1 OM PLS-ER Historikk Utviklingen de senere år Kort om oppbygning Inn- og Utganger... 11
|
|
- Tore Bråthen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innholdsfortegnelse 1 OM PLS-ER Historikk Utviklingen de senere år Kort om oppbygning Inn- og Utganger Kort om virkemåte Prosesskunnskap Standard operasjoner Syklisk, løpende eller hendelsesstyrt eksekvering Testoppgaver DIGITALE SIGNAL OG DIGITALE INN- OG UTGANGER Innledning Terminologi Diskret, digital, logisk og binær Sensor, transduser og transmitter Brytere Endebrytere Sikkerhetsinnretninger Magnetbrytere Logiske sensorer Induktive sensorer Kapasitive sensorer Fotoceller Ultralydsensorer Roterende givere (Encodere) Andre deteksjonsprinsipper og sensorer Tilkopling av logiske sensorer Sink/Source Velg sensor med riktig type utgang Egenskaper til diskrete innganger Diskrete aktuatorer... 52
2 ii INNHOLDSFORTEGNELSE Reléer og kontaktorer Solenoider og magnetventiler Transistorutganger vs. Reléutganger Testoppgaver ANALOGE SIGNALER OG TILKOPLING AV ANALOGT UTSTYR Innledning Digitalisering av analoge signal Filtrering A/D - konvertering Analog instrumentering Om sensorer Standard signalformat Om standarden 4 20 ma Noen andre egenskaper til sensorer Temperaturfølere Termoelement PT100 / NI Termistorer Tilkobling Om støy, tap og kabling Tilkobling av sensorer Tilkobling av PT100 (RTD) Tilkobling av termoelement Egenskaper til analoge inngangsmoduler Måleområder og digitalisering: Oppløsning Viktige egenskaper og parametere Analoge utgangsmoduler og standard signalformat Testoppgaver STRUKTURERT DESIGN Innledning Tallsystem Det desimale tallsystem Det binære tallsystem... 95
3 INNHOLDSFORTEGNELSE iii Det heksadesimale tallsystem Binærkodede desimaltall Omregning mellom tallsystem Digital logikk Boolsk design Logiske funksjonsuttrykk Boolsk algebra Sekvensiell design Flytskjema Eksempel: Flytskjema for blandeprosess Eksempel: Flytskjema for automatisert pakkelinje Sekvensdiagram Eksempel: Sekvensdiagram for blandeprosessen Eksempel: Batch-prosess Tilstandsbasert design Hvorfor bruke tilstandsdiagram? Tilstandsdiagram Eksempel: Batch-prosess Eksempel: Nivåprosess Eksempel: Pakkeanlegg for epler Oppsummering Testoppgaver INTRODUKSJON TIL STANDARDEN IEC Innledning Svakheter med tradisjonelle PLS-er Forbedringer med IEC Om implementering av standarden Kort presentasjon av språkene Strukturert tekst Funksjonsblokk diagram Ladderdiagram Instruksjonslister Sekvensielle funksjonskart Programstrukturen i IEC Eksempel på en konfigurasjon Programbehandling
4 iv INNHOLDSFORTEGNELSE Utvikling av programmeringsspråk Fra kildekode til maskinkode Testoppgaver IEC : FELLES SPRÅKELEMENT Innledning Identifikatorer, nøkkelord og kommentarer Identifikatorer Nøkkelord Kommentarer Om variable og datatyper Pragmas og Litteral Litteral Datatyper Numeriske og binære datatyper Datatyper for tid og varighet Tekststrenger Generiske datatyper Brukerdefinerte datatyper Variable Konvensjonell adressering Variabeldeklarering med IEC Lokale vs. global variable Inngangs- og utgangsvariable Andre variabeltyper Direkte adressering Adresseringsstruktur I/O-adressering Variable vs. I/O-adresser Uspesifiserte I/O-adresser Deklarering av multi-element-variable Tabeller Datastrukturer Testoppgaver
5 INNHOLDSFORTEGNELSE v 7 FUNKSJONER Innledning Om Funksjoner Standardens funksjoner Tilordning Boolske operasjoner Aritmetiske funksjoner Overflyt Sammenligning Numeriske operasjoner Eksekveringsprioritet Utvalg Typeomforming Bitstrengfunksjoner Tekststrengfunksjoner Definering av nye funksjoner EN/ENO Testoppgaver FUNKSJONSBLOKKER Innledning Standardens funksjonsblokker Deklarering og kall av funksjonsblokker Funksjonsblokker for flankedeteksjon Hukommelser (Bistabile element) Timere
6 vi INNHOLDSFORTEGNELSE 8.6 Tellere Oppteller Nedteller Opp-/Nedteller Definering av nye funksjonsblokker Innkapsling av kode Andre ikke-standardiserte funksjonsblokker Program Programkall Eksekveringskontroll Testoppgaver LADDER (LD) Innledning Programstruktur Kontakter og betingelser Spoler og aksjoner Grafiske elementer - En oversikt Boolske operasjoner OG/ELLER betingelser Holdeelement Flankedetekterende kontakter Eksempel: Styring av en blandeprosess Regler for eksekvering En utgang flere betingelser Eksekveringsordenens betydning Etiketter, kommentarer og hopp Bruk av standard funksjoner i Ladder Utvikling og bruk av egne funksjonsblokker i LD Strukturert programmering i Ladder Flytskjema vs. RS-basert LD-kode Tilstandsdiagram vs. RS-basert LD-kode Oppsummering Testoppgaver
7 INNHOLDSFORTEGNELSE vii 10 FUNKSJONSBLOKKDIAGRAM (FBD) Innledning Programstruktur Begreper Eksekveringsrekkefølge og løkker Etiketter og hopp Egendefinerte funksjoner og funksjonsblokker Heltallsdivisjon Sekvensiell programmering med FBD Testoppgaver STRUKTURERT TEKST (ST) Innledning Generelt om ST Programstruktur Standardfunksjoner og operatorer Tilordning Kall av funksjonsblokker Flankedeteksjon og hukommelser Timere Tellere IF-setninger CASE-setninger ST-kode basert på tilstandsdiagram Eksempel: Kode for nivåprosessen på side Løkker WHILE DO... END_WHILE FOR END_FOR REPEAT END_REPEAT Instruksjonen EXIT
8 viii INNHOLDSFORTEGNELSE 11.9 Eksempel: Definering og kall av funksjon Testoppgaver SEKVENSIELLE FUNKSJONSKART (SFC) Innledning Generelt om SFC Struktur og grafikk Oversikt - Grafiske symboler Alternative sekvenser Samtidige sekvenser Trinn (eng: Steps) Trinnadresser SFC i tekstform (for spesielt interesserte ) Transisjoner (eng: Transitions) Alternativ definering av transisjoner Aksjoner (eng: Actions) Aksjonstyper Aksjonskontroll Alternativ deklarering og bruk av aksjoner Kontroll av diagram-utførelsen God designteknikk Testoppgaver EKSEMPLER Eksempel 1 PID- regulator Funksjonsblokk ST Eksempel 2 Stikkprøvetaking SFC Eksempel 3 Produktkontroll SFC Eksempel 4 Foringsautomat - ST/SFC/FBD Planlegging og strukturering Alternativ 1 SFC Alternativ 2 ST/FBD
9 INNHOLDSFORTEGNELSE ix 14 CODESYS Innledning Oppstart av programmet Et prosjekts innhold Konfigurering av (Wago) PLS Kommunikasjon mot PLS Gateway-serveren Lokal tilkopling via Service-kabel Via Ethernet Kommunisere med PLS tilkoplet en annen PC i nettet Bibliotek Definere en POU Programmering i FBD/LD Deklarering av variable Programmering med FBD Programmering med LD Konfigurering av Task Nedlastning og test av program Debugging Globale variable og egne datatyper CODESYS VERSJON Oppstart av et nytt prosjekt Device Application Programmering og POU-er Deklarering av variable Kompilering og kjøring av prosjektet Start Gateway-server og PLS og sett opp kommunikasjon Oppgaver STIKKORD
Zelio Soft grunnkurs. Zelio Logic reléerstatter programmering
Zelio Soft grunnkurs Zelio Logic reléerstatter programmering Zelio Soft programvare for programmering av Zelio Logic reléerstatter Grunnkurset forutsetter at Zelio Soft er installert på PC Skjermbilder
DetaljerInnhold Innledning 1. 5 Løkke som kontrollstruktur 131 5-1 Et program med løkke som kontrollstruktur 132. vii
Innledning 1 1 Datamaskiner og programmer 5 1-1 Datamaskiner, programmer og programmering 6 1-2 Fra kildekode til kjørbart program 12 1-3 Elementene i et C++-program 15 1-4 Livsløpet til programmer 24
DetaljerInnhold Forst a program
Innhold 1 Forstå program 1 1.1 Kom i gang med Java....................... 1 Lese programkode........................ 2 Kompilere og utføre Java-program............... 4 1.2 Den programmerbare maskinen.................
DetaljerPLS PC-øving nr. 3 Global Label og Local Label, flagg og CJ
PLS PC-øving nr. 3 Global Label og Local Label, flagg og CJ Utgave: 1.02 Utarbeidet av: AH Dato: 10.10.12 Revidert av: AH Dato: 270114 Tema i oppgaven Oppgaven går ut på å lære seg å ta i bruk listene
DetaljerEKSAMEN (Del 1, høsten 2015)
EKSAMEN (Del 1, høsten 2015) Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 02.12.2015 Eksamenstid: kl 0900 til kl 1200 Hjelpemidler: Faglærer: to A4-ark (fire sider) med egne notater Robert Roppestad "ikke-kommuniserende"
DetaljerHøgskoleni østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: ITD13012 Datateknikk (deleksamen 1, høstsemesteret) Dato: Eksamenstid: kl til kl.
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: Emne: ITD13012 Datateknikk (deleksamen 1, høstsemesteret) Dato: 02.12.2015 Eksamenstid: kl. 0900 til kl. 1200 Hjelpemidler: Faglærer: to A4-ark (fire sider) med egne
DetaljerINF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september
INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Forelesningene: Første
DetaljerINF 1000 høsten 2011 Uke september
INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus 1 INF1000 undervisningen Forelesningene: Første
DetaljerLæreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering
DetaljerInnhold Forstå program iii
Innhold 1 Forstå program 1 1.1 Kom i gang med Java....................... 1 Lese programkode........................ 2 Kompilere og utføre Java-program............... 4 1.2 Den programmerbare maskinen.................
DetaljerUniversitetet i Agder. Fakultet for teknologi og realfag E K S A M E N. Elektriske kretser og PLS-programmering
Universitetet i Agder Fakultet for teknologi og realfag E K S A M E N Emnekode: Emnenavn: MAS218 Elektriske kretser og PLS-programmering Dato: 6. desember 2016 Varighet: 0900 1300 Antall sider inkl. forside
DetaljerLast ned Progammerbare logiske styringer - Dag Håkon Hanssen. Last ned
Last ned Progammerbare logiske styringer - Dag Håkon Hanssen Last ned Forfatter: Dag Håkon Hanssen ISBN: 9788251926447 Format: PDF Filstørrelse: 12.92 Mb Programmerbare Logiske Styringer (PLS) er først
DetaljerEmnenavn: Industriell IT. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Robert Roppestad
Høgskolen i østfold EKSAMEN Emnekode: ITD30005 Dato: 9.12.2016 Hjelpemidler: Tre (3) A4-ark (seks sider) med egne notater. Hlø-kalkulator som kan lånes under eksamen. Emnenavn: Industriell IT Eksamenstid:
DetaljerINF1400. Tilstandsmaskin
INF4 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D-flip-flop tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre for
DetaljerForelesning 6. Sekvensiell logikk
Forelesning 6 Sekvensiell logikk Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch bygget med NOR S R latch bygget med NAN latch Flip-Flops Master-slave flip-flop JK flip-flop T flip-flop 2 efinisjoner Kombinatorisk
DetaljerForelesning 7. Tilstandsmaskin
Forelesning 7 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D flip-flop basert tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python
TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et
DetaljerMAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr
en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter
DetaljerDel 1 En oversikt over C-programmering
Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av
DetaljerINF1400. Sekvensiell logikk del 1
INF4 Sekvensiell logikk del Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch med NOR-porter S R latch med NAN-porter -latch Flip-flop Master-slave -flip-flop JK flip-flop T-flip-flop Omid Mirmotahari 3 efinisjoner
DetaljerIN1020. Sekvensiell Logikk
IN12 Sekvensiell Logikk Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer og tilstandstabeller Omid Mirmotahari 2 Definisjoner
DetaljerDagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form
Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
DetaljerLæringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 2 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om
DetaljerLæreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerRepetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270
Repetisjon digital-teknikk teknikk,, INF227 Grovt sett kan digital-teknikk-delen fordeles i tre: Boolsk algebra og digitale kretser Arkitektur (Von Neuman, etc.) Ytelse (Pipelineling, cache, hukommelse,
DetaljerSCD kurs. Leksjon 9 SCD Legende og Funksjonsspesifikasjon. Classification: Internal
SCD kurs Leksjon 9 SCD Legende og Funksjonsspesifikasjon 1 SCD Legende og Funksjonsspesifikasjon Leksjon 9 - Innhold Legendens innhold, ett eksempel Sekvenser Black box Funksjonsspesifikasjon som støttedokument
DetaljerForkurs i informatikk Python. Andreas Færøvig Olsen
Andreas Færøvig Olsen andrefol@ifi.uio.no Mål Hvorfor Python? Gi en mykere start på INF1100 Komme i gang med programmering 2 3 Hva er Python? Hva er programmering? 4 Hva er Python? Hva er programmering?
DetaljerVelkommen til MAT1030!
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 1: Algoritmer, pseudokoder, kontrollstrukturer Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Velkommen til MAT1030! 13. januar 2009 (Sist oppdatert:
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 1: Algoritmer, pseudokoder, kontrollstrukturer Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 13. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-14 16:44) Velkommen
DetaljerINF1400. Tilstandsmaskin
INF4 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D-flip-flop tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre for
DetaljerKapittel 5 Tilstandsmaskin
Hovedpunkter Kapittel 5 Tilstandsmaskin Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D flip-flop basert smaskin Reduksjon av antall er Tilordning av skoder Designprosedyre for smaskin basert
DetaljerEspen Seljemo, Torry Eriksen, Vidar Wensel og Magnus Bendiksen
Espen Seljemo, Torry Eriksen, Vidar Wensel og Magnus Bendiksen 1.0 Problemstilling... 3 1.1 Utstyr... 3 2.0 Valg av metoder... 3 3.0 Resultat...4 3.1 PL-7 Pro... 4 3.2 InTouch... 4 4.0 Problem... 5 4.1
DetaljerINF2270. Sekvensiell Logikk
INF227 Sekvensiell Logikk Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Shift register Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer Reduksjon av tilstand Ubrukte tilstander
DetaljerIndustriell datastyring Øving 1, PLS
NTNU Institutt for teknisk kybernetikk KR 2003 Fag TTK4120 Industriell datastyring Øving 1, PLS Obligatorisk øving Labveiledning undervisningsuke 3-5 Godkjenning av lab skjer på salen av stud.ass på sal
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang
2 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 3 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 4 Læringsmål og pensum Mål Lære om
DetaljerINF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen
INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen PLAN FOR DAGEN gjennomgå stoff fra uke 1-5(6), men med en litt annen tilnærming kun gjennomgått stoff, men vekt på konsepter og
DetaljerExcited. Hvordan komme i gang med tekstbasert programmering? Centre for Excellent IT Education. Guttorm Sindre
Excited Centre for Excellent IT Education Hvordan komme i gang med tekstbasert programmering? Guttorm Sindre Disposisjon Utfordringer med tekstbasert programmering Ideer til løsning Små kodeeksempler med
DetaljerInnhold. Forord Det første programmet Variabler, tilordninger og uttrykk Innlesing og utskrift...49
Innhold Forord...5 1 Det første programmet...15 1.1 Å kommunisere med en datamaskin 16 1.2 Programmeringsspråk 17 1.3 Et program som skriver på skjermen 18 1.4 Kompilering og kjøring 19 1.5 Kommentarer
DetaljerDebugging. Tore Berg Hansen, TISIP
Debugging Tore Berg Hansen, TISIP Innhold Innledning... 1 Å kompilere og bygge et program for debugging... 1 Når debugger er i gang... 2 Symbolene i verktøylinjen... 3 Start på nytt... 3 Stopp debugging...
Detaljer1 Innledning. 2 Virkemåte for kortet. Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter og lite skrujern!
D:\Per\Fag\Styresys\Oppgavebok\K8055LV_12\Øving 1\K8055_LV2012_SANN1_2014.wpd Fag SO507E Styresystemer HIST-AFT jan 14 PHv Dataøving 1 SANNTID MED LABVIEW Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter
DetaljerBruker veiledning. På startmenyen under Program finner du XSoft. Du starter XSoft ved å klikke på ikonet.
1. Start Moeller XSoft På startmenyen under Program finner du XSoft. Du starter XSoft ved å klikke på ikonet. Etter at startprosedyren er ferdig vil du få opp XSoft navigatoren som gir deg tilgang til
DetaljerPLS for store applikasjoner, avanserte styringer og hot-standby systemer
Quantum PLS PLS for store applikasjoner, avanserte styringer og hot-standby systemer Hvorfor bruke Quantum? Quantum er enkel å konfigurere, bruke og vedlikeholde Quantum er fleksibel: Arkitektur Moduler
DetaljerEKSAMEN SIE3075 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER. Fredag 09. Mai 2003 Tid: kl Sensurfrist 30. Mai 2003
Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon Institutt for teknisk kybernetikk Faglig kontakt under eksamen Navn: Tor Onshus Tlf.: (735) 94388 EKSAMEN I SIE3075 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Fredag 09.
DetaljerPython: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre
Python: Variable og beregninger, input og utskrift TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål for denne uka: Vite litt om design av programmer (2.1, 2.2, 2.4) Kunne skrive ut
DetaljerAUTOMATISERINGSFAGET. Programmerbare systemer 1
AUTOMATISERINGSFAGET Programmerbare systemer 1 Sist revidert: 24.07.2014 KURSMODUL "PROGRAMMERBARE SYSTEMER 1" Kursmodulen inngår i følgende av Industriskolens kurs: Automatiseringsfaget Kursmodulen har
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Digital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte
DetaljerBakgrunnen for INF2100. Velkommen til INF2100. Prosjektet. Hva gjør en kompilator?
Kursopplegg Velkommen til INF2100 Bakgrunnen Bakgrunnen for INF2100 Jeg er Dag Langmyhr (dag@ifi.uio.no). Dagens tema: Hva går kurset ut på? Bakgrunn for kurset Hvordan gjennomføres kurset? Hvordan får
DetaljerVideregående kurs. EA6 utestasjon
Videregående kurs utestasjon Montert i eget stålplateskap 400x600x200 (bxhxd) 1 prosessor og io-moduler GSM-telefon/analogt modem LAN ethernet TCP/IP Tilkopling 24V, fjærklemmer Sikringer 6x20mm 2AT Strømforsyning
DetaljerAUTOMATISERINGSFAGET. Programmerbare systemer 1
AUTOMATISERINGSFAGET Programmerbare systemer Sist revidert: 24.07.204 KURSMODUL "PROGRAMMERBARE SYSTEMER " Kursmodulen inngår i følgende av Industriskolens kurs: Automatiseringsfaget Kursmodulen har følgende
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære om hvordan
DetaljerVelkommen til INF2100
Kursopplegg Velkommen til INF2100 Jeg er Dag Langmyhr (dag@ifi.uio.no). Dagens tema: Hva går kurset ut på? Bakgrunn for kurset Hvordan gjennomføres kurset? Hvordan får man det godkjent? Pause (med registrering
DetaljerINF1400. Sekvensiell logikk del 1
INF1400 Sekvensiell logikk del 1 Hovedpunkter Låsekretser (latch er) SR latch med NOR-porter S R latch med NAND-porter D-latch Flip-flop Master-slave D-flip-flop JK flip-flop T-flip-flop Omid Mirmotahari
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI MIKROKONTROLLERE - ARDUINO KURS 27.08.16 ANALOG - DIGITAL FRA VARIASJONER AV STRØMSTYRKE TIL TALL ARDUINO BRUKES TIL Å UTFØRE SLIK KONVERTERING STRØM/TALL ELLER TALL/STRØM
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære å designe
DetaljerBrukergrensesnittet i LabVIEW
Kapittel 2 Brukergrensesnittet i LabVIEW 2.1 Hvordan starte LabVIEW Programmet LabVIEW kan startes på flere måter: Via Start (på PC ens skrivebord) / Programmer / National Instruments /LabVIEW Du kan åpne
DetaljerVurderingsveiledning Automatiseringssystemer ELE 2002, Vg2
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne a planlegge, montere, sette i drift og dokumentere programmerbare logiske styringssystemer for digital og analog signalbehandling knyttet til byggautomatisering,
DetaljerOppsummering av digitalteknikkdelen
Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk
DetaljerEKSAMEN TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER. Mandag 23. mai 2011 Tid: kl Totalt 4 timer. Antall sider: 5 (inkludert forsiden og vedlegg)
1 Faglig kontakt under eksamen Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Institutt for teknisk kybernetikk Navn: Tor Onshus Tlf: 73594388 EKSAMEN I TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER
DetaljerKapittel 1 En oversikt over C-språket
Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske
DetaljerOversikt. Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter. 1 C programmering. 2 Funksjoner. 3 Datatyper. 4 Pekere og arrays
Oversikt C programmering 1 C programmering Introduksjon Kildekode Kompilering Hello world Hello world med argumenter 2 Funksjoner 3 Datatyper 4 Pekere og arrays 5 Kontrollstrukturer Lars Vidar Magnusson
DetaljerInnhold uke 4. INF 1000 høsten 2011 Uke 4: 13. september. Deklarasjon av peker og opprettelse av arrayobjektet. Representasjon av array i Java
INF høsten 2 Uke 4: 3. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Mål for uke 4: Innhold uke 4 Repetisjon m/ utvidelser:
DetaljerKONTROLLSTRUKTURER. MAT1030 Diskret matematikk. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer. Eksempel (Ubegrenset while-løkke)
KONTROLLSTRUKTURER MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 2: Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 16. januar 2008 Mandag innførte vi pseudokoder
DetaljerEKSAMEN TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER. Torsdag 26. Mai 2005 Tid: kl Sensurfrist 16. Juni Totalt 4 timer
Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon Institutt for teknisk kybernetikk Faglig kontakt under eksamen Navn: Tor Onshus Tlf.: (735) 94388 EKSAMEN I TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Torsdag 26.
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab
1 Kunnskap for en bedre verden TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no
DetaljerPLS PC-øving nr. 2 Trening i programmering
PLS PC-øving nr. 2 Trening i programmering Utgave: 1.02 Utarbeidet av: AH Dato: 03.10.12 Revidert av: AH Dato:020914 Tema i oppgaven Del 1 Med utgangspunkt i små programbiter i ladderdiagram, LD, skal
DetaljerForelesning 2. Boolsk algebra og logiske porter
Forelesning 2 Boolsk algebra og logiske porter Hovedpunkter Toverdi Boolsk algebra Huntington s postulater Diverse teorem Boolske funksjoner med sannhetstabell Forenkling av uttrykk (port implementasjon)
DetaljerINF1400. Karnaughdiagram
INF4 Karnaughdiagram Hvor er vi Vanskelighetsnivå Binær Porter Karnaugh Kretsdesign Latch og flipflopp Sekvensiell Tilstandsmaskiner Minne Eksamen Tid juleaften Omid Mirmotahari 2 Hva lærte vi forrige
DetaljerINF3340/4340. Synkrone design Tilstandsmaskiner
INF3340/4340 Synkrone design Tilstandsmaskiner 18.09.2007 Agenda Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner ASM tilstandsdiagrammer Syntese av ASM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL
DetaljerHøgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi. Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX
Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi Industriell IT ITD30005 Lab 1 (Gruppeoppgave) Programmering av PLS-styrt Modellandsby ved hjelp av Phoenix Profinet / PCWorX Remmen 03.sept 2015 Revidert:
DetaljerNOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse
NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 8/5-2012, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings
DetaljerLitt om Javas class-filer og byte-kode
Litt om Javas class-filer og byte-kode INF 5110, 11/5-2010, Stein Krogdahl (Dessverre litt få figurer) Disse formatene ble planlagt fra start som en del av hele Java-ideen Bt Byte-koden gir portabilitet
DetaljerDagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er
Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre INF2270 1/19
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Mathias Barra Matematisk institutt, Universitetet i Oslo 16. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-02 14:21) Plenumsregning 1 MAT1030 Diskret Matematikk
DetaljerReguleringsutstyr. Kapittel 3. 3.1 Prosessregulatorer
Kapittel 3 Reguleringsutstyr Dette underkapitlet gir en oversikt over forskjellig reguleringsutstyr i form av kommersielle regulatorer og (prosess)styringssystemer og liknende, det vil si det utstyret
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3
1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3 Terje Rydland - IDI/NTNU 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum
DetaljerForsøkslæreplan i valgfag programmering
Forsøkslæreplan i valgfag programmering Gjelder bare for skoler som har fått innvilget forsøk med programmering valgfag fra 1.8.2016 Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap,
Detaljerif (be): else (not_to_be): TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap.
1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3 Terje Rydland - IDI/NTNU 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum
Detaljerpublic static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren
Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en
DetaljerDagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler
Dagens temaer Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3 Motivet for å bruke binær representasjon Boolsk algebra: Definisjoner og regler Kombinatorisk logikk Eksempler på byggeblokker 05.09.2003 INF 103
DetaljerINF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Programanalyse
INF3140/4140: Programanalyse Uke 4, side 1. Hvordan sjekke egenskaper ved programmer? Testing eller debugging øker tilliten til programmet ved prøving, men gir ingen garanti for korrekthet Operasjonell
DetaljerMindstorm, robot- og reguleringskurs
Mindstorm, robot- og reguleringskurs Kursets mål: Sett seg inn i reguleringsteknikk og deretter planlegge, bygge og programmere en robot for å løse et gitt problem. 1 Reguleringsteknikken Reguleringsteknikken
DetaljerØvingene gjøres på en liten simulator/øvingsenhet som følger med i Siemens startsett
Kom i gang del 1 Innledning Dette er en enkel innføring i PLS som tar for seg de helt grunnleggende kommandoene og funksjonene. Øvingene er utført på en Siemens S7-200, men bør kunne gjøres med de fleste
DetaljerDigital representasjon
Digital representasjon Nesten alt elektrisk utstyr i dag inneholder digital elektronikk: PC er, mobiltelefoner, MP3-spillere, DVD/CD-spillere, biler, kjøleskap, TV, fotoapparater, osv osv. Hva betyr digital?
DetaljerNOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse. INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl
NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl Oversikt over Javas class-filer og byte-kode Disse formatene ble planlagt fra start
DetaljerOversikt. INF1000 Uke 2. Repetisjon - Program. Repetisjon - Introduksjon
Oversikt INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning Uttrykk
DetaljerAnalog til digital omformer
A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon
DetaljerTilstandsmaskiner kalles på engelsk for Finite State Machines.
Tilstandsmaskiner Tilstandsmaskiner kalles på engelsk for Finite State Machines. Tilstandsmaskiner er en metode til å beskrive systemer med logisk og dynamisk/tidsmessig oppførsel. Metoden tilstandsmaskiner
DetaljerForelesningsnotat. Kapittel 9 Designing and Constructing Software Code related Issues. Design og utvikling av programvare
Forelesningsnotat Kapittel 9 Designing and Constructing Software Code related Issues 1 Design og utvikling av programvare Grunnleggende metoder (Kap 9.1) Utvikling av kode (Kap 9.2) Programmeringsspråk
DetaljerOppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering
Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om
DetaljerBetinget eksekvering og logiske tester i shell
Betinget eksekvering og logiske tester i shell Betinget eksekvering *? Programmet utfører operasjon(er) bare hvis en logisk betingelse er sann Bash tilbyr to kontrollstrukturer for å kunne gjøre betinget
DetaljerLæringsmål og pensum. if (be): else (not_to_be):
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk - 3rd edition: Kapittel 3 Professor Alf Inge Wang 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum Mål Lære å bruke og
Detaljer5 E, B (16) , 1011 (2) Danner grupper a' fire bit , (2) Danner grupper a' tre bit 1 3 6, 5 4 (8)
7. juni Side 8 av 17 11) Gitt det negative desimale tallet -20 (10). Hva er det samme tallet på binær 2 skomplement form? A) 110100 (2) B) 101100 (2) C) 001011 (2) Vi starter med å finne binær form av
DetaljerV.17. Sven Åge Eriksen. Referanse:
V.17 Sven Åge Eriksen Referanse: http://www.ee.surrey.ac.uk/projects/labview/minimisation/karnaugh.html#introduction Hensikten med Karnaughdiagrammet er å forenkle funksjonsuttrykk ved å gruppere sammen
DetaljerDel 4 Noen spesielle C-elementer
Del 4 Noen spesielle C-elementer 1 RR 2016 Header-filer inneholder Prototypene til funksjonene i standard biblioteket Verdier og definisjoner som disse funksjonene bruker #include #include
DetaljerLåsekretser (latch er) SR latch bygget med NOR S R latch bygget med NAND D latch. Master-slave D flip-flop JK flip-flop T flip-flop
Hovedunkter Kaittel 5 ekvensiell logikk Låsekretser (latch er) R latch bygget med NOR R latch bygget med NAN latch Fli-Flos Master-slave fli-flo JK fli-flo flo T fli-flo 2 Kombinatorisk logikk efinisjoner
DetaljerForelesning 4. Binær adder m.m.
Forelesning 4 Binær adder m.m. Hovedpunkter Binær addisjon 2 er komplement Binær subtraksjon BCD- og GRAY-code Binær adder Halv og full adder Flerbitsadder Carry propagation / carry lookahead 2 Binær addisjon
DetaljerINF3340. Tilstandsmaskiner
INF3340 Tilstandsmaskiner Innhold Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner ASM tilstandsdiagrammer Syntese av ASM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL Eksempler INF3430-Tilstandsmaskiner
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk. - 3rd edition: Kapittel 3. Professor Alf Inge Wang
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk - 3rd edition: Kapittel 3 Professor Alf Inge Wang 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum Mål Lære å bruke og
DetaljerPensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering
Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange
Detaljer