MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/11 08/265 ÅRSMELDING ELDRERÅDET /11 08/265 ÅRSMELDING RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE /11 08/1307 RAPPORT - SELSKAPSKONTROLL - HAUGALAND KRAFT AS 14/11 10/2880 EVALUERING AV STARTLÅN 15/11 09/288 INNBYGGERINITIATIV - KVALAVÅG SKOLE 16/11 08/62 LIKEVERDIG BEHANDLING AV BARNEHAGER I FORHOLD TIL OFFENTLIGE TILSKUDD - KOMMUNALE RETNINGSLINJER

2 17/11 09/1229 PLAN REGULERINGSPLAN FOR NESET - SKUDENESHAVN - GBNR. 57/549 Saken behandles i hovedutvalg teknisk 3. mars. Behandlingen ettersendes/legges ut i møtet. 18/11 10/2521 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR SPANNAVEGEN MILJØGATE Saken behandles i hovedutvalg teknisk 3. mars. Behandlingen ettersendes/legges ut i møtet. 19/11 08/566 REFERATLISTA 20/11 11/512 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen ordfører Kristine Tveit formannskapssekretær

3 Sak 11/11 ÅRSMELDING ELDRERÅDET 2010 Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 151 &14 Arkivsaksnr.: 08/265 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/11 Eldrerådet /11 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte årsmelding 2010 fra Karmøy eldreråd til orientering. Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 1/11 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt.

4 ÅRSMELDING ELDRERÅDET 2010 Eldrerådets medlemmer: Arne Andersen, leder Mimmi Lande, nestleder Magne Melkevik Aksel Mørch Odny Opsal Klara Sand Johannes Dybdahl (til ) Varamedlemmer: 1. vararepr.: Unni A. Wathne (fast medlem fra ) 1. vararepr.: Kjell Reidar Helgeland (fra ) 2. vararepr.: Harald Hausken Rådets sekretariat: Formannskapskontoret er sekretariat for eldrerådet og Elin Vikene møtte som sekretær. Antall møter, saksantall og møtested: Eldrerådet hadde 6 møter i 2010 og det ble behandlet 30 saker. Oppsatt møte ble avlyst på grunn av streik i kommunesektoren. På enkelte møter har administrasjonen orientert om aktuelle tema: I 2009 hadde eldrerådet de fleste av sine møter på kommunens institusjoner med befaring/ omvisning og orientering om tjenestetilbudet på institusjonene og omkringliggende virksomheter. I 2010 gjenstod Kopervik aldersheim som de besøkte den Budsjettsjef Øystein D. Hagerup orienterte i siste møtet om det framlagte budsjettet for Stabsleder Per A. Ulvedal orienterte om RO-rapport og fremtidens omsorgstjenester og prosjektleder Jan. M. Knutsen orienterte om framdrift og viste oppdaterte tegninger av Vea sykehjem. Oversikt over hvilke instanser som har sendt rådet saker: Saker til eldrerådet kom stort sett fra administrasjonen i helse- og omsorgsetaten. Eldrerådets møter ble lagt i forkant av møtene i hovedutvalg helse og omsorg for å få uttale seg i tide. Saker/spørsmål/henvendelser eldrerådet har tatt opp på eget initiativ: Evaluering etter eldrerådets omvisninger på kommunens institusjoner. Oppsummeringen/evalueringen oversendt helse- og omsorgssjefen og hovedutvalg helse og omsorg. Krav om rekkverk i gangene på Norheim bu- og behandlingsheim. Side 4 av 47

5 Eldrerådet sendte følgende forslag til emner på Seniorkonferansen 2010: - Konferansen må avholdes i de forskjellige kommunene i fylket, ikke bare i Stavanger - Bostøtteordningen - Tannhelse - Hørsel Protest mot nedleggelse av Kopervik aldersheim Eldrerådets innspill til budsjett 2011 Status bygging av nytt sykehjem på Vea Manglende oppfølging i forhold deltakelse på arrangement i regi av Den kulturelle spaserstokken. Brev sendt arbeidsgruppen. Skriv til formannskapet og hovedutvalg helse og omsorg : Sykehjemsplasser i Karmøy. Eldredagen 1. oktober: Eldrerådet markerte eldredagen ved at medlem av eldrerådet overrakte fotoboken Luftige svev over Karmøy til institusjonene i forbindelse med arrangement i regi av Den kulturelle spaserstokk. Tilskudd til virksomhet for eldre: Eldrerådet hadde kr til fordeling og det kom inn 31 søknader. To søkere fikk avslag, mens 29 søkere fikk tildelt mellom kr og hver. Pensjonistforeninger ble høyest prioritert. Kurs/konferanser/møter: Arne Andersen og Odny Opsal deltok på den årlige seniorkonferansen i Stavanger Flere av eldrerådets medlemmer deltok på orienteringsmøtet om notat utarbeidet av RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene) som omhandlet deres vurdering av struktur, driftskostnader og grad av optimal ressursutnyttelse i pleie- og omsorgstjenesten i Karmøy. Vurdering av eldrerådets påvirkningskraft: Eldrerådets uttalelser blir lagt ut i hovedutvalg helse og omsorgs møter og følger med i den videre saksgangen samt at eldrerådet har talerett i kommunestyret. Eldrerådets møteprotokoller settes på formannskapets referatliste og sakspapirene og møteprotokollene legges ut på kommunens internettsider. Eldrerådet har en representant i arbeidsgruppen i forbindelse med tiltaksplan for utforming av kommunens omsorgstjenester frem mot Leder får tilsendt reguleringsplaner og eldrerådet er også representert i arbeidet med byutvikling i Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn og arbeidsgruppen for Den kulturelle spaserstokken. Side 5 av 47

6 ÅRSMELDING RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2010 Sak 12/11 Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: 151 &14 Arkivsaksnr.: 08/265 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/11 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /11 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte årsmelding 2010 fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne til orientering. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 1/11 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt.

7 ÅRSMELDING RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 2010 Medlemmer i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Marit Saltvik (Ap), leder Magnus Pedersen (KrF), nestleder Bente Tjøsvoll (FrP) Harald Postmyr Aspelund (H) Gunnlaug Broshaug (Hørselshemmedes Foreldrelag Haugaland) Børge Thingbø (NFU, Karmøy) Edna Blø (Norges Handikapforbund) Varamedlemmer Karen Louise Øvrebø (FrP) Lars Johnny Hemnes (KrF) Nils Hovden (Ap) Ole Georg Østevik (H) Varamedlemmer fra brukerorganisasjonene 1. Sissel Bygnes Dyrland (ADHD-Norge, Haugaland/Omegn lokallag) 2. Ole Leirvåg (Norges Blindeforbund) 3. Thorleiv Thomassen (Haugaland Hørsellag) Rådets sekretariat Formannskapskontoret er sekretariat for rådet og Elin Vikene møter som sekretær. Antall møter og saker Rådet har hatt 2 møter og det ble behandlet 13 saker. Møtene ble avholdt på Karmøy rådhus. Oppsatt møte ble endret til som deretter ble avlyst på grunn av streik i kommunesektoren og oppsatt møte ble avlyst på grunn av få/ingen saker. Oversikt over hvilke instanser som har sendt rådet saker Saker til rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne kommer fra administrasjonen i teknisk etat, helse- og omsorgsetaten og oppvekst- og kulturetaten. Saker rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har tatt opp på eget initiativ I hovedutvalg helse og omsorgs sak Budsjett 2010 Fordeling av tjenesteproduksjon foreslo rådet at barn og unge med funksjonshemming prioriteres/skjermes. For høy akustikk i Åkrahallen ble påpekt i 2009 og ble det laget rapport etter måling av etterklangstid i Åkrahallen. Side 7 av 47

8 Notat om snøbrøyting og framkommelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevner, rullestolbrukere osv. Forslag om tilleggspunkt 3 til strategisk reiselivsplan : Universell utforming må i størst mulig grad tas med ved utforming og planlegging av tilbud. Til sak fremtidig driftsstruktur i oppvekst- og kulturetaten ble det sendt skriv til kommunestyret om at de mente saken generelt var for lite utredet og bemerket spesielt punkt Spesialpedagogisk hjelp. Innspill til budsjett sendt kommunestyret om at det går for sent med å bygge om til universell utforming og at det bør avsettes mer midler på egen konto til universell utforming av kommunale bygg og uteområder. Befaringer, konferanser og studieturer gjennomført i 2010 Ingen i Vurdering av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes påvirkningskraft Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har god anledning til å ta opp saker på eget initiativ og til å stille spørsmål til administrasjonen. Rådets møteprotokoller settes på formannskapets referatliste og sakspapirene og møteprotokollene legges ut på kommunens internettsider. Rådet har en representant i arbeidsgruppen i forbindelse med tiltaksplan for utforming av kommunens omsorgstjenester frem mot 2020 og det er også representert i arbeidet med byutvikling i Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn. Side 8 av 47

9 Sak 13/11 RAPPORT - SELSKAPSKONTROLL - HAUGALAND KRAFT AS Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/1307 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/11 Kommunestyret Kontrollutvalgets forslag til vedtak: Kommunestyret tar revisjonens eierskapskontroll av Haugaland Kraft AS til orientering.

10 SAKSFRAMSTILLING Det vises til følgende vedlagte dokumenter: - særutskrift fra behandling av sak 08/11 i kontrollutvalget saksfremstillingen til kontrollutvalget, datert Rapport Eierskapskontroll for Haugaland kraft, fra Haugaland kommunerevisjon. Side 10 av 47

11 Sak 14/11 EVALUERING AV STARTLÅN Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 252 U71 Arkivsaksnr.: 10/2880 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 19/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar rådmannens orientering om Startlån til etterretning slik det framgår av rådmannens konklusjon i saksframstillingen. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 19/11 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt.

12 SAKSFRAMSTILLING EVALUERING AV STARTLÅN Kommentar: Det vises til kommunestyresak 0010/03 av vedrørende Startlån Ny låneordning for unge i etableringsfasen og andre med etableringsproblemer i boligmarkedet. Ordningen med Startlån ble opprettet fra 2003 som en erstatning for kjøpslån i Husbanken og etableringslån fra kommunen. Det skulle være et sentralt boligpolitisk virkemiddel finansiert av Husbanken mens forvaltningen skulle skje i kommunene. Fra en forsiktig start de første årene så ble det gjennombrudd for Startlån etter finanskrisen i Bare i 2010 (per mars) ble det lånt ut hele 4,1 milliarder kroner gjennom denne ordningen, mot 3,4 milliarder på samme tid i 2009 og 2,4 milliarder i Startlån har førsteprioritet blant Husbankens låneordninger og kommunene er lovet å få de midlene de søker om til dette formålet. Statistikk i Karmøy vedrørende Startlån År Antall søknader Antall utbetalinger Sum utbetalt beløp 2003 (fra 15.06) Alle bevilgede beløp til Startlån til og med 2010 er tildelt lånesøkere, men tidsforskyvning i selve låneprosessen gjør at det var flere millioner kroner som ikke var utbetalt ved nyttår 2010/2011. Tidsforskyvningen består blant annet i saksbehandlingstid ved etablering av lån, samt at kunden kan drøye med å bestemme seg om han/hun ønsker å benytte seg av tilbudt låneramme. Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis Finanstilsynet har i rundskriv 11/2010 av til forretnings- og sparebanker utarbeidet retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. Denne sier noe om tilstrekkelig betjeningsevne, belåningsgrad, sikkerhet, virkninger av renteøkninger og så videre. Konsekvensene av rundskrivet er blant annet at det har blitt vanskeligere å få nødvendig toppfinansiering av bolig gjennom ordinære banklån. For mange kunder blir derfor en søknad om Startlån løsningen på låneutfordringen. Ikke bare bankene men også kommunen har frarådningsplikt dersom det er klart på avtaletidspunktet at låntaker ikke har økonomisk evne til å betjene lånet. Frarådningsplikten må imidlertid ikke føre til at de vanskeligstilte gruppene opplever at det blir nesten umulig å skaffe seg bolig. Kommunen må derfor være Side 12 av 47

13 villig til å ta viss risiko ved å yte Startlån, mot å kunne bruke av avsatte midler i tapsfond dersom misligholdte lån må avskrives. Hvem kan få Startlån? Startlån blir gitt til personer som har problemer med å kjøpe egen bolig, eller som har behov for økonomisk bistand for å kunne bli boende i eget hjem. Dette kan være unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere eller flyktninger. Lån kan gis i forbindelse med kjøp av bolig, eller til utbedring eller refinansiering av boliglån. Startlån blir også brukt som toppfinansiering i forbindelse med bygging av bolig. Ordningen fungerer slik at kommunen låner penger fra Husbanken, for deretter å låne disse pengene ut igjen til egne innbyggere. Husbankens retningslinjer setter ingen øvre eller nedre inntektsgrense for tildeling av Startlån. Økonomiske konsekvenser for kommunen Den største økonomiske gevinsten ved Startlån er at kommunen kan se de ulike boligsosiale virkemidlene i sammenheng. I mange tilfeller kan små beløp i form av Startlån og/eller i sammenheng med andre tilskuddsmidler bidra til at mennesker kan komme inn i egen bolig, eller bli værende i en eksisterende bolig lenger enn ellers. Det gjør igjen at kommunen trenger færre kommunale boliger og/eller kan sikre en større gjennomstrømming slik at ventelistene etter bolig kan reduseres. Ved et eventuelt mislighold av Startlån må kommunen dekke de første 25 prosent av restgjelden på tapstidspunktet, mens Staten har tapsrisikoen på de siste 75 prosent. Den reelle tapsrisikoen for kommunen skal dermed være liten. Bakgrunnen for dette er at boligtilskuddsmidler fra Husbanken er avsatt til tapsfond. Selv om de første 25 prosent av risikoen knyttet til Startlån formelt dekkes av kommunen med tapsfondet, er fondet bygd opp av statlige midler. Dermed sitter kommunen reelt sett igjen med en begrenset risiko. Man kan riktignok tenke seg en mulighet for at kommunens tap blir større enn det som er avsatt i tapsfondet (rest kroner i Karmøy per ), men da kan kommunen søke Husbanken om at ubrukte midler forbeholdt boligtilskudd settes av til tapsfondet. Samspill med Startlån Startlånets målgrupper kan deles mellom de som allerede har, og de som ikke har ytelser fra kommunen. Det er de som allerede mottar offentlige ytelser og/eller tjenester hvor Startlån har størst effekt. Overfor disse er saksbehandlere i andre deler av forvaltningen sentrale. Dette kan være kommunens førstelinje, samt ansatte på NAV-kontoret som forvalter statlige støtteordninger (bostøtte og boligtilskudd). Det kreves en god dialog og samhandling mellom saksbehandlere av Startlån og ansvarshavende for tilbud til funksjonshemmede, for rus/psykiatri, for flyktninger osv. Videre krever det et godt samspill med gjeldsrådgivningskontoret som gir råd og veiledning til personer med økonomiske problemer. Kommunen ønsker videre å ha en god boligsosial handlingsplan, og da er samarbeidet mellom saksbehandlere av Startlån og boligkontor viktig. Et godt samspill og god praksis med bruk av Startlån vil kunne bidra til å redusere behov for offentlige ytelser i framtiden. Tildeling av Startlån Som nevnt ovenfor så bør saksbehandlingen av Startlån sikres gjennom gode samhandlingsrutiner mellom enheter med ulike ansvar og oppgaver, og retningslinjene for tildeling. Det er spesielt viktig at saksbehandlingen av Startlån kobles mot bostøtte og boligtilskudd, samt tildeling av kommunale boliger og gjeldsrådgivning. Vedtaksmyndighet i Side 13 av 47

14 enkeltsaker bør derfor delegeres til saksbehandlernivå, både for å legge til rette for individuell tilpasning og for å få en rask avklaring for søker. Utarbeidelse av konkrete tildelingskriterier for å få Startlån vil også være et ledd i dette arbeidet. I Karmøy kommune er samhandlingen sikret ved at tildelingsutvalget på tre personer består av en fra økonomiavdelingen, en fra eiendomsavdelingen og en fra NAV. Rådmannen vil imidlertid kunne endre denne sammensettingen ved behov. Her kan det også på sikt bli aktuelt at rådmannen legger ned tildelingsutvalget og overfører oppgaven til egen saksbehandler i eiendomsavdelingen. Dette vil i så fall skje med bakgrunn i at tildelingen skal utføres med grunnlag i gjennomarbeidede tildelingskriterier. Forvaltningen av Startlån Regjeringen har bestemt at kommunen har to valg enten foreta forvaltningen selv, eller sette forvaltningen ut til en privat aktør. De aller fleste kommunene har satt den banktekniske forvaltningen av Startlån til en ekstern forvalter. Enkelte kommuner benytter en lokal bank til dette, men de aller fleste har satt denne til en profesjonell aktør (som for eksempel Lindorff). I Karmøy kommune utfører Lindorff låneforvaltning og inkassotjenester i tråd med egen avtale. Låneforvaltningen fungerer bra både på løpende lån og på oppfølging av misligholdte lån. Per november var kun to lån overført til inkasso i 2010, og begge er blitt ajourbetalt. Lindorff har imidlertid tilbudt kommunen å utvide avtalen til også å omfatte etablering av Startlånene. Med dette menes arbeidet etter at tildelingsutvalget i kommunen har bestemt hvem som skal få lån og hvor mye den enkelte får låne. Arbeidet med den videre etableringen er både tidkrevende og kostbar for kommunen. Oppgavene som selskapet tilbyr å gjøre er utfylling av lånedokumenter, innhente underskrifter på gjeldsbrev, sikkerhetsdokumenter (pantedokumenter, forsikringsattest) og betalingsfullmakt, samt utbetaling av lån, forskriftsmessig arkivering og sletting av pant ved innfrielse. I tillegg kommer løpende kundekontakt, hvor selskapet har flere kundeveiledere som kan svare på henvendelser fra låntakere. Internett-tilgang vil gi kommunen ubegrenset innsynsadgang til egen portefølje. Via MinSide og Kreditt kan låntakere se løpende oversikter over eget lån samt sende meldinger og spørsmål om sitt kundeforhold. Svært mange kommuner har inngått en slik avtale med en profesjonell aktør, og rådmannen går inn for at også Karmøy gjør dette. Konsekvenser for Karmøy kommune ved at en profesjonell aktør overtar arbeidet med etablering av Startlånene er at kommunen vil spare arbeidskraft, samtidig som profesjonelle overtar arbeidet. For låntakere vil en slik avtale innebære at de må betale et etableringsgebyr på mellom kroner 500 og kroner Et slikt gebyr har låntakere av Startlån i Karmøy ikke i dag, selv om kommunen kunne ha krevd dette ved egen administrering. På den annen side får låntakere via en profesjonell aktør en veldig god løsning for oppfølging av låneprosessen og løpende kontroll i låneperioden. Videre vil de alltid treffe på saksbehandlere hvis de føler behov for kontakt. Rådmannens konklusjon: Startlån har vist seg som en svært god løsning for mange vanskeligstilte i Karmøy, og rådmannen går derfor inn for at kommunen opprettholder den høye utlånstakten vi har i dag. Det er imidlertid viktig å ha fokus på samspillet med andre offentlige ytelser ved tildeling. Rådmannen vil derfor utarbeide konkrete tildelingskriterier for hva som skal legges til grunn ved behandling av søknad om Startlån i Karmøy. Videre vil rådmannen løpende vurdere Side 14 av 47

15 sammensettingen av tildelingsutvalget, og på sikt også vurdere om saksbehandlingen kan overføres fra et eget tildelingsutvalg som i dag til å bli utført av egen saksbehandler i eiendomsavdelingen basert på gjennomarbeidede tildelingskriterier. I løpet av 2011 vil rådmannen arbeide for at etableringen av Startlånene kan overføres til en profesjonell aktør. Med dette menes arbeidet etter at kommunen har bestemt hvem som skal få lån og hvor mye. Rådmannen i Karmøy, 3. mars 2011 Arnt Mogstad Side 15 av 47

16 Sak 15/11 INNBYGGERINITIATIV - KVALAVÅG SKOLE Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: A20 &20 Arkivsaksnr.: 09/288 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre opprettholder vedtak i sak 66/10 og 67/10 om nedleggelse av Kvalavåg skole fra og med skoleåret 2011/2012. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 15/11 Behandling: Nilsen (Ap) fremmet fellesforslag fra FrP, KrF, Ap, H, V og SV: Karmøy kommunestyre opprettholder vedtak i sak 66/10 og 67/10 om nedleggelse av Kvalavåg skole fra og med skoleåret 2011/2012. Fellesforslaget enstemmig vedtatt. Formannskapet signaliserte til rådmannen at de ønsker å få framlagt en mer detaljert oversikt over beregnet innsparing ved nedleggelse av Kvalavåg skole til behandlingen av saken i kommunestyret.

17 SAKSFRAMSTILLING Innbyggerinitiativet og de formelle krav til dette Styret i Kvalavåg Montesorriforening overleverte et innbyggerinitiativ til varaordfører Helga Rullestad. I initiativet foreslås det at nedleggelsen av Kvalavåg skole utsettes til skoleåret 2011/12 er avsluttet. Sammen med søknaden ble det overlevert en underskriftsliste med over 300 navn. I henhold til kommunelovens kapittel 6A, 39 a kan innbyggerne i kommunen fremme forslag som gjelder kommunens virksomhet. Kommunestyret plikter selv å ta stilling til forslaget dersom minst 2 prosent av innbyggerne står bak forslaget. Likevel er 300 underskrifter i kommunen alltid tilstrekkelig. Imidlertid fremgår det av 39a (3)b at det ikke kan fremmes forslag med samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret i løpet av samme valgperiode. Ut i fra denne bestemmelsen må det tas stilling til hvorvidt forslaget om at Kvalavåg skole legges ned etter at skoleåret 2011/12 er avsluttet, materielt har samme innhold som sak 66/10 som kommunestyret behandlet Forslag til vedtak i sak 66/10 pkt. 1 b) lød: Kvalavåg skole overføres til Avaldsnes skole fra 1. august Kommunestyret vedtok forslaget med den endring at det ble overlatt til hovedutvalg oppvekst og kultur å avgjøre hvilken skole elevene ved Kvalavåg skal overføres til. Bakgrunnen for vedtaket om å legge ned Kvalavåg skole er at man ønsker en omlegging av skolestrukturen i Karmøy for å redusere kostnadene til drift av skoler, herunder å oppnå en innsparing for Det fremgår også eksplisitt av saksbehandlingen til hovedutvalg oppvekst og kultur at tidspunktet for nedleggelse av de ulike skolene har vært vurdert (jf. blant annet at tidspunktet for nedleggelse av Tuastad skole ble endret fra 2013 til 2012). Tidspunkt for nedleggelse har altså vært en del av vurderingen i det forslaget som ble behandlet og vedtatt av kommunestyret i sak 66/10. Forslaget som er fremmet ved Kvalavåg Montessoriforenings innbyggerinitiativ kan tolkes som å ha materielt det samme innhold som forslaget behandlet av kommunestyret i sak 66/10. Det kan videre også tolkes slik at tidspunktet for nedleggelse av Kvalavåg skole allerede er vurdert av kommunestyret i inneværende valgperiode. Ordfører har likevel, under tvil, valgt å sette innbyggerinitiativetet fra Kvalavåg Montesorriforening på sakskartet til kommunestyret. Side 17 av 47

18 Innholdet i innbyggerinitiativet fra Kvalavåg Montessorriforening Innbyggerinitiativet fra Kvalavåg Montesorriforening samt protokoll fra stiftelsesmøtet følger vedlagt. Vedlagt følger også vedtak i hovedutvalg oppvekst og kultur : Elevene ved Kvalavåg skole overføres til Håvik skole fra og med 1. august Forslaget er slik: Kvalavåg skole utsettes nedlagt til skoleåret 2011/2012 er avsluttet. Argumentene som fremholdes for dette er: - Kvalavåg Montessorisforening er stiftet - Kvlavåg Montessoriskole er klar til skolestart i august Minst 88 % av elevene fra Kvalavåg vil bli flyttet tilbake til Kvalavåg Montessoriskole etter et overgangsår - Elever fra Kvalavåg vil ikke før tidligst medio april få vite hvilken skole de skal overføres til - Tilbakemelding fra rektor ved Håvik skole (i forhold til å være mottaksskole øke antall elever for deretter å redusere igjen) - Dokumentert økt behov for spesialundervisning for flere elever - Kommunen kan spare ett års skyssutgifter - Forståelse for barns behov for stabilitet og forutsigbarhet Side 18 av 47

19 LIKEVERDIG BEHANDLING AV BARNEHAGER I FORHOLD TIL OFFENTLIGE TILSKUDD - KOMMUNALE RETNINGSLINJER Saksbehandler: Ragnhild Hovden/Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 08/62 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/11 Hovedutvalg oppvekst og kultur /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Sak 16/11 Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar følgende retningslinjer for likeverdig behandling av ikkekommunale barnehager: 1. Ikke-kommunale barnehager skal fortløpende rapportere alle endringer av antall barn og endret oppholdstid. Endringene i løpet av året gir grunnlag for endring av tilskudd ut fra følgende: a. Endring må meldes inn til oppvekst- og kultursjef pr. post eller e-post senest påfølgende måned etter endring. i. Både barn som begynner og barn som slutter skal rapporteres inn. ii. Kommunen gir ikke tilskudd til barn som av barnehagen ikke er meldt inn innen påfølgende måned etter oppstart. iii. Hvis en sammenligning mellom årsrapporteringer viser at reduksjon av antall barn ikke har vært meldt inn, trekkes disse barnene fra for hele året. b. Det registreres kun hele oppholdsmåneder, og på følgende måte: i. Ved opphør av barnehageplass får barnehagen tilskudd for den siste hele måneden barnet hadde en barnehageplass. ii. Ved oppstart får barnehagen tilskudd for den første hele måneden barnet har en barnehageplass. iii. Unntak fra ii. er at i august måned får barnehagen registrert august som første måned ved oppstart før Dette gjelder kun barnehager som gir foreldre mulighet til barnehageplass t.o.m c. Antall korrigerte heltidsplasser (korrigert for oppholdstid, alder og periode) må endres med minst 5 % for at kommunen skal gi økt eller redusert tilskudd basert på endring av antall barn.

20 i. Ved en økning av antall korrigerte heltidsplasser over 5 % vil hele økningen bli kompensert av kommunen og bli inkludert i korrigeringsvedtaket basert på regnskapstall. Jfr. 8 i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager. ii. Ved en reduksjon i antall korrigerte heltidsplasser over 5 % vil hele reduksjonen redusere korrigeringsvedtaket basert på regnskapstall. Jfr. 8 i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. d. Viser det seg at tilskudd til barnehager øker som en konsekvens av aktivitetsendring eller avvik mellom regnskap og budsjett, blir tilskuddet betalt ut senest 2 uker etter kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet. Tilsvarende hvis det viser seg at tilskuddet blir redusert, skal reduksjonen trekkes fra utbetalinger fra kommune til barnehage. e. Oppvekst- og kultursjefen har tilgjengelig regneark som barnehagene kan benytte seg av for å regne ut og vurdere virkning av 5 % regelen for egen barnehage (se vedlegg A). 2. Karmøy kommune betaler ut tilskudd til ordinær drift av ikke-kommunale barnehager basert på driftskostnader hos de kommunale barnehagene. Tilskudd til drift av familiebarnehager og åpne barnehager er basert på nasjonale satser. Kommunestyret bør ha anledning til å vurdere eventuelt høyere satser i enkeltsaker, dersom det skulle vise seg at en barnehage eventuelt skulle komme svært dårlig ut. 3. Tilskudd til kapitalkostnader er basert på nasjonale satser, både for ordinære ikkekommunale barnehager og familiebarnehager. Kommunen vil til enhver tid vurdere mulighetene av å benytte seg av 5 i lov om finansiering av ikke-kommunale barnehager, der det åpnes for muligheten til å gi ekstra kapitaltilskudd til ikkekommunale barnehager med høye kapitalkostnader. 4. Tilskuddet utbetales forskuddsvis hvert år. Side 20 av 47

21 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 1/11 Behandling: Simon Næsse (Ap) foreslo å stryke siste setning i punkt 2 Det presiseres at det er rådmannen... Vegar Pedersen (FrP) foreslo å endre Rådmannen til Kommunestyret i 2. setning, pkt. 3. Innstillingen med endringsforslag fra Næsse og Pedersen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 16/11 Behandling: Nilsen (Ap) fratrådte som inhabil, jf fvl representanter tilstede. Innstillingen enstemmig vedtatt. Nilsen tiltrådte. 11 representanter tilstede. Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar følgende retningslinjer for likeverdig behandling av ikkekommunale barnehager: 1. Ikke-kommunale barnehager skal fortløpende rapportere alle endringer av antall barn og endret oppholdstid. Endringene i løpet av året gir grunnlag for endring av tilskudd ut fra følgende: a. Endring må meldes inn til oppvekst- og kultursjef pr. post eller e-post senest påfølgende måned etter endring. i. Både barn som begynner og barn som slutter skal rapporteres inn. ii. Kommunen gir ikke tilskudd til barn som av barnehagen ikke er meldt inn innen påfølgende måned etter oppstart. iii. Hvis en sammenligning mellom årsrapporteringer viser at reduksjon av antall barn ikke har vært meldt inn, trekkes disse barnene fra for hele året. b. Det registreres kun hele oppholdsmåneder, og på følgende måte: i. Ved opphør av barnehageplass får barnehagen tilskudd for den siste hele måneden barnet hadde en barnehageplass. Side 21 av 47

22 ii. Ved oppstart får barnehagen tilskudd for den første hele måneden barnet har en barnehageplass. iii. Unntak fra ii. er at i august måned får barnehagen registrert august som første måned ved oppstart før Dette gjelder kun barnehager som gir foreldre mulighet til barnehageplass t.o.m c. Antall korrigerte heltidsplasser (korrigert for oppholdstid, alder og periode) må endres med minst 5 % for at kommunen skal gi økt eller redusert tilskudd basert på endring av antall barn. i. Ved en økning av antall korrigerte heltidsplasser over 5 % vil hele økningen bli kompensert av kommunen og bli inkludert i korrigeringsvedtaket basert på regnskapstall. Jfr. 8 i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. ii. Ved en reduksjon i antall korrigerte heltidsplasser over 5 % vil hele reduksjonen redusere korrigeringsvedtaket basert på regnskapstall. Jfr. 8 i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager. d. Viser det seg at tilskudd til barnehager øker som en konsekvens av aktivitetsendring eller avvik mellom regnskap og budsjett, blir tilskuddet betalt ut senest 2 uker etter kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet. Tilsvarende hvis det viser seg at tilskuddet blir redusert, skal reduksjonen trekkes fra utbetalinger fra kommune til barnehage. e. Oppvekst- og kultursjefen har tilgjengelig regneark som barnehagene kan benytte seg av for å regne ut og vurdere virkning av 5 % regelen for egen barnehage (se vedlegg A). 2. Karmøy kommune betaler ut tilskudd til ordinær drift av ikke-kommunale barnehager basert på driftskostnader hos de kommunale barnehagene. Tilskudd til drift av familiebarnehager og åpne barnehager er basert på nasjonale satser. Kommunen bør ha anledning til å vurdere eventuelt høyere satser i enkeltsaker, dersom det skulle vise seg at en barnehage eventuelt skulle komme svært dårlig ut. Det presiseres at det er rådmannen som da fritt må kunne vurdere problemstillingen, også ut fra den økonomiske situasjon i kommunen. 3. Tilskudd til kapitalkostnader er basert på nasjonale satser, både for ordinære ikkekommunale barnehager og familiebarnehager. Rådmannen vil til enhver tid vurdere mulighetene av å benytte seg av 5 i lov om finansiering av ikke-kommunale barnehager, der det åpnes for muligheten til å gi ekstra kapitaltilskudd til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnader. 4. Tilskuddet utbetales forskuddsvis hvert kvartal. Side 22 av 47

23 BAKGRUNN FOR SAKEN Stortinget vedtok høsten 2010 endringer i barnehageloven om finansiering av ikke-kommunale barnehager. Det ble vedtatt at hovedtyngden av de statlige tilskuddene til barnehager skulle innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Regjeringen har i statsråd 29. oktober 2010 fastsatt ny forskrift som trer i kraft 1. januar Finansieringsmodellen omfatter private, fylkeskommunale og statlige barnehager. Kommunen skal sørge for likeverdig behandling av alle barnehager i kommunen. Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre tilskudd og foreldrebetaling. Det offentlige tilskuddet skal utgjøre samme prosentandel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehage året før. Finansieringsmodellen er basert på at kommunen skal fastsette separate tilskuddssatser for drift og kapital. Kommunen skal utarbeide satsene i forbindelse med arbeidet med kommunens årsbudsjett, og satsene skal endelig fastsettes innen 1. februar i tilskuddsåret. Arbeid med forslag til retningslinjer Karmøy kommune må utarbeide egne retningslinjer for det kommunale tilskuddet. Både Kunnskapsdepartementet og Fylkesmannen i Rogaland har gjennomført samlinger i forbindelse med innføring av nytt regelverk. Det er utarbeidet et forslag til retningslinjer som ble sendt på høring til samtlige ikkekommunale barnehager i Karmøy, samt Espiragruppen og Trygge barnehager. Retningslinjene er utarbeidet med tanke på å gjøre forholdene best mulig for både foreldre, eiere av private barnehager og kommunen. Barnehageloven gir føringer for at brukernes behov skal tillegges stor vekt. Dette er forsøkt videreført i forslaget til retningslinjer. Det vises til 7 vedlegg: 1. Faktaark vedrørende nytt finansieringssystem 2. Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet 3 8: Høringer Høring Forslaget ble sendt på høring den , med frist for høringsuttalelser den 7. januar. Det kom inn 5 høringsuttalelser: - Hakkebakkeskogen barnehage - FUS-barnehagene v/fladaberg, Åsebøen, Steinhaugane og Steinarskogen barnehager - Sandhåland Musikk og gårdsbarnehage - Ryvingen barnehage v/pbl - Espira Gruppen v/tore Nedland Høringsuttalelsene er gjennomgått og vurdert, flere innspill er tatt til følge i endringer i forslag til retningslinjer. Side 23 av 47

24 1. Hakkebakkeskogen barnehage kommenterer ordet helårsplasser i punkt 1 c. Dette er tatt til etteretning i nytt forslag til retningslinje. Ordlyden endres til korrigerte fulltidsplasser. Det gis kommentar på punkt 1 b i Ved opphør av barnehageplass får barnehagen tilskudd for den siste hele måneden barnet hadde en barnehageplass. Hakkebakkeskogen ønsker dette endret til ved opphør av barnehageplass får barnehagen tilskudd til og med måneden etter at barnet hadde barnehageplass. Dette forslaget er ikke tatt med, da dette gir kommunen en merkostnad som ikke oppleves som likeverdig behandling. 2. FUS-barnehagene (Trygge barnehager) kommenterer punkt 1 c vedrørende at det må være en økning på 5 % før økning vil bli kompensert. Dette vil i praksis bety at en barnehage med 40 plasser først vil få kompensert når det er skjedd en økning med 2 barn. Dette forslaget er ikke foreslått endret. Departementet hadde lignende regler vedrørende sine statstilskudd som gjaldt tom Her fikk ikke barnehagene økning ved ett barn, men fra og med barn nr. 2 som ble gitt plass. Det kommenteres punkt 1 d, der det bes om at eventuelle reduksjoner i drifts- og/eller kapitaltilskudd trekkes fra fremtidige utbetalinger på drifts- og/eller kapitaltilskudd. Dette tas til etteretning og innlemmes i endringene til retningslinjene. I tillegg åpnes det for spørsmål om nedbetalingsplan. Det tas i tillegg med spørsmål om muligheter for å gi ekstra tilskudd etter behov til barnehager med høyere kapitalkostnader. J.fr. Rundskriv F-14/ Ryvingen barnehage v/pbl har kommentarer som går på følger for familiebarnehager vedrørende forslag til retningslinjer. Forslag til endringer her er ikke vurdert tatt med, da en familiebarnehage generelt sett skal bli dekket gjennom landsgjennomsnittsatser. Ryvingen barnehage har ikke familiebarnehage i sin drift. 4. Espira Gruppen v/tore Nedland kommenterer den økte administrasjonen ved månedlige telledatoer. I dag administreres et felles opptakssystem vedrørende barnehageplasser. Her er opptaksansvarlig avhengig av at barnehagene gir meldinger om endringer i oppholdstider etter hvert som dette oppstår. I tillegg skal det rapporteres i forhold til kontantstøtteregisteret, der barnehagene også har måttet melde endringer. Søknader om statstilskudd hadde egne saksbehandlingsrutiner, da denne ordningen eksisterte til utgangen av Rådmannen mener at det kun skal rapporteres endringer til opptaksansvarlig. Kommunalt tilskudd blir betalt ut på bakgrunn av Side 24 av 47

25 registreringer pr det foregående år. På slutten av året blir status gjort opp, og endringer kvittert ut. Espira Gruppen kommenterer også punkt 3. Her tar vi endring til følge som også er kommentert hos FUS-barnehagene. 5. Sandhåland Musikk og gårdsbarnehage sitt innspill opplever vi ikke går direkte på innholdet i høringen, og tas ikke til etterretning i denne sammenheng. Begrunnelse Etter flere år med et komplisert og uoversiktlig system for økonomisk støtte til ikkekommunale barnehager, er 2011 et år med viktige presiseringer for barnehagesektoren innen økonomi. Rammeoverføringer fra staten erstatter fra 2011 et arbeidskrevende system for statstilskudd, og et forenklet kommunalt tilskudd skal nå dekke hele den offentlige finansieringen av ikke-kommunale barnehager. Målsettingen for den nye ordningen er å lage et system som er enklere å administrere, forenkle systemet for å redusere klagesaker og på denne måten frigjøre ressurser til en mer kvalitetsorientert barnehagedrift. Det er rådmannens oppfatning at den nye loven, samt forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, er en stor forbedring fra tidligere system, selv om det fortsatt er forbedringpotensiale. Loven og kravet om likeverdig behandling krever en nærmere presisering om hvordan kommunen praktisk skal utføre oppgavene tilknyttet loven. Dette gjelder spesielt der kommunen går lenger enn loven krever for å sikre et godt barnehagetilbud. Rådmannen foreslår derfor lokale retningslinjer som skal presisere følgende tre områder: 1) Hvordan og hvor ofte barnehagene skal rapportere inn aktivitetsendringer. 2) Hvor store endringer i barnegruppen som skal til for at tilskudd til barnehagen blir økt eller redusert. 3) Om kommunen baserer tilskuddet på egne kostnader eller landsgjennomsnittet. 1. Innrapportering av aktivitetsendringer Loven krever at kommunene skal betale ut et tilskudd basert på korrigert oppholdstid pr Teller kommunen barna kun betyr det at barnehagene ikke får offentlig støtte for barn som begynner i barnehagen i løpet av året. De private barnehagene vil da kunne være avventende med å ta inn barn i løpet av året, noe som vil redusere tjenestetilbudet vesentlig innenfor sektoren. Kommunen har derfor valgt å telle hver måned slik at alle aktivitetsendringer skal registreres hos kommunen, og danne grunnlag for økt eller redusert kommunal finansiering. Også i dag rapporterer barnehagene inn alle endringer, slik at det skal ikke føre til noe merarbeid verken for kommunen eller barnehagene. Barnehagene i Karmøy vil derfor fortsatt ha en god fleksibilitet angående styring av barnegruppen og bli kompensert for reellt aktivitetsnivå. Et system med én eller to telledatoer kan kanskje bety lavere utgifter, men rådmannen mener at med kontuerlig telling får foreldrene det beste tjenestetilbudet og at det bidrar sterkest til en likeverdig behandlig av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Side 25 av 47

26 2. Aktivitetsendringer hvor stor må endringen være Hittil har en aktivitetsendring vært basert på endring i antall barn. Rådmannen har valgt å heller bruke en prosentsats 5 %. Det vil si at antall korrigerte heltidsplasser (en heltidsplass korrigert for oppholdstid, alder og periode) må økes eller reduseres med mer en 5 % for at det skal danne et grunnlag for økt eller redusert tilskudd. Ved å bruke en prosentsats i stedet for endring i antall plasser, beskyttes de små barnehagene som vil finne det vanskelig å klare seg økonomisk i et system der økonomisk forsvarlighet er basert på å drive store enheter. En liten barnehage er avhengig av støtte til hvert enkelt barn, men med en prosentsats kan barnehagen beholde full støtte selv om barnehagen må gå gjennom en kortere periode med redusert antall barn. Ved vurdering av hvilken prosentsats som skal nyttes er det forsøkt å vurdere hele den private sektoren, og vurderingen har gått på hvor stor sannsynlighet det er for at endringen vil lede til en endring i behov for bemanning. Grunnen til at det ikke velges 0 % er at det er lite sannsynlig at hver enkelt endring leder til en endring i behov for personale. Økt foreldrebetaling vil i slike tilfeller kompensere for merkostnader. Ved 10 % vil det være en stor sannsynlighet for at aktivitetsendringer som ikke vil utløse en endring i tilskudd vil lede til endring i behov for bemanning. 5 % er derfor valgt, men rådmannen må vurdere erfaringer av prosentsatsen og så eventuelt komme tilbake til problemstillingen. Rådmannen har også valgt å vente til slutten av året med å regne ut effekten av aktivitetsendringene. Dersom tilskuddet ble justert fortløpende, måtte kommunen utarbeide flere hundre vedtak i løpet av året, noe som ikke er fornuftig bruk av administrasjonsressurser. Aktivitetsendringen blir derfor vurdert sammen med endring i vedtak basert på regnskapsresultater. 3. Valg av støttegrunnlag Tilskudd til ikke-kommunale barnehager er delt i to tilskudd til ordinær drift og tilskudd til kapitalkostnader. Kommunen baserer tilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager på driftskostnader av egne barnehager. Det er også en familiebarnehage i kommunen, og driftstilskudd til denne barnehagen må baseres på landsgjennomsnittssatser. Når det gjelder kapitaltilskuddet har kommunen et valg. Kommunen står fritt til å velge mellom å basere tilskuddet på egne kapitalkostnader, eller bruke landsgjennomsnittssatser. Det viser seg at regnskapet til Karmøy ikke gir mulighet til en god nok kalkulasjon av kapitalkostnader for de kommunale barnehagene, og kommunen har derfor valgt å forholde seg til de nasjonale satsene. De fleste kommunene har valgt å gjøre det samme. De kommunale barnehagene er en blanding av gamle og nye barnehager, og det er derfor ingen spesiell grunn til å tro at kapitalkostnadene i Karmøy ville ha variert mye fra landsgjennomsnittssatsene. Satser for tilskudd til ikke-kommunale barnehager 2011 Rådmannen er pålagt å utarbeide satser i forbindelse med arbeidet med kommunens årsbudsjett, og satsene skal endelig fastsettes innen 1. februar i tilskuddsåret. I tabellen nedenfor vises satsene opplistet. Disse er sendt barnehagene innen fristen 1. februar, og legges til grunn i det videre arbeidet. Administrasjonen vil prioritere arbeidet mot de private barnehager slik at de får mest mulig forutsigbarhet. Side 26 av 47

27 Rådmannen bør ha anledning til å vurdere eventuelt høyere satser i enkeltsaker, dersom det skulle vise seg at en barnehage eventuelt skulle komme svært dårlig ut. Det presiseres at det er rådmannen som da fritt må kunne vurdere problemstillingen, også ut fra den økonomiske situasjon i kommunen. Karmøy kommune har hatt en ubalanse mellom det kommunen har mottatt i skjønnstilskudd fra staten og det statlige regelverket som har ligget til grunn for fordeling av midler til de private barnehagene. Kunnskapsdepartementet mener de statlige skjønnsmidlene er tilstrekkelige, mens KS mener det mangler relativt mye. Dette er bakgrunnen for at det er gjennomført en betydelig strukturrasjonalisering. Hele effekten av rasjonaliseringen er enda ikke tatt ut. Samtidig har også sektoren blant annet kuttet i variable lønnsutgifter. Denne effektiviseringen betyr på den ene siden at kommunen etter hvert vil gå i balanse innen nevnte område, og at en samtidig blir såpass effektiv at en ligger godt under de nasjonale satsene som nå foreligger. Kommunestyret har vært en pådriver i arbeidet med å redusere de kommunale kostnadene innen barnehagesektoren, og en begynner nå å se resultatet av arbeidet. De satsene som følger av den kommunale barnehageøkonomien, vil for Karmøy bety at driftstilskudd pr. heltidsplass for små barn (0-2 år) vil ligge rundt 14 % under nasjonale satser, mens de for store barn (3-6 år) vil ligge rundt 17 % under nasjonale satser De store barnehagene i Karmøy har drevet økonomisk godt, og flere av disse har 100 % eller høyere kostnadsdekning. De fleste av disse vil nå oppleve en nedgang i tilskudd fra kommunen når kommunen efektiviserer. For flere av de små barnehagene vil det være motsatt. De fleste små barnehagene har en kostnadsdekning godt under 100 % og samtidig en aktivitetsøkning. Selv om tilskuddet pr. barn går ned, bidrar likevel aktivitetsøkning og høyere kostnadsdekning til at de i praksis får utbetalt et høyere beløp i 2011 enn i Kommunestyret har i sitt budsjettvedtak bedt administrasjonen vurdere konsekvensene av en ytterligere strukturrasjonalisering. Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn Ordinær drift (inkl. 4% administrasjonspåslag): Grunnlag Kapitaltilskudd Grunnlag Kostnader kommunale barnehager Nasjonale tilskuddssatser Kostnader kommunale barnehager Nasjonale tilskuddssatser Nasjonale tilskuddssatser Nasjonale tilskuddssatser Nasjonale tilskuddssatser Nasjonale tilskuddssatser Rådmannens konklusjon Overgangen fra øremerkede midler innen barnehagesektoren til rammetilskudd har medført mye arbeid for kommunen på kort tid. Statens føringer kom sent i 2010, og disse skulle legges til grunn for utarbeiding av lokale retningslinjer. Staten satte også 1. februar som dato for utsending av de satser som nå skal nyttes for beregning av tilskudd til private barnehager. Karmøy kommune var en av kommunene som klarte å overholde tidsfristen. Kommunens økonomi har de siste årene forverret seg, og dette har bidratt til at alle sektorer har måttet effektivisere. Så også innen barnehagesektoren. Konsekvensen blir at kommunen driver den kommunale barnehagesektoren billigere, noe som igjen medfører at Side 27 av 47

28 overføringene til private barnehager totalt sett reduseres dersom en sammenligner med samme aktivitetsnivå. Rådmannen mener de betraktninger som fremkommer i saken gir et godt bilde av situasjonen. De særlige punktene Karmøy kommune fokuserer på er viktige, og forslag til retningslinjer bør gi et oversiktlig, forutsigbart og rettferdig system med tanke på likeverdig behandling av barnehager. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 28 av 47

29 PLAN REGULERINGSPLAN FOR NESET - SKUDENESHAVN - GBNR. 57/549 Sak 17/11 Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: PLANR 191 Arkivsaksnr.: 09/1229 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 42/11 Hovedutvalg teknisk /11 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar reguleringsplan for Neset med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert ). Jf plan- og bygningslovens Planen kunngjøres og grunneiere og rettighetshavere varsles. Jf plan- og bygningslovens

30 SAKSFRAMSTILLING Omega Ingeniør & Arkitekt Tjenester AS har på vegne av Sverre Eng utarbeidet forslag til reguleringsplan for Neset, gnr. 57, bnr. 549 m.fl. Planforslaget omfatter et areal på ca 2,5 da og ligger ved Neset, ved innseilingen til Skudeneshavn. Selve tomten, gnr 57/549 er på 1,5 da. Den foreslåtte arealdisponeringen er i hovedtrekkene konsentrert boligbebyggelse (boligblokk). Det åpnes for kombinert formål med bolig, kontor, lager. 1. etasje er forbeholdt forretning/næring, der bolig ikke er tillatt. Tillatt byggehøyde er satt til kote 14,5 som tilsier et 4 etg bygg ( inntrukket 4 etg.). Byggegrense til kai er satt til 6 m (4 m felles gang/uteareal + 2 m kai). Planen tillater bygging i eiendomsgrense mot nord, dog opp til en byggehøyde på 6 m (kote 6). Beskrivelse av de eksisterende forhold og planens hovedtema: Planområdet er uregulert. Området er i dag delvis planert og utbygd med større sjøhus og kaianlegg. Det vises forøvrig til den vedlagte planbeskrivelsen. Overordnede planer: Planforslaget omfatter arealer som i kommuneplanen er vist til Industri/lager/kontor. En mindre del er avsatt til bolig (mot øst). I henhold til Fylkesdelplan for areal og transport skal området ha en utnyttelse på 2 boliger pr. daa. Teknisk plan - vann- og avløp: En framtidig utbygging av området kan knyttes til offentlig ledningsanlegg. Økonomi/ gjennomføring av planen: Tiltaket skal bygges ut i privat regi. Utbyggingskostnadene vil så langt rådmannen kan se, stå i rimelig forhold til å muliggjøre gjennomføring. Side 30 av 47

31 Rekkefølgetiltak: Tiltaket krever at Nesavegen utvides og at det etableres fortau. Saksbehandling: Saken ble fremmet for det faste utvalg for plansaker i møte den , men ble vedtatt utsatt for befaring. Saken kom opp til behandling i møte den , saksnr 138/09 og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker finner ikke å ville fremme forslag til reguleringsplan for gnr. 57, bnr. 549, Neset for videre behandling. Jf plan- og bygningslovens Det faste utvalget for plansaker konstaterer at det foreliggende forslag til plan innebærer en arealbruk som det ikke er aktuelt å få godkjent som reguleringsplan og videre behandling innstilles. Det vises forøvrig til den vurdering som er gjort i saksforberedelsen. Bakgrunnen for avslaget var at tiltaket for det første var i strid med kommuneplanens arealanvendelser. En foreslått arealutnyttelse på 15 boligenheter ble ansett som svært høy. Videre var det fra teknisk sjef et krav om at det må knyttes rekkefølgekrav til fortau, tillatte byggehøyder bør ikke overstige kote 12,5 m, samt at byggeavstand til nabogrense og kaikant må fremgå av planen. Revidert plan ble mottatt, sist datert Planen var da korrigert ihht teknisk sjefs argument mht byggegrenser mot nabo mot nord, dog for høyder over 6 m. Kravet til minimum kote 2,5 m ble ivaretatt. Rekkefølgekravet til fortau langs Nesavegen var med. Bygget var redusert fra 15 til 12 boligenheter. Forhold som imidlertid ikke var ivaretatt var byggehøyde, samt byggegrense til kai. Ovennevnte forslag til reguleringsplan ble behandlet av det faste utvalget for plansaker 1.gang i møte den sak 208/90 og følgende vedtak ble fattet: 1. Det faste utvalget for plansaker vedtar ved 1.gangsbehandling forslag til reguleringsplan for Neset med tilhørende reguleringsbestemmelser. (Vist på kart sist datert ). 2. Før planforslaget legges ut til offentlig ettersyn skal planen fremstilles ihht ny plan-og bygningslov. 3. Når korrigeringene ihht pkt 2 foreligger legges planforslaget ut til offentlig ettersyn og berørte grunneiere varsles. Jf plan-og bygningslovens og 5-2. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn med frist for merknader satt til Det er innkommet følgende uttalelser og merknader til planforslaget: Side 31 av 47