Jordpakking og jorderosjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordpakking og jorderosjon"

Transkript

1

2 Jordpakking og jorderosjon For å opprettholde jordas fruktbarhet er det viktig å behandle den varsomt. Skadelig jordpakking og jorderosjon ønsker vi å unngå i størst mulig grad fordi begge deler reduserer jordas fruktbarhet; jordpakking ved at jorda blir tett, og jorderosjon ved at de mest fruktbare delene av jorda blåser eller renner bort. Eksempel på dreneringsproblemer. Dårlig drenering fører til sein opptørking og tydelige kjørespor på jorda. Foto: Mona Ringnes, Bioforsk Jordpakking og jorderosjon 95

3 Kjøreskader Kjøreskader har blitt et av de store problemene i moderne landbruk. Traktor med firehjulstrekk gjør det mulig å komme fram selv når jorda er våt. Kjøreskadene gjør at avlingene blir mindre, og fører til dårligere utnytting av plantenæringsstoff. Her beskrives konsekvensene kjøreskader kan ha, og hvordan vi kan redusere dem så mye som mulig. Bildet viser en rotspiss av reddik. Selve spissen er hårløs, siden den trenger seg fram gjennom jorda. Hårrøttene bruker planten til å ta opp vann og næring. Røttene har problemer med å vokse naturlig i pakket jord. I godt drenert jord med god struktur utvikler planterøttene mye hår, noe som kan gi bedre næringsopptak. Foto: Reidun Pommeresche, Bioforsk 96 Jordpakking og jorderosjon

4 Det er vanlig å bruke store og tunge maskiner til de fleste arbeidsoppgavene i landbruket. Tunge maskiner og kjøring når jorda ikke er lagelig, kan føre til store kjøreskader. Med begrepet kjøreskader tenker vi vanligvis på skader på jorda som følge av maskinkjøring, det vi kaller jordpakking. Kjøreskader kan også omfatte skader på selve plantene. Jordpakking Kjøreskader kan føre til svært stor avlingsnedgang. Dette har vist seg å være et større problem i økologisk enn i konvensjonelt landbruk. Økologiske bønder kan ikke ta snarveien ved å bruke lettløselig nitrogen som gjødsel direkte til plantene, men er avhengig av at omsetningen av plantenæringsstoffer i jorda fungerer godt. Jordpakking er også omtalt i Vg2-boka Jordkultur, s Jordpakking kan forårsake: Ødelagt jordstruktur Når jorda pakkes, blir jordaggregatene brutt i stykker. I tillegg pakkes partiklene tettere sammen. Det fører til en tettere jord med mindre porevolum. Det er andelen store, luftførende porer som blir mest redusert ved jordpakking. dårligere drenering Det er de store porene som leder bort vannet. Færre store porer fører derfor til dårligere drenering og infiltrasjonsevne for vann. Redusert luftveksling Luftvekslingen mellom jord og atmosfære foregår også i de store porene. Jordpakking fører derfor til at det blir mindre luft i jorda, og at den lufta som er der, skiftes sjeldnere. Organismer og planterøtter i jorda har et stort forbruk av oksygen. Det er større fare for mangel på oksygen i pakket jord enn i porøs jord. Økt gasstap av nitrogen Oksygenmangel fører til tap av nitrogen som lystgass (N 2 O) og nitrogengass (N 2 ). På grunn av redusert infiltrasjonsevne i jorda øker dessuten faren for ammoniakktap (NH 3 ) ved spredning av husdyrgjødsel. Redusert nitrogenfiksering Belgvekstene er avhengig av rikelig oksygenforsyning til røttene for å ha en effektiv nitrogenfiksering. dårligere omsetning av organisk materiale Organismene i jorda blir hemmet på grunn av mangel på oksygen og fordi jorda er så tett at den er vanskelig å bevege seg i. Redusert rotutvikling Røttene i ei tett jord blir korte og tjukke med få hårrøtter. Dette fører til dårligere opptak av vann og næringsstoffer. Planteskader Kulturplantene kan skades ved kjøring med traktor og redskap. Foruten maskintyngden kan skadene påvirkes av kjøremønster, hastighet, dekkmønster og ikke minst av hvor våt jorda er. Typiske skader plantene kan få som følge av kjøreskader, er: Knusing av stengler og blad Skader på rotsystemet, klemskader og avslitte røtter Plantene trykkes ned mot jorda, slik at de blir tilgriset og vanskelige å få tak i med høsteutstyret Konsekvenser av jordpakking og planteskader Jordpakking og planteskader kan ha mange uheldige følger, både for gardbrukeren selv og for omgivelsene i form av forurensning og erosjon. For gardbrukeren fører skadene dessuten til økonomisk tap. nedsatt avling Kjøreskade kan føre til svært stor avlingsnedgang. Forandret botanisk sammensetning i enga Rødkløver og alsikekløver tåler kjøreskader mye dårligere enn hvitkløver. De fleste dyrkede grasartene tåler kjøreskader mye dårligere enn ville arter som tunrapp og knereverumpe. Det fører ofte til at disse artene sprer seg på bekostning av de artene man helst vil ha. dårligere kvalitet på avlingen Mye ugras i enga gir som regel dårlig kvalitet på avlingen. Tett jord gir misformede røtter av for eksempel gulrot og grobunn for en rekke soppsjukdommer. Jordpakking og jorderosjon 97

5 Økt forurensningsfare Fordi det i pakket jord er dårligere utnytting av plantenæringsstoffer enn i porøs jord, kan overskuddet av næringsstoffer lett forsvinne og føre til forurensning. Dette problemet er størst i konvensjonelt landbruk fordi konsentrasjonen av plantenæringsstoffer i jorda er størst der. Økt erosjonsfare Når jordaggregatene brytes i stykker, blir jorda mer utsatt for erosjon. Enkeltkorn føres nemlig lettere med vind og vann enn jordaggregater. I tillegg holder lite utviklede røtter dårligere på jord enn godt utviklede rotsystemer. Seinere våronn På grunn av få store porer tørker ei pakket jord seinere opp om våren enn ei porøs jord. Flere overvintringsskader på eng På grunn av dårligere drenering i pakket jord blir det lettere stående vann på jorda om vinteren. Det fører til økt overvintringsskade, dels fordi planterøttene drukner, dels fordi de slites av når vannet fryser til is. Mer energi og tid til jordarbeiding og ugraskamp Våtere, tettere jord fører blant annet til at det blir nødvendig med hyppigere fornying av enga og mer jordarbeiding for å få gode såbed. Hva påvirker jordpakkingen? Mange ulike forhold er avgjørende for hvor store kjøreskader jord og planter får. Noen av dem har med tilstanden i jorda og jordarten å gjøre, andre er knyttet til maskiner og redskaper og hvordan de brukes. jordfuktighet Fuktig jord er mye mer utsatt for kjøreskade enn tørr jord. Hovedårsaken til at våt jord pakkes så lett, er at vannet i jorda fungerer som et slags smøremiddel mellom jordpartiklene. Dermed glir jordpartiklene lett forbi hverandre, og hulrom i jorda fylles med partikler som er små nok til å få plass der. Aggregatene i jorda har dårligere mekanisk styrke når de er fuktige, enn i tørr tilstand. Fuktige aggregater tåler derfor lite før de knuses. I tillegg blir det dypere hjulspor når jorda er våt, fordi våt jord er løsere enn tørr jord. Dette forsterker dybdevirkningen av pakkingen. Jordfuktigheten er avhengig av klima, tidspunkt og drenering. Klimaet kan vi gjøre lite med. I strøk med mye nedbør kombinert med lav temperatur og liten fordampning er jorda derfor ofte våtere enn i tørrere strøk. Tidspunkt for kjøring kan man til en viss grad gjøre noe med. Ved å vente med jordarbeidingen til jorda har tørket opp om våren, og ved å la være å kjøre på jorda når den er våt, kan man unngå mye jordpakking. I fuktig klima kan det være en utfordring å få til dette. Selv i regnrike somrer må enga høstes. Ved god drenering tørker jorda lettere opp både om våren og etter regn. Det er derfor viktig å grøfte vassjuk jord for å redusere jordpakkingen. jordstruktur Jord med god struktur tørker lettere opp enn ei tett jord, og er dermed mindre utsatt for pakking. I tillegg holder aggregatene jordpartiklene sammen slik at de ikke så lett pakker seg sammen. God plantevekst, aktivt jordliv, vekstskifte med mye eng og humusrik jord er faktorer som gir en god jordstruktur. jordart Ulike jordarter reagerer forskjellig på jordpakking, og noen jordarter tåler kjørebelastninger bedre enn andre. Både kornfordelingen (andelen leire, silt, sand og stein) og humusinnholdet har mye å si for hvor godt jorda tåler pakking. Leire kan være svært følsom for jordpakking. Det er typisk for leirjorda at det er vanskelig å reparere pakkingsskader med jordarbeiding. Virkningen av pakkingen kan sitte i jorda i flere år selv om det blir pløyd hvert år. Silt og finsand er også svært utsatt for pakking. Det kommer av at slik jord har enkeltkornstruktur, noe som gjør at kreftene som binder jordpartiklene sammen, er svake. Jorda kan pakkes sterkt ved at partiklene legger seg inn mellom hverandre. Sandjord blir av de fleste ansett for å være meget 98 Jordpakking og jorderosjon

6 motstandsdyktig mot jordpakking fordi sandjord kan tåle forholdsvis mye kjøring uten at det oppstår synlige kjøreskader (hjulspor). Men det stemmer ikke. Sandjorda får lite hjelp av naturlige prosesser som frost, tele, tørking og oppfukting til å reparere pakkingsskadene. Grovere sandjord tåler en del mer kjøring enn leire, silt og finsand. Det kommer dels av raskere drenering av jorda, dels av at jorda er bedre armert. Steinrik jord som morene tåler også en del mer kjøring fordi steinene armerer jorda. Med økende innhold av organisk materiale i jorda øker evnen til å tåle kjørebelastning. Grunnen er at slik jord har en god jordstruktur. På myrjord er dette annerledes. Myrjord er kjennetegnet av et stort porevolum, som for en stor del er fylt med vann. Torvjorda lar seg aldri pakke så mye at ikke planterøttene klarer å trenge gjennom, men fiberstrukturen blir ødelagt slik at jorda blir tett med dårlig luftveksling og vanskelig drenering. Verken røtter eller mikroorganismer trives i tett myrjord. Mer om pakking av ulike jordarter i Vg2-boka Jordkultur. plantedekke En solid og tett grasmatte i veletablert eng kan fungere som et vern mot jordpakking. Røtter og plantedeler virker som en armering oppå jorda. Det ser vi tydelig på myrjord, der vi tilsynelatende kan klare oss uten kjøreskader så lenge grasmatta er intakt. Med en gang hjulene skjærer gjennom grasmatta, har jorda for liten fasthet til å stå imot trykket fra hjulene. Resultatet er som regel at vi kjører oss fast, eller at det blir store kjøreskader med dype hjulspor. antall kjøringer på samme sted Kjøring på jordbruksarealene er et nødvendig onde. Noen velger å anlegge kjøreveier i kanten av jordet for å redusere kjøringen på jordet så mye som mulig. Spesielt på bæresvak jord i fuktig klima kan det være viktig. For en bonde som må kjøre flere ganger på det samme jordet, er det en avveining om kjøringen skal foregå i samme spor, eller om sporene skal spres mest mulig. I utgangspunktet er det best å samle all kjøring i samme spor, fordi kjøreskadene da blir konsentrert til dette sporet. Dessuten er det som regel den første kjøringen som gjør mest skade. Neste gang vi kjører i et hjulspor, blir ikke jorda pakket like mye. Vanligvis er det også bedre å kjøre i et gammelt hjulspor, fordi underlaget er fastere i enn utenfor sporet. Dersom vi legger opp til faste kjørespor, er det en fordel med så smale hjul som mulig på traktor og redskaper. Dermed blir så lite som mulig av jorda berørt av kjørebelastningen. På bæresvak jord er det ikke alltid mulig å konsentrere kjøringen i det samme sporet fordi sporet etter hvert blir for dypt. Denne problemstillingen er særlig aktuell på bæresvak myrjord med grasmatte på toppen. Her er det først og fremst styrken til grasmatta som bestemmer hvor mange ganger vi kan kjøre på samme sted. I slike tilfeller kan vi være nødt til å spre kjøringen for å unngå å kjøre fast traktoren. Men det må understrekes at hvis forholdene er så vanskelige, er det nesten umulig å få til økologisk drift på dette arealet. Den mest logiske løsningen på problemet er å forbedre dreneringen av jorda. Maskinvekt Tyngden på maskinene er en sentral faktor når det gjelder hvilke påkjenninger jorda og plantedekket blir utsatt for. Når vi kjører med traktor, presser tyngden traktoren ned i jorda. Resultatet ser vi i form av hjulspor. Tyngden fra traktoren forplanter seg nedover i jorda. I det øvre jordsjiktet er det først og fremst marktrykket (tyngde i forhold til hjulenes kontaktflate mot underlaget) som har betydning. Dypere ned enn cm er det tyngden som avgjør påkjenningen på jorda. Det betyr at godt hjulutstyr ikke er noen garanti mot jordpakking. Marktrykket kan reduseres ved økt hjulstørrelse. Det vil si at trykket nedover i jorda fort blir mindre ved liten tyngde, mens stor tyngde fører til at trykket nedover i jorda holder seg til større dybde. Jordpakking og jorderosjon 99

7 Kjørehastighet Går du på løs eller våt jord, setter du ikke så dype spor når du går raskt, som når du står stille. Hvis en belastning ligger på ett sted i en kort periode, rekker ikke jorda å bli komprimert før belastningen har flyttet seg. En nærliggende tanke er da at en kan redusere jordpakkingen om en øker kjørehastigheten. Men det er nok ikke mulig i praksis. Grunnen er at traktoren humper opp og ned, og dermed overfører slag til underlaget. Effekten kan sammenlignes med et tungt lodd som slippes ned på ei bordplate. Det gir hakk og merker i bordplata. Hvis loddet står i ro eller blir dratt forsiktig bortover bordet, vil det ikke merkes på bordplata i det hele tatt. En økning av kjørehastigheten vil ikke redusere jordpakkingen, men snarere øke den fordi vibrasjoner og slag fra kjøretøyet øker når hastigheten blir større. Hjulene Hjulutstyret betyr mye for omfanget av kjøreskadene. Tilpassinger av hjulutstyret kan redusere kjøreskadene. Lufttrykk i dekkene Ved kjøring på jorda fører høyere lufttrykk til dypere spor og dermed større synlige kjøreskader. Når lufttrykket blir redusert, begynner dekksidene å bule ut. Det gjør at anleggsflaten mot underlaget blir større, og dermed blir også marktrykket mindre. En annen positiv effekt av redusert lufttrykk er at flere ribber i dekkmønsteret kommer i kontakt med underlaget. Dermed får hjulene bedre grep. Det har betydning for hvordan plantene og jorda reagerer på kjøringen. Når lufttrykket i dekket øker, blir hjulet i stand til å bære større last. Hjulets lasteevne avhenger også av hjuldimensjonen, altså luftvolumet i dekket. Et stort hjul kan derfor bære en større last enn et mindre hjul med samme lufttrykk. På grunn av dette forholdet må små hjul generelt kjøres med høyere lufttrykk enn store hjul. Styrken til dekkstammen avgjør hvor høyt lufttrykk dekket tåler. Denne styrken blir oppgitt som dekkets lagklasse (6 PR, 8 PR o.a.) eller belastningsindeks (LI = Load Index). Jo høyere lagklasse eller belastningsindeks dekket har, desto høyere lufttrykk tåler det. Dermed blir også lasteevnen større. For at kjøreskadene skal bli minst mulig, og for at dekkene skal yte sitt beste, må det brukes riktig lufttrykk ut fra belastning og bruksområde. Dersom vi skal arbeide på jordet, kan vi redusere lufttrykket ganske mye uten at det går ut over levetiden til dekket. Betingelsen er at det blir fulgt nøye med på at dekket ikke blir presset for mye sammen (rundt 20 % av dekkets seksjonshøyde for diagonaldekk). Kjøring på vei kan kreve litt høyere lufttrykk. Større hjul, tvillinghjul eller boggi? Dersom man skal forbedre flyteevnen til en traktor eller en vogn, kan en fordele tyngden på større og/ eller flere hjul. På en traktor er det stort sett bare bredere hjul eller tvillinghjul som er aktuelt. På vogner og tilhengere er det mulig å velge mellom alle tre alternativene (større, bredere eller flere hjul). Tvillinghjul fører til at kjøretøyet får stor bredde, og at hvert tvillinghjul lager et ekstra spor. Det kan være både en fordel og en ulempe. De ekstra sporene øker vanligvis rullemotstanden, fordi det kreves energi til å lage nye spor. Det gjelder særlig i åpen åker med relativt løs jord. På den andre siden kan den store bredden føre til at flyteevnen blir så mye forbedret at kjøretøyet totalt sett får mindre rullemotstand. På en traktor river de ytre tvillinghjulene i overflaten i skarpe svinger fordi de må tilbakelegge en lengre strekning enn de indre hjulene. Det er en ulempe på nyetablert eng. På kulturer der vi baserer oss på å kjøre mellom planteradene, er tvillinghjul lite aktuelt. Den eneste muligheten er å ha så stor avstand mellom tvillinghjulene at vi får plass til en planterad mellom hvert hjul. Det brukes av og til der det skal kjøres med tvillingmonterte radrenserhjul. På vogner og tilhengere kan vi bruke tverrboggi der de ekstra hjulene kommer mellom de opprinnelige hjulene. Ved dette opphenget kan alle hjulene rotere uavhengig av hverandre, og vi unngår dermed riving i skarpe svinger. Tverrboggi kan imidlertid føre til redusert veltestabilitet for vogna. 100 Jordpakking og jorderosjon

8 Traktorens flyteevne kan forbedres om en fordeler tyngden på flere hjul. Foto: Jon Shärer, Bioforsk Boggi (langboggi) gjør at to hjul går etter hverandre. Det betyr at det bakerste hjulet går i samme spor som det første hjulet. Det bakerste hjulet trenger dermed ikke å lage nytt spor. Derfor har en langboggi vanligvis mindre rullemotstand enn tilsvarende tvillinghjul. Opphenget av langboggien gjør at dette hjularrangementet er godt egnet til bruk i ulendt terreng. Boggien «klatrer» lettere over hindringer enn hjul på en stiv aksel. En langboggi fører likevel til en viss sideveis bryting av hjulene i skarpe svinger. Det er en påkjenning på underlaget og på hjulopphenget. Hjuldimensjon Hvis man ønsker å øke størrelsen på enkle hjul, har man valget mellom å anskaffe hjul med større diameter og/eller bredde. Større bredde gir stor økning i hjulets kontaktflate mot underlaget, og det har positiv effekt på hjulets flyteevne. En ulempe er at rullemotstanden blir større hvis hjulet først begynner å synke ned i underlaget. Større bredde fører også til mer «tråkking» i graset ved kjøring på eng. Større diameter gir ikke samme økning i hjulets kontaktflate mot underlaget som en tilsvarende økning i bredde. Stor diameter gjør imidlertid at hjulet lettere «klatrer» over ujevnheter i terrenget, og det er positivt med tanke på rullemotstanden. dekktype Fra en begynte å bruke luftfylte gummihjul på landbrukskjøretøyer, har diagonaldekk vært den vanligste dekktypen. Diagonaldekkene er fremdeles utbredt, men har tapt terreng i forhold til de mer moderne radialdekkene. Hovedforskjellen ligger i hvordan stammen (corden) i dekket er bygd opp. Diagonaldekket er forholdsvis stivt i sidene, mens banen er nokså myk. Dekket har relativt god evne til å forme seg etter underlaget. Radialdekket ruller lett framover uten tendens til å vri seg til siden, og har godt grep mot underlaget. Den harde Jordpakking og jorderosjon 101

9 banen gjør at radialdekket setter tydelige spor etter seg, og det er spesielt uheldig på grasmark. De få bevegelsene i banen gir også dårligere selvrensingsevne ved kjøring i åpen åker ved klinete forhold. Derfor har radialdekk vanligvis høyere ribber i dekkmønsteret enn tilsvarende diagonaldekk. Hvis kjøringen vesentlig skal foregå på grasmark og ute på jordet eller i skogen, er diagonaldekk det beste alternativet. Hvis driften innebærer mye kjøring langs vei, er radialdekk et godt valg. dekkmønster Dekkmønsteret har betydning for kjøreskadene, spesielt de skadene som oppstår på plantene. Det er lett å se at traktordekk med høye, skarpe ribber gir stygge spor ved kjøring på grasmark. Det som ikke er så lett å se, er at også såkalt skånsomme dekk kan føre til betydelige skader på plantene. Dekk uten mønster etterlater nesten ikke spor i jordoverflaten, og en skulle tro at dette må være bra også for plantene. Men forsøk både i inn- og utland tyder på det motsatte. Både dekk med brede, avrundete ribber og blankslitte dekk har gitt dårlig engvekst. En forklaring på det kan være at en større andel av plantene i sporet blir klemt under ribbene når det er brede ribber i mønsteret. Dekk som gir liten kjøreskade på grasmark, har smale lave ribber og gjerne liten avstand mellom ribbene. Slike dekk har også godt grep på grasmark. Ulempen er at dekk med slikt mønster er dårlig egnet til kjøring på åpen åker fordi mønsteret har lett for å tette seg med jord. Sluring Når et hjul overfører trekk- eller bremsekraft fra traktoren til underlaget, blir det alltid en viss sluring: strekningen hjulet ruller, samsvarer ikke med den strekningen traktoren har tilbakelagt. Denne sluringen bør være så liten som mulig av flere grunner. Rent teknisk fører sluring til større slitasje på dekkene, og traktoren utnytter drivstoffet dårligere. Det er tydelig å se at sluring er uheldig også for plantene fordi det blir oppkjørt i sporet slik at de får problemer med å komme seg igjen etter skaden. Selv om det ikke vises så godt, er sluring også uheldig for jorda. Det har sammenheng med at jorda i sporet blir pakket og eltet. Sluringen fører til at den jorda som ligger nærmest dekket, blir flyttet horisontalt. Det betyr at porer, kanaler og ganger som går fra overflaten og nedover i jorda, blir ødelagt. Det kan få store konsekvenser for luftvekslingen i jorda og infiltrasjonsevnen. Sluringen gjør også at mange røtter slites av. Sluringen kan reduseres på mange måter: Bruke tvillinghjul på drivhjulene Redusere lufttrykket i dekkene Bruke traktor med firehjulsdrift Ha ekstra belastning på drivhjulene Tilpasse redskapsstørrelsen til traktoren De to første punktene går ut på å la flere ribber i dekkmønsteret komme i kontakt med underlaget samtidig. Dermed biter drivhjulene seg bedre fast. For at en skal få full nytte av tvillinghjul, er det viktig at lufttrykket blir redusert i både de ytre og de indre hjulene. Da blir belastningen på hvert enkelt hjul kraftig redusert, og det optimale lufttrykket i forhold til belastningen blir også lavere. Firehjulsdrift er et godt hjelpemiddel for å redusere sluring, men firehjulsdrift kan lett misbrukes. Traktorens framkomstevne blir forbedret, og det er lett å falle for fristelsen til å kjøre utpå jordet mens jorda er for våt. Brukt på riktig måte kan nok firehjulsdrift redusere kjøreskadene, men i praksis har kjøreskadene heller blitt større etter at det ble vanlig med firehjulsdrevne traktorer. praktiske tiltak for å hindre jordpakking Det er viktig å unngå alt som kan føre til ekstra jordpakking som beskrevet ovenfor. Tiltakene mot jordpakking trenger ikke være kostbare, snarere tvert om: I stedet for den store, tunge, kostbare traktoren kunne man kanskje greid seg med en mindre? Mange økobønder legger vekt på slike vurderinger. De vil at mekaniseringen på garden skal være så enkel og rimelig som mulig, og har tatt utgangspunkt i de redskapene som fantes på bruket da de begynte omleggingen til økologisk drift. Når 102 Jordpakking og jorderosjon

10 Meitemarken trives dårlig i pakket jord. Bildet viser fem meitemarkegg og en nyklekket meitemark. Foto: Reidun Pommeresche, Bioforsk de kjøper nye redskaper, er de nøye med at vekta skal være så lav som mulig. De prøver å redusere jordpakkingen så mye som råd, både gjennom valg av redskaper og måten de bruker dem på. Bønder som driver i et fuktig kystklima, må stadig ta hensyn til at jorda er våt og utsatt for pakking. I en slik situasjon er bruk av faste kjøreveier en god måte å redusere jordpakkingen på. I tillegg er det viktig å legge stor vekt på drenering. Mekanisk løsning med grubb eller dyp pløying er aktuelle direkte tiltak ved pakking i øvre lag, men jorda kan klappe sammen igjen om ikke videre bearbeiding av jorda gjøres forsvarlig. Flere tiltak mot jordpakking er beskrevet i Vg2-boka Jordkultur. Jordpakking og jorderosjon 103

11 Erosjon Graden av erosjon varierer med ulike bruksmåter, dyrkingssystemer og ulike naturforhold, som nedbør, vind, jordart og topografi. Globalt forsvinner minst 24 milliarder tonn matjord hvert år på grunn av erosjon, og ca. 20 % av det dyrkede arealet i verden er ødelagt eller påvirket av jordtap. Også i Norge har vi erosjonsproblemer, men ikke i så stort omfang som i andre land. Foto: Lillian Øygarden, Bioforsk Den 11. mai 1934 var himmelen over store deler av det østlige USA formørket av enorme støvskyer. De bestod av ca. 350 millioner tonn fineste åkerjord, på vei fra Midtvesten til Atlanterhavet. I løpet av en dag mistet utallige bønder livsgrunnlaget, og måtte selge gardene sine. De enorme, fruktbare sletteområdene var bare blitt dyrket i noen få tiår før vinden forvandlet dem til et ørkenlandskap. Denne episoden, den såkalte Dust Bowl, er et av de mest kjente eksemplene på akselerert jordtap, eller erosjon. Selv om erosjon sjelden skjer så dramatisk, viser eksempelet hvordan landbruket kan undergrave seg selv dersom menneskene ikke tar hensyn til grunnleggende sammenhenger i naturen. Erosjonskrefter fører bort løse partikler, samtidig som mekanisk og kjemisk forvitring av berggrunnen danner nye løsmasser. Jordoverflaten er dermed i stadig forandring, og ingen landskaper er evigvarende. Stort sett går disse prosessene så sakte at vi ikke kan se dem. I naturlige økosystemer beskytter som regel vegetasjonen jorda mot for stor erosjon, og det er en balanse mellom fjerning av løsmateriale (erosjon) og nydanning av jord (forvitring). Som regel fører jordbruksdrift til at jordoverflaten mangler plantedekke deler av året. Jorda blir mer utsatt for naturkreftene, og i de fleste driftssystemer øker dermed erosjonen kraftig i forhold til den naturlige erosjonen i det samme området. Dette kalles akselerert erosjon. I landbrukssammenheng er vann- og vinderosjon mest utbredt. Graden av erosjon varierer med ulike bruksmåter, dyrkingssystemer og ulike naturforhold, som nedbør, vind, jordart og topografi. I global sammenheng er erosjon av matjord en 104 Jordpakking og jorderosjon

12 alvorlig trussel mot framtidig matforsyning. Det gjelder i høy grad i områder med høy befolkningsvekst. For å skaffe nok mat og brensel tar en stadig nye landområder i bruk, og ofte er disse områdene erosjonsutsatt. Når enkelte arealer blir ødelagt ved erosjon, kan det føre til økt press på de områdene som er igjen, og som da blir drevet enda mer intensivt. Det igjen øker faren for erosjon. Også i Norge har vi erosjonsproblemer, men ikke i så stort omfang som for eksempel i USA. En stor del av landbruksarealet i Norge blir brukt til grasdyrking, gjerne som langvarig eng og beite. Det hindrer erosjon. Siden 1950 har store områder på Sør-Østlandet og i Trøndelag gått over til ensidig og husdyrløs kornproduksjon. Denne utviklingen, koblet med utstrakt høstpløying og bakkeplanering i perioden , har ført til økt jordtap i disse områdene. Globalt forsvinner minst 30 milliarder tonn matjord hvert år på grunn av erosjon, og ca. 20 % av det dyrkede arealet i verden er ødelagt eller påvirket av jordtap. I USA, der de har drevet intensivt jordbruk i lengre tid, regner de med at de har mistet rundt en tredjedel av matjordlaget i løpet av de siste 200 årene. Faktorer som fremmer erosjon Faren for erosjon varierer mye, avhengig av en rekke ulike faktorer. Det er viktig å vite hvilke av dem som bidrar til erosjon, før du kan sette i gang mottiltak. Grovt sett kan de ulike faktorene deles inn i naturlige og driftsbetingete forhold. jordegenskaper Innholdet av leire, silt, sand og organisk materiale er avgjørende for hvor erosjonsutsatt jorda er. Jord med høyt innhold av leire eller sand er mindre utsatt for erosjon enn siltjord. Leire har sterke kohesjonskrefter fordi leirpartiklene binder seg sterkt til hverandre, mens sand har sterke friksjonskrefter fordi partiklene er så store at de ikke fraktes bort så lett. Siltpartikler og finsand har både lav kohesjon og friksjon. Jordstrukturen er også svært avhengig av innholdet av organisk materiale (humus), som er med på å danne stabile jordaggregater. Jord med et høyt humusinnhold er dermed mindre erosjonsutsatt enn samme jordart med et lavt humusinnhold. terreng Hellingen i og formen på terrenget er svært viktig. Vann kan ikke renne på helt flat mark, og faren for erosjon er derfor liten. Men i bratte bakker kan vannet derimot få stor fart og frakte bort betydelige mengder jord. Det er store forskjeller i erosjonsfare i hellende terreng, avhengig av terrengformen. Om hellingen er lang eller kort, rett, konkav eller konveks, påvirker bevegelsene til vannet. Særlig langs utpregete forsenkninger og dalsøkk der vannet kan samle seg, er det stor fare for at det danner seg erosjonsfurer slik at det blir store jordtap. Når det gjelder vinderosjon, er situasjonen annerledes. I kupert terreng med mye bakker, naturlige forhold Klima og vær Klimaet og været er helt avgjørende for å vurdere erosjonsfaren. Områder med mye nedbør er mest utsatt for vannerosjon. Svært tørre strøk er i større grad plaget av vinderosjon. I tillegg til nedbørsmengden er nedbørsstyrken (intensitet) og fordelingen av nedbør gjennom året viktig. Det er også viktig å vurdere vinterklima og forhold under snøsmeltingen, fordi jorda ofte er uten plantedekke i denne perioden. Klimatiske forhold viktig for erosjonsfare Nedbørsmengde og nedbørsstyrke (eventuelt vindforhold) Tidspunkt for regn i forhold til jordarbeiding og utvikling av plantedekke Nedbørsmengde i forhold til jordas vannlagringsevne Frost-, snø- og snøsmeltingsforhold Jordpakking og jorderosjon 105

13 vegetasjon og tydelige terrengformer får vinden sjelden stor fart. Det er daler og store, flate områder hvor vinden ikke møter motstand, som er mest utsatt for vinderosjon. Vinden kan få svært høy fart i daler som Sunndalen på Nordmøre, der vinderosjon er et stort problem på åkerarealene. Forhold betinget av driftsmåte driftsform plantedyrking Uavhengig av klima, jord og terreng øker erosjonsfaren kraftig når jorda blir liggende uten plantedekke i lengre perioder, særlig i årstider med mye nedbør eller snøsmelting. Driftsformer og tiltak som fører til at jorda er uten plantedekke i deler av året, øker risikoen for erosjon. Dette omfatter blant annet: Ensidig dyrking av korn og poteter (og andre ettårige vekster med årlig jordarbeiding) Vekster med kort vekstsesong uten bruk av etterfølgende kultur (for eksempel tidligpotet) Ensidig dyrking av radvekster Brakking Overbeiting driftsform jordarbeiding og jordkultur Jordarbeiding og gjødsling påvirker erosjonsfaren. Driftsformer som bevisst forsøker å opparbeide god jordstruktur, er generelt mindre utsatt for erosjon enn driftsformer som ikke tar nok hensyn til det. Tiltak som kan virke erosjonsfremmende, er blant annet: Høstpløying, særlig i områder med ustabile vintrer Ensidig bruk av kunstgjødsel uten tilsetning av husdyrgjødsel Lite tilførsel av organiske jordforbedringsmidler Bruk av tungt utstyr Tiltak mot erosjon Det er lite å gjøre med de naturgitte forholdene som fører til erosjon. Tiltakene for å begrense erosjon er dermed stort sett knyttet til ulike sider ved gardsdriften, og kan deles inn i agronomiske og tekniske tiltak. Dette er også beskrevet i Vg2-boka Jordkultur. agronomiske tiltak Det mest grunnleggende tiltaket mot erosjon er å etablere et godt plantedekke og samtidig begrense perioder med bar jord til et minimum. Noen eksempler på agronomiske tiltak: Vekstskifte fôrdyrking dekkvekster I et vekstskifte med en viss andel engvekster er deler av arealet dekket med planter året rundt. Vekstskifte gir samtidig mulighet for å dyrke korn og grønnfôr som dekkvekst for gjenlegget. Da vil jorda ikke ligge bar etter at dekkveksten er høstet. Høstkorn Ved ensidig korndyrking gir høstkorn mindre risiko for erosjon enn vårkorn dersom jorda ligger bar om vinteren. I løpet av de siste tiårene har det vært dyrket betydelig mer høstkorn på Østlandet. I tillegg til erosjonsvern gir det også variasjon i kulturlandskapet. Grønngjødsling fangvekster Ulike former for under- og etterkulturer, eller mellomkulturer (for eksempel hvitkløver og åkersennep), kan være en mulighet for å begrense arealet av åpen åker om vinteren. tilpasse vekstene etter jord, terreng og klima På garder med varierende forhold, for eksempel ulike jordtyper og både flatmark og bakker, bør de mest erosjonsutsatte områdene så langt som mulig brukes til vekster som gir langvarig plantedekke. Et eksempel på det er det gamle ravinelandskapet på Romerike, der de bratte ravinesidene ble brukt til beiting og flatene oppe på ravinene til korndyrking og andre åkervekster. Andre agronomiske tiltak kan forbedre og opprettholde jordstrukturen, eller gjøre jorda mindre erosjonsutsatt: Tilsetning av organisk materiale, som halm, husdyrgjødsel og grønngjødsel. Forenklet jordarbeiding, som omfatter redusert jordarbeiding (mindre pløying, eller bare harving) og direktesåing. Disse metodene er tilpasset ensidig korndyrking, og forutsetter som regel bruk av kjemisk ugrasregulering. I økologiske 106 Jordpakking og jorderosjon

14 driftssystemer, der eng ofte inngår i vekstskiftet, er det vanskelig å sløyfe pløying helt. Konturdyrking, der skiftene blir lagt langs høydekurvene, ofte i kombinasjon med stripedyrking. Konturdyrking passer best på hellinger med svakt fall og på større, sammenhengende arealer. I Norge er arealene ofte for små og landskapet for uensartet til at metoden kan få særlig utbredelse. Tilpassing til erosjonsrisiko, for eksempel ved ikke å høstpløye på de mest utsatte arealene. tekniske tiltak Med tekniske tiltak mener vi her erosjonshemmende anlegg og andre tiltak som ikke er spesielt knyttet til selve driftsformen og dyrkingssystemet. De kan ikke erstatte agronomiske tiltak, men det er aktuelt å bruke dem i tillegg, særlig på sterkt erosjonsutsatte arealer. Skal vi unngå erosjon, må vi «temme» vannet ved å hindre at det får for stor hastighet, og at for store vannmengder får samle seg. Da kan man lage forsenkninger som går på tvers av fallet. I forsenkningene må det være overvannskummer som kan ta unna vannet som samler seg. Et nøkkelbegrep i alt erosjonsforebyggende arbeid er at man har kontroll med overflatevannet. Store, flate arealer kan skape problemer med dreneringen der det er en kombinasjon av nedbøroverskudd og tett jord. Et eksempel kan belyse dette: Vi tenker oss en vanndam på jordet som dekker et areal på 500 m 2. Dersom utløpet fra dammen kommer 1 cm dypere ned, vil det plutselig bli 5000 liter vann som vil ut. Da er det snakk om krefter som i løpet av et øyeblikk kan forandre landskapet fullstendig hvis jorda består av erosjonsutsatt materiale. Andre tiltak for å temme vannet: Grave avskjæringsgrøfter for å lede bort vann som kommer inn på dyrket areal fra skog, veier og andre tilgrensende arealer. Anlegge grasdekte vannveier der vann følger den naturlige formen i terrenget. Hindre erosjon i hellende terreng ved å anlegge Høstkorn gir mindre risiko for erosjon enn vårkorn fordi jorda ikke blir liggende bar om vinteren. Foto: Jon Schärer, Bioforsk terrasser og voller. De kan dele opp hellingslengdene, samle opp vann og lede det ut til kontrollerte avløp. Vollene kan godt kombineres med grasdekte vannveier. Drenering av dyrket jord har hatt litt blandet virkning. Drenering kan føre til mindre overflatevann, men også til økt avrenningshastighet. Små dammer, myrområder og bekker virker som vannlagre og reduserer avrenningshastigheten til overflatevannet. Når de dreneres eller legges i rør, øker hastigheten, og dermed erosjonen. Vegetasjonssoner langs bekker og vassdrag er også fjernet mange steder de siste tiårene. Det har ført til økt fare for erosjon ved høy vannføring i vassdragene. Kantvegetasjon er effektivt erosjonsvern og virker flomdempende. Mer informasjon og forslag til øvelser finner du på Jordpakking og jorderosjon 107

Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012

Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Viktig å huske! All jordarbeiding skader jordstrukturen derfor må jordarbeidinga gi en positiv effekt, en må lære å stille

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Atle Haugnes Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Avlingsstagnasjon- / svikt Arvensis nr 1.2012 Avlingsstagnasjon fra 90-tallet Jordkultur er problemet. Vått..+ Stort og TUNGT Gjelder hele

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato

Detaljer

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» «Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

VEIEN TIL BEDRE MATJORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE

Detaljer

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Jordsmonndata for bedre drenering

Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best

Detaljer

Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019

Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019 Ved å lete i jorda etter meitemark og meitemarkganger, kan det bli diskusjoner om meitemark og fisking, men også om vekstskifte,

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse

Detaljer

Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll

Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking i potetdyrking. Årsaker, konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll 2 Innledning Ønsket om forbedret effektivitet - bruk av større og tyngre maskiner Økende andel leiekjøring og

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet i Viken Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan rette

Detaljer

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» «Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten DRENERINGSSEMINAR Bodø 6. mai Marka 8. mai Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære

Detaljer

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen Eivind Solbakken, Særheim 11.11.2014 Jordsmonnkartlegging Standardisert kartlegging etter internasjonale prinsipper Inndeling i jordtyper basert på

Detaljer

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000 Forsker, Bioforsk 2000-2013

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12

Hydroteknikk. Rennebu 24.10.12 Hydroteknikk Rennebu 24.10.12 Dreneringstilstand Typisk for dårlig drenert jord Jorda tørker langsomt opp spesielt om våren Overflatevann blir stående på flate steder Kulturplantene mistrives og er utsatt

Detaljer

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013 Tilskudd til drenering Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Tydal 27.februar 2013 Drenering Nyengets kjedegravemaskin montert på Gems (GMC) 1956-6-hjulstrekk - Tvillingdekk fram og bak - Kjetting

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Jordstrukturfelt på Steinssletta Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

Helt på kanten - og litt på jordet

Helt på kanten - og litt på jordet RMP-samling. Ringsaker (Prøysenhuset) og Blæstad Helt på kanten - og litt på jordet Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Eva Skarbøvik (eva.skarbovik@nibio.no) Vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket:

Detaljer

Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk

Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Fagsamling Målselv 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk Hydroteknikkutvalget GRUNNLEGGENDE OM VANN Vann forflytter seg nedover og bortover så lenge det ikke møter motstand Når vann

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.

Målgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving. Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og

Detaljer

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016 Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor

Detaljer

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda. Viktig å se under overflata Kursuka 2014 Are Johansen NLR Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK FARGE ER EN VIKTIG INDIKATOR 1 VANNBEVEGELSE

Detaljer

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp

Detaljer

Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010

Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010 Drenering Stort behov for drenering Landbrukstelling 2010 Hvorfor grøfte? Når alle porene er fylt opp med vann, dårlig vekstmedium Har dårlig bæreevne Dårlig drenert jord er mer erosjonsutsatt Andre vekster

Detaljer

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,

Detaljer

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8. Rundskriv 3/2014 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.2014 Rundskriv 3/2014 Kommentarer til forskrift (FOR 2013-06-04 nr 602) om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget,

Detaljer

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat

Detaljer

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda? Jord er medium for plantevekst Gir plantene

Detaljer

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn Jan Stabbetorp Kveldens program Hva er jord? Jordpakking stjeler avling Hva er riktig jordarbeiding for meg Navn på jordarter Hva er riktig betegnelse

Detaljer

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA! Rensetiltak i, og i tilknytning til vassdrag Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no)

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust

Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust Jordpakking (komprimering av jorda ved menneskelig aktivitet) Den primære årsaken til jordpakking er

Detaljer

Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Kveldens program Hva er jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking stjeler avling +

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Når skal møkka ut? Om våren (men uten kjøreskader)

Når skal møkka ut? Om våren (men uten kjøreskader) Når skal møkka ut? Tidlegast muleg! Om våren (men uten kjøreskader) Etter 1. slåtten (men unngå tørke?) Etter 2. slått hvis du skal ta avling etterpå. Før?. september overflatespredd (kommunal variasjon)

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,

Detaljer

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet

Detaljer

Bruk av jordsmonnkart

Bruk av jordsmonnkart Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,

Detaljer

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver Grøfting eller drenering Knut Volland - landbruksrådgiver Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike jordarter Grøfting Grøfteavstander Grøftedjup Dekkmaterialer Dimensjonering Diverse råd

Detaljer