Directive 2004/36/EC of the European Parliament and of the Council of 21 April 2004 on the safety of third-country aircraft using Community airports

Transkript

1 NOR/304L T OJ L 143/04, p Directive 2004/36/EC of the European Parliament and of the Council of 21 April 2004 on the safety of third-country aircraft using Community airports

2 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/36/EF av 21. april 2004 om sikkerheten til tredjestaters luftfartøyer som benytter lufthavner i Fellesskapet EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 80 nr. 2, under henvisning til forslag fra Kommisjonen( 1 ), under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité( 2 ), etter samråd med Regionkomiteen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251( 3 ), på grunnlag av Forlikskomiteens felles forslag av 26. februar 2004, og ut fra følgende betraktninger: 1) I europaparlamentets resolusjon av 15. februar 1996 om flykatastrofen utenfor kysten av Den dominikanske republikk1996( 4 ) understrekes det at Fellesskapet må innta en mer aktiv holdning og utvikle en strategi for å styrke sikkerheten til borgere som reiser med luftfartøy eller som bor i nærheten av lufthavner. 2) Kommisjonen har oversendt Europaparlamentet og Rådet en melding med tittelen «Fastsettelse av en fellesskapsstrategi for bedre flysikkerhet». 3) I meldingen uttrykkes det at man kan styrke sikkerheten effektivt ved å sikre at luftfartøy overholder de internasjonale standardene fastsatt i vedleggene til konvensjonen om internasjonal sivil luftfart, undertegnet 7. desember 1944 («Chicago-konvensjonen»). 4) Med henblikk på å etablere og opprettholde et høyt og ensartet sikkerhetsnivå i sivil luftfart i Europa, bør det innføres en harmonisert framgangsmåte for å sikre at internasjonale sikkerhetsstandarder overholdes innenfor Fellesskapet. Det er derfor nødvendig å harmonisere reglene og framgangsmåtene for inspeksjon på bakken av tredjestaters luftfartøyer som lander i lufthavner i medlemsstatene. 5) Ved å harmonisere medlemsstatenes metoder for håndheving av internasjonale sikkerhetsstandarder, unngår man konkurransevridning. Det vil være fordelaktig for ( 1 ) EFT C 103 E av , s ( 2 ) EFT C 241 av , s. 33. ( 3 ) Europaparlamentsuttalelse av 3. september 2002 (EUT C 272 E av , s. 343), Rådets felles holdning av 13. juni 2003 (EUT C 233 E av , s. 12) og Europaparlamentets holdning av 9. oktober 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT). Europaparlamentets lovgivningsmessige resolusjon av 1. april 2004 og rådsbeslutning av 30. mars ( 4 ) EFT C 65 av , s. 172.

3 3 medlemsstatene å innta en felles holdning overfor tredjestaters luftfartøyer som ikke overholder internasjonale sikkerhetsstandarder. 6) Luftfartøy som lander i medlemsstatene, bør kontrolleres dersom det foreligger mistanke om at de ikke overholder internasjonale sikkerhetsstandarder. 7) Det kan også foretas inspeksjoner i form av stikkprøvekontroller når det ikke foreligger mistanke, forutsatt at fellesskapsretten og folkeretten overholdes. Det er særlig viktig at inspeksjonene gjennomføres på en ikke-diskriminerende måte. 8) Det er også mulig å utvide inspeksjonene når det gjelder luftfartøy som allerede ved flere anledninger har fått påvist mangler, eller luftfartøy som tilhører luftfartsselskap som ofte har tiltrukket seg oppmerksomhet. 9) Opplysninger som innhentes i én medlemsstat, bør gjøres tilgjengelig for alle andre medlemsstater og for Kommisjonen, for å sikre en mest mulig effektiv overvåking av at tredjestaters luftfartøyer overholder internasjonale sikkerhetsstandarder. 10) Av disse grunner bør det på fellesskapsnivå fastsettes en framgangsmåte for vurdering av tredjestaters luftfartøyer, samt samarbeidsrutiner mellom vedkommende myndigheter i medlemsstatene med henblikk på utveksling av opplysninger. 11) Sikkerhetsrelaterte opplysninger er følsomme, og medlemsstatene bør derfor treffe de nødvendige tiltak i samsvar med sin nasjonale lovgivning, for å sikre fortrolig behandling av opplysningene de mottar. 12) Uten at dette berører offentlighetens rett til innsyn i Kommisjonens dokumenter som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter( 1 ), bør Kommisjonen vedta tiltak og tilhørende betingelser for spredning av slike opplysninger til de berørte parter. 13) Dersom et luftfartøy må utbedres og de påviste manglene åpenbart utgjør en sikkerhetsrisiko, skal luftfartøyet pålegges startforbud inntil manglene er utbedret og de internasjonale sikkerhetsstandardene er oppfylt. 14) Anlegget ved lufthavnen hvor inspeksjonen skal finne sted, kan være av en slik art at vedkommende myndighet vil måtte godkjenne at luftfartøyet fortsetter til en egnet lufthavn, forutsatt at vilkårene for en sikker flyging er oppfylt. 15) For at Kommisjonen skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til dette direktiv, skal den bistås av komiteen nedsatt ved artikkel 12 i rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 av 16. desember 1991 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart( 2 ). ( 1 ) EFT L 145 av , s. 43. ( 2 ) EFT L 373 av , s. 4. Forordningen sist endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1592/2002 (EFT L 240 av , s. 1).

4 16) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen( 1 ). 17) Kommisjonen bør sørge for at komiteen nedsatt ved artikkel 12 i forordning (EØF) nr. 3922/91, får tilgang til statistikk og opplysninger om særskilte hendelser som er innhentet i forbindelse med andre fellesskapstiltak, og som kan være relevante med henblikk på å avdekke mangler som utgjør en trussel mot sikkerheten i sivil luftfart. 18) Det må tas hensyn til det samarbeid og den informasjonsutveksling som finner sted innenfor rammen av De felles luftfartsmyndigheter (JAA) og Den europeiske konferanse for sivil luftfart (ECAC). Det er dessuten viktig å dra størst mulig nytte av eksisterende sakkunnskap om framgangsmåtene for sikkerhetsvurdering av utenlandske luftfartøy (SAFA). 19) Det bør tas hensyn til den rolle Det europeiske flysikkerhetsbyrå (EASA) spiller i forbindelse med politikken for flysikkerhet, blant annet når det gjelder å fastsette framgangsmåter for å etablere og opprettholde et høyt og ensartet sikkerhetsnivå i sivil luftfart i Europa. 20) 2. desember 1987 ble det i London i en felleserklæring fra Kongeriket Spanias og Det forente kongerikets utenriksministre oppnådd enighet mellom de to stater om en ordning for økt samarbeid om bruken av Gibraltar lufthavn, og denne ordningen er ennå ikke iverksatt VEDTATT DETTE DIREKTIV: 4 Artikkel 1 Virkeområde og mål 1. Innenfor rammen av fellesskapets overordnede strategi for å etablere og opprettholde et høyt og ensartet sikkerhetsnivå i sivil luftfart i Europa, innfører dette direktiv en harmonisert tilnærming til effektiv håndheving av internasjonale sikkerhetsstandarder innenfor Fellesskapet, ved å harmonisere reglene og framgangsmåtene for inspeksjon på bakken av tredjestaters luftfartøyer som lander i lufthavner i medlemsstatene. 2. Dette direktiv skal ikke berøre medlemsstatenes rett til å utføre inspeksjoner som ikke omfattes av dette direktiv, eller til å pålegge startforbud, utestenge eller fastsette driftsvilkår for et hvilket som helst luftfartøy som lander på deres lufthavner, i samsvar med fellesskapsretten og folkeretten. 3. Statlige luftfartøy, som definert i Chicago-konvensjonen, og luftfartøy som har en største tillatte startvekt på under kg og som ikke driver kommersiell lufttransport, er utelukket fra dette direktivs virkeområde. ( 1 ) EFT L 184 av , s. 23.

5 5 4. Anvendelsen av dette direktiv på Gibraltar lufthavn skal ikke berøre henholdsvis Kongeriket Spanias og Det forente kongerikes standpunkter i forbindelse med tvisten om suvereniteten over territoriet der lufthavnen ligger. 5. Anvendelsen av dette direktiv på Gibraltar lufthavn skal utsettes til ordningen fastsatt i felleserklæringen til utenriksministrene for Kongeriket Spania og Det forente kongerike av 2. desember 1987 er iverksatt. Regjeringene i Spania og Det forente kongerike skal underrette Rådet om ikrafttredelsesdatoen. I dette direktiv menes med: Artikkel 2 Definisjoner a) «startforbud» formelt forbud for et luftfartøy mot å forlate en lufthavn samt de tiltak som kreves for å tilbakeholde det, b) «internasjonale sikkerhetsstandarder» c) «inspeksjon på bakken» d) «tredjestats luftfartøy» de av sikkerhetsstandardene fastsatt i Chicago-konvensjonen og dens vedlegg som er i kraft når inspeksjonen finner sted, undersøkelse av tredjestaters luftfartøyer i samsvar med vedlegg II, et luftfartøy som ikke brukes eller drives under tilsyn av vedkommende myndighet i en medlemsstat. Artikkel 3 Innhenting av opplysninger Medlemsstatene skal innføre en ordning for innsamling av alle opplysninger som kan være nyttige for å nå målet beskrevet i artikkel 1, herunder følgende: a) viktige sikkerhetsopplysninger som særlig kan innhentes gjennom: rapporter fra flygere, rapporter fra vedlikeholdsorganisasjoner, rapporter om hendelser, andre organisasjoner, uavhengig av vedkommende myndigheter i medlemsstatene, klager, b) opplysninger om tiltak iverksatt som følge av en gjennomført inspeksjon på bakken, for eksempel:

6 6 startforbud for et luftfartøy, utestenging av et luftfartøy eller luftfartsselskap fra den aktuelle medlemsstaten, krav om korrigerende tiltak, kontakt med luftfartsselskapets vedkommende myndighet, c) oppfølgende opplysninger om luftfartsselskapet, for eksempel: om korrigerende tiltak som er iverksatt, om gjentatte avvik. Disse opplysningene skal registreres på et standard rapporteringsskjema som inneholder punktene oppført i standardrapporten i vedlegg I. Artikkel 4 Inspeksjon på bakken 1. Hver medlemsstat skal ta i bruk egnede midler for å sikre at det foretas inspeksjon på bakken av alle tredjestaters luftfartøyer som mistenkes for ikke å oppfylle internasjonale sikkerhetsstandarder, og som lander på en av medlemsstatens lufthavner som er åpen for internasjonal lufttrafikk. Ved gjennomføringen av slike framgangsmåter skal vedkommende myndighet kontrollere luftfartøyet særlig grundig i følgende tilfeller: når det er mottatt opplysninger som tyder på dårlig vedlikeholdstilstand eller åpenbare mangler eller feil ved luftfartøyet, når det er rapportert at luftfartøyet har vist unormale manøvrer etter innflyging i en medlemsstats luftrom, slik at det gir grunn til alvorlig bekymring for sikkerheten, når en tidligere inspeksjon på bakken av luftfartøyet har avdekket mangler som gir grunn til alvorlig usikkerhet om hvorvidt det oppfyller internasjonale sikkerhetsstandarder, og når medlemsstaten frykter at manglene ikke er blitt utbedret, når det foreligger indikasjoner på at vedkommende myndigheter i registreringslandet ikke fører tilstrekkelig sikkerhetstilsyn, eller når opplysninger innhentet i samsvar med artikkel 3 gir grunn til betenkeligheter med hensyn til luftfartsselskapet, eller når en tidligere inspeksjon på bakken av et luftfartøy som benyttes av samme luftfartsselskap, har avdekket mangler. 2. Medlemsstatene kan fastsette regler for å gjennomføre inspeksjoner på bakken i form av stikkprøvekontroller når det ikke foreligger noen bestemt mistanke, forutsatt at slike regler er i samsvar med fellesskapsretten og folkeretten. Slike stikkprøvekontroller skal gjennomføres på en ikke-diskriminerende måte. 3. Medlemsstatene skal sørge for at nødvendige inspeksjoner på bakken og andre overvåkingstiltak fastsatt innenfor rammen av artikkel 8 nr. 3, blir gjennomført.

7 4. Inspeksjoner på bakken skal gjennomføres i samsvar med framgangsmåten fastsatt i vedlegg II, og det skal anvendes et rapporteringsskjema for inspeksjon på bakken som minst skal inneholde punktene oppført i skjemaet i vedlegg II. Etter at inspeksjonen på bakken er gjennomført, skal luftfartøyets flykaptein eller en representant for luftfartøyet underrettes om resultatene av inspeksjonen, og dersom det ble avdekket betydelige mangler, skal rapporten sendes til luftfartøyets luftfartsselskap og til de berørte vedkommende myndigheter. 5. Når den berørte vedkommende myndighet gjennomfører en inspeksjon på bakken i henhold til dette direktiv, skal den gjøre sitt ytterste for å unngå å forsinke luftfartøyet unødig. Artikkel 5 Utveksling av opplysninger 1. Medlemsstatenes vedkommende myndigheter skal delta i en gjensidig utveksling av opplysninger. Disse opplysningene skal på anmodning fra vedkommende myndighet omfatte en liste over den aktuelle medlemsstatens lufthavner som er åpne for internasjonal lufttrafikk, med angivelse av antall inspeksjoner på bakken for hvert kalenderår samt antallet flybevegelser for tredjestaters luftfartøyer på hver av lufthavnene i denne listen. 2. Alle standardrapporter nevnt i artikkel 3 og rapporter fra inspeksjoner på bakken som nevnt i artikkel 4 nr. 4 skal umiddelbart gjøres tilgjengelige for Kommisjonen samt, når de anmoder om det, for vedkommende myndigheter i medlemsstatene og Det europeiske flysikkerhetsbyrå (EASA). 3. Dersom det framgår av en standardrapport at det foreligger en potensiell sikkerhetsrisiko, eller dersom en rapport fra en inspeksjon på bakken viser at et luftfartøy ikke oppfyller internasjonale sikkerhetsstandarder og kan utgjøre en potensiell sikkerhetsrisiko, skal rapporten umiddelbart videresendes til hver av de vedkommende myndigheter i medlemsstatene og til Kommisjonen. 7 Artikkel 6 Vern og spredning av opplysninger 1. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak i samsvar med sin nasjonale lovgivning for å sikre fortrolig behandling av opplysningene de mottar i samsvar med artikkel 5. De skal kun anvende slike opplysninger for å oppnå målet med dette direktiv. 2. Kommisjonen skal hvert år offentliggjøre en sammenfattende rapport som skal gjøres tilgjengelig for offentligheten og aktører i luftfartsindustrien, med en analyse av alle opplysninger som er mottatt i samsvar med artikkel 5. Analysen skal være enkel og lettfattelig og skal angi hvorvidt det foreligger en økt sikkerhetsrisiko for flypassasjerer. Kilden til slike opplysninger skal anonymiseres i analysen. 3. Uten at dette berører offentlighetens rett til innsyn i Kommisjonens dokumenter som fastsatt i forordning (EF) nr. 1049/2001, skal Kommisjonen på eget initiativ og i samsvar med framgangmåten nevnt i artikkel 10 nr. 2, vedta tiltak og tilhørende betingelser for spredning av opplysningene nevnt i nr. 1 til de berørte parter. Disse tiltakene kan være av allmenn eller individuell karakter og skal være basert på behovet for å

8 8 gi personer og organisasjoner de opplysninger de har behov for med henblikk på å styrke sikkerheten i sivil luftfart, begrense spredningen av opplysninger til det som er strengt nødvendig for brukernes formål, for å sikre at opplysningene har den nødvendige grad av fortrolighet. 4. Ved frivillig rapportering av mangler på et luftfartøy skal kilden til disse opplysningene anonymiseres i rapportene fra inspeksjoner på bakken nevnt i artikkel 4 nr. 4. Artikkel 7 Startforbud for luftfartøy 1. I tilfeller der manglende overholdelse av internasjonale sikkerhetsstandarder åpenbart utgjør en risiko for flysikkerheten, skal luftfartsselskapet treffe tiltak for å utbedre manglene før luftfartøyets avgang. Dersom vedkommende myndighet som utfører inspeksjonen på bakken, ikke er overbevist om at de korrigerende tiltakene vil bli utført før avgang, skal den pålegge luftfartøyet startforbud inntil risikoen er opphevet, og umiddelbart underrette vedkommende myndigheter for det aktuelle luftfartsselskapet samt vedkommende myndigheter i luftfartøyets registreringsstat. 2. Vedkommende myndighet i medlemsstaten som utfører inspeksjonen på bakken, kan i samarbeid med staten som har ansvaret for driften av det aktuelle luftfartøyet, eller med luftfartøyets registreringsstat fastsette nødvendige vilkår som luftfartøyet må oppfylle for å få tillatelse til å fly til en annen lufthavn hvor manglene kan utbedres. Dersom manglene har en betydning for gyldigheten av luftfartøyets luftdyktighetsbevis, kan ikke startforbudet heves med mindre luftfartsselskapet innhenter tillatelse fra staten eller statene som luftfartøyet vil fly over i den aktuelle flygingen. Artikkel 8 Sikkerhetsforbedrende tiltak og gjennomføringstiltak 1. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om de operative tiltak som er truffet for å oppfylle kravene i artikkel 3, 4 og På grunnlag av opplysningene innhentet i samsvar med nr. 1, kan Kommisjonen etter framgangsmåten nevnt i artikkel 10 nr. 2 treffe egnede tiltak for å lette gjennomføringen av artikkel 3, 4 og 5, som for eksempel: opprette en liste over opplysninger som skal innhentes, spesifisere innholdet i og framgangsmåtene for inspeksjoner på bakken, definere formatet for oppbevaring og spredning av opplysninger, opprette eller støtte hensiktsmessige organer for styring og drift av verktøyene som kreves for å innhente og utveksle opplysninger.

9 9 3. På grunnlag av opplysningene mottatt i samsvar med artikkel 3, 4 og 5, og i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 10 nr. 2, kan det treffes beslutning om å gjennomføre hensiktsmessig inspeksjon på bakken og andre overvåkingstiltak, særlig overfor et bestemt luftfartsselskap eller overfor luftfartsselskap fra en bestemt tredjestat, i påvente av at vedkommende myndigheter i denne tredjestaten vedtar tilfredsstillende korrigerende tiltak. 4. Kommisjonen kan treffe egnede tiltak for å samarbeide med tredjestater og bistå dem i arbeidet med å forbedre deres kapasitet når det gjelder tilsyn med flysikkerheten. Artikkel 9 Utestenging eller fastsettelse av driftsvilkår Dersom en medlemsstat beslutter å utestenge et bestemt luftfartsselskap, eller luftfartsselskap fra en bestemt tredjestat, fra sine lufthavner, eller å pålegge dem bestemte driftsvilkår i påvente av at vedkommende myndigheter i tredjestaten vedtar tilfredsstillende korrigerende tiltak, a) skal medlemsstaten underrette Kommisjonen om hvilke tiltak som er truffet, og Kommisjonen skal oversende disse opplysningene til de øvrige medlemsstatene, b) kan Kommisjonen, i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 10 nr. 3, komme med anbefalinger og iverksette de tiltak den anser som nødvendige; Kommisjonen kan også utvide tiltakene som er meldt i samsvar med bokstav a), til å omfatte hele fellesskapet etter å ha framlagt et utkast til tiltak som skal treffes i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 10 nr. 2. Artikkel 10 Komitéframgangsmåte 1. Kommisjonen skal bistås av komiteen nedsatt ved artikkel 12 i forordning (EØF) nr. 3922/ Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder. 3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel Komiteen fastsetter sin forretningsorden. 5. Kommisjonen kan også rådspørre komiteen om alle andre spørsmål som gjelder anvendelsen av dette direktiv.

10 10 Artikkel 11 Gjennomføring Medlemsstatene skal innen 30. april 2006 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. Artikkel 12 Endring av vedlegg Vedleggene til dette direktiv kan endres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 10 nr. 2. Artikkel 13 Rapport Kommisjonen skal innen 30. april 2008 framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om anvendelsen av dette direktiv, særlig artikkel 9, og denne rapporten skal blant annet redegjøre for utviklingen i fellesskapet og i internasjonale fora. Rapporten kan være vedlagt forslag til endring av dette direktiv. Artikkel 14 Ikrafttredelse Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i Den europeiske unions tidende. Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Artikkel 15 Utferdiget i Strasbourg, 21. april For Europaparlamentet For Rådet P. COX D. ROCHE President Formann

11 11 VEDLEGG I Nasjonal luftfartsmyndighet (navn) (stat) SAFA Standardrapport 1 Nr.:_._._._._._._._-._._-._._._ 2 Kilde:...SR 3 Dato:..._._._._._. 4 Sted:... _._._ 5 (ikke i bruk) 6 Luftfartsselskap:..._._._._._. 7 AOC-nummer:... _._._ 8 Land:..._._._._._.... _._._._._._._ 9 Rute: fra..._._._._._. 11 Rute: til..._._._._._. 13 Befraktet av luftfartsselskap(*): _._._. (*) om relevant 15 Luftfartøyets type:..._._._. 10 Rutenummer:..._._._._._._._ 12 Rutenummer:..._._._._._._._ 14 Befrakters stat:..._._ 16 Registreringsmerke:..._._._._._._._._._._._ 17 Produksjonsnummer:..._._._._._._._._._._ 18 Flybesetning: Lisensutstedende stat:..._._. 19 Merknader: 20 Iverksatte tiltak: 21 (ikke i bruk) 22 Nasjonal koordinators navn: Underskrift:...

12 12 VEDLEGG II I. Inspeksjonen på bakken bør omfatte et utvalg av følgende aspekter, avhengig av hvor mye tid som er til rådighet. 1. Kontroll av at de dokumenter som kreves for internasjonale flyginger, foreligger og er gyldige, herunder registreringsbevis, loggbok, luftdyktighetsbevis, besetningens sertifikater, radiolisens, og gods- og passasjerlister. 2. Kontroll av at flybesetningens sammensetning og kvalifikasjoner er i samsvar med kravene i vedlegg 1 og 6 til Chicago-konvensjonen (ICAO-vedleggene). 3. Kontroll av driftsdokumentasjon (flygedata, operativ flygeplan, teknisk logg) samt av forberedelser til flyging for å verifisere at flygingen forberedes i samsvar med ICAO-vedlegg Kontroll av at de objekter som kreves for internasjonal luftfart i henhold til ICAO-vedlegg 6, er til stede og i stand: godkjenningssertifikat for luftfartsselskap støy- og utslippssertifikat driftshåndbok (herunder Minimum Equipment List (MEL), en liste over laveste pålagte utstyrsnivå) og flygehåndbok sikkerhetsutstyr sikkerhetsutstyr for kabinen utstyr som kreves for den aktuelle avgangen, herunder radiokommunikasjons- og radionavigasjonsutstyr ferdskrivere. 5. Kontroll av luftfartøyets og utstyrets tilstand (herunder skader og reparasjoner) for å sikre at luftfartøyet og utstyret til enhver tid er i samsvar med standardene i ICAO-vedlegg 8. II Etter en inspeksjon på bakken skal det utarbeides en inspeksjonsrapport som skal omfatte de allmenne standardopplysningene beskrevet over og en liste over de punktene som er kontrollert, sammen med en angivelse av eventuelle mangler ved hvert av disse punktene og/eller eventuelle andre nødvendige merknader.

13 13 Nasjonal luftfartsmyndighet (navn) (stat) SAFA Standardrapport 1 Nr.:_._._._._._._._-._._-._._._ 2 Kilde: RI 3 Dato: _._._._._. 4 Sted:..._._._._._ 5 Lokal tid: _._:_._ 6 Operatør:...:..._._._._._. 7 AOC-nummer:... _._._ 8 Land:..._._._._._.... _._._._._._._ 9 Rute: fra..._._._._._. 11 Rute: til..._._._._._. 13 Befraktet av luftfartsselskap(*): _._._. (*) om relevant 15 Luftfartøyets type:..._._._. 10 Rutenummer:..._._._._._._._ 12 Rutenummer:..._._._._._._._ 14 Befrakters stat:..._._ 16 Registreringsmerke:..._._._._._._._._._._._ 17 Produksjonsnummer:..._._._._._._._._._._ 18 Flybesetning: Lisensutstedende stat:..._._. 19 Merknader: Kode/standard/merknad _.... _.... _.... _ Iverksatte tiltak: 21 Inspektørenes navn:... Denne rapporten beskriver de funn som ble gjort under denne inspeksjonen, og skal ikke forstås som et bevis på at luftfartøyet er i tilstrekkelig god tilstand til at den planlagte flygingen kan gjennomføres. 22 Nasjonal koordinators navn: Underskrift:...

14 14 Nasjonal luftfartsmyndighet (navn) (Land) A. Førerkabin Generelt 1. Generell tilstand Punkt Kontrollert Merknad Nødutgang 3. Utstyr Dokumentasjon 4. Håndbøker 5. Sjekklister 6. Radionavigasjonskart 7. MEL-liste (over laveste pålagte utstyrsnivå) 8. Registreringsbevis 9. Støysertifikat (om relevant) 10. Godkjenningssertifikat for luftfartsselskap eller tilsvarende 11. Radiolisens 12. Luftdyktighetsbevis Flygedata 13. Operativ flygeplan 14. Lastfordeling Sikkerhetsutstyr 15. Manuelt brannslokkingsapparat 16. Redningsvester/flytevester 17. Sikkerhetsselser 18. Oksygenutstyr Lommelykt Flybesetning 20. Flybesetning Reisedagbok / teknisk logg eller tilsvarende 21. Reisedagbok 22. Vedlikeholdsattest 23. Gjenstående mangler 24. Inspeksjon før avgang

15 15 Punkt Kontrollert Merknad B. Sikkerhet/kabin 1. Generell innvendig tilstand 2. Kabinpersonalets seter 3. Førstehjelpsskrin / medisinsk nødutstyr 4. Manuelle brannslokkingsapparater 5. Redningsvester/flytevester 6. Sikkerhetsbelter 7. Nødutgang, lys og merking, lommelykter 8. Evakueringssklier/livbåter (etter behov) 9. Oksygenforsyning (for besetning og passasjerer) 10. Sikkerhetsinstruksjoner 11. Tilstrekkelig antall besetningsmedlemmer i kabinen 12. Tilgang til nødutganger 13. Sikkerhet for passasjerenes bagasje

16 Tilstrekkelig antall sitteplasser

17 17 C. Luftfartøyets tilstand 1. Generell utvendig tilstand 2. Dører og luker 3. Styreinnretninger 4. Hjul og dekk 5. Understell 6. Hjulbrønner 7. Luftinntak og avgassutløp 8. Kompressorblader 9. Propeller 10. Åpenbare reparasjoner 11. Åpenbare skader som ikke er reparert 12. Lekkasjer D. Last 1. Lasterommets generelle tilstand 2. Farlig gods Sikkerhet for lasten ombord 3 3