Landsmøte 22. og 23. april sakspapir

Transkript

1 Landsmøte 22. og 23. april 2017 sakspapir

2

3 Sak 1 Konstituering Vedlegg: Forslag til saksliste Forslag til tidsplan Forslag til forretningsorden Sak 1.1 Godkjenning av innkalling 4.1 i lova til Noregs Ungdomslag seier følgjande: Styret i Noregs Ungdomslag kallar inn til landsmøte kvart år. Førebels sakliste skal sendast ut 3 månader før landsmøtet. Omframt landsmøtet vert halde når landsmøtet eller styret vedtek det, eller når 1/3 av fylkeslaga krev det. Endeleg sakliste og sakspapir skal sendast ut 1 månad før landsmøtet. Innkallinga til landsmøtet, med førebels sakliste, vart sendt ut elektronisk til alle lokal- og fylkeslag 22. januar, og samtidig publisert på Endeleg sakliste med sakspapir vart lagt ut på NU sine heimesider 17. mars, og blei samtidig sendt elektronisk til dei utsendingane som var påmeldt innan påmeldingsfristen. Sakspapira blei sendt i posten til dei påmeldte utsendingane i månadsskiftet mars/april. Innkalling og sakspapir er dermed sendt ut innanfor dei fastsette fristane. Forslag til vedtak: Innkallinga blir godkjent. Sak 1.2 Godkjenning av sakliste 4.2 b) i lova til Noregs Ungdomslag seier følgjande: Gjennom lokallag og fylkeslag kan medlemmene kome med framlegg om saker til landsmøtet. Sakene med grunngjeving må vere melde skriftleg til styret i Noregs Ungdomslag seinast 8 veker før landsmøtet. Framlegg til lovendringar må sendast skriftleg til styret seinast 3 månader før landsmøtet. I den førebelse innkallinga som vart sendt ut 20. januar, vart laga gjort merksame på at fristen for å melde inn saker og/eller lovendringsframlegg var sett til 24. februar. Styret mottok eit framlegg frå Bergen UL Ervingen som var datert 10. februar men poststempla 2. mars. Styret innstiller på at framlegget vert handsama på landsmøtet sjølv om det kom inn etter fristen, sidan framlegget rakk å bli realitetshandsama av styret. Forslag til vedtak: Styret sitt forslag til sakliste blir godkjent.

4 Sak 1.3 Godkjenning av fullmakter Innstillinga blir lagt fram under opninga av landsmøtet. Sak 1.4 Godkjenning av tidsplan og forretningsorden Forslag til tidsplan og forretningsorden ligg vedlagt. Forslag til vedtak: Tidsplan og forretningsorden for landsmøtet blir godkjent. Sak 1.5 Val av ordstyrar Innstillinga blir lagt fram under opninga av landsmøtet. Sak 1.6 Val av redaksjonsnemnder Innstillinga blir lagt fram under opninga av landsmøtet Sak 1.7 Val av teljekorps Forslag til vedtak: Kontoret i Noregs Ungdomslag blir valt til teljekorps. Sak 1.8 Val av protokollunderskrivarar Innstillinga blir lagt fram under opninga av landsmøtet

5 Forslag til sakliste: 1. Konstituering 1.1. Godkjenning av innkalling 1.2. Godkjenning av sakliste 1.3. Godkjenning av fullmakter 1.4. Godkjenning av tidsplan og forretningsorden 1.5. Val av ordstyrar 1.6. Val av redaksjonsnemnder 1.7. Val av teljekorps 1.8. Val av protokollunderskrivarar 2. Årsmelding Rekneskap Kontingent Revisjon av prinsipprogrammet 6. Fagpolitisk plattform 7. Sentrale tilskipingar i Noregs Ungdomslag 8. Endringar i lova 8.1. Framlegg frå Bergen UL Ervingen 9. Endringar i styringsføresegnene 9.1. Endring i 2 Administrasjonen 9.2. Endring i 3 Valnemnda 10. Fråsegner 11. Val Val av leiar Val av styre og arbeidsutval Val av revisor Val av valnemnd

6 Forslag til tidsplan: Laurdag Registrering av utsendingane Kulturprogram Sak 1 Opning og Konstituering Lunsj Sak 2 Årsmelding 2016 Sak 3 Rekneskap Sak 4 Kontingent Sak 5 Revisjon av prinsipprogrammet (innleiing og drøftingar) Kaffipause Sak 6 Fagpolitisk plattform (innleiing og gruppedrøftingar) Sak 10 Fråsegner (innleiing og drøftingar) Møtet blir avslutta Landsmøtemiddag Dansefest i BLS Søndag Sak 7 Sentrale tilskipingar Sak 8 Lovendringar Sak 9 Styringsføresegner Sak 5 Prinsipprogram (presentasjon frå redaksjonsnemnd, drøfting og vedtak) Kaffipause og utsjekk frå romma Inspirasjon Sak 10 Fråsegner (presentasjon frå redaksjonsnemnd, drøfting og vedtak) Sak 11 Val Leiaren avsluttar møtet Lunsj Vel heim

7 Forslag til forretningsorden: Ordstyrarar Til å leie møtet vert det vald 2 ordstyrarar som ikkje er utsendingar til landsmøtet. Vedtaksprotokoll Generalsekretæren fører protokoll frå landsmøtet. I protokollen skal det berre førast namnet på dei som deltek i debatten, framlegg, namna på dei som kjem med framlegg, røysteresultat og endeleg vedtak. Landsmøtet skal velje to til å skrive under møteprotokollen. Innlegg Utsendingar som ynskjer ordet må gje teikn om dette ved å vise tildelt nummerskilt (røysteteikn). Landsmøtet vedtek evt. avgrensingar i taletid på enkelte saker. Replikkar Til kvart innlegg kan det bli gitt maksimalt 2 replikkar og 1 svarreplikk Til saksførehavinga Dersom utsendingane har merknader til saksgangen i møtet, kan ein ta ordet til saksførehavinga. Framlegg Framlegg skal leverast skriftleg til ordstyrarane, underteikna med vedkomande sitt namn, og namnet på laget vedkomande er utsending frå. Etter at det er sett strek i ei sak, er det ikkje lenger høve til å kome med nye framlegg eller trekkje attende framlegg som tidlegare er sett fram. Fristar for fråsegner Frist for å levere skriftlege forslag til fråsegner er når saka blir opna til handsaming på laurdag. Fråsegna må munnleg presentert i debatten. Frist for å levere endringsforslag til presenterte fråsegner er laurdag kl Røystemåtar Når saker skal avgjerast gjeld vanleg fleirtal, med unntak av lovendringar der det skal vere 2/3 fleirtal. Når det blir sett fram krav om røystemåten, avgjer landsmøtet dette ved røysteteikn. Eit val skal vere skriftleg når nokon krev det, og alltid når det er gjort framlegg om fleire enn det som skal veljast. Val Dersom det er røysta på fleire enn to ved val av leiar, skal det vere omval når ingen har fått meir enn halvparten av røystene, til dess det er berre to å velje mellom. Får desse to likt røystetal, blir valet avgjort med loddtrekning. Dersom det blir røysta berre på to leiarkandidatar og begge får like mange røyster skal det vere omval. Er røystetalet likt andre gongen, blir valet avgjort med loddtrekning. Ved dei andre vala er dei valde som får flest røyster Oppteljing av røyster Blanke røystesetlar eller røystesetlar som tyder på at ein ikkje vil ta stode til val eller sak, skal teljast opp og vere med i utrekningsgrunnlaget for saker som krev kvalifisert eller absolutt fleirtal. Blanke røystesetlar eller tilsvarande røystesetlar tel ikkje i saker som krev vanleg fleirtal.

8

9 Sak 2 Årsmelding 2016 Vedlegg: Styret si årsmelding for 2016 Vedlagt i eige hefte ligg styret si årsmelding for arbeidsåret Forslag til vedtak: Landsmøtet godkjenner årsmeldinga for 2016.

10

11 Sak 3 Rekneskap 2016 Vedlegg: Rekneskap 2016, med revisjonserklæring Komplett årsrekneskap med revisjonsmelding for 2016 ligg vedlagt, trykt i same heftet som årsmeldinga. Rekneskapen er satt opp etter eit standard rekneskapsoppsett, men med meir utfyllande notar enn det som er påkravd. Styret vurderer at standardoppsettet er lite opplysande for landsmøtet, med tanke på korleis ressursane har blitt disponert i året som har gått. Styret legg difor som vanleg også fram eit prosjektrekneskap, som er i tråd med korleis budsjettet er utforma. Dette ligg i note 2 til rekneskapen. Budsjettet som styret vedtek er satt opp etter same mal som prosjektrekneskapen i note 2. Styret får framlagt økonomiske rapportar samanstilt med budsjett til alle styremøte, og desse to styringsdokumenta gir styret eit godt grunnlag for økonomisk kontroll. Det blir difor teke utgangspunkt i note 2 Prosjektrekneskap i den vidare omtalen av det økonomiske resultatet. Den endelege rekneskapen er gjort opp med eit overskot på kr , mot eit budsjettert overskot på kr Sjølv om det ikkje var budsjettert med eit så stort overskot, var det ikkje uventa for styret at resultatet til slutt blei så høgt. Styret hadde i utgangspunktet planlagt at drifta skulle gå med eit overskot. Dette heng saman med at Noregs Ungdomslag også i 2016 har teke på seg eit oppdrag på vegne av dei landsdekkande amatørteaterorganisasjonane, ved å koordinere arbeidet til Teateralliansen, inkludert drift av manusbanken Dramas. I tillegg har NU vore prosjektleiar for etablering av Kulturalliansen. Dette har NU fått tilført ressursar på tilsaman kr for har såleis vore eit år med ekstraordinære inntekter for NU. Dette har gitt styret romslegare med ressursar enn vanleg, men i tillegg er det ein del faktorar som har gjort at drifta har krevd mindre ressursar enn planlagt. Når styret no presenterer eit rekneskap med eit betydeleg avvik i høve til budsjett, så skuldast dette fleire enkeltfaktorar, men som kvar for seg har medført budsjettsprekkar i positiv forstand: o Kontordrift (Netto innsparing kr ): Ei innsparing på kr skuldast at NU ikkje blei fakturert for ein ekstrakostnad på pensjon, då denne heller vart motrekna premiefondet vårt. I tillegg har netto lønskostnader blitt lågare enn budsjettert, grunna store refusjonar knytt til ei langtidssjukemelding, som det var vanskeleg å budsjettere. Til fråtrekk for denne innsparinga kom ein kostnadssprekk på rekneskap og revisjon på om lag kr , og på reisekostnader for kontoret. o Styringsstruktur (Netto innsparing kr ): Noko av innsparinga skuldast at valnemnda utsette eit planlagt møte under landsrådsmøtet, slik at kostnaden blei lågare enn budsjettert. i tillegg er det jamt brukt litt mindre pengar på dei ulike prosjekta. o Sentrale tilskipingar: (Netto innsparing kr ): Mesteparten av denne innsparinga skuldast avlysing av sommarleiren, og at kostnadene knytt til avlysinga også blei lågare enn det vart teke høgde for i budsjettet. I tillegg er det ei innsparing på instruktørsida på

12 folkedans, som skuldast at det har vore mindre etterspurnad etter både gjesteinstruktør og instruktørkurs i haust. o Prosjekt og satsingar: (Netto innsparing kr ): Styret har arbeidd mykje med ei konflikt knytt til ein lagseigedom i Rogaland, og hadde ein del advokatkostnader knytt til dette. I haust møtte NU i ei rettsmekling knytt til denne saka, og resultatet vart mellom anna at vi fekk dekt advokatkostnadene gjennom eit rettsforlik. Budsjettet har teke høgde for at vi måtte dekke desse kostnadene sjølv. I tillegg har styret budsjettert med å dekke ein del kostnader knytt til Huset i Bygda i Hordaland, då ein visste at dei offentlege tilskotet kunne bli redusert ved prosjektavslutning, grunna lågare omsetnad i prosjektet enn det som låg i søknaden. Dette prosjektet har ikkje blitt ferdigrapportert før i 2017, og det gjer at kostnaden først vil kome på årets rekneskap. Noko av innsparinga er også knytt til at det var satt av midlar til å utvikle ei nettside for NU kulturformidling og til å dekke ein eigenandel på Huset i Bygda Møre og Romsdal, men oppstart av begge desse prosjekta er av praktiske grunnar utsett til o Informasjonsarbeid (Netto innsparing kr ): Styret hadde planlagt å få nye nettsider for Noregs Ungdomslag i 2016, men dette prosjektet er og utsett til o Generelle inntekter (Auke kr ): Det er alltid knytt noko uvisse til korleis kontingentinntektene til slutt blir, sidan det kvart år er ein del lag som ikkje betalar kontingentem. I 2016 viste det seg at desse blei høgare enn budsjettert, så sjølv om vi mottok noko mindre momskompensasjon enn budsjettert, blei dette vegd opp av ein noko høgare kontingentinngang. Til saman gjer desse faktorane at NU går med eit stort overskot i Utgangspunktet for drifta var derimot at ein skulle bruke opp overskotet frå 2015, ved å drive i underskot på opptil kroner. Sidan ein ikkje har gjort dette, betyr det at eigenkapitalen til NU blir vesentleg styrka. Styret si vurdering er at eigenkapitalen i utgangspunktet er stor nok, og at der ikkje er eit poeng i seg sjølv å styrke denne ytterlegare. Styret ønskjer difor å bruke denne styrkinga til å lage seg eit handlingsrom i t.d. til å kunne å legge inn meir ressursar i sommarleiren, for å bygge denne sterkare. Forslag til vedtak: Landsmøtet godkjenner årsrekneskapen for 2016, som viser eit overskot på kr Kr av overskotet blir satt på eit aktivitetsfond, som kan nyttast til konkrete prosjekt og satsingar som styrker organisasjonen sitt føremål. Resten av overskotet blir lagt til fri eigenkapital. Styret blir gitt handlingsrom til å drive med underskot i 2017, dersom ei finn det føremålstenleg å styrke drifta på utvalde område.

13 Sak 4 Kontingent Medlemspengane for Noregs Ungdomslag vert fastsett på kvart andre landsmøte, for dei påfølgjande to åra. Kontingentsatsane i Noregs Ungdomslag har dei siste fire åra vore slik: Kontingent per medlem under 26 år: kr 95 Kontingent per medlem over 26 år: kr 190 Kontingent for lokallag kr 1200 Kontingent for lokallag med 0-4 medlemmer kr 2200 Kontingent for huslag kr 3500 Direktemedlemsskap, medlemmer under 26 år kr 150 Direktemedlemsskap, medlemmer over 26 år kr 300 Styret innstiller på at kontingentsatsane blir uendra i neste tårsperiode. Forslag til vedtak: Kontingentsatsane i Noregs Ungdomslag blir vidareført for perioden

14

15 Sak 5 Revisjon av prinsipprogrammet Vedlegg: Gjeldande prinsipprogram, vedteke i Lova til Noregs Ungdomslag fastslår i 13 at landsmøtet skal vedta prinsipprogram. Dette programmet er i praksis ei ideologisk plattform for organisasjonen, og er det dokumentet som ligg til grunn for vedtak av både langtidsplan og arbeidsplan. Prinsipprogrammet er vedteke utan noko tidsavgrensing, men det synest naturleg at landsmøtet innimellom vurderer om dette bør reviderast. Sist gong prinsipprogrammet blei revidert var på årsmøtet i Kirkenes i På landsmøtet i fjor vart det gjennom miniseminar og plenumsdrøftingar starta ein diskusjon om dette prinsipprogrammet, med mål om at dette skulle reviderast på årets landsmøte. Etter fjorårets landsmøte, starta styret arbeidet med å revidere prinsipprogrammet. Styret såg tidleg at ein ikkje ønskte ein stor revisjon, men at det var meir snakk om ei justering. Det vart utarbeidd eit forslag til justert program, som før jul vart sendt ut på ei lukka høyring i organisasjonen, dvs. til fylkeslaga. Det kom inn eit høyringsinnspel i denne runden. Eit omarbeidd programutkast vart så sendt ut på ei opa høyring i organisasjonen på nyåret. Det kom ikkje noko høyringsinnspel i denne runden, og det same utkastet vert difor lagt fram for landsmøtet som styret sitt framlegg til nytt prinsipprogram. Styret ønskjer ikkje store endringar i prinsipprogrammet, og ønskjer at dette framleis skal vere bygd opp rundt eit sett definerte og sentrale omgrep. Programmet er foreslått noko omformulert, og strukturen litt bygd om, slik at dokumentet får ein betre flyt. Forslag til justert prinsipprogram: Frilynd Å vere frilynd er å vere tolerant, og å sjå mennesket for kva det er og kva det kan vekse seg til å bli. Samfunnsengasjement Ungdomslaga arbeidar for gode og livskraftige lokalsamfunn i heile landet. Medlemmane får mot til å engasjere seg og arbeide for det dei trur på. Gjennom deltaking i laga sine aktivitetar og demokratiske prosessar utviklar medlemmane seg som sjølvstendige og fellesskapsorienterte menneske. Folkeleg kultur Noregs Ungdomslag brukar, formidlar og vidareutviklar kulturarv og folkelege kulturutrykk. Med humor, kreativitet, galskap og fantasi skaper vi samtidig rom for nye tankar og aktivitet. Samværskultur Noregs Ungdomslag har ein inkluderande samværskultur med trygge og rusfrie møteplassar. Medlemmene blir møtt med respekt uansett alder, bakgrunn, politisk ståstad og livspraktisering. Forslag til vedtak: Landsmøtet vedtek forslaget til justert prinsipprogram for Noregs Ungdomslag.

16 Gjeldande prinsipprogram: Prinsipprogrammet er bygd kring desse kjerneverdiane: Frilynd Det frilynde miljøet er basert på toleranse, omgrep som menneskeverd og likeverd står derfor sentralt i Noregs Ungdomslag. I ungdomslaget skal alle kunne finne ein trygg og inkluderande møtestad, der ein vinn respekt for ulik livspraktisering, politisk oppfatning eller kulturbakgrunn. Tradisjonar Den folkelege kulturen slik han t.d. kjem til uttrykk i dans, teater, handverkstradisjonar og språk, utgjer viktige delar av det kulturelle mangfaldet. Tradisjonane har fleire kvalitetar, og ei drøfting av desse kvalitetane er ein sentral del både av tradisjonen i seg sjølv og identitetsdanninga knytt til kulturen. Noregs Ungdomslag skal medverke til levandegjering, formidling og vidareutvikling av folkelege kulturuttrykk. Nyskapande Noregs Ungdomslag trur på humor, kreativitet, galskap, fantasi og mot som viktige verkemiddel både i organisasjonen og i samfunnet. Ungdomslaget skal vere opne arenaer for kreative tankar og idear til ny aktivitet. Generasjonar Det er ein verdi i seg sjølv at menneske møtast til felles aktivitet på tvers av generasjonane, og dette er ein viktig del av ein folkeleg opplærings- og utviklingstradisjon. Møtestadene i Noregs Ungdomslag er opne for alle generasjonar, og aktivitetane er retta mot menneske i alle aldrar. Ein del av aktivitetane i ungdomslaga skal likevel vere retta mot særskilde målgrupper, og ein vil særleg legge vekt på barn og ungdom. Rusfri samværskultur Noregs Ungdomslag har ein aktiv og positiv samværskultur. Dei rusfrie møtestadene i ungdomslaga skaper trygge og inkluderande miljø. Samfunnsengasjement Gjennom skulering og deltaking i demokratiske prosessar i ungdomslaga, skal medlemmane utvikle seg som sjølvstendige og fellesskapsorienterte menneske. Ungdomslaget har ei viktig rolle for mennesket, lokalmiljøet og storsamfunnet, og skal vere aktiv i arbeidet for å medverke til gode og livskraftige lokalsamfunn i bygd og by.

17 Sak 6 Fagpolitisk plattform Noregs Ungdomslag har i dag politiske plattformer for det bunadspolitiske og det folkedanspolitiske arbeidet til organisasjonen. Desse plattformene bygg på prinsipprogrammet til NU, som er ei meir generell ideologisk plattform. Dei fagpolitiske plattformene er i forlenginga av dette meint å vere ideologiske plattformer for det faglege arbeidet til organisasjonen, og å markere NU sin ideologiske og faglege ståstad i eit landskap av nærskylde organisasjonar. Dei to fagpolitiske plattformene er etter styret si vurdering gode tekster, og har bidrege til å forankre det fagpolitiske arbeidet, også etter at fagråda blei lagt ned og styret sjølve skulle ivareta det faglege arbeidet. Samstundes er dei ulike i forma, og styret har sakna tilsvarande for dei andre fagfelta. Dette gjorde at styret har sett ned ei gruppe som skulle arbeide med å sjå på plattformer for dei andre fagfelta, og samanstille dette til eitt felles plandokument. Parallelt med revisjon av prinsipprogrammet som ligg til vedtak på landsmøtet i år, har styret og utvalet med Jens Kihl, Ida Marie Holmin og Marianne Dahl arbeidd med dei fagpolitiske plattformene. Utvalet har kome fram til ei felles mal for oppbygging og innhald, og utkast til tekster. Styret ønskjer å sjå dei fagpolitiske plattformene i samanheng med dei andre styringsdokumenta til organisasjonen, og sikre ei rullering av dei over tid. Styret ønskjer at fagpolitiske plattformer på fagfelta bunad, folkedans, teater, språk og samfunn blir samanstilt til eitt dokument, og at dette blir lagt til grunn for utarbeiding av langtidsprogram og arbeidsprogram. Slik ønskjer vi å sikre gjennomgåande styringsdokument, aktualisering av innhaldet og handsaming og forankring i landsmøtet. Langtidsprogram skal opp til handsaming på landsmøtet i 2018, og styret legg opp til at landsmøtet samtidig vedtek ei ny fagpolitisk plattform, som erstattar dei fagpolitiske plattformene vi har i dag. Denne plattforma skal omfattar dei fem nemnda fagfelta, og bør innehalde: NU sin rolle på fagfelta, både historisk og no Beskrive samanhengen mellom den lokale aktiviteten, kunnskapsformidling og utviklinga av fagfeltet Særlege utfordringar vi ser på feltet Representasjon og deltaking Sentrale standpunkt For å få innspel til det vidare arbeidet, inviterer styret landsmøtet til å drøfte ulike ideologiske aspekt ved det faglege arbeidet til organisasjonen. Utsendingane har høve til å melde seg på ulike førebuande seminar fredag og laurdag, der ein kan gå i djupna på enkeltfaga. Det blir vidare lagt opp til ei fagleg innleiing på landsmøtet om det fagpolitiske arbeidet, med ein påfølgjande debatt. Utsendingane blir oppmoda om å førebu seg til debatten, gjennom å reflektere over følgjande sentrale spørsmål: Kva for fagpolitisk rolle spelar NU på bunad-, folkedans,- teater- og språkfeltet i dag? Er det viktige standpunkt der NU bør være særleg synlege? I kva grad kan NU gjere ein forskjell på desse fagfelta, både gjennom den samansette lokale aktiviteten og arbeidet på nasjonalt plan?

18 Det blir ikkje lagt opp til vedtak i denne saka.

19 Sak 7 Framtidig sentral tilskiping i NU? På landsmøtet i 2015 var det gjort vedtak om å avvikle Folkedansfestivalen og Norsk amatørteaterfestival. I forlenginga av dette blei det samtidig gjort følgjande vedtak: Styret opprettar ei arbeidsgruppe med representantar frå interesserte fylkeslag med tanke på å reetablere eit sentralt arrangement som omfattar alle sentrale aktivitetar i organisasjonen. Styret følgde dette opp ved å drøfte saka landsrådsmøtet, og bad fylkeslaga nominere kandidatar til eit eige utval som skulle vurdere eit mogleg nytt, framtidig sentralt arrangement i NU. Etter at nominasjonane frå fylkeslaga hadde kome inn, vedtok styret å setje ned eit utval med følgjande samansetjing: Bente Fidje, Aust-Agder Ungdomslag Kevin Theigmann, Nordland Ungdomsfylking Hilde Løvlien, Eidsiva Fylkeslag Oddgeir Løvold, Nordmøre og Romsdal Ungdomslag. Håvard Ims vart i tillegg utpeikt frå styret. Gruppa fekk følgjande mandat: Gruppa skal vurdere og utgreie moglegheitene for å etablere eit nytt sentralt arrangement som samlar dei ulike fagfelta i organisasjonen. Tilrådingane frå utvalet skal samlast i ein skriftleg rapport til styret i NU, som så legg fram sine tilrådingar overfor landsmøtet Arbeid i utvalet: Utvalet har gjennomført to spørjeundersøkingar, ei på Landsmøtet 2016 og seinare en som vart delt til alle medlemmar i NU. Det vart og gjennomført eit gruppearbeid under Landsrådsmøtet hausten Utvalet har hatt tre fysiske møte og to skypemøte. I tillegg har ein arbeidd i ei lukka facebookgruppe for utvalet, i tillegg til e-postutveksling. Utvalet sin konklusjon: På bakgrunn av det som har kome fram gjennom spørjeundersøkinga og diskusjonar med landsrådsmøtet, ville ikkje utvalet tilrå at det blir arbeidd for ei ny sentral tilskiping, før det kjem eit tydeleg og naturleg signal frå lokallaga i organisasjonen om at dette er ønskjeleg. Utvalet har tilrådd at sentralleddet heller arbeider aktivt for å skape grobotn for ei ny sentral tilskiping som speglar aktiviteten i lokallaga. Utvalet meiner at dette kan gjerast på følgjande vis: - å arbeide for ein god sommarleir - å byggje varig samarbeid og kontakt med lokallaga gjennom besøksrunden - å satse på instruktørordninga slik at den etterkvart vert til ein større samlingsplass - å støtte opp om regionale samlingar som storkurs, barnestemne mv. Utvalet har også tilrådd at sentralleddet medverkar til å vidareutvikle lokale og regionale initiativ, som har potensial til å bli ei sentral tilskiping.

20 Forslag til vedtak: Det blir ikkje arbeidd målretta med å etablere eit nytt sentralt tilskiping i NU. Landsmøtet ønskjer heller at det blir arbeidd med å vidareutvikle dei arenaene som eksisterer i organisasjonen i dag, slik at desse kan skape grobotn for ei ny sentral tilskiping som speglar aktiviteten i lokallaga.

21 Sak 8 Endringar i lova 8.1 Endring i 5 Styret Bergen Ungdomslag Ervingen har kome med framlegg om endring av paragrafen i lova til Noregs Ungdomslag som regulerer styresamansetjinga. Dei ønskjer at lova skal fastslå at minst 1 av dei faste medlemmene må vere 26 år eller yngre. Grunngjeving frå forslagsstillar: Etter nedlegginga av barne- og ungdomsrådet i 2014 har ikkje ungdomen vore sikra verv på sentralt nivå i Noregs Ungdomslag. Dette meiner me ikkje er høveleg i ein organisasjon som Noregs Ungdomslag. For å tryggja interessene til dei yngre medlemmene i organisasjonen ynskjer me at minst eitt av dei faste styremedlemmene i Noregs Ungdomslag skal vera 26 år eller yngre. Me meiner at dette vil gjere Noregs Ungdomslag til ein endå sterkare profil som ein organisasjon som tek ungdoms på alvor. Ved å ha eit slikt krav i lova syner Noregs Ungdomslag at dei har tillit til og tru på ungdommen. Aldersgrensa på 26 år eller yngre speglar statlege aldersreglar for støtteordningar for barn og unge. Difor meiner me det er naturleg at aldersgrensa vert sett til 26 år eller yngre. Styret si vurdering: Styret støttar intensjonane til forslagsstillar, men ser at det er meir naturleg at dette blir regulert av styringsføresegnene, som føringar til valnemnda sitt arbeid, enn som ein fastsett regel i lova. Styringsføresegnene legg allereie føringar for valnemnda si tilråding, ved at dei omtalar ønskja kjønnsbalanse i styret. Styret vil difor tilrå at forslaget blir avvist, og legg i staden fram ei tilråding i sak 9 om at dette blir innarbeidd i styringsføresegnene. Forslag til vedtak: Forslaget blir avvist. Intensjonen i forslaget blir heller innarbeidd i styringsføresegnene.

22

23 Sak 9 Endringar i styringsføresegnene 9.1 Endring i 2 Administrasjonen Styringsføresegnene gir utfyllande reglar til lova i NU. Desse kan endrast av landsmøtet med ordinært fleirtal. I samband med fornying av åremålsperioden til dagens generalsekretær, har styret blitt merksame på ei formulering i styringsføresegnene som ein vurderer det som føremålstenleg å endre. Styringsføresegnene seier følgjande i første ledd: Administrasjonen i Noregs Ungdomslag blir leia av ein generalsekretær, som blir tilsett på åremål for 4 år om gongen. Stillinga skal lysast ut med ein søknadsfrist seinast 3 månader før utgangen av kvar 4-årsbolk. Styret kan ikkje tilsetje nokon generalsekretær i meir enn 3 fireårsbolkar. Slik styret tolkar styringsføresegnene må åremålet lysast ut etter kvar åremålsperiode, sjølv om styret ønskjer å fornye åremålet med sitjande generalsekretær. Dette blei difor gjort i februar i år, i samband med at åremålet til dagens generalsekretær går ut i vår. Styret si vurdering er at det kan skape unødig uro å vere tvungen til å lyse ut stillinga, i dei tilfella ein har intensjonar om å forlenge åremålet med den sitjande generalsekretæren, og ønskjer difor at desse reglane blir endra før ein evt. kjem i ein tilsvarande situasjon igjen. Styret si vurdering er vidare at det ikkje bør vere nødvendig å ha reglar i styringsføresegnene som regulerer søknadsfrist ved utlysing, fordi det openbart vil vere i styret si interesse å lyse ut åremålet i så god tid som mogleg, for å sikre god overlapping mellom avtroppande og påtroppande generalsekretær. Styret innstiller difor på at heile setninga som regulerer utlysing av stillinga blir teke ut av styringsføresegnene. Forslag til vedtak: 2, 1. avsnitt i styringsføresegnene blir endra til: Administrasjonen i Noregs Ungdomslag blir leia av ein generalsekretær, som blir tilsett på åremål for 4 år om gongen. Styret kan ikkje tilsetje nokon generalsekretær i meir enn 3 fireårsbolkar.

24 9.1 Endring i 3 Valnemnda Det blir vist til forslaget frå Bergen UL Ervingen i sak 8, der dei har foreslått å lovfesta at minimum ein av styremedlemmene i Noregs Ungdomslag skal vere unner 26 år. Styringsføresegnene til NU gir mellom anna føringar for arbeidet i valnemnda, gjennom følgjande formuleringar: Valnemnda kjem med framlegg til val på medlemmer og varamedlemmer til styret i Noregs Ungdomslag. Tilrådinga skal vere klar 1 månad før landsmøtet, samtidig med dei andre sakspapira til møtet. Valnemnda har ansvaret for at det er tilnærma lik kjønnsbalanse i tilrådinga si. Medlemmene i valnemnda har talerett på landsmøtet når det handsamar val. Valnemnda si innstilling kan berre innehalde kandidatar som er medlemmer i Noregs Ungdomslag. Styret i NU ser verdien i at styret skal vere representativt for den delen av medlemsmassen som har røysterett, og ønskjer at det blir lagt føringar for valnemnda sitt arbeid, slik at dei aktivt søkjer etter yngre medlemmer til styreverv. Styret ønskjer at dette blir ei føring, på lik linje med at ein ønskjer kjønnsbalanse i styret. Ein ønskjer også å ha ei formulering som gjer at det ikkje er mest nærliggande å finne nokon som er rett under 26 år, men at ein aktivt søkjer i heile aldersspennet som kan veljast. Forslag til vedtak: 5, 2. avsnitt i styringsføresegnene blir endra til: Valnemnda har ansvar for å legge fram ei tilråding med tilnærma lik kjønnsbalanse. Tilrådinga bør innehalde forslag til faste styrerepresentantar frå aldersgruppa år.

25 Sak 10 Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også ha funksjon som politikkutforming, for å utforme eller stadfeste politikk i ulike saker. Ei fråsegn kan vere retta både eksternt ut av organisasjonen, eller internt i organisasjonen, for å gje styret ei politisk plattform i ulike saker. Styret i Noregs Ungdomslag legg fram 3 fråsegner for landsmøtet, og inviterer i tillegg utsendingane til å fremje forslag til fråsegner som landsmøtet skal ta stilling til. Nærare fristar for å levere fråsegner blir regulert av forretningsorden for møtet. Styret sine forslag til fråsegner har følgjande tema: 1 Kommunane må skape rom for kulturlivet 2 Stortingsvalet og den kulturelle grunnmuren Det er redaksjonskomiteen som innstiller på vedtak av dei ulike fråsegnene.

26 Fråsegn 1 Kommunane må skape rom for kulturlivet Det lokale kulturlivet er i stor grad skapt av aktivitetar i dei frivillige kulturorganisasjonane i kvar enkelt kommune. Eit ønskje om å medverke til ein levande lokalkultur i lokalsamfunnet sitt, gjer at mange tusen menneske kvar veke deltek i organiserte kulturaktivitetar, anten som medlemmer, instruktørar eller tilretteleggarar. Ein viktig føresetnad for å ha eit levande kulturliv, er at organisasjonane har gode lokale for både øving og framføring. Det bør vere eit kommunalt ansvar å sørgje for at kulturlivet har dette, anten ved å stille gode offentlege lokale tilgjengeleg, eller ved å gje støtte til dei lokala som er eigd og drivne av organisasjonane sjølv. Noregs Ungdomslag vil oppmode alle kommunane om å kartlegge øvings- og framføringslokala i si kommune, og vurdere om desse tilfredsstillar kulturlivet sine behov. Ei slik kartlegging må gjerast i nært samarbeid med brukarane, der organisasjonane sjølv får definere eigne behov. I forlenginga av ei slik kartlegging, bør kommunane ha ein klar politikk på korleis ein støttar opp om dei organisasjonseigde forsamlingshusa, slik at det ikkje blir ein stor økonomisk byrde for dei frivillige organisasjonane å drive desse husa. Det finst få offentlege tilskotsordningar for drift, vedlikehald og utvikling av organisasjonseigde kulturbygg og kommunane bør difor vurdere i kva grad ein kan opprette kommunale ordningar for dette, og om det i tillegg er mogleg å gje laga betre rammevilkår med t.d. å frita dei for kommunale avgifter.

27 Fråsegn 2 Stortingsvalet og den kulturelle grunnmuren Kommune-Noreg er mangfaldig og livet vert best levd lokalt. Difor bør tiltak byggjast opp nedanfrå med utgangspunkt i lokale føresetnader, menneskelege ressursar, prioriterte ynskjer og behov. Samstundes bør ein sikre for at det vert gode og likeverdige tilbod i heile landet. Dette vil seie at ein bør ha ei spenning og ein samanheng mellom det lokale og statlege nivået når det gjeld finansiering og organisatoriske rammer. Møteplassar der folk bur, kulturskular, opne bibliotek og frivillig innsats i lokale kulturaktivitetar er viktige kulturarenaer, og det føreset større merksemd og meir midlar delegert frå statleg hald. Denne kulturelle grunnmuren trakk kulturutgreiinga 2014 fram har tapt i kampen om pengar lokalt. Det lokale frivillige kulturlivet sørgjer for ein meirverdi for samfunnet, men òg for enkeltmennesket. For å sikre at det lokale kulturlivet skal vere levedyktig i framtida, bør ein styrke koordineringa på kulturområdet på tvers av nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og overføre meir makt, mynde og midlar til kommunar og fylkeskommunar som kjenner det lokale kulturlivet betre. Noregs Ungdomslag ynskjer ein meir samanhengande kulturpolitikk der ein viser verdien av det lokale mangfaldige kulturlivet gjennom dei tre forvaltingsnivåa. Difor ynskjer me at stortingsvalet 2017 bør handle om betre vilkår for det frivillige lokale kulturlivet.

28

29 Sak 11 Val Valnemnda kjem med framlegg på val av medlemmer og varamedlemmer til styret i Noregs Ungdomslag, samt til revisor. Styret innstiller på val av ny valnemnd. Valnemnda som vart valt på landsmøtet i 2016, og som har i oppgåve å levere innstilling til landsmøtet har vore samansett slik: Endre Kleiveland Cecilie Rørstad Tone Ingvaldsen Borghild Opdal Fredric Nygård Oddgeir Løvold Rita Strandbakke Jostein Apeland Hordaland Ungdomslag (leiar) Sunnmøre frilynde Ungdomssamlag Nordland Ungdomsfylking Hordaland Ungdomslag Eidsiva Fylkeslag Nordmøre og Romsdal Ungdomslag (1. vara) Oppland Ungdomslag (2. vara) Rogaland Ungdomslag (3. vara) Valnemnda har hatt eit fysisk møte i samband med valnemndsarbeidet. Dette møtet vart halde i Oslo i januar. Der vart det gjennomført samtalar med styremedlemmane, som hadde møte same helg Valnemnda arbeidde vidare på e-post og telefon etter dette. Sak 11.1 Val av leiar Mette Vårdal (44) Oppland Ungdomslag Attval, 1 år Sak 11.2 Val av styre og arbeidsutval (AU) Marit N. Krogsæter (25) Sunnmøre frilynde USL Ikkje på val Politisk nestleiar/au-medlem Terje Svindseth (49) Bygdelagssamskipnaden Ny, 2 år Org nestleiar/au-medlem Torbjørn Lauen (27) Hordaland Ungdomslag Ikkje på val Styremedlem Kevin Theigmann (23) Nordland Ungdomsfylking Ikkje på val Styremedlem Tone Mjelde (26) Hordaland Ungdomslag Attval, 2 år Styremedlem Morten Nilsen (55) Nordland Ungdomsfylking Attval, 2 år Styremedlem Endre S. Myhre (24) Oppland Ungdomslag Attval, 1 år 1. vara til styret Stian Johannesen (40) Inn-Trøndelag USL Ny, 1 år 2. vara til styret Marie Nicolaisen (32) Bygdelagssamskipnaden Attval, 1 år 3. vara til styret

30 Sak 11.3 Val av revisor Forslag til vedtak: Revisorgruppen FMØ DA blir valt som revisor for Noregs Ungdomslag for rekneskapsåret Sak 11.4 Val av valnemnd Styret i Noregs Ungdomslag vil innstille på følgjande valnemnd: Cecilie Rørstad Sunnmøre fril. Ungdomssamlag Ny, 1 år Leiar Borghild Opdal Hordaland Ungdomslag Ikkje på val Medlem Fredric Nygård Eidsiva fylkeslag Ikkje på val Medlem Håvard Ims Rogaland Ungdomslag Ny, 2 år Medlem Oddgeir Løvold Nordmøre og Romsdal Ungdomslag Ny, 2 år Medlem Geir Såtvedt Telemark Ungdomslag Ny, 1 år 1. vara Rita Strandbakke Oppland Ungdomslag Attval, 1 år 2. vara Jostein Apeland Rogaland Ungdomslag Attval, 1 år 3. vara