Nevrofeedback nye muligheter for rusbehandling?

Transkript

1 Nevrofeedback nye muligheter for rusbehandling? Oscar Olsen seminar Karin Berle Gabrielsen Øystein Lie

2 Innhold Hva er nevrofeedback? Forskningserfaringer Erfaringer fra poliklinikken Demonstrasjon av metoden

3

4 Hva er nevrofeedback? Fysioterapi for hjernen Biofeedback anvendt på hjernen Tar utgangspunkt i individets EEG Basert på prinsipper for operant betinging Individualisert og symptomrettet

5 Teoretisk grunnlag Ivan Pavlov ( ) Klassisk betinging B. F. Skinner ( ) Operant betinging D. O. Hebb ( ) Nevrale modeller for læring

6 Hva er nevrofeedback ikke? Futuristisk tankeleserinstrument Bevisst kontroll av hjernefunksjoner Mirakelkur for alle plager diagnose og reparasjon Strøm eller andre signaler som sendes inn i hjernen

7 Rus Angst ADHD/ADD Depresjon Publisert effekt Post-traumatisk stress-syndrom (PTSD) Søvn Stress Epilepsi

8 High arousal Trenger denne personligheten å trene seg litt lavere for hjelpe hjernen til å bedre tilpasse seg omgivelsene sitt tempo?

9 Low arousal Trenger denne personligheten å trene seg litt opp? Eller ned?

10 Klinisk effekt Tilknytningsforstyrrelser Kronisk smerte Borderline Alder/demens Bipolare lidelser Spiseforstyrrelser OCD Tourettes syndrom Traumatic Brain Disorder Parkinsons/Alzheimers Autismespekterforstyrrelser Atferdsforstyrrelser Migrene PMS Slag Peak Performance

11 NF i rusbehandling tidligere forskning tallet: Peniston-Kulkovskyprotokollen (alpha/theta-trening) Scott & Kaiser (2005, 2007)

12 Peniston-studien, 1989 N = 20 alkoholiserte vietnamveteraner Gjennomsnittlig over 20 års alkoholavhengighet Minimum fire døgnpostinnleggelser (gj.snitt 5,4) Kontrollgruppe på 10 fikk vanlig døgnpostbehandling etter Minnesotamodellen Eksperimentgruppen fikk i tillegg 30 sesjoner alfa-theta nevrofeedbacktrening

13 Peniston studien forts. Resultat etter 18 måneder: Kontrollgruppen: - samtlige tilbake i døgnbehandling - samtlige beholdt opprinnelig drikkemønster - ingen signifikante endringer i depresjon (BDI) Eksperimentgruppen: - Åtte av ti var fremdeles rusfri - Signifikant lavere skåre på depresjon (BDI) - Oppfølgingsstudier tyder på at effektene har vedvart - en person døde av leversykdom

14 Scott-studien, 2005 N= 120 rusmisbrukere Randomisert Kontrollgruppe Dobbeltblind Minnesota-modellen + nevrofeedback (beta, SMR, alfa-theta) Resultat Forsøksgruppen ble lenger i behandling enn kontrollgruppen (138/101) Forsøksgruppen forble rusfrie i større grad enn kontrollgruppen etter ett år (77%/44%) Oppfølgingsstudie (ikke pub.) etter tre år viste samme grad av rusfrihet hos forsøksgruppen, mens kontrollgruppen hadde flere tilbakefall

15 Karin B. Gabrielsen sin studie - Design og metode Kvantitativ pre-post-studie uten kontrollgruppe (pilot) Utvalg: 10 pasienter i poliklinisk behandling på ARA (bekvemmelighetsutvalg) Utvalgskriterier: Ruspasienter med komorbid PTSD-diagnose Pasientene testes før og etter 30 sesjoner Midtveisevaluering Liten kvalitativ del for å vurdere gjennomførbarhet Etterstudie

16 Kartlegging av nye pasienter Screener pasienter med tanke på symptombelastning: SCL-90-R VAS skalaer på rusmestring, søvn og livskvalitet ASRS (ADHD self report scale) PTSS 16 Samtykkeerklæring Noen pasienter bruker vi symptomoppfølgingsskjema tidskrevende, men veldig bra.

17 Behandlernes vurderinger I Fordeler ved nevrofeedback: Intensivt, målbart og symptomrettet Gir et tilbud til de tyngste ruspasientene Gir høy grad av symptomlindring ved kompleks traumeproblematikk Pasientene møter faktisk til timene! Fokus på teknologi appellerer til mannlige pasienter

18 Behandlernes vurderinger II Ulemper ved nevrofeedback: Ressurskrevende krever mange og hyppige sesjoner Logistikk Kompleks teknologi under stadig utvikling

19 Pasientenes vurderinger I Dama sier det går bedre! (Mann, 33, med PTSD, depresjon og sosial angst)

20 Pasientenes vurderinger III For meg har det betydd at jeg kan leve et normalt liv. Kan fungere i en butikk. Jeg kan handle, stå i kø, får ikke lenger panikken så mye som før. Det er blitt lettere å fokusere tankene. Jeg kan plassere dem en plass (LAR-pasient, 42, med store konsentrasjonsvansker og sterk sosial fobi)

21 Pasientenes vurderinger II Jeg har merket en markant endring siden jeg begynte med nevrofeedback. Jeg sover mye bedre. Har hatt søvnproblemer i 30 år, har sovet maks 2-3 timer per natt. Men nå sover jeg hele natten. Jeg drømmer fremdeles, men ikke så ekstremt. Har mye mindre mareritt. Det var kanskje like mye snakk om at jeg ikke ville sove som at jeg ikke kunne sove. Pleide å sove i stolen i stua Det gjør jeg ikke lenger. (Mann, 55, krigsveteran fra Falklandskrigen)

22 Pasientenes vurderinger IV Det formørkende tungsinnet er blitt mye mindre. Jeg kan trekke pusten og få pusterom. Fremtiden synes ikke så mørk og håpløsheten ikke så stor. Jeg har fått mer sinnsro. Jeg har halvert dosen med antidepressiva, og selv om angsten er der fremdeles, er den mye mindre skarp i kantene. Katastrofetankene tar ikke overhånd lengre. Det er en påfallende tydelig endring. Jeg trodde aldri noen kunne hjelpe meg med dette. (Kvinne, 50, sliter med angst og depresjon etter traumer)

23 Klinisk erfaringer - Jeg feiret feilaktig booking av 1000 timer i januar Pr : gjennomførte timer - Fordelt på 49 pasienter - Fra 1 67 timer pr pasient - Snitt 19 timer kommer de over timer blir de i behandlingen.

24 Pasient 1

25 Pasient 2

26 Oppsummering Nevrofeedback kan være en effektiv, supplerende behandlingsmetode for pasienter med rusmiddelproblematikk Virksomt tilbud for de svakeste pasientgruppene kan gjøre dem mer mottakelig for annen oppfølging og behandling Pasientene synes det er gøy og spennende Mindre terapeutavhengig? Intensiv og ressurskrevende fordrer at pasienten er motivert i utgangspunktet og bor i nærheten av poliklinikken

27 NF hjelper hjernen til å hjelpe seg selv

28 Demonstrasjon

29 Kontaktinformasjon og Referanser Arns, M., de Ridder, S., Strehl, U., Breteler, M. & Coenen, A. (2009). Efficacy of Neurofeedback Treatment in ADHD: The Effects of Inattention, Impulsivity and Hyperactivity: a Meta-Analysis. Clinical EEG and Neuoscience, 40(3), Butnik, S. M. (2005). Neurofeedback in Adolescents and Adults with Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Journal of Clinical Psychology, 61(5), Peniston, E.G. & Kulkosky, P.J. (1989, 1995). The Peniston/Kulkosky Brainwave Neurofeedback Therapy for Alcoholism and Posttraumatic Stress Disorders: Medical Psychoterapist Manual. Certificate of Copyright Office. The Library of Congress, Scott, W. C., Kaiser, D., Othmer, S., Sideroff, S. I. (2005). Effects of an EEG Biofeedback Protocol on a Mixed Substance Abusing Population. American Journal of Drug and Alcohold Abuse, 31,

30 Takk for oppmerksomheten!! Noe du lurer på!? spør!!