Det var en gang ei framtid. Ungdoms prioriteringer for FNs bærekraftige utviklingsmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det var en gang ei framtid. Ungdoms prioriteringer for FNs bærekraftige utviklingsmål"

Transkript

1 Det var en gang ei framtid Ungdoms prioriteringer for FNs bærekraftige utviklingsmål 1

2 FRAMTIDA ER NÅ Senere i år går FNs tusenårsmål ut på dato. Om ni måneder skal verdens ledere bli enige om nye mål, og da må ungdom være med på laget. Denne rapporten er utarbeidet av LNUs Arbeidsgruppe for Nord/Sør-spørsmål (2014). Mer informasjon om kampanjen finner du på Rapporten og kampanjen er muliggjort med økonomisk støtte fra Norad. Vi vet at de nye bærekraftige utviklingsmålene vil forme både Norges og verdens ambisjoner i lang tid framover. Målene vil påvirke hvilke områder som blir prioritert, hvor og hvordan pengene kanaliseres, og ikke minst hvordan verden skal se ut i Ambisjonsnivået vil være opp til verdens ledere, men heldigvis kan vi påvirke dem i riktig retning. Det siste året har LNUs Nord/Sør-kampanje fokusert på ungdoms rolle i Post Vårt utgangspunkt var dette: Ungdom eier framtida, og derfor må vi også få være med å definere hvilken historie vi ønsker at skal fortelles i Samtidig ser vi at ungdommer i Norge ikke har fått være med å påvirke arbeidet med å få på plass nye mål. I løpet av høsten har vi derfor samlet inn ungdoms meninger om hva de nye utviklingsmålene bør være, og hva de bør inneholde. Vi har besøkt skoler, arrangert paneldiskusjoner, og snakket med ungdomsorganisasjoner. Resultatet holder du i hånda nå. Dette er på ingen som helst måte en fasit for hva ungdom i Norge mener om Post-2015, men vi håper at det er et godt utgangspunkt for videre dialog. LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Layout: Noem design Trykkeri: Gamlebyen Grafiske AS Papir: 200g / 130g Opplag: 200 Utgitt: Januar

3 HVILKEN FREMTID VIL VI HA? Stian Seland, leder LNU FNs medlemsland forhandler nå om nye, globale og bærekraftige utviklingsmål som skal ta over for tusenårsmålene etter De nye målene vil forme verden i lang tid fremover. Vil vi se en verden fri for hiv/aids og ekstrem fattigdom i 2030, eller skal vi ta til takke med en halvering av fattigdommen slik tusenårsmålene gjorde? Skal vi stanse de farlige klimaendringene eller lar vi verden fortsette i samme skadelige spor? Dette er spørsmål som har reell betydning for ungdom over hele verden. Selv om tusenårsmålene resulterte i betydelige fremskritt på mange områder, ser vi at ungdom faller utenfor utviklingen på flere områder. For eksempel er det på verdensbasis tre ganger mer sannsynlig at en ungdom er arbeidsledig, enn at en voksen er det. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) mener dette blant annet skyldes at ungdom ikke blir sett på som aktører i utviklingspolitikken. At ungdom sakker akterut, viser hvor viktig det er at vi får delta i prosessen med de nye bærekraftige utviklingsmålene Post-2015-prosessen. Verdens befolkning har aldri vært yngre. Over halvparten av verdens befolkning er under 26 år, og i noen utviklingsland er over 80 prosent av befolkningen ungdom. Likevel har vi til nå vært underrepresentert i Post-2015-prosessen. Ungdom, og særlig barne- og ungdomsorganisasjoner, var lite inkludert i konsultasjonsprosessene som de norske FN-organisasjonene gjennomførte sammen med myndighetene om hvilke mål som bør prioriteres. Hva er viktigst for ungdom? Ungdom vil være en stor ressurs for å bidra til at tiltak blir tilpasset vår hverdag og virkelighet det er vi som er ungdom som er eksperter på ungdom. LNU ønsket derfor å finne ut hva ungdom mener er viktig når utviklingsmålene for fremtiden skal utformes. I løpet av høsten spurte vi ungdom om hva de mener er de viktigste områdene å prioritere i Post-2015, og hvilken verden de ønsker å arve i Hva ungdommen vi pratet med sa kan du lese i denne rapporten. Til de som forhandler på vegne av oss vil jeg særlig minne om tre ting: For det første: Ungdom bryr seg om hvordan fremtiden skal se ut og vi vet at det som bestemmes vil være av betydning for oss selv. Vi vil og må delta når vår fremtid skal bestemmes. For det andre: Ungdom mener mye, men som alle andre grupper i samfunnet er vi ikke alltid enige. Innspillene i denne rapporten viser både en dybde og bredde i hva slags fremtid ungdom i Norge ønsker seg. Sist, men absolutt ikke minst: Denne rapporten er ikke, og bør absolutt ikke leses som, et helhetlig og uttømmende innspill til Post-2015-prosessen på vegne av all ungdom i Norge. Dette er kun begynnelsen ungdom må inviteres med videre i prosessen fram mot september LNU ber Norge og Regjeringen om å prioritere egne delmål og indikatorer på ungdom, at alle mål må tilpasses ungdom, og at man måler fremgang for denne gruppen. Ungdom må bli anerkjent og tilrettelagt for som aktører og partnere i Post-2015-agendaen, slik at vi kan få den verden som vi ønsker å arve fra dagens politikere og voksne. En god start ville være å invitere til dialog og deltakelse når utenriksminister Børge Brende og Regjeringen skal være med å bestemme hvordan vår framtid skal se ut. 3

4 YOUTHLESS DEVELOPMENT IS USELESS DEVELOPMENT Ragnhild Lunner, LNUs ungdomsdelegat for Post-2015 og bærekraftig utvikling Det internasjonale ungdomsengasjementet i arbeidet med de nye bærekraftsmålene har gjort én ting klart: Verden kommer ikke til å lykkes med målene uten å ha med ungdom. Som ungdomsdelegat for Post-2015-agendaen og bærekraftig utvikling deltok jeg i mai 2014 på World Conference on Youth i Sri Lanka. Formålet med konferansen var å diskutere hvordan unge bør integreres i de nye bærekraftige utviklingsmålene. Ungdom og nasjonale myndighetspersoner forhandlet frem dokumentet «Colombo Declaration on Youth», som viser ungdomsprioriteringene i Post-2015-agendaen. Deklarasjonen foreslo blant annet å etablere et permanent forum for ungdom i FN, øke integrasjonen av ungdom inn til de politiske prosessene og offisielle myndighetsdelegasjonene på en meningsfull måte, både på lokalt, nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. Det er bra, fordi det er viktig at unge anses som aktive og likeverdige aktører og partnere i Post-2015-agendaen, og ikke kun passive mottakere slik som i tusenårsmålene. Det ble også framhevet som veldig viktig at det foreslås egne, spesifikke delmål og indikatorer på ungdom under alle de nye bærekraftige utviklingsmålene. Målene skal bygge på bærekraftighet, og konferansen ba blant annet medlemsstatene om å fortsette og utforske muligheten for en Høykommissær for fremtidige generasjoner og andre mekanismer på temaet som er nevnt i Generalsekretærens rapport «Intergenetational Solidarity and the Needs of Future Generations». Ungdom må få være med og evaluere arbeidet med bærekraftsmålene Ungdom deltok også på møtene i FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling (High Level Political Forum) sommeren Møtene tok for seg hvordan innsatsen på de nye bærekraftsmålene skal evalueres. Evaluering og rapportering av arbeidet med nye bærekraftige utviklingsmål er spennende, fordi det ikke er noen selvfølge at sivilsamfunnet og ungdomsorganisasjoner får være med å påvirke og evaluere arbeidet FN-landene gjør med de nye målene. I innlegget til ungdomsrepresentantene, Major Group on Children and Youth, understreket vi at sivilsamfunnet kan bidra til å gi evalueringene legitimitet. Gjennom for eksempel skyggerapporter kan sivilsamfunnet kontrollere arbeidet myndighetene gjør, og sivilsamfunnsdeltakelse bidrar til at de statlige rapportene får legitimitet. Men sivilsamfunnsdeltakelsen må innebære at ungdomsmedvirkningen får være både reell og meningsfull, altså ikke bare et skinn av deltakelse. Målene skal være universelle, og det må rikere land ta ansvar for Ungdom understreket hvor viktig det er å sikre deltakelse for sårbare grupper, og at Post-2015-prosessen og HLPF må være transparent for sivilsamfunnet. Flere av de som holdt innlegg understreket at de nye målene må rette seg mot universelle utfordringer, og ikke bare gjelde for land i Sør. Dette inkluderer for eksempel arbeidsløshet og ulikhet. Mantraet for de nye målene er «leave no one behind», og det gjelder selvsagt også de som bor i rikere land. Dette er det viktig at myndighetene husker på og tar ansvar for når målene skal fastsettes i Major Group on Children and Youth har jobbet hardt for å få konkret tekst på ungdom inn, fordi vi mener at det ikke er nok å bare ha aldersbestemte indikatorer på ungdom inn i arbeidet med målene, men at ungdoms utvikling må sikres gjennom egne mål. Da får de også posisjon som rettighetshavere, og ikke kun som en ettertanke når resultatene skal måles. Leave no one behind 4

5 ORGANISASJON HVILKEN FREMTID VIL DU ARVE I 2030? HVA BØR BØRGE BRENDE PRIORITERE I POST-2015? Nikolai Fjågesund Europeisk Ungdom Jeg vil arve et Europa i fortsatt fred. Børge Brende bør jobbe for at Norge blir medlem i EU. Arnstein Vestre Natur og Ungdom Jeg vil arve en fremtid hvor vi har stanset farlige klimaendringer og ikke lenger er på vei mot et samfunn hvor vi ikke lenger er avhengige av forurensende kull, olje og gass. Børge Brende bør prioritere å sikre tilgang til bærekraftig fornybar energi som alle kan ha råd til, og bevaring av de sårbare økosystemene i havet og på land. Mari Gjengedal Spire Jeg vil arve en framtid hvor hensynet til miljø og til våre barnebarn er blitt viktigere enn ønsket om kortsiktig økonomisk profitt. Brende bør prioritere solidaritet mellom generasjonene og alles rett til et godt liv innenfor de økologiske rammene verden gir oss. Line Halvorsrud Skeiv Ungdom Jeg vil arve en fremtid der unge ikke trenger å være redde for vold eller å miste muligheter i livet på bakgrunn av hvem de elsker eller hvilke kjønnsidentitet de har. Børge Brende bør fronte at menneskerettighetene respekteres, og at minoritetsgrupper må ha ekstra beskyttelse for å ikke få krenket sine menneskerettigheter. Hanne Sofie Lindahl Changemaker Jeg vil arve en mer rettferdig verden der statslederne tar globale utfordringer på alvor og kjemper for de svakeste og de fattigste sine rettigheter. Børge Brende må prioritere bærekraftige mål som tar klimatrusselen på alvor, en rettferdig fordeling av verdens ressurser og et helhetlig helsemål som tar for seg alle aspekter ved god helse, både fysisk og mentalt. Kari Heggelund 4H Norge At Norge er et inkluderende land som tar folk for folk, uavhengig av rase, kjønn og religion. Styrke frivilligheten slik at barn og unge kan få utvikle seg ut i fra sitt talent og sine interesser i et mangfoldig Norge. Jørn Wichne Pedersen SAIH - Studentenes og Akademikernes Internasjoale Hjelpefond Jeg vil arve en framtid hvor høyere utdanning ikke er et privilegium for de få, men en mulighet for alle. Børge Brende bør prioritere tiltak som sikrer at alle mennesker fra alle samfunnsgrupper får tilgang til et inkluderende og helhetlig utdanningsløp. Bjørn Ola Opsahl Ungdom mot EU Jeg vil arve en framtid med levende, aktivt og deltakende demokrati Børge Brende bør prioritere demokratiutvikling. Andrea Sjøvoll Press Jeg vil arve en framtid der barn og unge blir tatt på alvor. I framtiden skal alle barn gå på skole og lære, for utdanning er nøkkelen til forandring! Børge Brende må prioritere god utdanning og reduksjon av ulikhet i Post Alle barn har like rettigheter og skal derfor ha like muligheter. Anders Garbom Backe Humanistisk Ungdom Jeg ønsker meg en fremtid hvor staten ikke forfordeler noen troseller livssynssamfunn og hvor alle mennesker står fritt til å gjøre egne valg, basert på sine verdier og tro. Børge Brende bør prioritere styrkingen av tros- og ytringsfriheten, som for tiden er utsatt for økende press, spesielt i verdens islamske stater, inkludert Saudi Arabia, som Norge har et tett samarbeid med. 5

6 KJÆRE BØRGE BRENDE En hilsen fra norske ungdomspartier Sosialdemokratiets viktigste oppgave er å jobbe for en verden der alle mennesker kan leve sine liv fri fra undertrykkelse og fattigdom. Det krever politisk vilje og lederskap. Klimatrusselen krever at vi har bærekraftighet og miljø som pilarer i alt arbeid vi gjør. Verdens økonomiske vekst må ha som mål å redusere forskjellene mellom nord og sør. Det krever et nytt økonomisk system, med rettferdige handelsavtaler der kortsiktig profitt og ekstrem rikdom for noen få individer erstattes med langsiktige investeringer i miljøvennlige arbeidsplasser, slik at vi kan skape velferdsordninger for alle. Ungdom er sentrale aktører i denne prosessen og bør behandles deretter. Ungdom bør i større grad bli hørt og rådført om hva de ønsker om sin egen fremtid. Vi mener nøkkelen til sosial utjevning ligger i utdanning. For å utjevne framtidas forskjeller må alle barn og unge få lik tilgang til utdanning, og alle mennesker må sikres et godt helsetilbud. Norge og Børge Brende må forplikte seg til et mer rettferdig handelssystem og et sterkere arbeid for klima. Miljøendringer rammer de fattigste i verden og Norge må ta et større ansvar for dette. Vi må ha fokus på menneskerettigheter og arbeide for en mer rettferdig verden. Hilsen Mani Hussaini, leder i AUF Unge Høyre har alltid vært fremtidsoptimister, og med en tidligere Unge Høyre-leder som utenriksminister er vi sikre på at det også vil prege Norges utviklings- og utenrikspolitikk i årene fremover. Vår visjon for verden i 2030 må være en grønnere og fredeligere klode, uten ekstrem fattigdom. Den globale ekstreme fattigdommen er mer enn halvert fra 1990 til Vår ambisjon i utviklingspolitikken, som jeg vet at du deler, kan ikke være mindre enn at ekstrem fattigdom skal være avskaffet innen Jeg håper Norge vil innta en ledende rolle i den felles internasjonale innsatsen som er nødvendig for å nå dette målet. Det vil kreve en mer målrettet bistandspolitikk. Utdanning og kvinners deltakelse i samfunnet er avgjørende for at dette skal lykkes. Utdanning må derfor få en mer sentral rolle i bistandspolitikken med særlig vekt på å sikre lik rett til utdanning for både jenter og gutter. Vi vet samtidig at bistand alene aldri har løftet noe land ut av fattigdom. Nøkkelen til å løse både fattigdomsproblematikken og forhindre krig og konflikt er handel og samarbeid. Norge bør derfor forplikte seg til å åpne grensene sine for mer handel med land i utvikling. For mange land er også bistandens tid «forbi», mens det de virkelig trenger er investeringer. Vi mener det vil være i både vår egen og tusenårsmålenes interesse at vi forplikter oss til mer investeringer i utviklingsland, og jobber aktivt for å stimulere andre land og private aktører til å gjøre det samme. Jeg håper du har beholdt fremtidsoptimismen, og er klar for arbeidet som venter. Hilsen Kristian Tonning Riise, leder i Unge Høyre 6

7 I dag lever mer enn en milliard mennesker i ekstrem fattigdom verden over. De lever uten å få dekket noen av de mest grunnleggende behov vi mennesker har, som tilgang på mat og rent vann, tak over hodet og trygghet for liv og helse. Senterungdommen har en visjon om en mer rettferdig verden, en verden med mindre forskjeller mellom folk både med tanke på hvor mye penger man har og hvor man bor. Innen 2030 må vi oppnå en verden der folk ikke lenger lever i ekstrem fattigdom, hvor ressursene er mer rettferdig fordelt enn de er i dag. Bærekraftig bruk av naturen må være en forutsetning for all menneskelig aktivitet. Vi er allerede langt på overtid i å redusere våre utslipp av klimagasser. Det er de fattige i verden som rammes hardest av klimaendringene selv om de har minst skyld for at de skjer. I vår visjon for 2030 blir folk lyttet til, de får delta i demokratiske prosesser og får oppfylt sine rettigheter. Noen konkrete tiltak som må gjennomføres er å gi flere mennesker utdanning og gode helsetjenester. Dette henger nøye sammen med utvikling og økonomisk vekst. Et annet konkret tiltak må være en forpliktende avtale om reduksjon av klimagassutslipp. Norge må ta en ledende rolle på alle disse områdene ved å at vi forplikter oss til å gi penger, at vi bidrar med kompetanse og ressurspersoner og at vi reduserer egne utslipp av klimagasser. Hilsen Erling Laugsand, leder i Senterungdommen Norge bør være en kritisk stemme og en pådriver for solidaritet med verdens fattigste. Den sveitsiske bankinstitusjonen Credit Suisse slo nylig fast at verdens 1 % rikeste nå eier 48 % av all verdens rikdom. Ekstrem fattigdom og ekstrem rikdom er gjensidig avhengige av hverandre. Ingen kan være rike uten at noen andre er fattige. Penger er makt, og fattigdom fører til avmakt. Som en av verdens rikeste nasjoner har vi et ansvar for å tale de avmektiges sak. Norge står friere til å føre en solidarisk politikk enn mange andre land, blant annet fordi vi står utenfor EU. Dette utenforskapet, denne annerledesheten, gir oss muligheter. Det er noe vi bør være stolte av og bevare i framtida. Som utenriksminister i det lille, velstående annerledeslandet har Børge Brende anledning til å føre en solidarisk politikk over for de som rammes hardest av økonomisk krise, klimaproblemer, sult og fattigdom. Her er tre konkrete områder der Norge kan utgjøre en forskjell: 1. Norge bør ta klimakuttene her hjemme. Handelen med såkalte klimakvoter har blitt et system for at de rikeste landene betaler seg vekk fra ansvaret sitt, og står i veien for utvikling og industrialisering i fattigere land. 2. Norge bør vise mot til å si nei neste gang amerikanerne vil ha oss med på nye geopolitiske bombetokt. Krig skaper fattigdom og død, det er miljøskadelig og en vanvittig sløsing med menneskehetens ressurser. 3. Norge bør bli en kritisk stemme til de europeiske stormaktenes utpressing av de kriserammede landene. Demokratiet undergraves når Den europeiske sentralbanken, EU og Det internasjonale pengefondet tvinger de kriserammede landene til å føre deres foretrukne økonomiske politikk som betingelser for nye lån. Norge bør tilby disse landene rettferdige lån, uten å forsøke å kreve politiske gjenytelser. Hilsen Linn-Elise Øhn Mehlen, leder i i Rød Ungdom 7

8 Gode Børge, eller Mr. Brende som dei kallar deg der ute du briljerer. Eg kan ikkje mykje om dette med å vere utanriksminister, men eg veit ein ting om jobben din og det er at du heile tida må vege omsyn opp mot kvarandre. Omsynet til næringslivet heime, omsynet til menneskerettar ute. Viss eg fekk sitje i stolen din for ein dag, ville eg hatt eitt mål: At det er omsynet til dei fattige landa som skulle stå først i køa. Òg når verda skal lage seg nye utviklingsmål. Du, Børge, er ein mann som klarar å ha fleire tankar i hovudet samstundes. Det er viktig i desse tider der nye utviklingsmål skal lagast. For du må hugse på at dei fattige ikkje berre får det betre viss dei får meir pengar, meir næringsliv eller handel. Du må hugse at for mange fattige vil sjølve livsgrunnlaget forsvinne i 2030 viss klimaendringane held fram i eit frykteleg tempo. Derfor vil eg gje deg ei viktig oppgåve: I morgon når du går på jobb, Børge, bør du starte med å overtyde kollega Siv om at ho bør slutte å investere pengane i skitten fossil energi. Du bør få ho med på å investere pengane i fattige land og fornybar energi. Helsing Emil André Erstad, leiar i KrfU Vi lever i en verden hvor de 85 rikeste eier like mye som halvparten av jordas befolkning. Samtidig lever fortsatt 1,2 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. Verden er ikke fattig, den er urettferdig. Politikk handler om å prioritere og å gjøre tunge valg. Noen ganger må vi godta ting vi ikke liker fordi målet vi har satt oss er enda viktigere. Jeg skulle ønske jeg nå kontaktet deg, Børge Brende, for å be deg om å sette enda høyere mål for likestilling, frihet og respekt i verden, men det gjør jeg ikke. Jeg kontakter deg for å be deg om å ikke bare gjenta målene i festtaler, men faktisk prioritere å gjennomføre dem. Sist ble vi enige om å fjerne global fattigdom, men fortsatt lever 1,2 milliarder mennesker i fattigdom. Vi ble enige om at alle skal ha utdanning, men fortsatt er det 25 % som ikke får det minimumet av utdanning de bør ha. Vi ville bekjempe barnedødeligheten, men fortsatt dør barn hver dag. Det finnes enorm rikdom i verden, men den er skjevt fordelt. Om vi omfordeler kan vi nå de viktige målene som nå bygges. Verden er ikke fattig, den er urettferdig. Gjør noe med det. Hilsen Nicholas Wilkinson, leder i Sosialistisk Ungdom Unge Venstre ønsker en verden i 2030 hvor vi er på rett kurs for å nå togradersmålet. Hvor alle har tilgang på utdanning og helsehjelp, og hvor det er sterke internasjonale institusjoner som sikrer at alle har tilgang på disse rettighetene. For å oppnå denne visjonene må vi for det første få på plass en forpliktende klimaavtale som sikrer at vi når togradersmålet. Norge og de rike landene har et ekstra ansvar for å gå i front. I 2030 bør Norge ha kuttet innenlands utslipp kraftig. Vi må få til et effektivt globalt samarbeid som gjør at alle land blir i stand til å sikre sine innbyggere tilgang til utdanning og helse. Det må skje i en kombinasjon av utviklingshjelp og åpne landegrenser som gjør at land kan handle med hverandre og mennesker kan flytte på seg. Norge og Børge Brende bør forplikte seg til å kutte innenlands klimagassutslipp. Fortsette å bidra med utviklingshjelp og vi må fjerne tollbarrièrer på varer fra utviklingsland. Vi har et ansvar for å gi alle muligheter, uavhengig av hvor du er født. Hilsen Tord Hustveit, leder i Unge Venstre 8

9 Vi, verdenssamfunnet, har gjort store framskritt i kampen mot fattigdom, sykdom og menneskerettighetsbrudd, men innsatsen kan nulles ut av stadig mer akutte trusler: klimaendringer og tap av biomangfold rokker ved livsgrunnlaget på jorda, og truer helse, matsikkerhet og fred. De svakeste av oss rammes først og hardest. Vår globaliserte økonomi og urbaniserte sivilisasjon avhenger av fungerende økosystemer og stabilt klima for å kunne gi oss mat, ly og trygghet, men fungerer i dag på bekostning av økosystemene. Dette paradokset er vår største utfordring, og krever kraftig og koordinert handling, også globalt. Men drømmen om en effektiv global klimaavtale kan ikke hindre omstilling på hjemmebane. Lokale, regionale og bilaterale tiltak må prioriteres i klimaarbeidet, og i arbeidet med å reversere avskoging og artsutryddelse. Vi må tenke globalt, handle lokalt! «Dette er ingen tid for å tolerere de laveste fellesnevnere.» skriver FNs generalsekretær Ban Ki-Moon i sin synteserapport om Post-2015-prosessen. Jeg er enig. Innen 2030 må verden ha tatt sjumilssteg i retning fornybarsamfunnet. «Business-as-usual» -mentalitet får ikke stikke kjepper i hjulene. Jeg mener Norge må ha kuttet sine nasjonale klimagassutslipp med over 50 prosent fra 1990-nivå i 2030; vi må ha vridd investeringer over i grønne næringer som havvindkraft og sluttet med å åpne nye oljefelt for utvinning. Vi må også ha begynt å bruke oljeformuen til å investere i grønne arbeidsplasser og klimatiltak i utviklingsland, og vi bør, i tillegg til bistandsprosenten, gi én klimaprosent av BNI til FNs grønne klimafond. Trygghet, frihet, likestilling - alt trues av økologisk kollaps. Heldigvis kan vi bygge et bedre verdenssamfunn nedenfra og opp, om land våger å gå foran i de grønne skiftet. Norge har alle forutsetninger for å våge. Enig? Hilsen Lage Nøst, talsperson for Grønn Ungdom Fremskrittspartiets Ungdom har en visjon om at verdens befolkning i 2030 skal være mer velstående enn i dag. Vi har troen på at verdenssamfunnet, gjennom markedsliberalisme og firhandel, vil gjøre hverandre gode på tvers av landegrenser. Vi mener at dette er to hovednøkler for å heve velstanden i u-land, og for å hjelpe mennesker ut av nød og fattigdom. For å få til dette må Norge jobbe for mer frihandel. FpU har også troen på at konkrete prosjekter for grasrota, som eksempelvis mikrofinans, kan være en del av nøkkelen for å øke velstanden i verdens fattigste land. Når en svært fattig kvinne på landsbygda blir stolt på og gitt et lån til kjøp av en fisk, for så å selge fisken i flere biter som igjen fører til kjøp av to fisker dagen etter, så sier det seg selv at det er god business, og en vei ut av fattigdom. Det er et gammelt ordtak om at hvis du gir en mann en fisk, så har du gitt ham en middag. Gir du derimot mannen en fiskestang, så har han mat resten av livet. Børge, vi må gi folk fiskestenger. FpU mener at denne regjeringen må bruke en større del av bistandsmidlene til å konkret fremme mer frihandel, og til å støtte prosjekter som øker velstanden til lokalbefolkningene i u-land. Vi mener at statsoverført bistand er en uting, og at pengene i større grad bør dreie seg om å hjelpe grasrota fremfor statsapparatene. I dette arbeidet bør det også være et økt fokus på forståelsen av menneskerettighetene. Hilsen Atle Simonsen, leder i FpU 9

10 FOOD FOR THOUGHT: FROKOSTMØTER OM POST-2015 I løpet av kampanjeperioden arrangerte LNU, i samråd med enkelte medlemsorganisasjoner, tre frokostmøter om Post Møtene satte fokus på områder som var viktig for ungdom. Tema for møtene var henholdsvis SRHR, Utdanning og arbeid, og ungdomsdeltakelse. Hensikten med frokostmøtene var å bidra til økt kunnskap om prosessen med å lage nye bærekraftige utviklingsmål, og samtidig vise hvordan og hvorfor den er viktig for ungdom både i Norge og internasjonalt. I tillegg var frokostmøtene ment å skape en møteplass mellom ungdom og politikerne som er med å bestemme nye mål. 16. oktober - Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Over 40 personer møtte opp en tidlig morgen for å diskutere seksuelle og reproduktive helserettigheter (SRHR) og de nye bærekraftige utviklingsmålene (Post-2015). Frokostmøtet var rettet mot ungdomsorganisasjoner og andre som interesserte. I panelet satt representanter fra LNUs medlemsorganisasjoner Changemaker og Skeiv Ungdom. I tillegg var seniorrådgiver på helse, utdanning og forskning i Norad, Austen Davis, tilstede. Representant fra beslutningstakende myndighet møtte dessverre ikke opp. Spørsmål fra salen viste at temaet engasjerte både i nasjonalt og globalt perspektiv. Likevel uttrykte publikum mangel på muligheter til å rette engasjementet mot faktiske beslutningstakere og at delmål på ungdom innenfor SRHR så å si ikke er tilstede i forslaget til de nye bærekraftige utviklingsmålene. 6. november - Ungdom og Post-2015 Torsdag 6. november holdt LNU frokostmøte om ungdomsmedvirkning i Post-2015-prosessen. Arrangementet var en frokostsamtale mellom Utenriksdepartementets prosjektleder for Post-2015, Paul Gulleik Larsen, og ungdomsdelegat for Post-2015 og bærekraftig utvikling, Ragnhild Lunner. Formålet med samtalen var å få svar på hvilke planer norske myndigheter har for å inkludere ungdom i Post 2015-prosessen i det avgjørende året når målene skal vedtas. Gulleik Larsen understreket at Utenriksdepartementet flere ganger hadde invitert sivilsamfunnet, deriblant LNU, til møter om prosessen. Lunner utfordret ham på at selv om ungdom selv også må være flinke til å ta initiativ til møter med myndighetene, er tilgang på informasjon en vesentlig forutsetning for at de skal få dette til. Prosessen er fremdeles vanskelig å sette seg inn i, og myndighetene må legge til rette slik at ungdom vet når, hvordan, og på hvilke arenaer de kan påvirke Fra salen kom det særlig spørsmål om SRHR - seksuell og reproduktiv helse og rettigheter - som er et kjent stridstema i internasjonal politikk. Spørsmålet var hvordan norske myndigheter skal jobbe for å aktivt promotere SRHR i et internasjonalt debattklima som gjør diskusjon vanskelig. Gulleik Larsen svarte at norske myndigheter jobber aktivt med å støtte SRHR-tematikken i forslaget til de nye målene. Lunner poengterte at myndighetene også må ha en plan for hvordan ungdom i Norge og verden skal inkluderes i arbeidet med å evaluere innsatsen med de nye bærekraftsmålene, for å sikre legitimitet i rapportene. Det er ingen selvfølge at sivilsamfunnet får delta i rapporteringen, men det er viktig fordi ungdom kjenner sin hverdag og sine utfordringer best. På møtet sa Gulleik Larsen at UD gjerne inviterer norsk ungdom til flere møter i forbindelse med prosessen i Lunner understreket at vi gleder oss til invitasjon! 20. november - Frokostmøte om utdanning Rundt 40 personer møtte opp for å delta på frokostmøtet om utdanning og FNs nye bærekraftsmål. I panelet satt Jørn Wichne Pedersen, leder av SAIH, Sylvi Bratten, utviklingspolitisk rådgiver i Redd Barna, og Dankert Vedeler, leder av FNs styringskomité «Education For All». 10

11 Utgangspunktet for frokostmøtet var at selv om man har kommet langt med å oppnå tusenårsmålet om utdanning, er det fortsatt en lang vei å gå; det er 57 millioner barn som ikke går på skole og 123 millioner unge som ikke kan lese og skrive. Panelet diskuterte hvorfor man ikke har nådd tusenårsmålet om utdanning, hva de største utfordringene for å sikre utdanning for alle er, hva nye mål og delmål om utdanning bør være når FN skal vedta nye bærekraftsmål i 2015, samt hva Norge og andre rike lands ansvar er. Panelet ble utfordret fra salen på hva konkrete mål om utdanning bør være, hvordan Norge bør prioritere antall mål, hvordan man skal skaffe finansiering av viktige utviklingsprosjekter og at man ikke bare skal ha utdanningsmål som går på barn, men også ungdom og unge voksne. I løpet av kampanjeperioden arrangerte LNU, i samråd med enkelte medlemsorganisasjoner, tre frokostmøter om Post2015. Møtene satte fokus på områder som var viktig for ungdom. Tema for møtene var henholdsvis SRHR, Utdanning og arbeid, og ungdomsdeltakelse. Foto: øverst: Flickr/Andreas Åkre Solberg, venstre: Flickr/Tom Gill, høyre.: Flickr/Erik Forsberg. 11

12 SKOLEBESØK OM BÆREKRAFTSMÅLENE: POST-HVAFORNO? LNUs arbeidsgruppe for Nord/Sør-spørsmål har i kampanjeperioden vært ute og besøkt samfunnsfagsklasser på første trinn i videregående skole, for å høre hva elevene ønsket at sin framtid skulle handle om. Målet var å gjøre elevene bevisste på prosessen med de nye bærekraftsmålene, og ikke minst vise hvilke påvirkningsmuligheter de selv har. Av de elevene arbeidsgruppen møtte, var det ingen som hadde hørt om verken Post 2015-prosessen, eller om noen tiltak for å fange opp norsk ungdoms meninger om mål for sin egen fremtid. Det manglet derimot ikke på interesse eller engasjement hos elevene, og veldig mange hadde mye å komme med så snart de fikk sjansen. Flere stilte også spørsmål til hvordan en så viktig prosess kunne være så ukjent for elever i videregående skole. Skolebesøkene varte i om lag én time. Timen startet med å gi elevene en generell innføring i tema. Deretter ble de 16 alternativene fra FNs MyWorld-undersøkelse om Post-2015 skrevet opp på tavla, og elevene måtte finne ut hvilke de synes var de viktigste. Etter å ha diskutert litt seg imellom, måtte hver elev stemme på de målene de synes var minst viktige. Ut fra dette ble klassene stående igjen med noen punkter som elevene mente var de aller mest sentrale. Gjennomgående var dette mål som gikk på utdanning, jobbmuligheter, helsetjenester, klima og frihet fra diskriminering, for å nevne noe. Elevene ble under gjennomgangen av punktene konfrontert med hvilke konsekvenser det at noe ikke ble prioritert ville ha, og de måtte aktivt argumentere for hvorfor de prioriterte dette bort. Etter dette ble elvene stilt overfor ulike problemstillinger. Disse gikk på alt fra ungdomsmedvirkning til antall mål som burde prioriteres i Post 2015-agendaen. Elevene stilte seg opp i rommet etter hva de mente om saken, og måtte aktivt diskutere med sine medelever. Timen ble avsluttet med at elevene skrev ned en setning om hva som var det viktigste for dem i sin egen fremtid. I tillegg postet de hvert sitt kampanje-postkort. Det var fantastisk å se så mange elever engasjerte i kampanjen. Dette viser bare hvor viktig og riktig det er å inkludere ungdom i slike prosesser. 12

13 På skolebesøkene ble de 16 alternativene fra FNs MyWorld-undersøkelse om Post-2015 skrevet opp på tavla, og elevene måtte finne ut hvilke de synes var de viktigste. Etter å ha diskutert litt seg imellom, måtte hver elev stemme på de målene de synes var minst viktige. Foto: LNU. 13

14 DETTE PRIORITERER UNGDOM I NORGE I løpet av kampanjeperioden gjennomførte LNUs arbeidsgruppe for Nord/Sør-spørsmål en postkortkampanje for å se hva ungdom i Norge mente var viktigst å prioritere i bærekraftsmålene. Arbeidsgruppa ba ungdom fortelle utenriksminister Børge Brende hvilke tre områder som er viktigst for deres fremtid. Undersøkelsen inneholdt seks svaralternativer, i tillegg til muligheten for gi frie svar. Totalt sendte 217 ungdommer inn sine svar, både via internett, på skolebesøk og andre arrangementer. Resultatet av svarene kan du se i illustrasjonen på neste side, men det er særlig verdt å trekke frem de frie svarene fra ungdom, det vil si de som ikke var listet opp i den opprinnelige undersøkelsen. Klima, samt flere aspekter ved bærekraftig utvikling skilte seg særlig ut, og ble trukket frem i flere av svarene. Vi så også en stor bredde i hva ungdom mener må prioriteres. Svarene strakk seg fra menneskerettigheter, likestiling og mindre ulikhet, til mer og bedre ungdomsmedvirkning, fritt Vest-Sahara og sterkere internasjonale strukturer. 14

15 Vaksiner God utdanning Bedre Fred helsetjenester Skole etter dansk modell Bedre og mer human asylpolitikk Beskyttelse mot vold og kriminalitet Gjeldslette Styrke barns rettigheter Rettferdig handel Anti-korrupsjon Norge inn i EU Tilgang til vann og sanitærforhold En ærlig og ansvarlig Ratifisere klagemekanismen regjering til barnekonvensjonen Frihet Tilrettelegging for sosial mobilitet Ikke frihandel Gode psykiske helsetjenester Familie Fritt Vest-Sahara Kamp mot rasisme Økokrim Kulturarbeid Fornybar energisatsning Investeringer av Oljefondet i infrastruktur for bærekraftig energiutvikling Likestilling og likeverd God global flyktningpolitikk En rettferdig sosialpolitikk Klima og bærekraftig utvikling Fjerning av pensjonsordningen Omfordeling og bekjempe ulikhet Reell ungdomsmedvirkning og deltakelse Matsikkerhet Personvern Positivt skatttesystem og statlig eierskap Humanitær nedrustning og forbud mot atomvåpen Interkulturell dialog Få slutt på skjønnhetstyrraniet Språklig likestilling Better international politics Solidaritet med resten av verden Mot hiv-epidemi Beskytte og fremme menneskerettighetene Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Stopp skatteunndragelse Helhetlig utviklingspolitikk Sosialt nettverk Beskytte og fremme menneskerettighetene Humanitær nedrustning og forbud mot atomvåpen 15

16 MY WORLD: EN GLOBAL STUDIE FOR EN BEDRE VERDEN Det er ikke bare ungdom i Norge, men ungdom i hele verden som må lyttes til hvis vi sammen skal skape en rettferdig og bærekraftig fremtid. Som en del av kampanjen har vi også sett på hva ungdom globalt mener bør prioriteres. Denne informasjonen finnes i FNs MY World-studie. MY World er en global spørreundersøkelse gjennomført av FN og ulike partnerorganisasjoner. Studiens mål er å fange folks syn på prioriteringene for verdens utviklingsmål. Respondentene har blitt bedt om å velge de seks prioriteringene, ut i fra en liste på 16 mulige mål, som vil gjøre størst forskjell i deres liv. Den 31. desember 2014 hadde ungdommer i aldersgruppen 16 til 30 år svart på undersøkelsen. Det utgjør godt over halvparten av respondentene til undersøkelsen. Vi gjengir her svarene til disse ungdommene. Analysen som presenteres her viser at god utdanning er den klart viktigste prioriteringen for ungdom globalt sett. To tredjedeler mener at alles rett til en god utdanning bør være ett av FNs nye globale utviklingsmål. Utdanning topper listen for både kvinner og menn, i alle verdensregioner og for både lav- og høyinntektsland. I tillegg til utdanning er bedre helsetjenester, bedre jobbmuligheter og en ærlig og ansvarlig regjering sentrale prioriteringer for ungdom. Bedre jobbmuligheter er mest etterspurt i Afrika og Amerika, mens en ærlig og ansvarlig regjering i større grad ønskes som en prioritering av ungdom i Asia, Europa og Oseania. MY World-studien oppdateres kontinuerlig gjennom 2015, og nyere tall vil derfor kunne skille seg fra dem som er gjengitt i denne rapporten. Som du vil se av de påfølgende grafene summerer ikke prosentsatsene til 100 %. Dette skyldes at respondentene har blitt bedt om å velge seks prioriteringer hver. Totalsummen er derfor 600 %. Dataene er hentet fra data.myworld.org. Svarene er samlet inn via internett, tekstmeldinger og stemmesedler. 16

17 God utdanning 67,7 Bedre helsetjenester Bedre jobbmuligheter En ærlig og ansvarlig regjering 52,1 48,6 56,1 Rimelig og næringsrik mat Beskyttelse mot vold og kriminalitet Tilgang til rent vann og sanitærforhold Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe Bedre transport og veier Likestilling mellom menn og kvinner Tilgang på strøm i hjemmet Frihet fra diskriminering og forfølgelse Politisk frihet Beskyttelse av skog, elver og hav Tilgang på telefon og Internett Handling mot klimaendringene 41,3 39,6 35,7 33,1 30,4 33,4 32,3 28,7 28,4 25, % 01 10% 02 20% 03 30% 04 40% 05 50% 06 60% 07 70% 08 80% 0 GLOBALT Figur A: Globalt En god utdanning er den viktigste prioriteringen for ungdom verden over. Av over fire millioner respondenter i alderen 16 til 30 år har 2/3 av dem svart at alles rett til en god utdanning bør være ett av FNs nye globale utviklingsmål. I tillegg til utdanning er bedre helsetjenester, bedre jobbmuligheter og en ærlig og ansvarlig regjering sentrale prioriteringer for ungdom. 17

18 God utdanning 72,5 Bedre helsetjenester Bedre jobbmuligheter 60,9 59,8 En ærlig og ansvarlig regjering 45,2 Rimelig og næringsrik mat Beskyttelse mot vold og kriminalitet Tilgang til rent vann og sanitære forhold Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe Bedre transport og veier 37,4 34,4 39,6 30,1 42,5 Likestilling mellom menn og kvinner 22,4 Tilgang på strøm i hjemmet Frihet fra diskriminering og forfølgelse Politisk frihet 25 30,3 36,9 Beskyttelse av skog, elver og hav 20,2 Tilgang på telefon og Internett 27,6 Handling mot klimaendringene 15,4 0% 01 10% 02 20% 03 30% 04 40% 05 50% 06 60% 07 70% 08 80% 0 AFRIKA Figur B: Afrika De tre viktigste prioriteringer for afrikansk ungdom er utdanning, bedre helsetjenester og bedre jobbmuligheter. Sammenlignet med resten av verden prioriteres tilgang til rent vann og sanitære forhold, bedre transport og veier og politiske rettigheter i større grad sentrale prioriteringer for ungdom i Afrika. Sammen med Asia er også Internett- og telefontilgang i langt større grad prioritert enn på andre kontinenter. 18

19 God utdanning 70,8 Bedre helsetjenester 59,1 Bedre jobbmuligheter 68,8 En ærlig og ansvarlig regjering Rimelig og næringsrik mat Beskyttelse mot vold og kriminalitet Tilgang til rent vann og sanitære forhold Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe 41,5 42,8 38,6 32,7 34,1 Bedre transport og veier Likestilling mellom menn og kvinner Tilgang på strøm i hjemmet Frihet fra diskriminering og forfølgelse Politisk frihet Beskyttelse av skog, elver og hav Tilgang på telefon og Internett Handling mot klimaendringene 24,8 29,2 24,8 31,9 21,8 30,8 20,7 27,6 0% 01 10% 02 20% 03 30% 04 40% 05 50% 06 60% 07 70% 08 80% 0 AMERIKA Figur C: Amerika De tre viktigste prioriteringene for Amerikas ungdom er utdanning, bedre jobbmuligheter og bedre helsetjenester. Frihet fra diskriminering og forfølgelse, beskyttelse av naturen og handling mot klimaendringene prioriteres i større grad enn det globale gjennomsnittet. Det er også en langt større andel som vektlegger velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe enn det er i Europa og Oseania. 19

20 God utdanning 63,9 Bedre helsetjenester 52,8 Bedre jobbmuligheter 40,4 En ærlig og ansvarlig regjering 53,5 Rimelig og næringsrik mat Beskyttelse mot vold og kriminalitet Tilgang til rent vann og sanitære forhold Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe Bedre transport og veier Likestilling mellom menn og kvinner Tilgang på strøm i hjemmet Frihet fra diskriminering og forfølgelse Politisk frihet Beskyttelse av skog, elver og hav Tilgang på telefon og Internett Handling mot klimaendringene 42,1 42,1 35,1 34,5 28,7 40,4 38,3 27,9 28,3 24,4 28,7 19,2 0% 01 10% 02 20% 03 30% 04 40% 05 50% 06 60% 07 70% 08 80% 0 ASIA Figur D: Asia De tre viktigste prioriteringene for ungdom i Asia er utdanning, en ærlig og ansvarlig regjering og bedre helsetjenester. Til sammenligning med andre kontinenter er det en betydelig andel av Asias ungdom som vektlegger likestilling mellom menn og kvinner og tilgang på sikker energi i hjemmet. Telefon- og internettilgang er også langt mer etterspurt enn det er i Europa, Amerika og Oseania. 20

21 God utdanning 68,5 Bedre helsetjenester 51,9 Bedre jobbmuligheter 42,7 En ærlig og ansvarlig regjering 56,2 Rimelig og næringsrik mat Beskyttelse mot vold og kriminalitet Tilgang til rent vann og sanitære forhold 41,7 46,5 45,7 Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe Bedre transport og veier Likestilling mellom menn og kvinner Tilgang på strøm i hjemmet 20,7 23,3 30,2 16,4 Frihet fra diskriminering og forfølgelse 37,7 Politisk frihet 29,7 Beskyttelse av skog, elver og hav 40,1 Tilgang på telefon og Internett Handling mot klimaendringene 18,3 19,2 30,1 0% 01 10% 02 20% 03 30% 04 40% 05 50% 06 60% 07 70% 08 80% 0 EUROPA Figur E: Europa De tre viktigste prioriteringene for europeisk ungdom er utdanning, en ærlig og ansvarlig regjering og bedre helsetjenester. Beskyttelse mot kriminalitet og vold og frihet fra diskriminering og forfølgelse er også høyt prioritert. Det samme gjelder tilgang til rent vann og sanitære forhold. Sammen med Oseania og delvis Amerika er også handling mot klimaendringer og beskyttelse av naturen betydelig høyere prioritert enn i andre verdensdeler. 21

22 God utdanning 69,6 Bedre helsetjenester 43,9 Bedre jobbmuligheter 30,5 En ærlig og ansvarlig regjering Rimelig og næringsrik mat Beskyttelse mot vold og kriminalitet Tilgang til rent vann og sanitære forhold 50,1 48,3 41,5 53,6 Velferdsordninger for mennesker som ikke kan jobbe Bedre transport og veier 16,1 14 Likestilling mellom menn og kvinner 44,5 Tilgang på strøm i hjemmet 11,3 Frihet fra diskriminering og forfølgelse 47,2 Politisk frihet 26,9 Beskyttelse av skog, elver og hav 44,7 Tilgang på telefon og Internett 13,5 Handling mot klimaendringene 44,3 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% OSEANIA Figur F: Oseania De tre viktigste prioriteringene for ungdom i Oseania er utdanning, tilgang til rent vann og sanitære forhold og en ærlig og ansvarlig regjering. Andre viktig prioriteringer er beskyttelse av naturen, frihet fra diskriminering og forfølgelse og likestilling mellom menn og kvinner. Ungdom i Oseania skiller seg også ut ved at de klart mest vektlegger handling mot klimaendringene som en viktig prioritering for FNs utviklingsmål. 22

23 23

24 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Kolstadgata 1 NO-0652 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) E-post: lnu@lnu.no framtidaernaa.no 24

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Innspill til Norges oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 2250 SIKKERHETSRÅDS- RESOLUSJON 2250 FNs sikkerhetsråd skrev desember 2015 historie ved å vedta resolusjon

Detaljer

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Strategi for FN-sambandet

Strategi for FN-sambandet Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN. Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Stavanger SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN. Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER Ta kampen Valgprogram for et varmt 2015-2019 samfunn Stavanger SV Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017 Å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030 Polyteknisk forening, 8 november 2017 FNs mål om å avskaffe fattigdom Goal 1. End poverty in all its forms everywhere 1.1 By 2030, eradicate extreme poverty for

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 2. mars 2017 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 10 min. Antall ord: 1000 Bærekraftsmål og forretningsmuligheter Åpningsinnlegg @ Næringslivets konferanse

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Ungdomsmedvirkning. - En kort innføring. Laget av ungdomsmedvirkningsgruppen i Du kan gjøre noe med det. Hva er ungdomsmedvirkning?

Ungdomsmedvirkning. - En kort innføring. Laget av ungdomsmedvirkningsgruppen i Du kan gjøre noe med det. Hva er ungdomsmedvirkning? Ungdomsmedvirkning - En kort innføring. Laget av ungdomsmedvirkningsgruppen i 2018. Hva er ungdomsmedvirkning? Ungdomsmedvirkning handler om ungdoms rett til å bli hørt, og ungdoms rett til å aktivt være

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

STRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo

STRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo 2019-2023 STRATEGI Org.nr: 918 982 728 Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo Klart vi må prioritere for å forandre verden! Changemakers strategi for 2019-2023 1. Visjon Changemakers visjon er en rettferdig

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Det etiske engasjement

Det etiske engasjement Det etiske engasjement Den lille konen, Jay C. I. Norsk versjon www.littlekingjci.com Hjelp oss med å få vår lille historie oversatt til så mange språk som mulig. Oversett til din dialekt eller stamme

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra: RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs

Detaljer

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune. - Fra globale mål til lokale muligheter. Møte 10.

FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune. - Fra globale mål til lokale muligheter. Møte 10. FNs 17 bærekraftsmål som rammeverk for felles kommuneplan for Nye Asker kommune - Fra globale mål til lokale muligheter Møte 10. mars på Hurum Ta ansvar vis ansvar! En levende og lønnsom bærekraftstrategi

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

2030-agendaen for bærekraftig utvikling

2030-agendaen for bærekraftig utvikling 2030-agendaen for bærekraftig utvikling - verdt å satse på? Inge Herman Rydland Spesialrepresentant Utenriksdepartementet Målene er et hovedspor ikke et sidespor for norsk innenriks,- utenriks- og utviklingspolitikk.

Detaljer

POLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker

POLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker POLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker Arbeiderpartiets politikk for et sterkere fellesskap SKOLE Alle barn skal gis like muligheter til å lære godt. Sosiale forskjeller,

Detaljer

2030-agendaen for bærekraftig utvikling - og norsk oppfølging. Inge Herman Rydland Spesialrepresentant Utenriksdepartementet

2030-agendaen for bærekraftig utvikling - og norsk oppfølging. Inge Herman Rydland Spesialrepresentant Utenriksdepartementet 2030-agendaen for bærekraftig utvikling - og norsk oppfølging Inge Herman Rydland Spesialrepresentant Utenriksdepartementet Kalde fakta Godkjent av FNs medlemsland (193) i september 2015 Består av 17 bærekraftsmål

Detaljer

MN, UiO og bærekraftsmålene - - mål 5: Gender Equality. Dag O. Hessen Universitet i Oslo, Inst. Biovitenskap

MN, UiO og bærekraftsmålene - - mål 5: Gender Equality. Dag O. Hessen Universitet i Oslo, Inst. Biovitenskap MN, UiO og bærekraftsmålene - - mål 5: Gender Equality Dag O. Hessen Universitet i Oslo, Inst. Biovitenskap Bærekraftsmålene angår også Helse Utdanning Like muligheter Rettigheter Samarbeid foruten flere

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høst 2018

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høst 2018 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høst 2018 Funksjonshemmedes likestillingskamp utfordres på stadig flere områder i Norge. Vi ser at rettigheter raseres, CRPD undergraves og viljen til politisk

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Tankesmie om forbruk og livsstil

Tankesmie om forbruk og livsstil Tankesmie om forbruk og livsstil Tirsdag 18. november ble det arrangert tankesmie om forbruk og livsstil for 7. trinn ved Lundamo Ungdomsskole i regi av prosjekt Klima, miljø og livsstil. Elevene viste

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

LFB DRØMMEBARNEVERNET

LFB DRØMMEBARNEVERNET LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

ER DET TYPISK NORSK Å VÆRE GOD?

ER DET TYPISK NORSK Å VÆRE GOD? ER DET TYPISK NORSK Å VÆRE GOD? Norge ser på seg selv som en klimaforkjemper nasjonalt og internasjonalt. Men i dag er norsk politikk selvmotsigende fordi den i stor grad føres med en grunntanke om å sikre

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

NFUs internasjonale solidaritetsarbeid

NFUs internasjonale solidaritetsarbeid NFUs internasjonale solidaritetsarbeid Tekst: Helene T. Strøm Rasmussen, NFU Myndigheter over hele verden svikter i arbeidet med å sikre at mennesker med utviklingshemning får oppfylt sine menneskerettigheter.

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Virksomhetsplan FOKUS 2012

Virksomhetsplan FOKUS 2012 Virksomhetsplan FOKUS 2012 Virksomhetsplan 2015 1 Innledning Virksomhetsplanen for 2015: Skal ivareta de ambisjoner og intensjoner som ligger i FOKUS* sin overordnede strategi for 2012-2016. Er en operasjonalisering

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene

Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene Til: Utenriksdepartementet Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene Regnskogfondet takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om en

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Solidaritet og fordeling av omtanke

Solidaritet og fordeling av omtanke Solidaritet og fordeling av omtanke Scandic Hotell, Hamar, 28. november 2012 Erling Segelstad 1 Mister vi evnen og holdningen til samfunnskritikk, ja da mister vi evnen til å gjøre verden bedre! Sitat:

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn.

Åpen og inkluderende. Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. Åpen og inkluderende Alle som har lyst til å være med i frivilligheten skal ha mulighet til det uavhengig av kjønn, alder eller kulturell bakgrunn. I organisasjonene møter du andre som deler dine interesser.

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! 1 Innhold INNHOLD Bytt politikk! Slik skaper vi fremtida - Olje og gass - Fornybar energi - Transport - Landbruk Engasjer deg! 1 7 8 9 10 11 BYTT POLITIKK!

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

STRATEGI Menneskerettigheter. i vår tid

STRATEGI Menneskerettigheter. i vår tid STRATEGI 2019-2021 Menneskerettigheter i vår tid Innledning Modige stemmer - felles ansvar Menneskerettighetene er under press. Den politiske utviklingen viser at mange av dagens statsledere mangler vilje

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer