Ukebrevet. Uke 18 (1/5 7/5) FELLES

Transkript

1 Ukebrevet Uke 18 (1/5 7/5) Informasjon fra styret til alle: FELLES Grunnet stort arbeidspress på administrasjonen og styret i vinter, har Årsmøtets del 2 blitt utsatt til Valg av nye styremedlemmer ble gjennomført på et Årsmøte (del 1) i slutten av mars, så nå gjenstår fastsettelse av regnskap, godkjenning av årsberetning ol. Det skal fremover i styret jobbes videre med forslag til endringer på vedtektene til stiftelsene og her er det Nils Astrup som leder an i prosessen. Forslag til vedtektsendringer vil presenteres styret som etter sin godkjenning vil sende forslaget ut til stifterne, ansatte og foresatte med muligheter for å komme med merknader. Målet er at hele prosessen er gjennomført innen årsmøtet i Det jobbes med en foreldrehåndbok i regi av Madlena Ulrich og Thor Kristian Litleskare som i løpet av kort tid vil presenteres til alle foresatte. Onsdag møtte styret hele elevrådet for å høre hva elever fra 3. trinn til 10. trinn hadde å formidle. Det er nedsatt en arbeidsgruppe for å se på behovet for å videreutvikle organisasjonen mtp den vekst vi har hatt med utvidelsen av ungdomstrinnet, definere i sterkere grad rollene til rektor og barnehagestyrer og det videre løftet med å sikre en fortsatt god montessoripedagogikk over hele huset. Arbeidsgruppen består av Nils Astrup, Carla Foster, Tina Andersen og Torunn Olsen (fra administrasjonen). Den starter sitt arbeid i uke 18, og vil nok måtte bruke noe tid på dette komplekse arbeidet. Mvh Styret ved Tønsberg Montessori Storskolen: SKOLEN Onsdag 3/5 skal hele Storskolen ha gym på Greveskogen Idrettspark. Vi sykler bort kl og er tilbake på skolen kl Husk treningstøy, gode sko, drikkeflaske, sykkel og hjelm. Værforbehold!! Hilsen Ingunn VEDLEGG Litt info fra Barnas Hus Viktige barnehagedatoer fremover TINESTAFETTEN Storskolen Ord har jobber å gjøre og steder å være: ordklasser i grammatikk (fra foreldrekurset sist uke) Storskolens overnattingstur i uke 17 Sykkelstativ flyttes Through the eyes of Delight (sendes som eget vedlegg sammen med ukebrevet)

2 Litt nytt fra Barnas hus: Litt info fra uke 17. På mandag gikk en gruppe barn til gymsalen og hadde det kjempegøy. Noen barn var på tur i skogen den uken. Det snødde og det var veldig kaldt! Noen av de eldste barna var på besøk i skolen i en større gruppe sammen med Eva. På onsdag kom endelig solen frem og vi begynte med 17. Mai forberedelser. Vi lagde pynt, fargela det norske flagget og øvde på sangene i små grupper. Ettermiddagsgruppen for de eldste barna er i gang igjen hver torsdag ettermiddag. I klasserommet har vi fokusert mye på språk. Mange har jobbet med sandpapir bokstaver, skrevet historier, spilt lydleker og gjort forskjellige øvelser for håndskrift med metalsjablonger. Vi feiret bursdag til et barn denne uken. Mot slutten av mai måneden deltar en gruppe barn på et arrangement i byen som heter Barn i byen. I forbindelse med denne dagen har vi blitt bedt om å bidra med å lage drømmefangere som skal henges opp i Tønsberg. Vi ønsker dere alle en god uke videre! Mvh, José Luis Munoz Fernández Viktige Barnehage datoer fremover: 10.mai Damenes aften i Barnas hus kl 16:00-18: mai kl 17 foreldremøte for nye foreldre i barnehagen og kl 18 for nye foreldre i skolen 17.mai Barnehagen er stengt men vi ønsker dere hjertelig velkommen til FAU sitt 17.mai arrangement. (mer informasjon kommer nærmere dato) 23.mai Barn i byen arrangement i Tønsberg (en liten gruppe deltar fra Barnas hus) 25. mai Barnehagen er stengt (Kristi Himmelfartsdag) 26.mai Barnehagen er stengt på grunn av en planleggingsdag 5.juni Barnehagen er stengt (Pinse) 19.juni Sommeravslutningen sammen med skolen 27. juni siste Barnehage dag før sommerferien 02.august barnehagen åpner igjen etter sommerferien Obs! 14 og 15 august er barnehagen stengt på grunn av planleggingsdager Med vennlig hilsen, Johanna Petersen

3 Storskolen Tinestafetten 2017 Onsdag 10/5 skal hele storskolen til Greveskogen. Oppmøte på skolen med sykkel og hjelm kl.07.50, vi sykler kl Første heat er kl.09.00, så viktig at alle kommer til tiden. Ta på treningstøy og gode sko. Husk god niste/frukt og vannflaske. Vi avslutter kl og sykler samlet tilbake til skolen. De som ønsker kan sykle direkte hjem, husk å gi beskjed. Hilsen Ingunn

4 Av Madlena Ulrich og Carla Foster ORD HAR JOBBER Å GJØRE OG STEDER Å VÆRE: Ordklasser i grammatikk Det var de greske filosofene som først begynte å fundere på ordenes ulike funksjoner og Platon lot seg forundre av den slående forskjellen mellom et substantiv og et verb: substantivet er tidløst, det er ikke påvirket av fortid eller fremtid og ordet forandrer seg heller ikke. Verbet derimot forandrer seg hele tiden, avhengig av når en hendelse fant sted. Senere ga grekerne uttrykk for at beskrivende ord burde stå for seg selv. Hvit måtte ikke nødvendigvis forståes som en del av hesten fordi det finnes mange andre typer hester også. På samme måte burde ikke rask og gå uttrykkes i ett ord, fordi det finnes mange måter å gå på. Dermed etablerte adjektivet og adverb seg som egne ord i vår språkstamme. Slik fortsatte utforskningen av språket inntil alle ordklassene kom på plass.. 1 FUNKSJONSLEKER I BARNEHAGEN Når vi jobber med ordklasser i barnehagen gir vi barna en sensorisk opplevelse av ordene og strukturen i språket. Aktivitetene introduseres når barnet kan lese med passe flyt, hvilket betyr at de kan lese korte setninger uten større problemer. Hovedmålet for arbeidet med ordklasser i barnehagen er å gi mer lesetrening som en hjelp for å utvikle en helhetlig leseforståelse og for kreativ skriving. Aktivitetene hjelper barnet å se mønstrene i sitt språk, noe som også hjelper med leseflyten. Vi underviser IKKE i grammatikk, men gir en indirekte forberedelse for arbeid med grammatikk i grunnskolen. Arbeidet med ordklassene hjelper barnet også med å forstå at hvert ord i en setning spiller en viktig rolle og hva den rollen innebærer. Alle aktivitetene involverer bevegelse, dramatisering og samarbeid. Bruk mye humor! Arbeidet gjøres som regel i små grupper, både fordi det gjør aktivitetene morsommere og fordi de eldste barna liker å jobbe sammen. De fleste aktivitetene følger 6 grunnleggende steg: 1. Den voksne skriver en frase 2. Barna leser og dramatiserer eller handler (interpretasjon) 3. Sammen transponeres frasen (klipping og flytting av lapper). Dette viser barnet at ordenes rekkefølge er viktig. 4. Sammen symboliseres frasen ( merkevarebygging ) 5. Barna jobber med ferdigskrevne lapper 6. Barna finner på egne aktiviteter, for eksempel å skrive egne lapper ORDENES FUNSKJON OG STILLING I GRUNNSKOLEN: LEVENDE GRAMMATIKK Filosofien i grunnskolen når det gjelder grammatikk følger de samme prinsippene som med alt annet i kosmisk utdannelse: exposure, experience, expression. Det betyr å presentere muligheter for utforskning og tydelige teknikker for å kunne oppleve hva grammatikk gjør for mennesker og språket vårt. Grammatikk er ikke bare regler å memorere. Montessori forsto hvor viktig grammatikk er for oss i prosessen å kunne forstå dette redskapet som vi kaller for språk. Hun kalte sin tilnærming for levende grammatikk og mente at utforskning av språk bør være like aktiv som utforskning av biologi eller geografi. 1 Kitty B. Florey Script and Scribble, Melville House Publishing, New York, 2009

5 I vårt arbeid legges det stor vekt på de to grunnsteinene i ethvert språk: substantivet og verbet. Disse to ordklassene representerer to fundamentale behov innenfor kommunikasjon: å gi navn til alt og å uttrykke handling og hendelser. Vi symboliserer dem som materie og energi, noe som belyser dynamikken mellom dem. Substantivet får symbolet pyramiden, svart som kull, gammel og stabil. Verbet får symbolet ballen, rød som sola, full av bevegelse. De andre symbolene tar sine former fra sine forhold til disse to ordklassene. Alle de andre ordklassene har en funksjon knyttet til substantivet og verbet. Vi må tenne barnets forestillingsevne når vi presenterer grammatikk, som i andre fag. Vi introduserer alle ordklassene på en dramatisk, impresjonistisk måte. Alle ordklassene bortsett fra interjeksjon og pronomen har blitt introdusert på en eller annen måte i barnehagen, selv om ikke alle funksjonene utforskes der. I grunnskolen bygger vi videre og går i mer detalj. Grammatikkboksene gir barna erfaring som kan bygge intuisjonen om ordenes funksjon og stilling. Ord kommer ikke ut av munnen våre hulter til bulter, men i bestemte rekkefølger og med bestemte forhold til hverandre. Den vanlige rekkefølgen av arbeid og parallelt arbeid går som følger: 1. Muntlig dramatisk presentasjon: Disse bruker kommandoer og minner litt om presentasjoner i barnehagen. Symbolet presenteres. Hvis barna ikke har erfaring med symbolene og ordenes funksjon kan man følge denne presentasjonen opp med variasjoner på noen av barnehage presentasjonene. 2. Presentasjon av materiellet: Grammatikkboksen eller tilsvarende, med korteske a for hver ordklasse. 3. Presentasjonen følges opp med arbeid med de andre korteskene, kommandokort og barnets eget kreative arbeid 4. Etter at en ordklasse presenteres, kan noen grupper av barn fortsette med andre ordklasser, mens andre kan gå dypere i variasjonene på en ordklasse: klassifisering, samsvarsbøying, gradbøying osv. 5. Etter at hver ordklasse har blitt presentert, bør man sette det i sammenheng med tekstlesing og skriving, f.eks. gjennom å: o symbolisere kjente ordklasser i dikt og prosastykker, eller i barnets egne tekster o lage symbolmønstre og prøve å skape fraser og setninger som passer til mønsteret o finne måter å jobbe med revisjon i skriveprosessen: Hvordan kan man lage en setning mer interessant? Et sterkere verb? Legge til et adverb? Være mer presis med et preposisjonsuttrykk? etc. o Se på hvordan forfattere bruker disse ordklassene til å få et fargerikt og presist språk som virkelig får deg til å se hva som skjer o Se på hvordan ordklassene fungerer i materiellet kalt Dramaøvelsene Vi har også noen impresjonistiske plansjer som belyser noen av forholdene mellom ordklassene. Disse skal ikke forklares, men kan hentes frem for diskusjon. Barna skal være aktive og i bevegelse gjennom alt arbeid med grammatikkboksene og oppfølgingsaktivitetene. De følger kommandoer, henter ting, gjør ting og beveger seg rundt i rommet. Montessori mente at dette var en måte å få grammatikken inn i hele kroppen. Det er ikke viktig i første omgang å gi en definisjon av en ordklasse. Barna vil kunne komme til en uformell definisjon først gjennom sin aktivitet, og så kan man se på hvordan grammatikkbøkene beskriver ordklassene når barna er litt eldre.

6 SPØRSMÅL SOM VI BRUKER FOR Å IDENTIFISERE ORDKLASSER UTEN Å BRUKE TERMER Hvilket ord. symbol substantiv ga deg et navn på noe (levende eller ikke-levende)? determinativ ga deg en pekepinn på navnet eller litt mer informasjon? (en av mange?) adjektiv fortalte deg hva slags ting det er snakk om? beskrev tingen? verb fortalte deg hva du skulle gjøre? hva handlingen var? preposisjon fortalte deg hvor? fortalte deg forhold mellom og. adverb fortalte deg hvordan handlingen skulle gjøres? ga deg mer informasjon om verbet eller et adjektiv (eller annet adverb)? pronomen* kunne stå på samme plassen til et substantiv og gjøre den jobben? bindeord (konjunksjon og subjunksjon) binder ord eller fraser eller setninger sammen? interjeksjon* uttrykte en sterk følelse? en lyd? *Disse presenteres ikke i barnehagen, kun i skolen.

7 Storskolens overnattingstur overnattingstur i uke 17 Fra torsdag til fredag var Storskolen på overnattingstur i skogen. Vi koste oss stort med bålfyring, grilling og lang natursti i mørket. Våknet opp med snødekt lavvo og kaldt vær Vi rekker derfor en stor takk til Morten Lefsaker som disponerte bort både skog og hønsehus slik at vi fikk en flott og komfortabel overnatting. Hilsen Kirsten Lian, for Storskolen

8 Til alle på skolen Vi hadde møte med styret og elevrådet i forrige uke. Da kom det et ønske fra elevrådet at vi flytter sykkelstativet bort til ungdomsskolen. Dette fordi det er andre elever på skolen som piller på syklene og setter seg opp på dem og tråkker slik at kjedet kan gå av eller faktisk utsyr blir ødelagt. Vi ble enige om å prøve dette og gjør det fra og med torsdag denne uka. Vi vil gjøre oppmerksom på at alle sykler bør låses når de står utenfor gjerdet. Det blir gjort en evaluering før sommeren for å se på om vi skal fortsette med den ordningen også til høsten. Med vennlig hilsen Kent Härström