Bakgrunn for prosjektet/målsetting:

Transkript

1 Bergen, 13.februar Rapport 4H Norges prosjekt: Sunn matglede inne og ute Prosjektnr: Bakgrunn for prosjektet/målsetting: 4H Matskole er et ferietilbud for barn i alderen 8 til 12 år. Ideen kommer opprinnelig fra 4H i Danmark, hvor matskolene har hatt stor suksess. Gjennom 4H Matskole lærer barn om sunt og variert kosthold, de lærer om hvordan mat blir produsert og de lærer om økologi. På 4H Matskole blir all mat tilberedt fra bunnen av, med vekt på de viktige hovedmatgruppene. Det lages mat med egg, mel, grønnsaker, kjøtt og fisk. Hvis deltagerne har matvareallergier, tas det hensyn til dette, og på denne måten får også de andre deltagerne kunnskap om hvordan det er å leve med matallergi eller intoleranse. Gjennom matskolen får barn bedre kjennskap til hvor maten kommer fra, og hva vi lager maten av. Med utgangspunkt i nærmiljøet får de kunnskap om kortreist mat gjennom produsentbesøk, eller ved besøk på en næringsmiddelbedrift. Barna lærer dessuten om høsting i naturen, og en av dagene på matskolen skal være en friluftsdag med fisking, plukking av bær/sopp/ville vekster og annet som kan tilberedes ute. På matskolen må barna samarbeide i grupper, noe som gir sosial læring. De lærer også å sette sammen måltider av ulike retter, og får innsikt i hva slags mat vi bør spise både til hverdag og til fest. I tillegg inneholder 4H Matskole mye fysisk aktivitet med fokus på hvorfor det er viktig å bevege seg. Matskolen avsluttes ved at barna lager et måltid som serveres til foreldre/foresatte. Deltagelse i matskolen gjør barna i stand til å kunne lage måltider hjemme på eget kjøkken, og de får med seg oppskrifter og annet materiell hjem når de er ferdige på matskolen. 4H Norge har de siste årene arbeidet for å innføre 4H Matskolemodellen fra Danmark, og har gjennomført matskoler rundt om i landet med stort hell. 4H ønsket med

2 prosjektmidlene fra ExtraStiftelsen å spre matskolene til alle fylker. Gjennom et nasjonalt prosjekt ville vi samordne og gjennomføre 125 4H-matskoler over hele landet. I tillegg ville 4H Norge utvikle en modell for matskole som gjør det mulig å inkludere konseptet i ordinær drift etter at prosjektet avsluttes. Gjennom prosjektet ville 4H Norge gi barn og unge sunn matglede og kunnskap gjennom 4H Matskole. Hovedmålgruppen for prosjektet var barn mellom 8 og 12 år, men vi antar at det vil få ringvirkninger som påvirker familiene til deltagerne, og de lokale 4Hklubbene. Prosjektgjennomføring/Metode: Oppstart Prosjektleder ble ansatt 8.juli 2013, altså et halvt år senere enn planlagt start på prosjektet. Årsakene til dette var i hovedsak utskiftninger i 4Hs sekretariat og omfordeling av arbeidsoppgaver. I tillegg til at en ansettelsesprosess tar noe tid. Både organisasjonen og 4H-matskole var ukjent for prosjektleder fra før og det krevde derfor at hun brukte tid på å få en oversikt over det arbeidet som allerede var gjort samtidig som hun satte seg inn i både 4H som organisasjon og prosjektet. I forbindelse med ansettelse av prosjektleder ble det gjennomført et oppstartseminar i Bergen. Prosjektleder tok tidlig kontakt med fylkene for å få informasjon om det arbeidet som var gjort med matskolene i organisasjonen tidligere. Det er viktig for både organisasjonen og prosjektet at materialet bygger videre på det som tidligere er gjort. På denne måten har de ansatte på fylkeskontorene fått mulighet til å påvirke prosjektet. Det var langt fra alle som engasjerte seg, men noen fylker ga utfyllende svar og de delte også noe av materialet sitt. Disse opplysningene sammen med prosjektsøknaden og instruktørpermen som 4H Rogaland tidligere har utviklet, har dannet grunnlaget for utviklingen av matskoleprosjektet. I midten av september ble det avholdt et matskoleseminar i Skedsmo. Fem fylker har ansatt egne prosjektledere på matskole og disse ble invitert til seminaret som ble brukt til å utveksle ideer og erfaringer. Utfordringer Prosjektleder har opplevd noe frustrasjon i balansegangen mellom å ta hensyn til alle ønskene samtidig som det tas hensyn til prosjektsøknaden. De fleste 4H-klubbene ønsker en lett måte å kunne gjennomføre en matskole på, mens prosjektsøknaden viser til et mye mer omfattende og ressurskrevende opplegg. Det er tross alt klubbene og 4H-medlemmene som bestemmer om det skal arrangeres matskoler og dersom de blir

3 presentert for en oppgave som blir for strevsom å gjennomføre, er ikke prosjektet levedyktig. Den største utfordringen har derfor vært hvordan vi kan klare å gjøre prosjektet gjennomførbart og bærekraftig? Uten klubber som er villig til å ta på seg jobben, blir sårbarheten stor. Prosjektleder har derfor jobbet mye med å lage en modell for opplæring av voksne hovedinstruktører/arrangører. Det er meningen at instruktørene/arrangørene, sammen med matskoleprosjektledere i fylket og eller de ansatte på fylkeskontoret tilbyr matskoler ut til klubbene, der de eldste 4H-ere er medhjelpere på matskolene. I det opprinnelige budsjettet var det lagt opp til finansiering fra flere eksterne aktører. Det har blitt søkt om midler, men det har ikke lykkes oss å oppnå finansiering utover midlene fra Extra Stiftelsen. 4H Norge har derfor gått inn med betydelig egenkapital, men likevel bidrar dette til at prosjektets omfang har blitt mindre enn opprinnelig planlagt. Varighet I utgangspunktet skulle matskolene ha en varighet på 3-5 dager i en ferieuke. Dette er svært ressurskrevende for arrangørene. Det har også vist seg at mange klubber ønsker å drive med matskole i en mye mindre skala der de lager mat sammen noen timer en ettermiddag en vanlig ukedag. For at det lettere skal kunne gjennomføres flere matskoler, har vi vært fleksible og åpnet for at det også er mulig å gjennomføre matskole på helg eller som en kursrekke over flere kvelder. Likevel må disse alternative måtene å gjennomføre matskole på tilfredsstille en del krav slik at alle mål tilsvarende en vanlig matskole overholdes. På denne måten kan matskolene holdes gjennom hele året med en mye større hyppighet, enn å være avhengig av en ferieuke og det er dessuten lettere gjennomførbart. Digital matskoleside Et av delmålene innenfor prosjektet var å digitalisere allerede eksisterende matskolemateriell. Prosjektleder har opprettet en nettside for 4H-matskole på Meningen med nettsiden er at den skal fungere som et hjelpemiddel. Her vil en finne informasjon om matskolen, relevant teoristoff, en instruktørdel og oppskrifter. Siden er oppe og går og oppdateres kontinuerlig. Materialet Tanken bak matskolene er at barna skal lære å lage sunn mat fra grunnen av og bli mer bevisst sin egen helse i form av hva de spiser og drikker. Vi tilbereder, prøver ut nye retter og råvarer der det er fokus på grunnleggende matlaging og hvor det er rom for å være kreativ med smakene. Det er fokus på god matvarehygiene slik at det kan serveres

4 trygg mat. Vi dekker bord og spiser maten sammen. I tillegg skal barna lære om et høstingsbasert kosthold ved å utnytte ressursene i nærområdet knyttet til de ulike årstidene. For å nå alle disse målene har prosjektleder utviklet en trinnbasert opplæring, der barna kan delta på flere matskoler. Det er fire trinn med en matskole som har utgangspunkt i hver årstid. På disse trinnene (4 skoler) lærer de å koke kraft, som er base for alle supper og sauser. De lærer å lage ulike typer jevninger samt grunnleggende steke- og kokemetoder for både kjøtt, fisk og grønnsaker. Det skal være rom for å være kreativ med smakene. Tanken bak det med smak, er at når barna får smaksette sin egen mat, vil de også tilstrebe og finne en smak de liker og dermed også spise maten. Det å la de få slippe til, bruke sansene og kreativiteten sin, vil vekke interesse og skape engasjement. På denne måten vil de bli glad i å lage mat. Det å lære å sette sammen en rett på tallerkenen med riktig mengdefordeling av kjøtt, grønnsaker og potet/pasta/ris og la den se presentabel ut er også en del av læringsmålene. Det vil også være fokus på andre matretter/måltider og lære om viktigheten av å ha gode måltidsrutiner med eventuelle mellommåltider der sunn mat er et overordnet fokus. Tanken bak å lære barna disse grunnleggende metodene for matlaging, er at dersom de mestrer å lage mat med dem, har de faktisk lært å lage mat og ikke bare å følge en oppskrift. På denne måten vil de få et verdifullt verktøy som de kan bruke å utvikle videre hele livet. Et viktig mål med prosjektet er at barna blant annet skal lære om økologi og derfor knyttes naturen og årstidene mer inn i matoppskrifter. Det vil si at deltar du på matskole på våren lærer du å bruke andre råvarer enn de som deltar på høsten. Poenget er at barna skal bli bevisste på hvilke ressurser som finnes rundt oss og lære om et høstingsbasert kosthold og om hvor maten kommer fra. Det å bruke elementer fra den «ville naturen» inn i matlagingen. Det kan være så enkelt som for eksempel en spiselig blomst som blir brukt til pynting, plukke nesle og lage neslesuppe, bruke den i paier eller som grønnsak, plukke bær, sopp, granskudd, einebær, rognebær, tang, tare, strandkrabber, skjell og annet. Poenget er en bevisstgjøring om hvilke ressurser som finnes rundt oss hele tiden som vi kanskje bare går forbi uten å ofre det en tanke. Dette er viktig i forhold til en global matvaresituasjon. Vi må spise mindre kjøtt, utnytte andre matressurser mer enn det vi gjør i dag og høste mer fra havet, dersom vi alle skal få nok mat i fremtiden. I tillegg til å høste fra naturen, blir barna introdusert for viktige produkter fra norsk landbruk og lærer om hvordan maten blir produsert. Oppskrifter og bilder Prosjektleder har laget flere oppskrifter med egne bilder som er brukt i oppskriftshefter til både klubbrådgiversamlinger og instruktørkurs. Prosjektleder har også tatt bilder av spiselige ting i naturen som har blitt brukt og skal brukes videre i oppskrifter og illustrasjoner. Dette har blitt gjort nøye for å kvalitetssikre oppskriftene. Det har også vært et tidkrevende arbeid som har tatt mer tid enn beregnet.

5 Presentasjoner av matskoleprosjektet De første tankene om prosjektet ble første gang presentert på prosjektledersamlingen vi hadde i september Det som ble presentert ble godt mottatt og materialet videre ble bygget på dette. Til dette seminaret ble alle matskoleprosjektledere invitert. Tilstede var prosjektleder for matskole i Sør-Trøndelag, Sogn & Fjordane og Hordaland. Senere i september ble de samme tankene presentert på regionsamling Vest. (Rogaland, Sogn og Fjordane, Hordaland og Møre og Romsdal). I november ble matskolen presentert på samling for alle ansatte i 4H Norge. Hva er 4H matskole, hva er tanken bak og hvordan kan vi komme i gang? Planen var å ha møte med en og en region etterpå for å få vite hva de tenker og hvor de var i forhold til å få arrangere matskoler. Her ble matskolen ikke prioritert og det var ikke satt av nok tid til dette. På denne samlingen skulle det også være en egen bolk der prosjektlederne skulle møtes, noe som ble gjort, men det ble også her satt av for liten tid, da flere skulle delta på andre møter. Videre er matskolen presentert på klubbrådgiversamlinger (voksne frivillige i 4H) i Møre & Romsdal, Hordaland, Vest-Agder, Oppland, Sør-Trøndelag og Akershus og Oslo i januar og februar Ved siden av en presentasjon har det på flere av samlingene vært en praktisk økt der klubbrådgiverne har lagd sin egen lunsj. Dette var positive arrangementer der matskolen fikk vist seg frem, og tanken bak er at dette skal inspirere klubbrådgiverne til å ta med konseptet hjem til barna i klubbene. Kursing av instruktører Det har foreløpig vært arrangert ett instruktørkurs i Stryn for Sogn & Fjordane 29. og 30. januar 2014 på Nordfjord Fritidssenter med 11 instruktører som deltok. Det er utfordrende å arrangere instruktørkurs da det er mye å gå igjennom for å gi tilstrekkelig opplæring. Det er store felt å undervise i og det er vanskelig å få overført tilstrekkelig med kunnskap til aktuelle instruktører med ulik bakgrunn på minimal tid. Det er også utfordringen med at det er ulike tilretteleggingsbehov til hver enkelt matskole ut fra lokale tilpasninger med hver enkelt plass med sine ressurser rundt. Dette løste vi ved at deltagerne fikk planlegge «sin egen matskole» på kurset med veiledning. Det var ellers fokus på å lage mat ute samt at relevant teori ble gjennomgått inne. En super gjeng med positive voksne.

6 Instruktørkurs på Nordfjord fritidssenter i Stryn, Sogn &Fjordane Siling av kraften til den «røde suppen» Appelsinformene fylles med fondant Her lages det ramsløksmajones i godt samarbeid Litt av menyen: Einerøykt torsk med ramsløksmajones og flatbrød med tangmel Rød suppe med havets godsaker Sjokoladefondant i appelsinform og hjemmelaget vaniljeis Det er videre planlagt kurs på Lygra for Hordaland 28. februar til 2. mars 2014 og et påbygningskurs ut på våren for å sanke og plukke ville vekster. For Møre & Romsdal er det planlagt et introduksjonskurs 16. mars 2014 i Molde med oppfølging og påbygging ut på vårparten (dato ikke satt). Resultater og resultatvurdering: Siden oppstart for prosjektet ble utsatt med et halvt år har også sluttdato blitt forlenget til 1. juli Det er derfor vanskelig å presentere et resultat og trekke endelige konklusjoner på nåværende tidspunkt. Under følger likevel en underveisevaluering.

7 Oppstart Vurderingen av informasjonen som ble kjent, tilsier at prosjektet virker for stort og krevende for de fleste klubbene å gjennomføre uten ekstern hjelp. De fylkene som har ansatt egne prosjektledere for matskolene ser jobben med å arrangere matskoler som overkommelig, men synes likevel at det er vanskelig å skaffe instruktører til jobben. En viktig del av vurderingen her er at det er planlagt og laget tilpasset opplegg som imøtekommer de klubbene som ikke har egne prosjektledere. Varighet Når det gjelder varighet av en matskole, har vi tilpasset matskoleopplegget slik at det kan arrangeres matskoler med kortere varighet enn en ferieuke som først tenkt. Dette er gjort for å imøtekomme brukernes behov og ønsker for at det lettere skal kunne arrangeres matskoler og at hyppigheten kan gå gjennom hele året. Digitalt matskolemateriale Nettsiden og matskolematerialet er forsinket. Det er nok fordi det har blitt brukt mye tid på kvalitetssikring av materialet. På lang sikt er dette likevel å foretrekke. Utfordringen er hele tiden er å få med alle elementene i prosjektsøknaden samtidig som det skal gjøres brukervennlig. Her ligger en del usynlig arbeid som har stjålet mye tid. Det har også gått en del ekstra tid med til å organisere nettsiden og legge ut stoff, da prosjektleder ikke hadde tidligere erfaring med slikt arbeid. Det har ikke kommet så mange tilbakemeldinger på dette arbeidet, men de som har kommet har vært positive, så håpet er at det blir nyttig og i flittig bruk fremover. Poenget er å samle alt på et sted samtidig som det er enkelt å hente den informasjonen som en trenger ved å skrive ut aktuelle dokumenter. Presentasjoner av matskoleprosjektet Selv om det er et nasjonalt prosjekt er vi avhengige av at det er fylkene og de lokale klubbene som gjennomfører selve aktiviteten. Prosjektleder opplever at det er få fylker som har satt av nok tid til å ta imot prosjektet og samtidig at de ikke har skjønt omfanget av tid og ressurser som kreves å få arrangert en matskole. De preges av en hektisk hverdag og ønsker enkle løsninger som de kan gjennomføre uten noe særlig forarbeid. Kursing av instruktører Matskoleprosjektet har høye krav til hva en matskole skal inneholde og det krever en viss kompetanse fra de som skal utføre en matskole dersom den skal holde målene til

8 prosjektsøknaden. Det er dermed ikke gitt at det er hvem som helst som kan klare å arrangere matskoler der de overholder kravene og kvaliteten på gjennomføringen uten relevant erfaring eller opplæring. Målet er at instruktørene forblir i denne jobben og kan få verdifull erfaring og bygge videre på den fra matskole til matskole. Denne modellen har prosjektleder prioritert og hun har i dette arbeidet samarbeidet spesielt tett med region Vest med fylkene Hordaland, Sogn & Fjordane og Møre og Romsdal. Dette danner forhåpentligvis et godt grunnlag for at matskolene skal kunne leve videre etter at prosjektet avsluttes. Det er nok med en god hovedinstruktør på et passende geografisk område som har med seg dyktige unge 4H-ere som har evner til pedagogisk arbeid og som er matinteresserte. Likevel vil det være hensiktsmessig å ha en nasjonal prosjektleder videre i prosjektet som kan følge opp og kurse nye instruktører og ikke minst koordinere samlinger der erfaringer kan utveksles og der vi sammen kan utvikle oss til å bli enda bedre. Et av hovedmålene er å spre matskolene til hele landet og det vil ta tid og krever tid dersom det skal bli et bærekraftig prosjekt og ikke bare et stunt dette ene året. Fylkene trenger tid til å skaffe seg aktuelle instruktører, lokaliteter, søke midler og sette av nok tid, krefter og engasjement til å sette i gang/drifte matskolene. Dette lar seg gjøre for de fylkene som har ventet på prosjektet og lagt det inn i planene sine. Andre fylker vil gjerne henge seg på, men de blir hengende etter og prosjektet vil bli ferdig før de rekker å få kommet i gang. Det er 4 fylker som pr i dag har egne prosjektledere for matskoler: Telemark, Sør Trøndelag, Sogn & Fjordane og Hordaland. Nordland har hatt prosjektleder i to perioder, men avsluttet det siste prosjektet i Innrapporterte matskoler 2013: Fylke Sted Varighet Antall barn Telemark Skien, Åsen gård 5 dager a 7 timer 21 Telemark Skien 3 dager a 7 timer 16 Telemark Porsgrunn 3 dager a 7 timer 12 Sogn & Fjordane Vik i Sogn 3 dager a 6 timer 17 Sogn og Fjordane Førde 10 Hordaland Garnes 4H-gård 2 dager a 6 timer Ca Sør Trøndelag Oppland I tillegg til matskolene i tabellen over har Oppland arrangert flere kurs i matpakkelaging og noen matskoler i løpet av 2013.

9 Sør Trøndelag har arrangert matskoler ved å gå inn i faget mat og helse på skolene, ca tre arrangementer. Sogn og Fjordane har hatt følgende matskolerelaterte arrangementer i fylket i tillegg til rene matskoler: Kurs for ungdommer: 9 deltagere. 240 barn deltok på arrangementer «Leik med maten» under Landbruksdagene på Breim. De har også hatt ett åpent julearrangement/promoteringsarbeid i Førde sentrum en lørdag i desember. Der hadde de åpen frukt- og grønnsaksverksted og juicelaboratorium som begge var godt besøkt. Totalt er det arrangert ca 12 matskoler i 2013 med omtrentlig 160 barn. Tallene er omtrentlige, da alle fylkene ikke har rapportert inn sine tall. Det er mulig de er høyere. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer: Prosjektet følger planene i grove trekk i forhold til den opprinnelige planen, men målet om å arrangere 125 matskoler på slutten av prosjektet i en ferie har vist seg vanskelig å oppnå. Prosjektet blir mer stødig og bærekraftig på den måten det jobbes videre med nå. Fagkunnskapen er mer utdypet og innholdet i matskolene holder høye mål, noe prosjketleder ser nødvendig i forhold til tilsvarende matskoletilbud til barn. Konklusjon Prosjektet er ikke i havn, men vi jobber med å lage grunnlaget for at det kan arrangeres stabile matskoler fremover. Det krever mer tid å bygge opp et bærekraftig prosjekt enn å arrangere tilfeldige matskoler i masseproduksjon. Med dette prosjektet utvikles et tilbud til barn som varer og ikke bare et tilfeldig tilbud som forekommer en gang. Det å lære lage mat trenger en tid til og det er ikke lært på en tilfeldig matskole. Denne ideen om å lære barn om hvordan de skal ha en sunn livsstil med mat og fysisk aktivitet knyttet til natur og miljø er så viktig i dagens samfunn, at dette prosjektet kan ha lang levetid dersom det blir videreført og tatt varer på. Planer fremover Lage ferdig materialet til nettsiden. Opplæringen av instruktører. Hjelpe til med å gjennomføre matskoler der det trengs

10 Sikre samarbeidsmuligheter med aktører og sponsorer for drift etter prosjektslutt. Evaluering, implementering og planer for videreføring av prosjektet. Region Vest er den regionen som er mest engasjert i matskoleprosjektet i tillegg til de fylkene som har egne prosjektledere som Telemark og Sør Trøndelag. I tillegg har fylkenetroms, Nordland, Oppland og Akershus og Oslo lagt opp til en prioritering av matskoler i 2014.