Sluttrapport SMARTE FORELDRE. Prosjektnummer 2008/1/0522

Transkript

1 Sluttrapport SMARTE FORELDRE. Prosjektnummer 2008/1/0522

2 Forord Rapporten er utarbeidet med bakgrunn i arbeidet med å utvikle og prøve ut et tilbud for foreldre med barn med angst og depresjon. Innenfor feltet angst og depresjon hos barn, finnes det lite standardisert tilbud for foreldre i Norge. I behandlingen av barna ved BUP blir foreldrene i forskjellig grad involvert, men der ligger hovedfokus på barna. Foreldre med større behov for kunnskap og avlastning får vanligvis ingen tilbud. Gjennom prosjektet har vi kunnet sette søkelyset på denne gruppen foreldre og deres barn ved å tilby opplæring av gruppeledere samt å utvikle materiell til bruk i gruppesamlinger for at fagfeltet skal kunne gi foreldren et godt og standarisert tilbud. Det har gjennom hele prosjektperioden vært verdifult samarbeid med Martina Geere og Simon Peter Neumer fra RBUP Øst og Sør gjennom hele prosjektperioden i form av innspill knyttet til matereill og gjennom undervisning av gruppeledere. Det er også av stor betydning at Kommuneforlaget har tatt på seg arbeidet med å produsere og gi ut materiell som er knyttet til SMARTE FORELDRE. Vi vil rette en spesiell takk til de som har deltatt på opplæring for gruppeledere. De har gitt verdifulle innspill til utvikling av programmet og har vært til stor inspirasjon gjennom hele prosjektperioden. Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering har muliggjort Voksne for Barn sitt ønske om å bedre disse familiens hverdag gjennom å gi denne gruppen foreldre kunnskap for å bedre kunne møte sine barns behov når de sliter med angst og depresjon. 2

3 Sammendrag Angst og depresjon rammer tidlig i livet og medfører betydelige problemer for barna og foreldrene deres. Tidlig og god behandling er derfor viktig. Samtidig viser forskningen at en stor del av foreldre som har barn med angst og depresjon selv lider av angst og depresjon. Målsetningen med prosjektet var å sette søkelys på familier som har barn og unge med emosjonelle vansker, og å øke kjennskapen til gruppeintervensjonen SMARTE FORELDRE i relevante fagmiljøer og blandt foreldre som har barn med angst og depresjon slik at foreldre best mulig kan møte utfordringer med å hjelpe barna sine. I prosjektperioden er det blitt utarbeidet matereill til gruppeledere og til foreldre/foresatte som deltar i grupper SMARTE FORELDRE. Det er blitt gjennomført opplæring for gruppeledere i henholdvis Oslo og Mosjøen med deltakere fra hele landet. I framdriftsplanen ble det lagt opp til gjennomføring av 6 gruppeforløp av 12 samlinger pr gruppe. Det har i prosjektperioden blitt gjennomført flere grupper en planlagt. Gruppeledere har deltatt på erfaringssamling i løpet av prosjektperioden og de har gitt nyttige innspill til utvikling av programmet. Voksne for Barn er svært fornøyd med resultatet. Flere foreldre/foresatte har mottatt tilbudet enn opprinnelig planlagt. Det har vært stor pågang og enkelt og rekkruttere til grupper og gruppeledere mottar gode evalueringer fra deltakere SMARTE FORELDRE er blitt et permanent tilbud i Voksne for Barn gjennom opplæring to ganger pr år til til gruppeledere. I noen av kommunene som har deltatt i prosjektet tilbys SMARTE FORELDRE som en del av kommunens tjenestetilbud med tilbud om grupper ca to ganger pr år. Kapittel 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Store epidemiologiske studier av voksne (Kessler et al., 2005) har vist at de fleste angst- og depresjonslidelser ser ut til å begynne i barne- og ungdomsårene. Forekomsten av disse lidelsene ser ut til å øke med alder, 3

4 fra prepubertet og gjennom ungdomsårene (Essau et. al., 2000). Det er publisert relativt få epidemiologiske studier med barn, men det ser ut til at 1 av 5 barn i skolealder har en eller annen angstlidelse (Essau et al., 2000; Lewinsohn et al., 1998; Shaffer et al., 1996; Wittchen, et al. 2003). Costello, Eger og Angold (2005) rapporterer f. eks. om at 8,3 % til 27 % av barn og unge har angstlidelser. Antall depresjoner hos barn angis ofte som lavere enn antall angstlidelser. Von Knoring (1996) viser for eksempel i en undersøkelse at 0,5 til 2 % av barna i skolealder før puberteten lider av depresjon. Derimot ser det ut til at så mange som 12,9 21,5 % av ungdom i alderen mellom år oppfyller kriteriene for en depresjon (Essau et al., 2002; Essau 2003; Lopez et al., 2005). Angst øker risikoen for senere å utvikle depresjon, og påvirker også forløpet av depresjonen ved at man ofte har dårligere prognose (Wittchen et al., 2003). Angst og depresjon rammer tidlig i livet og medfører betydelige problemer for barna og foreldrene deres. Tidlig og god behandling er derfor viktig. Samtidig viser forskningen at en stor del av foreldre som har barn med angst og depresjon selv lider av angst og depresjon. Empiriske studier viser at barn med angstlidelser oftere kan ha engstelige foreldre (Beidel & Turner, 1997; Hudson & Rapee, 2004; Martin et al., 2004;Stein et al., 2002). Det ser ut til at halvparten eller mer av foreldre til depressive ungdommer har eller hadde hatt, depresjon selv (Essau, 2004; Kovacs et al., 1997). Det finnes empirisk belegg for å anta at foreldre spiller en viktig rolle i utviklingen og opprettholdelsen av angst og depresjon, men resultatene varierer. Faktorer som høy grad av foreldrekontroll, foreldrenes forsterkning av engstelig atferd og foreldrenes egen angst er nevnt som utløsende eller opprettholdende faktorer i forhold til barnas angstproblemer (Shortt, Barret, Dadds & Fox, 2001). Angående depresjon finnes det noen henvisninger til at utrygg tilknytning kunne stå i sammenheng med depresjon hos barn (Sund & Wichström, 2002; Essau, 2004) og likeså henvisninger som viser sammenheng med negative budskap i foreldrenes kommunikasjon og depressive tankeskjemaer hos barn (Stark, Schmindt & Joiner, 1996). Foreldrene spiller med andre ord en viktig rolle i barnas behandling, særlig når det gjelder yngre barn. Å involvere foreldrene i barnas behandling kunne ha verdifull effekt på foreldrenes holdninger til barnas problemer og behandlingen deres, på kommunikasjon og problemløsning i familien og på foreldrenes håndtering av egne problemer. 4

5 Innenfor feltet angst og depresjon hos barn, finnes det lite standardisert tilbud for foreldre i Norge. I behandlingen av barna ved BUP blir foreldrene i forskjellig grad involvert, men der ligger hovedfokus på barna. Foreldre med større behov for kunnskap og avlastning får vanligvis ingen tilbud. SMART er den norske versjonen av det tyske læringsprogrammet GO! Det er et kognitivt atferdsterapeutisk læringsprogram for formidling av viktig informasjon til barn og unge angående angst og depresjon, og behandlingsmuligheter hos barn og unge med disse lidelsene. Programmet ble utviklet på det Tekniske Universitetet i Dresden og er basert på aktuell kunnskap om psykiske lidelser og terapi. Manualen er evaluert med gode resultater på to målgrupper med barn og unge, og det ble målt positiv effekt hos foreldrene. SMARTE FORELDRE er basert på programmet SMART og utviklet av RBUP Øst og SØR spesielt med tanke på foreldre til barn med angst og depresjon. SMARTE FORELDRE består av 12 ukentlige samlinger, 6 av møtene er psykoedukative og 6 av dem foregår i form av likemannsarbeid. Den psykoedukative delen handler om grunnleggende prinsipper (sammenheng mellom tanker, følelser og kroppsreaksjoner), angst og depresjon hos barn og foreldrerollen. Grunnleggende CBT-komponenter for mestre barnas angst og depresjon, som kognitive strategier, modellering, eksponering, forsterkning og avslapning, blir formidlet. Foreldre deltar aktivt med øvelser og hjemmelekser, og får anledning til å prøve ut mestringsstrategier både selv og sammen med barna sine. Alle samlinger følger den samme strukturen og inneholder så vel teoretiske som praktiske elementer. Den psykoedukative delen er ledet av en fagperson. De resterende 6 møtene følger likemannsprinsippet. Samlinger blir ledet skiftvis av foreldrene. Den som leder en samling kales likemann og tar vare på tidsramme og struktur, at samtalen holder seg innenfor aktuelle temaer, og samler kommentarer om ønskede temaer for fremtidige samlinger. Fokuset ligger på erfaringsutveksling og gjensidig støtte. Ved behov kan gruppen invitere fagfolk for å løfte opp spesifikke temaer. Voksne for Barn (VfB) gjennomførte i samarbeid med Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør (RBUP Øst og Sør) pilotstudien SMARTE FORELDRE et gruppetilbud for foreldre som har engstelige 5

6 barn. Studien ble gjennomført fra juni 07 til februar 08, med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. Det overordnede målet med prosjektet var å studere i hvilken grad gruppetilbudet var gjennomførbart, og hvor fornøyde foreldrene var. Pilotstudien var ment å danne grunnlaget for et videreført tilbud fra Voksne for Barn. Evalueringen fra pilotstudiet ga gode men for å bekrefte resultater og sikre effekten av gruppetilbudet, var det behov for gjennomføring av grupper med flere foreldre. På bakgrunn av dette ble det søkt midler til prosjekt i Extrastiftelsen. Målsetningen med prosjektet var å sette søkelys på familier som har barn og unge med emosjonelle vansker, slik at foreldre best mulig kan møte utfordringen med å hjelpe barna sine. Dette er blitt gjort ved å; - øke kjennskapen til gruppeintervensjonen SMARTE FORELDRE i relevante fagmiljø og blant foreldre som har barn med angst eller depresjon - gi opplæring og veiledning av fagpersoner og likemenn til å lede gruppesamlingene - Gjennomføring av 6 gruppeforløp á 12 samlinger I opprinnelig finansieringsplan la vi opp til en finansierieng fra henholdsvis Extrastiftelsen helse og rehabilitereing og Helsedirektoratet. Prosjektet fikk imidlertid ikke finansiering fra helsedirektoratet og vi valgte å gjennomføre prosjektet med de midlene vi ble tildelt fra Extrastiftelsen. Det betydde at opprinnelig prosjektplan ble betydelig endret. Kapittel 2. Prosjektgjennomføring/Metode I utgangspunktet het prosjektet SMARTE FORELDRE. I løpet av prosjektperioden valgte vi å kalle intervensjonen Mestringsgruppersamtalegrupper for foreldre som har barn som er engstelige. Dette fordi vi mente denne betegnelsen sa mer om hva tilbudet er, og fordi foreldre lettere kunne identifisere seg med Mestringsgrupper enn betegnelsen SMARTE FORELDRE. Etter at grupper er gjennomført har vi fått tilbakemelding fra gruppeledere om at betegnelsen SMARTE FORELDRE var å foretrekke både for foreldre og gruppeledere som hadde gjennomført grupper. På bakgrunn av dette ønsker vi å kalle intervensjonen SMARTE FORELDRE 6

7 Prosjektet var planlagt å gjennomføres over to år i følgende faser; Produksjon av materiell Rekruttering av gruppeledere og deltakere Gruppelederopplæring og veiledning Tilrettelgging og kostnadsdekning for gruppesamlingene Produksjon av matereill Det fantes noe utarbeidet materiell som ble benyttet i pilotstudien SMARTE FORELDRE. Dette måtte imidlertid revideres og tilpasses noe, med tanke på opptrykk for bruk i nye grupper av nye gruppeledere. Det var også behov for materiell for rekruttering av både fagpersoner og foreldre. Samlet sett hadde vi behov for å utvikle; -Manual for gruppeledere -Arbeidsbøker for foreldre -Rekrutteringsmatereill beregenet på fagpersoner -Rekrutteringsmateriell beregnet på foreldre Arbeidet med å utvikle materiell i form av manual og arbeidsbok ble påbegynt tidelig i prosessen men vi valgte å sluttføre dette arbeidet etter at opplæring og oppfølging av gruppeledere var gjennomført. Bakgrunnen for dette er at vi så fordelen med å få både gruppeledere og foreldre som deltok i grupper til å komme med innspill på forbedringer i forhold til manual og arbeidsbok. På denne måten ivaretok vi behovet for brukermedvirkning og ønsket om å få det endelige produktet best mulig. Det endelige sluttproduktet knyttet til manual og arbeidsbok ble ferdigstilt først i 2011 da det tok tid å få inn innspill fra de som hadde brukt matereillet og for å få på plass en avtale om produksjon og kjøp av matereill fra Kommuneforlaget. Forsinkelsen skyldes også drøftinger knyttet til navn på intervensjonen, da det er viktig å være treffsikker i forhold til navn for å nå flest mulig av de som måtte være i målgruppa. SMARTE FORELDRE var nytt i Norge, og vi planla derfor å gjøre tilbudet kjent i relevante fagkretser (hovedsakelig barne- og ungdomspsykiatrien) og blant foreldre med barn med angst eller depresjon. Tema for konferansene skulle være Triste og engstelige barn (arbeidstittel), og presentasjon av SMARTE FORELDRE skal stå sentralt. Målsettingen med lanseringskonferansene var å skape oppmerksomhet omkring disse barnas situasjon, formidle kunnskap om gruppeintervensjonen og rekruttere fagpersoner til opplæring. 7

8 Lanseringskonferanser skulle etter planen vært gjennomført i september 2009 og apil Samtidig som vi måtte innstille disse pga et svært redusert budsjett fikk vi mange henvendelser fra potensielle gruppeledere gjennom omtale av prosjektet på VfB sin hjemmeside og gjennom våre nyhetsbrev. Interessen var stor og vi gjennomførte opplæring for 12 gruppeledere i Oslo i oktober 2009 og for 8 gruppeldere i Mosjøen i januar For å nå ut til, og for å rekruttere aktuelle foreldre, tok vi utgangspunkt i å gruppeledere som hadde vært på opplæring og som igjen rekrutterte aktuelle foreldre i sine lokale nettverk. Det var planlagt å gjennomføre 6 gruppeforløp av 12 samlinger i løpet av prosjektperioden. Dette målet er nådd da det innen utløpet av 2010 hadde vært gjennomført tilsammen 7 grupper i Bodø, Gran, Tysvær og Oslo. I 2011 har det blitt gjennomført gruppe i Stjørdal i tillegg til at både Bodø, Gran og Tysvær har gjennomfører to grupper i løpet av året. Disse kommunene har de to siste årene tilbudt SMARTE FORELDRE til befolkningen to ganger pr år. Gruppelederopplæring og veiledning I prosjektplanen la vi opp til opplæring og veiledning av gruppeledere og likemenn. Opplæring av gruppeledere ble gjennomført i to omganger. Ett todagers kurs i Oslo med 12 deltakere og ett 2 dagers kurs i Mosjøen for 8 deltakere. Gruppelederopplæringene er blitt gjennomført av Simon Peter Neumer psykolog og ansatt ved RBUP Øst og Sør sammen med prosjektleder i Voksne for Barn. Det ble stilt krav om kjennskap til kognitiv psykologi av de som deltok på gruppelederopplæring og det var en svært kompetent gruppe fagpersoner som deltok på i prosjektet som gruppeldere. Gruppeledere har i hele prosjektperioden hatt tilbud om veiledning fra Simon Peter Neumer og prosjektleder i VfB. I mai 2011 avholdt vi en erfaringssamling for de som hadde vært med på opplæring for gruppeledere. Samlingen ble brukt til å gå igjennom forslag til endringer i manual og arbeidsbok samt dele erfaringer i forhold til temaer som rekruttering, forankring etc. Opplæring og oppfølging av likemenn er blitt gjennomført ved at vi har lagt inn dette elementet i manual for gruppelder. Gruppeleder er dermed ansvarlig for å sette foreldregruppa inn i hva likemannsarbeid er og hvilke 8

9 kjøreregler som bør følges for likemannannsarbeid i løpet av gruppeforløpet. Gruppeleder kan selv være den som i ettertid veileder og følger opp gruppa eller det kan ivaretas av en igangsetter om ikke foreldregruppa får til å gjøre dette selv. I tillegg har VFB skolert flere av sine rådgivere i bekymringstjenesten til å kunne veilde foreldre med problemstillinger knyttet til tamaet når de er i likemannsgrupper. Bekymringstjenesten i VfB er en anonym tjenste som gir råd og veiledning på telefon eller epost til foreldre/foresatte som har spørsmål knyttet til barn og unge. Rådgivere i bekymringstjenesten har relevant fagutdanning og erfaring fra arbeid med barn og unge. Disse deltok på opplæringen i Oslo i oktober 2009 for å kunne bistå foreldre i likemannsgrupper med problemstillinger gruppa eventuelt måtte ha knyttet til tema rundt angst og depresjon. På denne måten er Tilrettelegging og kostnadsdekning for gruppesamlingene Det området vi har måttet ta helt bort fra den opprinnelige prosjektplanen er det som omhandler tilrettelegging og dekning av utgifter knyttet til gruppesamlingene. Budsjettet tillot ikke den aktiviteten som var planlagt og vi valgte derfor å resusere på aktiviteten knyttet til tilrettelgging og utgiftsdekning. Gruppelederne som deltok på opplæring sørget selv for å legge til rette for gjennomføring av grupper. Kommunene besørget lokaler og enkel servering på gruppemøtene. Det hadde heller ikke hatt betydelig påvirkning for rekruttering av gruppeledere at honorar til gruppeldere bortfalt. De som har gjennomført grupper i prosjektperioden har med ett unntak av gjort dette innefor ordinær arbeidstid som ikke har ført til ekstra kostnader. Kapittel 3. Resultater og resultatvurdering Prosjektet har hatt stor nytteverdi da det har vært med på å sette fokus på denne gruppen foreldre og vi har oppnådd i gi noen av dem kunnskap og et verktøy for å kunne møte og hjelpe barna sine best mulig når de er i den situasjonen hvor de sliter med angst og depresjon. 9

10 I løpet av prosjektperioden har langt flere enn planlagt i prosjektbeskrivelsen fått gruppetilbudet SMARTE FORELDRE enn opprinnelig planlagt. Det var enkelt å rekrutter gruppeldere og det viser seg at det heller ikke byr på store problemer å rekruttere foreldre til disse gruppene. På evalureringskjemaene foreldre fyller ut etter gruppene er det stor grad av tilfredshet med tilbudet. I prosjektperioden ble det gjennomført flere gruppeforløp en planlagt og det siste året har tre av kommunene lagt opp til to årlige gruppeforløp. En kommune kom igang med grupper først i 2011 men har etter oppstart gjennomført to grupper i løpet av ett år. Dette betyr at tilbudet har nådd langt flere enn prosjektet planla og dette lover godt for videre arbeid med å tilby disse familiene adekvate tilbud. Voksne for Barn får stadig henvendelser fra fagpersoner som ønsker opplæring i SMARTE FORELDRE og også fra foreldre som ønsker et slikt gruppetilbud der de bor. Det som har vært en utfordring i prosjektet har vært å holde igang likemannsgruppene. Foreldrene har kommet til de første gruppemøtene som er ledet av gruppeleder. Likemannsgruppene har med to unntak ikke vært gjennomført i henhold til manualen i SMARTE FORELDRE. Det er lagt opp til 5-6 samlinger i likemannsgrupper men de fleste gruppene har ikke gjennomført dette. Noen har ikke ønsket å starte likemannsgrupper og noen grupper har gjennomført noen samlinger i likemannsgruppe. Det er ulike forklaringer på dette hvorfor disse ikke gjennomføres i henhold til manualen. Det blir forklart med at en ikke har tid, en har fått det en trenger gjennom de første 6-7 møtene med gruppeleder eller en bruker annet nettverk for å drøfte problemstillinger knyttet til den situasjonen de er i. De som har gjennomført likemannsgrupper utrykker imidlertid en tilfredshet med dette og vi ønsker fortsatt å vektlegge dette elementet i manualen og i opplæring av gruppeledere. Kapittel 4. Oppsummering/konklusjon/videre planer SMARTE FORELDRE vil være et viktig bidrag fra Voksne for Barn for å styrke foreldre og omsorgspersoner i deres rolle når de har barn. Det er stort interesse, både fra foreldre og fra ulike fagmiljøer, for å kunne tilby 10

11 SMARTE FORELDRE. Takket være Extrastiftelsen har Voksne for Barn fått muligheten å utvikle og tilpasse kurs og kursmateriell, slik at SMARTE FORELDRE vil kunne være et permanent tilbud i organisasjonen. Voksne for Barn planlegger to til tre kurs for gruppeledere i løpet av 2012 og vil framover tilby kurs to ganger pr år 11