Episode 4: Mitt liv, mitt ansvar. Trine Lise var gitt opp av alle, og måtte ta et viktig valg: Skal jeg redde meg selv, eller gå under?

Transkript

1 DEN SKJULTE RUSEN FORORD Sluttrapporten til Den skjulte rusen har til hensikt å vise hvor prosjektet står i dag og forteller hvilke endringer som er gjort i forhold til søknaden. Den skjulte rusen var i utgangspunktet tenkt som en dokumentarfilm, men muligheten for at dette kan bli en viktig dokumentarserie på NRK er stor. SAMMENDRAG Det antas at ca 10% av den norske befolkning har et rusproblem. Det finnes ikke undersøkelser i Norge som med sikkerhet kan fastslå hvor mange barn som lider av mors eller fars rusproblemer, men beregninger tilsier et tall mellom og barn, noe som er mer enn befolkningen i Norges nest største by Bergen. Rundt 30 prosent av korttidsfraværet på norske arbeidsplasser antas er alkoholrelaterte. Og 15 prosent av langtidsfraværet skyldes alkoholmisbruk. Da prosjektets regissør så hvor mange som er berørt i nære relasjoner til kvinner med rusproblemer og egenerfaring med relasjon til mor og søster som er alkoholikere, så hun også at en dokumentarfilm om kvinner som drikker og ruser seg i det skjulte vil treffe en stor målgruppe. Hovedoverskriften for filmen er håp, åpenhet og mulighet. Sammen med Fenris Film som er produsent på prosjektet kontaktet regissøren NRK som tente på idéen om å lage en serie på 6 episoder hvor 6 kvinner og deres pårørende forteller deres historie. Med støtte fra Extrastiftelsen, NRK og Fond for lyd og bilde filmet vi den første episoden med Bente og hennes tre barn. Vi fulgte familien i en tre ukers periode hvor Bente fortalte fra sin periode som rusavhengig samt at vi fikk godt innsyn i hennes nye liv som tørrlagt alkoholiker. Også barna til Bente fortalte åpent om sine opplevelser med en mor som ruset seg og viser oss samtidig tilliten de har fått til Bente i dag. Episoden med Bente er foreløpig klippet til en film på ca 20 minutter. For at flest mulig seere skal identifisere seg med problematikken er det viktig for oss at dette er en karakterdrevet og personlig dokumentar som skildrer modige kvinner og deres sterke historie. Parallelt med opptak har vi jobbet kontinuerlig med å caste flere karakterer. Vi har besøkt de fleste behandlingssteder i og rundt Oslo, samt hatt kontakt med behandlingssteder ellers rundt i landet. Gjennom omfattende research har vi klart å bygge opp et nettverk av institusjoner som ønsker å bistå i prosjektet og kvinner som ønsker å stå åpent frem. Vi ser i dag at muligheten for å lage en serie på 6 episoder er stor og NRK vurdere nå prosjektet. KAP 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET/MÅLSETTING Filmens regissør har nær relasjon til to alkoholikere mor og søster. Etter at søsteren til slutt valgte bort livet, bestemte hun seg for å snakke åpent om misbruket til søster og mor. Etter hvert som hun begynte å snakke med andre oppdaget hun at samtlige hadde en relasjon til en rusmisbruker. Men veldig få var åpne om det. Hun opplevde at mange følte en lettelse over at de endelig kunne snakke med noen om å være en pårørende. Hun kontaktet flere behandlingssteder og behandlere for å få mer kunnskap om alkohol/pillemisbruk generelt og om kvinnelige misbrukere spesielt. Hun fikk langt på vei bekreftet at kvinner som ruser seg er et tabubelagt emne, og at veldig få er åpne om sin alkoholisme. Da hun så hvor mange som er berørt i nære relasjoner til kvinner med rusproblemer, så hun også at en dokumentarfilm om kvinner som drikker og ruser seg i det skjulte vil treffe en stor målgruppe. Ønsket var å lage en dokumentarfilm om hverdagskvinnen som ruser seg, som er blitt avhengig av alkohol for å fungere. Vi kjenner dem alle sammen som nabo, kollega, søster, mor, tante og bestemor. Kvinner fra alle samfunnslag. 1

2 Regissøren kontaktet det anerkjente dokumentarfilmselskapet, Fenris Film, som ville være med som produsent på prosjektet. Under arbeidet med utviklingen av dokumentarfilmen oppdaget de at de ville kunne formidle problematikken i et mye større omfang og i et større perspektiv i en serie. En serie kan ta for seg flere aktuelle tema spesielt hva gjelder de pårørende. Episodene vil kunne vektlegge ulike relasjoner og på den måten fortelle historiene fra ulike ståsted. Men hovedpersonen vil alltid være kvinnen som er alkoholiker/rusmisbruker. Med støtte fra Extrastiftelsen, NRK og Fond for lyd og bilde filmet vi den første episoden med Bente og hennes tre barn. Vi fulgte familien i en tre ukers periode hvor Bente fortalte fra sin periode som rusavhengig samt at vi fikk godt innsyn i hennes nye liv som tørrlagt alkoholiker. Også barna til Bente fortalte åpent om sine opplevelser med en mor som ruset seg og viser oss samtidig tilliten de har fått til Bente i dag. Filmen med Bente er foreløpig klippet til en film på ca 20 minutter. En episode er tenkt 50 minutter. Alkohol er en lovlig salgsvare og de fleste nyter sitt glass uten problemer. Programmene vil ta for seg kvinner som har fått et alkohol- og pilleproblem og er blitt avhengig. Mange av disse kvinnene er mødre og har omsorg for barn, og misbruket reduserer omsorgsevnen og alkoholproblemet fører ofte til at familien blir sosialt isolert. Vi skal utforske hvorfor kvinner kvier seg for å søke behandling, vi skal utforske samfunnets reaksjoner på kvinnelige alkoholog pillemisbrukere og vi skal spørre kvinner hvorfor det er så skambelagt, hvorfor de ikke tør å snakke om problemet sitt. Skamfølelsen gjør at de fleste kvinner unnlater å søke hjelp. Isteden venter de i det lengste, og da kan både barna, familien og kvinnens helse være påført store skader. Med fokus på kvinnelige misbrukere har dette en særlig relevans fordi barn belastes mer når mor sliter med et alkoholproblem enn når far drikker. En annen viktig grunn til å ha fokus på kvinner, er fordi alkoholproblemer hos kvinner er mye mer tabubelagt enn hos menn. Rusavhengighet bryter med tradisjonelle kvinnelige verdier som omsorg og evne til å ivareta andre. Når du får et rusproblem klarer du ikke å være en god mor, kone, datter eller venninne, og dermed mister du mye av din verdi som kvinne. Fordommer og uvitenhet om kvinner og alkohol fører til at mange kvinner vegrer seg for å erkjenne at de har et rusproblem, og trenger hjelp. Overlevelsesinstinktet er stort, og vi vil identifisere oss med kvinnenes oppfinnsomhet og svært originale løsninger i hverdagen, for å skjule løgnen og dobbeltlivet. Veldig mange, både pårørende og misbrukere, kjenner avmakt når problemet er på sitt verste. De kan bli handlingslammet, og klarer ofte ikke å håndtere problemene. Derfor vil denne serien fungere opplysende ved å formidle at det angår mange nordmenn du er ikke alene -, at det finnes muligheter og hjelp å få, og ikke minst en veiledning om hvordan snakke om disse problemene. Det er ikke laget noen norsk serie som skildrer kvinners bruk av alkohol. Vi håper at serien kan være en vekker! Vi ønsker å engasjere seerne med tankevekkende, og personlige historier, og samtidig åpne opp for innsikt og refleksjon. Samtidig ønsker vi å skape debatt. Dette er et tabubelagt tema, og morsrollen er noe som alle har en mening om. Det å sette spørsmål ved vanlige norske kvinners drikkemønster, berører mange, og det å reflektere rundt en samfunnsutvikling som viser hvor vanlig alkohol er blitt i alle mulige anledninger, og hvordan mamma umerkelig ble til alkis, treffer noen såre punkter i oss. 2

3 Dette er en serie som vil berøre mange. Den vil henvende seg til dem som har et alkoholproblem, til de som er avhengig og deres sosiale krets, samtidig vil den rette seg mot potensielle problemdrikkere, og mot alle som lurer på sitt eget forhold til alkohol eller til en som står en nær. Serien vil treffe en bred målgruppe; alle voksne kvinner og menn som er interessert i sterke beretninger om hva det vil si å reise seg etter å ha vært helt til bunns. Serien vil også fungere som et verktøy for kommunikasjon mellom rusavhengige, pårørende, helsepersonell og andre som er i relasjon til problematikken. Fastlegene må lære seg å snakke om alkoholvaner på lik linje med andre livsstilsvaner som for eksempel kosthold, røyking og mosjon. Også lærere kan gjøre en stor innsats i forhold til elever som kommer fra alkoholiserte hjem. KAP 2. PROSJEKTGJENNOMFØRING/METODE Som nevnt under kapittel 1 ble én vesentlig endring fra opprinnelig plan diskutert. Under arbeidet med utviklingen av dokumentarfilmen oppdaget programskaperne at de ville kunne formidle problematikken i et mye større omfang og i et større perspektiv i en serie fremfor i en enkeltstående film. En serien kan ta for seg flere aktuelle tema spesielt hva gjelder de pårørende. Episodene vil kunne vektlegge ulike relasjoner og på den måten fortelle historiene fra ulike ståsted. Her er noen eksempler på tema og ståsted: Episode 1: Mamma er alkoholiker. Hvordan har det vært å vokse opp med en mor som er alkoholiker? Karianne, Preben og Tommy forteller om en barndom der alt handlet om redselen for at mamma var full. Episode 2: Venninnen min er alkoholiker. Trude vaklet rundt i Gucchi-drakt og høyhælte sko på auditions. Det høye forventningspresset gjorde at hun misbrukte alkohol oftere og oftere. Til slutt var det venninnen og skuespillerkollegaen Rigmor som tok den vanskelige samtalen. Episode 3: Kollegaen min er alkoholiker. Elisabeth var full på jobb, og kollegaen Venke opplevde et stort dilemma: Skulle hun varsle ledelsen, og risikere at Elisabeth mistet jobben, eller dekke over og skjule? Venke konfronterte sin gode kollega. Episode 4: Mitt liv, mitt ansvar. Trine Lise var gitt opp av alle, og måtte ta et viktig valg: Skal jeg redde meg selv, eller gå under? Episode 5: Bestemor er alkoholiker. Inger Lise fikk valget: Slutt å drikk, eller mist kontakten med barnebarna. Episode 6: Fiks meg! Første episode i dokumentarserien starter med at en kvinne skriver seg inn, og starter på et tøft behandlingsopplegg. Vi følger denne kvinnen gjennom hele serien, og hennes prosess vil være en rød tråd som fungerer som cliffhanger i slutten av hver episode. Først i siste episode får vi vite hvordan det går med henne. Er hun tørrlagt, eller har hun sprukket? Bente fra Kristiansand er en av de modige kvinnene som har valgt å stille opp og fortelle sin historie i denne tv-serien. Det avgjørende for om dette kunne realiseres, var også at barna hennes, som er voksne i dag, kunne være villige til å stille opp og fortelle om sine erfaringer 3

4 foran kamera. Til tross for belastninger med å stå fram, så har de valgt å gjøre det fordi de tror på at åpenhet vil hjelpe andre. Før vi gikk i opptak hadde vi jevnlig kontakt med familien for å oppette et godt tillitsforhold. Under opptak la vi til rette for å bruke god tid i forbindelse med dybdeintervjuene. Fortiden var naturligvis krevende for både barna og Bente å snakke om. Den tilnærmingen vil vi legge vekt på i produksjonen av serien for best å ivareta karakterene både før, under og etter opptak. Parallelt med opptak har vi jobbet kontinuerlig med å caste flere karakterer. Vi har besøkt de fleste behandlingssteder i og rundt Oslo, samt hatt telefon- og kontakt med behandlingssteder ellers rundt om i landet. Dette skal være en karakterdrevet og personlig dokumentarserie. Vi skildrer kvinner som har tatt noen livsviktige valg. Serien vil ikke fremstille kvinnene som ofre, men som mennesker som har falt, kjempet og reist seg igjen. Det visuelle konseptet i denne serien vil hovedsakelig favne tre ulike stiler: 1. Håndholdte dokumentariske følg-på sekvenser 2. Stilistiske intervju, dialoger og karakterbeskrivende sekvenser 3. Rekonstruksjoner med super 8mm. KAP 3. RESULTATER OG RESULTATVURDERING Å finne kvinner som vil stå frem offentlig har vært en av de største utfordringene i prosjektet. Alle institusjonene vi har snakket med er positive til initiativet samtidig som de vil beskytte både sine tidligere og nåværende pasienter. Vi deltok på flere AA-møter hvor vi fikk presentere prosjektet. Selv om vi opplevde stor interesse for prosjektet, så var mange skeptiske til selv å stille opp foran kamera. Mange kvinner hadde sterke historier å fortelle, men ønsker ikke å gjøre det offentlig. Dette bekrefter på mange måter at temaet er svært skambelagt. Det er heller ikke lett for de pårørende til en alkoholiker/rusmisbruker å snakke om situasjonen. Noen pårørende prøver å glemme at det har vært et rusproblem i familien, og andre pårørende vil over hodet ikke akseptere at det har vært slik. Et eksempel på det siste er en kvinne vi møtte som har vært rusfri i 17 år. Da vi spurte er ikke din mor stolt av deg,?, brøt kvinnen på 60 år ut i gråt. Hun hadde aldri fått noen anerkjennelse av sin mor for sitt edruskap og takket derfor nei til å være med. Hun tar fremdeles hensyn til moren sin, som er over 80! Trass i noe problemer underveis med å finne gode kandidater har vi dag fem sterke kandidater som har sagt seg villig til å stå frem sammen med sine pårørende. Disse kvinnene vil gå offentlig ut fordi de ønsker større åpenhet om problematikken. Når vi har presentert prosjektet for fagfolk, venner og kjente har vi fått bekreftet at dette tema angår mange i Norge alle kjenner noen med et rusproblem. Konklusjonen av denne kunnskapen er at potensialet for å nå ut til mange er større ved en serien enn en enkeltstående film. NRK kan invitere til egne debattprogram om problematikken, hvor våre deltakere og eksperter kan delta. Vi tenker oss at hver episode kan følges opp med direkte nettdebatt. Etter hver episode legges det ut en 3 minutters snutt på nett hvor episodens tema kommer tydelig frem, og dagen etter sending inviteres det til nettdebatt der den rusavhengige og en ekspert 4

5 kan svare på spørsmål fra seere. Her kan viktig informasjon bli gitt både til misbruker, pårørende, leger og helsepersonell. Det kan opprettes en egen facebook-side hvor enkeltstående personer og grupper kan ha diskusjoner og samtaler. Dette for å skape blest om serien allerede i god tid før sending. Facebook-siden vil også være et møtested der folk kan engasjere seg, og der det blir anledning til å formidle synspunkter og stille spørsmål. Alt av ekstramateriale, bakomstoff, fordypning og events legges ut på denne siden. Helsedirektoratet finansierer Rustelefonen 08588, og i et samarbeid med dem vil vi sørge for ekstra beredskap etter hver episode. Her kan man ringe for å få svar på spørsmål, få råd og veiledning og bli videresendt til behandlingssteder. KAP 4. OPPSUMMERING/KONKLUSJON/VIDERE PLANER Ut fra den spede idé spunnet ut av regissørens personlige historie har dette prosjektet vokst til å bli et viktig og innflytelsesrikt prosjekt som angår veldig mange mennesker. Mange mennesker vi har møtt under arbeidet med prosjektet har fått anledning til å fortelle sin historie om sin relasjon til en rusmisbruker. Historien de helt frem til nå har holdt for seg selv på grunn av skam. Vi har opplevd en lettelse hos disse menneskene at de endelig har fått anledning til å snakke åpent om hva de har slitt med. Prosjektet ligger nå hos NRK som i løpet av 1 2 måneder vil ta en avgjørelse om vi får produsere en serie på 6 episoder. Dersom NRK takker nei, vil Fenris Film ta prosjektet videre til andre distributører. Alle involverte programskapere i prosjektet har stor tro på gjennomføring av en serie. 5