FINANS F O KUS. Magasin for Finansforbundet. nummer NÆRINGSPOLITIKK KAPITALFORVALTNING FINANSMINISTEREN EKSPORTEVENTYR OLJEFONDET ENGLEMAKT

Transkript

1 F O KUS Magasin for Finansforbundet nummer NÆRINGSPOLITIKK BI KAPITALFORVALTNING FINANSMINISTEREN EKSPORTEVENTYR OLJEFONDET ENGLEMAKT

2 SPESIALSEMINAR FRA BI BANK OG FORSIKRING Kristin Bekkeseth, Direktør med ansvar for forsikring, EY Solvens II praktisk og verdiskapende implementering Informasjon og påmelding: bi.no/solvens2 22. mai og juni 2014 på Handelshøyskolen BI og Losby Gods Solvens II vil gjelde for fullt fra 1. januar 2016, og vil påvirke alle deler av virksomheten. Selskapene som tar en praktisk tilnærming til implementeringen av regelverket, vil styrke sin markedsposisjon. I samarbeid med EY arrangerer BI Bank og Forsikring et seminar hvor vi gir innspill om: Effektiv implementering av Solvens II Beste praksis innen risiko- og kapitalstyring Råd og tips om hvordan du kan bidra til økt verdiskaping. I tillegg til det faglige programmet, vil det også være en sentral møteplass og arena for diskusjon.

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory FINANS INNHOLD Det er jo ikke slik at en svimlende del av våre felles pensjonspenger er satt bort til eksterne forvaltere. 12 KAPITAL DEN NYE RÅVAREN Det er gode muligheter for å utvikle kapitalmarkedsindustrien i Norge, men i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) er det bred politisk enighet om å skynde seg langsomt, sa finansminister Siv Jensen på konferansen Kapital den nye råvaren. Men hun tok gjerne imot en liste over hvilke endringer som er nødvendige i finansnæringens rammebetingelser for å utvikle kapitalmarkedsindustrien her hjemme. 06 HØYT SPILL OM NETS Om kort tid møter de tillitsvalgte de nye eierne av Nets. Da vil de få vite hva salget av betalingsformidlingsselskapet vil bety for de ansatte i fem nordiske land. 18 ENGLENE BLE REDNINGEN Gründere med gode ideer sliter med å få kapital fra den tradisjonelle finansnæringen. Dermed dukker nye Business Angels nettverk opp og tilbyr finansiering. 26 LOOK TO SWEDEN Kapitalmarkedsindustrien i Sverige er tre ganger større enn i Norge. Finansfokus har hatt turen til Sverige for å finne ut hvorfor Stockholm er blitt et finansielt sentrum for Nord-Europa. 28 NY VEKST I NÆRINGEN - Det burde være mulig å lage gode nasjonale mandater for investering her hjemme uten at det er i strid med EØS-regler, sier partner Hogne Tyssøy i Holbergfondene. 30 INGEN SVAR, MEN MYE AKTIVITET - Næringspolitikk er komplekst, og det tar tid å få resultater, konstaterer gründer Leif Arne Åsen. Men i Førde har gründerne, bankene og politikerne etablert et konstruktivt samspill. 32 MONEY TALKS Det må bli en tverrpolitisk enighet om rammebetingelsene, ikke minst for investorene. Penger flyter fritt i EU, og har en tendens til å gå dit det er mest stabilt, sier den londonbaserte investoren Morten Astrup. Finansfokus 03/14 Magasin for Finansforbundet 15. årgang ISSN Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Sjur Frimand-Anda og Mona Sæther Evensen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 8. april Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: Tlf: 03040, faks: Design/trykk: Merkur Grafisk AS. Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Tlf: Godkjent opplag: Forsidefoto: Nets er solgt Shutterstock.com 3

4 leder To norske eventyr Det var en gang noen BI-forskere som mente at Oslo burde bli det nye sentrumet for kapitalforvaltning i Nord-Europa. Med seg på veien fikk de både en fagforening og noen politikere. Men veien til seters var både lang og bratt. Og det største trollet av alle, Finansdepartementet, ville ikke høre snakk om å gjøre noe annerledes med forvaltningen av vår nasjonalformue - Oljefondet. Men de små bukkene Bruse som forvaltet litt kapital i Norge, ville til seters for å gjøre seg fete. Derfor fikk de med seg både en skeptisk finansnæring, noen uvitende politikere og en sterk fagforening på veien videre. Kapitalforvaltning kan bli et nytt industrieventyr i Norge. Selv om den norske skepsisen er stor, kan vi ikke sitte med nisselua langt nede i ansiktet og la viktige arbeidsplasser forsvinne til utlandet. Da må vi tørre å tenke modige tanker og utfordre etablerte sannheter. For selv om Stockholm er større, London viktigere og New York mer spennende, må det være muligheter for å tenke nytt og annerledes innen kapitalforvaltning i Norge. I tillegg til oljen er vi store både på sjømat og shipping. Mulighetene er til stede. Men for å lykkes trengs det en solid voksenopplæring både av politikere og sentrale aktører i vår egen næring som fortsatt ikke har kommet lenger enn til brua på seterveien. Betalingsformidling er et annet norsk eventyr. Nylig ble det kjent at vår verdensledende teknologi er solgt til amerikanske og danske investorer. Det store ubesvarte spørsmålet er hvilke konsekvenser dette får for de ansatte i selskapet. Vi har ikke råd til å miste flere norske arbeidsplasser. Vi må jobbe hardt for at resultatet av salget ikke ender slik: Snipp, snapp, snute, så var det norske betalingseventyret ute. Da får det ikke hjelpe at det ene av de tre selskapene som kjøper Nets, heter Advent... SVEIN ÅGE ERIKSEN Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Facebook: Finansforbundet Tips: Finansfokus er medlem av Fagpressen og opplagskontrolleres årlig. Finansfokus redigeres etter Redaktørplakaten og pressens etiske rammeverk av en selvstendig og uavhengig redaktør, og i tråd med Finansfor bundets grunnsyn og formål. Artikler og synspunkter i Finansfokus uttrykker derfor ikke nødvendigvis Finansforbundets syn i enkelte spørsmål. KRONIKK Bankene opp til Konkurransetilsynet vil starte en undersøkelse av konkurransen i bankmarkedet. Det gleder mange. Ikke bare i Forbrukerrådet, som har etterlyst en slik undersøkelse lenge nå. Vi så tidlig behovet: For vi har erfart at mange bankkunder opplever det som vanskelig å bytte bank. Og dette sådde en tvil om konkurransen faktisk fungerer så veldig godt. Vi som til daglig jobber for en enklere forbrukerhverdag, har selvsagt våre tanker om hva som skal til for å gjøre en slik bytte prosess mer smidig. Men når en myndighet eller et tilsyn (Forbrukerrådet er verken myndighet eller tilsyn) går i gang med en slik undersøkelse, blir veien til inngrep kortere enn om vi hadde gjort det samme. Historien om spleiselaget Behovet for en gjennomgang av bankkonkurransen ble akutt i februar Da varslet Danske Bank at de ville sette opp renta på boliglån, på grunn av "kommende myndighetskrav som fører til behov for økt lønnsomhet". Kort etter fulgte DNB samme spor. Det provoserte daværende statsminister Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen at kundene fikk dårligere vilkår, allerede før regjeringen hadde bestemt hva kravet til bankene skulle være. Irritasjonen spredde seg da DNB kokte i hop en lite troverdig historie om et spleiselag, for å rettferdiggjøre dårligere betingelser for kundene. Og det stoppet ikke der. For det mest provoserende var kanskje at så mange av de andre bankene valgte å gjøre som Danske Bank og DNB, med den samme begrunnelsen. Også banker med god dekning i egenkapital. Når dette også kunne skje i et år med historisk god inntjening, ble det klart - også for sentrale politikere - at konkurranseforholdene i bank markedet var mer enn modne for utredning. Makt til kundene? Tidligere leder for finanskomiteen i Stortinget, Torgeir Micaelsen rettet en formell henvendelse til Finansdepartementet om å utrede konkurransen i bankmarkedet - og fikk tilslutning i fjor høst. Men etter stortingsvalget i 2013 inntok nye personer postene. Solberg og Jensen har ikke like tydelig vist at de har til hensikt å rulle i gang noen slik granskning. De har vært kritisk til bankene, javel, men det har for det meste bare fremstått som medieutspill. Det er derfor prisverdig at Konkurransetilsynet nå, på egen kjøl, igangsetter en lenge etterlengtet gjennomgang av konkurransen i bankmarkedet. Tilsynet må ha ambisjon om en bred gjennomgang. Det ligger konkurransehindre både hos bankene, i rådgivningen, i Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. 4

5 forbundsleder Kapital en råvare? eksamen regelverket, i produktutvalg (produktpakker) og i atferdspsykologien til den jevne forbruker. Vårt ønske er en så skarp konkurranse at bankene, av frykt for å miste kunder, kvier seg for raskt å sette prisen opp på boliglån eller ned på innskudd. Altså reell makt til kundene. Men først skal bankene forhøres. Finansforbundet gjør det et fagforbund med selvtillit bør gjøre: Vi leter etter nye jaktmarker etter hvert som tradisjonelle arbeidsplasser endres eller blir borte. Vi har en liten og effektiv finansnæring med høy kompetanse og rikelig tilgang på finanskapital. Kan næringen få større oppgaver og et utvidet marked? Norge er et interessant land. Selv om noen amerikanere myser over dammen og vekselvis ser på oss som kommunister og nasjonalister, er den jevne oppfatning av oss at vi lever i den mest stabile politiske del av verden. Om vi har rød eller blå regjering oppfattes kun å skape krusninger på overflaten. Deep down er vi et velfungerende demokrati som med politisk enighet har bygget en velferdsstat andre kan misunne oss. Selv om vi liker å klage over det, betaler vi vår skatt med glede. Gleden har blant annet gitt oss verdens største fond. Finansnæringen er en næring for andre næringer. Med oljefond, folketrygdfond, børs på nasjonale hender og en solid finansnæring er vi godt rustet til å lokke til oss mer kapital til forvaltning her hjemme. Med ny kapital tror vi ringvirkningene for annen virksomhet og potensialet for ny næringsvirksomhet er til stede. Finansnæringen er en næring for andre næringer. Det vil vi se resultater av, når ny og fersk kapital kommer til Norge for å vokse. Vi mener dette skaper nye arbeidsplasser, noe Norge trenger flere av. Næringen må bygge tillit i markedet og medier for å få dette til. Grunnlaget for vekst er ikke større utbytter og høyere bonuser. Ansatte i norske finansforetak skal ha en forutsigbar og god lønn. Med god lønn og god kompetanse skal vi skape nye verdier i landet. Kapital er en råvare som må foredles. Den oppgaven er finansnæringen best egnet til å gjøre. Den oppgaven er kompetente medarbeidere best til å utføre. Vi starter med kapital til lønnsopp gjøret. Arbeidstakerne er råvaren. Det har en pris. JORGE JENSEN er fagdirektør for finans i Forbrukerrådet. (Foto: CF Wesenberg, Kolonihaven) PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Mobil: pah@finansforbundet.no Finansfokus 3-14

6 nyheter Høyt spill om Nets 24. mars ble det klart at 100 prosent av aksjene i Nets selges til Advent International, ATP og Bain Capital for 17 milliarder danske kroner. Foreløpig er det uklart hva salget vil bety for Nets ansatte. Om kort tid møter de tillitsvalgte selskapets nye eiere. Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN 6

7 lukket prosess: Den største utfordringen underveis har vært at prosessen har vært mer lukket enn ønskelig, forteller hovedtillitsvalgt Lars Morten Haga. Finansfokus 3-14

8 nyheter Salget skal ikke føre til nedbemanning. Det er ikke til å legge skjul på at salgs prosessen har vært krevende og har krevd ekstraordinær innsats fra mange i Nets. Det har også vært en lukket prosess der det er blitt gitt lite informasjon underveis. Derfor er jeg fornøyd med at vi nå har fått en avklaring og en avtale med nye eiere som er tydelige på at de vil utvikle Nets videre. Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser dette vil få for våre ansatte, men jeg mener at salget ikke skal føre til nedbemanninger, sier hovedtillitsvalgt Lars Morten Haga i Nets Norway som også er en av de ansattes representanter i Nets styre. Bakgrunnen for salget var at Nets nåværende eiere ikke ønsket å utvikle selskapet videre i takt med de store endringene som skjer i europeisk betalingsformidling. Dermed startet jakten på nye eiere som til slutt endte konkret i salgs prosessen, men dette vil vi tillits valgte ta opp når vi møter de nye eierne. Mitt utgangspunkt har vært å sikre bedriftens fremtidig utvikling ved å selge Nets til nye eiere som både har vilje og evne til å satse på en videre utvikling. På den måten sikrer vi arbeidsplassene, men ingen vet hva fremtiden vil bringe. Av de strateg iske alternativene som Nets sto overfor, var et salg til nye og solide eiere det beste valget, sier Lars Morten Haga. I en omfattende pressemelding som selskapet sendte ut den dagen salget ble offentliggjort, står det at de nye e ierne anerkjenner Nets erfarne og dyktige medarbeidere og deres sterke kompetanse. De ansatte har en viktig rolle i å realisere selskapets eksisterende strategi. Selskapets nordiske identitet skal bevares gjennom Nets sto ved et veiskille. SPENTE ANSATTE: 2600 medarbeidere er nå veldig spent på hvordan de nye eierne vil satse med Nets, forteller hovedtillitsvalgt Lars Morten Haga. med et amerikansk/dansk konsortium. Trans aksjonen forutsetter de nasjonale myndighetenes godkjennelse. Dette er ventet i 2. kvartal i år. Nets sto ved et veiskille. De store endringene i betalingsindustrien krever raske omstillinger og investeringer i IT og teknologi. Basert på blant annet dette kom nåværende eiere frem til at salg måtte vurderes. Selv om det har vært en krevende prosess, mener jeg vi har fått en god løsning både for de ansatte og selskapet. Nå skal vi møte våre nye eiere for å få nærmere innsikt i hvilke planer de har for Nets framover, sier Haga. SIKRER ARBEIDSPLASSER Hvilke konsekvenser får salget av Nets for arbeids plassene i Norge? Dette er det for tidlig å si noe om. Vi har ikke diskutert arbeidsplasser hovedkontoret i Danmark, og de nye eierne planlegger å børs notere Nets innenfor fem til syv år. styret i det nye selskapet vil bestå av europeiske borgere fra eierselskapene, samt uavhengige medlemmer og de ansattes representanter. Styret i Nets har, basert på gode diskusjoner underveis, stått samlet i hele prosessen. Den største utfordringen har vært at prosessen har vært mer lukket enn det vi har ønsket. I dette vakuumet av informasjon har det også oppstått mange rykter. Dette har naturlig nok skapt usikkerhet hos de ansatte. Nå håper jeg at vi får en god dialog med de nye eierne og at vi sammen kan utvikle selskapet til beste både for ansatte, kunder og eiere, sier Lars Morten Haga, hovedtillitsvalgt i Nets Norway. 8

9 INVITASJON FINANS-NM I FOTBALL 2014 SpareBank 1 SMN har gleden av å invitere til Finans-NM i fotball i Trondheim Vi garanterer: Stor idrettsglede Sportslige utfordringer Byens høyeste og nyeste hotell Og en uforglemmelig konsertopplevelse. For mer informasjon og påmelding: finansfotballnm.no Trondheim, september Sett av helgen nå!! KNALL START Markedets mest knallfantastiske bilforsikring! Det å skaffe seg bil behøver ikke bli så veldig dyrt. Er du under 30 år og medlem i Finansforbundet, får du opptil 32 % rabatt på bilforsikringen. Sjekk pris og bestill bilforsikring enkelt på og les mer på gjensidige.no/ysknallstart Finansfokus 3-14

10 nyheter Datatilsynet til Nets Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN KREVER SAMTYKKE: Dersom personopp lysninger om norske kunder skal behandles og lagres utenfor Norge, kreves det samtykke fra kundene, sier direktør Bjørn Erik Thon. (Foto: Datatilsynet). Vi har bedt om et møte med den norske ledelsen i Nets for å gå gjennom spørsmålene knyttet til personvern og sikkerhet for norske kunder etter at selskapet nå er solgt til amerikanske interesser, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet. Datatilsynet har fulgt nøye med i diskusjonen om amerikanske myndigheter kan få tilgang til norske kunders personopplysninger etter salget. Bakgrunnen for dette er at myndighetene med loven "Patriot Act" kan samle inn data fra amerikanske selskaper. Frykten er at norske person opplysninger kan komme på gale hender. Salget av Nets er en stor transaksjon og omfatter i praksis alle nordmenn som utfører en eller annen form for betalingsformidling. Derfor er det viktig for Datatilsynet at selskapets ledelse og de nye eierne har tatt høyde for det strenge regelverket vi har for å flytte personopplysninger over landegrensene, sier Thon. Han understreker at Datatilsynet så langt ikke har noen grunn til å tro at Nets ikke følger regelverket på dette området. Derfor ser han ingen grunn til at Datatilsynet skal gripe inn på nåværende tidspunkt, men tilsynet vil møte ledelsen i Nets for å innhente nødvendig informasjon. Det er ingen tvil om at kundedata av en slik størrelse som i Nets, er en stor handelsvare. Derfor vil vi spørre Nets om hvordan disse dataene vil bli behandlet og lagret, og hvordan kundene blir informert. Det er også viktig for oss å få vite hva som er de langsiktige planene til selskapet på dette området. Direktør Bjørn Erik Thon sier at ut fra den kommunika sjonen som Nets har sendt ut i forbindelse med salget, ser det ut til at hensynet til kundenes personvern og sikkerhet er ivaretatt. Dersom det skulle vise seg at det likevel ikke er tilfelle, vil Datatilsynet forfølge saken i samarbeid med sine danske kolleger. Så langt har ikke Datatilsynet mottatt henvendelser fra norske kunder som er bekymret for at deres personopplysninger kommer på avveier etter salget av Nets. 10

11 STILLER SPØRSMÅL: Vi forventer at nye eiere og norske myndigheter ivaretar sikkerhetsaspektet når Nets nå er solgt, men vi må stille spørsmål til norske politikere om de kan garantere at nordmenns personopplysninger vil være sikret i fremtiden, sier nestleder Bente Hornsrud Espenes og advokat Pål Behrens (til venstre) i Finansforbundet til Hans Andreas Limi (Frp) i Stortingets finanskomité. Nets på Stortinget - Norske politikere må spørre seg selv om de kan garantere at nordmenns personopplysninger vil være sikret i fremtiden, sier nestleder i Finansforbundet Bente Hornsrud Espenes. Tekst: ALEXANDER HOLØYEN Foto: JOHN NORDAHL 5. mars møtte Espenes og advokat Pål Behrens i Finansforbundet to representanter fra Stortingets finanskomité, Hans Andreas Limi og Gjermund Hagesæter, begge fra Fremskrittspartiet (Frp). Espenes og Behrens uttrykte forbundets bekymring for hvilke konsekvenser et salg av Nets til utenlandske selskaper kan få for kunder og ansatte. - Store informa sjonsmengder kan havne under andre lands lovgivning og overvåking. Det skaper usikkerhet rundt norske kunders personvern og forbrukerbeskyttelse, sier espenes. I den forbindelse utfordret Espenes finanskomiteens medlemmer hvor vidt det regulatoriske rammeverket i Norge er godt nok. Finansforbundets representanter minnet også om at dette handler om noe større enn eiernes behov for å selge det som ikke betraktes som kjernevirksomhet. Norge er verdensledende på betalingsinfrastruktur. Når store fagmiljøer med høy kompetanse kan bli borte og arbeidsplasser forsvinner, er det et problem som også politikerne bør ta inn over seg, sier nestlederen. Espenes opplevde at Finansforbundets synspunkt i Nets-saken var viktig informasjon for Frp-politikerne, som de tar videre med seg inn i finanskomiteen og andre sammenhenger. Det har også vært holdt møte med stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) som er bekymret for at personopplysninger kommer ut av kontroll, når Nets nå selges til amerikanske og danske investorer. Videre oppfølging av saken blir gjort i samarbeid med hovedtillitsvalgt i Nets. Finansfokus 3-14

12 ny rapport Kapital - den nye oljen? Oljen har gjort oss til et land med mye kapital. Kapitalen blir neppe komplekse hydrokarboner, men den kan brukes til å utvikle en ny vekstnæring: kapitalforvaltning. Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN Foto: JOHN NORDAHL Forskningsrapporten "Kapitalforvaltning i Norge en ny vekstnæring?" er ut arbeidet for Finansforbundet av BI. Er kapitalforvaltning Norges nye vekstnæring? Torger Reve, professor ved BI og ansvarlig for undersøkelsen, er optimist. Ja visst. Hvorfor ikke? Det mest spennende funnet i rapporten er at Oslo har forutsetningene for å bli et finanssentrum. Sammenlignet med andre land har norsk finansnæring hatt gode resultater, selv under finanskrisen. De siste årene har utenlandske FOR DÅRLIG: Bransjen er for dårlig til å se seg selv som en kunnskapsnæring, sier professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI. Politikerne sitter med nøkkelen. aktører økt sin tilstedeværelse, noe som tyder på at Norge er blitt mer attraktivt for finansvirksomhet. Store byer, som Shanghai, Beijing, New York og London sloss om finansnæringen. Hvorfor skal ikke Oslo bli med i den kampen? spør Reve. POLITIKERNE HAR NØKKELEN Finansnæringen kan ikke overse tallene som viser at Norge ligger langt etter Stockholm, som er Skandinavias finansielle sentrum. Vi har muligheter, men det vil kreve at det tas noen grep for å utvikle næringen. Politikerne sitter med nøkkelen, hevder Reve. Han foreslår å utvikle Oslo til en finansklynge. Den potensielle effekten av en finansklynge vil først og fremst være kvalitativ, og ha en positiv virkning på utvikling av ekspertise i næringen. Norge vil da tiltrekke seg talenter, og skape kompetanse og ekspertise som andre industrier i Norge kan dra nytte av, ifølge rapporten. EN MODERNE KUNNSKAPSNÆRING Rapporten er sprunget ut av arbeidet med prosjektet "En kunnskapsbasert finansnæring" som Reve sto bak for noen år siden. Her fikk finansbransjen blant annet kritikk for at den var altfor lite flink til å ta i bruk akademia. Er dette i endring? Finansnæringen oppfyller alle krav til en moderne kunnskapsnæring: Høyt kunnskapsnivå, flinke ansatte, god betaling, attraktiv for talenter, høy verdiskapning og høy grad av nyskaping. Men bransjen selv er ikke flink nok til å se seg selv som en kunnskapsnæring. Det er forbløffende lite fokus på dette, både i bransjen og blant politikerne. Et viktig poeng er at vi må få frem at dette ikke dreier seg om enkel pengeflytting, men om forvaltning av våre verdier. Det er viktig at aktører som er involvert i kapitalforvaltningsmarkedet, er klar over hvor viktig finansielle tjenester er for Norge, understreker Reve. DEN NYE OLJEN? Norge har, med petroleumsfondet, pensjonsfond og privat kapital mye penger som ikke skal flyttes, men forvaltes. Ett av forslagene i rapporten er at staten stiller krav til aktører om å ha lokal tilstedeværelse i Noge. He who has the gold, make the rules, ler Reve. Nei, fleip til alvor: Vi kan stille krav uten at det går ut over konkurransen. Staten er en tung aktør og er inne i mange av de store fondene. Klart det kan stilles krav da. Det er overhodet ikke snakk om proteksjonisme, men god næringspolitikk, konstaterer Reve. Han trekker paralleller til oljeeventyrets spede begynnelse. Da tok vi et valg om å utvikle næringen i Norge og ikke selge ut til store internasjonale aktører. Selv om kapital og olje ikke er det samme, er situasjonen sammenlignbar, avslutter Reve. 12

13 Finansfokus 3-14

14 forvaltning Finans en næring i seg selv Finans Norge skal være en pådriver for å skape en aktiv nærings politikk for finansnæringen. Debatten om hvorvidt finansnæringen er en næring eller ikke, kommer i bølger. Tekst: BJØRG BUVIK Foto: JOHN NORDAHL Selv om finans ligger under Finansdepartementet og ikke Næringsdepartementet, er finans en næring i seg selv, konstaterer Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. Når vi trekker opp debatten om en næringspolitikk for finans, får vi høre at nå skal finans ha et sugerør inn i oljefondet. Det er ikke det det dreier seg om. Ingen skal tilegne seg noe de ikke har gjort seg fortjent til. Kreutzer hevder at Norge i dag er en eier- og forvaltningsnasjon. Rundt 1900 var det vannkraft som sto i sentrum. Det ble en næring og en industri. Rundt 1965 startet oljealderen. Vi fikk en ny næring og industri. Hvordan skal vi i dag forvalte finans som næring? spør han. NÆRINGEN OG AKADEMIA Det er ingen tvil om at finans er en robust næring med bedrifter som har ulike strategier. Det er en kompetanseintensiv næring med høy produktivitetsvekst. Vi må jobbe målrettet for å videreutvikle og bygge kompe tansemiljøer og sørge for et sterkere samarbeid mellom næringen og akademia. Myndigheter og ut danningsinstitusjoner må prioritere utdanningsretninger, forsknings- og utviklingsprosjekter som er viktige for det fremtidige kompe tansegrunnlaget for næringen og for samfunnet. NETTVERK OG ALLIANSER En gradvis utbygging av finansnæringen avhenger av å etablere nettverk og allianser med andre aktører. Finans Norge startet med seg selv. Vi har slått sammen Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Senere ble også Finansnæringens Arbeidsgiverforening en del av Finans Norge, forteller han. Gjennom nettverk med andre aktører skal Finans Norge synliggjøre næringens samfunnsrolle. Så langt er Virke og Finansforbundet prioritert. Andre partnere er blant andre NHO/Norsk Industri og Spekter. Det er en viktig oppgave for Finans Norge at det også etableres nye møteplasser for samfunnskontakt samt dialog og påvirkning av forbrukermyndighetene, arbeidstakersiden og myndighetssiden. Kreutzer understreker av slutningsvis betydningen av å utarbeide en konkret, fremtids rettet og helhetlig næringspolitikk for finansnæringen. Finans er en næring i seg selv. Hva med finans? Vann, olje og kapital. Vi har klart å lage næring av to av dem, sier Idar Kreutzer. 14

15 Verv en kollega i vår - ta høsten i London! Nå kan du vinne en studietur for deg og den du verver til Londons finansdistrikt. Alle du verver innen 30. mai er med i trekningen av en studietur til Londons finansielle sentrum sammen med deg! I september blir fire reisepar med Finansforbundet til blant annet Bank of England, London s Stock Exchange, Londons s Metal Exchange og den norske ambassaden. Verv og delta på finansforbundet.no eller facebook.com/finansforbundet Det kan bli endringer i programmet Finansfokus 3-14

16 forvaltning Vil ta fra Oljefondet Tone Lunde Bakker tror Norge har gode muligheter til å bygge opp en sterk kapitalforvaltningsindustri. En viktig suksessfaktor er at bransjen får en del av petroleumskaka. Tekst: SJUR FRIMAND-ANDA Foto: JOHN NORDAHL RIKTIG LØNN: Dyktige forvaltere må få riktig avlønning. Og da handler det om å gi dem samme lønn som de ville fått i London eller New York, sier Lunde Bakker. Norge har en stor kapitalbase i Oljefondet som skal forvaltes. Nå sender man det meste av denne forvaltningen utenlands. Over tid håper jeg vi kan få ta del av dette også i Norge. Dette vil gi mer kapital som skal forvaltes, og dermed også en sterkere bransje, sier Tone Lunde Bakker, landsjef for Danske Bank i Norge. Hun anser at deler av argumentasjonen mot å forvalte oljefondet i Norge har forsvunnet. Da fondet ble etablert i 1996 ønsket man minst mulig fokus på fondet. Man fryktet at politikerne ville bruke for mye av midlene. Men nå har vi fått en god disiplin rundt handlingsregelen. Så det argumentet har forsvunnet, sier Lunde Bakker, som tror tiden er inne for gradvis å slippe opp på det rigide oljefondsregimet. Hittil har bransjen ikke ropt så høyt om dette. Men aktørene innen kapitalforvaltning har et ansvar for å gå foran. Vi må samle oss og vise at dette er noe vi vil, og noe vi kan håndtere. Samtidig må vi også jobbe for å skape politisk vilje til denne endringen. Det er til syvende og sist Stortinget som bestemmer, sier Danske Bank-direktøren. POLITISK USIKKERHET I finansmarkedet blir Norge sett på som et ustabilt land. Rammebetingelsene for bransjen er i stadig endring. Vi har sett et par uheldige eksempler de siste årene. For at Norge skal få en konkurransedyktig kapitalindustri, må det være politisk vilje til å skape stabile rammevilkår over tid. Dette er et langsiktig prosjekt, sier Lunde Bakker. Hun tror at den norske likhetstankegangen vil være til hinder for å skape et sterkt forvaltningsmiljø. Dyktige forvaltere må få riktig avlønning. Og da handler det om å gi dem samme lønn som de ville fått i London eller New York, sier Lunde Bakker. TRENDSKIFTE I PRIVATMARKEDET Nordmenn har plassert mye av formuen sin i eiendom. Omkvedet er at man heller investerer i en hytte familien kan ha glede av, enn å sette penger i aksjer og fond. I tillegg har nordmenn en tradisjon for å eie bolig istedetfor å leie. Dette binder opp kapital som vi kunne forvaltet, sier Lunde Bakker. Nå ser hun et trendskifte. Tradisjonelt sett har nordmenn sett på sparing i fond og aksjer som høyrisiko. Folk prater annerledes om dette nå. Og vi har hatt stor vekst på fondssparing fra privatpersoner i Fremover vil også den enkelte få mer ansvar for risiko profilen på sin pensjonssparing. Dette vil bidra til å alminneliggjøre fondssparing, mener hun. SULTEN BRANSJE København og Stockholm har gjennom flere tiår satset på å bygge opp kapitalforvaltningsnæringen. Mens Norge fremdeles står på startstreken, har konkurrentene opparbeidet seg kompetanse, kundemasse og den nødvendige anseelsen. De har jobbet veldig bevisst for å bygge opp kapitalindustrien. Stockholm og København er de største i Norden. Men det er ingenting i veien for at Norge ikke skulle ta en slik posisjon. Med en økning fra de private, endringene i pensjonssystemet og eventuell kapital fra oljefondet får vi råvaren på plass, hevder Lunde Bakker. Problemet er at bransjen til dels virker fornøyd med dagens situasjon. Jeg er usikker på hvem som ønsker å ta denne ballen videre. Det er opp til bransjen selv. Men jeg setter stor pris på at Finansforbundet tok initiativ til konferansen "Kapital Norges nye råvare", avslutter Danske Bankdirektøren. 16

17 Sagt om vekst i næringen Finansnæringen, politikerne og de ansatte vil snakke sammen om næringens utvikling. Det er oppsummeringen av dialogen på konferansen: Kapital Norges nye råvare. Her er et knippe sitater fra dialogen. Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN Foto: JOHN NORDAHL TETT DIALOG: Fra venstre: Svein Flåtten (H) og Terje Breivik (V), begge fra finans komiteen, Torger Reve, BI, Tone Lunde Bakker, Danske Bank, Pål Adrian Hellman, forbundsleder og Idar Kreutzer, Finans Norge. Vi er ikke en passiv næring som sitter og venter på at nå må reglene endre seg Idar Kreutzer Først må vi samle oss: Hva er det vi vil og hva er det vi ønsker? Tone Lunde Bakker Oljefondet er ikke hvilken som helst sparebøsse Svein Flåtten Det er en fagforenings oppgave å se så langt frem som mulig Pål Adrian Hellman For meg er dette et nødvendig spark i baken Terje Breivik Hvorfor skal all forvaltning av Oljefondet skje innomhus i Norges Bank? Torger Reve Finansfokus 3-14

18 nettverk Englene blir redningen Du har penger. Du kan sette dem i banken til tre prosent rente. Men det finnes et alternativ til de tradisjonelle bankene. Tekst: MONA EVENSEN Illustrasjon: TORA MARIE NORBERG, SVOVEL Her er Scott, sier Paulo Andrez. Han har en god ide, og vil at du skal investere i ham til fire prosent. Ingen i salen på konferansen Future Insight responderer. Ok, jeg skjønner det. Men hva om vi i tillegg tilbyr et nettverk som stiller garanti som er like sikkert som banken? Kom igjen, det finnes så mange Scott-er der ute, og jeg kjenner en del av dem, smiler Paulo Andrez. Han er leder for EBAN, et nettverk av såkalte Business Angels. De selverklærte englene er private investorer som går inn i tidligfaser, ofte allerede på idéstadiet. På konferansen presenterte EBAN en rapport som viser at denne sektoren har hatt stor vekst. IDEER MØTER KAPITAL Truls Berg er leder for den norske delen av nettverket. På konferansen ble også Innova sjonsbørsen presentert. Det er en nettside der gründere kan legge frem ideene sine, slik at investorer kan vurdere og eventuelt investere. Vi vil koble gode ideer med kompetent kapital, forklarer Truls Berg. Norge ligger langt etter på dette området, og vi trenger møteplasser. Vi er på vei inn i en nettverksøkonomi, og ting skjer fort. Reklamen fra SpareBank 1, der en gjeng unge gutter tar bilder av banken og ler, fordi de tror bygningen er et slags stunt fra mobilbanken, er et godt bilde på hva som skjer, mener Berg. Han sier det er en stor utfordring i Norge at det er liten tilgang på kapital til gründere. Mange ønsker å investere i gode ideer, og de vet det er store muligheter. Med Innovasjonsbørsen ønsker vi å gjøre det enklere og tryggere å plassere penger for investorene, og sikre at gründerne får tilgang til kapital og kompetanse. Å satse penger på verdens mange Scott-er, er forbundet med svært høy risiko. Til gjengjeld kan man skyte gullfuglen. Blant bedrift ene som er blitt til ved hjelp av slike private investeringer, er Skype og Kelkoo, som i dag er verdt milliarder. BRANSJEN MÅ PÅ BALLEN Trenden kan ses på både som en demokratisering og en profesjonalisering, sier professor i innovasjon og økonomisk organisering ved BI, Benedicte Brøgger. Profesjonalisering fordi det bygges nettverk og drives med kompetanseheving blant disse englene, så de kan gjøre bedre investeringer. Demokratiseringen skjer ved at teknologi gjør at terskelen for å bli med å investere, synker. Vi ser fremvekst av tettstedsfinansiering, der folk går sammen om å finansiere noe de har interesse av. Det er ofte mindre fokus på det finansielle, men mer på at man er engasjert. Samtidig er folk villige til å investere. Eksempelvis fikk det norske spillselskapet FunCom nylig 1,8 millioner dollar ved crowdfunding, forteller hun. Dette er neppe en direkte trussel mot tradisjonelle banktjenester. Men veksten i slike private investeringer er kanskje et signal om at finansnæringen ikke er helt på ballen. Det skjer store endringer i næringslivet nå, og finansnæringen må forholde seg til endringene, den som alle andre. FINANS HAR NØKKELROLLEN Truls Berg ser ikke denne trenden som en utfordrer til bankene. Jeg mener den utvikler næringen. samarbeidet vårt med DNB er et eksempel på dette. Norske banker har vært svært gode innovatører av egne tjenester. Du skal ikke langt utenfor landegrensene, før du forstår hvor bra de egentlig har gjort det. Samtidig kan de gå glipp av et marked her. Jeg mener ikke at man skal hoppe på hver eneste lille greie, men se mulighetene i alt det nye som skjer. Næringslivspolitikkens viktigste oppgave fremover er å legge til rette for innovasjon, slik at gode ideer kan bli til solide bedrifter. Jeg opplever at det er stor interesse fra politikerne om dette. Innovasjon er tatt med som en av de åtte hovedsatsingene til regjeringen. Men vi vet alle at et innovativt næringsliv ikke kan vedtas, det må skapes. Her spiller finansnæringen en nøkkelrolle, avslutter Berg. 18

19 Engleinvesteringer De siste årene har engleinvesteringer vokst i følge en rapport fra OECD. Fra 2007 til 2012 doblet antallet Business Angels Networks seg i Europa, fra 236 til 460. I 2012 sto slike engleinvesteringer for oppstarter, som skapte jobber. Tallene gjelder kun Gode ideer kan bli solide bedrifter. Finansfokus 3-14

20 forvaltning Eksporteventyret Norge er sært, strengt og lite. Det unike, distinkte og verdifulle kan vi selge til verden. Tekst: MONA EVENSEN Foto: JOHN NORDAHL Rapporten "Kapitalforvaltning i Norge - en ny vekstnæring?" viser at Norge har forutsetninger for å bli et finanssentrum, som London eller New York. Men bør vi? Satse på vekst i næringen, ja. Bli et nytt London eller New York, absolutt ikke. I stedet for å jage etter etablerte finanssentra, bør vi satse på å utvikle våre norske styrker, mener Tim Warrington, viseadministrerende direktør i Skagenfondene. Skagenfondene er en betydelig internasjonal aktør. Warrington tok utgangspunkt i fondsforvalterens internasjonale erfaring da han holdt foredraget "Asset Management - an export industry" på konferansen "Kapital - Norges nye råvare?" på BI. Skal vi lykkes, må vi tilby noe distinkt, unikt og verdifullt til verden. I dag er det litt lite fokus på dette. Vi må løfte blikket og skape en troverdig posisjon for Norge. ÆRLIGHET SOM ASSET Hva har vi å tilby? Norge fremstår internasjonalt som ganske annerledes, og det kan være bra, mener Warrington. Vi har merket en endring i hvordan Norge blir oppfattet etter finanskrisen. Vi kom forholdsvis greit gjennom den, og vi begynner å bli sett på som en trygg havn. Jeg slutter aldri å bli overrasket over hvor åpent og ærlig Norge er, ler Warrington. Briten trekker fram åpne skattelister som et eksempel på at det kan bli litt vel eksotisk i blant. Samtidig ser jeg at dette har sammenheng med en kultur for åpenhet, rettferdighet og ærlighet. Dette er kvaliteter som skaper tillit. Ærlighet og tillit er selve kjernen i forholdet mellom kunden og kapitalforvalter. Vår oppgave er å vise fordelene ved den norske åpenheten for kundene våre. Vi opplever at Norges lovgivning kan virke kronglete for utenlandske aktører ved første gjennomsyn. Men etter at kundene har satt seg inn i den, ser de fordelene, blant annet trygghet og transparens. Han fortsetter: Lovgivningen er basert på en "sunn fornuft" som appellerer til mange, særlig etter finanskrisen. Men en del av lovgivningen krasjer med internasjonalt lovverk. De strenge reguleringene kan fra tid til annen oppleves som å bli sendt i kamp med en hånd bundet på ryggen. Politikerne må forstå at gode intensjoner kan få utilsiktede konsekvenser. Jeg forventer ikke at politikerne kan alt om finans, men jeg forventer at de lytter. Og det mener jeg de gjør. Bransjen og myndighetene har en god dialog, ifølge Warrington. URYDDIG PRAKSIS Nok ros, hva er mindre bra? De største nasjonale utfordringene er pensjon og et utydelig skille mellom rådgivning og kapitalforvaltning. Vi må øke pensjonssparingen i Norge, og myndighetene må på banen i større grad. Den nye regjeringen har økt IBPgrensen til kroner årlig. Det er en bra start, men fortsatt altfor lite. En annen tendens i Europa er at det skilles tydelig mellom rådgivning fra konsulenter og kapitalforvaltning. Kunden skal alltid vite hva de betaler og til hvem. I utlandet bygger investeringskonsulenter sin tillit på å være nøytrale rådgivere. Det vil om kort tid bli forbudt for forvaltere å betale mellommenn i Vi må øke pensjonssparingen i Norge. Nederland og UK, et såkalt retrocessionfee. I Norge er det fortsatt vanlig at investeringskonsulenter får betaling for kunder der begge parter har et gjensidig kundeforhold. Dette må vi rett og slett få ryddet opp i, understreker Warrington. SÆRT KAN SELGE Mange av klodens skarpeste hoder jobber i finans, og konkurransen er beinhard. En nøkkelfaktor er å satse mer på utdanning. Norsk arbeidsliv må bli mer attraktivt for talentene. Vi har en kultur som gir ansatte mye ansvar og stor frihet. Norge har mange gode "selling points". Om vi lykkes med å formidle de unike og verdifulle fordelene ved det noen kan oppfatte som sært, norsk og annerledes, kan dette bli begynnelsen på et stort eksporteventyr, avslutter Tim Warrington. 20