Naturfagrapport Aktivitet ved Maskinisten
|
|
- Egil Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Naturfagrapport Aktivitet ved Maskinisten Denne rapporten er basert på en ekskursjon i turområdet Maskinisten utenfor Bodø sentrum. Her skulle vi gjennom fastsatte poster, hvor vi skulle løse gitte oppgaver knyttet til geologi og økologi. Oppgavenes mål var at vi skulle repetere teori om jordsmonn, jordsprofiler og se nærmere på den geologiske historien i området rundt Maskinisten. Aktiviteten er hentet fra opplegg ved Rikke Lünell og Anne Kristiansen knyttet til undervisning Naturfag 1 (2011/2012) ved Universitetet i Nordland. Praktisk arbeid er i tråd med hva som er beskrevet i læreplanen som formålet med faget, der det står at: Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter (Utdanningsdirektoratet 2011). Aktiviteten har også en solid rot innenfor forskerspiren som er et gjennomgående tema i hele faget fra 1. klasse som innebærer at elevene skal arbeide vitenskapelig med naturfaglige tema både i laboratorium og i naturen. Innenfor læreplanen er det flere kompetansemål som kan knyttes til aktiviteten i grunnskolen, også tverrfaglig. Relavante læreplanmål innenfor grunnskolen som egner for aktiviteten er: beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen (Forskerspiren) forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene og grunnlaget for disse teoriene (Mangfold i naturen) gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene (Mangfold i naturen) fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn (Geografi)
2 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn (Geografi) Disse læreplanmålene er aktuelle for arbeid med geologiske tema som omhandler jord og historie som har lagt grunnlaget for de økosystemene vi finner i lokalmiljøet. Tverrfaglig arbeid er også aktuelt der geografi hentes inn for å utfylle de manglene som kompetansemålene som naturfaget har. For enn mer helhetlig undervisning mener vi at tverrfaglig arbeid vil gi en større forståelse for historiske og naturfagsrelaterte sammenhenger. Samfunn og natur henger tett sammen, og Maskinisten viser både tegn på menneskelig aktivitet i flere tusen år og flere geologiske spor helt bak til siste istid i Norge. Teori Geologi handler om læren om jorden. I maskinisten møter vi flere begreper som er aktuelle for arbeid tilknyttet aktiviteten i Maskinisten. Jordsmonn defineres som den del av jordskorpens løsavleiringer som er påvirket av klima, vegetasjon, dyreliv og mikrobielle omsetninger, slik at den skiller seg ut fra undergrunnsjorden (Jackson red. 2011). Jordsmonnet er relevant for å forstå økosystemet slik det er i dag og er et ledd i hvordan biotiske og abiotiske faktorer henger sammen. Jordsmonnet er et resultat av forvitrede bergarter som utgjør løsmassen som ligger oppå den faste berggrunnen på jordkloden. Det finnes forskjellige bergarter som igjen består av ulike mineraler. De ulike bergartene gir igjen ulikt jordsmonn og vekstvilkår for planter når de forvitrer over til jordsmonn (Bjerkely 2008). Bergartene deles i flere underarter, og hovedgruppene for disse er eruptive (magmatiske), sedimentære og metamorfe bergarter. Inndelingen er knyttet til dannelsesprosessen om hvordan bergarten ble skapt. Forvitring er nedbrytning av bergarter, og deles i to hovedgrupper: Kjemisk og mekanisk. Den kjemiske forvitringen er knyttet til den oppløsende effekten av f.eks. Nedbør. Her blir mineraler skylt vekk og fører til at bergartene smuldrer og eroderer vekk. Mekanisk forvitring er knyttet til fysiske krefter som bryter løs berggrunnen ved hjelp av kraft. Is, vind, temperatur, isbreer og plantevekster er eksempler på faktorer som forvitrer berggrunn over til jordsmonn mekanisk.
3 Utstyr For å gjennomføre aktivitetene måtte vi ha spade, målebånd, penn og papir for geologioppgavene. Kart kan også være relevant om det er større områder som skal undersøkes, evt. spesialkart som viser ulik berggrunn, høydemeter, og lignende. Dette kan også skrives ut fra ressurssider på internett om skolen ikke har kart tilgjengelig. I tillegg er det lurt å ha et kamera fordi bildene blir mer detaljerte enn ved egen skisse. De fleste elever har også med seg mobiltelefoner med kamera på skolen hver dag, så ved denne ekskursjonen kan det gis frihet under ansvar til å benytte disse til dokumentasjon av arbeidet deres. Sikkerhet Under denne aktiviteten er det relativt få sikkerhetshensyn å ta. Med mindre det er spesifikke bergområder i høyden eller ved rasutsatt område er det liten sjanse for at elevene skal ha noen fare for kropp og helse under studiet av jord og jordsmonn. Et basic førstehjelpsskrin er lurt å ta med som generell regel ved skole utenfor byggets fire vegger, da småuhell som fall, kutt og skrubbsår kan forekomme. Framgangsmåte Forut for aktiviteten ble en del teori gjennomgått i klassen. Dette var teori som var direkte relatert til feltturen dagen derpå. Nærområdet var delt inn i poster der hver gruppe skulle gjøre diverse oppgaver relatert til geologi. Figur 1 viser en brunjordsprofil som den ene lokaliteten var på. Etter vi hadde klassifisert jordsmonnet, gjorde vi også en dokumentasjon på biotopen i området, slik at sammenhengen mellom jordsmonn og økosystemet ble synlig. Ved en av de andre lokalitetene fikk vi se en podsolprofil (Figur??), som igjen gir et helt annet livsgrunnlag for plantevekster. Da vi sammenlignet jordsmonnene og biotopene kunne vi se store forskjell på plantearter og kjennetegn ved disse. Dette beviser at det er en klar sammenheng mellom jordsmonn og det livet som vokser oppå jordsmonnet. Figur 1 X figur 2 podsol
4 Ved en tredje lokalitet så vi på selve berggrunnen i Maskinisten (fig 3). Her kunne vi se at berggrunnen i Bodø akkurat her er preget av En sedimentær bergart som er svært porøs og utsatt for forvitring. Vi kunne se røtter sprenge seg inn mellom sprekkene i berget og vann vil garantert renne inn og fryse og sprenge løs biter av berget på vinterstid. Ettersom bergarten svært lett smuldrer er den også utsatt for vind og vær. fig 3 På figuren ser vi et strølag med sand som ligger i sprekkene som utgjør nytt jordsmonn som et resultat av forvitringsprosessen som skjer kontinuerlig. Ved den siste lokaliteten kunne vi se spor fra år bak i tid (fig 4). Her tok vi en prøve fra jordsmonnet og studerte den nærmere med blant annet en lupe. Her kunne vi se avsetninger fra havet, som f.eks. skjell. Dette betyr at havet på et tidspunkt har vært flere titalls meter høyere enn dagens havnivå. På figur 5 viser den røde markeringen 80 meters høyde og marine avsetninger i det blåe feltet. De gule fig 4 merkene er lokalitetene og vi kan se på det nederste merket at vi gravde fram skjell akkurat i
5 området der havet sto på sitt høyeste. Resultater Resultatet av aktiviteten var en rekke bilder, materiell og observasjoner som kan brukes i etterkant til bearbeiding av fagstoff. På denne måten gir førstehåndserfaringene vi opplevde ute i naturen et konkret som vi kan knytte til den aktuelle teoridelen. Vi fikk sett flere beviser på at miljøet i maskinisten har endret seg drastisk de siste årene og på den måten har muligheten til å forstå dagens økosystem bedre. Vi fikk sett klare sammenhenger på hvordan faktorer som vannstand, istiden, elever, værforhold, landbruk og menneskelig aktivitet har påvirket miljøet i maskinisten. Innenfor et svært lite område var det store variasjoner mellom frodig plantevekst med rike, små økosystemer, mens 20 meter lengre bort var det karrige planter som klamret seg fast til næringsfattig jordsmonn. Alt dette er et resultat av endringer i miljøet og hvem som har tilpasset seg best de ulike forholdene. Naturvitenskapelig drøfting Under forsøket gjorde vi flere geologiske oppdagelser. Bevisene på at det har vært en isbre helt ned til datidens havnivå i Bodø var flere breavsetninger i Maskinisten. Flere av bergartene er også arter som ikke er en del av den lokale berggrunnen i Salten, noe som betyr at isbreen har transportert bergarter fra øst og helt til havet i vest. Disse ble liggende igjen etter at breen trakk seg tilbake. FIGUR?? Steinene ved elven I sonen der isbreen og havet møttes finner vi i dag et karrig jordsmonn som er rester fra sanddyner. Jordsmonnet her passer podsolprofilen og har et tydelig humuslag som er svartaktig. Sanddynene er igjen et resultat av miljøet fra da isen trakk seg tilbake for år siden og strandssonen var ved foten av Maskinisten. Sanden fra denne strandsonen har blitt blåst opp i dyner som enkelte planter etter hvert har fått fotfeste i, men den generelle biotopen preges av karrige forhold og dårlige vekstvilkår for plantevekster. Årsaken til at vi vet det har vært en strandsone i området er på grunn av oppdagelsene ved lokaliteten der elven krysset under stien. Her fant vi rester av skjell og sand som ligger dypere i jordsmonnet. Dette beviser at vannstanden sto høyere før i tiden, men har trukket seg tilbake.
6 For å finne disse restene må man litt dypere i jordsmonnet. Landbruk og utmark har lagt et teppe over avsetningene fra istiden, men litt ned i jordsmonnet var det strandsonerestene vel bevart. Lenger opp langs elveleiet finner vi en brunjordsprofil. Her er jordsmonnet annerledes fordi havnivået ikke har vært der og dermed er det andre jordavsetninger her som igjen har gitt andre vekstvilkår enn ved sandtaket. Økosystemet her var preget av større fuktighet og rikere artsmangfold som følge av brunjordsprofilen. Elven sørget for et kontinuerlig tilløp til nytt vann og ved tørke vil likevel dette området tåle mye pga elven og et tett nettverk av planter som holder solen ute. Rundt lokalitetene fant vi også eksempler på plantevekster som skiller seg ut på grunn av behov for nitrogenholdig jordsmonn. Dette beviser at området har blitt brukt som utmark og dermed har avføringen til husdyrene gitt gode vekstvilkår for blant annet arter som brennesler. Det er fortsatt i dag også høy aktivitet med mye hester som går langs lysløypen og hunder som går tur med sine eiere, og derfor er det fortsatt den dag i dag tilstrømming av mer nitrogen i jordsmonnet som enkelte planter er svært avhengig av. Naturfagdidaktisk drøfting En slik type aktivitet som vi har skrevet rapport om er svært lærerik på flere nivåer. Det at undervisningen er utendørs er svært verdifullt. Stedsbasert arbeid ute gir relevant og virkelighetsnær læring som gir eleven førstehåndserfaringer og motivasjon til å tilegne seg fagstoffet. Abstrakte begreper er vanskelig og kun å tilegne seg teoretisk i et klasserom, uten noen form for erfaringer å knytte til begrepet. Van Marion (2008) problematiserer rundt verdien av praktisk arbeid i naturfag. Det finnes ingen gode holdepunkter for at praktisk arbeid er effektivt for læring av teorier og begreper, men likevel brukes det mye. Noe av utfordringen ligger rundt i hvor stor grad aktiviteten skal være lærerstyrt og hvor stor frihet elevene får til å undersøke. Det er ikke gitt at alle elevene gjør forskning på fornuftige ting under stor frihet. John Dewey siteres ofte med setningen learning by doing (Imsen 2005) som et pedagogiskkonstruktivistisk prinsipp, men sitatet mangler noe vesentlig. En hvilken som helst aktivitet har ikke nødvendigvis stort
7 læringsinnhold. Derfor fyller vi på med Learning by doing the things that make you think. Altså en relevant aktivitet som skaper tankeprosesser rundt et verdifullt innhold. Ulike aktiviteter gir igjen ulikt rom for frihet. Akkurat denne aktiviteten i maskinisten har stort potensial for en fri rolle for elevene. Dersom forarbeidet før ekskursjonen er grundig, og det gjøres et etterarbeid som fyller de eventuelle hull noen måtte ha etter turen, skal det være gode rom for at elevene kan lære mye. Ute i felten vil også oppgaveark gi elevene en viss pekepinn hva de skal være på jakt etter, men samtidig også gi rom for egne uavhengige oppdagelser knyttet til tema. Konklusjon Aktiviteten er utrolig givende og morsom hvis elevene har en viss forkunnskap - aktivitetens nytteverdi øker i takt med denne. Man må ha forkunnskaper for å interessere seg for et tema, og denne type aktivitet må kreve litt egeninnsats fra elevene. For å unngå at elever sniker seg unna når man gjennomfører denne aktiviteten på barne- og ungdomsskolen burde gruppene være gjennomtenkt og elevene burde ikke spredes over et for stort område. Men at elevene får litt frihet, er viktig for å danne egne hypoteser, og selv få utforske. Hvis gruppene ikke har tilgang til kamera, burde læreren ta bilder underveis, som blir brukt i oppsummeringen. Oppsummeringen er uunngåelig dersom aktiviteten skal bli mer enn en happening for elevene. Kildeliste Gjennomgående læreplan for grunnskolen Bjerkely Von marion strømme Imsen Didaktikk kompendium
Sandtaket i Maskinisten
Sandtaket i Maskinisten Forfattere: Aleksander og Mads. Innledning Denne aktiviteten dreier seg kort sagt om geologi. Mer utdypende går geologi inn på temaer som jord, jordsmonn og jordarter, som også
DetaljerLivet i fjæresonen. 1 Innledning
Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.
DetaljerEkskursjon ved Rønvikjordene.
Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter,
DetaljerSaltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C
Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5
DetaljerBergartenes kretsløp i voks
Bergartenes kretsløp i voks 1. Innledning Overalt i Bodø ser man stein og fjell. Vi klatrer i fjell, studerer mønster på fjellvegg, kaster flyndre, samler stein: glatte stein, stein som glitrer, stein
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Oppstart i uke 35, og prosjektet
DetaljerDelmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.
Periode - uke Hovedomr åde (K-06) Kompetansemål (K-06) 33-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Elevene skal
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 36-42 Demokratiets utvikling
DetaljerBiologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.
Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.
DetaljerÅrsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund
Årsplan: Samfunnsfag 2019 2020 Årstrinn: 8 Lærer: Kristian og Åsmund Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap Gje
DetaljerDu vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.
Periode - uke Hovedområd e (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Elevene skal
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag
Årsplan Samfunnsfag 2016 2017 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Samfunnskunnskap
DetaljerDelmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Delmål/læringsmål
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016
Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Uke Kompetansemål Delmål Hvordan Vurdering Samf 34-40 Å kunne presentere aktuelle samfunnsspørsmål. Utforske hva som kreves for at et samfunn skal eksistere. Forklare
DetaljerModul nr Gull og gråstein
Modul nr. 1943 Gull og gråstein Tilknyttet rom: Newton Alta 1943 Newton håndbok - Gull og gråstein Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Modulplan Forarbeid i skolen I Newton-rommet 9.00-9.15:
DetaljerÅrsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-37 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Metoder og ressurser Vurdering/ tilbakemelding gjere greie for korleis ulike politiske parti
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast
Frakkagjerd ungdomsskole 10.trinn 2018-19 FAG: Samfunnsfag utkast Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-40 gjere greie for hovudprinsippa i FNpakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale
Detaljernaturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i naturfag 5.klasse Uke Fag Kompetansemål L06 34 35 Forskerspiren Samtale om hvorfor det i naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske
DetaljerDelmål/læringsmål (settes på ukeplan)
Periode - uke Hovedom råde (K- 06) Kompetansemål (K-06) 33-34 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Elevene skal
DetaljerEmneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1
DetaljerEt eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen
Et eksperimentbasert undervisningstilbud i geologi og klima for grunnskolen Undervisningstilbudet «SPOR - På sporet av fortidens klima» I forbindelse med Polarårprosjektet SciencePub er det utarbeidet
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2014/15. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER
Obj107 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2014/15. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-38 Jorda Den
DetaljerÅrsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Samfunnsfag 2015 2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER
Obj120 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2013/14 34-38 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER Demokra ti og valg formulere spørsmål om forhold i samfunnet,
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerGeorøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop
Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Georøtter og Feltføtter i tid 1. ÅR Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2. ÅR Undersøkelse
DetaljerProsjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet
Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15
Obj114 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15 TID TEM A 34-42 Geo grafi - K - B KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske
DetaljerUtdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)
Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-
DetaljerSteinprosjektet. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Steinprosjektet Merethe Frøyland Naturfagsenteret Studer steinene Hva er de forskjellige i? Dere har observert steiner Og beskrevet deres egenskaper Steinene dere har studert er mineraler NOS begrep Mineraler
Detaljer2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen
2NF171-2 Naturfag 1, emne 2: Naturfagundervisning i barneskolen Emnekode: 2NF171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen sspesielle krav Læringsutbytte For å bli en dyktig lærer i naturfag på
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerSkoletilbud, 8.-10. årstrinn 2011-2012
Skoletilbud, 8.-10. årstrinn 2011-2012 Med stjerner i øynene! Generell informasjon Nordnorsk vitensenter har lagt om sitt undervisningstilbud etter innflyttinga i de nye lokalene i Tromsø og har et spennende
DetaljerLokal læreplan i samfunnsfag 8
Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske
DetaljerGrunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017
Periode - uke Hovedområde (K- 06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og Du kjenner til noen kjente forskere og Tellus
DetaljerNova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014
Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære Kapittel 1 Mangfold i naturen Hva biotiske og abiotiske Økologi undersøke
Detaljer2NF Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen
2NF5101-2 Naturfag 1, emne 2: Biologi-, fysikk- og kjemiundervisning på ungdomsskolen Emnekode: 2NF5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen særskilte Læringsutbytte For å bli
DetaljerEmne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.
Årsplan 2017/2018 Fag: Samfunnsfag Faglærere: Bjørnar Gundersen & Morten Sztanka Trinn: 9 Period e 34-40 Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse Kultur og mangfold
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerUndervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET
Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,
DetaljerÅrsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18
c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerÅRSPLAN Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-17 Fag: Samfunnsfag Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-38 Gjøre greie for hvordan ulike politiske parti fremmer ulike verdier
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag med IKT og norsk Tema: Geografi - verdensdelene Trinn: 7. Tidsramme: 2-3 uker (ca.7-8 timer) -----------------------------------------------------------------------------
Detaljer- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar
Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.
DetaljerUndervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon
Undervisingsopplegg: Forholdet mellom vær, klima og vegetasjon Av: Bente Skartveit Introduksjon I dette undervisningsopplegget viser vi hvordan det å lese slike tekster som forelesningen i økt 2 løfter
DetaljerNova 8 elevboka og kompetansemål
Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene
DetaljerNye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter
Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerDitt nærmiljø en geotop
Ditt nærmiljø en geotop Hva finnes der? Michael Heim Inst. for miljøvitenskap - NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Geotop-arbeid på flere nivå Grunnleggende inventar Berggrunn Løsmasser
DetaljerÅrsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn
Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren Formulere naturfaglige spørsmål om noe han eller hun lurer på,
Detaljer2NF171-1 Naturfag 1, emne 1: Introduksjon til naturfaget
2NF171-1 Naturfag 1, emne 1: Introduksjon til naturfaget Emnekode: 2NF171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte For å bli en dyktig lærer i naturfag på
DetaljerÅrsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019
Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 34-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente
DetaljerDen naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere, Oslo, Akershus, Østfold Tirsdag 10. april Universitetet i Oslo Velkommen Velkommen Konferanse i Oslo STED:
DetaljerForskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m
DetaljerStudentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter
Studentenes navn: Kamilla Elise Pedersen og Line Antonsen Hagevik 05. mars 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 3 3. Materiell og metode...
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerVil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt
Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt På gamle kirkegårder finner vi gravstøtter består av mange forskjellige Årstall er inngravert i disse gravstøttene. Dette gir
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Nova 8 Aug. Sep. Kapittel
DetaljerKompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 7. trinn 2017/18 Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER
DetaljerModul nr Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg
Modul nr. 1928 Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg Tilknyttet rom: Newton Meløy 1928 Newton håndbok - Bergarter og mineraler - et steintøft opplegg Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon
DetaljerStudentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.
Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell
DetaljerSatelittbilder og GPS / GIS Forfatter: Steffen M. Stemland
Satelittbilder og GPS / GIS Forfatter: Steffen M. Stemland 1 Innledning Målet med aktiviteten er å lære å bruke Satelittbilder til å postulere fenomener i naturen. Deretter undersøke disse igjennom feltarbeid.
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
DetaljerOPPGAVETEKSTEN* Bjerketvedt, D., & Pedersen, A. (1996). Grunnleggende biologi og miljølære. [Oslo]: Landbruksforl. kapt 6 og 7 (lagt ut som pdf-fil)
EMNEKODE OG NAVN* Naturfag 1 for 1.-7., 1A og 1R SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Høst 2010 Semesteroppgave Skriftlig 3timer Hjelpemidler: et A4-ark med egne notater OPPGAVE 1. Biologi (60
DetaljerModul nr Fysisk aktivitet, ernæring, blodsukker, og puls.
Modul nr. 1080 Fysisk aktivitet, ernæring, blodsukker, og puls. Tilknyttet rom: Newton Saltdal 1080 Newton håndbok - Fysisk aktivitet, ernæring, blodsukker, og puls. Side 2 Kort om denne modulen Formålet
DetaljerHvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisningsmodellen: Mange erfaringer i mange rom En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å anvende læringsarena (energibedrift)
DetaljerModul nr Fra fjord til bord
Modul nr. 1897 Fra fjord til bord Tilknyttet rom: Newton Steigen 1897 Newton håndbok - Fra fjord til bord Side 2 Kort om denne modulen "Fra fjord til bord" er et undervisningsopplegg der elevene gjennom
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
DetaljerÅrsplan i SAMFUNNSFAG 8.klasse
Årsplan i SAMFUNNSFAG 8.klasse 2013-2014 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid 34-38 Demokrati
DetaljerÅrsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset
Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset Timer pr. uke: 2 Vurderingskriterier: Innsats og ferdighet, fagsamtaler og faktasamtaler og måltester. Uke Mål i kunnskapsløftet
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Elever som Augsept Demokrati
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter
KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.
DetaljerLæreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013
Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Innlevering av Nova 8 Aug.
DetaljerVariasjon i norske terrestre systemer I
Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen
DetaljerMappetekst 1 Musefellebilen
Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.
DetaljerYggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle
Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne
DetaljerIndre Maløya. Geologi og landskap på øya. Berggrunn
Indre Maløya Geologi og landskap på øya. Berggrunn Berggrunnen på Indre Maløya er røttene av en ca. 1000 millioner år gammel fjellkjede. Fjellene er i dag tæret bort og det vi nå ser på overflaten er bergarter
DetaljerDen naturlige skolesekken
Den naturlige skolesekken Samansette problemstillingar i berekraftig utvikling 15. mars 2017 Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag, UiB Berekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er utvikling
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerParallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter
Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi
DetaljerMange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret
Mange erfaringer i mange rom Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva skal til for at unge blir motivert og engasjert og lærer? Målet = dybde forståelse Å forstå innebærer å forstå et kunnskapsområde (kunnskap)
DetaljerLokal læreplan i naturfag 8
Lokal læreplan i naturfag 8 Tema: Økologi undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese
DetaljerLOKAL FAGPLAN NATURFAG
LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,
DetaljerFeltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:
Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og
DetaljerÅrsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!
Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten
DetaljerModul nr Salmo salar
Modul nr. 1884 Salmo salar Tilknyttet rom: Newton Gildeskål - Kyst og havbruk 1884 Newton håndbok - Salmo salar Side 2 Kort om denne modulen Elevene skal få en forståelse av laksens livssyklus, både i
Detaljer