Oversendelse av tillatelse til mudring og dumping - Berganodden 1, gbnr. 99/1 i Sandefjord kommune

Transkript

1 Øystein Stray Spetalen v/ Halvor Hynne Sjølyst Plass OSLO Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Emil Wear Nilsen 2015/ Arkivnr: Oversendelse av tillatelse til mudring og dumping - Berganodden 1, gbnr. 99/1 i Sandefjord kommune Fylkesmannen gir Øystein Stray Spetalen tillatelse til å vedlikeholdsmudre inntil 6000 m 2 sjøbunn med masseuttak på inntil 4400 m 3 sedimenter ved Berganodden 1, gbnr. 99/1 i Sandefjord kommune. Massene fra sjøbunnens øvre 50 cm skal leveres lovlig avfallsmottak. Massene dypere enn 50 cm i sjøbunn tillates dumpet ved Beinskjæra i Sandefjord kommune, på vilkår av at de dokumenteres å være tilnærmet rene. Tillatelsen gis på vilkår angitt i eget vedlegg. Tillatelsen kan påklages til Miljødirektoratet i henhold til forvaltningsloven 28 og forurensningsloven 85. Klagefristen er på tre uker fra brevet er mottatt. Eventuell klage sendes Fylkesmannen i Vestfold. Søknaden I søknad datert søker Ferncliff TIH AS, på vegne av Øystein Stray Spetalen, om mudring av et areal på 7000 m 2 med et masseuttak på 4400 m 3 sedimenter ved fellesbryggeanlegget tilhørende Berganodden 1, gbnr. 99/1 i Sandefjord kommune. Bryggeanlegget inneholder ca. 80 båtplasser. Søknaden begrunnes med behov for tilstrekkelig seilingsdyp rundt båtplassene i bukta, da det grunnet opphoping av mudder gjennom flere år ikke lenger er mulig å komme inn med båt som tidligere. Dybden ved stedet ønskes økt fra 0,5-1,5 meter til 0,75-2,5 meter. Massene skal fjernes med gravemaskin fra lekter. Masser med forurensningstilstand akseptabel for dumping ønskes dumpet ved Beinskjæra dumpefelt i Sandefjord kommune. I det omsøkte området er det registrert et viktig bløtbunnsområde i strandsonen (verdikode B, Naturbase, Miljødirektoratet), og deler av tiltaket vil berøre et svært viktig ålegrassamfunn (verdikode A). Fylkesmannen i Vestfold Telefon: Postadresse: Besøksadresse: Telefaks: Postboks 2076 Statens Park - Hus I E-post: fmvepost@fylkesmannen.no 3103 Tønsberg Anton Jenssens gate 4 Orgnr

2 Sedimentene i tiltaksområdet er analysert for de vanligste miljøgiftene. Det er påvist forurensning i sedimentene tilsvarende tilstandsklasse II-V, hovedsakelig av TBT, kobber og benzo(ghi)perylen (TA2229/2007, Miljødirektoratet). De forurensede massene søkes levert til godkjent mottak. Uttalelser fra andre instanser Sandefjord kommune uttalte per brev den 12. februar 2015 at omsøkte tiltak ikke er strid med kommuneplanens arealdel og har ingen merknader til tiltaket. Sandefjord havneseksjon v/ havnesjef uttalte per brev den 20. februar 2015 og ikke ha noen innvendinger mot mudre- og dumpetiltaket, og gir tillatelse med vilkår. Norsk Maritimt Museum skrev per epost den 10. desember 2014 at det ikke er registrert kulturminner i det omsøkte området, og det gis en uttalelse ved høring av tiltaket. Høring og høringsuttalelser Søknaden ble sendt på forhåndsvarsling til relevante parter 21. februar Fylkesmannen mottok tre høringsuttalelser. Sandefjord forvaltningsråd for anadrom laksefisk uttaler, i brev datert 07. mars 2017, at søknaden har mangler rundt hvordan det skal utføres å skille de forurensede fra de rene massene. De stiller seg også skeptiske rundt mudringsmetoden, der forurensede partikler vil spres til andre lokaliteter i fjorden. De påpeker at forurensede masser ikke skal tillates dumpet Videre påpeker de at det omsøkte område har betydelige naturverdier. Slik de ser det er en tillatelse til mudring og dumping her uakseptabelt. Fiskeridirektoratet uttalte per brev den 13. juni 2017 at det omsøkte tiltaket ikke vil komme i konflikt med fiskeriinteressene i området. De påpeker at ålegress- og bløtbunnsområder utgjør viktige beiteområder for mange arter fisk og fugl. Bløtbunnsarter er i hovedsak stasjonære og påvirkes av faktorer direkte på de stedene de befinner seg. Inngrep som mudring, vil endre produktiviteten og det biologiske mangfoldet i det berørte området varig eller for en kortere periode. Den omsøkte mudringen er lite ønskelig, mudring i ålegresslokaliteten må unngås og tiltaket må vurderes med henhold til størrelse og behov. Eventuell mudring må reduseres og gjennomføres på en skånsom måte, og foregå i perioden oktober februar av hensyn til det marine naturmiljøet. Naturvernforbundet i Sandefjord uttalte per brev den 22. mars 2017 at ålegrassengene ved Berganodden allerede er utsatt for store økologiske belastninger og har en redusert kvalitet, og at det omsøkte tiltaket vil medføre ytterligere belastning. De merker seg noen svakheter ved søknaden, der dokumentasjon på tidligere mudringstillatelse ikke er vedlagt, tilstedeværelsen av naturverdier i sjø ikke anerkjennes til tross for at tiltaksområdet har betydelige naturverdier og at koordinatene for dumpingen ikke samsvarer med Beinskjæra dumpeplass i Sandefjord. De påpeker at laboratoriene, Eurofins og ALS, har analysert sedimentene på forskjellige måter. De ser også at prøvepunkters markering på kart ikke stemmer overens med deres oppgitte koordinater. 2

3 Dette får dem til å tvile på om laboratoriene er akkrediterte for de utførte analysene. Videre påpeker de at det ikke bør tillates åpen dumping av mudder i Sandefjordsfjorden. GrunnTeknikk AS, engasjert av Øystein Stray Spetalen, besvarte per brev den 30. juni 2017 høringsuttalelsene. Masser og områder med ulik forurensningsgrad vil holdes adskilt under mudringsarbeidene. Det vil bli utarbeidet grunnlagsmateriale med kart og tegninger, som klassifiserer de ulike områdene basert på Miljødirektoratets klassifiseringssystem og grenseverdier iht. veileder M-608/2016. Forurensede muddermasser vil bli håndtert etter gjeldende retningslinjer, og det vil ikke bli dumpet masser ved Beinskjæra som ikke tillates dumpet der på bakgrunn av forurensningsinnholdet. Mudringen vil fjerne forurenset sediment i området, og vil derfor ha en positiv miljøeffekt i området. Det vil etter mudring bli tatt ut nødvendige sluttkontrollprøver for å dokumentere tilstanden etter mudring, og nødvendige spredningsreduserende tiltak, som f.eks. bruk av siltgardin vil bli benyttet under utførelsen, og nærmere beskrevet i en tiltaksplan. Iht. Miljødirektoratets database ligger deler av området som ønskes mudret innenfor et registrert ålegrassamfunn og hele området ligger innenfor et område registrert som bløtbunnsområde i strandsonen. Ved behov vil ytterliggere kartlegginger og undersøkelser bli vurdert nærmere i forbindelse med utarbeidelse av en tiltaksplan i forkant av gjennomføringen av tiltaket. I forbindelsen av tidligere dokumentasjon antas det at Fylkesmannen har dette dokumentert og således er kjent med tidligere arbeider på eiendommen. Naturvernforbundet stiller spørsmål ved analysene utført ved laboratoriene til Eurofins og ALS. Begge laboratoriene er akkreditert og utfører analyser etter akkrediterte metoder. Det ses ingen grunn til å tvile på resultatene presentert. Det vil i forbindelse med utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon, kart og tegninger til gjennomføringen utføres en kvalitetssjekk av foreliggende dokumentasjon, slik at grunnlaget for å utføre tiltaket blir riktig. Lovgrunnlag Mudring og dumping er forbudt etter forurensningsforskriften kapittel 22 Mudring og dumping i sjø og vassdrag 22-3 og Med hjemmel i 22-6 har Fylkesmannen myndighet til å gi tillatelse til mudring og dumping hvis det søkes om det. Når det avgjøres om tillatelse skal gis etter forurensningsregelverket, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven 11. Fylkesmannen plikter også etter naturmangfoldloven (nml.) 7 å legge prinsippene i nml til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvelse etter forurensningsloven. Vurderingsgrunnlaget suppleres også av kravene i vannforskriften 4 til 6. Fylkesmannens vurdering Mudring kan medføre en forringelse av naturkvaliteten på stedet og Fylkesmannen har generelt en restriktiv holdning til å gi tillatelse til mudring. Det legges vekt på at eventuelle mudringstiltak 3

4 skal være forsvarlige i forhold til forurensningssituasjonen, biologisk mangfold og miljøet ellers. De negative konsekvensene for miljøet og naturverdiene skal veies opp mot fordeler ved tiltaket. Forurensning Forurensningssituasjonene i tiltaksområdet er dokumentert ned til 40 cm dybde i sjøbunnen. Sedimentene inneholder i hovedsak metaller og PAH-forbindelser i tilstandklasse III/IV (moderat og dårlig) og TBT i tilstandsklasse III-V (moderat til svært dårlig), jf. veileder M-608/2016 (Miljødirektoratet), og betraktes som forurenset. Basert på sedimentanalysene anser Fylkesmannen masser ned til en dybde på 50 cm i sjøbunn til å være forurenset, og setter krav om levering til lovlig avfallsanlegg. Det søkes om å dumpe de deler av muddermassene som ikke er forurenset. På grunnlag av forelagt dokumentasjon tillater ikke Fylkesmannen dumping. Sedimenter fra dypere en 50 cm ned i sjøbunnen må leveres til lovlig avfallsanlegg, med mindre det gjennomføres supplerende prøvetaking. Ved tiltak av denne størrelsen bør arealet representeres ved minst 3 prøvestasjoner som hver består av 4 delprøver spredt utover tiltaksområdet. Prøvene bør dekke hele dybdeintervallet som søkes dumpet. Ettersom bioaktivt lag her ikke er relevant, behøver ikke prøvene deles i forskjellige sjikt. En eventuell supplerende prøvetaking bør gjennomføres etter de øverste 50 cm av sjøbunnen er fjernet, eller med kjerneprøvetaker dersom det er mulig å oppnå tilstrekkelig dybde på prøveuttaket. Resultatene skal rapporteres til Fylkesmannen før massene blir mudret, dette kan gjøres i en enkel epost til fmvepost@fylkesmannen.no vedlagt dokumentasjon. Fylkesmannen tillater dumping av massene fra dypere en 50 cm ned i sjøbunnen, på vilkår av at sedimentene i tilstrekkelig grad dokumenteres ikke å overskride tilstandsklasse II for metaller og miljøgifter. Tiltakets fordeler Fylkesmannen ser fordelene ved vedlikehold av fellesbryggeanlegg. Dette bidrar til færre spredte enkeltinngrep i strandsonen og til å minske den potensielle belastningen på økosystemet. Tiltaket vil være positivt for mange anleggsbrukere. Kunnskapsgrunnlaget (nml. 8) Det foreligger god kunnskap om naturmangfoldet som kan påvirkes av tiltaket. Tiltaket omfatter til dels mudring i et svært viktig ålegrassamfunn (verdikode A), og hele tiltaksområdet er i et større viktig bløtbunnsområde i strandsonen (verdikode B, kart.naturbase.no, Miljødirektoratet). Tiltaket vil ikke berøre utvalgte naturtyper, verneområder, registrerte friluftsområder eller rødlistearter (Artsdatabanken). Ålegrasenger danner et verdifullt økosystem med stor diversitet i tilhørende flora og fauna, og er viktige områder for næringssøk, oppvekst og skjul for mange dyregrupper. Ålegrassamfunnet i tiltaksområdet (ca. 1 dekar) er del av et større samfunn som dekker 147 dekar. Delen av tiltaksområdet registrert med ålegrassenger er allerede forringet av tidligere mudring, og er del av et område avsatt til småbåthavn i kommuneplanens arealdel (Sandefjord kommune). Bløtbunnsområder er særlig viktige leveområder for virvelløse dyr og fisk, samt områder for næringssøk for blant annet fisk og fugl. Bløtbunnsområder i strandsonen kan ofte ha stor biologisk produksjon. Effekter av mudring på naturmangfoldet i bløtbunnsområder er lite kjent, men det kan antas at naturtypens produktivitet vil endres. Mudring kan fjerne leveområder for bløtbunnsfauna og endre fysiske forhold som i varierende grad kan påvirke bunndyrsamfunnet og økosystemet. Tiltaksområdet er tidligere mudret og allerede forringet. Etter Fylkesmannens vurdering oppfyller kunnskapsgrunnlaget de krav som stilles i nml. 8. 4

5 Økosystemtilnærming og samlet belastning (nml. 10) Fylkesmannen anser den samlede belastningen av utbygging og mudring på naturtypen «bløtbunnsområde i strandsonen» til å være stor i Vestfold. Ålegrassamfunn vurderes også tilsvarende. Fylkesmannen anser det som fordelaktig med vedlikeholdsmudring ved fellesbryggeanlegg, som minimerer den samlede belastningen av mudring på økosystemet i området. Andre kjente påvirkningsfaktorer på naturtypene i området er spredte mudretiltak og brygger/havneanlegg. Fylkesmannen anser ikke tiltaket til å utgjøre en vesentlig fare for at forvaltningsmålene for naturtypene og artene som lever der ikke oppnås, jamfør nml. 4 og 5. Føre-var-prinsippet (nml. 9) Det foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og virkninger på naturmangfoldet. Førevar-prinsippet får dermed ikke anvendelse. Kostnader ved miljøforringelse, miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml. 11 og 12) Mudringen må utføres på en mest mulig skånsom måte for å hindre spredning av forurenset sediment og nedslamming av nærliggende svært viktige naturverdier. Fylkesmannen stiller krav om at tiltakshaver skal benytte siltgardin. Det skal også tas særlige hensyn til andre forhold som kan virke spredningsreduserende, herunder vurdering av strøm, værforhold og tidevann. Av hensyn til områdets svært viktige naturverdier og til allmennhetens interesser tillates ikke mudring i tidsrommet 1. mars til 30. september. Eventuelle kostnader må dekkes av tiltakshaver. Vannforskriften Tiltaksområdet er lokalisert i vannforekomsten Mefjorden (fagsystemet Vann-nett). Miljømålene for vannforekomsten som følger av vannforskriften 4 og 6 er god økologisk og kjemisk tilstand. Mefjorden har moderat økologisk tilstand og oppnår foreløpig ikke god kjemisk tilstand grunnet TBT i sediment. Mefjorden oppgis å være i middels grad påvirket av mudring. Forringelse av vannforekomstens økologiske og kjemiske tilstand er normalt ikke tillatt, jf. vannforskriften 4. Mudring kan påvirke vannforekomsters økologiske tilstand ved å fjerne eller modifisere mange arters leveområder. Fylkesmannen anser det omsøkte tiltaket som et mellomstort tiltak, og ser det ikke som sannsynlig at tiltaket vil forringe vannforekomsten eller arbeidet for å nå områdets miljømål i vesentlig grad. Annet Det kommer fra flyfoto tydelig frem hvilke områder innenfor det omsøkte området som tidligere er mudret (norgeibilder.no). Fylkesmannen gir kun tillatelse til vedlikeholdsmudring og anslår det reelle arealet forringet av tidligere mudring til 6000 m 2, hvilket ikke skal overstiges. Konklusjon Tiltaket utført under skjerpende vilkår anses ikke å forringe områdets naturverdier eller miljømål i vesentlig grad, og vedlikeholder seilingsdyp til et felles bryggeanlegg med ca. 80 båtplasser. På denne bakgrunn finner Fylkesmannen å kunne gi tillatelse til mudring på nærmere bestemte vilkår. Muddermassene ned til en dybde i sjøbunnen på 50 cm anses som forurensede og skal leveres til lovlig avfallsanlegg. Tilnærmet rene masser fra dypere en 50 cm ned i sjøbunnen tillates dumpet ved Beinskjæra dumpefelt i Sandefjord kommune. Sedimentene som vurderes dumpet må bekreftes til å ikke overskride tilstandsklasse II gjennom supplerende prøvetaking. 5

6 Vedtak om tillatelse Fylkesmannen gir Øystein Stray Spetalen tillatelse til å vedlikeholdsmudre totalt 6000 m 2 sjøbunn med masseuttak på maksimalt 4400 m 3 ved Berganodden 1, gbnr. 99/1 i Sandefjord kommune. Massene ned til en dybde i sjøbunnen på 50 cm skal leveres til lovlig avfallsanlegg. Fylkesmannen tillater dumping av tilnærmet rene sedimenter i sjø på Beinskjæra dumpefelt, Sandefjord kommune, i posisjon UTM eller N Ø, radius 0,1 nautisk mil. Nærmere vilkår er beskrevet i tillatelsen som følger som vedlegg. Tillatelsen er hjemlet i forurensningsloven 11 og 16, og forurensningsforskriften Denne tillatelsen fritar ikke for behandling og/eller tillatelse etter annet lovverk som kommer til anvendelse i saken, blant annet plan- og bygningsloven, havne- og farvannsloven og kulturminneloven. Vedtak om gebyr Som varslet per brev av medfører behandling av saken et gebyr i henhold til forurensningsforskriften kapittel 39 Gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Gebyret settes etter gitte satser som gjenspeiler Fylkesmannens ressursbruk på saken. Fylkesmannen benytter i denne saken sats 6 for fastsettelse av nye tillatelser, jf. forurensningsforskriften 39-4, pålydende kroner Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering av gebyrsats, kan påklages Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretning om vedtaket har kommet fram. En eventuell klage skal angi hva det klages over, den/de endringer som ønskes, og bør begrunnes. Vedtak om gebyrets størrelse er påklagbart, men det gis ikke oppsettende virkning. Gebyret må derfor betales, og dersom det gis medhold i klagen vil restbeløpet tilbakebetales. Klagen skal sendes Fylkesmannen i Vestfold. Med hilsen Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Fred Marius Svendsen fagsjef, forurensning Emil Wear Nilsen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: 1. Tillatelse med vilkår 2. Rapportskjema (kun til hovedmottaker) 6

7 Kopi til: Sandefjord kommune Postboks SANDEFJORD Fiskeridirektoratet - region sør Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Matty og Arne Haavind Hoffsj. Løvenskiolds v. 52 K 0382 OSLO Norsk Maritimt Museum NJFF Vestfold Skule Eggum P.T. Mallings vei 50 B 0286 OSLO Sjærgårdstjenesten - Driftsenhet SaLa Naturvernforbundet i Vestfold Odd Mogens Jacobsen Holmenveien 20 B 0374 OSLO Forum for Natur og Friluftsliv Vestfold Trine Lise Lenborg Skajem Risveien, Riis Hovedgård 0374 OSLO Småfisker'n Thorfinn W. Abrahamsen Finstadåsen FINSTADJORDET Småfisker'n Sandefjord & omegn Statens Naturoppsyn Vestfold Fiskerlag Fiskerlaget Sør Sandefjord Forvaltningsråd for Anadrom Laksefiske NOF - avdeling Vestfold Postboks SANDEFJORD Hans-Andreas Nielsen Furulundtoppen 9C 0282 OSLO Anders Jørgen Lenborg Risalléen 31 A 0776 OSLO Knut Rygh Nordhellinga VØYENENGA Naturvernforbundet i Sandefjord Thea Elise Lenborg 25 Margravine Gardens W6 8RL LONDON, ENGLAND 7