Undersøkelse blant frivilligheten i Hjelmeland kommune muligheter, utfordringer og samarbeid

Transkript

1 Undersøkelse blant frivilligheten i Hjelmeland kommune muligheter, utfordringer og samarbeid 1

2 Om Frivillighet Norge Frivillighet Norge er den norske frivillighetens felles stemme. Vi er et interessepolitisk samarbeidsforum for frivillige organisasjoner som jobber for større rom for frivilligheten. Det handler om rommet myndighetene og næringslivet må gi frivillige organisasjoner, rommet frivillige organisasjoner må ta og rommet vi alle må gi frivilligheten i våre liv. Frivillighet Norge består av mer enn 300 medlemsorganisasjoner fra alle felt innen frivillig virksomhet. Frivilligheten i Norge representerer 10 millioner individuelle medlemskap og lag og foreninger over hele landet. Frivillighet Norge er frivillighetens kompetansebase, talerør og dialogpartner for myndighetene. Frivillighet Norge har kontor i Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo. Tlf: post@frivillighetnorge.no Rapporten er utarbeidet av Lise Corwin og John Gørbing fra Frivillighet Norge. Materialet i denne undersøkelsen er omfattet av opphavsretten og åndsverklovens bestemmelser. Innholdet kan ikke brukes uten avtale med Hjelmeland kommune og Frivillighet Norge. 2

3 Innledning Frivillighet Norge ble bedt om å utføre denne undersøkelsen om frivillighet på oppdrag fra Hjelmeland kommune. Undersøkelsen ble gjennomført våren Undersøkelsen er utformet basert på Frivillighet Norges standard kartleggingsundersøkelse for norske kommuner, og ble tilpasset til Hjelmeland kommune gjennom samtaler med ansatte i kommunen og lokale forhold. Undersøkelsen ble besvart gjennom en workshop i kommunen. Alle lag og foreninger i kommunen var invitert til å møte opp for å bidra til undersøkelsen. Det gikk ut invitasjon på e-post til alle frivillige lag og organisasjoner i Hjelmeland kommune, se oversikt her Kommunen hadde en god og oppdatert liste over organisasjoner, som Frivillighet Norge så igjennom. Kommunen hadde brukt alle hensiktsmessige kilder for å få tak i frivillige organisasjoner i kommunen. Kommunen ringte også rundt for å rekruttere flest mulig til å delta. 22 organisasjoner deltok på workshopen. Foreningene og lagene som har svart, representerer et bredt spekter av frivilligheten i Hjelmeland kommune. Frivillighet Norge håper at undersøkelsen kan bidra til at Hjelmeland kommune, i dialog med frivilligheten, utvikler konkrete tiltak i sin frivillighetspolitikk som skaper vekst og utvikling for lag og foreninger i kommunen. Frivillig sektor i en nasjonal kontekst Frivillig sektor står i en særstilling i Norge. I Norge regner man med at det finnes 10 millioner medlemskap i om lag lag og foreninger. I følge Frivillighet Norge sitt Frivillighetsbarometer har over 60 % av befolkningen over 15 år deltatt i frivillig arbeid i løpet av de 12 siste månedene. 1 Den frivillige innsatsen utgjør årsverk, og det skapes verdier for over 125 milliarder kroner i frivillig sektor. 2 Dette tilsvarer over halvparten av verdiskapningen i industrien i Norge. Deltakelse i frivilligheten gir mennesker mulighet til å realisere interessene sine og til å bidra til nærmiljøet. Frivilligheten gir mennesker følelse av lokal identitet, tilhørighet, fellesskap, skaper gode og inkluderende lokalmiljøer og styrker demokratiet. Så godt som alle kommuner har en næringspolitikk for å skape vekst og utvikling i det lokale næringslivet, men få kommuner har utviklet en frivillighetspolitikk. I følge en kartlegging Frivillighet Norge gjorde i 2014 og 2015 har kun om lag 13 % av kommunene et politisk behandlet dokument som omhandler kommunens forhold til frivilligheten. Dette er til tross for alt det frivillig innsats tilfører samfunnet lokalt og nasjonalt. Frivillighet Norge har derfor de siste årene påpekt nødvendigheten av at 1 En årlig webpanelundersøkelse som gjennomføres av TNS Gallup, se 2 I følge SSBs satellittregnskap for frivillig sektor, se 3

4 kommunene utvikler en helhetlig kommunal frivillighetspolitikk. I samme periode har stortingsmeldinger og offentlige utredninger pekt på at frivilligheten kan bidra til å løse samfunnsutfordringer innen blant annet helse, kultur og inkludering. 3 For at frivilligheten skal kunne bidra her må kommunen samarbeide med frivilligheten og legge til rette slik at samfunnsutfordringene kan løses, men ut ifra frivillighetens egne premisser. Frivillighet Norge og KS har signert en plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. 4 Plattformen presiserer blant annet at kommunen og frivilligheten har ulike roller. Kommunen har ansvaret for frivillighetspolitikken og for å tilrettelegge for dialog med frivilligheten. Frivillig sektor må bidra til utvikling av lokalmiljøet. I tillegg presiseres det at samarbeid og samhandling skal baseres på at man er likeverdige parter og at partene må møte hverandre med tillit. Avtalen gir gode beskrivelser av hva slags grunnlag et konkret samarbeid mellom kommune og frivillighet bør bygge på. Partene anbefaler organisasjoner på lokalt nivå og de enkelte kommuner og fylkeskommuner å etablere tilsvarende samarbeidsplattformer. Metode Frivillighet Norge lagde en undersøkelse basert på vår standard kartleggingsundersøkelse for kommuner i Norge. Undersøkelsen ble tilpasset Hjelmeland kommune ut i fra lokale forhold og samtaler med ansatte i kommunen. Hjelmeland kommune inviterte 80 frivillige lag og organisasjoner til workshop. Kommunen har et godt pågående arbeid for å holde oversikt over organisasjonene lokalt. Det var frivillig å delta. Respondentene ble bedt om å svare på spørsmål innenfor utfordringer, muligheter og samarbeid med kommunen, andre organisasjoner og næringslivet. Totalt 42 personer som representerte 22 organisasjoner deltok på workshop den i regi av Hjelmeland kommune og Frivillighet Norge. Respondentene ble inndelt i 9 grupper på tre til syv personer. Der flere representerte en organisasjon, ble det sørget for at de var på samme gruppe. Workshopen varte i tre timer. Det ble stilt 16 kvalitative spørsmål til hver gruppe. Det ble gitt god tid til diskusjon. En sekretær per bord dokumenterte svar som ble brukt i analysearbeidet. Frivillighet Norge analyserte og kategoriserte de kvalitative dataene og presenterte foreløpige funn og anbefalinger i en foreløpig rapport, slik at kommunen kunne komme med innspill til hva de mente var viktig å vektlegge i den endelige rapporten. Dette for å sikre at innholdet i rapporten skulle være mest mulig relevant for kommunen. Rapporten skal presenteres til kommunen høsten Eksempler på dette er Samhandlingsreformen, folkehelseloven, NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg og Stortingsmelding Morgendagens omsorg. 4 Se: Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor Direkte lenke: 4

5 Resultater Respondentene ble inndelt i grupper på tre til syv personer. Gruppene ble stilt 16 kvalitative spørsmål angående samarbeid, utfordringer og muligheter for frivilligheten i Hjelmeland kommune. Under finnes svarene fra organisasjonene, kategorisert. 1. Hvem i kommunen samarbeider dere med i dag? (avd, person, osv.) Syv grupper oppga at de samarbeider med frivillighetssentralen v/ leder Seks grupper oppga at de samarbeider med kultursjef/kulturavdelingen Fem grupper oppga at de samarbeider med ordføreren I tillegg ble følgende samarbeidspartnere nevnt: Sykehjem, barnehage, skole, ungdomsskole, kundesenter, politikere, plan og areal avd., omsorgssenter, helselag, Anbjørg i administrasjonen, Biblioteket, rådmann v/beredskapssjef, teknisk leder, og alle alt etter til hvem det gjelder. 2. Hvem i kommunen ønsker dere å samarbeide mer med? fire grupper oppga at de vil samarbeide mer med frivilligsentralen fire grupper oppga at de vil samarbeide mer med Kultursjef/kulturavdelingen to grupper oppga at de vil samarbeide mer med folkehelsekoordinator to grupper oppga at de vil samarbeide mer med teknisk avd. I tillegg ønsker gruppene å samarbeide mer med følgende: Ordfører, politikere, rådmann v/ beredskapssjef, landbruk og forvaltning v/anne Kari og Skogmannen; rektor, oppvekst, skole og barnehage; helse og sosial avd., omsorgssenter, plan og areal, og tilslutt nevnes ingen, det fungerer greit nå. I tillegg nevnes andre bygderåd, andre frivillige organisasjoner og nye likepersoner, som ønskelige fremtidige samarbeidspartnere 3. Hva er de viktigste tre tiltakene som kommunen kan gjøre for å fremme samarbeid mellom kommunen og frivilligheten? Alle gruppene ønsker bedre dialog med kommunen herunder o Fellesmøter o vise mer respekt og forståelse o klarhet i hva kommunen ønsker å samarbeide om o få med flere folk o engasjere seg mer o å ta organisasjonene på alvor o Lage Facebook gruppe o Forpliktende dialog 5

6 o Møter på politisk nivå o At kommunen er synlige og tilgjengelige To grupper ønsker gode økonomiske støtteordninger og det nevnes ønske om å redusere behandlingstid på søknader og forenkle ordningene. For øvrig nevnes det å skaffe lokaler til alle, en frivillighetskoordinator, forenkling av skjema, å svare på brev, et frivillighetstorg, samle næringsliv og frivillige i samarbeidsfora, arrangere flere treffpunkt mellom frivillige organisasjoner, at ordføreren har «åpen dør» en gang per kvartal - som ønsker fra frivilligheten til kommunen. 4. Hva ønsker dere å samarbeide mer med kommunen om? (for eksempel innvandring, planlegging, folkehelse osv.) På dette spørsmålet svarte gruppene veldig ulikt. Frivilligheten i Hjelmeland ønsker å samarbeide mer om: folkehelse, økonomi, planlegging, infrastruktur, universell utforming, helse og rehabilitering, akustikk, arrangement, kultur, høringer om for eksempel målform, arkiv for lag og organisasjoner, beplantning i kommunen, trivselsplasser, uformelle møteplasser, Facebookgruppe med info/oversikt arrangement, øke folketallet, gjøre kommunen mer attraktiv, inkludering og flyktninger, markedsføre kommunen, bedre infrastruktur, felles (sosiale) utendørsarrangement som for eksempel konserter, rafting, festivaler, opplæring friluftsliv, osv. Legge til rette for mer aktivitet og idrettsanlegg, bedre åpningstider i svømmehall og idrettshall og til slutt koordinere aktiviteter i bygda. 5. Hvordan ønsker dere å kommunisere med kommunen? (for eksempel faste møteplasser, Facebook, e-post, oppslag, media osv.) To grupper ønsker faste møteplasser den ene gruppen ønsker to ganger pr. år, den andre ønsker å møtes en gang i kvartalet. De aller fleste ønsker kommunikasjon gjennom personlige møter, e-post, telefon og Facebook. En gruppe ønsker ikke Facebook kommunikasjon. For øvrig nevnes Skype, frivillighetsblad, lokalavis, hjemmeside, «Kva skjer side», Strandbuen, og koordinator. 6. Hva er den største utfordringen med samarbeid med kommunen, andre organisasjoner og næringslivet? Kommunen: her nevner flere grupper tidsklemme, kommunens åpningstider, geografisk stor avstand, vanskeligheter med å finne hvem som er beslutningstakere, ulike interessefelt, treg politisk behandling, byråkrati, dårlig kommunikasjon og økonomi. En gruppe svarte kun at det var muligheter for samarbeid med kommunen. Andre organisasjoner: flere organisasjoner nevner tidsklemme, uoversiktlig hvem man samarbeide med, mentale sperrer og kunnskap om hverandre. 6

7 Næringslivet: liten kjennskap til lokale næringslivet, geografiske avstander, manglende initiativ til samarbeid og kun tilgjengelighet i arbeidstid beskrives som felles utfordringer. To grupper mener næringslivet er positiv til samarbeid, mens en gruppe mener at næringslivet ikke er flinke nok til å benytte seg av frivilligheten. 7. Hvordan kan kommunen bli bedre kjent med frivilligheten maks fem tiltak? På dette spørsmålet har gruppene mange gode forslag. En gruppe synes kommunen kjenner frivilligheten godt i utgangspunktet. De andre har følgende forslag: De ansatte må være kjent i med frivilligheten i kommunen Intern kunnskapsdeling i kommunen Kommunen kan sende ut oversikt over alle frivillige organisasjoner til alle innbyggerne i kommunen - og selvfølgelig spesielt til våre nye landsmenn og nye tilflyttere Be lag og organisasjoner om å sende inn årsmelding Fellesmøter Oppsøkende virksomhet på initiativ fra begge parter Be organisasjonene sende inn program og årsplan Invitere politikere/administrasjonen til styremøter og lignende Be bygderådene sende inn sakslister/referater fra møter Ha en kontaktperson for hvert lag Legge til rette for presentasjon av alle lag Lage en liten filmsnutt om alle lag Tenke litt utenfor boksen Kommunisere via sosiale medier Lage aktivitetskalender/årshjul Ha åpen dag med politikere Alltid stille om kommunen blir invitert Invitere forskjellige lag hvert år Være aktiv i media og vise engasjement 8. Hvordan kan kommunen skape mer forutsigbarhet for frivilligheten? En gruppe mente at organisasjonene må gjøre seg mer uavhengige og stå på egne ben. For øvrig hadde gruppene mange gode innspill for å skape bedre forutsigbarhet for frivilligheten. De første syv punktene er flere grupper enige i. Gratis leie av lokaler Tydelige og forutsigbare støtteordninger Tydelig og god informasjonsflyt Faste rammer En fast person å snakke med og søke midler til Faste møteplasser 7

8 Tydelige samarbeidsrutiner Forøvring nevnes også følgende tiltak for at kommunen kan skape mer forutsigbarhet for frivilligheten: Samarbeidsavtaler med kommunen Fast politiker i bygderådsmøter Faste driftstilskudd Like søknadsskjema Vedta en frivillighetspolitikk 9. Hva er de fem største utfordringene til frivillige organisasjoner i kommunen? (medlemmer, tillitsvalgte, økonomi, frivillige) På dette spørsmålet svarte respondentene mye det samme, det fleste har utfordringer med å skaffe frivillige til styre, ansvar og verv. Etterfulgt av dette omtales å rekruttere medlemmer/aktive medlemmer, og skaffe frivillige som utfordrende. Forørig nevnes også utfordringer kyttet til: Økonomi Fornying Konkurranse mellom lagene Tidsklemme Kompetanse Avstand Høye kontingenter 10. Hvordan kan kommunen legge til rette for at de frivillige organisasjonene når sine mål? Respondentene var i stor grad enige om at kommunen i større grad kan hjelpe til å markedsføre frivilligheten. Tre grupper ønsker at kommunen legger til rette for gratis møteplasser, kursing og opplæring i frivillighet. Tre grupper ønsker bedre og mer økonomisk støtte. To grupper ønsker bedre tilbud om lokaler. For øvrig kom også følgende enkeltforslag: positiv og ekte interesse, en løsningsorientert kommune, hjelp til å finne fram i byråkratiet, bedre kommunikasjon mellom kommunen og frivillige, mindre byråkrati, ta kontakt for samarbeid, verdsette innsatsen, ha en koordinator, og bruke organisasjonene aktivt. 11. Hva kan kommunen gjøre for å forenkle frivillighetshverdagen? Dette spørsmålet fikk få svar, flere skrev se merknad andre spørsmål. De som svarte, sa: faste søknadsfrister, tilgjengelige og gratis hjelpemidler, vise at alle lag er like verdifulle, et enklere byråkrati, tilgjengelige lokaler via app og Facebookside og mer hjelp med søknader som for eksempel tippemidler. 8

9 12. Skriv ned tre tiltak som kommunen kan gjøre for å fremme samarbeid mellom frivillige organisasjoner Fem grupper foreslo de samme følgende punkter: Bedre kommunikasjon mellom frivillige organisasjoner og kommunen, her under faste dialogmøter Legge til rette for bedre kommunikasjon mellom frivillige organisasjoner En oversikt over alle frivillige organisasjoner Koordinere lagene på tvers av bygdene For øvrig hadde noen følgende enkeltønsker: Samle bygderåd 2 ganger i året, samle lag i de ulike grendene en gang i året, invitere til samarbeid om tiltak, innflyttertreff med invitasjon til frivillige organisasjoner, frivillighetskoordinator, kartlegge frivillige ressurser og behov, og framsnakke frivilligheten og fremme ungdommen. 13. Skriv ned tre tiltak som kommunen kan gjøre for å fremme samarbeid mellom frivilligheten og næringslivet Respondentene var i stor grad enige om at de ønsker at kommunen tar initiativ til å invitere næringslivet og frivillige til felles møter. Videre ønsker frivilligheten at kommunen skal skaffe en oversikt over og formidle kontakt mellom næringsliv og frivillige organisasjoner. De fleste respondentene ønsker også at kommunen i større grad kan informere om hva frivillige kan tilby næringslivet og markedsføre det, samt framsnakke frivilligheten og oppmuntre næringslivet til å ta kontakt med frivillige organisasjoner. De øvrige punktene er enkeltstående innspill til hvordan kommunen kan til rettelegge for bedre samarbeid mellom kommunen og frivilligeheten: 1. Lage felles søknadsportal på sponsormidler /støtte, gaver og lignende 2. Gi næringslivet også muligheten til å låne/leie lokaler gratis av kommunen hvis det er for å hjelpe frivillige lag/organisasjoner 3. Vise frem hva frivilligheten har og oppfordre næringslivet på å integrere sine «egne unge tilsatte» i den lokal frivilligheten 14. Hva ønsker dere at høstens samarbeidsmøte skal dreie seg om? Under følger en oppramsing av ønsker fra respondentene, i tilfeldig rekkefølge: Speeddate mellom ulike lag Workshop delt opp i mindre grupper, tema evt. folketall Motivator fra annen kommune Kahoot-Quiz Hvordan skal vi få tak i frivillige ledere til høsten Vise at det er enkelt å være frivillig Gjennomgang av tilskuddsordninger for 2018 Inspirere og gi gode eksempler på hva andre organisasjoner får til 9

10 Skape mer forståelse og samarbeid mellom lag og organisasjoner Få vite litt om hva kommunen har gjort siden sist Forenkling av kommunikasjon, hvordan løser vi dette? Møte mellom avd. ledere og frivillige, hvordan gjør andre kommuner dette? Info om hva rådmann/kommunen forventer seg av oss Koordinering/samhandling mellom organisasjoner og kommunen og politisk nivå Definering av «koordinatorens oppgaver» Utfordre organisasjoner om hva som fungerer bra og hva som kan bli bedre Invitere Jondal kommune Hvordan gjøre ting lettere og så enkelt at alle får det til og ha tid til dette 15. Hva ønsker der at kommunen skal beholde av gode frivillighetstiltak? Nesten alle respondentene ønsker å beholde muligheten for å låne gratis lokaler. Frivillighetssentralen, samt eksisterende kontakt og samarbeid blir også nevnt av flertallet som positive tiltak som kommunen har gjort for å samarbeide godt med frivilligheten i Hjelmeland. I tillegg listet respondentene opp en rekke tiltak som er ramset opp under i tilfeldig rekkefølge: Beholde alle tiltak - ikke legg noe ned Et positivt kulturkontor Opprettholde frivillighetssentralen Tilskuddsordninger Beholde den gode dialogen når en tar kontakt Beholde den positive holdning til frivilligheten (Åsmund/Eldfinn) Tilskuddsportalen Beholde dialog/støtte til grendelaga Kontaktforum jevnlig Direkte dialog/god tilgjengelig Oversikt over frivillige lag En smilende ordfører og kultursjef som bryr seg om oss Ungdomstaxi (men tilgang på den på flere dager) Beholde det gode samarbeidet mellom kommunen lokaler: spinneriet og Hjelmelandstallen 16. Er det noe vi har glemt å spørre om? Respondentene svarte nei. 10

11 Oppsummering Denne undersøkelsen har sett på betingelsene og samarbeidsforholdene til et bredt spekter av frivillige lag og organisasjoner i Hjelmeland kommune. Det fremgår av rapporten at frivilligheten i Hjelmeland er svært engasjert og ønsker mer samarbeid med kommunen, hverandre og næringslivet. De kommer med mange konkrete ønsker til hvordan kommunen kan legge til rette for dette. Hjelmeland kommune er i gang med ny kommuneplan. Denne workshopen har gitt innspill som kan være meget behjelpelig til mange deler av kommuneplanen. Frivilligheten i Hjelmeland har et godt forhold til det offentlige, og flere opplever samarbeidet med kommunen som overordnet veldig positivt de roser kommunens ansatte som engasjerte og positive. Likefullt viser også undersøkelsen at det fins noe forbedringspotensial. Anbefalinger til videre arbeid Undersøkelsen har avdekket flere utfordringer og muligheter for mer samarbeid med frivillige organisasjoner i Hjelmeland. Anbefalingene under er ment å være innspill på et strukturelt nivå. For konkrete problemstillinger vises det til resultatene i undersøkelsen foran i rapporten. Ta vare på, og styrk frivilligheten i kommunen Det fremgår av undersøkelsen at foreningene i Hjelmeland er engasjerte i kommunen og i sitt nærmiljø. Mange organisasjoner samarbeider allerede med kommunen, med hverandre og noen også med næringslivet. Organisasjonene ønsker å fortsette mye av det gode arbeidet som allerede eksisterer. Dette bør kommunen ivareta og styrke. Vidreutvikle et frivillighetsforum Ved etablering av en frivillighetspolitikk må hele frivilligheten med. Hele organisasjonsspekteret bør ha muligheten til å inngå dialog og samarbeid med kommunen dersom de ønsker det. Ved siden av de lovpålagte rådene, der blant annet frivillige organisasjoner er representert, bør også andre typer lag og foreninger få muligheten til å styrke sin kontakt med kommunen. Mange av respondentene i undersøkelsen ønsker å etablere møteplasser for frivillige i kommunen, og har flere forslag til hvordan dette skal organiseres. Dersom kommunen bestemmer seg for å danne slike møteplasser, anbefales det at den lytter nøye til frivillighetens innspill til hvordan dette organiseres, og gjør dette på frivillighetens premisser. Frivillighet Norge mener at kontaktpunkter for hele frivilligheten bør være en forutsetning for utvikling av en kommunal frivillighetspolitikk. Et viktig poeng med en slik plattform, vil også være at de frivillige skal kunne lære av hverandre og utveksle erfaringer seg imellom. Etabler en helhetlig frivillighetspolitikk Organisasjonene ønsker å vokse, å rekruttere flere medlemmer, og å skape en god kommune å bo i for innbyggerne i Hjelmeland. Frivillighet Norge anbefaler kommunen å tilrettelegge for 11

12 dialog med frivilligheten om hva de ønsker å gjøre og støtte opp om dette engasjementet på frivillighetens premisser. Intensjonen med å lage en frivillighetspolitikk, bør være å sette den i system gjennom eksisterende planer, eller en egen plan eller erklæring for å skape vekst og utvikling i frivilligheten, og som frivilligheten kan forholde seg til i sitt arbeid. En frivillighetspolitikk bør avklare hvordan samarbeidet mellom offentlig, frivillig sektor og næringslivet skal fungere; det bør oppleves som en ressurs for frivilligheten. Tid er en viktig ressurs for foreningene, og kan dessuten påvirke rekrutteringsarbeidet. Viktige nøkkelord for kommunens rolle i samarbeid med frivilligheten er ledelse, partnere, kommunikasjon, struktur, roller og økonomi. Kommunen må ta høyde for at administrasjonsarbeid legger press på foreningene, spesielt foreningenes styremedlemmer. Dette kan tappe foreningene for tid og kapasitet. Kommunen bør utvikle et enkelt regelverk som skaper forutsigbarhet og mulighet til å tenke langsiktig for alle typer foreninger. Frivillighet Norge anbefaler at kommunen iverksetter følgende tiltak: 1) Tilby opplæring for økonomiansvarlige og styreverv i frivillige foreninger, og 2) letter søknadsprosessen ved å a) samle relevant informasjon om hvor og hvordan foreningene kan søke om støtte; b) gi forutsigbare avtaler om driftsstøtte til foreningene som gjør at de kan planlegge aktivitetene sine og c) undersøke nærmere hva som kan gjøres for å lette foreningenes utfordringer knyttet til lokaler. Opplæring av ansatte i kommunen Undersøkelsen viser at samarbeidet med kommunen oppleves som vellykket for respondentene, og at foreningene samarbeider med mange ulike avdelinger i kommunen. Imidlertid etterspørres det samarbeid med flere i kommunens avdelinger. Frivillighet Norge anbefaler at avdelingene i kommunen kommuniserer med hverandre, utveksler erfaringer og lærer av hvordan de ulike avdelingene samarbeider. Kommunen bør bygge opp kompetanse i å samarbeide med frivilligheten på tvers av de ulike kommunale sektorene slik at samarbeidet med frivilligheten blir en naturlig del av hverdagen for alle aktuelle kommunalt ansatte. Frivillighetens egne tilbakemeldinger om sine utfordringer bør anerkjennes av de kommunalt ansatte og tas høyde for i samarbeidet. For å gjøre det enkelt å være frivillig i Hjelmeland bør det også legges til rette for at foreningene har "én dør inn" i kontakten med kommunen for å få bistand om søknader, leieavtaler og støtte til å tilrettelegge for sine aktiviteter, og i spørsmål om samarbeid. Frem samarbeid mellom organisasjonene og med organisasjonene og næringslivet Det kommer tydelig fram av undersøkelsen at organisasjonene ønsker å samarbeide mer med næringslivet og hverandre. Kommunen bør legge til rette for møteplasser og andre tiltak der slike samarbeid kan skapes. frivillig.no Frivillighet Norge har lansert rekrutteringsportalen frivillig.no. Her kan organisasjonene legge ut oppdrag de trenger frivillige til og på denne måten også øke sin synlighet i kommunen. Dette er gratis og åpent for alle frivillige organisasjoner. Vi anbefaler kommunen å informere 12

13 organisasjonslivet i Hjelmeland om denne muligheten. Det er også mulig å lenke direkte til oppdragene på frivillig.no De ti frivillighetspolitiske bud På Frivillighet Norges årsmøte 2015 vedtok en samlet frivillighet ti frivillighetspolitiske bud for samarbeid mellom frivillig sektor og kommune. Vi anbefaler at kommunene bruker disse i utvikling av sin frivillighetspolitikk. Disse er lagt ved under. Fritidserklæringen Kommunene ved KS, frivilligheten og staten har gått sammen om en felles innsats for at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal få mulighet til å delta jevnlig i én organisert fritidsaktivitet. Fritidserklæringen bygger på FNs konvensjon om barnets rettigheter som sier at barn har rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder. Løsningene for hvordan barn kan delta i organiserte tilbud, vil variere fra kommune til kommune og mellom lokale organisasjoner, klubber, lag og foreninger. En rekke kommuner, lag og organisasjoner arbeider allerede godt med å inkludere barn og ungdom i organiserte tilbud. Vi anbefaler at kommunen bidrar i dette arbeidet, både økonomisk og ved å være en lokal pådriver generelt i det lokale arbeidet med å sikre at alle barn får muligheten til å delta i minst én organisert fritidsaktivitet. 13

14 14

15 Deltakarar møte med lag og organisasjonar 15. mars 2017: Bjørn Laugaland, ordførar Lise Corwin, Frivillighet Norge Katrine, stedsutvikler, Leva Urban Haldis Nilsen, leiar plan og forvaltning Eldfinn Austigard, kulturleiar Åsmund Sigmundstad, leiar frivilligsentralen Liv Inger Mæland, Hjelmeland bygdekvinnelag, Vormedalen bygdautval Karina Halsne, Hjelmeland bygdekvinnelag, Vormedalen bygdautval Unni Fosså + 2, Jøsneset Bygdaråd Aslaug Warland Ur, Randøy Vel Annbjørg Breiland Egeland, Fister bygdaråd Anita Rørheim, Fister bygdaråd, Hjelmelandspeiderne Svanhild Hjorteland Gbada, Hjelmeland Turlag Anne Kari Skogarbø, Hjelmeland Turlag Paul Øvrehus, Hjelmeland Folkeakademi, Rygjaljom Jakob Nessa, Humanetisk forbund Ytre Ryfylke Nils Viga, Hjelmeland Idrettslag Shewit, Lisa, Maria, Victoria, Helge, Jerv 4H 36 personar representerte 22 ulike bygdaråd, lag og organisasjonar. Anne Berit Jansen + 1, Hjelmen 4H Asbjørn Norland og Kåre Johannesen, HLF ytre Ryfylke Marit Sletten og Tore Sandvik, Hjelmeland Mållag Sigbjørn Lid, Trimmen for alle, Seniornett Hjelmeland Morten Hetland, Hjelmeland ungdomsteater Terje Ove Breiland, Hjelmeland Røde kors Grete Gauthun olsen, styremedlem Frivilligsentralen Camilla Haug Flem, kommunesjef og styremedlem Frivilligsentralen Trond Melberg, Årdal aktivitetshus Ellinor Mæland, Marit Wyller, Svanhild Hjorteland, Nasjonalforeningen Jøsneset helselag Marie Kleppa+ 2, Hjelmeland Hagelag Totalt 42 personar 15