Utvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Kommunehuset - Flatholmen Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Kommunehuset - Flatholmen Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Kl Fellespresentasjon i Kantina av Handlingsprogram og økonomiplan v/rådmannen og økonomisjefen Orienteringer: - KOSTRA-tall/ KOSTRA tallforståelse - Informasjon fra rådmannen - Eventuelt Etter ordinært komitemøte har styringsgruppa for Oppvekstplanen møte. -1-

2 Saksnr PS 18/15 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i komite for barnehage, skole og voksenopplæring PS 19/15 Handlingsprogram og økonomiplan PS 20/15 PS 21/15 Høring - finansiering av private barnehager Plan for organisering av opplæring for minoritetsspråklige elever i Risør -2-

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i komite for barnehage, skole og voksenopplæring Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/15 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i komite for skole, barnehage og voksenopplæring godkjennes. -3-

4 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2015/ Arkiv: 151 Saksbeh: Malin Paust Dato: Handlingsprogram og økonomiplan Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse- og omsorgskomitéen 19/15 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring /15 Kulturkomitéen /15 Miljø- og teknisk komité Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapets forslag til Handlingsprogram og økonomiplan legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 21. september. -4-

5 Handlingsprogram og økonomiplan Rådmannens forslag finnes på kommunens hjemmeside, Kort resymé Etter Kommunelovens 44 skal kommunen en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Kommunen skal i tillegg ha en handlingsdel som skal angi hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. (Plan- og bygningslovens 11-2 til 11-4) Rådmannen har for perioden utarbeidet et felles dokument for Handlingsprogram og økonomiplan. Dokumentet skisserer hvilke tiltak som foreslås gjennomført, finansiering av disse og andre økonomiske rammer i perioden. Saksopplysninger Rådmannen legger frem et samlet dokument for handlingsprogram og økonomiplan (investeringsplan og driftsrammer) for perioden Dokumentet søker å ta opp tidligere vedtak med konsekvens for perioden, samt noen nye hovedprioriteringer. Kommentarer til handlingsprogrammet: i henhold til bystyrets ønske, er handlingsprogrammets detaljnivå og omfang redusert Rådmannen gir en vurdering av alle tiltak de fleste tiltakene er videreført fra tidligere handlingsprogram. I tillegg foreslår Rådmannen noen nye tiltak flere nye tiltak forutsettes gjennomført innenfor enhetenes driftsrammer i den grad det lar seg gjøre en del tiltak er påført en (P) for pådriverfunksjon. Det er viktig at det legges politisk trykk på disse sakene regionalt og nasjonalt utrednings- og utbyggingskostnader er erfaringsbaserte og må betraktes som estimat enkelte tiltak foreslås lagt til senere i perioden, eller i neste periode, fordi det ikke er kapasitet internt eller midler til gjennomføring, jfr. handlingsregelen (budsjettvedtak pkt. 14, PS88/11): Innenfor en planperiode (4 år) skal ikke netto låneopptak i snitt pr. år overstige den sum som er betalt i avdrag siste regnskapsår minus 10 %. Det forutsettes at inneværende planperiode gradvis styres mot å innfri regelens intensjon. Investeringer innenfor selvkostområdene omfattes ikke av regelen. Allerede vedtatte investeringer berøres ikke. I handlingsprogrammet vises det til vedlegg med indikatorer og mål for perioden. Indikatordokumentet ble sist lagt ut på kommunens hjemmeside sammen med Årsberetning 2014 og vil oppdateres på nytt før behandling av handlingsprogram i bystyret. Den sentralt initierte kommunereformen vil kunne føre til behov for nye tiltak som vi ikke har oversikt over i dag, og som vi vil måtte komme tilbake til senere i perioden. I henhold til Reglement for delegering til politiske organer skal komiteene gi uttalelse til handlingsprogram innenfor sine ansvarsområder. Innstillingen til handlingsprogram skal etter plan- og bygningsloven 11-4 gjøres offentlig kjent minst 30 dager før bystyrets behandling, mens innstillingen til økonomiplan etter kommuneloven 44 nr. 7 skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i bystyret. -5-

6 Økonomi På investeringssiden har kommunen flere prosjekter som er vedtatt, ikke sluttført, og andre ikke påbegynt. En rekke tunge investeringer som er gjort i de senere år har medført en kraftig økning i de samlede kapitalkostnadene. Dette, sammen med en rekke andre faktorer, har konsekvenser for rammene for kommunens drift. Den økonomiske situasjonen og økte behov, krav og forventninger vil måtte medføre omlegginger av kommunens tjenesteproduksjon og nye vurderinger av rammene innenfor områdene. Disposisjonsfond anbefales kun benyttet til engangsbevilgninger, ikke til å dekke utgifter som på sikt fører til økning i driftsutgifter. Kommuneplan Handlingsprogram og økonomiplan skal speile vedtatte målsetninger i kommuneplan og temaplaner og skisserer når de forskjellige tiltakene skal utføres i tid. Handlingsprogrammet inkluderer også andre aktiviteter som planlegges i perioden, både administrativt og etter politiske vedtak. Folkehelse og levekår Konsekvens av det enkelte tiltak for folkehelse og levekår (positiv, nøytral eller negativ) er synliggjort. Klima og miljø Konsekvens av det enkelte tiltak for klima og miljø (positiv, nøytral eller negativ) er synliggjort. Vurderinger Risør kommune leverer gjennomgående tjenester av god kvalitet til sine innbyggere. Med stadig strammere rammer og økte forventninger til tjenestene stilles det store krav til kontinuerlig effektivisering av tjenesteproduksjonen. En stor utfordring for kommunen, er tjenesteområdenes gjennomføringsevne, med tanke på de til enhver tid tilgjengelige økonomiske og menneskelige ressurser. I kommuneplanens samfunnsdel gjøres det prioriteringer som er førende for handlingsprogrammet. Det vil være av stor betydning å holde investeringsnivået lavere de kommende årene enn hva tilfellet har vært tidligere perioder, og at investeringene som prioriteres er av avgjørende betydning for framtidig tjenesteproduksjon og økonomisk utvikling. Rådmannens konklusjon Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan legges fram for behandling i formannskapet. Formannskapets innstilling legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 21. september. Komiteene gis anledning til å uttale seg innenfor sine ansvarsområder før behandling i formannskapet. -6-

7 RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager Arkivsak: 2013/ Arkiv: A10 Saksbeh: Søs Nysted Dato: Høring - finansiering av private barnehager Utv.saksnr Utvalg Møtedato 20/15 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Rådmannens innstilling: Rådmannens svar på høring om finansering av private barnehager tas til etterretning. -7-

8 Vedlegg: 1 Svar -høring - finansiering av private barnehager Kort resymé Utdanningsdirektoratet har utredet to modeller for finansiering av private barnehager. - en finansieringsmodell som er basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering - en finansieringsmodell som tar utgangspunkt i at tilskuddet skal baseres på utgiftene i den enkelte kommune Saksopplysninger Den ene finansieringsmodellen tar utgangspunkt i at tilskuddet til godkjente private barnehager skal beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Dette er en videreføring av dagens finansieringsmodell. Den andre finansieringsmodellen tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager. Det skal fastsettes nasjonale satser med utgangspunkt i disse utgiftene, som justeres i kommunene med de lokale kostnadsdriverne, bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift. Ut over dette forholder de fleste spørsmålene i høringen seg til felles endringer for begge finansieringsmodellene. Dette gjelder: Sammenhengen mellom pensjon og kapital Kapitalkostnader Åpne barnehager Refusjoner Minimumssats Formål og virkeområde Barnehager med høyere driftskostnader 25 % regelen Midlertidige barnehageklokaler Vedtak og klagerett Vilkår for tilskudd Telling og rapportering av barn Endringer i beregningsmetoden og lokale justeringer Konsekvenser ved kommunesammenslåing forslag til overgangsordninger Udirs høringsnotat finnes her: Høring - finasiering av private barnehager ( ) Høringen er åpen for alle, og alle som ønsker det, kan sende inn uttalelser på Utdanningsdirektortets hjemmeside. Høringen er elektronisk. Frist for høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er 20. august Kunnskapsdepartementet fastsetter endelig forskrift etter den offentlige høringsrunden. Det er planlagt en iverksettelse av forskriften fra og med januar Vedlagt ligger rådmannens svar på høringen. Svaret i dokumentet inneholder direktoratets forslag og rådmannens forslag til svar med kommentarer. I parentes etter hver JA/NEI svar er det lagt inn om KS (Kommunenes Sentralforbund) eller PBL( Private Barnehagers Landsforbund) støtter forslaget. Økonomi Det er uvisst på hvilken måte de ulike modellene for finansiering vil slå ut på sikt. Usikkerheten ligger -8-

9 på et overordnet nivå i forhold til uforutsigbarhet i forskriftsendringer. Dagens forskrift har vært gjeldende fra Ut fra dagens situasjon vil Risør kommune få en innsparing i tilskudd til private barnehager som vist i tabell: /4 Små barn 66,89 59,11 51,84 Store barn 101,96 113,80 121,44 Sum helt.pl 168,85 172,91 173,28 Sats små Sats Store Kap.tilsk Tilsk.små Tilsk.store Kap.tilsk Sum tilskudd Nasjonal sats Små barn Store barn Kap.tilsk Tilsk.små Tilsk.store Kap.tilsk Sum tilskudd Avvik Dersom vi får en kommunesammenslåing vil den enkelte kommunes tidligere drift kunne påvirke, men dette er igjen avhengig av hvilken modell som velges. Kommuneplan Ingen kommentar Folkehelse og levekår Ingen kommentar Klima og miljø Ingen kommentar Vurderinger Rådmannen ønsker å si ja til en nasjonal sats med mulighet for lokale justeringer. Justeringene skal fortrinnsvis gå på bemanningstetthet og pensjonsutgifter. Det er disse faktorene som er mest kostnadsdrivende i barnehager. Dagen kompliserte modell er svært ressurskrevende og tapper sektoren for midler som burde vært brukt på kvalitet og kvalitetsutvikling. Innføring av ny modell vil kunne frigjøre ressurser. Det vil bli reduksjon i tidsbruken på beregninger, kvalitetssikring av tilskudd, dokumentasjon og klageprosesser. Lokal styring kan foregå med en «kommunal bemanningsnorm», som er en direkte kvalitetsindikator, og som kan gjøre at private barnehager også skal levere samme kvalitet av den offentlige tjenesten som de kommunale. Det er planlagt en innføring av nasjonal bemanningsnorm innen Det er i dag stor forskjell på bemanningsnorm i barnehager i Norge. OECDs siste rapport om barnehagesektoren påpeker dette, og -9-

10 støtter forslaget om en nasjonalt beregnet sats som tilskudd til private barnehager. Den sier blant annet: Finansieringssystemet er for komplisert og det er store forskjeller i hvor mye kommunene bruker på barnehage. OECD mener Norge kan styrke styring med sektoren ved å knytte økonomiske ytelser til valgte mål og forenkle finansieringssystemet. KS (Kommunenes sentralforbund) påpeker at man vil miste den lokaldemokratiske styringen med sektoren, og at nasjonale satser vil kunne føre til større forskjeller innen kommunen. KS er ikke enig i at beregningen av tilskuddet er ressurskrevende. KS mener også at nasjonale satser vil kunne føre til at kommuner som driver kostnadseffektivt påføres økte kostnader som følge av at andre kommuner ikke driver like kostnadseffektivt. KS ønsker primært og fortsette med dagens ordning men med mulighet for å bruke en nasjonal sats. I dag brukes denne kun i de kommuner som ikke har kommunale barnehager. KS skriver i sin høringsuttalelse: På grunn av de kjente administrative utfordringene med dokumentasjon av dagens tilskuddsordning, er det grunn til å tro at flere vil peke på fordelene ved en nasjonal sats. Fra KS sin side, har vi imidlertid vært svært opptatt av de overordnede hensyn til lokaldemokrati og rammestyring av kommunesektoren. En påtvunget nasjonal sats for finansiering av private barnehager vil bryte med dette, i en stor og viktig sektor i kommunene. I det høringssvar administrasjonen legger fram til hovedstyret vil vi derfor anbefale hovedstyret å velge alternativet med rammestyring framfor nasjonal sats, og heller i kommentar til svar presisere at en nasjonal sats som er valgfri for den enkelte kommune kan kombineres med fortsatt rammefinansiering som hovedmodell. Dersom dette blir hovedsvaret fra kommunesektoren i høringen, vil de overordnede prinsipper om rammestyring som kommunene tradisjonelt ønsker, bli ivaretatt. Både KS og PBL påpeker at det må være mulighet for justeringer i forhold til pensjonsutgifter. Kapitaltilskuddet til barnehagene utgjør kun en liten andel av det totale tilskuddet og det forslås flere presiseringer og endringer. Vi støtter en nasjonal sats med mulighet for lokale justeringer. Risør kommune har hittil brukt en nasjonal sats, slik flesteparten av landets kommuner har gjort. I denne vurderingen er ikke alle 38 spørsmålene i høringen diskutert. Se rådmannens svar på høringen i vedlegget. Rådmannens konklusjon Rådmannen ønsker å si ja til en nasjonalt beregnet sats med mulighet for lokale justeringer. Rådmannens svar på høring om finansering av private barnehager tas til etterretning. -10-

11 Høring finansiering av private barnehager Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Videreføring av dagens modell Nasjonal sats med lokal justering (PBL) Ks hevder at det kan bli konkurransevridning mellom private og kommunale barnehager avhengig av kommunens økonomi og politiske prioriteringer. Risør kommune mener dette vil være marginalt og at det er et politisk ansvar og sikre kvaliteten i alle barnehager. Det vil bli en lokalpolitisks prioritering. Ny og forenklet finansieringsmodell er bygget for å kunne gi riktig tilskudd til den kvaliteten myndighetene til enhver tid forventer at offentlige godkjente barnehager, private og kommunale, skal levere. Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? JA (KS) Risør kommune ønsker en sjablongmessig beregning av pensjonsutgifter og mulighet for å søke ytterligere dekning ved søknad, opp til et tak tilsvarende kommunens. Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Utdanningsdirektoratet foreslår at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter på en viss prosent av totale lønnskostnader, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Videre skal kommunen legge til arbeidsgiveravgift på påslaget. Vi foreslår at prosentpåslaget fastsettes til 14 prosent i forskrift. I tillegg foreslår vi at det vurderes en skjønnsbasert søknadsordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter innen JA (KS) Merkostnader bør begrenses av kommunens eget nivå på pensjonsutgiftene. For å oppnå en treffsikker beregning av pensjonsordningene bør en prosentsats beregnes årlig, eventuelt som et snitt av siste tre år. Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Utdanningsdirektoratet anbefaler at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats per plass og oppholdstime fastsatt i forskrift. Dette ligger til grunn for den videre vurderingen. -11-

12 JA (PBL) Risør kommune mener at det er for komplisert for den å beregne reelle kapitalkostnader i egen kommune. Historikk på kommunalt regnskap bidrar ikke til å legge til rette for slike beregninger. Risør mener at det på kort sikt kan være et incitament for kommuner å ikke ivareta egne barnehagebygg på en hensiktsmessig måte. Som igjen kan føre til at byggenes levetid forkortes og nye investeringer må gjøres for å korrigere for uforsvarlige tiltak. Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Utdanningsdirektoratet foreslår at kapitaltilskuddet gis likt for tre år. JA(KS) Et likt kapitaltilskudd over tre år vil gi private barnehager en god forutsigbarhet. Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Utdanningsdirektoratet anbefaler at kommunen skal gi kapitaltilskudd til godkjente private barnehager per heltidsplass ut fra minimumssatsen. Alle private barnehager er garantert minimumstilskuddet. Hvis barnehagen har vesentlig høyere kapitalkostnader enn minimumssatsen og godkjenning fra kommunen som etter forskrift gir høyere kapitaltilskudd, skal barnehagen få tilskuddssats tilsvarende sats i godkjenningsåret som fastsatt i forskrift. Godkjenningsår Byggeår (KS) Tilskuddet bør ta høyde for at private barnehager som leier barnehagebygg får kapitaltilskudd for dekning av kapitaldelen av husleien, på lik linje med barnehager som eier bygget selv. Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Direktoratet foreslår at kommunen skal bruke nasjonal sats for både drifts- og kapitaltilskudd for familiebarnehager. Direktoratet anbefaler at de nasjonale satsene for driftstilskudd og kapitaltilskudd for familiebarnehager beregnes som i dag, men slik at påslaget for sosiale kostnader i satsen for drift reduseres fra 30 til 20 prosent og at satsen fastsettes endelig på bakgrunn av arbeidsgiveravgiften i kommunen. Vet ikke -12-

13 Ingen kommentar, har ingen familiebarnehager og ingen erfaring med denne type drift. Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Tilskuddet til private åpne barnehager skal baseres på nasjonal sats. Satsen skal skille mellom barnehager med åpningstid mellom 6 og 15 timer per uke og barnehager med åpningstid over 15 timer per uke. Satsen er felles for drift og kapital og felles for barn under og over tre år. Vi foreslår at dagens regler om rapportering av barnetall og hvilket barnetall som danner grunnlag for tilskudd i åpne barnehager, forskriftsfestes. Innholdet er i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett. JA (PBL) Forskriften bør si noe om telling av barn i Åpen barnehage, slik at det er det reelle oppholdet i snitt per kvartal eller halvår som ligger til grunn for beregning av tilskuddet. Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Utdanningsdirektoratet foreslår å videreføre en refusjonsbestemmelse. Vi foreslår imidlertid at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig. Dette er ikke alltid den samme kommunen som barnet faktisk er bosatt i. JA (KS og PBL) Risør kommune er enig i at folkeregistreringsadressen skal ligge til grunn. Dette fordi finansieringen «av barnet»er basert på hvor barnet er folkeregistrert. Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Direktoratets forslag Vi foreslår ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats. Dette vil i praksis være det samme som å sette minimumssatsen til 100 prosent. JA (KS og PBL) Risør kommune er enig i at minimumssatsen settes til 100 % samtidig med ny innføring av ny forskrift. Vi forutsetter at regjeringens i forslag til statsbudsjett for 2016 legger inn midler i kommunens frie inntekter som fullt ut dekker denne økningen. -13-

14 Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde. JA (KS) Formålet om likeverdig behandling følger av barnehageloven 14 tredje ledd. Å fjerne unødvendig innhold representerer en ønsket forenkling av forskriften. Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å videreføre begrepet «ordinær drift» fra dagens 3 første ledd i ny forskrift. NEI (KS og PBL) Risør kommune mener at ekstraordinære utgifter i barnehagesammenheng ikke skal inn i beregningsgrunnlaget. Det kan være ødeleggelser på kommunale bygg hvor det er barnehagedrift. Private barnehager skal ikke få økt tilskudd som følge av slike tilfeldige hendelser. Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Vi foreslår å beholde én bestemmelse som tydeliggjør kommunens plikt til å møte kravet om forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven. NEI (KS og PBL)ulik begrunnelse Risør kommune mener det er tilstrekkelig at dette står i forvaltningsloven Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Utdanningsdirektoratet foreslår ikke å videreføre 25 prosent-regelen. NEI (KS ) Enkelte kommuner kan ha utfordringer fordi de må drifte barnehager som ikke kan være så kostnadseffektive som barnehager i sentrumsområder. Dersom man f. eks utvider åpningstiden for å tilfredsstille brukeres behov i forhold til land reisevei til arbeid, kan dette medføre økte kostnader per barn enn i andre barnehager. -14-

15 Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Utdanningsdirektoratet foreslår at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler. Disse barnehagene skal være med i kommunens tilskuddsberegning på samme måte som andre barnehager. NEI(KS) Barnehager i midlertidige lokaler har løpende utgifter tilsvarende andre barnehager. Det er likevel lite kostnadseffektivt med tanke på opprettelse, innflytting, nedrigging, utflytting og ikke minst tilbakestilling av områder. I tilegg kan det det komme ekstra belastninger i forhold til ledelse av barnehagen ved økede styrerressurser. Disse utgiftene belastes det kommunale driftsregnskapet. Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Direktoratet foreslår at regelen ikke videreføres. Dette innebærer ingen realitetsendring, ettersom kommunen fortsatt kan gi ekstra bevilgninger til private barnehager, både til kapitalkostnader og driftskostnader, så lenge dette følger alminnelige forvaltningsrettslige regler. JA ( KS og PBL) Ekstra tilskudd kan uansett gis etter alminnelig forvaltningsrettslige prinsipper. Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? JA( KS og PBL) Det er viktig at satsen kunngjøres slik at private barnehager kan legge realistiske budsjetter. Det er imidlertid vesentlig for kommunene å kunne følge den statlige maksimalprisen som ofte endres i forbindelse med statsbudsjettet. Dette taler imot denne fristen. Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Utdanningsdirektoratet foreslår at det stilles krav om at kommunen må vedta satser for driftstilskudd innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Dersom kommunen skal bruke nasjonal sats for driftstilskudd, må det fattes vedtak om dette innen samme dato. Skal kommunen beregne satsen selv, må den justeres med foreldrebetaling når vedtak om tilskudd fattes i tilskuddsåret. Vi foreslår også at det gis klagerett til fylkesmannen på vedtak om satser for driftstilskudd. JA ( KS og PBL) -15-

16 Barnehagene må sikres en korrigering av feil utført i den enkelte kommune. Spørsmålet er om det er riktig at et klagevedtak som får medhold hos fylkesmannen skal være det endelige dersom kommunen og staten (fylkesmannen) ikke er enige. ( Opprette tvistenemd?) Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Vi er av den oppfatning at bestemmelsen bidrar til å skape usikkerhet om adgangen til vilkårsstillelse, og foreslår ikke å videreføre bestemmelsen i ny forskrift. Kommunens adgang til å stille vilkår vil fremdeles følge av den ulovfestede vilkårslæren. JA (KS og PBL) Dette er en bestemmelse som ikke fungerer i praksis. Forskiften forteller oss om kommunens plikt og kommunen kan kun stille vilkår på det som overstiger plikten. Vilkår kommunen kan stille til barnehagen bør være nedfelt i barnehageloven. Avkorting av tilskuddet bør være mulig dersom barnehagen ikke kan dokumentere at det leveres kvalitet som tilskuddet skal tilsi, også når det gjelder ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Utdanningsdirektoratet foreslår ikke at det skal stilles krav til like rapporteringstidspunkt. NEI (PBL) For likeverdig behandling er det viktig at kommunens barnehager rapporterer på samme tidspunkt som de private barnehagene. Likeledes er det viktig at kommunen klassifiserer store og små barn på samme måte, ved beregning av sats og ved beregning av tilskudd. Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? JA (KS og PBL) Risør kommune har hittil brukt samme telletidspunkter som private barnehager. Barn som fyller tre år i tilskuddsåret er regnet som under tre år i de syv første månedene av året og over tre år i de fem siste månedene av året. Vi har brukt gjennomsnittstall fra våre lokalt besluttede telletidspunker og dette har fungert som en «likebehandling». Vi ønsker at muligheten for beregningsmåten av antall heltidsplasser skal fortsette. -16-

17 Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Direktoratet foreslår at kommunen kan beregne gjennomsnittlig barnetall ved å bruke enten et vektet gjennomsnitt av to årsmeldinger eller egne tellinger. NEI (KS og PBL) Det bør bestemmes lokalt for å kunne korrigere endringer som er vesentlige. Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Direktoratet foreslår en videreføring av ordningen om at tilskudd til private barnehager utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av de private barnehagenes rapporteringer per 15. desember. Vi foreslår også en videreføring av adgangen for kommunen til å fastsette egne rapporteringer av barn i private barnehager i lokale retningslinjer, og at «store aktivitetsendringer» utløser ny utmåling av tilskuddet. Endelig foreslår vi at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder JA (KS, PBL vet ikke) Ingen Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Direktoratet foreslår en videreføring av ordningen om at tilskudd til private barnehager utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av de private barnehagenes rapporteringer per 15. desember. Vi foreslår også en videreføring av adgangen for kommunen til å fastsette egne rapporteringer av barn i private barnehager i lokale retningslinjer, og at «store aktivitetsendringer» utløser ny utmåling av tilskuddet. Endelig foreslår vi at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder. JA (KS og PBL) Dersom man fastsetter at treåringene skal regnes som 3 år i årets første syv måneder er det viktig å ha samme tolkning for pedagog- og arealnorm. Det er uheldig med ulik tolkning når barn er under/over 3 år innenfor samme lovverk. Det er disse faktorene som påvirker kostnadsnivået. Det er ikke uvanlig at med merinntak i barnehager der flere barn tas inn etter nyttår fordi barna regnes som over 3 år uten at kostnadsnivået økes i form av økt bemanning. I slike tilfeller vil det ved eventuelt nye vedtak om tilskudd i vårhalvåret, utløses tilskudd som om disse barna er under 3 år samtidig som -17-

18 barnehagen kan ha kostnader som om de er over 3 år. Det er nødvendig med en samordning av regelverkene i forhold til når barn regnes som under/over 3 år. Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Utdanningsdirektoratet foreslår at det gis klagerett til fylkesmannen på vedtak om sats, vedtak om tilskudd og vedtak om tilbakebetaling av tilskudd. Fylkesmannen skal være klageinstans også for vedtak etter 4 andre ledd og 6 andre ledd. JA( KS) Risør kommune er enig med KS i at fylkesmannen kun skal overprøve om fakta er riktige, dvs hva som er riktig beløp. Fylkesmannen skal ikke overprøve avgjørelsen til kommunen om å kreve penger tilbake. Dersom det er gjort feil av kommunen, så skal dette fremdeles være et forhold som ikke er underlagt klagerett. Slike tilfeller avgjøres etter alminnelige regler om tilbakebetalingskrav. Videre er det viktig at kommunen kan sikres en rett til å få korrigert feil klagevedtak. Dette kan sikres ved reell overprøving (Tvistenemd). Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Direktoratets forslag Vi foreslår at de tidligere kommunenes regnskap og barnetall skal være grunnlaget for tilskuddsberegningen for barnehagene i disse kommunene frem til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. JA ( KS og PBL) Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommunesammenslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Ulike prioriteringer i de sammenslåtte kommunene kan gi ulikt utfall mht. finansiering av de private barnehagene dersom dagens modell videreføres. Sammenslåtte kommuner vil kunne oppfattes som et felles barnehagemarked, og man bør stille spørsmål ved om det kan sikres samme kvalitet i tilbudene, så lenge det er de gamle kommunenes prioriteringer som skal legges til grunn for tilskudd. Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Direktoratets forslag Utdanningsdirektoratet anbefaler at det beregnes nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats. JA (KS) Justert nasjonal sats som foretas med utgangspunkt i dagens beregning, men med mulighet for lokale justeringer for forskjeller knyttet til bemanningstetthet og justeringer for lokal arbeidsgiveravgift. -18-

19 Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Direktoratets forslag Vi anbefaler metoden som PwC skisserer brukes som utgangspunkt for beregningen av nasjonal sats, men at dette utgangspunktet vurderes fortløpende. Vi anbefaler ikke en egen sats for Oslo. Vet ikke Ingen kommentar Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Utdanningsdirektoratet anbefaler at det foretas en lokal justering av den nasjonale satsen basert på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen. JA (KS og PBL) Det er viktig med justering både for bemanningstetthet og for arbeidsgiveravgift. Det bør kunne justeres for lønnsnivå dersom disse avviker vesentlig fra nasjonal sats. Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? Rapportering av barn i private barnehager Med nasjonal sats blir det fortsatt nødvendig med rapportering av barn i private barnehager. Direktoratet foreslår en videreføring av ordningen hvor tilskudd til private barnehager utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av de private barnehagenes rapporteringer per 15. desember. Dette er en ordning både kommunene og de private barnehagene er vel kjent med. Rapporteringen danner grunnlag for utmåling av tilskudd til de private barnehagene. Samtidig videreføres adgangen for kommunen til å fastsette egne rapporteringer av barn i private barnehager i lokale retningslinjer. Intensjonen med denne rapporteringen er at kommunen skal kunne fatte vedtak som tar høyde for endringer i de private barnehagene gjennom tilskuddsåret. Bestemmelsen om at «store aktivitetsendringer» i private barnehager utløser endringer i tilskuddet til de private barnehagene, videreføres også. Kommunen skal fastsette én tilskuddssats for småbarnsplass og én for storbarnsplass. Med småbarnsplass menes barnehageplass for barn under tre år, og med storbarnsplass menes barnehageplass for barn over tre år. Antallet plasser, og fordelingen av små- og storbarnsplasser i de private barnehagene, fastsettes med utgangspunkt i barnetallet i årsmeldingen fra året før tilskuddsåret. I årsmeldingen blir barn registrert etter fødselsår. Barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som barn under tre år i årsmeldingsskjemaet året før tilskuddsåret, og utløser tilskudd for småbarnsplass for resten av tilskuddsåret. Selv om disse barna fyller tre år i tilskuddsåret, betyr det at disse barna blir registrert med småbarnsplass i tilskuddsåret. -19-

20 Ved egne rapporteringer og «store aktivitetsendringer» er det viktig å sikre en viss stabilitet i fordelingen mellom antallet små- og storbarnsplasser i de private barnehagene gjennom tilskuddsåret. Direktoratet mener derfor at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som over eller under tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder. Dette innebærer at hvis en privat barnehage rapporterer en treåring i årets sju første måneder, utløser dette sats for småbarnsplass. Blir en treåring rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette sats for storbarnsplass resten av året. Dette tar høyde for at de fleste endringene i barnehagen normalt skjer ved opptak i oppstart av nytt barnehageår, og vil ikke forrykke fordelingen mellom små- og storbarnsplasser. Dette er en videreføring av gjeldende praksis. JA (KS og PBL) Rapporteringssystemet er godt kjent og innarbeidet. Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Vi foreslår ikke å videreføre en bestemmelse som synliggjør kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven. JA (KS) Forvaltningsloven gjelder for kommunen i alle tilfeller. Krav til begrunnelse følger alltid forvaltningsloven. Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Utdanningsdirektoratet foreslår at det gis klagerett til fylkesmannen på vedtak om tilskudd og vedtak om tilbakebetaling av tilskudd. Fylkesmannen skal være klageinstans også for vedtak etter 2 tredje ledd (pensjon) og 3 andre ledd (kapital). JA (KS) I tillegg til at private barnehager har klagerett, bør kommunen sikres rett til å få korrigert klagevedtak. ( tvistenemd?) Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Utdanningsdirektoratet foreslår at det gjøres fratrekk tilsvarende det andre offentlig tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drift-, administrasjon- og kapitalkostnader. JA (KS og PBL) -20-

21 Risør kommune støtter forslaget om fratrekk tilsvarende andre offentlige tilskudd til barnehagen, samt indirekte offentlig økonomisk støtte, i form av gratis/billige lokaler, annen driftsstøtte og administrativ støtte mm. Dette må kommunene kunne dokumentere og beregne i hvert tilfelle. Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Utdanningsdirektoratet foreslår at bemanningstettheten i kommunen finnes ved at barnegruppen og ansatte i årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. Det brukes samme metode for å finne det nasjonale tallet for bemanningstetthet. JA (KS og PBL) Ingen kommentar. Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Vi foreslår en overgangsbestemmelse der bemanningstettheten i de tidligere kommunene skal være grunnlaget for den lokale justeringen av nasjonal sats i disse kommunene frem til to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. JA (KS) Ingen Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konsekvenser? Økonomiske konsekvenser Under påpeker vi de økonomiske konsekvensene av nye forskriftsmodeller. De største økonomiske konsekvensene, som følge av endringer på minimumssats, kapitaltilskudd og pensjonsberegning, antas beløpsmessig å være omtrent like for begge modellene. Eventuelle andre økonomiske konsekvenser av modellene er beskjedne sammenlignet med disse eller de er usikre. Spesielt konsekvensene som er beskrevet under pensjon kan få økonomiske utslag, men hvor store disse er, er vanskelig å tallfeste. Risør kommune håper at vi til nå har håndtert forskrift om likeverdig behandling på riktig måte og at vi ikke skal oppleve endrede økonomiske utfordringer, uansett utfall av beregningsgrunnlaget. Vi vil påpeke den ulikhet det er med nærliggende kommuner hvor satsen kan variere med opptil 10 %. En nasjonal sats vil gjøre det likere å drifte private barnehager uansett hvor de har sin beliggenhet. -21-

22 Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Innføring av kommunal styring med offentlig tilskudd til private barnehager har medført et stort merarbeid for kommunen. Det forventes ikke at arbeidsmengden skal avta med ny forskrift. Det som er vesentlig er at det ikke skal kunne legges for mange tolkninger til grunn ut fra forskriftens tekst, slik at tilskudd blir håndtert ulikt i kommuner. Høringsfristen er for kort til at saken behandles forsvarlig i kommunen. Det er en viktig forskrift som behandler viktige prinsipielle økonomiske utfordringer mellom private bedrifter, stat og kommune. Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Ingen -22-

23 Dagens finansieringsmodell - forslag til forskrift om tilskudd til barnehager 1 Vedtak om kommunalt tilskudd Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang i året, i samsvar med forskriften her. Hvis det følger av lokale retningslinjer eller det foreligger store aktivitetsendringer etter 12, skal kommunen uten ugrunnet opphold fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager. 2 Kommunens utrednings- og informasjonsplikt Kommunen skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak etter forskriften. Kommunen skal begrunne vedtak den fatter etter forskriften her. Den private barnehagen har rett til å gjøre seg kjent med de dokumentene som ligger til grunn for kommunens vedtak. 3 Driftstilskudd til ordinære barnehager Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager, fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på denne, og administrasjonskostnader. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonskostnader, jf. 4 og 5. Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år. Kommunen skal beregne antall heltidsplasser i kommunale barnehager. Kommunen skal gjøre dette på én av følgende måter: a) De kommunale barnehagenes årsmelding fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret legges til grunn ved beregningen av heltidsplasser. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12, eller, b) Kommunen kan beregne heltidsplasser ved bruk av egne tellinger av barn i kommunale barnehager. Kommunens tellinger i regnskapsårets sju første måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Kommunens tellinger i regnskapsårets fem siste måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Barn som fyller tre år i regnskapsåret, regnes som under tre år i årets sju første måneder og over tre år i årets fem siste måneder. Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år. Kommuner som ikke har ordinære kommunale barnehager, skal bruke nasjonale gjennomsnittssatser for utregning av driftstilskudd til private barnehager. Den nasjonale satsen utgjør kroner per heltidsplass for barn under tre år og kroner per heltidsplass for barn over tre år. 4 Pensjonspåslag på driftstilskudd Kommunen skal gi et påslag for pensjonsutgifter på fjorten prosent av lønnskostnader fratrukket pensjonsutgift, og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. Private barnehager med særlig høye pensjonsutgifter som følge av pensjonsavtaler inngått innen 2015, kan søke om å få tildelt ekstra tilskudd fra kommunen. 5 Administrasjonspåslag på driftstilskudd Kommunen skal gi påslag for administrasjonskostnader på 4,3 prosent av gjennomsnittlige brutto driftskostnader i ordinære kommunale barnehager. -23-

24 6 Kapitaltilskudd til ordinære barnehager Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Barnehagene har krav på minimumssatsen på kroner per heltidsplass. Hvis barnehagen kan dokumentere at den har vesentlig høyere kapitalkostnader enn minimumssatsen og har fått godkjenning i et av årene i tabellen, skal kommunen etter søknad gi barnehagen tilskuddssats etter følgende tabell: Godkjenningsår Sats per heltidsplass 2006 og tidligere Tilskudd til familiebarnehager Kommunen skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager ut fra nasjonal sats for familiebarnehager. Nasjonal sats for driftstilskudd utgjør kroner per heltidsplass for barn under tre år og kroner per heltidsplass for barn over tre år. Endelige satser fastsettes ut fra kommunens arbeidsgiveravgiftsone. Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private familiebarnehager ut fra nasjonal sats for familiebarnehager. Nasjonal sats for kapitaltilskudd utgjør kroner per heltidsplass. 8 Tilskudd til åpne barnehager Kommunen skal gi tilskudd til private åpne barnehager ut fra nasjonal sats for åpne barnehager. Nasjonal sats utgjør kroner per plass for barnehager med åpningstid fra 6 til 15 timer per uke og kroner for barnehager med åpningstid på mer enn 15 timer per uke. Endelige satser fastsettes ut fra kommunens arbeidsgiveravgiftsone. Kommunen beregner tilskudd ut fra hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen til den åpne barnehagen. Hvis det over tid viser seg at fremmøtet i barnehagen er vesentlig lavere enn dette, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn. 9 Vedtak om sats Kommunen skal fatte vedtak om satser for driftstilskudd til ordinære barnehager innen 31. oktober i året før tilskuddsåret. Dette vedtaket følger reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. 10 Indeksregulering Kommuner som fastsetter egen driftstilskuddssats, jf. 3, skal indeksregulere den med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) før kommunen fatter vedtak om tilskudd, jf

25 11 Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd Kommunen skal i beregningen av tilskuddet til den private barnehagen trekke fra et beløp tilsvarende det andre offentlige tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drifts-, administrasjons- og kapitalkostnader. Hvis den private barnehagen har lavere foreldrebetaling enn tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke denne differansen. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd til den private barnehagen for flere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. 12 Rapportering av barn i private barnehager Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene. Kommunen kan bestemme i lokale retningslinjer at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner. De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette driftstilskuddssats for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette driftstilskuddssats for storbarnsplass resten av året. Åpne barnehager rapporterer etter første ledd om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen. Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer. 13 Tilbakebetaling av tilskudd Kommunen kan fatte vedtak om tilbakebetaling mot private barnehager som grunnet feil fra barnehagens side mottar høyere tilskudd enn den har krav på i løpet av året. 14 Klage til fylkesmannen Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak etter 1, 4 andre ledd, 6 andre ledd, 9 og Refusjon for barn fra andre kommuner Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert. Kommunen skal bruke nasjonale satser for drift og kapital i beregningen av refusjonskravet, og gjøre fratrekk etter 11 første ledd. 16 Kommunesammenslåing Ved kommunesammenslåing skal den nye kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra den tidligere kommunens regnskap og barnetall i to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. 17 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. oktober 2011 nr om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. -25-

26 Merknader til forskriftsbestemmelsene 1 Vedtak om kommunalt tilskudd Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang i året, i samsvar med forskriften her. Hvis det følger av lokale retningslinjer eller det foreligger store aktivitetsendringer etter 12, skal kommunen uten ugrunnet opphold fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager. Merknader til 1 Første ledd Forskriften regulerer tilskudd til private barnehager. Med private barnehager menes i forskriften her alle ikke-kommunale barnehager. Det omfatter også statlige og fylkeskommunale barnehager. Barnehagen må være godkjent, jf. barnehageloven 14, jf. 10 og 11. Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd til private barnehager uten ugrunnet opphold én gang i året i samsvar med forskriften. Fristen «uten ugrunnet opphold» samsvarer med forvaltningsloven 11a første ledd. Andre ledd Bestemmelsen slår fast at kommunen har plikt til å fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av «lokale retningslinjer» eller det foreligger «store aktivitetsendringer» etter 12 andre og tredje ledd. Vedtakene er nye vedtak for tiden fremover, og ikke omgjøring av tidligere vedtak. Kommunen kan ikke fatte vedtak som gjøres gjeldende bakover i tid. Ved nytt barnetall i den private barnehagen, skal barnetallet ganges med satsene fastsatt i medhold av 3, jf. 4 og 5, samt 6. Satsene for familiebarnehager er fastsatt i 7 og for åpne barnehager i 8. Kommunen skal fatte vedtak etter 1 andre ledd «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven 11a første ledd. 2 Kommunens utrednings- og informasjonsplikt Kommunen skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak etter forskriften. Kommunen skal begrunne vedtak den fatter etter forskriften her. Den private barnehagen har rett til å gjøre seg kjent med de dokumentene som ligger til grunn for kommunens vedtak. Merknader til 2 Bestemmelsen synliggjør kommunens plikter etter forvaltningsloven 17, 18, 24 og Driftstilskudd til ordinære barnehager Kommunen skal gi driftstilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader per heltidsplass i ordinære kommunale barnehager, fratrukket pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på denne, og administrasjonskostnader. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonskostnader, jf. 4 og 5. Kommunen skal beregne satsene for driftstilskudd i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år. Barn under tre år skal vektes 1,8 ganger høyere enn barn over tre år. Kommunen skal beregne antall heltidsplasser i kommunale barnehager. Kommunen skal gjøre dette på én av følgende måter: -26-

27 a) De kommunale barnehagenes årsmelding fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret legges til grunn ved beregningen av heltidsplasser. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12 og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12, eller, b) Kommunen kan beregne heltidsplasser ved bruk av egne tellinger av barn i kommunale barnehager. Kommunens tellinger i regnskapsårets sju første måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Kommunens tellinger i regnskapsårets fem siste måneder viser antallet heltidsplasser i denne perioden. Barn som fyller tre år i regnskapsåret, regnes som under tre år i årets sju første måneder og over tre år i årets fem siste måneder. Kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år. Kommuner som ikke har ordinære kommunale barnehager, skal bruke nasjonale gjennomsnittssatser for utregning av driftstilskudd til private barnehager. Den nasjonale satsen utgjør kroner per heltidsplass for barn under tre år og kroner per heltidsplass for barn over tre år. Merknader til 3 Første ledd Bestemmelsen fastsetter kommunens ansvar for utmåling av driftstilskudd til private ordinære barnehager. Dette tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige «driftskostnader per heltidsplass i ordinære kommunale barnehager.» Med «driftskostnader» menes kostnader knyttet til den daglige driften av godkjente kommunale barnehager. Foreldrebetaling og kostpenger skal trekkes fra ved beregning av tilskuddssatsen. Andre ledd Bestemmelsen legger til grunn at kommunen skal gi påslag for pensjonsutgifter og administrasjonskostnader, jf. 4 og 5. Tredje ledd Forskriften fastslår at kommunen skal beregne antallet heltidsplasser i kommunale barnehager. Dette kan gjøres på to måter. Kommunen kan beregne antallet ut fra et gjennomsnitt av årsmeldingen fra året før regnskapsåret og årsmeldingen fra regnskapsåret. Årsmeldingen fra året før regnskapsåret vektes med 7/12, og årsmeldingen fra regnskapsåret vektes med 5/12. Dette tar hensyn til at det skjer flere endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august. Den andre måten kommunen kan beregne barnetallet på, er gjennom egne tellinger av barn i kommunale barnehager. Ved egne tellinger skal barn som fyller tre år i regnskapsåret regnes som under tre år i regnskapsårets sju første måneder (våren), og over tre år i årets fem siste måneder (høsten). Barnetallet i årsmeldingen fra før regnskapsåret legges til grunn fra 1. januar i regnskapsåret, og frem til første telling på våren. Tellinger på våren legges til grunn fra telletidspunktet og frem til ny telling, eller ut juli dersom kommunen ikke har flere tellinger på våren. I perioden frem til første telling på høsten, legges siste telling fra våren til grunn. Fordi denne tellingen legges til grunn i beregningen for høsten, regnes barn som fyller tre i regnskapsåret som over tre år fra august. Hvis kommunen ikke har egne tellinger på høsten, skal barnetallet fra årsmeldingen i regnskapsåret legges til grunn for hele høsten i beregningen av barnetallet. Det innebærer at kommunen ikke skal bruke siste telling fra våren for høsten. Dette tar i likhet med et vektet gjennomsnitt av årsmeldingene, høyde for at det skjer flere endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august. -27-

28 Kommunen må ta hensyn til at det skjer endringer i barnetallet i barnehagene ved oppstart av nytt barnehageår i august, når kommunen velger telletidspunkt. Kommunens tellinger gjelder fra telletidspunktet og frem til neste telling. Det betyr at en telling viser barnetallet for et visst antall dager i regnskapsåret. Kommunen må finne et vektet gjennomsnitt av tellingene. Dette viser gjennomsnittlig antall heltidsplasser i regnskapsåret. Kommunen skal fastsette tilskuddssatsene i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn under og over tre år. Fjerde ledd Bestemmelsen slår fast at kommunen skal fastsette én sats for barn over tre år og én sats for barn under tre år. Femte ledd Det følger av bestemmelsen at kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, har plikt til å bruke nasjonale gjennomsnittssatser for utregning av driftstilskudd til private barnehager. Det er en nasjonal sats per heltidsplass for barn over og under tre år. 4 Pensjonspåslag på driftstilskudd Kommunen skal gi et påslag for pensjonsutgifter på fjorten prosent av lønnskostnader fratrukket pensjonsutgift, og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge på arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. Private barnehager med særlig høye pensjonsutgifter som følge av pensjonsavtaler inngått innen 2015, kan søke om å få tildelt ekstra tilskudd fra kommunen. Merknader til 4 Første ledd Bestemmelsen fastslår at kommunen skal trekke ut kommunens pensjonsutgifter i grunnlaget for beregningen av driftstilskudd. Kommunen skal så gi et påslag for pensjonsutgiftene på fjorten prosent av totale lønnskostnader i kommunale barnehager fratrukket pensjonsutgift, og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge arbeidsgiveravgift på påslaget. Andre ledd Etter andre ledd skal kommunen gjøre en skjønnsmessig vurdering av om det bør gis økt tilskudd etter søknad fra den private barnehagen. Dette gjelder kun for barnehager som har særlig høye pensjonsutgifter som følge av pensjonsavtaler inngått innen I vurderingen må kommunen se på barnehagens faktiske pensjonsutgifter, og vurdere om disse er så høye at de i det vesentlige ikke dekkes av påslaget. Hvis barnehagens drift svekkes vesentlig som følge av omleggingen av pensjonsberegningen, taler det for at barnehagens faktiske pensjonsutgifter er så høye at de ikke dekkes i det vesentlige av påslaget. 5 Administrasjonspåslag på driftstilskudd Kommunen skal gi påslag for administrasjonskostnader på 4,3 prosent av gjennomsnittlige brutto driftskostnader i ordinære kommunale barnehager. Merknader til 5 Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på 4,3 prosent av gjennomsnittlige driftskostnader i ordinære kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen av påslaget for administrasjonskostnader skal være brutto driftskostnader, medberegnet pensjonspåslaget etter

29 6 Kapitaltilskudd til ordinære barnehager Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass. Barnehagene har krav på minimumssatsen på kroner per heltidsplass. Hvis barnehagen kan dokumentere at den har vesentlig høyere kapitalkostnader enn minimumssatsen og har fått godkjenning i et av årene i tabellen, skal kommunen etter søknad gi barnehagen tilskuddssats etter følgende tabell: Godkjenningsår Sats per heltidsplass 2006 og tidligere Merknader til 6 Første ledd Bestemmelsen slår fast at kommunen har plikt til å gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass ut fra nasjonale satser. Videre sikrer bestemmelsen at barnehagene får minimumssatsen per heltidsplass for kapitalkostnader. Andre ledd Hvis barnehagen oppfyller begge vilkårene i andre ledd, har kommunen plikt til å gi høyere tilskudd enn minimumssatsen etter tabellen. Det høyere kapitaltilskuddet skal gis fra søknadstidspunktet, og fremover i tid. For det første må barnehagen ha «vesentlig høyere kapitalkostnader enn minimumssatsen». Ordlyden «vesentlig» innebærer at det skal en del til for at vilkåret er oppfylt. Med «kapitalkostnader» menes avskrivningskostnader basert på anskaffelseskost (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon) og rentekostnader beregnet ut fra bokført verdi på anleggsmidler på barnehageområdet tillagt tomtekostnader (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon). Kommunen må sammenligne barnehagens kapitalkostnader per heltidsplass med minimumssatsen for å avgjøre om barnehagens kapitalkostnader er «vesentlig». Desto nærmere barnehagens kapitalkostnader er satsen i godkjenningsåret i tabellen, desto mer taler det for at vilkåret er oppfylt. Barnehagen må «dokumentere» at den har «vesentlig høyere kapitalkostnader enn minimumssatsen». Det betyr at barnehagen må fremlegge dokumentasjon over kapitalkostnadene sine. Typisk vil dette vises i barnehagens regnskap, eller ved fakturaer, bankutskrifter og lignende. Videre krever bestemmelsen at barnehagen har «fått godkjenning i tilskuddsåret». Med «godkjenning» menes godkjenning etter barnehageloven 10. Vilkåret er ment å sikre at barnehagens økte kapitalkostnader skyldes faktiske forhold med barnehagens lokaler. Typisk vil oppføring av nye bygg, totalrenoveringer av gamle bygg og lignende føre til at det bygget må godkjennes etter en konkret vurdering i henhold til barnehageloven 10. Godkjenningen knytter barnehagen til godkjenningsår i tabellen også for vedtak fremover i tid. Det betyr at hvis barnehagen har godkjenning fra 2014, så får barnehagen tilskudd for godkjenningsåret 2014 i årene fremover. -29-

30 7 Tilskudd til familiebarnehager Kommunen skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager ut fra nasjonal sats for familiebarnehager. Nasjonal sats for driftstilskudd utgjør kroner per heltidsplass for barn under tre år og kroner per heltidsplass for barn over tre år. Endelige satser fastsettes ut fra kommunens arbeidsgiveravgiftsone. Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private familiebarnehager ut fra nasjonal sats for familiebarnehager. Nasjonal sats for kapitaltilskudd utgjør kroner per heltidsplass. Merknader til 7 Første ledd Kommunen skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager ut fra nasjonal sats for familiebarnehager. Barnehagen må være godkjent etter barnehageloven 11 og ha rett på finansiering etter 14. Vedtaket om tildeling er et vedtak etter 1, jf. 7. Den nasjonale satsen fastsettes årlig, og angir sats for driftstilskudd per heltidsplass for barn under og over tre år. Tilskuddet er ment å dekke kostnader knyttet til den daglige driften av godkjente kommunale familiebarnehager. Reglene i forskriften 3, 4, 5, 9 og 10 gjelder ikke for familiebarnehager. Satsen som står i forskriften er gjeldende for kommuner der arbeidsgiveravgiften er på 14,1 prosent. I kommuner der denne er lavere, vil satsen reduseres for å gjenspeile dette. Satsene vil publiseres årlig. Andre ledd Bestemmelsen slår fast at kommunen skal gi kapitaltilskudd ut fra nasjonal sats for familiebarnehager. Kommunen kan fremdeles gi ekstra tilskudd til private familiebarnehager med høye kapitalkostnader hvis den ønsker det, men dette er ikke regulert i forskriften. 8 Tilskudd til åpne barnehager Kommunen skal gi tilskudd til private åpne barnehager ut fra nasjonal sats for åpne barnehager. Nasjonal sats utgjør kroner per plass for barnehager med åpningstid fra 6 til 15 timer per uke og kroner for barnehager med åpningstid på mer enn 15 timer per uke. Endelige satser fastsettes ut fra kommunens arbeidsgiveravgiftsone. Kommunen beregner tilskudd ut fra hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen til den åpne barnehagen. Hvis det over tid viser seg at fremmøtet i barnehagen er vesentlig lavere enn dette, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn. Merknader til 8 Første ledd Kommunen skal gi tilskudd til private åpne barnehager ut fra nasjonal sats for åpne barnehager. Barnehagen må være godkjent etter barnehageloven 10 og ha rett på finansiering etter 14. Vedtaket om tildeling er et vedtak etter 1, jf. 8. Reglene i forskriften 3, 4, 5, 9 og 10 gjelder ikke for åpne barnehager. Andre ledd Bestemmelsen angir størrelsen på den nasjonale satsen for barnehager som har en ukentlig åpningstid på mellom 6 og 15 timer og over 15 timer. Satsen er felles for drift og kapital. Den skiller heller ikke på tilskudd til barn under og over tre år, slik som for ordinære barnehager og familiebarnehager. Reglene i forskriften 6 om kapitaltilskudd gjelder ikke for åpne barnehager. Satsen som står i forskriften er gjeldende for kommuner der arbeidsgiveravgiften er på 14,1 prosent. I kommuner der denne er lavere, vil satsen reduseres for å gjenspeile dette. Satsene vil publiseres årlig. -30-

31 Tredje ledd Bestemmelsen angir hvilket barnetall kommunen skal legge til grunn ved utmålingen av tilskudd til private åpne barnehager, og er en forskriftsfesting av tidligere praksis etter rundskriv fra direktoratet. Kommunen tar utgangspunkt i det antallet barn det er plass til innenfor godkjenningen, og som barnehagen skal rapportere om etter 12 femte ledd. Hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen, fastsettes av kommunen ut fra lokalenes størrelse og kravet om at personalet skal drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven 10. Dette er det samme som hvor mange barn som kan være til stede i barnehagen samtidig. Hvis det over tid viser seg at fremmøtet er vesentlig lavere enn dette, kan kommunen legge et lavere barnetall til grunn ved beregningen av tilskudd. Kommunen kan gjøre dette ved å fastsette egne rapporteringstidspunkt for åpne barnehager, jf. 12 andre ledd. Disse rapporteringene fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens aktivitetsnivå. 9 Vedtak om sats Kommunen skal fatte vedtak om satser for driftstilskudd til ordinære barnehager innen 31.oktober i året før tilskuddsåret. Dette vedtaket følger reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Merknader til 9 Første ledd Bestemmelsen fastslår at kommunen har plikt til å fatte vedtak om satser for driftstilskudd innen 31. oktober året før tilskuddsåret. Dette vedtaket skal inneholde kommunens satsberegning eller vedtak om å bruke nasjonal sats for driftstilskudd. Det må fremkomme i vedtaket at den endelige satsen er avhengig av kommunal deflator, foreldrebetaling og eventuelt nasjonal sats. Andre ledd Vedtaket følger reglene for enkeltvedtak etter forvaltningsloven, noe som blant annet innebærer klageadgang for de private barnehagene. 10 Indeksregulering Kommuner som fastsetter egen driftstilskuddssats, jf. 3, skal indeksregulere den med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) før kommunen fatter vedtak om tilskudd, jf. 1. Merknader til 10 Driftstilskuddssatsen skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren. For det første året er det den sist justerte deflatoren som brukes, og for det andre året er det den som kunngjøres i statsbudsjettet som brukes. Dette settes av Finansdepartementet, og offentliggjøres årlig i Nasjonalbudsjettet. 11 Begrensninger i kommunens plikt til å gi tilskudd Kommunen skal i beregningen av tilskuddet til den private barnehagen trekke fra et beløp tilsvarende det andre offentlige tilskudd og indirekte offentlig økonomisk støtte dekker av barnehagens drifts-, administrasjons- og kapitalkostnader. Hvis den private barnehagen har lavere foreldrebetaling enn tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke denne differansen. -31-

32 Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd til den private barnehagen for flere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. Merknader til 11 Kommunen skal gjøre fratrekket etter første ledd før kommunen fatter vedtak om tilskuddet etter 1. Indirekte økonomisk støtte kan for eksempel være at barnehagen får gratis lokaler eller lokaler med husleie under markedsleie av kommunen. Tilskudd som går til enkeltbarn, som for eksempel støtte til barn med nedsatt funksjonsevne eller støtte knyttet til vedtak om spesialpedagogisk hjelp, eller annen økonomisk støtte som ikke går til det ordinære tilbudet i barnehagen, faller utenfor denne forskriften og skal derfor hverken være med i kommunens tilskuddsberegning eller trekkes fra ved tildelingen av tilskudd. 12 Rapportering av barn i private barnehager Eier av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret i utregningen av tilskuddet til de private barnehagene. Kommunen kan bestemme i lokale retningslinjer at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner. De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette driftstilskuddssats for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette driftstilskuddssats for storbarnsplass resten av året. Åpne barnehager rapporterer etter første ledd om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen. Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer. Merknader til 12 Første ledd Ingen merknader. Andre ledd Kommunen kan bestemme hyppigheten på rapporteringer i lokale retningslinjer. Det skal rapporteres om antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunen kan bestemme at en økning eller reduksjon av et visst antall barn skal føre til at tilskuddet endres for tiden fremover. Det kan også fastsettes at en viss økning eller reduksjon av barn som er over eller under tre år, utløser endringer i tilskuddet. Dersom kommunen fastsetter lokale retningslinjer, skal disse fastsettes før tilskuddsåret begynner og ikke endres i løpet av tilskuddsåret. Tredje ledd Hvis den private barnehagen har «store aktivitetsendringer», medfører det at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. I den konkrete vurderingen av om det foreligger «store aktivitetsendringer» må det tas høyde for barnehagens størrelse og barnetall. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen -32-

33 kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres på bakgrunn av den enkelte endringen. Fjerde ledd Hvis et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapporteres i tilskuddsårets sju første måneder, utløser dette sats for småbarnsplass. Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette sats for storbarnsplass resten av året. Kommunen har ikke adgang til å fravike dette ved rapporteringer etter andre og tredje ledd. Der kommunene har flere rapporteringstidspunkter i lokale retningslinjer eller ved «store aktivitetsendringer», gjelder vedtakene som fattes fra det aktuelle tidspunktet og tiden fremover. Vedtakene er ikke omgjøring av tidligere vedtak. Femte ledd Bestemmelsen angir hva åpne barnehager skal rapportere om, mens 8 angir hvordan kommunen beregner tilskuddet. I motsetning til ordinære barnehager og familiebarnehager, får åpne barnehager tilskudd med utgangspunkt i hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen, se 8 tredje ledd, og ikke antall barn med barnehageplass som går i barnehagen. På grunn av organiseringen som åpne barnehager har, blir rapporteringen etter 12 første ledd annerledes for denne gruppen barnehager. De skal rapportere om ukentlig åpningstid og hvor mange barn det er plass til innenfor godkjenningen, jf. barnehageloven 10. Dette er det samme som hvor mange barn som kan være til stede i barnehagen samtidig. Andre og tredje ledd gjelder for åpne barnehager så langt de passer. Det betyr at kommunen kan fastsette egne rapporteringstidspunkter etter andre ledd for åpne barnehager. Slike rapporteringer fra barnehagen kan være basert på føring av antall barn over en periode som er representativ for barnehagens aktivitetsnivå. Åpne barnehager plikter å melde fra om store aktivitetsendringer, jf. tredje ledd. 13 Tilbakebetaling av tilskudd Kommunen kan fatte vedtak om tilbakebetaling mot private barnehager som grunnet feil fra barnehagens side mottar høyere tilskudd enn den har krav på i løpet av året. Merknader til 13 Barnehageeier har ikke rett til å beholde tilskudd den urettmessig har mottatt når dette skyldes feil fra barnehagens side. Slike feil kan for eksempel være feilrapportering av barnetall eller aldersfordeling av barn over og under tre år. Kommunen bestemmer om den vil fatte vedtak om tilbakebetaling. Bestemmelsen omfatter ikke for mye utbetalt tilskudd som alene skyldes feil fra kommunens side. 14 Klage til fylkesmannen Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak etter 1, 4 andre ledd, 6 andre ledd, 9 og 13. Merknader til 14 Bestemmelsen i forskriften 14 fastsetter at fylkesmannen er klageinstans på kommunens vedtak om tildeling av kommunalt tilskudd til private barnehager etter 1, vedtak om sats etter 9 og vedtak om tilbakebetaling av tilskudd etter

34 Fylkesmannen er også klageinstans for vedtak som gjelder søknad om økt tilskudd etter 4 andre ledd (pensjon) og 6 andre ledd (kapital). Disse vedtakene kan, avhengig av når barnehagen søker og kommunens behandlingstid, være en del av vedtaket etter 1 eller et eget vedtak. Bestemmelsen innebærer at det gjøres unntak fra hovedregelen i forvaltningsloven 28 om at kommunens eget klageorgan er klageinstans. Klagebehandlingen for enkeltvedtak følger reglene i forvaltningsloven. 15 Refusjon for barn fra andre kommuner Kommuner som har private barnehager med barn som er folkeregistrert i en annen kommune, har rett til refusjon for barnehageplassen fra kommunen der barnet er folkeregistrert. Kommunen skal bruke nasjonale satser for drift og kapital i beregningen av refusjonskravet, og gjøre fratrekk etter 11 første ledd. Merknader til 15 Første ledd Bestemmelsen regulerer tilfeller der barn som er folkeregistrert i én kommune, går i en privat barnehage i en annen kommune. Kommunen der barnet er folkeregistrert blir i slike tilfeller refusjonspliktig overfor kommunen der barnet faktisk går i barnehage (vertskommunen). Bestemmelsen om refusjon omhandler ikke tilfellene hvor barnet har plass i en kommunal barnehage i vertskommunen. Andre ledd Kommunen skal bruke nasjonale satser for drift og kapital ved beregningen av refusjonskravet. Nasjonale satser fremgår av 3 femte ledd og 6 for ordinære barnehager og av 7 første og andre ledd for familiebarnehager. Kommunen gjør fratrekk etter reglene i 11 første ledd. 16 Kommunesammenslåing Ved kommunesammenslåing skal den nye kommunen beregne tilskuddet til private barnehager ut fra den tidligere kommunens regnskap og barnetall i to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. Merknader til 16 Bestemmelsen slår fast at kommuner som slår seg sammen, skal bruke de tidligere kommunenes regnskap og barnetall i tilskuddsberegningen til private barnehager frem til den nye kommunen har et eget regnskap og barnetall. Den nye kommunen har et eget regnskap og barnetall som kan brukes til tilskuddsberegning to år etter at kommunesammenslåingen er gjennomført. 17 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 29. oktober 2011 nr om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Merknader til 17 Ingen merknader. -34-

35 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2015/598-0 Arkiv: 233 Saksbeh: Odd Harald Jakobsen Dato: Plan for organisering av opplæring for minoritetsspråklige elever i Risør Utv.saksnr Utvalg Møtedato 21/15 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Rådmannens innstilling: Plan for organisering av opplæring for minoritetsspråklige elever i Risør gjøres gjeldende for perioden Planen rulleres innen utgangen av

36 Vedlegg: 1 Organisering av opplæring for minoritetsspråklige elever i Risør Kort resymé Risør kommune har etter hvert mottatt flere minoritetsspråklige elever, både for bosetting og som følge av etablering av asylmottak. Det har i det siste vist seg behov for å organisere opplæringen av minoritetsspråklige elever bedre med hensyn til mottaksklasse, nærskole etc. Skoleadministrasjonen har sammen med grunnskolene utarbeidet en plan for organisering av slik opplæring (planen foreligger her). Saksopplysninger Risør kommune har plikt på seg til å tilby opplæring til minoritetsspråklige elever så raskt som mulig etter mottak i henhold til oppll 2-8. Skoleåret blei det etablert en mottaksklasse ved Risør barneskole hvor minoritetsspråklige elever fikk sin første opplæring, enten de var bosatt i Risør eller ventet på annen bostedskommune. Prinsippet er at når eleven har oppnådd et visst språknivå i norsk, skal han/hun fortsette på sin nærskole. En hver elev som kommer inn under denne ordningen (oppll 2-8) får individuell vurdering både mht. språklige ferdigheter og aldersadekvat klassetilhørighet. Noen ganger har det vært høvelig å la eleven begynne på lavere klassetrinn andre ganger har det vært aktuelt å benytte voksenopplæringa (VIRK). Opplæringens innhold følger læreplan i grunnleggende norsk, morsmål og øvrige fag. Økonomi Det gis statstilskudd for opplæring av minoritetsspråklige elever i statlige asylmottak og øvrige elever fra språklige minoriteter, regulert i Rundskriv F fra Utdanningsdirektoratet. I skoleåret var tilskuddet til elever i asylmottak på kr ,- pr. elev pr. mnd. Vurderinger Plan for organisering av opplæringen av minoritetsspråklige elever er en gjennomarbeidet og funksjonell plan. Planen bør imidlertid rulleres etter en tid, da mye kan endre seg på kort tid slik flyktningesituasjonen er i dag. Rådmannens konklusjon Planen synes å være godt gjennomarbeidet og funksjonell, og fanger opp de ulike sider ved organisering av denne opplæringen. -36-

37 Plan for organisering av opplæring for Minoritetsspråklige elever i Risør kommune Risør kommune 1-37-