Krav til tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Krav til tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid"

Transkript

1 KSL-standard, versjon 1, Juni 2010 Sjekkliste med veiledning Krav til tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Navn på gårdbruker/e : Gårdsnavn :. G.nr/b.nr :.. Postnummer og sted :... Organisasjonsnummer :. Produsentnummer :. Tilbydernummer :.. Benyttet i tidsperiode :....

2 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 2 Innhold Innledning Involverte instanser og personer Prosessen med å komme i gang Brukerperspektivet i Grønt Arbeid Arbeidsrutiner og praktiske forhold Arbeidsledelse Helse, miljø og sikkerhet Andre administrative forhold Oppfølging, evaluering, revisjon og avvik Innledning Grønt arbeid er et arbeidstilbud på gård i regi av NAV, for mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte helseproblemer. Tilbudet er ett av mange tilrettelagte tiltak, utviklet gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse. Erfaringene viser at Grønt arbeid arbeidsrettet fysisk aktivitet i kontakt med dyr og natur i det sosiale fellesskapet man får på gården har god virkning for styrking av arbeidsmuligheter, helsemessig bedring og økt livskvalitet. Dette dokumentet er bygd opp med formuleringer av sjekkpunkter omkring drift og dokumentasjon. Sammen med en tilhørende veiledningstekst samt avtaledokumenter og kravspesifikasjon, skal dette bidra til å kvalitetssikre Grønt arbeid-tiltakene. Formålet er å gi retningslinjer for faglig innhold og et verktøy som viser trinnene ved igangsetting og oppfølging av slike arbeidstilbud. Veilederen er utviklet på bakgrunn av erfaringer fra Vilje Viser Vei-tiltakene, erfaringssamlinger og pilotprosjekter med innspill fra gårdbrukere, attføringsarbeidere og ansatte i NAV-kontor samt samarbeid og dialog med representanter fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Attføringsbedriftene, Vekstbedriftene og Norges Bondelag. Dokumentet er utarbeidet av seniorrådgiver Inge Lauritzen i Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Arbeidet ble avsluttet og overlevert KSL Matmerk i juni Lykke til!

3 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 3 Inn på Tunet Grønt arbeid er en del av Inn på Tunet, som er en samlebetegnelse på det mangfold av tilrettelagte aktiviteter som finnes på gårdsbruk for ulike brukergrupper. Tilbudene drives i samarbeid med oppvekst, utdanning, helse- og sosialsektor omkring forebygging, rehabilitering, trening, opplæring og mestring. Gården er arenaen og gårdbruker er direkte involvert som leder eller assistent. Disse tilrettelagte aktivitetene faller i tre hovedgrupper: Grønn undervisning, som er skolerelaterte opplæringsaktiviteter Grønn omsorg, som favner helserelatert rehabilitering og terapeutisk aktivitet Grønt arbeid, som betegner arbeid og arbeidsforberedende aktiviteter Begreper som ofte brukes er Bruker - en person som deltar i/mottar IPT-tilbudet. Kjøper - den som i utgangspunktet har oversikt og er ansvarlig for brukers situasjon/behov (NAV lokal), og som forvalter budsjett og finansierer tiltaksplassene (NAV fylke). De vil handle gjennom en tiltaksarrangør og kjøpe relevante tjenester hos IPT-tilbyder. Tiltaksarrangør - Attførings- eller Vekstbedrift. Tilbyder - den ansvarlige gårdbruker bak IPT-tilbudet, representert ved eventuelle ansatte eller andre som opptrer på vegne av tilbyder. Benevnes også som underleverandør. Ved kontinuerlig bruk skal denne sjekklista hjelpe tilbyder med å systematisere og utvikle egen virksomhet, noe som skal resultere i et trygt og kvalitetssikret tilbud tilrettelagt for konkrete brukere av tilbudet. Videre skal det bidra til at kjøpersiden får bedre oversikt over sikkerhet og kvalitet i de tilbud som finnes, og dermed bli i stand til å kjøpe relevante og riktige tjenester til sine brukere. Grønt arbeid Grønt arbeid er et lavterskeltilbud som skal ivareta arbeidsdimensjonen i brukernes rehabiliteringsprosess, med gårdsdrift, dyr, natur og sosialt fellesskap som ramme. Tiltaket er ikke ment å kvalifisere for å bli gårdbruker, men skal tilby allsidige arbeidstreningsmuligheter. Tiltaket er primært basert på APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet), unntaksvis VTA (varig tilrettelagt arbeid), og skal være et supplement til allerede eksisterende tiltakstilbud i NAV. NAV har en viktig rolle som bestiller av tiltaket. Et nært samarbeid mellom NAV, bruker, tiltaksarrangør og gårdbruker er en forutsetning for å lykkes. Det er utviklet en egen avtalemal/bestilling som skal benyttes av NAV ved etablering av tilbudet. I tillegg er det utarbeidet diverse dokumenter som regulerer forholdet mellom bestiller og leverandører.

4 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 4 Mål og innhold Målgruppen for tiltaket er personer med psykiske helseproblemer og/eller rusrelatert problematikk. Målet med Grønt arbeid er å gi den enkelte deltaker en god mulighet til å komme ut i arbeid eller aktivitet, samt å bidra til helsemessig bedring og økt livskvalitet. Rent konkret kan dette bl.a. omfatte at det legges til rette for at mosjon og trening kan integreres i tiltaksopplegg, fordi dette har positive effekter på både fysisk og psykisk helse. Man ser også at felles måltider er et viktig sosialt samlingspunkt. Gården skal tilby lunsj og/eller frokost som faste måltider, og legge til rette for at deltakerne kan involveres i tilberedning/organisering av dette. Grønt arbeid skal være et fleksibelt og individuelt tilrettelagt arbeidstilbud. Arbeidsoppgaver og aktiviteter skal tilpasses den enkeltes individuelle forutsetninger, ønsker og behov, slik at deltakerne møter utfordringer og krav som gir gode mestringsmuligheter og utvikling i vid forstand. En viktig del av dette er å skape en ramme og et innhold som gjør at deltakerne opplever forutsigbarhet og trygghet. Jevnlige oppfølgingssamtaler og fellesmøter med veiledere på NAV og tiltaksarrangør er sentrale virkemidler, slik at tiltakstilbudet kan endres dersom den enkeltes behov endrer seg. Grønt arbeid tilbyr deltakerne: Avklaring av arbeidsevne og kompetanse Arbeidserfaring Personlig utvikling Strukturert hverdag Sosial trening Bedre psykisk og fysisk helse Bistand til å finne mål for videre attføringsløp Det handler om reell arbeidstrening med utgangspunkt i de ressurser og muligheter gårdsbruket byr på. Ofte anvendt i kombinasjon med andre tiltak eller aktiviteter, som behandling, kurs/utdanning eller sosialfaglig oppfølging ift bolig, økonomi, familiære forhold, mv. Brukermedvirkning og plan Brukermedvirkning er presisert i all oppfølging i NAV: Den enkelte bruker skal medvirke og ta aktivt del i alt som inngår i prosessen frem mot sitt mål. Dette innebærer bl.a. at bruker skal få skreddersydd Grønt arbeid-tiltaket etter sine egne forutsetninger, behov og ønsker så langt det er mulig, ift arbeidstid, arbeidsoppgaver, gruppebaserte aktiviteter, mv. Bruker skal, så snart det er hensiktsmessig, sammen med arbeidsleder/ oppfølgingsansvarlig, utarbeide en egen plan for det som skal skje i tiltaksperioden på gården, en såkalt gjennomføringsplan. Denne skal være i overensstemmelse med vedkommendes overordnede aktivitetsplan fra NAV, som ligger til grunn for innsøkningen i tiltaket.

5 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 5 Kvalitetssikringsdokumentene for Inn på Tunet Foruten denne sjekklista for Grønt Arbeid med tilhørende veileder, så har Norges Bondelag utarbeidet verktøy for sikkerhet og kvalitet i Inn på tunet-virksomheter. IPTverktøyet består av 3 deler; sjekkliste for generelle HMSkrav, sjekkliste for HMS og kvalitet i IPT-aktiviteter, og forslag til standard avtaleverk, bestående av én generell del og én spesiell del. De enkelte delene av kvalitetsverktøyet er utviklet i nær sammenheng med hverandre, og skaper en helhet i HMS og kvalitetsarbeidet for IPT-virksomheter. Alle delene av kvalitetsverktøyet må benyttes for å oppnå et helhetlig HMS- og kvalitetsarbeid. Verktøyet finnes på papir og i elektronisk utgave, og kan bestilles hos KSL Matmerk. IPT-verktøyet er en delvis integrert del av Kvalitetssystemet i landbruket (KSL). Tilbyder skal alltid ha gjennomført lovpålagt og generelt HMS-arbeid som grunnlag for bruk av IPT-verktøyet. KSL-standardens Dokumentasjonshefte for HMS-arbeid på gården, eller tilsvarende system, anses som slikt grunnlag. Vær oppmerksom på at dersom dette ikke er gjennomført, vil HMS-arbeidet være ufullstendig. NAV har utarbeidet en Veilder for Grønt Arbeid som er rettet mot egne lokalkontor. I tillegg har de et standard avtaledokument for Gjennomføring av tiltaket Grønt Arbeid som NAV, tiltaksarrangør og gårdbruker (underleverandør) skal sette opp og undertegne. Attføringsbedriftene og Vekstbedriftene har også et avtaledokument som er mellom dem som tiltaksarrangører og gårdbruker som underleverandør. Krav, revisjon og gjennomgang De kravene som er formulert i sjekklista løses på ulike måter. Noen av dem omhandler dokumentasjon og andre driftsmessige forhold. Noen skal løses gjennom konkrete handlinger, andre handler mer om bevisstgjøring av tilbyder. Felles for alle kravene er at de er absolutte og skal være oppfylt/gjennomgått på tilstrekkelig måte. Kjøpers eventuelle krav i avtale vil komme i tillegg til kravene i selve sjekklisten. Egenrevisjon skal foretas hver 12. måned. Det anbefales at egenrevisjonen foretas i forbindelse med årlig evaluering og gjennomgang med kjøper av IPT-tjenesten. Uavhengig av tidspunkt for egenrevisjon er det viktig å være oppmerksom på at nye brukere, kjøpere, ansatte, aktiviteter mv. kan utløse behov for å gjennomgå sjekklisten på nytt. En slik gjennomgang ansees ikke som egenrevisjon, men er en sjekk av om alle nødvendige krav er ivaretatt for den nye situasjonen. For å få til riktig kvalitet på tilbudet, må sjekklista og IPT-verktøyene være i aktiv bruk. I dette ligger at hver kjøper og bruker skal ha individuell behandling og vurdering. KSL Matmerks revisorer vil kunne foreta eksternrevisjon hvert 2. år. Dette er først og fremst knyttet til de generelle IPT-dokumentene, men vil også kunne omfatte denne sjekklista.

6 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 6 Avvik i sjekklista Dersom eksternrevisjon viser avvik må tilbyder være forberedt på at det kan bli gjennomført ny kontroll for å sjekke at det aktuelle avviket faktisk er brakt i orden. Tilbyder skal uten ubegrunnet opphold selv melde fra til KSL Matmerk når avvik er brakt i samsvar med sjekklisten. Kjøpere av tjenesten vil kunne gjøre oppslag i database hos KSL Matmerk. Her vil det finnes opplysninger om for gjennomført egenrevisjon, for gjennomført eksternrevisjon og eventuelle avvik funnet ved eksternrevisjonen. Disse opplysningene vil kunne legges til grunn for det videre forholdet mellom kjøper og tilbyder. I tillegg vil disse opplysningene gi grunnlag for tildeling/inndraging av KSLmerke som symbol på at tilbyder benytter IPT-verktøyet for god kvalitet i sin virksomhet. Standard avtaleverk for IPT vil på nærmere angitte vilkår gi kjøper anledning til å avslutte avtalen dersom det ikke er samsvar mellom virksomheten og de ulike kravene i IPTverktøyet. Avvik vil i ytterste konsekvens kunne medføre stenging av tilbudet. Bruk av sjekkliste for Grønt Arbeid Sjekklista er i det store og hele selvforklarende. Den er inndelt i åtte kapitler, som hver har ulike krav og sjekkpunkter omkring drift og dokumentasjon. På samme side som hvert sjekkpunkt er en tilhørende veiledning, som redegjør nærmere for hva de ulike sjekkpunkt går ut på og i hvordan de skal tolkes. Denne sjekklista skal være praktisk rettet. IPT-verktøyene som Norges Bondelag har utarbeidet anbefales som et viktig supplement, siden disse i større grad ivaretar ulike juridiske aspekter. Man leser spørsmålene og svarer på disse. Finner man sjekkpunktet i orden, så er det bare å krysse av for ja. Skulle det være forhold som gjør at man må krysse for nei eller u, så skal man redegjøre nærmere for svaret. I tillegg skal man angi en frist for de nødvendige rettelser og utbedringer. Til slutt angis når disse er utført. Skulle det være behov for ytterligere informasjon omkring tiltak innen Inn på Tunet eller Grønt Arbeid, så vil vi henvise til nettsidene og under noen omstendighet bør en gårdbruker begynne med tilrettelegging av et IPT-tilbud uten først å ha vært i kontakt med etterspørsels- og kjøpersiden. Vi vil derfor i forbindelse med Grønt Arbeid anbefale å kontakte et lokalt NAV-kontor og/eller Attførings-/Vekstbedrift. Disse vil kunne bistå for å få et eventuelt tiltak på plass.

7 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 7 1 Involverte instanser og personer 1.1 Har tilbyder vært i kontakt med det lokale NAV-kontoret for å avklare behov og hvor godt de kjenner til Grønt Arbeid? 1.2 Har tilbyder en fast kontaktperson og kjennskap til hvem som gjør hva i Attførings- /Vekstbedriften? 1.1 Ansvarlig arbeidsleder på gården bør legge vekt på å opparbeide et godt forhold og en nær dialog med ansatte på det lokale NAV-kontoret. Man bør skaffe seg tilstrekkelig oversikt på hvem som kan svare på relevante spørsmål og hvem som tar beslutninger i NAV-systemet. Dette kan bl.a. gå på uttalte behov for tilbudet, hvem som henviser deltakere og som i forkant har kartlagt og vurdert arbeidsevnen hos disse. 1.2 Gårdens arbeidsleder bør også opparbeide et godt forhold og en nær dialog med en eller flere representanter for tiltaksarrangør, dvs. Attføringsbedrift eller Vekstbedrift. Disse spiller en viktig administrativ og veiledende rolle innen tiltakene i Grønt Arbeid.

8 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 8 2 Prosessen med å komme i gang 2.1 Har tilbyder gjort seg kjent med vanlige begrep, aktører, historikk og innhold rundt begrepet Grønt Arbeid? 2.2 Har tilbyder gjort seg kjent med de retningslinjer og krav NAV stiller for å kunne drive tiltak innen Grønt Arbeid? 2.1 Det finnes en god del skriftlig materiell som gjør at man kan gjøre seg kjent med begrep, aktører, historikk og innhold rundt begrep som Inn på Tunet og Grønt Arbeid. Nettsiden er en nettbasert informasjons- og kompetansetjeneste for tiltak på gardsbruk. Under lenken Grønt Arbeid skal man kunne finne relevant og nyttig informasjon fra ulike kilder. Dernest kan vi anbefale NAVbrosjyren Vilje viser vei fra 2008 som er en slags statusrapport om satsingen på arbeid og psykisk helse. Se også bransjestandardene på APS som er utviklet av NAV og Attføringsbedriftene. 2.2 Ved å kontakte NAV lokalkontor og på nettsiden rundskriv.nav.no vil man finne de retningslinjer og krav NAV stiller for å kunne drive tiltak innen Grønt Arbeid. Dette inkluderer kravspesifikasjonene som er knyttet til APStiltaksplasser samt deres egen veileder og ikke minst avtalemalen for gjennomføring av tiltaket Grønt Arbeid.

9 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Har tilbyder gjort seg kjent med de retningslinjer og krav tiltaksarrangør stiller for å bruke gårdsbruk som underleverandør? 2.4 Har tilbyder gjort seg kjent med de retningslinjer og krav til kvalitetssikring som Norges Bondelag stiller til Inn på Tunet-tiltak? 2.3 Rent formelt rettes en bestilling på APS-plass fra NAV til en tiltaksarrangør som i vårt tilfelle går videre til et gårdsbruk. Tiltaksarrangøren som dermed blir mellomleddet mellom gården og NAV, stiller sine krav til gården som underleverandør. Attførings- og Vekstbedriftene bygger sin kvalitetssikring på EQUASS Assurance, som er et europeisk system med ekstern revisjon og sertifisering, for kvalitetssikring av velferdstjenester overfor brukere og andre samarbeidspartnere. Tiltaksarrangøren vil stå for mye av papirarbeidet overfor NAV, og har tilknyttet personell som kan gi brukerne faglig oppfølging, både av psykisk og fysisk art. 2.4 Norges Bondelag har utarbeidet et kvalitetssikringsdokument for tiltak som faller inn under betegnelsen Inn på Tunet. Dette er tilgjengelig hos Bondelaget eller gjennom KLS Matmerk. IPT-verktøyet består av 3 deler; sjekkliste for generelle HMSkrav, sjekkliste for HMS og kvalitet i IPT-aktiviteter, og forslag til standard avtaleverk, bestående av én generell del og én spesiell del. Disse IPT-verktøyene er verd å jobbe med på samme måte som dette dokumentet.

10 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Vurderer tilbyder sin samlede kompetanse som god nok til å drive tiltak innen Grønt Arbeid? 2.6 Har tilbyder hatt besøk og befaring av representanter fra NAV og/eller tiltaksarrangør og fått tydelige signaler på behov og ønsker om tiltak? 2.5 Å være gårdbruker er et allsidig og praktisk retta yrke. Dette kommer til nytte i tiltak som Grønt Arbeid hvor brukerne skal delta i et arbeidsfellesskap omkring dyr, planter, bygninger og natur. Men for å jobbe med brukere som kan ha sammensatte problemer og kanskje være i en utfordrende livssituasjon, så kan det også være påkrevet med noe formell kompetanse. Det er i første rekke tiltaksarrangør som skal stå for den rent faglige oppfølgingen. Likevel skal tilbyder kunne ha erfaring, holdninger og kunnskap som gjør at man kan gjennomføre et trygt opplegg og trygge aktiviteter for bruker. Dette er forhold som må tidlig avklares, gjerne i en samtale med representanter fra NAV og/eller tiltaksarrangør. 2.6 Før man kan starte med tiltak innen Grønt Arbeid og før man begynner arbeidet med å legge til rette, så bør man ha hatt besøk og befaring av representanter fra det lokale NAVkontoret og/eller tiltaksarrangør. NAV handler ut fra det de kaller en situasjonsavklaring. Først og fremst skal skal det være et behov. Dernest må det være aktuelle gårder, ledige tiltaksplasser i fylket og en tiltaksarrangør som skal stå som ansvarlig for tilbudet. Det er viktig at gårdbruker handler ut fra tydelige signal om behov og ønsker om oppstart av et slikt tilbud. Dette må gjerne uttrykkes skriftlig i form av en intensjonsavtale. Det kan fortsatt ta tid før nødvendige investeringer og vedtak kommer på plass.

11 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Har tilbyder forsikret seg om at den valgte avtalemalen for samarbeidet mellom gård, NAV og attføringsbedrift ivaretar egne interesser?? 2.7 Kvalitetssikringsdokumentene må utarbeides og legges fram sammen med at det undertegnes formelle avtaler for samarbeidet mellom gårdbruker, NAV og tiltaksarrangør. Avtalene skal si noe om og regulere tiltak, hvilke brukere som er aktuelle, tidsrom, arbeidsoppgaver, faglig oppfølging, evaluering, forsikringer, økonomi samt rutiner for reforhandling. Det foreligger nå for sikkerhets skyld tre ulike standard avtaledokument, utarbeidet av hhv. NAV, Attføringsbedriftene og Norges Bondelag. Uansett hvilken avtalemal som benyttes som må gårdbruker påse at egne interesser ivaretas i avtalen. Skulle det være momenter som er utelatt i den valgte avtalemalen, så er det bare å plukke tekst og formuleringer fra de andre. Lover, forskrifter o.a.: - NAVs regelverk omkring og Arbeidspraksisplasser i skjermet virksomhet (APS). - Atføringsbedriftenes bransjestandarder for APS. - Dokumentasjonshefte for HMS-arbeidet på gården, Kvalitetssystem i Landbruket (KSL Matmerk) - Forslag til Avtale mellom tiltaksarrangør og gårdsbruk, ved Attføringsbedriftene. - Veileder for Grønt Arbeid og Avtale for gjennomføring av tiltaket Grønt Arbeid, ved NAV - IPT-verktøyet; Sjekkliste for generelle HMS-krav, Sjekkliste for HMS og kvalitet i IPT-aktiviteter, og Forslag til standard avtaleverk, bestående av én generell del og én spesiell del, Norges Bondelag

12 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 12 3 Brukerperspektivet i Grønt Arbeid 3.1 Er tilbyder kjent med hvilke rutiner for innsøking og bestilling på brukere som NAV benytter? 3.2 Har tilbyder forsikret seg om at tiltaksarrangør har faglig personell som sikrer brukerne individuell oppfølging? 3.1 NAV er ansvarlig for opprettelse og oppfølging av Grønt Arbeid tiltakene. De har også det overordnete ansvaret for å følge opp bruker og tiltak, og for å sikre fremdrift, koordinering og helhet i tilbudet. NAV foretar kartlegging og arbeidsevnevurdering av brukere, og fremmer deretter en bestilling. Tiltaksarrangør skal ha rutiner for både inntak og utskriving og vil ha nær dialog med NAV i disse prosessene. Tilbyder skal ikke være med på å vurdere hvem som skal tas inn på gården, men har et avgjørende ord på hvor mange man kan ta i mot samtidig og hvor mange man kan ta i mot pr uke. Dette reguleres i avtalen. 3.2 Brukerplassen skal fungere som arbeidstrening som forhåpentligvis skal lede til/tilbake til ordinært arbeidsliv. For å sikre en tilfredsstillende utvikling hos hver enkelt bruker er det viktig at disse er tilknyttet en eller flere faglige ressurspersoner hos tiltaksarrangør. Dette kan gå på en systemisk tilnærming med fokus på kosthold, fysisk trening, familie og relasjoner, personlig økonomi, jobbsøking, livssituasjon etc.. Det er viktig at tilbyder til enhver tid vet hvem som har det faglige oppfølgingsansvaret for hver enkelt bruker, og hva det er man jobber med i ft. bruker.

13 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Er det gjennomført avklaring med både samtale og omvisning før inntak og hvor både saksbehandler hos NAV, tiltaksarrangør og bruker har vært involvert? 3.4 Er tilbyder oppmerksom på oppfølging av det skriftlige plan- og dokumentasjonsarbeid som må gjøres i forbindelse med hver enkelt bruker? 3.3 Man må på gården gjerne forsikre seg om at det er gjennomført en felles samtale mellom veileder i NAV, representant fra tiltaksarrangør og bruker før inntak. Denne samtalen skal bidra til å sikre en felles forståelse for hva slags opplegg man går inn i og til å avklare forventninger og behov. Videre skal dette være en begynnende motivasjon for brukeren for å gå inn i og fullføre arbeidstreningen. Det er også en stor fordel om brukeren får omvisning på gården og blir kjent med tilbudet før vedkommende bestemmer seg. 3.4 I samarbeid med brukeren skal tilbyder og tiltaksarrangør utarbeide en gjennomføringsplan for tiltaksdeltakelsen. Planen skal samsbare med formålet med tiltaket og med brukerens overordnede aktivitetsplan fra NAV. Planen skal si noe om faglige mål og framdrift, arbeidsoppgaver samt andre mål og aktiviteter i forbindelse med oppholdet på gården. Dette må løpende evalueres og om nødvendig gjøres endringer underveis. Vær også oppmerksom på at tilbyder også må utarbeide sluttrapport for hver enkelt bruker.

14 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Følger man et opplegg som sikrer individuelle behov og som ser ut til å gi brukeren god utvikling underveis? 3.6 Er tilbyder bevisst sin rolle når det gjelder å møte brukerne på det sosiale plan? 3.5 Hensikten med arbeidstreningen er å få fokus bort fra sykdom og negative tanker og over på muligheter. Man skal forberede seg til det ordinære arbeidslivet. Dette krever forutsigbarhet og god oppfølging hvor bruker blir møtt med respekt og forståelse for den situasjon man er i. Hver enkelt bruker må føle seg ivaretatt og møtt på en god måte, og arbeid og oppgaver må legges opp med utgangspunkt i individuell tilpasning. Det verd å minne om at det er et godt arbeidspsykologisk grep at brukerne blir involvert i beslutninger og planlegging i utformingen av arbeidshverdagen. Det er også viktig at tiltaksarrangør følger opp med veiledning og støtte underveis og at man i god tid planlegger tiden etter oppholdet på tiltak. 3.6 Brukerne er på gården først og fremst for å få arbeidstrening. Man skal likevel være oppmerksom på den viktige rolle man som arbeidsleder spiller i det å være medmenneske og å ivareta den sosiale dimensjonen overfor brukerne. For mange er det å få sosial trening og relasjoner, det å bli sett og hørt og møtt en vel så viktig del av oppholdet på gården, som det å få arbeidstrening.

15 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 15 4 Arbeidsrutiner og praktiske forhold 4.1 Har tilbyder faste rutiner for hvordan dagen forløper og til hvilke tider de ulike aktiviteter finner sted? 4.2 Har tilbyder rutiner for det å ha oversikt og planlegge hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres? 4.1 Selv om man må være åpen for endringer og improvisasjon når det gjelder gårdsarbeid, så er det en fordel at man tar utgangspunkt i struktur og faste rutiner for hvordan dagen forløper. Dette kan innledningsvis dreie seg om å komme på jobb, for kanskje man bør organisere henting og felles transport til gården? Videre må man sette av tid til felles frokost, lunsj og kaffesamlinger, start og avslutning samt tid til planlegging. Dette innebærer at man har klart for seg når arbeidet skal foregå hvilke ukedager og til hvilke klokkeslett. 4.2 Gården byr på fleksibilitet og valgmuligheter i det å jobbe sammen med noen eller alene, med dyr, planter og natur, med maskiner og bygg, inne og ute. Dette gjør at man fortere kan finne noe man liker og som bidrar til en god mestringsfølelse. På gården må man til enhver tid ha klart for seg hvilke arbeidsoppgaver som skal og kan gjennomføres. Brukerne må bli tydelig informert om de arbeidsoppgaver som ligger foran dem og de må involveres i planleggingen av arbeidet.

16 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Er arbeidsoppgavene av en slik karakter at de er praktisk gjennomførbare med de brukerne som er knyttet til tiltakene på gården? 4.3 De som møter opp til arbeidstrening skal ha en god følelse rundt at man driver med gjennomtenkte og godt planlagte arbeidsoppdrag. Arbeidsoppgavene skal være av en slik karakter at de kan gjennomføres rent praktisk med de brukerne man vil ha på gården gjennom de tiltakene man er involvert i. Det vil fortløpende bli gjort vurderinger av arbeidsoppgaver opp mot den enkeltes helse både psykisk og fysisk og den enkeltes ønsker for ulike arbeidsoppgaver. 5 Arbeidsledelse 5.1 Har tilbyder tydelig fordelt arbeidsoppgaver mellom de ansvarlige personer på gården? 5.1 På gården må det være en person som er ansvarlig for virksomheten som drives, og som er kontaktperson opp mot tiltaksarrangør. Dersom fler er involvert så kan det videre være naturlig om de deler ansvarsområder og aktuelle arbeidsoppgaver som f.eks. dokumentasjon, praktisk tilrettelegging, huslige sysler, arbeid med hhv. dyr og planter etc..

17 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Er tilbyder bemannet med assistent/er og i så fall bevisst arbeidsgiveransvaret? 5.3 Har tilbyder planer for hva man gjør ved sykdom hos leder og/eller assistent/er? 5.4 Har de involverte personer på gården kompetanse til å lede de aktuelle arbeidsoppgaver? 5.2 Med utgangspunkt i omfang og antall brukere, så må man avklare behovet for om man bør være bemannet med en eller flere assistenter. Det anbefales en 1-5 oppfølging, dvs. at hver arbeidsleder/tilrettelegger har knyttet til seg fem brukere. Når man har knyttet til seg arbeidskraft, så må gården være bevisst det som følger arbeidsgiveransvaret. Foruten rent formelle sider ved det å ha folk ansatt, så er det også viktig at gården følger opp med informasjon, opplæring og ansvarliggjøring. 5.3 Virksomheten skal ha en plan for hva man gjør i tilfelle sykdom hos en eller flere, enten leder eller assistent/er. Dette kan gå på reserveløsninger, vikarer og varslingsrutiner ovf. brukere. 5.4 Det er viktig at de personer som har arbeidsleder- og veiledningsansvar på gården, også har kompetanse både til å lede og veilede i de aktuelle arbeidsoppgaver. Som leder er det viktig å være oppmerksom på den rolle man har som motivator og grensesetter. Videre må man ha en væremåte som gjør at man er tydelig og trygg, og som legger til rette for at brukeren skal oppleve mestring og trivsel.

18 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 18 6 Helse, miljø og sikkerhet 6.1 Har tilbyder gjennomgått dokumentasjonsheftet for HMS-arbeidet på gården? 6.2 Har alle på gården med arbeidslederansvar satt seg godt inn i dokumentet? 6.1 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) dreier seg om å ta vare på liv, arbeidsmiljøet, det ytre miljøet, materielle verdier og sikkerhet i forbindelse med arbeid og salg av tjenester og produkt. KSL Matmerk har laget et eget dokumentasjonshefte som omhandler HMS-arbeidet på gården. Heftet er et hjelpemiddel til å overholde kravene til kvalitetssystem i landbruket og til aktivt HMS-arbeid på gården. Heftet inneholder dessuten en orientering om lover og forskrifter som omhandler HMS. Dette heftet må gjennomgås og fylles ut! 6.2 Alle som har arbeidslederansvar i forbindelse med Grønt Arbeid må ha satt seg godt inn i HMS-dokumentet. Det innebærer følgelig at de kjenner til alle forhold ved gården som er belyst gjennom dokumentet. KSL-systemet har som krav at driftsansvarlig på en gård skal ha opplæring i HMS-arbeid, jfr. AML Kurset Praktisk HMS-arbeid som gjennomføres av Landbrukets HMS-tjeneste er skreddersydd for landbruket med utgangspunkt i dette opplæringskravet.

19 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Orienterer virksomheten alle brukere om detaljene i dokumentet, og sørger for å dokumentere at opplæring og orientering er gitt? 6.4 Har virksomheten tydelig og god informasjon på prosedyrer og risiko omkring bruk av farlige arbeidsredskaper? 6.3 Tilbyder bør ha rutiner på å gi alle nye brukere orientering om de forhold på gården som er belyst gjennom HMS-dokumentet. I tillegg bør det være en spesifikk gjennomgang av HMSforhold i forkant av konkrete arbeidsoppgaver. Opplæring i sikker bruk av maskiner og utstyr skal bli gitt før noen blir satt til arbeid med slikt utstyr. For hver enkelt maskin må det gjennomgås betjening, bruksegenskaper, bruksområde, vedlikehold, kontroll, viktige faremoment, krav til sikker bruk og betjening samt henvisning til brukerveiledning og aktuelle foreskrifter. Denne opplæringa må dokumenteres. 6.4 På gården bør man få laget egne oppslag, dvs. ark med plastomslag, med informasjon og varsler omkring prosedyrer og risiko ved bruk av farlige arbeidsredskaper, opphold på farlige steder, håndtering av farlige stoffer og i forbindelse med annet arbeid på gården. Kopi av disse oppslagene bør også samles i en egen perm og sammen med den øvrige HMS-dokumentasjonen.

20 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Påser man at alle som arbeider på gården, både arbeidsledere og brukere, er forsikret? 6.6 Er det gjennomført nødvendig opplæring i helserisiko og hygiene av de som er på gården? 6.5 Alle som arbeider på gården må være forsikret. Gårdbruker og arbeidsleder har ansvar for seg selv og sine evt. assistenter. Når det gjelder brukere, så vil forsikringen tas hånd om av tiltaksarrangør. Vi anbefaler likevel at arbeidsleder alltid forsikrer seg om at brukerne som er på gården er forsikret. Aller helst bør dette skje ved at man får en egen kopi av forsikringsavtalen som er inngått. 6.6 Alle ansatte og alle brukere som til enhver tid er gården skal også få nødvendig opplæring i helserisiko og hygiene. Med opplæring i helserisiko menes opplæring i hvilke faktorer som kan påvirke produktene på en måte som gjør at de vil kunne være en helserisiko for forbrukerne. Kravet er at opplæringa skal tilpasses de arbeidsoppgavene den enkelte har. Det anbefales at opplæringen dokumenteres.

21 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Har tilbyder et opplegg som skal forhindre at de som er på gården ikke overfører smitte som kan ha negativ påvirkning på dyr og mattrygghet? 6.8 Er det tilfredsstillende muligheter til å ha god personlig hygiene for de som arbeider på gården? 6.7 I forbindelse med dyrehold, fremstilling og produksjon av mat, så kan man være utsatt for ulike former for smitte. Det er derfor viktig at virksomheten har et opplegg som forhindrer at de som arbeider på gården ikke overfører smitte som kan ha negativ påvirkning på dyr og mattryggheten til produktene man fremstiller. I den nye Hygieneforskriften defineres gårdsbruk som næringsmiddelbedrifter. Det er det et krav at det skal føres journal over arbeidere som har sjukdommer som kan påvirke mattryggheten. 6.8 Det skal være enkel tilgang til vask, toaletter, dusj med tilhørende bekvemmeligheter (såpe, håndklær, papir etc.) og garderobe med mulighet for skifting og tørking av klær og skotøy for de som arbeider på gården. Tilgang til førstehjelpsutstyr hører også med her. Gården må også ha en løsning for opphold inne under pauser eller ved stygt vær. Det er selvsagt at slike tiltak imøtekommer vanlige arbeidsmiljømessige krav. Lover, forskrifter o.a.; - Dokumentasjonshefte for HMS-arbeidet på gården, Kvalitetssystem i landbruket KSL Matmerk - Arbeidsmiljøloven - Hygieneforskriften

22 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 22 7 Andre administrative forhold 7.1 Er det utarbeidet budsjett for den virksomheten man driver og lagt rutiner for oppfølging av budsjett og regnskap? 7.2 Har tilbyder sjekket ut tilskuddsordninger man kan gjøre seg nytte av? 7.1 For å ivareta den økonomiske risiko, de investeringer man gjør og de forpliktelser man påtar seg i forbindelse med opprettingen av denne typen næringsvirksomhet, så må man planlegge godt og bl.a. utarbeide og følge et budsjett. Det anbefales at man etablerer gode rutiner i det å løpende følge opp budsjettet og regnskap. Om nødvendig bør man vurdere om man skal ha bistand på dette. 7.2 Ved å etablere et tiltak innen Grønt Arbeid, kan virksomheten være kvalifisert for ulike tilskuddsordninger. Det anbefales at man tar kontakt med det lokale landbrukskontoret for å få anbefalinger og bistand på dette området. Det kan dreie seg om BU-midler, etableringsstøtte fra Innovasjon Norge og/eller investeringsstøtte fra NAV.

23 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Har tilbyder en forsvarlig økonomi med de aktiviteter og det arbeidsomfang det er lagt opp til? 7.4 Er tilbyder oppmerksom på rammebetingelser og forhold som på kort varsel kan medføre endringer som er grunnlag for reforhandling av avtaler? 7.3 Gjennom budsjett og etter hvert drift, så får man en følelse og erfaring med hvordan virksomheten går rent økonomisk. De aktiviteter og det arbeidsomfang det er lagt opp til, skal lønne seg. Med en idealistisk tilnærming er det fort gjort å overse forpliktelser, utlegg og kostnader. Man driver en næringsvirksomhet som skal gi avkastning, og på dette området må man stille noen ubetingede krav til seg selv og virksomheten. For øvrig beskriver avtalen mellom de involverte aktørene de økonomiske rammer som gjelder og hva overføringene skal gå til og dekke. Det understrekes bl.a. at fordelingsnøkkelen mellom tilbyder og tiltaksarrangør skal være åpen for vurdering underveis for å sikre at den reflekterer faktiske kostnader og arbeidsmengde. 7.4 Man bør ha klart for seg hvilke eksterne forhold og rammebetingelser som det fort kan komme endringer på. Dette kan gå på brukergruppe, arbeidsoppgaver, tilsagnsperiodens varighet, rutiner for rapportering og fornyelse samt andre faglige og økonomiske forhold. For alle involverte instanser er det verd å være oppmerksom på at endringer i avtalefestede opplegg må informeres om. Dette er videre grunnlag for reforhandlinger og endringer av avtaler.

24 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Har tilbyder gjort seg kjent med eller søkt kontakt med andre aktører innenfor Grønt Arbeid eller Inn på Tunet? 7.7 Har virksomheten eget presentasjonsmateriell? 7.5 Det er blitt en del gårder og tiltaksarrangører som driver med tiltak innen Grønt Arbeid eller andre Inn på tunet-aktiviteter. Det er anbefalt at man gjør seg kjent med hverandres virksomheter, enten gjennom skriftlig dokumentasjon og nettsider, eller ved at man oppretter kontakt med henblikk på å søke erfaringsutveksling eller fellesskap med andre aktører som driver samme eller tilsvarende virksomhet. 7.6 Man kan vurdere å utvikle eget presentasjonsmateriell, både med tanke på å selge seg sjøl overfor de som betaler for den tjenesten man kan yte, men også overfor brukere. Dette kan ta form som nettsider og/eller en enkel trykksak. Man kan også sørge for å få presseomtale på virksomheten man driver. Lover, forskrifter o.a.: Bygedeutviklingsmidler, Fylkesmannen og Innovasjon Norge, NAVs investeringsmidler

25 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid 25 8 Oppfølging, evaluering, revisjon og avvik 8.1 Har tilbyder full oversikt på all dokumentasjon som kreves i forbindelse med tiltak innen Grønt Arbeid? 8.2 Gjennomfører tilbyder jevnlig evalueringer av eget opplegg? 8.1 Virksomheten bør ha full oversikt over dokumentasjon og korrespondanse i forbindelse med tiltaket innen Grønt Arbeid. Dette skal oppbevares på en systematisk og oversiktlig måte. Gårdbruker velger selv det dokumentasjonsverktøy man finner mest hensiktsmessig - papirer eller elektronisk (med mindre det er påkrevet å være i en bestemt form). Det anbefales at man har kopier av all dokumentasjon. Generelt skal dokumentasjon oppbevares i fem år hvis annet ikke er nevnt. Dette er et KSL-krav og bygger ikke på lov eller forskrift. driver tiltakene innen Grønt Arbeid på. Hensikten med dette er kvalitetssikring og å avdekke forbedringspotensial for å holde et kontinuerlig fokus på utvikling of forbedring. Egenrevisjonene skal være en gjennomgang og en dokumentasjon av arbeidet for å sikre at egne mål oppnås, og at krav i lov og forskrifter etterleves. Egenrevisjon er en del av de pliktige rutinene i enhver virksomhet. Gjennomført egenrevisjon vil være et sentralt kontrollpunkt ved ekstern revisjon utført av NAV, Attføringsbedrift og/eller KSL-revisor. 8.2 Med regelmessige mellomrom bør virksomheten gjennomføre egen evaluering av det opplegget man har og måten man

26 krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid Gjennomfører tilbyder regelmessig revisjon av dokumentasjon for HMS-arbeidet? 8.4 Jobber virksomheten bevisst med å lukke avvik i ht. frister? 8.5 Har tilbyder system og rutiner på oppbevaring av evalueringer, revisjonsrapporter og tilsynsrapporter? 8.3 Foruten at HMS-dokumentene skal gjennomgås med alle nye brukere, så bør de ansvarlige på gården minst en gang i året foreta en revisjon av dokumentasjonen for HMS-arbeidet. Det anbefales å sette av et fast tidspunkt til dette. 8.4 Avvik som blir påvist skal lukkes innen en gitt frist. Dette gjelder enten avvikene er avdekket under egenrevisjon eller ved KSL-revisjon. Hvis man av ulike grunner ikke får lukket avvik innen fristen som er satt, kan fristen utsettes. Gjelder det egenrevisjon, noterer en ned i sjekklista for egenrevisjon årsaken til at avviket ikke er lukket og gir seg selv en ny frist. Gjelder det avvik i revisjon utført av eksterne, så må man ta kontakt og få utsatt fristen. Man bør likevel etterstrebe at frister skal overholdes. 8.5 Alle revisjonsrapporter skal oppbevares i minst 10 år, slik at en får god oversikt over utviklingen av driften og kvalitetsarbeidet på gården. Rapportene kan oppbevares elektronisk og/eller på

27 [Skriv inn tekst] krav il tiltaksplass på gård for Grønt Arbeid [Skriv inn tekst] papir. Offentlige tilsynsrapporter skal også tas vare på for å dokumentere tilsynet. Siden man driver næringsvirksomhet og har utstrakt samarbeid med eksterne offentlige og private instanser og hvor man har et ansvar for mennesker som er i arbeid, så må man etterstrebe system og rutiner på alt av papir og dokumentasjon, inklusive oppbevaring av evalueringer, revisjonsrapporter og tilsynsrapporter.

Arbeid og psykisk helse. Veileder for NAV-kontoret. Grønt arbeid. en god start på veien mot arbeidslivet

Arbeid og psykisk helse. Veileder for NAV-kontoret. Grønt arbeid. en god start på veien mot arbeidslivet Arbeid og psykisk helse Veileder for NAV-kontoret Grønt arbeid en god start på veien mot arbeidslivet 1. Innledning Grønt arbeid er et arbeidstilbud på gård i regi av NAV, for mennesker med psykiske og/eller

Detaljer

Arbeid og psykisk helse. Veileder for NAV-kontoret. Grønt arbeid. en god start på veien mot arbeidslivet

Arbeid og psykisk helse. Veileder for NAV-kontoret. Grønt arbeid. en god start på veien mot arbeidslivet Arbeid og psykisk helse Veileder for NAV-kontoret Grønt arbeid en god start på veien mot arbeidslivet 1. Innledning Grønt arbeid er et arbeidstilbud på gård i regi av NAV, for mennesker med psykiske og/eller

Detaljer

Veileder for Grønt arbeid i NAV

Veileder for Grønt arbeid i NAV Veileder for Grønt arbeid i NAV 1. Innledning Grønt arbeid er et arbeidstilbud på gård i regi av NAV, for mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte helseproblemer. Tilbudet er et av mange tilrettelagte

Detaljer

AVTALE MELLOM NAV [FYLKE], [TA] OG [GÅRD] OM GJENNOMFØRING AV TILTAKET GRØNT ARBEID

AVTALE MELLOM NAV [FYLKE], [TA] OG [GÅRD] OM GJENNOMFØRING AV TILTAKET GRØNT ARBEID AVTALE MELLOM NAV [FYLKE], [TA] OG [GÅRD] OM GJENNOMFØRING AV TILTAKET GRØNT ARBEID 1. Formål NAV [Fylke] har inngått et samarbeid med [TA] (heretter: tiltaksarrangør) og [Gård] (heretter: underleverandør)

Detaljer

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT)

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT) Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører Arbeidsforberedende trening (AFT) 15.09.2016 1. FORMÅL OG RESULTATMÅL Arbeidsforberedende trening skal bidra til å prøve ut tiltaksdeltakerens arbeidsevne og til

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud»

Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Stavanger 2. november 2015 Mestring gjennom «grønne arbeidstilbud» Ulike tiltaksordninger for unge voksne Jan Erik Grundtjernlien Arbeids- og velferdsdirektoratet // Tiltaksseksjonen Ekspertgruppens anbefaling

Detaljer

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00 Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand

Detaljer

AVTALE OM INN PÅ TUNET-TJENESTER

AVTALE OM INN PÅ TUNET-TJENESTER AVTALE OM INN PÅ TUNET-TJENESTER 1. PARTER Dette er en avtale om levering av Inn på tunet-tjenester, inngått mellom : Tilbyder, som er hovedansvarlig for Inn på tunet-tjenester (IPT) : og kjøper: De som

Detaljer

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester.

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. Mora - 19. mars 2009. Magne Søvik, NAV Hedmark Innhold 1. Kort om NAV Hedmark 2. Innhold/ oppgaver i NAV kontorer 3. Arbeidsrettede tiltak ulike varianter 4.

Detaljer

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Quality Airport hotel, Sola 18. 19. mars 2010 Agenda: NAVs hovedutfordringer/ hovedprioriteringer

Detaljer

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet 3. mai 2011 Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Et lite tilbakeblikk og status Hva kan NAV gjøre

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 11 - Inn på tunet Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 11.0 IPT-VERKTØY: MÅL OG ORGANISERING Ja Nei Ikke

Detaljer

Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT)

Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT) Rettledning for Benchmarking Attføring (BATT) I dette dokumentet beskrives indikatorene og forklares hvordan de skal måles og innrapporteres. Til sammen er det 13 indikatorer. For indikatorene brukertilfredshet,

Detaljer

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass?

EN SPENNENDE BEDRIFT. - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? EN SPENNENDE BEDRIFT - kanskje Nord-Fosens mest varierte arbeidsplass? MESTRING - GLØD - GLEDE Vår visjon skal være retningsgivende for vår tjenesteleveranse og hvordan vi skal opptre overfor våre tiltaksdeltakere.

Detaljer

1 Parter Dette er en avtale om levering av en Inn på tunet-tjeneste, inngått mellom:

1 Parter Dette er en avtale om levering av en Inn på tunet-tjeneste, inngått mellom: 1 Parter Dette er en avtale om levering av en Inn på tunet-tjeneste, inngått mellom: gårdbruker/foretak (heretter kalt tilbyder) og Kongsberg kommune (heretter kalt kjøper) 2 Avtalens formål Formålet med

Detaljer

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Bransjestandard

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Bransjestandard Foto: ricardofoto.no Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Bransjestandard INNLEDNING Standarden angir medlemsbedriftenes basisnivå for tjenesten innenfor tiltaket Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA). Standarden

Detaljer

FUNKSJONSVURDERING. Bransjestandard Revidert januar 2018

FUNKSJONSVURDERING. Bransjestandard Revidert januar 2018 FUNKSJONSVURDERING Bransjestandard Revidert januar 2018 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og er forlenget til ut 2018.

Detaljer

Kvalitetssikring av Inn på tunettjenester

Kvalitetssikring av Inn på tunettjenester 0 Kvalitetssikring av Inn på tunettjenester Lunde, Telemark, 15.02.11 Henrik Solbu, KSL Matmerk 1 Lang historie med tilbud IPT-historie Jordbruksforhandlingene 2006: Systematiser et system! Forprosjekt

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 11 - Inn på tunet Navn: Dato for utført egenrevisjon: 11.0 IPT-VERKTØY: MÅL OG ORGANISERING 11.0.1 Har du fylt ut opplysninger for

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Opplegget på gården må tilrettelegges slik at den er tilpasset den enkelte brukers forutsetninger og begrensinger.

Opplegget på gården må tilrettelegges slik at den er tilpasset den enkelte brukers forutsetninger og begrensinger. 1 PARTER Dette er en avtale om levering av en Inn på tunet-tjeneste, inngått mellom: gårdbruker/foretak (heretter kalt tilbyder) og kommune (heretter kalt kjøper) 2 AVTALENS FORMÅL Formålet med avtalen

Detaljer

Attføringsrapport 4. kvartal/hele 2014

Attføringsrapport 4. kvartal/hele 2014 Attføringsrapport 4. kvartal/hele 2014 Oversikt over godkjente plasser i Skjermet sektor, ved utgangen av 4. kvartal 2014 Tiltak Godkjente plasser Faktiske antall personer Kommentarer Avklaring 24 24 Tar

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

Økonomi og arbeid for alle

Økonomi og arbeid for alle Økonomi og arbeid for alle Innlegg på konferansen «På vei mot voksenlivet med vekt på helsefremmede tiltak» 22. Oktober 2018//NAV Trøndelag v/may-liz Flatholm og Anneli K. Haug Ungdom og muligheter i arbeidslivet

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon Arbeidsrettet rehabilitering dag KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN 1. FORMÅL Arbeidsrettet rehabilitering skal styrke den enkeltes arbeidsevne

Detaljer

Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?)

Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?) Hva gjør gode Attføringsbedrifter gode? (og hva menes med god?) En studie av hvilke faktorer som avgjør om deltakere i tiltaket Arbeid med bistand kommer seg ut i arbeidslivet Plan for presentasjonen 1.

Detaljer

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hva er APS, og hva bør APS være APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dagens tekst. 1. Hva sier forskrift og utfyllende regelverk om

Detaljer

KONTRAKT. KONTRAKT Levering av Inn på tunet tjenester til. Stjørdal kommune. Levering av Inn på tunet-tjenester til.

KONTRAKT. KONTRAKT Levering av Inn på tunet tjenester til. Stjørdal kommune. Levering av Inn på tunet-tjenester til. KONTRAKT KONTRAKT Levering av Inn på tunet tjenester til Stjørdal kommune Levering av Inn på tunet-tjenester til Stjørdal kommune Kjøp av IPT-tjenster Rammeavtale mellom: Stjørdal kommune (heretter omtalt

Detaljer

Attføringsbedriftene. Bransjestandard. for arbeidsmarkedstiltaket "Arbeid med bistand" (AB) Trykk: Eikli as - grafisk

Attføringsbedriftene. Bransjestandard. for arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med bistand (AB) Trykk: Eikli as - grafisk Attføringsbedriftene Bransjestandard for arbeidsmarkedstiltaket "Arbeid med bistand" (AB) Trykk: Eikli as - grafisk ATTFØRINGSBEDRIFTENES BRANSJESTANDARD FOR ARBEIDSMARKEDSTILTAKET ARBEID MED BISTAND Innledning

Detaljer

Årsrapport Gjør hverandre gode

Årsrapport Gjør hverandre gode Årsrapport 200 - Gjør hverandre gode Selbu - Trykk startet opp i 974. I begynnelsen var vi et rent trykkeri, men i 992 startet vi opp som attføringsbedrift med 8 VTA plasser. I 2003 utvidet vi med 5 APS

Detaljer

Inn på tunet. -En verden av muligheter. Hege Lindstrøm Daglig leder Inn på tunet Norge SA. Tlf

Inn på tunet. -En verden av muligheter. Hege Lindstrøm Daglig leder Inn på tunet Norge SA. Tlf Inn på tunet -En verden av muligheter Ny bonde Mo i Rana 22.11.16 Tlf. 979 60 744 hege.lindstrom@innpatunet.no Hege Lindstrøm Daglig leder Inn på tunet Norge SA Østre Stavrum gård Inn på tunet Norge SA

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

Generell informasjon. Verdier

Generell informasjon. Verdier w w w.pr im a- a s. n o Generell informasjon Prima er et aksjeselskap, stiftet i mars 1992. Selskapet eies av Trondheim kommune ( 60 % ) og Trondheim Røde Kors ( 40 %). Selskapets administrasjon samt en

Detaljer

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE

INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE INTRODUKSJONSPROGRAM FOR NYANSATTE Målsettingen Den nyansatte skal føle seg velkommen til KanJa Nome AS og på arbeidsplassen/i tiltaket og få nødvendig informasjon og opplæring slik at den enkelte finner

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Strategisk plan 2016-2019

Strategisk plan 2016-2019 Strategisk plan 2016-2019 Nordpolen Industrier AS Oslo 28.05.2015 Strategisk plan for 2013-2015 erstattes av ny strategisk plan for 2016-2019 0 Innhold 1 Innledning... 2 2 Formål og verdigrunnlag... 2

Detaljer

11 Inn på tunet. KSL-standard. Sjekkliste og veileder Egenrevisjonsskjema

11 Inn på tunet. KSL-standard. Sjekkliste og veileder Egenrevisjonsskjema KSL-standard Versjon 1 Oktober 2010 Bokmål Sjekkliste og veileder Egenrevisjonsskjema 11 Inn på tunet Generelle HMS-krav garden Generelle HMS-krav aktivitetene Kvalitet i tilbudet Skal oppbevares på garden

Detaljer

HÅNDBOK FOR TILTAKSDELTAKERE

HÅNDBOK FOR TILTAKSDELTAKERE HÅNDBOK FOR TILTAKSDELTAKERE INNHOLD VELKOMMEN TIL OSS!............................................................................. 4 ARBEIDS OG INKLUDERINGSBEDRIFTEN TROMSPRODUKT...........................

Detaljer

MAL FOR KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN

MAL FOR KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon Arbeidsrettet rehabilitering dag MAL FOR KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN 1. FORMÅL Arbeidsrettet rehabilitering skal styrke den enkeltes

Detaljer

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Innledning: Bergen kommune har som IA-virksomhet forpliktet seg til å jobbe målrettet for et mer inkluderende

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon Arbeidsrettet rehabilitering dag KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN 1. FORMÅL Arbeidsrettet rehabilitering skal styrke den enkeltes arbeidsevne

Detaljer

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Ved å integrere tilbud om arbeidsrettet rehabilitering med behandling i psykisk helsevern

Detaljer

Honningkvalitet og KSL

Honningkvalitet og KSL Honningkvalitet og KSL Hva er KSL og hvorfor skal jeg bry meg. Av: Tora Snorradottir, kvalitetssjef i Honningcentralen Februar 2016 1 Hvorfor skal jeg bry meg om KSL? KSL er et fiks ferdig system for å

Detaljer

AB-Konferansen 2011 Delseminar L)

AB-Konferansen 2011 Delseminar L) AB-Konferansen 2011 Delseminar L) WORKSHOP: EQUASS krever resertifisering hvert annet år. Hvordan jobbe med kontinuerlig forbedring i AB for å møte sertifiseringskravene? v/andreas Tømmerbakke, bransjeforeningen

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

Landbrukets HMS-tjeneste

Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets egen bedriftshelsetjeneste Medlemskap PHMS kurs Inn på Tunet kurs Lunde 15.februar 2011 Per J. Obrestad Snart vår? Organisasjonsplan, Telemark Bedriftshelsetjeneste:

Detaljer

Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging

Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging Et arbeidsrettet tilbud til personer med psykiske helseplager Vilje viser vei Kurs i oppdatering og yrkesplanlegging ser nye muligheter Sliter du med psykiske helseplager og ønsker å komme ut i jobb? Vi

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Forstudie for å avklare flaskehalser for å sikre langsiktige og gode avtaler for tilbydere av Grønt arbeid

Forstudie for å avklare flaskehalser for å sikre langsiktige og gode avtaler for tilbydere av Grønt arbeid Forstudie for å avklare flaskehalser for å sikre langsiktige og gode avtaler for tilbydere av Grønt arbeid En rapport utarbeidet av Inger M. Paulsen, Archie Consulting på bestilling av Fylkesmannen i Vestfold

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

Konkurranse med forhandling (FOA DEL II)

Konkurranse med forhandling (FOA DEL II) NAV Akershus Konkurranse med forhandling (FOA DEL II) Konkurransegrunnlag del III Avtalevilkår (Bilag til Rammeavtale) Anskaffelse av arbeidsrettede tiltak Oppfølging - Akershus Kunngjort i DOFFIN-basen

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Spørreskjema til NAV-kontoret

Spørreskjema til NAV-kontoret Spørreskjema til NAV-kontoret Dette skjemaet er ment for forberedelse før besvarelse av undersøkelsen via tilsendt e-post lenke. Skjemaet inneholder en oversikt over alle spørsmål i undersøkelsen. Dere

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Inn på tunet. - En verden av muligheter - Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag

Inn på tunet. - En verden av muligheter - Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag Inn på tunet - En verden av muligheter - Tlf. 979 60 744 hege.ericson@innpatunet.no Hege Ericson Inn på tunet utvalget, Norges Bondelag Daglig leder, Inn på Tunet Trøndelag Min verden av muligheter Stavrum

Detaljer

KSL-STANDARD. Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER. 11 Inn på tunet

KSL-STANDARD. Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER. 11 Inn på tunet KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 11 Inn på tunet Innledning Systemet for sikkerhet og kvalitet i Inn på tunet-virksomheter består av to deler: I Veileder og sjekkliste egenrevisjon

Detaljer

Forventninger til HMS-system og etterlevelse

Forventninger til HMS-system og etterlevelse Forventninger til HMS-system og etterlevelse Punktene som er listet i det følgende beskriver Statnetts forventninger til leverandørers HMS-system og etterlevelse av dette, i tilknytning til Statnetts prosjekter.

Detaljer

Arbeidsevnemetoden i NAV Seminar Attføringsbedriftene

Arbeidsevnemetoden i NAV Seminar Attføringsbedriftene Arbeidsevnemetoden i NAV Seminar Attføringsbedriftene 25.11.2008 Ingar Heum Arbeids- og Velferdsdirektoratet AGENDA 1. ARBEIDSEVNEMETODEN Bakgrunn, prinsipper og metodikk 2. NAV-LOVENS 14a Rettighetsfesting

Detaljer

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland. Samfunnsperspektiv Et inkluderende arbeidsliv er et svært viktig mål for regjeringen: De ønsker at mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad skal få bruke sine ressurser i arbeidslivet, og at

Detaljer

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet)

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) H Å N D B O K Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) Ajourført pr. 27. desember Innholdsfortegnelse Forord 1. Grendelaget A. Mål B. Fakta om grendelaget C. Ansvar D. Styrende dokumentasjon

Detaljer

Eierdokument. - Vi utvikler mennesker - Vedtatt: Høylandet kommunestyre. Overhalla kommunestyre. Grong kommunestyre. Namsskogan kommunestyre

Eierdokument. - Vi utvikler mennesker - Vedtatt: Høylandet kommunestyre. Overhalla kommunestyre. Grong kommunestyre. Namsskogan kommunestyre - Vi utvikler mennesker - Eierdokument 2019 Vedtatt: Høylandet kommunestyre Overhalla kommunestyre Grong kommunestyre Namsskogan kommunestyre Lierne kommunestyre Eierdokument for NAMAS Vekst AS Utgangspunkt:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249 INN PÅ TUNET Rådmannsforums forslag til vedtak: Innen 1. september 2011 kartlegges behovet i kommunene for kjøp Inn

Detaljer

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud (Arbeidspraksis) Tema og aktivitet Individuell avklaring Utredning Arbeidspraksis Varighet på 8-10 uker med fokus på motivasjon og oppfølging mot videre aktivitet. Passer for personer som ønsker økt motivasjon

Detaljer

Informasjon interesseorganisasjoner

Informasjon interesseorganisasjoner Informasjon interesseorganisasjoner Behandling av personopplysninger ved gjennomføring av arbeidsrettede tiltak for NAV Implementering av databehandleravtale mellom tiltaksarrangør og NAV Datatilsynet

Detaljer

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no Sammen ser vi muligheter En allsidig attføringsbedrift Amento er en allsidig attføringsbedrift

Detaljer

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS JAG Assistanse AS BPA-ordninger i JAG Assistanse innbyggere med kognitiv funksjonsnedsettelse

Detaljer

Avtale mellom [NAV enhet] og [Tiltaksarrangør] om gjennomføring av. arbeidsrettede tiltak

Avtale mellom [NAV enhet] og [Tiltaksarrangør] om gjennomføring av. arbeidsrettede tiltak Avtale mellom [NAV enhet] og [Tiltaksarrangør] om gjennomføring av arbeidsrettede tiltak - Avklaring i skjermet virksomhet - Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) - Arbeid med bistand (AB) - Varig

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Endringer på tiltaksområdet fra 1. januar 2016

Endringer på tiltaksområdet fra 1. januar 2016 Endringer på tiltaksområdet fra 1. januar 2016 Nytt regelverk for arbeidsmarkedstiltakene er foreslått iverksatt fra 1. januar 2016 Regjeringen har i Stortingsprop. 39 L foreslått en rekke endringer i

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS

ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS ETISKE RETNINGSLINJER I TANA ARBEIDSSERVICE AS BAKGRUNN Tana Arbeidsservice`s viktigste oppgave er å utvikle mennesker. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en kortvarig eller langvarig begrensning i

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Lokal samhandling mellom NAV Larvik og ifokus AS. Et suksesseksempel til deltakers beste

Lokal samhandling mellom NAV Larvik og ifokus AS. Et suksesseksempel til deltakers beste Gardermoen 15.01.10 Delseminar D Kl. 10.15 11.30 Lokal samhandling mellom NAV Larvik og ifokus AS Et suksesseksempel til deltakers beste Hilde L. Haugum, Leder Brukeroppfølging NAV Larvik Anita Saga, Nestleder

Detaljer

Attføringsbedriftene. Bransjestandard. for arbeidsmarkedstiltaket "Varig tilrettelagt arbeid" (VTA) Trykk: Eikli as - grafisk

Attføringsbedriftene. Bransjestandard. for arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) Trykk: Eikli as - grafisk Attføringsbedriftene Bransjestandard for arbeidsmarkedstiltaket "Varig tilrettelagt arbeid" (VTA) Trykk: Eikli as - grafisk BRANSJESTANDARD FOR ARBEIDSMARKEDSTILTAKET VARIG TILRETTELAGT ARBEID (VTA) Innledning

Detaljer

KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål VEILEDER. 11 Inn på tunet

KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål VEILEDER. 11 Inn på tunet KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål VEILEDER 11 Inn på tunet Innledning Systemet for sikkerhet og kvalitet i Inn på tunet-virksomheter består av to deler: I Veileder og sjekkliste egenrevisjon

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten

Detaljer

Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket?

Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket? VTA-seminaret 19.- 20. mai 2009. Hvordan vil Arbeids- og velferdsdirektoratet følge opp de utfordringer som FAFO-rapporten har avdekket? Innlegg den 20. mai ved Jan Greger Olsen Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/3029-11 5262/15 22.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 10.06.2015 Kommunalstyret

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

OT-STATUSKODER GJELDENDE FRA 15.09.2011 Oppdatert 9. januar 2015

OT-STATUSKODER GJELDENDE FRA 15.09.2011 Oppdatert 9. januar 2015 OT-STATUSKODER GJELDENDE FRA 15.09.2011 Oppdatert 9. januar 2015 1. Ukjent aktivitet 1.1 OTUK Ukjent aktivitet 2. Under oppfølging og veiledning 2.1 OTOV Oppfølging og veiledning 3. I aktivitet 3.1 OTOA

Detaljer

AVDELING FOR OPPVEKST

AVDELING FOR OPPVEKST AVDELING FOR OPPVEKST Utviklingsplan (virksomhetsplan) for perioden: 2016-2020 For ansvar: 2168 Tjenesteenhet: Egge barnehage/egge ressursbarnehage Ansvarlig tjenesteenhetsleder: Anne Stuevold Fokusområde

Detaljer

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet

VISJONER OG MÅL FOR KRISTIANSUND KOMMUNE VERNETJENESTEN. Hovedverneombudet KRISTIANSUND KOMMUNE VISJONER OG MÅL FOR Hovedverneombudet Visjon og mål for vernetjenesten i Kristiansund kommune Visjoner: Vernetjenesten skal være en viktig aktør i kommunens HMS arbeid, med verneombudet

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon Arbeidsrettet rehabilitering dag KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN 1. FORMÅL Arbeidsrettet rehabilitering skal styrke den enkeltes arbeidsevne

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

JobbResept Helse Fonna. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

JobbResept Helse Fonna. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland. Samfunnsperspektiv Et inkluderende arbeidsliv er et svært viktig mål for regjeringen: De ønsker at mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad skal få bruke sine ressurser i arbeidslivet, og at

Detaljer

ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015

ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015 ASVL Midt Norge fagkonferanse 2015 Oppsummering av rundbordskonferanse fra 5 grupper: SPØRSMÅL 1 Hva er bedriftene opptatt av i forhold til AFT? Hvordan selge seg inn? Rekrutering til det nye tiltaket

Detaljer

Varsel om tilsyn (systemrevisjon) med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

Varsel om tilsyn (systemrevisjon) med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse Vår dato: 12.09.2017 Vår referanse: 2017/5686 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Magnhild Budal Pettersen Modum kommune v/rådmann Servicetorget, Postboks 38 3371 VIKERSUND Innvalgstelefon: 32266820

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er

Detaljer

Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging

Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging Inn på tunet Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging Handlingsplan 2013 2017 Prioriterte tjenestesektorer for videreutvikling av IPT I handlingsplanperioden skal det spesielt arbeides

Detaljer

Studiet Ernæring, levevaner og helse. Else Marie Johansen Januar 2010

Studiet Ernæring, levevaner og helse. Else Marie Johansen Januar 2010 Studiet Ernæring, levevaner og helse Else Marie Johansen Januar 2010 Studiet er utviklet av Helsedirektoratet i samarbeid med bransjeforeningen Attføringsbedriftene og Høgskolen i Akershus Studiet gir

Detaljer

Godkjenning av tiltaksarrangør for:

Godkjenning av tiltaksarrangør for: Godkjenning av tiltaksarrangør for: Arbeidsforberedende trening (AFT) Varig tilrettelagt arbeid (VTA) i skjermet virksomhet 15.09.2016 Godkjenning etter disse retningslinjene er en forutsetning for at

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

Attføringsbedriftenes landsmøte 9. juni 2006 Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt

Attføringsbedriftenes landsmøte 9. juni 2006 Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt Attføringsbedriftenes landsmøte 9. juni 2006 Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt Økt etterspørsel etter arbeidskraft Antall registrerte ledige og tilgangen av ledige stillinger i media. Sesongjusterte tall.

Detaljer

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

SYNES DU DETTE HØRES UT SOM RETT TILTAK FOR DEG?

SYNES DU DETTE HØRES UT SOM RETT TILTAK FOR DEG? VELKOMMEN Informasjonsmøte Formål med møtet i dag felles informasjon Realistisk forståelse for hva tiden i dette tiltaket vil innebære Økt tro på en fremtidig avklaring av situasjon ift helse/jobb Info

Detaljer