Sirdal kommune MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Rådhuset, Tonstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sirdal kommune MØTEINNKALLING. FORMANNSKAPET Rådhuset, Tonstad"

Transkript

1 Sirdal kommune MØTEINNKALLING UTVALG: MØTESTED: DATO: TIDSPUNKT: 12:00 FORMANNSKAPET Rådhuset, Tonstad Dersom noen er forhindret fra å møte, eller trenger vararepresentant i enkeltsaker, må utvalgssekretæren snarest mulig få melding om dette på tlf Utvalgssekretæren innkaller vararepresentant. Tonstad, Jonny Liland Utvalgsleder Marit Auset Utvalgssekretær -1-

2 Saksliste Innhold PS 15/101 Protokoll fra forrige møte 3 PS 15/102 Orienteringer 11 PS 15/103 Referatsaker 12 RS 15/17 RS 15/18 RS 15/19 PS 15/104 PS 15/105 Sirdal Høyfjellshotell - Søknad om utvidelse av skjenkeområde for enkeltanledning Frikvarteret - Søknad om ambulerende skjenkebevilling Utomhusarbeider skole og barnehage - status økonomi og fremdrift Revisjon av konsesjonsvilkår for Sira-Kvina kraftselskap - Høring av forslag til avtaledokument Høring av forslag om sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett PS 15/106 Kvadratruta, evaluering 52 PS 15/107 Skoleskyss / gratis skyss for ungdom. 55 PS 15/108 PS 15/109 Vedtekter for kommunal skulefritidsordning i Sirdal kommune. Høring av forslag til endringer i eiendomsskatteregler maskiner m.v. i verk og bruk Side PS 15/110 Godtgjørelse til folkevalgte i Sirdal PS 15/111 Høringsuttale Sira-Kvina - fastsetting av kraftgrunnlag og fordeling av konsesjonskraftrettigheter - NVEs tilråding av 2015 PS 15/112 Eventuelt Utvalgssaksnr -2-

3 Sirdal kommune Protokoll fra forrige møte LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 11993/ /44 Marit Auset UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 15/101 Formannskapet Protokollen fra møte godkjennes. Marit Auset Arkivleder/konsulent Vedlegg 1 Protokoll fra møte

4 Sirdal kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG: MØTESTED: FORMANNSKAPET Rådhuset, Tonstad DATO: TIDSPUNKT: 12:00 13:00 MEDLEMMER: Jonny Liland Leder AP Egil Netland Nestleder KRF Isak A Liland Medlem BU Thor Jørgen Tjørhom Medlem SP Ivar Hognestad Medlem FRP FRA ADMINISTRASJONEN: Inge Hedenstad Stangeland Marit Auset STILLING: Rådmann Arkivleder/konsulent Tonstad, Jonny Liland Utvalgsleder Marit Auset Utvalgssekretær -4-

5 Saksliste PS 15/93 PS 15/94 PS 15/95 RS 15/14 Innhold Protokoll fra forrige møte Orienteringer Referatsaker Serveringsbevilling - Brekkebua Catering & Kiosk RS 15/15 Listerrådet - møteprotokoll RS 15/16 PS 15/96 PS 15/97 PS 15/98 PS 15/99 Frikvarteret - Søknad om ambulerende skjenkebevilling Greater Stavanger - Partnerskapsavtale for ny periode Vegrett til adkomst for boliger på Myraleitet, Sinnes Henvendelse fra Tonstad Taxi AS vedr støtte til overnatting for sjåfør i Øvre Sirdal Eventuelt Ordfører Jonny Liland AP satte under sak sakslisten frem spørsmål om sak «Mulighet for etablering av spise/serveringssted på Tonstad»kunne settes på sakskartet. Det var enstemmig at saken kunne settes opp og saken fikk saksnummer 15/99. Utvalgssaksnr -5-

6 PS 15/93 Protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak Protokollen fra møte godkjennes. Saksprotokoll i Formannskapet PS 15/93 Behandling Ingen merknader. Vedtak Protokollen fra møte ble godkjent. PS 15/94 Orienteringer Saksprotokoll i Formannskapet PS 15/94 Behandling Ingen saker. PS 15/95 Referatsaker Saksprotokoll i Formannskapet PS 15/25 Behandling Ingen merknader. RS 15/14 Serveringsbevilling - Brekkebua Catering & Kiosk RS 15/15 Listerrådet - møteprotokoll RS 15/16 Frikvarteret - Søknad om ambulerende skjenkebevilling PS 15/96 Greater Stavanger - Partnerskapsavtale for ny periode Forslag til vedtak -6-

7 Sirdal kommune inngår ny partnerskapsavtale med Greater Stavanger for perioden Årlig kostnad utgjør kr 35,- pr innbygger. Med utg. pkt. i 1850 innbyggere blir dette kr ,- pr år. Kostnaden for 2016 og påfølgende år innarbeides i budsjettet under kraftfond. Saksprotokoll i Formannskapet PS 15/96 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Sirdal kommune inngår ny partnerskapsavtale med Greater Stavanger for perioden Årlig kostnad utgjør kr 35,- pr innbygger. Med utg. pkt. i 1850 innbyggere blir dette kr ,- pr år. Kostnaden for 2016 og påfølgende år innarbeides i budsjettet under kraftfond. PS 15/97 Vegrett til adkomst for boliger på Myraleitet, Sinnes Forslag til vedtak Erklæring av om rettighet i fast eiendom for veirett med nødvendige sidearealer til boligformål over gnr. 9 bnr. 141 og frem til gnr. 9, bnr. 154 godkjennes og signeres. Avtale av for gjennomføring og vedlikehold av tiltakene godkjennes og signeres. Veiretten følger detaljreguleringsplan med Plan ID vedtatt 26. april Hjemmelshaver til gnr. 9, bnr. 154 belastes omkostninger for tinglysning. Saksprotokoll i Formannskapet PS 15/97 Behandling Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Erklæring av om rettighet i fast eiendom for veirett med nødvendige sidearealer til boligformål over gnr. 9 bnr. 141 og frem til gnr. 9, bnr. 154 godkjennes og signeres. Avtale av for gjennomføring og vedlikehold av tiltakene godkjennes og signeres. Veiretten følger detaljreguleringsplan med Plan ID vedtatt 26. april Hjemmelshaver til gnr. 9, bnr. 154 belastes omkostninger for tinglysning. -7-

8 PS 15/98 Henvendelse fra Tonstad Taxi AS vedr støtte til overnatting for sjåfør i Øvre Sirdal Forslag til vedtak Tonstad Taxi As ytes et tilskudd på inntil kr ,- (50% av kostandene) som skal dekke overnatting for sjåfør i Øvre Sirdal. Tilskuddet ytes mot at Tonstad Taxi AS tilbyr drosjetjeneste i Øvre Sirdal i: *jul/nyttårshelgen *vinterferien *påsken *hver helg fra januar og ut april *under Sirdalsdagene Ordningen er å betrakte som en prøveordning for Saksprotokoll i Formannskapet PS 15/98 Behandling Forslag fra Ivar Hognestad Frp: Saken utsettes og sendes tilbake til administrasjonen for å få en ny samlet vurdering av taxiordningen i Sirdal. Votering Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 4 mot 1(Krf) stemme. Vedtak Saken utsettes og sendes tilbake til administrasjonen for å få en ny samlet vurdering av taxiordningen i Sirdal. PS 15/99 Mulighet for etablering av spise-/serveringssted på Tonstad Saksprotokoll i Formannskapet PS 15/99 Behandling Forslag fra Jonny Liland AP: Inndekning Kr ,- bevilges fra «strategisk». Årsbudsjett kr ,- Brukt pr. 10/8 kr ,- -8-

9 1. Sirdal kommune vurderer å aktivt gå inn for å få etablering av serverings- og samlingslokale i Tonstad sentrum. Et slik tilbud er etterspurt og avgjørende for videre utvikling av Tonstad sentrum. Både innbyggere, unge, tilreisende, næringen og anleggsbransjen etterspør tilbudet. Konseptet må som utgangspunkt legge til grunn kvelds- og helgeåpent. Administrasjonen legger frem sak som synliggjør hvordan og om dette kan bli en realitet gjennom bruk av strategiske midler og grep. Kommunen skal ikke inn på eiendomssiden av driften. 2. Næringsavdelingen søker fortsatt samarbeidsparter i forhold til Kvæven. Votering Forslaget fra Jonny Liland AP ble enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Sirdal kommune vurderer å aktivt gå inn for å få etablering av serverings- og samlingslokale i Tonstad sentrum. Et slik tilbud er etterspurt og avgjørende for videre utvikling av Tonstad sentrum. Både innbyggere, unge, tilreisende, næringen og anleggsbransjen etterspør tilbudet. Konseptet må som utgangspunkt legge til grunn kvelds- og helgeåpent. Administrasjonen legger frem sak som synliggjør hvordan og om dette kan bli en realitet gjennom bruk av strategiske midler og grep. Kommunen skal ikke inn på eiendomssiden av driften. 2. Næringsavdelingen søker fortsatt samarbeidsparter i forhold til Kvæven. PS 15/100 Eventuelt Saksprotokoll i Formannskapet PS 15/100 Isak A Liland 1) Rente og kapitalmarkedet har endret seg voldsom den senere tid. I denne forbindelse er det naturlig at også Sirdalsvekst setter ned renta på sine utlån tilsvarende rentefall i markedet. Dette har stor betydning for næringslivet og Sirdalsvekst sine låntakere. Har Sirdalsvekst satt ned renta på sine utlån? I tilfelle ikke; har Sirdalsvekst planer om å gjøre dette? Rådmannen svarte: -9-

10 Utdrag av møteprotokoll Sirdalsvekst KF styremøte 2/ Sak 05/15 Eventuelt Rentesats på lån i Sirdalsvekst KF Vedtak: Rentesatsen holdes uforandret på 3%. Dette finner styre forsvarlig målt mot nivået på markedsrente på tilsvarende risikolån. Lavrisikolån. Nom. rente 2.95% Innovasjonslån. Nom. rente 5.25% Betinget Innovasjonslån. Nom. rente 6.25% 2) Belysning / tiltak ved gangfelt i Tonstad sentrum og på Myraleitet. Vi har tidligere fått informasjon om at det skal gjøres tiltak ved gangfeltene i Tonstad sentrum og på Myraleitet. Dette er ekstra viktig for kommende vinter med tanke på den økede trafikk anleggsvirksomheten medfører. Kommer tiltakene på plass nå før høstmørket setter inn? Rådmannen svarte: Myraleitet Arbeidet er i gang og vil bli ferdigstilt før høsten Tonstad sentrum Det er blitt gjort noe endringer i hvordan dette løses. Belysningen er dunkel og oppleves som farlig. Opprinnelig ønsket vi intensivbelysning av utvalgte krysningspunkter i gata gjennom sentrum. (ca 3 stk) Problemet var at vi ikke kunne intensivbelyse alle krysningspunkter da dette ville bli svært rart estetisk, og dessuten er noen krysningspunkt mindre brukt enn andre. Etter anbefaling fra lyskonsulent og entreprenør som har sett på dette har det blitt valgt å oppgradere lyset gjennom hele Tonstad sentrum til sterkere hvitt lys. (LED lamper) Vi har fått opplyst at dette vil gi en bedre trafikksikkerhetsmessig effekt enn kun å øke belysningen på noen krysningspunkter. Kostanden bæres som før i sin helhet at Statnett med begrunnelse økt anleggstrafikk gjennom sentrum. Arbeidet er påbegynt og vil bli ferdig før høsten. -10-

11 PS15/102Orienteringer -11-

12 PS15/103Referatsaker -12-

13 Sirdal kommune Sentralarkiv / Politisk sekretariat Sirdal Høyfjellshotell AS Fidjeland Delegert vedtak Nr.: 15/16 Refereres i: Rådmannen - delegerte saker 4443 TJØRHOM DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 10299/ /177 Maria Tamasi U SIRDAL HØYFJELLSHOTELL - SØKNAD OM UTVIDELSE AV SKJENKEOMRÅDE FOR ENKELTANLEDNING Bakgrunn Sirdal Høyfjellshotell søker den om utvidelse av skjenkeområde for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 i anledning Sirdalsdagene på Kvæven. Søknaden gjelder dagene , og Skjenkingen skal foregå i et serveringstelt og et avgrenset uteområde i tilknytning til teltet. Regelverk I henhold til alkohollovens ledd kan bevillingen for en enkelt anledning utvides til også å gjelde utenfor skjenkelokalet. Kommunens rusmiddelplan kap. 7 Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune for perioden danner grunnlag for skjenkebestemmelsene i tillegg til alkohollovens vilkår. Ifølge Alkoholpolitiske retningslinjer pkt. 12 c kan utvidelse av skjenkeområde for enkeltanledning gis søkere med alminnelig skjenkebevilling. Godkjenning forutsetter at eksisterende bevilling benyttes på annet sted enn skjenkelokalet eller på annet sted i tillegg til skjenkelokalet. Utvidelsen kan tillates for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3. Maksimal skjenketid for gruppe 1 og 2 er fra kl til kl og for gruppe 3 fra kl til kl Maksimale skjenketider gjelder både for skjenking inne og ute. Hjemmelsbakgrunn Alkoholloven ledd K-sak 12/33 Bevilling for skjenking av alkohol K-sak 12/31 Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune Vurdering Søknaden vurderes å være innenfor alkohollovens rammer og rammene i Sirdal kommune sine alkoholpolitiske retningslinjer. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Internett: Rådhuset 4440 Tonstad Rådhuset, Tonstad Telefaks: Bank kto.: E-post: Org.nr.: post@sirdal.kommune.no

14 Vedtak Sirdal Høyfjellshotell gis tillatelse til å utvide sin skjenkebevilling til også å gjelde på Kvæven. Tillatelsen gjelder bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2. Skjenkingen kan foregå innenfor følgende tidsrom: Fredag kl Lørdag kl Søndag kl Skjenkingen kan foregå i et serveringstelt og på et avgrenset uteområde i tilknytning til teltet i henhold til innleverte tegningen og bildet. Bevillingshaver må påse at det er satt opp tilstrekkelig vakthold i forbindelse med skjenkingen. Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har fattet vedtaket, oppgi vedtaket det blir klaga over, den eller de endringer som er ønskelige, og de grunner du vil føre for klagen. Dersom du klager så seint at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid blir du også bedt om å oppgi når denne meldingen kom fram. Dersom noen med klageadgang vil bestride gyldigheten av vedtaket, herunder fremme krav om erstatning, er det et vilkår for å reise sak for domstolene at vedkommende har benyttet sin adgang til å påklage vedtaket og at klagen er avgjort av høyeste klageinstans som står åpen. Det vises til forvaltningsloven 27 b. Med hilsen Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Maria Tamasi Konsulent Kopi sendt til: Sirdal lensmannskontor v/ Egil Netland Postboks TONSTAD John Birkeland Marit Auset Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Internett: Rådhuset 4440 Tonstad Rådhuset, Tonstad Telefaks: Bank kto.: E-post: Org.nr.: post@sirdal.kommune.no

15 Sirdal kommune Sentralarkiv / Politisk sekretariat Frikvarteret Revheimsveien 126 Delegert vedtak Nr.: 15/17 Refereres i: Rådmannen - delegerte saker 4043 HAFRSFJORD DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 11603/ /720 Maria Tamasi U FRIKVARTERET - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING Bakgrunn Frikvarteret har den søkt om ambulerende skjenkebevilling. Skjenkingen skal foregå og på Frikvarteret, Ådneram. Søknaden gjelder skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 til deltakere i lukket selskap (25 personer). Det er søkt om skjenketid fra kl til kl Regelverk Ifølge Alkoholloven 4-5 kan ambulerende bevillinger gis for all alkoholholdig drikk, men bare til sluttede selskaper. Med sluttet selskap menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale, f. eks. til bryllup, konfirmasjon, jubileum osv. Kretsen av personer må ikke være åpen for utenforstående. Deltakerne må ha en eller annen tilknytning til den eller de som inviterer til selskapet. Det er ikke tilstrekkelig at man før skjenkingen begynner å skrive seg på en liste eller kjøper billetter. Vanligvis må initiativet komme utenfra, ikke fra skjenkestedet. I tvilstilfeller må kommunen, etter skjønn, avgjøre om et selskap kan betegnes som et sluttet selskap i alkohollovens forstand. Det skal utpekes en styrer og stedfortreder for bevillingen, jf. 1-7c første ledd. Det er ikke krav om bestått kunnskapsprøve, jf. 1-7c tredje ledd. Det er heller ikke krav om at det skal innhentes uttalelser fra politiet og sosialtjeneste før bevilling gis. Leieprisen for ambulerende skjenkebevilling er kr. 310,-/pr gang (jf. 6-2 Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk). Hjemmelsbakgrunn Lov om omsetning av alkoholholdig drikk 4-5 (Alkoholloven) Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk 6-2 Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Internett: Rådhuset 4440 Tonstad Rådhuset, Tonstad Telefaks: Bank kto.: E-post: Org.nr.: post@sirdal.kommune.no

16 Vurdering Søknaden vurderes å være innenfor alkohollovens rammer og rammene i Sirdal kommune sine alkoholpolitiske retningslinjer. Vedtak I henhold til Lov om omsetning av alkoholholdig drikk 4-5, gis det følgende bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2: Bevillingssøker: Frikvarteret, Revheimsveien 126, 4043 Hafrsfjord Skjenkelokale: Frikvarteret, Ådneram Skjenkestyrer: Cato Bjerkeli, født Dato for arrangementet: Beskrivelse av arrangementet: lukket selskap Antall deltakere: 25 (iht. innleverte gjesteliste) Skjenketider inne: Gruppe 1 og 2: kl Vedtaket er et enkeltvedtak og kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har fattet vedtaket, oppgi vedtaket det blir klaga over, den eller de endringer som er ønskelige, og de grunner du vil føre for klagen. Dersom du klager så seint at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid blir du også bedt om å oppgi når denne meldingen kom fram. Dersom noen med klageadgang vil bestride gyldigheten av vedtaket, herunder fremme krav om erstatning, er det et vilkår for å reise sak for domstolene at vedkommende har benyttet sin adgang til å påklage vedtaket og at klagen er avgjort av høyeste klageinstans som står åpen. Det vises til forvaltningsloven 27 b. Med hilsen Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Maria Tamasi Konsulent Kopi sendt til: Sirdal lensmannskontor v/ Egil Netland Postboks Tonstad John Birkeland Marit Auset Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Internett: Rådhuset 4440 Tonstad Rådhuset, Tonstad Telefaks: Bank kto.: E-post: Org.nr.: post@sirdal.kommune.no

17 Sirdal kommune Rådmannen Notat DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 11145/ /587 John Birkeland UTOMHUSARBEIDER SKOLE OG BARNEHAGE - STATUS ØKONOMI OG FREMDRIFT Til: Formannskap Utvalg for TLM Utvalg for O/L Bakgrunn Det er i budsjett/økonomiplan avsatt 3,0 mill. kr. og 2,1 mill. kr. til utomhusarbeider ved hhv. Sinnes skule og Tonstad barnehage. Beløp inkl. mva. Planløsninger er godkjent i hovedutvalgene. Økonomi To entreprenører har levert anbud på begge arbeidene, Risa og TS Stangeland. Kommunens rådgiver tilrår at sistnevnte får arbeidene, ut fra en vurdering av pris og kvalitet. TS Stangeland hadde laveste anbudssummer for både skole og barnehage. Det ser ut som om prosjektene vil kunne utføres innenfor tildelte rammer. Fremdrift Oppstart er satt til Begge prosjektene vil i hovedsak bli gjennomført inneværende år (planlagt finansiering var 2015 og 2016). Unntaket vil være toalett/bod nedenfor Tonstad barnehage. Tiltaket avventes i påvente av utredning om mulig utbygging/ombygging av barnehagen (oppdrag gitt av formannskapet). Ved Sinnes skule er sandvolleyballbane allerede anlagt. Tonstad, 17/8-15 John Birkeland Ass. rådmann Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Internett: Rådhuset 4440 Tonstad Rådhuset, Tonstad Telefaks: Bank kto.: E-post: Org.nr.: post@sirdal.kommune.no

18 Sirdal kommune Revisjon av konsesjonsvilkår for Sira-Kvina kraftselskap - Høring av forslag til avtaledokument LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 11492/ /609 Jørgen Tjørhom UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 15/89 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø /52 Utvalg for oppvekst og levekår /104 Formannskapet /67 Kommunestyret Innledning Sira-Kvina kraftselskap (SKk) ble i 1963 tildelt konsesjon for samlet utbygging av Sira- og Kvinavassdragene. Konsesjonen er tidsubegrenset, men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år. Krav om revisjon av konsesjonsvilkår ble oversendt NVE i I kravsdokumentet fremgår de vesentligste ulemper for allmenne interesser, herunder begrunnede krav om avbøtende tiltak. NVE har bekreftet at de i løpet av kort tid vil igangsette revisjon for konsesjonene tilhørende SKk. Kommunen og SKk har gjennom lengre tid sett på mulighetene for å oppnå lokal enighet om tiltak som etter en positiv kost-nyttevurdering fremstår som egnet til å bedre miljøtilstanden i vassdragene, samtidig som en i størst mulig grad opprettholder, og aller helst øker, produksjonen av miljøvennlig fornybar vannkraft. Denne tilnærming er i tråd med konsesjonsmyndighetenes «Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår», der partene i en revisjon oppfordres til å forene økt vannkraftproduksjon med samtidig å forbedre vassdragsmiljøet i eksisterende vassdragskonsesjoner. Frivillighet og samarbeid om løsninger lokalt, vil kunne bidra til raskere saksbehandlingstid hos NVE enn det som har vært erfaringene så langt. I de konsesjoner som har blitt revidert, har dessuten resultatene sett fra kommunenes ståsted vært skuffende. Avtaledokument For å komme frem til gode løsninger har SKk fått utarbeidet et stort antall fagutredninger, som grunnlag for å finne frem til gode og kostnadseffektive løsninger. På bakgrunn av fagutredninger og innspill gjennom revisjonsprosessen, har SKk utarbeidet et forslag til avtaledokumentet med tiltak som skal gjennomføres den neste femårsperioden. Tiltak som vil få stor nytteverdi for både innbyggere og tilreisende. I tillegg til flere konkrete forslag til minstevannføring, og ulike former for avbøtende tiltak, settes det av et betydelig beløp til -18-1

19 viktige friluftsformål. Samlet sett mener vi forslaget er et godt utgangspunkt for en videre dialog med SKk. Formålet med denne saken er å gi en kort presentasjon og vurdering av innholdet i avtaledokumentet før det legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager, slik at flest mulig får anledning til å komme med innspill til dokumentet før det fremmes til ny politisk behandling, og oversendes NVE som innspill til revisjonsprosessen. I avtaledokumentet vises det til en stor mengde fagutredninger, som samlet utgjør et omfang på om lag 1400 sider. Dette vil sammen med avtaledokumentet bli tilgjengeliggjort på kommunens hjemmeside Det er i fagutredningene de ulike tiltakene gjennomgås nærmere i detalj. Forholdet til revisjonsprosessen Avtaledokumentet vil ikke erstatte en ordinær revisjonsprosess, men med stor grad av sannsynlighet bidra til en raskere saksgang. Avtaledokumentet vil heller ikke fange opp alle elementer som har blitt løftet frem i kravsdokumentet, eller som måtte komme opp i årene fremover. Gjennom revisjonsprosessen vil imidlertid gjeldende konsesjonreglement blir supplert med moderne naturforvaltningsvilkår, som i større grad åpner opp for muligheter til å stille krav om undersøkelser og tiltak for å redusere eller fjerne effekter av vassdragsreguleringen. Gjennomgang av hovedelementer i avtaledokumentet: Siravassdraget I tabellen nedenfor vises foreslåtte tiltak i Siravassdraget, med sidevassdrag, ned til Lundevannet. Størsteparten av tiltakene er knyttet til arealer i Sirdal kommune. Der er satt følgende funksjonsmål for vassdraget: «Bedre de økologiske forhold i terskelbasseng og redusere begroing og sedimentering i vassdraget. Legge til rette for økt utøving av friluftsliv i vassdraget.» -19-2

20 I all hovedsak kan tiltakene deles opp tre i kategorier; minstevannføring, biotopjusterende tiltak, og kompenserende tiltak for friluftsliv. Disse drøftes fortløpende nedenfor. Minstevannføring Krav til økt minstevannføring ble fremmet av flere gjennom innspill til kommunens revisjonsprosess. Dette har også vært et av de vanskeligste punktene i samtalene så langt med SKk. Utgangspunktet for prosessen var jo å få til gode miljøforbedringer og samtidig legge til rette for økt kraftproduksjon. Tanken har vært at når en får til økt produksjon, så har en mer å gi i forhold til minstevannføring. SKk har kjørt et stort kartleggingsprosjekt for å få frem mulighetene for ny produksjon. I Sirdal dreier det seg først og fremst om et prosjekt kalt Storå, som er et godt kraftprosjekt. Siden kraftprosjektet ligger innenfor et landskapsvernområde, er det på nåværende tidspunkt usikkert om dette vil få konsesjon. Prosjektet er enda ikke omsøkt. Andre prosjekter i Sirdal er stort sett lagt bort på grunn av dårlig bedriftsøkonomi. I Kvinesdal kommune er situasjonen annerledes. Her foreligger to gode kraftprosjekter som vil gi et betydelig tilskudd med ny fornybar energi, samtidig som en får til mer miljørettet vannføring i Kvina. For Siravassdraget foreslår SKk minstevannføring fra Skreåna, som det viktigste tiltaket for å få til minstevannføring i Sira. Restfeltet er relativt stort, og utløpet møter Sira ved Omlid, rett nedenfor Dorgefoss, hvor hovedelva ofte er tilnærmet tørrlagt. Det er i avtaledokumentet lagt til grunn at minstevannføringen i Skreå og strekningen i Sira fra Omlid til Sirdalsvatn løses ved å bygge en 5 meter høy dam i utløpet av Ytre Skreåvatn og bruke Ytre Skreåvatn som reguleringsmagasin for slipp av minstevannføring. Dette vil si at -20-3

21 deler av restfeltet til Skreå blir holdt igjen og sluppet når behovet er størst i Skreå og Sira. Det er foreslått slipp av vann tilsvarende en minimumsvannføring målt i Sira ved Rekevik på 2 m3/s i perioden 1. juni 31. august og 1 m3/s i perioden 1. september 31. mai. Vi mener det er fornuftig å gjøre nytte av restfeltet til Skreå ved etablering av minstevassføring i Skreå og Sira, men vi er usikre på om det er lurt å låse avtalen til en forutsetting om at det oppnås konsesjon for regulering av Ytre Skreåvatn. Det er i utgangspunktet noe kontroversielt å etablere nye vassdragsinngrep for å bøte på skadene fra eldre inngrep. Hva skjer med minstevannføringen i Skreå og strekningen i Sira fra Omlid til Sirdalsvatn dersom det ikke oppnås konsesjon? I fagrapporten blir det av landskapshensyn anbefalt at Ytre Skreåvatn holdes helt fritt for tiltak og beholdes i naturtilstanden. Rapporten anbefaler i stedet en justering av utløpene til andre små og avgrensede vannforekomster slik at man oppnår en fordrøyning og demping i restfeltet. Dette bør kunne legges inn i som en plan B i avtalen for å gjøre den mer robust. Vi mener at regulering av Ytre Sreåvatn trolig kan forsvares i et større energi- og miljøperspektiv. Man unngår tap av svært verdifullt magasinert produksjonsvann som brukes til produksjon i både Tjørhom og Tonstad kraftverk. Dette bidrar i sin tur til å redusere presset på nye alternative energiprosjekter. Bruk av Ytre Skreåvatn som minstevannføringsmagasin gir en fleksibilitet til å designe et vannslipp som vi ikke ser for oss at man vil kunne oppnå gjennom spredte tiltak i restfeltets mindre vannforekomster. Vi er åpne for at man kan gjøre begge deler regulere Ytre Skreåvatn og justere utløpene til andre små vannforekomster i restfeltet dersom nærmere utredninger for Sira skulle tilsi at dette er formålstjenlig. I avtaleforslaget er minimumsvannføringen i Sira låst til en spesifikk vannføring målt ved Rekevik. Vi kan ikke se at det er tilstrekkelig faglig grunnlag for å gjøre dette. Vi ønsker en mer fleksibel ordning som er fundert i klare og etterprøvbare funksjonsmål og miljøparametere. Terrateknikk AS har lagt frem forslag til et sett funksjonsmål og miljøparameter i møte med Sirdal kommune, Sira-Kvina, Fylkesmannen og prosjektleder for Sira-Kvina vannområde den 15. april Tankegangen er at man kan overvåke miljøparameterne og finjustere slippet av vann til de nivåer som er tilstrekkelig for å oppnå funksjonsmålene i ulike deler av elveløpet gjennom året. Målet er å oppnå ønsket resultat ved minst mulig slipp av vann. Vi har på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å vurdere om Skreå sitt restfelt vil gi nok vann til å dekke minstevannføringsbehovet i Sira for strekningen Omlid til Sirdalsvatn. Her må vi avvente arbeidet med funksjonsmål som pågår nå, og som vil fullføres i løpet av høsten Når det gjelder sidevassdrag, utenom Skreåna, anbefaler fagrapportene for disse minstevannføring i Rostøltjødnbekken, Smogåna, Ousdalsåna, Josa og Lilandsåna. Vannslipp her er i avtaledokumentet heftet med et forbehold om at det oppnås konsesjon for Storå kraftverk uten vesentlige avvik fra søknad. Vi har forståelse for at Sira-Kvina ønsker å ta forbehold om gjennomslag for ny kraftproduksjon, men ser det som problematisk at tiltak i enkeltvannforekomster blir spesifikt knyttet til gjennomslag for et enkeltprosjekt. Kommunene og SKk har som nevnt innledningsvis i avtaledokumentet et felles ønske om «å få til best mulig løsninger som i størst mulig grad opprettholder og aller helst øker produksjonen av miljøvennlig fornybar vannkraft samtidig som en får til betydelige -21-4

22 miljøforbedringer i vassdragene og en forbedret bruk av vassdragene og tilliggende landskap». Målet om å opprettholde, og aller helst øke produksjonen, er ikke geografisk betinget 1 GWh kraftproduksjon er 1 GWh kraftproduksjon uansett hvor i kraftsystemet den produseres. For å oppnå målet om miljøforbedringer i vassdragene, er vi avhengig av at tiltakene skjer der hvor kunnskapsgrunnlaget tilsier at tiltakene vil ha størst positiv effekt. Dersom en ser muligheter for ny kraftproduksjon innenfor SKk konsesjonsområde totalt sett, for eksempel gjennom prosjektene i Kvina, så blir et tap på 8 GWh gjennom minstevannføring Sira relativt marginalt. Samlet sett for konsesjonsområdet så får vi jo gode miljøløsninger og økt fornybar kraftproduksjon. Når fagrapporten for hovedelva Sira er ferdigstilt, vil vi ta en ny runde med SKk for å se på forhold knyttet til minstevannføring. Mest mulig enighet rundt dette temaet, vil være gunstig for den videre revisjonsprosessen, men ikke avgjørende for fremdriften i prosjektet. NVE har meldt tilbake at de synes det er positivt at en forsøker å komme frem til lokal enighet, samtidig som de er klar på at fastsetting av minstevannføring ikke hører hjemme i et avtaledokument mellom regulant og kommune. Gjennom revisjonssaken vil NVE selv vurdere om det skal fastsettes minstevannføring og eventuelt nivå for denne. Vi mener det har en selvstendig verdi om berørte aktører kan komme frem til et omforent forslag, noe vi mener vil gi mulighetene for en mer smidig revisjonsprosess. Biotopjusterende tiltak, og kompenserende tiltak for friluftsliv I prosessen med avtaledokumentet har SKk gjennomført et betydelig antall fagutredninger. Dette for å sikre at tiltakene som skal gjennomføres er faglig godt funderte, og mest mulig kostnadseffektive. På bakgrunn av fagrapportene foreslås det relativt omfattende tiltak den neste femårsperioden. Her nevnes opprenskning av sedimenter, fjerning av problemvegetasjon, ombygging av terskler og rydding av flomsoner. I tillegg nevnes kompenserende tiltak for friluftsliv, som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor. Samlet sett skal det ifølge planen gjennomføres tiltak i henhold til de ulike planene i Siravassdraget for til sammen om lag 13 millioner kroner i løpet av den neste femårsperioden. Vi legger til grunn at disse tiltakene vil gi gode effekter for vassdragsmiljøet, til glede for innbyggere og besøkende. I tillegg skal det brukes 5 millioner i samme periode på kompenserende tiltak for friluftsliv på grunn av vassdragsreguleringene i den delen av Sira som ligger i Sirdal kommune. Det har blitt utarbeidet en egen plan for friluftslivstiltak, som har blitt til gjennom en grundig prosess. Det har vært gjennomført høringsrunder og informasjonsmøte. Forslag til prioritering av tiltak i planen, har blitt lagt frem av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra SKk, Sirdal kommune og Sirdalsferie AS. I følge avtaledokumentet så skal det settes av 1 million kroner i året over fem år. Vi foreslår at administrasjonen legger frem forslag til bruk av de årlige midlene i forbindelse med budsjettprosessen. Da får en mulighet til å vurdere midlene sammen med andre aktuelle finansieringskilder, både egne og eksterne

23 Fjellområder med flerårsmagasin i øvre deler av Kvinavassdraget og Siravassdraget I tabellen nedenfor vises foreslåtte tiltak i fjellområder med flerårsmagasin i øvre deler av Kvinavassdraget og Siravassdraget. Følgende funksjonsmål er valgt for disse arealene: «Bidra til et økt kunnskapsnivå for å ivareta villreinstammen gjennom FoU i samarbeid med forvaltningen. Legge til rette for økt tilgjengelighet til magasinene uten at det går på bekostning av villreininteresser. Etablere reproduksjonsdyktige fiskebestander i regulerte vassdrag.» Forskning på vassdragsreguleringene effekter på villrein Gjennom innspill til revisjonsprosessen har flere høringsparter ment at SKk må iverksette tiltak for å ivareta villreinstammen. Forslag om ulike tiltak har blitt skissert, men pr i dag har vi ikke tilstrekkelig kunnskap om hvilke tiltak som virker. I avtaledokumentet forplikter SKk å bidra med om lag 2 millioner for å bidra med forskning på vassdragsreguleringene effekter på villrein. Dette arbeidet skjer i samarbeid med forvaltningen. På bakgrunn av forskningsresultatene, vil det være aktuelt for SKk å bidra med økonomisk støtte til avbøtende tiltak for villreinen. Økt tilgjengelighet og kompenserende tiltak for friluftsliv i SVR I avtaledokumentet har SKk forpliktet seg til å bedre tilgjengeligheten til reguleringsmagasinene gjennom utbedring av båtslipp, så lenge dette kan skje uten at dette går på bekostning av villreininteresser. Avtaledokumentet inneholder også 2 millioner til kompenserende tiltak for friluftsliv i SVR. Gjennom revisjonsprosessen fikk vi inn flere forslag til tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre. Tiltakene er i all hovedsak tatt inn i plan for friluftslivstiltak. På samme måte som for midlene som er satt av til tiltak knyttet til Sira ned til Sirdalsvannet, foreslår vi at administrasjonen legger frem forslag til bruk av midlene så snart avtalen er godkjent av begge parter. I revisjonsprosessen fikk vi inn flere innspill som knytter seg til magasinrestriksjoner, og da særlig i forhold til Gravatn/Valevatn. Dette er reguleringsmagasin som ligger sentralt i den delen av kommunen der hensynet til reiselivet gjør seg sterkest gjeldende. SKk har gjennom -23-6

24 sitt utredningsarbeid sett nærmere på aktuelle tiltak, herunder et nytt regime for samkjøring av magasinene Gravatn/Valevatn og Svartevatn. I fagrapporten anbefales det en nærmere utredning (Terrateknikk utredning nr. 32a 2012). I sin tilråding skriver Terrateknikk følgende: «Etter Terrateknikk sin vurdering gir stor reguleringsbruk av magasinet så store konflikter mellom både landskapsverdiene sommerstid og friluftsbruken vinterstid, at det er nødvendig å konkretisere hvorvidt et endret regime for samkjøring av Gravvatn/Valevatn magasinet mot Svartevannsmagasinet kan avbøte virkninger for den ene eller annen av disse viktigste bruksperiodene for allmenhetens bruk av Gravvatn/Valevatn magasinet uten for store virkninger for kraftsystemet.» Terrateknikk sitt forslag er at man prioriterer oppfylling av Gravatn/Valevatn magasinet under snøsmeltingen, slik at man oppnår en høy vannstand i magasinet til fordel for landskapet sommerstid. Om høsten prioriteres fylling av Svartevannsmagasinet, mens Gravatn/Valevatn magasinet kjøres ned og stabiliseres på et produksjonsmessig egnet nivå som gir mer forutsigbare isforhold og letter ferdselen i reguleringssonen. Samkjøringsregimet må kunne avvikes i perioder med begrenset tilsig. Vi ønsker å få belyst hvilke energisikkerhets- og kostnadsmessige tap man vil kunne forvente ved innføring av et slikt samkjøringsregime med mulighet for avvik i perioder med begrenset tilsig. Vi mener tiltaket er aktuelt dersom det lar seg gjøre uten for store negative virkninger for kraftsystemet. Utover de lovnader som knytter seg til gjeldende konsesjon, så vil kraftselskapet forplikte seg til et bidrag på 2 millioner til en tematisert installasjon på Sirdal fjellmuseum, dersom Storå blir utbygd. Vi mener posten kompenserende tiltak til friluftsliv kunne være styrket, og at eventuelle tilskudd som knyttes til en fremtidig utbygging av Storå heller avklares i en egen prosess, dersom det blir aktuelt å omsøke dette prosjektet. Forslag til vedtak Sirdal kommune mener at forslaget til avtaledokument samlet sett er et godt utgangspunkt for videre dialog med Sira-Kvina kraftselskap. Forslaget innebærer at mange gode tiltak blir gjennomført i løpet av den neste femårsperioden. Forslaget tar samtidig hensyn til produksjon av fornybar kraft. Vi mener det har en selvstendig verdi om berørte aktører kan komme frem til et omforent forslag, noe vi mener vil gi mulighetene for en mer smidig revisjonsprosess. Forslaget legges ut på høring. Merknader: Vi mener det er fornuftig å gjøre nytte av restfeltet til Skreå ved etablering av minstevassføring i Skreå og Sira, men vi er usikre på om det er lurt å låse avtalen til en forutsetting om at det oppnås konsesjon for regulering av Ytre Skreåvatn. I avtaleforslaget er minimumsvannføringen i Sira låst til en spesifikk vannføring målt ved Rekevik. Vi kan ikke se at det er tilstrekkelig faglig grunnlag for å gjøre dette. Vi ønsker en mer fleksibel ordning som er fundert i klare og etterprøvbare funksjonsmål og miljøparametere

25 Vi har forståelse for at Sira-Kvina ønsker å ta forbehold om gjennomslag for ny kraftproduksjon, men ser det som problematisk at tiltak i enkeltvannforekomster blir spesifikt knyttet til gjennomslag for et enkeltprosjekt. I følge avtaledokumentet så skal det settes av 1 million kroner i året over fem år. Vi foreslår at administrasjonen legger frem forslag til bruk av de årlige midlene i forbindelse med budsjettprosessen. Da får en mulighet til å vurdere midlene sammen med andre mulige finansieringskilder, både egne og eksterne. Et nytt regime for samkjøring av magasinene Gravatn/Valevatn og Svartevatn bør etter vårt syn utredes nærmere i tråd med anbefalingene i fagrapporten. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Jørgen Tjørhom Prosjektleder fornybar energi -25-8

26 Sirdal kommune Høring av forslag om sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 11826/ /1481 Inge Hedenstad Stangeland UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 15/105 Formannskapet /70 Kommunestyret Sammendrag Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag om å slå sammen noen av tingrettene, herunder Dalane tingrett og Jæren tingrett. Høringsfristen er 5. september 2015, men Sirdal kommune har fått forlenget denne med en uke. Bakgrunn Justis- og beredskapsdepartementet sendte i juni 2015 på høring et forslag om å slå sammen noen av landets tingretter, se vedlegg. I forslaget er det ikke åpnet opp for at enkeltkommuner kan skifte tingrettstilhørighet i forbindelse med sammenslåingene, eksempelvis at Sirdal skifter fra Dalane til Lister tingrett. Sirdal kommune inngår sammen med kommunene: Eigersund, Lund, Sokndal og Bjerkreim i Dalane tingrett som har sete i Egersund. Samlet innbyggertall i domssognet er innbyggere. Dalane tingrett har 2 dommere og 2 saksbehandlere. Jæren tingrett består av kommunene: Sandnes, Gjesdal, Hå, Time, Klepp og Forsand. Samlet innbyggertall i domssognet er ca innbyggere. Jæren tingrett har i underkant av 30 årsverk, herunder 12 dommere. Jæren tingrett er lokalisert til tinghuset i Sandnes. Departementet foreslår å slå sammen Dalane tingrett og Jæren tingrett til en domstol lokalisert i tinghuset i Sandnes. Departementet mener at en slik større domstol gir grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet for å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling m.v. Strukturutvalget (NOU 1999:22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha færre enn 5 dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 ( ), hvor det ble lagt til grunn at ingen domstol bør være på mindre enn fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform. Høringsnotatet gir lite informasjon om saksmengde, fordeling sivile saker/straffesaker og fordeling av saker på den enkelte kommune. Rådmannen har derfor tilskrevet Dalane tingrett for å få opplysninger om disse forholdene for tingretten samlet og for Sirdal. Sorenskriveren svarer at de ikke har slik statistikk for sakene som går for tingretten, men han gir likevel en skriftlig tilbakemelding basert på overslag og erfaringer. -26-

27 Dalane tingrett har ca. 70 sivile saker per år og ca. 70 meddomssaker (straffesaker), samt ca. 200 enedommersaker (tilståelsessaker, ransakingsbeslutninger m.m.). Tingretten registrerer ikke hvilken kommune sakene «tilhører». Når det gjelder straffesaker er det også slik at straffesakene går i den rettskrets de er begått uten at verken tiltalte eller fornærmede trenger å bo eller ha noen annen tilknytning til kommunen. Dalane tingrett har anslagsvis 3-5 sivile saker per år knyttet til Sirdal og disse er i hovedsak knyttet til Øvre Sirdal (skjønn, rettssaker mellom grunneier og hytteeier o.l.). Nesten utelukkende i sivile saker settes retten i Sirdal. Straffesaker (meddomsrett) med tilknytning til Sirdal er ca. 1-2 per år. Typisk er at handlingen er begått i Sirdal, men at tiltalte/fornærmede ikke nødvendigvis trenger å bo der. Straffesaker settes i Egersund. Hjemmelsbakgrunn Vurdering Organisering av domstolene er viktig for innbyggere og lokalt næringsliv, selv om de færreste vil ha direkte befatning med tingrettene flere ganger i livet. Slik sett kan det for Sirdals innbyggere bety lite til eller fra om tingretten er lokalisert i Egersund eller Sandnes. For innbyggere øverst i Sirdal er det omtrent samme avstand til Sandnes som til Egersund. Det er få saker i Dalane tingrett som kan henføres til Sirdal. Ofte gjelder sakene personer som ikke er fast bosatt i kommunen. Det vil likevel være viktig at sivile saker blir behandlet lokalt ved at retten settes i Sirdal slik praksis har vært fram til nå. Sirdal tilhører Rogaland politidistrikt og Dalane politienhet med politistasjon i Egersund. Politiet i Egersund ønsker at tingretten opprettholdes i Egersund. Med tanke på straffesaker er det naturlig at Sirdal fortsetter å tilhøre Dalane tingrett/dalane og Jæren tingrett. Departementet åpner heller ikke opp for å flytte Sirdal til Lister tingrett. En slik overflytting hadde vært unaturlig og lite gunstig for Sirdølene ettersom det er enklere å ta seg til Sandnes enn til Farsund. Sammenslåing av tingretten i Dalane med Jæren tingrett med lokalisering i Sandnes innebærer en sentralisering og bortfall av kompetansearbeidsplasser i distriktene (Egersund). Dette er en uheldig utvikling selv om antallet arbeidsplasser er lite. Det vil bli større avstand rent fysisk, men også psykologisk, mellom tingretten og distriktskommuner som ligger langt fra tingretten. Sannsynligvis fører ikke sammenslåingen til spesielt store utfordringer for innbyggere og næringsliv i Sirdal. Bruk av ny teknologi ved gjennomføring av rettsaker i form av vitneforklaringer via telefon/videoløsninger kan bøte på noe av ulempene ved større avstander til tingretten. Det bør være mulig for vitner å avgi forklaring for retten uten nødvendigvis selv å møte fysisk med tilhørende reise- og ventetid. Det er mulig å spekulere hvorvidt en sammenslått Dalane og Jæren tingrett på sikt kan bli sammenslått med tingretten i Stavanger. Det er vanskelig å spå om dette, men en slik sammenslåing krever et nytt, stort tinghus i Stavanger. Det er ikke avsatt statlige midler verken til planlegging eller bygging av en slik rettsbygning. Et slikt scenario er derfor usikkert på kort- og mellomlang sikt. Konklusjon Sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett medfører en sentralisering av en viktig samfunnsoppgave. Ettersom Sirdal inngår i Rogaland politidistrikt og har mange -27-

28 fritidsbeboere fra Jæren er det er naturlig at Sirdal fortsatt er den del av en sammenslått Dalane og Jæren tingrett. Under forutsetning av at praksisen med å behandle sivile saker i Sirdal ved å sette rett i Sirdal videreføres og at det tas i bruk nye kommunikasjonsløsninger som vitneforklaringer via telefon og videoløsninger med tanke på redusere reise- og ventetid for innbyggere og næringsliv i Sirdal bør Sirdal kommune kunne støtte en sammenslåing av tingrettene. Forslag til vedtak En sammenslåing av Dalane og Jæren tingrett med sete i Sandnes innebærer en sentralisering av domstolene sett fra Sirdal. Dette er en uheldig utvikling med tanke på opprettholdelse av kompetansearbeidsplasser i distriktene. Under forutsetning av at praksisen med å behandle sivile saker i Sirdal ved å sette rett i Sirdal videreføres og at det tas i bruk løsninger for vitneforklaringer ved bruk av telefon- /bildeoverføring slik at innbyggere og næringsliv i Sirdal får redusert reise- og ventetid, kan Sirdal kommune støtte en sammenslåing av Dalane og Jæren tingrett. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Parter i saken Justis- og beredskapsdepartementet Eigersund kommune Bjerkreim kommune Sokndal kommune Lund kommune Dalane tingrett Vedlegg 1 Høringsnotater - forslag til sammenslåing av tingretter -28-

29 Høring Forslag til sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Telemark. I høringsnotatet foreslår departementet at Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Skien. Departementet foreslår at den nye tingretten får navnet Telemark tingrett. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer i domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen

30 Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett Dagens domstolstruktur i Telemark Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Aust- Telemark tingrett Nedre Telemark tingrett Notodden Skien Hjartdal, Notodden, Tinn, Bø, Sauherad Bamble, Porsgrunn, Siljan, Skien, Drangedal, Kragerø, Nome Årsverk (dommere*/ saksbehandlere) ,5 (3/3,5) ,8 (11/16,8) 2-30-

31 Vest- Telemark tingrett Kviteseid *herunder dommere og dommerfullmektiger Vinje, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid og Seljord ,5 (2/2,5) Departementet foreslår at Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Skien. Navnet på den nye domstolen foreslås å være Telemark tingrett, siden domstolen vil dekke over 90 % av innbyggerne i fylket. Etter departementets syn vil en slik større domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling mv. Den nye domstolens ordinære bemanning vil ifølge DA være 34,3 årsverk. Dette omfatter 10 dommere/sorenskrivere, 4 dommerfullmektiger, 1 administrasjonssjef og 19,3 saksbehandlere. En sammenslåing av Aust-Telemark tingrett med Nedre Telemark tingrett vil gi økt reisevei for noen av dagens ansatte i domstolen og enkelte brukere av domstolen. Likevel skjer en eventuell sammenslåing i en region med relativt korte og effektive reiseavstander (bl.a. regelmessige avganger med tog mellom Notodden og Skien og buss/tog mellom Rjukan og Skien), samt at flere av Aust-Telemarks tingretts brukere allerede er lokalisert i Skien/Porsgrunn. Strukturutvalget (NOU 1999: 22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha mindre enn fem dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 ( ), hvor det ble lagt til grunn at ingen domstol bør være på mindre enn fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform. Forslag til ny domstolstruktur i Telemark Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Telemark tingrett Skien Hjartdal, Notodden, Tinn, Bø, Sauherad, Bamble, Porsgrunn, Siljan, Skien, Drangedal, Kragerø, Nome Årsverk (dommere*/ saksbehandlere) ,3 (14/20,3) Vest- Telemark tingrett Kviteseid Vinje, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid og Seljord ,5 (2/2,5) *herunder dommere og dommerfullmektiger 25. november 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte på Notodden, i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene, møtte inviterte lokal- og regionalpolitiske aktører, og profesjonelle brukere av Aust-Telemark tingrett

32 Grunnet usikkerhet om utfallet av kommunereformen mente flere av deltakerne at endringer i domstolstrukturen burde vente. Representanter for kommunene var opptatt av at regionen som dekkes av Aust-Telemark tingrett også i fremtiden bør ha et domstoltilbud lokalt overfor det rettssøkende publikum. Andre pekte på at en sammenslåing kunne gi et sterkere fagmiljø og en mer robust drift, men at sammenslåing kan gi økte utgifter for klienten. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Lokaler Leieavtalen for Aust-Telemark tingrett utløper i Avtalen kan sies opp med 12 måneders varsel, men leietaker er forpliktet til å kompensere utleier for tilpasninger, estimert til kr 3 millioner. Ved sammenslåing av de to tingrettene vil det også være nødvendig med økt areal i tilknytning til Skien tinghus. 4.2 Reisetid En stor del av befolkningen i Telemark er konsentrert i regionen Skien/Porsgrunn. Dette gjelder også flere av Aust-Telemark tingretts brukere, som advokater, bistandsadvokater, statsadvokater og sakkyndige, som derfor vil få kortere reisevei til en domstol i Skien. Enkelte ansatte og lokale advokater og parter vil få økt reisevei til en sammenslått domstol. For å imøtekomme det rettssøkende publikum i de deler av fylket med lengst reisevei til Skien, legges det til grunn at praksisen med å avvikle rettssaker lokalt, i de saker som er egnet for det, videreføres. 4.3 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene. Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. De ansatte som ikke har dommerkontrakt vil i en periode kunne få kompensasjon for økt reisevei som følge av sammenslåingen iht. gjeldende avtaleverk fra sammenslåingstidspunktet. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi visse administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 4.4 Økonomiske konsekvenser En sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett vil gi behov for utvidede lokaler i Skien. Dette vil gi noe økt årlig husleie. I tillegg vil det i en overgangsperiode være utgifter knyttet til avvikling av leieforholdet på Notodden og mulige omstillingsutgifter forbundet med lengre reisevei for enkelte ansatte. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter

33 Høring Forslag til sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Rogaland. I høringsnotatet foreslår departementet at Dalane tingrett og Jæren tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i eksisterende rettslokaler i Sandnes. Departementet foreslår at den nye domstolen får navnet Jæren tingrett, alternativt Jæren og Dalane tingrett. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer av domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen

34 Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett Dagens domstolstruktur i Rogaland Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Dalane tingrett Jæren tingrett Egersund Sandnes Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal, Sirdal Gjesdal, Sandnes, Hå, Klepp, Time, Forsand (2/2) Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,1 (12/16,1) Stavanger tingrett Stavanger Stavanger, Sola, Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Strand, Hjelmeland (21/25) 6-34-

35 Haugaland tingrett Haugesund *herunder dommere og dommerfullmektiger Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal, Bokn, Utsira (9/13) Departementet foreslår at Dalane tingrett og Jæren tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Sandnes. Navnet på den nye domstolen foreslås å være Jæren tingrett, alternativt Jæren og Dalane tingrett. Bemanningen vil i følge DA være 32,1 årsverk. Dette omfatter 9 dommere/sorenskrivere, 5 dommerfullmektiger, 1 administrasjonssjef og 17,1 saksbehandlere. Etter departementets syn vil en slik større domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling mv. SSB publiserte i 2009 et notat (SSB-notat 2009/24), hvor man basert på bl.a. pendlingstall plasserte alle norske kommuner i 46 arbeidsmarkedsregioner. Med unntak av Sirdal kommune plasseres resten av kommunene i Dalane tingretts rettskrets i arbeidsmarkedsregion "Stavanger". Dette betyr at selv om en sammenslåing mellom Dalane tingrett og Jæren tingrett vil gi negative konsekvenser for noen av de ansatte i Dalane tingrett og enkelte brukere av domstolen, så skjer en eventuell sammenslåing i en region med såpass korte og effektive reiseavstander (bl.a. regelmessige avganger med tog mellom Egersund og Sandnes) at det allerede i dag er naturlig å se på de eksisterende kontorstedene som del av felles, regionale arbeidsmarkeder. Strukturutvalget (NOU 1999: 22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha mindre enn fem dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 ( ), hvor det ble lagt til grunn at ingen domstol bør være på mindre enn fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform. Forslag til ny domstolsstruktur i Rogaland Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Dalane og Jæren tingrett Sandnes Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal, Sirdal, Gjesdal, Sandnes, Hå, Klepp, Time, Forsand Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,1 (14/18,1) Stavanger tingrett Stavanger Stavanger, Sola, Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Strand, Hjelmeland (21/25) 7-35-

36 Haugaland tingrett Haugesund Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal, Bokn, Utsira (9/13) *herunder dommere og dommerfullmektiger 3. desember 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte i Egersund i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene, møtte inviterte lokalpolitiske aktører, og profesjonelle brukere av Dalane tingrett. Noen mente at økt reisetid for enkelte oppveies ved muligheten for å bygge sterkere fagmiljø i en sammenslått domstol. Noen fremhevet også at mange aktører ved Dalane tingrett arbeider i dag utfra Sandnes/Stavanger. Andre som var til stede var negative til en sammenslåing, og det ble bl.a. pekt på bekymring for lengre reisevei og den fremtidige forventede befolkningsveksten i området. Det ble også uttrykt bekymring vedrørende saksbehandlingstid. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Lokaler Leieavtalen for Dalane tingrett utløper 31. mars 2018, med mulighet for framleie. Aktivitet og bemanning i Dalane tingrett kan innpasses i de eksisterende lokalene til Jæren tingrett. Dette vil kreve enkelte mindre bygningsmessige tilpasninger Reisetid Det meste av befolkningen i Rogaland er konsentrert i en region omkring Stavanger og Sandnes. Dette gjelder også mange av Dalane tingretts profesjonelle brukere, som vil få kortere reisevei til en domstol i Sandnes enn dagens domstol i Egersund. For å imøtekomme det rettssøkende publikum i de deler av fylket med lengst reisevei til Sandnes legges det til grunn at praksisen med å avvikle rettssaker lokalt, i de saker som er egnet for det, videreføres. 4.3 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene. Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. De ansatte som ikke har dommerkontrakt vil i en periode kunne få kompensasjon for økt reisevei som følge av sammenslåingen iht. gjeldende avtaleverk fra sammenslåingstidspunktet. I Dalane tingrett vil det det innen kort tid være behov for rekruttering, og mulige omstillingsutgifter vil derfor være av begrenset omfang. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi visse administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag

37 4.4 Økonomiske konsekvenser En sammenslåing av Dalane tingrett og Jæren tingrett vil ikke gi behov for nye lokaler. Endringen vil derfor ikke medføre økte husleieutgifter fra 2018, når husleiekontrakten for Dalane tingrett utløper. Det vil kun være behov for mindre bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med innplassering av det økte antallet ansatte til domstolen i Sandnes. I tillegg kommer mulige omstillingsutgifter knyttet til lengre reisevei for enkelte medarbeidere. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter

38 Høring Forslag til sammenslåing av Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Sør-Trøndelag. I høringsnotatet foreslår departementet at Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Trondheim. Departementet foreslår at den nye tingretten får navnet Sør-Trøndelag tingrett. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På bakgrunn av en forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartmentet11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer i domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Samfunnsutviklingen de siste årene har medført økte krav til kunnskap og innsikt. Det er for den enkelte dommer neppe mulig å ha erfaring fra alle livsforhold og omfattende kunnskap på alle rettsområder. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen

39 Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommunes skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett Dagens domstolstruktur i Sør-Trøndelag Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Fosen tingrett Brekstad Bjugn, Frøya, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord (2/4) Årsverk (dommer* / saksbehandlere)

40 Sør- Trøndelag tingrett Trondheim *herunder dommere og dommerfullmektiger Agdenes, Hemne, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Tydal, Trondheim (19/28) Departementet foreslår at Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Trondheim. Domstolen vil dekke hele Sør-Trøndelag, og navnet foreslås å være Sør-Trøndelag tingrett, siden domstolen vil dekke hele fylket. Bemanningen vil i følge DA være 53 årsverk. Dette omfatter 17 dommere/sorenskrivere, 4 dommerfullmektiger, 1 administrasjonssjef og 31 saksbehandlere. Etter departementets syn vil en slik større domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling mv. SSB publiserte i 2009 et notat (SSB-notat 2009/24), hvor man basert på bl.a. pendlingstall plasserte alle norske kommuner i 46 arbeidsmarkedsregioner. Samtlige kommuner i Fosen tingretts rettskrets omhandles her som en del av arbeidsmarkedsregion "Trondheim". Dette betyr at selv om en sammenslåing av Fosen tingrett med Sør-Trøndelag tingrett vil gi negative konsekvenser for noen av de ansatte i Fosen tingrett og enkelte brukere av domstolen, så skjer en eventuell sammenslåing i en region med såpass korte og effektive reiseavstander (bl.a. regelmessige avganger med hurtigbåt mellom Brekstad/Sandstad og Trondheim) at det allerede i dag er naturlig å se på de eksisterende kontorstedene som del av felles, regionale arbeidsmarkeder. Strukturutvalget (NOU 1999: 22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha mindre enn fem dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 ( ), hvor det ble lagt til grunn at ingen domstol bør være på mindre enn fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform. Forslag til ny domstolstruktur i Sør-Trøndelag Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Sør- Trøndelag tingrett Trondheim *herunder dommere og dommerfullmektiger Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Osen, Rennebu, Rissa, Roan, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Tydal, Trondheim, Ørland, Åfjord Årsverk (dommere* / saksbehandlere) (21/32)

41 10. november 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte på Brekstad, i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene, møtte inviterte lokal- og regionalpolitiske aktører, og profesjonelle brukere av Fosen tingrett. Flere av deltakerne anerkjente de fleste av argumentene som underbygger behovet for strukturendringer i domstolene. Imidlertid var det skepsis til en mulig sammenslåing. Det ble blant annet trukket frem den nye kampflybasen på Ørland og forventninger til befolkningsvekst i regionen. Det ble også påpekt at enkelte aktører og ansatte ville få lengre reisevei. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Lokaler Leieavtalen for Fosen tingrett utløper 31. desember I Trondheim tinghus, hvor Sør- Trøndelag tingrett holder hus, er det et utstrakt samarbeid mellom tingretten og lagmannsretten om felles utnyttelse av rettssalene. Denne fleksibiliteten bidrar til god ressursutnyttelse og gjør det mulig å innpasse aktiviteten som i dag skjer i regi av Fosen tingrett. Det vil derfor kun være nødvendig med noen mindre bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med sammenslåingen. 4.2 Reisetid Det meste av befolkningen i Sør-Trøndelag er konsentrert i og rundt Trondheim. Dette gjelder også mange av Fosen tingretts brukere, som vil ha kortere reisevei til en domstol i Trondheim enn dagens domstol på Brekstad. For å imøtekomme det rettssøkende publikum i de deler av fylket med lengst reisevei til Trondheim legges det til grunn at praksisen med å avvikle rettsaker lokalt, i de saker som er egnet for det, videreføres. 4.3 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene. Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. De ansatte som ikke har dommerkontrakt vil i en periode kunne få kompensasjon for økt reisevei som følge av sammenslåingen iht. gjeldende avtaleverk fra sammenslåingstidspunktet. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi visse administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 4.4 Økonomiske konsekvenser En sammenslåing av Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett vil ikke gi behov for nye lokaler. Endringen vil derfor ikke medføre økte husleieutgifter fra 2017 når husleiekontrakten for Fosen tingrett utløper. Det vil kun være behov for enkelte mindre bygningsmessige

42 tilpasninger i forbindelse med innplassering av det økte antallet ansatte i Trondheim tinghus. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter

43 Høring Forslag til sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Buskerud. I høringsbrevet foreslår departementet at Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett slås sammen til én domstol. Departementet foreslår at den nye tingretten får navnet Vestre Buskerud tingrett, alternativt Kongsberg, Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Dagens lokalisering på Kongsberg og i Hokksund foreslås videreført. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingretten om deres syn på sammenslåing av nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer i domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Samfunnsutviklingen de siste årene har medført økte krav til kunnskap og innsikt. Det er for den enkelte dommer neppe mulig å ha erfaring fra alle livsforhold og omfattende kunnskap på alle rettsområder. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat

44 spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen. Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommunes skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett Dagens domstolstruktur i Buskerud Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Kongsberg tingrett Kongsberg Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,1 (3/3,1)

45 Eiker, Modum og Sigdal tingrett Hallingdal tingrett Hokksund Nesbyen Krødsherad, Modum, Nedre Eiker, Sigdal, Øvre Eiker Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol ,6 (5/6,6) (2/3) Ringerike tingrett Hønefoss Hole, Ringerike, Jevnaker ,3 (3/4,3) Drammen tingrett Drammen Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande, Svelvik ,3 (13/17,3) *herunder dommere og dommerfullmektiger Departementet foreslår at Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett slås sammen til én domstol med to rettslokaler; på Kongsberg og i Hokksund. Navnet på den nye domstolen foreslås til Vestre Buskerud tingrett, alternativt Kongsberg, Eiker, Modum og Sigdal tingrett. Bemanningen vil i følge DA være 17,7 årsverk. Dette omfatter 3 dommere/sorenskrivere, 5 dommerfullmektiger og 9,7 saksbehandlere. Departementet har vurdert det som mest hensiktsmessig å foreslå at kontorsted på henholdsvis Kongsberg og Hokksund opprettholdes, men at de to domstolene sammenslås. Rettslokalene på Kongsberg og Hokksund foreslås beholdt fordi begge har langsiktige leiekontrakter som det er uhensiktsmessig å tre ut av av økonomiske grunner. Leieavtalen for Kongsberg løper ut i 2020, og leieavtalen for Eiker, Modum og Sigdal tingrett løper ut i Det er departementets vurdering at en sammenslåing vil være formålstjenlig til tross for at en opprettholder to kontorsteder. Etter departementets syn vil en sammenslått domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet til å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar som følge av sykefravær, ferieavvikling mv. Strukturutvalget (NOU 1999: 22) la til grunn i sin utredning at ingen domstol bør ha mindre enn fem dømmende årsverk. Dette tallet ble nedjustert av Justisdepartementet i St.meld. nr. 23 ( ), til fire dømmende årsverk. Ved å sammenslå de to foreslåtte domstolene vil en få en domstol som ligger godt over kriteriene lagt til grunn ved forrige store strukturreform. Forslag til ny domstolstruktur i Buskerud Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Kongsberg, Eiker, Modum og Sigdal tingrett Kongsberg/ Hokksund Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag, Krødsherad, Modum, Nedre Eiker, Sigdal, Øvre Eiker Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,7 (8/9,7)

46 Hallingdal tingrett Nesbyen Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol (2/3) Ringerike tingrett Hønefoss Hole, Ringerike, Jevnaker ,3 (3/4,3) Drammen tingrett Drammen Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande, Svelvik ,3 (13/17,3) *herunder dommere og dommerfullmektiger Den 24. november 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte på Hokksund om forslaget til sammenslåing i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene møtte inviterte politiske aktører og profesjonelle brukere av de to berørte tingrettene. De to tingrettene har allerede i dag noe samarbeid og de møtende deltakerne var generelt velvillige til forslaget om sammenslåing. Det ble særlig vist til at dersom en gjennom sammenslåing kan styrke fagmiljøet og sikre mer robust drift i perioder med ferieavvikling og sykdom, vil det være en styrke for domstolstilbudet i regionen. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Lokaler Begge domstolene har i dag langsiktige leiekontrakter. Leieavtalen for Kongsberg tingrett utløper i 2020 og leieavtalen for Eiker, Modum og Sigdal tingrett utløper i Ingen av lokalene kan huse en ny, sammenslått domstol. Det vurderes derfor som hensiktsmessig å opprettholde kontorsteder både på Kongsberg og i Hokksund, noe som vil gi mulighet for god fleksibilitet og tilgjengelighet. 4.2 Reisetid En sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett vil ikke påvirke reisetiden for verken aktører i retten eller det rettssøkende publikum i nevneverdig grad. Begge kontorsteder vil være bemannet med dommere og saksbehandlere. 4.3 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved tidligere strukturendringer i domstolene Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi visse administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 4.4 Økonomiske konsekvenser

47 En sammenslåing av Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett vil ikke gi behov for nye lokaler. I utgangspunktet vil en sammenslåing heller ikke medføre utgifter til økt reisevei, siden avstanden mellom domstolene er kort (ca. 20 minutter med bil) og eksisterende lokaler for begge domstoler videreføres. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter

48 Høring Forslag til sammenslåing av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Bergensområdet. I høringsnotatet foreslår departementet at Nordhordland tingrett og Bergen tingrett, som allerede i dag er samlokalisert i Bergen tinghus, slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Bergen. Departementet foreslår at den nye domstolen får navnet Bergen tingrett, alternativt Bergen og Nordhordland tingrett. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for forslaget om sammenslåing. 2. Bakgrunn På forespørsel fra Justis- og beredskapsdepartementet 11. februar 2014 innhentet Domstoladministrasjonen (DA) uttalelser fra alle domstollederne i tingrettene om deres syn på sammenslåing med nærliggende domstoler. Samtlige domstolledere responderte på henvendelsen fra DA, og 60 % av domstollederne var positive til strukturendringer. Etter en gjennomgang av forslagene er det aktuelt å slå sammen følgende tingretter (foreslått lokalisering er uthevet): Nedre Telemark tingrett (Skien) Aust-Telemark tingrett (Notodden) Jæren tingrett (Sandnes) Dalane tingrett (Egersund) Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) Fosen tingrett (Brekstad) Eiker, Modum og Sigdal tingrett (Hokksund) Kongsberg tingrett (Kongsberg) Bergen tingrett (Bergen) Nordhordland tingrett (Bergen) Et vesentlig moment ved vurderingen av endringer i domstolstrukturen har vært at domstolene skal være av en slik størrelse at det skapes et godt faglig miljø, noe som skal sikre det rettssøkende publikum et godt og likeverdig domstoltilbud i hele landet. Utviklingen viser at sakene har blitt mer komplekse og tidkrevende. Dette stiller høyere krav til domstolen og den enkelte dommer. Det er utfordrende for den enkelte dommer å ha omfattende kunnskap på alle rettsområder. En større kollegial domstol vil derfor gi grunnlag for bedre samlet faglig kompetanse. Større domstoler vil også gi bedre mulighet for moderat spesialisering av dommere, og for planmessig kompetanseutvikling både for dommere og saksbehandlere ved domstolen

49 Videre gir større domstoler bedre vilkår for å avvikle ressurskrevende saker, og til å avvikle rettssaker med flere dommere. Større domstoler vil også gjøre det lettere å etablere mer rasjonelle administrative rutiner, blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Dette muliggjør en mer effektiv og økonomisk drift. Videre gir større domstoler redusert sårbarhet med hensyn til sykefravær, ferieavvikling mv. Færre rettslokaler gjør det lettere og rimeligere å innføre nødvendige sikkerhetstiltak. I "Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon" (kgl. res ) angis formål og prosedyrekrav knyttet til lokaliseringsvalg ved etablering eller omlokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Lokaliseringspolitikken skal blant annet bidra til at det skal være robuste arbeidsmarkeder i hele landet, befolkningen skal ha god tilgang til tjenester, samt at kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir vurdert ved alternativ lokalisering. Departementet legger eksisterende organisasjonsstruktur til grunn, og ingen av de fem foreslåtte sammenslåingene medfører etablering av aktivitet på nye lokaliteter. I to av de fem forslagene til sammenslåing (Bergen tingrett/nordhordland tingrett og Kongsberg tingrett/eiker, Modum og Sigdal tingrett) vil ikke en eventuell sammenslåing påvirke domstolenes kontorsteder, og dermed heller ikke gi noen konsekvenser for et regionalt arbeidsmarked eller det statlige tjenestetilbudet. De tre andre forslagene til sammenslåing innebærer en flytting av funksjonene fra én eksisterende domstol til en annen eksisterende domstol i et større regionsenter. Departementet mener at de foreslåtte sammenslåingene bidrar til at formålet med retningslinjene knyttet til statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon oppfylles, ved at befolkningen og profesjonelle brukere av domstolene sikres tilgang til domstoler som samlet får en styrket faglig kompetanse. En sammenslåing av domstoler vil samtidig muliggjøre en mer effektiv oppgaveløsing, ved at en sammenslått stab av ansatte gir mer fleksibilitet og robusthet mht. avvikling av store saker, ferieavvikling og sykefravær, samt at man gis rom til å styrke det faglige arbeidet gjennom moderat spesialisering. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommunes skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. De foreslåtte sammenslåingene vurderes å være fremtidsrettede og robuste uansett utfall av kommunereformen og uavhengig av de endringene som skal skje med reduksjon av antall politidistrikter. Det vil være mulig å endre hvilken rettskrets den enkelte kommune skal tilhøre dersom det er hensiktsmessig. 3. Sammenslåing av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett Dagens domstolstruktur i Bergensområdet Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Nord- Hordland tingrett Bergen Øygarden, Askøy, Austevoll, Fjell, Fusa, Os, Samnanger, Sund, Voss, Gulen, Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy, Årsverk (dommer* / saksbehandlere) (13/14)

50 Bergen tingrett Vaksdal Bergen Bergen ,7 (31/35,7) *herunder dommere og dommerfullmektiger Departementet foreslår at Nordhordland tingrett og Bergen tingrett slås sammen til én domstol lokalisert i tinghuset i Bergen. Navnet på den nye domstolen foreslås til Bergen tingrett, alternativt Bergen og Nordhordland tingrett. Etter departementets syn vil en slik større domstol gi grunnlag for en bedre samlet faglig kompetanse, bedre planmessig kompetanseutvikling for dommere og saksbehandlere, økt mulighet for å avvikle ressurskrevende saker, samt utvikle mer rasjonelle administrative rutiner og gjøre domstolen mindre sårbar i forhold til sykefravær, ferieavvikling mv. Videre har disse to tingrettene allerede i dag rettssaler og kontorlokaler i samme bygg. Den nye domstolens bemanning vil følge DA være 93,7 årsverk (inkl. bemanningsstyrkinger i budsjettet for 2015). Dette omfatter 32 dommere/sorenskrivere, 12 dommerfullmektiger og 49,7 saksbehandlere/ administrative ledere. Forslag til ny domstolstruktur i Bergensområdet Domstol Lokalisering Kommuner i domssognet Samlet innbyggertall Bergen og Nordhordland tingrett Bergen *herunder dommere og dommerfullmektiger Øygarden, Askøy, Austevoll, Fjell, Fusa, Os, Samnanger, Sund, Voss, Gulen, Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy, Vaksdal, Bergen Årsverk (dommer* / saksbehandlere) ,7 (44/49,7) 4. desember 2014 ble det avholdt et informasjonsmøte i Bergen om forslaget til sammenslåing i regi av DA. I tillegg til DA og domstolene, møtte inviterte politiske aktører og profesjonelle brukere av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett. I møtet var det forståelse for initiativet om sammenslåing, og en eventuell sammenslåing ble oppfattet som lite kontroversielt. Hovedpoenget for de fleste deltakerne på informasjonsmøtet var at domstolenes rammebetingelser må bli styrket gjennom en eventuell sammenslåing, slik at saksavviklingskapasitet og generell service til brukere ikke blir redusert. I budsjettet for 2015 ble bemanningen i begge domstoler styrket. Samtidig forventes det at en samordning av fellesfunksjoner i en sammenslått domstol på sikt vil gi ressursmessige gevinster som kan benyttes til domstolens kjernevirksomhet, herunder saksavviklingen

51 4. Økonomiske og administrative konsekvenser 4.1 Reisetid En sammenslåing av Nordhordland tingrett og Bergen tingrett vil ikke påvirke reisetiden for domstolens brukere. 4.2 Bemanning Når det gjelder håndteringen av ansatte ved en sammenslåing av domstolene, legges det til grunn de samme prinsipper som ved de tidligere strukturendringene. Domstoladministrasjonen skal i det videre arbeidet med omorganiseringen ivareta de ansatte og organisasjonene i samsvar med gjeldende veiledning og retningslinjer for Personalpolitikk ved omstillingsprosesser som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i samråd med hovedsammenslutningene. Omorganiseringen skjer innenfor rammene av disse retningslinjene, og følger lov og avtaleverk som gjelder for det statlige tariffområde. Det er rimelig å anta at en sammenslåing av de to domstolene over tid kan gi administrative synergieffekter. Ved en sammenslåing vil det videre være behov for en domstolleder mindre enn i dag. 4.3 Lokaler Begge domstoler er i dag lokalisert i Bergen tinghus, som det eneste tinghuset med to tingretter. En sammenslåing av domstolene vil legge til rette for en best mulig bruk av lokalene. Det vil være nødvendig med noen mindre bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med sammenslåingen. 4.4 Økonomiske konsekvenser En sammenslåing av domstolene i Bergen tinghus vil ikke medføre økt reisevei eller nye lokaler. Det vil derfor kun være mindre utgifter forbundet med enkelte bygningsmessige tilpasninger i tinghuset. Foreløpige anslag tilsier at de budsjettmessige konsekvensene vil være små. Kostnadene vil bli dekket innenfor domstolenes ordinære budsjetter

52 Sirdal kommune Kvadratruta, evaluering LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 11481/ /1348 Kent Henrik Seland UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 15/19 Eldrerådet /55 Utvalg for oppvekst og levekår /106 Formannskapet Bakgrunn Kollektivtransporten - Kvadratruta ble i Utvalg for oppvekst og levekår PS 14/23 og i formannskapet PS 14/55 påfølgende dag vedtatt som en prøveordning for ett år. Bred politisk tilslutning ønsket at innbyggere uten førerkort (f.eks. barn/unge/eldre/uføre og flyktninger) skulle få et kollektivtilbud i helgene. Etter anbudskonkurranse med oppdragsbeskrivelse og kontraktsforhandlinger inngikk Sirdal kommune avtale med Tonstad Taxi as om bestillingsrute for persontransport til og fra Kvadrat kjøpesenter annen hver lørdag fra Bestillingsruta til hele dalens innbyggere forutsatte bestilling til Tonstad Taxi as innen kl. 15 dagen før (fredag). Ved mindre enn 5 bestillinger ble ruteavgangen innstilt. Transportøren har gitt kommunen månedlig statistikk på passasjerer og ved avlyst kjøring. Billettprisene i prøveåret har vært voksen t/r, 130 kr. og barn under 16 år t/r, 70 kr. Tilsammen181 passasjerer har brukt kollektivtilbudet i prøveåret fordelt på 75 barn, 23 flyktninger og 83 pensjonister/voksne. Det har vært 7 avlyste kjøringer pga. innstilt tur. Regnskapet viser at tjenesten har medført en kommunal kostnad på 115 tusen kroner. Hjemmelsbakgrunn Kommunal ordning Vurdering Bestillingsruten viser seg å fungere etter forutsetningene og innfrir målene til de brukergruppene som er satt. Billettprisen på transporten har vært billig nok til at blant annet en del eldre, uføre, flyktninger og andre med begrenset økonomi også har valgt å bruke dette kommunale kollektivtilbudet. Det tar tid å innarbeide nye rutetilbud og en videreføring av bussruten forutsetter en god annonsering/informasjon både elektronisk og i papirutgave. En håper med tiden enda større -52-

53 bruk av ruten fordi kommunens kostnad avhenger av hvor mange som benytter seg av tilbudet. Kollektivruten er særlig tilrettelagt for rullestolbrukere og dette vil i fortsettelsen antatt gjøre at flere velger denne ruten. Foreldre/foresatte gir tilbakemelding på at Kvadratruta er et trygt og godt transporttilbud for barna. I et miljøperspektiv er også kollektivtransport hensiktsmessig og viktig. Økt billettpris til 150 kr. for voksen tur/retur og barn under 16 år tur/retur til 100 kr. vil i følge transportøren ikke gjøre persontransporten mindre aktuell og dette anbefales. Transporttilbudet annen hver lørdag i oddetalsuker virker greit innarbeidet og passasjerene setter pris på kollektivtilbudet fra Sirdal kommune. En videreføring av kollektivtilbudet nå etter prøveperioden følger reglene om offentlige anskaffelser, og vil medføre en ny anbudskonkurranse. Næringsavdelingen i kommunen har ikke registret negative signaler/henvendelser fra lokalt næringsliv på at innbyggere transporteres ut av Sirdal for å handle, og selv om Kvadratruta ikke er en kommunal oppgave ser rådmannen det som ønskelig å opprettholde dette eneste kollektivtilbudet på lørdager. Forslag til vedtak 1. Avtalen om kollektivtilbudet Kvadratruta videreføres for en 2 års periode som bestillingsrute annen hver lørdag. Ordningen evalueres på nytt høsten Personbefordringens årlige kostnad på 120 tusen kroner innarbeides i budsjett og økonomiplan. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Kent Henrik Seland Plan og utviklingsleder Vedlegg 1 Statistikk Kvadratruta -53-

54 Nytt kollektivtilbud: Kvadratr uta i 2014 og 2015 Dato VOKSEN PENSJONIST BARN FLYKTNING FLYKTN.BARN SUM ALL E PASSASJ. SUM BILL.INNEKT. ANNET Avlysning Ekstra Avlysning Ekstra Avlysning Avlysning Avlysning Avlysning Avlysning SUM Pris: kr. 130 (voksen) / kr. 70 (barn under 16 år) Prisene gjelder tur/retur Informasjonskilde: Samlet oversikt etter rapporter fra TONSTAD TAXI AS. -54-

55 Sirdal kommune Skoleskyss / gratis skyss for ungdom. LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 11483/ /1348 Kent Henrik Seland UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 15/54 Utvalg for oppvekst og levekår /107 Formannskapet Bakgrunn Med bakgrunn i blant annet innspill fra FAU på Sinnes skule sak 15/15 Skuleskyss Sinnes Ådneram om manglende plass på denne skoleskyssen ønsker Utvalg for oppvekst og levekår en sak om skoleskyss i forhold til ordning med gratis skoleskyss for ungdom. Skoleskyssen Sinnes Ådneram har ikke plass til tilfeldige reisende f.eks. besøkende skole kammerater, gebursdagsmarkeringer, barnehagebarn og andre. FAU Sinnes hevder å ville unngå forskjellsbehandling og håper med sin henvendelse å få en større buss til Ådneram for å dekke andre transportbehov enn lovpålagt skyss. Sirdal kommune har inngått en avtale i 2009 med Agder kollektivtrafikk as (AKT) om en reiseordning for ungdom under 20 år. Denne kommuneinterne reiseordningen tilbyr fri skyss etter skoletid for barn/ungdom som reiser tilfeldig (fritidsaktiviteter, besøke venner fødselsdager mv.). Agder kollektivtransport as administrerer denne ordningen samt skoleskyssen etter avtale med transportøren. Kommunen har et budsjett som betaler for disse tjenestene. Mottatt faktura for 1. halvår 2015 fra AKT, viser at denne «gratis» reiseordning gir en utgift på ca. 40 tusen kroner med gjeldede kjøretøykapasitet. Samlet kostnad for denne ordningen ble kroner i Ordningen med gratis buss for barn/ungdom under 20 år ble videreført av formannskapet i sak 11/38 som en fast ordning: Ungdom i Sirdal gis anledning til å følge kjøretøy som frakter elever heim etter skuleslutt. Dette under føresetnad av at det er ledige plasser/kapasitet. Formannskapets vedtatte ordning setter dermed klare begrensninger; at det er ledig plass og at gratistilbudet gjelder hjem. Kommunen administrerer ikke skoleskyssen. Rådmannen registrer at tilgjengelige transportmidler og økonomi gjør at AKT i økende grad dimensjonerer skoleskyssen ut fra det elevtall som har rett på fri skoleskyss i henhold til avstandskriteriene i Opplæringsloven. Dette gjør at enkelte transportstrekninger i varierende grad har ledig setekapasitet. Men mye har blitt løst og kan løses med en god og tidlig nok dialog mellom brukerne og transportør. -55-

56 En fleksibel og serviceinnstilt transportør gjennom flere år har gjort at gratisordningen som Sirdal er alene om i regionen, er praktisert på en god måte uten særlige kapasitetsmessige problemer frem til nå. Kontakt med transportøren for om mulig å innfri registrerte konkrete transportbehov ser ut til å kunne gi kommunen betydelige merkostnader med tanke på stor buss til Ådneram. Transportøren skriver blant annet i e-post: 1. Med en større buss vil vi få problemer med å flette inn Lilandsruta på ettermiddagen. Den ruta går greit å flette inn så lenge det gjøres med minibuss. Minibuss er mye smidigere tidsmessig. Vil få problemer med å rekke ruten med en større buss. Annet kjøretøy til Lilandsruta vil da medføre en ekstrakostnad på: Tonstad - Liland kr. 648,- pr tur x 190 skoledager = kr ,- inkl mva. 2. Regner med ca. kr. 5,- ekstra pr. km når det gjelder stor buss kontra minibuss. Kostnaden vil da bli: Tonstad - Ådneram 100 x 5 = kr. 500,- pr tur x 2 = kr. 1000,- pr dag som blir kr ,- pr skoleår. Tonstad Taxi as opplyser også at det vil kunne være vanskelig å kjøre med stor buss inn til hyttefeltet ved Ådneram. Mulig løsning: Men allerede fra nyttår 2015 gir transportøren åpning for at det kan frigjøres en 23 seters buss til strekningen Tonstad Ådneram. Denne bussen er ikke så mye større enn en vanlig minibuss og klarer derfor å holde rutetidene som gjelder kombinasjonsruten Liland og Ådneram. Agder kollektivtransport as som administrator vil avklare dette og eventuelle merkostnader senere. Transportøren informerer også om bestillingsruten i ukedager mandag fredag som kan brukes av alle fra Ådneram til Tonstad kl dersom bestilling er gjort innen kl kvelden før. Hjemmelsbakgrunn Opplæringsloven Kommunal ordning. Vurdering Oversikten fra AKT viser at mange flere barn og unge har brukt gratisordningen i første halvår i Dette er gledelig fordi bruk av kollektiv transport gir en klart oppdragende og holdningsskapende effekt. En redusert privatbilbruk gir en miljøverdi og reduserer ulykkesrisikoen. Det er grunn for å tro at kapasitetsproblemene som nå er i øvre Sirdal lett kan oppstå i andre grender og deler av kommunen. Oppgradering til større buss på flere kjørestrekninger som løsning når dette behovet melder seg er praktisk utfordrende for transportør og vil ha store økonomiske konsekvenser for kommunen. Siden kommunen ikke administrerer skoleskyssen vil det ikke være praktisk eller økonomisk hensiktsmessig å styre kjøretøykapasiteten. -56-

57 Rådmannen registrerer med nytt fokus på kjørestrekningene at skoleskyssen med kommunal ordning praktiseres på en forskjellig måte i ulike deler av kommunen. Noen strekninger har f.eks. kjøring og henting av barnehagebarn, transporter som ikke gjelder etter skoletid og hjem. Dette gir en forskjellsbehandling som ikke harmonerer med like tjenester for hele kommunen. Kommunen kan ikke gi transporter forskjellige oppgaver og privilegier uten at det foreligger særlige tjenestevedtak med bakgrunn i lov. Rådmannen anbefaler derfor utarbeidet klarere retningslinjer for ordningen med gratis skyss for ungdom. Konklusjon Sirdal kommune kan ikke sørge for eller administrere reisebehovene for barn under 20 år. Aktuelle henvendelse fra FAU Sinnes kan ikke imøtekommes fordi det vil medføre betydelige kostnader utover budsjettet og likhetsprinsippet i kommunen vil brytes. Retningslinjer for ordning med gratis skyss utarbeides. Forslag til vedtak Saken tas til orientering. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Kent Henrik Seland Plan og utviklingsleder -57-

58 Sirdal kommune Vedtekter for kommunal skulefritidsordning i Sirdal kommune. LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 7607/ /590 Anita Heiaas Haugen UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 15/42 Utvalg for oppvekst og levekår /53 Utvalg for oppvekst og levekår /108 Formannskapet /69 Kommunestyret Bakgrunn Vedtekter for skolefritidsordningen (SFO) i Sirdal kommune ser ikke ut til å være revidert siden Rådmannen ser det som formålstjenlig å revidere vedtektene med jevne mellomrom, slik at en sikrer at vedtektene fungerer etter intensjonen og endres ved behov. Vedtektene har vært på høring til følgende høringsinstanser: Tonstad skule Tonstad skule, SU Tonstad skule, leder SFO Sinnes skule Sinnes skule, SU Utdanningsforbundet Fagforbundet Delta Ved utgangen av høringsfristen er det kommet inn 3 høringsuttalelser (vedlagt). I høringsuttalelser er det framsatt forslag om å innlemme frukt i betalingsordningen for alle barn i SFO, og å vedtektsfeste en rett til SFO-plass. Dette er kommentert i rådmannens vurdering. Det er også fremkommet to spørsmål i høringsrunden: 1. Kan det fortsatt bestilles ekstradager? Hvordan blir disse fakturert? I pkt 8 Foreldrebetaling er det beskrevet at tilfeldig bruk (altså ekstradager) faktureres etterskuddsvis, etter egne satser. 2. Blir betalingen regnet ut etter bruk pr. uke eller pr. måned, jf.familier som bare har behov i perioder pga turnusarbeid? Det er presisert i pkt 8 i vedtektene at fakturering skjer pr. måned. Hjemmelsbakgrunn I gjeldende vedtekter er det angitt at disse skal godkjennes av Utvalg for oppvekst og levekår. -58-

59 Vurdering Rådmannens forslag til nye vedtekter for kommunal skolefritidsordning er utarbeidet i samarbeid med rektorer og leder SFO. Forslag til nye vedtekter bygger på gjeldende vedtekter. Følgende endringer/presiseringer er foreslått: "Føremål": Utvidelse av teksten, slik at den gir samme informasjon som opplæringslovens tekst. Den presiserer at SFO også kan være tilbud for elever med særskilte behov i trinn. "Opptak": Endring ifht. opptak fra "april/mai" til "søknadsfrist 1.mai". Det presiseres at opptak kan skje gjennom året dersom det er ledig plass. Endring fra "einingsleiar" til "rektor" jf. omorganisering av enheten. "Opptakskriterium": Nytt punkt tatt inn: "Sirdal kommune har som målsetting at alle som har behov for SFOplass, skal få det". I høringen er det framkommet forslag om å fastslå at alle barn som søker, får plass i SFO. Rådmannen mener at det nye punktet er dekkende for kommunens målsetting, og at det ikke er nødvendig å vedtektsfeste en rettighet til SFO-plass. En slik rettighet vil kunne utløse økonomiske, praktiske og bemanningsmessige konsekvenser, som ikke er tilstrekkelig utredet. Ellers er punktet kun omformulert for å gjøre gjeldende prioriteringer tydeligere. "Oppseiingsfrist, opptaksperiode og endringar i opphaldstid" Endret oppsigelsesfrist fra tre (3) til to (2) måneder. Presiseringer: oppsigelsen gjelder fra den 1. i måneden, en betaler i oppsigelsestiden samt fra hvilket tidspunkt en regner et barn som SFO-elev. Nytt punkt: vedtektene fastslår at det er mulig å gjøre endringer i oppholdstid undervegs. "Klage på opptak" Ingen realitetsendring. Endret fra "einingsleiar" til "rektor" jf. ny organisering "Opphaldstid og opningstider" Første ledd ikke endret, men presiserer at SFO er åpen på ukentlige undervisningsfrie dager for 1.-4.klasse (for tiden onsdager). Presiseringer ifht. at åpningstidene kan variere mellom skolene, ferielukning og ferietilbud. "Foreldrebetaling" Først er det tatt inn en presisering ifht. finansiering og fastsetting av satsene, samt kostnader til måltider/frukt. Det er tatt inn at satsene kan endres med virkning fra hvert år. Det er tatt inn en presisering om at fakturering skjer på bakgrunn av månedlig oppholdstid. Det er tatt inn et punkt som omhandler konsekvenser ved gjentatt sein henting ved stengetid. Rådmannen har valgt å foreslå en ny betalingsordning i nye vedtekter. Dette begrunnes i første rekke med at dagens ordning er tidkrevende å administrere, samt at en ny ordning vil gi større forutsigbarhet med tanke på planlegging av pedagogisk tilbud og utnyttelse av personalressursen. Modellen som er foreslått bygger på modellen som er brukt i Lyngdal kommune. En tar her utgangpunkt i oppholdstid pr. uke, og deler inn i 4 betalingsgrupper. En slik modell vil også kunne gi noe mer fleksibilitet for brukerne innenfor den enkelte -59-

60 betalingsgruppen. Ulempen kan være at dersom man har behov for opphold i nedre del av skalaen i en betalingsgruppe, vil man betale for noen timer man ikke benytter på fast basis. "Leike- og opphaldsareal" Ingen realitetsendring, kun språklig omformulering. "Leiing" Endret fra "einingsleiar" til "rektor" jf. omorganisering i skole, ingen realitetsendring. I to av høringsuttalelsene har det kommet forslag om å legge fruktordningen inn i ordinær betaling, slik at foreldre ikke betaler ekstra for frukt. Bakgrunnen for forslagene er, slik rådmannen forstår det, at det er noen få barn som ikke får frukt da foreldrene ikke har valgt å betale for dette. Dette gir en litt ugrei situasjon når SFOansatte skal dele ut frukt, i tillegg til at det blir enklere å administrere dersom dette inngår i SFO-tilbudet for alle. Dette ville medføre en årlig kostnad på om lag kr ,-, som er et anslag basert på at 30 barn får frukt 5 dager pr. uke. Rådmannen har ikke valgt å ta dette inn i vedtektene, da dette ikke inngår i budsjettrammen. Rådmannen vil oppfordre SFO til å se etter ordninger hvor man kan finne en god løsning for alle parter. Innspill fra utvalget i møte endringer Utvalg for oppvekst og levekår besluttet i møtet å utsette saken. Det fremkom ønske om at administrasjonen vurderte endringer ifht: - rekkefølge på punkter og språklige korrigeringer - betalingsordning som tar hensyn til at maksimal oppholdstid på Sinnes er kortere enn på Tonstad - hvordan en ordning med frukt til alle barn i SFO evt kan inkluderes i betalingsordningen Rådmannen foreslår å gjøre følgende endringer i vedtektene for skolefritidsordningen i Sirdal kommune: - Punkt 4: Barn med særskilte behov gis førsteprioritet. - Punkt 7: Rekkefølge på underpunkt er endret. - Punkt 8: Tilfeldig bruk er omtalt i forbindelse med betalingssatsene. Det fastslås at kostnader for måltid onsdag kommer i tillegg til betaling for oppholdstid, og man tar bort omtalen av frukt i samme setning. Rådmannen foreslår at man øker satsen på foreldrebetaling, slik at den inkluderer frukt. På den måten vil alle barn i SFO få frukt, og man unngår de uheldige situasjonene som tidligere er pekt på når frukt skal deles ut. For tiden koster frukten tre (3) kroner pr. dag/barn. Med dagens antall brukere og fordeling lagt til grunn, foreslår rådmannen at man øker betalingssatsen med kr.1,00 i tillegg til den generelle økningen på 3.5% som er i tråd med kommunestyrevedtak. Det tas inn en presisering av hvor mange ganger man kan hente barnet for sent før man blir ilagt et gebyr. Dette tilsvarer ordningen man har i Tonstad barnehage. Betalingsordningen tar hensyn til at maksimal oppholdstid i SFO Sinnes er lavere enn i SFO Tonstad. Betalingsgruppe 4 endres og det legges til en betalingsgruppe 5, som kun gjelder -60-

61 for SFO Tonstad. Betalingsordningen er dermed differensiert mellom de to avdelingene, slik at maksimal pris står i forhold til maksimal oppholdstid. Alle ovennevnte endringer er tatt inn i nytt forslag til vedtekter for SFO, som er vedlagt saken. Forslag til vedtak Vedtekter for kommunal skolefritidsordning i Sirdal kommune godkjennes. Vedtektene gjøres gjeldende fra Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst og levekår PS 15/42 Behandling Forslag fra Glenn O. Josdal (Ap): Saken utsettes. Votering Forslag fremsatt i møtet ble enstemmig vedtatt. Vedtak Saken utsettes. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Anita Heiaas Haugen Enhetsleder skole Vedlegg 1 Vedtekter for kommunal skulefritidsordning i Sirdal kommune. 2 Høyringsuttale om "Vedtekter for kommunal skulefritidsordning i Sirdal kommune". 3 Høringsuttalelse på vedtekter for SFO fra SU på Tonstad skule: 4 Tilbakemeldinger til høringsutkastet i f.h.t. nye vedtekter. -61-

62 Sirdal kommune Vedtekter for kommunal skulefritidsordning i Sirdal kommune (SFO) Vedtektene for kommunal skulefritidsordning i Sirdal kommune er vedtekne av Utval for oppvekst og levekår Vedtektene gjeld frå og erstattar tidligare vedtekter for skulefritidsordninga i Sirdal kommune. 1. Føremål Skulefritidsordninga er eit frivillig omsorg- og fritidstilbod før og etter skuletid, i tillegg til skulefrie dagar, heimla i Opplæringslova Tilbodet om SFO gjeld: a. elevar på 1.-4.årstrinn b. elevar med særskilte behov på 1.-7.årstrinn Skulefritidsordninga skal legga til rette for leik kultur og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. SFO skal gje borna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma born skal bli gitt gode utviklingsvilkår. 2. Eigarforhold Sirdal kommune står som eigar av skulefritidsordninga. Utval for oppvekst og levekår er ansvarleg styringsorgan på kommunenivå. Samarbeidsutvalet ved den einskilde skule er og samarbeidsutval for skulefritidsordninga ved skulen. 3. Opptak Hovudutlysinga av SFO-tilbod skjer ein gong i året, med søknadsfrist 1.mai. Opptak kan òg skje gjennom året om det er ledig plass. Søknad om plass skjer skriftleg på eige skjema. Rektor godkjenner opptak i SFO i samarbeid med dagleg leiar. 4. Opptakskriterium Sirdal kommune har som målsetting at alle som har behov for SFO-plass, skal få det. Dersom skulen likevel ikkje skulle kunna ta imot alle søkjarane, gjeld følgjande prioritering: * born med særskilte behov * yngre born skal ha plass framfor eldre * søsken 5. Oppseiingsfrist, opptaksperiode og endringar i opphaldstid Plass i SFO kan seiast opp med 2 månaders skriftlig varsling, og gjeld frå den 1. i månaden. Ein betaler for oppseiingstida sjølv om ein ikkje nyttar tilbodet. Det er mogleg å gjera endringar av opphaldstid undervegs. Elevar som får plass, reknar ein som SFO-elev frå den datoen eleven byrjar, til: - plassen blir sagt opp skriftlig, eller - eleven går ut av 4.klasse - eleven går ut av 7.klasse for elevar med særskilte behov. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Internett: Rådhuset 4440 Tonstad Rådhuset, Tonstad Telefaks: Bank kto.: E-post: Org.nr.: post@sirdal.kommune.no

63 6. Klage på opptak Klage på opptak skjer skriftleg til rektor. Utval for oppvekst og levekår er klageinstans. Frist for å klage er tre (3) veker frå dato då melding om vedtaket vart motteke. 7. Opphaldstid og opningstider Skulefritidsordninga har tilbod alle dagar då skulen har undervising. Dette inkluderer undervisingsfrie dagar for klasse. SFO har òg ferietilbod før skulestart i august og etter skuleslutt i juni, haustferie og vinterferie. Det er eiga påmelding til desse dagane, minst tre (3) veker før. SFO har stengt i fem (5) veker om sommaren, juleferie, påskeferie og seks (6) dagar kvart skuleår som personalet skal nytta til planlegging. Opningstidene kan variera frå skule til skule. Den daglege opningstida blir fastsett av samarbeidsutvalet på den einskilde skulen, innanfor tidsrommet Foreldrebetaling SFO blir finansiert ved brukarbetaling og ved kommunale midlar. Satsane for foreldrebetaling vert fastsett av kommunestyret. Betalingssatsane kan endrast med verknad frå kvart år. Det er to satsar: - ein sats for dagleg opphaldstid - ein sats for ekstra påmelding/tilfeldig bruk og ferietilbod. I tillegg kjem kostnader for måltid onsdag. Ein har 30% søskenmoderasjon. Betalinga blir kravd inn 10 terminar; august juni. Fakturering skjer etter opphaldstid pr. månad. Betalingsforfall for faste brukarar er den 15. i kvar månad. Foreldrebetaling må betalast òg når barnet har fråvær. Ved langvarig fråvær, meir enn 14 dagar, kan ein søkja om reduksjon i pris. Det kan bli kravd betaling om barnet vert henta for seint meir enn to (2) gonger. Etter to (2) varsel, eit munnleg og eit skriftleg, vil dei føresette bli belasta med eit gebyr på kr. 200,- om det gjentek seg. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Internett: Rådhuset 4440 Tonstad Rådhuset, Tonstad Telefaks: Bank kto.: E-post: Org.nr.: post@sirdal.kommune.no

64 Betalingsordning. Betalinga for fast opphaldstid er inndelt i fem (5) betalingsgrupper. Betalingsgruppe * Opphaldstid pr. veke: 1-5 timar 6-11 timar timar timar timar Pris med utgangspunkt i sats pr (kr.16,50): Per månad % opphaldstid pr. veke i Tonstad SFO = 23 timar * Morgonøkt 4 dagar x 1.25 timar = 5 timar * Ettermiddagsøkt 4 dagar x 2.5 timar= 10 timar * Heile onsdag = 8 timar 100% opphaldstid pr. veke i Sinnes SFO= 20 timar * Morgonøkt 4 dagar x 2 timar = 8 timar * Ettermiddagsøkt 4 dagar x 1,5 time= 6 timar * Heile onsdag = 6 timar *)Dette er kun eit tilbod ved Tonstad SFO, da maksimal opphaldstid ved Sinnes SFO er 20 timar pr. veke. Dagar som normalt er undervisingsfrie, men som blir nytta til undervising, blir trekt frå faktura for dei som er innmelde i SFO på undervisingsfrie dagar. 9. Leike- og opphaldsareal SFO-tilbod skal som hovudregel bli gitt ved den einskilde skule, i skulelokala eller i skulen sitt nærområde. 10. Leiing Rektor ved den einskilde skulen har det administrative og pedagogiske ansvaret for skulefritidsordninga. Leiar ved SFO har det daglege ansvar for skulefritidsordninga. 11. Andre forhold Den einskilde skulen kan vedta praktiske retningslinjer, rutinar og reglar dersom desse ikkje strid mot vedtekter eller sentralt gitte reglar. Dette kan gjelda forhold som t.d. frammøte, måltid, sjukdom, ordensreglar m.m. 12. Godkjenning av vedtektene Vedtektene vert godkjende av Utval for oppvekst og levekår. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Internett: Rådhuset 4440 Tonstad Rådhuset, Tonstad Telefaks: Bank kto.: E-post: Org.nr.: post@sirdal.kommune.no

65 Høyringsuttale om "Vedtekter for kommunal skulefritidsordning i Sirdal kommune" Høyringsforslaget var oppe på personalmøte på Sinnes skule 19.mai 2015, der det kom desse spørsmåla: Kan ein framleis bestilla ekstradagar? Korleis vert ev. desse fakturerte? Vert betalinga rekna ut etter bruk i veka eller imånaden, jf. familiar som berre har behov i periodar pga. turnusarbeid? Sinnes Åse-Berit Fidjeland (rektor) -65-

66 Anita Heiaas Hau en Fra: Grethe Sole Sendt: 26. mai :01 Til: Anita Heiaas Haugen Emne: høring sfo-vedtekter Høringsuttalelse på vedtekter for SFO fra SU på Tonstad skule: Forslag om at fruktordningen i SFO legges inn i prisen på opphold, så alle innmeldte får frukt. Dette sparer kostnader til administrasjon, og er lettere å håndtere for personalet i SFO at alle har frukt. Kostnad på 3kr pr dag pr elev. Forslaget fikk flertall i SFO (politisk representant stemte ikke) Ellers ingen kommentarer til vedtektene fra SU. Med vennlig hilsen Grethe Sole Sekretær for SU - E-post: Grethe.Sole sirdal.kommune.no Mobil: Sentralbord: Direkte: Kraftfull, nær og nyskapande VSirdal kommune i -66-

67 Til Anita Haugen Heiaas.2oo -2//S-9 p Fra Hilde Ræg Haukelid, SFO leder ved Tonstad skule Tilbakemeldin er til h rin sutkastet i f.h.t. n e SFO-vedtekter Vi på SFO synes utkastet som er kommet er i samsvar med de ønsker og behov for endring som vi hadde. Særlig positive er vi vil ny betalingsordning. Vi har bare noen få merknader: Frukt inn i «grunnprisen» Vi stiller spørsmålet om det er det en mulighet nå for at fruktprisen kan ligge inne hos alle barn? Vi opplever det som litt ubehagelig å skulle si at du får, men du får ikke. Frukten blir gitt når elevene sitter samlet i klasserommet etter skoleslutt. Her kan de spise niste og få frukt før ettermiddagsøkta begynner. Det er bare kun veldig få som ikke benytter Jeg har prøvd å få litt tall på dette: For et barn som går alle dager hele uka er dette en kostnad på 60 kr pr måned. (3 kr x 5 dager pr uke x 20 dager mnd.) Ca. inntekter for oss pr uke er: Mandag: 120 kr, tirsdag 110 kr, onsdag 75 kr, torsdag 120 kr, fredag 100 kr: 525 kr Med utgangspunkt i antall skoleuker får vi: 525 kr x 38 skoleuker: kr i ca. årlig inntekt Vi tenker at hvis man for eksempel går for forslaget om å betale for % vil man for de som ikke bruker opp hele sin prosent få en «ekstrainntekt». Vi har i dag noen som går ca 3 timer i uka, og hvis de må betale for 5 timer så kunne «overskuddet» gått i fruktpotten.. Er dette uklart? Med utgangspunkt i prisene som er satt i de nye vedtektene vil man på det minste ha en utgift per uke på 77,5 kr. For en som har 3 timer i uka nå og betaler 45 kr, «tjener» man inn noen ekstra kroner per barn her. Selvsagt står jo foreldrene fritt til å kunne bruke de timene de nå skulle betale for. Eventuelt at man økte prisene for måltid onsdager noe- for å finansiere de utgiftene man har rundt måltid der. Opptak I forhold til at vi går ette policyen at alle skal få plass, kunne det ikke like gjerne stått under punkt 4, at alle som søker innen fristen får plass? Det er jo i utgangspunktet ikke plass til hele barnegruppa på SFO-rommet en ettermiddag, og vi legger jo opp til at ungene skal spres på ulike valg uansett. I tilfelle det skulle bli «fullt» bør vi kanskje komme ned til et tall som er maks antall barn? Ta kontakt hvis spørsmål. Mvh Hilde Ræg Haukelid -67-

68 Sirdal kommune Høring av forslag til endringer i eiendomsskatteregler maskiner m.v. i verk og bruk LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 11904/ /1481 Inge Hedenstad Stangeland UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 15/109 Formannskapet /71 Kommunestyret Sammendrag Finansdepartementet sendte den 18. juni 2015 ut et forslag om å endre reglene for utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk slik at fastmonterte maskiner, linjer for strømforsyning, vindkraftanlegg m.m. ikke lengre kan pålegges eiendomsskatt. Høringsfrist 17. september Forslaget til endringer vil ha store konsekvenser for mange kommuner og kommuner som Sirdal spesielt ettersom kommunen i dag mottar eiendomsskatt fra mange kraftlinjer i kommunen og vil få ytterligere eiendomsskatt fra nye oppgraderte sentralnettslinjer, ny transformatorstasjon på Ertsmyra og mulige vindkraftanlegg. KS og LVK har avgitt høringsuttalelser som går mot de foreslåtte endringene. Det er naturlig at Sirdal kommune stiller seg bak disse uttalelsene, samt påviser hvordan endringene vil slå ut for Sirdal. Bakgrunn Det vises til Finansdepartementets høringsnotat hvor det foreslås å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i verk og bruk. Finansdepartementet har sendt ut på høring forslag om endring i reglene om eiendomsskatten på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov 6.juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene (eiendomsskatteloven). Sirdal kommune har i dag eiendomsskatt etter eiendomsskattelova 3 c, «berre på verk og bruk i heile kommunen,». Eiendomsskatten på verk og bruk omfatter i tillegg til vannkraftanlegg også industrianlegg, integrerte maskiner og tilbehør i slike anlegg, kraftlinjer og infrastrukturanlegg som telenett, bredbånd og lignende. I framlegget til endring av eiendomsskatteloven er det ikke gjort framlegg til endring for eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg. De endringene det er gjort framlegg om vil for vår del berøre industrianlegg, integrerte maskiner og tilbehør, kraftlinjer, vindkraftanlegg, telekommunikasjon og infrastrukturanlegg. Blir endringene gjort vil dette medføre bortfall aveiendomsskatteinntekter på kr ,- per år for Sirdal kommune. De fremtidige investeringene knyttet til kraftlinjer, transformatorstasjon på Ertsmyra og Tonstad vindpark vil gi Sirdal kommune er ytterligere tap på millioner kroner per år. Dog har Sirdal en avtale med konsesjonær for Tonstad vindpark som i prinsippet skal dekke et mulig bortfall av eiendomsskatt på millioner kroner per år. Omkring halvparten av inntektstapet overføres til staten i form av økt selskapsskatt -68-

69 og særskatt, og kommer ikke de næringsdrivende til gode. Blant de virksomhetene som vil ha størst økonomisk fordel av et bortfall av eiendomsskatt på blant annet kraftlinjer, vindparker, petroleumsanlegg og telenett er hel- og deleide statlige selskaper som Statnett SF, Statkraft SF, Gassco, Statoil og Telenor. Dette gir rom for større utbytter eller lavere overføringer til disse selskapene og vil være en overføring av inntekter fra kommunene til staten tilsvarende flere hundre millioner kroner per år. Hjemmelsbakgrunn Vurdering Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 100 år, og integrert maskineri har i alle år vært med som en del av skattegrunnlaget. Maskiner og tilbehør utgjør for mange eiendomsskatteobjekter hovedtyngden av eiendomsskattegrunnlaget. I mange tilfelle er det nettopp maskineriet, og ikke bygningen, som gjør at eiendommen er et verk og bruk. Reglene om at integrerte anleggsdeler skal tas med i skattegrunnlaget er ikke et unntak, men følgjer hovedregelen om hva som er en del av den faste eiendommen. Det har gjennom 100 års rettspraksis vært gitt gode retningslinjer på hva som skal være med i grunnlaget for eiendomsskatten. I storparten av rettssakene om fortolkning av eiendomsskattereglene for «verker og bruk» vinner kommunene fram med sin tolkning. Nye regler vil alltid åpne for nye tolkinger, og nye runder i rettssystemet. En oppheving av disse reglene vil føre til provenytap for kommunene. Eiendomsskatten er et viktig grunnlag for offentlig velferd i mange kommuner, ikke minst i Sirdal kommune. Eiendomsskatt er et viktig insentiv for tilrettelegging av lokalt næringsliv, og for å få betalt for de menneskelige, miljømessige og materielle belastninger lokalsamfunnet har tatt iforbindelse med de store utbyggingene i kommunen. Det er viktig å få fram sammenhengene i den prisen som lokalsamfunnet har betalt, og den rettmessige godtgjøringa i form av skatter og avgifter som kommer ut i den andre enden av disse utbyggingene, og som er et avgjørende grunnlag for en videre drift og utvikling av Sirdalsamfunnet. Hoveddelen av Sirdal kommune sin eiendomsskatt kommer fra vannkraftanlegg, men også eiendomsskatt fra øvrige verk og bruk er viktig. Eiendomsskatten kommer i dag til fradrag i grunnlaget for den statlige selskapsskatten. Om eiendomsskatten til kommunene blir redusert vil staten få økte skatteinntekter på bekostning av kommunene. Det blir altså betalt en mindre andel av skatten lokalt, da skatteyter ikke får full effekt av skattebortfallet. Kommunene sitt inntektsgrunnlag, og med den mulighet som tilrettelegger for næringsliv, infrastruktur og offentlig tjenestetilbud blir svekket. En omlegging av skattesystemet slik at kommunene får større del av selskapsskatten vil trolig by på store utfordringer for å få etablert gode fordelingsregler for selskapsskatten. Dette viser erfaringer fra tidligere ordning. I mange distriktskommuner har de selskap som eier eller driver de store industrielle verk og bruk en komplisert selskapsstruktur og/eller selskapet har anlegg i mange kommuner. Eiendomsskatt på verk og bruk er en stedbunden objektskatt som går til kommunen der anlegget ligger, det er uavhengig av eierskap og tilpassing i regnskapet, og er således også robust mot skattesvikt. -69-

70 Forslagene innebærer at forutsetningene for Sirdal kommunes selvstyre innsnevres, og strider mot regjeringens løfte i Sundvolden- erklæringen om at kommunene skal beholde en større andel av de inntekter som skapes lokalt. Forslagene er ikke egnet til å oppfylle departementets målsetninger om økt forutberegnelighet og likebehandling. Konklusjon Rådmannen støtter ikke forslaget til endringer i eiendomsskatteregelverket. Forslagene vil medføre at Sirdal kommune får et inntektstap på 4 millioner kroner og en fremtidig inntekt fra Statnett med kraftlinjer og ny transformatorstasjon på Ertsmyra + Tonstad vindpark på til sammen millioner kroner per år. Iverksettelse av avtalen med konsesjonær for Tonstad vindpark kan halvere dette tapet. Rådmannen mener at Sirdal kommune etter lokaldemokratiske avveininger må beholde både retten og fleksibiliteten til også å kunne skrive ut eiendomsskatten på verk og bruk, inklusivproduksjonsutstyr. All inntekt som kommer fra eiendomsskatten går til velferdstjenester for innbyggerne i Sirdal kommune. En avvikling av eiendomsskatten på verk og bruk vil føre til drastiske endringer i tjenestetilbudet, som skole, barnehage, helse og velferd og vedlikehold av veier. Det vil videre kunneføre til press på kommunen for økt eiendomsskatt på andre eiendomsskatteobjekter, som boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer. Forslag til vedtak Sirdal kommune støtter ikke forslaget til endringer i eiendomsskatteregelverket. Sirdal kommune slutter seg til høringsuttalelser fra Landssamanslutninga for vasskraftkommunar (LVK) og kommunesektorens organisasjon (KS) som gjelder eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Eiendomsskatten må være en kommunal skatteart, der kommunen også har ansvar for verdsettingen, og der arbeidsmaskiner, produksjonsutstyr og installasjoner skal inngå i skattegrunnlaget. For Sirdal kommune betyr forslaget om endringer i eiendomsskatteregelverket at kommunen per i dag vil miste eiendomsskatt tilsvarende 4 millioner kroner fra kraftlinjer, tele- og mobilnett m.m., men tapet vil øke kraftig de neste årene til anslagsvis millioner kroner per år på grunn av store investeringer i kommunen i sentralnettslinjer, transformatorstasjoner og vindkraftverk. Det pågår nå arbeider med oppgradering av sentralnettslinjene i Sirdal fra 300 til 420 kv og bygging av en ny stor sentralnettstasjon. Samlede investeringer er flere milliarder kroner, som kommunen ikke vil motta eiendomsskatt fra dersom lovforslaget går gjennom. Kommunen vil da kun sitte igjen med store naturinngrep og få/ingen arbeidsplasser. Eksempelvis skal det på deler av linjestrekningene bygges tre parallelle 420 kv-linjer tilsvarende eller høyere enn «monstermastene» i Hardanger med en total bredde på rundt 150 m. Det vil være svært urimelig om lokalsamfunnet nå ikke skal bli kompensert i form av eiendomsskatt av et så stort naturinngrep. Et planlagt vindkraftverk vil heller ikke kunne skattlegges. Eiendomsskatt er den eneste skattearten som kompenserer lokalsamfunnet for de inngrep som et vindkraftverk utgjør i naturen. Uten mulighet for eiendomsskatt fra -70-

71 vindkraftverkene ville sannsynligvis ingen kommuner vært positive til etablering av vindkraftanlegg i sin kommune. Ringvirkninger i form av eiendomsskatt har vært et viktig argument fra vindkraftutbyggere når de har solgt inn sine prosjekter for lokalsamfunnet og sentrale konsesjonsmyndigheter. Sirdal kommune krever at enkeltkommuner blir kompensert fullt ut for en eventuell innskrenkning i retten til å skrive ut eiendomsskatt, og at dette bekreftes og synliggjøres i en eventuell sak til Stortinget. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Parter i saken Finansdepartementet LVK KS Vedlegg _høringsnotat_eiendomsskatt_arbeidsmaskiner_verk_bruk_FIN (1) 2 Høringsuttalelse fra LVK til forslag om endringer i eiendomsskatteloven 3 Høringsuttalelse fra KS til forslag om å fjerne eiendomsskatten på verker og bruk -71-

72 Sak:12/ Høringsnotat - Eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk -72-

73 Innhold 1 Innledning og sammendrag Gjeldende rett Nærmere om begrepet verk og bruk Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Verdsettelse Næringseiendom Differensiert eiendomsskattesats Vannkraftanlegg Vurderinger og forslag Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Alternativ 1: Produksjonsutstyr og installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på plassering i skattemessig saldogruppe Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom Eiendomsskattegrunnlaget Verdsettelse Utskrivingsalternativer Differensiert eiendomsskattesats Økonomiske og administrative konsekvenser Ikrafttredelse og overgangsregel Lovforslag Side 2-73-

74 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG I Sundvolden-erklæringen har regjeringen gitt uttrykk for et ønske om å fjerne eiendomsskatten på maskiner. I tråd med dette sender departementet nå på høring forslag til endringer i regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Endringene som foreslås vil gi bedre forutberegnelighet ved utskrivingen av eiendomsskatt både for kommunene og de eiendomsskattepliktige, og samtidig innebære en betydelig lettelse i skattebyrden for mange bedrifter. Motsatsen er en betydelig reduksjon i mange kommuners eiendomsskatteinntekter. Eiendomsskatt er en skatt som kan skrives ut på fast eiendom. Utgangspunktet i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) er derfor at løsøre ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. For næringseiendommer kategorisert som verk og bruk, skal imidlertid arbeidsmaskiner mv. medtas i grunnlaget når de anses å være ein part av sjølve føretaket. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis, og er grunnlaget for at det på verk og bruk kan ilegges eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. som anses å være en integrert del av den faste eiendommen. For andre næringseiendommer enn verk og bruk skrives det ikke ut eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. Med arbeidsmaskiner menes i denne sammenhengen alle maskiner som er installert for å betjene produksjonen/virksomheten. Likestilt med arbeidsmaskiner er «tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt». Nedenfor omtales dette samlet som «arbeidsmaskiner mv.». Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor flere faktorer skal hensyntas. Etter rettspraksis skal det særlig legges vekt på hvor integrert arbeidsmaskinene mv. er, omkostningene ved eventuelt å flytte disse og mulighetene for alternativ bruk av bygningene. Side 3-74-

75 Regelen om arbeidsmaskiner mv. får ikke anvendelse på kraftverk. Grunnen til dette er at verdsettelsen av slike verk og bruk baseres på skattemessig formuesverdi etter særskilte regler i skatteloven. Med kraftverk siktes det her til vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg følger de alminnelige verdsettelsesreglene, og regelen om arbeidsmaskiner mv. kommer derfor til anvendelse på denne typen anlegg. Gjeldende regel og praksis om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. har blitt kritisert fra ulikt hold. Det anføres at det er vanskelig å forholde seg til regelverket både for kommunene og de eiendomsskattepliktige. Vanskelighetene knytter seg både til regelens skjønnsmessige innhold, og manglende forutsigbarhet knyttet til praktiseringen av regelen. På den annen side har det blitt anført at arbeidsmaskiner mv. som er tilstrekkelig integrert i verk og bruk, utgjør en del av det faste anlegget, og at en endring av regelen vil innebære at man endrer en mer enn 100-årig praksis om definisjonen av verk og bruk i eiendomsskattesammenheng. Departementet presenterer i dette høringsnotatet to alternative forslag til endring av regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. I forslaget til nye regler gjøres det bruk av begrepet «produksjonsutstyr og installasjoner». Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 fjerner verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som alminnelig næringseiendom. Reglene i 4 annet ledd tredje og fjerde punktum, som definerer eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk, vil bli overflødige og foreslås opphevet. Alternativ 2 innebærer også andre endringer i eiendomsbeskatningen av anlegg som etter gjeldende rett er å anse som verk og bruk, herunder endring av verdsettelsesreglene. Ingen av alternativene medfører endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Side 4-75-

76 Begge alternativer utjevner den ulikheten det er i grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Sistnevnte har normalt ikke arbeidsmaskiner mv. som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner mv. regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Ved at produksjonsutstyr og installasjoner holdes utenfor eiendomsskattegrunnlaget, vil verk og bruk utenom vannkraftanlegg få et lavere eiendomsskattegrunnlag enn etter dagens rettstilstand, og dermed et grunnlag for utskriving av eiendomsskatt som i prinsippet er sammenfallende med grunnlaget for annen næringseiendom. Begge alternativene vil forenkle dagens regelverk og medføre bedre forutsigbarhet ved utskrivingen av eiendomsskatt på verk og bruk. I tillegg innebærer de lettelser i eiendomsbeskatningen av verk og bruk. Departementet har ikke tatt stilling til hvilket alternativ som eventuelt bør erstatte dagens regel, men vil foreta en nærmere vurdering av dette etter høringsrunden. Det eksisterende statistikkgrunnlaget gir ikke et godt grunnlag for å beregne provenyvirkningene av å fjerne dagens regel om inkludering av arbeidsmaskiner mv. Det er likevel på det rene at store industrianlegg vil få betydelige skattelettelser som følge av forslaget. Dette motsvares av et betydelig inntektsbortfall for vertskommunene. Departementet legger til grunn at man gjennom høringen vil få bedre oversikt over de økonomiske konsekvensene av forslagene. Også vannkraftanlegg anses som «verk og bruk» etter eigedomsskattelova, men følger særskilte regler mht. verdsettelsen. Eiendomsskatt for vannkraftanlegg beregnes på grunnlag av anleggets avkastning. Alle typer arbeidsmaskiner mv. inngår i grunnlaget, uten at det sondres mellom integrerte og ikke-integrerte maskiner. Departementet foreslår ingen endringer i reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg. Side 5-76-

77 2 GJELDENDE RETT Eiendomskatt er en frivillig kommunal skatt på fast eiendom. Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Eigedomsskattelova angir en rekke alternativer med hensyn til hvilke typer eiendom utskrivingsgrunnlaget for eiendomsskatt skal omfatte. Det kan for eksempel skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen, eller bare på verk og bruk og annen næringseiendom. Innenfor det utskrivingsalternativet som er valgt regulerer eigedomsskattelova 4 grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Bestemmelsens første og annet ledd lyder: «Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret. Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til annan næringseigedom vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell, serveringsstad med vidare.» I første ledd slår bestemmelsen fast det grunnleggende utgangspunktet, at eiendomsskatt kan skrives ut på fast eiendom. Annet ledd gir eksempler på hva som skal anses som fast eiendom og angir vilkårene for å inkludere arbeidsmaskiner mv. Med unntak for en spesialregel i 4 tredje ledd vedrørende oppdrettsanlegg, Side 6-77-

78 inneholder loven ingen nærmere presisering av omfanget av eiendomsskattegrunnlaget. Fram til vedtakelsen av eigedomsskattelova i 1975 var eiendomsskatten regulert i den alminnelige skattelovgivningen, dvs. i lov 18. august 1911 nr. 8 (landskatteloven) og lov 18. august 1911 nr. 9 (byskatteloven). Det framgår av forarbeidene til eigedomsskattelova, Ot.prp. nr. 44 ( ), at lovens 4 svarer til bestemmelser i landskatteloven 8 første til fjerde ledd og byskatteloven 3. Ut over dette er ikke bestemmelsen kommentert i eigedomsskattelovas forarbeider. Rettspraksis fra de tidligere lovbestemmelsene er derfor fortsatt relevant. 2.1 Nærmere om begrepet verk og bruk Eigedomsskattelova opererer med to typer næringseiendom; «verk og bruk» og annen næringseiendom. Eigedomsskattelova gir ingen definisjon av begrepet verk og bruk, men i 4 annet ledd annet punktum er det gitt noen eksempler på eiendommer som skal anses som verk og bruk: Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. I forbindelse med innføringen av kategorien annen næringseiendom har Finansdepartementet i Prop. 1 LS ( ) punkt 14.2 uttalt følgende om begrepet verk og bruk: Oppregningen er ikke ment å være uttømmende, jf. uttrykket m.a.. Det er gjennom langvarig retts- og forvaltningspraksis lagt til grunn at begrepet verk og bruk primært omfatter eiendom tilhørende foretak av en viss størrelse som bedriver industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander. Et kraftverk anses imidlertid også som et verk og bruk etter eigedomsskattelova. Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel handelsbedrifter, Side 7-78-

79 kontorbygg, hoteller, serveringssteder mv., har tradisjonelt ikke vært ansett som verk og bruk etter eigedomsskattelova. Driftsdelen av jord- og skogbruk er generelt unntatt fra eiendomsskatt (unntatt våningshus), jf. eigedomsskattelova 5 bokstav h, og skal således heller ikke anses som verk og bruk. Senere rettspraksis har foretatt enkelte sondringer mellom såkalt tjenesteytende virksomhet, og verk og bruk i tradisjonell forstand. Grensedragningen er ikke klar, hvilket Høyesteretts dom i Rt s. 94 illustrerer. Høyesterett kom her til at Nesset kommune hadde hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt på Telenors anlegg for fasttelefoni i kommunen. Som representant for flertallet uttalte førstvoterende om dette: I Kvitsøydommen sies det at tjenesteytende virksomheter, f.eks. handelsbedrifter, kontorbygg eller varelagre, blir ikke verk og bruk etter eiendomsskatteloven Jeg er som også partene i saken enig i at de eksemplene som er nevnt her, faller utenfor begrepet verk og bruk, på samme måte som også hoteller, bevertningssteder mv. faller utenfor. Om det dermed er riktig å si at tjenesteytende virksomhet generelt faller utenfor, kan sees som et terminologisk spørsmål. Men ut fra hva jeg oppfatter som vanlig språkbruk, anser jeg det nok som naturlig å betegne slikt som lenser og losseog lasteplasser som steder der det drives tjenesteyting. Begrepet tjenesteyting er imidlertid ikke avgjørende etter lovtekst og forarbeider, og jeg ser ikke grunn til å gå inn på det. Den nærmere grensedragningen mellom verk og bruk og annen type næringseiendom, vil derfor i mange tilfeller måtte avgjøres konkret. Det er derfor ikke mulig å gi en uttømmende redegjørelse for hvilke eiendomstyper som faller innenfor og hvilke som faller utenfor begrepet verk og bruk. Verk og bruk omfatter altså i utgangspunktet eiendom tilknyttet produksjonsvirksomhet. I rettspraksis har det vært stilt opp et vilkår om at virksomheten må være av et visst omfang. Sentralt står fabrikker, industrielle anlegg og andre virksomheter som driver produksjon av fysiske gjenstander. Det er imidlertid klart at også anlegg for produksjon av elektrisitet er omfattet av begrepet. I rettspraksis har det blitt sondret mellom de egentlige industrielle verk og de såkalte uegentlige verk og bruk. De Side 8-79-

80 egentlige industrielle verk tar sikte på å fremstille produkter (materielle eller immaterielle). Som uegentlige verk og bruk regnes anlegg hvor det ikke drives produksjon, men hvor anlegget i stedet virker som innsatsfaktor i annen virksomhet. Dette gjelder for eksempel en kai eller en losseplass. Verk og bruk er dermed en uensartet gruppe, og omfatter for eksempel så ulike virksomheter som industri, sandtak og teleanlegg. 2.2 Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Det framgår av eigedomsskattelova 4 annet ledd fjerde punktum, at «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» i verk og bruk skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget når tingen er ein part av sjølve føretaket. Ved vedtakelsen av regelen om arbeidsmaskiner mv. i skattelovene av 1911 ble det lagt til grunn at det fantes to typer maskiner, kraftmaskiner og arbeidsmaskiner. Arbeidsmaskinene var ledd i selve produksjonen, mens kraftmaskinene forskynte arbeidsmaskinene mv. med kraft. Uttrykket «tilhøyrsle» omfatter innretninger forbundet med produksjonsmaskinene som rør, skinner, transportbånd, tanker og kar. «Ting som kan setjast i klasse med slikt» omfatter produksjonsinnretninger som det teknisk sett ikke er naturlig å omtale som maskiner, men som utfører oppgaver i produksjonen på linje med en maskin. Eksempler er ovner, sager, presser og kraner. Det har ingen eiendomsskattemessig betydning om en gjenstand karakteriseres som henholdsvis, arbeidsmaskin, tilbehør eller ting som kan settes i klasse med slikt. Det har derfor i praksis ikke vært behov for å skille mellom disse. Begrepet «arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» har vært undergitt en vid fortolkning i rettspraksis. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre om en gjenstand utgjør en del av selve den faste eiendommen, eller en arbeidsmaskin mv. som må være integrert i den faste eiendommen for å kunne eiendomsbeskattes. Integrerte arbeidsmaskiner mv. eiendomsbeskattes imidlertid på lik linje med den faste eiendommen de er integrert i. Side 9-80-

81 Det er derfor i det enkelte tilfellet heller ikke behov for å avklare om gjenstanden er å anse som en del av selve den faste eiendommen, eller som en arbeidsmaskin mv. som er integrert i denne. Det er en forutsetning for eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. at de er «ein part av sjølve føretaket». Det er slått fast i rettspraksis at «sjølve føretaket» i denne sammenhengen refererer til den faste eiendommen. Lovbestemmelsen om arbeidsmaskiner mv. er generell og gir begrensede anvisninger for de mange typetilfellene som finnes i praksis. De nærmere retningslinjer for lovtolkningen har blitt trukket opp gjennom rettspraksis over et tidsrom på over 100 år. I praksis har en lagt særlig vekt på hvor integrert tilbehøret er i bygget, hvilke kostnader som vil påløpe ved fjerning eller flytting av utstyret, og mulighetene for alternativ bruk av bygget uten maskinene mv. Det foreligger mange rettsavgjørelser som omhandler en rekke ulike typetilfeller, og hvor det nærmere innholdet i vilkåret er blitt videreutviklet og presisert. Etter hvert som næringslivet har utviklet seg med bruk av andre og flere typer maskiner og teknisk tilbehør mv., har det stadig oppstått nye spørsmål om grensen for eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk. Rettspraksis har forsøkt å trekke opp generelle prinsipper for tolkningen av bestemmelsen, men avgjørelsen vil alltid være knyttet til det konkrete saksforholdet. Dette gjør at rettspraksis ikke alltid vil gi veiledning i tilfeller som ikke tidligere er behandlet av domstolene. I Rt s. 465, som gjaldt eiendomsbeskatningen av maskiner tilknyttet virksomheten i A/S Rjukanfos, uttalte retten at: arbeidsmaskiner maa antas at utgjøre en integrerende del av anlegget i alle tilfeller, hvor maskiner og anlegg ikke kan skilles fra hverandre uten økonomiske ofre, som fra et forretningsmessig synspunkt maa betegnes som uforholdsmessige. I slike tilfeller kan maskiner og anlegg i økonomisk eller forretningsmessig henseende betraktes som en enhet, hvilket synes at danne et naturlig grunnlag for en likeartet behandling i Side

82 skatterettslig henseende. Videre ble det uttalt at: Det maa saaledes nødvendigvis bero paa en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle om samhørigheten mellem maskiner og anlegg er av saadan art og styrke som nevnt. Det maa herunder efter min mening blandt annet komme i betraktning hvilke formaal anlegget og bedriften har, og i hvilken grad vedkommende maskiner bidrar til at opnaa disse formaal. Det ble også uttalt at Man maa ogsaa se hen til hvilke følger en slik fjernelse kan faa for en bedrift som er knyttet til anlegget, og for den økonomiske utnyttelse av de bygninger eller andre faste anlegg som vedkommende maskiner er blitt fjernet fra. Spørsmålet om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner har i den senere tid blant annet vært til behandling i Rt s. 369 flg.(bøckmann-dommen). Saken gjaldt eiendomsbeskatning av maskiner i tre produksjonslinjer for isolerglass. Bygningen var oppført med sikte på den isolerglassproduksjonen som foregikk i bygget, men lot seg bygningsmessig også tilpasse annen produksjon. Lagmannsretten hadde lagt vekt på at endret bruk av bygningene ville kreve ombygningskostnader av relativt betydelig omfang. Høyesterett kom imidlertid til at kostnadene lå innenfor det forsvarlige, og at lagmannsretten hadde lagt for stor vekt på arealenes størrelse og egnethet/tilpassing til isolerglassproduksjon i forhold til byggets generelle anvendelighet. Høyesterett la også vekt på at maskinene var av begrenset vekt og omfang, at flyttingen ikke medførte noen verdireduksjon, at flytteutgiftene var overkommelige og at bygget hadde alternativ anvendelse. Om maskinene ble det uttalt at: Selv om de til dels er boltet fast i gulvet, krever de ikke noen spesialfundamentering, og det er etter det opplyste forholdsvis enkelt å skifte dem ut, eventuelt å flytte dem. Flyttingen medfører ikke i seg selv noen verdireduksjon, og selve flytteutgiftene må antas å være overkommelige. I dommen ble det videre uttalt at det ved vurderingen skal tas hensyn til både fysiske, tekniske, forretningsmessige og økonomiske forhold. Høyesterett konkluderte med at maskinene ikke skulle inkluderes i taksten, med unntak av fire traverskraner og to kompressorer. Side

83 2.3 Verdsettelse Etter eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd skal eiendommens verdi (skattegrunnlaget) settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Bestemmelsen er en videreføring av 5 første ledd i den nå opphevede byskatteloven. Nærmere retningslinjer for verdsettelse av verk og bruk etter byskatteloven 5 første ledd er utviklet i rettspraksis. Gjennom langvarig rettspraksis er det slått fast at eiendomsskattetaksten skal gi uttrykk for eiendommens objektiviserte omsetningsverdi. Det vil si at en ved takseringen skal finne fram til den verdien eiendommen har i seg selv, objektivt bedømt. Den aktuelle eierens interesse i eiendommen skal ikke hensyntas. Ved verdsettelse av verk og bruk skal denne omsetningsverdien som hovedregel uttrykkes gjennom substansverdien. Andre begreper som brukes om det samme er teknisk verdi eller gjenanskaffelsesverdi. Verdien skal settes til hva det ville koste å etablere det samme anlegget i dag, med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet. Metoden for verdsettelse av verk og bruk er blant annet behandlet i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt s. 51 (Sydvaranger-dommen), vedrørende eiendomsbeskatningen av et gruveanlegg. Saken gjaldt hvorvidt verdsettelsen skulle bygge på faktisk salgsverdi eller substansverdi. Selskapet som eide gruveanlegget var solgt for 102 millioner kroner, og det synes ikke å ha vært omstridt at det kunne utledes av denne salgssummen at vederlaget for selve gruveanlegget var ca. 50 millioner kroner. Høyesterett viste imidlertid til tidligere rettspraksis, og uttalte at den objektiviserte omsetningsverdien ikke er eiendommens markedsverdi på takseringstidspunktet uttrykt gjennom en konkret salgssum. Dette gjaldt også i de tilfellene hvor en konkret salgssum faktisk foreligger. Side

84 I Sydvaranger-dommen (avsnitt 50) uttalte Høyesterett videre at teknisk verdi må kunne fastsettes med utgangspunkt i sjablonger, og at bruk av sjablonger forankret i lokale pris- og omsetningsdata antakelig er, om ikke den eneste, så i hvert fall den mest praktiske fremgangsmåten ved substansverdiberegninger. Det følger av rettspraksis at omsetningsverdien for verk og bruk unntaksvis kan uttrykkes gjennom en avkastningsverdi. Dette er blant annet uttalt i Rt s. 332 (Hydro-dommen), hvor Høyesterett stilte opp strenge vilkår for anvendelse av dette prinsippet: «En beregning av salgsverdien av et industrianlegg ved hjelp av prognoser over driftsresultatene i en 10-års periode framover er meget vanskelig. Takseringssystemet er ikke organisert med sikte på en slik oppgave. Selv om det blir engasjert sakkyndig hjelp, vil det vanligvis knytte seg en høy grad av usikkerhet til beregningen av en slik avkastningsverdi. Jeg antar derfor at det bare er i de spesielle tilfelle da det er temmelig åpenbart at man ikke kan regne med lønnsom drift at avkastningsverdien må slå igjennom overfor substansverdien når det gjelder taksering etter byskattelovens første kapittel.» Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk kan utgjøre en betydelig andel av den totale verdien av anlegget. For eksempel kan verdien av tomten og bygningsskallet rundt ovnene i et smelteverk være lav sammenlignet med investeringene i selve smelteovnene med tilbehør. I slike tilfeller medfører inkluderingen av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget en betydelig høyere eiendomsskatt. Rettspraksis om verdsettelse av verk og bruk kommer ikke til anvendelse ved verdsetting av annen næringseiendom og boliger mv. Slik eiendom verdsettes normalt til (alminnelig) omsetningsverdi. Takseringen skjer på grunnlag av besiktigelse, eventuelt i kombinasjon med kvadratmeterpriser mv. basert på relevant prisstatistikk. Side

85 2.4 Næringseiendom Ved lov av 10. desember 2010 nr. 61 ble næringseiendom innført som nytt utskrivingsalternativ i eigedomsskattelova, jf. 3. Etter den nye bestemmelsen kan det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom (verk og bruk anses som en undergruppe av næringseiendom), eller på verk og bruk og annen næringseiendom i kombinasjon med eiendomsskatt i områder som er utbygd på byvis. Lovendringen er i forarbeidene dels begrunnet med et ønske om bedre mulighet for likebehandling av ulike typer næringseiendom, og dels å kunne tilpasse utskrivingen til forholdene i kommunen, avhengig av sammensetningen av det lokale næringslivet. Begrepet næringseiendom er ikke definert i loven, men som eksempler er nevnt kontorlokaler, parkeringshus, butikk, varelager, hotell og serveringssted. I forarbeidene er det presisert at begrepet verk og bruk videreføres. Dette har betydning både mht. regelen om arbeidsmaskiner mv. og verdsettelsen. For annen næringseiendom er det ikke vedtatt egne regler for verdsettelse eller fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Dette reguleres derfor av eigedomsskattelovas hovedregler. Det vil si at annen næringseiendom skal verdsettes til en objektivisert omsetningsverdi, jf. eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd og at eiendomsskattegrunnlaget skal være begrenset til «fast eiendom», jf. eigedomsskattelova 4 første ledd (og annet ledd første punktum). Takseringen av annen næringseiendom baseres ofte på leieverdi, det vil si faktisk eller forventet leieinntekt fra bygningen med tilhørende tomt. Denne metoden er særlig aktuell for kontorbygg og næringsbygg uten sterkt spesialiserte funksjoner. Bruk av substansverdi ved taksering av annen næringseiendom enn verk og bruk kan likevel ikke utelukkes. Dette vil være aktuelt hvor eiendommen har spesialiserte funksjoner og det er vanskelig å fastsette verdien ved bruk av observasjoner i markedet. Side

86 2.5 Differensiert eiendomsskattesats Etter eigedomsskattelova 12 kan kommunen anvende høyere eller lavere sats enn den alminnelige skattesatsen i kommunen på angitte eiendomstyper. Bestemmelsen gir kommunen blant annet adgang til å differensiere mellom bolig- og fritidseiendom og annen fast eiendom, og mellom bebygget og ubebygget eiendom. Det følger av bestemmelsens bokstav e at kommunen kan anvende differensiert sats på verk og bruk utenfor bymessige områder. Finansdepartementet har tidligere antatt at den differensierte satsen etter 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke får anvendelse når kommunen skriver ut eiendomsskatt på alle faste eiendommer i kommunen. 2.6 Vannkraftanlegg Kategorien verk og bruk omfatter vannkraftanlegg. Eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg er regulert gjennom særregler i eigedomsskattelova 8 B flg. Disse særreglene gjelder kun for vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg er ikke omfattet av særreglene og følger de alminnelige reglene for verk og bruk. Eiendomsskatten for vannkraftanlegg regnes ut etter den ligningsverdien (formuesverdi) som er fastsatt for vannkraftanlegg i året før eiendomsskatteåret. Det er altså ligningsverdien for inntektsåret 2013 som legges til grunn for eiendomsskatten i skatteåret I formuesskatten verdsettes vannkraftanlegg etter særregler i skatteloven Eigedomsskattelova virker kun inn på verdsettelsen ved en bestemmelse om minimums- og maksimumsverdier i 8 B-1 fjerde ledd. Det skattemessige formuesgrunnlaget for kraftanlegg etter disse reglene inkluderer blant annet maskiner som benyttes i kraftproduksjonen. Side

87 Ettersom verdsettelse av vannkraftanlegg for eiendomsskatteformål skal baseres på ligningsverdien etter skatteloven 18-5, har ikke eigedomsskattelovas regler om arbeidsmaskiner mv. betydning for utskriving av eiendomsskatt på vannkraftanlegg. De endringene som foreslås i dette notatet, berører derfor ikke eiendomsskatten på vannkraftanlegg. 3 VURDERINGER OG FORSLAG Eiendomsskatt er en skatt på fast eiendom. Løsøre skal derfor i utgangspunktet ikke inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Etter gjeldende rett skal integrerte arbeidsmaskiner mv. inkluderes i grunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk. Dette vil typisk dreie seg om store og tunge maskiner mv. Det gjelder ingen tilsvarende regel ved utskriving av eiendomsskatt på annen næringseiendom. Maskiner mv. som tjener bygget (heiser og ventilasjonsanlegg mv.) skal imidlertid inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget, uavhengig av om eiendommen anses som verk og bruk eller næringseiendom i sin alminnelighet. 3.1 Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk Bestemmelsen om inkludering av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk innebærer et visst avvik fra eigedomsskattelovas utgangspunkt om at eiendomsskatt skrives ut på fast eiendom. Bestemmelsen har blitt kritisert fra ulikt hold. Det vises til omtale i Prop. 1 LS ( ) punkt , hvor det framgår at kritikken særlig har vært rettet mot bestemmelsens skjønnsmessige utforming og de avgrensningsproblemene den forårsaker. Regelen kritiseres for å medføre uforutsigbarhet for de eiendomsskattepliktige, og har vært kilde til en rekke klagesaker og tvister i rettsapparatet. Det stilles også spørsmål ved om arbeidsmaskiner mv. overhodet bør inngå i grunnlaget for eiendomsskatt, som i prinsippet er en skatt på fast eiendom. Side

88 Det kan anføres at regelverket ikke er tilpasset næringslivets teknologiske utvikling, med større grad av automatisering, og mindre arbeidsintensiv industri enn i tidligere tiders næringsliv. Bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk legger opp til en bred og svært skjønnsmessig helhetsvurdering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Det skal tas hensyn til både fysiske, tekniske og økonomiske forhold. Et viktig moment ved vurderingen av om en arbeidsmaskin i det konkrete tilfelle er tilstrekkelig integrert i anlegget, er hvorvidt en adskillelse ville medføre uforholdsmessige økonomiske ofre, sett fra et forretningsmessig synspunkt. Departementet er kjent med at praktiseringen av den skjønnsmessige bestemmelsen i eigedomsskattelova kan være vanskelig. Det er særlig spørsmålet om hvorvidt integrasjonsvilkåret er oppfylt som danner grunnlag for tvil. Høyesteretts dom om A/S Rjukanfoss, jf. punkt 2.2, er et illustrerende eksempel på hvor vanskelig vurderingen kan være. Utfordringene ved praktisering av bestemmelsen kan innebære en uforutsigbarhet som er uheldig, både sett fra de eiendomsskattepliktiges ståsted og for kommunene som skattekreditor. Manglende forutsigbarhet kan skape grunnlag for tvister mellom kommunen og de eiendomsskattepliktige. Slike tvister er ofte svært ressurskrevende og kunne vært unngått dersom man hadde en klarere regel for å avgjøre hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. I tillegg til at omfanget av tjenesteytende næringsvirksomhet har økt, har det blitt innført nye utskrivingsalternativer i eigedomsskattelova. Endringene har gjort det mulig å skrive ut eiendomsskatt på annen næringseiendom enn verk og bruk, også utenfor bymessige strøk. Etter lovendringene kan det skrives ut eiendomsskatt på flere næringseiendommer som ikke er verk og bruk enn tidligere. Ulikheten i reglene om fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for de to eiendomstypene har dermed blitt mer synlig. Side

89 Omfanget av arbeidsmaskiner mv. varierer mellom de ulike typene verk og bruk. Enkelte typer virksomhet forutsetter en rekke arbeidsmaskiner mv. I noen tilfeller kan arbeidsmaskinene mv. være verdt vesentlig mer enn tomten og anlegget for øvrig. Dette gjelder særlig i grisgrendte strøk, hvor tomteverdien ofte er lav. I slike tilfeller kan eiendomsskatten på arbeidsmaskinene oppleves særlig tyngende, blant annet fordi den kan fremstå som urimelig høy sammenlignet med verdien på annen eiendom med tilsvarende beliggenhet. En forsterkende effekt i denne sammenhengen er at arbeidsmaskinene mv. i verk og bruk ofte verdsettes til substansverdi/teknisk verdi. Denne metoden kan i enkelte tilfeller resultere i verdier som ligger betydelig over alminnelig omsetningsverdi. Departementet ser at det kan være hensiktsmessig å ha en klarere og mindre skjønnsmessig bestemmelse, slik at man for framtiden kan begrense antallet grensetilfeller og tvistespørsmål. Det synes ikke mulig å formulere den gjeldende regelen om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv., slik den har utviklet seg gjennom rettspraksis, på en måte som virker klargjørende i de fleste tilfeller. En klarere regel forutsetter dermed at grensen for hva som skal være eiendomsskattepliktig flyttes. Som følge av behovet for en klarere regel og andre svakheter ved den gjeldende regelen innebærer dermed forslagene også en innsnevring av eiendomsskattegrunnlaget. Nedenfor beskriver departementet to alternative forslag til endring av eigedomsskattelova. Forslagene innebærer ikke endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg. Som omtalt ovenfor verdsettes disse etter særskilte regler 3.2 Alternativ 1: Produksjonsutstyr og installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes Forslaget innebærer at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal eiendomsbeskattes. I likhet med gjeldende regel, tar forslaget utgangspunkt i at det skal beregnes eiendomsskatt av fast eiendom. Forslaget innebærer imidlertid at det Side

90 også skal framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Regelen vil bli klarere og mindre skjønnsmessig enn gjeldende regel. Integrasjonsvilkåret, og den vanskelige vurderingen av om dette er oppfylt, vil falle bort. Samlet sett innebærer forslaget dermed en klarere og enklere regel, og departementet legger til grunn at forslaget vil medføre lavere administrasjonskostnader og færre tvister. Det vil ikke lenger være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutsyr, og det vil bli større likhet i eiendomsbeskatningen av verk og bruk og andre næringseiendommer. Forslaget innebærer videre at de integrerte arbeidsmaskinene mv., som i dag inngår i grunnlaget, ikke skal eiendomsbeskattes. I tillegg vil det nye begrepet «produksjonsinstallasjoner» i noen tilfeller omfatte mer enn det som i dag er å anse som arbeidsmaskiner mv. Dette vil typisk gjelde for verk og bruk med høy integrasjonsgrad, hvor det kan være vanskelig å fastlegge hva som er å anse som den faste eiendommen og hva som er å anse som arbeidsmaskin mv. etter gjeldende regler. I slike anlegg vil maskiner, pumper, rør, tanker, ledninger, generatorer og annet produksjonsutstyr være så integrert i hverandre og produksjonsprosessen at det kan være vanskelig å fastslå hva som utgjør hoveddelen av anlegget og hva som har karakter av tilbehør. Departementet har vurdert å basere forslaget til ny regel på en «speilvending» av dagens begrep arbeidsmaskiner mv., som en presisering av hva som ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En slik løsning ville imidlertid medføre nye, vanskelige avgrensninger. Etter den gjeldende regelen skilles det mellom den faste eiendommen på den ene siden og arbeidsmaskiner mv. på den andre. Den faste eiendommen inngår alltid i eiendomsskattegrunnlaget, mens arbeidsmaskiner mv. bare inngår dersom de anses tilstrekkelig integrert i den faste eiendommen. Skillet mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv. er nokså uproblematisk i mange tilfeller, særlig i tradisjonelle industribedrifter med fabrikkbygning og produksjonsmaskiner. I noen Side

91 tilfeller er det imidlertid vanskeligere å trekke et skille. Det siktes her til anlegg hvor produksjonsutstyret er så integrert at det ikke lar seg utskille, eller hvor hele anlegget består av en rekke arbeidsmaskiner mv. som er så integrerte at «summen» av disse anses å utgjøre et «verk og bruk», som for eksempel et teleanlegg. Det samme gjelder når èn eller flere arbeidsmaskiner mv. har slike fysiske dimensjoner at det er naturlig å betrakte dem som et fast anlegg. I de tilfellene hvor integrasjonsgraden er høy, er det imidlertid med gjeldende regler ikke nødvendig å skille mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv., ettersom begge deler skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En regel om at alle arbeidsmaskiner mv., også de integrerte, skal falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget ville forutsette en nærmere avgrensning. En ville dermed fått lignende avgrensningsproblemer som med dagens regel. Det lar seg ikke gjøre å regulere nærmere i en lovtekst hvilke arbeidsmaskiner mv. som ikke skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Alternativt kan man la de typene verk og bruk hvor integrasjonsgraden normalt er svært høy utgjøre en særskilt gruppe hvor arbeidsmaskiner mv. inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget. Dette ville innebære en forskjellsbehandling i forhold til annen næringseiendom, samtidig som det ville oppstå nye avgrensningsproblemer for hvilke typer anlegg som skulle omfattes av denne kategorien. Side 20 Til gjengjeld vil det med forslagene som legges fram i dette notatet, bli nødvendig å avgjøre hva som er å anse som produksjonsutstyr og installasjoner. Denne vurderingen forutsettes imidlertid å være enklere enn vurderingen etter dagens integrasjonsvilkår. Departementet legger til grunn at det i mange tilfeller, for eksempel i en tradisjonell fabrikk bestående av en bygning og fastmonterte maskiner, ville være forholdsvis enkelt å identifisere arbeidsmaskinene mv. i verket og bruket. Verk og bruk er imidlertid en uensartet gruppe eiendommer, og det forekommer, som nevnt, en del typer verk og bruk hvor avgrensningen regelmessig ville være mer krevende. Dette belyses blant annet i Høyesteretts avgjørelse inntatt i Rt s (Telenor- -91-

92 dommen), vedrørende eiendomsskatt på teleanlegg, der det blant annet uttales følgende: «(40) Eiendomsskatteloven fra 1975, som viderefører bestemmelsene fra skattelovene fra 1911, er fortsatt preget av å ta sikte på tidligere tiders næringsliv, og det er ikke enkelt å avgjøre hvordan uttrykket "arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt", skal forstås i relasjon til et moderne telenett. Eldre rettspraksis har særlig gjeldt typiske produksjonsbedrifter, slik at synspunktene derfra ikke uten videre lar seg å overføre til vår sak. Jeg nevner i denne forbindelse at man gjerne opererer med to hovedgrupper av "verk og bruk" - de egentlige industrielle verk, som tar sikte på å fremstille produkter, og de "uegentlige", som nærmest må anses for å være grunnlaget for andre bedrifter. Telenettet faller naturlig i den siste kategorien - det er uttalt i Nesset-dommen at nettet må sees som en innsatsfaktor av stor betydning for annen næringsvirksomhet. Et uttrykk som "arbeidsmaskinar" faller muligens mindre naturlig for de "uegentlige" verk og bruk. Jeg viser også til byskatteloven av andre ledd, som uttrykkelig var begrenset til å gjelde fabrikker og andre industrielle anlegg. (41) Jeg ser det imidlertid ikke som nødvendig å ta stilling til dette. Ut fra det jeg har referert om telenettets oppbygning og funksjonen, mener jeg at alle elementene i nettet uansett er integrert på en slik måte at de må sees som en del av selve anlegget - "ein part av sjølve føretaket".» Uttalelsen viser at i de tilfellene hvor det er klart at integrasjonsvilkåret er oppfylt, er det etter dagens regler ikke nødvendig å ta stilling til om den enkelte delen av et anlegg er en arbeidsmaskin mv. Delen vil uansett inngå i eiendomsskattegrunnlaget, enten som integrert arbeidsmaskin mv. eller som anlegg for øvrig som hører til eller trengs til verksdriften. Det er imidlertid ikke bare for de uegentlige verkene og brukene at det kan være vanskelig å fastslå om noe er å anse som en arbeidsmaskin mv. Departementet antar for eksempel at vurderingen også ville være krevende i større industrianlegg, hvor anlegget hovedsakelig består av svært integrerte innretninger som har ulike produksjonsfunksjoner og som kan være av dimensjoner som gjør det naturlig Side

93 å betrakte dem som faste anlegg. Det foreligger få kilder som kan bidra til å definere arbeidsmaskinene mv., og departementet antar at forståelsen av begrepet og praksis i noen grad varierer mellom kommunene. En innføring av en regel om at ingen arbeidsmaskiner mv. skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget ville skape et større behov for en nærmere definering av begrepet arbeidsmaskiner mv. utover det en har støtte for gjennom rettspraksis og andre tilgjengelige rettskilder. Departementet mener etter dette at begrepet «produksjonsutstyr og -installasjoner» vil gi en mer hensiktsmessig avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Begrepet frigjør avgrensningen fra en tolkning av det eksisterende vilkåret og synes i tillegg mer tilpasset den teknologiske utviklingen. Det vil ha et videre anvendelsesområde, men dette harmonerer med behovet for endring av regelen, jf. ovenfor. 3.3 Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på plassering i skattemessig saldogruppe Departementet har også vurdert å basere de nye reglene for avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget på skattelovens saldogrupperegler. Saldoavskrivning er regulert i skattelovens flg. Saldosystemet bygger på at skattyters driftsmidler klassifiseres i ulike saldogrupper (a til j), og at hver gruppe har en egen avskrivningssats tilpasset den økonomiske levetiden for driftsmidlene i gruppen. De ulike saldogruppene er beskrevet i skatteloven Saldogruppe d omfatter «personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.v.». Gruppen omfatter i utgangspunktet kun løsøre. Løsøre som er naglefast eller av andre grunner skal anses som tilbehør, avskrives imidlertid som utgangspunkt sammen med bygningen. Dette gjelder likevel ikke for produksjonsmaskiner, som etter praksis skal avskrives i gruppe d også når de er fast installert. Saldogruppe h omfatter «bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v.» Side

94 Gruppen omfatter i utgangspunktet driftsmidler som er, eller bærer preg av å være, fast eiendom. I rettspraksis er det imidlertid uttalt at det ikke er tvil om at løsøre kan være så store og tunge installasjoner at de må karakteriseres som anlegg (jf. Utv s. 981). Grensen mellom maskiner i gruppe d og anlegg i gruppe h kan være uklar. Det følger i midlertid av bokstav h annet punktum at «Som anlegg regnes blant annet tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem og lignende.» Annet punktum i bokstav h kom til ved en lovendring i 2012, i etterkant av to rettssaker, og trekker opp grensen mellom gruppe d og h for noen typetilfeller. I forarbeidene, Prop. 1 LS ( ), ble det uttalt følgende: «Det er problematisk å foreta en presis språklig avgrensning av disse driftsmidlene. Dette er driftsmidler som ligger i grenseland mellom maskin og anlegg, og det finnes ikke et etablert begrep som er dekkende for denne gruppen. Generelt dreier dette seg om store og tunge tekniske installasjoner som har til formål å bringe innsatsfaktorer fram til produksjonsmaskineriet eller på annen måte bistå i produksjonen. De aktuelle driftsmidlene er nødvendige for å oppfylle anleggets formål, men har en størrelse, funksjon og selvstendighet i forhold til andre driftsmidler som gjør det naturlig å betegne dem som tekniske hjelpe- og/eller tilleggsinstallasjoner samt å anse dem som selvstendige driftsmidler.» Departementet mener at en eiendomsskattemessig avgrensning basert på skattemessig saldogruppering vil kunne innebære en forenkling og klargjøring av reglene under visse forutsetninger. En forutsetning er at den eiendomsskatterettslige klassifiseringen av hvert enkelt driftsmiddel kan avgjøres på grunnlag av hvilken saldogruppe driftsmidlet tilhører. En annen forutsetning er at kommunen ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget kan bygge på opplysninger fra en gjennomført ligning. Side

95 Baseres avgrensningen på at samtlige driftsmidler som omfattes av gruppe d eller h skal være fritatt for eiendomsskatt, vil bare tomten være igjen i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk. Dette fordi både bygg og anlegg omfattes av saldogruppe h. Dersom avgrensningen, derimot, baseres på at driftsmidler i gruppe d skal være fritatt, mens driftsmidler i gruppe h skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget, oppnår en at mange arbeidsmaskiner mv. fritas, mens fast eiendom består som gjenstand for eiendomsskatt. Det kan imidlertid innvendes mot en slik avgrensning at saldogruppene ikke sammenfaller med dagens avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Det synes usikkert om alle arbeidsmaskiner mv. som i dag faller utenfor grunnlaget for eiendomsskatt vil være omfattet av gruppe d. Likeledes virker det usikkert i hvilken grad gruppe h omfatter arbeidsmaskiner mv. For eksempel kan det etter omstendighetene være nærliggende å anse anlegg av den typen som nevnes i bokstav h annet punktum som arbeidsmaskiner mv., og det vil etter gjeldende regler bero på en konkret vurdering om det enkelte anlegget inngår i eiendomsskattegrunnlaget eller ikke. En eiendomsskattemessig avgrensning basert på en oppdeling av gruppe h, hvor for eksempel bare hjelpe- og tilleggsinstallasjonene, jf. annet punktum, skal fritas, vil etter departementets oppfatning ikke være en aktuell løsning, da ligningsoppgavene ikke gir tilstrekkelig informasjon til å praktisere et slikt skille. Departementet har også vurdert å benytte begreper fra skattelovens saldoavskrivningsregler som avgrensningskriterier. Disse begrepene er noe skjønnsmessige, og når takstmennene ikke kan basere seg på ligningen, vil de bli nødt til selv å tolke og praktisere disse begrepene. Dette vil kunne gi uheldige utslag og representerer etter departementets oppfatning ikke en god lovgivningsteknikk. Side

96 Departementet mener etter dette at det ikke er hensiktsmessig å avgrense eiendomsskattegrunnlaget etter skattelovens saldogrupperegler, og at det vil være bedre å basere de nye reglene på nye, selvstendige begreper. 3.4 Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene Etter forslaget om å frita produksjonsutstyr og installasjoner skal det framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at slike innretninger ikke skal eiendomsbeskattes. Begrepet «produksjonsutstyr» er ment å omfatte eiendeler som utøver en funksjon i produksjonsprosessen, for eksempel maskinell bearbeiding av råvarer. Begrepet omfatter alt produksjonsutstyr uten hensyn til graden av fysisk integrasjon. Det vil si at både mer eller mindre frittstående utstyr og utstyr som er fysisk integrert i grunnen eller i et bygg, skal omfattes av begrepet. Produksjonsutstyr og -installasjoner må avgrenses mot maskiner som tjener bygningen/den faste eiendommen. Dette er maskiner som er nødvendige for at bygningene skal fungere som sådan, det vil si uten hensyn til produksjonen og omfatter blant annet belysning, ventilasjon, sanitæranlegg og heiser mv. Det foreslåtte fritaket for eiendomsskatt skal bare omfatte maskiner mv. som har tilknytning til produksjonen/virksomheten og ikke maskiner som tjener bygget. Side 25 Begrepet «produksjonsinstallasjoner» skal omfatte faste innretninger med varig forankring som har en funksjon i produksjonsprosessen. Ved vurderingen av om noe er å anse som produksjonsinstallasjon eller eiendom som skal eiendomsbeskattes, må det i første omgang tas hensyn til tilknytningen til produksjonsprosessen. Har installasjonen (nær nok) tilknytning til produksjonsprosessen, skal den etter forslaget falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget selv om den har slik varig forankring at den etter gjeldende regler inngår i det faste anlegget. Departementet legger til grunn at begrepet vil omfatte vesentlige deler av store industrianlegg, og at det i slike anlegg hovedsakelig vil være bygninger og grunnarealer som blir igjen i eiendomsskatte- -96-

97 grunnlaget. Avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget forventes derfor å bli enklere enn etter gjeldende regel. For at noe skal anses å være en «produksjonsinstallasjon» må tilknytningen til produksjonsprosessen være av en viss styrke. Et sentralt moment vil være installasjonens funksjon. Dersom den transporterer råvarer eller bidrar i selve tilvirknings- eller transformasjonsprosessen er vilkåret klart oppfylt. En installasjon kan imidlertid ha en nær tilknytning til produksjonsvirksomheten uten at den inngår i selve produksjonskjeden. Dette gjelder særlig installasjoner som er en forutsetning for eller en nødvendig konsekvens av den bestemte produksjonsvirksomheten på eiendommen. Som eksempler kan nevnes særskilte anlegg for rensing, brannsikkerhet og avfallsbehandling som er nødvendige av hensyn til den typen produksjon som foregår på anlegget. Slike installasjoner bør etter departementets oppfatning også være fritatt for eiendomsskatt, og de foreslås derfor omfattet av begrepet produksjonsutstyr og - installasjoner. Installasjoner som er nødvendig av hensyn til produksjonsvirksomheten må avgrenses mot installasjoner som tjener bygget, jf. ovenfor. Departementet vil også kommentere enkelte typetilfeller. Når det gjelder teleanlegg og lignende, for så vidt de består av aksessnett, sentraler, radiolinjestasjoner, multiplexer og master osv., vil disse være å anse som produksjonsutstyr og installasjoner. Forslaget innebærer en vesentlig endring i den eiendomsskattemessige behandlingen av slike anlegg, som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget etter gjeldende regelverk, jf. for eksempel Høyesteretts dom i Rt side For et større bryggeri, som det beskrevet i Eidsivating lagmannsretts dom av 15. april 2015 (Ringnes-dommen), vil forslaget innebære at tanker, panner, kar og røropplegg (med armatur) mv. som brukes i produksjonen blir fritatt fra eiendomsskatt. Dette innebærer en betydelig endring sammenlignet med resultatet i Ringnes-dommen, hvor disse innretningene med tilknytning til ølproduksjonen ble ansett som integrert i det faste anlegget og dermed eiendomsbeskattet. Tankene tilknyttet mineralvannproduksjonen var imidlertid mindre Side

98 og ikke forbundet med et så omfattende røropplegg, og kom ikke til eiendomsbeskatning. Departementet understreker at begrepet verk og bruk etter dette alternativet fortsatt vil bestå både som utskrivingskategori, og som undergruppe til næringseiendom. Verk og bruk skal dermed fortsatt verdsettes etter de takseringsprinsipper som er etablert gjennom rettspraksis, men uten at produksjonsutstyr og -installasjoner inngår. Vannkraftanlegg skal fremdeles verdsettes etter særskilte regler, og forslaget får ingen innvirkning på fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget eller verdsettelsen av slik eiendom. 3.5 Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom Innføres det en regel om at arbeidsmaskiner mv. ikke skal inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget, vil en vesentlig del av det som er særegent for, og som inngår i, kategorien verk og bruk, være borte. Det oppstår da et spørsmål om det er hensiktsmessig å opprettholde verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten. I eiendomsskatten er verk og bruk en undergruppe innenfor kategorien næringseiendom, og samtidig et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 innebærer at verk og bruk opphører som en egen kategori, og at eiendommer som etter dagens regler er verk og bruk, blir å anse som alminnelig næringseiendom og dermed skal følge de reglene som gjelder for næringseiendommer generelt. Verk og bruk er i flere sammenhenger undergitt særregler i eiendomsbeskatningen. Dette gjelder eiendomsskattegrunnlaget (maskinregelen), verdsettelse, anvendelse av differensierte satser og utskrivingskategorier. En opphevelse av verk og bruk som egen kategori, med den følge at dagens verk og bruk skal følge reglene for annen næringseiendom, vil i utgangspunktet endre eiendomsbeskatningen av verk og bruk i alle disse sammenhengene. Regelverket vil bli enklere, og en vil kunne oppnå en større Side

99 grad av likebehandling mellom verk og bruk og andre næringseiendommer. Lovens eksemplifisering av verk og bruk og annen næringseiendom foreslås slått sammen. Ettersom mye av grunnlaget for eksemplifiseringen ligger i sondringen mellom tidligere verk og bruk og annen næringseiendom, og en del eksempler virker utdaterte, foreslås det at eksemplifiseringen kortes noe ned. Nedkortingen er kun en redaksjonell endring og innebærer ingen endring av omfanget av begrepet næringseiendom. Se utkastet til lovforslag i kapittel 6. Forslaget forutsetter videre at eigedomsskattelovas bestemmelser om næringseiendom, som i dag har tjenesteytende næringer for øyet, endres til å gjelde næringseiendommer generelt Eiendomsskattegrunnlaget Eigedomsskattelova inneholder ikke en nærmere beskrivelse av hva som inngår i eiendomsskattegrunnlaget for annen næringseiendom. Verken forarbeidene eller rettspraksis behandler spørsmålet nærmere, og departementet er ikke kjent med at det foreligger særlig omtale eller praksis som kan gi veiledning i denne forbindelse. Næringseiendom i eigedomsskattelovas forstand består i lokaler benyttet i tjenesteytende virksomhet. Disse har normalt ikke arbeidsmaskiner som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Det har ikke vært det samme behovet for en nærmere presisering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for slike bygninger som for verk og bruk. Skal eiendom som utgjør verk og bruk etter dagens regler behandles etter reglene som gjelder for næringseiendom, vil det imidlertid oppstå spørsmål om hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. Gjeldende regler for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom vil ikke regulere dette tilfredsstillende. Det vil derfor være nødvendig å innføre regler som avgrenser eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. Ved fastsettelsen av disse reglene vil en stå overfor de samme avgrensningsproblemene og måtte ta de samme hensynene Side

100 som beskrevet i punkt 3.2. Departementet foreslår derfor at avgrensningen av eiendoms-skattegrunnlaget under dette alternativet skal være den samme som beskrevet i punkt 3.2. Det vil si at produksjonsutstyr og installasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. I noen verk og bruk vil disse innretningene kunne utgjøre den vesentligste delen av det faste anlegget. Dette kan for eksempel være tilfellet i store industrianlegg, hvor det gjerne er en rekke større installasjoner med nær tilknytning til produksjonsprosessen, og i teleanlegg. I slike anlegg vil installasjonene ofte ikke vil ha noen funksjon utenom produksjonsvirksomheten. For slike verk og bruk kan begge forslagene medføre at det vesentligste av eiendommen ikke blir eiendomsbeskattet Verdsettelse Etter eigedomsskattelova 8 A-2 første ledd skal verdien av eiendommen settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Det er slått fast i rettspraksis at bestemmelsen gir uttrykk for en objektivisert omsetningsverdi, og at den for verk og bruks vedkommende som hovedregel skal uttrykkes gjennom en substansverdiberegning. Dersom verk og bruk oppheves som egen kategori i eiendomsskatten, må det vurderes om det er grunnlag for å beholde substansverdi som hovedregel for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler utgjør verk og bruk. Det vil si at det må vurderes om det skal opprettholdes et skille mellom tidligere verk og bruk og annen næringseiendom med hensyn til verdsettelsesmetode. Bakgrunnen for at substansverdien er hovedregelen for verdsettelse av verk og bruk er at slike anlegg ofte er særegne, og at det kan være vanskelig å beregne verdien på annen måte. For eksempel kan det være vanskelig å finne sammenlignbare eiendommer og priser. Departementet antar imidlertid at en vesentlig del av vanskelighetene knytter seg til særegenheter ved produksjonsutstyret, som etter dette forslaget vil være utenfor eiendomsskattegrunnlaget. Side

101 Departementet viser videre til at bruken av substansverdi som hovedregel for verdsettelse av verk og bruk har vært gjenstand for en del kritikk. Det er særlig framhevet at substansverdien i enkelte tilfeller kan være vesentlig høyere enn den alminnelige markedsverdien, jf. for eksempel Sydvaranger-dommen, omtalt i punkt 2.3, og medføre urimelige fastsettelser og forskjellsbehandling. Etter departementets oppfatning vil imidlertid en endring i eiendomsskattegrunnlaget bestående i at produksjonsutstyr og installasjoner skal ekskluderes fra grunnlaget, i mange tilfeller medføre en bedring på dette punktet. Grunnen er at det særlig synes å være anvendelsen av teknisk verdi ved verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. som kan gi verdsettelser som ligger over alminnelig omsetningsverdi. Departementet mener at hovedregelen for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler er verk og bruk bør være den samme som for annen næringseiendom. Det foreslås derfor ingen særregel for verdsettelse av denne typen næringseiendom. En slik løsning innebærer en forenkling av regelverket og større grad av likebehandling av næringseiendom. Imidlertid vil det for noen verk og bruks vedkommende ikke være mulig eller hensiktsmessig å basere verdsettelsen på alminnelig omsetningsverdi. I slike tilfeller bør det etter departementets oppfatning være adgang til å fastsette omsetningsverdien til teknisk verdi. Det foreslås at dette presiseres i lovteksten. Se utkast til forslag til ny 8 A-2 i eigedomsskattelova i kapittel Utskrivingsalternativer Etter gjeldende rett er det to utskrivingsalternativer som skiller mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Dette gjelder alternativene med utskriving bare på verk og bruk ( 3 bokstav c) og alternativet bare på eiendom i bymessige strøk samt verk og bruk ( 3 bokstav e). Fjernes verk og bruk som egen kategori, vil slike anlegg i utgangspunktet bare kunne komme til beskatning i egenskap av å være næringseiendom. I 2014 var det 96 kommuner som skrev ut eiendomsskatt bare på verk og bruk. Departementet antar at disse kommunene ikke ønsker å eiendomsbeskatte Side

102 annen næringseiendom, da de i motsatt fall kunne valgt utskrivingsalternativet verk og bruk og annen næringseiendom ( 3 bokstav d). Rent faktisk vil det i flere av disse kommunene bare være det lokale vannkraftanlegget som kommer til beskatning som verk og bruk. Etter departementets oppfatning bør det derfor være anledning til å skrive ut eiendomsskatt på vannkraftanlegg uten samtidig å måtte skrive ut eiendomsskatt på all annen næringseiendom. Under alternativ 2 foreslås det derfor at vannkraftanlegg skal utgjøre et eget utskrivingsalternativ Differensiert eiendomsskattesats Eigedomsskattelova 12 bokstav e gir kommunen anledning til å benytte en egen eiendomsskattesats for verk og bruk utenfor bymessige strøk. Finansdepartementet har tidligere antatt at den differensierte satsen etter 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke gjelder i de tilfellene hvor kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen. Begrunnelsen er at en differensiering mellom verk og bruk på grunnlag av om de ligger i eller utenfor bymessige strøk i slike tilfeller vil være i strid med likhetsprinsippet. Opprinnelig ble adgangen til differensiering begrunnet i eventuelle forskjeller innenfor kommunen mht. infrastruktur mv. Etter departementets oppfatning er det i dag mindre behov for en slik differensiering av eiendomsskattesatsen. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen oppheves, slik at en oppnår en likere behandling av næringseiendom uavhengig av beliggenhet. 4 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Begge de skisserte alternativene vil innebære betydelige skattelettelser for næringslivet i kommuner som har innført eiendomsskatt. Lettelsene for næringslivet motsvares at inntektsbortfall for vertskommunene. De største utslagene i absolutte beløp vil man finne i kommuner med store industrianlegg, for eksempel Aukra, Lindås, Hammerfest, Tysvær og Øygarden. I hver av disse kommunene vil inntektsbortfallet trolig kunne bli i Side

103 100-millionersklassen. Også for kommuner med et mer variert næringsliv, der den nye kategorien «produksjonsutstyr og installasjoner» utgjør en forholdsvis liten andel av eiendomsskattegrunnlaget som følger av gjeldende regler, vil provenytapet kunne bli av stor betydning. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å gi et konkret anslag for virkningene i den enkelte kommune. Dette er noe departementet ønsker særlig tilbakemelding om fra alle eiendomsskattekommuner, for eksempel ved at eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk i den enkelte kommune oppgis fordelt på tomt, bygg og maskiner. Samlet eiendomsskatt fra eiendom unntatt hus, fritidsbolig og vannkraftanlegg (dvs. næringseiendom, tomter mv.) utgjorde i underkant av 2,9 mrd. kroner i Dersom en skjønnsmessig legger til grunn at departementets forslag reduserer eiendomsskatten for disse eiendommene med 40 pst., utgjør dette om lag 1,2 mrd. kroner for landet samlet. Eiendomsskatten kommer til fradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Forslaget vil dermed gi mindre fradrag og økt selskapsskatt til staten, med utgangspunkt i tallene over anslått til om lag 300 mill. kroner. Det understrekes at anslagene er svært usikre og må revurderes etter høringsrunden. På sikt vil et enklere regelverk redusere både kommunenes takseringskostnader og antallet klager og saker som tas inn for domstolene. Dersom eiendomsskattegrunnlaget endres, må kommunene imidlertid taksere eiendommene etter de nye reglene. Dersom kommunene i forbindelse med tidligere taksering har taksert maskiner, bygg og tomten hver for seg, vil kostnadene ved en retaksering trolig være beskjedne. Dersom all taksering må gjennomføres på nytt, vil dette påføre kommunen kostnader. Kostnadene for slik taksering vil variere betydelig mellom ulike kommuner, men det er ikke urimelig å anta at gjennomsnittlige kostnader per taksering kan utgjøre om lag kroner per eiendom. Dette vil være en engangskostnad. Departementet ønsker gjennom høringen særlig kommunenes vurdering av de administrative kostnadene av omleggingen. Side

104 5 IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGEL Med endringene som foreslås i alternativ 1 og 2 oppstår det spørsmål om gjeldende takster for verk og bruk fortsatt vil være anvendelige. I motsatt fall vil det være behov for ny taksering av disse eiendommene. En retaksering vil medføre kostnader og kreve tid til gjennomføring. Spørsmålet har derfor også betydning for valg av ikrafttredelsestidspunktet. I følge Høyesteretts dom inntatt i Rt s. 332 regnes det å være vanlig praksis ved taksering av verk og bruk at bygninger verdsettes ved en kapitalisering av anslåtte netto leieinntekter, mens maskiner takseres etter anskaffelsespriser på takseringstiden med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet (substansverdi). I tilfeller hvor takstene er gjennomført etter en slik framgangsmåte som beskrevet av Høyesterett, kan det stilles spørsmål ved om det vil være påkrevet med en fullstendig retaksering. Forutsatt at takseringene er gjennomført med et klart skille mellom bygg og arbeidsmaskiner mv. kan det være aktuelt å videreføre gjeldende takster, men da uten den del av taksten som knytter seg til verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. Kommunenes vedtak om utskriving av eiendomsskatt og valg av utskrivingsalternativ fattes i desember året før skatteåret. Dette tilsier at et eventuelt forslag i tråd med utkastet til høringsnotat ikke bør fremmes med virkning for skatteåret Forslag til endringer kan fremmes i en egen proposisjon eller i revidert nasjonalbudsjett for 2016, slik at endringene kan tre i kraft fra eiendomskatteåret Departementet legger ikke fram forslag om ikrafttredelsestidspunkt nå, men vil ta stilling til dette etter høringen. Side

105 6 LOVFORSLAG Forslag til lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane I I lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer: Alternativ 1 4 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Produksjonsutstyr og -installasjonar skal ikkje reknast med. Alternativ 2 3 første ledd bokstav c skal lyde: berre på kraftverk i heile kommunen, eller 3 første ledd bokstav d skal lyde: berre på næringseigedom i heile kommunen, eller 3 første ledd bokstav g skal lyde: faste eigedomar i heile kommunen, unnateke næringseigedom. 4 annet ledd første til tredje punktum skal lyde: Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste -, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins næringseigedom. Til næringseigedom vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, industrielle verk, steinbrot, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader samt kontorlokale, butikk, hotell og serveringsstad mv. Produksjonsutstyr og installasjonar skal ikkje reknast med. 4 annet ledd fjerde og femte punktum oppheves. 4 tredje ledd første punktum skal lyde: Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt med næringseigedom i andre leden, når anlegget har vore stasjonert i kommunen i over 6 månader i året før skatteåret. 8 A-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Side

106 Verdet av næringseigedom kan setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg eller formålstjenleg å fastsetje verdet på annan måte. 8 A-2 annet ledd oppheves. 12 bokstav e oppheves. Side

107 Finansdepartementet Deres ref: 12/388 SL HWH/KR Vår ref: Oslo, 31. august 2015 FINANSDEPARTEMENTETS NOTAT 18. JUNI 2015 OM EIENDOMSSKATT PÅ VERK OG BRUK - HØRINGSUTTALELSE FRA LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR (LVK) 1 Innledning og sammendrag LVK organiserer 173 vertskommuner for vannkraftanlegg, som alle har innført eiendomsskatt på verk og bruk. Departementets forslag omhandler samtlige verk og bruk med unntak av vannkraftproduksjonsanlegg. LVK er tilfreds med at vannkraftproduksjonsanlegg er holdt utenfor, men vil påpeke at medlemskommunenes interesser i eiendomsskatt ikke er begrenset til kraftanleggene. Mange medlemskommuner er typiske industrikommuner med store industrianlegg. Samtlige medlemskommuner har kraftledningsnett innenfor sine grenser, og slike ledningsnett anses etter gjeldende rett som egne verk og bruk. I tillegg er mange kommuner vertskap for vindkraftanlegg, teleanlegg og oppdrettsanlegg. Eiendomsskatten er stedbunden og den eneste kommunale skatteordningen fra slike anlegg. Eiendomsskatt er både prinsipielt og økonomisk en viktig inntektskilde for LVKs medlemskommuner. Departementet fremsetter i høringsnotatet to alternative forslag som begge går ut på å unnta hva departementet omtaler som «produksjonsutstyr og -installasjoner» fra eiendomsskattegrunnlaget til verk og bruk. Ved alternativ 2 foreslås i tillegg at «verk og bruk» fjernes som egen utskrivningskategori. Departementets uttalte målsetning er at eiendomsskatten skal begrenses til beskatning av bygning med tilbehør som tjener denne og tilhørende tomt. LVK vil understreke at begge alternativene i realiteten innebærer en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk. Departementet har anslått et inntektsbortfall for kommunesektoren samlet til om lag 1,2 milliarder kroner. Tall fra KS viser at inntektsbortfallet vil være høyere, og er anslått til 1,7 milliarder kroner. Dette anslaget samsvarer med de opplysninger LVK har mottatt fra sine medlemskommuner. LVK antar at det samlede inntektsbortfallet dersom endringsforslagene blir vedtatt, vil utgjøre i størrelsesorden 1,5 2 milliarder kroner årlig. Departementet har anslått at staten vil få en økt selskapsskatt med om lag 300 millioner kroner. Departementet har i høringsnotatet oversett at staten også vil få en økning i særskatten på petroleumsanlegg _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) Fax: (+47) Org. nr: Bankgiro:

108 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 12 Det er LVKs syn at departementet grovt har undervurdert de økte skatteinntekter på statens hånd, dels ved at selskapsskatten trolig vil øke med om lag 500 millioner kroner og dels ved at den økte særskatten på petroleumsanleggene helt er oversett. Den samlede inntektsøkningen for staten vil trolig være i størrelsesorden fra 800 millioner til 1 milliard kroner årlig. Blant de foretak som vil nyte godt av forslagene vil være statsforetakene Statnett, Statkraft og Statoil. Ved siden av statens økte skatteinntekter vil staten som eier øke sine overskudd ved avviklingen av eiendomsskatten. LVK kan ikke se at slike økonomiske konsekvenser overhodet er kommentert i høringsnotatet. LVK mener forslaget går vesentlig lengre enn Regjeringens varslede endringer i Sundvolden-erklæringen, hvor det er uttalt at Regjeringen vil frita «fastmonterte, ikke-integrerte maskiner i industrianlegg (ikke kraftanlegg)». I høringsnotatet er foreslått å frita alle maskiner fra eiendomsskatt. En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk undergraver den kommunale beskatningsretten og innebærer en svekkelse av det lokale selvstyret. LVK kan ikke se at disse forslagene samsvarer med det syn på det lokale selvstyret og den lokale beskatningsretten Regjeringen i andre sammenhenger har gitt uttrykk for. Det er fast praksis i konsesjonssaker for store kraftledninger, vindkraftverk og større industrianlegg å tillegge de økonomiske konsekvenser for berørte lokalsamfunn vekt. Eiendomsskatt på slike anlegg blir av konsesjonsmyndigheten rutinemessig fremhevet som en positiv virkning av den omsøkte utbyggingen. Mange kommuner har gitt sin tilslutning til utbyggingsplaner i tillit til forventede eiendomsskatteinntekter. En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil for disse kommunene fremstår som et løftebrudd i strid med den samfunnskontrakten som er inngått mellom stat og kommune. Departementet har begrunnet sine forslag blant annet med at eiendomsskatt på arbeidsmaskiner innebærer et avvik fra eiendomsskatteordningen. Det er LVKs syn at denne begrunnelsen bygger på en uriktig rettsoppfatning. Integrerte maskiner har fra første stund, det vil si i mer enn 100 år, vært ansett som en del av den faste eiendom og har inngått i eiendomsskatten både for verk og bruk og for næringseiendom. LVK kan heller ikke se at departementets begrunnelse om å fjerne uklare grensesnitt er holdbar. Når departementet i sine forslag introduserer begrepet «produksjonsutstyr og installasjoner» reiser dette med nødvendighet spørsmål om nye grensedragninger, hvor ny praksis må etableres til erstatning for den mer enn 100-årige foreliggende praksis. Det er fra skattyter hold gitt inntrykk av at gjeldende regler om eiendomsskatt på verk og bruk er en særnorsk ordning. Det er ikke riktig. Som eksempel viser LVK til gjeldende regler i Sverige hvor integrerte maskiner og utstyr som i Norge er en del av skatteobjektet. I debatten rundt høringsnotatet er det fra regjeringshold fremholdt behovet for skattelettelser for små og nyetablerte bedrifter. LVK har forståelse for at det blant slike bedrifter kan være behov for lettelser i eiendomsbeskatningen. Slike behov kan imidlertid imøtekommes med innføring av tilsvarende ordninger som i dag foreligger for boliger, med bunnfradrag eller skattefritak for nybygg. Det er LVKs syn at denne type endringer bør kunne gjennomføres ved mindre endringer i eiendomsskatteloven, samtidig som _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

109 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 3 av 12 hovedordningen med eiendomsskatt på verk og bruk videreføres. Tilsvarende vil gjelde nasjonale retningslinjer for verdsettelsen, som vil kunne gi skattyter og kommuner større forutsigbarhet. Det er LVKs syn at verken inntektssystemet for kommunene eller den statlige selskapsskatten vil være egnede instrumenter for å gi kommunesektoren en kompensasjon for det betydelige inntektsbortfallet forslagene i høringsnotatet vil føre til. Inntektssystemet er et fordelingssystem kommuner mellom, og vil ikke kunne tilgodese bestemte kommuner for en bestemt andel av en lokal verdiskapning. Selskapsskatten utmåles på konsernnivå og kan vanskelig gi kommunene en reell andel av en lokal verdiskapning. LVK ber regjeringen forkaste forslagene om at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke lenger skal inngå i skattegrunnlaget og avviklingen av begrepet verk og bruk. 2 Forslagene går betydelig lengre enn Sundvolden-erklæringen Departementet opplyser i høringsnotatet at endringsforslagene er «i tråd med» regjeringens uttrykte ønske i Sundvolden-erklæringen «om å fjerne eiendomsskatten på maskiner.» LVK anser dette klart villedende fordi forslagene går vesentlig lenger enn det som fremgår av Sundvolden-erklæringen. Her varslet regjeringen at den «(...) vil frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg)». 3 Forslagene undergraver den kommunale beskatningsretten og svekker lokaldemokratiet Norge er gjennom Europarådets Charter om lokalt selvstyre forpliktet til å sikre de lokale myndigheter en lokal beskatningsrett, jf. art. 9 nr. 3. Eiendomsskatten er den eneste generelle skatteordning som er lokal, og må anses som et grunnelement i det kommunale selvstyre i Norge, og i vår etterlevelse av konvensjonen. LVK har tidligere med tilfredshet merket seg Regjeringens målsetning om at kommunene skal beholde en større andel av skatteinntektene, jf. bl.a. Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S 2015) side 54: «Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag.» Det samme er kommet til uttrykk i Sundvolden-erklæringen, hvor det uttales: «Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen der hvor verdiene skapes». (understreket her) Det er derfor med stor skuffelse LVK registrerer de vidtrekkende endringsforslagene som er fremmet i høringsnotatet. Departementet foreslår i høringsnotatet å fjerne alt av produksjonsutstyr og -installasjoner fra eiendomsskattegrunnlaget til verk og bruk, også fastmonterte, integrerte maskiner. Sammenholdt med den kjensgjerning at eiendomsskattegrunnlaget regelmessig er mer knyttet til produksjonsutstyret enn bygninger og tomt, innebærer forslagene i høringsnotatet i realiteten en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk. Et så vidtrekkende forslag, både prinsipielt og økonomisk, har ingen forankring i Sundvoldenerklæringen _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

110 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 4 av 12 Eiendomsskatten er den eneste rene kommunale skatteordning. Som en stedbunden skatteart er eiendomsskatten den som i dag er best egnet til å oppfylle målet om at en andel av verdiskapningen skal gå direkte tilbake til lokalsamfunnet. Inntektssystemet for kommunene er ikke egnet til å sikre en lokal andel av verdiskapingen, og heller ikke vil selskapsskatten, som utmåles på konsern- eller foretaksnivå, kunne gjenspeile den lokale verdiskapingen så treffsikkert som eiendomsskatten. LVK vil derfor på det sterkeste advare mot et forsøk på å bruke inntektssystemet eller selskapsskatten som en kompensasjonsordning for det inntektsbortfallet en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil innebære. Det er LVKs syn at forslaget i høringsnotatet om en avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil svekke lokaldemokratiet og det kommunale selvstyret. 4 De negative virkninger for kommunesektoren vil bli vesentlig høyere enn anslagene i høringsnotatet Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 120 år. Et verk og bruk er en egen kategori eiendomsskatteobjekt, kjennetegnes nettopp ved dets maskiner og anlegg, og omfatter industrianlegg, prosessanlegg, vindkraftanlegg og kraftlinjer. Av dette følger også at integrerte maskiner og tilbehør i disse anleggene i alle år har inngått i skattegrunnlaget, og utgjør som regel hovedtyngden av eiendomsskattegrunnlaget til verk og bruk. Departementets forslag vil i mange kommuner innebære at eiendomsskatteinntektene fra verk og bruk (med unntak av vannkraftverkene), i hovedsak bortfaller. Flere kommuner har meldt om inntektstap på opp mot 90 %. For kraftlinjer, vindkraftanlegg, teleanlegg, prosessanlegg og enkelte industribedrifter vil det alt vesentlige av skatteobjektet bli definert som «produksjonsutstyr og installasjoner» og dermed etter forslaget bli fritatt for eiendomsskatt. For Statnetts kraftledninger betaler foretaket etter det opplyste om lag 173 millioner kroner årlig i eiendomsskatt, mens vindkraftanleggene betaler om lag 40 millioner kroner. Tilsvarende skal gjelde oppdrettsanlegg. LVK har ingen samlet oversikt for teleanleggene, og også for andre verk og bruk vil det kunne være vanskelig å beregne størrelsen av inntektstapene ved departementets endringsforslag. Årsaken til dette er at det ofte ikke settes egne verdier på tomtegrunn og bygninger, og som regel ikke egen verdi uten integrerte maskiner og utstyr. Det skilles heller ikke mellom maskiner og tilbehør som tilhører «bygningen» eller maskiner og tilbehør som tilhører «produksjonen», siden bygningens eneste formål eller hovedformål normalt vil være selve produksjonen som bygget er bygget for. Det må imidlertid legges til grunn at forslaget vil innebære et vesentlig inntektstap også for mindre industrielle verk og bruk. At kommunene vil miste det alt vesentlige av inntektene fra store industrianlegg og teleanlegg bekreftes på side 29 i høringsnotatet: «I noen verk og bruk vil disse innretningene [produksjonsutstyr og -installasjoner] kunne utgjøre den vesentligste delen av det faste anlegget. Dette kan for eksempel være tilfellet i store industrianlegg, hvor det gjerne er en rekke større installasjoner med nær tilknytning til produksjonsprosessen, og i teleanlegg. I slike anlegg vil installasjonene ofte ikke vil ha noen funksjon utenom produksjonsvirksomheten. For slike verk og bruk kan begge forslagene medføre at det vesentligste av eiendommen ikke blir eiendomsbeskattet.» (Vår understrekning) Verdien av bygning og grunn, om man ser bort fra dets betydning for produksjonen, vil i mange tilfelle være helt ubetydelig _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

111 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 5 av 12 Kraftlinjer er ikke særskilt omtalt i høringsnotatet, men tilsvarende vil gjelde for slike anlegg. LVK har fått opplyst fra de sakkyndige taksatorer at om lag % av eiendomsskattegrunnlaget for kraftlinjer vil bortfalle, da en kun vil stå igjen med eiendomsskatt på tomtegrunn. Dette fremgår også av Meld. St. 14 ( ), s. 27. Den spørreundersøkelsen KS har iverksatt, viser at eiendomsskatt på kraftlinjer samlet i 2014 utgjorde 311 mill. kroner fra om lag 200 kommuner. Med 343 kommuner som utskriver eiendomsskatt på verk og bruk, vil det samlede inntektstapet ved forslaget i høringsnotatet for kraftledninger samlet måtte antas å bli betydelig høyere. Allerede dette viser at departementets anslag over samlede økonomiske virkninger av de fremsatte forslag er betydelig undervurdert. Samtlige såkalte industrikommuner vil få eiendomsskattetap i millionklassen som følge av forslagene. LVK har eksempelvis mottatt opplysninger fra disse medlemskommunene: Inntektstapene i kommunene Narvik og Sunndal er anslått til i størrelsesorden mill. kroner årlig, i Rana, Sauda og Sørfold 8-11 mill. kroner årlig og i Høyanger, Askim, Bremanger, Fauske, Notodden og Odda 2,6-3,9 mill. kroner årlig. Flere medlemskommuner har opplyst at forslaget vil kunne tvinge kommuner til å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer for å kompensere inntektsbortfallet. LVK kan ikke se at en slik dreining av eiendomsskatt fra verk og bruk til boliger og fritidseiendommer vil være i tråd med Regjeringens uttalte skattepolitikk. 5 Forslagene gir staten økte skatteinntekter på bekostning av kommunesektoren Departementet anslår i høringsnotatet at staten vil få økte skatteinntekter med om lag 300 mill. kroner som følge av at forslaget vil redusere kommunenes eiendomsskatteinntekter. Årsaken til dette er at kostnader til eiendomsskatt til kommunene føres til fradrag i inntektsgrunnlaget for den statlige selskapsskatten. Reduserte fradrag på grunn av lavere eiendomsskatt vil føre til høyere selskapsskatt til staten. Det er på det rene at departementet grovt har undervurdert de samlede inntektstap for kommunesektoren. Allerede basert på KS spørreundersøkelse som viser et årlig inntektstap i størrelsesorden 1,7 milliarder kroner, er det like på det rene at også anslaget for økningen i statens skatteinntekter er grovt undervurdert. Det er grunn til å anta at statens selskapsskatteinntekter vil øke med om lag mill. kroner årlig, og ikke 300 mill. kroner som anslått av departementet. Departementet synes i tillegg å ha oversett at også grunnlaget for særskatten fra petroleumsvirksomhet til staten vil øke. Finansdepartementet har i brev 20. august 2015 til Stortingets presidentskap bekreftet at statens inntekter fra særskatten vil øke dersom de foreslåtte endringene vedtas. Opplysninger basert på tallgrunnlag fra nettverket av Petroleumskommuner viser at økningen i statens inntekter fra særskatten vil kunne utgjøre mellom mill. kroner årlig. Basert på de foreliggende opplysninger på det nåværende tidspunkt er det LVKs syn at de endringsforslag som er fremmet trolig vil øke statens skatteinntekter med i størrelsesorden 800 millioner til 1 milliard kroner årlig. LVK har verken i Sundvolden-erklæringen eller i høringsnotatet funnet spor av at en slik dreining av skatteinntekter fra kommunesektoren til staten er et ledd i Regjeringens politikk _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

112 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 6 av 12 6 Forslagene vil gi store skattelettelser til statseide foretak og olje-, gass- og industriforetak De endringsforslag departementet har fremmet vil først og fremst gi betydelige skattelettelser til store industriforetak og til hel- og deleide statlige foretak som Statnett (eier av nettanlegg), Statkraft (eier av vindkraftanlegg) og Statoil, Norske Shell, Gassco og Gassnova (eiere av ilandføringsanlegg for olje og gass). I tillegg har mange industrikommuner meldt om betydelige inntektstap fra sine industriforetak. LVK kan ikke se at Regjeringen på noe tidligere tidspunkt har varslet ønske om slike lettelser i eiendomsbeskatningen for denne type foretak, eller at de endringsforslag som er fremmet er begrunnet noe sted i høringsnotatet med ønske om skattelettelser for de nevnte foretak. 7 Forslagene bryter med den samfunnskontrakt som er inngått mellom staten og vertskommuner for store infrastruktur- og energianlegg Kommunenes utsikter til eiendomsskatteinntekter har i mange tilfelle vært en avgjørende forutsetning for kommunenes samtykke til etablering av industribedrifter, store kraftlinjer og vindkraftanlegg med de naturinngrep disse innebærer. Muligheten for eiendomsskatteinntekter blir også regelmessig vist til i konsesjonssøknader for utbygging av kraftlinjer som begrunnelse overfor berørte kommuner for at også lokaløkonomiske virkninger tilsier utbygging. Som eksempel kan det vises til Konsekvensutredningen for 132 kv-linjen ytre ring Nordfjord: «Eiendomsbeskatningen av de nye anleggene vil bidra til at kommunen kan styrke sin bemanning og dermed også sitt tjenestetilbud, som igjen kan gi positive sysselsettingseffekter.» Tilsvarende uttalelser inntas regelmessig i konsesjonssøknader for større anlegg. NOU 2012: 9 Energiutredningen gjengir eiendomsskattens betydning ved bygging av kraftledninger på s.86: «I forbindelse med konsesjonsbehandlingen av store kraftledninger har særlig kommunene pekt på at det er manglende samsvar mellom de som får fordeler og de som får ulemper av kraftledningene. I dag er eventuell inntekt til kommunen i all hovedsak knyttet til eiendomsskatt.» Det er en rekke eksempler fra vindkraftkonsesjoner i de senere årene på at konsesjonsmyndigheten har tillagt vekt i sin interesseavveining av fordeler og ulemper at den berørte kommunen vil motta eiendomsskatteinntekter fra de konsesjonssøkte vindkraftverk. NVE uttalte eksempelvis i sin innstilling for Innvordfjellet vindkraftverk, i Flatanger og Namdalseid: «En etablering vil gi betydelig bidrag til kommuneøkonomien gjennom eiendomsskatteordningen. NVE vil vektlegge økonomiske virkninger for kommunen i den samlede vurderingen.» Tilsvarende begrunnelse er inntatt i konsesjonsmyndighetenes begrunnelser for vindkraftverkene i kommunene Karmøy, Tysvær, Snillfjord, Gulen, Bremanger, Karlsøy og Troms, Nord- Odal og Vefsn. (Listen er ikke uttømmende). Ved å fjerne eiendomsskatt på verk og bruk brytes den samfunnskontrakt staten som konsesjonsmyndighet og vertskommuner som avstår sine naturressurser har inngått _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

113 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 7 av 12 LVK vil påpeke at en gjennomføring av fornybarpolitikken krever store arealinngrep i mange distriktskommuner, enten det gjelder fremføring av store kraftledninger eller bygging av vindkraftverk. De distrikter som avstår sine verdifulle naturressurser til slike tiltak har en legitim rett på en form for kompensasjon for slik ressursavståelse. De ovenfor nevnte eksempler viser at det har vært konsensus om disse prinsipper mellom stat og kommune. For store kraftledninger og vindkraftanlegg er eiendomsskatt i dag den eneste ordningen som ivaretar disse hensyn. Dette var også et viktig tema for Energiutvalget, jf. NOU 2012: 9, s. 73 flg. LVK savner i høringsnotatet en drøfting av forslagets betydning for gjennomføringen av fornybarpolitikken. 8 Forslagene bygger på en uriktig lovforståelse og grunnløse påstander om forskjellsbehandling 8.1 Regelen om at integrerte maskiner og tilbehør skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget følger hovedregelen for hva som er en del av den faste eiendom Departementet uttaler på side 16 i høringsnotatet at «Bestemmelsen om inkludering av arbeidsmaskiner mv. i eiendoms-skattegrunnlaget for verk og bruk innebærer et visst avvik fra eigedomsskattelovas utgangspunkt om at eiendomsskatt skrives ut på fast eiendom.» (uthevet her) Departementet angir her et uriktig utgangspunkt, i strid med lovens forarbeider og mer enn 100-årig praksis. I forarbeidene til skatteloven av 1911 heter det 1 : «Jeg kan ikke skjønne andet, end at hvis vi kun sætter «bygningernes øiemed», saa utelukker vi en del, som i virkeligheten hører med. Det gaar ikke an at ta bare bygningen. For øvrig forekommer det mig, at vi er enige i, hva der skal tages med. Den slags ting som kjøretøier og andre løse greier som typer, alskens løse arbeidsgreier - den sort maskineri skal ikke tages med. Det skal for at tages med være en integrerende del av anlægget eller av bygningen.» [ ] «Det kan jo forekomme anlæg, hvor maskineriet er det væsentligste, og bygningen er en ren ubetydelighet. Jeg kan f.eks. nævne en ting som et malmknuseri; der er jo selve knuseriet det væsentligste - det kan koste mangfoldige tusen kroner - mens bygningen kan være et par skarveskur, som kanskje koster et par tusen eller saa.» (Uthevet her) Verk og bruk er kjennetegnet nettopp ved dets maskiner og anlegg. Regelen om at integrerte anleggsdeler skal medtas i eiendomsskattegrunnlaget representerer ikke et unntak fra det alminnelige utgangspunktet, hvor skillet går mellom hva som anses som del av den faste eiendom og hva som er løsøre. Om dette vises til eiendomsskatteloven 4. Det er det samme grensesnittet som fremgår av eksemplifiseringen når det gjelder næringseiendommer. Formålet med bestemmelsen i esktl. 4 annet ledd fjerde setning (for så vidt gjelder beskrivelsen av verk og bruk) er med andre ord utelukkende å foreta en grensedragning mot løsøre som ikke hører til den faste eiendommen og dermed ikke skal medtas ved verdsettelsen. For verk og bruk vil regelmessig arbeidsmaskiner og tilbehør utgjøre det vesentlige av verdien i «verket» eller «bruket», bygningsmassen og tomtegrunn vil ha underordnet verdi. For mange prosessanlegg vil det ikke være noen tradisjonell bygningsmasse overhodet. Dersom maskiner og tilbehør ekskluderes fra 1 Forhandlinger i Odelstinget side _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

114 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 8 av 12 verdsettelsesgrunnlaget, vil det være i strid med generelle prinsipper for hva som anses for å utgjøre den faste eiendommen «anlegget». Grensesnittet mellom den faste eiendom og løsøre som fastsatt i loven er etter LVKs syn logisk, tilstrekkelig klart og er nærmere presisert gjennom en nesten 100-årig rettspraksis. Grensesnittet er også konsistent med annet regelverk. Blant alminnelige hensyn ved enhver regelutforming gjelder at regelverket er mest mulig tilgjengelig og forutsigbart. De nærmere detaljer rundt eiendomsskatteordningen er over lang tid utviklet i rettspraksis, men har ikke blitt nedfelt i sentrale forskrifter, retningslinjer eller lignende. Dette skaper utfordringer for hensynet til å gjøre praksis og gjeldende rett tilgjengelig for allmennheten og skattyter, og er av kritikere brukt som grunnlag for påstander om uforutsigbarhet. Det er LVKs syn at departementet uten omfattende arbeid kan formalisere store deler av retts- og takseringspraksis i nasjonale retningslinjer, noe som også vil sikre en større grad av lik vurdering i kommunene. 8.2 Forslagene innebærer ingen forenkling nye grenser må trekkes Konsekvensene av departementets forslag om hva som ikke lenger skal inngå i verdsettelsen, er at det etableres et nytt grensesnitt for hva som skal anses som «fast eiendom». Forslagene fjerner med andre ord ikke behovet for en konkret grensedragning, det nye grensesnittet nødvendiggjør en ny vurdering og konkretisering av hva som er å anse som produksjonsutstyr- og installasjoner og det gjenværende eiendomsskatteobjektet. Det er, etter LVKs syn, uklart hvor langt begrepet «produksjonsutstyr og installasjoner» rekker. Departementet oppstiller et skille mellom maskiner mv. som har tilknytning til produksjonen/virksomheten, og maskiner som tjener bygget. Dette skillet er vesentlig mer uklart enn et grensesnitt mellom løsøre og hva som anses som en integrerende del av anlegget, og vil kunne gi grunnlag for nye tvister og rettssaker. Departementet nevner i høringsnotatet at ventilasjonsanlegg er et tilbehør som hører til bygget. Det vil da kunne oppstå spørsmål om det også omfatter ventilasjonsanlegg i produksjonsbedrifter for å hindre helsefarlige gasser etc. Det vil kunne reises spørsmål om departementets forslag innebærer at hele ventilasjonsanlegget som sådan må ut av takstgrunnlaget, eller om ventilasjonen helt eller delvis skal med. Skattelovene av 1911 som bestemmelsene om eiendomsskatt på verk og bruk stammer fra, bygget på omfattende forarbeider hvor grensesnittet mellom hva som tilhører den faste eiendommen av maskiner og tilbehør og hva som skal anses som løsøre og dermed faller utenfor, var utfyllende debattert og nøye overveiet. Dersom regelen om at integrerte maskiner og tilbehør skal medtas ved eiendomsskattetaksering av verk og bruk oppheves, vil man miste den presisering som er utviklet gjennom rettspraksis over 100 år, og man må begynne på nytt med hensyn til en nærmere avklaring av hva som ligger i begrepet produksjonsanlegg og installasjoner. Det nødvendiggjør at man må gå opp grensesnittet på nytt for alle verk og bruk som det i dag skrives ut eiendomsskatt på. Forslaget vil derfor ikke gi den ønskede avklaring eller noen effektivitetsgevinst, snarere tvert i mot. Det er LVKs syn at forslaget vil påføre kommunene et betydelig merarbeid med nye takster av samtlige verk og bruk. Videre må det antas at kommunene vil kunne bli påført et betydelig arbeid med henblikk på mulige klager og rettstvister for å avklare den nye grensedragningen _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

115 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 9 av 12 I tillegg kommer at det også vil være grunnlag for tvister ved valg av verdsettelsesprinsipp, jf. departementets forslag i alternativ 2 om at hovedregelen vil være avkastningsverdi, men at substansverdiprinsippet også vil kunne benyttes dersom markedspriser ikke finnes. Hvorvidt det med dette er ment å gjøre en endring i dagens rettstilstand er uklart, ettersom begrunnelsen for hovedregelen om substansverdi nettopp er at den type anlegg det er tale om normalt ikke er gjenstand for kjøp og salg i markedet. I høringsnotatet viser departementet på side 16 til at dagens regler «kritiseres for å medføre uforutsigbarhet for de eiendomsskattepliktige, og har vært kilde til en rekke klagesaker og tvister i rettsapparatet». LVK vil påpeke at det etter annen verdenskrig har vært totalt 13 publiserte rettssaker om temaet. Kommunene har vunnet 10 av sakene, mens bedriftene har vunnet tre. 2 I samme periode har bedriftene tapt tre av fire saker i Høyesterett. LVK kan ikke se at det samlede antall rettstvister er uforholdsmessig høyt, sammenholdt med den økonomiske betydningen eiendomsskatt på verk og bruk har og hvor mange kommuner og næringsdrivende som er berørt. Både gjennomgangen av rettspraksis og LVKs erfaringer fra senere år om økning i antall klagesaker, viser mer at tvistene er et uttrykk for en samlet strategi fra ulike bransjeforeninger om uttrykt misnøye med eiendomsskatten, enn at det er tale om «ny praksis» fra kommunenes side. Det er LVKs syn at antallet rettssaker mer skyldes en overdreven og dårlig fundert prosesslyst hos skattyterne enn mangler ved regelverket. Den belastning bedriftene forgjeves har påført rettsapparatet kan ikke ses å være et argument mot gjeldende regler. Det er da heller ikke grunnlag for departementets påstand om at «[s]like tvister [ ] kunne vært unngått dersom man hadde en klarere regel for å avgjøre hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk». 8.3 Alle eiendommer skal takseres til «objektivisert omsetningsverdi» Hovedmålsettingen med verdsettelsen av et eiendomsskatteobjekt er å komme frem til eiendommens objektiviserte omsetningsverdi. Departementet viser i høringsnotatet gjentatte ganger til «alminnelig» omsetningsverdi, og gir uttrykk for at det er urimelig at substansverdien i enkelte tilfeller kan være vesentlig høyrere enn denne. 3 Det er blant annet nevnt under henvisning til Sydvaranger-dommen. Det er uklart hva departementet legger i uttrykket «alminnelig omsetningsverdi», men det kan synes som om departementet har misforstått både loven, forarbeider og omfattende høyesterettspraksis. Eiendomsskattetaksten skal gjelde i ti år, og taksten vil derfor enkelte år kunne ligge både over og under faktisk oppnådde salgssummer i ett enkelt år. Den faktiske salgsprisen er i følge lovgiver ikke den verdien man skal frem til, fordi den kan være påvirket av konkrete omstendigheter knyttet til selger og/eller kjøper, kortsiktige markedshendelser eller konjunkturendringer. Den samme misforståelsen synes å ligge til grunn for departementets uttalelser om Høyesteretts avgjørelse i 2011 i Sydvaranger-saken (Rt side 52). Høyesterett fant at den faktiske kjøpesummen fra noen år tidligere ikke var representativ som en objektivisert omsetningsverdi. 2 Rettssaker som kommunene har vunnet etter annen verdenskrig: Rt , Rt , Rt , LE , LA , LG , Utv , dom i Romsdal Tingrett 20. desember 2010, TGLOM , TAUG Rettssaker som bedriftene har vunnet i samme periode: Rt , LE , Utv Høringsnotatet side _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

116 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 10 av Gjeldende regler forskjellsbehandler ikke verk og bruk og annen næringseiendom På side i høringsnotatet uttaler departementet at endringsforslagene vil medføre at «Regelverket blir enklere, og en vil kunne oppnå større grad av likebehandling mellom verk og bruk og andre næringseiendommer». Dette synes å være knyttet til en påstand om forskjellsbehandling beskrevet på side 16 i høringsnotatet: «Etter gjeldende rett skal integrerte arbeidsmaskiner mv. inkluderes i grunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk. Dette vil typisk dreie seg om store og tunge maskiner mv. Det gjelder ingen tilsvarende regel ved utskriving av eiendomsskatt på annen næringseiendom.» Departementets utlegning av gjeldende rett er uriktig. Både fra lovgiver og gjennom rettspraksis er det slått fast at integrerte maskiner og tilbehør er en del av den faste eiendom, uavhengig av hva slags eiendom det er tale om å beskatte. Det er følgelig verken tale om noen særregel for verk og bruk, eller noen forskjellsbehandling mellom næringseiendommer og verk og bruk, slik departementet synes å legge til grunn. Årsaken til at lovgiver har presisert at integrerte maskiner og tilbehør i verk og bruk er en del av den faste eiendommen, er at det for disse eiendommer er særskilt behov for en slik avklaring. Det gjelder imidlertid samme prinsipp og samme grensedragning for næringseiendommer, jf. blant annet Rt side 1359 (Flytebrygge-dommen) hvor det var spørsmål om flytebrygger var en del av den faste eiendommen. Høyesteretts vurdering i avsnitt 59 viser at det må foretas en tilsvarende skjønnsmessig vurdering som for verk og bruk for å ta stilling til hva som hører til næringseiendom: «Etter mitt syn er det videre relevant å vurdere helheten bryggeanlegget inngår i, og hvilken funksjon de ulike innretninger på eiendommen har. [ ] Anlegget er en forutsetning for den øvrige driften på eiendommen, slik som parkeringsplasser for båteierne, opplagsplasser for båtene og kafé. Jeg viser også til at det er opparbeidet infrastruktur med vann og strøm på bryggene. Disse forholdene tilsier at marinaen vurderes under ett, og at flytebryggen må anses som en del av den faste eiendommen.» (uthevet her) Høyesterett la også vekt på at flytebryggene var «faste og stedbundne», at det var en «nødvendig forutsetning for et bryggeanlegg», at anlegget var «laget for varig plassering», at annen virksomhet synes «å forutsette omfattende endringer» og flytebryggens generelle «tilknytning til fast eiendom». Dommen viser tydelig at integrert tilbehør inngår i eiendomsskatten for næringseiendom for øvrig, og at vurderingen er basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Videre illustrerer dommen at dagens eiendomsskatteregler ikke forskjellsbehandler næringseiendom og verk og bruk. I begge tilfeller skal det vurderes om anlegget, maskinene eller utstyret har en slik tilknytning til eiendommen at det må anses som en del av den faste eiendommen. Departementets endringsforslag vil derfor føre til en forskjellsbehandling sammenlignet med øvrige næringseiendommer, der verk og bruk etter forslaget vil få en særskilt fordel, stikk i strid med departementets uttrykte formål. 9 Eiendomsskatt på maskiner og utstyr er ingen særnorsk ordning Det er fra skattyter hold fremholdt at eiendomsskatt på produksjonsutstyr og maskiner er en særnorsk ordning. Det er ikke korrekt. I Sverige følger det av Skatteverkets Rettslige veiledning «Fastigheter och _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

117 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 11 av 12 taxering» at maskiner og utstyr utgjør bygningstilbehør som skal beskattes ved såkalte «skräddarsydda industribyggnadar»: «Om en industribyggnad har anpassats såväl tekniskt som funktionellt till maskiner eller annan utrustning som finns i byggnaden och det är uppenbart att byggnaden med denna utrustning är begränsat användbar inom annan industriell verksamhet än den aktuella, så brukar man tala om en skräddarsydd byggnad. I dessa fall liksom i de fall då byggnaden endast utgör ett i sig tämligen värdelöst skal runt större industriella anordningar utgör maskinerna och utrustningen byggnadstillbehör och inte industritillbehör. För att en byggnad ska anses vara skräddarsydd bör de tillbehör (maskiner och annan utrustning) som byggnaden försetts med ha en omfattning och komplexitet som gör att de svårligen kan flyttas från byggnaden byggnadens användning för det ändamål för vilken den är utrustad förväntas bestå under avsevärd tid och dess livslängd beräknas vara densamma som verksamheten på platsen värdet av maskinerna och utrustningen vara betydande och väsentligen överstiga värdet av själva byggnaden (SKV A 2014:7).» Som eksempler på skreddersydde industribygninger nevner Skatteverket følgende: «Utpräglat lätta byggnader som är att hänföra till skal och är vanliga vid processindustri (petrokemi, massa- och pappersframställning, tegel- och cementproduktion, större smältugnar, gruvdrift). Tyngre byggnader med avvikande utformning (kraftverk, glasbruk, anrikningsverk, elektrokemisk industri, delar av pappersbruk, delar av vissa bryggerier och delar av skeppsvarv). Detta leder till att vissa av de byggnader som används för processindustri (sinterverk, koksverk, masugnar, timmer- och sågintag på sågverken, såghus, torkar, vissa byggnader på massa- och pappersbruk eller byggnader för viss kemisk industri, vatten- och värmekraftverk m.m.), liksom övriga slag av industribyggnader som nämnts ovan som exempel, normalt får anses vara skräddarsydda byggnader.» Det følger av dette at det også i Sverige er regler om eiendomsskatt på maskiner og utstyr, med langt på vei sammenfallende grensesnitt som i Norge. 10 LVK slutter seg til at eiendomsskattegrunnlaget ikke kan baseres på plassering i skattemessig saldogruppe LVK er enig med departementet i at eiendomsskattegrunnlaget ikke kan avgrenses på bakgrunn av skattelovens saldogrupperegler, men ser ikke grunn til å utdype dette nærmere ettersom departementet selv forkaster forslaget _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk

118 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 12 av Det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for takseringen Verdsettelsesprinsippene som anvendes for eiendomsskatteformål er etablert gjennom lov og rettspraksis gjennom over 100 år. Det er LVKs syn at rettspraksis har avklart de fleste praktiske og rettslige uklarheter ved de verdsettelsesprinsippene som benyttes. LVK anser det likevel hensiktsmessig at det utarbeides nasjonale retningslinjer for eiendomsskatteverdsettelsen, slik at de regler som er utviklet i takst- og rettspraksis blir mer tilgjengelige for både skattyter og kommunene. Dette vil også sikre hensynet til likebehandling. Det bør videre vurderes om kommunene bør gis en valgmulighet for å innføre bunnfradrag til skjerming av småbedrifter og adgang til å gi fritak for nystartede bedrifter. Med vennlig hilsen Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Torfinn Opheim Leder Stein Erik Stinessen Sekretær Advokat (H) Vedlegg: Resolusjon fra LVKs landsmøte i Kristiansand 21. august _b_fin_horingsuttalelse_verk_og_bruk_lvk -118-

119 Vedlegg Resolusjon fra LVKs landsmøte i Kristiansand 21. august 2015 Landsmøtet ber Regjeringen forkaste forslaget til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk Finansdepartementets forslag 18. juni 2015 til endringer i reglene om eiendomsskatt på verk og bruk vil medføre inntektstap i størrelsesorden 1,5-2 milliarder kroner årlig for om lag 340 kommuner. Forslaget undergraver prinsippet om lokal beskatningsrett, og er dermed et inngrep i lokaldemokratiet. Forslaget til endringer i eiendomsskatt på verk og bruk går betydelig lenger enn det Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen, hvor det heter at regjeringen vil frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner. I høringsforslaget foreslås i realiteten en avvikling av hele ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk. Landsmøtet viser til Regjeringens løfter i erklæringen om å styrke kommunenes egne inntektsgrunnlag og løftet om at kommunene skal få beholde en større del av inntekter fra virksomheten som skjer lokalt. Landsmøtet vil påpeke at gjeldende ordning om eiendomsskatt på verk og bruk er vesentlig mer robust og treffende enn å gi kommunene en andel av selskapsskatten. Mens eiendomsskatten er knyttet til det stedbundne anlegg, vil selskapsskatten bli utmålt på konsernnivå. Selv om det i høringsnotatet er gjort unntak for kraftproduksjonsanlegg, vil forslaget i stor grad ramme LVKs medlemskommuner. Det gjelder både kommuner med vindkraftanlegg, kommuner med kraftledninger og kommuner med andre verk og bruk. Det må derfor antas at samtlige av LVKs medlemskommuner vil rammes av forslaget. Forslaget innebærer en dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten. I høringsnotatet er det opplyst at selskapsskatten på statens hånd vil øke med 300 millioner kr årlig. I tillegg vil forslaget innebære betydelige skattelettelser for statsbedrifter som Statnett, Statkraft og Statoil. Disse skattelettelsene gir rom for økte utbytter til staten. Statnett alene vil få en skattelettelse på om lag 150 millioner kroner årlig, og samlet vil staten trolig tjene henimot 1 milliard kroner årlig på forslaget. Landsmøtet kan ikke se at en slik dreining av offentlige inntekter fra kommunesektoren til staten er et uttrykt ønske med forslaget. Landsmøtet anser forslaget som et brudd på den samfunnskontrakten som er inngått mellom staten og kommunene ved avståelse av verdifulle naturressurser til store kraftledninger og vindkraftanlegg. Et viktig element i konsesjonsmyndighetenes begrunnelse i slike saker, er rutinemessig at den berørte kommune vil motta betydelige eiendomsskatteinntekter. Verken for kraftlinjer eller vindkraftanlegg foreligger det andre ordninger som tilgodeser den berørte kommune. Mange kommuner har gitt sin tilslutning til slike utbygginger utelukkende i tillit til de eiendomsskatteinntekter man ble forespeilet fra staten. Og ordningen med eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i mer enn hundre år. Det er påpekt at gjeldende eiendomsskatteordning kan inneholde en uheldig belastning for yngre og små bedrifter. Landsmøtet vil påpeke at eiendomsskatteloven allerede i dag inneholder ordninger som vil kunne _resolusjon_verk_og_bruk_lvk_landsmote Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Akersgaten 30 Pb 1148 Sentrum, NO-0104 Oslo Tel: (+47) Fax: (+47) Org. nr: Bankgiro:

120 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 2 tilgodese denne type bedrifter, for eksempel regler om bunnfradrag og fritak for eiendomsskatt for yngre boliger. Slike ordninger kan vurderes innført for de nevnte bedrifter. Landsmøtet viser videre til at takseringsregler kan inntas i nasjonale forskrifter for å unngå mulig forskjellsbehandling eller en oppfatning av uforutsigbarhet. Hver krone i eiendomsskatt går til velferdstjenester for kommunenes innbyggere. En avvikling av eiendomsskatt på verk og bruk vil kunne føre til et press på kommunene for økt eiendomsskatt på andre eiendomsskatteobjekter, som boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer _resolusjon_verk_og_bruk_lvk_landsmote

121 -121-

122 -122-

123 -123-

124 -124-

125 -125-

126 -126-

127 -127-

128 -128-

129 -129-

130 -130-

131 -131-

132 -132-

133 -133-

134 -134-

135 Sirdal kommune Godtgjørelse til folkevalgte i Sirdal LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 11903/ /445 Inge Hedenstad Stangeland UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 15/110 Formannskapet /72 Kommunestyret Sammendrag Kommunevalget 2015 gjennomføres 14. september Etter gjeldende retningslinjer skal kommunestyret revidere retningslinjene for godtgjørelse til folkevalgte neste periode i det siste året av valgperioden. Kommunestyret vedtok i k-sak 11/45 å videreføre retningslinjene som ble vedtatt i Fastsettelse av godtgjørelse til folkevalgte er en politisk sak tillagt kommunestyret. Rådmannens forslag legger opp til å ta med forhold som «ettergodtgjøring» for ordfører og presiseringer knyttet til ordførers godtgjørelse ved permisjoner, sykdom m.v. og ytelser ved dødsfall/gruppelivsforsikring. Disse forholdene er ikke omtalt i gjeldende retningslinjer. Rådmannens anbefaling på disse punktene bygger på anbefalinger fra KS og tilsvarende retningslinjer i andre kommuner. Bakgrunn Gjeldende retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte ble vedtatt i juni 2011 og er en videreføring retningslinjene som ble vedtatt i Etter retningslinjene og normal praksis i kommunene skal kommunestyret vedta godtgjørelse til folkevalgte kommende periode i det siste året av valgperioden. Gjeldende retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte i perioden følger som vedlegg. Kommunenes Sentralforbund (KS) har gitt anbefalinger om økonomiske vilkår for folkevalgte, se vedlagte utskrift fra Ettergodtgjøring til ordfører Gjeldende retningslinjer for Sirdal kommune mangler bestemmelser om «ettergodtgjøring» for ordfører enten vedkommende har jobb/pensjon å gå tilbake til eller er uten jobb etter valgperioden. KS anbefaling er at ordfører godtgjøres med 1,5 måned ved fratredelse, dersom ordfører har lønnet arbeid å gå til og 3 måneder dersom ordfører ikke har lønnet arbeid som venter. Ordførers godtgjøring er ikke lønn og ordfører opparbeider seg derfor ikke feriepengerettigheter. Derfor er det rimelig med 1,5 måned «ettergodtgjøring». Ordførers godtgjørelse betales ut likt hver måned i året. Ut fra opplysninger i lønnssystemet mottok avgående ordfører ved sist ordførerskifte 1,5 måneder «ettergodtgjørelse». Vedkommende hadde lønnet arbeid å gå til. Størrelse på kompensasjon til ordfører og varaordfører I likhet med mange kommuner har Sirdal vedtatt å koble ordførers godtgjørelse opp mot hva -135-

136 stortingsrepresentanter mottar i fast årlig godtgjørelse. Gjeldende retningslinjer for Sirdal kommune sier at ordfører skal ha 87 % av en stortingsrepresentants godtgjørelse. Per 1. mai 2015 utgjør 100 % stortingsrepresentantgodtgjørelse ,- kr, d.v.s. årlig godtgjørelse til ordfører på rundt ,- kr. Godtgjørelse til varaordfører, formannskap og ledere av utvalgene bygger på ordførers godtgjørelse. Nærliggende kommuners kobling til prosentvis sats av stortingsrepresentanters godtgjørelse varierer: Sirdal kommune (1835 innbyggere): ordfører 87 %, varaordfører 10 % av ordførers godtgjørelse. Flekkefjord kommune (9076 innbyggere): ordfører 95 %, varaordfører 14 % av ordførers godtgjørelse. Kvinesdal kommune (5991 innbyggere): ordfører 100 %, varaordfører 14 % av ordførers godtgjørelse. Bjerkreim kommune (2831 innbyggere): ordfører 93 %, varaordfører 8 % av ordførers godtgjørelse. Hægebostad kommune (1703 innbyggere): ordfører 87,5 %, varaordfører? - formannskapsmedlemmer 5 % av ordførers godtgjørelse. Pensjon, gruppeliv og forhold knyttet til sykdom, permisjoner o.l. Etter kommuneloven 43 kan kommunestyret vedta å slutte folkevalgte til pensjonsordning. Gjeldende retningslinjer sier ikke noe om at ordfører er tilsluttet tjenestepensjonsordning i KLP. Ordfører er tilsluttet pensjonsordning i KLP. Dette bør presiseres i retningslinjene. Det har i enkelte kommuner oppstått problemer knyttet til sykdom hos ordfører, men for så vidt også problematikk knyttet til foreldrepermisjoner ettersom ordførervervet tidvis ikke blir likestilt med ansatte i slike tilfeller. Det pågår også rettssaker om refusjon av sykepenger til ordførere. Flekkefjord kommune har vedtatt at for ordfører gjelder: «Ved sykdom, permisjoner og lignende, gjelder Folketrygdens regler på samme vilkår som for kommunalt ansatte». Enkelte kommuner har også presisert at ordfører skal tilsluttes ordninger for gruppeliv ved dødsfall. Ordfører er tilsluttet gruppelivsforsikring. Dette bør presiseres i retningslinjene. Hjemmelsbakgrunn Kommuneloven Vurdering Myndighet til å fastsette retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte tilligger kommunestyret. Rådmannen tilrår at dagens retningslinjer videreføres, men med endringer knyttet til ettergodtgjøring til ordfører i tråd med KS` anbefalinger og tillegg om bestemmelser for ordfører knyttet til pensjon, gruppeliv og ytelser ved sykdom, permisjoner m.v. Innhentede opplysninger om godtgjørelse til ordfører i andre kommuner viser at ordførervervet i Sirdal godtgjøres relativt lavt sammenlignet med en del andre kommuner. Konklusjon Det er viktig med forutsigbarhet knyttet til økonomiske vilkår for folkevalgte med tanke på besettelse av verv og ved avslutning av tjeneste. Gjeldende retningslinjer bør derfor suppleres i tråd med aktuelle problemstillinger

137 Selve nivået for godtgjørelse til ordfører og andre folkevalgte verv må vurderes av kommunestyret selv. Forslag til vedtak Gjeldende retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte videreføres for perioden med følgende endringer: Det utbetales ettergodtgjøring til ordfører i 1,5 måned ved fratredelse. Det utbetales ettergodtgjøring til ordfører i inntil 3 måneder, dersom vedkommende ikke går inn i nytt arbeid/full pensjon ved fratredelse. I tillegg til fast godtgjørelse til ordfører gjelder følgende: - Medlemskap i Kommunal landspensjonskasse (KLP). - Ved sykdom, permisjoner og lignende, gjelder Folketrygdens regler på samme vilkår som for kommunalt ansatte. - Hovedtariffavtalens bestemmelser om ytelser ved dødsfall/gruppelivsforsikring. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Parter i saken Vedlegg 1 KS-anbefalinger om økonomiske vilkår for folkevalgte 2 Retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte i Sirdal vedtatt 2009-vedtatt videreført

138 -138-

139 -139-

140 -140-

141 -141-

142 Sirdal kommune Høringsuttale Sira-Kvina - fastsetting av kraftgrunnlag og fordeling av konsesjonskraftrettigheter - NVEs tilråding av 2015 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 11969/ /628 Inge Hedenstad Stangeland UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 15/111 Formannskapet /73 Kommunestyret Sammendrag Norges vassdrags og elektrisitetsdirektorat (NVE) har oversendt sin tilråding til Olje- og energidepartementet (OED) om fastsettelse av kraftgrunnlag og fordeling av konsesjonskraftrettigheter Sira-Kvina-vassdraget, samt virkningstidspunkt for gjennomføring av OEDs vedtak på høring til berørte kommuner m.fl. Fastsettelse og justering av kraftgrunnlaget og fordeling av konsesjonskraft og konsesjonsavgifter har vært vedtatt i flere omganger fra Stortingets konsesjonsvedtak i 1963, fordelinger i 1971, vedtak i NVE og OED i 1985/1987, NVE-vedtak i 1998 og I dag praktiseres vedtaket fra 1998 fortsatt ettersom vedtaket i 2003 er påklaget av Kvinesdal kommune m.fl. Ettersom vedtakene spriker noe er det interessemotsetninger mellom de berørte kommunene og fylkeskommunene (Vest-Agder, Aust-Agder og Rogaland), Konsesjonskraftfondet IKS (KIKS), mottaker av industrikonsesjon, Eramet (Tinfos), og konsesjonær (Sira-Kvina) når det gjelder utregningsmetode for kraftgrunnlag, fordeling av konsesjonskraft og iverksettelse av de ulike vedtakene med et mulig tilbakevirkende sammensatt og komplisert etteroppgjør av fordelt og solgt konsesjonskraft. Bakgrunn NVE har sendt på høring sin tilråding til OED om behandling av klager på NVEs vedtak fra 2003 om fastsettelse av kraftgrunnlag, deling av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvinavassdragene (konsesjon av m.fl.), se vedlegg. Saken om fastsettelse av kraftgrunnlag og fordeling av konsesjonsavgifter og konsesjonskraftrettigheter har vært oppe til behandling flere ganger. Sirdal kommune har nå vært deltaker i Konsesjonskraftfondet IKS (KIKS) i rundt 1 år. KIKS har engasjert advokatfirmaet Lund co til å utrede de juridiske sidene av saken om fastsettelse og fordeling av konsesjonskraftrettighetene, samt konsekvensene av mulige vedtaksdatoer kan få for et mulig etteroppgjør, se vedlegg. KIKS har utarbeidet en oversikt over konsekvensene av de ulike vedtakene for de berørte kommuner og indirekte også for berørte fylkeskommuner ettersom fylkeskommunene mottar overskytende kraft etter at alminnelig strømforsyning i kommunene først har blitt dekket opp av konsesjonskraftuttaket. Oversikten følger som vedlegg. KIKS har avgitt høringsuttalelse til OED om NVEs tilråding til løsning av klagesaken, se vedlegg. KIKS fokuserer først og fremst på fastsettelsen av kraftgrunnlaget og hva som er rett fremover i tid etter OEDs vedtak i saken. Det er ulike interesser mellom KIKS -142-

143 medlemskommuner/fylkeskommuner om fordelingen av konsesjonskrafta og hvilke tidspunkt de ulike vedtakene skal gjelde fra med tanke på et etteroppgjør i tråd med endringer i kraftgrunnlag og fordeling mellom de ulike kommunene. Fastsettelse av kraftgrunnlag NVE foreslår i sin tilråding at det brukes tilgjengelige offentlige tilsigstall fra NVEs avregningskart for perioden for beregning av kraftgrunnlaget. Sira-Kvina ønsker å bruke sine egne tall for tilsig og produksjon som beregningsgrunnlag. Disse tallene er ikke offentlige og tilgjengelige for kommunene med tanke på forutsigbarhet og etterprøvbarhet. Sira-Kvinavassdraget er bygget ut i flere etapper. Et usikkerhetsmoment ved fastsettelse av kraftgrunnlaget har vært pumpevolumet i Duge kraftverk. Et midlertidig kraftgrunnlag ble fastsatt i 1992 og vedtatt redusert av NVE i KIKS støtter NVEs forslag til fastsettelse av kraftgrunnlaget. Forslag til fordeling av konsesjonskraftrettigheter mellom kommunene Det har i flere omganger vært strid om fordelingen av konsesjonskraftrettigheter mellom kommunene. Konsesjonen fra 1963 sier at Kvinesdal kommune ikke skulle tape på overføringen av Kvina sammenlignet med separat utbygging av dette vassdraget. Blant annet skulle industriinteressene i Kvinesdal sikres nødvendig kraft. Hvordan dette i praksis skulle skje er mer usikkert. NVE og OED har brukt skjønn ved flere anledninger for å tildele både Flekkefjord, Lund og Kvinesdal konsesjonskraftrettigheter som avviker fra vanlig praksis i dag for tildeling av slike rettigheter basert på magasiner, fall m.m. Sirdal kommune har engasjert seg og påklaget fastsettelse av fallrettigheter flere ganger. I 1985/1987 fordelte NVE og OED fallrettighetene med 50/50 på fallkommunene i Sira og Kvina. I 1998 fordelte NVE på nytt kraftgrunnlaget og konsesjonskraftrettigheter. Sirdal påklaget vedtaket på grunn av uenighet om fordelingen av fallandeler i Tonstad kraftverk. Klagen ble ikke oversendt departementet, men NVE fastsatte ny fordeling i 2003 der Sirdal fikk delvis gjennomslag for sitt syn da det ikke ble foretatt noen skjønnsmessig fordeling til Kvinesdal som tidligere. Samtidig fikk Bykle og Valle i 2003 fallrettigheter inne i Svartevannsmagasinet. Kvinesdal kommune har påklaget NVEs vedtak av Det er vanskelig å finne dokumenter i Sirdal knyttet til kommunens behandling over tid av fastsettelse av kraftgrunnlag og fordeling av konsesjonskraftrettighetene. Rådmannen bygger på dokumenter fra NVE og andre kilder, men mener at dette i grove trekk gir et riktig bilde av historikken. NVEs anbefaling i 2015 er at fordelingsnøkkelen i 2003 videreføres i tråd med gjeldende praksis om fordeling av overføringer og fallandeler. Et springende punkt i denne historikken er hvorvidt NVEs vedtak er i tråd med forutsetningene gitt i konsesjonen og om NVE kan omgjøre tidligere vedtak i tråd med forvaltningsloven 33 og 35. Virkningstidspunkt for nytt vedtak NVEs anbefaling gjelder klager på kraftgrunnlag og fordeling av konsesjonskraft på NVEs vedtak fra Imidlertid har ikke 2003-vedtaket blitt iverksatt og kraft har blitt levert og solgt i tråd med 1998-vedtaket. Klagebehandlingen har tatt mange år og kan ta ytterligere tid. Normal praksis er at et vedtak gjelder til et nytt er fattet. Dette tilsier et etteroppgjør fordelt på flere tidsperioder. Departementet kan imidlertid fatte et annet vedtak i sin -143-

144 klagebehandling. Hjemmelsbakgrunn Vurdering Denne saken har pågått i mange år og har flere vedtakstidspunkter. Sira-Kvinavassdraget er bygget ut i flere etapper og dette kompliserer bildet en del. Saken er på noen områder enkel å vurdere, mens andre forhold er vanskeligere å bedømme. Eksempelvis er juridiske forhold knyttet til omgjøring av tidligere vedtak og forståelsen av konsesjonen som ligger i bunn for fordelinger vanskelig å bedømme med tanke på hva NVE og OED faktisk kan gjøre i klagesaker med tanke på omgjøring. Saken påvirker mange kommuner og flere fylkeskommuner. Ulike tilnærminger vil ha konsekvenser, til dels store, for enkeltkommuner og fylker. Fastsettelse av kraftgrunnlaget Rådmannen deler NVE og KIKS tilnærming om at kraftgrunnlaget bør fastsettes etter offentlige og etterprøvbare tilsigstall. Bruk av interne tall fra Sira-Kvina skaper lite forutsigbarhet for kommunene og tallene kan ikke uten videre etterprøves. Sira-Kvina har økonomisk egeninteresse i at kraftgrunnlaget settes lavest mulig med tanke på avståelse av konsesjonskraft og fastsettelse av selvkost-pris for levert konsesjonskraft. Derfor må kraftgrunnlaget fastsettes av en uavhengig offentlig myndighet. Feil i beregning av kraftgrunnlaget og fastsettelse pumpekapasitet i Duge må rettes. Samtidig kan situasjonen endre seg over tid i framtida. Fordeling av konsesjonskraftrettigheter mellom kommuner og fylker Det er ulike interesser knyttet til fordelingen av konsesjonskraft. Både konsesjoner og senere fordelingsvedtak spriker ettersom det delvis brukes skjønn eller mindre grad av skjønn ved fordelingen. Sirdal har påklaget deler av fordelingen av fallrettigheter og fikk delvis medhold på dette i 2003-vedtaket og NVEs anbefaling fra Rådmannen ser at dette kan være problematisk for kommuner som Kvinesdal og Forsand, men mener at Sirdal kommune ikke bør bestride NVEs anbefaling om å fordele konsesjonskraftrettigheter i tråd med gjeldende praksis om overføring og fallandeler i tråd med 2003-vedtaket. Usikkerheten ved et slikt standpunkt er først og fremst om NVE og OED har kompetanse til å endre på tidligere vedtak ut fra selve konsesjonen og tidligere vedtak med og uten forbehold om endringer. Industrien i Kvinesdal, Eramet, mottar konsesjonskraft fra Kvinesdal, Sirdal og fylkeskommunen gjennom egne industriavtaler som går ut i Uansett utfall er disse avtalene sikret for Eramets del. Imidlertid har Eramet bedre avtalevilkår med Kvinesdal enn Sirdal når det gjelder pris på kjøp av kraft. Eramet har således en interesse av at Kvinesdals volum for konsesjonskraft forblir størst mulig. Overskytende konsesjonskraft utover «alminnelig forsyning» i kommunene går til fylkeskommunene. Flere kommuner vil derfor få dekket sin «alminnelige forsyning» og mer til uavhengig av utfallet. Dette betyr ikke at det uinteressant for Sirdal å følge opp denne saken. Kommunen har avtale med Vest-Agder fylkeskommune om tilbakeføring av 5 % overskytende konsesjonskraft. Kommunene i Aust-Agder har tilsvarende avtaler med sin fylkeskommune, men mottar tilbakeføring av 10 % overskytende konsesjonskraft. Konsesjonskraftrettigheter vil også være ei viktig brikke ved endringer i kommunestrukturen og eventuell fylkestilhørighet. Overskytende konsesjonskraft til fylkeskommunene fra småkommuner er en viktig inntektskilde for fylkeskommunene med tanke på midler til regional utvikling m.m

145 Virkningstidspunkt for nytt kraftgrunnlag og fordeling av konsesjonskraft Det er ulike interesser blant berørte kommuner, fylkeskommuner, konsesjonær og industri med industriavtale om konsesjonskraft om iverksettelse av vedtak om nytt kraftgrunnlag og fordeling av konsesjonskraft. Noen vil tjene på nytt kraftgrunnlag og ny fastsettelse, mens andre vil tape. Det har vært lang saksbehandlingstid i denne saken og konsekvensene for enkeltkommuner og fylker kan bli store ved et etteroppgjør, spesielt dersom det ikke er tatt høyde for usikkerhet og det må betales ut midler. En mulig løsning er kun å tenke framover i tid etter OEDs endelige vedtak og glemme etteroppgjør, d.v.s forholde seg til 1998-vedtaket. Imidlertid vil dette neppe bli akseptert av kommuner med tilgodehavende. For eksempel har Aust-Agder kommunene og fylkeskommunen der anslagsvis 50 millioner kroner til gode ved et mulig etteroppgjør. I praksis er det Vest-Agder fylkeskommune, Kvinesdal kommune, Rogaland fylkeskommune og Forsand kommune som kommer dårlig ut ved et etteroppgjør. Sirdal kommer sannsynligvis positivt ut, men det er ikke regnet detaljert på dette. Hovedregelen er at det skal skje et etteroppgjør selv om dette er tidkrevende og komplisert for så mange år. Industriavtalene med Eramet kompliserer etteroppgjøret i Vest-Agder. Hovedproblemet er hvilket vedtak som det skal regnes ut fra. De som ligger an til å tape på ny fordeling vil angripe tidligere vedtak eller påvise feil ved en mulig omgjøring av tidligere vedtak. Et etteroppgjør kan derfor ta mange år og utfallet vil være usikkert for Sirdal og andre kommuner. Rådmannen mener at OED i sin klagebehandling må vurdere nærmere hvorvidt det skal foretas et etteroppgjør og mulige føringer for et slik etteroppgjør for en så lang tidsperiode. Konklusjon Saken er vanskelig ettersom den har pågått over veldig mange år og det er kryssende interesser mellom mange aktører. Det sentrale er at kraftgrunnlag og fordeling blir korrekt framover i tid med tanke på forutsigbarhet for berørte kommuner, fylker, konsesjonær og andre. Forslag til vedtak Sirdal kommune støtter Konsesjonskraftfondet IKS sin uttalelse om støtte til NVEs fastsettelse av kraftgrunnlaget etter NVEs offentlige tilsigskart. Sirdal kommune bestrider ikke NVEs anbefaling av mai 2015 om fordeling av konsesjonskraftrettigheter mellom kommunene i tråd med gjeldende praksis for overføring og fallrettigheter. Sirdal kommune ber Olje- og energidepartementet vurdere nærmere om det er hensiktsmessig med et etteroppgjør mellom kommunene og fylkeskommunene med tanke på den lange saksbehandlingstiden for klagene og at det er fattet flere vedtak som delvis ikke er iverksatt. Avståelse av konsesjonskraft etter industriavtaler til Eramet (Tinfos) kompliserer saken for noen av de berørte kommuner og fylkeskommuner. Et etteroppgjør mellom kommuner og fylkeskommuner vil være sammensatt og komplisert å gjennomføre selv om hovedregelen er at slik etteroppgjør skal finne sted. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann -145-

146 Parter i saken Olje- og energidepartementet NVE Konsesjonskraftfondet IKS Berørte kommuner og fylker Vedlegg 1 Oversendelse av klager på NVEs vedtak av om kraftgrunnlag mv Sira-Kvina. NVEs referanse: Uttale fra KIKS til NVEs anbefaling til OED om kraftgrunnlag, deling av konsesjonsavgifter og fordeling av konsesjonskraft 3 Orientering fra Lund co til KIKS, 6. juli Notat fra KIKS om konsesjonskraftkvanta og fordeling på de ulike NVE-vedtakene + tilråding -146-

147 Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Vår dato: Vår ref.: NVE Tidligere vedtakssak: NVE Arkiv: Z & 026.Z Saksbehandler: Per Christian Bøe Deres dato: Deres ref.: Oversendelse av klager på NVEs vedtak av om fastsettelse av kraftgrunnlag, deling av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvinavassdragene (konsesjon av m.fl.) I vedtak av fastsatte NVE kraftgrunnlag, foretok ny deling av konsesjonsavgifter og fordelte konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvinavassdragene etter konsesjon av med senere planendringer. Vedtaket ble i juli 2003 påklaget av Sira-Kvina Kraftselskap, Hydrologiservice AS (på vegne av flere), Flekkefjord og Lund kommuner og Kvinesdal kommune. NVE har vurdert saken på nytt, jf. forvaltningsloven 33. Etter vår vurdering bør kraftgrunnlaget endres, Lund og Flekkefjord kommuner gis medhold i klage over avgiftsdelingen, og fordelingen av konsesjonskraft endres i tråd med klage over fallandeler til Bykle og Valle kommuner fra Hydrologiservice AS. Resterende deler av vedtaket av er uendret. Saken oversendes Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse, med anbefaling om at vedtaket endres i tråd med ovenstående. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR -147-

148 Side 2 Innholdsoversikt 1. Bakgrunn for saken Kraftgrunnlag Konsesjonsavgiftsberegning og deling Fordeling av konsesjonskraft Klager på NVEs vedtak av Kraftgrunnlaget Deling av avgifter Fordeling av konsesjonskraft (1998-vedtaket delvis omgjort ) Senere innkomne merknader Klagene har vært forelagt partene videre saksgang NVEs vurdering av klagene på vedtaket av Fastsettelse av kraftgrunnlag Deling av konsesjonsavgift Fordeling av konsesjonskraft (omgjøringsvedtaket) NVEs kommentarer til senere innkomne merknader Hovedtall i klagebehandlingen, sammenholdt med vedtaket Kraftgrunnlag for konsesjon av m/planendringer Utvikling i avgiftssatsene for konsesjonsavgifter Konsesjonsavgifter og fordeling til kommunene Konsesjonskraft til kommunene Etteroppgjør Supplerende informasjon/bakgrunnsmateriale for OED gjennom «sedok» Konklusjon og oversendelse til OED Vedlegg til oversendelsesbrevet:

149 Side 3 1. Bakgrunn for saken I vedtak fastsatte NVE nytt og endelig kraftgrunnlag for hovedkonsesjonen av m.fl. til Sira-Kvina Kraftselskap (SKK), og vedtok deling av konsesjonsavgifter fra kraftverk i Sira- Kvinavassdragene. I tillegg vedtok NVE en delvis omgjøring av påklaget vedtak av om konsesjonskraft og fordeling av denne. I 1998-vedtaket var også inntatt kraftgrunnlag fra Agder Energi s utbygging i Finsåvassdraget og Dalane Energi s utbygging i Skår/Hauklandvassdraget. Vedtaket av gjelder hovedsakelig beregning av endelig kraftgrunnlag etter konsesjonen for kraftverkene Duge og nedstrøms kraftverk: Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira kraftverk. Delingsvedtaket er en vanlig 10-årsdeling etter lovverket og omfatter flere konsesjoner. Omgjøringsvedtaket for konsesjonskraft etter 1998-vedtaket er en oppdatering til dagens retningslinjer i 2003 med det endelige kraftgrunnlaget, og for flere konsesjoner. Alle de tre delene av vedtaket er påklaget. For kraftverkene Roskrepp, Kvinen og Solhom i Kvinavassdraget anses kraftgrunnlaget endelig fastsatt i tidligere vedtak. Nedenfor vil vi behandle hver av de tre delene, kraftgrunnlag, deling av konsesjonsavgifter og fordeling av konsesjonskraft for 2003-vedtaket, for seg. Behandlingen av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft ble i NVE tidligere foretatt i henholdsvis Vassdragsdirektoratet og Energidirektoratet, noe som i en del saker førte til at ulikt kraftgrunnlag ble lagt til grunn for beregningene. Koordinering av grunnlagsberegningen ble gjennomført på 1990-tallet, og det var først fra midten av 1990-tallet at man fikk samlet arbeidet med beregningene i Konsesjonsog tilsynsavdelingen. Etter dette er dagens praksis med samme grunnlag for beregning av konsesjonsavgifter og kraft gjennomført. Det er i dette lys vi også må se historikken i herværende sak, som det har vært nødvendig å følge tilbake til tidligere vedtak og bakgrunn for vedtak, gjennom 1980-tallet, 1990-tallet og til dels tallet for kraftgrunnlag, avgiftsberegning og kraftfordeling. 1.1 Kraftgrunnlag I forhåndsvarselfasen ble de tre deltema behandlet med ulike kraftgrunnlag. Dette hang delvis igjen i vedtaket i Vi har i den videre fremstillingen funnet det nødvendig å skille ut «1963-konsesjonen m.fl.» for å behandle den separat. Det er denne konsesjonen som har det midlertidige kraftgrunnlaget fra tidligere pga. pumpevolumet til Duge kraftverk, og som er påklaget. Kraftgrunnlag fra de øvrige konsesjoner som behandles i saken er så lagt til i de endelige tabeller og oversikter. Dette er gjort for at både utbygger(e) og kommuner skal kunne se de totale tall som gjelder for seg Historikk utbyggingshistorien i trinn og tilhørende kraftgrunnlag Kraftutbyggingen i Sira- og Kvinavassdragene etter hovedkonsesjonen av til Sira-Kvina Kraftselskap (SKK) pågikk i lang tid, med fem definerte byggetrinn og flere planendringer. Fra første aggregat i Tonstad kraftverk kom i drift i 1968 tok det 13 år før siste aggregat ble satt i drift i Kvinen kraftverk i Før, underveis og også etter dette ble det gitt tillatelser til både økte overføringer, nye kraftverk og økt effektinstallasjon i flere av kraftverkene. Siste reguleringskonsesjon (tillatelse til overføring) ble gitt i 2007: Øksendalsoverføringen til Tonstad kraftverk. SKKs søknad av 2007 om en ytterligere utvidelse ved Tonstad kraftverk med en stor pumpe er utsatt inntil videre, jfr. brev av fra SKK (NVE ). For tiden er det også et antall søknader i Siras og Kvinas nedbørfelter, både fra SKK og andre aktører, til behandling i NVE

150 Side 4 Første kraftgrunnlag for Tonstad kraftverk, med reguleringer og overføringer fra Kvina, er registrert i NVEs brev av etter at SKK hadde opplyst om operativ drift fra Åna-Sira kraftverk kom så i drift sammen med flere aggregater i Tonstad, regulering av Sirdalsvatn og Lundevatn. Samlet kraftgrunnlag for disse delene av utbyggingen, betegnet som første byggetrinn, er gitt i Industridepartementets fordeling av konsesjonskraft : nat.hk. (Påklaget og så avgjort ved kgl. res ) Tonstads driftstunnel fra Ousdalsvatn i Sira ble operativ i 2. byggetrinn fra , og ga sammen med nye felter et samlet kraftgrunnlag på nat.hk. fra Tonstad og Åna-Sira kraftverker. Tjørhom kraftverk (1973 i Sira) og Solhom kraftverk (1974 i Kvina) kom i drift med nye overføringer i 3. byggetrinn, og ga nytt samlet kraftgrunnlag på nat.hk. Dammen for Svartevatnmagasinet ble bygget i perioden som del én av fjerde byggetrinn, mens Duge pumpekraftverk kom i drift i 1979 og er definert som del to av fjerde byggetrinn. Siden pumpevolumet var omdiskutert, har vi fra dette tidspunkt midlertidige kraftgrunnlag. I brev til SKK ble kraftgrunnlag og avgifter for 4. byggetrinn (del 1) beregnet (kun med magasin Svartevatn) for Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira. Duge kom ikke til før på 1980-tallet, da NVE foretok flere beregninger av kraftgrunnlag knyttet til diskusjonen rundt nyttbart magasin i Svartevatn, pumpet vannmengde gjennom Duge og overføringen av Bratteliåna fra Otra/Ulla-Førre til Svartevatn. Under Stortingets behandling av fjerde byggetrinn (St.prp.nr. 139, ) diskuterte man ut fra et forventet pumpevolum på mill. m 3 i Duge og vurderte økonomien i prosjektet ut fra dette. I de opprinnelige sakspapirer var det dessuten regnet at utbyggingen samlet ville gi ca nat.hk. med en forventet økning på ytterligere nat.hk. ved full utbygging. Man ventet seg en produksjon på ca GWh og så for seg en utbygging i fire trinn over år. I en beregning av kraftgrunnlaget til Svartevatn med Duge pumpe, dvs. for 4. byggetrinn, (referert i NVEs brev av ) har NVE lagt til grunn at oppumpet volum er 160 mill. m 3, med virkning fra Valg av pumpevolum var knyttet til at Bratteliåna da ble overført fra Otra/Ulla-Førre og at kapasiteten i kraftverkene nedenfor Duge fortsatt var begrenset. Samlet kraftgrunnlag blir med tillegget for dette byggetrinnet nat.hk så lenge som Bratteliåna overføres. Bratteliånaoverføringen ble stoppet i 1984 og overført til Blåsjø som opprinnelig planlagt og i henhold til konsesjonen for Ulla-Førre-utbyggingen, og nye beregninger av kraftgrunnlag ble igangsatt. Tillatelse for etablering av magasin i Øyarvatn i Kvina, og bygging av Roskrepp (i drift 1979) og Kvinen (i drift 1981) kraftverker i Kvina er gitt ved kgl.res og kgl.res Dette representerte 5. byggetrinn etter 1963-konsesjonen i Sira-Kvina. Den fattet NVE vedtak om nytt kraftgrunnlag der pumpevolumet til Duge ble fastsatt midlertidig til 300 mill. m 3 for en prøveperiode fram til utgangen av Etter en klagebehandling ble det fattet vedtak om omgjøring der pumpevolumet ble justert ned til 250 mill. m 3 sammen med flere andre rettelser. Vedtaket blir supplert pga en ren regnefeil for Solhom kraftverk. For de fire kraftverkene Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira var kraftgrunnlaget nå midlertidig kommet opp i nat.hk (KTV-notat 26/2002, NVE ) Veien frem til vedtaket (2003-vedtaket) Siden Duge pumpekraftverk pumper vann opp i Svartevatnmagasinet, som er det øverste magasinet i Sira-Kvinautbyggingen, har det midlertidig fastsatte kraftgrunnlaget i 1992 medført at kraftgrunnlaget -150-

151 Side 5 for 1963-konsesjonen først kunne fastsettes endelig fra utløpet av perioden med midlertidig grunnlag; Vann fra Svartevatnmagasinet nyttes gjennom Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna- Sira kraftverker. Året 1992 er ellers sentralt i sakshistorikken med flere delings- og kraftgrunnlagsvedtak fra NVE. I forhåndsvarsel til vedtak hadde NVE justert pumpevolumet til 220 mill. m 3 med bakgrunn i statistikk fra SKK over historisk pumpevolum. I pkt gis en oversikt over de pumpevolum som har vært benyttet i forskjellige sammenhenger. Spørsmål om kraftgrunnlag for 1963-konsesjonen har, som skissert under pkt Historikk, vært behandlet i flere omganger fra I tillegg er det i denne perioden truffet andre vedtak om kraftgrunnlag, deling og konsesjonskraftfordeling for flere andre konsesjoner i vassdragene. Vi tror at de kryssende vedtakene, med til dels ulikt grunnlag, har vært en medvirkende årsak til at det har vært vanskelig for partene å forholde seg til de tall og endringer som har blitt presentert gjennom et flertall forslag, vedtak, omgjorte vedtak og ikke minst klagebehandlinger. Dette mener vi herværende oversendelse til departementet gir en avklaring på. Se spesielt pkt. 4 og tabeller i Vedlegg 1 pkt. 4, der det er laget flere tabellariske sammenstillinger Pumpevolumet i historisk perspektiv Hovedgrunnen til at kraftgrunnlaget ikke er endelig fastlagt, er usikkerheten rundt pumpevolumet i Duge pumpekraftverk. En annen grunn er den trinnvise utbyggingen. Tabell 1.1 viser milepæler og vedtak med tilhørende pumpevolum. Tabell 1.1: Duge pumpekraftverk; pumpevolum i historisk sammenheng. Pumpevolum Dato/tid Sakstype Merknad mill. m Stortingsbehandling Igangsettingstillatelse ble gitt med forventning om et pumpevolum i dette intervallet som grunnlag NVE-vedtak Redusert pga begrenset kapasitet spesielt i Tonstad, og pågående overføring til Svartevatn fra Otra/Ulla-Førre NVE-vedtak Økt pga full kapasitet Tonstad fra 1981, og at Bratteliåna ble tilbakeført til Ulla-Førre NVE-vedtak NVE-omgjort vedtak Midlertidig vedtak for perioden Omgjøringen gjelder samme periode NVE forhåndsvarsel Forhåndsvarsel til 2003-vedtaket NVE-vedtak Pumpevolumet er ikke påklaget i 2003-vedtaket Behandling av kraftgrunnlag fra ulike konsesjoner og spesielle forhold I noen av de fremsatte klager er det fremmet ønske om å få klarlagt hvilke kraftgrunnlag som hører til hvilke av de historiske fordelinger av både konsesjonsavgifter og kraft i tidligere vedtak

152 Side 6 Vedtakshistorikken har vært vanskelig å dokumentere, og det fremgår heller ikke tydelig hvilke sammenhenger som gjelder mellom de midlertidige og de endelige kraftgrunnlag fra tidligere vedtak, omgjøringer og rettelser. Sammenblandingen mellom konsesjoner til Sira Kvina Kraftselskap, Agder Energi AS og Dalane Energi AS i flere av tabellene er derfor svært komplisert å splitte opp slik noen av klagerne ønsker. Det kunne tenkes å holde hele 1971-vedtaket for konsesjonskraft fra første byggetrinn utenom, da det er gitt ved kgl.res., men også dette har senere vært gjenstand for flere justeringer som følge av nye fallhøyder mv. Vi mener derfor at det nå er best å samle alle kraftgrunnlag for konsesjon av m/planendringer. For å holde SKK sine konsesjoner samlet, er det i tillegg vurdert om tilleggene av og , og også 1980-konsesjonen for Hunnedalsoverføringen skal inngå. Disse konsesjonene har imidlertid egne bestemmelser om konsesjonsavgifter og konsesjonskraft, og har hatt egne behandlinger fra Kraftgrunnlag og deling for disse konsesjoner er derfor fastlagt i tidligere vedtak og blir holdt for seg. I pkt. 4 og i Vedlegg 1 er det tatt med tall for disse konsesjoner i egne kolonner for å knytte dem sammen med 1963-konsesjonen, og vise SKK sine samlede forpliktelser. Regulerings- og utbyggingskonsesjonen av 1978 for Øyarvatn og Kvinen kraftverk har et tillegg i kraftgrunnlaget som kun skal gjelde for avgiftene (jfr. «Sira-Kvina II» dom i Høyesterett, pkt ). Det er derfor 1978-konsesjonen har forskjellig kraftgrunnlag for avgifter og for kraft, og dette er også innarbeidet i tabellene i pkt. 4 og i Vedlegg 1. Under pkt. 4.3 og 4.4 og i Vedlegg 1 vises også separate kraftgrunnlag og fordelinger for utbyggingene i Skår-Hauklandvassdraget (konsesjoner fra ), Finsåvassdraget (konsesjoner fra ) og Hunnedalsoverføringen til Gravatn (konsesjon 1980). Gjeldende vedtak for andre konsesjonærer er henvist til Vedlegg 1 pkt. 1.6, og gjelder Agder Energi AS og Dalane Energi AS. 1.2 Konsesjonsavgiftsberegning og deling Historikk Parallelt med NVEs kraftgrunnlagsberegning i 1992 pågikk ny klagesak om deling for perioden for 1963-konsesjonen m.fl. Dette var en vanlig 10-års deling etter forrige vedtak av Delingssaken gikk til klagebehandling, og ble oversendt OED OED avgjorde klagesaken den ved å tildele en høyere andel til Lund og Flekkefjord kommuner enn retningslinjene tilsa. Dette ble gjort etter grundig gjennomgang og vurdering av retningslinjenes prinsipper. Departementet behandlet ikke selve kraftgrunnlaget i denne saken. Vedtaket dreide seg kun om økonomi, og slik sett bare fordelingen av konsesjonsavgiftene. Kraftgrunnlaget som lå til grunn for delingsvedtaket var videreført fra forrige delingsperiode, med vedtak i NVEs Hovedstyre for perioden Vedtaket i 1981 gjaldt byggetrinnene 1. t.o.m. 5. på totalt nat.hk. Dette var basert på midlertidige tall for både Duge pumpekraftverk, og Roskrepp og Kvinen kraftverker. Dette delingsvedtaket av 1981 ble påklaget, oversendt OED og klager fikk ikke medhold ved departementets avgjørelse (OED 83/1807). NVEs delingsvedtak for denne perioden ble derved opprettholdt

153 Side vedtaket I 2003-vedtaket valgte NVE ikke å legge OEDs delingsvedtak av til grunn, da man mente at matematiske prinsipper, etter retningslinjenes bokstav, måtte gjelde ved ny 10-års deling. Ny deling ble derfor gjort der Lund og Flekkefjord fikk redusert sin tildeling, og kun fikk tildeling fra magasiner. Elvedelen ble satt til 0 % da hele hovedvassdraget nå var utbygget. Det samme var imidlertid tilfelle ved delingsvedtaket i 1992, som igjen lå til grunn for OEDs vedtak i klagesaken i november (Se pkt ) I forhåndsvarselet til delingssaken hadde NVE samlet alle konsesjoner og man kom opp i nat.hk for SKKs syv kraftverk. Ny fordeling ble gjort for 1963-konsesjonen til vedtaket Delingene fra de andre konsesjonene i forhåndsvarselet ble videreført, og disse delingene ble ikke påklaget. De videreførte ikke påklagede delinger er nærmere omtalt i pkt Reguleringsbidraget fra Skår/Hauklandvassdraget i Haukland og Åna-Sira kraftverker antas holdt utenfor saken i 2003 da bidragene ble engangsinnløst i Fordeling av konsesjonskraft Historikk Konsesjonskraft fra første byggetrinn i Sira-Kvinautbyggingen ble vedtatt av Industridepartementet og fastlagt, etter klage, ved kgl.res Tillegg i konsesjonskraft fra byggetrinn to og tre ble senere gjort med basis i en NVE-fordeling av , og benyttet frem til nytt vedtak i NVE , der også de siste byggetrinn ble inkludert. Kgl.res ble stevnet for rettsapparatet for prisberegningen, mens NVEs vedtak av 1985 ble påklaget og avgjort av OED , for deretter å bli klaget inn for rettsapparatet. Begge saker ble til slutt avgjort av Høyesterett (se pkt ) Sira-Kvina i Høyesterett Begge de to høyesterettsdommene som er avsagt vedrørende Sira-Kvinautbyggingen er berørt i denne oversendelsen dommen gjaldt prisberegning for 1963-konsesjonen m.fl. og 1993-dommen gjaldt omfang og bruk av kraftgrunnlagstillegget gitt i 1978-konsesjonen, og også pris. Dommene er kjent i rettsapparatet som «Sira-Kvina I» og «Sira-Kvina II»: «Sira-Kvina I»: HR 1978: Rt «Sira-Kvina II»: HR A - Rt vedtaket I NVEs vedtak ble den totale mengde og fordeling av konsesjonskraft i GWh vedrørende kraftverkene i Sira-Kvina-, Finså-, og Skår-Hauklandvassdragene fastsatt, etter forhåndsvarsel av 1993 og 1994 pga. nye kraftgrunnlag i Kraftgrunnlaget lå, som det står i saken, allerede fast etter NVEs vedtak i forbindelse med avgiftene / (midlertidig for perioden ). NVE mottok to klager på 1998-vedtaket ( fra Hydrologiservice AS på vegne av Konsesjonskraftfondet i Aust-Agder (som igjen representerte Bykle, Valle og Bygland kommuner og Aust-Agder fylkeskommune), og fra Sirdal kommune). Begge klagene gjaldt fordeling av -153-

154 Side 8 konsesjonskraft og prinsippene i den anledning. Disse to klagene var foranledningen til omgjøringsvedtaket i NVEs samlevedtak i vedtaket gjaldt konsesjonskraft, mengde og fordeling med henvisning til forhåndsvarsel i brev av og Vedtaket var forberedt og ble gjennomført med nedenstående begrunnelser, men altså før endelig kraftgrunnlag for Duge m.fl. var fastlagt: På grunn av feil/endringer i beregningsgrunnlaget, bl.a. endringer i fallhøyder, magasinvolum og kommunegrenser er konsesjonskraften beregnet på nytt og konsesjonskraftmengdene justert." (Sitat fra NVE : Vedtaket ) Beregningsgrunnlaget er fastsatt i forbindelse med konsesjonsavgiftene og kan ikke tas opp eller påklages i forbindelse med beregning av konsesjonskraftmengde. Beregningsgrunnlaget (nat.hk.) er justert bl.a. på grunn av endringer i fallhøyder, jf våre brev av , og Oppumpet vannmengde fra Gravatn-Valevatn-Kilen til Svartevann er fastsatt til 250 mill m3 pr år, gjeldende for en prøveperiode til utløpet av Det tas forbehold om ev endringer i beregningsgrunnlaget dersom pumpevolumet blir endret. (Sitater fra NVE : Bakgrunnsnotatet til vedtaket ) Beregningene for konsesjonskraft skal normalt ha samme kraftgrunnlag som for konsesjonsavgiftene. Det var imidlertid gitt et særtillegg i kraftgrunnlaget i 1978-konsesjonen som kun skulle gjelde konsesjonsavgiftene. Normal kraftøkning for 1978-konsesjonen var beregnet til nat.hk. i 1992/-93 i forbindelse med tidligere vedtak om avgifter. Kraftgrunnlaget var det altså ikke mulig å klage på ved konsesjonskraftberegningen, og vi kan heller ikke se at noen av partene har kommentert dette punktet i klagesaken etter 1998-vedtaket. (Se også nærmere omtale av 1978-konsesjonen i Vedlegg 1 pkt ) Konsesjonskraftfordelingen fra Skår-Haukland var tidligere vedtatt, og for Finsåutbyggingen ble det endringer pga kommunegrenser. Begge sakene inngikk i 1998-vedtaket, men ble ikke påklaget og er derfor gjeldende etter 1998-vedtaket. Kraftgrunnlaget for Hunnedalsoverføringen som også inngikk i 1998-vedtakets kraftberegning, var tidligere vedtatt , og berøres heller ikke av klagene på 1998-vedtaket. Kraftgrunnlaget ble påklaget i 1992, men OED avviste denne klagen Den påklagede del av vedtaket var konsesjonskraftfordelingen for 1963-konsesjonen m.fl. for Duge pumpekraftverk og de tre verkene nedenfor vedtaket og omgjøringen I 2003-vedtaket ble 1998-fordelingen av kraft for 1963-konsesjonen omgjort pga feil og mangler i faktagrunnlaget, og samlet kraftfordeling gjort etter de nye retningslinjene fra De delene av 1998-vedtaket som ikke ble påklaget, ble ikke omgjort, men det er kun kraft og fordeling fra kraftverkene i Finsåvassdraget og Haukland kraftverk i Skår/Hauklandvassdraget. Derfor ble 2003-vedtaket om konsesjonskraft kalt en delvis omgjøring av 1998-vedtaket. 2. Klager på NVEs vedtak av I NVEs tredelte vedtak av fastsatte vi endelig kraftgrunnlag etter konsesjon av med senere planendringer og tillegg. Videre foretok vi ny 10-årsdeling av konsesjonsavgifter og -154-

155 Side 9 fordelte konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvinavassdragene fra samtlige konsesjoner. Konsesjonene er nærmere spesifisert i pkt. 3.2 om delingssaken og pkt. 3.3 om kraftfordelingen. Etter flere utsettelser på klagefristen, ble vedtaket i juli 2003 påklaget av Sira-Kvina Kraftselskap, Hydrologiservice AS (på vegne av flere), Flekkefjord og Lund kommuner og Kvinesdal kommune. Mottatte klager er alle å anse som rettidige og er tatt til behandling. Alle tre deler av vedtaket ble påklaget, og vår videre behandling av klagesaken søker å behandle de tre delene adskilt der det er praktisk mulig. Dette er også i tråd med den tredelte behandling spørsmålene hadde i NVE i forhåndsvarselfasen. Det var først til vedtaket i 2003 at alle tre tema ble samlet. 2.1 Kraftgrunnlaget Sira-Kvina kraftselskap (SKK) anfører i sin klage av når det gjelder beregning av kraftgrunnlag for konsesjonskraft at NVEs vedtak er ugyldig på grunn av feil i faktum: Det er lagt til grunn for høye tall for årlig tilsig. I vedtaket er det lagt til grunn årlig tilsigsvolum som er beregnet etter nytt avrenningskart. I brev til NVE av i forbindelse med forhåndsvarselet gikk SKK gjennom sine beregninger og fremla tilsigstall som var lavere enn de NVE la til grunn. For ytterligere å kvalitetssikre sine tall engasjerte SKK professor i Hydrologi ved NTNU Ånund Killingtveit, og ettersendte en tilsigsanalyse med tall for årlig tilsig til de enkelte delfelt basert på historiske kraftproduksjonstall (NVE dok 25 & 31). NVE mottok en oppdatert rapport (NVE ). Hydrologiservice AS har i sin klage av flere anførsler vedrørende kraftgrunnlaget i vedtaket. De overlater imidlertid til den enkelte kommune å kommentere egne forhold, da klagepunktene slår litt ulikt ut for de parter Hydrologiservice representerer i saken. Kvinesdal kommunes klage datert gjelder for det første at det har vært manglende høring av nytt beregningsgrunnlag for konsesjonskraft. Kommunen mener de ikke ble hørt på forhånd om nytt beregningsprinsipp for kraftgrunnlag. De ble heller ikke forhåndsvarslet. De godtar derfor ikke et endret beregningsprinsipp av denne grunn. Videre anfører de at det foreligger en feil i beregningsmetoden, siden en oppsplitting av vassdraget i delfelt som en del av den nye beregningen er i strid med hvordan vassdraget manøvreres. 2.2 Deling av avgifter En felles klage av fra Flekkefjord og Lund kommuner gjelder delingen av konsesjonsavgiften. De to kommunene påpeker at endringene i deling av konsesjonsavgift medfører en reduksjon i deres andeler av avgiftene. Kommunene anfører at den deling som gjaldt for forrige periode, også må gjelde for perioden til Hydrologiservice AS anfører i sin klage av at når det gjelder deling av konsesjonsavgift er det for mye rom for skjønn. Hydrologiservice AS mener det virker tilfeldig og uheldig at den prosentvise delingen skal endre seg fra en deling til den neste, til tross for at det ikke har skjedd endringer i vassdraget eller konsesjonen siden forrige deling. Hydrologiservice AS representerer Sirdal, Kvinesdal, Forsand og Lund kommuner samt Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder som igjen representerer Bykle, Valle og Bygland kommuner, og Aust-Agder fylkeskommune. 2.3 Fordeling av konsesjonskraft (1998-vedtaket delvis omgjort ) Hydrologiservice AS klage av vedrørende konsesjonskraft gjelder den fordeling som er foretatt for Duge kraftverk til de berørte kommuner. Det anføres at to kommuner (Bykle og Valle -155-

156 Side 10 kommuner) har fått fallandeler for Duge kraftverk, uten at det er fall i disse kommunene. Det bes videre redegjort for hvordan fallet for den enkelte kommune for de kraftverk som berører flere kommuner er fastlagt / oppmålt. Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder sendte inn en foreløpig klage, men denne ble aldri etterfulgt av noen selvstendig, begrunnet klage. Konsesjonskraftfondet er imidlertid representert av Hydrologiservice AS i denne saken, og vi ser derfor bort fra den foreløpige klagen fra Konsesjonskraftfondet. Sira-Kvina kraftselskap (SKK) anfører, når det gjelder omgjøringsvedtaket, at det har skjedd en feil rettsanvendelse da det er nyttet gal hjemmel for omgjøringsvedtaket. Videre er begrunnelsen for vedtaket mangelfull, herunder hvilken ugyldighetsgrunn som foreligger. Avslutningsvis reises det spørsmål om hva som er virkningstidspunktet for omgjøringsvedtaket. 2.4 Senere innkomne merknader NVE har også mottatt merknader i saken etter at høringsfristen var ute, både fra de opprinnelige klageparter og andre. Brev fra Hydrologiservice ( ) med anførsler vedr. beregningsmetode. Brev fra SKK ( ) med supplement vedr. pumpestatistikk. Brev fra SKK ( ) med etterlysning av klagesak, ber om møte og vedlegger oppdatert hydrologisk redegjørelse fra NTNU. Brev fra advokatfirma Lund & Co ( til OED) der de etterlyser vedtak på vegne av sine parter kommunene. Brev fra advokatfirma Simonsen på vegne av firma Eramet ( ) tar spesielt opp spørsmål om virkningstidspunkt. 2.5 Klagene har vært forelagt partene videre saksgang For å avklare forhold ved vedtaket, ble det avholdt informasjonsmøter før klagefristen hos NVE den 26. mai og 1. juli i Ved brev av ble de rettidige innkomne klager sendt partene til uttalelse, med frist for eventuelle merknader. Dette ble gjort med henvisning til 33 i forvaltningsloven som sier at motpart i en sak skal varsles og gis mulighet for å uttale seg. SKK sendte inn sin rapport vedr. kraftgrunnlaget , slik de hadde annonsert etter forhåndsvarselet (se pkt. 2.1). I tillegg mottok NVE kopi av brev til kommunene der SKK kommenterer virkningstidspunkt og evt. endringer i konsesjonskraftvolum etter endelig avgjørelse i saken (NVE ): «Levert kvantum av konsesjonskraft vil måtte korrigeres ved et etteroppgjør fra det/de tidspunkt endelig vedtak fastsetter.» Det er ikke registrert merknader til vår utsendelse fra de øvrige parter, slik at klageanførslene sitert i pkt. 2.1 til 2.3 (2.4) må anses dekkende for de klager som er innkommet på saken, og som behandles nedenfor. Senere i saken har det også vært avholdt flere informasjons- og statusmøter med partene i ulike sammenhenger

157 Side NVEs vurdering av klagene på vedtaket av Våre vurderinger fremsettes etter den samme tredelte inndeling som foran. Siden det er fremsatt flere klagepunkter til hvert av de tre hovedtemaene, har vi gjort våre vurderinger til hvert klagepunkt Fastsettelse av kraftgrunnlag I henhold til vassdragsreguleringsloven 11 nr. 1 skal det i konsesjonen settes vilkår om at det skal betales en årlig avgift til staten og kommunene.beregnet etter den økning av vannkraften som er innvunnet ved reguleringen. Hva som i hvert enkelt tilfelle skal anses som den ved reguleringen innvunne økning av vannkraften avgjøres etter reglene i 2 tredje ledd. Etter vassdragsreguleringsloven 12 nr. 15 skal det i konsesjonen bestemmes at konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner der kraftanlegget ligger, inntil 10 pst. av den for hvert vannfall innvunne økning av vannkraften beregnet etter reglene i 11 nr. 1, jfr. 2 tredje ledd. Dette grunnlaget for beregningen av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft kalles kraftgrunnlaget. Det er et uttrykk for en teoretisk produksjonskapasitet som fastsettes ut fra fallhøyde og vannføring. Økningen av vannkraften skal i henhold til vassdragsreguleringsloven 2 tredje ledd beregnes på grunnlag av den økning av vassdragets lavvannføring som reguleringen antas å medføre ut over den vannføring som har vært påregnelig år om annet i 350 dager i året. Saken her gjelder endelig fastsettelse av kraftgrunnlaget for konsesjon av med senere planendringer og tillegg. Fastsettingen skjer med hjemmel i vassdragsreguleringslovens 11, post 1 tredje ledd, etter at tidligere vedtak om kraftgrunnlag har vært midlertidige. Begrunnelsen for å fastsette endelig kraftgrunnlag i 2003, var at pumpevolum for Duge kraftverk tidligere kun var fastsatt midlertidig. I pkt. 1.1 foran er det redegjort for historikken for de ulike pumpevolum for Duge kraftverk, med tilhørende vedtak og omgjorte vedtak. I 2003-vedtaket ble Sira-Kvina Kraftselskaps anførsler om midlere pumpet volum på 220 mill. m 3 for de 20 år med drift ( ) tatt til følge og pumpevolumet fastsatt til 220 mill. m 3. Kraftgrunnlaget for 1963-konsesjonen m.fl. ble i vedtaket beregnet etter de prinsipper som i hovedsak er beskrevet i NVEs KTV-notat 53/2001, hensyntatt de tall og størrelser som var fastlagt i tidligere vedtak, nytt fastsatt pumpevolum og aktuelle vilkår i kgl.res. NVE redegjør både i varsel om vedtak med KTV-notat 26/2002 (NVE & -5) og i det endelige vedtaket med bakgrunnsnotat KTØ-notat 1/2003 (NVE ), i detalj for hvorfor det måtte regnes nytt kraftgrunnlag på grunn av endret pumpevolum til Duge pumpekraftverk. Begge beregninger var basert på nytt avrenningskart for perioden Partene ble varslet om bruk av ny tilsigsperiode i forhåndsvarselet. Ved den endelige beregningen til vedtaket viste NVE den praksis som nå gjaldt for kraftgrunnlagsberegninger generelt, ved å vise til KTV-notater nr. 52 og 53 fra august Disse forenklede standardiserte beregningsprinsipper ble formelt tatt i bruk av NVE Selve beregningen fremgår i KTØ-notat 1/2003 side 9 til 15, der det også er inntatt en detaljert beskrivelse av metoden

158 Side Spørsmålet om feil i faktum og bruk av avrenningskartet for fastsettelse av tilsig til kraftgrunnlagsberegningen Sira-Kvina Kraftselskap (SKK) anførte i sin klage av når det gjaldt beregning av kraftgrunnlag for konsesjonskraft at NVEs vedtak er ugyldig på grunn av feil i faktum. SKK mente det var lagt til grunn for høye tall for årlig tilsig. I brev av til NVEs forhåndsvarsel gikk SKK gjennom sine beregninger og dokumenterte sine tall for årlig tilsig til de enkelte delfelt, basert på tall fra kraftproduksjonen. Tallene var vesentlig lavere enn de NVE hadde lagt til grunn. SKK hevdet at deres produksjonstall omregnet til avrenning ga et mer korrekt uttrykk for avrenningen i området enn NVEs bruk av standardisert metode med avrenningskartet for perioden Ved brev av mottok NVE den ferdigstilte utredningen fra NTNU, der produksjon konverteres til tilsig. SKK klaget følgelig ikke på beregningsmetoden, men på tallmaterialet NVE anvendte metoden på. I brev av supplerte SKK sine beregninger med ytterligere vurderinger, og viste igjen nye tall for tilsiget, basert på oppdaterte produksjonstall fra kraftverkene for perioden NVE ønsker å minne om at beregning av kraftgrunnlag etter bestemmelsene i vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven, to lover som begge ble til i begynnelsen av forrige århundre og vedtatt i 1917, ikke inneholder en spesielt vel definert beskrivelse av beregningsmetoden. Blant annet av denne grunn har vi hatt en skrittvis, men kontinuerlig metodeutvikling siden 1917, der tolkning og prinsipper også har vært under utvikling. Metodeutviklingen har hele tiden gått mot mer matematiske prinsipper, der nøytralitet og etterprøvbarhet skal sikre begge parter ved fastsettelse av kraftgrunnlag, beregning og deling av konsesjonsavgifter og fordeling av konsesjonskraft. Bruken av skjønn er på denne måten redusert vesentlig i forhold til tidligere tider. NVE har i lang tid hatt fokus på å forenkle metodikken for beregning av kraftgrunnlaget for konsesjonsavgifter og -kraft innenfor de rammer som er gitt i lovverket. Et av hovedpunktene i dette arbeidet har vært innføringen av NVEs avrenningskart for perioden som standard for å beregne tilsiget til de regulerte felter. Kartet er basert på vitenskapelige metoder i sammenstillingen av de meteorologiske og hydrologiske data og karakteristika ved landskapet (vegetasjon, løsmasser, berggrunn, breer etc.) som inngår. Dette innebærer bl.a. at det stilles strenge krav til etterprøvbarhet og datakvalitet. Avrenningskartet for perioden ble utgitt i 2002 og avløste avrenningskartet for Kartet har siden vært i bruk som underlag for NVEs standardiserte metode for beregning av tilsig ved fastsettelse av nye kraftgrunnlag. Beregning av kraftgrunnlag etter lovens bokstav er ikke en eksakt beregning, men et teoretisk anslag over et kraftverks produksjonsevne. Det har tidligere vært usikkerhetsmomenter og skjønn knyttet til flere av enkeltelementene i beregningene. NVE mener at det er viktig å fokusere på en etterprøvbar og effektiv prosess med størst mulig grad av forutsigbarhet. I den enkelte sak vil det alltid være mulig å gjøre ytterligere og mer detaljerte beregninger, men også disse resultatene vil kunne være omstridte. (SKKs egen tilsigsberegning er også et eksempel på det siste, der nye år gir nye tall. Også det vedtatte pumpevolum på 220 mill. m 3 hevdes senere å skulle være 200 mill. m 3 (brev av )). Kraftgrunnlagsberegningen gjøres på parametre som av natur er beheftet med usikkerhet, og mer detaljerte beregninger vil kunne ta lang tid, uten nødvendigvis å gi et riktigere kraftgrunnlag. Resultatet, som kraftgrunnlag, skal dessuten ha gyldighet over hele konsesjonsperioden som vanligvis er 50 eller 60 år for private, eller stedsevarig for offentlig eide verk

159 Side 13 Vi har i forbindelse med klagebehandlingen gjort en vurdering av SKKs notat, metode og tilsigstall opp mot NVEs bruk av avrenningskartet som grunnlag for beregning av kraftgrunnlag. Resultatet foreligger i eget notat på saken der dagens praksis er begrunnet og vurdert opp mot SKKs argumenter. Vi siterer fra konklusjonen i notat av (NVE ): Killingtveits rapport baserer seg på Sira-Kvina kraftselskaps observasjoner av kraftproduksjon og vannføring for en periode på ca. 20 år, i hovedsak i tidsrommet Som alle observasjoner har disse dataene en usikkerhet som i beste fall er mellom 5 og 10 %. I tillegg introduseres ytterligere usikkerhet av de metoder som benyttes av Killingtveit for estimering av tilsig til kraftverkene og ved korreksjon av årsmiddelverdier for tilsig. Det foreligger ingen evaluering av overensstemmelsen mellom metodene som er benyttet ved beregning av tilsigsdata og observerte vannføringsdata. Et endelig estimat for usikkerheten i beregningene er at den ligger mellom 10 og 20 %. Etter som det ikke foreligger noen dokumentasjon av hvilke metoder som benyttes for kvalitetskontroll av de innsamlede dataene er det mulig at feilen er betydelig større. Både datagrunnlaget og de metodene som er benyttet ved bestemmelse av tilsigstatistikk for Sira- Kvina kraftselskaps kraftverk har derfor en usikkerhet som gjør at årsmiddelverdiene for perioden ikke er signifikant forskjellig fra NVEs beregninger som er grunnlaget for vedtak av 25. april 2003 vedrørende fastsettelse av kraftgrunnlag, deling av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft for kraftverk i Sira- og Kvina-vassdragene. Dette gjelder både for Sira- og Kvinavassdragene generelt, og for øvre del av Kvina spesielt... Denne konklusjonen er avgitt før regnefeilen med pumpevolumet ble oppdaget. Regnefeilen gjør at tilsiget i NVEs beregninger blir mindre og kraftgrunnlaget lavere, og dermed nærmere SKKs egne tall. (Se pkt ) Etter en gjennomgang av SKK s oppdaterte rapport fra NTNU av 2008 fastholder vi vår konklusjon av 2004, som er sitert ovenfor. NVE mener at bruken av avrenningskartet ved våre forvaltningsvedtak bidrar til en entydig saksbehandling der et felles avrenningskart for hele landet, kombinert med digital kartinformasjon, gir den etterprøvbarhet som alle parter bør se seg tjent med. Som hovedprinsipp ved kraftgrunnlagsberegninger vil NVE holde fast ved bruken av avrenningskartet som kilde til tilsigsdata. Departementet har ved klageavgjørelser de senere år stadfestet denne praksis. For eksempel ved endelig kraftgrunnlag for Saurdal pumpe i Ulla-Førre (NVE ). På denne bakgrunn mener NVE at herværende sak var tilstrekkelig opplyst og dokumentert til å fatte vedtak. Etter NVEs syn er Sira-Kvinasaken behandlet i tråd med etablert praksis. NVE mener at anførselen om at 2003-vedtaket er ugyldig på grunn av feil i faktum, derfor ikke fører frem, og opprettholder vårt vedtak vedrørende bruken av avrenningskartet for perioden Retting av feil fra tidligere beregninger og videreføring av hovedprinsipper Under arbeidet med klagebehandlingen er det avdekket noen feil i tidligere beregninger. Den dominerende feilen gjelder Duges pumpevolum til 2003-vedtaket, mens et par mindre feil fra tidligere også blir omtalt og foreslått rettet. Pumpevolumet for Duge pumpekraftverk på 220 mill. m 3 er i den hydrologiske økningsberegningen ikke fratrukket i tilsiget til Tjørhom kraftverk, og verkene nedenfor. Dette var en følgefeil fra oppstarten av saken med forhåndsvarselet i Tilsiget ble altså for høyt, og dermed også regulert vannføring og kraftgrunnlag for Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira kraftverk

160 Side 14 Fordelingen av tilleggsgrunnlaget for 1978-konsesjonen var også beheftet med regnefeil fra tidligere, og dette er behandlet i Vedlegg 1 pkt Ved økningsberegningen til vedtaket er det også gjort enkelte mindre metodiske feil. Ut over disse merknader er beregningen og fordelingen i klagebehandlingen gjort etter de samme prinsipper som i vedtaket i 2003: Fallhøyder i kraftverkene er vedtatt tidligere, som det står i 2003-vedtaket, og er videreført uten merknader. (Jfr. VK-notat 28/1999 s. 23. (NVE )) Magasinfordelingen i 2003-vedtaket ble ikke påklaget eller kommentert av partene. Fordelingen er derfor i prinsippet videreført, men noe omarbeidet pga utskilling av konsesjonen. Se Vedlegg 1 pkt Fordelingen av overførte felter er heller ikke påklaget, og videreføres med samme prosenttall. (Jfr. også redegjørelse i Vedlegg 1 pkt ) I økningsberegningen som ligger til grunn for utregning av kraftgrunnlaget, slår våre foreslåtte rettinger litt ulikt ut spesielt for de tre kraftverkene nedenfor Duge. Totalt blir grunnlaget ca 2,3 % lavere enn ved vedtaket av , tilsvarende nat.hk. Kraftgrunnlaget for reguleringskonsesjon av , som er basis for beregning og fordeling av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft i klagesaken, blir med forslaget til rettelser totalt nat.hk, mens det i vedtaket i 2003 var nat.hk. I pkt. 4 og i Vedlegg 1 har vi fremstilt flere tabeller som også inkluderer andre vedtak som gir avgifter og kraft fra andre kraftverk, for oversiktens og helhetens skyld. Det er lang praksis i forbindelse med saker om konsesjonsavgifter og kraft å foreta oppdateringer og rettinger av feil i forbindelse med klagebehandling. I denne oversendelsen har vi derfor foretatt rettelser i henhold til ovenstående, og i Vedlegg 1 er flere detaljer nærmere behandlet. Feilen med pumpevolumet i økningsberegningen må betraktes som vesentlig. NVE anbefaler OED å ta hensyn til denne feilrettingen og de øvrige justeringer vi foreslår ved departementets behandling av saken Vedrørende ny beregningsmetode for fastsettelse av kraftgrunnlag Kvinesdal kommune anfører at det foreligger en feil i beregningsmetoden ved oppsplitting av vassdraget i delfelt som en del av den nye beregningen, og at dette er i strid med hvordan vassdraget manøvreres. Beregning av kraftgrunnlag etter retningslinjene gjøres ikke etter et vassdrags manøvrering og drift. Dette har heller aldri vært tilfelle tidligere. Driften av et vassdrag endres over tid, noe som også er en begrunnelse for å holde seg til en nøytral beregningsmetodikk. Oppdelingen i delfelt gjøres for å få best mulige tilsigtall som inngangsverdier til kraftgrunnlagsberegningen. I vedtaket er det lagt til grunn årlig tilsigsvolum til et omfattende sett av delfelter, som alle er beregnet etter nytt avrenningskart, og som i neste omgang danner grunnlaget for feltene til beregningspunktene. NVE mener derfor at Kvinesdal kommunes anførsler om feil i beregningsmetoden ikke kan føre frem Innføring av nye prinsipper for fastsettelse av beregningsgrunnlag underveis i en sak Kvinesdal kommune mener at de ikke har fått anledning til å uttale seg om nytt beregningsgrunnlag mellom forhåndsvarselet og vedtaket

161 Side 15 Den nye beregningen i vedtaket ble gjennomført etter de prinsipper som var i bruk på beregningstidspunktet, slik praksis er for disse beregningene. Det er fast praksis i NVE at det regnes på nytt ut fra gjeldende prinsipper i saker der det skal regnes på nytt, dvs. ved nye konsesjoner, fornyede konsesjoner, endelig beregning etter midlertidig periode, etc. Siden pumpevolumet for Duge kraftverk bare var midlertidig fastlagt, første gang redegjort for ved NVEs vedtak , måtte kraftgrunnlaget regnes helt på nytt ved endelig fastsettelse med det nye volumet som skulle gjøres gjeldende fra 1. januar Da beregnet NVE altså ut fra de gjeldende prinsipper som gjaldt da forhåndsvarselet ble sendt. Jfr. bakgrunnsnotat KTV 26/2002. Disse prinsipper er i hovedsak de samme som ble formalisert i NVE senere samme måned, og som ligger til grunn for vedtaket. Alle parter i saken har siden 1992 vært kjent med at det ville komme en ny beregning av kraftgrunnlag. NVE mener at dette er tilstrekkelig bekjentgjort i forhåndsvarsel og praksis, og mener derfor at Kvinesdal kommunes anførsler på dette punkt ikke kan føre frem Spørsmålet om manglende forhåndsvarsel Kvinesdal kommune anfører i sin klage at kommunen ikke fikk forhåndsvarsel, eller på annen måte ble hørt i forhold til det nye beregningsgrunnlaget. I henhold til forvaltningsloven 16 skal partene varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Sakens parter, herunder Kvinesdal kommune, ble i tre brev fra NVE av 3. mai 2002 med vedlegg henholdsvis KTV-notat 26/2002 (NVE ), KTV-notat 27/2002 (NVE ) og KTV-notat 30/2002 (NVE ) varslet om at det ville bli truffet nytt vedtak om kraftgrunnlag, deling og konsesjonskraft. I forhåndsvarselet fremla NVE sine foreløpige beregninger av nytt kraftgrunnlag i detalj. Beregningene var utført etter den beregningsmodell som på dette tidspunkt var gjeldende praksis. I forhåndsvarselet i de tre sakene fikk partene frist til 30. mai 2002 til å komme med kommentarer til nytt forslag om kraftgrunnlag. Det ble gitt flere fristutsettelser og NVE mottok etter hvert merknader fra flere av partene til alle de tre sakene. I vedtaket den ble de forenklede standardiserte beregningsprinsipper lagt til grunn. Dette ble partene orientert om i bakgrunnsnotatet som fulgte vedtaket (KTØ-notat 1/2003). Partene har i denne saken fått anledning til å uttale seg før vedtak ble truffet. Hensikten med kravene i forvaltningsloven 16 er blant annet at partene skal ha mulighet til å opplyse forvaltningen om relevante fakta. Forvaltningslovens krav til forhåndsvarsel går ikke så langt som å kreve at partene skal få opplyst hvordan forvaltningens skjønn skal utøves. NVE kan ikke se at et nytt forhåndsvarsel om de forenklede beregningsprinsipper ville medført at sakens faktum ble bedre opplyst. Vi mener på denne bakgrunn at alle parter, herunder Kvinesdal kommune, ble forhåndsvarslet i overensstemmelse med forvaltningsloven Deling av konsesjonsavgift Deling av konsesjonsavgiftene ble i 2003 vedtatt med hjemmel i vassdragsreguleringsloven 11 post 2 annet ledd og Industrikonsesjonsloven 2 post 13 sjette ledd. Etter disse bestemmelsene skulle i 2003 konsesjonsavgift til kommunene fordeles mellom disse innbyrdes for ti år av gangen

162 Side 16 Delingsvedtaket var omfattende og gjaldt mange konsesjoner, og med tydelig referanse til bakgrunnsnotatet (KTØ-notat nr. 1/2003) for 1963-konsesjonen og til KTV-notat nr. 27/2002 fra forhåndsvarselet for de andre konsesjonene. Vi har kun registrert klager knyttet til 1963-konsesjonen og anser derfor de øvrige delingene som vedtatt i Jfr. likevel Vedlegg 1 pkt og pkt. 4.2 pga. våre foreslåtte feilrettinger Deling for Lund og Flekkefjord kommuner omgjøres Flekkefjord kommune og Lund kommune anfører i sin klage at de vil at fordelingen fra forrige periode også skal gjelde for den nye perioden De mener blant annet at de foreslåtte endringer vil medføre en reduksjon i avgiften og dermed medføre alvorlig svekkede muligheter for å støtte nyetableringer og videreutvikle det lokale næringsliv i de to kommunene. NVE har i henhold til loven (ved delegering) et vidt skjønn mht. avgiftsdeling mellom kommuner. Matematiske prinsipper har imidlertid siden 2002 vært hovedregelen ved beregningene. Dette utelukker riktignok ikke at tidligere beregninger, gjort etter andre og mer skjønnspregede vurderinger kan legges til grunn. Vi kan vise til sak vedrørende Høyangerverkene, der Balestrand kommune ved OEDs avgjørelse ble tilkjent en forholdsmessig større andel av konsesjonsavgiftene enn de matematiske prinsippene tilsa (NVE ). Etter klagebehandling i forrige delingssak for Sira-Kvinautbyggingen viste OED i sin avgjørelse at også rimelighetsprinsipper kan legges til grunn i spesielle tilfeller, og at dette skulle gjøres for Lund og Flekkefjord kommuner. Deling av konsesjonsavgift ble vedtatt på grunnlag av gjeldende forvaltningspraksis. Prinsippet for deling etter lovens bokstav var at det skulle være en reell ny fordeling hvert 10. år, slik OED redegjorde for i sin avgjørelse ved klagebehandlingen av forrige delingsvedtak. Departementet utviste i 1992 et begrunnet skjønn i sin avgjørelse, men dette valgte NVE å se bort fra i 2003-vedtaket. Ved NVEs vedtak i 2003 var utbyggingssituasjonen i vassdraget ikke endret i forhold til situasjonen i 1992, men man valgte likevel å legge de rene matematiske prinsipper til grunn, i motsetning til den skjønnsmessige vurderingen i Utbyggingssituasjonen i vassdraget er den samme i dag under klagebehandlingen som ved vedtaket i Situasjonen var imidlertid også i 2003 den samme som under OEDs avgjørelse Hele vassdraget betraktes som utbygget og retningslinjene tilsier at det ikke tildeles noen elvedel. NVE er derfor kommet til at det ikke er grunn til å vurdere delingen mellom kommunene annerledes i 2003 enn i Klagerne foreslås derfor gitt medhold på dette punktet ved at delingsvedtaket av 2003 omgjøres. Endelig delingstabell for 1963-konsesjonen blir å justere tilsvarende som OED anviste i 1992 for de øvrige kommuner, og dette er vist i tabell 4.2 i pkt Delingsperioden for konsesjonsavgifter i klagesaken Etter vassdragsreguleringslovens 11 post 2, annet ledd skulle konsesjonsavgifter tidligere fordeles for ti år ad gangen, slik det ble gjort i 2003-vedtaket. (Tilsvarende regel gjaldt for konsesjoner etter industrikonsesjonsloven.) Delingsperioden for 2003-vedtaket for både 1963-konsesjonen og flere andre konsesjoner skulle være De aktuelle konsesjonene er nærmere omtalt i pkt Siden saken nå er forsinket, skulle alle de behandlede delinger etter tidligere regler også hatt ny deling for perioden

163 Side 17 Etter en lovendring er vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven endret på dette punkt, og kravet om 10-årsdeling bortfalt. Forarbeidene til lovendringen berører ikke problemstillinger om pågående saksbehandling for delingssaker, og det ble ikke vedtatt noen overgangsregel da 10- årsregelen ble fjernet ved lovendringen i Delingssaker i dag vedtas etter dette med endelig virkning, og skal bare kunne tas opp i spesielle tilfelle. På denne bakgrunn foreslår NVE at avgiftsdelingen etter OEDs avgjørelse i klagesaken blir endelig. Vi viser også til pkt. 4.5 om etteroppgjør, og kan samtidig peke på at det er OEDs deling av for 1963-konsesjonen som har ligget til grunn i saken frem til i dag. De ikke påklagede øvrige delingsvedtak i 2003-saken er også videreført med gammel deling i påvente av endelig avgjørelse. 3.3 Fordeling av konsesjonskraft (omgjøringsvedtaket) I henhold til vassdragsreguleringsloven 12 nr. 15 første ledd andre punktum om konsesjonskraft, skal : Avståelse og fordeling avgjøres av vedkommende departement med grunnlag i kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning. I fast og langvarig forvaltningspraksis er det lagt til grunn at fordelingen av konsesjonskraft etter reguleringskonsesjoner skal skje etter en nøkkel hvor magasinkommuner skal ha 48,5 % av kraftgrunnlaget, fallkommunene skal ha 48,5 % av kraftgrunnlaget og kraftverkskommuner skal ha 3 % av kraftgrunnlaget. Eventuell andel til overføringskommunene tas av fallkommunenes andel. Prinsippene for den nærmere fordelingen mellom kommunene hvor det er flere magasinkommuner, overføringskommuner og/eller kraftverkskommuner har tidligere hatt flere elementer av skjønnsutøvelse. Siden 2002 har retningslinjene vært basert på matematisk etterprøvbare prinsipper, fastlagt som grunnlag for gjeldende forvaltningspraksis på området, som gjengitt ovenfor. Fordeling av konsesjonskraft i 2003-vedtaket er et omgjøringsvedtak og gjelder behandling av klager på 1998-vedtaket vedtaket gjaldt konsesjonskraft og fordeling for følgende konsesjoner og konsesjonærer: Kgl.res vedrørende reguleringer og overføringer i Sira-Kvinavassdragene m/planendringer mv , og (SKK) Kgl.res (erverv og regulering i Kvina til SKK) Kgl.res (erverv og regulering i Kvina til SKK) Kgl.res (Hunnedalsoverføringen til SKK). Kgl.res , , & (Skår- /Hauklandvassdragene til Dalane Energi) Kgl.res , & (Finsåvassdraget til Agder Energi) Slik sett var dette et samlevedtak for Sira-Kvinavassdragene, nokså likt fylkesvedtakene for konsesjonskraft som var vanlige til utpå 1990-tallet. Da var det vanlig å fordele samlet fra alle utbyggingskonsesjoner i vassdragene til de aktuelle kommuner, og ikke som i dag fordele pr. konsesjon. Fordeling av konsesjonskraft fra kraftverkene i Finså- og Skår- /Haukland-vassdragene ble ikke påklaget i 1998, slik at denne delen av vedtaket er endelig og omfattes derfor ikke av -163-

164 Side 18 klagebehandlingen. Det er praksis for å betrakte ikke påklagede deler av vedtak om konsesjonskraft og avgifter som endelige, mens evt. klagesak går videre kun med de påklagede elementer. Disse utbyggingsdelene i sidevassdrag til Siravassdraget berøres heller ikke av det midlertidige pumpevolumet for Duge pumpekraftverk. NVE omgjorde 1998-vedtaket i 2003 med hjemmel i fvl 35 c, fordi vedtaket ble ansett som delvis ugyldig. Delvis ugyldighet henspeiler på at ikke alle konsesjonene nevnt i 1998-vedtaket får ny fordeling i 2003-vedtaket. Ugyldigheten gjaldt for magasinfordeling Svartevatn. Disse forhold drøftes nedenfor. Beregning og fordeling av konsesjonskraft ble ellers utdypet i KTØ 1/2003 s Klager, spørsmål og merknader etter vedtaket i 1998 var blitt kommentert i VK-notat 28/1998 etter klagene, og KTVnotat 26/2002 og KTV-notat 30/2002 med tilhørende følgebrev i forhåndsvarselet Omgjøring av 1998-vedtaket Med bakgrunn i fremsatte klager finner NVE det nødvendig å diskutere begrunnelsen for å omgjøre vedtaket, jfr fvl 35 c, og videre om 1998-vedtaket var ugyldig. Omgjøring av 1998-vedtaket skjedde etter en grundig vurdering av klageanførslene og NVE konkluderte med at fordeling av konsesjonskraft skulle skje på nytt. Etter NVEs oppfatning var saken godt nok opplyst i forkant av 1998-vedtaket, men i klagerunden kom det frem nye opplysninger fra sakens parter som viste at 1998-vedtaket delvis bygget på uriktig faktum vedrørende Svartevatnmagasinet. Dette er det redegjort for i flere notater, som nevnt over. I tillegg siterer vi følgende begrunnelse fra bakgrunnsnotatet til forhåndsvarselet for 2003-vedtaket, datert : På bakgrunn av klage på fordelingen av Svartevatnmagasinet er denne fordelingene gjennomgått på nytt og foreslått fordelt etter magasinareal innen hver kommune omregnet til volumfordeling. For de øvrige magasinene har vi oppdatert magasinfordelingen på tilsvarende måte. Arealfordelingene mellom kommunene er hentet fra NVEs innsjødatabase. Tilsvarende magasinfordelinger er benyttet i forslagene om nye avgiftsdelinger, jf. KTV-notat nr. 27/2002 av Dette er i tråd med gjeldende praksis, jf. vedlagte KTV-notat nr. 53/2001. (KTV-notat 30/2002 side 1.) NVE konkluderte da med at bruk av NVEs data fra innsjødatabasen ville være riktig og i samsvar med gjeldende praksis. Omgjøringsvedtaket ble hjemlet i fvl 35 c, som gir adgang til å omgjøre et vedtak pga ugyldighet. Aktuell ugyldighetsgrunn var at 1998-vedtaket ble basert på feil faktum vedtaket ble truffet på bakgrunn av de fakta man på dette tidspunktet hadde tilgjengelig, og fvl 17 må anses oppfylt. Nytt faktum kom fram under klagebehandlingen og ble lagt til grunn i 2003-vedtaket. Vedtak om omgjøring er et nytt enkeltvedtak og må vedtas etter forvaltningslovens ordinære saksbehandlingsregler. Slik sett er omgjøringen av 1998-vedtaket om konsesjonskraft i 2003 et enkeltvedtak på linje med de andre to deler av 2003-vedtaket Hjemmel for omgjøring og forholdet til påstand om delvis ugyldighet -164-

165 Side 19 Den del av 2003-vedtaket som var en delvis omgjøring av 1998-vedtaket, er truffet med hjemmel i forvaltningsloven 35 første ledd bokstav c. Begrunnelsen var at 1998-vedtaket var delvis ugyldig. SKK har anført at dette er feil hjemmel for delvis omgjøring. NVE kan som førsteinstans oppheve eller endre et vedtak som er påklaget, med hjemmel i 33 annet ledd annet punktum. Førsteinstansen har også adgang til å omgjøre med hjemmel i 35 første ledd, omgjøring uten klage, slik det ble gjort i denne saken. 35 supplerer endringskompetansen også hvor det er klaget. Spørsmålet er så om vedtaket fra 1998 er delvis ugyldig slik at det er riktig å hjemle omgjøringen i 35 første ledd bokstav c. I NVEs vedtak fra 1998 ble saken opplyst så godt som mulig etter forvaltningslovens krav 17. Det faktum man la til grunn var det faktum som var tilgjengelig og riktig på dette tidspunktet. I vedtaket er det lagt til grunn et noe annet faktum som NVE på dette senere tidspunkt mente var mer korrekt enn 1998-vedtaket vedtaket ble omgjort fordi det i 2003 forelå et nytt og bedre faktagrunnlag som var fremkommet etter Nytt faktum skyldtes at NVE under klageomgangen hadde mottatt nytt datagrunnlag fra SKK og at NVE selv hadde tilgjengelig egne bedre tall (innsjødatabasen). Datagrunnlaget som benyttes i de beregninger som må foretas før fordeling av konsesjonskraft, er stadig i utvikling (dynamisk prosess). Når en klagebehandling drar ut noe i tid, vil det ofte foreligge nye og bedre datagrunnlag på avgjørelsestidspunktet. Dette skyldes ikke at ikke saken var tilstrekkelig opplyst i 1998, slik at vi ikke kan si at det forelå feil i faktum som igjen kunne føre til at 1998-vedtaket var delvis ugyldig. Dette betyr at 35 første ledd bokstav c ikke var rett hjemmel for omgjøring av 1998-vedtaket. Forvaltningsloven 33 annet ledd annet punktum gir NVE hjemmel til å omgjøre påklagde enkeltvedtak. Andre ledd angir at NVE kan oppheve, eller endre tidligere vedtak i saken dersom en finner klagen begrunnet. Dette må forstås slik at NVE også kan endre vedtaket til ugunst for en av klagerne dersom det er til gunst for en annen klager. NVE hadde kompetanse til å omgjøre 1998-vedtaket med hjemmel i 33 annet ledd annet punktum. Det er ikke gitt at en henvisning til en annen paragraf enn den riktige medfører ugyldighet. NVE mente i 2003 å foreta en delvis omgjøring av 1998-vedtaket fordi man på dette tidspunkt hadde et bedre faktagrunnlag å bygge sin avgjørelse på. NVE kunne ha hjemlet omgjøringsvedtaket i 33 annet ledd annet punktum, men valgte ved en inkurie å hjemle vedtaket i 35 første ledd bokstav c. Dette må anses for å være en saksbehandlingsfeil og ikke en materiell kompetansemangel. NVE mener med hjemmel i forvaltningsloven 41 at denne feilen ikke medfører ugyldighet da feilen ikke har vært bestemmende for vedtakets innhold. Riktig hjemmel for delvis omgjøring av 1998-vedtaket er forvaltningsloven 33 andre ledd annet punktum Mangelfull begrunnelse for omgjøring Det er i klagen fra SKK anført at det i 2003-vedtaket foreligger en mangelfull begrunnelse for å omgjøre 1998-vedtaket om konsesjonskraft. Hovedregelen i forvaltningsloven 24 første ledd er at enkeltvedtak skal grunngis. I og med at omgjøringsvedtaket her er et enkeltvedtak, kreves det at vedtaket inneholder en begrunnelse, og da i -165-

166 Side 20 samsvar med 25 (begrunnelsens innhold). NVE kan i denne saken ikke se at en eventuell mangelfull begrunnelse ville hatt betydning for avgjørelsens innhold, jf. forvaltningsloven 41. Vedtaket kunne hatt en mer detaljert begrunnelse, inkludert henvisninger til de konkrete dokumenter i saken som vedtaket bygget på. NVE mener likevel at forvaltningsloven 25 er overholdt Mangelfull opplysning om virkningstidspunkt vedr. konsesjonskraft SKK har anført at 2003-vedtaket ikke inneholder opplysninger om hva som er virkningstidspunktet for delvis omgjøring av 1998-vedtaket (fordeling av konsesjonskraft). Dette medfører riktighet, men NVE vil peke på at virkningstidspunktet er omtalt i bakgrunnsdokumenter til 2003-avgjørelsen. I henhold til VK-notat 28/1999 som tar for seg klagene på 1998-vedtaket og som partene har fått seg forelagt, står: Ad tidspunkt som justert fordeling skal gjelde fra Generelt skal den justerte fordelingen gjelde fra vedtaksdatoen. Vedtaket er som kjent påklaget, og klagerne har ikke forlangt at vedtaket skal ha oppsettende virkning. Departementet kan imidlertid i sin avgjørelse av klagesaken ev omgjøre datoen for uttak av justerte konsesjonskraftmengder. (VK-notat 28/1999 side 4.) I forhåndsvarsel til partene, herunder KTV-notat 30/2002 er følgende tatt inn: Virkningstidspunkt for fordelingen av konsesjonskraft Det nye kraftgrunnlaget for 1963-konsesjonen skal gjelde fra Vi vil foreslå at de etterfølgende beregninger med forslag om fordeling av konsesjonskraft legges til grunn for levering av hele konsesjonskraftmengden fra Sira-Kvina-anleggene fra Videre foreslår vi at vedtaket av endres med hensyn til magasinfordelingen for Svartevatn og de øvrige magasiner der det er foretatt justeringer i de etterfølgende beregninger. Overføringer/fallandel fra Tonstad og Åna-Sira kraftverker foreslås endret fra det nevnte vedtakets dato. (KTV 30/2002, side 2.) NVE ser at det ville vært en fordel om virkningstidspunkt hadde inngått som en del av selve vedtaket i Spesielt siden saken allerede da, etter klager på 1998-vedtaket, kunne ligge an til en runde med etteroppgjør. Det er vanlig praksis i NVEs vedtak om konsesjonsavgifter og kraft å ha mange av detaljene behandlet i bakgrunnsnotatet, uten at alt nødvendigvis er kommentert i selve vedtaksbrevet. Partene har siden 2003-vedtaket vært kjent med at også konsesjonskraftvolumet kunne bli endret i forbindelse med klagebehandlingen, riktignok med stor usikkerhet rundt de endelige volumer. Partene har således hatt mulighet for å innstille seg på en endring av tildelte kraftvolumer. I denne sammenheng kan det pekes på at SKK har fordelt konsesjonskraft etter 1998-vedtaket siden (Brev av fra SKK til kommunene: NVE ) Denne fordelingen vises i Vedlegg 1 pkt. 4.5 sammen med vedtaksfordelingen av 2003 og vårt forslag til endelig fordeling i denne oversendelsen. Hverken til 1998-vedtaket eller til omgjøringsvedtaket i 2003 fremgår det at noen av partene har krevet oppsettende virkning. NVE anbefaler på denne bakgrunn å la datoen for OEDs avgjørelse i klagesaken være virkningstidspunkt for konsesjonskraftjusteringer Fallandeler til Bykle og Valle kommuner fra Duge kraftverk -166-

167 Side 21 Hydrologiservice AS reiser i sin klage spørsmål om Bykle og Valle kommuner har fått fallandeler fra Duge kraftverk uten at det er fall i kommunene. Ved den midlertidige fordeling av konsesjonskraften i 1985, jfr. EKK 40/85, er det ikke regnet fallandeler til de to kommunene. Ved forarbeidene til vedtaket er det imidlertid oppstått en feil ved at de to magasinkommunene har fått en andel av fallet fra Duge kraftverk. Denne feilen er gjentatt i VK-notat 5/98 (bakgrunn for vedtak) til 1998-vedtaket. Feilen er så gjentatt i 2003-vedtaket. Etter at det er etablert magasin i et område, her Svartevatnmagasinet, skal det ikke lenger regnes fallandeler for elvestrekninger som blir liggende inne i magasinet. Kommunene som hadde fallstrekninger i magasinområdet før etablering av magasinet, får nå få tildelt magasinandeler isteden. Fallandeler for en kommune analyseres fra kart, fortrinnsvis kart i M 1:5 000, i de tilfeller en fallstrekning krysses av kommunegrense. Dette er det langvarig praksis for. Hydrologiservice har også bedt om redegjørelse for denne praksis. NVE har i Vedlegg 1 pkt. 3.1 foretatt en ny fallmeterfordeling for Duge kraftverk for Forsand og Sirdal kommuner etter disse prinsipper. Etter at NVE har omfordelt Bykle og Valles andeler etter gjeldende praksis, går hele fallandelen av kraftgrunnlaget til Sirdal og Forsand kommuner. Fordeling for Duge kraftverk blir 72,2 % på Sirdal og 27,8 % på Forsand. Dette er i meget godt samsvar med den fordeling som lå til grunn i konsesjonskraftfordelingen i Hovedstyrevedtaket (EKK 40/85) med daværende pumpevolum og fallhøyde. Vedtaket i 1985 ble påklaget, avgjort av OED og senere stadfestet ved avgjørelse i Høyesterett i NVE er enig med klager i at det er uriktig når Bykle og Valle kommuner i 2003-vedtaket har fått fallandeler fra Duge kraftverk. NVE foreslår å gi klageren medhold på dette punkt og at vedtaket omgjøres i tråd med klageanførselen. Konsekvensen er at de to kommuner Bykle og Valles andeler blir å fordele på Sirdal og Forsand kommuner som ovenfor. NVE anbefaler dette lagt til grunn i departementets avgjørelse. Endret fallfordeling har kun betydning for konsesjonskraftfordelingen fra Duge pumpekraftverk. 3.4 NVEs kommentarer til senere innkomne merknader NVE viser til mottatte merknader i saken som er listet opp i pkt Disse er kommet inn etter at høringsfristen var ute, og er både fra de opprinnelige klageparter og fra andre. Hydrologiservice og SKK sine supplerende merknader anses besvart i flere punkt ovenfor. Henvendelse fra advokatfirma Lund & Co anses også besvart i denne oversendelsen. Spørsmål i brev fra advokatfirma Simonsen på vegne av firma Eramet anses behandlet i punkt ovenfor. 4. Hovedtall i klagebehandlingen, sammenholdt med vedtaket I dette punkt redegjøres for de endelige tall NVE anbefaler lagt til grunn for departementets avgjørelse. I Vedlegg 1 er det gitt flere detaljer. Beregnet kraftgrunnlag for en konsesjon skal i prinsippet ligge til grunn for både avgiftsdeling og konsesjonskraftfordeling, bortsett fra for konsesjoner der det er gitt spesielle tillegg for avgiftene som i 1978-konsesjonen i Kvina. I klagesaken, som dreier seg om endelig fastsetting av kraftgrunnlag og avgiftsdeling for 1963-konsesjonens og konsesjonskraftfordeling for et flertall konsesjoner, har -167-

168 Side 22 imidlertid de tre delemnene i flere runder operert med forskjellige kraftgrunnlag, og vært basert på et ulikt antall konsesjoner. Til noen av tabellene har det derfor vært nødvendig å vise flere oppsett for å gjøre tallene sammenlignbare. Fra disse detaljerte tabeller i Vedlegg 1 er det hentet over aggregerte tall til oversiktene i oversendelsesbrevet her. NVE har avdekket én betydelig og noen mindre regnefeil i forbindelse med klagebehandlingen av vedtak av Vi foreslår disse rettet når OED skal ta sin endelige avgjørelse i saken. Totalt blir kraftgrunnlaget da ca 2,3 % lavere enn ved vedtaket av , tilsvarende nat.hk. Det er redegjort nærmere for regnefeil og behov for retting i pkt Kraftgrunnlag for konsesjon av m/planendringer Tabell 4.1 viser kraftgrunnlaget for de fire kraftverkene Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira (i uthevet ramme) både med de foreslåtte rettelser, med tilsvarende tall fra 2003-vedtaket, 1998-vedtaket for kraft og fra vedtak i 1985 og For de tre kraftverkene i Kvina, Roskrepp, Kvinen og Solhom, ser vi at kraftgrunnlaget har ligget fast fra (Små endringer her skyldes justering av fallhøyder.) NVE har valgt å vise flere detaljer i Vedlegg 1 for å gi en samlet oversikt over et omfattende og komplekst utbyggingssystem i både tid og rom. Oversiktene i Vedlegg 1 taler for seg selv, og er henvist til der det er funnet hensiktsmessig. Tabell 4.1: Sammenlignbart kraftgrunnlag i nat.hk for 1963-konsesjonen m.fl. ved ulike vedtak Nat.hk. / Kraftverk NVEs anbefaling 1 ) Vedtaket ) Vedtak Kons.kraft 3 ) Vedtak i 1985 & ) Roskrepp Kvinen Solhom Duge Tjørhom Tonstad Åna-Sira Sum ) NVEs anbefaling til endelig kraftgrunnlag for 1963 kons. m.fl..i oversendelse til OED ) NVEs påklagede vedtak side 4. 3 ) NVEs påklagede vedtak om konsesjonskraft, side 6 i VK-notat 5/98 (bakgrunnsnotatet). 4 ) NVEs vedtak om konsesjonskraft; og nytt kraftgrunnlag (for kraftverkene Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira). Det skal poengteres at beregningene i 1985, 1992 og 1998 er gjort etter datidens retningslinjer. Det er særlig bruken av «hovedtappeobjekt» (Tonstad) istedenfor «beregningspunkt» (alle kraftverkene) som avviker fra de nye forenklede retningslinjer som ble innført i I tillegg har pumpevolumet vært forskjellig i alle beregninger, slik det også fremgår av tabell 1.1. Vi ser ellers en omfordeling fra Tonstad til andre kraftverk

169 Side 23 I tillegg til tallene i tabellen ovenfor er det vist tidligere vedtatte kraftgrunnlag for SKK sine kraftverk fra selskapets konsesjoner av 1977, 1978 og 1980 og i tillegg andre konsesjoner og kraftverk, i Vedlegg 1 pkt. 4.2 tabellene Utvikling i avgiftssatsene for konsesjonsavgifter De opprinnelige satser for konsesjonsavgifter i konsesjonen av var kr 1,- til staten og kr 4,- til kommunene. Senere konsesjoner i vassdragene har fått andre satser. En historikk for konsesjonen er tatt med i Vedlegg 1 pkt. 2.1, som viser at satsene er videreført på vanlig måte. I 2003-vedtaket var satsene fastsatt til kr 31,78 til kommunene etter indeksjustering Etter justering hvert femte år, er satsen fra og med 2014 kr 42,65 pr. nat.hk. Avgiften til staten er faseforskjøvet med et år. Satsen i 2015 er kr 10,73, etter justering i Konsesjonsavgifter og fordeling til kommunene Påklaget del av 2003-vedtakets avgiftsdeling gjelder bare for 1963-konsesjonen. For de øvrige konsesjoner er kraftgrunnlag og deling for avgiftene klarlagt tidligere, vedtatt videreført i vedtaket og ikke påklaget. Dette er vist i Vedlegg 1 pkt. 4.2 og tabell 4.9, der vi har samlet ny fordeling fra klagesaken med de videreførte fordelingene fra KTV-notat nr. 27/2002. Nedenfor kommer aggregerte resultater for 1963-konsesjonen i detalj Konsesjonsavgifter knyttet til klagesaken Kraftgrunnlaget i klagesaken gjelder SKKs kraftverks nytte av følgende konsesjoner: «1963-konsesjonen m.fl.» vedrørende reguleringer og overføringer i Sira-Kvinavassdragene. Kortformen 1963-konsesjon m.fl. som ofte nyttes i oversendelsen, omfatter kgl.res m/planendringer av , og I Tabell 4.2 er konsesjonsavgifter delt til kommunene for klagesaken, kgl.res. av m/planendringer, slik NVE anbefaler for departementet. NVEs anbefalte fordelingsprosenter for konsesjonsavgifter tilsvarer OEDs avgjørelse i Det er også denne fordelingen som har ligget til grunn frem til i dag, med det midlertidige kraftgrunnlaget, siden påklagede vedtak etter vanlig praksis avventer endelig avgjørelse før de effektueres. Tabell 4.2: Konsesjonsavgifter for 1963-konsesjonen m.fl. NVEs forslag til fordeling av kraftgrunnlag og konsesjonsavgifter i klagesak vedr konsesjon m.fl. Påklaget vedtak av Kommuner: Kraftgrunnlag Avg.sats Sum kommuner NVEs anbefaling 1 ) ) Valle kr 42,65 kr ,34 17,23 % 18,7 % Bygland kr 42,65 kr ,59 2,13 % 2,1 % Kvinesdal kr 42,65 kr ,95 16,77 % 17,3 % Bykle kr 42,65 kr ,24 8,80 % 14,8 % Forsand kr 42,65 kr ,17 13,33 % 10,1 % Sirdal kr 42,65 kr ,16 37,95 % 36,7 % Flekkefjord kr 42,65 kr ,64 1,63 % 0,1 % Lund kr 42,65 kr ,00 2,16 % 0,2 % Summert kr ,09 100, 0 % 100,0 % -169-

170 Side 24 1 ) NVEs forslag til fordeling av konsesjonsavgifter for 1963-konsesjonen, som tilsvarer OEDs avgjørelse i ) Tilsvarende fordelingsprosenter fra 2003-vedtaket Videreførte kraftgrunnlag og delingsprosenter knyttet til andre konsesjoner I 2003-vedtaket inngår deling for konsesjoner av 1977, 1978 og 1980 til SKK, og Finsåkonsesjonene (1961 og 1964) til Agder Energi AS. Denne delen av vedtaket er da en tradisjonell 10-årsdeling for disse konsesjonene. Med en ubetydelig forskjell for 1977-konsesjonen, og summasjonsfeilen for konsesjonen, er delingene i 2003-vedtaket videreført fra tidligere delinger. Delingsvedtaket for disse konsesjonene er det ikke notert klager på og delingene er derfor i prinsippet gjeldende som vedereført, men avventer endelig avgjørelse i klagesaken. Kommunene i Sira-Kvinavassdragene får regulerings- og ervervsbidrag fra SKKs kraftverk fra konsesjoner gitt ved: Kgl.res (erverv og regulering i Kvina til SKK) Kgl.res (erverv og regulering i Kvina til SKK) De to konsesjoner av 1977 og 1978 har ført til endringer i det samlede manøvreringsreglementet for hovedkonsesjonen av De to konsesjoners status som selvstendige understøttes av at de har egne avgiftssatser og kraftgrunnlagsvedtak. De har også historisk sett hatt separate vedtak. Det gis også tillegg for reguleringsbidrag fra overføringskonsesjonen i SKKs kraftverk, gitt ved: Kgl.res (Hunnedalsoverføringen til SKK). Hunnedalsoverføringen hører med for oversiktens skyld, siden den er en del av SKK s samlede utbygging i de to vassdragene. Den er også gitt med egne avgiftssatser, og har egne vedtak om kraftgrunnlag og konsesjonskraft. Siden delingene for konsesjonene til SKK av 1977, 1978 og 1980 er videreført, kraftgrunnlagene tidligere vedtatt og avgiftssatsene indeksjustert på vanlig måte, vil en videreføring etter OEDs endelige avgjørelse ha liten økonomisk konsekvens for disse konsesjonene. I prinsippet er det kun de fire kraftverkene Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira som er gjenstand for ny og endelig beregning av kraftgrunnlag. Vi mener likevel det gir bedre forståelse for alle parter å inkludere alle SKKs syv kraftverker i delingsoversikten i klagesaken for 1963-konsesjonen i tabell 4.2 foran. For de øvrige konsesjoner og kraftverk vises til sammenstillinger i Vedlegg 1 tabell 4.8 der kraftgrunnlaget fremkommer under overskriften «Tidligere vedtak - videreført», og tabell 4.9 med de samme grunnlag fordelt på kommunene. Da de andre konsesjonene har ulike avgiftssatser, er de ikke vist fordelt som kroner, men som naturhestekrefter. Samlet får kommunene konsesjonsavgifter fra andre konsesjoner og konsesjonærer fra nat.hk Konsesjoner gitt til andre enn Sira Kvina Kraftselskap I Vedlegg 1 har vi i flere tabeller inkludert konsesjonsavgifter fra Finsåutbyggingen (1961 m.fl.). Åna- Sira kraftverk (SKK) har nytte av reguleringsbidrag fra dette sidevassdraget. Haukland og Åna-Sira kraftverker får økt kraftgrunnlag fra de eldre reguleringer i Skår- /Hauklandvassdraget (1954 m.fl.) Konsesjonsavgifter for disse reguleringene er alle tidligere innløst -170-

171 Side 25 både av SKK og Dalane Energi AS. Dalane Energi AS betaler likevel avgifter i dag, da de fikk en ny ervervskonsesjon gitt ved kgl.res for Haukland kraftverk. Bidraget fra de eldre reguleringskonsesjoner til konsesjonskraftvolumet er ikke berørt av innløsingen, og finnes omtalt i pkt Kommunene Sirdal, Lund og Flekkefjord får derfor konsesjonsavgifter fra Sira-Kvina Kraftselskap, og fra Agder Energi AS og Dalane Energi AS fra konsesjoner i de to sidevassdragene. Dette er tatt med i vedlegget for å gi kommunene en forståelse av det totale volum de er tildelt. 4.4 Konsesjonskraft til kommunene Det påklagede og delvis omgjorte konsesjonskraftvedtaket av omfattet flere konsesjoner enn klagesaken for 1963-konsesjonens kraftgrunnlag. I tabellen er det derfor inkludert krafttildeling etter konsesjoner kgl.res , og , Finsåvassdraget og Skår/Hauklandvassdraget. Kolonne «Klagesaken: 1963-konsesjonen» i Tabell 4.3 nedenfor viser samlet mengde tildelt konsesjonskraft fra kraftverkene for klagesaken, kgl.res. av m/planendringer, inkludert SKKs kraftverker i Kvina. (Se uthevet ramme.) For SKKs samlede forpliktelser er bidragene fra andre konsesjoner inkludert i egen kolonne «Andre konsesjoner». For kommunenes oversikt er også inkludert tidligere tildelt kraft fra Kuli, Osen, Finså og Haukland kraftverk, under kolonnen «Andre kraftverk». Dette er den ikke påklagede delen av 1998-vedtaket. Detaljer for kraftgrunnlaget fra disse kraftverkene finnes i Vedlegg 1 tabell En endelig oversikt over tildelt konsesjonskraft til den enkelte kommune vil lettere kunne gjøres når OEDs avgjørelse foreligger. Tabell 3.3 i Vedlegg 1 gir status etter NVEs forslag til rettinger og justeringer og slik vi anbefaler saken for departementet. Oversikten i tabell 4.3 nedenfor henter tall fra Vedlegg 1 tabell 3.3, og viser totalt volum konsesjonskraft for avgivelse fra SKKs kraftverk, Agder Energi AS og Dalane Energi AS med forbehold om endringer etter OEDs endelige avgjørelse i saken. Tabell 4.3: Konsesjonskraft i kwh fra 1963-konsesjonen m.fl., andre konsesjoner og andre kraftverk Kommune Klagesaken: konsesjonen Andre konsesjoner Sum SKK Andre krv. Sum kommune Valle Bygland Kvinesdal Bykle Forsand Sirdal Gjesdal Bjerkreim Flekkefjord

172 Side 26 Lund Sokndal Summert Forklaring til kolonner: Klagesaken: 1963-konsesjonen Bidrag fra hovedkonsesjonen av Andre konsesjoner Sum SKK: Andre krv.: Sum kommune: Bidrag fra konsesjoner av 1977, 1978, 1980, Finsåvassdraget og Skår/Hauklandvassdraget i SKKs kraftverk. Konsesjonskraft som er tildelt kommunene fra Sira-Kvina Kraftselskap sine syv kraftverk, fra de konsesjoner som er omtalt i saken. Konsesjonskraft tildelt kommunene fra Agder Energi AS (Kuli, Osen og Finså kraftverker) og Dalane Energi AS (Haukland kraftverk.) Totalt tildelt konsesjonskraft fra alle de behandlede konsesjoner i 1998-vedtaket, og det omgjorte 2003-vedtaket. NVEs foreslåtte rettinger i 2003-vedtaket på ca nat.hk. representerer et grunnlag for konsesjonskraft på 10 % = nat.hk, som gir et brutto volum (før fordeling) på ca 11,8 GWh. Dette er omtrent den differansen vi finner mellom klagebehandlingens tall og 2003-vedtaket for SKKs kraftverk Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira. (Jfr. Vedlegg 1 tabell 4.25.) I Vedlegg 1 pkt. 4.3 vises beregnet konsesjonskraft fra reguleringskonsesjoner i Skår- /Hauklandvassdraget (1954 m.fl.), Finsåutbyggingen (1961 m.fl.), Roskrepp (1977), Øyarvatn/Kvinen (1978) og Hunnedalsoverføringen (1980) som separat beregning for hvert av SKKs syv kraftverk. Disse kraftmengder, som tidligere kun var fordelt i samlevedtak, er nå fordelt separat fra konsesjonen slik det vises i tabell 4.3. NVE foreslår å korrigere 2003-vedtaket for konsesjonskraft etter de foreslåtte rettinger av kraftgrunnlag og fordeling etter klagebehandlingens fremlegg for 1963-konsesjonen. Fordelingen til de enkelte kommunene blir da slik det vises i tabell 4.3 ovenfor fra alle tre konsesjonærer. I Vedlegg 1 tabell 3.3 er konsesjonskraft fra Sira-Kvina Kraftselskap, fra Agder Energi AS for Finsåvassdraget og fra Dalane Energi AS i Skår/Hauklandvassdraget vist detaljert. 4.5 Etteroppgjør NVE mener at informasjonen som nå foreligger, vil gi departementet det nødvendige grunnlag til å analysere mulige konsekvenser av de ulike valg som anbefales for å avgjøre endelig kraftgrunnlag i klagesaken Konsesjonsavgifter Saken vil etter OEDs avgjørelse få et etteroppgjør mellom partene vedr. konsesjonsavgifter. Etter OEDs avgjørelse i Aursundensaken foretar NVE ikke lenger det faktiske oppgjøret i slike saker, men vi frembringer tilstrekkelig informasjon til at partene kan håndtere dette på egen hånd. NVE foreslår i klagesaken å legge samme deling til grunn som OEDs avgjørelse av Det er også denne som har ligget til grunn for avgiftsinnkrevingen frem til i dag. Delingsvedtaket av 2003 ble ikke effektuert siden vedtaket ble påklaget. Som vi har vist foran i pkt , er kraftgrunnlaget for denne delingen basert på en sammenstilling av flere vedtak. Etteroppgjør for konsesjonsavgifter reguleres av konsesjonen. NVE setter opp avgiftssatser, terminer og annen nødvendig informasjon når den endelige avgjørelsen fra departementet foreligger. Foreløpig -172-

173 Side 27 kan det vises til Vedlegg 1 pkt om etterregning. En reduksjon i grunnlaget på nat.hk. vil med dagens sats på kr 42,65 bety kr mindre å fordele for 2015 enn vedtaket i 2003 ville gitt Konsesjonskraft Det har dessverre vært til dels betydelige avvik i de konsesjonskraftvolum og fordelinger som har vært fremstillet i ulike sammenhenger knyttet til vedtak i både 1998-saken tidligere, og nå 2003-saken. I Vedlegg 1 pkt. 1.6 og pkt. 3 er det redegjort for ulike historiske størrelser, vedtak og konsesjoner for både kraftgrunnlag og konsesjonskraft. Foran under pkt. 4.4 vises den mengde NVE mener skal gjelde fra OEDs avgjørelsesdato, og knyttet til aktuelle konsesjoner. Virkningstidspunktet for endelig konsesjonskraftvolum vil være et sentralt element i departementets avgjørelse. Vi har i pkt pekt på at vi anbefaler tidspunktet for OEDs avgjørelse som best egnet med tanke på sakens historie og partenes interesser totalt sett. Sira-Kvina Kraftselskap informerte i brev av (NVE ) kommunene om at de ville legge NVEs vedtak til grunn for tildeling av konsesjonskraft fra Selskapet var da kjent med de to klagene og at ingen hadde påberopt seg oppsettende virkning. SKK sendte derfor ut en korrigert tabell for sine kraftverk sammen med brevet, der noen mindre unøyaktigheter i NVEs tabell var rettet opp. I tabeller i Vedlegg 1 pkt. 4.5 har vi vist det volum konsesjonskraft fra 1998 som SKK har fordelt etter fra , slik de har informert om i brev til kommunene i Supplerende informasjon/bakgrunnsmateriale for OED gjennom «SeDok» Departementet vil gjennom forvaltningens innsynssystem «SeDok» få tilgang til aktuelle saksmapper med fullstendig innhold. Oversikt over saksnummer og tilgangsmulighet sendes i egen e-post. 5. Konklusjon og oversendelse til OED Klagesaken for endelig fastsettelse av kraftgrunnlag fra Duge pumpekraftverk og kraftverkene nedenfor etter konsesjon av med planendringer og tillegg har vært en komplisert sak å behandle. Saken har en lang forhistorie som det har tatt tid å nøste opp, og behandlingen har dessverre tatt lang tid. NVE har funnet det nødvendig å vurdere saken på nytt i full bredde for å skape et holdbart grunnlag for departementets avgjørelse. Saken er behandlet etter forvaltningsloven 33, og vi har følgende anbefaling: NVE mener at kraftgrunnlaget bør endres som følge av en beregningsfeil vedrørende Duge pumpekraftverk og noen mindre feil som er oppdaget under klagebehandlingen. NVE mener at delingen av konsesjonsavgifter bør endres i tråd med klagen fra Flekkefjord og Lund kommuner. NVE mener at fordelingen av konsesjonskraft bør endres i tråd med klagen fra Hydrologiservice AS, slik at Bykle og Valle kommuner ikke får fallandeler fra Duge pumpekraftverk. Resterende deler av vedtaket av er uendret

174 Side 28 Saken oversendes med dette Olje- og energidepartementet for endelig avgjørelse, og med anbefaling om at det tas hensyn til ovenstående endringer i forhold til 2003-vedtaket. De tilhørende tall og størrelser er summert i tabeller under pkt. 3 og 4 foran, og utfyllende supplert i Vedlegg 1. Det vi mener er nødvendige underlag, følger som vedlegg til saken. Vi har også funnet det hensiktsmessig å sende brev og vedlegg i kopi til alle parter i saken. Sakens dokumenter blir gjort tilgjengelig for departementet gjennom SeDok, slik at saksbehandler får tilgang til alle aktuelle saksmapper som er referert. Siden saken har et flertall aktuelle saksmapper (både digitale og på papir for sakene før 1995) hos NVE, vil vi formidle en oversikt i en separat e-post til postmottak@oed.dep.no. Med hilsen Rune Flatby avdelingsdirektør Carsten Stig Jensen seksjonssjef Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi m/vedlegg: Adresseliste Vedlegg til oversendelsesbrevet: 1. KV-notat 1/2015: Bakgrunnsmateriale for oversendelse av klagesak: Sira-Kvina 2. HV-notat 2015: Beregning for kraftgrunnlag; Sira-Kvina, reguleringskonsesjon av Kart over saksområdet, med kommuner, nedbørfelt, stedsnavn, kraftverk og reguleringer (A3) 4. Kart over Sira-Kvinautbyggingen i fem byggetrinn (A3) 5. Beskrivelse av byggetrinnene i Sira-Kvinautbyggingen 6. A. Magasinoversikt (skisse fra SKK) B. Magasinoversikt med fordeling på kommuner for 1963-konsesjonen C. Magasinoversikt med fordeling på kommuner for andre konsesjoner 7. A. Manøvreringsreglement B. Oppdatert manøvreringsreglement 2015 (Øksendalsoverføringen av 2007 er inkludert) Dokumentoversikt er gitt til OED gjennom henvisninger til SeDok i egen e-post

175 Side 29 Adresseliste for kopimottagere: Advokatfirmaet Lund & Co DA Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Agder Energi AS Aust-Agder fylkeskommune Bjerkreim kommune Bygland kommune Bykle kommune Dalane Energi AS Flekkefjord kommune Forsand kommune Gjesdal kommune Hydrologiservice AS Konsesjonskraft IKS Kvinesdal kommune Lund kommune Rogaland fylkeskommune Sira Kvina Kraftselskap Sirdal kommune Sokndal kommune Valle kommune Vest-Agder fylkeskommune -175-

176 Vedlegg 1. (Til NVE ) KV-notat nr.: 1/2015 Til: Olje- og energidepartementet Fra: Per Christian Bøe Sign.: Ansvarlig: Carsten Stig Jensen Sign.: Dato: NVE kv/pcb (klagesaken) NVE (vedtakssaken) Vår ref.: Arkiv: /026.Z & 025.Z Kopi: Til samme adresseliste som gjelder på saken. Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: Bakgrunnsmateriale for oversendelse av klagesak: Sira-Kvina Fastsettelse av nytt og endelig kraftgrunnlag, fordeling av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvinavassdragene kgl. res m/planendringer. I vedtak av fastsatte NVE kraftgrunnlag, foretok ny deling av konsesjonsavgifter og fordelte konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvinavassdragene etter konsesjon av med senere planendringer. Vedtaket ble i juli 2003 påklaget av Sira-Kvina Kraftselskap (SKK), Hydrologiservice AS (på vegne av flere), Flekkefjord og Lund kommuner og Kvinesdal kommune. NVE har vurdert saken på nytt, jf. forvaltningsloven 33, foreslår for departementet flere rettinger og fremmer saken for avgjørelse hensyntatt dette. Klagesaken har en lang forhistorie og det er derfor funnet tjenlig med en relativt omfattende dokumentasjon, både av historiske forhold og faktiske og tekniske sider ved saken. Dette bakgrunnsnotatet følger samme hovedinndeling som oversendelsesbrevet, med en tredeling på kraftgrunnlag, deling av konsesjonsavgifter og fordeling av konsesjonskraft. Notatet inneholder flere detaljer og henvisninger og er således utfyllende i forhold til oversendelsesbrevet. I pkt. 4 er det satt inn tabeller for hvert kraftverk med alle detaljer. Dette notatet er Vedlegg 1 til oversendelsesbrevet, og refererer ellers til den samme vedleggslisten som brevet

177 Side 2 Innhold: 1. Beregning av nytt kraftgrunnlag Beregningsforutsetninger Regulert vannføring i bestemmende år for beregningspunktene Økning i bestemmende års regulert vannføring Kraftgrunnlag for påklagede kraftverk for konsesjon av m.fl Samlet kraftgrunnlag for reguleringskonsesjon av m.fl Konsesjoner som er nevnt i klagesaken Deling av konsesjonsavgifter for 1963-konsesjonen m/planendringer Avgiftssats Magasinfordeling Fordeling av overførte felter Elvedel Delingsperiode Oversikt over beregningsgrunnlaget for konsesjonsavgifter Detaljer for de enkelte beregningspunktene og deling for avgiftene Deling av årlige avgifter til kommuner i klagesaken for 1963-kons. m.fl. før justering Forslag til endelig deling av konsesjonsavgifter i klagesaken Etterregning av avgiftene Fordeling av konsesjonskraft Korreksjon for påklaget fallfordeling for Duge pumpekraftverk Fordeling av kraft fra Hunnedalsoverføringen (kgl.res ) Fordeling av konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvina-vassdragene. Tall i kwh Tilleggstabeller og oversikter Detaljer til fordeling av kraftgrunnlag fra 1963-konsesjonen - for konsesjonsavgiftene Videreførte kraftgrunnlag fra andre konsesjoner Detaljer per kraftverk for beregning av konsesjonskraft fra alle konsesjoner Konsesjonskraft fra andre kraftverk Supplement vedrørende konsesjonskraftfordeling Vedlegg til oversendelsesbrevet (som også er felles for dette notat: Vedlegg 1) : 1. KV-notat 1/2015: Bakgrunnsmateriale for oversendelse av klagesak: Sira-Kvina 2. HV-notat 2015: Beregning for kraftgrunnlag; Sira-Kvina, reguleringskonsesjon av Kart over saksområdet, med kommuner, nedbørfelt, stedsnavn, kraftverk og reguleringer (A3) 4. Kart over Sira-Kvinautbyggingen i fem byggetrinn (A3) 5. Beskrivelse av byggetrinnene i Sira-Kvinautbyggingen 6. A. Magasinoversikt (skisse fra SKK) B. Magasinoversikt med fordeling på kommuner for 1963-konsesjonen C. Magasinoversikt med fordeling på kommuner for andre konsesjoner 7. A. Manøvreringsreglement B. Oppdatert manøvreringsreglement 2015 (Øksendalsoverføringen av 2007 er inkludert) -177-

178 Side 3 1. Beregning av nytt kraftgrunnlag Kraftgrunnlaget for 1963-konsesjonen til Sira-Kvina Kraftselskap (SKK) er det viktigste element i klagesaken, siden det ligger til grunn også for deling av konsesjonsavgiftene og fordeling av konsesjonskraften. Da det foreslås å gi medhold til to av klageanførslene og å rette opp feil som er funnet, er kraftgrunnlaget beregnet på nytt. Nytt kraftgrunnlag er basert på den nye økningsberegningen som er gjennomført av NVE Hydrologisk avdeling i 2008/2015, og er gjort etter samme hovedprinsipper som i vedtaket i 2003 (KTØ 1/2003). Den nye økningsberegningen følger oversendelsen som Vedlegg 2 (NVE ) i sin helhet. Magasinfordeling, fordeling av overførte felt og kraftverkenes fallhøyder er det ikke fremsatt innvendinger til i klagebehandlingen, så disse blir videreført som i 2003-vedtaket. Kraftgrunnlaget blir totalt sett nat.hk. lavere enn ved vedtaket av pga. de feil som er oppdaget og foreslås rettet. NVE foreslår for OED å ta hensyn til rettingene når departementet foretar sin endelige avgjørelse i saken, og mer omfattende detaljer finnes i dette notatet. 1.1 Beregningsforutsetninger Kraftverkenes fallhøyder - videreført I arbeidet med endelig kraftgrunnlag for 1963-konsesjonen er nyttet følgende fallhøyder i de syv kraftverkene: Roskrepp kraftverk: Kvinen kraftverk: Solhom kraftverk: Duge kraftverk: Tjørhom kraftverk: Tonstad kraftverk: Åna-Sira kraftverk: 84,7 m (Kvina) 129,0 m (Kvina) 212,6 m (Kvina) 236,6 m (Sira) 159,4 m (Sira) 440,9 m (Sira) 47,0 m (Sira) Fallhøyder for kraftverkene i Kvina var fastlagt i gyldige vedtak før 2003-vedtaket. Fallhøyder for kraftverkene i Sira ble videreført fra forarbeidene til vedtaket i 2003, og det er ikke notert innsigelser eller kommentarer om fallhøydene etter 2003-vedtaket. I den endelige grunnlagsberegningen er derfor ovennevnte fallhøyder lagt til grunn i klagebehandlingen. Fallhøydenes fordeling på kommunene er også videreført fra 2003-vedtaket, med unntak av Duge pumpekraftverk der fallhøyden er refordelt se pkt Magasinfordeling på kommunene - videreført En illustrasjon for hovedmagasinene i Sira-Kvina-systemet er lagt ved i Vedlegg 6A for lettere å orientere seg i saken, og for å se vannets vei i de to vassdragsgrenene. Illustrasjonen er kopiert fra SKK sine hjemmesider på Internett. I Vedlegg 6B og 6C finnes oversikt over alle magasiner, der volum er fordelt på de aktuelle kommuner. Vedlegg 6B gjelder for 1963-konsesjonen, og er uten Øyarvatn, Kulivatn og Stølsvatn som er konsedert etter Vedlegg 6C har inkludert disse tre magasinene, og gjelder for de øvrige konsesjonene. Magasinfordelingen gjelder for kraftgrunnlaget, og gjelder derfor både for konsesjonsavgifter og kraft

179 Side 4 I vedtakssaken i 2003 var det vist til KTV-notat nr. 27/2002 (notatet fra forhåndsvarselet) for magasinfordeling, jfr. også magasintabell på side 28 i KTØ-notat 1/2003. Magasinfordelingen er ikke bestridt i klagesaken, og derfor videreført i herværende beregning kun med ny struktur på magasinrekkefølgen og delt i to vedlegg siden 1963-konsesjonen skal behandles for seg Overføringsandeler videreført For reguleringskonsesjoner, som 1963-konsesjonen i Sira-Kvina, skal overføringenes bidrag til kraftgrunnlaget i avgiftsberegningen fordeles med 50 % til de kommuner det overføres fra. For konsesjonskraften skal en tilsvarende 50 %-andel gå av fallkommunenes andel på 48,5 % av totalt kraftgrunnlag. Det har ikke vært kommentarer til andeler overførte nedbørfelter etter 2003-vedtaket. NVE har likevel foretatt en gjennomgang av nedbørfeltfordelingen i klagesaken, siden det ble avdekket en regnefeil i økningsberegningen. Det var på denne bakgrunn rimelig å anta at fordelingen av tilsig og overførte felter, og derved kraftgrunnlag, kunne være beheftet med feil. Regnefeilen skyldtes håndtering av pumpevolumet for Duge pumpekraftverk. Se pkt nedenfor, og behandling i oversendelsesbrevet pkt En nærmere gjennomgang av notat Bakgrunn for vedtak 2003 (KTØ-notat 1/2003) viste imidlertid at det ble benyttet korrekt vannbalanse for analysen av overførte felt. Feilen med pumpevolumet gjaldt altså kun for beregningen av regulert vannføring og vannføringsøkning. Noen mindre justeringer i den nye hydrologiske beregningen, som følge av justerte feltgrenser mv., anses å være av beskjeden betydning i denne sammenheng. (Se pkt ) Siden detaljberegningen i klagesaken gjøres for 1963-konsesjonen alene og «andre konsesjoner» for seg, ser oppsettet litt forskjellig ut i forhold til vedtakets oppsett i KTØ-notat nr. 1/2003. Beregningsprinsippet er likevel det samme. Overføringsandeler tilordnes kun kommunene Kvinesdal og Sirdal, og de overførte nedbørfelts kommuneandeler fra vedtaket i 2003 er videreført i klagesaken etter nedenstående tabell. Tabell 1.1: Overføringsandeler for 1963-konsesjonen m.fl. Kraftverk Overføringsandel av kraftgrunnlaget Sirdal kommune Kvinesdal kommune Roskrepp 0 % (ingen overf.) (ingen overf.) Kvinen 0 % (ingen overf.) (ingen overf.) Solhom 12,5 % 8 % 4,5 % Duge 27,3 % 27,3 % 0 % Tjørhom 96,4 % 96,4 % 0 % Tonstad 57,7 % 15,0 % 42,7 % Åna-Sira 31,0 % 0 % 31,0 % Regulert vannføring - rettinger og justeringer i forhold til KTØ-notat 1/2003 Under arbeidet med klagebehandlingen ble det avdekket at vi i KTØ-notat 1/2003 til den hydrologiske økningsberegningen ikke hadde trukket pumpevolumet på 220 mill.m 3 ut av tilsiget til Tjørhom -179-

180 Side 5 kraftverk, og nedenfor. Tilsiget og regulert vannføring til disse tre beregningspunktene ble dermed tilsvarende for høyt. Siden kraftgrunnlagsberegninger i hovedsak er basert på NVEs løpende oppdaterte kart og nedbørfeltgrenser, har den nye beregningen også gitt enkelte mindre endringer i feltstørrelser og avrenning i noen delfelt. Vi mener det er riktig å ta hensyn til disse justeringer ved den endelige beregningen av regulert vannføring, siden dette er innenfor det som er naturlige oppdateringer. Beregning av regulert vannføring og vannføringsøkning er derfor utført med de siste oppdateringer i kartgrunnlaget, noe det er lang praksis for ved NVEs beregning av kraftgrunnlag. Betydningen for overføringsandeler viser seg å være marginal, slik at overføringsandelene kan videreføres som i vedtaket i Vannføringsøkning Ved forrige økningsberegning i 2003 ble det også gjort enkelte mindre metodiske feil, som vi nå har justert for. Endring i bestemmelse av naturlig felt for beregning av alminnelig lavvannføring fører til en forskyvning av vannføringsøkningen mellom Tjørhom og Tonstad kraftverk. Begge kraftverk ligger i Sirdal kommune. Alminnelig lavvannføring for naturlig felt trekkes som kjent fra regulert vannføring for å finne vannføringsøkningen ved beregningspunktene Virkningsgraden og omregningsfaktor ved konsesjonskraftberegningen Virkningsgraden for SKKs kraftverk knyttet til Sira-Kvina-utbyggingen av 1963 med senere tillegg og justeringer skal være 84 %. Dette gir en forhøyet omregningsfaktor på 0,62 som også er brukt tidligere i saken til 1998-vedtaket om konsesjonskraft og til 2003-vedtaket. En virkningsgrad på 84 % er funnet fra den tidligste grunnlagsberegningen fra Det kongelige departement for industri og håndverk , og er siden brukt for alle SKKs kraftverk. For andre kraftverk nytter vi 82 % og omregningsfaktor på 0,6. Det har ikke vært knyttet kommentarer til dette under arbeidet med vedtaket i 2003, eller i klagesaken. 1.2 Regulert vannføring i bestemmende år for beregningspunktene Kraftverkene det skal fastsettes regulert vannføring og vannføringsøkning for er Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira. NVE har gjort en beregning for hele utbyggingen av metodiske hensyn. Det metodiske er beskrevet i den hydrologiske økningsberegningen i Vedlegg 2 i oversendelsen. Her inntas kun resultatene, sammenstillet med tall fra KTØ nr 1/2003 for sammenligningens skyld. Bestemmelse av beregningspunkter er også beskrevet i den hydrologiske utredningen, og gjør at Kvinen kraftverk inngår i beregningspunkt Solhom, som betraktes som felles beregningspunkt

181 Side 6 Tabell 1.2: Lokal regulert vannføring til beregningspunktene. Beregningspunkt Lokal regulert vannføring ved Regulert vannføring 2003 NVEs anbefaling Roskrepp 18,43 m 3 /s 18,79 m 3 /s (Kvinen ikke beregningspkt.) 7,53 m 3 /s Solhom (inkl. Kvinen) 25,27 m 3 /s 25,55 m 3 /s Duge 25,68 m 3 /s 25,55 m 3 /s Tjørhom 21,55 m 3 /s 24,92 m 3 /s Tillegg fra Gravatn for verkene 0,45 m 3 /s 1,56 m 3 /s nedenfor i Sira Tonstad 8,59 m 3 /s 8,52 m 3 /s Osen (inkl. Kuli) (4,79 m 3 /s) (4,66 m 3 /s) Finså (2,00 m 3 /s) (1,99 m 3 /s) Haukland (0,83 m 3 /s) (0,82 m 3 /s) Åna-Sira 37,31 m 3 /s 37,46 m 3 /s (Tall i parentes i tabell 1.2 og 1.3 gjelder kraftverk fra andre eiere enn SKK.) Tabell 1.3: Total regulert vannføring til beregningspunktene, akkumulert og fratrukket minstevannføringer. Beregningspunkt Total regulert vannføring ved Total regulert vf 2003 *) NVEs anbefaling Roskrepp 18,43 m 3 /s 18,79 m 3 /s (Kvinen ikke beregningspkt.) 26,32 m 3 /s Solhom (inkl. Kvinen) 43,70 m 3 /s 44,34 m 3 /s Duge 25,68 m 3 /s 25,55 m 3 /s Tjørhom 47,22 m 3 /s 50,47 m 3 /s Tillegg for verkene nedenfor 0,45 m 3 /s 1,56 m 3 /s Tonstad 99,57 m 3 /s 104,89 m 3 /s Osen (inkl. Kuli) (4,79 m 3 /s) (4,66 m 3 /s) Finså (6,79 m 3 /s) (6,65 m 3 /s) Haukland (0,83 m 3 /s) (0,82 m 3 /s) Åna-Sira 135,91 m 3 /s 141,23 m 3 /s *) Pålagt minstevannføring var i 2003 først fratrukket i forbindelse med økningsberegningen, men utgjør uansett ikke mer enn ca 0,4 m 3 /s for Tonstad og Åna-Sira. Tallene er derfor sammenlignbare med kolonne Økning i bestemmende års regulert vannføring Til vedtaket i 2003 var det gitt en grundig beskrivelse av beregningsmetoden for vannføringsøkninger. Den var i overensstemmelse med den hydrologiske beregningen, både da og ved klagebehandlingen. Økningsberegningen skal formelt sett i denne klagesaken kun utføres for de fire kraftverkene Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira, markert i uthevet ramme i Tabell 1.4. Økningstall for de to beregningspunkt i Kvina (Roskrepp og Solhom kraftverker) for 1963-konsesjonen er også beregnet nå. I beregningene brukes imidlertid tall fra de tidligere vedtak, som er lik økningstall fra «Vedtak 2003». For reguleringsbidraget fra Finså og Skår/Hauklandutbyggingene er kraftgrunnlag fastlagt og fordelt i tidligere vedtak som fremgår av senere tabeller i dette notatet. Tilsvarende er økningen for Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira fra Hunnedalsoverføringen fastlagt tidligere

182 Side 7 Den hydrologiske beregningen er utført for samlet vassdrag, slik det ble gjort for vedtaket i Tidligere vedtatte kraftgrunnlag trekkes så ut etter at brutto kraftgrunnlag er beregnet. Tabell 1.4: Økning i bestemmende års regulerte vannføring ved beregningspunktene. Tall for 2003 er hentet fra KTØ-notat 1/2003. (Tall i parentes fra tidligere vedtak, dvs. ikke i klagesaken.) Beregningspunkt Økt vannføring ved NVEs anbefaling Økt vannføring ved vedtak 2003 Roskrepp 18,43 m 3 /s (16,2 m 3 /s) (Kvinen ikke beregningspkt.) (21,6 m 3 /s) Solhom (inkl. Kvinen) 43,70 m 3 /s (39,1 m 3 /s) Duge 24,74 m 3 /s 24,6 m 3 /s Tjørhom 47,03 m 3 /s 47,8 m 3 /s Tonstad 95,41 m 3 /s 98,5 m 3 /s Åna-Sira 118,81 m 3 /s 122,7 m 3 /s Osen (inkl. Kuli) - - Finså - - Haukland - - De justeringer og rettelser som er kommentert under pkt. 1.1 er inkludert i beregningen. Videre er det ikke regnet økning for kraftverkene i sidevassdragene Kuli, Osen, Finså og Haukland, da disse har vedtak fra tidligere om kraftgrunnlag. Det er vannføringsøkningene for de fire kraftverkene i uthevet ramme som er nye tall i klagesaken og brukes i den videre beregningen. 1.4 Kraftgrunnlag for påklagede kraftverk for konsesjon av m.fl. Med bakgrunn i den endelige økningsberegningen for reguleringskonsesjonen av beregnes det et endelig kraftgrunnlag for konsesjonsavgifter og konsesjonskraft etter følgende formel: Nat.hk. = 13,33 Q reg H Der Q reg er økt vannføring og H er netto fallhøyde til kraftverket. Det brukes flere desimaler i bakenforliggende beregninger, noe som av og til kan gi små avvik i summene. Tabell 1.5: Kraftgrunnlag etter 1963-konsesjonen for de fire kraftverk med midlertidig grunnlag. Kraftverk Fallhøyde Konsesjon Økning i m 3 /s Brutto kraftgrunnlag Til fradrag fra tidligere vedtak *) Duge 236,6 m m.fl. 24,74 m 3 /s nat.hk. 0 nat.hk. Tjørhom 159,4 m 47,03 m 3 /s nat.hk nat.hk. Tonstad 440,9 m 95,41 m 3 /s nat.hk nat.hk. Åna-Sira 47,0 m 118,81 m 3 /s nat.hk nat.hk. *) Fradragene gjelder reguleringskonsesjoner for Hunnedalsoveføringen (1980), Finså (1961) og Skår/Haukland (1954). Sammenlignet med kraftgrunnlagene på side 4 i vedtaket av , kan vi sette opp følgende netto kraftgrunnlag fra reguleringskonsesjon 1963, da fradraget fra tidligere konsesjoner er det samme

183 Side 8 Tabell 1.6: Kraftgrunnlaget sammenlignbart med 2003-vedtaket. Kraftverk Kraftgrunnlag ved Kraftgrunnlag 2003 NVEs anbefaling Duge nat.hk nat.hk. Tjørhom nat.hk nat.hk. Tonstad nat.hk nat.hk. Åna-Sira nat.hk nat.hk. Samlet kraftgrunnlag: nat.hk nat.hk. Forskjellen i kraftgrunnlag pga. forslag til rettinger og justeringer utgjør nat.hk. (forhøyet), og fremkommer her hovedsakelig med bakgrunn i regnefeilen i tilsigsberegningen som lå til grunn for 2003-vedtaket. 1.5 Samlet kraftgrunnlag for reguleringskonsesjon av m.fl. Siden deler av hovedkonsesjonen i Sira-Kvinautbyggingen av kun har vært beregnet midlertidig, skal deling av konsesjonsavgiftene nå skje for hele kraftgrunnlaget. Dette finner vi ved å supplere ovenstående tabell med de tre kraftverkene i Kvina: Roskrepp, Kvinen og Solhom. De har gyldige vedtak om økning og kraftgrunnlag fra tidligere, men skal nå deles samlet med de fire øvrige kraftverkene som er bygget i medhold av og nytter regulert vann fra denne konsesjonen. Tabell 1.7: Samlet kraftgrunnlag for konsesjon av m.fl. Kraftverk Kraftgrunnlag ved Kraftgrunnlag 2003 NVEs anbefaling Roskrepp nat.hk nat.hk. Kvinen nat.hk nat.hk. Solhom nat.hk nat.hk. Duge nat.hk nat.hk. Tjørhom nat.hk nat.hk. Tonstad nat.hk nat.hk. Åna-Sira nat.hk nat.hk. Samlet kraftgrunnlag: nat.hk nat.hk. Den hydrologiske økningsberegningen i klagesaken er gjort for fullt regulert vassdrag. Bidrag fra tidligere vedtatte konsesjoner for reguleringene i Finså- og Skårsvassdraget og Hunnedalsoverføringen, er trukket fra i kraftgrunnlaget. Tilsvarende for de konsesjoner til SKK som ikke skal inngå i Sira-Kvina-utbyggingen 1963 m.fl. 1.6 Konsesjoner som er nevnt i klagesaken I oversendelsesbrevet er det nevnt mange konsesjoner som er med i klagesaken. I dette punktet har vi supplert med mer informasjon om den enkelte konsesjon, og knyttet dem sammen slik vi mener det er nødvendig for å kunne foreta en korrekt avgiftsdeling og fordeling av konsesjonskraft. Utbyggingshistorien i Sira-Kvina-vassdragene er lang, og fortsatt ikke helt avsluttet. Den strekker seg foreløpig fra SKKs hovedkonsesjon av (og tidligere for andre) og frem til konsesjon for Hunnedalsoverføringen i 1980 og Øksendalsoverføringen i Saksbehandlingen har vist at det har vært utfordrende for alle parter å holde orden på de forskjellige vedtak med tilhørende kraftgrunnlag. I -183-

184 Side 9 tillegg ble det fattet midlertidige vedtak om kraftgrunnlaget for Duge pumpekraftverk for deler av konsesjonen i flere omganger på og 1990-tallet. Nedenfor gis en kort oversikt over de aktuelle konsesjoner i vassdragene som er nevnt i denne klagesaken, og litt om hvordan de henger sammen eller skal holdes adskilt konsesjonen til SKK, med planendringer og tillegg (1963 m.fl.) I avgift- og kraftsammenheng kan man se 1963-konsesjonen til SKK som hovedkonsesjonen som alt henger sammen med. I forhold til vedtaket er det sagt at beregningen gjelder konsesjon av med planendringer. Dette kan utlegges mer detaljert som: Kgl.res konsesjon for utbygging i Sira- og Kvinavassdragene Dept. tillatelse planendring Ersbekken Dept. tillatelse planendring Listølbekken Kgl.res Svartevatnmagasinet og planendring Duge (bygget ut i ett trinn istf. to) I tillegg er det gitt konsesjoner med egne bestemmelser og vilkår: Kgl.res utvidelse med Roskrepp kraftverk (partielt erverv) og en overføring Kgl.res utvidelse med regulering av Øyarvatn, en liten overføring og partielt erverv for Kvinen kraftverk (se 1.6.5) Kgl.res Hunnedalsoverføringen Alle disse endrings- og tilleggskonsesjoner, gitt til SKK, har medført tillegg og justeringer av det opprinnelige manøvreringsreglementet for 1963-konsesjonen. Sammenhengen mellom konsesjonene er nærmere beskrevet i pkt. 4.3 i oversendelsesbrevet, siden ikke alle konsesjoner inngår i klagesaken. I 2007 kom enda en overføringstillatelse til SKK, fra Øksendal til Tonstad kraftverk, som NVE har besluttet utsatt beregning for til klagesaken er ferdig Skårsvassdraget med Haukland kraftverk (konsesjoner 1954, -55, -62, -65 og 1991) Skårsvassdraget ble regulert og bygget ut på og -60-tallet av Lund Kommunale Elektrisitetsverk. Dette er en liten utbygging, men med konsesjoner etter både regulerings- og ervervsloven. De årlige konsesjonsavgifter for Haukland kraftverk ble engangsinnløst i 1986 av Dalane Elverk som da hadde overtatt. Tilsvarende ble avgiftene samme år engangsinnløst av SKK for Åna-Sira kraftverk. Den fattet NVE vedtak om konsesjonskraft fra Haukland og Åna-Sira kraftverker fra disse reguleringene. Vedtaket ble påklaget og avgjort av OED Etter denne avgjørelsen er kraftgrunnlaget fastsatt til nat.hk. fra Haukland kraftverk, og 219 nat.hk. fra Åna-Sira kraftverk, til sammen nat.hk. Ved en regulerings- og ervervskonsesjon av overtok Dalane Energi AS alle Lund K. E-verk sine fire konsesjoner i Skår-/Hauklandvassdragene og ervervet fallet til kraftverket. Kraftgrunnlag for Haukland kraftverk for ervervskonsesjonen er beregnet i vedtak til nat.hk. (NVE ) Fordelingen av kraftgrunnlag og konsesjonskraft fremgår i de tabellariske oppsettene, tabell 3.3 og i pkt. 4.4 der netto erverv for Haukland kraftverk på 1 070,7 MWh er tatt med. Reguleringsbidraget fra de gamle konsesjonene representerer 681,2 MWh

185 Side Finsåutbyggingen med Kuli, Osen og Finså kraftverker (1961(to konsesjoner) og -64) Finsåutbyggingen ble gjennomført på 1960-tallet ved Vest-Agder Elektrisitetsverk. Kraftgrunnlaget for denne utbyggingen finner vi fastlagt i forbindelse med en fylkesfordeling av konsesjonskraft i NVEs Hovedstyre, med detaljer i notat EKK 40/85. (Side 11 i EKK-notatet er senere endret, og kan også finnes i senere notat EK 8/86.) Denne fordelingen gjelder fortsatt under nåværende eier Agder Energi Vannkraft AS. Fordelingen av kraftgrunnlag og konsesjonskraft fremgår i pkt. 4.2, se spesielt tabell Fra reguleringene bidrar Kuli kraftverk med nat.hk., Osen kraftverk med nat.hk. og Finså kraftverk med nat.hk, og i tillegg bidrar Åna-Sira kraftverk med nat.hk Regulerings- og ervervskonsesjon av 1977 for bygging av Roskrepp kraftverk mv. Ved kgl.res ble det gitt tillatelse til noen mindre overføringer og til bygging av Roskrepp kraftverk. SKK manglet 25 fallmeter på den ene siden av Kvina, slik at det ble gitt et partielt erverv i denne konsesjonen. Overføringsdelen er lagt inn i manøvreringsreglementet for hovedkonsesjonen, og tilhørende kraftgrunnlag gjelder kun for Roskrepp kraftverk. I tillegg til kraftgrunnlaget på nat.hk. fra 1963-konsesjonen gir bidraget fra 1977-konsesjonen tillegg fra Roskrepp kraftverk som etter de siste justeringer av fallhøyder ble bestemt ved vedtak , til 655 nat.hk. for overføringen og 137 nat.hk. i netto erverv for fallet Regulering og utbygging i Kvina med Øyarvatn og Kvinen kraftverk (1978) Konsesjon til erverv og regulering av Øyarvatn med Kvinen kraftverk ble gitt ved kgl.res I konsesjonen ble det bestemt at et kraftgrunnlag på nat.hk. skulle gjelde for denne utbyggingen, mens en beregning etter retningslinjene var anslått å skulle gi nat.hk.: Økingen av vasskraften ved bygging av magasin i Øyarvatn på 105 mill. m3 og de planlagte inntak av Skjerevassfeltet og Ognhellerfeltet regnes for de planlagte og utbygde fall på 827 m, å bli nat.-hk. (Sitat vilkårenes post 2.) og videre for ervervsdelen av konsesjonen (som var 69,74 m ensidig fall): For den del av fallet som konsesjonen gjelder skal avgiftene beregnes av den gjennomsnittlige kraftmengde som det konsederte vannfall etter den foretatte utbygging og regulering kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet. I vilkårenes post 2 er fallet satt til 827 m for kraftverkene Kvinen (129,0 m), Solhom (212,6 m), Tonstad (440,9 m) og Åna-Sira (47,0 m). Etter tall fra 2003-vedtaket og herværende kraftgrunnlagsberegning summerer de samme fall seg opp til 829,5 m fra tidligere vedtak, og det er derfor denne summen som benyttes. (Se tabell 1.8.) Øyarvatn ligger med HRV på 837 m og magasinets tyngdepunkt på 831,3 m og er da i hovedsak bygget ut til havet. Kommunene mente at det samlede kraftgrunnlag også måtte gjelde for tildeling av konsesjonskraft, noe NVE og senere OED bestred. Tillegget i kraftgrunnlag skal betraktes på samme måte som separate tillegg for overårsreguleringer i andre konsesjoner, og bare gjelde for avgiftene. Saken ble av partene tatt videre til Høyesterett, som imidlertid stadfestet forvaltningens syn på denne saken i dom avsagt i 1993 (også nevnt i pkt i oversendelsesbrevet)

186 Side 11 Under arbeidet med klagesaken har det vist seg at NVEs konsesjonsdatabase har liggende inne en summasjonsfeil for kraftgrunnlaget etter denne konsesjonen. Feilen stammer fra NVEs brev av der det mangler nat.hk. for Tonstad kraftverk, slik at summen bare er nat.hk. og ikke nat.hk. som tabellen viser i sumfeltet. Vedtaket der de vilkårssatte nat.hk. ble fordelt på kraftverkene er av Fordelingen skjedde per fallmeter i de fire kraftverkene som nytter vannet, og disse sammenhenger er vist i tabell 1.8. I klagesaken er dette rettet, og kraftgrunnlaget fra konsesjonen fordelt på de fire kraftverkene som opprinnelig vedtatt, med dagens fallhøyder; kolonne to og tre i tabellen (i uthevet ramme). Tabell 1.8: Fordeling av vilkårssatt kraftgrunnlag, kgl.res for avgiftene. NVEs anbefaling i klagen Kraftverk Fallhøyde Fordelt Fallhøyde Fordelt Fallhøyde Fordelt m nat.hk. m nat.hk. M nat.hk. Kvinen 129, , , Solhom 212, , , Tonstad 440, , , Åna Sira 47, , , Sum 829, , , Kraftgrunnlaget skal gjelde for avgiftsberegningen fra konsesjonen. For å kunne regne korrekt volum konsesjonskraft er det tidligere beregnet hva en vanlig økningsberegning for reguleringsbidraget fra denne konsesjonen ville gitt etter retningslinjene. For beregningen av konsesjonskraft er kraftøkningen for Øyarmagasinet (kgl res ) fastsatt til nat.hk. (Referert i VK-notat 28/1999.) Den endelige beregningen av kraftgrunnlag fra Øyarvatnreguleringen ga altså et betydelig lavere bidrag enn de nat.hk. man vurderte i konsesjonsbehandlingen Hunnedalsoverføringen (1980) Første økningsberegning for konsesjon av til overføring fra Hunnedalen ble gjennomført som en foreløpig beregning til konsesjonsbehandlingen i Opprinnelig vedtak er datert og gjelder kraftgrunnlag og avgifter. Det er senere gjort endringer i kraftgrunnlaget og , som følge av justeringer av fallhøyder i kraftverkene nedenfor som nytter overføringen. Denne konsesjonen har fra første kraftgrunnlagsberegning blitt håndtert for seg, og har egen deling av konsesjonsavgifter og fordeling av konsesjonskraft. Samlet kraftgrunnlag er nat.hk. fra kraftverkene Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira. Se tabellene Deling av konsesjonsavgifter for 1963-konsesjonen m/planendringer Påklaget del av 2003-vedtakets avgiftsdeling gjelder bare for 1963-konsesjonen. For de øvrige konsesjoner er kraftgrunnlag og deling for avgiftene klarlagt tidligere, vedtatt videreført i vedtaket og der ikke påklaget. Dette er vist i pkt. 4.2 og tabell 4.8 og

187 Side Avgiftssats Opprinnelig sats for 1963-konsesjonen var kr 1,- til staten og kr 4,- til kommuner. Avgiftssatsen var så gjenstand for en 20-års regulering (såkalt ny prøvelse ) den , gjeldende fra med kr 4,50 til staten og kr 17,50 til kommunene. Det har vært ulike perioder med både fritak, justering og pauser, og satsene er nå faseforskjøvet et år i tid. Kolonne 2003 i tabell 2.1 var den som gjaldt for vedtaket i I kolonne 2015 vises gjeldende satser for Statssatsen ble justert , mens kommunesatsen ble justert Tabell 2.1: Utvikling i avgiftssatsen for konsesjonsavgifter til stat og kommuner Kommune Kr 4,- Kr 17,50 Kr 31,78 Kr 39,12 Kr 42,65 Kr 42,65 Stat Kr 1,- Kr 4,50 Kr 7,99 Kr 10,73 Kr 10,73 Kr 10,73 I vedtaket i 2003 var årlig avgiftssats til kommuner satt til kr 31,78 etter indeksjustering Endringen i avgiftsbeløpet var satt til å gjelde fra på grunn av endret kraftgrunnlag. Avgiftssatser indeksjusteres uansett hvert femte år, regnet fra året etter at konsesjonen ble gitt. Med reguleringer skal derfor kommuneavgiften neste gang reguleres Tabell 2.2: Avgiftssatsen for konsesjonsavgifter i de aktuelle perioder i saken. Avgiftssats Periode for kommuner Kommuner Staten Indeksjustert: *) Kr 31,78 Kr 7,99 Kommune / Stat Kr 35,85 Kr 8,99 Kommune / Stat Kr 39,12 Kr 9,69 Kommune / Stat Kr 42,65 Kr 10,73 Kommune /Stat neste *) Avgiftssatsen for kommuner gjelder fra på gamle kraftgrunnlag, men vil bli gjeldende fra på de nye og endelige kraftgrunnlagene. Det er delingen fra 1992 for perioden (se omtale i pkt. 2.9) som har ligget til grunn for utbetalinger frem til nå, og satsene har vært justert etter vanlige regler og i henhold til tabellen ovenfor. 2.2 Magasinfordeling Magasinenes beliggenhet i kommunene er et viktig grunnlag for å fordele kraftgrunnlaget, og magasinkommunene, inkludert overføringer, skal etter retningslinjene tildeles minimum 80 % av avgiften, og 48,5 % av kraften. I denne saken, som er uten «elvedel» se pkt. 2.4 nedenfor, er magasinene tildelt 100 % av avgiften etter nødvendig justering for overføringer. Fordelingen for 1963-konsesjonen er så etterjustert innenfor det totale volumet pga. den OED-bestemte forfordeling av Lund og Flekkefjord etter «1971- avgjørelsen». Det var ingen merknader til magasinfordelingen for konsesjonsavgifter etter 2003-vedtaket. Vi legger derfor i prinsippet samme fordeling til grunn i klagesaken. Nødvendige tilpasninger er beskrevet i pkt , som viser til de to tabellene i vedlegg 6B og 6C

188 Side Fordeling av overførte felter Hovedkonsesjonen av 1963 er en reguleringskonsesjon med mange overføringer, både mellom kommuner og innen samme kommune. Det var ingen merknader til størrelser eller fordeling av overførte felter fra vedtaket i På denne bakgrunn, og med henvisning til gjennomgangen i pkt foran, er overførte nedbørfelts andeler i prosent videreført i klagesaken. 2.4 Elvedel Det er ingen ikke-utbygde elvedeler nedenfor kraftverkene og det blir derfor heller ingen andel av kraftgrunnlaget å fordele på denne posten, som etter retningslinjene kan være fra 0 20 %. OED avgjorde i delingssak at kommunene Lund og Flekkefjord skal beholde et tidligere tildelt kraftgrunnlag som i sin tid kom fra «elvedel». Ved NVEs vedtak i 2003 valgte man å følge de matematiske retningslinjer og så derfor bort fra denne tidligere avgjørelsen. Vi foreslår nå å gjøre om 2003-vedtaket på dette punkt, og bringe det i samsvar med OEDs avgjørelse. Dette fører til en motsvarende justering av kraftgrunnlaget for de øvrige kommuner. Siden dette er et av de påklagede punkter i saken, er det behandlet inngående i oversendelsesbrevet i pkt Delingsperiode Deling av konsesjonsavgifter skulle etter bestemmelsene i både vassdragsreguleringsloven 11 nr 2, og industrikonsesjonsloven 2 nr 13 tidligere tas opp hvert tiende år. Slik sett var 2003-vedtaket også et ordinært 10-års delingsvedtak for konsesjonen av 1963 (og for de øvrige konsesjoner som ble delt i 2003) for perioden Etter departementets avgjørelse i klagesaken skulle ny delingsperiode vært fra Lovendringen i 2014 har imidlertid fjernet kravet om 10-års deling, og NVE mener derfor at OEDs avgjørelse i delingssaken vil bli stående som endelig, i henhold til dagens lovbokstav. Se kommentar i oversendelsesbrevet pkt Delingsvedtaket i 2003 ble påklaget, og den nye delingen har derfor ikke blitt aktivert i NVEs systemer for oppfølging av konsesjonsavgifter. Delingen fra foregående periode, dvs. perioden , har vært videreført og ligger fortsatt inne for årets deling av konsesjonsavgifter for Det er den samme som OED avgjorde i 1992 for 1963-konsesjonen. Tabell 2.5 viser dette. 2.6 Oversikt over beregningsgrunnlaget for konsesjonsavgifter Klagesaken gjelder deling av konsesjonsavgifter for hovedkonsesjonen av 1963 m.fl. Det er også denne konsesjonen som ligger til grunn for OEDs avgjørelse der Lund og Flekkefjord kommuner tilkjennes en høyere andel enn de skulle hatt etter dagens retningslinjer, og anviser nedjusteringer for de øvrige kommuner slik at samlet volum blir korrekt

189 Side 14 Tabell 2.3: Samlet beregningsgrunnlag for konsesjon av m.fl. Kraftverk Vassdrag Fallhøyde Økning Kraftgrunnlag i nat.hk. m m3/s Brutto Tidl. vedtak Nto. «1963» Fra 1992 Roskrepp Kvina 84,7 16, Kvinen Kvina 129,0 21, Solhom Kvina 212,6 39, Delsum Kvina Fra 2015 Duge Sira 236,6 24, Tjørhom Sira 159,4 47, Tonstad Sira 440,9 95, Åna Sira Sira , Delsum Sira Summert: Sira og Kvina Detaljer for de enkelte beregningspunktene og deling for avgiftene Detaljert beregning for beregningspunktene er samlet som tabell 4.1 til 4.7 i pkt Deling av årlige avgifter til kommuner i klagesaken for 1963-kons. m.fl. før justering Med bakgrunn i den nye kraftgrunnlagsberegningen er overførings- og magasindeler fordelt på kommunene etter dagens retningslinjer. Dette er satt opp i tabell 2.4, sammen med fordelingen fra 2003-vedtaket. Det er ikke overraskende at disse to fordelinger er ganske like i prosent, siden metoden for fordeling har vært lik, og de viktigste delingsparametere er videreført. Tabell 2.4: Utgangspunkt for deling av kraftgrunnlag på kommunene for konsesjon av Kommuner: Overføringsdel nat.hk. Magasindel nat.hk. Sum kommune nat.hk. Retningslinjer %-fordeling 2003-vedtak %-fordeling Valle ,8 % 18,7 % Bygland ,1 % 2,1 % Kvinesdal ,2 % 17,3 % Bykle ,7 % 14,8 % Forsand ,1 % 10,1 % Sirdal ,9 % 36,7 % Bjerkreim ,0 % 0,0 % Flekkefjord ,1 % 0,1 % Lund ,2 % 0,2 % Sum ,0 % 100,0 % Andelen av kraftgrunnlaget som tilfaller Bjerkreim kommune fra 1963-konsesjonen representerer kun 0,01 0 / 00 av samlet volum. Bjerkreim kommune er derfor ikke tilkjent konsesjonsavgifter fra denne konsesjonen, tilsvarende som det er avgjort i 2003-vedtaket. 2.9 Forslag til endelig deling av konsesjonsavgifter i klagesaken Etter klage på vårt delingsvedtak av omgjorde OED fordelingen for perioden (jf. OEDs brev av ). Etter OEDs avgjørelse fikk Lund og Flekkefjord kommuner beholde en andel av kraftgrunnlaget som tidligere kom fra elvedel. Lund fikk et tillegg -189-

190 Side 15 på 2 % og Flekkefjord et tillegg på 1,5 % mens Sirdal kommune skulle beholde sin andel. Tildelt kraftgrunnlag til de øvrige kommuner ble derfor justert ned slik at samlet kraftgrunnlag ble korrekt. Denne justerte delingen ble lagt inn i NVEs konsesjonsdatabase etter OEDs avgjørelse i 1992, og har vært grunnlaget for innkreving av avgifter siden, med normal indeksjustering av avgiftssatsene. Den påklagede delingen i 2003-vedtaket var derfor en normal 10-årsdeling etter lovens bokstav for neste periode: En justert og endelig tabell med vårt forslag til fordeling i klagebehandlingen med tilsvarende prosenttall på kommunene som ved OEDs avgjørelse i 1992 er satt inn i pkt i oversendelsesbrevet med dagens avgiftssatser (jfr. kolonne to «NVEs anbefalte deling i klagesak» i tabell 2.5 nedenfor). Tabell 2.5: Forslag til delingsprosenter for konsesjonsavgifter fra 1963-konsesjonen m.fl. Kommune NVEs anbefalte deling i klagesak Ujustert etter retningslinjene Vedtak 2003 OEDs deling 1992 Valle 17,23 % 18,79 % 18,7 % 17,23 % Bygland 2,13 % 2,14 % 2,1 % 2,13 % Kvinesdal 16,77 % 17,15 % 17,3 % 16,77 % Bykle 8,80 % 14,72 % 14,8 % 8,80 % Forsand 13,33 % 10,05 % 10,1 % 13,33 % Sirdal 37,95 % 36,86 % 36,7 % 37,95 % Bjerkreim 0,00 % 0,00 % 0,0 % 0,00 % Flekkefjord 1,63 % 0,13 % 0,1 % 1,63 % Lund 2,16 % 0,15 % 0,2 % 2,16 % Sum 100, 00 % 100,00 % 100,0 % 100, 00 % Årsaken til at 1992-fordelingen har ligget til grunn for avgiftsutbetalinger frem til i dag, er at det påklagete vedtaket av 2003 ikke er effektuert. Det er lang praksis hos NVE for kun å legge inn endelige vedtak i databasen. Når nå OED skal foreta den endelige avgjørelsen i saken, mener vi det er praktisk å vise disse fordelingene Etterregning av avgiftene Konsesjonsavgifter reguleres av loven, og NVE vil frembringe nødvendig underlagsinformasjon for partene så det kan foretas et etteroppgjør for avgiftene når OEDs avgjørelse foreligger. Inntil videre kan det vises til oversikten i tabell 2.2 over avgiftssatsene, og den mulig endrede tildeling til kommunene som fremgår av tabellene i pkt Ved det rettede volum på nat.hk. vil vi med dagens sats på kr 42,65 få et samlet beløp på ca 40,3 mill.kr til fordeling på kommunene i Dette er ca 0,9 mill.kr mindre for 2015 enn vedtaket i 2003 ville gitt. Se også tabell 4.2 i oversendelsesbrevet. 3. Fordeling av konsesjonskraft I pkt i oversendelsesbrevet er det redegjort for de regnefeil som er funnet og foreslås rettet. For konsesjonskraften er det spesielt 1978-konsesjonen som er viktig, da kraftgrunnlaget er forskjellig for avgifter og for kraft. Se pkt

191 Side Korreksjon for påklaget fallfordeling for Duge pumpekraftverk Bykle og Valle kommuner er i 2003-vedtaket tildelt fall, men dette er påklaget av Hydrologiservice. På gamle kart kan man finne fordelt drøyt 25 m på hver kommune, men det er inne i magasinet. Dette er feil, og fallet fordeles nå på nytt fra dammen fra kart i M 1:5 000, siden Svartevatnmagasinet nå er etablert. HRV Svartevatn 899,0 moh OV Svartevatn 885,7 moh Jfr. NVEs vedtak Fallhøyde 236,6 moh Jfr. NVEs vedtak UV Duge 649,1 moh Kommunegrensen mellom Forsand og Sirdal følger elven fra Svartevatndammen og ned til flere vann som ligger på kote 754. Forsand grense går ut av elven på dette nivå. Resten av fallet ligger i Sirdal kommune alene. Tabell 3.1: Korrigert samlet fallfordeling for Duge pumpekraftverk. Delt fall 131,7 Til kote 754 Rest Sirdal 104,9 Sum 236,6 Fallandeler Sirdal Forsand Delt fall 65,85 65,85 Rest fall 104,90 Sum for kommune 170,75 65,85 236,6 Fallandeler i % 72,20 27,80 100,0 Fallfordelingen fremmes for departementet med forslag om justering, og er behandlet under klagebehandlingen pkt i oversendelsesbrevet. Fallfordelingen brukes bare for konsesjonskraftfordeling. Øvrige fallfordelinger er som for 2003-vedtaket. 3.2 Fordeling av kraft fra Hunnedalsoverføringen (kgl.res ) NVEs vedtak vedlagt notat EKK 44/85 hadde beregning av kraft for Hunnedalsoverføringen etter konsesjon av Lund og Flekkefjord fikk etter beregningen en liten tildeling fra Åna-Sira kraftverk, men ble ikke tilkjent det tildelte volum fordi kommunene etter NVEs vurdering hadde fått for mye fra 1963-konsesjonen. Dette sto grunngitt i vedlegget. Saken ble påklaget, og OED anmerket i sin avgjørelse at man ikke kan koble to separate konsesjoner på den måten. Lund og Flekkefjord skal derfor tildeles kraft fra Hunnedalsoverføringen uavhengig av de vedtak som er fattet for 1963-konsesjonen sendte NVE ut et korrigert vedtak for konsesjonskraftfordeling, der man rettet opp etter de to OED-avgjørelsene av (avgjørelse i klagesak på NVEs vedtak ) og Ut fra tabellene i NVEs utsendelse henter vi da både nat.hk. og kraft fra Åna-Sira kraftverk for Hunnedalsoverføringen (kgl.res ) og fordeler dette på Lund og Flekkefjord kommuner: -191-

192 Side 17 Tabell 3.2: Tidligere beregnet, men ufordelt konsesjonskraft fra Hunnedalsoverføringen (1980). Kraftgrunnlag Kons.kraft Flekkefjord 18,5 nat.hk 100 MWh Kraftverkskommune og magasinkommune Lund 13,7 nat.hk 74 MWh Magasinkommune Sum 32,2 nat.hk 174 MWh Merknad: Ikke tidligere fordelt Denne mengden har ikke tidligere vært fordelt. Den ble riktignok beregnet i NVEs brev av , men ved en inkurie er dette volumet ikke effektuert. I herværende beregning til klagseaken inngår nå også de riktige volum til Lund og Flekkefjord i tabellene i pkt. 4, etter dagens retningslinjer. Samlet fra Hunnedalsoverføringen er det fra kraftverkene Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira beregnet et kraftgrunnlag på nat.hk. Totalt gir Hunnedalsoverføringen dermed et bidrag på ca 15,2 GWh konsesjonskraft fra de tre kraftverkene Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira. Tallene ligger i tabell 3.3 her, og er fordelt i tabell 4.3 for kraftfordeling i oversendelsesbrevet. Detaljene som kraftgrunnlag fremgår av tabellene i pkt. 4.2 nedenfor i kolonne «1980». 3.3 Fordeling av konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvina-vassdragene. Tall i kwh. Kraftgrunnlaget for konsesjonskraft avviker i 1978-konsesjonen fra kraftgrunnlaget for konsesjonsavgifter fordi regulering av Øyarvatn, gitt ved kgl.res , har fått et «overreguleringstillegg». Siden klagesaken gjelder 1963-konsesjonen, berører ikke dette forholdet kraftfordelingen direkte, men er tatt hensyn til i tidligere vedtak for 1978-konsesjonen. Regnefeilen som det er redegjort for i pkt gjelder uansett kun for avgiftene, og kraftgrunnlaget for beregning av konsesjonskraft i tabellene er hentet fra oversikten i tabell Samlet konsesjonskraftmengde er, som i 2003-vedtaket, justert slik at den samlede konsesjonskraftmengden ikke skal overstige 10 % av kraftgrunnlaget for SKK sine konsesjoner og kraftverk for 1963-konsesjonen. Jfr. OEDs avgjørelse av vedrørende tildelingen til Lund og Flekkefjord kommuner, vårt brev av vedlagt tabell med korrigerte kraftmengder datert og VK-notat nr. 5/98 av Justeringen for Lund og Flekkefjord kommuner er vist i tabell 3.3. I tabell 3.3 har vi inkludert fordeling av konsesjonskraft fra samtlige kraftverk fra samtlige konsesjoner som har vært nevnt i denne klagesaken. Det skal der være mulig å finne de nødvendige detaljer for alle parter for alle kraftverk, og til alle kommuner. Det er tall fra denne samleoversikten som er aggregert inn i oversiktstabell 4.3 i pkt. 4.4 i oversendelsesbrevet. Tabellen må tas med forbehold om OEDs endelige avgjørelse i saken

193 Tabell 3.3: Konsesjonskraft fra kraftverk i Sira-Kvinavassdragene fordelt på kommunene Tall i kwh Kommune: Valle Bygland Kvinesdal Bykle Forsand Sirdal Gjesdal Bjerkreim Flekkefjord Lund Sokndal Sum Roskrepp kraftverk Kvinen kraftverk Solhom kraftverk Duge kraftverk Tjørhom kraftverk Tonstad kraftverk Åna-Sira kraftverk Sum før justering: Etter OEDs avgjørelse skal tildeling etter kgl.res gjelde for Lund og Flekkefjord: Dette medfører at de andre kommunene skal nedjusteres forholdsmessig med differansen: Justeringsvolum Justering i % for øvrige kommuner 1,31 % Justering for øvrige kommuner: Tildeling etter 1963-konsesjonen: Summert for kraftverkene, andre konsesjoner: Roskrepp kraftverk Kvinen kraftverk Solhom kraftverk Duge kraftverk Tjørhom kraftverk Tonstad kraftverk Åna-Sira kraftverk Sum SKK fra andre konsesjoner: Summert for SKK sine kraftverk: Kraft fra andre kraftverk: Finsåverkene (Agder Energi) Haukland kraftverk (Dalane Energi) Sum Agder og Dalane Energi Totalsum for kommunene:

194 4. Tilleggstabeller og oversikter I dette avsnittet har vi samlet detaljberegninger for alle kraftverkene, med nye kraftgrunnlag til klagebehandlingen for 1963-konsesjonen i pkt og videreførte kraftgrunnlag fra de andre konsesjonene i pkt (Summasjoner kan ha små avvik p.g.a. forhøying fra bakgrunnsregneark.) 4.1 Detaljer til fordeling av kraftgrunnlag fra 1963-konsesjonen - for konsesjonsavgiftene Deling for 1963-konsesjonen baseres på tallene fra tabell 2.3, fordeles i tabellene nedenfor etter retningslinjene. Resultatene er samlet i tabell 2.4 i pkt. 2 for alle kommunene. Tabell 4.1: Kraftgrunnlag Roskrepp kraftverk 1963-konsesjonen Kraftgrunnlag fra Roskrepp kraftverk Netto erverv er fordelt i 1977-konsesjonen Samlet kraftgrunnlag avgifter: nat.hk. 0 nat.hk nat.hk. Overføringsdel: Det regnes ingen overføringsandel fra Roskrepp kraftverk fra 1963-kons. Overført kraftgrunnlag: nat.hk. * 0,0 % * 50 % = - nat.hk. Rest til magasindel: nat.hk. Overføringandeler på kommuner: (ingen) Magasinandeler (se vedlegg 6B): Valle kommune: nat.hk. * 69,0 % = nat.hk. Sirdal kommune: nat.hk. * 31,0 % = nat.hk. Tabell 4.2: Kraftgrunnlag Kvinen kraftverk 1963-konsejonen Kraftgrunnlag fra Kvinen kraftverk Netto erverv er fordelt i 1978-konsesjonen Samlet kraftgrunnlag avgifter: nat.hk. 0 nat.hk nat.hk. Overføringsdel: Det regnes ingen overføringsandel fra Kvinen kraftverk, fra 1963-kons. Overført kraftgrunnlag: nat.hk. * 0,0 % * 50 % = - nat.hk. Rest til magasindel: nat.hk. Overføringandeler på kommuner: Ingen Magasinandeler (se vedlegg 6B): Valle kommune: nat.hk. * 69,0 % = nat.hk. Sirdal kommune: nat.hk. * 31,0 % = nat.hk

195 Side 20 Tabell 4.3: Kraftgrunnlag Solhom kraftverk 1963-konsejonen Kraftgrunnlag fra Solhom kraftverk: nat.hk. Overføringsdel: Solhom har flere overføringer som til sammen utgjør 12,5 % av tilsiget. Fordelingen på kommunene Sirdal og Kvinesdal fremkommer i pkt % av overføringsdelen av kraftgrunnlaget tilfaller overføringskommuner, og resten deles på magasinkommunene. Overført kraftgrunnlag: nat.hk. * 12,5 % * 50 % = nat.hk. Rest til magasindel: nat.hk. Overføringandeler på kommuner: Kvinesdal kommune: nat.hk. * 36,0 % (4,5 / 12,5) = nat.hk. Sirdal kommune: nat.hk. * 64,0 % (8,0 / 12,5) = nat.hk. Magasinandeler (se vedlegg 6B): Valle kommune: nat.hk. * 49,2 % = nat.hk. Bygland kommune: nat.hk. * 7,9 % = nat.hk. Kvinesdal kommune: nat.hk. * 9,9 % = nat.hk. Sirdal kommune: nat.hk. * 33,0 % = nat.hk. Tabell 4.4: Kraftgrunnlag Duge pumpekraftverk 1963-konsejonen Kraftgrunnlag fra Duge pumpekraftverk: nat.hk. Overføringsdel: Pumping av 220 mill.m 3 /år fra Gravatn-Valevatn-Kilen til Svartevatn regnes som overført fra Sirdal kommune. Pumpeoverføringen utgjør 27,3 % av det samlede tilsiget til Duge kraftverk. (Jfr. Pkt ) 50 % av overføringsdelen av kraftgrunnlaget tilfaller overføringskommuner, og resten deles på magasinkommunene. Overført kraftgrunnlag: nat.hk. * 27,3 % * 50 % = nat.hk. Rest til magasindel: nat.hk. Overføringandeler på kommuner: Sirdal kommune: nat.hk. * 100 % = nat.hk. Magasinandeler (se vedlegg 6B): Valle kommune: nat.hk. * 4,3 % = nat.hk. Bykle kommune: nat.hk. * 42,6 % = nat.hk. Forsand kommune: nat.hk. * 29,1 % = nat.hk. Sirdal kommune: nat.hk. * 24,0 % = nat.hk

196 Side 21 Tabell 4.5: Kraftgrunnlag Tjørhom kraftverk 1963-konsejonen Brutto kraftgrunnlag fra Tjørhom kraftverk: Overføringsdel: Tjørhom kraftverk utnytter vann fra overførte felt med et årlig avløp som utgjør 96,4 % av tilsiget. Det overførte volum regnes å komme fra Sirdal kommune. (Jfr. pkt ) 50 % av overføringsdelen av kraftgrunnlaget tilfaller overføringskommuner, og resten deles på magasinkommunene nat.hk. Overført kraftgrunnlag: nat.hk. * 96,4 % * 50 % = nat.hk. Rest til magasindel: nat.hk. Overføringandeler på kommuner: Sirdal kommune: nat.hk. * 100 % = nat.hk. Magasinandeler (se vedlegg 6B): Valle kommune: nat.hk. * 3,5 % = nat.hk. Bykle kommune: nat.hk. * 34,8 % = nat.hk. Forsand kommune: nat.hk. * 23,8 % = nat.hk. Sirdal kommune: nat.hk. * 37,9 % = nat.hk. Tabell 4.6: Kraftgrunnlag Tonstad kraftverk 1963-konsejonen Brutto kraftgrunnlag fra Tonstad kraftverk: Overføringsdel: Tonstad kraftverk utnytter vann fra overføringer med et årlig avløp som utgjør 57,7 % av årstilsiget. Overføring fra Kvina utgjør 42,7 % og overføring fra Sira utgjør 15,0 % av dette. (Jfr. pkt ) 50 % av overføringsdelen av kraftgrunnlaget tilfaller overføringskommuner, og resten deles på magasinkommunene nat.hk. Overført kraftgrunnlag: nat.hk. * 57,7 % * 50 % = nat.hk. Rest til magasindel: nat.hk. Overføringandeler på kommuner: Kvinesdal kommune: nat.hk. * 74,0 % (42,7 / 57,7) = nat.hk. Sirdal kommune: nat.hk. * 26,0 % (15,0 / 57,7) = nat.hk. Magasinandeler (se vedlegg 6B): Valle kommune: nat.hk. * 19,1 % = nat.hk. Bygland kommune: nat.hk. * 2,7 % = nat.hk. Kvinesdal kommune: nat.hk. * 5,4 % = nat.hk. Bykle kommune: nat.hk. * 21,4 % = nat.hk. Forsand kommune: nat.hk. * 14,6 % = nat.hk. Sirdal kommune: nat.hk. * 36,6 % = nat.hk

197 Side 22 Tabell 4.7: Kraftgrunnlag Åna-Sira kraftverk 1963-konsejonen Kraftgrunnlag fra Åna-Sira kraftverk: nat.hk. Overføringsdel: Åna-Sira kraftverk utnytter overføringer fra Kvina med et årlig avløp som utgjør 31,0 % av årstilsiget. (Jfr. pkt ) 50 % av overføringsdelen av kraftgrunnlaget tilfaller overføringskommuner, og resten deles på magasinkommunene. Overført kraftgrunnlag: nat.hk. * 31,0 % * 50 % = nat.hk. Rest til magasindel: nat.hk. Overføringandeler på kommuner: Kvinesdal kommune: nat.hk. * 100 % = nat.hk. Magasinandeler (se vedlegg 6B): Valle kommune: nat.hk. * 17,6 % = nat.hk. Bygland kommune: nat.hk. * 2,5 % = nat.hk. Kvinesdal kommune: nat.hk. * 5,0 % = nat.hk. Bykle kommune: nat.hk. * 19,7 % = nat.hk. Forsand kommune: nat.hk. * 13,5 % = nat.hk. Sirdal kommune: nat.hk. * 37,2 % = nat.hk. Bjerkreim kommune: nat.hk. * 0,0 % = 13 nat.hk. Flekkefjord kommune: nat.hk. * 2,1 % = nat.hk. Lund kommune: nat.hk. * 2,4 % = nat.hk. Bjerkreim kommune var ikke inkludert i magasinfordelingen fra Åna-Sira kraftverk i 2003, men får et lite bidrag fra magasin Furevatn. Kommunen får også et bidrag fra Agder Energis kraftverk. I delingssaken er kommunens andel fra 1963-konsesjonen satt til 0 %, som i Se pkt. 2.8 foran. 4.2 Videreførte kraftgrunnlag fra andre konsesjoner Delingsvedtaket i 2003 ble gjort med henvisning til både det vedlagte bakgrunnsnotatet KTØ-notat nr. 1/2003 og til KTV-notat nr. 27/2002 (KTV-notatet var vedlagt forhåndsvarselet til delingsvedtaket). KTØ-notatet viste resultatene for ny beregning for 1963-konsesjonen, mens KTV-notatet viste kraftgrunnlag og delingsprosenter for alle de andre konsesjonene i delingssaken. NVE hadde der ikke mottatt kommentarer i høringsfasen, og det kom heller ikke klager på disse delingene. I KTV-notatet er det vist kraftgrunnlag fra tidligere vedtak som foreslås videreført for neste periode i 2003-vedtaket, uten omgjøring. Dette gjelder foruten Kvina-konsesjonene av 1977 og 1978, Skår/Haukland-konsesjonene, Finsåutbyggingen og Hunnedalsoverføringen som alle nyttes i Åna-Sira kraftverk. Hunnedalsoverføringen nyttes også i Tjørhom og Tonstad. Kraftgrunnlagene er omtalt i pkt. 1.6 og vises oppsummert i tabell 4.8 nedenfor. I tabell 4.9 er de samme grunnlagene fordelt på kommunene i egne kolonner

198 Side 23 Tabell 4.8: Kraftgrunnlag for alle kraftverk for alle konsesjoner: Konsesjonsavgifter Kraftgrunnlag for 1963-konsesjonen og andre konsesjoner i Sira-Kvina, for AVGIFTER! Kraftverk Kraftgrunnlag i nat.hk for 1963-kons.m.fl. Tidligere vedtak - videreført NVEs anbef. Tidl. vedt. Nto. NVE Nto Haukl. Finså SKK Roskrepp nto.erverv Kvinen nto. erverv Solhom Delsum Duge Tjørhom Tonstad Åna Sira (219) Delsum Summert for SKKs kraftverk: Haukland reguleringsdel *) - brutto erverv Kuli Osen Finså Sum total: Summert for Dalane Energi og Agder Energi: *) Reguleringskonsesjoner i Skår/Hauklandvassdraget er innløst for avgiftene. Bidraget kommer fra erverv (Ervervsbidragene er summert inn i tabellen, men har forskjellig fordeling fra reguleringsbidragene.) Tidligere vedtak som gir fratrekk i den nye 1963-beregningen er reguleringsbidraget fra Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira for 1978-konsejonen for Øyarvatn, 1980-konsesjonen for Hunnedalsoverføringen, og reguleringskonsesjonene i Finså og Skår/Haukland, slik det er gjort i vedtaket, til sammen nat.hk. Tabell 4.8 må også ses i sammenheng med tabell 4.10 som viser det reelle reguleringsbidraget for 1978-konsesjonen til kraftfordelingen under kolonne «1978». I tabellene er netto ervervsbidrag summert inn. Ved fordeling mellom kommunene brukes forskjellige fordelingsprinsipper etter ervervsloven og reguleringsloven. Sum Tabell 4.9: Kraftgrunnlag fra tabell 4.8 fordelt på kommunene, for konsesjonsavgifter (nat.hk.) Konsesjon: Finså-kons. Hauk. erv. Sum Valle Bygland Kvinesdal Bykle Forsand Sirdal Gjesdal Bjerkreim Flekkefjord Lund Sokndal - - Sum

199 Side 24 Tabell 4.10: Kraftgrunnlag for alle kraftverk for alle konsesjoner: Konsesjonskraft (nat.hk.) Kraftgrunnlag for 1963-konsesjonen og andre konsesjoner i Sira-Kvina, for KRAFT Kraftverk Kraftgrunnlag i nat.hk for 1963-kons.m.fl. Tidligere vedtak - videreført Sum NVEs anbef. Tidl. vedt. Nto. NVE Nto Haukl. Finså SKK Roskrepp erverv Kvinen erverv Solhom Delsum Duge Tjørhom Tonstad Åna Sira Delsum Summert for SKKs kraftverk: Haukland reguleringsdel netto erverv Kuli Osen Finså Sum total: Summert for Dalane Energi og Agder Energi: Kraftgrunnlaget for konsesjonskraft har egne fordelingsprinsipper. Tabell 4.10 viser samlet kraftgrunnlag fordelt på bidragsverkene. Resultatet for konsesjonskraft per kommune er vist foran, i tabell Detaljer per kraftverk for beregning av konsesjonskraft fra alle konsesjoner Tidligere vedtak om konsesjonskraft omfatter flere konsesjoner. Konsesjonskraften ble i slike samlevedtak fordelt samlet og ikke per konsesjon som vi gjør i dag. Det er derfor en omfattende oppgave å skulle splitte opp eldre vedtak for å refordele dem korrekt på de enkelte konsesjoner. Vi har likevel funnet det nødvendig å gjøre en viss refordeling for å kunne sammenligne tidligere vedtak med vårt forslag i klagebehandlingen. Tabellene for de syv kraftverkene som inngår i omfordelingen etter 1998-vedtaket vises derfor med to supplerende alternativer. Den ene tabellen er kun for en samlet 1963-konsesjon m.fl., og den andre tabellen er for samme beregningspunkt (kraftverk) for de øvrige konsesjoner det nyttes vann fra. I 2003-vedtaket er det også nyttet detaljer fra kraftgrunnlagene i forhåndsvarselet i KTV-notat nr. 27/2002. Dette inkluderer 1978-konsesjonen der vi i herværende beregning har foretatt en korreksjon, nærmere omtalt i pkt Alle kraftverkene kommer i samme rekkefølge som er brukt i hele klagesaken, der vi begynner øverst i Kvina med Roskrepp og følger vannet til neste knutepunkt, for så å fortsette øverst i neste sidegren. Rekkefølgen blir derfor Roskrepp, Kvinen, Solhom, Duge, Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira. Konsesjonskraft fra detaljtabellene er samlet i en hovedtabell 3.3 i pkt. 3.3 foran, og i flere tabeller i pkt

200 Side 25 Tabell 4.11: Konsesjonskraft fra Roskrepp kraftverk 1963-konsesjonen Kraftverk nr./navn: 343 Roskrepp Fallhøyde: 84,7 m Innehaver nr./navn: Sira-Kvina Kraftselskap Økning av Konsesjons- Konsesjon: vannkraften kraft Andel nat hk nat hk Kgl.res : Reg. og overf. Sira-Kvinavassdr. 10 % ,8 Sum ,8 Reguleringsdel: Kraftverkskommune: 3 % 1 826,8 54,8 Sirdal kommune: 54,8 Fallkommuner: 48,5 % 1 826,8 886,0 Ingen overføringer til Roskrepp, hele fallandelen fordeles til: Valle kommune: 50 % 443,0 Sirdal kommune: 50 % 443,0 Magasinkommuner: 48,5 % 1 826,8 886,0 Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6B): Valle kommune: 69,0 % 611,0 Sirdal kommune: 31,0 % 275,0 nat hk omregn.fakt. kw kwh Valle kommune 1 054,0 0, Sirdal kommune: 772,8 0, sum for Roskrepp kr.v , Det er regnet virkningsgrad på 84 %, omregningsfaktor 0,62, og brukstid timer i året

201 Side 26 Tabell 4.12: Konsesjonskraft fra Roskrepp kraftverk andre konsesjoner Kraftverk nr./navn: Innehaver nr./navn: 343 Roskrepp Fallhøyde: 84,7 m Sira-Kvina Kraftselskap Økning av Konsesjons- Konsesjon: Kgl.res Erverv og regulering øvre Kvina vannkraften kraft % nat hk nat hk Reguleringsdelen (for overføring) utgjør: ,5 Sum ,5 Ervervsdelen i konsesjonen er 25 ensidige m av 84,7 m fall. Dette gir et erverv på 14,76 % for konsesjonen. Median regulert vannføring 1977: nat hk Økning fra reguleringer 1963: nat hk Overføringsbidrag 1977: 655 Netto erverv: 926 nat hk Netto erverv fra konsesjonen utgjør 14,76 % 137 nat hk Ervervets bidrag til konsesjonskraften: ,7 Kraftverkskommune: Sirdal kommune: 3 13,7 0,4 Fallkommune: Valle kommune: 97 13,7 13,3 Reguleringsdel: Kraftverkskommune: 3 65,5 2,0 Sirdal kommune: 2,0 Fallkommuner: 48,5 65,5 31,8 Overføring av Austre Skerjevatn fra Sirdal kommune, 65,5 se avgiftsdelingen, KTV-notat nr. 27/2002 Sirdal kommune: ,8 Magasinkommuner: 48,5 65,5 31,8 Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6C): % Valle kommune: 69,0 % 21,9 Sirdal kommune: 31,0 % 9,9 nat hk omregn.fakt. kw kwh Valle kommune 35,2 0, Sirdal kommune: 44,0 0, Sum for Roskrepp kr.v. 79,

202 Side 27 Tabell 4.13: Konsesjonskraft fra Kvinen kraftverk 1963-konsesjonen Kraftverk nr./navn: 223 Kvinen Fallhøyde: 129 m Innehaver nr./navn: Sira-Kvina Kraftselskap Konsesjon: Økning av Konsesjonsvannkraften kraft Andel nat hk nat hk Kgl.res : Reg. og overf. Sira-Kvinavassdr. 10 % ,3 Reguleringsdel: Kraftverkskommune: 3 % 3 714,3 111,4 Sirdal kommune: 111,4 Fallkommuner: 48,5 % 3 714, ,4 Ingen overføring til fratrekk i denne konsesjonen. fallmeter Valle kommune: 25,65 19,9 % 358,2 Bygland kommune: 38,85 30,1 % 542,5 Sirdal kommune: 64,50 50,0 % 900,7 129,00 Magasinkommuner: 48,5 % 3 714, ,4 Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6B): Valle kommune: 69,0 % 1 242,3 Sirdal kommune: 31,0 % 559,1 nat hk omregn.fakt. kw kwh Valle kommune 1 600,5 0, Bygland kommune 542,5 0, Sirdal kommune: 1 571,3 0, sum for Kvinen kr.v , Det er regnet virkningsgrad på 84 %, omregningsfaktor 0,62, og brukstid timer i året

203 Side 28 Tabell 4.14: Konsesjonskraft fra Kvinen kraftverk andre konsesjoner Kraftverk nr./navn: 223 Kvinen Fallhøyde: 129 m Innehaver nr./navn: Sira-Kvina Kraftselskap Ervervsdelen i konsesjonen er 69,74 m ensidig fall av kraftverkets totale 129,0 m. Dette gir et erverv på 27,03 % for konsesjonen. Median regulert vannføring gir kraftgrunnlag nat hk Økning fra reguleringer 1963 og nat hk Netto erverv nat hk Netto erverv fra konsesjonen utgjør 27,03 % nat hk Kgl.res Erverv og regulering øvre Kvina, erv.tillegg ,9 Ervervsdel - kraftverket: Sirdal kommune: 3 3,2 Ervervsdel - fallet: ,7 ensidig fall, m Valle kommune 29,00 41,6 43,1 Bygland kommune 8,24 11,8 12,3 Sirdal kommune: 32,50 46,6 48,3 Sum: 69,74 103,7 Reguleringsdel: Kraftverkskommune: 3 189,2 5,7 Sirdal kommune: 5,7 Fallkommuner: 48,5 189,2 91,8 Overf. 12 km 2 av Ognhellerfeltet (tidligere bestemt grunnlag) 100,0 120,0 91,8 Sirdal kommune: 91,8 fallmeter Valle kommune: 25,65 19,9 0,0 0,0 Bygland kommune: 38,85 30,1 0,0 0,0 Sirdal kommune: 64,50 50,0 0,0 0,0 129,00 Magasinkommuner: 48,5 189,2 91,8 Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6C): Valle kommune: 63,2 % 58,0 Sirdal kommune: 36,8 % 33,8 nat hk omregn.fakt. kw kwh Valle kommune 101,1 0, Bygland kommune 12,3 0, Sirdal kommune: 182,8 0, Sum for Kvinen kr.v. 296, (Hele fallandelen går med til å dekke det forhåndsbestemte grunnlaget for overføringen.) Økning av Konsesjons- Konsesjon: vannkraften kraft % nat hk nat hk Kgl.res Erverv og regulering øvre Kvina (reg) ,2 Sum 189,2-203-

204 Side 29 Tabell 4.15: Konsesjonskraft fra Solhom kraftverk 1963-konsesjonen Kraftverk nr./navn: 396 Solhom Fallhøyde: 212,6 m Innehaver nr./navn: Sira-Kvina Kraftselskap Økning av Konsesjons- Konsesjon: vannkraften kraft Andel nat hk nat hk Kgl.res : Reg. og overf. Sira-Kvinavassdr. 10 % ,8 Kraftverkskommune: 3 % ,8 332,4 Kvinesdal kommune: 332,4 Fallkommuner: 48,5 % , ,2 Overføringsandel fra feltene Ognhellervatn og Guddilsvatn i Sirdal Overføringsandel fra feltene Landsløgtjern og Eivindvatn i Kvinesdal Kvinesdal kommune: 4,5 % 241,8 Sirdal kommune: 8,0 % 429,9 Sum overf. 12,5 % 671,8 Kvinesdal kommune: Rest fallandel 4 702,4 Magasinkommuner: 48,5 % , ,2 Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6B): Valle kommune: 49,2 % 2 643,4 Bygland kommune: 7,9 % 425,9 Kvinesdal kommune: 9,9 % 532,4 Sirdal kommune: 33,0 % 1 772,5 nat hk omregn.fakt. kw kwh Valle kommune 2 643,4 0, Bygland kommune 425,9 0, Kvinesdal kommune: 5 809,0 0, Sirdal kommune: 2 202,5 0, sum for Solhom kr.v , Det er regnet virkningsgrad på 84 %, omregningsfaktor 0,62, og brukstid timer i året

205 Side 30 Tabell 4.16: Konsesjonskraft fra Solhom kraftverk andre konsesjoner Kraftverk nr./navn: 396 Solhom Fallhøyde: 212,6 m Innehaver nr./navn: Sira-Kvina Kraftselskap Kraftverkskommune: 3 56,7 1,7 Kvinesdal kommune: 1,7 Fallkommuner: 48,5 56,7 27,5 Kvinesdal kommune: 27,5 Magasinkommuner: 48,5 56,7 27,5 Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6C): Valle kommune: 46,8 % 27,5 12,9 Bygland kommune: 7,1 % 27,5 2,0 Kvinesdal kommune: 8,9 % 27,5 2,5 Sirdal kommune: 37,1 % 27,5 10,2 nat hk omregn.fakt. kw kwh Valle kommune 12,9 0, Bygland kommune 2,0 0, Kvinesdal kommune: 31,7 0, Sirdal kommune: 10,2 0, Sum for Solhom kr.v. 56,7 0, Ingen overføringer i 1978-konsesjonen som har virkning for Solhom. Økning av Konsesjons- Konsesjon: vannkraften kraft % nat hk nat hk Kgl.res Erverv og regulering øvre Kvina (reg.-del) ,7 Sum 56,7-205-

206 Side 31 Tabell 4.17: Konsesjonskraft fra Duge pumpekraftverk 1963-konsesjonen Kraftverk nr./navn: 64 Duge Fallhøyde: 236,6 m Innehaver nr./navn: Sira-Kvina Kraftselskap Økning av Konsesjons- Konsesjon: vannkraften kraft Andel nat hk nat hk Kgl.res : Reg. og overf. Sira-Kvinavassdr. 10 % ,0 Kraftverkskommune: 3 % 7 803,0 234,1 Forsand kommune: 234,1 Fallkommuner: 48,5 % 7 803, ,5 Overføring til Svartevatn er oppumpet vannmengde fra Gravatn-Valevatn- Kilen. Sirdal kommune: 27,3 % 3 784, ,2 Rest fallandel: 2 751,3 fallmeter Forsand kommune (delt fall): 65,85 27,8 % 2 751,3 765,7 Sirdal kommune (delt fall): 65,85 27,8 % Sirdal kommune: 104,90 44,3 % 72,2 % 2 751, ,6 236, ,3 Magasinkommuner: 48,5 % 7 803, ,5 Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6B): Valle kommune: 4,3 % 163,8 Bykle kommune: 42,6 % 1 611,6 Forsand kommune: 29,1 % 1 100,5 Sirdal kommune: 24,0 % 908,5 nat hk omregn.fakt. kw kwh Valle kommune 163,8 0, Bykle kommune 1 611,6 0, Forsand kommune: 2 100,3 0, Sirdal kommune: 3 927,3 0, sum for Duge kr.v , Det er regnet virkningsgrad på 84 %, omregningsfaktor 0,62, og brukstid timer i året

207 Side 32 Tabell 4.18: Konsesjonskraft fra Tjørhom kraftverk 1963-konsesjonen Kraftverk nr./navn: 445 Tjørhom Fallhøyde: 159,4 m Innehaver nr./navn: Sira-Kvina Kraftselskap Økning av Konsesjons- Konsesjon: vannkraften kraft Andeler nat hk nat hk Kgl.res : Reg. og overf. Sira-Kvinavassdr. 10 % ,2 Kraftverkskommune: 3 % 9 292,2 278,8 Sirdal kommune: 278,8 Fallkommuner: 48,5 % 9 292, ,7 Overføringer og fall ligger i Sirdal kommune Sirdal kommune: 4 506,7 Magasinkommuner: 48,5 % 9 292, ,7 Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6B): Valle kommune: 3,5 % 159,5 Bykle kommune: 34,8 % 1 569,4 Forsand kommune: 23,8 % 1 071,6 Sirdal kommune: 37,9 % 1 706,2 nat hk omregn.fakt. kw kwh Valle kommune 159,5 0, Bykle kommune 1 569,4 0, Forsand kommune: 1 071,6 0, Sirdal kommune: 6 491,7 0, sum for Tjørhom kr.v , Det er regnet virkningsgrad på 84 %, omregningsfaktor 0,62, og brukstid timer i året

208 Side 33 Tabell 4.19: Konsesjonskraft fra Tjørhom kraftverk andre konsesjoner Kraftverk nr./navn: 445 Tjørhom Fallhøyde: 159,4 m Innehaver nr./navn: Sira-Kvina Kraftselskap Kraftverkskommune: 3 701,2 21,0 Sirdal kommune: 21,0 Fallkommuner: 48,5 701,2 340,1 Fallandel for Hunnedalsoverføringen 1980-kons. Gjesdal kommune: 48,5 340,1 Magasinkommuner: 48,5 701,2 340,1 Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6C): % Valle kommune: 3,5 % 12,0 Bykle kommune: 34,8 % 118,4 Forsand kommune: 23,8 % 80,9 Sirdal kommune: 37,9 % 128,8 nat hk omregn.fakt. kw kwh Valle kommune 12,0 0, Bykle kommune 118,4 0, Forsand kommune: 80,9 0, Sirdal kommune: 149,8 0, Gjesdal kommune: 340,1 0, Sum for Tjørhom kr.v. 701, Økning av Konsesjons- Konsesjon: vannkraften kraft % nat hk nat hk Kgl.res Hunnedalsoverføringen ,2 Sum ,2-208-

209 Side 34 Tabell 4.20: Konsesjonskraft fra Tonstad kraftverk 1963-konsesjonen Kraftverk nr./navn: 448 Tonstad Fallhøyde: 440,9 m Innehaver nr./navn: Sira-Kvina Kraftselskap Økning av Konsesjons- Konsesjon: vannkraften kraft Andeler nat hk nat hk Kgl.res : Reg. og overf. Sira- Kvinavassdr. 10 % ,7 Kraftverkskommune: 3 % , ,7 Sirdal kommune: 1 616,7 Fallkommuner totalt: 48,5 % , ,5 Overføring til Tonstad etter 1963-konsesjonen: Kvinesdal kommune: 42,7 % ,3 Sirdal kommune: 15,0 % 3 920,5 Sum overføringer: ,8 Sirdal kommune (rest fallandel): ,7 Magasinkommuner: 48,5 % , ,5 Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6B): Valle kommune: 19,1 % 5 003,2 Bygland kommune: 2,7 % 714,3 Kvinesdal kommune: 5,4 % 1 409,9 Bykle kommune: 21,4 % 5 603,8 Forsand kommune: 14,6 % 3 826,4 Sirdal kommune: 36,6 % 9 578,8 nat hk omregn.fakt. kw kwh Valle kommune: 5 003,2 0, Bygland kommune: 714,3 0, Kvinesdal kommune: ,2 0, Bykle kommune: 5 603,8 0, Forsand kommune: 3 826,4 0, Sirdal kommune: ,7 0, sum for Tonstad kr.v , Det er regnet virkningsgrad på 84 %, omregningsfaktor 0,62, og brukstid timer i året

210 Side 35 Tabell 4.21: Konsesjonskraft fra Tonstad kraftverk andre konsesjoner Kraftverk nr./navn: 448 Tonstad Fallhøyde: 440,9 m Innehaver nr./navn: Sira-Kvina Kraftselskap Kraftverkskommune: ,4 65,6 Sirdal kommune: 65,6 Fallkommuner totalt: 48, , ,4 Fallandel for Hunnedalsoverf., 1980-kons. 48, ,5 917,9 Gjesdal kommune: 917,9 Rest fallandel etter Hunnedalsoverf: 142,5 Overføring til Tonstad ekskl. Hunnedalsoverf. utgjør 57,7 % av samlet tilløp. % Sirdal kommune: 15,0 21,4 Kvinesdal kommune: 42,7 60,9 Rest fallandel etter samtlige overføringer 60,3 Sirdal kommune: 100,0 60,3 Magasinkommuner: 48, , ,4 Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6C): Valle kommune: 19,4 % 205,2 Bygland kommune: 2,6 % 27,9 Kvinesdal kommune: 5,2 % 55,1 Bykle kommune: 20,7 % 219,2 Forsand kommune: 14,1 % 149,6 Sirdal kommune: 38,0 % 403,3 nat hk omregn.fakt. kw kwh Valle kommune: 205,2 0, Bygland kommune: 27,9 0, Kvinesdal kommune: 116,0 0, Bykle kommune: 219,2 0, Forsand kommune: 149,6 0, Sirdal kommune: 550,6 0, Gjesdal kommune: 917,9 0, Sum for Tonstad kr.v , Økning av Konsesjons- Konsesjon: vannkraften kraft % nat hk nat hk Kgl.res Erverv og regulering Øvre Kvina (reg.-del) ,9 Kgl.res Hunnedalsoverføringen ,5 Sum 2 186,4-210-

211 Side 36 Tabell 4.22: Konsesjonskraft fra Åna-Sira kraftverk 1963-konsesjonen Kraftverk nr./navn: 528 Åna-Sira Fallhøyde: 47,0 m Innehaver nr./navn: Sira-Kvina Kraftselskap Økning av Konsesjons- Konsesjon: vannkraften kraft Andeler nat hk nat hk Kgl.res : Reg. og overf. Sira- Kvinavassdr. 10 % ,1 Kraftverkskommune: 3 % 6 863,1 205,9 Flekkefjord kommune: 205,9 Fallkommuner totalt: 48,5 % 6 863, ,6 Overføring til Åna-Sira etter 1963-konsesjonen: Kvinesdal kommune: 31,0 % 1 031,9 Rest fallandel fordeles: 2 296,7 fallmeter Lund kommune: 0,4 0,9 % 2 296,7 19,5 Flekkefjord kommune: 23,5 50,0 % 2 296, ,4 Sokndal kommune: 23,1 49,1 % 2 296, ,8 Sum fall: 47,0 Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6B): Magasinkommuner: 48,5 % 6 863, ,6 Valle kommune: 17,6 % 586,1 Bygland kommune: 2,5 % 83,7 Kvinesdal kommune: 5,0 % 165,2 Bykle kommune: 19,7 % 656,5 Forsand kommune: 13,5 % 448,3 Sirdal kommune: 37,2 % 1 238,0 Bjerkreim kommune: 0,0 % 0,8 Flekkefjord kommune: 2,1 % 70,4 Lund kommune: 2,4 % 79,8 nat hk omregn.fakt. kw kwh Valle kommune: 586,1 0, Bygland kommune: 83,7 0, Kvinesdal kommune: 1 197,0 0, Bykle kommune: 656,5 0, Forsand kommune: 448,3 0, Sirdal kommune: 1 238,0 0, Bjerkreim kommune: 0,8 0, Flekkefjord kommune: 1 424,6 0, Lund kommune: 99,4 0, Sokndal kommune: 1 128,8 0, sum for Åna-Sira kr.v , Det er regnet virkningsgrad på 84 %, omregningsfaktor 0,62, og brukstid timer i året

212 Side 37 Tabell 4.23: Konsesjonskraft fra Åna-Sira kraftverk andre konsesjoner Kraftverkskommune: 3 580,7 17,4 Flekkefjord kommune: 17,4 Fallkommuner totalt: 48,5 580,7 281,6 Fallandel for Hunnedalsoverf kons. 48,5 201,7 97,8 Gjesdal kommune: 97,8 Rest fallandel ekskl. Hunnedalsoverf. 183,8 Rest fallfordeling: fallmeter Lund kommune: 0,4 0,9 183,8 1,6 Flekkefjord kommune: 23,5 50,0 183,8 91,9 Sokndal kommune: 23,1 49,1 183,8 90,3 47,0 100,0 Magasin ovenfor kraftverket (se vedlegg 6C): Magasinkommuner: 48,5 580,7 281,6 Valle kommune: 17,6 % 49,6 Bygland kommune: 2,4 % 6,8 Kvinesdal kommune: 4,7 % 13,3 Bykle kommune: 18,8 % 53,0 Forsand kommune: 12,8 % 36,2 Sirdal kommune: 39,1 % 110,1 Bjerkreim kommune: 0,0 % 0,1 Flekkefjord kommune: 2,0 % 5,7 Lund kommune: 2,5 % 7,0 nat hk omregn.fakt. kw kwh Valle kommune: 49,6 0, Bygland kommune: 6,8 0, Kvinesdal kommune: 13,3 0, Bykle kommune: 53,0 0, Forsand kommune: 36,2 0, Sirdal kommune: 110,1 0, Gjesdal kommune: 97,8 0, Bjerkreim kommune: 0,1 0, Flekkefjord kommune: 115,0 0, Lund kommune: 8,6 0, Sokndal kommune: 90,3 0, Sum for Åna-Sira kr.v. 580, Kraftverk nr./navn: 528 Åna-Sira Fallhøyde: 47,0 m Innehaver nr./navn: Sira-Kvina Kraftselskap Økning av Konsesjons- Konsesjon: vannkraften kraft % nat hk nat hk Kgl.res Skår-Hauklandvassdraget ,8 Kgl.res Skår-Hauklandvassdraget ,0 Kgl.res Skår-Hauklandvassdraget ,1 Kgl.res Regulering og overføring i Finsåvassdraget ,8 Kgl.res Erverv og regulering Øvre Kvina (reg.-del) ,3 Kgl.res Hunnedalsoverføringen ,7 Sum ,7-212-

213 Side Konsesjonskraft fra andre kraftverk Kommunene Sirdal, Bjerkreim, Lund og Flekkefjord ble i 1998-vedtaket tildelt konsesjonskraft fra de tre kraftverkene Kuli, Osen og Finså i Finsåvassdraget, og fra Haukland kraftverk i Skår/Hauklandvassdraget. Denne tildelingen ble ikke påklaget og er videreført i 2003-vedtaket. I pkt er Dalane Energis konsesjon av 1991 behandlet, og det er vist til beregningsvedtak for denne konsesjonen for kraftgrunnlag og konsesjonskraft av For å gjøre bildet så komplett som mulig for kommunene og kraftverkseierne i denne saken, har vi nedenfor i tabell 4.24 summert opp de aktuelle kraftgrunnlag med tilhørende fordelt konsesjonskraft. Tabell 4.24: Kraftgrunnlag og konsesjonskraft fra andre kraftverk Kraftverk i Finsåvassdraget: Kuli nat.hk. Osen nat.hk. Finså nat.hk. Kraftverk i Skår/Hauklandvassdraget: Haukland nat.hk. Fordelinger er gjort per kraftverk i 1998 (og 2003): Kuli kraftverk: Sirdal kommune 100 % 361,2 Osen kraftverk: Sirdal kommune (kraftverk, fall og magasin) 310,8 Bjerkreim kommune (magasin) 1,2 Finså kraftverk: Sirdal kommune (kraftverk, fall og magasin) 2 196,5 Bjerkreim kommune (magasin) 6,3 Haukland kraftverk: Lund kommune 100 % 333,3 nat hk omregn.fakt. kw kwh Sirdal kommune: 2 868,5 0, Bjerkreim kommune: 7,5 0, Lund kommune: 333,3 0, Sum 3 209, Det er regnet virkningsgrad på 82 %, omregningsfaktor 0,6 og brukstid timer i året. Økning av Konsesjonsvannkraften kraft Konsesjoner: % nat hk nat hk Kgl.res. 1954, 1955, 1962, 1965 Haukland krv. regulering 10 % ,6 Kgl.res Haukland kraftverk - erverv 10 % ,7 Kgl.res & og 1964 Finsåvassdraget regulering: - Kuli kraftverk 10 % ,2 - Osen kraftverk 10 % ,0 - Finså kraftverk 10 % ,8 Sum ,3-213-

214 Side Supplement vedrørende konsesjonskraftfordeling Den fordeling av konsesjonskraft som ligger inne i NVEs konsesjonsdatabase, og som ved forespørsler har vært den som er formidlet i utskrifter over tildelt konsesjonskraft, er fra samlevedtak og vedtak for Hunnedalsoverføringen & Skår- og Hauklandvassdraget av med senere rettelser. I sum gir disse to tildelinger 538,2 GWh fra SKK sine syv kraftverk, etter OEDs klageavgjørelse vedrørende Hunnedalsoverføringen. (1985-vedtaket er omtalt i pkt. 1.3 og 4.1 i oversendelsesbrevet.) Tabell 4.25: Konsesjonskraft fra SKKs syv kraftverk etter de aktuelle konsesjoner (Tall i GWh) Kraftverk NVEs anbefaling 2003-vedtaket 1998-vedtaket *) 1985-vedtaket Roskrepp 10,4 10,4 10,2 10,2 Kvinen 21,8 21,8 21,4 21,7 Solhom 60,5 60,5 59,4 60,0 Duge 42,4 42,1 37,0 32,2 Tjørhom 54,3 55,2 47,9 46,4 Tonstad 304,6 314,4 319,8 322,1 Åna-Sira 40,4 41,8 51,1 45,6 Summert 534,3 546,1 546,8 538,2 *) Slik SKK har korrigert NVEs vedtak, jfr. kommentar i pkt i oversendelsesbrevet. Tabellen viser endringen fra 2003-vedtaket til NVEs anbefaling i klagesaken, og i tillegg ser vi forskjeller mellom kraftverkene. Endringer fra 1985-vedtaket og 1998-vedtaket til dagens beregning fremkommer hovedsakelig som følge av endret beregningsmetodikk og forskjellig pumpevolum, og i tillegg regnefeilen og andre forhold vi har beskrevet i pkt i oversendelsesbrevet. I tabell nedenfor følger oversikter over fordeling av konsesjonskraft på kommunene fra NVEs anbefaling i klagesaken, fra NVEs vedtak og fra SKKs fordeling av

215 Side 40 Tabell 4.26: Fordeling av konsesjonskraft etter NVEs anbefaling. Fordeling av konsesjonskraft i Sira-Kvinavassdragene (Tall i kwh) Kommune 1963 Andre Sum SKK Andre krv. Sum kommune Valle Bygland Kvinesdal Bykle Forsand Sirdal Gjesdal Bjerkreim Flekkefjord Lund Sokndal Summert Forklaring til kolonner: 1963: Bidrag fra hovedkonsesjonen av Andre: Bidrag fra konsesjoner av 1977, 1978, 1980, Finsåvassdraget og Skår/Hauklandvassdraget. Sum SKK: Konsesjonskraft som er tildelt kommunene fra Sira-Kvina Kraftselskap sine syv kraftverk, fra de konsesjoner de nytter. Andre krv.: Konsesjonskraft tildelt kommunene fra Agder Energi AS (Kuli, Osen og Finså krv.) og Dalane Energi AS (Haukland krv.) Sum kommune: Totalt tildelt konsesjonskraft fra alle de behandlede konsesjoner i 1998-vedtaket, og det omgjorte 2003-vedtaket -215-

216 Side 41 Tabell 4.27: Tildeling av konsesjonskraft per etter informasjon fra SKK Fordeling av konsesjonskraft fra SKK pr SKKs fordeling i brev : Kommune 1963 Andre Sum SKK Andre krv. Sum kommune Valle Bygland Kvinesdal Bykle Forsand Sirdal Gjesdal Flekkefjord Lund Sokndal Summert Forklaring: Tilsvarende tall som er nyttet av SKK for fordeling fra Andre her, er Hunndedal (1980) og Skår-Haukland i Åna-Sira. Andre krv.: Er kraftverkene i Finså og Haukland i Skårsvassdraget. Tabell 4.28: Fordeling av konsesjonskraft etter vedtak NVEs fordeling i vedtak : Kommune 1963 Andre Sum SKK Andre krv. Sum kommune Valle Bygland Kvinesdal Bykle Forsand Sirdal Gjesdal Flekkefjord Lund Sokndal Summert Forklaring: Kolonne 1963: Skal her dekke alt unntatt fra krv. i Finså og Skår/Haukland -216-

217 HV-notat 2015 Til: Per Christian Bøe Fra: Thomas Væringstad Sign.: Ansvarlig: Sverre Husebye Sign.: Dato: Saksnr.: Arkiv: /026.Z og 25.Z Kopi: Beregning for kraftgrunnlag: Sira-Kvina reguleringskonsesjon av Oppdatering. Det vises til henvendelse fra KV der HV er blitt bedt om å sjekke beregningen i Sak nr av vannføringsøkningen i bestemmende år for Duge og nedenforliggende kraftverk Tjørhom, Tonstad og Åna-Sira. Kraftgrunnlaget beregnes etter nye prinsipper vedtatt i Direktørmøte den og senere gjeldende praksis. Regulert vannføring i bestemmende år og vannføringsøkningen: Kraftverk Regulert vannføring Vannføringsøkning Duge: 25,7 m 3 /s 24,7 m 3 /s Tjørhom: 47,2 m 3 /s 47,0 m 3 /s Tonstad: 99,6 m 3 /s 95,4 m 3 /s Åna-Sira: 135,9 m 3 /s 118,8 m 3 /s Vi gjør oppmerksom på at beregningsresultatet ovenfor gjelder for totalt regulert vannføring og tilhørende økning for de aktuelle kraftverkene. For de reguleringene som allerede har fått fastsatt og fordelt sin regulerte vannføring og økning til nedstrøms kraftverk, vil økningen komme som fradrag fra de nye beregningene ovenfor. Ta kontakt med saksbehandler dersom noe er uklart. Beregningen er kvalitetskontrollert av Seija Stenius

218 Side 2 Grunnlagsdata Figur 1. Oversikt over reguleringene i Sira-Kvina

219 Side 3 Tabell 1. Areal, tilsig og magasinvolum for kraftverkene i Sira-Kvina. Verdiene gjelder for delfeltene mellom kraftverkene. Kraftverk Areal km 2 Tilsig Magasin mill. m 3 m 3 /s mill. m 3 % Roskrepp 281,7 597,97 18, ,0 114,4 Kvinen 131,4 290,70 9, ,0 35,8 Solhom 324,8 681,18 21, ,0 40,4 Duge 1 207,6 809,74 25, ,0 172,9 Tjørhom 1, 2 421,2 835,05 26, ,0/351,2 37,4/42,1 Tonstad 3 458,8 903,13 28,638 70,0 7,8 Kuli 27,6 78,31 2,483 40,0 51,1 Osen 34,8 84,7 2,686 60,0 70,8 Finså 31,3 78,81 2,499 22,0 27,9 Virak 22,1 45,15 1, Oftedal I 14,3 30,04 0, Oftedal II 57,8 111,72 3, Haukland 14,5 33,64 1,067 8,5 25,3 Drivdal 20,5 38,86 1, Åna-Sira 3 697,5 1277,52 40, ,0 12,1 Alle opplysningene er hentet fra NVEs GIS-database. Tilsiget gjelder for perioden og er hentet fra avrenningskartet for samme periode. 1 Inkl. et midlere pumpevolum på 220 mill. m³ som bygger på observert pumpevolum i perioden 1979 til Pumpingen skjer fra Tjørhoms felt, og Tjørhom er derfor fratrukket samme volum. 2 I brev fra Sira Kvina er kun 312 mill. m³ av magasinet nyttbart gjennom Tjørhom kraftverk, mens nedenforliggende kraftverk kan benytte hele magasinet på 351,2 mill m 3 via omløpstapping. Dette avviker fra størrelsen på magasinvolumet oppgitt i GIS-databasen. 3 Tre felt (Øksendalsfeltene) gitt i senere konsesjon og overført til Tonstad, er i beregningene tilbakeført til lokalfeltet til Åna-Sira

220 Side 4 Tabell 2. Totalt areal og tilsig ved kraftverkene i Sira-Kvina. Kraftverk Areal km 2 Tilsig mill. m 3 m 3 /s Roskrepp ,97 18,96 Kvinen ,67 28,18 Solhom ,85 49,78 Duge ,74 25,68 Tjørhom ,79 52,16 Tonstad ,77 130,57 Kuli 27,6 78,31 2,48 Osen 62,4 163,01 5,17 Finså 93,7 241,82 7,67 Virak 22,1 45,15 1,43 Oftedal I 14,3 30,04 0,95 Oftedal II 72,1 141,76 4,50 Haukland 14,5 33,64 1,07 Drivdal 20,5 38,86 1,23 Åna-Sira ,52 186,98 1 Inkl. et midlere pumpevolum på 220 mill. m³ som bygger på observert pumpevolum i perioden 1979 til Beregning av regulert vannføring og vannføringsøkning Med regulert vannføring menes den jevne vannføringen som kan holdes i et kraftverk i lavvannsperioden. Regulert vannføring beregnes ved hjelp av en reguleringskurve som viser sammenhengen mellom regulert vannføring og magasinprosent. Regulert vannføring i et vassdrag er avhengig av magasinenes evne til å jevne ut det uregulerte tilsiget, og beregnes ved å summere den regulerte vannføringen for vassdragets beregningspunkter. Beregningspunktene ligger alltid ved et kraftverk, og bestemmes etter følgende regler: Dersom det øvre regulerte feltet har høyere magasinprosent enn delfeltet nedenfor vil det nedre regulerte feltet ikke kunne jevne ut mer enn sitt delfelt. Den regulerte vannføringen i det nedre feltet vil da være lik regulert vannføring fra det øvre feltet med tillegg av regulert vannføring fra det nedre feltet. Dersom det nedre regulerte feltet har høyere magasinprosent enn det øvre feltet har denne reguleringen mulighet til å jevne ut mer enn sitt delfelt. Beregningsmessig behandles da de to regulerte feltene som ett når den regulerte vannføringen beregnes. Dette gir beregningspunkt for kraftverkene i Sira-Kvina som gitt i tabell

221 Side 5 Tabell 3. Beregningspunkter i Sira-Kvina. Beregningspunkt Areal km 2 Tilsig Magasin mill. m 3 m 3 /s mill. m 3 % Roskrepp 281,7 597,97 18, ,0 114,4 Solhom 1 456,2 971,88 30, ,0 39,0 Duge 2 207,6 809,74 25, ,0 172,9 Tjørhom 2,3 421,2 835,05 26, ,0/351,2 37,4/42,1 Tonstad 458,8 903,13 28, ,8 Osen 4 62,4 163,03 5, ,0 61,3 Finså 31,3 78,81 2,499 22,0 27,9 Haukland 14,5 33,64 1,067 8,5 25,3 Åna-Sira ,42 76, ,0 9,3 1 Inkl. felt til Kvinen 2 Tillagt / fratrukket pumpevolum på 220 mill. m 3 3 Kun 312 mill. m³ av magasinet nyttbart gjennom Tjørhom kraftverk, mens nedenforliggende kraftverk kan benytte hele magasinet på 351,2 mill m 3 via omløpstapping. 4 Inkl. felt til Kuli 5 Inkl. feltene til Tonstad, Virak, Oftedal I + II og Drivdal. Minstevannføring Det gis kun fradrag for pålagt minstevannføring som ikke kan nyttes i produksjonen, dvs forbitapping og pålegg i overførte felt. For minstevannføringspålegg som er differensiert over året, regnes det ut et årsmiddel som er vektet i forhold til hvor mange dager de ulike påleggene gjelder. Minstevannføringspålegget korrigeres deretter med reguleringsprosenten for å finne effektivt vanntap for kraftverket. Evt. uregulerte felt mellom slippstedet og påleggsstedet vil bidra til å opprettholde minstevannføringspålegget med feltets avrenning og kommer derfor i fradrag før beregning av eff. minstevannføringspålegg. Denne beregningen baserer seg på varighetskurven for restfeltet. Hunnedalsoverføringen: I Dirdalsvassdraget skal det ved Øvstabøstølen holdes en minstevannføring på 0,3 m³/s i tiden 15. april 15. sept. Mellom slippstedet (Hunnevatn) og Øvstabøhølen er det et restfelt på 11,5 km². Ut fra varighetskurven for et representativt felt (26.26 Jogla) er det beregnet at restfeltet gir et bidrag på 0,26 m³/s. Korrigert minstevannføringspålegg: (0,30 0,26) 154/365 m³/s = 0,017 m³/s

222 Side 6 Rafoss vannmerke (Kvina): I tiden 1.mai til 30.september skal det holdes en minstevannføring ved Rafoss vm på 3,7 m³/s og videre skal det i tiden 1.oktober til 30.april holdes en minstevannføring på 1,3 m 3 /s. Mellom slippsted og Rafoss er det et restfelt på 340 km 2. Ut fra varighetskurven for et representativt felt (25.8 Mygland) er det beregnet at restfeltet i snitt gir et bidrag på 2,82 m³/s i perioden 1/5 30/9 og 1,05 m³/s i perioden 1/10 30/4. Korrigert minstevannføringspålegg: (3,70 2,82) 153/365 + (1,30 1,05) 212/365 m³/s = 0,514 m³/s. Reguleringskurve Reguleringskurven konstrueres ved hjelp av en representativ stasjon som gjenspeiler uregulerte forhold. Rød-, grønn- og blå kurve viser hhv. reguleringskurve i ugunstigste, bestemmende og median år. Følgende stasjoner er benyttet: For Tonstad og alle oppstrøms kraftverk benyttes målestasjon 26.4 Fidjelandsvatn ( ). For kraftverkene Osen, Finså og Haukland benyttes målestasjon Årdal ( ). For det lokale nedslagsfeltet til beregningspunktet Åna-Sira benyttes målestasjon 26.8 Lundevatn ( ). Figur 2. Reguleringskurve for målestasjon 26.4 Fidjelandsvatn ( ) -222-

223 Side 7 Figur 3. Reguleringskurve for målestasjon Årdal ( ) Figur 4. Reguleringskurve for målestasjon 26.8 Lundevatn ( ) -223-

224 Side 8 Alminnelig lavvannføring Alminnelig lavvannføring blir beregnet med utgangspunkt i en måleserie fra et uregulert felt. Fradrag for alminnelig lavvannføring gjøres for naturlig nedbørfelt. Duge: 4,5 l/s km² (26.4 Fidjelandsvatn, ) Tjørhom: 7,0 l/s km² (27.16 Bjordal, ) Tonstad: 5,5 l/s km² (26.6 Lindeland, ) Åna-Sira: 9,0 l/s km² (26.8 Lundevatn, ) Regulert vannføring for beregningspunktene Roskrepp Areal: 282 km 2 Tilsig: 597,97 mill m 3 eller 18,962 m 3 /s Magasin: 684,0 mill m 3 eller 114,4 %. Reguleringskurve: 26.4 Fidjelandsvatn. Regulert vannføring i bestemmende år: 97,2 % av 18,962 m 3 /s = 18,431 m 3 /s Solhom (inkl. Kvinen) Areal: 456 km 2 Tilsig: 971,88 mill m 3 eller 30,818 m 3 /s Magasin: 379,0 mill m 3 eller 39,0 % Reguleringskurve: 26.4 Fidjelandsvatn Regulert vannføring i bestemmende år: 82,0 % av 30,818m 3 /s = 25,271 m³/s Duge Areal: 208 km 2 Tilsig: 589,74 mill m 3 Tillegg pumpevolum: 220 mill m 3 Totalt tilsig til Duge: 809,74 mill m 3 eller 25,677 m 3 /s Magasin: 1400,0 mill m 3 eller 172,4 % Reguleringskurve: 26.4 Fidjelandsvatn Regulert vannføring i bestemmende år: 100,0 % av 25,677 m 3 /s = 25,677 m 3 /s -224-

225 Side 9 Tjørhom Areal: 421 km 2 Tilsig: 1055,05 mill m 3 Fratrekk pumpevolum: 220 mill m 3. Totalt tilsig: 835,05 mill. m 3 eller 26,479 m 3 /s Magasin (Tjørhom): 312,0 mill m 3 eller 37,4 % Magasin (kraftverk ndf. Tjørhom): 351,2 mill m 3 eller 42,1 % Reguleringskurve: 26.4 Fidjelandsvatn Regulert vannføring i bestemmende år (Tjørhom): 81,4 % av 26,479 m 3 /s = 21,554 m³/s Regulert vannføring i bestemmende år (krv. ndf. Tjørhom): 83,1 % av 26,479 m 3 /s = 22,004 m³/s Tonstad Areal: 459 km 2 Tilsig: 903,13 mill m³ eller 28,638 m³/s Magasin: 70,0 mill m 3 eller 7,8 % Reguleringskurve: 26.4 Fidjelandsvatn Regulert vannføring i bestemmende år: 30,0 % av 28,638 m 3 /s = 8,591 m 3 /s Osen (inkl. Kuli) Areal: 62,4 km 2 Tilsig: 163,03 mill m 3 eller 5,170 m 3 /s Magasin: 100,0 mill m 3 eller 61,3 % Reguleringskurve: Årdal Regulert vannføring i bestemmende år: 92,7 % av 5,170 m 3 /s = 4,793 m 3 /s Finså Areal: 31,3 km 2 Tilsig: 78,81 mill m 3 eller 2,499 m 3 /s Magasin: 22,0 mill m 3 eller 27,9 % Reguleringskurve: Årdal Regulert vannføring i bestemmende år: 80,0 % av 2,499 m 3 /s = 1,999 m 3 /s -225-

226 Side 10 Haukland Areal: 14,5 km 2 Tilsig: 33,64 mill m 3 eller 1,067 m 3 /s Magasin: 8,5 mill m 3 eller 25,3 % Reguleringskurve: Årdal Regulert vannføring i bestemmende år: 78,1 % av 1,067 m 3 /s = 0,833 m³/s Åna-Sira (inkl. Tonstad, Virak, Oftedal I + II, Drivdal) Areal: 1271 km 2 Tilsig: 2406,42 mill m 3 eller 76,307 m 3 /s Magasin: 225,0 mill m 3 eller 9,3 % Reguleringskurve: 26.8 Lundevatn Regulert vannføring i bestemmende år: 48,9 % av 76,307 m 3 /s = 37,314 m 3 /s -226-

227 Side 11 Regulert vannføring i bestemmende år og vannføringsøkningen for kraftverkene Roskrepp Regulert vannføring i bestemmende år: = 18,431 m 3 /s Solhom Regulert vannføring i bestemmende år: (18, ,271) m 3 /s = 43,702 m³/s Duge Regulert vannføring i bestemmende år: = 25,677 m 3 /s Alminnelig lavvannføring naturlig felt: 4,5 l/s/km km 2 = 0,936 m 3 /s Vannføringsøkning: (25,677 0,936) m 3 /s = 24,741 m 3 /s Tjørhom Regulert vannføring i bestemmende år: (25, ,554) m 3 /s = 47,231 m 3 /s Effektiv minstevannføring: 47,231/52,156 0,017 m 3 /s = 0,015 m 3 /s Regulert vannføring i bestemmende år m/minstevf.: (47,231 0,015) m 3 /s = 47,216 m 3 /s Alminnelig lavvannføring naturlig felt: 7,0 l/s/km 2 26,3 km 2 = 0,184 m 3 /s Vannføringsøkning: (47,216 0,184) m 3 /s = 47,032 m 3 /s Regulert vannføring i bestemmende år (krv. ndf. Tjørhom): (25, ,004 0,015) m 3 /s = 47,666 m³/s Tonstad Regulert vannføring i bestemmende år: (47, , ,702) m 3 /s = 99,959 m 3 /s Effektiv minstevannføring: 99,959/130,574 0,514 m 3 /s = 0,393 m 3 /s Regulert vannføring i bestemmende år m/minstevf.: (99,959 0,393) m 3 /s = 99,566 m 3 /s Alminnelig lavvannføring naturlig felt: To likeverdige inntak (Kvina + Ousdalsvatn) 5,5 l/s/km km 2 = 4,153 m 3 /s Vannføringsøkning: (99,566 4,153) m 3 /s = 95,413 m 3 /s Osen Regulert vannføring i bestemmende år: = 4,793 m 3 /s -227-

228 Side 12 Finså Regulert vannføring i bestemmende år: (4, ,999) m 3 /s = 6,792 m 3 /s Haukland Regulert vannføring i bestemmende år: = 0,833 m³/s Åna-Sira Regulert vannføring i bestemmende år: (47, , , , ,314) m 3 /s = 136,307 m 3 /s Effektiv minstevannføring (Tonstad): = 0,393 m 3 /s Regulert vannføring i bestemmende år m/minstevf.: (136,307 0,393) m 3 /s = 135,914 m 3 /s Alminnelig lavvannføring naturlig felt: 9,0 l/s/km km 2 = 17,100 m 3 /s Vannføringsøkning: (135,914 17,100) m 3 /s = 118,814 m 3 /s -228-

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT

HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT Saksutredning: HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL SAMMENSLÅING AV JÆREN- OG DALANE TINGRETT Trykte vedlegg: Høringsnotat Forslag til sammenslåing av er Utrykte vedlegg: 1. Bakgrunn: Justis- og beredskapsdepartementet

Detaljer

Høring Forslag til sammenslåing av Fjordane tingrett og Sogn tingrett

Høring Forslag til sammenslåing av Fjordane tingrett og Sogn tingrett Høring Forslag til sammenslåing av Fjordane og Sogn 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Sogn og Fjordane. Departementet

Detaljer

Høring Forslag til sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett

Høring Forslag til sammenslåing av Aust-Telemark tingrett og Nedre Telemark tingrett Høring Forslag til sammenslåing av Aust-Telemark og Nedre Telemark 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Telemark. I høringsnotatet

Detaljer

Sirdal kommune MØTEPROTOKOLL. KOMMUNESTYRET Rådhuset, Tonstad MEDLEMMER: Thor Jørgen Tjørhom

Sirdal kommune MØTEPROTOKOLL. KOMMUNESTYRET Rådhuset, Tonstad MEDLEMMER: Thor Jørgen Tjørhom Sirdal kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG: MØTESTED: KOMMUNESTYRET Rådhuset, Tonstad DATO: 08.09.2011 TIDSPUNKT: 18:00 19:30 MEDLEMMER: Thor Jørgen Tjørhom LEDER SP Svein A Hompland MEDL KRF Helge M Tonstad

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune for perioden LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO:

Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune for perioden LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: Sirdal kommune Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune for perioden 2016-2020 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 1060/2016-2011/692 Maria Tamasi 22.01.2016 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 16/16

Detaljer

Sammenslåing av Dalane og Jæren tingrett - Høringsuttalelse

Sammenslåing av Dalane og Jæren tingrett - Høringsuttalelse Justisdepartementet - kun som vedlegg til e-post Deres referanse 15/4064 Deres dato 05.06.2015 Arkivnummer Vår referanse Vår dato 1607/15 04.09.2015 Sammenslåing av Dalane og Jæren tingrett - Høringsuttalelse

Detaljer

K ~ Sirdal kommune Ira :VIna Kraftfull, nær og nyskapande KRAFTSELSKAP. Avtale mellom Sira-Kvina kraftselskap o.

K ~ Sirdal kommune Ira :VIna Kraftfull, nær og nyskapande KRAFTSELSKAP. Avtale mellom Sira-Kvina kraftselskap o. S K ~ Sirdal kommune Ira :VIna Kraftfull, nær og nyskapande KRAFTSELSKAP Avtale mellom Sira-Kvina kraftselskap o Sirdal kommune 31.08.2016 1. Innledning Den formelle fremgangsmåten i en revisjonsprosess

Detaljer

Sammenslåing av Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett

Sammenslåing av Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett Fra: solfrid.lund@bjugn.kommune.no Sendt: 6. juli 2015 13:57 Emne: Sammenslåing av Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett Det vises til skriv av 05.06.15 ref. 15/4064. Bjugn kommunestyre gjorde følgende

Detaljer

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014 REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR Plan for friluftslivstiltak Avtaledokument med vertskommunene Miljødesign Sira November 2014 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Miljødesign som metode... 4 1.2 Planforutsetninger...

Detaljer

Møteinnkalling. Kvænangen Formannskap. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Kvænangen Formannskap. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Kvænangen Formannskap Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: 15.05.2013 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77778800. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap

Detaljer

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014

REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR. Plan for friluftslivstiltak. Avtaledokument med vertskommunene. Miljødesign Sira. November 2014 REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR Plan for friluftslivstiltak Avtaledokument med vertskommunene Miljødesign Sira November 2014 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Miljødesign som metode... 4 1.2 Planforutsetninger...

Detaljer

Høring Forslag til sammenslåing av Larvik tingrett, Nordre Vestfold tingrett, Sandefjord tingrett og Tønsberg tingrett

Høring Forslag til sammenslåing av Larvik tingrett, Nordre Vestfold tingrett, Sandefjord tingrett og Tønsberg tingrett Høring Forslag til sammenslåing av Larvik, Nordre Vestfold, Sandefjord og Tønsberg 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen

Detaljer

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 24 OKT Saksbeh.: SAKSBEHAND R: Marit Auset

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 24 OKT Saksbeh.: SAKSBEHAND R: Marit Auset Sirdal kommune Sirdal kommune Vest-Agder Fylkeskommune Postboks 517 4605 KRISTIANSAND S VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Saksnr.: I Emnekode: Kopi: Mettatt: Dukar.: 24 OKT 2014 Saksbeh.: (A.kode: 1/1 elding om

Detaljer

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter

Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av tingretter og jordskifteretter Dato 28.3.2014 Oppsummering av domstollederes synspunkter på sammenslåing og samlokalisering av er og jordskifteretter 1. Sammenslåinger 1.1 Førsteinstansdomstolene i de alminnelige domstolene Dagens førsteinstansdomstoler

Detaljer

Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste

Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Formannskap Møtedato: 09.07.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 10:00-11:00 e-postmøte Saksnr Tittel Saksliste 15/50 Momarken Travbane - Food Republic AS - Skjenkebevilling

Detaljer

Møteinnkalling. Vel møtt! Tom Myrvold Leder

Møteinnkalling. Vel møtt! Tom Myrvold Leder Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalget for alkoholloven - Ørland kommune Møtested: Borgklinten, Ørland rådhus Møtedato: 20.10.2016 Tid: 08:00 Merk tiden! Forfall meldes til postmottak@orland.kommune.no

Detaljer

Innkalling av Formannskapet

Innkalling av Formannskapet OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Formannskapet Møtedato: 02.09.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 13:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping per tlf. 56192100, sms

Detaljer

Sirdal kommune Sentralarkiv / Politisk sekretariat

Sirdal kommune Sentralarkiv / Politisk sekretariat Sirdal kommune Sentralarkiv / Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Melding om vedtak Nr.: PS 13/5: «POSTNR» «POSTSTED» DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: «REF» 1896/2013-2007/89

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 6 FA-U60, TI-&18 14/1191 15/1904 Anne-Margrethe Simonsen 19.03.2015 Alminnelig skjenkebevilling - Go biten kafé Utvalg

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Rissa Møtested: Telefonmøte Møtedato: Tid: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Rissa Møtested: Telefonmøte Møtedato: Tid: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Rissa Møtested: Telefonmøte Møtedato: 12.12.2017 Tid: 09:00 Forfall meldes på elektronisk skjema: https://www.rissa.kommune.no/politikk. Servicetorget sørger

Detaljer

FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING. Tid: Kl. 09.00-11.30

FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING. Tid: Kl. 09.00-11.30 FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: 03.03.14 Tid: Kl. 09.00-11.30 Møtested: Kommunehuset, Osedalen, 3. etg. Evt. forfall meldes snarest

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2014/53-51 Roger Andersen,

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2014/53-51 Roger Andersen, VIKNA KOMMUNE Rådmannen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2014/53-51 Roger Andersen, 74 39 33 13 20110002 12.11.2015

Detaljer

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader.

Innkalling var utsendt Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Møtested: Møterom 1, Hitra rådhus Dato: 24.04.2017 Tidspunkt: 17:00 19:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel

MØTEINNKALLING. Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet MØTEINNKALLING 26.04.12/TOA Møtested: Kulturtorget Møtedato: 26.04.12 Tid: 18.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 47/12 12/36 286 KIWI 543 MYSEN - SALGSBEVILLING

Detaljer

PROTOKOLL. Anita Egeli (FrP), Nestleder. Per Inge Kvindesland (Frp)

PROTOKOLL. Anita Egeli (FrP), Nestleder. Per Inge Kvindesland (Frp) Randaberg kommune PROTOKOLL Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Møtedato: 03.02.2010 Kl. 18.00 19.00 Møtested: Kommunestyresalen Til stede: Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Trond Arne Jørstad

Detaljer

Møteprotokoll. Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg

Møteprotokoll. Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møteprotokoll Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 07.05.2014 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Lisa

Detaljer

MØTEINNKALLING Kontrollutvalget for omsetning av alkohol

MØTEINNKALLING Kontrollutvalget for omsetning av alkohol MØTEINNKALLING Møtetid: 28.01.2014 kl. 18:00 Møtested: Husvik møterom Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Lindesnes kommune

LINDESNES KOMMUNE Lindesnes kommune LINDESNES KOMMUNE Lindesnes kommune Aust-Agder Fylkeskommune«MOTTAKERNAVN» Pb. 788 Stoa Melding om vedtak Nr.: 4809 ARENDAL DERES REF:: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 12915/2016-2016/1068 Karina

Detaljer

Kvænangen kommune Teknisk/Næringsavdelingen

Kvænangen kommune Teknisk/Næringsavdelingen Kvænangen kommune Teknisk/Næringsavdelingen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2009/398-25 25145/2010 L12 07.07.2010

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Godkjenning av protokoll fra møte (sendt pr. E-post ) Referatsaker Ref.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Godkjenning av protokoll fra møte (sendt pr. E-post ) Referatsaker Ref. VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 23.06.2005 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

KOLIBRI RESTAURANT AS - KLAGE PÅ AVSLAG VEDR. SØKNAD OM UTVIDET SKJENKETID

KOLIBRI RESTAURANT AS - KLAGE PÅ AVSLAG VEDR. SØKNAD OM UTVIDET SKJENKETID Ordføreren MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 24.07.2008 Klokkeslett: 1000 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lisa Marie Pedersen Medlem KÅAP

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lisa Marie Pedersen Medlem KÅAP Møteprotokoll Utvalg: Kåfjord Formannskap Møtested:, Formannskapssalen, rådhuset Dato: 26.03.2010 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Inge Mo Medlem KÅAP

Detaljer

Høringsnotat. Sivilavdelingen Dato: Saksnr: 19/2773 Høringsfrist:

Høringsnotat. Sivilavdelingen Dato: Saksnr: 19/2773 Høringsfrist: Høringsnotat Sivilavdelingen Dato: 24.06.2019 Saksnr: 19/2773 Høringsfrist: 01.09.2019 Høring Sammenslåing av Nedre Romerike og Øvre Romerike 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord rådhus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord rådhus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord rådhus Kommunestyresalen Møtedato: 12.10.2017 Tid: 09:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solgunn Barsleth som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lindis Pettersen LEDER AP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lindis Pettersen LEDER AP Saltdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Levekårsutvalg Møtested:, Formannskapssalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 09:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Truls Paulsen Nestleder AP

Detaljer

Fornyelse av salgs- og skjenkebevillingene i Frogn kommune

Fornyelse av salgs- og skjenkebevillingene i Frogn kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 16/01171-1 Arkivkode --- Saksbehandler Asle Moe Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og 07.06.2016 50/16 kultur 15-19 2 Kommunestyret 2015-2019 20.06.2016

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2014/39-6 Roger Andersen, 74 39 33 13 614 24.04.2014

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2014/39-6 Roger Andersen, 74 39 33 13 614 24.04.2014 VIKNA KOMMUNE Vikna kommune «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2014/39-6 Roger Andersen, 74 39 33 13 614 24.04.2014

Detaljer

Følgende medlemmer møtte ikke: Navn Funksjon Representerer Eva Evita Lexander Medlem FRP. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer møtte ikke: Navn Funksjon Representerer Eva Evita Lexander Medlem FRP. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 28.04.2015 Tidspunkt: 17:30 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 06.05.2015 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 06.05.2015 kl. 09:00. i møterom Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 06.05.2015 kl. 09:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 20.10.2009 104/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 20.10.2009 104/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200905437 : E: U63 &18 : Rune Kanne Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 20.10.2009 104/09 BRASSERIE DA - SØKNAD OM NY ALMINNELIG

Detaljer

FORSLAG TIL ADMINISTRASJONSSTEDER FOR DE NYE POLITIDISTRIKTENE

FORSLAG TIL ADMINISTRASJONSSTEDER FOR DE NYE POLITIDISTRIKTENE MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 25.11.2015 Tid: 09:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 96/15 15/1829 FORSLAG TIL ADMINISTRASJONSSTEDER FOR DE NYE POLITIDISTRIKTENE

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/34-8 Roger Andersen, 74 39 33 13 30/1 27.04.2016

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/34-8 Roger Andersen, 74 39 33 13 30/1 27.04.2016 VIKNA KOMMUNE Rådmannen Øystein Stangring Vangsfjordveien 6 7900 RØRVIK MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/34-8 Roger Andersen, 74 39 33 13 30/1 27.04.2016 Vikna kommune

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 20.08.2013 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2016/ /2016 Deres ref. 15/

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2016/ /2016 Deres ref. 15/ Trysil kommune Rådmannen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref. 2016/2100-21752/2016 Deres ref. 15/2029-50 Postboks 8112 Dep Arkiv 031 0032 OSLO Saksbehandler Jan Sævig Direkte telefon 62 45

Detaljer

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad

Vedlegg 1. ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Vedlegg 1 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR PERIODEN 2012 2015 LISTER REGIONEN Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Kvinesdal, Sirdal og Hægebostad Pkt 1. Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Lister

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2016/129-10 Roger Andersen, 74 39 33 13 53/7 28.04.2016

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2016/129-10 Roger Andersen, 74 39 33 13 53/7 28.04.2016 VIKNA KOMMUNE Rådmannen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2016/129-10 Roger Andersen, 74 39 33 13 53/7 28.04.2016

Detaljer

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE

ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SIRDAL KOMMUNE 2012 2016 1 Pkt. 1 Formål Alkoholpolitiske retningslinjer for Sirdal kommune bygger på alkohollovens målformulering i 1-1: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Kommunesammenslåing / samarbeid - Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal kommune.

Kommunesammenslåing / samarbeid - Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal kommune. Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 03.02.2010 Arkiv: :FE-000 Arkivsaksnr.: 09/3097 Journalpostløpenr.: 10/3285 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E-post: Sentraladministrasjonen

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 9-11 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 21.02.2011 Tidspunkt: 13:00

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 9-11 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 21.02.2011 Tidspunkt: 13:00 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 9-11 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 21.02.2011 Tidspunkt: 13:00 Orienteringssaker: Foreløpig regnskap Oversikt framdrift plansaker

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Vår dato: '0 3 SEPT 2007 Vår ref.: NVE kti/gbe Arkiv: 312 /026.D31 Deres dato: Deres ref.:

Vår dato: '0 3 SEPT 2007 Vår ref.: NVE kti/gbe Arkiv: 312 /026.D31 Deres dato: Deres ref.: Norges vassdrags- og energidirektorat Til alle på adresseliste Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO Vår dato: '0 3 SEPT 2007 Vår ref.: NVE 200707453-2 kti/gbe Arkiv: 312 /026.D31 Deres

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget MØTE NR. 2/2005 HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget Møtested: Rådhuset Møtedato: 28.04.2005 Utsatt til 2.5.05 TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Forfall: MERKNADER:

Detaljer

Dato: 21.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/402 Kristin Opsahl 944.4. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013

Dato: 21.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/402 Kristin Opsahl 944.4. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 21.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/402 Kristin Opsahl 944.4 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Søknad om ny serverings-

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet. Geir Knutsen, Anne Olavson, Ståle Andreas Olsen, Gunn Marit Nilsen, Stein Kollstrøm

HOVEDUTSKRIFT. Formannskapet. Geir Knutsen, Anne Olavson, Ståle Andreas Olsen, Gunn Marit Nilsen, Stein Kollstrøm Båtsfjord kommune HOVEDUTSKRIFT Formannskapet Møtested: Møterom rådhus Møtedato: 05.03.2014 Fra: 09:00 Til: 10:25 Tilstede: Geir Knutsen, Anne Olavson, Ståle Andreas Olsen, Gunn Marit Nilsen, Stein Kollstrøm

Detaljer

Formannskapets medlemmer

Formannskapets medlemmer Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 28.01.2016 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget

HOVEDUTSKRIFT Omsorgs- og oppvekstutvalget MØTE NR. 1/2015 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.02.2015 Tid: Fra kl.: 10:00 - til kl.: 10:10 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Robert Wilhelmsen Nestleder Maria Aksberg

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 04.04.2016 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Møteprotokoll for Formannskap

Møteprotokoll for Formannskap EIDSBERG KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskap Møtedato: 26.03.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 15:00 Til stede Medlemmer: Berit Langenes Mysen, Erik M. Unaas, Inger Lise Floeng, Jan Fredrik

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn PROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl

HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn PROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Møtested: Rådhuset Møtedato: 24.11.2008 Tid: Kl. 09.00 HASVIK KOMMUNE Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn PROTOKOLL Formannskapet Tilstede var: Eva D. Husby Gunnar Mauseth Roy Mienna for Siv O. Gamst Geir A. Iversen

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Erling Lenvik ORD AP Aina Midthjell Reppe MEDL AP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Erling Lenvik ORD AP Aina Midthjell Reppe MEDL AP Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapsalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 17.06.2013 Tidspunkt: 12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Egil Enge Medlem

Detaljer

TILLATELSE TIL ENDRING Svar på søknad om tillatelse til endring for tiltak etter plan- og bygningsloven 93

TILLATELSE TIL ENDRING Svar på søknad om tillatelse til endring for tiltak etter plan- og bygningsloven 93 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG

MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG MØTEINNKALLING FOR KOMITÉ FOR HELSE- OG OMSORG Møtedato: 04.03.2009 Møtested: Rådhuset lille festsal Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 62 80 80 12. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Høring Forslag til sammenslåing av Fredrikstad tingrett, Halden tingrett, Moss tingrett og Sarpsborg tingrett

Høring Forslag til sammenslåing av Fredrikstad tingrett, Halden tingrett, Moss tingrett og Sarpsborg tingrett Høring Forslag til sammenslåing av Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i domstolstrukturen i Østfold.

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2010/ Solgunn Normann, L

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2010/ Solgunn Normann, L VIKNA KOMMUNE Rådmannen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2010/429-30 Solgunn Normann, 74 39 33 16 L12 31.05.2011

Detaljer

FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL. Tid: Kl. 0900-0930. Aadne K. Mykland, fung. leder, Bjørg Lunden, Tore Nilsen, vara for Bente Olsen

FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL. Tid: Kl. 0900-0930. Aadne K. Mykland, fung. leder, Bjørg Lunden, Tore Nilsen, vara for Bente Olsen FROLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget avholdt møte: Møtedato: 03.03.14 Tid: Kl. 0900-0930 Møtested: Kommunehuset, Rådstaua Til stede Forfall Fra adm. Fra revisjonen Sekretær

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Formannskap. Saksliste

Tilleggsinnkalling for Formannskap. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Formannskap Møtedato: 26.03.2015 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 15:00 Saksnr Tittel Saksliste 15/23 Kultur Cafe - Søknad om serverings- og skjenkebevilling

Detaljer

Skjenkebevilling - enkelt anledning/ambulerende (KF-112)

Skjenkebevilling - enkelt anledning/ambulerende (KF-112) Skjenkebevilling - enkelt anledning/ambulerende (KF-112) Versjon: 16 (Produksjon) Status endret : 27.06.2012 09:50:48 Innledning Bevillingssøker er Privatperson Arrangementstype Åpent arrangement (Enkeltanledning)

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHA

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHA SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM SESONGSKJENKEBEVILLING - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT OMBORD I MS NORDSTJERNEN, FERJEKAIEN I SKUDENESHA Formannskapet behandlet saken den 13.10.2014, saksnr. 95/14 Behandling: Innstillingen

Detaljer

I starten av møtet vil det bli gitt følgende orientering: - Utviklingsprosess innen helse og velferdsområdet v/kommunalsjef Anne Kari Haugdal 1 time.

I starten av møtet vil det bli gitt følgende orientering: - Utviklingsprosess innen helse og velferdsområdet v/kommunalsjef Anne Kari Haugdal 1 time. Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 29.09.2016 Tid: 09:00 Evt. forfall, eller

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN 2014-2015 Osen kommune Innhold Formål Innholdsfortegnelse 1. Alkoholpolitiske målsetninger 2. Definisjon av alkoholholdig drikk 3. Avgjørelsesmyndighet 4. Behandlingstid 5.

Detaljer

VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum / RØRVIK MØTEPROTOKOLL

VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum / RØRVIK MØTEPROTOKOLL VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 / 74 39 33 12 7901 RØRVIK MØTEPROTOKOLL Utvalg: Hovedutvalg for Oppvekst Møtested: Grinna 1. etg., Rørvik Samfunnshus

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 2/2005 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte torsdag den 28.04.2005 kl. 18.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møtet.

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - UTREDNING OM EN KOMMUNE PÅ ØVRE ROMERIKE

KOMMUNEREFORMEN - UTREDNING OM EN KOMMUNE PÅ ØVRE ROMERIKE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 241/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 01.12.2015 102/15 Kommunestyret 08.12.2015 KOMMUNEREFORMEN - UTREDNING OM EN KOMMUNE PÅ ØVRE ROMERIKE

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2015/ Roger Andersen,

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2015/ Roger Andersen, VIKNA KOMMUNE Vikna kommune «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «REF» 2015/103-41 Roger Andersen, 74 39 33 13 201501 13.04.2016

Detaljer

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune.

Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune. Høring Alkoholpolitisk handlingsplan for Sør-Fron kommune. Bakgrunn. Etter Alkohollovens 1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen angir de alkoholpolitiske hovedmål og delmål

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 23.08.2012 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Følgende medlemmer

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Dag E. Ysland Lars Selven Laila B. Åsmul Olav Sterten Johan Westad - ikke meldt forfall Arne Grønningen Torgeir Tangvik

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Dag E. Ysland Lars Selven Laila B. Åsmul Olav Sterten Johan Westad - ikke meldt forfall Arne Grønningen Torgeir Tangvik Agdenes kommune MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 22.08.2007 Tid: kl. 13.00-14.15 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Innkalling sendt: 15.08.07

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: 18.03.2014 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103130 : E: U63 &18 : Rune Kanne Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.08.2011 107/11 DET BESTE STED AS SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING

Detaljer

Vår dato Deres dato «REFDATO» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Melding om vedtak

Vår dato Deres dato «REFDATO» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Melding om vedtak Side 1 av 7 Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksansvarlig Steinar Gaustad, tlf. 72483005 Vår dato 29.01.2015 Deres dato «REFDATO» Vår referanse 2014/5585 15 Deres referanse «REF» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT»

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 20.11.2014 Tidspunkt: 18:30 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Overhalla formannskap

Overhalla formannskap Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: 03.10.2017 Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Bevillingssøker er Fana Catering og Selskapsservice AS, org. nr. 964 359 156. Det har ikke tidligere vært skjenkebevilling i lokalene.

Bevillingssøker er Fana Catering og Selskapsservice AS, org. nr. 964 359 156. Det har ikke tidligere vært skjenkebevilling i lokalene. BERGEN KOMMUNE Byrådsleders avdeling/kontor for skjenkesaker Fagnotat Saksnr.: 201303748-5 Emnekode: SFS-7513 Saksbeh: EAFE Til: Byrådsleders avdeling - Felles Kopi til: Fra: Kontor for skjenkesaker Dato:

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 06.06.2011 11/360 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Tirsdag 14. juni 2011 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, rådhuset, Ørnes

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Møtested: Roan kommunehus Roanstua Møtedato:

Møteinnkalling. Utvalg: Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Møtested: Roan kommunehus Roanstua Møtedato: Møteinnkalling Utvalg: Roan - Hovedutvalg for helse, sosial, oppvekst og kultur Møtested: Roan kommunehus Roanstua Møtedato: 23.08.2016 Tid: 19:00 Forfall meldes til kommunens sentralbord på telefon 72

Detaljer

Møtetid: 09.15-10.30. Faste representanter i Hovedutvalg for forvaltning i perioden 2011-2015

Møtetid: 09.15-10.30. Faste representanter i Hovedutvalg for forvaltning i perioden 2011-2015 FRØYA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg for forvaltning: Møtested: Kommunestyresalen, Frøya herredshus Møtedato: 23.05.2013 Fra og med sak: 36/13 Til og med sak: 44/13 Møtetid: 09.15-10.30 Av utvalgets

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord rådhus Brevold Møtedato: Tid: 08:00

Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord rådhus Brevold Møtedato: Tid: 08:00 Møteinnkalling Utvalg: Åfjord formannskap Møtested: Åfjord rådhus Brevold Møtedato: 16.06.2016 Tid: 08:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Solgunn Barsleth som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms.

Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms Innhold: Forskrift om salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, Storfjord kommune, Troms. 1. Forskriften regulerer 2. Åpningstider

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: 27.09.2016 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no.

Detaljer

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Elverhøy NB! Møtedato: 08.06.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse

Detaljer

Evt. forfall meldes på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu-kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu-kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 21.06.2012 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00623 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes på telefon 32068300, eller til postmottak@nes-bu-kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, Kristiansand kommune, Vest-Agder. Høringsfrist 31.

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, Kristiansand kommune, Vest-Agder. Høringsfrist 31. ORGANISASJON Høringsnotat Forslag til endring av forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, Kristiansand kommune, Vest-Agder Høringsfrist 31. mai 2019 Kristiansand 15. mai 2019 Det foreslås å

Detaljer

Hovedutvalg for næring og eiendom. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Jan-Erik Erichsen

Hovedutvalg for næring og eiendom. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Jan-Erik Erichsen Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 25.09.2013 Tidspunkt: 17:00 20:45 Hovedutvalg for næring og eiendom Rådhuset, møterom 3 (inngang v/gerd Holm), Halden rådhus Følgende faste medlemmer

Detaljer

Møteprotokoll nr. 6/2018

Møteprotokoll nr. 6/2018 Møteprotokoll nr. 6/2018 Utvalg: Formannskapet Møtested: Tinbua, Rådhuset Dato: 23.08.2018 Tid: 10:00 15:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Ogne Undertun Ordfører AP Hans Eide Varaordfører

Detaljer