MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur Dato: kl. 18:30 Sted: Ås kulturhus, Store salong Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Orientering Side Referatsaker Saker til behandling 1/17 14/ Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor 3 2/17 14/ Høringssak -Skolebehovsanalyse for Ås Sentrum med endring av forskrift om skoletilhørighet og endring av skolekretser 7 3/17 16/ Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO 10 4/17 16/ Rammeplan for skolefritidsordningen i Ås 12 5/17 16/ Mal- tilstandsrapport for barnehager og skoler /17 16/ Mulighetsstudier fra White Arkitekter og diva Arkitekter - Høring Ås, Ivar Ekanger leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/jan Einbu. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 17/00156

2 Orienteringer Nils Gunnerud, ekstern konsulent, orienterer om rehabilitering av kinosalen. Torkel Øien, Norsk kulturskoleråd, dialog om veilederprogrammet som kulturskolen er med i. Dialogen vil omhandle følgende spørsmål: 1. Hvordan forstår du/dere samarbeidstanken som ligger i rammeplanens kapittel 2? 2. Hvordan kan du/dere som skoleeiere sørge for at forventningene til kulturskolen er tydelige og at kulturskolens rolle i det kommunale tjenestetilbudet er hensiktsmessig avklart? 3. Hvordan kan dere som skoleeiere gi kulturskolearbeidet i Ås kommune forankring og tydelig retning? Referatsaker Referatsaker HOK : 1. Frydenhaug bhg - SU referat Sagaskogen bhg - SU referat Solbergtunet bhg - SU referat Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 2 av 22

3 Saker til behandling HOK-1/17 Utredning av behov for barneskole på Dyster-Eldor Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 14/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 1/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Det ikke behov for å bygge skole på Dyster-Eldor ut fra gjeldende skolesituasjon og elevgrunnlag. 2. Områdereguleringsplan for Dyster-Eldor II kan videreføres uten avsetting av areal til skoletomt. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Vedlegg: Ingen Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Saksbehandler sender vedtaket til: Rådmann Oppvekst og kultursjef Plan og utviklingssjef Teknisk sjef Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 3 av 22

4 Saksutredning: Sammendrag: Denne saken omhandler behovet for å etablere en 2-parallell skole på Dyster Eldor. Den utreder ikke behovet for plassering av eller utbygging av Åsgård skole. Det er i boligprogram for Ås kommune lagt opp til at det skal bygges 800 boliger på Dyster Eldor Sør. Dette er fulgt opp i forslag til reguleringsplan for Dyster Eldor II, alt. 2, hvor det kun legges til rette for barnehage og ikke skole. De nye boligene vil ligge i Åsgård skolekrets. Åsgård skole når sin kapasitetsgrense i 2017 og vil ikke kunne ivareta den elevtallsveksten utbyggingen medfører. Rustad skole skal stå ferdig utbygd med en elevkapasitet på ca. 700 elever. Ved at all bebyggelse øst for jernbanelinjen legges til Rustad skolekrets vil dette ivareta den kommende elevtallsveksten her. Det vil ikke være behov for to skoler i så geografisk nærhet til hverandre på østsiden av jernbanelinja. Rådmannen anbefaler at det ikke bygges en 2-parallell skole på Dyster-Eldor, men at vedtatte utbygginger av to 4-parallell skoler i Åsgård og Rustad skolekrets gjennomføres som planlagt. Fakta i saken: Befolkningsveksten i Ås kommune er stor, og kommunen må bygge ut skoler grunnet mangel på elevkapasitet ved skolene. Prognosene for Ås sentrum viser at elever i aldersgruppen 6-12 år ved Brønnerud skole, Åsgård skole og Rustad skole skal øke til rundt 1300 elever innen Ås sentrum har pr d.d. en skolekapasitet på ca.1125 elevplasser fordelt på Brønnerud skole, Åsgård skole, Rustad skole og Kroer skole skoler (1.-7.trinn). Hjemmeadressen sier hvilken skolekrets eleven tilhører. I Ås kommune er det stort sett 28 elever pr. klasse. Det vil på en 4-parallell skole gi maksimal kapasitet på 784 elever og en realistisk kapasitet på ca elever som er ca. 90 % av maksimal elevkapasitet. En 2-parallell skole har maksimal elevkapasitet på 392 elever og en realistisk kapasitet på ca elever. Tallene vil variere noe fra skole til skole avhengig av bl.a. klasseromstørrelse. Bygging av ny Rustad skole som 4-parallell skole med plass til ca. 700 elever er vedtatt og igangsatt. Den nye skolen skal stå ferdig til skolestart høst Åsgård skole er vedtatt utbygd til 4-parallell og det gjennomføres mulighetsstudie av utbygging der skolen ligger i dag. Dette mulighetsstudiet er nå ute til høring og skal politisk behandles i vinteren Utbyggingen av to 4-parallell skoler i Rustad og Åsgård skolekrets vil dekke behovet for elevplasser i Ås sentrum frem til I boligprogrammet for Ås kommune er det lagt opp til at det skal bygges ca. 800 nye boliger på Dyster Eldor Sør. Området er under regulering og i arbeidet med reguleringen er det foreslått utarbeidet to alternativer, ett alternativ kun med Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 4 av 22

5 barnehage og ett alternativ med både skole og barnehage. I henhold til boligprogrammet er det lagt opp til at boligene skal bygges i perioden Den største økningen av elever forventes i nåværende Åsgård skolekrets, og den vil nå sin kapasitetsgrense i Rådmannen foreslår i en egen politisk sak en endring av skolekretsgrensene mellom Åsgård skole og Rustad skole der all bebyggelse øst for jernbanelinjen skal tilhøre Rustad skolekrets. Rådmannen vil flytte elever fra Åsgård skole til Rustad skole da Rustad fra august 2019 vil ha god elevkapasitet. Med vedtatte utbygginger og justering av skolekretsgrenser mellom skolene i sentrum vil det da være nok skolekapasitet i Ås sentrum frem til Uten å justere på skolekretsene vil ferdig utbygd Rustad skole ha overkapasitet i perioden frem til Denne saken omhandler behovet for å etablere en 2-parallell skole på Dyster Eldor. Den utreder ikke behovet for plassering av eller utbygging av Åsgård skole. Vurdering av behov for en 2-parallell barneskole på Dyster Eldor I henhold til boligprogram skal det bygges 800 boliger på Dyster Eldor. Med dagens skolekretsgrenser vil boligene ligge i Åsgård skolekrets. Åsgård skole har allerede i dag sprengt kapasitet og det vil ikke være nok skolekapasitet i Åsgård skolekrets for det økte elevtallet utbyggingen vil medføre. I forbindelse med regulering av området er det utarbeidet to alternativ, ett med skole og ett uten skole. Ved en utbygging av en 2-parallell barneskole samt barnehage på Dyster Eldor vil det ikke være plass til mer enn ca. 400 boliger. Dette igjen vil føre til at det ikke er nok elever til å fylle en skole. Ved kun å bygge barnehage vil det være plass til 800 boliger som igjen vil medføre et økt behov for elevplasser. Dersom det bygges en ny 2-parallell barneskole på Dyster-Eldor vil det medføre at det vil ligge 2 skoler med geografisk nærhet til hverandre, ny skole på Dyster Eldor og Rustad skole. Ås sentrum vil da få tre barneskoler med en uhensiktsmessig plassering i forhold til hverandre med tanke på hvor elevene bor. Det vil medføre store endinger i inndeling av grensene mellom skolekretsene. Det foreslås at all bebyggelse øst for jernbanen skal tilhøre Rustad skolekrets. Kroer skolekrets forblir uendret og siden det ikke blir utbygging av Rustadporten vil Rustad skole dekke behovet for elevplasser i området. Elevene fra Rustadporten skulle fordeles mellom Rustad og Kroer. Rustad skole vil ha bedre elevkapasitet enn tidligere forventet. Dette gjelder også Kroer skole. Det vil være naturlig å se kapasiteten for Brønnerud, Åsgård og Rustad skole samlet. Kroer skole ligger geografisk et stykke unna og vil utløse skoleskyss for mange elever dersom man flyttet elever dit. Rådmannen vurderer at allerede vedtatte utbygginger av Rustad skole og Åsgård skole vil dekke behovet for elevplasser i Åsgård og Rustad skolekrets. Det vil ikke være behov for å bygge en 2-parallell skole på Dyster Eldor da den vil ligge i geografisk nærhet til Rustad skole, øst for jernbanelinjen. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 5 av 22

6 Vurdering av faglig og sosialt læringsutbytte i forhold til skolestørrelse Forskningen viser at det er et visst forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte økes med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for at hevde at størrelsen i seg selv og alene skaper økt utbytte for elevene. Der finnes heller ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelsen har betydning for elevenes motivasjon for læring. Skolens pedagogiske ledelse, lærerens engasjement og relasjonskompetanse samt skolens rekruttering ses som vesentlige faktorer bak en skoles faglige prestasjoner. En større personalgruppe kan gi bedre fagmiljø og dermed også bidra til økt kvalitet på opplæringen. Dette kan føre til en positiv spiraleffekt. Jo bedre fagmiljøet og opplæringen er, desto mer attraktivt vil det være å søke seg til skolen både for elever og lærere. For å få et tilstrekkelig godt fagmiljø som tilfredsstiller dagens nye krav og mulighet til å utnytte en faglærers kompetanse i 100 % stilling bør en barneskole være minst 3 - parallell skole og en ungdomsskole bør være minst 4- parallell. For å utnytte spesialrom optimalt, er en 4- parallell barneskole (opptil 784 elever) og en 6- parallell ungdomsskole (opptil 540 elever), den beste løsningen gitt forutsetningene. Stortinget behandlet våren 2016 Proposisjon 72L "Endringar i opplæringslova" og vedtok å fjerne andre ledd i opplæringslovens 9-5 om anbefalt maksimal skolestørrelse. I følge ferske tall som blir presentert i Utdanningsspeilet 2016, er tendensen at det går mot færre og større skoler i Norge. Økonomiske konsekvenser ved store og små skoler Sett i et økonomisk perspektiv er det billigere å drifte store skoler enn små skoler, og kostnadene per elev vil bli redusert med økt skolestørrelse (Bonesrønning, Borge, Haraldsvik og Strøm 2008). Smådriftsulemper ved lavt elevtall er knyttet til faste kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. I tillegg betyr et lavt antall elever små grupper for undervisning, noe som er svært kostnadsdrivende. Denne forskningen støtter at det vil være stordriftsfordeler ved å ha store skoler, bla. når det gjelder administrasjon, muligheten for å ha større klasser og bygningskostnader. Mulighetene for å utnytte ressursene, både materielle og læreres kompetanse, er større i en stor organisasjon enn i en mindre. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen anbefaler at det ikke bygges en 2-parallell skole på Dyster-Eldor med bakgrunn i den geografiske plasseringen av skolen samt at vedtatt utbygging av to 4- parallell skoler i Åsgård og Rustad skolekrets gjennomføres. Dette ivaretar behovet for skolekapasitet i perioden frem til Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 6 av 22

7 HOK-2/17 Høringssak -Skolebehovsanalyse for Ås Sentrum med endring av forskrift om skoletilhørighet og endring av skolekretser Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 14/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 2/ Rådmannens innstilling: 1. Det gjennomføres en høring av forslag til endring av forskrift om skoletilhørighet og skolekretser i Ås sentrum. Høringen gjennomføres i perioden Høringsinstanser er SU, FAU, SMU og elevrådene ved Brønnerud, Åsgård, Rustad, Kroer skole og Ås ungdomsskole samt hovedverneombudet i Ås, Fagforbundet og Utdanningsforbundet 3. Den oppdaterte skolebehovsanalysen for Ås sentrum med endring av forskrift om skoletilhørighet i Ås kommune legges fram for politisk behandling i hovedutvalg for oppvekst og kultur, formannskap og kommunestyret i mai. 4. Det gjennomføres en høring av en skolebehovsanalyse for skolene i Ås nord i løpet av våren Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg: Vedlegg: Høringsnotat-skolebehovsanalyse for Ås sentrum med endring av skolekrets.docx Vedlegg: Forskrift om skoletilhørighet av doc.docx Vedlegg: Forskrift om skoletilhørighet av doc.docx Vedlegg: Skolebehovsanalyse i Ås - Sluttrapport.pdf Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: K-sak 72/14 K-sak 103/16 Saksbehandler sender vedtaket til: Rådmann Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 7 av 22

8 Oppvekst og kultursjef Teknisk sjef Plansjef Saksutredning Sammendrag: I forbindelse med rådmannens arbeid med en oppdatert skolebehovsanalyse må det gjennomføres en høring. Denne høringen omhandler skolekretser i Ås sentrum og inneholder forslag til endringer av disse. I tråd med Utdanningsdirektoratet anbefalinger ved endring av skolekretser, vil det være en høringsfrist på 2 måneder. Det gjennomføres egen høring i forbindelse med oppdatert skolebehovsanalyse for Ås nord i løpet av våren De største utfordringene i årene som kommer ligger i Ås sentrum. Rådmannen har brukt eksternt konsulentfirma til å analysere skolebehovet for skolene som tilhører denne delen av Ås. Rambøll har utarbeidet en sluttrapport som ligger som vedlegg til høringen. Rambøll anbefaler Ås kommune å endre skolekretser og utvide skolekapasiteten i Åsgård skolekrets. Rådmannen anbefaler, på bakgrunn av befolkningsprognoser i perioden og behovet for økt elevkapasitet i Ås sentrum, å endre skolekretsgrenser samt følge vedtatt utbygging av Åsgård skole til en 4-parallell skole. Rådmannens innstilling til tiltak vil ligge til grunn for høringen som sendes ut til berørte parter. Fakta i saken: På bakgrunn av stadig økende befolkningsprognoser og endring i elevtallsveksten på de ulike skolene, er det behov for å gjennomføre en skolebehovsanalyse, jf. vedtak i kommunestyret K-sak 7/16 «Rådmannen legger frem en oppdatert skolebehovsanalyse». I Ås kommune er det i skoleåret 2016 / elever i de offentlige skolene. Elevene er fordelt med: 1728 på barnetrinnet og 605 på ungdomstrinnet. Ås kommune har i dag syv barneskoler og to ungdomsskoler. Nordbytun ungdomsskole og barneskolene Sjøskogen, Nordby og Solberg ligger nord i kommunen. Sør i kommunen ligger Ås ungdomsskole og barneskolene Brønnerud, Åsgård, Rustad og Kroer. Inntaksområdene til skolene bygger på kommunenes grunnkretser, så skoletilhørighet defineres utfra elevens folkeregistrerte adresse. Vurdering: Befolkningsveksten i Ås er sterk i årene som kommer. Kapasiteten ved enkelte skoler er allerede sprengt og utfordrer dagens skolekapasitet og skolekretser. Det vil være underkapasitet ved enkelte skoler og overkapasitet ved andre skoler ved en videreføring av dagens skolekretsgrenser. Rådmannen vil derfor å se på kommende boligprogram, dagens skolekretser og skolekapasitet i Ås kommune for å kartlegge behov og tiltak. Oppdatert skolebehovsanalyse for Ås nord Utbygging av Solberg skole og midlertidige tiltak er igangsatt. 6. og 7. trinn benytter ekstra klasserom som er opprettet på Nordbytun ungdomsskole. Når avgjørelsen om Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 8 av 22

9 kommunesammenslåinger eller eventuelle grensejusteringer mellom Ski og Ås er tatt, vil det gi oss en faktisk beskrivelse av behov for tiltak i dette området. Når dette er klart, vil rådmannen utarbeide en oppdatert skolebehovsanalyse for Ås nord. Rådmannen vil opprette en høringssak som sendes til berørte parter. Oppdatert skolebehovsanalyse for Ås sentrum I Ås sentrum er det i dag to 1-parallell skoler (Brønnerud skole og Kroer skole) og to 2 -parallell skoler (Åsgård skole og Rustad skole). Det er vedtatt utbygging av Rustad skole og Åsgård skole. I august 2017 starter utbygging av nye Rustad skole og elevene og lærere flytter til en midlertidig modulskole med beregnet kapasitet på 430 elever. I august 2019 skal nye Rustad skole, med 4-paralleller og en realistisk kapasitet på ca elever stå klar til bruk. Åsgård skole er vedtatt utbygd til 4- parallell med ferdigstillelse i perioden Mulighetsstudie for plassering på skolens egen tomt er igangsatt. Mulighetsstudiet er ute til høring med høringsfrist På bakgrunn av sluttrapport fra Rambøll, vedtatte skoleutbygginger for Rustad skole og Åsgård skole samt dagens forskrift om skoletilhørighet, ser rådmannen at dagens skolekretser bør endres. Denne endringen vil i hovedsak omfatte elever ved Åsgård skole og Rustad skole. Ås kommune har en egen forskrift for skoletilhørighet. I forbindelse med endring av denne, sier Utdanningsdirektoratet at berørte institusjoner og organisasjoner må få uttale seg før forskrift endres. Rådmannen har derfor laget et høringsnotat med forslag til hvilke endringer som bør skje. Dette ønsker rådmannen å sende ut på en høring for innspill og uttalelser fra berørte parter. Alternativer: Det må gjennomføres andre tiltak enn endring av skolekretsgrenser for å møte den kommende befolkningsveksten i Ås sentrum. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannens anbefaler på bakgrunn av befolkningsprognoser i perioden og behovet for økt elevkapasitet i Ås sentrum, å endre skolekretsgrenser samt følge vedtatt utbygging av Åsgård skole til en 4-parallell skole. Rådmannens innstilling til tiltak vil ligge til grunn for høringen som sendes ut til berørte parter. Rådmannen sender høringsnotat «Skolebehovsanalyse for Ås sentrum med endring av forskrift og endring av skolekretsgrenser» til høring hos berørte parter. Høringsinnspill vil legges ved i den endelig oppdaterte skolebehovsanalysen av Ås sentrum. Denne egges frem for hovedutvalg for oppvekst og kultur, formannskap og kommunestyret i mai Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 9 av 22

10 HOK-3/17 Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO Saksbehandler: Mariann Jøssang Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Ungdomsrådet 3/ Hovedutvalg for helse og sosial 3/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 3/ Rådmannens innstilling: Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen M. Benestad Etatsjef oppvekst og kultur Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg: Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Saksbehandler sender vedtaket til: Skolene v/rektor PPS Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 10 av 22

11 Saksutredning: Sammendrag: Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO, er utarbeidet etter vedtak i HOK-sak 21/16 og HHS-sak 15/16 av 9. mai Fakta i saken/vurdering: Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO, er utarbeidet etter vedtak i sak Tverretatlig satsing på å forebygge, fange opp og håndtere mobbing av barn og unge i Ås, HOK-sak 21/16 og HHS-sak 15/16 av 9. mai Planen er utarbeidet av Pedagogisk innsatsteam ved Ås PPS, i samarbeid med oppvekst- og kultursjefen. Samtlige rektorer og øvrige skoleledere har vært involvert i prosessarbeidet med å utvikle denne planen. Det er vedtatt at planen skal implementeres, synliggjøres og brukes konsekvent av alle skolene og skolefritidsordningene i kommunen. Det fremgår også av vedtaket av 9. mai 2016 at handlingsplanen skal rulleres hvert 4. år, første gang i Planen er gjeldende fra januar Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO er et overordnet dokument som skal sikre det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet på skoleeier- og skolenivå. Planen videreutvikles etter behov og føringer. Nåværende plan gjøres gjeldende for skolene og SFO og er førende for skolenes lokale handlingsplaner. Dette innebærer at skolene må utarbeide eller revidere egne planer i tråd med denne. Målet er at handlingsplanen skal være en støtte til den enkelte skole og skolefritidsordning i det forebyggende og systematiske arbeidet med å fremme læring, helse og trivsel, og en støtte til å håndtere de situasjoner som oppstår der og da. I neste omgang vil planen bli utvidet til også å omfatte de kommunale barnehagene i Ås. Dette arbeidet settes i gang Kunnskapsdepartementet har varslet en revidering av opplæringslovens kapittel 9A, som handler om elevenes læringsmiljø. Endringene vil tre i kraft fra 1. august Planen vil bli revidert i henhold til nye lovkrav. Konklusjon med begrunnelse: Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO tas til orientering. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Januar 2017 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 11 av 22

12 HOK-4/17 Rammeplan for skolefritidsordningen i Ås Saksbehandler: Mariann Jøssang Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 4/ Rådmannens innstilling: Felles kommunal rammeplan, Rammeplan for skolefritidsordningen i Ås, vedtas, og er gjeldende fra Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen M. Benestad Etatsjef oppvekst og kultur Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg: Endret etter høringsinnspill - Rammeplan for skolefritidsordningen i Ås Høring - Rammeplan for skolefritidsordningen i Ås Rammeplan for skolefritidsordningen i Ås Høringsuttalelse - FAU ved Solberg Skole Høringsuttalelse - Personalet SFO Solberg skole Høringsuttalelse - Samarbeidsutvalget - SU Solberg skole Høringsuttalelse - FAU ved Kroer skole Høringsuttalelse - FAU/SU ved Åsgård skole Høringsuttalelse - Samarbeidsutvalget ved Brønnerud skole Høringsuttalelse - Nordby skole, samarbeidsutvalget Høringsuttalelse - Rustad skole Høringsuttalelse - FAU v/sjøskogen skole Høringsuttalelse - SU-politikerrepresentant v/sjøskogen skole Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Saksbehandler sender vedtaket til: Rektorer v/barneskolene Utdanningsforbundet i Ås Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 12 av 22

13 Saksutredning: Sammendrag: Høsten 2016 satt oppvekst- og kultursjefen ned en ny prosjektgruppe som har utarbeidet et forslag til en felles kommunal rammeplan for skolefritidsordningen i Ås, Rammeplan for skolefritidsordningen i Ås. Formålet med en felles kommunal rammeplan er at den skal bidra til et mest mulig likeverdig SFO-tilbud for alle barn i kommunen, og skal danne grunnlag for kvalitets- og kompetanseutvikling. Rammeplanen skal være styrende for alle skolefritidsordningene i Ås. På bakgrunn av den kommunale rammeplanen skal det utarbeides lokale årsplaner for den enkelte skolefritidsordning. Rammeplanen skal være gjeldende fra De lokale årsplanene skal utarbeides våren 2017, og være gjeldende fra Fakta i saken: Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for trinn, og for barn med særskilte behov for trinn. Det er fastsatt få føringer for innholdet i SFO utover at det skal gi barna omsorg og tilsyn og legges til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter og være tilpasset barnas og foreldrenes behov. Høsten 2016 opprettet oppvekst- og kultursjefen prosjektet Kvalitetsutvikling i skolefritidsordningen i Ås, med mål om å utarbeide en felles kommunal rammeplan som skal danne grunnlag for kvalitets- og kompetanseutvikling i skolefritidsordningen i Ås. Det ble nedsatt en prosjektgruppe. I tillegg til den nedsatte prosjektgruppen har samtlige rektorer og SFO-ledere samt inspektører ved barneskolene, vært involvert i prosessen med å utarbeide rammeplanen. Rammeplanen er skrevet av fagpersoner til fagpersoner, og skal være en plan mellom kommunalt styringsnivå og aktuelle enhetsledere, altså rektorene i barneskolene. Rammeplan for skolefritidsordningen i Ås ligger under og er adskilt fra Forskrift om skolefritidsordningen i Ås kommune, på samme måte som rammeplan for barnehager ligger under og er adskilt fra barnehageloven. Rammeplanen skal være styrende for alle skolefritidsordningene i Ås. Det vil si at barn og foreldre kan forvente at alle skolefritidsordningene arbeider i retning av de angitte målområdene. Med utgangspunkt i den kommunale rammeplanen skal det utarbeides lokale årsplaner for den enkelte skolefritidsordning. Den kommunale rammeplanen skal gi rom for lokale forutsetninger og behov, og er derfor skrevet overordnet og generell. Rammeplanen skal være gjeldende fra , og revideres ved behov minimum hvert 4. år. De lokale årsplanene skal utarbeides våren 2017, og skal også være gjeldende fra og revideres før oppstart av hvert skoleår. Rammeplan for skolefritidsordningen i Ås har vært på høring i barneskolene v/rektor, SU og FAU ved den enkelte barneskole og Utdanningsforbundet i Ås. Vedlagt følger revidert rammeplan etter innspill fra høringsinstanser, samt forslag til rammeplan som ble sendt ut på høring. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 13 av 22

14 Vurdering: Rådmannen ser behov for å styrke kvalitetsarbeidet i skolefritidsordningen i Ås. Formålet med en felles kommunal rammeplan er at den skal bidra til et mest mulig likeverdig SFO-tilbud for alle barn i kommunen, og skal danne grunnlag for kvalitetsog kompetanseutvikling i skolefritidsordningen i Ås. På bakgrunn av at hva som utgjør kvalitet i SFO i liten grad er definert, har Utdanningsdirektoratet systematisert faktorer som antas å ha betydning for kvalitet i SFO, slik det kommer til uttrykk i sentrale styringsdokumenter, evalueringer og rapporter samt kommunenes eget kvalitetsarbeid. Disse faktorene har blant annet blitt vektlagt i utformingen av den felles kommunale rammeplanen i Ås, og lyder som følger: sammenheng og samhandling mellom skole og SFO forventningsavklaring, informasjon og dialog med hjemmet innholdet i SFO Saken ble sendt ut på høring Det har kommet inn høringssvar fra samtlige barneskoler i Ås. Høringssvarene gir uttrykk for at de er positive til en felles rammeplan. Følgende konkrete innspill har kommet inn: Innspill SU v/brønnerud skole: Innspill til Målområde 2 Lek, undring og utforskning. Under kulepunkt 1 - Den enkelte SFO gir daglige tilbud om frie og styrte aktiviteter inne og ute, kan leksetid være en del av styrt aktivitet der det stimuleres til og legges til rette for leksearbeid på SFO. FAU v/kroer skole: Ønsker at det skal komme inn i planen at SFO- ene skal prøve å få til et samarbeid med lokale lag og organisasjoner for å få aktiviteter inn i SFO- tiden. FAU v/solberg skole: Foreslår at rammeplanen også beskriver mer av prosessen for videre kvalitetsarbeid prosessen fra SFO lager sine årsplaner og hvordan årsplanene skal brukes som et verktøy for å oppnå utvikling av kvalitet og kompetanse framover. Det er fornuftig at samhandlingen Kommentar I rammeplanen er innspillet tatt med, men med følgende tekst: Tid til lekse kan være en del av styrt aktivitet. Det presiseres at «tid til lekse» ikke innebærer leksehjelp. Den kommunale rammeplanen skal gi rom for lokale forutsetninger og behov, og er derfor skrevet overordnet og generell. Rammeplanen er skrevet i tråd med rammeplan for barnehager, og er adskilt fra lovverk og pedagogiske utviklingsplaner. Prosessbeskrivelser for utviklingsarbeid hører derfor ikke hjemme i dette dokumentet. Rammeplanen skal være en plan Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 14 av 22

15 for dette utviklingsarbeidet mellom den enkelte SFO og kommunen beskrives tydeligere i rammeplanen. FAU v/sjøskogen skole: mellom kommunalt styringsnivå og aktuelle enhetsledere, altså rektorene i barneskolene. Det står ikke noe spesifikt om mobbing. Det står at barna skal være trygge, få omsorg og tilsyn. Blir dette med mobbing ivaretatt i andre regelverk eller hvordan har dere tenkt? Eller føler dere at det er godt nok dekket i dette regelverket. Det vurderes som dekket tilstrekkelig under Målområde1 Sosial kompetanse, kulepunkt punkt 1 og 3. SU-politikerrepresentant v/sjøskogen skole: Det vises noen steder til forskning viser at. Her trengs referanser som kan dokumentere påstandene. Hvis det ikke kan skaffes slike referanser må disse påstander ut av dokumentet. Når det henvises til kildedokumenter bør det brukes fullstendige referanser, slik at leseren kan være sikker på å finne fram til riktig kilde. Jeg savner dato og informasjon om ansvarlig enhet/person i dokumentet. Dette trengs for at planen skal kunne fungere framover. På side 3 under innledning: Det står at barn og foreldre har rett til å forvente.. Jeg er litt i tvil om det er fornuftig å formulere dette som en rettighet, eller om det kanskje er mer egnet med kan forvente. samme sted som foregående punkt: Det står Samtidig som den skal være styrende for alle skolefritidsordningene i Ås, skal den også gi rom for lokale forutsetninger og behov, med plass til individuelle tilpasninger og optimalisering av tilgjengelige ressurser. Jeg reagerer på formuleringen her den gir Dette er omformulert og lenket til informasjonskilde. Dette er lagt til i endelig versjon som skal opp til politisk behandling. Dette er omformulert Innledningen er omformulert Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 15 av 22

16 inntrykk av at rammeplanen bare skal være delvis styrende. Punktet bør skrives slik at det slås fast at rammeplanen skal være styrende, men at den gir rom for lokale forutsetninger og behov. Side 4, punktet Kvalitet i skolefritidsordningen i Ås. Dette punktet er svevende. Flyt-ordene i innledningen bør erstattes med en forklaring om hva som kan oppfattes som kvalitet i SFO. Det må framgå tydeligere hva vi i Ås kommune mener er kvalitet i SFO. side 9, siste kulepunkt: Hele teksten i paragraf 9a-9 bør refereres. Side 10, Resultatkvalitet. Under punktet Mat og helse er det oppgitt Nasjonale retningslinjer i kolonnen Hva ser vi etter. Dette gir ingen mening. Det må beskrives hvilke nasjonale retningslinjer det siktes til, og hva det er i disse retningslinjene som skal brukes som kvalitetsindikator. Dette er satt opp skjematisk på s. 4 og resten av dokumentet følger dette oppsettet. Det vurderes som tilstrekkelig at det lenkes til lovparagrafen i kilderegisteret. Dette har blitt endret til «Samsvar med nasjonale retningslinjer». FAU v/åsgård skole: Planen er svært generell og kvaliteten av den blir svært avhengig av de lokale planene som skal utarbeides på den enkelte skole Oppleves som en svært ordrik plan- er det mulig å korte ned/forenkle uten at det går utover innholdet? Bør man se på ordbruk slik at det er forståelig for alle, f.eks. s.7 prososial adferd bør erstattes med et annet ord. Planen defineres ingenting om krav til fysiske forhold ved SFO Bør det sies noe om formelle krav til ansatte på SFO utover baseleder SU v/åsgård skole: Plan for hver enkelt skole- her bør det foreligge en frist i rammeplanen på når den lokale Den kommunale rammeplanen skal gi rom for lokale forutsetninger og behov, og er derfor skrevet overordnet og generell. Planen er skrevet av fagpersoner til fagpersoner, og skal være en plan mellom kommunalt styringsnivå og rektorer i barneskolene. Ordet prososial på s. 7 har blitt endret. Dette defineres i Forskrift til skolefritidsordningen i Ås, 13. Skal det sies noe om formelle krav til ansatte på SFO utover baseleder, må forskriften opp til ny politisk behandling. Dette har blitt skrevet inn i innledningen i rammeplanen. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 16 av 22

17 planen skal foreligge og når skal den revideres. Det bør foreligge hvor ofte Rammeplanen for kommunen bør revideres s.4 under resultatkvalitet: her bør det nevnes noe om foreldrene og at de høres. Det spesifiseres kun senere i planen. s. 4 ordskyen- her bør ordet vennskap være med Vi savner at planen sier noe om fysisk aktivitet og det å få barn til å bli glad i å bevege seg og bruke kroppen. Dette er like viktig som kosthold. Dette har blitt skrevet inn i innledningen i rammeplanen. Det vurderes som tilstrekkelig slik det står nå Ordet vennskap er tatt med i ordskyen. Det har blitt skrevet noe om fysisk aktivitet i tilknytning til helse, under målområde 3 mat og helse. Økonomiske konsekvenser: Ingen Alternativer: Ås kommune har ingen felles kommunal rammeplan for skolefritidsordningen. Konklusjon med begrunnelse: Det er nødvendig å sette inn tiltak for å styrke kvalitetsarbeidet i skolefritidsordningen i Ås. En felles kommunal rammeplan vil bidra til et mest mulig likeverdig SFO-tilbud for alle barn i kommunen, med den som utgangspunkt for utarbeidelse av lokale årsplaner ved den enkelte SFO. Rammeplanen vil gi en felles definisjon av hva kvalitet er, felles målområder og retningsgivende føringer for alle skolefritidsordningene i Ås. Revidert rammeplan etter høringsinnspill med endringer, anbefales vedtatt. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 17 av 22

18 HOK-5/17 Mal- tilstandsrapport for barnehager og skoler 2016 Saksbehandler: Mariann Jøssang Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 5/ Rådmannens innstilling: Mal for tilstandsrapport for den enkelte barnehage og skole samt kommunens samlede tilstandsrapport for barnehage og skole i Ås, med forslag om endringer, vedtas. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen M. Benestad Etatsjef oppvekst og kultur Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg: Mal - tilstandsrapport barnehager Mal - felles tilstandsrapport for barnehager Mal - tilstandsrapport skoler Mal- felles tilstandsrapport for skoler Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Saksbehandler sender vedtaket til: Rektorer Styrere Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 18 av 22

19 Saksutredning: Fakta i saken/vurdering: Tilstandsrapport barnehager: Tilstandsrapport for barnehager i Ås var oppe til behandling i HOK den Innspill fra politikerne var da at det i neste års tilstandsrapportering skrives noe om sykefravær i barnehagene. Mal for barnehagenes individuelle tilstandsrapport ble sendt ut på høring til styrerne. Det kom ingen innspill til endringer. Følgende endring foreslås: Det skrives noe i hovedrapporten om sykefravær i barnehagene i Ås. Det skrives ikke noe om sykefravær i barnehagenes individuelle rapporter av personvernhensyn, da denne typen informasjon lett kan spores tilbake til enkeltpersoner. Tilstandsrapport skoler: Tilstandsrapport for skoler i Ås var oppe til behandling i HOK og i Kommunestyret HOK kom med følgende innspill: «Det er viktig i neste års tilstandsrapportering at skolene og skoleadministrasjonen i større grad forteller hva skolene trenger. Utvalget ønsker også en felles diskusjon med rektorene før neste tilstandsrapport skal skrives, da i forhold til utforming/innspill til mal». På bakgrunn av utvalgets ønske om en diskusjon rundt utforming av mal for 2016, har mal for skolenes individuelle tilstandsrapport for 2015 vært ute på høring i rektorgruppen. Det kom ingen innspill til endringer. Følgende endringer foreslås: Utvalgets innspill om at rapportene for 2016 i større grad forteller hva skolene trenger, vil bli vektlagt. Åpent skrivefelt er lagt til i malen. Barneskolenes individuelle rapporter og kommunenes samlede rapport sier noe om SFO i sine tilstandsrapporter. Dette har tidligere ikke blitt rapportert på. Det skrives noe om aktuelle prosjekter for rapporteringsår, eksempelvis arbeid med innføring av nettbrett, samarbeid med Vitenparken etc. Økonomiske konsekvenser: Ingen Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 19 av 22

20 Alternativer: Mal for tilstandsrapport for barnehager og skoler, endres ikke. Konklusjon med begrunnelse: Tidligere innspill fra HOK om endringer i barnehagenes og skolenes tilstandsrapport for 2016, er tatt med. Mal for tilstandsrapport for skole, med forslag om også å rapportere på SFO og aktuelle pågående prosjekter for rapporteringsår, anbefales vedtatt. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 20 av 22

21 HOK-6/17 Mulighetsstudier fra White Arkitekter og diva Arkitekter - Høring Saksbehandler: Arne Egge Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 6/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 1/ Plan- og byggekomiteen Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for gir følgende høringsuttalelse til fremlagte mulighetsstudier for ny 4 parallell skole på Åsgård: Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Etatsjef for teknikk og miljø Avgjørelsesmyndighet: Plan- og byggekomitèen Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Vedlegg: 1. Saksutskrift fra plan- og byggekomiteen , PBK-sak 20/16 Åsgård skole - Mulighetsstudier fra White Arkitekter og diva Arkitekter 2. White Mulighetsstudie Åsgård skole_rev White Alt1_Areal og Kostnad Åsgård sk 4. White Alt2_Areal og Kostnad Åsgård sk 5. DivA Mulighetsstudie Åsgård sk_rev A DivA Alt1_Areal og Kostnad Åsgård sk 7. DivA Alt2_Areal og Kostnad Åsgård sk Tidligere behandling: PK- 3/16 Åsgård skole Mulighetsstudie på Søråsjordet PBK- 20/16 Åsgård skole Mulighetsstudier fra White arkitekter og div.a arkitekter. Saksbehandler sender vedtaket til: Oppvekst og kultursjef og teknisk sjef Saksutredning: Sammendrag: White arkitekter AB og div.a arkitekter AS har vært engasjert til å utarbeide mulighetsstudier i forbindelse med utvidelse av Åsgård skole. Begge arkitektfirmaene Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 21 av 22

22 skulle utarbeide 2 alternative løsninger. Det ble utarbeidet en løsning på hvordan utvidelsen kunne løses innenfor dagens skoletomt og en løsning der skoletomten utvides til å omfatte deler av Søråsjordet, begrenset til areal avsatt til offentlig eller privat tjenesteyting i gjeldende kommuneplans arealdel (felt O3). I alternativet som inkluderer felt O3 i tomtearealet er det gjennom prosessen fremkommet som mest hensiktsmessig å plassere bygningsmassen på dagens skoletomt, mens tilleggsarealet benyttes til utomhusanlegg og lekearealer. Forutsetningene som fremgår av vedtak i PBK-Sak 3/16 har ligget til grunn ved utarbeidelse av løsningsforslag. Det måtte i tillegg tas tilstrekkelige hensyn til at løsningsforslagene for ny G/S-vei utarbeidet av Statens vegvesen ville legge beslag på arealer av både skoletomten og mulig utvidelse/felt O3. Saken var oppe til behandling i PBK 7. desember Før komiteen kan fatte vedtak, ønsker PBK innspill fra flest mulig av de berørte partene. PBK samlet seg om følgende: 1. PBK har drøftet saken og ønsker innspill /høringsuttalelser fra berørte parter, herunder SU, FAU, D6 og NMBU 2. PBK ber om uttalelse fra HTM og HOK 3. Saken fremmes på nytt for PBK i februarmøtet før saken videresendes til kommunestyret. Vurdering: For rådmannens vurdering av de ulike forslagene henvises det til saksfremlegg til plan- og byggekomiteen «Åsgård skole - Mulighetsstudier fra White Arkitekter og diva Arkitekter» (vedlegg 1, side 2). Mulighetsstudiene viser at bygging av en 4-parallell skole med den ønskede kapasiteten er mulig på egen tomt. Utearealene tilfredsstiller minimumskravet på 20 m² pr. elev. Kalkylen viser en sum innenfor vedtatte budsjettramme på kr. 338,0 mill. ekskl. mva i HP Konklusjon: For å sikre et så godt fundert beslutningsgrunnlag som mulig, før saken oversendes kommunestyret for endelig behandling, ønsker PBK innspill fra en rekke berørte parter, herunder HOK og HTM. Saken er videre gjort tilgjengelig på kommunens hjemmeside og sendt eksplisitt til Åsgård skole ved samarbeidsutvalget (SU), skolemiljøutvalget (SMU), elevrådet og foreldreutvalget (FAU), Ungdomshuset Midtgaard, D6 ved Ås kunstforening og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Høringsfrist er satt til fredag Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 22 av 22