Vinnere av fotokonkurransen. Kunnskap gir vekst. Lønnsomt med kvalitetsgrovfôr. Viktig med gode forsøk. Økt norsk kornproduksjon SIDE 42 SIDE 4-13

Transkript

1 Kunnskap gir vekst Nr. 2, 2012 Lønnsomt med kvalitetsgrovfôr SIDE 4-13 Viktig med gode forsøk SIDE Økt norsk kornproduksjon SIDE Vinnere av fotokonkurransen SIDE 42

2 2 YARA NORGE Nr. 2, Innholdsfortegnelse YARA 3 Leder: Engebret Dæhlin innhold Side 3... Leder, Engebret Dæhlin: Kunnskap gir vekst vekst gir økt verdi Side 4... Hovedsak: Mye og godt grovfôr en lønnsom meny Side 6... Med mål om økt kvalitet og mengde Side 8... N(+S)-forsøk grunnlag for gode råd Side Grovfôr til 1,50 pr. fôrenhet Side Agronomi i nord Side Hovedsak: Viktige forsøk blir stadig færre Side Roger ruler i rutene Side Nestor advarer mot bor-mangel Side Rådgiveres erfaringer med Megalab Side Delikatessepoteter produsert i Norge drøm eller realisme? Side Yaras forsøksaktivitet i Finland Side Årets Yara-stipendiater Side Hovedsak: Mulig, men tøft å nå 20-prosentmålet Side Jordpakning og N-gjødsling Side Mindre hvete - en internasjonal trend Side Balansert gjødsling for helseriktig mat Side Økning av humankonsumet av kalsium ved økt kalsiumgjødsling Side Nye fosfornormer til grønnsaker Side Vinnere av fotokonkurransen Side Ny gjødselhåndbok gjødselaktuelt Redaktør: Håvar Valved Ansvarlig redaktør: Knut Røed Foto: Yara, Håvard Simonsen Grafisk produksjon: Digitalfabrikken AS Trykket av: Designtrykk AS Utgitt av: Yara Norge AS, oktober 2012 Har du spørsmål eller kommentarer til denne utgaven? Kontakt oss på epost yaranorge@yara.com eller telefon Landbruksmeldingen som ble lagt fram tidligere i år har som målsetting å øke norsk matproduksjon med 1 % hvert år de neste 20 årene. Vår nye landbruksminister har etter sin tiltredelse satt dette høyt på sin politiske agenda. Det er alltid knyttet store utfordringer i å omsette politiske ambisjoner og mål til praktisk handling og ønskede resultater. Det kan ikke være tvil om at også bøndene innehar en hovedrolle i dette, der hver enkelt må spørre seg selv hvordan egen produksjon kan forbedres og økes. kunnskap gir vekst vekst gir økt verdi Hvordan kan jeg som planteprodusent øke avlingen, forbedre kvaliteten og det øko - nomiske utbyttet på en miljømessig bære - kraftig måte? Ingen liten oppgave, men bonden står ikke alene, -det er flere vik - tige roller som skal fylles av andre bidragsytere. Utvikling og formidling av kunnskap er grunnleggende forutsetnin - ger for inspirasjon, nytenkning og vekst. Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er begge helt sentrale aktører innen forskning, utvikling og kunnskapsformid - ling i landbruket. Yara har gjennom mange år hatt tett og nært samarbeid med både Bioforsk og NLR. Fokus på plantenæringsstoffene og tilpasning av gjødslingskonsepter i ulike kulturer og ulike deler av landet, har gitt Yara et uvurderlig grunnlag for å tilpasse sortimentet og gjødslingsanbefalinger til norske forhold. Delgjødsling, presisjons - gjødsling og N - effektivitet er eksempler på dette. Også kunnskap om andre næringsstoff enn nitrogen, fosfor og kalium (NPK) sin betydning for avling og kvalitet er utviklet gjennom samarbeidet med Bioforsk og NLR, særlig svovel som det fjerde viktigste næringstoffet. I dette Gjødselaktuelt kan du lese mer om for - søksvirksomhet og hva som skal til for å gjennomføre gode feltforsøk. Sammen - hengen mellom gjødsling, grovfôrkvalitet og betydningen for lønnsomhet, er et annet hovedtema. Økt bruk av bladanaly - ser kan løfte kunnskapsnivået ytterligere, og det er en gryende interesse for å se mer på sammenhengen mellom balansert gjødsling, matkvalitet og humanernæring. Begge deler kan du også lese mer om i dette nummeret. Satsning på økt norsk matproduksjon må gjenspeiles i forskningen og kunnskapsfor - midlingen framover. I dette perspektivet kan forskningen på kort sikt bidra med å sammenstille og formidle eksisterende kunnskap, slik som for eksempel gjennom prosjektet Økt norsk kornproduksjon. På lengre sikt er det helt klart nødvendig å målrette forskningen sterkere mot økte avlinger og forbedret kvalitet. Vårt inn - trykk i Yara er at både Bioforsk og NLR raskt har tatt til seg disse utfordringene og de mulighetene dette gir. Vi ser fram til et fortsatt tett og spennende samarbeid for å løfte kunnskapen videre. leder: Engebret Dæhlin Engebret Dæhlin er sivilagronom fra UMB og med mastergrad fra BI med lang erfaring fra gjødselbransjen i Norge. stilling: Avdelingsleder for kommunikasjon og agronomi for Yaras virksomhet i Norge med ansvar for forskning og utvikling. sak: Økt norsk matproduksjon må gjenspeiles i forskning og kunnskapsformidling fremover. Kunnskap gir vekst, og vekst gir økt verdi for bonde. Denne trykksaken er miljøvennlig og svanemerket

3 4 YARA NORGE Nr. 2, Mye og godt grovfôr en lønnsom meny YARA 5 Mye og godt grovfôr en lønnsom meny Mye og godt grovfôr en lønnsom meny lønnsomt Grovfôr av god kvalitet er noe av det mest lønnsomme norske melkeprodusenter kan investere i. POtensial Det er store muligheter til å produsere både større og bedre grasavlinger enn det vi gjør i dag. MÅ PÅ MenYen Produksjon av grovfôr vil derfor bli viktigere i framtida. nyhetsmelding: To som får det til Vi har besøkt to melkesamdrifter som driver under ulike forutsetninger og på ulikt vis, men begge legger stor vekt på grovfôrproduksjonen: Bli med til Straumsnes Mjølk og Kjøt i Fjaler i Sogn og Fjordane og til Bjørgeberget Samdrift i Ringsaker i Hedmark.

4 6 YARA NORGE Nr. 2, Med mål om økt kvalitet og mengde YARA 7 Med mål om økt kvalitet og mengde Med mål om økt kvalitet og mengde håvard simonsen Straumsnes Mjølk og Kjøt er en bedrift med klare mål. Ett av dem er å øke fôrkvaliteten og fôrmengden. Grovfôret er helt vesentlig for å lykkes, sier Kjartan Åsnes som er heltidsbonden i samdrifta. Straumsnes Mjølk og Kjøt (SMOK) i Fjaler i Sogn og Fjordane ble etablert i 2006, og flyttet inn i nytt fjøs året etter. Eierne har markert samdrifta som en matprodusent med klare mål for egen virksomhet, men også som en bedrift som ønsker å ta ansvar for lokalmiljøet i bygda. I fjor ble de kåret til «Årets matprodusent i Sogn og Fjordane». Alle tre eiere er aktive i drifta, men innsatsen er forskjellig. Kjartan Åsnes er bonde på heltid og dekker 70 prosent av arbeidsbehovet. De to andre, Hilde Åsnes og Ole Jakob Nedrebø, står for resten, men har i tillegg nesten full jobb utenom fôrenheter Det er høye ambisjoner for avdråtten i besetningen, og målet er å øke avdråtten hvert år. I år ligger de an til ca kilo pr. ku. Melkekvoten er for tiden 400 tonn og antall årsskyr ligger i underkant av 45. I tillegg har de full framfôring av kalver til kviger og slakt. Da fjøset ble planlagt, la de vekt på at alle dyra skulle være i samme bygg. Vi trenger ca fôrenheter med grovfôr til innefôringsesongen. Vi har høstet rundt , og har derfor hele tiden hatt behov for å kjøpe inn noe grovfôr. Vårt klare mål er imidlertid å produsere nok grovfôr på eget areal, sier Åsnes. Samdrifta disponerer i alt 870 dekar. 500 dekar benyttes til slått, mens resten er gjødslet beite. Det er kun ungdyr og sinkyr som går på beitene, som på typisk vestlandsvis består av mange mindre skifter. Avlingsnivået ligger i gjennomsnitt noe under 500 fôrenheter pr. dekar. I enga benyttes mye raisvingel, en hybrid av raigras og engsvingel som har vist seg interessant i intensive driftsopplegg. Det tas normalt to slåtter, men også tre på noe av arealet. Vi legger vekt på å høste tidlig for å få god kvalitet. Vi kunne slått to uker senere og fått nok mengde, men har valgt å prioritere kvalitet for å få opp melkeytelsen og heller kjøpe inn noe fôr. Det er god økonomi, sier Åsnes. I år tegner det bra. Kvaliteten på førsteslåtten var god og mengden ser også bra ut, sier Åsnes. Prøvene viser rundt 0,92 FEm/kg. Eneste skår i gleden er noe lave proteinverdier KlAR?: Kjartan Åsnes får hjelp av Arve Arstein i Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane til å avgjøre om enga er klar for høsting. 02. gode PlAneR: Hos Straumsnes Mjølk og Kjøt er det god planlegging og arbeidet blir gjort i henhold til planene, fastslår rådgiver Arve Arstein, som her går gjennom gjødslingsplanen med Kjartan Åsnes. 03: RÅdgiVeR : Arve Arstein i Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane er støttespiller i grasproduksjonen. 04: målbevisst: Kjartan Åsnes er en målbevisst og blid melkeprodusent. 05: godt FÔR mye melk: Kjartan Åsnes og SMOK prioriterer god fôrkvalitet for å sikre høy melkeytelse. Vi så at det var lave proteinverdier i grasprøvene som ble tatt før vi slo, samt at melkeprøvene den siste tiden har vist lave ureaverdier. Vi vil vurdere om det er aktuelt å gjøre endringer i gjødslinga. Noe av årsaken kan kanskje være kraftige regnskyll etter spredning av gylle og mineralgjødsel, sier han. høstetidspunkt en UtfOrdring Da vi startet, satte vi oss som mål å ha en fôrkonsentrasjon på over 0,88 FEm/kg tørrstoff. I tillegg ser vi det som viktig å øke kvaliteten for hvert år, men vi har hatt litt for stor variasjon i kvaliteten, sier Åsnes. I fjor var det noen ekstreme utslag, fra 0,95 FEm og helt ned til 0,72 FEm. Det er høstetidspunktet som er hovedutfordringen, sier Åsnes, og minner om at de ligger i et område med rundt 2,5 meter årsnedbør. Da er det ikke alltid enkelt å komme ut på jordene i rett tid. Etter at de gikk inn i samdrift, er Kjartan blitt særdeles flink til å fornye enga. Og de er flinke til å følge opp med andre tiltak, som drenering, forteller Arstein. Det klassiske høstgjenlegget praktiseres ikke lenger. I stedet brakkes arealet om høsten etter andre- eller tredjeslått, og bearbeides med rotorharv om våren før det sås i april/mai. Det tas minst én slått samme sesong. I år har de ca. 75 dekar ny eng som har slått godt til. Å få opp avlingsnivået med høykvalitetsgrovfôr står i fokus. BehOv for kalium Husdyrgjødsel står naturlig nok for grunngjødslinga. Det blandes ferdig gylle som spres med slangespreder på areal innenfor en radius på meter meter fra gården. For arealer lenger unna, leies det inn hjelp til transport og spredning med stor tankvogn. Normalt spres det ca. seks tonn gylle pr. dekar om våren, 4-5 tonn etter førsteslåtten, samt 4-5 tonn etter andreslåtten der det er planlagt tredjeslått, sier Åsnes, som forteller at prøver av gyllen har stemt godt med normtallene i gjødslingsprogrammet. Husdyrgjødsla suppleres generelt med YaraBela OPTI-NS (4S). Her er alt svært godt planlagt og de får utført arbeidet i henhold til planene. Det gjør at resultatet også blir bra, poengterer rådgiver Arve Arstein i Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane, som er en sentral medspiller i samdrifta. 04 Arealer som leies utenfor bygda får kun mineralgjødsel. Det er mye myrjord med lave kaliumverdier. Fram til nå har vi brukt YaraMila FULL GJØDSEL Vi har imidlertid fornyet mye av arealene og sådd timoteibasert eng, og der holder ikke det. Vi må over på YaraMila FULLGJØDSEL , sier Åsnes. Priser etter kvalitet I Straumsnes Mjølk og Kjøt står eierne for grovfôrproduksjonen og selger fôret til samdrifta. Med bakgrunn i målet om best mulig fôr, er de enige om å prise grovfôret ut fra kvalitet. Grovfôret er helt vesentlig og det viktigste vi driver med. Det er klart at også andre faktorer i fjøset påvirker drift og lønnsomhet, men har du ikke godt grovfôr, kan du glemme høy avdrått og et fornuftig nivå på kraftfôrutgiftene. Og selv om vi sper på med kraftfôr, når vi ikke det avdråttsnivået vi ønsker dersom vi ikke har nok og godt grovfôr. Derfor differensierer vi betalingen for grovfôr fra den enkelte ut fra kvalitet, sier Åsnes. I fjor lå kraftfôrandelen på 31 prosent. Vi tar fôrprøver av alle slåtter, veier rundballer og måler volum i siloer. Deretter legger vi alle opplysningene inn i regneark som oversendes til TINE. Ut fra en utgangspris pr. fôrenhet, beregnes prisen ved hjelp av TINEs prissystem for grovfôr, forteller Åsnes. På denne måten får de også en tredjepart inn i prisvurderingen. Dessuten blir opplysningene direkte tilgjengelig i fôringsprogrammet TINE Optifôr, som anvendes i drifta.

5 8 YARA YARA 9 NORGE Nr. 2, N(+S)-forsøk grunnlag for gode råd N(+S)-forsøk grunnlag for gode råd n(+s)-forsøk grunnlag for gode råd Figur håvard simonsen Det er mange med intensiv melkeproduksjon i dette området som har god nytte av den type forsøk vi utfører her, sier Dag Arne Eide i Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane. Vi er med ham til et av grasforsøkene for N-gjødsling i vakre Myklebustdalen i Gloppen. figurer: Resultater fra forsøkene i Myklebustdalen Figur 1 viser avling ved ulike N-nivåer. Figur 2 viser avling ved bruk av mineralgjødsel uten og med kalium, henholdsvis YaraBela OPTI-NS (nei) og YaraMila FULLGJØDSEL (ja). 1 Avling (kg TS/daa) 2. sl 1. sl Nitrogenstyrke (kg N pr daa) Figur 2 De tre siste sesongene har det vært anlagt to forsøksfelt, ett i Mykelbustdalen i Gloppen og ett i Stardalen i Jølster, for å se på virkningene av ulike typer mineralgjødsel som supplering til husdyrgjødsel på den kaliumrike jorda. I forsøkene inngår også utprøving av ulike N-mengder. Landbruksrådgivinga har hatt hovedfokus på avlingsnivå ved bruk av Fullgjødsel (NPK) og NS-gjødsel. I forsøkene ser vi ikke forskjeller i avlingene mellom Fullgjødsel og NS-gjødsel. Dette er også i samsvar med de råd vi har gitt på denne type jord, sier Eide. Gjødslingsplanene omfatter selvfølgelig også den husdyrgjødsla som er tilgjengelig, og det kan være mye på disse brukene. Forsøkene viser imidlertid klare avlingsutslag for stigende N-mengder. I områdene «under» Jostedalsbreen er jorda Generelt har vi anbefalt totalt ca. 25 kg N/daa 2. sl rik på kalium. pr. år på denne type jord. I forsøkene har vi gjødslet med henholdsvis 18, 23 og 28 kg N. 1. sl Jeg sier til bøndene her at de har penger i Det er tydelig avlingsøkning også fra 23 til 28 banken fordi de har kaliumrik jord og kan velge kg N, og vi vil se nærmere på om dette bør få rimeligere gjødseltyper, for eksempel i motsetning konsekvense for de rådene vi gir, sier Eide. til de som har myrjord, som det generelt Han poengterer at høstetidspunktene i for er mye av på Vestlandet. Men det er godt å ha søkene er utført med tanke på å oppnå optimal forsøk i bunnen for de gjødslingsrådene vi skal fôrkvalitet, og at avlingene kan sees i lys gi, sier Eide. av dette. Det forelå imidlertid ikke analyseresultater for fôrenhetskonsentrasjon og mineraler til deadline for Gjødselaktuelt denne sesongen. de viktige Mineralene Yara bistår med kjemiske analyser av graset i disse forsøksseriene. Det er alltid viktig å følge opp med fôranalyser, og da ikke bare for å fastslå fôrenhetskonsentrasjonen, men også for å få oversikt over innholdet av mineraler. Dette kan ha stor betydning for å kartlegge hvilken næringsforsyning som er riktig for å oppnå optimal avling, samt for dyras fôropptak og helse. Denne kunnskapen bør være med når en eventuelt korrigerer nye gjødslingsplaner, sier Bjørn Tor Svoldal i Yara. Han minner også om at riktig N-mengde, sammen med svovel, har betydning for proteininnholdet i graset og N/S-forholdet som er svært viktig når det gjelder proteinkvalitet og fôropptak. Avling (kg TS/daa) Kalium i tillegg til husdyrgjødsel 01 Bilde 1: Dag Arne Eide i Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane og Bjørn Tor Svoldal i Yara ved N-forsøksfeltet i Myklebustdalen i Gloppen. Der testes det ulike N-nivåer med NS-gjødsel og Fullgjødsel

6 10 11 YARA YARA NORGE Nr. 2, Grovfôr til 1,50 pr. fôrenhet Grovfôr til 1,50 pr. fôrenhet Grovfôr til 1,50 pr. fôrenhet håvard simonsen Grovfôr er billigere enn kraftfôr. Så enkelt er det, fastslår Lars Opsal i Bjørgeberget Samdrift i Veldre nord for Brumunddal. Alt gras går i rundballer med innleid slåing, pressing og pakking. I fjor ble grovfôrkostnaden 1,50 kr/ FEm. heller ikke tatt med traktorkostnader eller avskrivninger på eget utstyr, forteller han. Til gjengjeld er beløpene svært nøyaktige fordi Bjørgeberget Samdrift leier inn nesten alt utstyr og arbeid utenfor fjøset. Mange påstår at det er billigere å bruke kraftfôr enn grovfôr, men det kjøper ikke jeg uten videre. Enkelte steder, med lang kjøring av gjødsel og rundballer, koster nok grovfôret mer. Men i graslandet Norge bør det ikke feste seg en generell oppfatning av at grovfôr er dyrest, mener Opsal. en RundBAlle er ikke en RundBAlle Tallene fra 2011 viser at de i gjennomsnitt høstet 730 fôrenheter per dekar. Men oversikten viser også at det er betydelig variasjon mellom type eng og slåtter og dermed også rundballene. Mens andreslåtten av timoteieng hadde 55 prosent tørrstoff og ga 367 fôrenheter pr. rundball, var tredjeslåtten med 28 prosent tørrstoff helt nede i 216. Gjennomsnitt for alle slåtter med både timotei og raigras (ikke veid) var 303. bra beite De 60 kuene trives på beitet rett utenfor fjøset, der de tar turen innom melkeroboten. 15 dekar holder i rundt tre døgn. På rikt jordsmonn og med flott utsikt over Ringsaker og Mjøsa går de 60 mjølkekuene til Lars Opsal jr. og Asbjørn Hagene og beiter. Og når de finner det for godt tar de turen innom fjøset og mjølkeroboten, der de får en smak kraftfôr. Men hovedretten er grovfôr. Vi forsøker å la økonomi være utgangspunktet for alt vi gjør. Og godt grovfôr er lønnsomt, ganske enkelt fordi det er billigere enn kraftfôr, sier Opsal. Som økonomisjef i deltidsstilling i en bedrift som leverer til skips- og oljenæringen, er han over gjennomsnittet opptatt av tall og resultater. På PC-en i fjøset har han god oversikt over hva grovfôrproduksjonen koster. Billigst I 2011 produserte vi grovfôr til 1,50 kroner pr. fôrenhet. 90 øre er faste og 60 øre er variable kostnader, sier Opsal. TINE-rådgiveren har kvalitetssikret tallene. Effektivitetskontrollen har noen overheadkostnader som ikke er med i vårt regnestykke, men disse kostnadene har vi uansett. Vi har Dette er et sentralt poeng for alle grovfôrdyrkere. En rundballe er ikke en rundballe. Ved å høste gras av god kvalitet blir det mange fôrenheter i hver rundballe, og verdien øker tilsvarende. Da blir også produksjonskostnadene lave. Dette er en av de aller viktigste faktorene for å påvirke kostnader og lønnsomhet i melkeproduksjonen, understreker sivilagronom Anders Rognlien i Yara. Men så er det teori og praksis, da. Graset må jo tas når været tillater det, og dette må ikke framstilles som at vi lykkes med alt, poengterer Opsal. Han har imidlertid med interesse sammenlignet tallene for 2011 med tidligere år, da de gjorde alt arbeidet selv. Grovfôrkostnadene var omtrent de samme, men da er ikke kostnader ved egen arbeidsinnsats regnet med. Så egentlig er resultatet bedre etter at vi valgte å leie inn slåing, pressing og pakking, sier Opsal, som viser til at målet er å drive så godt som mulig slik at den betydelige investeringen skal være lønnsom. I dette ligger det å ha billigst mulig grovfôr, samt å bruke mest mulig grovfôr og minst mulig kraftfôr, sier han.

7 12 YARA NORGE Nr. 2, 2012 Grovfôr til 1,50 pr. fôrenhet YARA 13 Grovfôr til 1,50 pr. fôrenhet 60 dyr PÅ Beite Bjørgeberget Samdrift har en kvote på 470 tonn og disponerer 575 dekar dyrka jord. 450 benyttes til gras, resten til korn. Arronderingen er svært god med alt areal innenfor én kilometer fra fjøsdøra. Om sommeren slippes dessuten 20 kviger på beite i Birkebeiner-traséen mellom Rena og Sjusjøen : grovfor-land Lars Opsal mener at det i graslandet Norge ikke bør feste seg en oppfatning av at grovfôr er dyrere enn kraftfôr. grovfôrregnskapet Bjørgeberget Samdrift ble etablert og kom i drift senhøstes Samdriftskollegene Lars Opsal jr. og Asbjørn Hagene produserte derfor grovfôret hver for seg dette året. Her er regnskapet for Opsals grovfôrproduksjon i fjor: arbeid/tiltak kroner Frø/såing Av grasarealet brukes 80 dekar som beite inntil robotfjøset. Opplegget er å ha kuene ute i 16 uker, slik kravet er for å få tilskudd. Med 60 dyr holder et beite på rundt 15 dekar i 2,5-3 døgn. Gjødselkjøring Mineralgjødsel Kalking 0 Slåing Pressing/pakking Plast Det har fungert utrolig bra. Dyra tar opp hoveddelen av fôrrasjonen på beite, og vi sparer slått og pressing på de fôrenhetene de selv plukker. Samtidig prøver vi hele tiden å ha grovfôr på fôrbrettet, for at de skal tåle veksling mellom ute- og innefôring. Dyra går imidlertid ute hele døgnet så sant det ikke regner for mye, sier Opsal, som understreker at de foreløpig har liten erfaring med opplegget. Ensilering Plantevern, ugras 750 Vedlikehold maskiner/traktor 0 Jordleie/traktorleie Diesel/olje (anslag) Totalt Totalt antall fôrenheter Totalt antall rundballer 562 Det er budsjettert med en ytelse på kg, men det framtidige målet er høyere. Men i Norge tror jeg kg på kua nesten er uforenlig med beiting, sier Opsal. Fjøset, som er et såkalt temperert kaldfjøs bygd i massivtre, ble tatt i bruk 1. november i fjor. Opsal understreker at de har lagt stor vekt på å ha et enkelt driftsopplegg. I motsetning til Straumsnes Mjølk og Kjøt (se artikkel foran), er redskap og produksjon lagt inn i driftsselskapet. Vi unngår for eksempel helt diskusjon om prisen på rundballer, og håper vi totalt sett får bedre kontroll på kvaliteten, sier Opsal. husk svovel Opsal og Hagene har ikke tidligere erfaring med husdyrgjødsel på eng, men i år har de gjødslet 180 dekar etter førsteslåtten med innleid slangespreder. Det ble spredd 2,5-3 tonn pr. dekar. I tillegg ga de 15 kg OPTI-KAS Rognlien peker på at det ideelt sett burde vært benyttet OPTI-NS , som inneholder 4 prosent svovel. Én ting er avling, men det er også viktig at forholdet mellom nitrogen og svovel i fôret er slik at dyra utnytter det best mulig. Med de mengdene det her er snakk om, er prisforskjellen svært liten. Hvis det oppstår svovelmangel, taper du dessuten mer det ene året enn du har spart de andre årene, sier han. Der det ikke brukes husdyrgjødsel, gjødsles det med Fullgjødsel både til slått og beite. De er for øvrig nøye med at enga ikke blir for gammel. Vi kjører 2-årig omløp, og veksler med hvete og bygg. Da får vi bukt med ugraset som erfaringsmessig gjør at grasavlingen synker det tredje året. Vi mener vi har god betaling for å legge om, men det forutsetter at vi kan ha kornproduksjon, sier Opsal. god KVAlitet I år ble førsteslåtten tatt 3. og 4. juni, som er normalt for å få bra kvalitet. Prøver tatt i grasstrengen 1. juni viste 1,04 FEm/kg tørrstoff. Ikke fordøyelig fiber (NDF) lå på 480. Samdriften er med i et prøveopplegg med Hedmark Landbruksrådgiving, der det tas prøver med tanke på å oppnå optimal høsting og gjødsling : økonomisjefen Vi prøver å la økonomien være utgangspunktet for det vi gjør, sier Lars Opsal. Antall fôrenheter pr. rundball 295 Pris pr. rundball 442 * Pris pr. FEm 1,50 Herav faste kostnader pr. FEm 0,90 Herav variable kostnader pr. FEm 0,59 * Prisen på 442 kroner pr. rundball må ses i sammenheng med god kvalitet og høy fôrenhetskonsentrasjon i gjennomsnitt ga 295 fôrenheter pr. rundball. Det som kanskje kan oppfattes som en høy pris, representerer i realiteten lave produksjonskostnader og dermed en lav kostnad pr. fôrenhet. Tallene viser tydelig hvor viktig det er å ta hensyn til kvaliteten når prisen på rundballer skal fastsettes.

8 14 YARA NORGE Nr. 2, 2012 Argonomi i nord YARA 15 Argonomi i nord Agronomi i nord 01 NYOPPSTARTET AGRONOMIPROSJEKT Prosjektet Agronomi i nord startet i oktober 2011 og er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, Norsk Landbruksrådgiving og Tine. Målet er å heve kvaliteten på jordkultur i Nord-Norge og dermed legge til rette for bedre avlinger og bærekraftig drift. Kunnskap om jord, jordbearbeiding, jord-pakking, drenering, gjødsling og kalking er de viktigste stikkord. AndeRs ROgnlien Alle er flinke på noe, men ingen er flinke på alt! Det er mange landbruksoppgjør å hente på å "optimalisere drifta på det enkelte bruk. BjØrn Mathisen I Nordland er det en økende erkjennelse av at skal lønnsomheten i husdyrholdet forbedres, må også jordveien forvaltes på en optimal måte. I flere år har veiledningstjenesten i Nordland sett en trend mot lavere avlinger, men nå satses det i nord for å snu den negative utviklingen, og stikkordet er god agronomi. Vi tok turen til Kveøya i Troms for å besøke Bjørn Mathisen, nyvalgt styreleder i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) samt leder for styringsgruppen i det nye agronomiprosjektet Agronomi i nord. Over flere år har vi sett synkende avlingsnivåene her i nord og muligens har vi hatt for stort fokus på det som skjer i fjøset, resonnerer han. Større melkekvoter og tunge investeringer i nye fjøs har en bakside, og den baksiden er større andel leiejord, kostbar transport og usikre leiekontrakter, sier Mathisen. Dette tror han er viktige grunner til at en del arealer ikke stelles optimalt. Bilde 1 Og 2: Nordland i seg selv er et av Norges mest varierte fylker, og det gjelder også i høyeste grad jordveien. I Hadsel kommune fikk vi over korte avstander se en enorm variasjon i jordtyper, fra klissbløt nydyrket myr, moldholdig sandjord med høyt innhold av skjellsand og dertil høy ph (01), samt næringsfattig nydyrket sandjord (02). Med en slik variasjon av jordtyper er det ingen enkel oppgave å utarbeide faglig gode gjødslings- og dyrkningsråd. Ringleder i Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland, Ragnhild Renna, viser eksempler på den store variasjonen Bilde 3 Og 4: Bjørn Mathisen trives som melkebonde på Kveøya i Troms. Her driver han en gård på 170 daa, med ei melkekvote på 108 tonn med fullt påsett. Jorda er sydvendt og arronderinga er god. Han skulle gjerne ønsket seg noe mer jord, men i ei aktiv og god jordbruksbygd er det mange som ser seg om etter mer jord. Mathisen satser derfor heller på optimale avlinger på det arealet han har og da er plogen et viktig redskap. Her på gården er det ingen engstykker som er eldre enn 5 år, forteller han. 04 FOu-FOKus FRAmOVeR Som nyvalgt styreleder i Norsk Landbruksrådgiving befinner Mathisen seg i en situasjon hvor han kan påvirke agronomiforskningen. Vi spurte derfor hva han mener er viktige satsningsområder framover. Klimaendringene er merkbare her i nord. Vekstsesongen blir lengre, men sensommer og høst blir også mer nedbørrike. Nye sorter og praktisk utprøving av sorter tilpasset nye klimautfordringer blir derfor viktig. Dette gjelder ikke minst praktiske problemstillinger som tråkk- og kjøreskader, samt hvordan sortene fungerer i områder med stor klimatisk variasjon, sier han. Mekanisering og jordpakning er også svært viktige temaer, og Mathisen er skeptisk til utviklingen mot maskiner med stadig flere integrerte arbeidsoperasjoner. Både maskinen og traktoren som skal dra utstyret blir vesentlig tyngre, og Mathisen tviler på at denne utviklingen er bærekraftig. Økt forståelse av prosessene i jorda og effekten tunge maskiner har på jordstruktur, blir derfor vik tige fokusområder framover, hevder han. Vi må Bli FlinKeRe til Å lære AV hverandre Lokale markvandringer med dyktige fagfolk og økt kunnskapsformidling, er veien å gå for å få opp investeringene i jordveien og øke fokuset på god jordkultur. Mathisen har derfor stor tro på det nye prosjektet Agronomi i nord. Han understreker også verdien av godt naboskap. Det er mye å lære av hverandre! Alle er flinke på noe, men ingen er flinke på alt! Det er mange landbruksoppgjør å hente på å optimalisere drifta på det enkelte bruk, avslutter Mathisen.

9 16 YARA NORGE Nr. 2, 2012 Viktige forsøk blir stadig færre YARA 17 Viktige forsøk blir stadig færre Roger ruler i rutene håvard simonsen Roger Kollstuen står med forsøksskjema, Yara N-Tester og skarpt blikk i et jevnt og frodig høsthvetefelt i Sørum nord for Oslo. Han holder orden på de mer enn 50 forsøksfeltene Romerike Landbruksrådgiving legger ut hvert år. Det er et puslespill som krever stor nøyaktighet og nitid oppfølging. Arbeidet som Kollstuen og hans kolleger legger ned kommer både bønd-ene og samfunnet til gode. Viktige forsøk blir stadig færre Gode forsøk gir bøndene helt avgjørende informasjon om hvilke sorter og dyrkingsteknikker som gir best resultater. Særlig viktig er dette i et så langstrakt og variert land som Norge. Forsøksvirksomheten er imidlertid sterkt redusert de siste årene. En opptelling som Norsk Landbruksrådgiving foretok i 2010 viste at de var involvert i ca. 800 forsøk. En tilsvarende opptelling for ti år siden anslo antallet til ca Forsøksvirksomheten er altså minst halvert i løpet av denne tiårsperioden. Ved Universitetet for biovitenskap og miljø (UMB) er reduksjonen enda større. Dette utvanner også kunnskapen om hvordan gode forsøk skal gjennomføres. Men bildet er ikke entydig negativt. Flere enheter i Norsk Landbruksrådgiving og de største stasjonene til Bioforsk har fortsatt omfattende forsøksvirksomhet. I høst har Norsk Landbruksrådgiving også satt i gang kurs i forsøk og forsøksmetodikk. Dette er en bevisst strategi fra vår side. I vår kombinasjoner innenfor intervallet 10 til 22 strategiske plan står det at vi skal være gode kg N/daa. Foruten et forhåndsbestemt gjødspå å drive forsøk og at vi skal være en strate- lingsprogram, foretas delgjødsling også med gisk samarbeidspartner innenfor forsøksvirk- bruk av N-Tester. somhet. Forsøkene gir våre medlemmer ny og nyttig kunnskap, sier daglig leder Jan Stabbe- I åkeren hos Berger er det også anlagt tre torp i Romerike Landbruksrådgiving. N-min-ruter, eller såkalte 0-ruter, for å måle hvor mye tilgjengelig nitrogen jorda har å by Vinteren er en fin tid for kalking, sier han, og på i løpet av vekstsesongen. I disse rutene får lar kalksteinsmjølet drysse mellom fingrene. kornplantene ingen N-gjødsel i det hele tatt. På våren tildeles kun fosfor- og kalium, og n-gjødsling senere i sesongen blir rutene dekket med pre- Vi er med forsøksansvarlig Roger Kollstuen til senning når åkeren delgjødsles. Ved hjelp av et høstkornfelt hos Helge Berger på Melvold håndholdt Yara N-Sensor måles N-innholdet gård i Sørum rett ved E6 mellom Oslo og Gar- i plantene og dermed også hvor mye som er dermoen. Berger var en av svært få som fikk tatt opp fra jorda. N-Sensoren er i prinsippet sådd høstkorn til normal tid under den regn- samme type som den traktormonterte Yara tunge høsten i fjor. Berger var i ferd med å gi N-Sensor omtalt i tidligere Gjødselaktuelt. seg med melkeproduksjon og kunne så på ompløyd eng. Den anledningen grep Kollstuen 0-rutene her viser klare forskjeller i N-tilganbegjærlig en god illustrasjon på hvordan en gen innenfor samme jorde, noe som ikke er dreven forsøksveteran utnytter mulighetene uvanlig. Dette er kunnskap som kan bidra til når de byr seg. mer riktig N-tildeling, sier Anders Rognlien i Yara. I dette feltet, der også Yara bidrar til finansieringen, måles effekten av stigende N-gjøds- god kontroll... ling i høsthvete. Det er gitt varierende vår- I år har Kollstuen 55 felt i forsøksporteføljen. gjødsling og varierende delgjødsling i ulike Basert på mange års erfaring har han utviklet

10 18 YARA NORGE Nr. 2, 2012 Viktige forsøk blir stadig færre YARA 19 Viktige forsøk blir stadig færre et detaljert skjema over feltene på PC-en. Her er verter, forsøksbeskrivelse og alle arbeidsoperasjonene beskrevet, og et sirlig fargemønster forteller hva som er gjort og hva som gjenstår. I tillegg er arbeidsark med detaljerte beskrivelser av arbeidsoperasjonene plassert i forsøkspermer : nyttig vertskap Kornprodusent Helge Berger (t.h.) får gode råd også om egen åker når Roger Kollstuen er på besøk for å kontrollere forsøksfeltene. 02: forsøksgjødsling Med sin nye kombisåmaskin er ikke Romerike Landbruksrådgiving lenger avhengig av feltvertenes gjødsling i forsøksfeltene. 03: yara n-tester Roger Kollstuen N-tester en av årets få frodige høsthveteåkre. Dette er en måte å holde oversikt på og utføre alt til rett tid. Det er ganske travelt når alle feltene når stadier for ugrasharving, delgjødsling eller planteverntiltak omtrent på samme tid. Samtidig har vi mulighet til å gå tilbake og vurdere hvorfor ting gikk som de gikk. Det kan forklare uventede eller overraskende resultater, sier Kollstuen. Han er imidlertid ikke alene om oppgaven. Hvert felt har sin fadder, det vil si en person her i rådgivingsenheten, som også er oppført i forsøksskjemaet. Fadderne har ansvar for å besøke «sitt» felt og skrive om det i årets forsøksmelding. Tilbakemeldingene fra de andre er at dette er et system som fungerer bra, forteller Kollstuen.... men ikke med VæRet Været har imidlertid ikke Kollstuen kontroll over. Været kan være en utfordring. Det har vi merket de siste somrene med uvanlig mye nedbør her på Romerike. Særlig fjoråret var tungt. Da måtte vi vrake 20 prosent av forsøkene fordi de rett og slett druknet. Da gir det ingen mening å analysere resultatene. Det er ganske stusselig når du har lagt ned så mye arbeid. I år klarte vi å gjøre alle behandlinger til rett tid fram til midten av juli, men deretter ble det vanskelig. Og senere har forholdene nærmest gått fra vondt til verre. Også i år har vi måttet vrake noen få felt, men ikke så mange som i fjor, og totalt sett håper vi årets forsøk skal gi mange gode og logiske resultater. Men forholdene de siste årene viser hvor krevende det er å fullføre gode forsøk helt fram til høsting, sier han. god FORsøKsKVAlitet Det vi legger stor vekt på når vi anlegger forsøksfeltene, er å plassere dem på så ensartet jord som mulig. Vi spør ikke nødvendigvis etter den beste jorda, men områder med så like forhold som mulig. Det sikrer best resultat. Det går mye på erfaring og magefølelse. Er vi fornøyd når feltet er lagt opp, går det som regel bra, sier Kollstuen. Feltene plasseres hos medlemmene, og Kollstuen forteller at de begynner tidlig med å finne verter. Å være forsøksvert er verdifullt for den enkelte, og det gir oss i landbruksrådgivinga god kontakt med medlemmene. Vi vil helst spre forsøkene over hele vårt område, og det er heldigvis mange som ønsker å ha felt. Men vi merker at flere er engasjert i gjøremål utenom gården og at det blir vanskeligere å finne feltverter og få anlagt forsøk, sier Kollstuen. De ansatte i landbruksrådgivinga har en praktisk tilnærming og folkelig måte å forklare på, sier Helge Berger som er vert for feltet vi står i. I sommer har han hatt mange besøk av Kollstuen og hans kolleger, og har løpende fått råd om hva han bør gjøre i sin egen høsthveteåker rundt forsøksfeltet. honnør I Norge har vi store lokale variasjoner både når det gjelder jordsmonn og klima. Vi trenger derfor mye forsøk, for å sikre optimal kunnskap. Men utviklingen går dessverre i feil retning. Dette må næringen og myndighetene ta alvorlig, sier Anders Rognlien i Yara. Han understreker imidlertid at det ikke bare er volumet, men også kvaliteten på forsøkene som er viktig. I Romerike Landbruksrådgiving er de flinke med forsøk. Dette handler om erfaring og systematikk, men også mye om personlige egenskaper. Her har de en kultur som borger for kvalitet. Forsøksvirksomhet er et komplisert arbeid som må være nøye planlagt og gjennomført, for å forhindre alt som kan gå galt. Rådgivere som Kollstuen fortjener stor honnør for den viktige jobben de gjør for norsk jordbruk, sier Rognlien. BedRe RÅdgiVing I Romerike Landbruksrådgiving har de stor nytte av forsøksvirksomheten i den lokale rådgivingen. 04: satser bevisst Romerike Landbruksrådgiving og daglig leder Jan Stabbetorp har gjort et strategisk valg de skal være gode på forsøk! For oss betyr det at vi jobber mye sammen med Bioforsk og får førstehånds kjennskap til forsøksresultatene. Det er noe annet enn bare å lese om dem. Jeg er overbevist om at forsøksresultatene bidrar til at vi får god kompetanse. I forsøkene får vi dessuten prøvd ut markedssortene lokalt før de slippes ut i stor skala. Det er like greit at vi kan trekke konklusjonene, som at bonden må gjøre det alene, sier daglig leder Jan Stabbetorp. I tillegg får vi en helt annet kontakt med bøndene i distriktet, poengterer Kollstuen. FinAnsieRing Stabbetorp sier finansiering av forsøksvirksomheten er en utfordring. Vi tjener lite på forsøksfeltene, og det kan fort føre til at rådgivingsenhetene prioriterer andre 05: oversikt Kollstuen har utviklet et oversiktlig skjema for forsøkene, der også kollegene kan følge med på hva som er utført. ting som de kan hente mer penger på. Våre medlemmer yter også en betydelig egeninnsats i forbindelse med forsøkene. Forsøkene er med på å produsere kunnskap som alle har nytte av, og virksomheten burde derfor ha større betydning for grunntilskuddet vi får. Det er viktig at midler til forskning og utvikling også går til direkte matnyttig kunnskap for produsentene i næringen, sier Stabbetorp.

11 20 YARA NORGE Nr. 2, 2012 Nestor advarer mot bor -mangel YARA 21 Nestor advarer mot bor-mangel Nestor advarer mot bor-mangel av: håvard simonsen 01 Våren 2007 fikk Ivar Aasen en henvendelse fra Bioforsk om feilgjæring og ødelagt silofôr i rundballer hos en bonde på Hitra. Det tok ikke lang tid for NLHveteranen å fastslå at det skyldtes bor-mangel. Eksempelet viser hvor viktig bor kan være for planteveksten i Norge. "Det er ingen tvil om at bor-tilsetningen i Fullgjødsel har bidratt til mindre bormangel enn vi ellers ville hatt. ivar aasen Forsker Vi har stort behov for bor. Mange undersøkelser har vist at bor vaskes lett ut av jorda i Norge. Det skyldes en kombinasjon av jordtyper og klima. Vi er mye mer utsatt for bor-mangel enn lenger sørover i Europa, sier Ivar Aasen. 87-åringen er en av nestorene innen jordfag. Siden han ble ansatt ved Institutt for jordkultur på NLH i 1958, har han lært flere generasjoner om sammenhengene mellom jordas innhold og beskaffenhet og plantevekst i åker og eng. Helt fram til i fjor har han årlig demonstrert mangelsykdommer for studentene ved UMB. dårlig gjæring I den korte og hektiske vekstsesong her nord, blir plantene ofte straffet hardt når det er lave verdier av viktige mineraler og grunnstoffer i jorda. Så også med bor. Eksempelet fra Hitra er typisk. Graset var høstet i oktober 2006 og planteanalysene så nokså normale ut, bortsett fra bor-innholdet som var lavt. Bor er nødvendig for dannelsen av sukker i plantene, og er derfor viktig for en god gjæringsprosess, sier Aasen, som har følgende forklaring på hva som har skjedd. Enga sto på moldholdig mellomsand og ble høstet etter en periode med lite nedbør. I sandjord blir bor lett vasket ut, og i tørre perioder vil ikke bor bli tilgjengelig på grunn av redusert vannopptak. Derfor ble det bor-mangel under disse forholdene. I tillegg vet vi at kyststrøkene tilføres bor fra havvann gjennom nedbør. Det stemmer også godt med bondens erfaringer fordi fôret vanligvis har bedre gjæringskvalitet i sesonger med mer regn før høsting. gammel kunnskap De første forsøkene med bor ble satt i gang i Bakgrunnen var mangelsymptomer, særlig på oppdyrka torvjord, som man ikke kunne forklare. Det ble påvist at bor var årsaken og rundt 1940 kom erkjennelsen av at man sto overfor betydelig bor-mangel mange steder. Arbeidet ble satt i gang ved NLH og fortsatte i en årrekke i tett samarbeid med daværende Norsk Hydro, forteller Aasen. Kunnskapen førte til at det fra 1950 ble tilsatt bor i Fullgjødsel i Norge i starten med 0,03 og senere 0,02 prosent. Bor-tilsetningen i Fullgjødsel har dreid seg om ca. 10 gram/daa, eller totalt ca. 60 tonn årlig. Det er ingen tvil om dette har bidratt til mindre bor-mangel enn vi ellers ville hatt, sier Aasen. 01: viktig kunnskap Ivar Aasen har i flere tiår forsket og undervist i mangelsykdommer. Kunnskapen henger fortsatt i korridorene på Institutt for planteog miljøvitenskap ved UMB. fortsatt BOr-Mangel Bor tilsettes i gjødsel i mange markeder avhengig av jordsmonnets beskaffenhet. Aasen mener behovet for bor bare har økt slik driftsformene har utviklet seg. Dette bekreftes av nyere analyser. I et samarbeid med Megalab kan vi foreta bladanalyser fra vekster over hele verden, der vi kan analysere alle makro- og mikronæringsstoffer. Ved å gruppere bladanalysene med jordprøver får vi god oversikt over en lang rekke faktorer. I nye bladanaylser analysert i 2011 er det avdekket lave bor-verdier i mange norske vekster, forteller Anders Rognlien i Yara. 45 prosent av potetanalysene og rundt 30 prosent av kornanalysene viste betydelig lavere bor-verdier enn normen. Analysene viser også at noen regioner kan være mer utsatt enn andre. Også mange grasprodusenter har gått vekk fra Fullgjødsel og dermed ubevisst også gått vekk fra bor. Dette har vi nok ikke vært bevisst i rådgivingen, sier Rognlien. Det er generelt noe mindre behov for bor der det benyttes husdyrgjødsel. Det er normalt noe bor i husdyrgjødsla, men det forutsetter at det er bor i fôret som dyra får. Her er det snakk om en god eller ond sirkel, sier Aasen, og viser igjen til eksempelet fra Hitra.

12 22 YARA NORGE Nr. 2, 2012 Rådgiveres erfaringer med Megalab YARA 23 Rådgiveres erfaringer med Megalab AndeRs ROgnlien Rådgiveres erfaringer med megalab Yara har tilbudt enheter i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) gratis bladanalyser denne vekstsesongen, slik at rådgiverne kan teste Yaras analysetjeneste Megalab i praksis. Utprøvingen gjør at vi har fått testet responstiden til tjenesten og rådgiverne har erfart om Megalab kan være nyttig ovenfor egne medlemmer. rådgivere Jon Holmsen, rådgiver Norsk Landbruksrådgiving Viken Etter årets utprøving er det gjort ulike erfaringer, og vi har derfor spurt sentrale rådgivere i Vestfold, Romerike og Nord- Trøndelag om hvordan de vurderer nytten av bladanalyser. Det var ingen tydelige symptomer på det etter hva vi kunne se. Kaliummangel har forekommet flere steder i Vestfold, selv der det er gjødslet med Fullgjødsel Faksimile: Økt fokus på mikronæring Gjødselaktuelt 1/2012 s er megalab et interessant tilbud FOR dine medlemmer? Tilbakemeldingene fra NLR er at Megalab er et interessant rådgivningsverktøy. Bladanalyser som et supplement til jordanalyser vil alltid være interessant for rådgivere og bønder. Prisen på analysene er heller ikke avskrekkende, ca. 250 kroner pr. prøve 2. hvordan ser landbruksrådgivingen At BlAdAnAlyseR KAn VæRe nyttige i egen RÅdgiVning? Jordprøvene forteller om næringsinnholdet i jorda, bladanalysene i hvilket omfang plantene har klart å ta opp næringsstoffene. På en måte er det bladanalysene som er fasiten. Analysesvaret kan fortelle om det foreligger en mangel på ett eller flere næringsstoffer der det er vekstproblemer. Mer systematisk uttak av bladanalyser kan dessuten gi mer kunnskap om hvilke næringsstoff som er i underskudd i bestemte regioner, evt. på ulike jordtyper. På sikt bør det også utprøves om tilførsel av næringsstoffer i henhold til analysesvarene gir økonomisk uttelling for gårdbrukerne. trøndelag Erfaringene fra årets bladanalyser i Trøndelag viser at opptaket av fosfor i korn er generelt lavt. Våren var svært kald og det er derfor ikke uventet at opptaket av fosfor kan ha blitt i minste laget. Bladanalysene viste også at tidlig tiltak mot svovelmangel var effektivt. Men ettergjødsling med svovel var avhengig av nedbør for å gi effekt. I potet har bladanalysene vist at opptaket av fosfor, som i korn, er relativt lavt i år. Noe som kanskje kan være med å forklare senere utvikling av plantene enn normalt. Mange bladprøver har vist lavt innhold av sink i potet. Resultatet er uventa og her trengs det mer kunnskap om eventuelle effekter på avling og kvalitet. Det ble også tatt ut prøver fra tidligpotet med og uten klimaduk. Her var utslaga på analyseresultatene store. Under duken var opptak og utvikling omtrent som det skulle være. Men plantene uten duk, hadde redusert opptak av kalsium, magnesium, bor, kobber, sink, nitrogen og fosfor. Det var derfor ikke rart at Solist uten klimadekke var prega av dårlig vekst gjennom sesongen. Jon Olav Forbord, rådgiver Norsk Landbruksrådgiving Nord - Trøndelag Stine Vandsemb, rådgiver Norsk Landbruksrådgiving Romerike Yara Norge har tilbudt gratis bladanalyser til sentrale kornringer denne sesongen. Megalab er en verdensomspennende analyse - service som tilbys av Yara. Gjennom Megalab utfører bladanalyser, jordanalyser, fôrprøver etc. for gårdbrukere og rådgivere over hele verden. 4. hvilke svakheter har dere erfart i ÅR som yara 3. har landbruksrådgivingen Bestemte erfaringer i ÅR som ViseR VeRdien AV BlAdAnAlyseR? østlandet 25. april i år ble det tatt ut bladanalyser i en høstrug og en høsthveteåker. I rug, på lett jord var det lavt nivå av magnesium, mens høsthvete på tyngre jord viste lavt innhold av fosfor og kalium. Landbruksrådgivingens vurdering, etter å ha studert analysesvarene, var at stigende jordtemperatur og gode vekstbetingelser forøvrig gjorde at disse manglene var av forbigående karakter. I slutten av mai vurderte rådgiverne at svovelunderskudd forårsaket vekststagnasjon, men bladanalysene viste derimot lavt nivå av sink og kalium. må FORBedRe FORAn neste sesong? Dersom analysene skal brukes til å iverksette en behandling er en avhengig av at analysesvarene kommer raskt tilbake. Bladprøvene er sendt med vanlig A-post og dette har tatt for lang tid. Yara bør arbeide med å finne en løsning slik at analysesvarene er klare i løpet av en uke. Analysesvarene bør sendes både til rådgiver og bruker. Det sikrer rask tilbakemelding, slik at evt. tiltak kan gjennomføres raskest mulig.

13 24 YARA NORGE Nr. 2, 2012 Delikatessepoteter produsert i Norge drøm eller realisme? YARA 25 Delikatessepoteter produsert i Norge drøm eller realisme? delikatessepoteter produsert i norge drøm eller realisme? BORghild glorvigen Delikatessepoteter må være så pene at du bare får lyst til å spise dem! Små, lekre poteter, gjerne litt lange og smale, røde eller gule det er slike poteter flere og flere nordmenn ønsker på sine tallerkener. Skallkvaliteten må være av ypperste kvalitet, noe som betyr nokså tynt skall, helst uten feil. Potetene skal skinne, og fargeintensiteten (særlig hos de røde) skal være høy. Størrelsen vi snakker om finnes i spekteret 25-45mm. PomAlliance interesserte rådgivere Franceline Frankrike: Interesserte rådgivere på studietur hos firmaet Pom Alliance. Fra venstre: Siri Abrahamsen(NLR Viken), Marit Berger (Romerike LR), Vincent le Granché (Pom Alliance), Kirsten Topp (Graminor), Åsa Rölin (Hushållningssällskapet Skaraborg) og Sigbjørn Leidal (NLR Agder)) FORSKNING UNDER NORSKE FORHOLD Bioforsk, Nofima og NLR sendte 5. september inn en søknad til Norges Forskningsråd med tittelen Bedre konkurransekraft for norske poteter. Prosjektet har mange samarbeidspartnere innen norsk potetbransje, og intensjonen er å finne gode løsninger på flere av de problemstillingene som er knyttet til produksjon av delikatessepoteter på norsk jord. Kjært barn med mange navn: gourmetpotet, delikatessepotet, babypotet, minipotet, partypotet, perler... I august var rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving (NLR) på studietur i Frankrike for å lære mer om produksjonen. Vi importerer delikatessepoteter Det meste av små poteter (<42mm) som selges i Norge er importert vare. Potetene er gjerne produsert i Frankrike. Markedet vokser, og salgspotensialet er stort, både i det private markedet hjemme hos forbruker og innen hotell- og restaurantbransjen. Når norske forbrukere blir spurt sier de at de ønsker norskprodusert mat, men øynene som velger krever samtidig topp kvalitet. Ærlig skal man være: Kvaliteten vi ser hos mye av den importerte småpoteten er det vanskelig å konkurrere med, men det bør ikke være en umulighet. De riktige valgene av vesentlige tiltak må bare gjøres til rett tid under hele potetproduksjonen og i lagringsperioden. I Norge er det prøvd salg av småpoteter sortert fra vanlige matpotetpartier (bl.a. sortene Asterix, Berber og Mandel). I følge grossist varierte kvaliteten for mye, og forbrukernes kvalitetskrav ble ikke oppfylt. I Frankrike ser man ikke på delikatessepotet som en spesialproduksjon, men små og pene poteter sorteres ut fra ei bruttoavling med pene poteter. Småpotetandelen i sorten Amandine er rundt 15 %. Den ansees ikke som en spesialsort for småpotetproduksjon, men har utrolig fint skall. Cherie er en annen fransk sort som selges som delikatessepotet. Importerte poteter har ofte lang holdbarhet, og mange av potetpartiene er behandlet med antigromiddel. Dette er forøvrig ikke tillatt på norske matpoteter. hvilke FAKtOReR BetyR noe i PROduKsjOnen AV Pene POteteR? Andel småpoteter og utseende. I produksjon av delikatessepoteter er målet pene poteter med god skallkvalitet, og en høyest mulig andel av avlinga i småpotetsegmentet. Mange faktorer til sammen er viktige bidragsytere til å oppnå ønsket størrelse og kvalitet. Jord og vann betyr mye i produksjon av pene poteter. Erfaring tilsier at litt tyngre jordarter (silt/leir) ofte gir penere skall enn lettere jordarter (sand), men det finnes lite litteratur som bekrefter dette. Derfor må dette undersøkes nærmere. God jordfuktighet i perioden rundt og etter knolldanning har stor betydning for knollantall og skallkvalitet. Skurv. Forskjellige skurvarter gir dårlig utseende, og fører til lagertap. Tiltak som bidrar til redusert sjukdomsangrep vil ha direkte innflytelse på skallkvaliteten. Noen av disse faktorene er friske settepoteter og behandling av settepotetene før setting. Det er også slik at poteter som blir liggende lenge i jorda etter risdreping kan få mer sølvskurv, svartprikk og blæreskurv. Næringstilførsel. Flere næringsstoffer er oppgitt å ha betydning for kvaliteten på delikatessepoteter. I 2012 er det et forsøksfelt i med de lovende sortene Cerisa og Erika i Solør-Odal Landbruksrådgiving. Det undersøkes om et optimalisert gjødslingsregime har effekt på potetenes utseende sammenliknet med ei normalgjødsling. I forsøket studeres eventuell effekt av bl.a. sink og mangan. Forsøket kjøres i samarbeid med Graminor, og støttes økonomisk av BAMA og Yara. Sort. En potet er ikke en potet. Noen sorter passer til koking, andre til chips. Veldig få sorter når finalen i konkurransen om «..vakrest i 01: Cerisa_desMazieres frankrike 21aUg : Avlinga fra 4 potetris av sorten Cerisa. Produksjonen var for firmaet Desmazieres. verden her». Når målet er flest poteter i liten størrelse, er ikke bruttoavling viktigste kriterium i utvelgelsen. Utseendefaktorer som form, skallkvalitet, størrelse og fargeintensitet danner grunnlaget for valg av sort. Sorter under utprøving i Norge i 2012 er Franceline og Cecile. Andre faktorer som settedybde, jordtemperatur og vekstsesongens lengde kan også påvirke skallkvalitet. Det er ingen fordel for utseende at potetene blir stående lenge i jorda etter risdreping. I Frankrike praktiseres rask nedkjøling av potetene etter høsting. Resultater fra skurvprosjektet til Bioforsk bekrefter at rask nedkjøling etter innhøsting bl.a. gir mindre sølvskurv. norsk PROduKsjOn en ReAlistisK drøm? Utfordringer med krav til utseende og kvalitet står i kø. Samtidig tror vi (som arbeider tett på norsk potetproduksjon) at noen norske produsenter vil klare det. Nye spennende sorter er underveis, både fra Graminor og fra utlandet. Resultater og erfaringer settes i system. Dyrkingstekniske faktorer kan løses, men vil kreve mye av de produsentene som satser. For produsenter som har riktig jordart og er villig til å satse, kan dette bli en realistisk drøm. 01