Søknad om finansiering - bygging av ny tømmerkai og tilhørende tømmerterminal

Transkript

1 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Søknad om finansiering - bygging av ny tømmerkai og tilhørende tømmerterminal Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos havnestyre Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre innstiller på å innvilge lånefinansiering på kr ,- i forbindelse med å tilrettelegge for at KIS-kaia skal være en framtidig tømmerkai med tilhørende tømmerterminal i Namsos. Finansiering: Total investering inklusive mva: d/ xxxx Bygningsmessige arbeider/konstruksjoner k/ Tilskudd fra NTFK k/ Bruk av lån Som delfinansiering utsettes Hurtigbåtrampen: k/ Bygningsmessige arbeider/konstruksjoner d/ Tilskudd fra NTFK d/ Redusert bruk av lån d/ Redusert kompensasjon mva Hjemmel for vedtaket er:

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Søknad om finansiering - bygging av ny tømmerkai og tilhørende tømmerterminal X Søknad tømmerkai NTFK U Statens Landbruksforvaltnings Statens Landbruksforvaltning program "kai - og tømmerterminlaer" X Grunnlag søknad til Statens landbruksforvaltning U Statens Landbruksforvaltnings Statens Landbruksforvaltning program "Kai og tømmerterminaler" Søknad om tilskudd til bygging av tømmerkai og tilhørende terminal X Grunnlag for endelig søknad I Tilsagn og tilskudd tømmerkai Statens Landbruksforvaltning v/ Per Guldbrand Solli U Tilsagn og tilskudd tømmerkai Statens Landbruksforvaltning v/ Per Guldbrand Solli Vedlegg 1 Søknad til Statens Landbruksforvaltning 2 Tilsagn tilskudd fra Statens Landbruksforvaltning 3 Søknad om tilskudd til NTFK 4 Tilsagn tilskudd fra NTFK 5 Erklæring om bruksrett Saksopplysninger Namsos kommune søkte i oktober 2013 Statens Landbruksforvaltning(SLF) om deltakelse i SLF s program «kai- og tømmerterminaler» om tilskudd til bygging av tømmerkai og tilhørende terminal. Namsos kommune fikk en positiv tilbakemelding på prosjektskissen som ble sendt inn sammen med søknaden. De vedtok at prosjektet på Kiskaia ble prioritert for videre behandling. I perioden fram til 15. februar 2014 ble vi oppfordret til å arbeide videre med prosjektet og forberede en endelig søknad. Namsos kommune søkte om et tilskudd på kr ,- av en samlet investering på kr ,- ekskl. mva. SLF tildelte det omsøkte tilskuddet på kr ,- pr Frist for gjennomføring av prosjektet er satt til Bakgrunnen for søknaden er at eierne av kaianleggene i samarbeid med skogbruket kan søke om tilskudd til bygging av tømmerkaier og tilhørende terminaler. En hensiktsmessig kaistruktur langs kysten er et avgjørende grep for å sikre kostnadseffektive virkeleveranser til innenlands foredlingsindustri og produktflyt til markeder nasjonalt og internasjonalt, som bidrag til positive sysselsettings- og verdiskapingseffekter. Det nye havnestyret i samarbeid med kystskogbruket, Fylkesskogsjefen i N-T og industrien har vært aktive pådrivere for å legge til rette for økt aktivitet over KIS-kaia i Namsos.

3 Det ble i tillegg sendt søknad til Nord-Trøndelag Fylkeskommune den 19. mai der Namsos kommune søkte om kr ,- i tilskudd. I møte med Regional Utviklingsavd. i fylkeskommunen ble det signalisert at det var stor sannsynlighet for at de kunne gi tilskudd til infrastrukturtiltakene. Fylkesrådet innvilget pr kr ,- fra RUP til oppgradering av KIS-kaia i Namsos havn. Kiskaia Kiskaia ble bygget i 1972 og er en 56 meter lang betongkai på pilarer med 8 meters vanndyp langs kaifront. Kaiarealet er 840 kvm med godt tilgjengelig bakareal i tillegg. Kiskaia har vært brukt til utskiping av kis. Namsos havnestyre vil bygge ut Kiskaia og rendyrke den til inn- og utskiping for skognæringa. Flerbruk sikres ved at det også legges til rette for utskiping av kabel fra kabelfabrikken Nexans Norway som ligger strategisk plassert nært Kiskaia. Kaiens bæreevne er dimensjonert for enhetslast på 20 tonn og en fordelt last på 3 tonn/kvm. Kiskaia er fundamentert på fjell med 2x9 betongsøyler med tverrsnitt på 80x80 cm. I bakkant er kaien forankret med en 2 m bred betongplate i hele kailengden og forankringsbjelker i hver akse. I bakkant har kaien en 3 meter høy forsterkningsvegg som holdes av betongdekket og betongkonsoller, til støtte av bakenforliggende fyllmasser. I forkant har kaien en 3,5 meter høy frontplate som holdes av betongdekket og betongkonsoller, og fungerer som fendervegg. I fase 1 i prosjektet er det planlagt oppgradering av adkomstveien til kaiområdet. Veien opprustes slik at den får bedre bæreevne og bakarealene skal ryddes. Dette er planlagt gjennomført i 2014 innenfor en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. I fase 2 skal kaifronten utvides fra 56 meter til 80 meter for å sikre akseptabel lagringsplass på kaifront for skognæringa. Norconsult AS har vært engasjert i å utarbeide kostnadsoverslag over de skisserte investeringene. Samlet utgjør disse investeringene kr ,- inkl. mva. En spesifikasjon av investeringene kommer senere i saksframlegget. Eksisterende ISPS-område vil også bli utvidet ved en utbygging Flerbrukskai Søknaden om finansiering vil være et viktig bidrag for å legge til rette for en vekst som kommer. Kiskaia vil være en flerbrukskai, i tillegg til gode utskipningsforhold for skognæringen vil lokale industribedrifter som Moelven Van Severen AS og Nexans være viktige brukere av kaia fram i tid. Moelven Van Severen er avhengig av gode kaiforhold til sine kunder, spesielt skipning til Nord-Norge og eksportrelatert virksomhet. Nexans arbeider med flere prosjekter som vil gi fabrikken muligheter med transport av kabel på båt. Moelven Van Severen AS Moelven Van Severen AS ligger på nordsiden av Namsen, strategisk plassert i forhold til å bruke Kiskaia. Bedriften har egen kai i elveløpet, men kaia er for liten for moderne tømmertransport og brukes mest til utskiping av ferdig trevirke. Kaia er lite egnet for utskiping fra andre aktører bl.a. fordi den har adkomst fra bedriftens interne areal. Dessuten vil transport av bunnsedimentet i elva medføre at kaia må mudres for å holde akseptabel dybde. Vesentlig dybdeøkning utover ca 6 meter er ikke mulig. Ettersom denne kaia har begrenset kapasitet og begrenset dybde, vil Kiskaia også kunne benyttes til inntransport av tømmer til Moelven. Når all aktivitet knyttet til skognæringa samles på Kiskaia, vil det bety en rasjonalisering og

4 kostnadsbesparing fordi båter ikke trenger å flytte til ny kai for å laste massevirke etter å ha losset tømmer. Moelven Van Severen har en strategi i sin miljøplan om å gjøre bruk av båttransport for varer inn og varer ut i så stor grad som mulig fordi dette sikrer bedriftens konkurranseevne og dermed sikrer skognæringas interesser indirekte. Moelven er i dag Norges nordligste sagbruk. For videre utvikling av Moelven Van Severen som trelastbruk vil Kiskaia bli helt sentral, bl.a. ved at store fartøy kan anløpe og kaia kan utvides til 12 meters dybde ved kaifront. Nexans Norway Kostnadseffektiv tilgang til kai er en stor styrke for Nexans fabrikken i Namsos. Fabrikkens beliggenhet i forhold til sjø og kai er unik i Nexans sammenheng (100 fabrikker world wide) I framtiden kan det være aktuelt å skipe kabel, både på tradisjonell trommel og på kurv (baskets) ut til markedet. I tillegg kan det være aktuelt å transportere råvarer inn til fabrikken med båt. I dag transporteres plastmaterialer og kobber på containere med bil fra havn i Orkanger. Med dagens produksjonsvolum dreier dette seg om 4-5 containere pr. uke. Det kan være mulighet for at denne båt transporten kan gå direkte til Namsos i framtiden. Om Nexans skal ta varer inn og ut over kai i Namsos, er det i tillegg til effektiv tilgang til kai, nødvendig med lagerplass ved kaiområdet. Lagerplassen skal da benyttes til mellomlagring av kabel på tromler og / eller baskets og retur containere for råmaterialer. Investeringer Fase 1 Tilrettelegging av Kiskaia for skognæringa ved å sikre tilstrekkelig plass på bakarealet og oppgradering av dette, inkludert legging av fast dekke på veien helt ned til selve kaia. (Tall i 1000 kroner og inkl. mva.) Aktivitet Enhet Mengde Enhetspris Sum inkl. mva Avretting traubunn m² Fiberduk m² Pukk m³ Avretting subbus m³ Asfaltering 120 kg/m2 m² Asfaltering 90 kr/m2 m² Arrondering RS Sum ekskl.mva 720 Sum inkl. mva. 900

5 Fase 2 Utvidelse av kaifront, utvides fra 56 meter til 80 meter for å sikre akseptabel lagringsplass på kaifront for skognæringa. (Tall i 1000 kroner) Aktivitet Enhet Mengde Enhetspris Sum Geotekn.- og miljøunder. RS Mudring fm Oppfylling av bakareal m³ Erosjonssikring m Pelearbeider m² Betongarbeider m² Kaiutrustning lm Sum spesifiserte kostnader Uspesifiserte arbeider 15% Sum Uforutsatte arbeider 5% Sum Felles kost(rigg/drift) 15% Entreprisekostnad Engineering og adm Total kostnad ekskl mva. Total kostnad inkl. mva Finansiering(fase 1 + 2) Kroner %-vis fordeling Tilskudd SLF * % N-T Fylkeskommune % Namsos kommune % Ref. mva % Sum finansiering % *Statens Landbruksforvaltning Egenfinansiering og framtidig inntjening Egenfinansieringen til Namsos kommune blir kr ,-. Det forventes en gradvis opptrapping av aktiviteten over KIS-kaia, og økte driftskostnader, her kalk renter og avskrivninger forventes å bli dekt inn med økte anløps-, kai og vareavgifter. Kalk. avskrivninger og renter utgjør kr ,- pr. år(avskrivninger kr renter kr 150 ). Det er stipulert følgende utvikling i økt volum og inntekter over KIS-kaia:

6 År VOLUM m3 Varevederlag Kaivederlag Utleie av areal Totalt Volum m3 Varevederlag Kaivederlag Arealutleie Totalt 8,10 kr pr m3 Ingen rabatt 0,10kr/ m2/ årlig kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Vurdering Namsos er et logistikknutepunkt med FV 17 sørover til Steinkjer og ferjefri forbindelse nordover til Rørvik / Nord-Norge. En kan også nå Rørvik / Nord-Norge via Fv 760 (med ferje). FV 17/ FV 760 går østover til E6 i Grong og med videre forbindelse til Sverige via FV 74. Fra Namsos havn er det kort vei til skipsleia. I Namsos er det flyplass som trafikkeres av Widerøe. Til Kiskaia i Namsos er det enkel adkomst med bil fra fylkesveg via Pinaveien. Pinaveien er ikke gjennomfartsveg, men ender ved kaifront. Både Moelven Van Severen og kabelfabrikken Nexans Norway ligger nært inntil. Både skogbruket generelt og begge disse bedriftene kan transportere til og fra Kiskaia med adkomst langs Pinaveien. Spesialtransport til / fra disse bedrifter ned til Kiskaia er derfor enkelt. Bakarealet på Kiskaia er i dag ca. 30 dekar og det har potensial for utvidelser. Namsos havnestyre ønsker å samle all aktivitet for skognæringa på Kiskaia, som kan skreddersys for skognæringas samlede behov. Det vil gi en rekke fordeler i forhold til dagens situasjon, der utskiping også foregår på Spillumskaiene; sør for Namsens utløp. Det er kostnadsmessige og praktiske samlokaliseringsfordeler ved å prioritere Kiskaia til tømmer inn og massevirke ut vedrørende lagringsmuligheter, permanente tømmerhåndteringsutstyr, behandling av restavfall, kort veg til varmeanlegg mm. Større kaifront, og nærliggende bakareal vil gjøre det enklere ved utskiping å få kjøre frem tømmer i god tid før utskipning, samt at en kaifront på 80 meter gjør at en kan lagre inntil 2500 m 3 tømmer på kaifront på en gang. Dette vil sikre en effektiv lasting av de aller fleste fartøyene som opererer med tømmertransport på sjø i dag. Det er begrensede bakareal ved Spillums kaiene som gjør at de heller bør nyttes til stykkgods og sandutskipning.

7 Kaien til Moelven er dårlig og elvestrømmen gjør at det ikke kan gå større skip dit. I perioder må den stenges pga grunnforholdene, dette nødvendiggjør ei skikkelig kai ved Tiendeholmen (Kiskaia) som kan håndtere tømmer, trelast, annen bulklast samt eventuell kabelutskipning fra Nexans. Tinglysning av bruksrett Ett av vilkårene fra Statens Landbruksforvaltning er at det skal tinglyses en erklæring som viser skogbrukets rettigheter til bruk av tømmerkaia med tilhørende terminal på KIS-kaia. Det er utarbeidet erklæring som forutsettes tinglyst på gnr. 65, bnr i Namsos kommune, denne ligger ved som vedlegg til saksframlegget. Videreutvikling av KIS-kaia som tømmerkai og flerbrukskai er viktig for Namsos kommune som logistikknutepunkt og Statens Landbruksforvaltning og N-T Fylkeskommune stiller seg positive til prosjektet ved å gi en betydelig andel tilskudd slik at investeringene kan gjennomføres som forutsatt. Investeringen gir økte driftskostnader for kommunen, primært økte avskrivninger og kalk. finanskostnader. Økt aktivitet/volum over kai og økt omsetning vil bidra til at havnevesenet økter inntjeningen på sikt. Rådmannen innstiller på at Namsos kommunestyre bevilger kr ,- i langsiktig finansiering slik planene kan gjennomføres som forutsatt. Prioritering oppgradering av KIS-kaia eller ny hurtigbåtkai Parallelt med saksframlegget om oppgradering av tømmerkaia sendes det også fram et saksframlegg som omhandler investering i ny hurtigbåtkai til kr 5.7 mill pluss mva.. Namsos kommunes økonomiske situasjon tilsier at det ikke er rom for investeringer som på kort og lang sikt gir økte driftskostnader. Rådmannen må prioritere investeringsprosjekter som i stedet gir reduserte driftskostnader som igjen gir kommunen et handlingsrom i den videre driften. En oppgradering av tømmerkaia betinger en økt aktivitet fra skognæringen og industrien for å forsvare disse investeringene. Økte inntekter vil komme fra mellomlagring av tømmer på bakarealene og økte vareavgifter for tømmeret som skipes ut eller går inn til Moelven Van Severen. Det er avsatt kr ,- i budsjettet for 2014 som egenfinansiering ifbm bygging av ny hurtigbåtkai som kan omdisponeres til disse investeringene hvis politikerne går for denne prioriteringen. Miljømessig vurdering Det ligger nasjonale føringer til grunn for søknaden opp mot SLF og nasjonal transportplan. Det er gitt klart uttrykk for at større andel av transporten skal over til sjø og det har klare miljømessige gevinster hvis vi lykkes med det.