Lurte døden 4. DES ÅRGANG

Transkript

1 SERVICE NR. 4. DES ÅRGANG Lurte døden 39 personer omkom i branner i løpet av årets ni første måneder. Antall branner ligger an til å bli i år. Stadig flere skaffer seg alarm. Antall dødsfall er på vei ned. En av dem som lurte døden er Renè Häberle fra Fredrikstad (bildet). Side

2 LEDER Ensidig om sykefravær I Norge er alle enige om at vi skal opprettholde en raus og inkluderende samfunnsmodell som tar godt vare på folk som blir syke og som midlertidig ikke er i stand til å arbeide. Samtidig er de fleste enige om at sykefraværet nå er alarmerende høyt. Regjeringen har derfor nylig valgt å forlenge IA-avtalen med arbeidslivets parter, og har dessuten nedsatt et utvalg som skal samle oversikt over kjente tiltak som kan redusere fraværet. Statsminister Jens Stoltenberg har foregrepet utvalgets arbeid og lansert flere forslag. Et av disse er å kutte i arbeidsgiveravgiften for å finansiere økte sykelønnskostnader for arbeidsgiver. Dette er ment som incentiv for å gjøre arbeidsgiver mer innovativ i sykefraværsarbeidet. Om denne medisinen vil virke er en diskusjon vi er rede til å ta. Vi syns dog det er merkelig at så mye av fokuset legges på at privat sektor skal løse samfunnets problemer, mens sykefraværet i offentlig sektor får liten oppmerksomhet. En side ved dette er at det knapt finnes sykefraværsstatistikk som gir et godt bilde av situasjonen i offentlig sektor i Norge. Fra EUs ministerråd kom det dog nylig en rapport som viser at sykefraværet i offentlig sektor er betydelig høyere enn i privat sektor. Vi vil tro at situasjonen nok ikke er annerledes i Norge enn i Europa. Fra medlemsbedriftene i NHO Service vet vi at sykefraværet er en kritisk suksessfaktor. For å vinne kontrakter må våre bedrifter ofte ha et betydelig lavere sykefravær enn den offentlige konkurrenten. Dette i seg selv gir et kraftig incentiv for å prøve å gjøre noe med sykefraværet, mens offentlige foretak ikke har samme press på seg. Vi frykter nå en ytterligere tilstramning der kostnader veltes over på privat sektor, mens alle andre kan fortsette som før. Petter Furulund adm.dir. i NHO Service Direktør for næringspolitikk NHO Service nylig ansatt Dag Ekelberg som direktør for næringspolitikk. Stillingen er nyopprettet. Dag Ekelberg kommer fra en stilling som "Director Governmental Relations" i konsernstaben til Telenor ASA. Han har tidligere vært nestleder i tenketanken Civita, og har vært næringspolitisk rådgiver i NHO og rådgiver for Høyres stortingsgruppe. Ekelberg har en cand mag grad med statsvitenskap mellomfag og to avdelinger juss i fagkretsen. Han snakker flytende tysk og engelsk. - Vi er meget fornøyd med at Dag Ekelberg har takket ja til stillingen som vil inngå i vår ledergruppe, sier Petter Furulund adm. dir. i NHO Service. 2 Dag Ekelberg starter i stillingen 1. mars 2010.

3 Side 2 Leder Side 3 Innhold Side 4 IA-avtalen o g syke lønn Side 6 Oslo får land ets b este hjem m e sy kep le ie? Side 8 4 av d e 6 b este sykeh jem m ene e r pr ivate Side 10 INNHOLD Lur te d ød en Side 12 I kamp mot værguder og oljesøl Side 16 Lærling i sik kerhetsfag Side 18 Lærling i helsefag Side 22 Lærling i renholdsfag Side 24 God hjelp på vei til jobb Side 26 Kurs og seminarer Side 27 Kamp mot svineinfluensa Side 29 Sparte på forsikring Side 30 Jubileumsfeiring i NHO Service Side 32 Nye kontraktsformer fordeler risiko Side 34 Dobling fra øst Side 36 Når det ikke lenger er behov for en stilling Side 38 Juridiske spørsmål og svar Side 39 Petit: Det utrolige starter ofte på en ganske alminnelig måte 3UTGIVER: NHO Service ADRESSE: Pb Majorstua, 0305 Oslo Telf SERVICE nr OPPLAG: REDAKTØR: Baard Fiksdal Forsidefoto: Baard Fiksdal Trykk og distribusjon: Akershus Reklame Team Red. avsluttet: 7. Desember

4 Åsmund Nyhus er leder av Agder HMS og sitter i styret for BHT i NHO Service KOMMENTAR IA-avtalen og sykelønn IA-avtalens mål om 20 prosent reduksjon i sykefraværet er ikke nådd i avtaleperioden som går ut ved nyttår. Fra 2008 til 2009 forventes statens utgifter til sykefravær å øke med 4,6 mrd. kroner. Regjeringen har nylig lagt frem et forslag til omgrupperinger i statsbudsjettet for 2009 som innebærer en økning på 3,2 mrd. kroner til sykelønn ut over det som tidligere har vært lagt til grunn. Selv om utviklingen kan antas å ha sammenheng med virkningene av finanskrisen, er dette en likevel utvikling som ikke kan fortsette. Effekten på sykefraværet som følge av IAavtalen er i følge SINTEF størst i privat sektor, dernest i kommunal sektor, mens avtalen har liten betydning for sykefraværsutviklingen i statlige og fylkeskommunale virksomheter. SINTEF peker også på at sykefraværet har gått mer ned i næringer med høy andel IA-virksomheter enn i næringer med lav IA-andel. Rapporten fra partssammensatt arbeidsgruppe (13 november 2009) konkluderer med at fokus i en ny avtale må være å forebygge sykefravær, med økt fokus på arbeidsnærvær. Før vi kan regne med å bli enige om hvilke strategier som skal velges for å øke det lønnsomme arbeidsnærværet, må vi nok innse det faktum at prisen for et mer inkluderende arbeidsliv er noe fravær. Noe fravær fra arbeid er med andre ord påregnelig. Vi antar at det påregnelige fraværet er på 2-4 %. Dette nødvendige fraværet er knyttet til arbeidstakere som har sykdommer og helseplager av så vel forbigående som kronisk karakter. Kan diskusjonen om å la arbeidsgiver dekke større deler av fraværskostnadene ha utilsiktede konsekvenser for rekrutteringen av og yrkesdeltakelsen blant arbeidstakere med redusert arbeidsevne, som også er ett av delmålene i IA-avtalen? Sammenhengen mellom arbeidsbelastning, nedsatt helse, redusert arbeidsevne og fravær er ikke alltid logisk. Flere kilder oppgir at mer en 60 % av fraværet fra arbeidslivet ikke er arbeidsrelatert. Dersom helsekronene i Norge fortsatt skal brukes til å reparere helseplager i stedet for å belønne forebygging og helsefremming, er det et spørsmål om Inkluderende arbeidsliv rett og slett er med på å belønne usunn livsførsel. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt er som kjent vidtrekkende det skal tilrettelegges ut fra den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon. Kanskje kan en IA-avtale som utfordrer arbeidstakeres forutsetninger på lik linje med arbeidsgivers tilretteleggingsplikt bidra til et arbeidsliv som er i bedre balanse? En kan fort bli tilskrevet lettvint populisme når en forfekter et syn på at arbeidstakere må være villige til å ta sin del av ansvaret for egen helse. Det er et tankekors når turnover blant yngre arbeidstakere har blitt et HMS-problem i flere bransjer. En frisørmester uttalte på et HMS-kurs at hun hadde to frisører som hadde vært ansatt i mindre enn ett år og som begge var sykmeldte pga nakke og skulderplager. Jeg kjøpte blomster og gikk på hjemmebesøk for å høre hvordan det sto til - sa hun, men de var ikke hjemme, de satt på kafé med venninnene sine. Rundt 50% av sykefraværet er knyttet til sammensatte plager i muskel og skjelettsystem og lettere psykiske helseplager. Mange pasienter i denne gruppen sykmeldes til passivitet og går inn i en ventemodus. De venter på en henvisning, en ny undersøkelse, en behandling eller at medisinene skal begynne å virke. Legen sa jeg skulle ta det med ro. Dersom vi skal lykkes i sykefraværsarbeidet og IA-avtalens målsettinger, tror vi at fokus må dreies mer over fra behandlende til forebyggende og utviklende arbeid. Videre tror vi at måloppnåelsen blir høyere dersom virkemidlene som knyttes til IA-avtalen blir mer målrettet i forhold til de risikoforholdene som faktisk finnes i den enkelte bransje og IA-virksomhet. Virkemidler som i tillegg fremmer læring vil også gi styrket grunnlag for varige endringer. Bedriftshelsetjenestene har lang erfaring både med forebyggende arbeid og med oppfølging av arbeidstakere i forhold til arbeidsevne, forutsetning og livssituasjon. Den nye godkjennings ordningen setter fokus på bedriftshelsetjenestenes kompetanse og tverrfaglighet, og skal bidra til en kvalitetsheving av bedriftshelsetjenesten. Denne kompetansen vil være et viktig virkemiddel i en ny IA-avtale. 4

5 Er inkluderende arbeidsliv rett og slett med på å belønne usunn livsførsel? 5

6 Oslo får landets beste Fritt brukervalg sprer seg Etter politisk drakamp vedtok Kristiansand kommune i starten av november å innføre fritt brukervalg av hjemmetjenster mennesker mottar hjemmehjelp i Kristiansand i år. Fritt brukervalg sprer seg sakte i Norge. Rapporten "Status for valgfrihet i Skandinavia" som NHO Service ga ut i 2007, viste at bare femten av landets kommuner har konkurranseutsatt driften av sykehjem. Ni hadde innført valgfrihet mellom offentlig og privat hjemmehjelp. Bare 2,1 prosent av landets kommuner hadde innført fritt brukervalg i hjemmetjenestene. I Sverige er tilsvarende tall 9,3 prosent, altså mer enn det firedobbelte. Et eksempel på erfaringer finner man i Asker kommune som innførte fritt brukervalg i Høsten 2009 ble det vedtatt å videreføre ordningen. Det er totalt 556 brukere i Asker kommune. 119 personer har valgt privat utfører. I evaluering av ordningen heter det at det bør tilrettelegges slik at alle innbyggere med vedtak om hjemmetjenester blir omfattet av ordningen. Det bør være minimum tre private leverandører å velge mellom. I dag er det bare en privat tilbyder på banen i Asker. 6 Geir Christiansen er hovedprosjektleder i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester i Oslo.

7 Danske eldre ønsker privat hjelp Danske eldre er mer fornøyd med hjemmehjelp levert av private firmaer enn det kommunene tilbyr i egen regi, viser en ny brukerundersøkelse. Undersøkelsen er utført i høst av av Indenrigsministeriet og Kommunernes Landsforening (KL) i Danmark. Det er et flertall av gamle mennesker som setter pris på praktisk hjelp og personlig pleie levert fra private selskap, viser undersøkelsen. - Uten fornøyde brukere vil ikke private bedrifter overleve. Det er en direkte sammenheng mellom kvalitet og kundetilfredshet, sier Maarten van Engeland, leder av DI Service som tilsvarer NHO Service i Danmark. Det har dog vært vanskelig å få til lønnsom drift. Et eksempel er Elite Miljø. Bedriften begynte å gi service til eldre i kommunene Silkeborg, Kolding og Odense i 2005, men tapte millioner over tre år. Derfor måtte Elite Miljø legge inn årene i hjemmesykepleie? Oslo satser på godt samarbeid og tett dialog med private tilbydere når fritt brukervalg i hjemmesykepleien skal innføres i samtlige bydeler innen 1. april Tekst og foto: Baard Fiksdal - Fritt brukervalg skal bidra til at Oslo blir blant de beste i Norge på hjemmesykepleie. Erfaringene fra Oslo vil trolig bli fulgt med interesse i kommuner over hele Norge, sier Geir Christiansen som er hovedprosjektleder i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Til sammen er det ca personer som får praktisk bistand, hjemmesykepleie eller begge deler i Oslo får bare hjemmesykepleie. Fritt brukervalg gir brukeren rett til å velge mellom kommunens tjenesteleverandør og private leverandører som har avtale med kommunen. Fritt brukervalg i Oslo tar nå et skritt videre. Valgfriheten startet innen praktisk bistand i Nordstrand Bydel i I dag har alle bydeler valgfrihet på dette området. Drøye 20 prosent av brukerne har valgt privat leverandør. Sterkest interesse for private er det i Vestre Aker der 57 prosent har valgt privat, mens Grünerløkka bydel ligger lavest med knappe fem prosent. Fornøyde Etter er prøvedrift med fritt brukervalg innen hjemmesykepleie i bydel Vestre Aker fra er erfaringene gode. En evaluering er utført av Asplan Viak og Kaupangen. Tre av fire brukere sier her at de opplever økt grad av valgfrihet og medvirkning i ordningen. - Evalueringen viser at det å kunne velge i seg selv oppleves som noe som bidrar til høyere kvalitet, sier Geir Christiansen. Motstand - Hvordan reagerer fagforeningene på innføringen av fritt brukervalg? - De ansattes argumentasjon har prinsipielt vært i mot konkurranseutsetting og innføring av fritt brukervalg innen helseog omsorg. Etter at det ble fattet vedtak om å utvide muligheten for fritt brukervalg i Oslo opplever jeg fagforeningene som meget ansvarlige og interessert i å delta aktivt i gjennomføringen, sier Christiansen. - Et økende antall eldre i pressområdet Oslo tyder på at markedet vil øke i årene fremover? - Ja, behovet vil trolig øke. Utviklingen vil bli preget av Regjeringens samhandlingsreform som legger opp til at oppgaver skal flyttes ut av sykehus og over til kommunalt tjenestenivå, sier Christiansen. Å finne det beste Oslos mål er å få til en helhetlig brukervalgsordning i alle bydeler. - Vi vil være på jakt etter best practice. Det vil trolig være mange forskjellige måter å løse oppgavene på i de ulike bydelene. Å skape erfaringsoverføring er viktig, sier Christiansen. Han og andre nøkkelpersoner i kommunen har hatt møter med NHO Service og medlemsbedrifter og vil fremover være i tett dialog om gjennomføring av fritt brukervalg av hjemmesykepleien i hovedstaden. FAKTA Fritt brukervalg skal sikre brukernes rett til å velge mellom ulike tjenesteytere og tilrettelegge for økt fleksibilitet og brukermedvirkning. Målet i Oslo er at tjenestene skal leveres med riktig faglig kvalitet, og imøtekomme brukernes behov for forutsigbarhet og trygghet og ansattes rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. 2,6 milliarder kroner var budsjettet for hjemmetjenestene som Oslo kommune hadde ansvar for i Dette er alt fra enklere praktisk bistand til mer krevende hjemmesykepleie. Inkludert er også tjenester til beboere i boliger for eldre og funksjonshemmede, Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). 11 private bedrifter er for tiden leverandører av hjemmehjelpstjenester i Oslo. Størst er Carema Omsorg, Oslo Helse Omsorg (Norlandia Care), Attendo Care og City Maid. Noen mindre bedrifter har satset på å levere i bare en enkelt bydel. Bedriftene får betalt for sine tjenester i en tre delt prismodell. En del er betaling pr. besøk. En annen del er betaling pr. time utført brukertid. Tredje del er et generelt tilskudd til administrasjon. 7

8 Daglig leder Karina Michelsen viser frem diplomet til en av beboerne på Ammerudlunden Sykehjem Fire av de seks beste sykehje Private kommer imponerende godt ut i en ny brukerundersøkelse av sykehjemmene i Oslo. Fire av de seks beste sykehjemmene er driftet av private aktører. Tekst og foto: Baard Fiksdal Oslo kommune har 50 sykehjem. 29 er drevet i egen regi, 12 driftes av ideelle organisasjoner og ni er det private omsorgsbedrifter som tar seg av. Sylvi Listhaug, byråd for eldre og sosiale tjenester, la nylig frem undersøkelsen. Den viser at hele 89 % i stor eller svært stor grad er fornøyd med sykehjemmet de bor på. Spørreundersøkelse dekker 852 sykehjemsbeboere i Oslo. Selv om private kommersielle sykehjem er overrepresentert blant de beste var det kommunale Lindeberg som stakk av med seieren i år. Det er første gang et kommunalt sykehjem vinner. flere ganger siden de årlige målingene startet i Karina Michelsen, som er avtroppende daglig leder ved Ammerudlunden Sykehjem, Adecco Helse er ambisiøs. - Det skulle bare mangle at beboerne ikke skulle ha det godt hos oss. Vi har selvsagt som mål at samtlige skal være fornøyde. Hundre prosent tilfredshet er målet. Samtidig må vi være realistiske. Det skal godt gjøres å bli feilfri, sier Karina Michelsen som om kort tid skal overta Midtåsen sykehjem, mens Elisabeth Aks blir ny daglig leder av Ammerudlunden. 8 Heder Sylvi Listhaug besøkte Ammerudlunden Sykehjem for å overrekke diplom og heder. Ammerudlunden kom på andreplass i undersøkelsen og har tidligere vunnet Fra venstre Sylvi Listhaug, Karina Michelsen og Elisabeth Aks

9 10 på topp i Oslo Plassering Sykehjem Bydel Privat / kommunal Snittscore 1 Lindeberg oms. Alna K 3,75 2 Ammerudlunden Grorud P 3,72 3 Bekkelagshj. Nordstrand P 3,60 4 Lilleborg sykh. Bjerke K 3,57 5 Paulus sykh. Grünerløkka P 3,54 6 St.Hanshaugen O. St.Hanshaugen P 3,54 7 Uranienborgshj. Frogner K 3,53 8 Rødtvedt sykeh. Grorud K 3,53 9 Manglerudhj. Østensjø K 3,47 10 Lillohjemmet Nordre Aker K 3,47 mmene er private Fornøyd - Vi skal jobbe for at de siste 11 prosentene også blir svært fornøyd med sykehjemmet de bor på. Det er flere som sier de er fornøyde i år enn det var i fjor, så det viser at innsatsen vi gjør for å heve kvaliteten og øke variasjon i sykehjemmene virkelig gir resultater, sier byråd Sylvi Listhaug. Hun planlegger å konkurranseutsette 8 nye sykehjem i Oslo neste år, dersom hun får politisk flertall for dette. Personalet Undersøkelsen viser at beboerne trives generelt bedre enn i en tilsvarende undersøkelse i De trives best sammen med personalet og på rommet de bor på, og opplever i stor grad at personalet er tilgjengelige, overholder taushetsplikten og behandler dem med høflighet og respekt. På spørsmål om brukermedvirkning, for eksempel i hvor stor grad beboerne føler de får bestemme selv når de vil hvile, spise eller besøke toalettet, er det en liten økning i tilfredshet fra Svarene viser likevel at det er på disse områdene Oslo kommune har størst forbedringspotensiale, da tallene her er litt lavere enn tallene på generell trivsel. Lotte-modellen - Byens sykehjemsbeboere melder om at vi er blitt bedre på medbestemmelse enn hva vi var i fjor. Vi er likevel ikke i mål enda, og jobber målrettet videre med denne utfordringen, sier Sylvi Listhaug, og nevner Lotte-modellen som et konkret eksempel. - Lotte-modellen har fokus på at de eldre skal få bestemme selv over egne liv, og er allerede innført med stor suksess ved Fagerborghjemmet. Modellen ble tidligere i år innført ved Manglerudhjemmet, og nå starter en opp også ved Lilleborg sykehjem. Neste år skal vi plukke ut to nye sykehjem i Oslo, forteller Listhaug. Topp 10 Oslos 10 beste sykehjem, i følge beboerne, er spredt rundt i Oslo og drevet både av kommunale og private aktører. I år stikker Lindeberg omsorgssenter av med førsteplassen som første kommunale sykehjem noensinne. - Jeg er glad for at det er både kommunale og private sykehjem på topp 10-listen, sier Listhaug. - Oslo har satset på et variert og mangfoldig tilbud, og resultatene av denne brukerundersøkelsen viser at de private sykehjemmene gjør det veldig bra. Det er ingen grunn til å frykte å slippe private til for å drive eldreomsorg slik en rød- grønne regjeringen gjør, sier Listhaug. På førsteplass i brukerundersøkelsen kom det kommunalt drevne sykehjemmet Lindeberg, som ligger i bydel Alna. Ammerudlunden, drevet av det private selskapet Adecco Helse AS i bydel Grorud kom på andreplass. På tredjeplass kom Bekkelagshjemmet i bydel Nordstrand, som eies av Bekkelaget menighet og driftes av Stiftelsen Kirkens Bymisjon. Rangeringen viser virkelig mangfoldet i tilbudet i Oslo. 9

10 Tirsdag 27. oktober 2009 er en dag Renè Häberle (31) kommer til å huske resten av livet. Den unge salgsjefen i Schwarzkopf kom hjem til leiligheten i Fredrikstad og skulle lage seg litt grøt til middag. Han satte en kjele vann på full fres på komfyren. -Jeg satte meg i sofaen i stuen og ventet på at vannet skulle begynne å koke. Det gikk bare noen minutter så duppet jeg av, forteller Renè. Han lider av søvnproblemer og sov bare tre timer natten før. -Det var helt uventet at jeg sovnet. Jeg pleier normalt å slite med å falle i søvn, forteller Renè. Klokken var litt over tre på ettermiddagen. Snart tørrkoker kjelen på kjøkkenet og det oppstår kraftig røykutvikling. Den teflonbelagte kjelen nærmest smelter av varmen. Det er seks meter under taket i den hundre kvadratmeter store leiligheten, men røyken fyller raskt alle rom. Renè forgiftes av røyken og sover tungt. Ikke hører han brannalarmen som uler. Redningen Renè er kunde hos Sector Alarm. Når alarmen går prøver Sector Alarm å ringe mannen på mobiltelefon. De ringe mange ganger, men Renè sover for tungt og hører ikke mobilen. Sector Alarm varsler brannvesnet som rykker ut. Det samme gjør politi og ambulanse. I mellomtiden våkner Renè av alarmen og Renè Häberle fra Fredrikstad lurte døden med noen minutters klaring. At han lever i dag kan han takke brannalarmen for. Lurte død Tekst og foto: Baard Fiksdal Antall dødsfall på vei ned? 39 personer er registrert omkommet i branner her i landet i løpet av årets ni første måneder. Dette er fem færre branndøde enn i samme periode i fjor, viser tall fra Norsk brannvernforening. Samtidig har antall alarmkunder økt i år, viser tall fra NHO Service. Norge er blant de land i verden som har høyeste andel av boligalarmer i forhold til husstander med en andel på ca. 14,3 % av alle husstander. I fjor døde 83 mennesker i brann, det høyeste tallet brannofre siden På tampen av året kom flere katastrofebranner som krevde mange liv. Forsikringsselskapene forbereder seg på at vi kan få opp mot branner i år, det høyeste tallet siden Ved utgangen av tredje kvartal var det registrert branner, ifølge Finansnæringens Hovedorganisasjon. - Vi er nå inne i en periode med økt bruk av elektrisitet, levende lys og fyring i ovner og ildsteder. Dette er faktorer vi vet medfører økt risiko for boligbrann, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening til Huseiernes Landsforbunds nettsted. Sjekk av el-anlegg og gamle ovner og ildsteder er gode forebyggende tiltak før fyringssesongen setter inn for fullt. Videre ber han alle som eier eller leier bolig om å sjekke at røykvarslerne fungerer. Disse bør testes minst en gang i måneden. - Det er grundig dokumentert at tidlig varsling kan utgjøre forskjellen mellom liv og død ved boligbranner. Derfor er viktigheten av å ha røykvarslere som fungerer et budskap vi aldri kan gjenta ofte nok, fremholder Kalheim. 10

11 sjangler ut i friluft. Han våknet da brannalarmen ble overførte til husalarmen, noe den gjør etter 10 minutter. Like etter kommer brannvesenet frem. -Noen minutter til så hadde vi trolig å måttet bære ut et lik. Du reagerte riktig med å komme deg ut så fort som mulig, sier brannsjefen til Renè. Mannen får sterk hodepine og føler seg veldig dårlig. Derfor blir han med ambulansen til Fredrikstad sykehus og ligger blant annet 12 rimer med ekstra oksygentilførsel. Han kom- en mer fra uhellet uten fysiske skader og skrives ut fra sykehuset neste morgen. Gråter Vi møter Rene bare to dager etter uhellet. - Hvordan føler du deg nå? - Jeg fikk en sterk reaksjon. Et kvarter til i og jeg hadde vært død. Jeg har aldri grini så mye i hele mitt liv som jeg gjorde dette døgnet. Nå føler jeg takknemlighet over hjelpen jeg har fått. Jeg hadde bare vært kunde hos Sector Alarm i under et år da uhellet var ute. Nå kommer jeg nok til å være alarmkunde i mange år, sier Renè. Brannvesenets røykdykkere gikk inn i leiligheten å satte på pumper med luft. Det hjalp til med å suge ut all røyken av leiligheten. Nå gjenstår det å vaske rundt og rense alle møbler for det lukter surt av det meste. -Men dette er en liten pris og betale, for dette kunne ha gått så mye verre, slutter Renè. 11

12 I kamp mot værguder, oljesøl, aggressive turister, sultne katter og irriterte huggormer Oljekatastrofen utenfor Langesund i sommer ble tidenes utfordring for S.O.S Security og hundrevis av andre gode hjelpere i Larviks-området. Tekst: Baard Fiksdal Foto: Andreas Berge, Anne Skalleberg Gjerde (Østlandsposten) og SOS Security Sent om kvelden fredag 31. juli ringte telefonen hjemme hos Jon Jacobsen. Han er leder av S.O.S Security med 60 medarbeidere. Oppringingen kom fra Interkommunalt Utvalg for Akutt Forurensing (IUA) i Telemark. På utsiden av Langesund lå skipet Full City på grunn. Oljeutslippene var allerede store. IUA trengte vektere og en rekke andre fagfolk. Hodepine Etter å ha fått vektere på frivakt til å stille opp, reiste Jacobsen og fem vektere til Langesund tidlig lørdag morgen. Samlingssted var KO på Halen Gaard. - Stemningen var hektisk, med oppstartsprosedyrer og planlegging. Vi ble godt informert og deretter satt i marsj, sier Jacobsen. Første store utfordring var at oljsølet var giftig. - Etter det første døgnet fikk alle vekterne sterk hodepine. Det skyldes trolig dampen fra oljen i vann og på land. Vekterne fikk ansiktsmasker da hodepinen slo inn, og heldigvis gikk plagene over, forteller Jacobsen. Stor jobb Vakt- og sikkerhetsoppdraget skulle snart vise seg å bli omfattende. S.O.S Security hadde opptil 20 vektere i sving på en gang og jobbet over timer fra juli til ut i oktober i et område som ble utvidet til å gjelde også kysten av Vestfold. Miljøkatastrofen gjorde et sterkt inntrykk på oss og hundrevis av andre som jobbet profesjonelt eller frivillig med å bøte på skadene. Vi er stolte over at det var vårt vaktselskap som ble foretrukket av IUA, i konkurransen med fire store vaktselskaper. Det var 14 dagers kontrakter som ble lagt ut på anbud, forteller Jacobsen. 12

13 Å adgangsbegrense katter S.O.S Security tok seg blant annet av det stasjonært vaktholdet i Langesund Havn. Her ble alt utstyret i forbindelse med aksjonen skipet inn. Senere ble det her opprettet fuglemottak og fuglehospital. Oljeskadd fugl ble vasket og renset. - En utfordring for vekterne var å adgangsbegrense alle kattene i Langesund som ville ned til fuglehospitalet for å få seg litt nattmat. Vi ble ganske gode på denne jobben og ingen katter klarte å snappe til seg en eneste fugl, forteller Jacobsen. Flere kilometer med gjerder Mange flotte naturperler var tilgriset, og måtte gjerdes inn. -Vi var på Felleskjøpet og hentet kilometervis med sauegjerder som vi møysommelig satte opp. Det lengste strekket var på hele 2,5 kilometer med inngjerding på rullesteinsstranda Mølen utenfor Larvik. Det var et hardt stykke kroppsarbeid, kan man trygt si. Tung oljebark Oljebark i 50 liters sekker og annet utstyr skulle bringes ut til de ytterste punkter langs kysten. Det var en vanskelig jobb. Sekkene ble først forsøkt båret ut med håndkraft i en karavane av mennesker, men folk ble fullstendig utslitte. Man forsøkte også å bruke båter, men på grunn av bølger og brenninger førte dette til skader på utstyret. En annen løsning var helikopter, men dårlig vær skapte begrensninger. SOS Security tok i bruk 4 firehjuls motorsykler (ATV) med boggihengere. Det viste seg å fungere glimrende, fordi fremkommeligheten og kapasiteten var god. Farlig arbeid -Vi slet fælt med natur og værguder. Det var mange farlige områder ned motsjøen, og på streifrunder på kveld og natt kunne det fort skje ulykker. Vekterne hadde på seg feltuniform; fjellstøvler, hodelys, hjelm, oppbåsbare redningsvester, refleksvest og sambandsradioer. Vi hadde særlig fokus på faren for å falle i vannet eller falle på fjell og svaberg. Det var striregn og sterk kuling i perioder. Selv de best kledde vekterne ble gjennomvåte. 13

14 Huggorm De oljeskadde naturområdene på utsiden av Larvik, er fredet med et verdifult dyreliv i våtmarksområdene. -Da vi skulle gjerde inn ett av områdene tråkket vi på hele seks hoggormer i løpet av den første halvtimen. Høye støvler var derfor viktig. Flere av oss ble litt nervøse. I dagene og ukene som fulgte hadde vi nærkontakt med hoggormer mange ganger hver dag, og på slutten av oppdragsperioden brydde vi oss lite om dem. Den største hoggormen jeg så var nær en meter lang. Dette var ikke akkurat ordinært vekterarbeid, kan man si. Heldigvis så ble ingen av vekterne bitt, sier Jacobsen. Skuelystne turister Oljekatastrofen tiltrakk seg mange skuelystne turister. Mange ønsket av å se på oljesølet eller bruke området uavhengig av sperringene. Dette gjaldt både publikum, media, sportsfolk og andre. Den mest spesielle episoden var en journalist som tok seg om bord i havaristen ute på sjøen. Denne handlingen var meget farlig for journalisten og personellet som måtte gripe inn. Vi opplevde også flere fysisk angrep på vektere. Dette var voksne, litt spesielle personer, som ikke ville godta å bli grensesatt i ferdsel på deres område. Økt kompetanse Oppdragene førte til økt intern opplæring i S.O.S Security. Det var også veldig fin trening i å være en del av en stor organisasjon bestående av ulike redningsetater, politiet, brannvesen, kommunale myndigheter og vaktselskapet. Vekterne fulgte HMS planen til fulle og det ble ikke innrapportert skader fra vekterne. Vi sitter nå med verdifull erfaring som kan komme til nytte neste gang det skjer en stor miljøulykke langs kysten, slutter Jacobsen. Øverste bilde viser hvaristen, mens øvrige viser hjelpemanskapene. Leder av SOS Security Jon Jacobsen til venstre. S.O.S Security: S.O.S Security har siden starten i 2001 utvidet virksomheten og betjener nå Vestfold, Telemark, Buskerud og Agder. Bedriften utførte vakttimer i

15 En ny avtale mellom boligalarmselskaper og brannvesen kom på plass i november. Avtale om alarmer rydder opp Tekst: Johan Henrik Bjørge Representanter fra brannvesen og boligalarmselskaper har nylig formalisert en ny samarbeidsordning om og hvordan brannvesen skal varsles ved utløsning av selskapenes tilknyttede røykdetektorer i boliger. I arbeidet bak samarbeidsordningen står Oslo Kommune Brann og redningsetaten, Asker og Bærum Brannvesen IKS, Nedre Romerike Brannvesen IKS, Sector Alarm AS, Securitas Direct AS, Vakt Service AS og NHO Service. Mer forutsigbart - Samarbeidsordningen er konstruktiv og vil gi bedre forutsigbarhet for alle som berøres av slike tjenester i disse kommunene, sier Petter Furulund i NHO Service. Boligalarmselskapene Sector Alarm, Securitas Direct, Vakt Service og brannvesenet i Oslo, Asker og Bærum og på Nedre Romerike er de første som slutter seg til samarbeidsordningen. Ordningen er åpen for tilslutning av andre brannvesen og boligalarmselskap, og skal forvaltes av partene i fellesskap. - Det er viktig for brannvesenet å få et ryddig forhold til boligalarmselskapene samtidig som det skal være forutsigbart hvordan vi som offentlig utrykningsetat reagerer på varsel fra boligalarmselskapene. Samtidig ønsker vi færrest mulig unødvendige utrykninger sier Jon Myroldhaug, brannsjef i Oslo. Samarbeidsordningen betyr først og fremst at dialogen og rutinene ved utløsning av røykdetektor blir mer avklart. Ved at boligalarmaktørene får klarhet i hvilke situasjoner som skal eller ikke skal varsles, åpner det for færre varslinger til 110 sentralen og eventuelt påfølgende utrykninger fra brannvesenet. Ordningen har også en insitamentordning for å unngå de varslinger som i utgangspunktet ikke er ønsket kroner Boligalarmaktører vil blant annet kompensere et økonomisk beløp på 3,26 ganger rettsgebyr (ca kroner) ved unødvendig utalarmering av brannvesen, etter avtalens nærmere definerte hendelser. Ordningen skal styrke forbrukerinformasjon om de rutiner som følges hvis brannvesenet orienteres om utløsning av røkdetektorer. Samarbeidsordningen skal gjelde fra 1.desember i år for partene som har signert. BAKGRUNN FOR SAKEN: Under en boligbrann i mars 2006, omkom to personer i Nittedal. Boligen hadde røykdetektor og et vaktselskap fikk elektroniske varsel fra boligen. I tråd med utstrakt praksis, sendte selskapet en vekter for å undersøke forholdet. I mellomtiden ble brannvesenet varslet av folk på stedet og ankom før vekteren nådde frem. Vaktbransjen fikk etter dette kritikk fra brannfaglig hold for å sitte på informasjon om mulig brann, uten å varsle brannvesenet med en gang. De største selskapene samlet seg raskt etter kritikken og endret den alminnelige varslingsprosedyren, slik at brannvesenet alltid varsles manuelt ved mottatt melding om utløst alarm. Det understrekes at brannvesenet først varsles om det ikke innen en viss tidsperiode lar seg gjøre for vaktselskapet å oppnå kontakt med personer på stedet, for å avkrefte brann. Prosedyreendringen har ført til et økt antall varsler til 110-sentralene, samt påfølgende utrykninger som blant annet av kostnads- og trafikkmessige grunner blir opplevd som problematisk for mange brannvesen. Flere kommuner har etablert lokale gebyrer for boligalarmselskap som hadde varslet, men hvor det i ettertid viste seg å være en unødvendig utrykning. En dom i Oslo tingrett slo fast at to kommuner som gikk til sak for å inndrive gebyrene, ikke hadde lovgrunnlag for denne praksisen. Partene i arbeidet for ordningen erkjenner forskjellige utgangspunkt for hvilke regler som bør gjelde for varslinger, men har anstrengt seg for å finne en midlertidig ordning i påvente av en avklaring om området blir lovregulert. 15

16 Tema: LÆRLINGER Lærling sikkerhetsfaget: Trygghet og service Du jobber for å gi folk trygghet. Kundene stoler på deg. Det betyr mye for meg, sier Zishan Ahmed. Han er lærling i sikkerhetsfaget. 16 Lærling Marie Flyen hjelper til med billettene med et smil. Tekst og foto: Mattis Michaelsen Jeg ser fremtiden min innenfor sikkerhet. Dette er den rette jobben for meg, sier Zishan Ahmed. Ansvar og utfordringer Zishan er på god vei mot fagbrev. I august neste år skal han ta avsluttende eksamen og få sine papirer som faglært på sikkerhet. To års læretid gjennomfører Zishan hos Securitas. Han får prøve seg på ulike arbeidsoppgaver. Vi møter lærlingen på vei til nattevakt. 19-åringen liker ansvaret og utfordringene. Jeg hindrer uønskede hendelser. Utfordringer dukker opp der og da, og jeg må fikse dem, sier han. Han gir ett eksempel: Kjølemaskinen stanser på kundens serverrom. Uten kjøling kan det utvikles sterk varme og oppstå brann. Som nattevakt må Zishan ordne problemet selv, eller kontakte service om det er nødvendig. Når jeg er ferdig faglært, vil jeg gjerne fortsette å jobbe som vekter. Etter hvert kan jeg tenke meg videre utdanning innenfor risiko og sikkerhet, sier Zishan. Han synes lærlingperioden har gitt en god miks av praksis og teori. Utdannelsen gir en bred plattform. Lærer å drifte avdeling Vi har ett overordnet mål for lærlingene våre: Som faglærte innen sikkerhetsfaget

17 Tema: LÆRLINGER Vi må se potensialet i å satse Lærlingene får vi være med å forme fra dag én rett inn i vår tankegang. Når de får fagbrevet, har vi en ferdigstøpt Sercuritasansatt, sier avdelingssjef Frank Thorsteinsen. Thorsteinsen forteller at de ulike avdelingene setter stor pris på den brede faglige plattformen som lærlingene får. Det er veldig positivt for den avdelingen som får lov til å beholde lærlingen etter endt utdannelse, sier avdelingssjefen. Sikkerhetslederen i Securitas, Per Øyvind Brynhildsvoll, leverer en klar oppfordring til alle i bransjen med lederansvar: Vi må se potensialet i å satse på lærlingene. De må gis en skikkelig opplæring, slik at faglærte faktisk blir den viktige ressursen for selskapene og kundene som de kan bli, sier han. Lærling Zishan Ahmed gir folk trygghet mens de sover. Lærling Marie Flyen er god på å yte service. skal de kunne drifte en avdeling. De må kunne alt fra markedsføring og salg - til kontrakt, risikovurderinger, utforming av instrukser, ansettelse og opplæring av personell, sier Per Øyvind Brynhildsvoll, sikkerhetsleder i Securitas. Brynhildsvoll understreker at sikkerhet er mye mer enn bare vekterarbeid. En faglært innen sikkerhetsfaget skal ha den oversikten som trengs for å gjøre en analyse som gir kunden et samlet risikobilde. Når lærlingene er ferdig med sin utdannelse, skal de fungere som sikkerhetsrådgivere for kundene: De skal kunne gjøre en samlet vurdering av hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige. I Vekterskolens rykende ferske lærebok for sikkerhetsfaget deles faget inn i kontrolltjenester, patruljerende tjenester, publikumsrettede tjenester og verdihåndtering/spesielle tjenester. Lærlingene får bred praktisk erfaring ved å rullere på ulike arbeidsfelt i selskapet. Hos Securitas ivaretas teoriundervisningen i jevnlige lærlingsamlinger i eget hus. Mulighetene er mange. Marie Flyen har vært lærling i to måneder. Hun tar oss med ut på jobb på T-banen i Oslo. Servicevekter Her lærer jeg å møte mennesker i mange ulike situasjoner. Jeg får utviklet evnen til å snakke med alle disse. Vi er jo ikke her i første rekke for å rydde opp i bråk, men for å yte service til publikum, sier Marie. Derfor kalles også medarbeiderne på T-banen for servicevektere. Marie hjelper til med barnevogner og kofferter. 18-åringen viser folk veien og forklarer hvordan man kjøper billett. Jobben vi gjør på T-banen er blant de aller synligste oppdragene i Securitas reisende hver dag det er potensielle førsteinntrykk. Derfor legger vi stor vekt på opptreden, humør og kroppsspråk i utdanningen av våre lærlinger. Vi skal signalisere trygghet, sier Frank Thorsteinsen. Han er Marie Flyens avdelingssjef, med ansvar for tjenester innen samferdsel og havn. Marie og kollegaen har også som oppgave å vise bort personer som oppholder seg ulovlig på T-banens områder. Men det er ikke først og fremst disse oppgavene som fyller arbeidsdagen. På en måned kan vi ha anslagsvis 500 bortvisninger. Samtidig gir vi veiledning til reisende, sier Thorsteinsen. Hyggelige kolleger For Marie sto det mellom IT-fag eller sikkerhet. Hun angrer ikke på at hun valgte å jobbe med mennesker. Jeg er fornøyd. Spesielt på grunn av kollegene. Det er et veldig godt miljø her, slutter Marie. Securitas: Securitas er blant de ledende i bransjen og har drevet i Norge i 80 år. Nærmere ansatte på over 40 avdelingskontorer i hele Norge. Tre ledestjerner: Ærlighet, vaktsomhet og hjelpsomhet. 17

18 Tema: LÆRLINGER 18 Madserud sykehjem er nærmeste nabo til Frognerparken. Berit Somdalen vil gjerne ut i den klare høstlufta. Lærling Mariama Kamara blir med. Et friskt pust gjør dem begge godt.

19 Tema: LÆRLINGER Pleie- og omsorgssektoren trenger flinke fagfolk. Utdanning av helsefagarbeidere gir viktig tilskudd av kloke og kunnskapsrike medarbeidere. Mariama Kamara og Ine Ringerike Reinaas er lærlinger på Madserud sykehjem. De gir av seg selv og får mye tilbake. Lærling helsefag: Medmennesker med fagkunnskap Tekst og foto: Mattis Michaelsen Rolf Ribe leser gjerne avisen. Lærling Ine Ringerike Reinaas har tid. Sammen blar de seg gjennom avissidene i hyggelig og ettertenksomt tempo. De prater om dagens begivenheter og tar en avstikker til drømmer om reiser til fjerne land. Rolf stråler og begge ler godt. Godt liv hver dag Beboerne på Norlandia Cares sykehjem på Madserud i Oslo skal få muligheter til å fylle dagene med det som gir hver enkelt et godt liv hver eneste dag. Lærlingene er viktige brikker i dette arbeidet. Aud B. Wøllo har alltid vært glad i å lese. Mens hun og lærlingen Ine går treningstur opp og ned i gangen, snakker Aud brennende engasjert om bøkenes verden: Jeg leser skikkelige bøker ikke noe visvas, sier Aud. Ja, og så snakker vi om bøkene etterpå, sier Ine. Aud leser gjerne om forholdene i Kongo, på Cuba eller i Botswana. Og hun trives når kunnskapen kan deles med en interessert, ung samtalepartner. Ine er jo et lite under, da. Hun er så sympatisk, sier Aud. Lærlingen blir nesten litt brydd, men skyter inn: Aud er så flink til å gi tilbakemeldinger, Det gir meg motivasjon i arbeidet, og jeg gleder meg til å treffe henne på jobben. Ine understreker at hun setter pris på at Aud også sier i fra hvis det er noe hun mener kan forbedres. I samspillet med beboerne ligger det gode muligheter for å lære og å utvikle seg. Å se enkeltmennesket Lærlingene på Madserud skal bli helsefagarbeidere. Gjennom to år som lærlinger, får de en grundig, praktisk og teoretisk innføring i helsefaget i hele sin bredde. Det aller viktigste er at de lærer om grunnleggende stell, pleie og omsorg. Men i tillegg legger vi stor vekt på service. Vi har ansvar for å fylle dagene til beboerne med noe meningsfylt. Vi må spørre: Hva trenger de som bor her for å ha det godt? Vi må tenke individuell tilpasning, sier Vibeke Østensjø, daglig leder på Madserud sykehjem. Lærlinger som får opplæringen sin på Madserud skal bli rollemodeller og forbilder på arbeidsplassen. Ferdig utdannede helsefagarbeidere bidrar til et verdifullt kompetanseløft i en sektor med en vesentlig andel ufaglært arbeidskraft. Mariama Kamara avlegger sin fagprøve i mars. Hun setter ord på sine holdninger til faget: Det er viktig å respektere de som bor her. Vi må vise empati. Vi skal gi god faglig hjelp, men også være gode medmennesker, sier Mariama. 19

20 Tema: LÆRLINGER Verdifull arbeidskraft Mariama valgte å utdanne seg til helsefagarbeider fordi hun trives med å hjelpe andre. Fagbrevet gir mulighet for å jobbe på mange ulike felt innen sektoren. Lærlingene på Madserud setter pris på at utdannelsen åpner muligheter for mange interessante jobber og for å satse videre på skole, høyskole og universitet. Akkurat nå byr lærlingjobben ved sykehjemmet på spennende utfordringer og utviklingsmuligheter: Ukentlig veiledning og undervisning og ulike kurstilbud, for eksempel om medisin og ernæring. Jeg får brukt teorikunnskapen i det daglige. Beboerne her er ikke bare eldre. De har også sine diagnoser og symptomer, og da er det viktig at jeg kan og vet. Det er bra for meg, og det er bra for pasientene, sier Mariama. 20 Norlandia ser at lærlingene utvikler seg til verdifulle ressurser på arbeidsplassen. Det er attraktivt å rekruttere helsefagarbeiderne når de er ferdig utdannet. Vi får lov til å være med å påvirke deres holdninger og tankegang. Utdanning av lærlinger gir oss en unik mulighet i forhold til rekruttering. Derfor legger vi også mye energi og ressurser i lærlingsatsingen, sier daglig leder Vibeke Østensjø. Lærlingene hos Nordlandia Care skal være en integrert del av personalgruppa, og de skal vite at deres arbeidsinnsats og personlige og faglige ressurser settes pris på. Men den viktigste bekreftelsen på verdien av jobben de gjør, får lærlingene direkte fra beboerne. Jobb med mening Madserud sykehjem er nærmeste nabo til Frognerparken, Berit Somdalen vil gjerne ut i den klare høstlufta. Mariama blir med. Klar høstluft gjør godt. Smil, latter og en god klem. En kort tur - et friskt pust - gir dagen et lite løft for både lærling og beboer. Gjør oss bedre Unge og engasjerte lærlinger stiller spørsmål. Det bidrar til viktige faglige diskusjoner. Kontakten med utdanningsinstitusjonene og læremiljøene gjør at vi tar aktivt del i utviklingen og holder oss på høyden faglig. Lærlingsatsingen bidrar til et stimulerende miljø for oss alle, sier Gunhild Bergsaker, direktør for eldreomsorg i Norlandia Care. I dag og i fremtiden er det stort behov for fagpersonell i pleie- og omsorgssektoren. Vi ønsker størst mulig andel faglærte blant våre ansatte. Beboerne har sammensatte behov. De trenger fagkunnskap, sier Bergsaker. Norlandia Care: Norges største omsorgskonsern. Tilbyr tjenester innen helse og omsorg. Tilbudet omfatter blant annet bo og omsorgssentre, pasient/sykehotell, tjenester i hjemmet og personlig assistanse. Norlandia kombinerer service og atmosfære med individuell omsorg. Målet er: Godt liv - hver dag - om du er beboer, gjest, pårørende eller ansatt.