Innhold. Regnskap, noter og kontantstrømoppstilling. Hovedpunkter Innhold. Hovedtall. Regnskapsprinsipper. Administrerende direktør

Transkript

1 Årsrapport 1999

2

3 Innhold Hovedpunkter 1999 Hovedtall Administrerende direktør Vestas ledelse Årsberetning Sammendrag resultatregnskap Sammendrag balanse Tillitsvalgte i 1999 Driftsberetninger Regnskap, noter og kontantstrømoppstilling Innhold Regnskapsprinsipper Resultatregnskap Vesta Forsikring Konsern Balanse Vesta Forsikring Konsern Resultatregnskap Vesta Forsikring AS Balanse Vesta Forsikring AS Noter til regnskapet Definisjoner 17 Skadeforsikring 18 Næringslivsmarkedet 20 Privatmarkedet 22 Forretningsinformasjon skadeforsikring 23 Nøkkeltall skadeforsikring 24 Langsiktig sparing 25 Vesta Liv 28 Resultatregnskap Vesta Liv AS 29 Balanse Vesta Liv AS 30 Forretningsinformasjon langsiktig sparing 31 Kapitalforvaltning 32 Å tenke litt lengre Et tradisjonsrikt landemerke 35 Beretninger

4 Hovedpunkter vil bli husket som et år med omstrukturering og eierskifte for Vesta : Skandia og Storebrand kunngjør etablering av et felles nordisk skadeforsikringskonsern, der også skadeforsikringsvirksomheten i Vesta skal inngå : Skandia og Vesta kunngjør at den landbaserte skadeforsikringsvirksomheten i Vesta ikke skal inngå i det nye nordiske skadeforsikringsselskapet, men forberedes notert på Oslo Børs : Representantskapet og generalforsamlingen i Vesta fatter vedtak som åpner for fisjon av alle virksomheter eksklusiv landbasert skadeforsikring, men dog slik at livsforsikringsvirksomheten eventuelt kan videreføres som del av Vesta : Vesta inngår intensjonsavtale med Storebrand om etablering av felles management-selskap innen sjø- og energiforsikring : Kredittilsynet tilrår fisjon av virksomhetene innen finansiering og fondsforvaltning 24.09: De driftsrelaterte IT-funksjonene i Vesta blir avtalt overført til Skandia IT AB Norge : Med virkning fra denne dato er det besluttet å overføre Vestas virksomhet innen sjø- og energiforsikring til If Skadeforsikring. Transaksjonen gjennomføres i april : Skandia og Tryg-Baltica inngår avtale om overtakelse av den landbaserte skadeforsikringsvirksomheten og livsforsikringsvirksomheten i Vesta : Finansdepartementet gir konsesjon for fisjon av Vestas virksomheter med finansiering og fondsforvaltning. Dette gjennomføres : Vesta inngår avtale om overførsel av selskapets virksomhet innen boliglån til SkandiaBanken Norge.

5 Hovedtall Konsern Vesta Forsikring Konsern Beløp i MNOK ) Inntekter Driftsresultat Solvenskapital Total forvaltningskapital Antall ansatte Ansvarlig kapital (tellende) Risikovektet volum Kapitaldekning 15,0% 16,5% 14,4% 13,7% 16,8% 1 )Omfatter nye Vesta skadeforsikring og Vesta Liv AS Resultater pr. forretningsområde Skadeforsikring Livsforsikring Konsern Premieinntekter m.m Netto finansinntekter Erstatninger avsetninger Driftskostnader Driftsresultat Nøkkeltall skadeforsikring i % ) Egenregningsprosent 84,2 86,5 86,2 80,2 78,6 Skadeprosent f.e.r. 76,1 73,7 78,9 87,2 92,3 Kostnadsprosent 23,9 25,2 25,8 25,1 24,9 Combined Ratio 100,0 98,9 104,7 112,3 117,2 2 )Omfatter skadeforsikring ekskl. Marine & Energy og virksomheter i run off fra Nøkkeltall livsforsikring i % Verdijustert totalavkastning 10,9 12,1 9,6 1,7 15,0 Kapitalavk. ex. endr. kursreserve 10,4 9,2 3,0 9,0 8,5 Gjennomsnittsrente 9,1 8,9 8,6 3,0 8,1 Kapitalavkastning 10,6 11,5 9,3 2,1 15,5

6 Administrerende direktør 6 Vesta fremstår i denne årsrapporten i ny «drakt». Navnet er det samme som det har vært i 120 år, men logo, skrifttyper og fargebruk vitner om fornyelse. Skjønt, alle som har vært kunder hos oss i noen år vil nikke gjenkjennende til selskapets symbol. Livbøyen er et varemerke som signaliserer trygghet, sikkerhet og omtanke, som er verdier vi ønsker å bli identifisert med. Da det i fjor vår ble klart at skadeforsikringsvirksomheten i Vesta kom til å bli skilt ut fra Skandia-konsernet, var konsekvensen at selskapet måtte få ny logo. Paraplyen som har vært en del av Vesta-symbolet gjennom de fleste nittiårene tilhører Skandia. De virksomhetene Skandia fortsatt skal eie og drive i Norge kommer fortsatt til å benytte dette symbolet. I Vesta har vi benyttet endringen av logo til å foreta en grundig gjennomgang av hvilken posisjon vi ønsker å ha i det norske markedet for forsikring og langsiktig sparing. Derfor er det mer enn bare et symbol som nå blir presentert, men et sett med verdier vi ønsker skal kjennetegne Vesta og prege vår virksomhet. Vesta har en forretningside som definerer vår oppgave og rolle, og forteller hvordan vi skal bidra til trygghet for våre kunder. Men forretningsmessige mål og strategier kan ikke oppfylles uten at vi har en klar formening om hvordan kundene oppfatter selskapet i dag, hvilke behov som kommer til å gjøre seg gjeldende i markedet i tiden som kommer, og hva vi som arbeider i selskapet kan og bør gjøre for å forsterke de positive opplevelsene knyttet til det å være kunde i Vesta. For å få svar på disse spørsmålene har vi utført et grundig intervju- og analysearbeid. Vi har skaffet oss god kunnskap om hvem våre kunder er, og hva som har vært viktig for deres valg av forsikringsleverandør. Vi vet blant annet at mange av våre privatkunder befinner seg i den hektiske fasen «midt i livet». De ønsker sikkerhet for at deres forsikringsdekninger er gode nok den dagen de eventuelt skulle få behov for dem, men ønsker ellers ikke å bruke mer tid på dette enn strengt tatt nødvendig. Tilsvarende sier våre bedriftskunder at de ønsker en forsikringsleverandør som tilbyr produkter og løsninger til fornuftige priser, og som er tilgjengelig når de har behov de ønsker å drøfte. Dette synes vi er forståelig og greit. I en travel hverdag skal ikke kundene måtte ofre sitt forsikringsselskap flere tanker og oppmerksomhet enn nødvendig. Samtidig skal vi være beredt til å trå til når situasjonen krever det. Dette har vi oppsummert i som følger: «Vestas visjon er å øke våre kunders livskvalitet gjennom å bidra til å fjerne bekymringer.» Skal vi lykkes med å redusere våre kunders bekymringer, må dette gjenspeile seg i den atferd og kommunikasjon vi har med kundene. Derfor har vi definert seks verdier som vi med basis i de analyser vi har gjort mener er viktige for at kunden skal føle seg i vel i sitt forhold til Vesta. Kunden skal først og fremst føle seg trygg i Vesta; trygg på våre løsninger og trygg på vår evne til å levere når situasjonen krever det. Dernest skal vi være imøtekommende og nøktern i vår kommunikasjon med kunden og forholde oss på en måte som kunden opplever som tidsbesparende. Forsikring oppleves sjelden som enkelt, men vår ambisjon er å opptre og forklare ting på en måte som gjør det enklere for kunden. Og sist, men ikke minst; våre kunder skal i sum oppleve Vesta som en lønnsom leverandør, ved at vi som følge av effektiv drift og grundig risikovurdering kan tilby gode produkter til gunstige priser for kunder som er opptatt av å ta vare på sine verdier. For at dette skal bli mer enn fagre ord, blir det internt i selskapet definert konkrete mål for våre arbeidsprosesser knyttet til dette verdisettet. Vi kan helt opplagt løse våre oppgaver bedre. Derfor kommer vi også til å organisere virksomheten på en måte som bedre ivaretar hensynene til kundevennlighet og effektivitet. Alle virksomhetsområder må kunne tåle ekstern konkurranse. Den holdningen som skal prege våre medarbeidere er at vi er her for å løse kundens problem, ikke for å ha en posisjon i et hierarki. Underveis vil vi måle om våre kunder faktisk opplever en økende grad av tilfredshet i sitt forhold til Vesta. Mange har en tøff hverdag preget av tidspress. Vi skal ikke bidra til å øke folks bekymringer. Tvertimot; vi ønsker å bli opplevd som forsikringsselskapet som gjør livet litt enklere. Trygve Bruvik

7 Vestas ledelse Vesta er i ferd med å gjennomføre en omorganisering av virksomheten. Forutsatt styrets endelige godkjenning kommer selskapet fra 1. juli til å få en organisasjon med ledere som har følgende ansvarsområder: Administrerende direktør: Trygve Bruvik (47), ingeniør og bedriftsøkonom. Bruvik ble administrerende direktør i Han begynte i Vesta i 1982 og har bl.a. ledet virksomheten innen skadeforsikring til næringslivet. Skadeforsikringsprodukter: Bjørn Thømt (45) siviløkonom. Thømt får ansvar for alle produkter innen skadeforsikring og skal også være leder for selskapets stabstjenester. Han begynte i Vesta i 1981 og har bl.a. vært skadedirektør og personaldirektør. Livsforsikrings- og spareprodukter: Jørund Vandvik (44) cand.jur. Vandvik fortsetter som adm.direktør i Vesta Liv og har også ansvar for produkter innen langsiktig sparing. Han begynte i Vesta i 1983 og har hatt flere lederstillinger innen liv-virksomheten. Salg Alf Henriksen (50) siviløkonom. Henriksen får ansvar for alt oppsøkende salg. Han begynte i Vesta i 1988, og har bl.a. ledet virksomheten innen skadeforsikring til næringslivet. Kundeservice Karsten Kristiansen (42) cand.jur. Kristiansen får ansvar for all kundeservice. Han begynte i Vesta i 1986 og har vært direksjonssekretær og ledet skadebehandlingen for næringslivskunder. Skadebehandling Rune Gaustad (36) økonom. Gaustad får ansvar for all skadebehandling. Han begynte i Vesta i 1986, og har bl.a. ledet virksomheten skadeforsikring i privatmarkedet. Kapitalforvaltning Egil Herman Sjursen (42) sosialøkonom. Sjursen begynte som finansdirektør i Vesta 20. mars i år. Han begynte i Vesta i 1994, og har vært adm. direktør i Vesta Forvaltning. Direksjonssekretær Trond Tepstad (39) cand. jur. og siviløkonom. Tepstad ble direksjonssekretær i 1998, og deltar på alle møter i selskapets ledelse. Han begynte i Vesta i 1994 som advokat i direksjonssekretariatet. 7 Foran fra venstre: Karsten Kristiansen, Egil Herman Sjursen, Alf Henriksen, Jørund Vandvik. Bak fra venstre: Rune Gaustad, Trond Tepstad, Bjørn Thømt og Trygve Bruvik.

8 Årsberetning 8 For Vesta Forsikring Konsern ble resultat av ordinær virksomhet i 1999 MNOK 347 (- 509). Resultatet etter skatt ble MNOK 246 ( - 370). Inklusiv Vesta Liv AS ble resultatet MNOK 327. Den positive resultatutviklingen skyldes i hovedsak sterk vekst i finansinntektene som følge av kursøkning på aksjer. Lønnsomheten innen skadeforsikring var også i 1999 svak. Vesta har som følge av dette og de senere års negative lønnsomhetsutvikling innen landbasert skadeforsikring gjennomført prisjusteringer i alle deler av markedet ble således preget av konsolidering. Innen landbasert skadeforsikring var markedsandelen ved årsskiftet 18,1% (19,2%). Innen tradisjonell livs- og pensjonsforsikring var Vestas markedsandel basert på forfalt premie 5,0% (4,6%). Som følge av omstruktureringen i Skandia-konsernet ble det i 1999 gjennomført endringer i Vesta-konsernet («Vesta»). Virksomheten innen landbasert skadeforsikring og livsforsikring ble ved avtale av solgt fra Skandia til Tryg-Baltica AS med regnskapsmessig effekt fra Avtalen forutsetter myndighetenes godkjennelse. Virksomheten innen internasjonal sjø- og energiforsikring, samt Vesta Re AS og Skandia Marine Insurance Company Ltd. (SMIC), er besluttet solgt fra Vesta Forsikring AS til If... AB. Overdragelsen har ennå ikke funnet sted slik at årsregnskapet for 1999 inkluderer disse virksomheter. Virksomheten i Vesta Liv AS ble skilt ut fra Vesta-konsernet med regnskapsmessig og skattemessig virkning fra Etter gjeldende regnskapsregler er derfor resultatene fra livsforsikringsselskapet ikke konsolidert i Vesta-konsernets regnskap for Vestas nye eier, Tryg-Baltica AS, har imidlertid søkt norske myndigheter om å reetablere den tidligere konsernstruktur i Vesta. Dette innebærer ventelig at Vesta Liv AS, med regnskapsmessig virkning fra , igjen vil inngå som en del av Vesta-konsernet. I lys av den historiske og fremtidige konserntilknytningen finner styret i Vesta Forsikring AS det riktig også å kommentere forhold knyttet til livsforsikringsvirksomheten. Verdipapirforvaltningsselskapet Vesta Forvaltning AS og bilfinansieringsselskapet Vesta Finans AS ble fisjonert fra Vesta-konsernet med regnskapsmessig effekt fra Resultater fra disse virksomhetene er således ikke medtatt i årets regnskap for Vesta-konsernet. Boliglånsvirksomheten i Vesta Forsikring AS ble i samme vedtak godkjent solgt til SkandiaBanken AB med regnskapsmessig virkning fra Vesta gjennomførte pr overførsel av virksomheten knyttet til IT-drift til Skandia IT AB. Som følge av omstruktureringene var det pr ansatt medarbeidere i konsernet, mot ved inngangen til året. Vesta fullførte i 1999 et omfattende programmerings- og testprogram for å datotilpasse datasystemene til år Overgangen skjedde uten problemer. Vestas forebyggende arbeid mot vold i samfunnet ble videreført med uforminsket kraft i 1999, i hovedsak gjennom støtte til mer enn 200 Natteravngrupper over hele landet og gjennom arrangement av seminar-serien «Barn i risikosonen». Likeledes er det forebyggende arbeidet mot drukningsulykker gjennom utplassering av livbøyer blitt fulgt opp. Antallet registrerte bøyer utgjør i underkant av Skadeforsikring Resultat av teknisk regnskap for skadeforsikring etter avsetning til sikkerhetsavsetninger mv ble minus MNOK 407 (13). Resultatet inkluderer netto styrking av reserver med minus MNOK 206 (- 66). Det er tatt avviklingsgevinster i bransjene auto person, mens det bl.a. innenfor yrkesskade- og energiforsikring er tatt avviklingstap. Erstatningsavsetninger for skadeforsikringsvirksomheten, målt i forhold til forfalt premie for egen regning, utgjorde ved årsskiftet 140,1 % (132,6%).

9 Brutto forfalt premie innen landbasert skadeforsikring ble MNOK (4.326), en vekst på 3,0 %. Vestas premieinntekter i næringslivsmarkedet ble redusert med 0,7 % til MNOK 2.271, mens det i privatkundemarkedet var en vekst på 2,8 % til MNOK Vestas andel av brutto forfalt premie i Naturskadepoolen og andre forsikringspooler var MNOK 154 (154). Brutto forfalt premie innen sjø- og energiforsikring ble MNOK 454 (543). Driftskostnadsprosenten for den samlete landbaserte skadeforsikringsvirksomheten ble 24,9 %, mot 25,1 % året før. Skadekostnadsprosenten ble 92,3 % (87,2%). Combined ratio for egen regning ble 117,2 % (112,3%). Langsiktig sparing Virksomheten knyttet til langsiktig sparing ga et resultat før skatt til eierne på MNOK 87 (0). Resultat etter skatt ble MNOK 81. Resultatet foreslås disponert med MNOK 30 til konsernbidrag og MNOK 51 til annen egenkapital. De samlete premieinntekter i Vesta Liv utgjorde MNOK (1.433). Av dette utgjorde premie til kollektiv pensjonsforsikring MNOK (1.368). Forvaltningskapitalen i Vesta Liv var pr MNOK (8.456), en vekst på 18,4 %. Bokført kapitalavkastning ble 8,5 %, og verdijustert kapitalavkastning 15,5 % (eksl. obligasjoner som holdes til forfall). Skandia Life Norge, som er en filial av Skandia Life UK, har siden 1997 vært leverandør av unit link-produkter i Norge. Premieinntektene utgjorde i 1999 MNOK (437). Kapitalforvaltning Vesta oppnådde i 1999 et finansresultat, inklusiv verdiendringer i investeringsporteføljene, på MNOK Bilskadene økte i Bildet viser takstmann Ove Reime på inspeksjon.

10 10 (- 36). Verdijustert kapitalavkastning på konsernets investeringer ble 18,6%. Konsernets investeringer i aksjer, obligasjoner og eiendom utgjorde pr MNOK Når livsforsikringsvirksomheten inkluderes var totale investeringer MNOK Fordelt på investeringsområder ble følgende brutto verdijustert kapitalavkastning oppnådd: Investeringer pr (MNOK) Avk. 99 Avk. 98 Kontanter 784 4,4% 4,6% Aksjer ,2% -13,9% Obligasjoner ,9% 5,3% Eiendommer ,0% 9,7% For Vesta Liv ble følgende avkastning oppnådd: Investeringer pr (MNOK) Kontanter 170 4,1% 4,5% Aksjer ,6% - 12,7% Obligasjoner ,2% 5,3% Eiendom 591 9,7% 10,7% Vesta kommer til å styrke sin forvaltning av midlene i skade- og livsforsikringsvirksomheten som følge av at Tryg-Baltica overtar som eier. Den etablerte kapitalforvaltningsenheten i Vesta blir videreført, og skal integreres i Unibanks kapitalforvaltningsmiljø. Unibank, som sammen med Tryg- Baltica utgjør Unidanmark-konsernet, er blant Nordens største kapitalforvaltere, og har i en årrekke dokumentert gode resultater. Vesta har inngått avtale om kapitalforvaltning med Unibank. Annen virksomhet Virksomheten i Skandia Kapitalforvaltning ASA ga i 1999 et resultat på minus MNOK 4 (- 2). Selskapet ble solgt til Skandia Kapitalforvaltning AB. Vesta Garanti AS oppnådde et resultat før avsetninger på MNOK 6 (1). Skandia Marine Insurance Company Ltd. (SMIC) fikk et resultat på minus MNOK 11 (-19). Vesta Re AS fikk et resultat på minus MNOK 23 (69). Disse selskapene er under avvikling. Selskapene selges ut av Vesta-konsernet sammen med virksomheten knyttet til sjø- og energiforsikring. RESULTAT OG DISPONERING Vesta Forsikring AS Vesta Forsikring AS fikk et resultat på MNOK 232,1 (- 370,1). Mottatt konsernbidrag utgjør MNOK 43,8 som sammen med årets overskudd foreslås disponert som følger: Overført fra fond for vurderingsforskjeller MNOK 101,2. Overført til annen egenkapital MNOK 377,1. Den bokførte egenkapitalen i Vesta Forsikring AS består pr av fond for vurderingsforskjeller med MNOK 36,0, annen egenkapital med MNOK 582,0 og aksjekapital med MNOK 498,8, til sammen MNOK 1.116,8. Vesta Liv AS Vesta Liv AS fikk et resultat etter skatt på MNOK 80,8 (0). Avgitt konsernbidrag utgjør MNOK 30,0, som sammen med årets overskudd foreslås disponert som følger: Overført til annen egenkapital MNOK 50,8. Den bokførte egenkapitalen i Vesta Liv AS består pr av annen egenkapital med MNOK 335,9, overkursfond med MNOK 4,6 og aksjekapital med MNOK 350, til sammen MNOK 690,5. Balansen Bokført forvaltningskapital i Vesta Forsikring Konsern var pr MNOK (19.798). Når livsforsikringsvirksomheten inkluderes var bokført forvaltningskapital MNOK (19.798). Yrkesskadeforsikring har vært preget av svake resultater over flere år. Her drøfter Per Olav Magnesen (t.v.), Øyvind Salvesen og Bjarne Bakke tiltak som skal bedre lønnsomheten. Soliditet Vesta Forsikring AS har en aksjekapital på MNOK 498,8 og en samlet egenkapital på MNOK 1.116,8. Samtlige selskaper i konsernet tilfredsstiller kravene til forsikringstekniske avsetninger. Kapitaldekningen i Vesta Forsikring AS var 16,9% (13,7%). Vesta Liv AS har en aksjekapital på MNOK 350, og en samlet egenkapital på MNOK 690,5. Kapitaldekningen var 16,3%.

11 Opptjent premie Vesta Forsikring Konsern og Vesta Liv AS (MNOK) Solvenskapital Vesta Forsikring Konsern og Vesta Liv AS (MNOK) Driftskostnader Vesta Forsikring Konsern og Vesta Liv AS (MNOK) Driftsresultat Som rapportert Vesta Forsikring Konsern og Vesta Liv AS (MNOK) Styrets vurdering Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift basert på selskapets soliditet og forventet fremtidig inntjening. Resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter gir etter styrets oppfatning fyldestgjørende informasjon om virksomheten i Vesta Forsikring Konsern og Vesta Forsikring AS med datterselskaper i 1999, og om konsernets og selskapets stilling ved årsskiftet. Vesta gjennomfører internkontroll i henhold til de krav som er fastsatt i lovgivningen. Styret behandler årlig status i den etablerte internkontrollen. Risikoforhold Selskapene som inngår i Vesta Forsikring Konsern har både forsikringsmessig risiko og investeringsrisiko knyttet til sine aktivaplasseringer. Styrene i konsernets forsikringsselskaper fastsetter årlig et reassuranseprogram for styring av forsikringsrisikoen. Styring av finansiell risiko gjennomføres med moderne analyseverktøy. Styrene i de enkelte selskaper fastsetter rammene for kapitalforvaltningen. Disse utformes slik at både kursrisiko, renterisiko, kredittrisiko og valutarisiko blir vurdert, samtidig som lovpålagte krav til kapitaldekning og balansessammensetning blir ivaretatt. Organisasjon Antallet fast ansatte medarbeidere i Vesta Forsikring Konsern pr var 1293 (1.445). Samlet årsverksforbruk i konsernet i 1999 var 1202 (1.373). Selskapet hadde ved årsskiftet 44 kontorer i tillegg til hovedkontor i Bergen og avdelingskontor i Oslo, der bl.a. selskapets to kundesentre er lokalisert. Tilgjengeligheten til Vestas tjenester søkes stadig styrket gjennom effektiv utnyttelse av telefoni og interaktive elektroniske tjenester. Markedsføring og salg av produkter styrkes gjennom kontinuerlig utbygging av selskapets franchisenett, og ved avtaler med frittstående assuranseforretninger og rådgivere, meglere og andre samarbeidspartnere. Arbeidsmiljøet mv. Sykefraværet blant medarbeiderne i konsernet var 4,1% i 1999, mot 4,9% i Fraværet fordelte seg med 2,6 prosentpoeng som langtidsfravær (sykmeldt over åtte uker) og 1,5 prosentpoeng som kortidsfravær. Styret mener Vesta har et godt arbeidsmiljø. Det inntraff ingen alvorlige arbeidsulykker i Omfanget av meldte skader og ulykker var ubetydelig. Det er ikke forhold ved virksomheten som påvirker det ytre miljø i vesentlig grad. FREMTIDEN Strategi Vesta står som følge av den omstrukturering som er gjennomført i konsernet i løpet av det siste året ved et organisatorisk veiskille. De siste elleve årene med Skandia som eier har vært de mest fremgangsrike i selska- 11

12 12 Ståle Gutestøl og Turid Janka Johannessen jobber i team med kundeservice. «Velkommen til Vesta». Stemmen tilhører Ole Steen. pets 120 årige historie, og de viktigste virksomhetene; landbasert skadeforsikring og livsforsikring, skal nå føres videre med Tryg-Baltica som eier. Den nye eieren vil som den forrige tilføre Vesta industriell kompetanse gjennom deltakelse i selskapets styrende organer og i prosjekter der selskapene vil ha nytte av et nærmere samarbeid. Det vil fra starten av bli lagt opp til et integrert samarbeid om Vestas kapitalforvaltning og reassuranse, samtidig som det innen produktutvikling og informasjonsteknologi blir definert områder for felles innsats. Et sterkt eierskap er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for at Vestas fremgang i det norske markedet skal fortsette. Tiltak for ytterligere å gjenvinne lønnsomhet innen skadeforsikring må planlegges og iverksettes i organisasjonen. Likeledes må nye konsepter for kundebetjening utvikles og gjennomføres med basis i norske forhold. Det kontinuerlige effektiviserings- og forbedringsarbeidet videreføres med utgangspunkt i medarbeidernes erfaringer og kreative løsninger på hverdagens problemer. Samlet må de ulike prosessene bidra til å opprettholde og utvikle Vestas slagkraft i det norske markedet. Innenfor skadeforsikring er det overordnet å gjennomføre tiltak som i løpet av de kommende to år bringer combined ratio lavere enn 103%, og samtidig øke forretningsvolumet på områder som styrker grunnlaget for stabil og god lønnsomhet. Selskapets markedsandel skal økes til 20% i løpet av de neste tre år. Både i privatog næringslivsmarkedet satser Vesta på økt salg gjennom etablerte distribusjonskanaler, og å knytte kundekontakt gjennom nye kanaler, blant annet Internett. Vesta kommer til å forsterke innsatsen knyttet til langsiktig sparing med basis i tjenlige produkter, god kapitalavkastning og kostnadseffektiv distribusjon og service. Satsingen innen kollektiv pensjonsforsikring skal trappes opp både med hensyn til tradisjonelle ytelsesbaserte ordninger og innskuddsbaserte ordninger. Selskapet kommer til å presentere nye konsepter for livsforsikring med investeringsvalg. Det er et langsiktig mål å oppnå 20% markedsandel i det kollektive pensjonssparemarkedet. Innsatsen i privatkundemarkedet vil være rettet mot salg av risikoforsikringer og sparing i unit link-produkter. God kapitalavkastning til kunder og eiere har vært et av Vestas viktigste konkurransefortrinn. Selskapets forvaltningsorganisasjon videreføres og får nær operativ tilknytning til forvaltningsorganisasjonen i Unibank. Dermed sikres Vesta fortsatt profesjonell kapitalforvaltning både i norske og internasjonale verdipapirer. Styret ser optimistisk på Vestas muligheter i det norske skade- og livsforsikringsmarkedet, men understreker betydningen av kompetansebygging som grunnlag for høyere kvalitet på produkter og tjenester. Rammebetingelser Vesta arbeider gjennom Finansnæringens Hovedorganisasjon for at forsikringsvirksomhet i Norge ikke pålegges strengere reguleringer enn i de andre landene innenfor EØS-området. På tross av at det de siste år har skjedd en oppmykning av regelverket for livsforsikring, gjelder det fortsatt særlige bestemmelser som er konkurransehemmende for selskaper som arbeider under norsk tilsyn. Fra 2001 vil det i Norge bli tillatt å inngå om avtale innskuddsbaserte pensjonsordninger innenfor skatteloven. Dette vil trolig medføre en betydelig utvidelse av markedet for tjenestepensjoner. Den økonomiske og samfunnsmessige utvikling tilsier på kort sikt ingen vesentlige endringer i markedet for tjenester innen skadeforsikring i Norge. Vesta ser imidlertid at økt etterspørsel av tjenester innen offentlig og privat helsevesen gjør det hensiktsmessig med forsikringsordninger som sikrer den enkelte effektiv Randi Lygren tar imot besøkende til Vestas hovedkontor i Bergen.

13 behandling. Selskapet kommer derfor til å utvide sine tilbud på dette området. Norges Forsikringsforbund (nå Finansnæringens Hovedorganisasjon) lanserte i 1999 en forbrukerpolitisk handlingsplan, som blant annet setter normer for god rådgivning og informasjon til forsikringskunder. Vesta anser tiltakene i planen som viktige for å bedre kommunikasjon og relasjoner mellom kunder og selskap. Utsiktene for 2000 Som følge av til dels betydelige premieøkninger kommer premievolumet innen landbasert skadeforsikring til å øke betydelig. Det forventes klar bedring i lønnsomheten både i næringslivsmarkedet og i privatkundemarkedet. I den nye konkurransesituasjonen i det norske markedet har Vesta et godt utgangspunkt for å vinne nye kunder. Også i markedet for langsiktig sparing er Vesta godt posisjonert for å øke sitt forretningsvolum. Styret mener de langsiktige utsiktene for norsk og internasjonal økonomi er gode, men midlertidige svingninger i finansmarkedene gjør resultatutsiktene for 2000 usikre. De tiltak som er iverksatt for å styrke lønnsomheten innen skadeforsikring kommer etter styrets oppfatning til å gi en vesentlig bedring i resultatet. Takk for innsats og samarbeid 1999 ble et spesielt år for Vesta som følge av mange måneders usikkerhet knyttet til fremtidig eier av selskapet. Styret berømmer medarbeiderne for den innsats og oppslutning om selskapet som ble vist gjennom denne perioden, og deler gleden over at dette fikk en meget tilfredsstillende utgang. Styret takker også Vestas kunder for godt samarbeid i året som gikk. Avslutningsvis retter styret en takk til Skandia for et godt eierskap og verdifullt samarbeid over en 10-årsperiode. Styret benytter også anledningen til å ønske Tryg-Baltica velkommen som ny eier av Vesta. Bergen, Styret i Vesta Forsikring AS 13 Lars-Erik Petersson (Formann) Jan-Einar Greve (Viseformann) Haakon Bredrup Håkon Huseklepp May-Harrieth Johansen Roar Schie Ulf Spång Trygve Bruvik (Adm. direktør)

14 Vesta Forsikring Konsern Sammendrag av resultatregnskapet Beløp i NOK Virksomhet ) 1998 Opptjent premie for e/r Skade Premieinntekter Liv Brutto finansinntekter Skade Brutto finansinntekter Liv Inntekter fra øvrig virksomhet Sum inntekter Skade Sum inntekter Liv Sum inntekter Påløpne erstatninger for e/r Skade Erstatninger Liv Endring i pliktige avsetninger Liv Forsikringsrelaterte driftskostnader Skade Forsikringsrelaterte driftskostnader Liv Kostnader finansielle eiendeler Skade Kostnader finansielle eiendeler Liv Kostnader fra øvrig virksomhet Sum kostnader Skade Sum kostnader Liv Sum kostnader Driftsresultat Skade Driftsresultat Liv Driftsresultat øvrig virksomhet Driftsresultat Midler tilført kunder Liv Resultat etter tildeling til livkunder Endring av sikkerheetsavsetn. m.v. Skade Resultat av ordinær virksomhet Skatt Resultat til disposisjon )Omfatter nye Vesta skadeforsikring og Vesta Liv AS. Det offisielle konsernregnskap som finnes på side omfatter ikke Vesta Liv AS, da dette selskapet ikke var en del av konsernet pr

15 Vesta Forsikring Konsern Sammendrag av balansen Beløp i NOK ) 1998 Eiendeler Fast eiendom Obligasjoner som holdes til forfall Utlån Andre langsiktige finansielle eiendeler Aksjer og andeler Obligasjoner, inkl. sertifikater Andre kortsiktige finansielle eiendeler Sum finansielle eiendeler Fordringer Kasse, bankinnskudd Andre eiendeler Forskuddsbet. kostnader og opptjente eiendeler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Ansvarlig lånekapital Forsikringsfond liv Avsetning for ikke opptjent premie skade Avsetning for ikke oppgjorte skader Sikkerhetsavsetninger m.v. skade Gjeld Påløpne kostnader og forskuddsbetalte inntekter Sum egenkapital og gjeld )Omfatter nye Vesta skadeforsikring og Vesta Liv AS. Det offisielle konsernregnskap som finnes på side omfatter ikke Vesta Liv AS, da dette selskapet ikke var en del av konsernet pr

16 Tillitsvalgte i Vesta Forsikring AS Styret Lars-Eric Petersson, formann Jan Einar Greve, viseformann Haakon Bredrup Ulf Spång Ansattvalgte medlemmer Håkon Huseklepp May-Harrieth Johansen Roar Schie Ansattvalgte varamedlemmer Bjørn Smørås Rune Joensen Tom Eileng Vesta Liv AS Styret Trygve Bruvik, formann Helge Rong Harald M. Troye Claes Oscarsson Knut Boye Ansattvalgte medlemmer Kari Bakke Gunnar Jacobsen Ansattvalgte varamedlemmer Katrine Kirkebø Siren Simpson Vesta Liv Holding AS Styret Aksel Irgens, formann Helge Rong Bjørn A. Thømt Knut Kristian Aase Dial Forsikring AS Styret Trygve Bruvik, formann Alf Henriksen Per Bjørgås Ansattvalgt medlem Leiv Enger Ansattvalgt varamedlem Rolf A. N. Nordang Aktiv Forsikring AS Styret Rune Gaustad, formann Kjell Olav Skogen Alf Henriksen Trygve Bruvik Ansattvalgt medlem Geir Retterholt Ansattvalgt varamedlem Terje Kjendalen Representantskap VESTA FORSIKRING AS SKANDIA LTS NORGE HOLDING AS VESTA LIV HOLDING AS DIAL FORSIKRING AS Aksjonærvalgte Kari Thu, formann Morten Ulstein, viseformann Svein Söderberg Bjarne Rieber Bjørn Grandal Jon Terje Øverland Aase Gudding Gresvig Peter Kolderup Greve Tore Helliesen Rolf Christian Hestness Jan Michael Bexhed Jan Pedersen Tore Arildsen Ole Bjørn Knudsen Per Jæger jr. Vararepresentanter Erik Sande Arne Steiestøl Kirsten Lyche Wenche Kjølås Ansattvalgte representanter Brit Witzøe Alf Mæland Sven Tvedt Ellen Ann Jensen Bjørnar Vik Trond Christiansen Eva Skrede Kari Eliassen Ansattvalgte vararepresentanter Jan O. Bråthen Vidar Vatningen Anfinn Steen Kontrollkomitéen Tore Helliesen, formann Peter Kolderup Greve Arne Kinserdal Varamedlem Christian Friis

17 Skadeforsikring Totalmarkedet for landbasert skadeforsikring for selskaper tilknyttet Finansnæringens Hovedorganisasjon økte i 1999 med 8,0% til MNOK (19.582). I de landbaserte bransjene ble også 1999 preget av særdeles store skadeutbetalinger, både til privat- og næringslivskunder. De anslåtte erstatningene utgjør totalt MNOK , en økning på 16,4% fra året før. Også antallet skader var økende i de fleste bransjer. Den gunstige utviklingen i verdipapirmarkedene i Norge og internasjonalt førte til gode driftsresultater i bransjen, på tross av at de skadetekniske regnskapene ble meget svake. Skadeforsikringsvirksometen i Vesta er organisert i to divisjoner, Næringsliv og Privat. Divisjon Næringsliv er ansvarlig for distribusjon, risikovurdering, skadeoppgjør og service til næringslivsmarkedet. Divisjon Næringsliv er også distributør av kollektiv pensjonsforsikring for Vesta Liv, samt fondsprodukter. Divisjonen har 420 ansatte og er representert på 34 av Vestas kontorer. Divisjonen har et samarbeid med 18 assuranseforretninger, og er i ferd med å etablere et nett med franchisetakere for distribusjon av produkter til små bedrifter. 28,5% (30%) av premievolumet ble i 1999 formidlet av forsikringsmeglere. Divisjon Privat er ansvarlig for distribusjon, risikovurdering, skadeoppgjør og service i forhold til personkundemarkedet. Divisjonen distribuerer også liv- og fondsprodukter. Divisjon Privat har 546 ansatte, hvorav 79 i Dial Forsikring og 36 i Aktiv Forsikring. Divisjon Privat har kundesentre i Bergen og Oslo, og er representert på 30 av Vestas kontorer. I tillegg er det tilknyttet 81 salgssentre på franchisebasis som til sammen disponerer en salgsstyrke på ca. 280 personer. Dial Forsikring har avtaler med forhandlere av i alt 15 bilmerker om salg av motorvognforsikringer, men distribuerer også andre typer privatforsikringer. Aktiv Forsikring, som ble overtatt av Vesta i 1998, markedsfører alle typer privatforsikringer, men med hovedvekt på bil. Selskapet er det første i Norge som gir kundene mulighet til å kalkulere pris på bilforsikring og avtale om kjøp av forsikring på Internett. Vestas organisasjon blir endret i inneværende år. 17 Markedsandeler Landbasert skadeforsikring (prosent) 40,6 40,0 38,9 38,9 38,9 26,7 28,1 29,0 28,8 28,3 17,2 18,4 18,2 19,2 18,1 7,7 7,4 7,6 7,8 9, Storebrand Gjensidige Vesta Vår

18 Næringslivsmarkedet 18 Vestas brutto forfalte premie fra næringslivsmarkedet (private bedrifter og offentlig virksomhet) ble i 1999 MNOK (2.287). Vestas totale andel av næringslivsmarkedet ble 20,8% (23,0%). Vestas brutto forfalte premie fra forsikring av eiendommer for næringsvirksomhet og offentlig virksomhet ble MNOK 548 (530). Markedsandelen var 18,5% (18,9%). Brutto forfalt premie innen motorvognforsikring til næringslivet ble MNOK 432 (455). Antall forsikrete kjøretøy var ved årsskiftet ( ). Markedsandelen var 17,1% (18,4%). Innen marin forsikring (kystflåten og oppdrettsanlegg) ble brutto forfalt premie MNOK 258 (298). Vestas markedsandel var 28,9% (30,2%). Brutto forfalt premie for gruppelivsforsikring til bedrifter og foreninger ble MNOK 375 (298), og markedsandelen var 17,0% (15,9%). Vestas brutto forfalte premie innen yrkesskade-/yrkessykdomsforsikring ble MNOK 196 (254). Markedsandelen er 20,9% (30,1%). Vesta har som følge av flere års negativ lønnsomhetsutvikling i bransjen redusert sitt engasjement, spesielt i kommunemarkedet. Brutto forfalt premie for ansvarsforsikring til næringslivet ble MNOK 212 (206), og markedsandelen er 28,0% (31,7%). Brutto forfalt premie fra andre næringslivsbransjer ble MNOK 250 (286). Brannskadeerstatningene økte i Her er Arild Waale Næss på befaring i en brannskadet bygning.

19 Forsikringsresultat Skadeforsikring Næringsliv (MNOK) Brutto forfalt premie Skadeforsikring Næringsliv (MNOK) Kostnadsprosent Skadeforsikring Næringsliv Skadeutvikling Vestas brutto erstatningskostnader innen skadeforsikring til næringslivet beløp seg samlet til MNOK (2.613). Økningen skyldes i hovedsak økte avsetninger for skader fra tidligere årganger innen yrkesskade-/yrkessykdomsforsikring og ansvarsforsikring. Samlet skadeprosent for virksomheten i næringslivsmarkedet ble 118,9% (116,8%). Årgangsskadeprosenten, dvs. skader som refererte seg til 1999 ble 100,0% mot 103,5% året før. Dette indikerer en positiv trend i lønnsomhetsutviklingen. Brutto erstatningskostnader som følge av brann og andre skader på næringseiendommer beløp seg til MNOK 572 (406). Innen motorvognforsikring ble brutto erstatningskostnader MNOK 476 (466). Innen marin forsikring ble brutto erstatningskostnader MNOK 144 (334). Brutto erstatningskostnader innen gruppelivsforsikring ble MNOK 255 (268), og innen yrkesskade-/yrkessykdomsforsikring MNOK 662 (611). Brutto erstatningskostnader innen ansvarsforsikring ble MNOK 286 (324). Vesta har inngått avtaler om proporsjonal reassuranse som begrenser selskapets direkte premieinntekter og erstatningskostnader. Vesta driver en omfattende skadeforebyggende virksomhet i form av rådgivning knyttet til helse, miljø og sikkerhet i bedriftene. I 1999 ble ca bedrifter besøkt, hvorav 238 har mottatt HMS-analyse. For å forbedre kvalitet og effektivitet i kundearbeidet er det utviklet et nytt HMS analyse- og rapportverktøy. 76 HMS analyser ble gjennomført med dette verktøyet i Kostnader Vestas kostnader for virksomheten i markedet for skadeforsikring til bedrifter og offentlig virksomhet beløp seg i 1999 til MNOK 488 (477). Kostnadsprosenten ble 20,7% (20,9%). Resultat Forsikringsresultatet for virksomheten knyttet til skadeforsikring til næringslivet ble minus MNOK 359 (- 401), som gir en forsikringsmarginal på minus 23,2% (-25,5%). FREMTIDEN Rammebetingelser Det må antas at det alminnelige premienivået for skadeforsikring til næringslivet kommer til å øke betydelig i 2000 på bakgrunn av de senere års sterke vekst i anmeldte skader. Svakere veksttakt i norsk økonomi vil erfaringsmessig medføre større grad av bevissthet i næringslivet om vern av menneskelige og materielle verdier. Dette forventes å få positiv effekt på skadefrekvensen. Lønnsomheten kommer imidlertid fortsatt til å være under press på grunn av sterk konkurranse og for lite engasjement knyttet til skadeforebyggende aktiviteter og tiltak i bedriftene. Strategi Vesta har de siste to årene hatt et overordnet fokus på tiltak for å motvirke den negative lønnsomhetsutviklingen innen skadeforsikring til næringslivet. Den underliggende trenden i 1999 er positiv, og det forventes at lønnsomhetsprogrammet kommer til å gi full effekt i inneværende år. Hovedvekten i de tiltak som er blitt og blir gjennomført er lagt på bedre risikovurdering og justering av premier. Utsiktene for 2000 Virksomheten i markedet for skadeforsikring til næringslivet forventes å gi et vesentlig bedre forsikringsresultat enn i

20 Privatmarkedet Vestas brutto forfalte premie knyttet til skadeforsikring for privatkunder ble MNOK (1.886), fordelt med henholdsvis MNOK (1.457) til Vesta Forsikring, MNOK 341 (306) til Dial Forsikring og MNOK 128 (123) til Aktiv Forsikring. Vestas totale andel av markedet for skadeforsikringer til privatkunder ble 16,6% (16,7%), hvorav Dial Forsikring utgjorde 2,7 (2,7) prosentpoeng og Aktiv 1,1 (1,1) prosentpoeng. Vestas brutto forfalte premie innen privat motorvognforsikring ble MNOK (1.148). Antall forsikrede biler var ved årsskiftet ( ). Av disse var (73.750) forsikret i Dial og (26.200) i Aktiv. Vestas brutto forfalte premie innen villa- og hjemforsikring ble MNOK 489 (436). Markedsandelen var 14,8% (14,6%). Brutto forfalte premier for private reiseforsikringer ble 72 (65). Brutto forfalte premier fra andre privatbransjer ble MNOK 248 (237). Skadeutvikling Vestas brutto erstatningskostnader innen skadeforsikring til privatkunder beløp seg til MNOK (1.245). Samlet skadeprosent for virksomheten i privatmarkedet ble 78,4% (69,0%). Årgangsskadeprosenten var 84,3% (77,5%). 20 Camilla Schreiber er en av dem som yter Vestas privatkunder service over telefon.