Innlegg på faggruppemøtet

Transkript

1 Innlegg på faggruppemøtet Heming Herdlevær 4/6/2010 1

2 5a. Matrikkelstyresmaktene Staten ved sentral matrikkelstyresmakt skal syte for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar og føre matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter avtale overlate til andre å utføre oppmålingsforretningar på sine vegner. Kommunen kan etter avtale overlate til annan kommune etter reglane i kommunelova kapittel 5, eller til sentral matrikkelstyresmakt, å føre matrikkelen på sine vegner.

3 Tredje punktum tilsvarar noverande 22 andre ledd andre punktum. I mange tilfelle kan det liggje godt til rette for at fleire kommunar inngår avtale om felles matrikkelføring. Føresegna er endra i samsvar med dei nye føresegnene om interkommunalt samarbeid i kommunelova, jf. Ot. prp. nr. 95 ( ). Kommunen kan både etter andre og tredje punktum delegere oppgåver til vertskommune for interkommunalt samarbeid, jf. kommunelova kapittel 5. Ordlyden «annan kommune» i tredje punktum omfattar såleis vertskommunesamarbeid både med og utan felles folkevalt nemnd. Klager på oppgåver som er delegerte til vertskommune med felles folkevalt nemnd, skal etter kommunelova behandlast av ei felles klagenemnd.

4 Status pt. De fleste kommunene fører matrikkelen selv En del samarbeidsløsninger finnes SK fører i liten grad matrikkelen for kommuner Noen kommuner bruker private til å føre matrikkelen I prosjektsammenheng Til føring generelt

5 Noen momenter 1. Når flere kommuner henvender seg til private for å føre matrikkelen så går vi i motsatt retning av hva lovutvalget anbefalte; det var oppmålingen som skulle løses av private, mens føringen av matrikkelen skulle være i myndighet. 2. forutsetter jo at en er seg svært bevisst det offentlig rettslige hvilke krav har jeg som innbygger til at de som løser denne oppgaven for min kommune både kan og vil forholde seg til forvaltningsloven m.m.?

6 3. Det er forutsatt at den som fører matrikkelen skal ha et kritisk blikk på grunnlaget for føringen av matrikkelen. Et firma som kanskje er helt avhengig av denne arbeidsoppgaven for å overleve hvor sterke krav vil de stille til landmåleren i kommunen, som kanskje er det eneste kontaktpunktet med kommunen de har?

7 4. Hvis mange kommuner velger andre løsninger, så vil med stor sannsynlighet firmaer som Norkart og NOIS se potensialet. D.v.s. at vi kan gå mot at føring av matrikkelen i større og større grad utføres av store firmaer. Dette har flere sider: Hvor går grensen for lokal tilknytning som er forutsatt med lokal matrikkelmyndighet? Hvis Norkart 6 år frem i tid fører matrikkelen for 150 kommuner, og gjør det på en god måte, og matrikkelloven revideres hvordan vil politikerne da vurdere matrikkelmyndighetenes oppgaver?.

8 Vårt syn Matrikkelen bør føres i regi av det offentlige den er ett av våre tre basisregistre, og er en svært viktig infrastruktur. Som en konsekvens av det, er det ikke alle løsninger for føring av matrikkelen som kan godkjennes. Vi må derfor definere grensen for hva som er i regi av kommunen (en ganske streng grense), og at det er SK som er alternativet når denne grensen ikke kan opprettholdes. Må vi nærme oss en nordisk modell, om det viser seg at vår modell (kommunene) ikke kan gjennomføres godt nok? Vi skal nå gi innspill til MDs iverksettingsbrev

9 Sak 18/09 Strategi for videre utvikling Mål og planer for utvikling av matrikkelen frem til v 2.0 har vært veldig tydelige, ref. Lov om eigedomsregistrering I det videre er utviklingen i større grad opp til oss men vi må selvfølgelig holde oss innenfor den intensjon regelverket har lagt opp til

10 Sak 18/09 Strategi for videre utvikling Fra forrige møte noen ønsker Ønsker en mulighet for massivinnlegging av referanser på eiendommer fra dokumenter for eiendom fradelt før GAB sin tid. Det er vanskelig å punche dette rett inn i matrikkelen. Ønsker mulighet for massivinnlegging av data i fbm jordskiftesaker Vannkontur må ses nærmere på Ønsker forenkling av kartfunksjonalitet knyttet til skjæringsberegninger m.m Bygge- og deleforbud

11 Sak 18/09 Strategi for videre utvikling Fra egen ønskeliste Servituttgrenser 0-konsesjonsgrenser Postens andre adresser Original for kommune- og fylkesgrenser ++

12 Sak 18/09 Strategi for videre utvikling Er det mulig å si noe mer grunnleggende om behovet for videre utvikling? Hvilke hovedproblemstillinger kan løses med ny eller bedre, informasjon i matrikkelen?