Retten i skolen. Utfordringer og dilemmaer for skoleledere. Kurs for ledere i regi av Utdanningsforbundet torsdag 21.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Retten i skolen. Utfordringer og dilemmaer for skoleledere. Kurs for ledere i regi av Utdanningsforbundet torsdag 21."

Transkript

1 Retten i skolen Utfordringer og dilemmaer for skoleledere Kurs for ledere i regi av Utdanningsforbundet torsdag 21. september, 2017 Jorunn Møller og Eli Ottesen, ILS, Universitetet i Oslo

2 LEXEL-prosjektet ( ) I prosjektet har vi undersøkt hvordan ledere på ulike nivåer i skolen fortolker og håndhever lovverket i et samspill med andre aktører. Prosjektet har tatt opp sentrale sider ved rettsliggjøringen av utdanningssystemet og den økte betydningen juridiske standarder har fått gjennom nasjonalt tilsyn. Fokus er på elevenes rett til et godt psykososialt miljø, retten til spesialundervisning og tilpasset opplæring.

3 Lover regulerer sosiale praksiser Ved å sette standarder for virksomheten Ved å pålegge virksomheten å følge bestemte prosedyrer Ved å gi subjekter rettigheter Ved å skape/legitimere holdninger (Sentrale) forskrifter utfyller lovens bestemmelser og gjelder rettigheter og plikter for et ubestemt antall personer Veiledere og rundskriv er tolkninger av lover og forskrifter som skal gi hjelp til å iverksette disse Tolkninger, holdninger, formelle og uformelle rutiner, prosedyrer og praksiser i kommunene, på skolene, og i «hverdagshandlingene»

4 Rettens grenser Retten har sine begrensninger Ikke alt lar seg styre av rettsregler Noen må ville at reglene settes ut i livet Reglene må ha aksept blant involverte Ressurser og organisatorisk apparat for gjennomføring må være til stede Innholdet i reglene må være forståelig

5 «Barnets beste» - rettsgrunnlaget Barnekonvensjonen, artikkel 3, nr. 1 «Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. ( 104, endret i 2014) Sandberg, K. (2016). Barnets beste. I: Andenæs & Møller (red.) Retten i skolen, s

6 Sandberg, K. (2016). Barnets beste. I: Andenæs & Møller (red.) Retten i skolen, s «Barnets beste» som rettsprinsipp og rettighet En plikt som innbefatter stat, kommune og den enkelte skole: barnets beste skal være utgangspunkt for alle handlinger som berører barn, og det skal synliggjøres at det er tatt slike hensyn i alle faser av saksbehandlingen. Det må tas stilling i hver enkelt sak utfra hva som er de konkrete omstendighetene Barnet skal høres, og det innebærer en plikt til å gi barnet en mulighet til å forstå det som foregår. Retten til å bli hørt gjelder alle barn, uavhengig av alder, modenhet eller funksjonsnivå Det skal legges «behørig vekt» på barnets synspunkter men det er de voksne som har ansvar for å fatte beslutninger Rask saksbehandling, etterprøvbarhet, klageordninger Barnets beste er eksplisitt nevnt i Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen: «Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn».

7 «Barnets beste» i LEX-EL-prosjektet I alle skolene opplevde vi at informantene var sterkt verdibaserte i sine utsagn. De ga uttrykk for omsorg for elevene, og for en bred forståelse av skolens mål: Å lære elevene å mestre sine liv i vid forstand. Det faglige arbeidet og arbeidet med sosial kompetanse ble vurdert som to sider av samme sak. Informantene viste stor tillit til egne og kollegers evne til profesjonsutøvelse Det ble ofte henvist til «barnets beste» som begrunnelse for tiltak MEN «Barnets beste» synes oftest å bygge på egne etiske og pragmatiske vurderinger, snarere enn lov, forskrift eller skolens formelle rutiner. Prinsippet om elevens rett til å bli hørt følges ikke alltid Spørsmålet blir da hvor vidt elevenes rettigheter ivaretas.

8 Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen: Støtte til FM (som kan fatte enkeltvedtak) og Utdanningsdirektoratet Barnets beste-vurderingen er en prosess med flere trinn: Vurdere hva som er barnets beste i saken Vekte hensynet opp mot andre hensyn og avgjøre hvilken betydning barnets beste skal ha i saken Vise (dokumentere) innholdet i barnets beste-vureringen og forklare vektingen av de ulike hensynene i begrunnelsene Momenter i vurderingen kan være: Barnets eller barnas syn, barnets identitet, karaktertrekk og egenskaper, familiemiljø og nære relasjoner, beskyttelse, omsorg og sikkerhet, sårbarhet eller sårbare situasjoner, barnets rett til liv og utvikling, barnets fysiske og psykiske helse, barnets rett til utdanning

9 Tilpasset opplæring som begrep og prinsipp Et skolepolitisk begrep (Jenssen & Lillejord, 2009) - Integreringsepoke ( ) - Inkluderingsepoke ( ) - Individualiseringsepoke ( ) - Felleskaps- og kvalitetsepoke (2005 idag) Et pedagogisk prinsipp - Elever med ulike behov og forutsetninger - Møte elevene «der de er» - Ulike læringsstrategier Et rettslig begrep

10 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten. Formål/rettighet All undervisning skal tilpasses Forholdet «tilpasset opplæring»/»spesialundervisning» Et skifte fra en rettighet for den enkelte til en plikt som skolen skal ivareta

11 Case 1: Tilpasset opplæring etablering av mestringsgrupper Les sakens bakgrunn når det gjelder organiseringen av undervisningen på Solgården skole Diskuter: Har Solgården skole brutt opplæringslovens 8-2? Vær tydelig på begrunnelser! 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.

12 Tilpasset opplæring og retten til spesialundervisning Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte har individuell rett til spesialundervisning. Hva er tilfredsstillende utbytte? Hva (og hvordan) kan rektorene vite hva som er elevenes evner og forutsetninger? Hva (og hvordan) kan rektorene ha innsikt i lærernes undervisning slik at de kan vurdere om opplæringen er tilpasset nok? - Representerer tilpasset opplæring som rettslig standard en for svak regulering av handlingsrommet? Er rommet for skjønn for stort?

13 Hva er tilpasset opplæring? Funn fra grs. Grunnskolelærerne presiserer at selv om det er utfordrende, sitter prinsippet om tilpasset opplæring i «ryggmargen» når de planlegger undervisningen. Men de erfarer mange dilemmaer knyttet til håndteringen av store klasser når de samtidig skal ivareta tilpasset opplæring for alle: «Vi har såpass store klasser at det skal litt til å treffe alle i hvert eneste lille minutt i løpet av en dag, men vi prøver når det gjelder tilpasset opplæring. Vi har 26, 27, 28 elever i hver klasse». Det største problemet er likevel håndteringen av utagerende elever som kan gjøre undervisningssituasjonen svært vanskelig både for de andre elevene og for læreren: «Om det for klassen sin del hadde vært bedre at eleven var ute, så er det bedre for eleven at han er inne. De elevene som vi synes mest synd på, som ikke blir sett, det er de som ikke kan noe og ikke sier noen ting. De blir totalt oversett.»

14 Hva er tilpasset opplæring? Funn fra vgs. Alle «kan» lovteksten Liten systematisk oppfølging av i hvilken grad elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen En eventuell oppfølging er delegert til mellomledere Noen sitater fra intervjuer med rektorer i videregående opplæring: - «Det er lovbestemt, og da må jeg bare ha tillit til at lærerne følger lovverket» - «Tilpasset opplæring tolker lærerne nøyaktig som de sjøl vil» Når lærere i vgs blir spurt om de diskuterer tilpasset opplæring, svarer de: - «På fagteam, kanskje» - «Nei, jeg vil ikke si vi har at det er systematisk, nei»

15 Vi finner at i vårt utvalg (forts.) tematiseres i liten grad forventninger om variasjon i opplæringen synes rektorene i liten grad å tenke helhetlig om tilpasset opplæring, å lage strategier for hvordan undervisningen bedre kan tilpasses elevene, eller å arbeider systematisk med tiltak er tiltak for tilpasset opplæring først og fremst organisatorisk tilrettelegging På hvilket kunnskapsgrunnlag forankrer rektorene sitt profesjonelle skjønn?

16 Spesialundervisningens tiltakskjede Et system som har til hensikt å regulere det som skal gjøres fra et problem blir oppdaget og vekker bekymring, blir meldt fra om, sakkyndig vurdert og til at tiltak blir vedtatt, planlagt, gjennomført og vurdert. I hver av fasene er det dels gjennom lover og forskrifter og dels gjennom utdanningsdirektoratets veiledningshefte gitt bestemmelser og veiledning om hva oppgavene og ansvaret består i, og hvordan fasene skal bygge på hverandre. Noen eksempler: Enkeltvedtak er et brev fra skolen som sier om eleven har rett på spesialundervisning eller ikke, og hva spesialundervisningen skal være. Individuell opplæringsplan (IOP) skal vise mål og innhold i spesialundervisningen og være et arbeidsverktøy for lærerne Noen eksempler: Skolen skal involvere og spørre deg før de tar avgjørelser som gjelder barnet ditt. Du som forelder kan kreve at skolen undersøker om barent ditt trenger spesialundervisning

17 Camilla Herlofsen (2014). Spesialundervisningens tiltakskjede lokal praksis sett i forhold til regelverk og retningslinjer (PhD, UiO) Saksbehandlingen i forbindelse med spesialundervisning er preget av feil og lovbrudd. Dette kan true elevenes rettssikkerhet og læring. Lovens krav om samarbeid med elev og foreldre ivaretas ikke godt nok: Foreldrene sitt syn på barnets behov, styrker og vansker vektlegges lite, og elevenes mening om opplæringstilbudet blir hørt slik som det skal. Vedtakene om spesialundervisning er gjerne er standardiserte og i liten grad er knyttet opp til den enkelte elevens faktiske opplæringssituasjon. Studien viser et generelt behov for økt spesialpedagogisk kompetanse både i skolen og hos PP-tjenesten i kommunene og mer kunnskap om lov- og regelverk. Kommunene må også gi skolene bedre veiledning og støtte slik at skolene forstår hva som kreves og forventes ut fra regelverk og retningslinjer.

18 Case 2: Retten til spesialundervisning - enkeltvedtak Les den sakkyndige vurdering av behov for spesialundervisning for Willy som ble henvist til PPtjenesten i Munnvik kommune 1. Fatt enkeltvedtak i tråd med tilrådningen fra PPT. 2. Fatt enkeltvedtak som avviker fra PPT sin tilrådning (færre antall timer)

19 Erfarte dilemmaer mellom rettslig regulering som fokuserer enkelteleven og et pedagogisk skjønn som omfatter både enkeltelever og hele elevgruppen mellom økonomiske betingelser og kravet om å sørge for tilpasset opplæring for alle elever - forventning fra skoleeier om å redusere ressursene som brukes på spesialundervisning. Rektorer og lærere er redd for at de elevene som trenger spesialundervisning, ikke får sine rettigheter ivaretatt godt nok

20 Skolemiljø Udir Hva er nytt? Nulltoleranse også for mindre alvorlige krenkelser Informasjonsplikten er mer spesifisert: Skal informere elever og foreldre om aktivitetsplikt og retten til å melde saken til FM, og at Udir er klageinstans Skolen skal ikke fatte enkeltvedtak: Erstattes med krav til aktivitetsplan 5 handlingsplikter (alle som arbeider på skolen, omfattes av plikten): - Følge med - Gripe inn - Varsle ved mistanke eller kjennskap til - Undersøke - Sette inn egnede tiltak Innskjerping hvis ansatte eller en leder krenker elever Digital mobbing er spesielt omtalt her utløses aktivitetsplikten selv om dette skjer utenfor skolen og i helgene To-delt dokumentasjonskrav: Skriftlig plan + dokumentere hva som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i enkeltsaker

21 Case 3: Retten til et godt psykososialt skolemiljø Mobbing av elev på Heia skole Les om sakens bakgrunn, referater fra skolen og mors klage til Fylkesmannen Del 1: Du skal behandle klagen fra mor. Hva vil du vektlegge i din vurdering? Argumenter ut fra Opplæringslovens kapittel 9a. Del 2: Hvilke tanker har dere om Fylkesmannens vedtak?

22 Lexel-prosjektet: Et godt psykososialt miljø Generell definisjon av godt skolemiljø hvor relasjonsbygging er et bærende element; skape et miljø der elevene trives og opplever mestring; hvor alle elever opplever anerkjennelse, trygghet og tilhørighet samtidig som det stilles krav til dem. Ingen forskjeller mellom grunnskolen og videregående. Først og fremst forankret i yrkesetiske koder og verdier Plikten til å skape og vedlikeholde gode relasjoner mellom elever og mellom elever og lærere Sammenhengen mellom et godt psykososialt miljø og elevenes læring Det som tjener til elevens beste Informantenes fortellinger er forankret i pedagogikk framfor i rettsreglene «Elevens beste» er uproblematisk inntil det oppstår uenighet

23 LEXEL: Systematisk arbeid for et godt psykososialt miljø Skolene har etablert rutiner: samarbeid med PPT og helsesøster; informasjonsmøter for ansatte og foresatte; oppfølging av elever i friminuttene, aktiviteter for å styrke miljøet (idrettsdager, kulturelle arrangementer); årlige diskusjoner av klasseregler. Omfattende bruk av forebyggende programmer i grunnskolen; program for psykisk helse i videregående skole; internkontroll. Selv om skolene hadde formelle rutiner for å ivareta lovens bestemmelser, ble disse oppfattet som fleksible og kunne tilpasses i konkrete situasjoner basert på de ansattes vurderinger. Rutinene ble ikke oppfattet som streng regulering eller uttrykk for krav om å følge bestemte prosedyrer. Rutinene definerte et repertoar av mulige handlinger; de satte grenser for hva som oppfattes som legitime handlinger. Hvilke vurderinger ligger til grunn når rutiner «tilpasses konkrete situasjoner»?

24 LEXEL: Handlingsplikten Trinnvise prosedyrer som er diskutert i personalet og publisert på skolens interne og eksterne web-sider. Disse er ikke alltid godt kjent i personalet. Konflikter som oppstår håndteres på lavest mulig nivå. Prosedyrer er forankret i tolkninger av lovverket og veiledninger Lærernes profesjonelle vurdering av situasjonen avgjør om saken tas videre Rektors profesjonelle vurdering avgjør om det skal fattes enkeltvedtak (hvis ikke elev eller foreldre krever det) Det er uklart hva det profesjonelle skjønnet bygger på Det er uklart hvilke hensyn som ligger til grunn når tiltak iverksettes Det er uklart hvordan skolen dokumenterer eventuelle tiltak

25 Profesjonelt skjønn Skjønnsutøvelse er kjernen i de profesjonelles arbeid Rettslig regulering av utdanning bidrar til å skape felles forståelse av hvilke krav som stilles Men langt fra alt kan reguleres i detalj. Dermed skapes et rom for skjønnsanvendelse. Skjønnet defineres i forhold til de rettslige standardene, den aktuelle situasjonen og et pedagogisk kunnskapsgrunnlag

26 Skjønnsutøvelse er kjernen i de profesjonelles arbeid Skjønn er resonnering om hva som bør gjøres i enkelttilfeller (Grimen & Molander 2008): Valg mellom tillatte alternativer på grunnlag av egne vurderinger Resonnementer som ligger til grunn for de valgene man gjør: gode argumenter, forpliktelse til å begrunne, rett til å utøve skjønnsmyndighet Kilder til kunnskap som ligger til grunn kan være Faglig kunnskap f.eks. juridisk kunnskap, pedagogisk kunnskap Systemkunnskap f.eks. om regler for forvaltning, om muligheter og begrensninger for handling Kunnskap om situasjonen f.eks. ulike interessenters beskrivelse av problemet Dilemmaer oppstår når ulike typer kunnskap oppleves å stå i motsetning til hverandre

27 «Rettsliggjøring innebærer at større områder og flere detaljer i samfunnslivet er regulert av lover og direktiver, at domstolers og andre rettslige institusjoners beslutninger øker på bekostning av politiske og administrative organer, og at interesser i økende grad blir formulert som et rettskrav» (Østerud et al., 2003, s. 116). Om rettsliggjøring i skolen Alle er enige om at det skjer en rettsliggjøring, men hva betyr det? at vi får mer regler i skolen? at juristene og domstolene overtar makt? at juridiske strukturer og prosesser får en mer fremtredende posisjon i den lokale skole og regulerer mellommenneskelig forhold? at det skjer en byråkratisering av skolen? at det er en del av globaliseringen?

28 Mulige konsekvenser av for mye lovregulering - Rommet for profesjonelt skjønn i rollen som iverksetter av offentlig politikk reduseres - Pedagogenes faglige autoritet kan tape i samspillet med juristene - Dokumentasjon tar tid fra kjernevirksomheten og skaper stress og frustrasjon - Dokumentasjonen som skal gjøre virksomheten tryggere og sikrere, ender opp med å skape mer usikkerhet i personalet - Skolens personale blir redd for å gjøre feil - Arbeidet med konflikthåndtering endres

29 Implikasjoner for skoleledelse og klasseledelse Det rettslige og pedagogiske skjønnet må styrkes både hos skoleledere og lærere. Det er de som håndhever loven i praktisk skolehverdag. En konsekvens er at skolejuss må tematiseres både i lærerutdanningen og i rektorutdanningen Dilemmaene som oppstår i skjønnsutøvelsen må diskuteres og problematiseres i kollegiet på skolen, i rektorkollegiet, i samhandlingen mellom skoleeier og skole, og mellom nasjonale og lokale myndigheter og den enkelte skole.

30 Takk for oppmerksomheten

Retten i skolen mellom pedagogikk, juss og politikk Skolelederkonferansen «Ledelse og kvalitet i skolen» februar 2017, Scandic Hell, Stjørdal

Retten i skolen mellom pedagogikk, juss og politikk Skolelederkonferansen «Ledelse og kvalitet i skolen» februar 2017, Scandic Hell, Stjørdal Retten i skolen mellom pedagogikk, juss og politikk Skolelederkonferansen «Ledelse og kvalitet i skolen» 9. 10. februar 2017, Scandic Hell, Stjørdal Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Detaljer

Lederskap i skolen lov og regler og profesjonell dømmekraft

Lederskap i skolen lov og regler og profesjonell dømmekraft UiO: Det juridiske fakultet Lederskap i skolen lov og regler og profesjonell dømmekraft Presentasjon av foreløpige funn fra LEX-EL-prosjektet på NFRs utdanningskonferanse, 17. november, 2014. Sesjon C.

Detaljer

Rektor i spenningsfeltet: mellom skolens rammer og forventninger til tilpasset opplæring

Rektor i spenningsfeltet: mellom skolens rammer og forventninger til tilpasset opplæring Rektor i spenningsfeltet: mellom skolens rammer og forventninger til tilpasset opplæring Stine Jeppesen, assisterende rektor ved Blindern videregående skole Kersti Kelder, avdelingsleder Jessheim videregående

Detaljer

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning

Detaljer

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen

Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen

Detaljer

«Skolen som juridisk aktør» Presentasjon av funn fra spørreundersøkelse blant rektorer

«Skolen som juridisk aktør» Presentasjon av funn fra spørreundersøkelse blant rektorer «Skolen som juridisk aktør» Presentasjon av funn fra spørreundersøkelse blant rektorer Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Legal Standards and Professional Judgment in Educational

Detaljer

NOU: 2015:2 Å høre til

NOU: 2015:2 Å høre til NOU: 2015:2 Å høre til Juridiske rammer og problemstillinger. Opplæringsloven kapittel 9a-1. «Alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser

Detaljer

Nasjonalt tilsyn: skolens plikter og sikring av elevenes rettigheter - Dialog, råd og veiledning under tilsynet Jeffrey Hall (PhD) Postdoktor

Nasjonalt tilsyn: skolens plikter og sikring av elevenes rettigheter - Dialog, råd og veiledning under tilsynet Jeffrey Hall (PhD) Postdoktor Nasjonalt tilsyn: skolens plikter og sikring av elevenes rettigheter - Dialog, råd og veiledning under tilsynet Jeffrey Hall (PhD) Postdoktor Årskonferanse 2018 6.-7. juni 2018, Scandic Alta Nettverk for

Detaljer

Retten til et trygt og godt skolemiljø

Retten til et trygt og godt skolemiljø Retten til et trygt og godt skolemiljø Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har det trygt og godt på skolen Styrke rettighetene til elever som blir mobbet eller krenket

Detaljer

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017 Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område

Detaljer

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og

Detaljer

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Innlegg på KS-samling for skole- og barnehagenettverket i Trøndelag 2. mai 2018 Knut Olav Dypvik seksjonsleder barnehage og opplæring Tore Haugnes jurist/seniorrådgiver

Detaljer

Velkommen til foreldremøte

Velkommen til foreldremøte Velkommen til foreldremøte Disen skole høsten 2017 Vi er på lag med hodet og hjertet i bruk Vi er på lag med hodet og hjertet i bruk Vi ønsker at skolens visjon skal gå som en rød tråd gjennom skolehverdagen.

Detaljer

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen: HURUM KOMMUNE Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Vedlegg til planen: Vedlegg 1: Opplæringslovens Kap 9A Vedlegg 2: Ordensreglement for Tofte skole Vedlegg 3: Aktivitetsplan

Detaljer

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark

FNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark FNT SPESIALUNDERVISNING Kompetanseløft Finnmark 18.10.2018 MÅL FOR DAGEN Økt forståelse for regelverketpå området spesialundervisning Få kunnskap om hvordan skoleeier, skolene og PPT kan bruke materiellet

Detaljer

Skjønnsutøvelse i praksis

Skjønnsutøvelse i praksis Foto: Camilla Knudsen 18.05.2016 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Skjønnsutøvelse i praksis slova 8-2 og friskolelova 3-4 2 Hva er skjønnsutøvelse? Lovbundet skjønn Rettsanvendelsesskjønn Fritt skjønn Diskresjonært

Detaljer

Styringsformer og nye

Styringsformer og nye Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring

Detaljer

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Høstkonferansen 20.21.11.2017: Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Nasjonale forventninger til arbeidet med Barnekonvensjonen Nye regler om elevenes skolemiljø Høstkonferansen 2017 1 Barnekonvensjonen:

Detaljer

Last ned Retten i skolen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Retten i skolen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Retten i skolen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Retten i skolen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Retten i skolen Last ned ISBN: 9788215026671 Antall sider: 328 Format: PDF Filstørrelse:34.02 Mb Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk handler om hvordan profesjonelle yrkesutøvere

Detaljer

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016 Om kvalitetskriterier for PP-tjenesten Fire kvalitetskriterier Utdanningsdirektoratet har utformet fire kvalitetskriterier for PP-tjenesten

Detaljer

Nytt kapittel om skolemiljø

Nytt kapittel om skolemiljø Nytt kapittel om skolemiljø Fagsamling Bodø 17. og 18. november Christina Nyeng Thon, Fylkesmannen i Nordland Nytt kapittel om skolemiljø Oppfølging av NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt

Detaljer

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. leksehjelp og skolefritidsordningen.

Detaljer

Skolelederes faglige skjønn og håndtering av rettslige standarder i skolen

Skolelederes faglige skjønn og håndtering av rettslige standarder i skolen Skolelederes faglige skjønn og håndtering av rettslige standarder i skolen Jorunn Møller, Berit Karseth, Eli Ottesen, Kirsten Sivesind (UV) Kristian Andenæs, Kirsten Sandberg, Henning Jakhelln (JUS) Stipendiater:

Detaljer

Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing. Kjersti Botnan Larsen,

Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing. Kjersti Botnan Larsen, Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing Kjersti Botnan Larsen, 14.2.2018 Grunnleggende om barnekonvensjon Regulerer barns grunnleggende menneskerettigheter FNs barnekomité har en sentral rolle for å sikre

Detaljer

Regelverkssamling 27. september: Opplæringsloven kapittel 9A om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen har gjort seg så langt

Regelverkssamling 27. september: Opplæringsloven kapittel 9A om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen har gjort seg så langt Regelverkssamling 27. september: Opplæringsloven kapittel 9A om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen har gjort seg så langt Elevenes psykososiale skolemiljø om regelverket og de erfaringer Fylkesmannen

Detaljer

Opplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen

Opplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen Opplæringsloven kapittel 9a - Kjersti Botnan Larsen Barnekonvensjonen Barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål 4 prinsipper: Artikkel 2 retten

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 35/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen. I plan for forvaltningsrevisjon 2016 2018 er temaet mobbing omtalt på følgende

Detaljer

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø De aller fleste barn trives og opplever å ha en god

Detaljer

Velkommen til foreldremøte.

Velkommen til foreldremøte. Oslo kommune Utdanningsetaten Kjelsås Skole Velkommen til foreldremøte. Opplæringsloven Presentasjon av team Trinn- og klassevis * Undervisning og læring * Klassemiljø * Leirskole (7 trinn) Oslo kommune

Detaljer

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Delmål, forankring og oppbygning av dokumentet Dokumentet skal vise sammenhengen

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Opplæringslova med forskrifter

Opplæringslova med forskrifter Opplæringslova med forskrifter 2016-2017 Staten griper i meget stor grad inn i grunnskolens virksomhet gjennom et omfattende lovverk. Samtidig har innføring av rammefinansiering innen skolesektoren medført

Detaljer

Trygt og godt skolemiljø

Trygt og godt skolemiljø Oslo kommune Utdanningsetaten Blindern vgs 14.08.2017 Trygt og godt skolemiljø Skolens ansvar i forbindelse med krenkelser, som mobbing og trakassering Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø

Detaljer

Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A

Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A PP-tjenestens rolle i skolemiljøsaker Gitte Franck Sehm Disposisjon Kort om oppll. 9 A Avklaring - PPT s rolle Barnekonvensjonen Utfordringer som går

Detaljer

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015 Vedlegg 1 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter, 2-8 i Opplæringsloven o Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring frem til

Detaljer

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter

Detaljer

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ BARNESKOLENE I SIGDAL 1. Lovverk og sentrale begreper 1.1 Dette sier loven: FNs barnekonvensjon: FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov, og skal legges til grunn

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringsloven

Forslag til endringer i opplæringsloven Forslag til endringer i opplæringsloven Kapittel 9A Elevenes skolemiljø Regionale møter i Møre og Romsdal 17., 18., 19. og 26. januar 2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret 1 Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Bergeland videregående skole Skoleåret 2017 18 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen har plikt til å arbeide kontinuerlig og systematisk

Detaljer

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 10/17 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Barnets beste i skolen

Barnets beste i skolen Kirsten Sandberg Barnets beste i skolen Skolederdagen 2016 Barnekonvensjonen i Norge Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 og gjorde den til norsk lov i 2003 Den går foran andre lover Barns rettigheter

Detaljer

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet Grunnskolen Skoleåret 2017/2018 1 Forord Steinerskolen i Trondheim arbeider for at den enkelte

Detaljer

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering

Detaljer

Nye plikter i nytt regelverk - Hva betyr dette for arbeidstakerne. Fylkesmannens kontaktmøter april 2018 seniorrådgiver Helga Lilleland

Nye plikter i nytt regelverk - Hva betyr dette for arbeidstakerne. Fylkesmannens kontaktmøter april 2018 seniorrådgiver Helga Lilleland Nye plikter i nytt regelverk - Hva betyr dette for arbeidstakerne Fylkesmannens kontaktmøter april 2018 seniorrådgiver Helga Lilleland Stor oppmerksomhet rundt skolemiljøsaker/mobbesaker i mange år Gjennom

Detaljer

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir

Barnehage- og skolemiljø. - Kjersti Botnan Larsen, Udir Barnehage- og skolemiljø - Kjersti Botnan Larsen, Udir Gjeldende regelverk Barnekonvensjonen Barnehageloven 1 og 2 + rammeplanen Opplæringsloven kap. 9a Individuell rett til et godt psykososialt miljø

Detaljer

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø fritt for mobbing. Barn og unge skal oppleve

Detaljer

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den?

Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? . Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? Morten Hendis, seniorrådgiver, Barneombudet Oppvekstkonferansen 2017. Sola 8. juni 2017. Lov om barneombud LOV: - om norsk rett er i samsvar med barnekonvensjonen

Detaljer

«Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.»

«Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.» 1 Innledning Malvik kommune har i 2016 valgt å lage en felles strategiplan mot mobbing for barnehager og skoler. I strategien er det nedfelt at kommunen skal ha en felles handlingsplan for skolene, samtidig

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a Versjon 2.2 Forord fra rektor Velkommen til Møllehagen skolesenter! Møllehagen sin ledestjerne er å være en «Kilde til mestring».

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringslova

Forslag til endringer i opplæringslova Foto: Vigleik Stusdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forslag til endringer i slova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø v/ Christian Spets 2 Hvordan en lov blir til Grunnloven 75 «Det tilkommer Stortinget

Detaljer

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2017 PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 1 Tegning fra Vilberg skole Vedtatt i BOOutvalget DATO Plan for et trygt og godt skolemiljø for elevene i Østre Toten kommune

Detaljer

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Hva er nytt? o Retten til et «trygt og godt» skolemiljø 9A-2 o Nulltoleranse mot mobbing

Detaljer

«God hjelp til rett tid?»

«God hjelp til rett tid?» «God hjelp til rett tid?» - Barneombudets rapport om ny håndhevingsordning i skolemiljøsaker Kjersti Botnan Larsen Rettskilder Grl. 104 Barnekonvensjonen art. 3 og 12 Oppll. 9A-4 skolens aktivitetsplikt

Detaljer

reglement for orden og oppførsel i grunnskolen

reglement for orden og oppførsel i grunnskolen Forskrift om reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Sarpsborg kommune Sammen skaper vi Sarpsborg - der barn og unge lykkes - Rådmannens forslag til revidering av forskrift til ordensreglement

Detaljer

Tilsynsrapport. Oppfølgingstilsyn med skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Bodø kommune Saltvern skole

Tilsynsrapport. Oppfølgingstilsyn med skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø. Bodø kommune Saltvern skole Tilsynsrapport Oppfølgingstilsyn med skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Bodø kommune Saltvern skole 25. september 2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med tilsynet... 3 2. Gjennomføring av

Detaljer

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 3. Elevens rett til eit godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 inneholder den overordnede normen. Denne normen skal tolkes inn i alle de andre bestemmelsene

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse 2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger

Detaljer

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet». BERGEN KOMMUNE TERTNES SKOLE Grønskjeret 5 5114 Tertnes Telefon 530 37000 Telefon SFO 530 37006/7 tertnes.skole@bergen.kommune.no Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved Tertnes skole 1. Innledning

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018 Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018 Program 09.30 10.00 Kaffe 10.00 11.25 Fylkesmannens erfaringer med det nye regelverket. JKS 11.25 11.40 Mobbeombudet presenterer seg 11.40 12.00 Refleksjonsspørsmål

Detaljer

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet Dagens innhold Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Innhold og gjennomføring av tilsynet Utdanningsdirektoratets veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017: Tilsynstema:

Detaljer

Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven

Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 20.12.2018 Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven Når og for hvem gjelder aktivitetsplikten? Aktivitetsplikten

Detaljer

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Trivselsplan Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Toppåsen skole sin visjon: Et trygt sted å være, et spennende sted å lære, der alle tar ansvar og er på lag, en skapende skole hver eneste

Detaljer

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar

Detaljer

Trygt og godt skolemiljø

Trygt og godt skolemiljø Oslo kommune Utdanningsetaten Lindeberg skole 01.09.2017 Trygt og godt skolemiljø Skolens ansvar i forbindelse med krenkelser, som mobbing og trakassering Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø

Detaljer

2. Skolens aktivitetsplikt for å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø.

2. Skolens aktivitetsplikt for å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Høringssvar fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven- nytt kapittel om skolemiljø. Her er våre merknader til nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven.

Detaljer

Skoleeiersamling Kultur for læring Nytt fellesnasjonalt tilsyn (FNT) ved Anne Lise Slåtsveen Feiring

Skoleeiersamling Kultur for læring Nytt fellesnasjonalt tilsyn (FNT) ved Anne Lise Slåtsveen Feiring Skoleeiersamling Kultur for læring Nytt fellesnasjonalt tilsyn (FNT) 2018-2022 ved Anne Lise Slåtsveen Feiring 30.01.2018 Nytt tema i FNT Nasjonal tilsynssatsning (barnehage) Godkjenning Risikovurderinger,

Detaljer

Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi

Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har

Detaljer

Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017

Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017 Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø 5. Desember 2017 Opplæringsloven kapittel 9 A 20.4.2016 sendte Kunnskapsdepartementet forslag til nytt kapittel om skolemiljø ut på høring(kapittel 9 A) Behandlet

Detaljer

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013 PRIVATSKOLESAMLING Stavanger 7.mars 2013 1 Tilsyn 2010-2013 Felles nasjonalt tilsyn 2010-2013: Skolenes arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø. 2010: Rogaland fylkeskommune, Haugesund, Hå (6 skoler)

Detaljer

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir Skolemiljø Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir 3-2017 9A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og

Detaljer

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø Grunnskolen Skoleåret 2019/2020 1 INNHOLD SIDE Forord 3 Olweusprogrammet 4-5 Opplæringsloven kapittel

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

FN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen

FN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen FN s barnekonvensjon og barns rettigheter Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen Barns rettigheter FN s barnekonvensjon, hvorfor nå? Barns rettigheter også i annet lovverk Artikkel

Detaljer

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole Ansvarlig for utfyllingen har vært: - Navn: - e-post: Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Stryk det

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage. Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage. Handlingsplanenes hensikt og mål: Handlingsplanen skal være et forpliktende verktøy i arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing

Detaljer

Ressursteam skole VEILEDER

Ressursteam skole VEILEDER Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a Versjon 2.3 Forord fra rektor Velkommen til Møllehagen skolesenter! Møllehagen sin ledestjerne er å være en «Kilde til mestring».

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Vedtatt i HOK 27.11.2018 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2.0 LÆRINGSMILJØ...

Detaljer

Foreldremøter høsten 2017

Foreldremøter høsten 2017 Foreldremøter høsten 2017 Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Opplæringsloven kapittel 9A 2 Foto: Oslo kommune Nye bestemmelser i opplæringsloven Nulltoleranse

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING VEDTAK SOM OPPFYLLER KRAVENE I LOV OG FORSKRIFT

SPESIALUNDERVISNING VEDTAK SOM OPPFYLLER KRAVENE I LOV OG FORSKRIFT SPESIALUNDERVISNING VEDTAK SOM OPPFYLLER KRAVENE I LOV OG FORSKRIFT 22. OG 29. MAI 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Agenda Innledning Gjennomgang av krav til enkeltvedtakene og avvikene

Detaljer

Forankring av arbeid med LPmodellen

Forankring av arbeid med LPmodellen Forankring av arbeid med LPmodellen Opplæringslovens bestemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og ansvar Trondheim 19 juni 2013 Henning.Plischewski@UiS.no 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

Lov om Barneombud Barneombudet skal særlig: Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming?

Lov om Barneombud Barneombudet skal særlig: Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis Lov om Barneombud Paragraf 3 Ombudets oppgaver Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige

Detaljer

Felles innsats. mot mobbing for inkludering. på Skøyen skole. Kjerstin Owren Mobbeombudet i Oslo

Felles innsats. mot mobbing for inkludering. på Skøyen skole. Kjerstin Owren Mobbeombudet i Oslo Felles innsats mot mobbing for inkludering på Skøyen skole Kjerstin Owren Mobbeombudet i Oslo 06.02.2019 Hvem er mobbeombudet? KJERSTIN OWREN, ansatt i 6 år fra 1. juni 2017 BAKGRUNN som lærer, spesialpedagog,

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak?

Elevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak? Elevens rett til et godt psykososialt miljø Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak? Retten til et godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 Rett til et godt psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Paradis skole 01.09.2015 Skolens overordnete mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Definisjon på mobbing: Gjentatt negativ eller

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE På Åstveit skole er vi opptatt av trygghet, trivsel og tilhørighet. Formål Åstveit skole forplikter seg til å arbeide for at våre elever

Detaljer

Psykososialt skolemiljø

Psykososialt skolemiljø 1 BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge har i brev av 2.10.2017 fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon innenfor temaet læringsmiljø i grunnskolen. Begrunnelsen for prosjektet er beskrevet i Plan for

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole Vestfold fylkeskommune Holmestrand Videregående skole TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon RAMMEPLAN FOR SFO 2018-2022 Versjon 010318 INNHOLD 1. Formål... 3 1.1 Overordnede mål og verdigrunnlag... 3 1.2 Bakgrunnsdokumenter... 3 2. Innhold i skolefritidsordningen... 4 2.1 Omsorg... 4 2.2 Sosial

Detaljer