Energiutgreiing. Luster kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiutgreiing. Luster kommune"

Transkript

1 Energiutgreiing Luster kommune 2011

2 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet. Frå 2009 er forskrifta endra, slik at rullering berre vert kravd annakvart år. Energiutgreiinga skal beskrive noverande energisystem og energisamansettinga i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutgreiinga skal vidare innehalde ei vurdering av forventa energietterspurnad i kommunen, fordelt på ulike energiberarar og brukargrupper. Frå Jostedal. Kjelde: Luster kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar 5037 pr. 2010/2011. Aukande 2,52. Store og stabile I snitt 25 bueiningar/år Stor overskot Svært stort Å få ny vasskraftproduksjon på nettet Endeleg skal energiutgreiinga beskrive dei mest aktuelle energiløysingane for område i kommunen med forventa vesentleg endring i etterspurnaden etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta omsyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løysingar, varmegjenvinning, innanlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringar og verknaden av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssida m.v. Intensjonen med forskrifta er at lokale energiutgreiingar skal auke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutgreiingar medverke til ei samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Tabellen nedanfor viser sentrale nøkkeltal for den stasjonære energibruken i kommunen. Detaljert oversyn finst i vedlegg. Hovudtal for 2010 [GWh] Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Totalt Hushald 41,4 0,4 0,2 13,5 0,0 55,6 Hytter og fritidshus 3,1 0,0 0,0 0,0 0,0 3,1 Tenesteyting 27,8 2,8 0,7 1,7 0,0 32,9 Industri 3,5 0,2 0,0 0,0 0,0 3,7 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,9 Sum 76,7 3,4 0,9 15,2 0,0 96,2 Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan som omfattar dei største kommunale bygga. Enova SF kan gi inntil kr i støtte til utarbeiding av slike planar. Side 2 av 29

3 INNHALD SAMANDRAG... 2 INNHALD UTGREIINGSPROSESSEN KOMMUNEN FOLKETAL OG BUSETNAD NÆRINGSLIV 7 3 LOKALT ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ENERGIBRUK VASSBOREN VARME LOKAL ENERGITILGANG ENERGIBALANSE 15 4 UTVIKLING ENERGIBRUK FRAMSKRIVING AV ENERGIBRUK UTFORDRINGAR FOR ENERGIFORSYNINGA 17 5 NY ENERGITILGANG SMÅKRAFT VINDKRAFT BIOENERGI SPILLVARME AVFALL ANDRE ENERGIKJELDER 20 6 AKTUELT OMRÅDE ALTERNATIVE ENERGIKJELDER GAUPNE 21 7 FØRESETNADER SPESIELLE FØRESETNADER GENERELLE FØRESETNADER 23 8 VEDLEGG ENERGIBRUK DEMOGRAFI OG NÆRINGSLIV GRADDAGSTAL ENERGIMERKING AV BYGG STRAUMNETTET I FRAMTIDA LANDSTRAUM TIL CRUISESKIP 27 9 REFERANSAR PUBLIKASJONAR, RAPPORTAR ETC. 28 ILLUSTRASJONAR 28 FIRMA/ PERSONAR 29 Side 3 av 29

4 1 UTGREIINGSPROSESSEN Som områdekonsesjonær har Luster Energiverk AS i 2011 engasjert SFE Rådgjeving til å bistå i utarbeiding av energiutgreiing for Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den første energiutgreiinga for Luster kommune vart utarbeidd og presentert av Vestnorsk Enøk AS i Etter dette har Luster Energiverk rullert dokumentet sjølve fram til I 2009 vart den kommunale energi- og klimaplanen godkjent som rullert energiutgreiing. Ved rullering 2011 har utgreiinga fått layout der tekst med grøn bakgrunn gjeld Luster kommune. Dette kapittelet skildrar kort korleis områdekonsesjonæren har valgt å organisere arbeidet med den lokale energiutgreiinga. Samarbeid og eventuell kontakt med andre lokale aktørar vil du finne her. Organiseringa av samarbeidet med kommunen finn du og her. Dette inkluderer både avheldne møte og oversyn over kva delar av kommunen si verksemd som har vore involvert eller bidratt med data. Der det er gjort lokale kartleggingar og innhenting av statistikk som ikkje er offentlig tilgjengeleg, er det gjort greie for kva data som er innhenta, korleis innhentinga er gjort og korleis denne informasjonen er lagra og eventuelt videre bearbeidd. Kjelde: Rullering 2011 Oppstartsmøte 25. oktober 2011 Stad Frå kommunen For energiverk Rådhuset Arne I. Lerum Hallgeir Hatlevoll og Nils Ola Strand Fantesteinane. Kjelde: Det vart gjort ein grundig gjennomgang av status og framtid. Kommunen bidrog konstruktivt i dette arbeidet. Fokusområde Ved denne rulleringa har vi sett spesielt fokus på alternativ energiforsyning til kommunale bygg i Gaupneområdet Side 4 av 29

5 2 KOMMUNEN Luster dekkjer 15 prosent av landvidda i Sogn og Fjordane. Mykje av dette arealet er vill og vakker bré- og fjellnatur, med 40 toppar som ragar over 2000 meter til vers. Det vakre fjell- og fjordlandskapet, saman med ein unik skatt av mellomalderkyrkjer, mellom dei Urnes stavkyrkje, har gjort Luster til den nest største turistkommunen i fylket, med åtte hotell og over 30 verksemder som driv utleige av hytter og overnattingsrom. Luster er ein av dei få kommunane i landet som kan smykke seg med tittelen Nasjonalparkkommune, og det er gjort opptak til ei rekkje filmar i Luster. Med Jostedal- og Fortun-vassdraga er Luster ein av landets største kraftkommunar, og mildt og tørt sommarklima gjev gode vilkår for frukt- og bærdyrking - i gamle dagar også tobakksdyrking i stor stil. I Luster ligg dei gamle adelsgardane tett, og ein gong i tida var Luster eige len. På det gamle herresetet Kroken samlast kunstnarane og på Harastølen låg eitt av dei største tuberkulosesjukehusa i landet Klimadata for Luster (Gaupne) Energibruk i ein kommune avheng av faktorer som folkesetnad, type bygg, antal personer pr husstand, korleis lokalt næringsliv er sett saman, klimatiske tilhøve med meir. I dette kapittelet har vi tatt med slik informasjon som bakteppe for vidare skildring av energisystemet i kommunen. Vi har og tatt med særegne tilhøve i kommunen som betyr noko for sammensettinga og storleiken på energibruken. Dette gjeld til dømes viktige industri- og næringsverksemder. Alle detaljar om demografi og sysselsetting er å finne i vedlegg. Tøger og Ludvik Heltne i tobakksåkeren på Heltne i 1918 eller Foto: Samson Brathole. Eigar: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Graddagstal er forklart i vedlegg 8.3. Middeltemperatur 5,3 C Nedbørsnormal mm Graddagstal Side 5 av 29

6 Bueiningar pr. år Energiutgreiing Luster kommune Folketal og busetnad Utvikling folketal Utviklinga av folketalet i har betydning både for framtidig energibruk i husstandar og dei tenesteytande næringane. Mange kommunar i fylket opplever at folketalet har vorte redusert i større eller mindre grad Folketal i kommunen Folketalet er aukande Personar pr. husstand 2,60 2,50 2,40 2,30 2,20 2,10 2, Kommunen Fylket Landet Det er ein nasjonal trend at storleiken på husstandane vert mindre. Dette ser vi igjen både i fylka og i dei aller fleste kommunane i landet. Husstandar i kommunen Storleiken er svært stabil Større enn snitt fylke og land Nye bueiningar Utviklinga innan nybygging kan gi ein peikepinn på om folk satsar på å bu i kommunen og om det er tilflytting. Nybygging i kommunen Om lag 25 nye bueiningar årleg i snitt Hytter og fritidsbygg Her ser vi antal hytter og fritidsbygg i kommunen registrert ved utgangen av kvart år Hytter og fritidsbygg i kommunen Nesten 600 hytter og fritidsbygg Tendensen er at talet aukar svakt Hytter og fritidsbustader vart omdefinert i Side 6 av 29

7 2.2 Næringsliv Sysselsetting Kommunen Fylket Landet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Primærnæring Industri Tenesteyting Primærnæring er sysselsetting innan jordbruk, skogbruk og fiske. Sysselsetting innan industri vert og kalla sekundærnæring. Dei tenesteytande næringane vert ofte kalla tertiærnæringar. Her er både offentleg og privat tenesteyting tatt med. Sysselsetting i kommunen Dei aller fleste er sysselsette innan tenestaytande næringar Dei største verksemdene i kommunen er Luster Mekaniske Industri AS Pyramiden Avery Dennison I tillegg har ei cruisekai vore i drift i Skjolden frå På sikt kan cruiseflåten verte pålagt å nytte land-straum ved landligge. Meir om dette i vedlegg 8.6. Pyramiden, Gaupne. Kjelde: Kollhaug-Gaupne. Kjelde: Luster Mekaniske Industri AS. Kjelde: Side 7 av 29

8 3 LOKALT ENERGISYSTEM 3.1 Infrastruktur for energi Lokale energiutgreiingar skal i henhold til forskrifta inkludere beskrivelse av infrastruktur for energi og statistikk for denne. Av omsyn til tryggleik, har vi skildra infrastrukturen med tekst. Elektrisitet Nettverksemda er ei monopolverksemd, regulert av Noregs Vassdrags- og Energidirektorat, gjennom energilov og forskrifter. Dette inneberer at økonomiske rammer og krav til framføring og samhandling med andre aktørar er fastlagde. Luster kommune har tre innmatingspunkt frå overliggande nett. Dette er Årøy kraftstasjon som forsyner Hafsloområdet, Veitastrond, Solvorn og ytste delen av sørsida av Lustrafjorden. Vidare forsyner Leirdøla kraftstasjon Jostedal, Indre Hafslo, Gaupne og Luster. I Dalsdalen i Luster går Sage kraftverk i samkøyring med Leirdøla. Til slutt og lengst inne i fjorden er Fortun Kraftverk som forsyner strekninga Luster Skjolden, Fortun, Turtagrø og inste delen av sørsida til Lustrafjorden. Nettverksemda er ei monopolverksemd, regulert av Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Produksjon av elektrisk kraft er underlagt same reguleringsstyresmakt, men her er valgt ei konkurransebasert omsetningsform og eigarskapen er spreidd på fleire aktørar. Lokale energiutgreiingar har fokus på lokale tilhøve og då spesielt det som påverkar distribusjonsnettet. Dersom det er tilhøve som tilseier at tiltak i overliggande nett (regionalnettet) er nødvendig av omsyn til det lokale energisystemet, bør dette beskrivast i den lokale utgreiinga. Elles vil slike tiltak normalt vere å finne i dei regionale kraftsystemplanane. I skildringa av det lokale distribusjonsnettet har vi innarbeidd statistikk som kan danne grunnlag for vurdering av leveringstryggleik og framtidig utvikling av nettet i kommunen. Kraftstasjonen til Jostedal Kraftverk på Myklemyr. Foto: Merete Husmo Høidal, NRK. Postkort frå Marifjøra i Eigar: Sogn Folkemuseum. Fotograf: S. Nordland Luster Energiverk sitt bygg på Grandane i Gaupne. Foto: Luster Energiverk Side 8 av 29

9 % GWh Energiutgreiing Luster kommune ,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Hovudtal 2010 Elektrisitet Petroleum Gass Biobrensel Avfall, kol, koks Grafen til venstre gir eit oversyn over dei ulike brukargruppene og kva type energi desse nyttar. Hovudtal for kommunen Elektrisitet er den mest nytta energikjelda Det vert nytta ein god del ved (biobrensel) til oppvarming av bustader 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 Leveringstryggleik Fylket Landet Kommunen Feil- og avbrotsstatistikk for kommunen er framstilt grafisk her, samanlikna med tilsvarande data for fylkes- og landsgjennomsnittet. NVE sin feil- og avbrotstatistikk er bearbeidd slik at leveringstryggleiken kjem fram. 100% er alltid straum, 0% er aldri straum. Detaljane i statistikken ligg i vedlegg. Leveringstryggleik i kommunen Leveringstryggleiken i 2010 var på 99,995% Fjernvarme/nærvarme Det er ikkje bygt ut fjern- eller nærvarme i Luster kommune. Gass Det er ingen infrastruktur for gass i Luster. Bruken er i hovudsak knytt til drift av storkjøken. I enkelte byar og tettstader er det etablert fjernvarmeanlegg og/eller distribusjonssystem for gass. Denne type system vert beskrive spesielt. Systema beskrivast med installert effekt, type brensel som vert nytta, årleg levert energi, lengde på røyrnett osb. Eventuelle kapasitetsproblem og planlagde utvidingar skal og beskrivast. Side 9 av 29

10 3.2 Energibruk Ved skildring av energibruk til stasjonære føremål i kommunen, er bruken delt opp mellom ulike energiberarar og ulike brukargrupper. Historisk utvikling og prognose for framtidig energibruk er framstilt grafisk i kapittel 4.1. Sammensettinga i dagens energibruk er framstilt i form av diagram som illustrerer fordelinga mellom ulike energiberarar og brukargrupper. Vi har nytta SSB si detaljinndeling til dette. Energibruk i kommunen fordelt på energiberar: Energibruk pr. energiberar 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Energibruken er delt på følgande energiberarar: Elektrisitet Biobrensel Gass Petroleum Kol/koks/avfall Energiberarar i kommunen Større bruk av bio enn fylke og land Energibruk i kommunen fordelt på brukargrupper: Energibruk pr. brukargruppe 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kommunen Fylket Landet Hushald Hytter og fritidshus Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruken er delt på følgande brukargrupper: Hushald Fritidsbustader Tenesteyting Industri Fjernvarme Primærnæring Energibruk pr sektor i kommunen Hushald brukar mest energi Faktisk energibruk 2010 GWh Hushald 55,6 Hytter og fritidshus 3,1 Tenesteyting 32,9 Industri 3,7 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 0,9 Sum 96,2 Energiutgreiinga viser både faktisk og klimakorrigert energibruk. Faktisk energibruk er den mengda energi som brukast det aktuelle året. Side 10 av 29

11 Kommunen Fylket Landet Energiutgreiing Luster kommune 2011 Klimakorrigert energibruk 2010 GWh Hushald 52,9 Hytter og fritidshus 3,1 Tenesteyting 31,5 Industri 3,7 Fjernvarme 0,0 Primærnæring 0,9 Sum 92,1 Klimakorrigert energibruk er den mengde energi som ville ha vore nytta dersom det aktuelle året hadde hatt middeltemperatur. Alle detaljar om energibruk finn du i vedlegg. Kommunal energibruk Tabellen under viser dei aktuelle byggruppene med energibruk og areal i Energibruk er rekna ut frå ein snittkostnad på kr 0,45/kWh. Oversyn bygg Energi (GWh) Areal (m²) Administrasjon 0, Barnehagar 0, Skular 3, Institusjonar 2, Idrettsbygg 0, Kulturbygg 0, Sum 8, Tabellen nedanfor viser spesifikk energibruk samanlikna med snitt fylke og land. Energiutgreiinga skal seie noko om energiøkonomisering i kommunen med framlegg til konkrete tiltak. Denne gongen ser vi på kommunale bygg. I dette kapittelet er det sett nærare på energien som går med til å drive dei kommunale bygga. Dette bør vere av stor interesse for kommunane, då ein på denne måten kan sjå kor energieffektiv kommunen er. Etter kvart vil ein og få inntrykk av utviklinga i kommunen sin energibruk. For å gjere framstillinga meir informativ, samanliknar vi nøkkeltal med snitt i fylke og land for tilsvarande grupper bygg. Det finst ingen offentleg statistikk for dette, men vi har bearbeidd verdiar for areal og energikostnader som kommunane sjølve har rapportert inn gjennom KOSTRA (SSB). Spesifikk energibruk (kwh/m²) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Utfra normtal, er sparepotensialet i kommunale bygg vurdert slik: Sparepotensiale Kommunen Norm Sparepot. (kwh/m²) (kwh/m²) (kwh/år) Administrasjon Barnehagar Skular Institusjonar Idrettsbygg Kulturbygg Sum Her er dei kommunale bygga samanlikna energimessig med tilsvarande bygg på landsbasis. Sparepotensiale kommunale bygg Vel 1,8 GWh/år referert til normtal Side 11 av 29

12 Aktuelle tiltak i kommunale bygg I kommunen sin vedtekne energi- og miljøplan (2010) er det mål om å redusere bruken av energi i kommunale bygg med 20% innan Energifleksibelt areal skal også aukast med 20%. Her ser vi på aktuelle tiltak som kan redusere energibruken i dei kommunale bygga. Dette kan vere tiltak rettet mot bygningskropp, oppvarmingsutstyr, ventilasjonsanlegg, styringssystemer osb. Rådhuset i Gaupne. Kjelde: Kommunen bør utarbeide ein enøkplan som omfattar dei største kommunale bygga. I denne prosessen bør det gjennomførast energianalyser for å finne byggspesifikke tiltak som gir energisparing. Planen bør og ha ei liste over prioriterte tiltak. Enova SF kan gi inntil kr i støtte til slike planar. Kommunen ser det som lite aktuelt å utarbeide eigen enøkplan. Sparetiltak kommunale bygg Sjå tiltak i energi- og klimaplan Kommunen bør utarbeide ein eigen enøkplan for større, kommunale bygg Side 12 av 29

13 Hushaldningar Bustadstruktur Dette er ei framstilling som syner korleis folk bur i kommunen. Bur ein stor del av innbyggarane i blokk, vert energibruk pr. husstand lågare enn om dei fleste bur i einebustad. Einebustad 89% Tomannsbustad 5% Rekkehus 2% Bustadblokk 1% Bufellesskap 2% Andre byggtypar 1% Bustadstruktur i kommunen Dei aller fleste bur i einebustad Energibruk pr. husstand I grafen og tabellen til venstre ser du eit oversyn over energibruken til gjennomsnittshusstanden i kommunen, samanlikna med tilsvarande tal for snitt i fylke og land. Tala kjem frå SSB. Kommunen Fylket Landet Energibruk husstandar 2010 kwh Kommunen Fylket Landet Hushaldningar i kommunen Brukar meir el enn fylkessnittet Brukar meir bio enn snitt for fylke og land 3.3 Vassboren varme Fleire større bygg I Luster har vassboren varme. I den kommunale energi- og klimaplanen for Luster er det nedfelt mål om å auke arealet med vassboren varme med 20% i planperioden. Alternativ til elektrisitet for byggoppvarming og tappevassoppvarming føreset vassbore (eller luftbore) system. Med vassbore system kan ein i tillegg til elektrisitet utnytte mange ulike energiberarar til oppvarming. Kommunen kan legge til rette for lokal utvikling av fjernvarmesystem ved å gjere aktiv bruk av Lov om planlegging og byggehandsaming. Frå energi- og klimaplan Areal med vassboren varme i kommunale bygg skal aukast med 20% Side 13 av 29

14 3.4 Lokal energitilgang Utgreiinga skal innehalde eit oversyn over nytta energiressurser i kommunen. Det finst ingen god statistikk for uttak av biomasse til energiføremål, men saman med ansvarlig for primærnæring i kommunen sin administrasjon har vi freista å gjere eit anslag for storleiken på uttaket. Eksisterande elproduksjon I følge NVE ogluster Energiverk AS er desse kraftverka registrerte i Luster kommune: Utbygde kraftverk MW GWh Jostedal 290,0 874 Fortun 272, Leirdøla 115,0 451 Sage 9,0 36 Kvåle 4,9 18 Vanndøla 3,5 12 Fivlemyr 2,0 6 Geisdøla 1,3 4 Harastølen 0,2 1 Marifjøra 0,1 0 Døsen 0,1 1 Sværa 0,1 0 Sum 698, I dette punktet er det gjort ei oppsummering av utbygd vass- og eventuell annan elproduksjon i kommunen, medrekna vindkraft. Elproduksjon i kommunen Denne er svært stor Annan, utnytta energitilgang Ifølge skogbrukssjefen vart om lag 100 m 3 avvirka for sal til ved i Luster i 2005 Dette tilsvarar ca. 0,2 GWh. Vi reknar ikkje med at dette har endra seg mykje. Kommunen har potensiale for uttak av meir bioenergi. Her har vi lista opp andre energikjelder som vert nytta i kommunen i dag Annan energitilgang i kommunen Bioressursane er gode og kan uttnyttast meir Side 14 av 29

15 GWh Energiutgreiing Luster kommune Energibalanse Luster kommune har eit svært stort overskot av elektrisk energi. Alle oljeprodukt vert henta utanfrå, medan bioressursane til produksjon av varme for det meste vert avvirka lokalt. 3000,0 2500,0 2000,0 1500,0 1000,0 500,0,0 Energibalanse 2010 Forbruk dekka med import Eksport Forbruk dekka med produksjon For å oppsummere informasjon om dagens energisystem bør det gis en skjematisk beskrivelse av energiflyten i kommunen. En slik beskrivelse bør inkludere en oversikt over hvordan energibruken i kommunen dekkes sett i forhold til den lokale energitilgangen. Hvordan eventuelle overskudd eller underskudd av energi transporteres over kommunegrensen bør kommenteres. Energiressurser som ikke utnyttes lokalt bør inkluderes i balansen. Dette kan eksempelvis være husholdningsavfall og biomasse som benyttes til varmeproduksjon i andre kommuner. Kommunen sin energibalanse Svært stort overskot av elektrisk energi Avvirkar bioenergi til lokal bruk Kvåle kraftverk. Kjelde: Luster Småkraft AS Side 15 av 29

16 GWh GWh Energiutgreiing Luster kommune UTVIKLING ENERGIBRUK Her har vi laga prognose for en sannsynleg utvikling av energietterspurnaden fordelt på energiberarar og brukargrupper i kommunen. Eventuelle større, framtidige endringar i infrastruktur og energianlegg vil du og finne her. Her finn du og generelle og lokale føresetnader for framskrivingane, saman med kommentarar til trendar i utviklinga. Utviklinga i energibruk kommenterast med omsyn til energiprisar og eventuelle andre større hendingar som kan ha betydning for utviklinga i energibruk. 4.1 Framskriving av energibruk Energibruken vert påverka av mange faktorar som klima, demografiske tilhøve, teknologisk utvikling, energiprisar, næringsstruktur og bustadstruktur. I tillegg betyr det mykje korleis folk sine forbruksvanar utviklar seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, t.d. gjennom krav til isolasjon og byggstandard. Faktisk energibruk fordelt på brukargrupper med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose Hushald Tenesteyting Fjernvarme Hytter og fritidshus Industri Primærnæring Dette er ein stadstilpassa prognose som bygger på følgande prinsipp: Kommunen sin eigen prognose for befolkningsutvikling Endringar i busetnad Vedtatte utbyggingar i kommunen Planlagte endringar innan industrien Detaljar om talmaterialet ligg i vedlegg. Faktisk energibruk fordelt på energiberar med prognose for dei neste 10 åra: Energibruk med prognose El Petroleum Gass Bio Avfall, kol, koks Prognosert energibruk i kommunen Vi ventar ingen dramatisk vekst Bruk av elektrisitet aukar mest Side 16 av 29

17 4.2 Utfordringar for energiforsyninga Framskriving av dagens energibruk går i retning av auka bruk av elektrisk energi. Dette vil ikkje medføre større forsyningsproblem. I delar av kommunen representerer utbygging av ny vasskraft nettmessige utfordringar. Dette krev nyinvesteringar og forsterkingar. Luster Energiverk arbeider kontinuerleg med å legge til rette for ny vasskraftproduksjon. Bruken av bio, gass og olje ser ut til å verte lite endra dei næraste åra. I høve vurdering av alternative energiløysningar, er det viktig å kjenne til lastsituasjonen i distribusjonsnettet. I område der elektrisitetsnettet nærmar seg ei kapasitetsgrense, kan det vere større samfunnsøkonomisk lønsemd i å etablere alternative løysningar framfor å forsterke eksisterande infrastruktur. Kommunen Utbygging av ny vasskraft krev investeringar i nettet Energiomlegging En del av dei større bygga i Luster har vassboren varme og oljefyr. Skal det leggast om til meir miljøvennlege energiberarar, vil det vere naturleg å sjå på auka bruk av bioenergi som pellets, briketter eller flis. Større bruk av varmepumper er også aktuelt, enten luft/vatn eller vatn/vatn i dei delane av kommunen der det kan hentast lavtemperert energi fra grunn, sjø eller vatn. Tilhøva ligg til rette for at fleire skal kunne gjere dette. Energiutgreiinga skal innehalde konkrete framlegg til energiomlegging. Det kan til dømes vere omlegging frå bruk av panelomnar til oppvarming til bruk av fornybar varme. Erfaringsmessig tar energiomlegging tid, spesielt der bygg må konverterast frå el til vassboren varme for å kunne realisere omlegginga. Det er heller ikkje alltid så lett å rekne ut dei økonomiske konsekvensane av ei slik omlegging. Det er viktig at nokon går føre og viser veg. Dette har ofte vore kommunar og andre offentlege eigarar som har andre krav til lønsemd enn private byggeigarar. Enova SF har støtteordningar for omlegging til fornybar energi i varmesentralar. Side 17 av 29

18 5 NY ENERGITILGANG I forskrift om energiutredninger er det ikkje gitt direkte pålegg om å kartlegge lokale energiressursar og høve til å utnytte desse. Dette er likevel eit tema av stor interesse for kommunen og for nettselskapet sjølv. I denne utgreiinga har vi lagt vekt på å skaffe fram best moglege anslag på slike ressursar. 5.1 Småkraft NVE si ressurskartlegging viser 165 moglege utbyggingsprosjekt med eit samla potensiale på 213 MW og 870 GWh i Luster. Her er eit tabellmessig oversyn for planlagde utbyggingsprosjekt i kommunen: Planlagde kraftverk MW GWh Vestsideelvane 115,0 135 Øyane 61,0 98 Illvatn pumpe 48,0 111 Vigdøla 16,0 48 Kjerringnes 10,0 26 Svardalen 9,2 30 Elda 8,8 29 Krokaelvi 7,0 25 Holen 6,1 22 Nedre Bergselvi 5,5 17 Mordøla 5,0 12 Rydøla 5,0 17 Døsjagrovi 5,0 20 Øvre Bergselvi 4,5 13 Tabellmessig oversyn over potensialet for utbygging av småkraft (mindre enn 10 GWh): Småkraft MW GWh NVE-potensiale 213,0 870 Ferdig utbygt småkraft 21,2 78 Planlagde utbyggingar 88,7 287 Teoretisk restpot. 103,1 505 NVE har utvikla ein metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengeleg hydrologisk materiale og digitale kostnader for dei ulike anleggsdelane. I dei lokale energiutgreiingane må det visast til denne kartlegginga. Områdekonsesjonæren har gjort ei vurdering av kva produksjonseiningar som vurderast som mest aktuelle og vurdet dei konsekvensane ei realisering av desse vil få for det lokale energisystemet. Storelvi 4,4 16 Røneid 4,3 15 Kinsedalselvi 3,7 13 Ugulsviki 3,1 10 Vetle Svardøla 1,9 6 Utladøla 1,5 5 Sørheimselvi 1,1 3 Røytevikelvi 0,7 2 Tørvi 0,4 1 Li 0,4 1 Legeelvi 0,3 1 Smola 0,3 1 Alsmo 0,2 1 Tverrelvi 0,2 1 Gruvlet 0,1 1 Sum 328,7 679 Ny elproduksjon i kommunen Framleis eit svært stort potensiale Side 18 av 29

19 5.2 Vindkraft I Luster kommune er potensialet for utbygging av vindkraft avgrensa. 5.3 Bioenergi I Luster kommune er det mogleg å ta ut meir energi frå skogen enn det som vert gjort i dag. I Klima- og energiplanen står det dette: Det skal leggjast til rette for auka uttak, produksjon og omsetjing av biobrensel i Luster. I områder med stor tilgang på biomasse bør det gjerast eit anslag av potensialet. Bioressursar i kommunen Meir biomasse skal takast ut 5.4 Spillvarme Vi har ikkje funne førekomstar av spillvarme i Luster kommune. Dersom det er etablert industri i kommunen, er det interessant å undersøke om det er tilgjengeleg spillvarme som kan nyttast til oppvarming. Dette føreset at det ikkje er lang avstand mellom spillvarmekjelda og aktuell bebyggelse. Side 19 av 29

20 5.5 Avfall Avfallet vert levert til SIMAS. Attvinning av energi frå avfall skjer difor ikkje i Luster kommune. Avfall skal sjåast på som ein ressurs. Det er mange måtar å avhende søppel på, alt frå deponi til resirkulering eller utnytting av energi. Foto: Andre energikjelder Mange av innbyggarane i Luster kommune bur nær sjø eller vatn. Denne energikjelda kan nyttast til oppvarming med varmepumper og frikjøling. Potensialet for auka utnytting av desse lavtempererte energikjeldene er betydeleg. I energi- og klimaplanen finn vi følgande: Kommunen skal vurdera potensialet for bruk av sjøvatn som energikjelde til oppvarming og kjøling gjennom å sjå etter område der fleire bygg kan nytta same kollektorslange og eventuelt også felles varmepumpe. Dette kan gjelda både offentlege og private næringsbygg som ligg nær sjøen. Ved andre planar om graving til veg, vatn, avlaup og el-/telekablar, skal det vurderast å legga til rette for slike løysingar. I område med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekjelder, kan det vere aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Grunnvatn og berggrunn kan vere aktuelle varmekjelder i nokre område. Lusterfjorden. Kjelde: Andre energikjelder i kommunen Det er potensiale for utnytting av lavtemperert energi frå sjø/vatn Potensialet skal vurderast Side 20 av 29

21 6 AKTUELT OMRÅDE Ei vurdering av alternative energiløysingar er først og fremst aktuelt i geografiske område der det er venta vesentleg vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energiberarar. Dette gjeld spesielt område som er lokaliserte slik at det er gode høve til å utnytte lokale energiressursar. Tiltak for å fremje meir effektiv energibruk er også aktuelt i område der det ikkje er venta vekst. 6.1 Alternative energikjelder Gaupne Ved denne rulleringa vart nettselskap og kommune samde om å setje spesielt fokus på alternative energikjelder for Rådhuset, den nye barnehagen og det nye badelandet i Gaupne. Energibehov Her tar vi utgangspunkt i at Rådhuset er bygt på slutten av 60-talet med normalt energibehov på 225 kwh/m 2. Vidare går vi ut frå at dette vert rehabilitert med vassboren varme og radiatorar i ventilasjonsanlegg. Barnehagen er bygd etter TEK07 der energibehovet er antatt å vere på 150 kwh/m 2. Badelandet med m 2 oppvarma flate vert oppgitt til eit stipulert energibehov på 1,1 GWh årleg. Dette gir spesifikt energibehov på 410 kwh/m 2. I utrekningane nedanfor er det gått ut frå at eneribehovet for rom-, ventilasjons- og vassoppvarming utgjer 300 kwh/m 2. Oversyn bygg Oppvarma areal (m²) Rådhus ,1 Barnehage ,2 Badeland ,1 Sum ,4 Nedanfor har vi sett på kor mykje av dette som er oppvarming, kjøling eller er elspesifikt behov. Oversyn bygg Tot. energibehov (GWh) Varmebehov behov El-spesifikt Kjølebehov (GWh) (GWh) (GWh) Rådhus 0,7 0,0 0,4 Barnehage 0,1 0,0 0,0 Badeland 0,8 0,1 0,2 Sum 1,6 0,1 0,6 Vi ser at av eit samla energibehov på 2,4 GWh, kan energi til 1,6 GWh varme og 0,1 GWh kjøling skaffast frå alternative energikjelder. Dei siste 0,6 GWh er elspesifikke. Det er viktig at områdekonsesjonær i samarbeid med kommunen gjer ei kvalifisert vurdering av kva område som skal veljast ut. Det er mest aktuelt å kartlegge oppvarmingsbehovet. For dei fleste andre føremål vil elektrisitet vere einaste aktuelle alternativ. Det elspesifikke behovet skal sjølvsagt takast med i ei samla framstilling av energibehovet for det aktuelle området. Energibehov Desse 3 kommunale bygga treng om lag 2,4 GWh årleg Ca 1,7 GWh av dette kan skaffast frå alternative energikjelder Side 21 av 29

22 Aktuelle løysingar og alternativ Det bør vere aktuelt å vurdere ei felles energiløysing for området desse bygga ligg i. Ei løysing med å nytte fjorden som energikjelde bør vurderast. Dette er også heimla i energi- og klimaplanen. Her kan ein nytte varmepumper til leveranse av energi til oppvarming, medan kjølebehov vert dekka med frikjøling frå fjordvatnet. Dette siste er ein svært rimeleg måte å dekke kjølebehov på. Alternativt kan ein tenke seg varme framskaffa frå flisfyring. Dette høver også godt med satsingsområdet for bio i energi- og klimaplanen. Her kan det og vere råd å skape næringsutvikling basert på flisproduksjon. Bakdelen med ei slik løysing er at kjølebehovet må dekkast på anna vis. Sparepotensiale Om ein vel det første alternativet, kan kommunen dekke 1,6 GWh varmebehov og 0,1 GWh kjølebehov ved å bruke om lag 0,7 GWh el til drift av varmepumper og frikjøling. Med andre ord synest det å vere ca 1 GWh el eller kr å spare årleg berre på desse 3 bygga. Dersom kommunen vil sjå nærare på alternative energikjelder for Gaupne, bør behovet kartleggast og forprosjekt utarbeidast i samarbeid med dei andre byggeigarane i området. Konsesjonæren kan i samarbeid med andre energiaktørar foreslå kva alternativ som bør undersøkast vidare. Målet er å få fram kunnskap og starte ein dialog om løysingar. Det sentrale temaet vil vere dekkning av lokalt varmebehov med ei rasjonell samansetting av ulike energiberarar og energieffektiviseringstiltak. Aktuelle løysingar kan til dømes vere etablering av fjernvarmeanlegg, etablering av energifleksible løysingarr i enkeltbygg, bruk av gass (naturgass, propan), direkte bruk av elektrisitet, ulike tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, etablering av energistyringssystem på forbrukssida med meir. Sparepotensiale 1 GWh elektrisk energi kan sparast Årleg innsparing kr Hafslo. Foto: Luster Energiverk 1 Dette bygger på gjennomsnitt straumpris i Luster 2010; kr 0,45/kWh. Side 22 av 29

23 7 FØRESETNADER 7.1 Spesielle føresetnader Grunna omlegging i forbruksklasser for el, er framskriving for elbruk primærnæring gjort med bakgrunn i data for åra då desse synest homogene. Framskriving for el hushald er gjort med fast vekst på 0,4 GWh/år med basis i målt elbruk i Ved utrekning av energibruk for kommunale bygg, er det nytta energikostnad på kr 0,13/kWh (Luster kommune) og gjennomsnitt nettleige på kr 0,32/kWh (luster Energiverk AS) for Alle andre framskrivingar er gjort med grunnlag i dei generelle føresetnadane. 7.2 Generelle føresetnader Alle framskrivingar av folketal er henta frå SSB, alternativ MMMM dersom ikkje anna er opplyst. Graf for nye bueiningar er henta frå SSB, men føreset at kommunen har innrapportert dette i rett tid. Data for utrekning av leveringstryggleik i kommunen er opplyst frå det aktuelle energiverket. Grunndata for energibruk i kommunen er henta frå SSB med nyaste data frå Dette er framskrive til 2010 (trendframskriving med grunnlag i historiske data) for alle energiberarar utanom elektrisitet som har faktiske tal oppgjeve frå energiverket. Energibruk i kommunale bygg er henta frå SSB (KOSTRA) og er avhengig av nokolunde korrekt kostnadsanslag for dei ulike energikjeldene. For 2010 er det nytta 0,7 kr/kwh i snitt for energikjeldene. Sparepotensialet i kommunale bygg framkjem ved bruk av normtal innan kvar byggkategori. Lokal energitilgang bygger på oversyn frå NVE, kommunen og det lokale energiverket. Prognose for utvikling av energibruk er stadtilpassa ut frå historisk utvikling. Dette tar opp i seg summen av endringar i folketal, bustadstruktur, næringsutvikling, m.m. I tillegg er det teke spesielt omsyn til vedtekne utbyggingar og planlagde endringar innan industri. Potensialet for uttak av bioenergi til oppvarming er anslått av kommuneadministrasjonen. Data for avfall er henta frå selskapet som handsamar dette. Historikk innan feil og avbrot (FASIT) er tinga og velvillig levert av NVE. Side 23 av 29

24 8 VEDLEGG 8.1 Energibruk Tabellen under syner faktisk energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 45,9 42,6 43,8 45,6 48,5 53,8 52,7 52,4 48,6 51,9 55,6 Hytter og fritidshus ,2 2,4 2,4 2,7 2,6 3,1 Tenesteyting 26,9 27,6 28,1 27,7 28,1 26,3 25,0 25,8 26,7 30,0 32,9 Industri 3,7 4,5 3,9 3,1 3,4 3,1 5,0 3,9 6,3 4,0 3,7 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 10,3 13,0 8,9 5,6 5,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,7 0,9 Sum 86,8 87,7 84,7 82,0 85,7 86,2 85,9 85,3 85,1 89,2 96,2 År Hushald 52,1 52,3 52,6 52,9 53,2 53,4 53,7 54,0 54,3 54,7 Hytter og fritidshus 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 4,0 4,1 Tenesteyting 33,3 33,6 33,9 34,3 34,6 35,0 35,3 35,7 36,0 36,4 Industri 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Sum 93,1 93,8 94,5 95,2 95,9 96,7 97,4 98,1 98,8 99,6 Tabellen under syner klimakorrigert energibruk pr. brukargruppe med prognose: År Hushald 49,8 42,8 46,7 48,5 51,8 57,2 58,5 55,7 52,9 55,6 52,9 Hytter og fritidshus ,2 2,4 2,4 2,7 2,6 3,1 Tenesteyting 29,0 27,7 29,8 29,3 29,8 27,8 27,5 27,3 28,8 32,0 31,5 Industri 3,7 4,5 3,9 3,1 3,4 3,1 5,0 3,9 6,3 4,0 3,7 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 11,1 13,1 9,4 5,9 6,1 0,8 0,9 0,8 0,9 0,7 0,9 Sum 93,6 88,1 89,9 86,9 91,1 91,2 94,3 90,1 91,5 94,9 92,1 År Hushald 52,1 52,3 52,6 52,9 53,2 53,4 53,7 54,0 54,3 54,7 Hytter og fritidshus 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 3,9 4,0 4,1 Tenesteyting 33,3 33,6 33,9 34,3 34,6 35,0 35,3 35,7 36,0 36,4 Industri 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Sum 93,1 93,8 94,5 95,2 95,9 96,7 97,4 98,1 98,8 99,6 Tabellen under syner faktisk energibruk pr. energiberar med prognose: År El 67,6 70,9 69,3 64,5 66,1 66,5 65,2 66,5 67,4 69,9 76,7 Petroleum 5,1 4,2 4,1 4,4 4,7 3,9 4,5 4,0 3,3 3,5 3,4 Gass 0,4 0,2 0,2 0,8 1,3 0,3 0,4 0,4 3,1 0,8 0,9 Bio 13,7 12,4 11,1 12,4 13,6 15,5 15,8 14,4 11,3 15,0 15,2 Avfall, kol, koks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 86,8 87,7 84,7 82,0 85,7 86,2 85,9 85,3 85,1 89,2 96,2 År El 73,4 73,9 74,5 75,0 75,5 76,0 76,6 77,1 77,6 78,1 Petroleum 3,4 3,3 3,3 3,2 3,2 3,1 3,1 3,0 3,0 3,0 Gass 0,9 1,0 1,1 1,1 1,2 1,3 1,3 1,4 1,5 1,5 Bio 15,4 15,5 15,7 15,9 16,1 16,2 16,4 16,6 16,8 17,0 Avfall, kol, koks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 93,1 93,8 94,5 95,2 95,9 96,7 97,4 98,1 98,8 99,6 Side 24 av 29

25 8.2 Demografi og næringsliv År Folketal Husstandar Kommunen 2,54 2,54 2,54 2,54 2,54 2,54 2,53 2,55 2,51 2,52 2,52 Fylket 2,53 2,51 2,51 2,51 2,51 2,50 2,49 2,46 2,45 2,44 2,43 Landet 2,32 2,29 2,29 2,30 2,30 2,31 2,30 2,29 2,28 2,28 2,28 År Folketal Husstandar Kommunen 2,52 2,52 2,51 2,51 2,51 2,50 2,50 2,50 2,50 2,49 Fylket 2,42 2,42 2,40 2,39 2,38 2,37 2,35 2,35 2,34 2,33 Landet 2,27 2,27 2,27 2,27 2,26 2,26 2,25 2,25 2,25 2,24 Sysselsetting 2010 Kommunen Fylket Landet Primærnæring Industri Tenesteyting Anna SUM Graddagstal er eit mål for eit generelt oppvarmingsbehov i tidsperioden gradtallet gjeld for. Utgangspunktet er energigradtalet for eit døgn. Dette er skilnaden mellom ein basis utetemperatur på 17 C og døgntemperaturen. Gradtalet vert sett lik 0 dersom døgntemperaturen er over 17 C. Er døgntemperaturen 5 C, er energi gradtalet for døgnet 17 5 = 12. Energi gradtallet for ein måned er summen av gradtala for kvart enkelt døgn i månaden, tilsvarande for eit år. Gradtalsummen er utan dimensjon, talet vert nytta utan noko eining. Side 25 av 29

26 8.4 Energimerking av bygg 1. juli 2010 vart det innført krav om at alle nybygg, eksisterande bustader og yrkesbygg som skal seljast eller utleigast skal ha energiattest. Alle yrkesbygg over m² skal alltid ha gyldig energiattest. Energimerkinga skal auke forståinga om energibruk og løysingar som kan gjere bustaden eller bygget meir energieffektivt. Energimerking av bygg er byggeigar sitt ansvar. For detaljerte opplysningar; sjå Energiattesten inneheld eit energimerke som viser kor god energistandard bygget har. Bustader Energimerking skjer på internett ved at opplysingar om bustaden vert lagt inn i ei sjølvmelding. Nye bustader vert energimerka av utbyggar, eksisterande bustader kan merkast av byggeigar. Yrkesbygg Energiattest for yrkesbygg skal lagast av ein ekspert. Ekspertar kan vere personar i eigen organisasjon som fyller kompetansekrava på bygningsteknikk og energifag, eller det kan vere rådgjevande ingeniørar og andre som har denne kompetansen. (sjå forskrifta her: Straumnettet i framtida I 2011 kom NVE med ei forskrift som pålegg alle nettselskapa i landet å innføre Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) innan Forutan å pålegge automatisk målaravlesing kvar time, legg dette kravet også til rette for meir framtidsretta bruk av energisystemet. Kvar enkelt hushaldning vil få kontinuerleg og oppdatert informasjon om straumprisar og eige forbruk. Ein ventar at dette vil bidra til energieffektivisering, dels gjennom auka medvit som ein spore til endra åtferd, dels gjennom løysingar som automatisk flyttar oppvarming av vatn og bruk av varmekablar frå periodar med høg straumpris til periodar med lav pris utan merkbar redusert komfort. På denne måten vil AMS kunne gi lavare straumkostnader for den enkelte kunde gjennom smartare energibruk. Dette vil også kunne gi ein vinst for drifta av straumnettet: Flytting av forbruk kan bety at ein reduserer flaskehalsar i delar av nettet og dermed reduserer og/eller utset behov for nettforsterkingar. I tillegg vil eit jamnare døgnforbruk bidra til å redusere tapa i nettet. Forskrifta om økonomisk regulering av nettverksemda avgrensar nettselskapa sine høve til å ta ut overskot. Vinsten frå ei meir effektiv utnytting av nettet vil derfor på lang sikt også kome kundane til gode. Innføring av AMS betyr at det må byggast ut eit eige informasjonsnett for å hente inn alle måleverdiane. Saman med den nye, tilgjengelege informasjonen om forbruk og status i distribusjons-nettet, kan denne infrastrukturen brukast til ytterlegare automatisering. Eit døme er automatisk feilsøking og omkobling for å minimere straumlause periodar. Slike løysingar er imidlertid ikkje ferdig utvikla og det er for tidleg å seie noko om lønsemda i slike tiltak. I eit framtidig perspektiv ventar vi det at klima- og miljø får betydeleg innverknad på energisystemet. Det globale kravet om større andel fornybar energi, får konsekvensar for straumnettet på fleire måtar: På den eine sida vil det føre til utvikling av stadig meir såkalla distribuert produksjon, dvs. produksjon av energi frå mange små einingar fordelt rundt i distribusjonsnettet. Dette handlar først og fremst om miniog mikrokraftverk, men på lengre sikt kan det og tenkast større bidrag frå solceller og mikro-vindturbinar i industri- og bustadområde. Dette stiller nye krav til både utbygging og drift av nettet. Periodevis kan straumretninga verte snudd og dei tekniske utfordringane som oppstår i slike situasjonar må løysast. Side 26 av 29

27 8.6 Landstraum til cruiseskip For å spare miljøet kan norske hamner bli pålagt å tilby kraft til skip som ligg i hamn. Dette kan føre til kraftkrise i fleire norske hamner. For Luster kommune vil dette kunne bli gjeldane for cruise-kaiene i Skjolden. Illustrasjonsfoto: Colourbox Store cruiseskip gir store utslepp. I følgje ein rapport frå Norsk Institutt for Luftforskning er luftureininga i Geiranger til tider like ille som i Barcelona. (Biletet er ikkje frå Geiranger.) Dei fleste skip og andre sjøgåande fartøy har 60 Hz spenningsforsyning om bord, medan el.forsyninga på land er 50 Hz. For å tilby skipa straum, må kaianlegga ha tekniske løysingar som gjer dette mogeleg. California forbyr bruk av skips- og hjelpemotorar for å produsere straum når skip ligg i hamn. I USA er det investert 180 millionar dollar på slike anlegg. Europeiske hamner føl no etter. Skip står for ein stor del av dei uønskte utsleppa av klimagassar, og mykje vert generert av skip ved kai. Svovelutslepp frå skip utgjer mellom 4,5 til 6,5 millionar tonn i året, mens NOx -utsleppa utgjer om lag 5 millionar tonn i året. Utviklinga av regelverket for tryggleik og miljø i skipsfarten skjer i hovudsak gjennom arbeidet i FN sin sjøfartsorganisasjon International Maritime Organization (IMO). Sverige og Tyskland har tatt initiativ i IMO for utarbeiding av ein internasjonal standard (ISO) for nettstraum. Det fins allereie en standard for dette utarbeidet av International Electrotechnical Commission (IEC). Skip som ligg til kai i dag går for eigen maskin på dieselaggregat, og står for betydelege uønskte utslepp av klimagassar. Dette uroar FN sin sjøfartsorganisasjon IMO som har foreslått at skip i hamn bør få kraftforsyninga si frå land. Dette har blitt følgt opp av EUkommisjonen med ei tilråding til medlemslanda. Fleire ekspertar meiner det er berre spørsmål om tid før eit påbod vil komme. Norsk natur tiltrekkjer seg fleire og fleire cruiseskip. Eit moderne cruiseskip slepp ut i underkant av fire tonn CO2 i timen. I tillegg kjem store Nox-utslepp. Energibruken til eit cruiseskip tilsvarar ein norsk småby, så det vil krevje enormt mykje straum. Ei annen utfordring er at skipsfarten ikke er A4. Det fins mange forskjellige skip med ulike behov og det vil bli en stor operasjon å få innført landstraum. Dersom hamnene skal kunne tilby landstraum, må staten komme på banen, meiner Kystdirektoratet. Fleire hamner har vore interessert i å kunne tilby landstraum, men det har vist seg å bli ekstremt dyrt. Hamnene er ikkje interessert i å finansiere dette. Byane har heller ikkje kapasitet til å levere straum til cruiseskip, og det er også et spørsmål om det er teknisk gjennomførbart. Teknologien er her. Forsvaret har brukt den i lang tid. Side 27 av 29

28 9 REFERANSAR Publikasjonar, rapportar etc. Illustrasjonar Byggearealstatistikk og energistatistikk. Folke- og bustadtellinga 1990 og Energibruk i husholdninger rapport. Energibruk i kommunene. Oversyn over verksemder (einingar) i Luster kommune Liste over småkraftverk i Hordaland og Sogn og Fjordane. Statistikk over feil og avbrot (FAS) NVE Elektrisitetsforbruk i Luster kommune. Feil- og avbrotsstatistikk. Luster Energiverk AS Middeltemperaturar på Vestlandet Byggareal i Noreg, Enova Vindkart for Norge Været i Norge Framside: Cruisekaien. Foto: Hans Arvid Skagen (Luster Energiverk AS) Biletet er nytta etter avtale med fotografen. Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane Stålesen Energi AS - Varmepumpe Miljølære Hva er en ET-kurve? EM Systemer Energioppfølging Pernoll Vedstabel Småkraftverk Pellets Side 28 av 29

29 Firma/ personar Luster Energiverk AS Energiverksjef Anders Molland Nettsjef Hallgeir Hatlevoll Luster kommune Plansjef Arne I. Lerum Prosjektleiar Harald Fimreite SFE Rådgeving Seniorrådgjevar Nils Ola Strand Side 29 av 29

Energiutgreiing Hyllestad kommune

Energiutgreiing Hyllestad kommune Energiutgreiing Hyllestad kommune Foto: Egil Husabø 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere

Detaljer

Energiutgreiing Jølster kommune

Energiutgreiing Jølster kommune Energiutgreiing Jølster kommune 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Aurland kommune

Energiutgreiing Aurland kommune Energiutgreiing Aurland kommune Foto: Lars Christian Aasen Vikesland 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

Energiutgreiing Gaular kommune

Energiutgreiing Gaular kommune Energiutgreiing Gaular kommune Kapstadvika, Bygstad mot Svedene. Foto: Bjørn Norén 2013 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg

Detaljer

Energiutgreiing. Leikanger kommune

Energiutgreiing. Leikanger kommune Energiutgreiing Leikanger kommune 2011 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Fjaler kommune

Energiutgreiing Fjaler kommune Energiutgreiing Fjaler kommune Dalsfjordbrua. Foto: Monica Johansen Haugen 2013 SAMANDRAG Dale ca. år 1900. Kjelde: www.sffarkiv.no Fjaler kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2011 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2013 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Eid kommune

Energiutgreiing Eid kommune Energiutgreiing Eid kommune 2013 SAMANDRAG Eid kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Hjelle skule. Foto: NRK Kjelde:

Detaljer

Energiutgreiing Førde kommune

Energiutgreiing Førde kommune Energiutgreiing Førde kommune Førde. Foto: Førde kommune 2013 SAMANDRAG Prospektkort frå 1940. Her ligg Sentralsjukehuset i dag. Foto: Olai Fauske. Sunnfjord Muséum/Fylkesarkivet. Førde kommune Innbyggarar

Detaljer

Energiutgreiing Selje kommune

Energiutgreiing Selje kommune Energiutgreiing Selje kommune 2011 SAMANDRAG Selje. Kjelde: http://www.hannebua.com/ Selje kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Stryn kommune

Energiutgreiing Stryn kommune Energiutgreiing Stryn kommune 2011 SAMANDRAG Stryn kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Stryn, foto: Asle Veien/ NRK 7 018 pr. 01.01.2011 Aukande 2,51 pers. pr. husstand Større enn snittet

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Kvam herad. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Kvam herad Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Kvam herad Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Steindalsfossen (kjelde: Wikipedia) 8 442 innbyggjarar pr. 01.01.2011

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Hjellefossen. Foto: Årdal Energi KF 2013 SAMANDRAG Årdal kommune Innbyggarar Årdalstangen. Foto: Nils Ola Strand Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK

Energiutgreiing. Bremanger kommune. Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK Energiutgreiing Bremanger kommune Foto: Kjell Arvid Stølen - NRK 2013 SAMANDRAG Grotlesanden, Bremanger. Kjelde: http://www.visitnorway.com Bremanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv

Detaljer

Energiutgreiing Radøy kommune

Energiutgreiing Radøy kommune Energiutgreiing Radøy kommune 2011 SAMANDRAG Stemning: kjelde: www.radoy.kommune.no Radøy kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving

Energiutgreiing Voss kommune. Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving Energiutgreiing Voss kommune Utarbeidd i samarbeid med SFE Rådgjeving 2011 SAMANDRAG Voss kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

Energiutgreiing Høyanger kommune

Energiutgreiing Høyanger kommune Energiutgreiing Høyanger kommune 2011 SAMANDRAG Høyanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft Vasskraftpotensiale Nettutfordringar Siplo (foto: Vidar Gudvangen)

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte.

SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE. Møteinnkalling. Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. SOLUND KOMMUNE KOMMUNESTYRE Møteinnkalling Møtedato: Møtestad: Møtetid: 20.03.2014 Solund leileghetshotell (Internatet) Kl. 11:00 Solund kommunestyret vert med dette kalla inn til møte. Representantar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE Rullering 2005 Samandrag Luster Energiverk AS SAMANDRAG Ifølge Forskrift om Energiutgreiingar utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune

Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Lokal energiutgreiing 2011 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø 1 3 Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 7 2 Informasjon om kommunen 8 2.1 Generelt 8 2.2 Folketalsutvikling 9 2.3 Bustadstruktur

Detaljer

Gruppemøter. Stasjonær energibruk

Gruppemøter. Stasjonær energibruk Gruppemøter Stasjonær energibruk Unytta energikjelder - bio Trevirke (bio) er den mest aktuelle lokale energikjelda Skogsvirke største kjelde, men også rivings- og industriavfall Grunnlag for næringsutvikling

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Energiutgreiing Odda kommune

Energiutgreiing Odda kommune Energiutgreiing Odda kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

Energiutgreiing Kvam herad

Energiutgreiing Kvam herad Energiutgreiing Kvam herad Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE Rullering 2007 Samandrag Luster Energiverk AS SAMANDRAG Ifølge Forskrift om Energiutgreiingar utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTGREIING LUSTER KOMMUNE Rullering 2006 Samandrag Luster Energiverk AS SAMANDRAG Ifølge Forskrift om Energiutgreiingar utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune

Energiutgreiing 2013. Jondal kommune Energiutgreiing 2013 Jondal kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk

Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Klimagassutslepp frå produksjon og forbruk Innlegg på temadag om Fylesdelplan for klima og miljø arrangert av Sogn og Fjordane fylkeskommune Rica Sunnfjord Hotell, Førde 30.9 2008 Carlo Aall caa@vestforsk.no

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune Rullering 2007 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Fjell kommune

Energiutgreiing Fjell kommune Energiutgreiing Fjell kommune Rullering 2006 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Energiutgreiing Kviteseid 2009

Energiutgreiing Kviteseid 2009 Innhald 1. BAKGRUNN... 3 2. SAMANDRAG... 4 3. KORT OM KOMMUNEN... 5 3.1 BEFOLKNING... 5 3.2 ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG... 6 4. DAGENS ENERGISYSTEM... 7 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 7 4.2 GRADDAGSTAL...

Detaljer

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG Stikkord for innhald Retningsliner for behandling av anleggsbidrag og botnfrådrag er eit dokument som skal vere underlaget for likebehandling

Detaljer

Energiutgreiing Gulen kommune

Energiutgreiing Gulen kommune Energiutgreiing Gulen kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følgje Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing 2011. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Energiutgreiing 2011 Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, endra 1. juli 2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø

Lokal energiutgreiing 2009. Hjelmeland kommune. Foto: Hanne Sundbø Lokal energiutgreiing 2009 Hjelmeland kommune Foto: Hanne Sundbø Innhald 0 Samandrag 5 1 Utgreiingsprosessen 6 2 Informasjon om kommunen 7 2.1 Generelt 7 2.2 Folketalsutvikling 8 2.3 Bustadstruktur 8

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL

SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL Av Arne Jan Engen og Marius Eilertsen, Sweco Norge AS Samandrag Gjennom dei siste åra har det i Europa etablert seg ei erkjenning om at energiforsyninga må

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune

Energiutgreiing 2013. Eidfjord kommune Energiutgreiing 2013 Eidfjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003,sist revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Energiutgreiing Luster kommune

Energiutgreiing Luster kommune Energiutgreiing Luster kommune Desember 2004 INNHALD INNHALD 2 SAMANDRAG 4 BAKGRUNN 6 NOVERANDE ENERGISYSTEM 7 1. Systemutgreiing 7 a. Kraftforsyninga 7 b. Olje/parafin 7 c. Gass 7 d. Biobrensel 7 e. Varmepumper

Detaljer

"Din lokale energileverandør!"

Din lokale energileverandør! Hardanger Energi AS deltek i eit prosjekt som går under namnet SORIA (Samarbeid Om Rasjonell Innføring og drift av Ams ) Beskrivelse: «Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) har besluttet innføring

Detaljer

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011

Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 Lokal energiutgreiing Herøy kommune 2011 TUSSA NETT AS www.tussa.no Innhaldsliste 1. Samandrag... 4 2. Innleiing... 4 2.1. Formål med utgreiinga... 4 2.2. Utgreiingsprosessen... 5 2.3. Aktørar og roller...

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Rullering 2009 SAMANDRAG I følge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Ulvik herad

Energiutgreiing 2013. Ulvik herad Energiutgreiing 2013 Ulvik herad Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003, revidert 01.07.2008, skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Kort om energimerking > Alle bygningar som skal seljast eller leigast ut, skal vere energimerkte. > Alle bygningar over 1000 m 2 skal vere energimerkte. > Energimerking gjer du på www.energimerking.no.

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2009 Forord I følgje forskrift om energiutgreiing utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune

Energiutgreiing 2007. Vindafjord kommune Energiutgreiing 2007 Vindafjord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er

Detaljer

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011

Lokal energiutgreiing Stranda kommune 2011 Lokal energiutgreiing 2011 Utarbeidd av Enøk-senteret AS Innhald: 1. SAMANDRAG... 3 2. INNLEIING... 3 2.1. FORMÅL MED UTGREIINGA... 3 2.2. UTGREIINGSPROSESSEN... 3 2.3 AKTØRAR OG ROLLER... 4 2.3.1 Stranda

Detaljer

Energiutgreiing Etne Kommune 2013. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag

Energiutgreiing Etne Kommune 2013. Etne Kommune. Etne Elektrisitetslag Etne Kommune Etne Elektrisitetslag Forord Formålet med energiutgreiinga er først og fremst å skaffa fram eit faktagrunnlag om energibruk og energisystem i kommunen. Dette materialet er forventa å danna

Detaljer

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune

Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftutbygging i relasjon til andre interesser i Luster kommune Kraftproduksjon i Luster kommune I Luster kommune vert det produsert ca 3300 gwh årleg, Luster er ein stor kraftkommune i nasjonal samanheng

Detaljer

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger

Bustadmarknaden i Sogn. Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bustadmarknaden i Sogn Presentasjon for Sogn Regionrådsdag Tirsdag 21.april 2015 Leikanger Bakgrunn Mangel på adekvate bustader for sal eller leige er i stigande grad dei siste åra trekt fram som ein viktig

Detaljer

Energiutgreiing 2009

Energiutgreiing 2009 Energiutgreiing 2009 Bokn kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

Energiutgreiing. Bremanger kommune

Energiutgreiing. Bremanger kommune Energiutgreiing Bremanger kommune 2011 SAMANDRAG Grotlesanden, Bremanger. Kjelde: http://www.visitnorway.com Bremanger kommune Innbyggarar Storleik husstandar Næringsliv Nybygging Vassboren varme Vasskraft

Detaljer

Energiutgreiing Årdal kommune

Energiutgreiing Årdal kommune Energiutgreiing Årdal kommune Rullering 2007 SAMANDRAG I følge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årleg oppdatere og offentleggjere ei energiutgreiing

Detaljer

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet.

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Sogndal kommune - varmepumpe/kjøling basert på Sognekraft Fjorenergi i Sogndal sentrum Statsminister Erna Solberg har takka ja til invitasjonen vår

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Energiutgreiing 2011. Stord kommune

Energiutgreiing 2011. Stord kommune Energiutgreiing 2011 Stord kommune Forord I følgje forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, og kvart andre år oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutgreiing - Moskog industriområde

Energiutgreiing - Moskog industriområde Energiutgreiing - Moskog industriområde 1. Innleiing I samband med reguleringsarbeid for Moskog industriområde er det vedteke at energiforsyning til området skal vurderast, jf pt 2.5 i planprogrammet.

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram

Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande utdanningsprogram Læreplan i geografi - fellesfag i studieførebuande Fastsett som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. mars 2006. Gjeld frå 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/geo1-01 Føremål Føremålet med geografifaget

Detaljer

Energiutgreiing 2013. Suldal kommune. Utarbeida av:

Energiutgreiing 2013. Suldal kommune. Utarbeida av: Energiutgreiing 2013 Suldal kommune Utarbeida av: Forord I følgje Forskrift om energiutgreiingar utgitt av NVE desember 2012 skal områdekonsesjonær utarbeida ei energiutgreiing for kvar kommune i konsesjonsområdet.

Detaljer

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte 22.03.2010. Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved. BØMLO KOMMUNE vår s saksbehandlar: Njål Gimnar Slettebø Direkte telefonnr.: 53 42 3132 Vår dato: Vår referanse: 26.03.2010 2008/388-4606156/2010 Dykkar dato: Dykkar referanse: Hordaland Fylkeskommune strategi

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE

PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE PLAN FOR BUSTADPOLITIKK I BØ KOMMUNE 2013-2025 Innleiing Bø kommune treng som vekst- og skulekommune ein plan for bustadpolitikk. Formålet med planen er å beskrive kva for behov og utfordringar kommunen

Detaljer

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007

Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007 Sveio kommune ENERGIUTGREIING 2007 Forord I følgje forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeida, årleg oppdatera og offentleggjera ei energiutgreiing for kvar

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer