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salgs- og skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen Vilkår Det settes som vilkår for alle salgs og skjenkebevillinger i Steinkjer kommune at stedets ansatte ikke kan konsumere alkohol og eller være påvirket av rusmidler i arbeidstida Det settes som vilkår at bevillingshavere følger politiets pålegg om ordensvakter Det settes som vilkår at vakter og annen betjening som har kontrolloppgaver og /eller betjener virksomhetens gjester ute i skjenkeområde skal bære skilt og arbeidsantrekk slik at virksomhetens ansatte skiller seg ut fra gjestene på stedet Det settes som vilkår at virksomheter som har bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk må, når stedet drives som annet enn spisested/restaurant/kafe, sørge for at bare personer over 18 år har tilgang til lokalet etter kl

83 Det settes som vilkår at bevillingshaver har dokumentasjon på at ansatte er registret i arbeidstakerregisteret, og at de har lovlig arbeidskontrakter Det settes som vilkår at pålegg fra brannvesen, mattilsyn og Steinkjer kommune til enhver tid blir fulgt Bevillingshaver pålegges å ha orden og renhold på sine utearealer og i umiddelbar nærhet av disse. Det kan gis prikkbelastning i henhold til alkoholforskriften 10-3, jf. brudd på vilkår i bevillingsvedtaket, dersom det ikke ryddes etter at forholdet er skriftlig påpekt for bevillingshaver Alle som serverer alkohol skal tilby et alkoholfritt alternativ. På serveringssteder med fast skjenkebevilling hvor det serveres rødvin, hvitvin og øl, skal det tilsvarende tilbys alkoholfri rødvin, hvitvin og øl Bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 (drikk med høyest 4,7 % alkohol) i lukket forpakning Bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 i lukket forpakning kan bare gis for utøvelse i dagligvareforretninger og delikatesseforretninger. For å kunne klassifiseres som en dagligvareforretning må forretningen alle hverdager kunne gi et tilfredsstillende og variert tilbud av dagligvarer til en gjennomsnittsfamilie Kiosker og bensinstasjoner gis ikke rett til utøvelse av salgsbevilling Bryggerier kan tilstås bevilling for salg av egenprodusert alkoholholdig drikk gruppe 1 i lukket forpakning direkte til forbruker i tilknytning til produksjons- eller administrasjonslokale Bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk For å kunne innvilge skjenkebevilling må søker ha serveringsbevilling etter serveringsloven 3. Skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1-3 kan tildeles til hoteller, spisesteder og restauranter, selskapslokaler, gårds- og utmarksturisme, studentsteder og skjenkesteder med liten eller ingen matservering Med "hoteller" menes virksomheter som har minst 20 rom med dusj/bad og toalett. I tillegg må virksomheten også ha resepsjonstjeneste og lokaler hvor alle måltid skal kunne serveres. Ved virksomheter som ikke oppfyller de spesifikke krav til hoteller kan det etter en konkret vurdering gjøres unntak. Skjenkebevilling for "minibar" i hotellrom gir anledning til å servere alkoholholdig drikke i alkoholgruppe 1 og 2, under forutsetning av at bevillingshaver sørger for tilstrekkelig gode rutiner som i tilstrekkelig grad tar hensyn til aldersgrensebestemmelsene Med "spisesteder og restauranter" menes steder hvor det serveres mat. Ved alle spisesteder skal det foreligge et fullverdig mattilbud Med "selskapslokaler" menes lokaler der sluttede selskaper avholdes. Dersom lokalet er åpent for alminnelig publikum, må det sluttede selskapet holdes atskilt fra de øvrige deler av lokalet hvor det ikke er sluttet selskap. Med dette menes at det sluttede selskapet må holdes i et eget rom på skjenkestedet. Avskjerming i form av planter og andre provisoriske løsninger aksepteres ikke. Likevel er det slik at det kan være flere sluttede selskap i samme lokalet

84 Med "gårds- og utmarksturisme" menes lokaler for både møter, kurs, selskaper og overnatting i mindre format, kultur og naturopplevelser. Det kan også tenkes bruk av seterhus, lavvo, gammer, gapahuker og lignende for friluftsturisme Med "studentsteder" menes steder som har studenter og ansatte ved høyere læresteder som primærmålgruppe, og som ikke har erverv som formål. Driften av et studentsted må i hovedsak være basert på frivillighet og ulønnet arbeid Med "steder med liten eller ingen matservering" menes puber, barer, diskotek el. Som ikke faller inn under andre kategorier I utgangspunktet tildeles nye bevillinger i hovedsak til spisesteder. Nye bevillinger til andre konsepter kan tildeles etter konkret vurdering. Skal skjenkebevilling gis, bør det foreligge andre forhold/sider ved konseptet/virksomheten som tilsier at slik bevilling bør gis Det gis ikke skjenkebevilling til frisørsalonger/barbershop, hudpleie, massasjeinstitutt ol Det gis ikke skjenkebevilling for utøvelse ved kiosker, bensinstasjoner og gatekjøkken Det gis ikke skjenkebevilling til noen typer steder som har stripping og lignende som en del av underholdningstilbudet/driftskonseptet Det gis ikke skjenkebevilling der det drives pengespill, eller er oppstilt gevinstautomater/enarmede banditter med pengegevinst/gavekort i eller i tilknytning til søkerstedet Det gis ikke skjenkebevilling til én-prosents MC-klubber, klubber som sympatiserer med disse klubbene (prospects og hangarounds), i lokaler som disponeres av slike klubber eller til arrangement i slike klubbers regi uansett hvilket sted arrangementet skal avholdes Det skal være en hovedregel at bevilling ikke gis i utpregede boligområder For utvidelse av eksisterende skjenkesteder må det fattes nytt vedtak om tildeling av bevilling for det utvidede arealet Ved overdragelse av virksomhet til ny eier vil bevillingsspørsmålet bli vurdert om bevilling bør gis, blant annet ut fra politiet, skatte- og avgiftsmyndighetenes uttalelser Alkoholfrie soner Steinkjer kommune ønsker å opprettholde alkoholfrie soner hvor der i utgangspunktet ikke blir gitt tillatelse til skjenking av alkohol Det skal være alkoholfrie soner i alle store byrom og parker, og i publikumsarealer som er åpne for allmennheten på, idrettsarenaer, serveringssteder lokalisert i umiddelbar nærhet til alkoholfrie fritidstilbud for barn og ungdom Unntak fra denne bestemmelsen er tillatelse til skjenking av alkohol i forbindelse med større kulturarrangement, folkefester og festivaler Skjenkebevilling til serveringssteder som ligger i kjøpesenter Det gis ikke skjenkebevilling til steder hvor det foregår handel med varer og tjenester eller til serveringssteder i kjøpesenter/butikksenter, med mindre serverings-stedet har en beliggenhet og åpningstid som kan fører til at driften er klart skilt fra butikkdriften

85 4.12. Tillatelser til uteservering Bevillingshaver kan gis tillatelse til uteservering hele året. Ved vurderingen skal det tas særlig hensyn til om virksomheten kan være til sjenanse for nabolaget Det åpnes for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 utendørs etter kl , der slik bevilling er gitt for innendørs servering Det er ikke tillatt med musikk eller underholdning ved bruk av høyttalere på uteservering etter kl Musikk og underholdning må ikke være slik at det er til vesentlig sjenanse eller ulempe for dem som bor eller oppholder seg ved området hvor uteserveringen foregår. Unntak kan gjøres i forbindelse med spesielle arrangement Tillatelser til uteservering gjelder for det areal og antall plasser som er oppgitt i bevillingsvedtaket. Søknad om uteservering må inneholde dokumentasjon på lovlig adgang til arealet til uteserveringen, og at plan- og bygningsmyndighetene har godkjent uteserveringen med eventuelle innretninger Bevilling for en enkelt anledning Det kan innvilges skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3, for en enkelt bestemt anledning. Det skal foretas en konkret vurdering av omsøkt konsept i henhold til alkohollovens formål og de alkoholpolitiske bestemmelser Det skal utpekes styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og godkjennes av bevillingsmyndigheten Ambulerende skjenkebevilling Det kan utstedes ambulerende skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 mot kommunal avgift. Det settes ikke tak på antall ambulerende bevillinger Ambulerende skjenkebevilling gir for en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap, jf. Alkohollovens Det skal utpekes styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen. Styrer og stedfortreder må være over 20 år godkjennes av bevillingsmyndigheten Utvidelse av skjenkearealet for en enkelt anledning Det kan gis tillatelse til at skjenkebevillingen for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkearealet, jf. Alkohollovens 4-2, Bevillingsgebyr Bevillingsgebyr skal betales i henhold til alkoholforskriften 6-1 til Steinkjer kommune følger satsene i alkoholforskriften for ordinære bevillinger og ambulerende bevillinger Skjenkebevillingsgebyr for store arrangement som enkelt anledning, betales gebyr tilsvarende årlig minimumsgebyr for skjenking, jf. Alkoholforskriften Skjenkebevillingsgebyr for liten enkeltanledning, betales gebyr tilsvarende ambulerende bevilling, jf. Alkoholforskriften Skjenkebevillingsgebyr for arrangement i regi av lokale kunstformidlere som serverer ett glass betalt på billett eller helt uten betaling, betales gebyr som for ambulerende bevilling, jf alkoholforskriften

86 4.17. Bevillingsperioden Tildeling av bevilling for alkoholholdig drikkevarer kan gis for inntil 4 år av gangen, med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer, dersom ikke annet er fastsatt i enkeltvedtak, eller bevillingen av andre grunner er falt bort Kommunen kan beslutte at bevillingsperioden etter alkohollovens og 2. ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 30. september etter at nytt kommunestyre tiltrer. En slik beslutning kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, og herunder vurdert bevillingspolitikken, jf. alkohollovens ledd Det settes som vilkår for at bevillingshaver kan få forlenget sin bevilling med nye 4 år jf. pkt. 17.2: Bevillingshaver må bekrefte at bevillingen ønskes videreført. Det må samtidig leveres inn ny og oppdatert skatteattest for virksomheten og oversikt over styrere og stedfortreder for salgs- eller skjenkebevillingen innen fastsatt frist fra Steinkjer kommune Bevillingshavere som har fått bevillingen inndratt, for en kortere eller lengre periode i løpet av siste bevillingsperiode, må gjennomføre full søkeprosess for å få bevilling for en ny 4-års periode Bevillingshavere som har åtte prikker eller flere pr 1. januar i året etter at nytt kommunestyre har tiltrådt, må gjennomføre full søkeprosess for å få bevilling for en ny 4-års periode Salg- og skjenkekontroll Salgs- og skjenkekontrollen skal skje i henhold til forskrift fastsatt av departementet, jf alkoholloven 1-9 og alkoholforskriften 9-1 til Det utarbeides en årlig kontrollplan for salgs- og skjenkekontroll med utgangspunkt i krav i alkoholloven, kommunens alkoholpolitiske handlingsplan og risikoanalyse Helsedirektoratets veileder for salgs- og skjenkekontroll legges til grunn for å sikre god kvalitet i kontrollutøvelsen Reaksjoner ved overtredelser / inndragning av bevilling Bevillingshaver er ansvarlig for at salg eller skjenking av alkoholholdig drikk foregår på forsvarlig måte og i overenstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av alkoholloven, bestemmelser gitt i eller i medhold av lov som har sammenheng med alkohollovens formål, eller plikter som følger av vilkår i bevillingsvedtaket, som framkommer gjennom salgs- og skjenkekontrollen eller rapport fra andre myndigheter, føre til prikkbelastning eller inndragelse av bevilling, i henhold til alkoholforskriften 10-1 til Klageadgang Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen etter reglene i alkoholloven

87 4.21. Salgs- og skjenketider i Steinkjer kommune Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salg- og skjenketider for alkoholholdig drikk for Steinkjer kommune. Forskrift med hjemlet i Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) av 13. juni 1997 nr og Lov om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven) av 2. juni 1989 nr og Åpningstider, jf serveringsloven 15 Serveringssteder uten skjenkebevilling kan ha åpen 24 timer i døgnet. Skjenkesteder skal holdes lukket fra kl kl Det kan vedtas innskrenket åpningstid for servering- og skjenkesteder i sentrumsområder og i boligområder, dersom særlige grunner tilsier det uavhengig av serverings- og skjenkestedets lokalisering, må det holdes lukket mellom kl kl Uteserveringssteder skal holde lukket fra kl kl Uteserveringssteder i boligmiljø skal holdes lukket mellom kl kl Det kan vedtas innskrenket åpningstid for uteservering dersom særlige grunner tilsier det, uavhengig av uteserveringens lokalisering. 2 Skjenketider for alkoholholdig drikk Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kan ikke skje før kl på hverdager og ikke før kl på søn-/hellig- og høytidsdager. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke skje før kl For øvrig skal skjenketider for alkoholholdig drikk følge skjenkestedets åpningstid, dog slik at skjenkingen skal opphøre senest ½ time før stedet skal stenge, jf. 1. Det kan ikke i noe tilfelle skjenkes alkoholholdig drikker lenger enn til kl Det kan vedtas innskrenket skjenketid for skjenkesteder i bomiljø eller dersom andre særlige grunner tilsier det, uavhengig av serverings- og skjenkestedets lokalisering. Skjenkesteder med innskrenket skjenketid, kan innvilges skjenketid til kl innendørs natt til lørdag og natt til søndag for sluttede selskap. 3. Salgstider for alkoholholdig drikk gruppe 1 (alkoholholdig drikk som inneholder over 2,5 og høyest 4,7 volumprosent alkohol) Salgs- og utleveringstiden for alkoholholdig drikk gruppe 1 kan ikke overskride følgende tider: Mandag fredag kl Dager før søn- og helligdager unntatt dag før Kristi Himmelfartsdag kl Jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften kl

88 Søn- og helligdager, 1. og 17. mai er salg og utlevering av alkoholholdig drikk ikke tillatt. 4. Reaksjon ved lovbrudd på denne bestemmelsen Bevillingshavers brudd på gjeldende bestemmelser kan medføre inndragning av bevilling for en kortere eller lenger periode, eller for resten av bevillingsperioden. 5 Ikrafttredelse og overgangsregler Denne forskrift trer i kraft samtidig med den nye salgs- og skjenkebevillingsperioden fra Gjeldende forskrift 07. november 2012 nr Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikker, Steinkjer kommune, Nord- Trøndelag, oppheves etter Hvis endring i serverings- og skjenketid må det omtales for eventuelle nye bevillinger før ikrafttredelse. 5. Tiltak 5.1. Primærforebygging, hele befolkningen 1. Primærforebygging Tiltak Ansvar Tidsramme/økonomi Tiltak 1-1: 16 års aldersgrense for festarrangement Frem mot neste revidering av rusmiddelpolitisk handlingsplan, skal det jobbes for enighet om 16 års aldergrense for festarrangement. Det må da avklares hva som defineres som festarrangement og hva som defineres som kulturarrangement. Tiltak 1-2: Møte 7. trinn Forebyggingsmøte med tema ungdom, foreldre og alkohol (både foreldre og elever deltar). Tiltak 1-3: Møte 8./9. trinn Kortprogram hasjavvenningsprogrammet (både foreldre og elever deltar). Tiltak 1-4: Møte VG1/VG2 Kortprogram hasjavvenningsprogrammet. Kommunal saksbehandler på bevillinger Johanne Rossebø SLT-koordinator Arild Høyem SLT-koordinator Arild Høyem SLT-koordinator Arild Høyem 2019 Innenfor gjeldende rammer Årlig Innenfor gjeldende rammer Oppstart 2017, deretter årlig. Innenfor gjeldende rammer Oppstart 2019, deretter årlig. Innenfor gjeldende rammer

89 Tiltak 1-5: Bevisstgjøring og kompetanseheving rundt eldre sitt alkoholkonsum Øke ulike enheters kompetanse rundt eldre sitt alkoholkonsum, samt bruk av ulike samtaleverktøy for å lette kommunikasjonen rundt temaet. Tiltak 1-6: Møte med bevillingshavere Gjennomføre dialogmøter med alle bevillingshavere minst en gang per år. Fokus på risiko for overtredelse av alkoholloven og aktuelt regelverk. Tiltak 1-7: Opplæring i ansvarlig alkoholhåndtering Gjennomføre opplæring i Ansvarlig Vertskap. Tiltak 1-8: Samarbeid med nabokommuner Tettere samarbeid med nabokommunene om gjennomføring av Ansvarlig alkoholhåndtering og koordinering av reguleringer og restriksjoner. Tiltak 1-9: Samarbeid med politiet Tett samarbeid med politiet ved risiko for brudd eller overtredelser av alkoholloven og regelverk. Tiltak 1-10: Årlig holdningskampanje Årlig holdningskampanje for å redusere alkoholbruken, rettes mot ulike aldersgrupper. "Hvit måned" i februar Delta på frivilligskolen SteinkjerFestivalen Tiltak 1-11: Bli Av-og-til kommune AV-OG-TIL er en kampanjeorganisasjon for alkovett, og samarbeider tett med norske kommuner om alkovett og alkoholforebygging. Kommunen får nytte av kampanjeressurser, materiell, opplæring, pressestrategi, kunnskap om rusfaglige forhold, kommunikasjonsstrategi og mobilisering, hjelp til å bygge nettverk mellom offentlig, frivillig og privat sektor, rådgiving, entusiasme og kreativitet. Tiltak 1-12: Foreldreveiledning til alle foreldre Tiltak i forbindelse med folkehelseprogrammet som skal fremme barns psykiske helse via å trygge foreldrene i foreldrerollen, styrke barns sosiale-, emosjonelle- og problemløsingsferdigheter, og å forebygge og behandle atferdsvansker. Folkehelsekoordinator, Stine Strand. Fastleger Ressurssenteret for seniorer Kommunal saksbehandler på bevillinger Johanne Rossebø Kommunal saksbehandler på bevillinger, Johanne Rossebø Kommunale saksbehandler på bevillinger, Johanne Rossebø Kommunal saksbehandler på bevillinger Johanne Rossebø Kommunal saksbehandler på bevillinger, Johanne Rossebø Folkehelsekoordinator, Stine Strand. Folkehelsekoordinator, Stine Strand Folkehelsekoordinator, Stine Strand. Rådgiver barnehage, Trude Austheim. Enhetsleder barn og familie Marianne Vollen Kontinuerlig Innenfor gjeldende rammer En gang per år. Innenfor gjeldende rammer. Oppstart 2018, deretter årlig. Innenfor gjeldende rammer. To ganger årlig. Innenfor gjeldende rammer. Møter ved behov Innenfor gjeldende rammer. Årlig ,- Oppstart 2017, deretter kontinuerlig. Innenfor gjeldende rammer. Oppstart Prosjektmidler + kommunal egenandel

90 5.2. Sekundærforebygging, risikoutsatte grupper 2. Sekundærforebygging Tiltak Ansvar Tidsramme/økonomi Tiltak 2-1: Ungdomskontakt / utekontaktteam Utrede muligheten for å etablere utekontaktteam/ungdomskontaktteam. Teamet skal jobbe oppsøkende og tverretatlig, og en skal se på muligheten for å se teamet i sammenheng med AOT (ambulerende oppsøkende team). Tiltak 2-2: SLT-koordinator Stillingen utvides til 100 %, og blir fysisk plassert på rådhuset. Tiltak 2-3: HAP (hasjavvenningsprogrammet) kurs Alle enheter som møter personer i faresoner skal ha en ansatt som har gjennomført HAP kurs. Tiltak 2-4: Kurs om cannabis og nye rustrender HAP ansvarlig i kommunen har i årsplan kurs om cannabis og nye rusmiddel trender. Tiltak 2-5: Økt samarbeid Et økt samarbeid mellom kommunens enheter for å øke kunnskapen om hverandres hjelpetiltak og mulighetsrom. Tiltak 2-6: 16 års aldersgrense for festarrangement Se tiltak 1-1. Tiltak 2-7: Møte med bevillingshavere Se tiltak 1-6 Tiltak 2-9: Opplæring i ansvarlig alkoholhåndtering Se tiltak 1-7 Tiltak 2-10: Samarbeid med nabokommuner Se tiltak 1-8 Tiltak 2-11: Samarbeid med politiet Se tiltak 1-9 Tiltak 2-12: Årlig holdningskampanje Se tiltak 1-10 Tiltak 2-13: Kontaktpunkt for pårørende Det skal gis informasjon ut til innbyggerne om hvor pårørende kan henvende seg ved bekymring, og ved behov for råd og støtte. Tiltak 2-14: Økt kompetanse Øke rusfaglig kompetanse rundt bruk av rusmidler hos eldre i helse- og omsorgstjenestene. Tiltak 2-15: Gode møteplasser og aktivitetstilbud Det trengs gode møteplasser og aktivitetstilbud som kan bidra til å forebygge ensomhet og høyt alkoholkonsum som følge av dette. SLT-arbeidsgruppe Utredes 2017 Evt. iverksettes 2018, 1 årsverk fagarbeider ,- Oppvekstsjef Elisabeth Jonassen SLT-koordinator Arild Høyem Enhetsledere SLT-koordinator Arild Høyem ,- per år 2018 Søke SLT-midler 2018 Innenfor gjeldende rammer Koordinerende enhet 2017 Innenfor gjeldende rammer Folkehelsekoordinator, Stine Strand Enhetsledere Enhetsleder Marit Strugstad og Bjørn- Atle Blengsli 2017 Innenfor gjeldende rammer Innenfor gjeldende rammer Utrede 2017, evt. iverksettes

91 Tiltak 2-16: Bevisstgjøring og kompetanseheving rundt eldre sitt alkoholkonsum Se tiltak Tertiærforebygging, personer med rusmiddelproblem 3. Tertiærforebygging Tiltak Ansvar Tidsramme/økonomi Tiltak 3-1: HAP i stillingsbeskrivelse Inkludere HAP i SLT-koordinator sin stillingsbeskrivelse (se tiltak 2-3), med ansvar for gjennomføring av de ulike HAP programmer, forebygging, utvikling og kursing av kommunes ansatte. Forutsetter stillingsøkning av SLTkoordinator til 100 % (se tiltak 2-2). Tiltak 3-2: Ungdomskontakt Ungdomskontakt som skaper relasjoner over tid til ungdommer som begynner å ruse. De må ha noen de vet de kan kontakte når krisen oppstår og ønske om endring er der. Kontakten kan ivaretas av OAT, men forutsetter da videreføring av OAT fra og med (se tiltak 3-10). Tiltak 3-3: Oppfølging i institusjon/behandling Kommunale oppfølgere skal ha regelmessig kontakt og tilstrebe et utstrakt samarbeid under innleggelse i institusjon, også ved behandling langt unna. Tiltak 3-4: Informasjon om det kommunale tilbudet Kommunen skal tydeliggjøre og fortløpende oppdatere informasjonen til befolkningen, samarbeidende kommunale tjenester og eksterne samarbeidspartnere om hvem som kan kontaktes, hvilken type hjelp som kan tilbys etc. Tiltak 3-5: Pårørendekurs Arrangere pårørendekurs "Ta tak". Tiltak 3-6: Lavterskel møteplass Utrede mulighet for lavterskel møteplass i samarbeid med frivillige. Tiltak 3-7: En samlet rustjenesten Utrede mulighet for å samle rustjenester i kommunen, både når det gjelder alder og lokalisering. En dør inn og mange, individuelt tilpassede, dører ut. Oppvekstsjef Elisabeth Jonassen Enhetsledere Mestring og oppfølging Bjørn- Atle Blengsli og barn og familie Marianne Vollen Enhetsledere Mestring og oppfølging Bjørn- Atle Blengsli og NAV May Beate Haugan Enhetsleder mestring og oppfølging Bjørn-Atle Blengsli Enhetsleder mestring og oppfølging Bjørn-Atle Blengsli Enhetsleder mestring og oppfølging Bjørn-Atle Blengsli Enhetsledere mestring og oppfølging Bjørn-Atle Blengsli, og NAV May Beate Haugan 2018 Innenfor rammene av tiltak Kostnad: Se OAT tiltak 3-10 Fortløpende ,- Oppstart høsten 2017, deretter fortløpende. Innenfor gjeldende rammer. Årlig , Innenfor eksisterende rammer 2018 Innenfor eksisterende rammer 27 91

92 Tiltak 3-8: Arbeid/aktivitet Utrede mulighet for å fremskaffe arbeidsgivere til ungdom som ønsker seg ut av et rusmisbruk i en overgangsfase. Tiltak 3-9: Felten Felten skal forbli som et kommunalt tiltak Tiltak 3-10: OAT inn i ordinær drift Prosjekt «oppsøkende ambulant team», OAT, videreføres i ordinær drift når tilskuddsmidler fra fylkesmannen opphører Tiltak 3-11: Helsestasjon rus Tilbudet på helsestasjon rus utvides til å omfatte legekonsultasjoner. Tiltak 3-12: Videreføre stillinger i rustjenesten som i dag finansieres via tilskudd Videreføre alle stillinger i rustjenesten som i dag finansieres gjennom tilskuddsmidler, ved gradvis benyttelse av frie midler i rammetilskudd, knyttet til Prop. 15 S Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Tiltak 3-13: «Dagsverket» Utrede mulighet for å opprette lavterskel aktivitetstilbud «Dagsverket» for personer med rusmiddelproblem/-avhengighet uten krav om rusmiddelfrihet. Tiltak 3-14: Koordinator, ansvarsgruppe og individuell plan Gi tilbud om koordinator, ansvarsgruppe og individuell plan til alle som fyller vilkår. Tiltak 3-15: Vedtak Innføre vedtak på tjenester innenfor rus og psykiatri som har krav om vedtak. Enhetsledere mestring og oppfølging Bjørn-Atle Blengsli, og NAV May Beate Haugan Enhetsledere mestring og oppfølging Bjørn-Alte Blengsli Enhetsledere mestring og oppfølging Bjørn-Alte Blengsli Kommuneoverlege Sunniva J. N. Rognerud Enhetsledere mestring og oppfølging Bjørn-Alte Blengsli Enhetsledere mestring og oppfølging Bjørn-Alte Blengsli Enhetsledere mestring og oppfølging Bjørn-Alte Blengsli og NAV Anette Høyn Leder og fagansvarlige, rusog psykiatritjenesten Høst 2018 Innenfor eksisterende rammer Kontinuerlig Dagens budsjett Fra ,- per årsverk per år. Oppstart høsten 2018, deretter varig ,- for 10% legeressurs per år. Fra oppsøkende ambulant team ,- Fra Helsestasjon Rus ,- Fra Oppsøkende booppfølging ,- Vår 2018 Innenfor gjeldende rammer Fortløpende Innenfor gjeldende rammer Høst 2017 Innenfor gjeldende rammer 28 92

93 Tiltak 3-16: Arrangere fagdager Samle kommunale aktører som jobber med rusrelaterte utfordringer og legge til rette for kompetanseoverføring og læring Tiltak 3-17: Boliger med (heldøgns) bemanning Opprette individuelt tilpassede boliger med heldøgns bemanning, evt. med faste tjenester på dagtid og tilsyn på kveld/helg, for rusmiddelavhengige som samtidig har omfattende psykiske lidelser. Tiltak 3-18: Først leie, så kjøpe Erfaringene fra prosjektet «Housing first» der rusmiddelavhengige har fått bistand til først å leie, og så kjøpe sin egen bolig er god. Dette videreføres. Tiltak 3-19: Møte med bevillingshavere Se tiltak 1-6 Tiltak 3-20: Opplæring i ansvarlig alkoholhåndtering Se tiltak 1-7 Tiltak 3-21: Samarbeid med nabokommuner Se tiltak 1-8 Tiltak 3-22: Samarbeid med politiet Se tiltak 1-9 Tiltak 3-23: Årlig holdningskampanje Se tiltak 1-10 Tiltak 3-24: Økt samarbeid Se tiltak 2-5 Tiltak 3-25: «Rehabiliteringstiltak for KVP deltakere» og «Erobring ny start etter soning» Videreføring av avtaler mellom NAV og Jarlegården om kjøp av plasser gjennom kvalifiseringsprogrammet. Tiltak 4-34: Erfaringskonsulent Prosjekt Trø Te har vært et samarbeidsprosjekt mellom Jarlegården Oppfølgingssenter, Steinkjer kommune og Fylkesmannen. Prosjektleder er en medarbeider med erfaringskompetanse og har tilholdssted på Jarlegården oppfølgingssenter. Prosjektet endrer nå navn til Erfaringskonsulent. Tiltak 4-35: Rehabilitering og kvalifisering (Lia) Videreføre tiltaket som en del av tjenestene som ytes av rustjenesten. Koordinerende enhet Omsorgssjef Iren Haugen Steinkjerbygg ved Svein Olav Hansen, enhetsledere boligog tildelingskontoret Solveig Kleven, Mestring og oppfølging Bjørn- Atle Blengsli, NAV Anette Høin Enhetsleder NAV Anette Høin Enhetsleder NAV Anette Høin Enhetsleder mestring og oppfølging Bjørn-Atle Blengsli Høst , årsverk x ,- Kontinuerlig Innenfor gjeldende rammer Dagens budsjett Varig Prosjektmidler fra Fylkesmannen + kommunal egenandel: 2018: ,- 2019: ,- 2019: , Dagens budsjett 29 93

94 Vedlegg Som sammenlikningskommuner regnes Stjørdal, Levanger, Ringsaker, Elverum, Molde. Som region regnes Steinkjer, Inderøy, Verran, og Snåsa. I tillegg har det ved mulighet blitt sammenliknet med Nord-Trøndelag fylke og landet for øvrig. Alkohol Alkoholliter i alt Brennevin Vin Øl Rusbrus Vareliter Vareliter Vareliter Vareliter Alkoholliter Alkoholliter Alkoholliter Alkoholliter ,46 3,29 1,3 16,95 2,05 67,88 3,01 2,42 0, ,6 3,43 1,35 17,51 2,11 67,83 3,02 2,61 0, ,75 3,4 1,33 17,94 2,23 68,68 3,06 2,89 0, ,68 3,36 1,31 18,35 2,28 66,3 2,96 2,95 0, ,59 3,19 1,25 18,51 2,29 64,94 2,91 2,94 0, ,43 3,02 1,18 18,53 2,3 63,36 2,83 2,96 0, ,21 2,85 1,11 18,44 2,29 59,59 2,67 3,06 0, ,22 2,79 1,09 18,58 2,3 59,41 2,68 3,16 0, ,06 2,69 1,04 18,14 2,25 57,81 2,62 3,3 0, ,97 2,64 1,03 17,94 2,22 56,8 2,57 3,33 0, ,03 2,6 1,01 17,84 2,21 58,28 2,65 3,61 0,16 Figur 1: Omsetningen av brennevin, vin øl og rusbrus per innbygger 15 år og over. Liter. (SSB) Skjenket alkohol i Steinkjer Alkoholgruppe 1 Alkoholgruppe 2 Alkoholgruppe (liter) Figur 2: Skjenket alkohol i Steinkjer. År liter Figur 3: Solgt alkohol i butikk i Steinkjer (inntil 4,7%) 30 94

95 Brennevin Sterkvin Svakvin Øl Alkoholfritt Sum omsatt liter alkohol Figur 4: Vinmonopolets omsetning i Steinkjer Ungdata For å vite noe om situasjonen på Steinkjer i forhold til ungdom og bruk av rusmidler, har Steinkjer kommune vedtatt å gjennomføre Ungdataundersøkelsen hvert 3. år. Ungdata er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser. Undersøkelsen innebærer at skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring svarer på spørsmål om ulike sider ved livet sitt. Undersøkelsene foregår i skoletiden og gjennomføres elektronisk. Ungdata dekker helheten i ungdoms liv og omfatter et bredt spekter av temaområder (foreldre og venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel, rusmiddelbruk, risikoatferd og vold). Undersøkelsen ble gjennomført på Egge ungdomsskole, Steinkjer ungdomsskole, Steinkjer Montessoriskole samt Steinkjer videregående skole våren Fakta om undersøkelsen gjennomført på Steinkjer: Tidspunkt: Gjennomført i uke 7 13, 2015 Klassetrinn: trinn + VG1 VG3 Antall: 503 (US) / 679 (VGS) Svarprosent: 61 (US) / 69 (VGS) NOVA og KoRus har utarbeidet ulike rapporter som gir oss et bilde av situasjonen på Steinkjer. Nøkkeltallsrapportene (ungdomsskole og videregående skole) gir oss et sammendrag av nøkkeltallene i undersøkelsen

96 Steinkjer Ungdata 2014 Røyker 1 3 Snuser 3 5 Får lov til å drikke alkohol 8 7 Drukket seg beruset Blitt tilbudt hasj 4 11 Brukt hasj Figur 5: Nøkkeltall fra ungdomsskolen i forbindelse med spørsmål om tobakk og rus (Ungdata). Steinkjer Ungdata 2014 Røyker 3 7 Snuser Får lov til å drikke alkohol Drukket seg beruset Blitt tilbudt hasj Brukt hasj Figur 6: Nøkkeltall fra videregående skole i forbindelse med spørsmål om snus, røyk og hasj (Ungdata)

97 trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG Aldri/har bare smakt noen få ganger Av og til, men ikke så ofte som månedlig Nokså jevnt 1-3 ganger i måneden Hver uke 3 Figur 7: «Hender det at du drikker noen form for alkohol?» fordelt på klassetrinn (Ungdata) trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG Ja Nei Vet ikke Figur 8: «Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine?» (Ungdata) 33 97

98 BrukerPlan BrukerPlan-tall er registrert av fagfolk i de kommunale tjenestene i siste del av mai De registrerte er brukere som har mottatt kommunale tjenester de siste 12 månedene i en eller annen form på grunn av sitt rusmiddelproblem, og også det tjenestebehovet man forventer de har behov for de kommende 12 månedene. Det påpekes at den som registrerer skal benytte seg av "ukjent" og ikke svare, dersom en ikke er helt sikker angående vurderingen. Figur 9: BrukerPlan, Steinkjer kommune Andel av kartlagte fordelt på aldersgrupper

99 Figur 10: BrukerPlan, Steinkjer kommune Andel av kartlagte fordelt på kjønn. Figur 11: BrukerPlan, Steinkjer kommune Andel av kartlagte med barn inkludert type kontakt med barn

100 Figur 12: BrukerPlan, Steinkjer kommune Andel av kartlagte fordelt på funksjonsområde. Figur 13: BrukerPlan, Steinkjer kommune Antall av kartlagte fordelt på type og omgang av rusmisbruk

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre. Arkivsaksnr: 2017/584 Klassering: U03 Saksbehandler: Bjørn Arild Gram

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre. Arkivsaksnr: 2017/584 Klassering: U03 Saksbehandler: Bjørn Arild Gram SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/584 Klassering: U03 Saksbehandler: Bjørn Arild Gram EIERMELDING 2017 Trykt vedlegg: Eiermelding 2017 Utrykte

Detaljer

EIERMELDING 2017 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter

EIERMELDING 2017 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter EIERMELDING 2017 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter 1 1. Heleide aksjeselskap Dampsaga Bad og Kulturbygg AS Selskapets formål er å eie Dampsaga kulturbygg,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Fellesnemndas arbeidsutvalg Fellesnemnd nye Steinkjer kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Fellesnemndas arbeidsutvalg Fellesnemnd nye Steinkjer kommune SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Fellesnemndas arbeidsutvalg 19.04.2018 Fellesnemnd nye Steinkjer kommune 23.05.2018 Arkivsaksnr: 2018/1839 Klassering: Saksbehandler: Susanne Bratli DELTAKELSE

Detaljer

EIERMELDING 2018 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter

EIERMELDING 2018 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter EIERMELDING 2018 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter 1 1. Heleide aksjeselskap STAS AS Kort om selskapet Selskapets formål er å skape varige arbeidsplasser

Detaljer

EIERMELDING 2016 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter

EIERMELDING 2016 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter EIERMELDING 2016 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter 1 1. Heleide aksjeselskap Dampsaga Bad og Kulturbygg AS Selskapets formål er å eie Dampsaga kulturbygg,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtedato: 24.08.2017 Tidspunkt: 12:00 - Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører SP Anne Berit Lein

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL STEINKJER KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL STEINKJER KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2016-2019 STEINKJER KOMMUNE Mai 2016 FORORD Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper 1. Kontrollutvalget skal minst

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtedato: 15.12.2016 Tidspunkt: 12:00 14:50 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører SP Anne Berit

Detaljer

Representantskapsmøte 27. mars 2017

Representantskapsmøte 27. mars 2017 KomRev Trøndelag IKS Representantskapsmøte 27. mars 2017 Møteprotokoll Møtested: Scandic Hell, Stjørdal Motetid: K]. 13:30 14:20 Til stede: Fra deltakerne: Erik Fløan Britt Tønne Haugan Ida Stuberg Bjøm

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOSNES KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL FOSNES KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2016-2019 FOSNES KOMMUNE April 2016 FORORD Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper 1. Kontrollutvalget skal minst

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/3534 Klassering: 033 Saksbehandler: Kari Aarnes PERMISJON FRA POLITISKE VERV- IDA BRUHEIM DERÅS (H) Valgnemndas nye forslag

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015)

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i

Detaljer

EIERMELDING 2015 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter

EIERMELDING 2015 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter EIERMELDING 2015 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter Vedtatt i kommunestyret 23.09.2015 Side 1 1. Heleide aksjeselskap Bogaveien 24A AS Kort om selskapet

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. for Kommunalt sekretariat Trøndelag IKS. (KomSek Trøndelag IKS)

SELSKAPSAVTALE. for Kommunalt sekretariat Trøndelag IKS. (KomSek Trøndelag IKS) Vedlegg 1 SELSKAPSAVTALE for Kommunalt sekretariat Trøndelag IKS. (KomSek Trøndelag IKS) 1 Selskapet KomSek Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov av 29.01. 1999

Detaljer

MØTEINNKALLING. Foretaksmøte Steinkjerbygg KF

MØTEINNKALLING. Foretaksmøte Steinkjerbygg KF MØTEINNKALLING Foretaksmøte Steinkjerbygg KF Møtedato: 17.06.2015 Møtested: Rådhuset, Weidemannsalen Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169027 eller e-post: astrid.helene.sjoli@steinkjer.kommune.no

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS Vedlegg 1 SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov av 29.01. 1999 nr. 06 om interkommunale selskaper. Selskapet

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv)

Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv) Vedlegg 1 Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv) 1 Selskapet Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel

Detaljer

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK:

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Beathe Mårvik Saksgang: Utvalg Møtedato KOMMUNESTYRE 12.12.13 Saknr. Tittel: 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS

Detaljer

1.1 Hjemmel og formål med selskapskontroll Selskaper som omfattes av kontrollen Innholdet i selskapskontrollen...

1.1 Hjemmel og formål med selskapskontroll Selskaper som omfattes av kontrollen Innholdet i selskapskontrollen... PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 - NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE- Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Hjemmel og formål med selskapskontroll... 3 1.2 Selskaper som omfattes av kontrollen... 3 1.3

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Foretaksmøte Steinkjerbygg KF. Møtedato: Tidspunkt: 16:30 17:10 Møtested: Rådhuset, Weidemannsalen

MØTEPROTOKOLL. Foretaksmøte Steinkjerbygg KF. Møtedato: Tidspunkt: 16:30 17:10 Møtested: Rådhuset, Weidemannsalen MØTEPROTOKOLL Foretaksmøte Steinkjerbygg KF Møtedato: 16.12.2015 Tidspunkt: 16:30 17:10 Møtested: Rådhuset, Weidemannsalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører

Detaljer

MØTEINNKALLING. Foretaksmøte Steinkjerbygg KF

MØTEINNKALLING. Foretaksmøte Steinkjerbygg KF MØTEINNKALLING Foretaksmøte Steinkjerbygg KF Møtedato: 21.06.2017 Møtested: Rådhuset, Weidemannsalen Tidspunkt: 18:00 - Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169027 eller e-post: astrid.helene.sjoli@steinkjer.kommune.no

Detaljer

EIERMELDING 2019 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter

EIERMELDING 2019 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter EIERMELDING 2019 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter 1 1. Heleide aksjeselskap Dampsaga Bad AS Kort om selskapet Selskapet ble etablert i 2018, som et ledd

Detaljer

Møteinnkalling. Ekstraordinært møte. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Ekstraordinært møte. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Ekstraordinært møte Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 25.04.2013 Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Orkdal kommune. administrativt utkast.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Orkdal kommune. administrativt utkast. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Orkdal kommune administrativt utkast. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtedato: 18.09.2014 Tidspunkt: 12:00-12:30 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører SP Grete Bækken

Detaljer

EIERMELDING 2014 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter

EIERMELDING 2014 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter EIERMELDING 2014 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter 1 1. Heleide aksjeselskap Bogaveien 24A AS Kort om selskapet Selskapets virksomhet er å erverve og forvalte

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtedato: Tidspunkt: 12:00-12:00 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtedato: Tidspunkt: 12:00-12:00 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtedato: 15.01.2015 Tidspunkt: 12:00-12:00 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører SP Grete Bækken

Detaljer

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03%

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03% Vedlegg 1 Oversikt over kommunalt eierskap - KonSek-kunder Agdenes kommune EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte den

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Selbu kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte den PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Selbu kommune Utkast til kontrollutvalgets møte den 22.11.16. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Snillfjord kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Snillfjord kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2020 Snillfjord kommune Vedtatt av kommunestyret 16.12.2016 sak 79/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Lihøve, Kommunehuset, Leland Møtedato:

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Lihøve, Kommunehuset, Leland Møtedato: Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Lihøve, Kommunehuset, Leland Møtedato: 14.03.2017 Tid: 14:00 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord kommunestyre. Innkallingen sendes

Detaljer

Forslag til ny selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS

Forslag til ny selskapsavtale. Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS Forslag til ny selskapsavtale Selskapsavtale for Konsek Trøndelag IKS 1 Selskapet Konsek Trøndelag IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. Selskapet har

Detaljer

Rapporter fra begrenset selskapskontroll

Rapporter fra begrenset selskapskontroll Saksframlegg Arkivnr. 216 Saksnr. 2007/2165-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Eva J Bekkavik Rapporter fra begrenset selskapskontroll VEDLEGG: Utrykte vedlegg i

Detaljer

Scue 9. FYLKESMØTE I NORD-TRØNDELAG Dato: kl Sted: Stiklestad Nasjonale Kulturhus

Scue 9. FYLKESMØTE I NORD-TRØNDELAG Dato: kl Sted: Stiklestad Nasjonale Kulturhus Scue 9 FYLKESMØTE I NORD-TRØNDELAG Dato: 14.02.2013 kl. 1600-1815 Sted: Stiklestad Nasjonale Kulturhus Til stede: Olav Jørgen Bjørkås, Flatanger Kommune Johan Petter Skogseth, Frosta Kommune Ida Stuberg,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Foretaksmøte Steinkjerbygg KF. Møtedato: Tidspunkt: 17:30 18:15 Møtested: Rådhuset, Weidemannsalen

MØTEPROTOKOLL. Foretaksmøte Steinkjerbygg KF. Møtedato: Tidspunkt: 17:30 18:15 Møtested: Rådhuset, Weidemannsalen MØTEPROTOKOLL Foretaksmøte Steinkjerbygg KF Møtedato: 22.06.2016 Tidspunkt: 17:30 18:15 Møtested: Rådhuset, Weidemannsalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Orkdal kommune. administrativt utkast.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Orkdal kommune. administrativt utkast. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Orkdal kommune administrativt utkast. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m.

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Klæbu kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2019 Klæbu kommune Vedtatt av kommunestyret 15.12.2016, sak 72/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 17.10.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Midtre Gauldal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Midtre Gauldal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2020 Midtre Gauldal kommune Vedtatt av kommunestyret 12.12.2016, sak 88/2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet

Møteprotokoll. Formannskapet Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 11.12.2014 Tidspunkt: 12:00 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører SP Anita Bråthen Suul

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 78/14.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 78/14. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Skaun kommune Vedtatt av kommunestyret 11.12.2014, sak 78/14. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kolbjørn Sandve FE - 610 08/1526 Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Formannskapet PS 26.11.2015 110/15 Kommunestyret PS 14.12.2015 Revisjon av eierskapspolitisk

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtedato: 01.09.2016 Tidspunkt: 12:00 13:30 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører SP Ida Bruheim

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL NAMDALSEID KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL NAMDALSEID KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2016-2019 NAMDALSEID KOMMUNE April 2016 FORORD Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper 1. Kontrollutvalget skal

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR LIERNE NASJONALPARKSENTER IKS

SELSKAPSAVTALE FOR LIERNE NASJONALPARKSENTER IKS SELSKAPSAVTALE FOR LIERNE NASJONALPARKSENTER IKS 1. Navn Lierne Nasjonalparksenter IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999.

Detaljer

Folkevalgtopplæring. Selskapsformer Om aksjeselskaper NTE. Steinkjer 09.11.2011 Bjørnar Skjevik

Folkevalgtopplæring. Selskapsformer Om aksjeselskaper NTE. Steinkjer 09.11.2011 Bjørnar Skjevik Folkevalgtopplæring Selskapsformer Om aksjeselskaper NTE Steinkjer 09.11.2011 Bjørnar Skjevik Selskapsformer Allmenaksjeselskap (ASA) Aksjeselskap (AS ) Ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtedato: Tidspunkt: 12:00 14:25 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtedato: Tidspunkt: 12:00 14:25 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtedato: 28.01.2016 Tidspunkt: 12:00 14:25 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører SP Ida Bruheim

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Steinkjer kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Steinkjer kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Steinkjer kommune Behandlet i kontrollutvalget den 17. juni 2008 sak 017/08 Vedtatt av kommunestyret den 15.10.2008, sak PS 08/171 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon

Detaljer

Verdal kommune Møteprotokoll

Verdal kommune Møteprotokoll Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Verdal kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 26.05.2015 Tid: 18:00 20:00 Til stede: 35 representanter Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet

MØTEPROTOKOLL. Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet MØTEPROTOKOLL Politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagssamarbeidet Møtedato: 08.04.2016 Tidspunkt: 12:00-15:00 Møtested: Steinkjer rådhus, Fredrikkesalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr.

Detaljer

Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: M 10 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: KOMMUNENS EIERROLLE FOR HEL- OG DELEIDE SELSKAPER M.

Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: M 10 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: KOMMUNENS EIERROLLE FOR HEL- OG DELEIDE SELSKAPER M. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anders Solheim Arkiv: M 10 Arkivsaksnr.: 02/02774-001 Dato: 22.04. 2002 KOMMUNENS EIERROLLE FOR HEL- OG DELEIDE SELSKAPER M.V INNSTILLING TIL: Formannskapet - driftsstyret for

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtedato: 24.09.2015 Tidspunkt: 12:00 13:30 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører SP Grete Bækken

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Plan for selskapskontroll i Verdal kommune 2008-2011 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2008/11621 - / Saksordfører:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2015/6180 Klassering: 256/D11 Saksbehandler: Trond Waldal STEINKJERHALLEN AS - ENDRING AV TIDLIGERE KOMMUNAL LÅNEGARANTI,

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen Møteinnkalling DATO: FREDAG 12. FEBRUAR 2010 TID: KL. 09:00 STED: MØTEROM VÆRNES - STJØRDAL RÅDHUS NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtedato: 26.01.2017 Tidspunkt: 12:00 12:55 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører SP Ida Bruheim

Detaljer

EIERMELDING 2013 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter

EIERMELDING 2013 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter EIERMELDING 2013 Heleide aksjeselskap Deleide aksjeselskap Interkommunale selskap Andre virksomheter 1 1. Heleide aksjeselskap Bogaveien 24A AS Kort om selskapet Selskapets virksomhet er å erverve og forvalte

Detaljer

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Rødøy kommune. Plan for selskapskontroll YHK

YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. Rødøy kommune. Plan for selskapskontroll YHK YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON Rødøy kommune Plan for selskapskontroll 2016-2019 YHK 11.11.2016 Innhold 1 Innledning... 2 2 Innholdet i selskapskontrollen... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Retningslinjer... 3 2.3

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

MØTEINNKALLING. Foretaksmøte Steinkjerbygg KF

MØTEINNKALLING. Foretaksmøte Steinkjerbygg KF MØTEINNKALLING Foretaksmøte Steinkjerbygg KF Møtedato: 16.12.2015 Møtested: Rådhuset, Weidemannsalen Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169027 eller e-post: astrid.helene.sjoli@steinkjer.kommune.no

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 SELSKAPSAVTALE FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 1. Selskapet. Nord-Trøndelag Krisesenter IKS er en interkommunal virksomhet opprettet med hjemmel i lov av 29.01.1999 nr.

Detaljer

Etter møtet, ca. kl. 1130, blir det et treff med kontrollutvalget fra forrige periode på Næringshagen. Kontrollsekretær (sign) Tel: 74 11 14 77

Etter møtet, ca. kl. 1130, blir det et treff med kontrollutvalget fra forrige periode på Næringshagen. Kontrollsekretær (sign) Tel: 74 11 14 77 NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 26. februar 2008 Møtetid: Kl. 0900 Møtested: Namsos Samfunnshus, Møterom Lyon De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL LEKA KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL LEKA KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2016-2019 LEKA KOMMUNE Mai 2016 FORORD Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper 1. Kontrollutvalget skal minst én

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Administrativt utkast.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Skaun kommune. Administrativt utkast. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Skaun kommune Administrativt utkast. 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. 1

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snåsa kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snåsa kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Snåsa kommune Arkivsak: Møtedato/tid: 12.02.2018 Kl 10:00 Møtested: Herredshuset Møtedeltakere: Dagunn Onsaker Moum John Kåre Knutsen Inger Lein Odd Arne Pettersen Jan

Detaljer

MANDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

MANDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK MANDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/15 Dato: 03.02.15, kl. 08.30 10.30. Sted: Rådhuset, bystyresalen Tilstede: Ebba Farre Roksvold, leder Trond Birkeland, medlem Arne Torbjørn Frivoll, nestleder

Detaljer

MØTEINNKALLING. Valgstyre. Møtedato: Rådhuset, Fredrikkesalen. Tidspunkt: 12:00 -

MØTEINNKALLING. Valgstyre. Møtedato: Rådhuset, Fredrikkesalen. Tidspunkt: 12:00 - MØTEINNKALLING Valgstyre Møtedato: 26.05.2016 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Tidspunkt: 12:00 - Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169027 eller e-post: astrid.helene.sjoli@steinkjer.kommune.no

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune, Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: Rett etter kommunestyrets møte

Møteinnkalling. Rollag kommune, Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: Rett etter kommunestyrets møte Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: 22.06.2017 Tidspunkt: Rett etter kommunestyrets møte Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret Saksframlegg Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret 07.06.2018 Saksbehandler: Vigdis Bolås Arkivsak: 2018/5440 Dato: 31.05.2018 Vedlegg (link): 1 1. «Utredning av søknad om opptak og virksomhetsoverdragelse

Detaljer

Namsos kommune Kontrollutvalget

Namsos kommune Kontrollutvalget Namsos kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 til kommunestyret Vedtatt av kontrollutvalget 10. februar 2016, sak 007/16 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post:

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

SAKLISTE. 020/12 Plan for selskapskontroll /12 Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Steinkjerhallen AS

SAKLISTE. 020/12 Plan for selskapskontroll /12 Selskapskontroll med forvaltningsrevisjon Steinkjerhallen AS STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Mandag 11. juni 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Sætra (2.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Trysil kommune

Plan for selskapskontroll for Trysil kommune Plan for selskapskontroll for Trysil kommune 1. BAKGRUNN... 2. KRAVET TIL SELSKAPSKONTROLL... 3. FORMER FOR SELSKAPSKONTROLL... a) Obligatorisk eierskapskontroll... b) Valgfri forvaltningsrevisjon... 4.

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Plan for selskapskontroll 2017-2018 Administrativt utkast Sør-Trøndelag fylkeskommune November 2016 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 213/16

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 213/16 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2017-2018 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 15.12.2016, sak 213/16 1 Om selskapskontroll 1.1 Ansvaret for selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 02.05.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Grong kommune Kontrollutvalget

Grong kommune Kontrollutvalget Grong kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 Behandlet i kontrollutvalget den 08.februar 2016 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave SELSKAPSAVTALE FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 20.11.2015 1. Selskapet. Nord-Trøndelag Krisesenter IKS er en interkommunal virksomhet opprettet med hjemmel i lov av 29.1.1999 nr. 06

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Gjennomgang av Næringsfondet i Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/10 Kommunestyret 25.03.2010 37/09 Kontrollutvalget 03.12.2009

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannska pet /146 Formannska pet /146 Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannska pet /146 Formannska pet /146 Kommunestyre g Steinkjer kommune STEINKJEI I åpen, lys og glad SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannska pet 01.10.2009 09/146 Formannska pet 08.10.2009 09/146 Kommunestyre 14.10.2009 Arkivsaksnr:

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Kommunestyret

HOVEDUTSKRIFT. Kommunestyret HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 19.05.2011 Fra: 1800 Til: 1935 Tilstede: Gunn Marit Nilsen, Anne Grethe Strandheim, Kjell Olaf Larsen, Torfinn Sørnes, Andor Sund, Tor Anders

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Fredag 10. juni 2016 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets hus, møterom Setra De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

SAKSGANG Utvalg Møtedato Saksnummer Kontrollutvalget /13 Bystyret /97 Kontrollutvalget /13

SAKSGANG Utvalg Møtedato Saksnummer Kontrollutvalget /13 Bystyret /97 Kontrollutvalget /13 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saksnummer Kontrollutvalget 22.10.13 34/13 Bystyret 11.12.13 13/97 Kontrollutvalget 13.12.13 41/13 Saksansvarlig: Arkivkode: Arkivsak: Odd Gunnar Høie 216 OPPFØLGING AV BYSTYRETS

Detaljer

Formannskapets medlemmer

Formannskapets medlemmer Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.11.2012 Tid: 10:00 Formannskapets

Detaljer

Steinkjer en kommune i vekst!

Steinkjer en kommune i vekst! Presentasjon av Steinkjer kommune Bjørn Arild Gram, ordfører Steinkjer en kommune i vekst! Innbyggere: 21 600 Areal: 1564, 2 km2 Feiret 150 år som by i 2007 Sammensatt av kommunene Sparbu, Ogndal, Steinkjer,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /100 Kommunestyre /49

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /100 Kommunestyre /49 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 09.06.2016 16/100 Kommunestyre 22.06.2016 16/49 Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Susanne Bratli KOMMUNEREFORMEN - SAMMENSLÅING

Detaljer

Møteinnkalling. Ordfører- og rådmannsmøte. Dato: Tid: 09:00 10:00 Sted: Møterommet Mjøsa, fylkeshuset

Møteinnkalling. Ordfører- og rådmannsmøte. Dato: Tid: 09:00 10:00 Sted: Møterommet Mjøsa, fylkeshuset Ordfører- og rådmannsmøte Møteinnkalling Dato: 30.05.2016 Tid: 09:00 10:00 Sted: Møterommet Mjøsa, fylkeshuset Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Møtested: Fylkeshuset, møterom Mjøsa Tid: 30.5.2016,

Detaljer

Møteprotokoll. Namdalseid kommunestyre Møtested: Lissalen, Namdalseid Samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 11:30.

Møteprotokoll. Namdalseid kommunestyre Møtested: Lissalen, Namdalseid Samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 11:30. Møteprotokoll Utvalg: Namdalseid kommunestyre Møtested: Lissalen, Namdalseid Samfunnshus Dato: 03.05.2012 Tidspunkt: Fra 09:00 til 11:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Steinar Lyngstad Tone Beate Fossli

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS.

SELSKAPSAVTALE FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS. SELSKAPSAVTALE FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS. Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap IKS er et selskap i henhold til Lov om Interkommunale Selskap (IKS-loven) 29.01.

Detaljer

Eierdokument. - Vi utvikler mennesker - Vedtatt: Høylandet kommunestyre. Overhalla kommunestyre. Grong kommunestyre. Namsskogan kommunestyre

Eierdokument. - Vi utvikler mennesker - Vedtatt: Høylandet kommunestyre. Overhalla kommunestyre. Grong kommunestyre. Namsskogan kommunestyre - Vi utvikler mennesker - Eierdokument 2019 Vedtatt: Høylandet kommunestyre Overhalla kommunestyre Grong kommunestyre Namsskogan kommunestyre Lierne kommunestyre Eierdokument for NAMAS Vekst AS Utgangspunkt:

Detaljer

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Motiver for selskapsdannelse

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Motiver for selskapsdannelse Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 Motiver for selskapsdannelse Eierskapsmelding for Frøya kommune 2018 1 1.1 Motiver for selskapsdannelse Det er en vanlig antakelse om at når det etableres et foretak

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2015. Dato: 28. januar 2015 kl. 16.00 Sted: Scandic Nidelven Hotell, Trondheim SAKSLISTE

INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2015. Dato: 28. januar 2015 kl. 16.00 Sted: Scandic Nidelven Hotell, Trondheim SAKSLISTE kommunerevisorforening INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2015 Dato: 28. januar 2015 kl. 16.00 Sted: Scandic Nidelven Hotell, Trondheim Styret innkaller herved til årsmøte i Midt-Norge kommunerevisorforening. SAKSLISTE

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

Møteinnkalling. Komite næring, nærmiljø og bosetting

Møteinnkalling. Komite næring, nærmiljø og bosetting 7790 MALM Tlf.: 93017240 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 07.04.2016 Tidspunkt: 16:00 Komite næring, nærmiljø og bosetting Verran Servicekontor, kantina. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer