Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø. Nasjonal fagkonferanse 2014 Rita Nilsen-Nygaard og Kristin Stava
|
|
- Frithjof Pål Jansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø.
2 Hva er MST? En nærmiljøbasert, familiedrevet behandling for familier med ungdom med alvorlige atferdsproblemer Fokus på å myndiggjøre omsorgspersoner slik at de kan løse aktuelle og framtidige problemer MST klienten er hele økologien av ungdom-familie, venner, skole og nærmiljø
3 Målgruppe: Ungdom mellom 12 og 18 år med kriminell eller antisosial atferd som bor hjemme, hos fosterforeldre eller andre omsorgspersoner. Det kan ofte være fare for plassering utenfor hjemmet
4 Ungdom med alvorlige atferdsproblemer Kjennetegnes ved: verbal og/eller fysisk aggresjon skolefravær/dårlige skoleprestasjoner volds- og vinningskriminalitet rusmisbruk opposisjon mot voksne dårlig sosial fungering Økt risiko for: langvarige karrierer med negativ og kriminell atferd å ende opp i fengsel lav sosioøkonomisk status skilsmisser rusproblemer psykiske lidelser
5 Årsaksmodell for kriminalitet og rusmisbruk Sammenfattet longitudinell modell Familie + Tidligere kriminalitet + Lite foreldretilsyn Manglende omsorg Høyt konfliktnivå Kriminelle venner + Kriminelle handlinger Skole Lite interesse for skolen Dårlige skoleprestasjoner + Elliott, Huizinga & Ageton (1985)
6 MST endringsmodell MST Bedre familiefungering Venner Skole Nærmiljø Redusert antisosial atferd og bedre sosial fungering
7 Et utviklingsøkologisk perspektiv Atferdsvansker hos ungdom gjør seg gjeldende og påvirkes av ulike livsarenaer: Familie, skole, nærmiljø, venner Det er derfor avgjørende at behandling for disse ungdommene kan skape endring på disse arenaene. Det er både urimelig og umulig å kreve at en ungdom selv skal ta ansvar for endring på alle disse områdene.
8 Ønskede resultat knyttet til skole Sikre fortsatt skolegang Forbedre karakterene Unngå ugyldig skolefravær Unngå disiplinærtiltak fra skoleledelsen (f.eks. utvisning) Unngå plassering i spesialskoler eller spesialgrupper Nasjonal fagkonferanse 2014 Rita Nilsen-Nygaard
9
10
11 Kartlegging Lage «baseline» Se på styrker og behov hos ungdom, familie, skole, venner og nærmiljø i forhold til skole-styrker hos ungdom viktig!!! Etterspørre ønsket resultat Sekvensanalyser Multisystemiske analyser
12 Faktorer i vennemiljø Faktorer på skolen Faktorer mellom systemene Atferdsvansker på skolen Faktorer i nærmiljø Individuelle faktorer Faktorer i familien
13 Kartlegging Terapeut gjennomgår testresultater, rapporter og/eller tilpasninger dersom de foreligger. Alternativt kan foreldre og terapeut be om testing forutsatt tydelige behov Eks : Evnetest, lærevansker, ADHD, sakkyndig vurdering fra PPT, faglige kartleggingsprøver, IOP,
14 Kartlegging Kartlegging av elevens sosiale fungering Karlegging av foreldresamarbeid med skolen Kartlegge læreres relasjon til ungdommen Funksjonsanalyser Igjen viktig med styrkefokus og forståelse for hvordan vanskene oppstår.
15 Kartlegge aggressiv eller forstyrrende atferd Stille lærere/skolepersonell spørsmål om hendelsesforløp Hva skjedde rett forut for atferden? Hva var problematferden (spesifikk beskrivelse) Hva skjedde rett etter atferden? Hva var reaksjonene dine/deres? Hva var reaksjonene til medelevene? Oppnådde eller unngikk eleven noe? Er dette et typisk hendelsesforløp/mønster? Hvis så: Hva skjedde når du forsøkte å endre atferden?
16 Analyser Finne opprettholdende faktorer til atferden
17 Dårlig monitoreringpå skolen i forhold til om ungdommen møter på skolen og går inn til timen Dårlig forhold til lærerog/eller medelever Belønninger og konsekvenser er for svake til å påvirke atferden Ikke kommunikasjon skole hjem om skoleoppmøte. Belønninger og konsekvenser knyttet til skoledeltakelse er ikke implementert konsistent Ungdommen mestrer ikke det faglige innholdet i undervisningen Skulker skolen Ungdommen deltar ikke i positive/belønnende aktiviteter på skolen Jevnaldrende som også skulker: ungdommen er sammen med andre som Forventninger knyttet til skoledeltakelse er ikke klart nok definert og kommunisert Ungdommen har et «safe house» å være i skoletida når han eller hun skulker. Ungdommen har tilgang til aktiviteter som TV, data osv. hjemme i skoletida.
18 Foreldre skammer seg Foreldrene mangler kompetanse og kunnskap, hvordan henvende seg Skolen har gitt opp Skolen har ikke rutiner for regelmessig kommunikasjon med foreldre Dårlig kommunikasjon skole-hjem Foreldre og skole har historie med negativ interaksjon eller konflikt seg i mellom Ungdommen hindrer kommunikasjon ved å slette mail, brev etc Språk og kulturelle barrierer Foreldres jobbforpliktelser kommer i veien for å kommunisere med skolen
19 Ungdommen har et dårlig, konfliktfylt forhold til voksne på skolen Aggresjon er forsterket gjennom jevnaldrendes oppfordringer eller oppmuntringer Lav monitorering på skolen, enten hele dagen eller til visse tider Ungdommen føler seg angrepet eller urettferdig behandlet:feilatt ribuerer andres atferd som fiendtlig Fysisk aggresjon på skolen Skolens gir ikke effektive konsekvenser for aggresjon, og/eller skolen belønner ikke ikke-aggressiv atferd Ungdommen mangler ferdigheter (f.eks lav impulskontroll, dårlige problemløsning sferdigheter) Ungdommen har negative, konfliktfylte forhold til andre elever Ungdommens atferd på skolen får ingen konsekvenser hjemme, eller konsekvensene hjemme er ineffektive
20 Foreldrene har ikke klart kommunisert forventninger til innsats eller resultater i skolearbeidet Innsats eller prestasjoner i skolearbeidet gir ikke belønninger/ konsekvenser hjemme Undervisningsopplegg er ikke tilpasset ungdommens behov Ungdommen får ikke nok søvn Atferdsproblem på skolen kommer i veien for læring på skolen Dårlige skolefaglige resultater Individuelle begrensninger: lærevansker, ADHD, depresjon eller annet. Ungdommen har problemer med å konsentrere seg om skolearbeid Ungdommen gjør ikke lekser Foreldrene støtter ikke opp, oppmuntrer, involverer seg ikke, og har ikke tydelig kommunisert at utdanning er viktig Ungdommen har ikke ferdigheter til å strukturere skolearbeidet.
21 Systemarbeid skole Skolen viktigste samarbeidspartner utenom familien Etablere samarbeid på ledernivå Dess vanskeligere saker, dess viktigere med forankring i skolens ledelse Systemarbeid i skolen; Lederansvar + delegeres til terapeutene Respekt for læreres virkelighet MST tar ansvar for resultat. Hvis ikke positiv endring i løpet av 1 mnd, gjøres en grundig evaluering Verdien av skolenes observasjoner og registreringer og hvordan de brukes i MST MST tilbyr uforpliktende samtaler med foreldre sammen med skolene og/eller helsesøster
22 Faglig fungering på skolen PPT med i Ansvarsgruppe rundt ungdommen Faglig tilrettelegging et ansvar for skolen og PPT MST ber om utredning ved behov der det ikke foreligger MST, skole og PPT drøfter ved behov tilrettelegging av undervisning MST og foreldre tar ansvar for at ungdommen er faglig forberedt i form av å ha gjort lekser (faglig og sosial gevinst) MST og foreldre tar ansvar for at eleven kan fungere i klasse igjen og klare å konsentrere seg i klassen og bli vanlig
23 Exercise 1 h. Er våken utover nattatrøtt om morgenen (mor, far) g. Alternativ mere attraktivt (foreldre,nettverk) i. Ikke effektivt samarbeid skole-hjem (skole,foreldre) f. Sliter faglig (skole,anne,foreldre) a. Familien mangler sosial støtte (mor,far) Anne skulker skolen e. Mangler effektive konsekvens er og belønninger hjemme (mor, far, nettverk) b. Blir mye negativ oppmerksomhet (Anne,foreldre,skole) c. Konflikter mor-far (mor,far,anne,nettverk) d. Venner som skulker (foreldre,skole,anne, venners foreldre)
24 Driver h; Er våken utover natta og trøtt om morgenen. Faste innetider Gode kveldsrutiner Frede natta Tydelige forventninger om «ro-tid» Gode vekkerutiner Gode rutiner på å starte dagen Forhandle med ungdommen om gode rutiner for å starte dagen og for kveldsro. Samarbeid med nettverk ved behov for opptrapping Samarbeid med nettverk for å forsterke positiv oppmerksomhet
25 Driver a; Familien mangler sosial støtte Driver b: Blir mye negativ oppmerksomhet Kartlegging av sosial støtte i kartleggingsfasen Møte med nettverk i kartleggingsfasen Møte med nettverk forut for at nye strukturer iverksettes hjemme og på skolen Møte med nettverk for å evaluere endret samhandling hjemme og mellom hjem og skole Aktiv bruk av 2.ordens-ros under hele behandlingsforløpet Aktivisere nettverk til positive aktiviteter med ungdommen Jevnlig evaluering med nettverk ang bruk av nettverk i opptrappingsplaner og bruk av nettverk ved forsterkning av ros.
26 Driver e; Mangler effektive konsekvenser og belønninger hjemme Utarbeide konsekvenser og belønninger for å; Komme seg opp om morgenen i tide for å rekke skolen Være til stede i timene på skolen og ikke skulke Dersom konsekvenser og belønning ikke er hjelp nok; Utarbeide opptrappingsplan med bruk av nettverk hvis; Ungdommen ikke kommer seg opp om morgenen Skulker skolen
27 Driver b; Blir mye negativ oppmerksomhet Driver c; Konflikter mor - far Sammen med foreldrene; Bli enige om hvilke regler foreldrene kan bli enige om skal gjelde hos dem Hjelpe foreldrene til «å velge sine fighter» Jobbe med god konflikthåndtering Jobbe med foreldrestil Bruk av sekvensanalyser for å jobbe med god samhandling mellom foreldre og ungdommen. Øve og øve på forutsigbar og god samhandling med ungdommen når gode strukturer skal gjennomføres Systematisk bruk av ros Driver c; Må dersom systemiske intervensjoner ikke er tilstrekkelig jobbe med; Par-konflikter Konflikter mellom skilte foreldre Konflikter mellom biologiske foreldre og nye steforeldre
28 Driver i: Ikke effektivt samarbeid skole-hjem Jobbe for å få foreldrene til å se; Utfordringene skolen har med ungdommen Nødvendigheten av å være «skolens forlengede arm» Jobbe for å hjelpe foreldrene med å håndtere evnt. tidligere dårlige erfaringer med skolen Planlegge veldig nøye første møte med skolen sammen med foreldrene og sikre foreldrene mestring «Selge inn» til skolen at foreldrene hjemme vil forsterke god og uhensiktsmessig atferd på skolen. «Selge inn» bruk av DSR til skolen.
29 Fag 1. time 2. time 3. time 4. time 5. time 6. time 1.Har T snakket til andre i en hyggelig tone? - Unngått å kalle elever og voksne stygge ting - Unngått å komme med negative kommentarer til elever og voksne JA JA JA JA I JA JA 2. Har T jobbet godt i timen? - gjort oppgavene han har blitt satt til å gjøre? - bedt om hjelp hvis han ikke får til oppgavene han er satt til å gjøre? JA JA JA JA JA JA 3. Har T unngått å forstyrre i timen og tatt korrigering fra lærer en gang? - unngått å vandre i klasserommet -unngått å snakke med andre -unngått å hoppe på pulter - unngått å bruke mobil når dette ikke er tillatt? JA JA JA JA JA JA 4. Har T vært tilstede hele timen? -unngått å forlate timen uten avtale med lærer -kommet tilbake til avtalt tidspunkt JA JA JA JA JA JA
30 Familiekontrakt for xxxx 1. Skole Xxxx skal være til stede og jobbe i timene på skolen og være hyggelig med de andre elevene og de voksne på skolen. Mamma og G får sendt DSR hjem hver dag fra skolen og vil se på dette sammen med deg. Belønning: JA = Du har tjent 20 kr til ukelønnen din 4-6 JA på punkt 2 = 5 kr i bonus Konsekvens: Under 19 JA = Du har ikke tjent penger til ukelønnen din i dag.
31 Eksempel på Intervensjonsplan Delmål; Mor og stefar skal få hjelp til å få bedre kommunikasjon med skolen Analyse 3,a Terapeut, mor og stefar forbereder møte med skolen Terapeut fortsette å jobbe med at mor/stefar kan si til skolen at de forstår at det er utfordringer med gutt også på skolen og at de er innstilt på at vi skal få det til Terapeut, mor og stefar se på hvordan systematisere kontakt med skolen og jobbe med forslag til DSR Terapeut, mor og stefar bli enige om hvem som sier hva i møtet Terapeut, mor og stefar forberede hvordan terapeut kan hjelpe til dersom mor eller stefar mister fokus/blir sint Terapeut mor og stefar forberede hvordan stefar kan hjelpe mor til ikke å miste besinnelsen i møtet Terapeut, mor og stefar forberede hvordan vi skal unngå å snakke om alt de mener skolen ikke har gjort tidligere Forberede mor og stefar på hvordan vi håndterer det dersom skolen sier de ikke har ressurser, ikke har tid til etc.. Ha møte med inspektør og kontaktlærer
32 Driver d; Venner som skulker Driver g; Alternativet mer attraktivt Sammen med foreldrene; Kartlegge venne-nettverket Etablere samarbeid med venners foreldre Utarbeide monitorerings-plan Samarbeid med andre foreldre om monitorering Konsekvenser hjemme for skulking Samarbeid om positive aktiviteter
33 Fag 1. time 2.time 3.time 4.time 5.time 6.time 1.Har T snakket til andre i en hyggelig tone? - Unngått å kalle elever og voksne stygge ting - Unngått å komme med negative kommentarer til elever og voksne 2. Har T jobbet godt i timen? - gjort oppgavene han har blitt satt til å gjøre? - bedt om hjelp hvis han ikke får til oppgavene han er satt til å gjøre? 3. Har T unngått å forstyrre i timen og tatt korrigering fra lærer en gang? - unngått å vandre i klasserommet -unngått å snakke med andre -unngått å hoppe på pulter - unngått å bruke mobil når dette ikke er tillatt? 4. Har T vært tilstede hele timen? -unngått å forlate timen uten avtale med lærer -kommet tilbake til avtalt tidspunkt JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA JA NEI JA NEI JA NEI JA NEI JA NEI JA JA JA JA JA JA Hvis du utagerer fysisk mot medelever og/eller voksne, så vil vi ringe hjem og de hjemme vil iverksette konsekvenser som du er kjent med når du kommer hjem. Hvis du truer med å si at du skal skade og/eller drepe medelever, voksne og/eller andre så vil vi ringe hjem og de vil iverksette konsekvenser som du er kjent med når du kommer hjem.
34 Opptrappingsplan skole for XX Vi ønsker at du skal ha det greit og hyggelig med de voksne på skolen. Vi ønsker også at du skal ha det fint med de andre elevene på skolen. Vi ønsker derfor å hjelpe deg til å få dette til på en god måte. Dersom du har blitt opplevd truende på skolen mot voksne eller medelever og/eller at du har utagert fysisk mot noen, så vil du måtte; * Være inne hjemme resten av dagen Ikke ha besøk Vi kan ikke la de andre elevene og deres foreldre se at du er ute og leker og risikere at de tror at vi synes det er OK at du oppfører deg ugreit på skolen. Mamma og G vurderer det som svært alvorlig at du har vært truende og utagerende på skolen. Dersom dette skjer for andre gang så vil du måtte; * Være inne resten av dagen * Ikke ha besøk * Levere mobiltelefonen til mamma og G
35 Veiledning til lærere / teamet rundt ungdommen; Når atferdsproblemene er spesielt store/fysisk utagering Når skolens personale er redd ungdommen Veiledning uten foreldrene tilstede Informasjon og kommunikasjon til de øvrige på skolen Informasjon og kommunikasjon til andre foreldre
36 Gode rutiner for søvn, mat, lekser og aktiviteter Undervisningen er lagt til rette på riktig nivå Positivt fokus på gutten, vekt på styrker Gutten opplever mestring Gutten er på skolen og deltar aktivt Mest mulig normalisering Gode relasjoner mellom gutten og medelever Forsterkning av det positive både hjemme og på skolen Gode relasjoner mellom gutten og skolepersonale Hjem og skole samarbeider
37 Handlingsplan for uakseptabel atferd på skolen Denne planen vil bli fulgt dersom voksne på skolen mener at du er stygg i munnen mot voksne eller medelever er verbalt truende er fysisk truende begynner å kaste materielle ting Vi voksne på skolen vil be deg en gang om å stoppe, og minne deg på at dersom du stopper med en gang så unngår du å få nei på DSR Stopper du da er vi ferdig med episoden. Dersom du fortsetter, så vil den voksne minne deg på at uansett så gjelder beskjeden du har fått. Den voksne vil også minne deg på at om du stopper nå, så unngår du at skolen ringer hjem og at mamma og XX iverksetter konsekvensene hjemme. (være inne resten av dagen, ikke tilgang til PC 1 dag, miste mobil 1 dag, ikke besøk den dagen) Den voksne vil da forlate situasjonen. Dersom dette er ute i friminuttet og du har vært respektløs mot en medelev, så vil den voksne ta med seg den andre eleven når han/hun forlater situasjonen. Dersom dette skjer i klasserommet, vil den voksne komme tilbake til pulten din etter 5 minutter og fortsette med det dere egentlig holdt på med. Om du velger å ikke stoppe og/eller følge etter den voksne, så vil den voksne ringe andre voksne som vil være sammen med dere til du har roet deg. Den voksne ringer da hjem og mamma og XX vil iverksette konsekvensene hjemme.
38 Dersom du er fysisk utagerende mot voksne eller medelever begynner å sparke og/eller slå i vegger / dører Vil vi ringe de andre voksne som vil være sammen med oss til du kan forsikre oss at du ikke vil fortsette. Vi vil også ringe hjem og mamma og XX vil iverksette konsekvenser hjemme (være inne resten av dagen, ikke besøk resten av dagen, ikke tilgang på PC i en skoleuke, miste mobil i et døgn) Dersom du har gått fysisk løs på en annen elev, så vil skolen, mamma og XX kalle inn til møte med denne eleven og hans/hennes foreldre så fort det lar seg gjøre. De som er på møtet vil da ønske å høre hva du tenker om det som har skjedd og hvordan du tenker å unngå at dette skjer igjen. Dersom du utøver vold for 2. gang: Rektor vil i tillegg orientere klassen din om hvorfor skolen har andre reaksjoner mot deg for å være fysisk utagerende enn for de andre elevene. Hun vil orientere klassen din om hvilke konsekvenser dette får for deg hjemme. Rektor vil også måtte informere andre elevers foreldre om dette. (foreldre til elev du eventuelt har vært fysisk mot og andre foreldre som ringer rektor og er bekymret for sin ungdom pga at du har vært fysisk utagerende) Den eneste måten å unngå konsekvensene på er å ikke opptre verken verbalt eller fysisk truende og være respektfull mot lærere og medelever. YY, YY, YY, YY, YY Mamma og XX
39 Iverksett handlingsplan Utageringsplan. Ring hjem etter endt skoledag og informer om situasjonen. Om situasjonen er ok fortsett DSR- registrering Om situasjonen er svært alvorlig og gutten går hjemring mor og M og bli enige om hvem som følgjer opp. Mor, M eller Assistent. Om situasjonen er alvorlig Kall sammen teamet og diskuter Hvem tar kontakt med mor og M og får møte (så fort som mulig samme dag) Vurder info til skolen og elever. Hvem gjør hva. Avhold møte med mor og M De involverte i situasjonen må møtes og få gjort opp for seg.(så fort som mulig) Foreldre tar ansvar for at gutten møter så fort det lar seg gjøre. Skolen, mor og M vurderer sammen om situasjonen er så alvorlig at gutten må utvises en, to eller tre dager. Husk: Svært lav terskel for at gutten skal tilbake på skolen->ikke utvises.
40 Dersom gutten blir utvist. Vurder sammen med foreldrene hvem som følger opp gutten den/de dagene; Assistent eller mor og M. Dersom gutten skal tilbake på skolen. Før DSR og fortsett som vanlig. Gutten har fått konsekvenser for situasjonen og gjort opp for seg. Har gutten drukket alkohol i skoletiden, blir det samme konsekvens for han som for andre Utvisning.
41 Veiledning til teamet på skolen. Opplæring/drilling på bruk av alle planer Analyser og sekvens-analyser Intervenere «Knappetrykking» Forsterkning av konflikter hjem-skole Samarbeid innad i skolen Håndtering av frykt Forberede møter med foreldre
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering
DetaljerMST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper
MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper Historikk Opprinnelig fra USA I dag 400 team i til sammen 10 land Ca 17500 ungdommer og deres familier er involvert i dette tiltaket hvert år. Implementert i
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerTidlige tegn på skolevegring:
Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerMST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel
MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel Bor på sykehjem 81 80 + + 16 14 Bor 1 time fra 61 60 56 74 72 Bor 10 minutter ifra 35 35 54 1993 39 1992 ADHD 18 15 16 15 Atferd Varighet Hyppighet
DetaljerMST intervensjoner i forhold til rusmisbruk
MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk Side 1 Årsaksmodell for kriminalitet og rusmisbruk Sammenfattet longitudinell modell Familie + Tidligere kriminalitet + Lite foreldretilsyn Manglende omsorg
DetaljerET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011
ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerSkolen og de utfordrende elevene. Øyer 18. mars 2010
Skolen og de utfordrende elevene Øyer 18. mars 2010 Problematferd Undervisnings- og læringshemmende atferd Sosial isolasjon Utagerende atferd Norm- og regelbrytende atferd 2 Kompetansebehov Kompetanse
DetaljerAlle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat
Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR
DetaljerGRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009
GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerSAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø
Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne
DetaljerTiltaksbank for bekymringsfullt fravær
Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.
DetaljerPLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD
PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD Mål: Redusere uønsket adferd Det ligger i målformuleringen at uønsket adferd er noe vi alltid vil søke å redusere, vi har derfor en slags nullvisjon, som vi vet er helt
DetaljerLitt generell info om registreringene:
Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres
DetaljerSkolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.
Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten
DetaljerRusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)
Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om
DetaljerElevskjema. Kartleggingsundersøkelse. Bakgrunnsopplysninger. Hva jeg synes om å gå på skolen. Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente
Bakgrunnsopplysninger Kryss av for om du er gutt eller jente: Gutt Jente Kryss av for hvilken klasse du går i: Kartleggingsundersøkelse Elevskjema Klassetrinn A B C D E F G H 5. klasse 6. klasse 8. klasse
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerVEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:
VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerNår mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012
Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva
DetaljerTIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.
TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for ungdommer med to hjem. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis større problemer enn andre, men vi vet at noen har det vanskelig
DetaljerRutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær
Rutiner ved elevfravær For å sikre oppfyllelse av 2-1 i Opplæringsloven, Rett og plikt til skolegang har Frosta skole disse rutinene ved elevfravær: ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! FORMÅL
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerOppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel
Skolevegring -Behandling og tiltak Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Oppsummering Barn/ ungdom skal gå på skolen Feber og alvorlige psykiske lidelser
DetaljerMuskelsyke i skolen 2015. 1. Er du muskelsyk? Nei. 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Nei
Muskelsyke i skolen 2015 1. Er du muskelsyk? 2. har du mor eller far som er muskelsyk? Kjønn og alder, muskelsyke i skolen 3. Hvilket kjønn er du? Jente gutt 4. Hvilket klassetrinn går du? 8. klasse 9.
DetaljerELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN
ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN RETNINGSLINJER FOR SKOLENE I IVELAND Retningslinjer for skolene i Iveland For å sikre tidlig innsats ved fravær fra skolen er det utarbeidet retningslinjer i forhold til elever
DetaljerElevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
DetaljerForeldreintervju ved bekymringsfullt skolefravær.
Foreldreintervju ved bekymringsfullt skolefravær. Dette er forslag til spørsmål som kan være en støtte i en kartleggende samtale med foreldre til et barn eller ungdom som har bekymringsfullt skolefravær.
DetaljerHandlingsplan mot Trakassering og mobbing
Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner
DetaljerNygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060
Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN
DetaljerVeileder til Startsamtale
Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen
DetaljerRolandmodellen. Skjema 1. Kartlegging av roller ledere/medspillere. Passive elever
Rolandmodellen. Skjema 1 Kartlegging av roller ledere/medspillere 1 Positive ledere Negative ledere Positive medspillere Negative medspillere Passive elever KLASSEMILJØARBEID. Skjema 2 Tema: regler og
DetaljerTrivselsundersøkelsene 2012-13
Trivselsundersøkelsene 2012-13 FORELDREUNDERSØKELSEN Mail til foreldre 7/1-13 Til alle foreldre ved Steinerskolen i Stavanger! Minner om foreldreundersøkelsen som vi håper dere tar dere tid til å svare
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerBeredskapsplan ved ulykke/død
Beredskapsplan ved ulykke/død Side 1 Inndeling av planen DØDSFALL VED ULYKKE...3 I SKOLETIDEN...3 UTENOM SKOLETIDEN...5 DØDSFALL VED SYKDOM...6 I SKOLETIDEN...6 UTENOM SKOLETIDEN...6 ULYKKE MED SKADE...7
DetaljerNettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011
Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerDefinisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:
Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Definisjon av mobbing: Mobbing kan defineres på to måter: Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har
DetaljerElevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)
Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Rosten skole Lære å leve lære å fly Handlingsplan mot mobbing 1 INNHOLD: 1. Handlingsplan mot mobbing s.2 1.1 Avdekking av mobbing s.2 1.2 Problemløsning av mobbesaker s.2 1.2.1 Aktuelle samarbeidspartnere
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerHva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?
Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv
DetaljerSTANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.
STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerTiltakskatalog barnevern
Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge
DetaljerIndividuell vekst i et sosialt fellesskap
Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerGodkjent av: Kenneth Arntzen, oppvekstsjef. Prosedyre nr: Godkjent Dato: Revisjonsnr:
STEINKJER KOMMUNE Gjelder for etat oppvekst Prosedyrenavn: Oppfølging av bekymringsfullt fravær i grunnskolen Godkjent av: Kenneth Arntzen, oppvekstsjef Sist Revidert: Prosedyre nr: Godkjent Dato: 06.02.2019
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende adferd.
Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd. Granmoen oppvekstsenter Vefsn kommune Sist revidert skolestart 2017 Granmoen oppvekstsenter «Nysgjerrig og sprek i læring og lek!» Rutiner for arbeid med
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».
DetaljerInneholder: Handlingsplan for fravær, samarbeidsavtale ved fravær, kartleggingsskjema elev, kartleggingsskjema fra skole.
Målselv kommune Prosedyrenavn: Handlingsplan for fravær i ungdomssskolen Godkjent av: Rektor Elin Gamst Gjelder for: Bardufoss ungdomsskole Inneholder: Handlingsplan for fravær, samarbeidsavtale ved fravær,
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerPlan mot mobbing og antisosial atferd
Plan mot mobbing og antisosial atferd Skolens hovedmålsetting Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle, der elever trives, trenes i å søke kunnskap, settes krav til og får utfordringer etter egne forutsetninger.
DetaljerSpørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014
Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.
Detaljer1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5
DetaljerMål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole
HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av
DetaljerLa Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no
Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Markaplassen skole Innhold Skolens arbeid mot mobbing 1. Forebyggende tiltak 2. Avdekking av mobbing 3. Problemløsning av mobbesaker 4. Oppfølging av mobbesaker Skolens arbeid
DetaljerDANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA
Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra
DetaljerMOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf
MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller
DetaljerTiltak mot mobbing ved Riska ungdomsskole
Tiltak mot mobbing ved Riska ungdomsskole Forebyggende tiltak og håndtering av hendelser (Behandlet/revidert av skolemiljøutvalget ved Riska ungdomsskole 16.10.13) Innhold DEL 3 TIL FORELDRE/ELEVER...
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Andebu 2013
Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk
DetaljerMålsetting - vårt ansvar
Ordensreglement Hessa skole Målsetting - vårt ansvar Ordensreglementet skal være til hjelp for å organisere skolesamfunnet, slik at Hessa skole blir - en god og trygg arbeidsplass for elever og ansatte.
DetaljerHandlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage
1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som
DetaljerSide 1. Multisystemisk behandling av ungdom med alvorlige atferdsproblemer
Side 1 Multisystemisk behandling av ungdom med alvorlige atferdsproblemer Status MST Norge 22 MST team knyttet til Bufetat Mer enn 4000 familier har mottatt MST 7 norske MST konsulenter. 5 er ansatt i
DetaljerTrivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene
Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerNITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerHANDLINGSPLAN BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR
HANDLINGSPLAN BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Hva er bekymringsfullt fravær? Ugyldig fravær fra enkelttime (udokumentert), innbefatter intern skulk og «vandring». Mer enn 2 forsentkomminger i løpet av en uke Mer
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt
DetaljerOrdensreglement for Hebekk skole og SFO
Ordensreglement for Hebekk skole og SFO På Hebekk skole viser vi ansvar, omsorg og respekt. Personalet på Hebekk skole har, gjennom PALS-arbeidet, utformet og definert positivt formulerte forventninger
DetaljerTRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE
TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. leksehjelp og skolefritidsordningen.
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
DetaljerBAKGRUNN FOR HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD
BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD VÅR VISJON: Vår visjon: Læring gjennom aktivitet og trivsel. Vi vil ha en skole der elevene føler trygghet og tilhørighet både på skolen og i
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerOmråder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:
Eksempel på sosial læreplan for barnetrinnet Kompetansemål etter 2. trinn. Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne: Ansvarlighet Ha orden i skolesakene mine, i garderoben og klasserommet
DetaljerHANDLINGSPLAN VED MOBBING
HANDLINGSPLAN VED MOBBING TILTAK 1. Når man blir vitne til eller gjort oppmerksom på fysisk eller psykisk mobbing eller plaging a. Den voksne oppsøker situasjonen, får oversikt over problemet og rydder
Detaljer1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7
1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra
DetaljerPasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:
KARTLEGGING AV PASIENTER MED BARN (utarbeidet av barneansvarlige på PSYH) Skjemaet skal fylles ut av pasientansvarlig behandler (PAB) Skjemaet utfylt av: Dato:.. Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:..
Detaljer