GRAS MOGRENDA NÆ RI N GSPAR K STØ YU TR EDNI N G

Transkript

1 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Vedlegg 2 Støyutredning GRAS MOGRENDA NÆ RI N GSPAR K STØ YU TR EDNI N G

2 2- ( 14 ) STØYU TREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn : Omregulering av Grasmogrenda næringspark Dokument nr. : C- rap Filnavn : C- rap Grasmogrenda støyutredning Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Mari Alvik Hagen Kontrollert av Trond Sørgjerd Godkjent av Mari Alvik Hagen Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F o Rambøll

3 STØYUTREDNING 3 ( 14 ) IN N HOLD 1. IN N LEDNIN G DEFINISJON ER MYN DIGH ETSKRAV BEREGNIN GSM ETODE OG GRUN N LAG Trafikkdata Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Støysonekart veg og jernbane Støysonekart fly Opps ummering APPEN DIKS A Miljø Støy en kort innføring Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet FIGUR OVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 5 Figur 2 Støysonekart vei ved maksimal utbygging. Beregningshøyde 4 meter. 9 Figur 3 Flystøysonekart over Gardermoen for en prognosesituasjon Figur 4 Utsnitt som viser planområdet med støysoner Figur 5 Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter Figur 6 Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde TABE LLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier Tabell 3 Lydklasser for kontorer. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax... 6 Tabell 4 Trafikkdata for vei benyttet i beregningsgrunnlaget... 7 Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt VE DLEGG Vedlegg 1: Støysonekart Grasmogrenda næringsområde, beregningshøyde 2 meter Vedlegg 2: Støysonekart Grasmogrenda næringsområde, beregningshøyde 4 meter

4 4- ( 14 ) STØYU TREDNING 1. IN N LEDNIN G Rambøll har på oppdrag fra Wilhelmsen Invest AS utarbeidet en støyrapport i forbinde lse med reguleringen av Grasmogrenda nærings område i Nannestad kommune. Området ligger nær Gardermoen flyplass. I beregninge ne er det ikke tatt med flystøy. Beregning av flystøy skjer ihht. Metoden NORTIM utviklet av Sintef. Det er også Sintef som er eneste bruker av metoden og beregner støysonekart for norske flyplasser for Forsvarsbygg og Avinor. Det er imidlertid gjort egne vurderinger av flystøy basert på støysonekart for Gardermoen fra Beregningene viser at området ligger delvis i gul sone med tanke på veitrafikkstøy, og delvis i rød og ellers i gul sone med tanke på flystøy. Dette kan føre til at bygningsmasse vil ha behov for oppgraderte fasade - og takløsninger med tanke på lydisolering for å overholde krav til innendørs støynivå. 2. D EFINISJON ER L den A-veid ekvivalent støynivå for dag -kveld -natt (day -evening -night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og st øyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverd ier. L p,aeq,t Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. L 5AF A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen (eller beregningspunktet) er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. på det aktuelle huset. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. A- veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensom rådene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. ÅDT Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vei strekning per år delt på 365 døgn. Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten Rambøll

5 STØYUTREDNING 5 ( 14 ) 3. M YN DIGH ETSKRAV I " Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven " (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175: 2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper ". Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA ) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle probl emstillinger i forhold til utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS LOVVERK FORSKRIFT VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Tek nisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan - og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyføl som bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2.

6 6- ( 14 ) STØYU TREDNING Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Flyplass 52 L den 80 L 5AS 62 L den 90 L 5AS Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grensev erdien. I tilfeller der flere kilder overlapper hverandre, anbefales det at kommunen vurderer å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt i Tabell 2. Der det er to kilder med ulike grenseverdier anbefales det å benytte den strengeste grenseverdien for begge kildene. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende, men det er vanlig å legge disse til grunn. Det er reguleringsplanen som fastsetter de endelige grenseverdiene for støy. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medf ører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordn et areal - og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendø rs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Tabell 3 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for kontore r. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I kontor - og møte rom fra utendørs støykilder L p,a T (db) 35 Tabell 3 Lydklasser for konto r er. Høyeste grenseverdier for innendørs A- veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax L p,at, er gjenno msnittsverdien gjennom driftstiden, for eksempel 8 timer. L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Rambøll

7 STØYUTREDNING 7 ( 14 ) 4. BEREGNIN GSM ETOD E OG GRU N NLAG 4.1 Trafikkdata NVDB oppgir at det er en ÅDT på Gardermovegen på 2300 i dag. Det er utført trafikkanalyser av Rambøll ved utbygging av næringsområdet med tanke på blant annet trafikkvekst i området, se Trafikkanalyse ver. 1.2 datert Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i Tabell 4. Tabell 4 Trafikkdata for vei benyttet i beregningsgrunnlaget Veilin je ÅDT ved utbygging ÅDT - T [%] Skiltet hastighet Gardermovegen km/t Aurvegen km/t 4.2 Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag. Alle veilinjer med høyde og bredde for de ulike traseene er modellert i samme modell. 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy metoden tar hensyn til følgende forhold 1. Denne Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons - og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksj oner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparamet ere for beregningene er vist i Tabell 5. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000.

8 8- ( 14 ) STØYU TREDNIN G Egenskap Verdi Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Markabsorpsjon Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap støyskjermer Søkeavstand bygninger, 1 db 1000 m (største avstand mellom beregningspunkt og støykilde) Beregningshøyde, støysonekart 2 og 4 m eter over terrenget Oppløsning, støysonekart 5 x 5 m Tabell 5 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Rambøll

9 STØYUTREDNING 9 ( 14 ) 5. RESULTATE R Alle beregninger er vist i vedleggene. 5.1 Støysonekart veg og jernbane I støysonekartene er det tatt med støy fra veitrafikk. Som kartet i Figur 2 viser vil deler av området N4 ligge i gul sone. Figur 2 Støysonekart vei ved utbygging av felt N4. Beregningshøyde 4 meter. 5.2 Støysonekart fly Det er hente t flystøy sonekart utarbeidet av Sintef for Avinor over Gardermoen flyplass fra vist i Figur 3. Støysonekartet viser støysoner ihht T-1442 for en prognosesituasjon over Gar dermoen flyplass år fram i tid for sivil luftfart.

10 10 - ( 14 ) STØYU TREDNIN G Figur 3 Flystøysonekart over Gardermoen for en prognosesituasjon. Utsnittet i Figur 4 viser planområdet. Grasmogrenda nærings område ligger i gul sone og delvis i rød sone, tett opptil rød sone. Det kan være nødvendig med ekstra tiltak på bygninger som oppføres for å overholde krav til innendørs støy. Rambøll

11 STØYUTREDNING 11 ( 14 ) Figur 4 Utsnitt som viser planområdet med støysoner 5.3 Oppsummering Hele området ligger delvis i gul sone med tanke på veitrafikkstøy, og delvis i rød og ellers i gul sone med tanke på flystøy. Dette kan føre til at bygningsmasse vil ha behov for oppgraderte fasade - og takløsninger med tanke på lydisolering for å overholde krav til innendørs støynivå. Det understrekes at det for næring og kontorer ikke er krav til å overholde grenseverdier i T-1442, men at disse er benyttet som et veiledende bilde på støy i området.

12 12 - ( 14 ) STØYU TREDNIN G 6. APP ENDIKS A 6.1 Miljø Ifølge Klima - og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykil den og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts - og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 6.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra ve itrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke opp fatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre fa ktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli opp fattet som angitt i Tabell 6. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt. 2 Rambøll

13 STØYUTREDNING 13 ( 14 ) 6.3 Økning i støy nivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet Økning i kjørehastighet med samme trafikkmengde på samme veistrekning vil gi utslag som vist i Figur 5. Dette innebærer blant annet at å øke hastigheten fra 80 km/t til 100 km/t på en gitt str ekning med samme trafikkmengde vil føre til en relativ økning i støy nivå på 2,5 db B d Relativforskjell i støynivåfor ulike trafikkhastigheter 2,5 4,5 6 7, km/t 9 10 Figur 5 Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter For økning i trafikkmengde gjelder logaritmisk addisjon som vist i Figur 6. Dette innebærer blant annet at en dobling i trafikkmengde, som tilsvarer en økning i trafikkmengde på 100 %, vil føre til en relativ økning i støy nivå på 3 db. 7 Relativforskjell i støynivåfor ulike trafikkmengder 6 5 B4 d ,0 4,8 4,0 3,5 3,0 2,4 1,8 1, %økningi trafikk Figur 6 Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde

14 14 ( 14 ) STØYUTREDNI NG VE DLEGG VE DLEGG 1 : VEDLEGG 2 : STØYSON EKART GRASM OGRENDA NÆRI N GSOM RÅD E, BEREGNI NGSHØ YD E 2 METER STØYSON EKART GRASM OGRENDA NÆRI N GSOM RÅD E, BEREGNI NGSHØ YD E 4 METER