Rapport om arbeidet i landsmøteperioden

Transkript

1 6. ordinære landsmøte oktober Landsmøtehefter_omsl_3.indd 1 LO Media 2011 Rapport om arbeidet i landsmøteperioden Organisering for velferd og verdiskaping

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING FORBUNDETS PRIORITERTE OPPGAVER PRIORITERTE OPPGAVER PRIORITERTE OPPGAVER PRIORITERTE OPPGAVER PRIORITERTE OPPGAVER HOVEDAVTALEN OG TARIFFAVTALENE HOVEDAVTALEN INTERNASJONALT SAMARBEID OM TARIFFSPØRSMÅL Generelt TARIFFAVTALER Avtaler inngått i perioden Oppsagte avtaler Utviklingen i antall avtaler i perioden Konflikter i forbindelse med opprettelse av avtaler TARIFFOPPGJØRENE FOR PERIODEN Generelt Viktige generelle resultater AFP Tillegg for å rette opp lønnsforskjeller mellom menn og kvinner Nærmere om de enkelte oppgjør Mellomoppgjøret i Tariffoppgjøret i Mellomoppgjøret i Tariffoppgjøret i Konflikter Konflikten innen Fellesoverenskomsten for Byggfag (FOB) i Sentrale lønnstillegg Avstemningsresultater ved oppgjørene i 2008 og Nærmere om spesielle endringer i overenskomster med over 250 stemme berettigede Verkstedoverenskomsten Byggfag Riksavtalen Byggeindustrien Glassindustrien Biloverenskomsten Treforedling Arbeidsmarkedsbedriftene Aviser og avistrykkerier Trykkerier, bokbindere, serigrafiske bedrifter (Sivilområdet) Flyoverenskomsten Tekooverenskomsten Kartonasje Havbruk VTA-overenskomsten Naturbruk LØNNS- OG KJØPEKRAFTSUTVIKLING GENERELL UTVIKLING LØNNSUTVIKLING INNEN FELLESFORBUNDETS OMRÅDER ARBEID MOT SOSIAL DUMPING LANDSMØTETS VEDTAK OPPFØLGING AV LANDSMØTETS VEDTAK ORGANISERING ALLMENNGJØRING OG SOLIDARANSVAR... 32

3 ALLMENNGJØRING AV TARIFFAVTALER ALLMENNGJØRING FOR PETROLEUMSANLEGGENE ALTERNATIV TIL ALLMENNGJØRING REGIONALE VERNEOMBUD GRØNN SEKTOR STYRKE STRAFFE- OG SANKSJONSBESTEMMELSENE OVERFOR USERIØSITET OG ULOVLIGHETER I ARBEIDSLIVET OG TILTAK MOT KONKURSKRIMINALITET ARBEIDE FOR Å TYDELIGGJØRE ARBEIDSTAKERBEGREPET FOR Å HINDRE FIKTIVE SELSKAPSKONSTRUKSJONER LCA-AVTALEN SÆRSKILT OM POLSKE OG BALTISKE ARBEIDSTAKERE OFFENTLIGE KONTRAKTER INTERNASJONALT SAMARBEID TJENESTEDIREKTIVET ORGANISASJONS- OG SKOLERINGSARBEIDET MOT SOSIAL DUMPING OPPSUMMERING AV ARBEIDET MOT SOSIAL DUMPING JURIDISK BISTAND TIL MEDLEMMENE HØYESTERETTS DOM FRA MARS 2008, ANKE OVER DOM - TVIST OM ARBEIDSGIVERS INNFØRING AV TIPSDELING THEATERCAFEEN AS HØYESTERETTS DOM FRA MARS 2010 (HR A) SIVILSAK, ANKE OVER DOM DOM I ARBEIDSRETTEN FRA OKTOBER 2008 TVIST OM HOVEDAVTALEN LO-NHO 8-3 NR. 7 VEDRØRENDE AVBRUDD AV PERMITTERING VED AKER OFFSHORE PARTNER AS DOM I ARBEIDSRETTEN FRA JANUAR 2009 TVIST OM Å INNGÅ TARIFFAVTALE I DEN ENKELTE VIRKSOMHET OM KORTERE ARBEIDSTID, SOM VILKÅR FOR Å GODKJENNE ARBEIDSTIDSORDNINGER ETTER AML (4) DOM I ARBEIDSRETTEN FRA FEBRUAR 2009 TVIST OM VENTETID SKAL BETRAKTES SOM FRAVÆR ETTER VERKSTEDOVERENSKOMSTEN BILAG DOM I ARBEIDSRETTEN FRA DESEMBER 2009 TVIST OM AVVIK FRA ANSIENNITET FOR UTVELGELSE VED PERMITTERING VED JØTUL AS DOM I ARBEIDSRETTEN FRA NOVEMBER 2010 TVIST OM DET ER GITT GYLDIG PLASSOPPSIGELSE SOM GRUNNLAG FOR IVERKSETTELSE AV ARBEIDSNEDLEGGELSE VED BEKKEN & STRØM AS DOM I ARBEIDSRETTEN FRA DESEMBER 2010 TVIST OM IVERKSETTELSE AV ARBEIDS NEDLEGGELSE VED AUDITORIUM AS ANDRE FORHOLD OM ARBEIDSVILKÅR GLOBALE FAGLIGE RETTIGHETER Internasjonale rammeavtaler KONSERNFAGLIG SAMARBEID BEDRIFTSDEMOKRATI IA INKLUDERENDE ARBEIDSLIV HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Arbeidsmiljøarbeid generelt Regelverksforum Regionale verneombud for byggfagene Olje- og gassrelatert virksomhet Sikkerhetsforumet Samarbeid for sikkerhet Regelverksforum for olje/gass Petroleumsindustriens Senter for Kvalitetssikring av Kompetanse (PSK) LIKESTILLING OG LIKEVERD ARBEIDSTIDSORDNINGER SAMFUNNSPOLITISKE SAKER UTVIKLINGEN I ARBEIDSMARKEDET NÆRINGSPOLITIKKEN Forsvarsanskaffelser og gjenkjøp Bransjepolitiske spørsmål Verksted- og teknologiindustrien Byggfag Byggeindustrien... 53

4 Bilbransjen Treforedling Arbeidsmarkeds- og arbeidssamvirkebedriftene Aviser Kartonasje Trykkerier, bokbindere, serigrafiske bedrifter (Sivilområdet) Flybransjen Tekoindustrien Forsvarets verksteder Havbruk Glassindustrien Naturbruk Hotell, restaurant og reiseliv ENERGI OG MILJØ Kraftsituasjonen Industrikraftregime Klimautfordringer Petroleumsvirksomheten Biodiesel Miljøteknologi BOLIGPOLITIKK DET OFFENTLIGE PENSJONSSYSTEMET Levealderjustering av inntektspensjonen Regulering av inntektspensjonen Ufrivillig deltid Uføre UTDANNINGSPOLITIKK, FAG- OG YRKESOPPLÆRING OG ETTER OG VIDEREUTDANNING SKATTE- OG AVGIFTSPOLITISKE SPØRSMÅL FAGLIG-POLITISK ARBEID GENERELT KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALGET STORTINGSVALGET DET INTERNASJONALE ARBEIDET INTERNASJONALT SOLIDARITETSARBEID ARBEIDET I INTERNASJONALENE IMF Vedtaksføre organer EMF Vedtaksføre organer Avtalegruppe Næringspolitisk gruppe Konsernfaglig gruppe Kommunikasjonsgruppe Ungdomsgruppe Verftsgruppe Industriansatte i Norden (IN) Vedtaksføre organer Avtalegruppe Næringspolitisk gruppe Arbeidsmiljøgruppe Utdanningsgruppe Internasjonal samordningsgruppe Konsernfaglig gruppe Papirgruppen i Norden Bekledningsgruppen BWI Vedtaksføre organer EBTF Vedtaksføre organer Byggkomité Tre- og skogkomité Komité for multinasjonale selskaper... 79

5 NBTF Vedtaksføre organer Byggkomité Tre- og skogkomité Arbeidsmiljøkomité ESU-koordinatornettverk Ungdomsgruppe UNI og UNI-Grafisk Vedtaksføre organer Ungdomsgruppe UNI-Europa og UNI-Europa-Grafisk (UNI-EG) Vedtaksføre organer Konsernfaglig gruppe EGIN NGU Vedtaksføre organer Utvalg ICEM Vedtaksføre organer Arbeidsgrupper EMCEF Vedtaksføre organer Næringspolitisk gruppe Komité for europeiske samarbeidsutvalg (ESU) ITGLWF Vedtaksføre organer ETUF-TCL/ERO Vedtaksføre organer ITF Vedtaksføre organer Sivilfly Flag of convenience ETF Vedtaksføre organer Sivilfly NTF Vedtaksføre organer Sivilfly IUL Vedtaksføre organer EFFAT Vedtaksføre organer ETLC NU HRCT Vedtaksføre organer Utdanningsgruppe EWC-gruppe Gruppe for tariffpolitikk ORGANISASJON ORGANISASJONSUTVIKLING Avdelingene Utvidet revisjon MEDLEMSUTVIKLING Rekruttering Gjennomstrømning Rekruttering og organiasjonsbygging innenfor olje- og gassektoren onshore og offshore Organisering av elever, lærlinger og studenter Medlemsutvikling i fylkene Overenskomstene UNGDOM MEDLEMS- OG TILLITSVALGTSOPPLÆRING... 98

6 Deltakelse OU-midler Sentrale kurs og konferanser Lokale kurs og konferanser Internasjonale kurs Fellestiltak og toppskolering Fellestiltak Toppskolering Spesielle utviklingsområder MEDLEMSFORDELER LOfavør forsikringsordninger LOFavør medlemsfordeler Stipend- og fondsordninger for utdanning og opplæring LOs utdanningsfond LO Stats utdanningsfond Fellesforbundets stipendordning Grafisk stipendordning for kompetanseheving Grafisk utdanningsfond (GU) Utdanningsfondet for Grafisk Emballasje (UGE) INFORMASJONSARBEIDET Landsmøtet Trykking Tillitsvalgt i Fellesforbundet Utvikling av trippelnett Profilering Profileringsartikler Mediekontakten ADMINISTRATIVE FORHOLD ANSATTE OG VALGTE FORBUNDETS MEDLEMSSYSTEM FANE

7 - 6-1 Innledning Denne rapporten bygger mye på det som er skrevet i de årlige beretninger for landsmøteperioden som strekker seg over åra 2007 til og med Det har vært en aktiv periode for Fellesforbundet med svært store utfordringer. Det har skjedd store samfunnsendringer, særlig som følge av en sterk arbeidsinnvandring. Første del av perioden var det en sterk økonomisk vekst i Norge grunnet gode økonomiske konjunkturer og et godt økonomisk bytteforhold for Norge. Prisene på eksporterte varer økte, mens mange importerte varer ble rimeligere (særlig konsumvarer). Rentene holdt seg lave. Dette gav sterk kjøpekraftsutvikling. Så kom finanskrisa. Forbundet var tidlig ute med å melde fra hvilke konsekvenser den kunne få for norsk næringsliv og sysselsetting. Forbundet ba om betydelige mottiltak, og vi fikk myndighetene med på det. Dette var en viktig grunn til at virkningene av finanskrisa ble langt mindre i Norge enn i andre land. Arbeidet i forbundet har ellers vært preget av de vedtak landsmøtet vedtok i 2007 og de prioriteringer representantskapet årlig har gjort. Dette omfatter særlig rekruttering og organisering, arbeid mot sosial dumping, sysselsetting og arbeid med egen organisasjon. På tross av at Norge kom bedre gjennom finanskrisa en de fleste andre land, ble våre medlemmer berørt. Mange mistet jobbene sine, og vi fikk nedgang i antall yrkesaktive i forbundet. Det gjorde at kontingentinntektene sank, og at vi måtte sette i verk ekstra kostnadsreduserende tiltak i Det førte bl.a. til at bemanninga i forbundet ble redusert. Vi har likevel et sterkt forbund ved inngangen til en ny landsmøteperiode. Økonomien er sterk og vi har fortsatt mange yrkesaktive medlemmer. Aldri før har vi hatt så mange bedrifter som vi har tariffavtaler gjort gjeldene for. Vi øker avtaledekningen innenfor områder som hotell og i bilbransjen, vi holder stillingen innenfor f.eks. byggfag, men tilbakegang innenfor flere andre områder, f.eks. innenfor store deler av Verkstedoverenskomsten og innenfor treforedling.

8 - 7-2 Forbundets prioriterte oppgaver Representantskapet har for hvert av årene i perioden vedtatt prioriterte oppgaver for forbundet i samsvar med vedtektenes bestemmelse punkt Dette er prioriteringer som gjelder for både forbundet sentralt og avdelingene. I samsvar med landsmøtevedtaket i 2007 om å avsette 2,5 prosent av den innkomne ordinære kontingenten som støtte til tiltak i avdelingene, er det i årene fra og med 2008 overført i overkant av 10 millioner kroner årlig til gjennomføring av prioriterte oppgaver i avdelingene. Overføringene er basert på tilsagn vedtatt i forbundet etter behandling av innkomne søknader fra avdelingene. I 2010 vedtok forbundsstyret en forenklet fordelingsmåte ved at tildelingen i utgangspunktet skal baserte seg på antall yrkesaktive medlemmer i avdelingen. Tildeling skjedde etter søknad med oversikt over tiltak det søkes støtte til. Den nye fordelingsmåten ble gjort gjeldende for de prioriterte oppgavene i I punktene under er det listet opp hva som var de prioriterte oppgavene de enkelte år og det står kort omtalt hva som ble oppnådd. For med utfyllende beskrivelse av resultatene, viser vi til de enkelte kapitler i dette heftet der enkelttemaer er omhandlet. De enkelte avdelinger skal rapportere inn om sin aktivitet. Flere avdelinger har gjort det på en god måte, men dessverre langt fra alle. 2.1 Prioriterte oppgaver 2007 Representantskapet vedtok i juni 2006 at de prioriterte oppgavene for året 2007 skulle være: Arbeid med rekruttering Arbeid med tiltak mot useriøsitet i arbeidslivet Næringspolitikk Arbeid med forberedelser og gjennomføring av forbundets landsmøte i Det ble i 2007 innmeldt nær nye medlemmer i forbundet. Samtidig ble det utmeldt om lag like mange medlemmer, slik at antall medlemmer totalt ble tilnærmet uendret som følge av inn- og utmeldinger. Når medlemstallet likevel økte med nær medlemmer i 2007 skyldes det sammenslåingen med Hotell- og restaurantarbeiderforbundet dette året. I 2007 var det en sterk økning i antallet utenlandske arbeidere i Norge. Dette påvirket også vårt arbeid med å rekrutterte og organisere disse arbeiderne. Mange ulike nye tiltak ble satt i verk, særlig som følge av den ekstraordinære avsetningen på 15 millioner kroner som forbundsstyret øremerket til tiltak overfor særlig østeuropeiske arbeidstakere. Selv om ikke hele bevilgningen ble brukt opp, ble det gjort en betydelig innsats for å bedre vilkårene for utenlandske arbeidstakere som organiserte seg hos oss. Det nærningspolitiske arbeidet var særlig knyttet opp mot tiltak i statsbudsjettet, herunder rammene innenfor GIEK og Innovasjon Norge som ble forbedret. Forbundet engasjerte seg også sterkt med innspill til den kommende stortingsmeldinga om eierskap. Forberedelsene og gjennomføringen av landsmøtet gikk svært godt. Antall forslag til landsmøtet var over Det var stor aktivitet i avdelingene i forkant av landsmøtet og landsmøtet ble gjennomført på en god måte.

9 Prioriterte oppgaver 2008 Representantskapet vedtok i juni 2007 at de prioriterte oppgavene for året 2008 skulle være: Rekruttering Oppfølging av landsmøtets uttalelser 2008 var første året avdelingene mottok midler fra avsetningen på 2,5 prosent av den innkomne ordinære kontingenten. Forbundsstyret vedtok i desember 2007 hvordan søknadsog behandlingsprosessen skulle være når det gjaldt fordelingen av midlene. Forbundsstyret vedtok i to møter i henholdsvis februar og mai 2008 fordelingen av midlene. I forbundets beretning for 2008 står det om avdelingenes oppfølging av de prioriterte oppgavene for 2008: Når man ser de innsendte rapportene så viser de en meget god aktivitet i de avdelinger som har jobbet med de prioriterte oppgavene for Når det gjelder oppfølging av landsmøteuttalelsene, viser vi til omtalen av temaene ellers i denne rapporten. Flere av uttalelsene var så omfattende og hadde så mange tiltak i seg, at hele landsmøteperioden er brukt til oppfølging. Noen av temaene er også av en slik art at arbeidet med dem aldri vil bli avsluttet. De må prioriteres på nytt og på nytt. Forbundet vedtok som mål å rekruttere nye medlemmer i 2008 og redusere andelen utmeldte og strøkne medlemmer. I alt ble det meldt inn medlemmer i 2008, noe som er rekord i forbundets historie. Samtidig ble det også utmeldinger (også det er rekord), noe som gav en netto økning på totalt medlemmer. Det ble utarbeidet rekrutteringsstrategier for årene Prioriterte oppgaver 2009 Representantskapet vedtok i juni 2008 at de prioriterte oppgavene for året 2009 skulle være: Arbeid med stortingsvalget 2009 Arbeid mot sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet Rekruttering Arbeid med miljø-, klima- og teknologiutfordringer Forbundsstyret vedtok fordeling om tilsagn av midlene som var avsatt av kontingenten til arbeid med prioriterte oppgaver i avdelingene. Til sammen ble det gitt tilsagn for ca 12 millioner kroner. Forbundet la ned både sentralt og lokalt et betydelig arbeid i forbindelse med stortingsvalget. Det ble utarbeidd valgkamphefter, brosjyrer, løpesedler, annonser og ellers stoff på forbundets hjemmesider. Forbundet bevilget valgkampstøtte til de rødgrønnne partiene. Valget gav seier for de rødgrønne og dermed grunnlag for regjeringsmakt for fire nye år. Arbeidet mot sosial dumping var nært knyttet opp til organisasjonsarbeidet i forbundet med vekt på rekruttering og oppretting av tariffavtaler. På det politiske området var særlig arbeid med å få til en ordning med solidaransvar knyttet til allmenngjøringsordninga en prioritert oppgave. I 2009 ble det innmeldt medlemmer mot utmeldt medlemmer. Utmeldingen fortsatte i samme omfang som i 2008, mens derimot ble innmeldingene sterkt redusert. Det

10 - 9 - hadde nær sammenheng med konsekvensene av finanskrisa med reduksjon i sysselsettinga, særlig innenfor flere av forbundets organisasjonsområder. Arbeidet med miljø-, klima- og teknologiutfordringer var et helt nytt tema innenfor prioriterte oppgaver. Arbeidet var mest av politisk art. Sammen med andre arbeidet vi sterkt for at det skulle opprettes en egen støtteordning over statsbudsjettet for pilot- og demonstrasjonsprosjekter for miljøteknologi. En slik ordning kom på plass i budsjettet for Prioriterte oppgaver 2010 Representantskapet vedtok i juni 2009 at de prioriterte oppgavene for året 2010 skulle være: Arbeid Tariffavtalenes betydning HMS Arbeid mot useriøsitet Rekruttering Forbundsstyret vedtok fordeling om tilsagn av midlene som var avsatt av kontingenten til arbeid med prioriterte oppgaver i avdelingene. Til sammen ble det gitt tilsagn for 10,3 millioner kroner. Med bakgrunn i finanskrisa vedtok representantskapet at Arbeid skulle være en av de prioriterte oppgavene for Arbeidsledigheten ble heldigvis ikke så høy som en kunne frykte, og dermed ble mye av det politiske arbeidet for å påvirke sysselsettingspolitikken ikke veldig forskjellig fra et normalår. Likevel var det sysselsettingsutfordringer og forbundet bidrog bl.a. til at det ble lagt fram en egen tiltakspakke for verftsindustrien, og på noen andre områder fikk vi forlenget de ekstraordinære sysselsettingstiltakene som ble vedtatt for Forbundet arrangerte en større konferanse om temaet Arbeid og vi utarbeidde et hefte som gikk grundig inn i problematikken omkring finanskrise og sysselsetting. Det sentrale arbeidet med temaet Tariffavtalens betydning baserte seg mye på gjennomgang av arbeidet med å utarbeide en felles industrioverenskomst, og ellers arbeid i seksjonsrådene med å diskutere tariffavtalenes betydning og struktur. Det ble også satt i verk ekstraordinære skoleringstiltak med sikte på økt kunnskap og forståelse om tariffavtalens betydning. Temaet HMS ble fulgt opp ved først å arrangere en stor konferanse med nær 250 deltakere, og deretter følge opp arbeid med konkrete temaer innenfor ulike sektorer. Temaet Arbeid mot useriøsitet har først og fremst bestått i å legge til rette for organisering og bedre tariffdekning. Forbundet satte i gang arbeid med en gjennomgang av hva vi kan gjøre for å kunne organisere arbeidstakere som arbeider midlertidig i Norge. Rekruttering var også en prioritert oppgave for I 2010 ble det innmeldt nær nye medlemmer i forbundet, mens det ble utmeldt nær medlemmer. Det ble satt i gang en egen rekrutteringsoffensiv i forbindelse med tariffoppgjøret. Det gav flere medlemmer enn det vi ellers pleier å få.

11 Hovedavtalen og tariffavtalene Lønns- og arbeidsvilkår er en sentral oppgave for forbundet. Dette kapitelet omfatter en rekke saker forbundet har arbeidet med innenfor dette feltet i landsmøteperioden. 3.1 Hovedavtalen Forbundet mottok krav til endringer av Hovedavtalen fra avdelingene i forbindelse med innsending av forslag til landsmøtet i 2007 og LO-kongressen i 2009, samt i forbindelse med revisjon av avtalen mellom LO-NHO i Forbundsstyret vedtok krav til endringer i flere paragrafer. De viktigste var: uorganiserte arbeidstakere og arbeidstakere i andre forbund i bedrifter bundet av tariffavtale utestenges i forbindelse med konflikt endring i bestemmelsene vedrørende krav om tariffavtale med sikte på raskere innføring likestilling av franchise etc. med konserner i Hovedavtalens definisjon samt styrking av konsernbestemmelsene bedre vern ved oppsigelse eller avskjed av tillitsvalgte kostnader til ekstern rådgiver dekkes av bedriften Forhandlingene mellom LO og NHO ble gjennomført i perioden november De viktigste resultatene en oppnådde var: det skal opptas lokale forhandlinger om det skal stilles nødvendig utstyrt arbeidsrom til disposisjon for tillitsvalgte ny merknad til 8-3 endring av arbeidsperioden fra inntil 4 uker til inntil 6 uker i en permitteringssituasjon (gjelder retten til dagpenger) ny bestemmelse om bærekraftig arbeidsliv styrking av bestemmelsen om dokumentasjon av realkompetanse omfattende styrking av tilleggsavtale II som omfatter likestilling enighet i protokolltilførsel om - å gjennomgå Hovedavtalen med sikte på komme fram til en helhetlig revidert utgave i form av omredigering samt tidsmessige og språklige oppdateringer - å gjennomgå Hovedavtalen med sikte på å gjøre den mer tidsriktig for å møte nye organisasjonsformer og bedriftsstrukturer, herunder situasjonen i konserner samt i kjeder, franchiseforetak o.l. - å sette ned et utvalg som skal lage forslag til retningslinjer for ny tilleggsavtale med hovedfokus på mangfold og integrering i arbeidslivet. Forhandlingsresultatet ble godkjent i LOs representantskap og NHOs hovedstyre. Den nye hovedavtalen gjelder fra til Internasjonalt samarbeid om tariffspørsmål Generelt Det internasjonale tariffsamarbeidet skjer i de nordiske og europeiske føderasjoner som Fellesforbundet er med i.. I disse organene har tariffspørsmål enten vært egne punkt på dagsorden, eller som en del av andre bransjepolitiske utfordringer. I noen sammenheng er det nedsatt egne grupper som diskuterer bare tariffspørsmål. I Norden har det vært gjensidige invitasjoner innen metallsektoren til å delta i forberedelsene til hovedoppgjørene. svensk,

12 dansk og finsk metall har vært invitert til våre oppstartsmøter. Vi har også deltatt i deres oppstartsmøter. 3.3 Tariffavtaler Avtaler inngått i perioden Tabellen under viser at det i landsmøteperioden er inngått 989 nye avtaleforhold. Det vil si med bedrifter forbundet ikke har hatt avtale med ved inngåelsen. I tillegg har det vært gjort endringer i 1053 avtaleforhold. Det vil si i avtaler med bedrifter vi har hatt avtale med. Det sistnevnte kan skyldes navneendringer, nytt organisasjonsnummer, virksomhetsoverdragelser, fisjoner og fusjoner. Tabell 3-1: Nye avtaler og endrede avtaleforhold År Nye avtaler Endrede avtaleforhold Totalt Totalt Oppsagte avtaler Ved hver hovedtariffrevisjon sier forbundet opp avtaleforholdet ved bedrifter der forbundet ikke lenger har medlemmer. Disse går til utløp samtidig som tariffavtalen utløper. En del bedrifter der forbundet har medlemmer, sier opp sitt avtaleforhold i tariffperioden, og avtalen med disse bedriftene blir som regel fornyet etter utløp Utviklingen i antall avtaler i perioden Tabell 3.2 viser antall bedrifter med tariffavtale fordelt etter antall organiserte pr 31. desember 2010 samt endringer fra 1. januar i Tabellen viser at ved utgangen av landsmøteperioden hadde forbundet avtale med totalt 656 flere bedrifter enn ved inngangen på landsmøteperioden. Derimot gikk antall bedrifter med mer enn 100 organiserter ned med 20 bedrifter. Tabell 3-2: Antall bedrifter med avtale og endring i landsmøteperioden Antall organiserte Antall bedrifter Endring fra Over Totalt

13 Konflikter i forbindelse med opprettelse av avtaler Det har i perioden vært to konflikter i forbindelse med opprettelse av tariffavtaler. Den ene var konflikten ved Bekken og Strøm AS med varighet i ca ni uker. Den andre var konflikten ved Auditorium AS som varte i fire dager. Begge konfliktene var prinsipielt viktige for forbundet og begge førte fram til at tariffavtaler kom på plass. Det var og et stort engasjement rundt konfliktene, både lokalt og nasjonalt. Bekken & Strøm AS Det ble avholdt meklingsmøte i Oslo 22. oktober 2010 for å få på plass en tariffavtale ved Bekken & Strøm AS på Gjøvik. Forbundet nådde ikke fram i meklingen og det ble varslet plassoppsigelse for 11 av våre medlemmer. Meklingen ble gjort i samarbeid med Handel og Kontor, som samtidig varslet plassoppsigelse for åtte av sine medlemmer. Bedriften protesterte på at forbundets uttak var i henhold til arbeidstvistloven og varslet at saken ville bli tatt inn for Arbeidsretten. Her ble det forhandlinger 24. november. Den 26. november ble medlemmene tatt ut i streik etter at arbeidsretten hadde avsagt dom (se nærmere kapitel 6 Juridisk bistand til medlemmene). Etter at streiken hadde vart i noen uker ble det varslet at forbundet ville gå ut med boikottvarsel. Samtidig ville Norsk Transportarbeiderforbund og Handel og Kontor sette i gang sympatistreik i de firmaene som foretok transport for Bekken & Strøm AS. Dette utløste nok en rettssak, da Bekken & Strøm varslet erstatningssak mot forbundene hvis forbundene gikk ut med boikottvarsel og hvis sympatistreik ble gjennomført. Tingretten behandlet saken den 17. og 18. januar 2011 og dom ble avsagt 26. januar Retten kom fram til at både boikottaksjoner og betingede sympatiaksjoner, slik forbundene hadde lagt opp, var lovlige aksjonsformer. Auditorium AS Det ble avholdt meklingsmøter i Oslo 17. november og 1. desember 2010 for å få på plass tariffavtale ved Auditorium AS (Rockefeller og John Dee). Forbundet nådde ikke fram i meklingen og det ble varslet plassoppsigelse for 48 av våre medlemmer. Bedriften protesterte på at forbundets uttak var i henhold til arbeidstvistloven og varslet at saken ville bli tatt inn for arbeidsretten. Her ble det forhandlinger 9. desember. Den 11. desember ble medlemmene tatt ut i streik etter at arbeidsretten hadde avsagt domsstevning i forbundets favør (se nærmere kapitel 6 Juridisk bistand til medlemmene). 15. desember ble streiken avblåst etter at avtale ble undertegnet med motpart. 3.4 Tariffoppgjørene for perioden Generelt I perioden har det vært gjennomført to mellomoppgjør og to hovedoppgjør. Mellomoppgjørene er både i 2007 og 2009 gjennomført sentralt mellom LO og NHO basert på felles reguleringsklausul for 2. avtaleår. Hovedoppgjøret i 2008 ble gjennomført som et samordna oppgjør, der det å få på plass en ny AFP-avtale var det sentrale. Det ble også avsatt en pott som skulle fordeles på alle overenskomster før LO/NHO-forhandlingene ble avsluttet. Denne var på kr 0,50 pr. time og skulle

14 benyttes til å rette opp eventuelle skjevheter eller fordeles på spesielle områder i overenskomsten. Der dette ikke ble gjort, skulle den fordeles flatt ut. Hovedoppgjøret i 2010 ble gjennomført forbundsvist etter frontfagsmodell og omfattet Verkstedsoverenskomsten, Tekooverenskomsten, Kartonasje-, Nexans- og Teknologi- og Dataoverenskomsten og med Norsk Industri som motpart. Her var de viktigste sakene sikring av kjøpekraften for alle og en bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og bekjemper lavlønn Parallelt med forhandlingene på frontfagene ble forhandlingene på Fellesoverenskomsten for Byggfag mot BNL og på Riksavtalen mot NHO Reiseliv startet opp. Alle de øvrige overenskomstene kom så i tur og orden og alle ble avsluttet innen utgangen av juni. Det ble for flere av overenskomstene besluttet å nedsette utvalg, spesielt etter oppgjøret i 2010 der det er satt ned 25 utvalg. Her kan nevnes arbeidet med en gjennomgang av alle overenskomstene på frontfaget med sikte på en felles industrioverenskomst (VO, Teko, Kartonasje, Nexans og Teknologi og Data), og utvalg for å utarbeide løsninger knyttet til bruk av rotasjon på VO og FOB. For overenskomsten for Avis ble det nedsatt utvalg for å vurdere produksjon av aviser søn-, hellig og høytidsdager og arbeidet på redaksjonell desk (filmsatsparagrafen). De fleste av disse skal avslutte sitt arbeid i løpet av to års perioden. Oppgjørene i perioden er gjennomført med lav- og likelønnprofil. Både i 2008 og 2010 ble det gjort diverse endringer og reguleringer i alle forbundets overenskomster. Det vises til omtale av dette under de enkelte overenskomstene Viktige generelle resultater AFP Landmøte 2007 vedtok uttalelsen: Forsvar AFP. Hovedtrekkene i denne uttalelsen var: AFP-tillegget skal utformes slik at de som ikke har arbeidsinntekt etter avgang som AFP-pensjonist skal ha en pensjon på dagens nivå livet ut AFP-tillegget skal heves når det er nødvendig for å kompensere for eventuelle framtidige levealderjusteringer de spesielle skattefordeler som AFP-pensjonister har i dag skal inngå som en del av statens samlede bidrag til AFP AFP skal kompensere den framtidige folketrygdens manglende lønnsregulering når det gjelder den del av pensjonen som tilsvarer minstepensjonen fram til ordinær pensjonsalder, i dag 67 år Deltidsarbeidende og andre med gjennomsnittlig årslønn under 4,3 G i 40 år må sikres minst like gode muligheter til å benytte AFP som i dagens ordninger. På bakgrunn av landsmøtes vedtak og innkomne forslag til tariffrevisjonen 2008 ble AFPkravet det mest sentrale kravet ved tariffoppgjøret 2008.

15 Gjennom forhandlinger og mekling kom partene fram til enighet om en ny AFP-ordning som skulle tre i kraft fra 1. januar Av resultatene som ble oppnådd kan nevnes: Levealdersjusteringen kompenseres og nivået for uttak ved 62 år sikres med varig virkning for alle årskull fram t.o.m. 1953, med avtakende virkning fram til årgangen. Kompensasjonstillegget er skattefritt Økt pensjonsnivå for de som tar ut AFP ved 63 år og seinere Mer helhetlig AFP-system som sikrer rettigheter ved jobbskifte Den enkelte bestemmer selv når han eller hun vil gå av med AFP Ingen begrensning på inntekt i tillegg til AFP AFP-påslaget skal være livsvarig og regnes med i minstekravet til opptjening av garantipensjon i folketrygden. Det nedsettes et eget pensjonsråd som skal følge utviklingen av pensjonsreformen Ny AFP skal evalueres i 2017 I 2008, i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2009, varslet Regjeringa at iverksettelsen av fleksibel alderspensjon fra folketrygden ville bli utsatt til 1. januar Dette medførte at iverksettelsen av ny AFP i privat sektor også ble utsatt til 1. januar Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFPtilskottsloven) ble vedtatt februar Vedtekter for Fellesordningen for Avtalefestet pensjon (AFP) ble fastsatt 30. april 2010 og trådte i kraft 1. mai Vedtektene ble senere endret; 10. september 2010, 2. november 2010, 14. desember 2010 og 21. desember Tillegg for å rette opp lønnsforskjeller mellom menn og kvinner Det ble i oppgjøret i 2010 fastsatt en lav- og likelønnspott på den enkelte bedrift på kr 0,50 pr. time pr. ansatt. Partene lokalt skulle gjennom forhandlinger benytte denne potten til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Dersom partene etter gjennomgangen konstaterte at det forelå forskjellsbehandling på grunn av kjønn, skulle forskjellsbehandlingen rettes opp ved hel eller delvis bruk av likelønnspotten. De deler av lav- og likelønnspotten som ikke ble benyttet til å rette opp eventuelle skjevheter, skulle fordeles med like store beløp pr. time pr. ansatt. Forhandlingene skulle være avsluttet innen 1. juli 2010 og tillegget gis med virkning fra samme dato (hvis seinere utløpsdato på overenskomsten, skulle datoen forskyves tilsvarende). Forbundets inntrykk var at de lokale parter hadde gjennomgått situasjonen i den enkelte bedrift og anvendt midlene i overensstemmelse med kriteriene. I de fleste tilfeller ble tillegget gitt flatt ut da en ikke kunne finne skjevheter som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn. I noen tilfeller avdekket den lokale gjennomgangen skjevheter som ble rettet opp ved at lønnspotten ble brukt til å gi kvinner til dels betydelige likelønnstillegg. At tillegget i de fleste tilfeller ble gitt flatt ut var ikke overraskende da Fellesforbundets overenskomster i mange år har hatt bestemmelser som skal hindre kjønnsrelaterte lønnsforskjeller.

16 Forbundet erfarte at retningslinjene for systematisk og helhetlig gjennomgang av lønnsforholdene i den enkelte bedrift for å avdekke eventuelle kjønnsrelaterte lønnsforskjeller virket etter sin hensikt. Alternativet til likelønnspotten kunne vært et generelt tillegg på kr 1,50 pr. time, men da hadde f.eks. ikke 42 kvinner ved Kongsberg Defence & Aerospace hver fått kroner hver i tillegg. Da ville de fått det samme som øvrige ansatte. Da hadde heller ikke et kvinnelig medlem ved Norske Skog Follum fått et tillegg på kroner. Hun ville fått det samme som alle andre Nærmere om de enkelte oppgjør Mellomoppgjøret i 2007 Mellomoppgjøret i 2007 hadde en ramme på 4,5 prosent. Det ble gitt et generelt tillegg på kr 2,50 pr. time og et lavlønnstillegg på kr 1,00 pr. time til overenskomster der gjennomsnittslønna lå under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, eller under kr i året Tariffoppgjøret i 2008 Tariffoppgjøret i 2008 ble gjennomført som et samordna oppgjør med forhandlinger mellom LO og NHO. Ut over det som ble oppnådd om. AFP (se ) ble det gitt et generelt tillegg på kr 2,00 pr. time, mens overenskomster der gjennomsnittslønna lå under 90 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, eller kr i året, fikk et generelt tillegg på kr 5,00 pr. time. Potten på kr. 0,50 pr. time som ble gitt til overenskomstmessige endringer før hovedforhandlingene ble avsluttet, ble brukt på ulike måter i de respektive overenskomstene. Mange hevet minstelønnssatsene Mellomoppgjøret i 2009 Ved mellomoppgjøret i 2009 ble det gitt et generelt tillegg på kr 1,00 pr. time og et lavlønnstillegg på kr 1,00 til overenskomster særskilt opplistet i forhandlingsprotokollen Tariffoppgjøret i 2010 I 2010 var det forbundsvise forhandlinger. Ved mekling ble det enighet i frontfagene om et generelt tillegg på kr 1,00 pr. time for overenskomster med lokal forhandlingsrett og kr 1,50 pr. time for de bedrifter på Tekooverenskomsten som ikke har lokal forhandlingsrett. Tillegget på kr 1,00 gitt på frontfaget ble også resultatet på flertallet av våre overenskomster. Andre overenskomster som fikk kr 1,50 var Riksavtalen, Landforpleiningsavtalen, Overenskomsten for jordbruks- og gartneri, Landsoverenskomsten og Bilutleieoverenskomsten. Det ble gitt et ytterligere lavlønnstillegg på kr 1,00 til Riksavtalen, Landforpleiningsavtalen, Landsoverenskomsten og Bilutleieoverenskomsten. Det ble i tillegg enighet om å gi kr 0,50 pr. time pr. ansatt som en lav- og likelønnspott på den enkelte bedrift for å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn (se ).

17 Konflikter Konflikten innen Fellesoverenskomsten for Byggfag (FOB) i 2010 Det ble ikke enighet gjennom mekling på Fellesoverenskomsten for Byggfag. Det ble streik som startet 13. april Streiken omfattet medlemmer. Etter fire dagers streik ble det den 17. april innkalt til et nytt meklingsmøte, der det ble oppnådd enighet og streiken ble avblåst. For FOB var heving og fremtidig regulering av minstelønnene et viktig krav. Streiken resulterte i en avtale om heving av minstelønnssatsene for 2010 på 9 % (i forhold til 2008) pluss 2,9 % fra 1. april Fra 2012 innføres reguleringsbestemmelsene med forhandlingsklausul for å få regulert minstelønna i mellomoppgjøret og ved samordnende oppgjør. Streiken førte også til løsning på spørsmålet om indeksregulering for akkordfagene Sentrale lønnstillegg Ved oppgjørene i perioden er det gitt sentrale lønnstillegg slik det framkommer i tabellen under. Tabell 3-3: Sentrale lønnstillegg i perioden Tillegg ved oppgjøret i Antall medl. Overenskomst pr Verkstedoverenskomsten 2,50 2,50 1,00 1, Fellesoverenskomsten for Byggfag 2,50 2,50 1,00 1, Riksavtalen 3,50 5,50 2,00 3, Overenskomsten for byggeindustrien 2,50 2,50 1,00 1, Biloverenskomsten 2,50 2,50 1,00 1, Treforedling 2,50 2,50 1,00 1, Arbeidsmarkedsbedriftene 2,50 5,50 2,00 1, Flyoverenskomsten 2,50 2,50 1,00 1, Aviser 2,50 2,50 1,00 1, Verkstedoverenskomsten for Forsvaret 2,50 2,50 1,00 1, Trykkerier 2,50 2,50 1,00 1, Teko Overenskomsten 3,50 5,50 2,00 1, Havbruksoverenskomsten 2,50 2,50 1,00 1, Kartonasjefabrikker 2,50 2,50 1,00 1, Nexans-overenskomsten 2,50 2,50 1,00 1, VTA overenskomsten 2,50 1,00 0,75 0, Glassoverenskomsten 3,50 4,00 1,00 1, Overenskomsten for asfaltarbeid 2,50 2,50 1,00 1, Teknologi og dataoverenskomsten 2,50 2,50 1,00 1, Landsoverenskomsten 2,50 5,50 2,00 3, Overensk. for jordbruk og gartneri 2,50 5,50 1,00 2, Naturbruksoverenskomsten 3,50 5,50 2,00 1, Bokbinderier 2,50 2,50 2,00 1, Steinindustrien 2,50 2,50 1,00 1, Landforpleiningsavtalen 3,50 5,50 2,00 3, Wallboardoverenskomsten 2,50 2,50 1,00 1, Serigrafiske bedrifter 2,50 2,50 2,00 1,50 43 Bilutleieoverenskomsten 2,50 5,50 2,00 3,00 25 Miljøoverenskomsten 2,50 5,50 1,00 1,50 23 Tannteknikeroverenskomsten 2,50 2,50 1,00 1,50 22 Myntoverenskomsten 2,50 2,50 1,00 1,50 15 Sandtakoverenskomsten 2,50 5,50 1,00 1,50 9

18 Avstemningsresultater ved oppgjørene i 2008 og 2010 Oppgjøret i 2008 var et samordna oppgjør innenfor LO/NHO området og det ble avholdt felles uravstemning. I 2010 oppgjøret var ute til uravstemning blant medlemmene på de enkelte overenskomster. Avstemningsresultatene framkommer i tabellen under. Tabell 3-4: Uravstemningsresultater i 2008 og I % I % St.ber. Delt. Ja Nei St.ber. Delt. Ja Nei LO/NHO overenskomstene* ,5 69,6 28, Frontfaget** ,3 79,4 19,3 Fellesoverenskomsten for ,2 88,4 9,8 byggfag Riksavtalen ,0 70,0 28,8 Overenskomsten for ,2 75,6 23,3 byggeindustrien Biloverenskomsten ,5 81,1 16,5 Fellesoverenskomsten for ,0 75,4 21,7 treforedling AMB Overenskomsten ,6 83,8 14,6 Flyoverenskomsten ,2 85,0 13,2 Aviser ,8 91,0 8,2 Siviloverenskomstene*** ,3 77,9 16,0 Verkstedoverenskomsten for ,8 87,8 10, ,6 94,4 5,3 forsvaret Havbruksoverenskomsten ,0 81,9 16,3 Glassoverenskomsten ,2 74,8 20, ,6 64,7 30,9 VTA-overenskomsten ,6 85,0 12, ,9 88,8 8,9 Overenskomsten for asfaltarbeid ,2 82,3 14,9 Overenskomsten for jordbruks- og ,8 90,4 8, ,3 87,9 12,1 gartn Steinindustrioverenskomsten ,2 82,2 17,8 Naturbruksoverenskomsten ,4 86,0 14,0 Landsoverenskomsten ,1 88,7 5, ,0 97,5 2,5 Landforpleiningsavtalen ,7 62,1 32,6 Wallboardoverenskomsten ,8 76,6 23,4 Bilutleieoverenskomsten 17 76,5 100,0 0, ,3 88,9 11,1 Tannteknikeroverenskomsten ,8 52,9 47,1 Overenskomsten for 27 59,3 100,0 0, ,00 80,0 20,0 miljøvirksomheter Myntoverenskomsten 16 81,3 69,2 30, ,0 93,3 6,7 Havbruksoverenskomsten/VESO 13 76,9 100,0 0, ,4 100,0 0,0 Statskog 13 69,2 88,9 11, ,4 100,0 0,0 Sandtakoverenskomsten ,0 100,0 0,0 Norsk Folkemuseum, Bygdø 6 100,0 100,0 0, ,0 100,0 0,0 Kongsgård * Samordnet oppgjør 2008 innenfor LO/NHO området ** Frontfaget bestod i 2010 av VO, Teko, Kartonasje, Nexans og Teknologi og Data *** Siviloverenskomstene bestod i 2010 av trykkerier, bokbindere og serigrafiske Deltakelsen ved uravstemningen i 2010 var for mange av overenskomstene ikke tilfredsstillende og for enkelte var det lavere oppslutning enn ved siste forbundsvise oppgjør i 2006 Åtte overenskomster måtte oversendes LO for godkjenning. Avstemningsresultatene viste for enkelte overenskomster store regionale forskjeller i oppslutning.

19 Følgende overenskomster ble oversendt til LO for godkjenning ved 2010 oppgjøret: Riksavtalen, Fellesoverenskomsten for treforedling, Havbruksoverenskomsten, Overenskomsten for asfaltarbeid og veivedlikehold, Overenskomsten for jordbruks- og gartneri, Naturbruksoverenskomsten, Landforpleiningsavtalen og Wallboardoverenskomsten Nærmere om spesielle endringer i overenskomster med over 250 stemmeberettigede Verkstedoverenskomsten Tariffoppgjøret 2008 var et samordna oppgjør, hvor det ble satt av kr 0,50 til overenskomstvise tilpasninger. Resultatet av tilpassningsforhandlingene ble økning av minstelønnssatsene med 6 prosent, skifttilleggene, smusstillegget og deltidstillegget ble økt med 6,5 prosent. Offshoretillegget ble hevet med 4,4 prosent ved mellomoppgjøret i 2007 og 5 prosent ved tariffoppgjøret Nattillegget offshore ble økt med kr 5,10. Verkstedsoverenskomsten var en del av frontfaget ved tariffoppgjøret i Mange av resultatene var felles for de fem overenskomstene som var med i frontfaget og er redegjort for annet sted i rapporten. Satsene i overenskomsten ble økt med 9 prosent som var lønnsutviklingen i perioden. En særskilt utfordring ved oppgjøret 2010 var knyttet til innarbeidingsordningene på land. Gjennom hele 2009 hadde det vært stor uro og frustrasjon ute på arbeidsplassene og konflikt mellom partene sentralt etter Arbeidsretten dom januar 2009 som fastslo at det var tariffstridig å stille vilkår ut over overenskomstens arbeidstidsbestemmelser som forutsetning for godkjenning av arbeidstidsordninger ved bruk av vår innstillingsrett. Resultatet ble en rammeavtale for innarbeidingsordninger på land med daglig arbeidstid ut over 10,5 timer med/uten søndagsarbeid. Det ble også enighet om å nedsette et partsammensatt utvalg umiddelbart etter vedtakelsen med sikte på å utvikle eksempler på rotasjoner (arbeidsplaner) innenfor rammen av rammeavtalen rotasjon offshore har vært et krav fra forbundet i flere tariffoppgjør og var det også i 2010, uten at det ble oppnådd enighet denne gangen heller. Det ble enighet om å nedsette et partsammensatt utvalg som skal konsekvensutrede og vurdere om det kan utarbeides forslag til praktiske løsninger knyttet til bruk av rotasjon i leverandørindustrien. I Offshorebilaget ble det et nytt punkt som sier at arbeidstakere som arbeider etter Bilag 8 (nå Bilag 1) p.3.2 (14 28 rotasjon) og som stiller sin arbeidskraft til disposisjon for innarbeiding av manglende tid, betales inntil 30 timer lønn pr. år (3,5 timer pr. oppholdsperiode). Dette disposisjonstillegget kommer i tillegg til manglende tid som er innarbeidet. Det ble også en endring i overenskomsten i kapitelet om Arbeidsmiljø og vernetiltak. Partene forplikter seg her til å arbeide aktivt for at også bedrifter med færre enn ti ansatte bør ha verneombud og at verneombud og bedriftsleder oppfordres til i fellesskap å gjennomgå kurs i verne- og miljøarbeid (40 timers kurset). Innenfor Nexansoverenskomsten og Teknologi- og Dataoverenskomsten har det i perioden ikke vært noen særskilte endringer, utover det som er beskrevet i Verkstedsoverenskomsten.

20 Byggfag Kampen for å få hevet minstelønnene har dominert alle tariffoppgjørene i perioden. I det samordna oppgjøret i 2008 var det satt av 50 øre til overenskomstvise tilpasninger. Med den rammen og motpartens regnestykker for hva heving av minstelønna kostet, var det ikke en gang mulig å få til en justering lik lønnsutviklingen i perioden. Fram mot tariffoppgjøret 2010 var det derfor stor mobilisering bak kravet om en kraftig heving av minstelønnene, men motpartene tok ikke signalene. Derfor måtte det en streik til. Resultatet gav både en reell heving og en ny bestemmelse for framtidige reguleringer i mellomoppgjør og samordna oppgjør, der utgangspunktet skal være lønnsveksten innenfor avtaleområdet. Gjennom flere tariffoppgjør hadde det etablert seg en praksis hvor akkordtariffene også ble regulert (påslagsprosent/kronefaktor) i henhold til lønnsutviklingen slik overenskomsten forutsetter. Men med nedgangen som fulgte av finanskrisa, så Byggenæringens Landsforening (BNL) sin anledning til å kreve nullregulering. Forbundet benyttet muligheten til å sende saken til oppmannsavgjørelse. Resultatet var fatalt og betydde en undergraving av den tidligere etablerte praksisen og forståelsen av reguleringsbestemmelsen i overenskomsten. Det gav omkamp i tariffoppgjøret Også den saken havnet i streikegrunnlaget og også her kom vi ut med et akseptabelt resultat. Lønnsbestemmelsene i Fellesoverenskomsten for byggfag har historiske røtter i ei anna tid basert på normallønn og akkordplikt. Siste halvdel av 90-tallet skjedde det en grunnleggende omlegging til minstelønn, lokale forhandlinger og muligheter for å avtale andre lønnssystem også for akkordfagene. Men bestemmelsene er vanskelige å følge og altfor mange ender derfor opp med tariffstridige lokale lønnsavtaler. I oppgjøret i 2008 ble det tatt et nytt initiativ i forhold til et utvalgsarbeid mellom partene fram mot tariffoppgjøret i Det ga resultater i den betydning at partene bare noen uker før tariffoppgjøret tok til, underskrev protokoll om et konkret forslag til endringer av overenskomstens lønnsbestemmelser. Begge parter fremmet dette forslaget som krav til tariffoppgjøret, men likevel klarte motparten det kunststykket i løpet av forhandlingene, å fremme nye omfattende krav som de ikke hadde tatt opp i utvalgsarbeidet. Dermed forsvant grunnlaget for å få til de etterlengtende endringene som ville ha gjort lønnsbestemmelsene mer tilpasset den bedriftsstruktur og de driftsformer som i dag preger store deler av bransjen. Fellesoverenskomsten for byggfag omfatter mange arbeidstakere som jobber offshore eller reiseoppdrag på landanleggene. De særegne bestemmelsene (bilagene) for denne virksomheten, følger av det som blir fremforhandlet for Verkstedsoverenskomsten. Under streiken i 2010 viste medlemmene stor kampvilje for godt forankra krav og avdelingene tok det organisatoriske og agitatoriske ansvaret. Men streiken avslørte også vår store svakhet, alt for lav organisasjonsgrad og store mangler i forberedelsene på klubbnivået. Det er ingen styrke at vi og media kunne avdekke så mye streikebryteri fra uorganiserte og ansatte i bedrifter uten tariffavtale. Styrke hadde det vært om vi kunne ha funnet fram til disse arbeidskameratene før tariffoppgjøret, og dermed fått de organisert og med i kampen Riksavtalen Det er ikke foretatt noen endringer i lønnssystemer eller større tekstmessige endringer i Riksavtalen i landsmøteperioden. Riksavtalen ble sammenslått med Funksjonæravtalen i I dette revisjonsarbeidet ble det gjort betydelige endringer i både avtalens tekst og i prosentlønnssystemets omfang.

21 Da tariffoppgjøret i 2008 var et samorda oppgjør, ble det foretatt få endringer i den enkelte overenskomst. I tilpasningsforhandlingene på Riksavtalen ble rammen brukt til å lage ny minstelønnssats for 10 års praksis i bransjen, samt at minstelønnssatsen for åtte års praksis i bransjen ble hevet. Oppgjøret ga derfor et betydelig lønnstillegg til arbeidstakere med lang praksis i bransjen. De øvrige minstelønnssatsene ble hevet i tråd med resultatet av de samordnede forhandlingene mellom LO og NHO. I tillegg til heving av ulike minstelønnssatser ble partene enige om at det i avtaleperioden skulle gjøres et arbeid på beregningsgrunnlag for lærlinglønn og reguleringsbestemmelse for kvelds-, helg- og nattillegg. Arbeidet på begge områder resulterte i forslag som ble lagt fram for forhandlingsutvalgene i hovedoppgjøret i Resultatet ble nytt beregningsgrunnlag for lærlinglønn og en ny bestemmelse om årlig regulering av tilleggene for kvelds-, helge- og nattillegg med virking fra I tariffoppgjøret i 2010 oppnådde Riksavtalen samme resultat som for overenskomstene i frontfagsforhandlingene der dette var aktuelt. Lønnstillegget for Riksavtalen ble et generelt tillegg på kroner 2,50 til alle, noe som var høyere enn det generelle tillegget for normallønnoverenskomster i frontfaget. Det ble ikke foretatt noen prioritering av enkeltgrupper ved regulering av minstelønnssatsene i dette oppgjøret. Det generelle tillegget på kroner 2,50 ble derfor lagt på alle minstelønnssatser. I tillegg til det generelle tillegget ble det enighet om en pott på 50 øre til lokale forhandlinger om likelønn. Evalueringen av tariffoppgjøret viste at potten i all hovedsak hadde blitt fordelt som et generelt tillegg til alle ansatte Byggeindustrien Overenskomsten har de siste årene ligget på et lønnsnivå i overkant av 90 % i forhold til gjennomsnittlig industriarbeider og det har i perioden vært jobbet med å heve minstelønnssatsene. Byggeindustrien var en del av frontfaget i 2008, men ikke i 2010 Minstesatsene i overenskomsten ble i 2010 hevet mer enn hva som har vært normalt ved tidligere oppgjør, og det ble innført regel om det. Tilsvarende som i FOB ble det innført reguleringsbestemmelse for minstelønn ved mellomoppgjør og samordna oppgjør. Det ble i 2010 lansert et krav om en garantilønnsordning som hadde til hensikt å årlig løfte de lavest lønte innen overenskomstens område. Forbundets andre overenskomster som har liknende ordninger ble brukt som mal og deretter tilpasset byggeindustrien. Overenskomsten har ingen sanksjonsmidler i lokale forhandlinger og en slik ordning kunne være et virkemiddel i å heve det gjennomsnittlige lønnsnivået på sikt. Som del av tariffoppgjøret 2010 ble kapittel 5 Arbeidsmiljø redigert og styrket med ny bestemmelse under 5-2 om inkludering og reduksjon av sykefravær. Bestemmelsen, som bygger på et forslag fra BNL berører tema fra IA-avtalen, og ble underveis drøftet med LO før endelig avtaletekst ble utformet Glassindustrien Glassoverenskomsten er en avtale mellom Fellesforbundet og Glass og Fasadeforeningen (GFF). Denne arbeidsgiverforeningen er ikke tilsluttet NHO.