"ULIK UTFORDRING FELLES GLEDE SLUTTRAPPORT

Transkript

1 "ULIK UTFORDRING FELLES GLEDE SLUTTRAPPORT Kort forord Gjennom dette unike og banebrytende samarbeidsprosjektet ønsket Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge i samarbeid med Tyrilistiftelsen å vise at to grupper mennesker med totalt forskjellige utfordringer kunne hjelpe hverandre mot et felles mål. Dette i form av at narkomane i rehabiliteringsfasen ved Tyrilistiftelsen stilte som ledsagere for blinde og svaksynte på flere spektakulære fjellturer, blant annet i åletrange underjordiske grotter og på isbre med dype sprekker. Prosjektet har vært en enorm suksess, og ble presentert i Extratrekningen på NRK tirsdag 21. oktober. Det har utvilsomt vært med på å bryte ned fordommer og gi begge grupper en fantastisk felles mestringsfølelse, i tillegg til at prosjektet har vært med på å bevisstgjøre at alle er ressurspersoner og betydningsfulle for hverandre i samfunnet. Prosjektet har videre vært med på å motivere to grupper av mennesker som ofte er forbundet med inaktivitet til å oppleve gleden av fysisk aktivitet i den norske fjellheimen. Videre har det fine samarbeidet mellom deltagerne fra de to organisasjonene ført til at flere av Tyrilielevene har fått verdifulle rusfrie kontakter i etterkant av prosjektet. Dette har igjen ført til at Tyrilielevene har blitt engasjert som både konferanseassistenter på RP foreningens samlinger, samt at andre også er blitt engasjert som personlig assistent og fått verdifull jobberfaring. Bakgrunn for prosjektet: RP foreningen som søkerorganisasjon hadde mange tanker og masse forberedelser før søknaden i sin tid ble sendt inn. Hovedtanken var at vi ønsket å utvide fjellturkonseptet til å omfatte noe dypere og medmenneskelig verdifullt. Ideen med å inkludere akkurat narkomane under rehabilitering så vi som det fremste potensialet for å kunne trekke frem det beste medmenneskelige ut av hver enkelt deltager i de to gruppene. Vi så for oss at prosjektet ville øke troen på egne kvaliteter og verdier for begge grupperinger - grupperinger som på flere områder faller utenfor normalen i samfunnet. Ettersom RP er en progredierende øyelidelse som til slutt fører til blindhet fører det ofte til tunge livsfaser for deler av gruppen. For noen kan dette også ende i rusmiddelmisbruk. Her så vi potensialet i at motiverte elever fra Tyrilistiftelsen kunne være verdifulle forebyggende bidragsytere med sine historier om den forsiktige leflingen med rus som siden ble til et større problem. En annen viktig dimensjon var at ved å la tidligere rusmiddelmisbrukere være ledsagere for synshemmede i krevende terreng så ville deres nytte i samfunnet synliggjøres. Få eller ingen av dem hadde tidligere blitt gitt ansvarsfulle samfunnsoppgaver, men her ville deres rolle være helt avgjørende for at en annen vanskeligstilt gruppe skulle nå sine mål. Motsatt vei kunne flere blinde og svaksynte gi verdifull inspirasjon med tanke på hvordan de med sine utfordringer hadde taklet livets skole med eksempelvis jobbsøkerprosesser, sosiale relasjoner m.m. Vår holdning var at alle mennesker uansett utgangspunkt har verdifull kunnskap å dele med hverandre, men at ikke alle samfunnsaktører er flinke til å fokusere på nettopp dette.

2 Vi ønsket å benytte naturen i dette prosjektet, fordi vi vet at begge grupperingene av ulike årsaker har begrenset erfaring med naturopplevelser. En slik inspirasjon ville også være med å stimulere til fysisk aktivitet, et annet moment som også var delvis ukjent fenomen for flere av deltagerne. Prosjektgjennomføring: Prosjektet ble avholdt i perioden august med Leirvasbu i Jotunheimen som base. Grunnet prosjektets voldsomme suksess samt at det var penger igjen etter prosjekthelgen, ble det senere på året innvilget et oppfølgingsprosjekt som fant sted oktober, da med Markbulia i Folldal som destinasjon. I hovedprosjektet var det lagt opp til å fokusere på samspillet mellom synshemmet og ledsager, og det å på en god måte sammen bevege seg i ulike deler av fjellet. Innledningsvis holdt tre personer fra RP foreningen et foredrag for alle deltagerne der ulike ledsagerteknikker ble demonstrert. Deretter fulgte tre spektakulære fjellturdager, der samspillet mellom Tyrilielev og synshemmet ble prøvd ut i åletrange grotter, på blanke blåisen samt en mer ordinær fjelltur. Ettersom både grottevandringen og isbreturen var av det mer ekstreme slaget, ble sikkerheten satt i høysetet og ivaretatt av et innleid firma, Naturopplevingar. Iført stegjern fikk alle deltagerne prøve å gå i taulag på Bøverbreen, der de gikk både langs og over flere titalls meter dype issprekker, samt kjenne på ulike isformasjoner som istunneller og isvegger. På grottevandringen som foregikk i Dummerdalen fikk deltagerne prøve seg i ulike grotter. Grottene var naturlig gravd ut av elven som hadde skylt bort de delene av fjellet der det hadde vært porøs kalkstein. Her ble samspillet mellom synshemmede og ledsagerne fra Tyrili satt på stor prøve ettersom det både var trangt og til dels spisse og skarpe bergkanter. Ekstra virkningsfullt var det for elevene fra Tyrili da alle hodelykter ble slått av inne i hulen, og de således fikk et innblikk av hvordan det var å være blind og bevege seg i de mørke grottene. Et filmteam fra Fabelaktiv som filmet på oppdrag fra ExtraStiftelsen var med på grotteturen, og filmet her innslaget som ble brukt i sendingen til Extratrekningen tirsdag 21. oktober. Elevene fra Tyrili tok rollen som ledsager raskt og på en forbilledlig måte. I tillegg til å ledsage på en trygg og fin måte, var de også flinke til å beskrive omgivelsene for sine respektive synshemmede turpartnere, slik at turopplevelsen nesten ble synlig selv for de helt blinde. Totalt deltok 104 personer i prosjektet. Til tross for at dagsturene var krevende så fullførte alle, og det ble dermed en stor personlig og gruppevis mestringsfølelse. Selv om fjellturene i seg selv var store opplevelser, så var det utvilsomt de medmenneskelige relasjonene som satte dypest spor. Som en del av programmet ble det i den anledning holdt sterke personlige foredrag fra elevene fra Tyrili om hva deres narkotikamisbruk hadde ført til og hvilket tøft liv som fulgte i kjølvannet av det. De to gruppene og enkeltindividene kom tett innpå hverandre, og det ble skapt en fortrolighet og tillit som rørte noen og enhver. Dette prosjektet overgikk selv den største forhåndsoptimisme hva gjaldt den voldsomme medmenneskelige betydningen prosjektet hadde for deltagerne (beskrevet i kapittelet resultatvurdering under). Av den grunn, samt fordi det var prosjektmidler til gode, søkte vi og

3 fikk innvilget en søknad om videreføring av prosjektet. Dette videreføringsprosjektet fant sted på Markbulia i Folldal, helgen oktober. Det var stor gjensynsglede blant deltagerne som var med dit, og den lette, selvironiske og muntre tonen fra første turen var der igjen med en gang deltagerne møttes. Tanken med videreføringsprosjektet var at samarbeidet denne gangen skulle utvides til å gjelde også utenom selve fjellturene. Det innebar at Tyrilielevene og synshemmede samarbeidet om eksempelvis innkjøp og laging av mat, huslige sysler som vedhenting og rengjøring. En av Tyrilielevene var tidligere gourmetkokk, og satte alle synshemmede i sving med å kutte og skjære ingredienser, mens han selv rørte sammen alle ingrediensene til en storslått festmiddag et herlig samarbeidsprosjekt. Turmessig ble det tid til både en topptur og en opplevelsesrik dag med hundespannkjøring, samt matlaging ved leirbål i naturen. Det eneste som var litt synd med videreføringsprosjektet var at vi dessverre ikke hadde innkvarteringskapasitet nok til at alle som ønsket å delta på videreføringsprosjektet fikk anledning til det. Alt i alt to meget vellykkede prosjekthelger som har satt dype spor i alle deltagernes hukommelse. Resultatvurdering: Vi tar konklusjonen like godt først som sist. Dette prosjektet har vært en så stor suksess og ført til så gode resultater at dette overgikk selv de mest optimistiske målsettingene vi hadde før prosjektet startet. Samspillet mellom narkomane under rehabilitering og synshemmede fungerte utmerket med tanke på ledsagerrollen som Tyrilielevene hadde. Imidlertid var det det medmenneskelige som traff deltagerne så ekte og på et så dypt plan som gjorde at dette prosjektet skiller seg fra alt annet de to organisasjonene har vært med på tidligere. Rusmiddelavhengige, og spesielt narkomane er en gruppe som sjelden eller aldri opplever å bli vist tillit eller føler at de virkelig betyr noe for andre mennesker. I dette prosjektet fikk Tyrilielevene oppleve det å bli vist tillitt, bli stolt på, og at deres rolle var avgjørende for at andre mennesker skulle komme seg trygt rundt i fjellet og oppleve gleden ved det. Disse nye følelsene ledsagerrollen ga Tyrilielevene førte til en kolossal personlig opptur for elevene, som svarte med en iver, hjelpsomhet og initiativ vi synshemmede ikke har opplevd tidligere. Det var rett og slett rørende å se hvor fantastisk samspillet mellom enkeltindividene og gruppene fungerte. Et synlig bevis på det var at det knapt var et tørt øye siste dagen da vi hadde evaluering. Dette prosjektet beveget alle deltagerne på en måte ingen hadde forutsett. Utover de overveldende resultatene på det medmenneskelige planet, var et av hovedmålene på forhånd å motivere og inspirere flere blinde og svaksynte, samt tidligere narkomane til et fysisk aktivt liv. Det mener vi at vi i stor grad har lykkes med.

4 Begge gruppene opplevde mestringsfølelse i form av at krevende fjellturer og tilhørende krevende ledsaging ble gjennomført med glans og uten et eneste uhell. Flere av deltagerne hadde ingen eller liten erfaring med å bevege seg i fjellet, så det var en ny og storslagen erfaring å oppleve hvilken glede det kan gi å mestre krevende fjellturer. Kun noen svært få av Tyrilielevene hadde på forhånd arbeidserfaring. Derfor var det lærerikt for dem å få informasjon og høste erfaring om hvordan andre som ikke stiller fremst i køen når det gjelder arbeidstildeling hadde mestret dette. Motsatt vei er det en kjensgjerning at flere som mister synet, i tunge faser kan ty til rusen som en fluktvei. Her bidro Tyrilielevene med sterke personlige innlegg om hva litt lefling med rusen hadde ført til i deres tilfelle. Vi fikk således oppleve at de to gruppene kunne høste verdifull erfaring av hverandre begge veier. I etterkant av prosjektet har flere av Tyrilielevene blitt engasjert som konferanseassistenter ved RP foreningens arrangement, blitt engasjert som personlig assistent og blitt invitert i vennskapelige tilstelninger. Med andre ord har prosjektet ført til at verdifulle rusfrie kontakter er knyttet, og en tilnærming til et normalt arbeidsliv er også etablert. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet, og spesielt etter innslaget i Extratrekningen på NRK har interessen for prosjektet økt. RP foreningen har blitt invitert til å holde foredrag om samarbeidet med Tyrilistiftelsen, og fortelle om verdien dette prosjektet har hatt for begge gruppene. Prosjektet er også omtalt i andre medier, radio og selvsagt i organisasjonenes medlemsblader. Ulik utfordring felles glede har med andre ord vært en eneste stor suksess som har satt varige spor hos prosjektdeltagerne og i de to organisasjonene. Oppsummering/konklusjon/videre plan Prosjektet Ulik utfordring felles glede er i særklasse det mest vellykkede prosjektet vi har vært borti. Det er vanskelig å beskrive med ord hvilken betydning det har for mennesker med to så ulike vanskelige utfordringer. Det må som filmteamet fra Fabelaktiv så beskrivende sa det det må oppleves for å virkelig forstå betydningen av dette. Det som i utgangspunktet skulle være et fjellturprosjekt med en spennende vinkling hva angikk ledsagerne, fikk noen store medmenneskelige perspektiver som ingen av organisasjonene på forhånd hadde forestilt seg. Begge organisasjonene hadde hatt samarbeid med andre organisasjoner og grupperinger tidligere, men her traff det på en ny måte - så inderlig og ekte. Eneste minus var hadde vi kunnet forutse den formidable betydningen et slikt prosjekt hadde for to vanskeligstilte grupper ville vi søkt om et flerårig prosjekt. Både RP foreningen og Tyrilistiftelsen er enige om at de medmenneskelige relasjonene som ble skapt i dette samarbeidet er altfor verdifulle til å forsvinne etter prosjektets slutt. Derfor har vi gjort avtaler om videre samarbeid i tiden fremover. Med andre ord, prosjektet har fylt de målene vi på forhånd satte oss, og vi har i tillegg kunnet registrere at av alle arrangement de to organisasjonene har hatt i løpet av siste 20 år så er det dette prosjektet alle snakker om som det som er i særklasse det som har gitt dem mest på det medmenneskelige planet.

5 Vi takker ExtraStiftelsen for midlene vi fikk til prosjektet, og er stolte og glade over å kunne meddele at dette ble en ubetinget suksess langt utover det vi på forhånd kunne forestille oss. Håkon Gisholt Styremedlem i RP foreninge i Norge Prosjektleder "Ulik utfordring felles glede"