J1, Bergvesenet. BV /79 FB Trondheim Åpen. IP- og magnetiske målinger i Granåsen dolomittfelt, Vefsn, Nordland 1979

Transkript

1 J1, Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondhenn Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV /79 FB Trondheim Åpen Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: NGU 1625/511 Tittel IP- og magnetiske målinger i Granåsen dolomittfelt, Vefsn, Nordland 1979 Forfatter Eidsvig, Per Dato Bedrift NGU Kommune Fylke Bergdistrikt1: kartblad 1: kartblad Vef sn NordlandNordlandske18261 Fagområde i Dokument typeforekomster Geologi Granåsen dolomittfelt Geofysikk Rastofftype Emneord Industrimineral Dolomitt Byggeråstoff Sammendrag

2 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

3 NGU -rapport nr /5B IP- og magnetiske rndlinger i GRANÅSEN VEESN, DOLOM1TITELT NORDLAND 11)79

4 Norges geologiske undersøkelse Leiv Eiriksons vei 39 Postboks 3006 Postgironr Tlf. (075) Trondhenn Bankgironr Rapport nr. 1625/5B Apen Tittel: IP- og magnet ske målinger i Granåsen dolomittfelt Oppdragsgiver: Forfatter: NGU Per Eidsvig Forekomstens navn og koordinater: Kommune: Granåsen dolomittfelt Vetsn Fylke: Kartbladnr. og -navn (1:50 000): Nordland 1826 I Mosjøen Utført: Sidetall: 10 Tekstbilag: Feltarbeid og Rapport mai 1979 Kartbilag: 6 Prosjektnummer og -navn: 1625/5 - Nord-Norgeprosjektet/Industrielle rn neraler og bygningsstein i Nordland Prosjektleder: Odd øvereng Sarrunendrag: I Granasen dolomittfelt opptrer noen gabbrokropper. Da området er sterkt overdekket, er det vanskelig å lokalisere disse ved geologisk kartlegging. Denne rapporten beskriver et forsøk på å kartlegge disse gabbrokroppene ved hjelp av geofysiske målinger, først og fremst IP- og magnetiske malinger. I store trekk synes det å vapre godt samsvar mellom opptreden av gabbro og sammenfallende IP- og magnetiske anomalier. IP-anomalier uten sammenfallende magnetiske anomalier skyldes muligens kismineralisert dolomitt eller kalksten. Målingene har avdekket et ca, 800 x 300 m stort område som synes lite "forurenset" av gabbrokropper. Alle konklusjoner er imidlertid usikre da en foreløpig ikke har sikre nok data for geologien. Tolkningen av det geofysiske materialet bør revurderes etter hvert som nye data fremkommer. Geofysikk Økonomisk geologi Nøkkelord IP-målinger Dolomitt Magnetiske m linger Gabbro Ved referanse til rapporten cppgis for, atter, tittel og rappertnr.

5 OL ta.r UND.5E INNTIOLD: Side: INNI.EDNING Nt\LINOENES UTFORVI.Sk: 4 MÅLERESULTATER 5 TOLKNING 8 KONKLUSJON 10 Kartbilag: 162,5/5B-01: Oversiktskart l513-02: IP gradientni.dinger [6,15/5N-03 c-' gradientni.dingur 16,L5/513-04: SP Frasertiltryrt 16?..5/513-05: og Cts iii, EJ gnidietnt 16L"V513-06: Magnetisk tot;litht

6 SSLO LOG;nKL UNILL 4. INNLEDNING I tiden 30.6 til utførte NGE 1P-ledningsevne- og SP-målinger i Granåsen dolomittfelt. Måleomrddet er vist i tegning 1625/5B ble det meste av omradet dekket også med magnetiske bakkemalinger. Malingene ble utført som en del av Nord-Norgeprosjektets kalk- og dolomittundersøkelser, og hens kten med malingene var å underspke om en ved slike malinger kunne skille ut partier med gabbro innen dolom ttfeltet. Dolomittfeltet er tidligere kartlagt geologisk i målestokk området hvor det ble uttørt geofysiske målinger b1e det også boret 6 diamantborhull. Vor disse og tidligere undersøkelser henvises til NGU-rapport nr A. MÅLINGENES UTFO REI.SE Stikningsnettets basislinjy dir retning mut magnet sk nord, og den ble stukket ved hjelp av siktetrommyl og malesnor. Maleprofilene ble stukket ved hjelp av målekabelen og kompass samtidig med mål - ingene. Noen av profilene ble ganske skjevy, men dette er tatt hensyn til ved opptegningen av kartet. En regner at malepunktene er plassert med en maksimal usikkerbet av størrelsesorden m. Profilavstanden var 100 ni, og malepunktavstanden 25 m. For IP-målingene var bade strøm- og dødtid 2 sekunder, mens måletiden var 0.21 sek etter strømbrudd. Også den induserte spenning etter a. 1.8 sek kommer med i mmiii yresultatet. IP-ledningsevne- og SP-malingene ble malt med instrumenter bygget ved NGU.

7 De magnetiske malingene i november bie utført med Geometries Unituag protonmagnetometer modell ( For de magnetiske malingene var malepunktavstanden 12.11iii. Pa grunn av værforholdene med delvis flom i omradet, ble ikke alle protilene malt med magnetiske malinger. I alt ble indlt ea. 11 protilkin tcr og SP-gradientmalinger, 1. profilkm IF og C pol/pol-malinger og 8 profilkm magnetiske målinger. I alt ble utført 25 dagsverk inklusive reiser. Terrenget var dominert av store, til dels svært bløte myrområder og en stedvis relativt bratt skraning i de østlige deler av maleomradet. Været var for det meste pent ved IP-mdlingene i j uli, mens de magnetiske malingene i novetnber var sterkt hemmet av meget dårlig vær. Fø teltarbeidet startet ble det malt IP, ledn ngsevne og susceptibil tet pi borkjerner og handstykker fra omrddet. Susceptibiliteten ble malt med et instrument bygget ved NGU med en nedre iolsoinhetsgrenst p, IP- og ledningsevne ble malt tned feltinstrumentene Lig med de sarnintt tidsparametre som ved teltmdlingene. For mdlingene la prøvene i vannbad i ca. 2 uker. Mdlingene ble foretatt minutter etter opptak fra vann, slik at de var tørre p1 overflaten MÅI.t:I ESULTATER Resultatene av bakkeinalmgene er tremstilt som kart som angitt i innholdsfortegne1sen. Resultatene av laboratorietnalingene er vist i Tabell i og 2.

8 Lil,IHKE UNDI TABEI.14 1 I,ABORATORIENIÅLINGKR på BORICIERNER. FRA GKANÅSEN DOLONIITTFEI,T, VELI:SN, NORDLAND Prev e IP`)/, Ledn. mmlm/in Metalllaktor % rio/rn Bergart DII Di-K DG DG DG DI DG DG Di K DG I D+Ka I DG 1-6 i DG I -(, DG I-63 I DC I -1G rs D1-1 i -( ") DII I DG D+Ka KIS I K1S+kis K1S+kis DC, I DG ,125 DH ,176 DG DI1 l DH DC, DH DG

9 7. Tabel11 forts. Prpve Metallfaktor 111Nlho, ini % rn NII3o/ rn I3ergart 1) DG )+kis Ka Ka Ka Ka K1S f kis KI.S1 kis DG G G D D I ,, D DI-1 1) Symbeler tor berga rtebe: 1)11 I Ivit dolomitt Gni dolonatt (abbro ined epidot og grdtuit Dolornitt ined kloritt 1) f 1Ka Doloinitt ined Ltlkstcli KIS 1i1orittskiii,r KIS1 kis Klorittskiter nn(l Ris I) I kis Dolornitt Ined Itis 1Ka Kalksten I) I Dolornitt med brusitt

10 UNIR..)NE t 8. TABEIA, 1..A130B.ATOKIICMAITN(WR HÅNDSTYKKER FRA GRANASIN D)LOMI VEFSN, NORDLAND Prøve (:1 Bergart 75A 1.9 Analibolitt 76A Z. 4 Gabbro 77A I. b Basisk gang i gl minergneis 79A 1.5 Gabbro 83A L.9 Amfibolitt 84A Gabbro 85A 1.3 Diorit Av de malte prøver var det bare prøve 83A som viste susceptibilitet over Mlsondietsgrensen tor det benyttede instrument (2.x 10-4). Prøve 83A hadde en susueptibilitet av størrelsesorden TOLKNING Som det tremgar av Tabell 1 og gir de lorskjellige bergartene i omradet stort sett sn h I H-eit kter. Spesielt er det bemerkelsesverdig at gabbroprøvene gir si lave IP-eltekter. Bare kismineraliserte prøver gir desidert høyere IP-enekter enn dolomitten. Dolomitten er delt inn i to typer: hvit og gra. I gjennomsnitt har vi at IP-effekten for hvit d010- mitt er g/1,, mens den gra dolomitten i gjennomsnitt gir Det synes saledes i va:re en liten, men signifikant forskjell pa hvit og gra dolomitt. Av prøvene uten kis er det bare en dolomitt med brusitt som gir klart høyere IP-effekt enn den vanlige dolonatten. Denne prøven viser imidlertid ekstremt liten ledningsevne, slik at det er lite sannsynlig at denne typen frenikommer med høy IP-efiekt ved feltmalingene. Ut fra laboratoriemilingimit Hr en et klart inntrykk av at verken IP-

11 GLOLOGH UN',) )hf 9 malinger eller rnagnetiske malinger er egnet for å skille ut dolomitt fra de øvrige bergarter i omnidet. Feltm lingene har imidlertid gitt et helt annet inntrykk. I store trekk er det nieget godt samsvar mellom IP-effekt og de kjente forekomstene av gabbro. Det er uklart hvorfor dette ikke gjenspeiles av laboratoriemalingene, men sannsynligvis skyldes det at en ikke har hatt representative prøver. Således viste bare en av laboratorieprøvene suseeptibilitet over instrumentets folsomhetsgrense, mens det ved feltmålingene er en rekke mag - netiske anomalier - forst og fremst knyttet til IP-anomaliene. En har foreløpig ikke meget holde seg til nar det gjelder de aktuelle bergarters petrolysiske egenskaper. Ut fra det tilgjengelige datalnateriale finner en det mest sannsynlig at sanunentallende IP- og magnetisk anomali skyldes gabbro, mens IP-anomali alene kan skyldes kistinneralisert dolowitt eller kalksten. Størst sannsynlighet for.1 finne ren dolomitt, er det i omradene ined lave IP-verdier og uten inagnetisk Det gjelder først og Irenist på den store Inyra vest for llolinhaugen, men ogsa lengst vest i lidleonirndet. Ogs,t i et parti tra ost tur liolinhaugen og nordover til veien synes det ;i va,re gode nuiligheter for ren dolcanitt. Partiet rett vest for llolinhaugen er imidlertid langt det storste og "roligste". Pol/poll-rno o malin.gene viser at dette partiet ogs.i er dypt, minst av størrelsesorden Dybden synes storst omtrent på midten, mens det blir grunnere Inide mot nord og mot syd. Gabbroen ved flolmhaugen synes I vere sammenhengende med gabbroen pa den lille haugen vest tor Ifolmen. Gabbroen gir anomal er også for SP og ledningsevne - det indikerer at den er relativt sterkt kismineralisert. Spesielt vil en anta at IP- og ledningsevneanonialien ved 4700 N, L000 er falsk og skyldes en målefeil. Selv om det i store trekk synes som om det er dolomitt i områdene med

12 P(,1 LOLOGH,NJ UNDI 10. lave IP-effekter, kan en ikke utelukke at det kan være andre bergarter som f. eks. kalksten, umineralisert gabbro eller andre. Generelt kan en pi det naværende tidspunkt ikke angi sikre regler tor hvordan det geotysiske materialet skal brukes. En vil imidlertid anta at en etter hvert som en lærer feltet bedre kjenne, kan dra sikrere slutninger ut fra det geolysiske materialet. KONKLUSJON Til tross for at laboratoriemalingene ga lite hap om brukbare resultater, synes feltimilingene s ha gitt verdihille opplysninger om ornrådets geologi. Dolomittomradene kommer trem ved lave IP-effekter, inens gabbro, kismineralisert dolomitt og sannsynligvis også kalksten kommer frem med hoyere og til dels svært hoye IP-effekter. Gabbroen synes ogsi gi magnetiske anomalier. Spesielt synes det å være et stort og dypt dolomittomrade like vest for llohnhaugen - stort sett begrenset av koten for 11) lik Generelt er det frenaleles mange isikkurltur ved benyttelsen av de geofysiske kartene i omradet. Tolkningen av det geofysiske materialet bor derfor revurderes kontinuerlig efter som nye data fremkommer. krondheim 7. mai 1t)79. NORGES GEOLOGISKE UNDERSOKELSE Geotysisk avdeling Per Vidsvig forsker

13 oiandska lp, <. t r,, /, r.4.11 ttsinj 23\1 )/ 1 1C? ( r >-5 ' \-1k A 1P d s Ir E/2,(21.5 eiu Ing '1';cari Mffdis - - aase'n,' it ongd grfirup,liwin - rl qgc b, 4V91, trantle, k 4917, 119 d.hus (*(116.95\ 4;2l'ok ', \`, _ (.11( '"\ 17 y (49/241 artrimmen ( I t('..-- ) - 1 ' - - I r t( \ ' ' i. \ Sen - 0 'geg (.3 (6/1) yrres. ' Sii.l ,2 I i 24I7 tigt,/, SIilds P 7frn fecal:r'.) ;.;?: 'i rhl rs. r,,p/te4 //also, II kl3 Nes Bylil fl - Ts/ fl,- Aaili,-, - 2S----? i - (, :----yr1 : -i, ,...\\ '.'.---- lytter, / b i )af as.19v UNDERSØKT OMRÅDE rj ',. riwtp4_ ihrtiniarkent;v:5- I unien -,---,.. -- Pits-'(;).1)(alickp;'-/ - NGU, NORD- NORGEPROSJEKTET OVERSIKTSKART MXLESTOKKOBS HS ED JUL11978 I: , TRAC TEGNE D japril 1979 GRANXSEN/VEFSN, NORDLAND KER NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE wniellonana TEGNING NRKARTBLAD NR. 1625/5B 01 '826 V1926 IV

14 Kråk haugen -----\ \ N;epelen \ \ \ \ ' \ \ N \ FUHUS 5600N tts-a r, \ tr. \ 5400N -P. /. 1-4 CY, 5200N \, \. i..,. N 1... Sleinburemrno 5000N cl, 4800N Gordsr emmo 4600N cr, \ M 113 skai 17% I I 8 _J cr - I yr I Ø ELEKTRODEPLASSERINGER E11: 800V, 5170N E21: 2675 V, 5012 N NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET IP- GRADIENTMÅLINGER GRANÅSEN/VEFSN, NORDLAND NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM MÅLESTOKK 1: 5000 * jm OBS. HS-FD JUIL1978 _. TEGN PE- ED sept 1978 TRAC. TH.-G.G. ekt 19"8 KFR. TEGNING NR. KARTELAD NR. 1625/5B I

15 Kr5khouger 2200Ø i_0; A800 e Ø ` 5800N 5600N N 51einburernmc 5000N 0,, 4800N o,la r4u Gordsrernmc 4600N 1? SKALA ao I I 1800Ø 1600Ø ELEKTRODEPLASSERINGER E11:800V, 5170N E21:2675V, 5012N NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET c-gradientmålinger G RANÅSEN/VEFSN, NORDLAND frixlestokk 1;5000 OBS. HS-ED juh _1976 TEGN PE-E0 sept 1978 TRAC.TH-GG okt 19-8 KFR. TEGNING NR, KARTBIAD NR NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM 1625/5B I

16 A,; epelerl 2200 Ø Kråkhaugen ata " / f oø. (?t ;i N 5600N rld 5400N 5200N.,.5~6tiferylmo,_, 5000 N.0,1, NA ( N 1484 or A 0 elt L. f ts.) 740.{ ) -Gordsrémrn '\,-... ori \ L_ ---) x---\n 4600N -ec)d 1:7211 fl Bråktip :\CN, I < I 2200 Ø 2000Ø 1800Ø 1600Ø * OIM SP-SkALA mv H -J NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET SP-FRASERFILTRERT GRANÅSENt/EFSN, NORDLAND MÂLESTOKK: 1:5000 OBS. HS-ED TEGN PE-ED TRAC.TH-Cie KFR. juli1978 sept 1I TEGNING NR. KARTBLAD NR NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM 1625/5B I

17 Pr N Pr 5100 N Pr N 12 I P /. 10 IP 12 IP \ 1600 Ø 1800 Ø ø- o.9 --T \ Ø 2200 Ø sv \-- // ' \\. \\-. / \\\ Ø Ø \.,-.:/- -"./ 6 L Ø 1800 Ø POL/POL- MÅLINGER plotte punkt V E 2 Ei Pi P2 t cc a «a 2 Cr mmh0/m GRADIENT POL/POL a = 25 m a = 50 m 0 a = 100m ensom 3 mmho/ni NGU, NORD-NORGEPROSJEKTET IP OG C, POL/POL OG GRADIENT GRANgSEN/VEFSN, NORDLAND MÅLESTOKK MÅLT P E JUL I 1978 _ TEGN. P.E 1 : 5000 TRAC.JX NOV KFR. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM TEGNING NR. KARTBLAD ( AMS ) 1625/5B

18 Ø mn -s 5900 N ø-ø N \././ N 5600 N 2400 Ø Ø N l! A A \ N --- /" H 5000 N e - I N.-- 7 ' 4600 N 2400 Ø 2200 V Ø 1800 Ø 1600 Ø 1600 Ø 1 CM= 500y NGU, NORD-NORGE PROSJEKTET MAGNETISK TOTALFELT GRANÅSEN,VEFSN, NORDLAND MÅLEFTOKK MÅLT HS TrEGN PE TRA1 te5' KER OKT 78 APR 79 NORGES GEOLOGISKE ONDERSØKELSE TRONDHE1M TEGNING NR KARTBLAD IAMS) 1625/