X,cC, 0 JN} I K K. 14. sept. 1944,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "X,cC, 0 JN} I K K. 14. sept. 1944,"

Transkript

1 X,cC, 0 JN} I K K 1,r sept. 1944, Ut-ej,:o rele e-ikk (7-13. sept.) Vesefronten har 1 siste uke vesentlig vært preget av oppmarelen mot den tyeke grceee,. men vt har også passert en viktig merkepel: på invasjonens-100. og VE dånskrigens ij,35e dag rykket de allierte styrker inn på'tysk område,,5 allie/ te armeer står nå oppmarsjert for det avgjerende angrep,på tyskland fra Vest. I herd har vi 1, kanadiske og 2. ensc/ske arme under.dempsey, sønnenfor dem kommer 1. amerikanske arme under Hodgc (som eporerer nå over),uxemburg) og'3. ambrikanske under Patton (som opererer i LOrraine) og lengst i sør 7. emetika -arme som or kommet opp Rhoncdalen og har støtretning mot'doubsdalen; dert/h kommer en ny amerikansk 9. arme; hvor den Vil bli satt inn; vet mae ennå pe hedatiske styrker har hatt to operative hovcdoppgaver, åesette seg oc iddelse-av de innesluttede Kanal-havnor os å forscre Albertkanalen fer å støt opn "gjennom Nederland og inn i Tyskland over Aachete, I kyet 'ntot resner rap.med at det or innesluttet tyske styrker på 1a1t ca. 100 må. flvls skjebhe er besoslet ctterat hele-dcn belg1ske kyststripe brineea hender. Non de har til dels ytot en ganeke voldbom-mottand Ut fra den betr-,tndrig at Kanal-haVnene vil bli et betydningsfullt aktivum i hendene på'do allierea nå når slasct om solve:.tyskland a med-dcts. etore eflaterialkrater ferestående. I dagene sm ptembor falt en -rekke v1ktlge havner; Osiende, : 1.uwpert, Likmuiden, Kcebrugge eg Ke Havre, den sistb -Cog den beste-a...dem) først etter et'voldsomt bombardemcnt fra lufton og fraslasskipeartilleri; 7000 mann av garnisonen ble tatt til-fanse, florc tusep mann falt. Britene har også bcfridd Sruggc, har trengt over den nederlandske grense med støtretning mot Eindhoven og kunne - etter å ha tatt ilaastricht i det sørligstecearland, Verviers, Spa og Eupon 1 Belgia - den 13. sopte:-rykko inn over den gbense 1 okarådet ved Aachen, do-e alt 113:er under artilleriild. Den amerikanske le arme, som opercrer i intim tilknytning til do britiske armeer, har ått gjennom- b ørbelgia, kunne 9. sept. MIclde om, crobringån av den viktige festningsby. LICkge og to dager senerc om crobringcn av Luxemburgs hovedstad (av samme navn som landet), hvorpå det den:12. ble meldt at anbrikanerne med store styrker hadde rykket inn på tysk område vcd Trier (øst for Luxemburg) 02 på de ferste 3C km bare hadde mdtt-svk tysk motstand. 1:oe ansrep på seive Vest vellen tetja m dissc allierte aksjoncr cnnå ikke, idet linjens hovedverker i ectec område sikkert cr trukket km tilbake fra grensen, mehetter alt å d)mme er disse stet dc f3rste aksjoner en umiddelbart forestående offens1v mot Vestvollen 1 denne scktor, hvor bcfcstnipgcne hcle veien fra Aachen til Trier lisger under alliert artilleri-ild. pe meldinger som hittil forcligger on dc første operasjonor på tysk jor& synes å tyde.p4 at do alliertes rqturo11 og troppenes taktiske utdannelse er av rette kvalitet.for en slik cp---åve som a forscre Vestvollen. Om Pattons berømte panscrstyrker - dc sterstc som antagelis har vmrt samuneer denne kri;e - foreligger dct f. t. bare pparsomme opplyen-inser. dans hcivteppgve syhes å ha vært å sikre og utvide bruhodene på detsiden av eaoselle, -e dtt hdr eydeligvis lykkes ham helt ut, tross dclviå sanske voldsom tysk mce-e-cd som bl.a, ferte til gjencrobtinscn av Nancy. Av Ileget stor betydning er o2. at don 3. amerikanske arme nå definitivt har foronet seg med den 7. er kommet opp Rhoee-dalen os langs.den sveitsiske gronse, sllk at Belfert-åpnin:een, hrlor tyskerne håpet å kunnemtrekke tilbake do resterendo styrker 19. arme, nå er lukket. Fangctallet i Serfrankrike cr nå steget til 7U 000. I alt cr det i t r'arkrike hittil tatt t"anscr;e man kan vel 1 tillegg til det regne med ca falnc, mens mann er ihnesluttet ved Kanal-kysten, i Brotagnos havner o rcrskjellige steder i sdr. Bortsett fra de sårede som tyskerne har kunnet få med ses, er altså dores,tap i Frankrike nå bppa d ifbllom 6 og , (1,. 3, at hele dereeevestarme, Oliteformasjedene, ur eatt'ut av spillet alt for slaset.em rysk1and begynner. I tillegg tll Jetne kan dan respe mcd clt cn. 20Q 300-=u1 or s-ttt ut!,.1[ spillet i Italia

2 tåe siden nnel, ea.' på Dalkan eg ODIJ ellers på (Mtfronten siden den senere tid pa nordavsnittet synes e tyde på at også en russisk aksjon sommereffensfven-bagyte...regner moneytkerhgere-med-de.21)-25-divi-sjoner-c--.or forestaande im-si-s4e-metld4mar-413.-sept.) sier etetyskerne-layens :- er avskåret på Delkan cg noe tilsvarende styrker på Baltikurn, kommer lig innretter seg på å bli, idet de antegger-befeetninger mellem den sver : man opp 1 en åreleting2v de tyske styrker 1 lbpet av 3-4 måneder på ca. 2 ske cg nerske grense. Antagelig er det de hensiktenå stötte sin hbyre mfll loner menn, hvilket kanskje ikke er så langt fra helypnrtan av deres flanke på del nbytratle Sverige ogå replierepåbefestningene i Skibetn rt' lee felthår (eng sikkert de mes4 verdifulle, best trenede og best ut- lved bunnen hvis de tvinges til å oppgi Nord-Ftnnland og stvree tropper). Når man dertil tar i betraktning at bare1200km skiller Ost-Finnrork. Situasjonen kan således komme tll å bli ganske broket, ote -7.- de v stallierte fra de ressiske armeer, mens tyskernes posisjoner fra Nord det er ikke umulig at et av resultatene blir en vestalliert aksjo not karp til Krela strekker Seg ever 3500 km, får reari et hflde av fiver Mpltis Nervik-avmIttet (Tromsbavsnitteta for å avskjåre de tyske styrker. ;4ysi erens militare situasjon er. De alliertes overniekt i tropner cg mate- I Italia er det lekal alliert framgang, iren tyskerne gjör fortsatt Inår'. r knusende,1 har praktisk talt erobret luftherredbmmet over Euro- nakket motstend i de gjernearende deler av Gother-I injen. pa,. "S.I.eres egne industrfer er bombesfkre, deres rasteffkilder er uut- Frankrikeharfatt en ny regjering, hvis sammensetning her krav på intertbmne-tige og deres kenvoler praktisk talt belt sikre for ubåt-angrep. esse; Iiilypartenav medleamene representerer motstandsbevegelsen 1 Frmnk- Påöstfrenten har russerne fortsatt sin Offensiv i flug-narew-området, har t-ilc, on fjemlenert de gamle partfer (menn som ikke hnr kompromittert serii iti's a nerehydpet og attt Itofidn,10-km fra Warszewa. Ikke mindre og den siste fjordepart de frl franske i lordon og Alger (degeullister). ' vjktig er del at da kngre nord, sbr for tkskrene, nar den bsterettsstske Det er altså det kimpende Frankrike som har sett sitt preg på det nye 'grense, har.tatt Lemza (13. sept.)e en meget viktig sperrestiiling både for operasjoner not iistpreussen og liarsaawa. Den-russiske steroffensiv scm Nrigen i hiften: Det er de store dagslys-angrep over Tyskland, med masse yentes på nordavsnittet, fra Finelkebukte til Karpatofie, er Inddlertid enrå trilset";7viirsom tgr preget denne ukes allierte flyaktivitet. 16 dager elkke satt inn, Alle rreldinger tyder dcg pait russerne her gjennemtfiirt pel red har anglnamerikanenie med styrker på opptil 2030 bombemaskine os : glgaritisk oppmersj Iiir det siste avgjörerde stift mot Tyskland.- Som forrd 1Ge9 jegere. hemretlös på de tyske trefikkmal bek Siegfriedlinjen cg rust-,entl ig ska.l berdineres ried de vestallertes generalangrep -på Vestvol 1 e.n - nings- cg oljeanlegg me langt6st sem i Tsjekkoslovekla. I lapet avde og nå benytter titlen til med forholdsvls begrensede krefter å sette seg 1 siste 10 dager har det Vartlosnall. tombefly ovor Tyskland. Den alll.,. besiddelse aii. de gunstlgst mullge utgengspostsjoner. Offensiven mellem Nar erte bombestrategis hevedmål, opp ltiftherrediimet over Tyskland, synes ew dg Bue,som sikter på å slå en.klle Inn mellem Öst-Freussen eg Werszawa å väre umiddelbart innenrekkevidde. Par enkelte ganger i denne uken har. aystitttet, er en typtsk aksjon av denne art; den åpner meget, levende oper- Göring sendt opp sine jagere for å indre de ell. bembeeskadrer fra fffideative mulighéter både nordever og sörever. legge tnns oljereffincrier og rustningsverker. Dg hver gang har die luft- De frle IsjekkosloyaMske styrkers retsning I Slovelia leter til å vae waffe I idt sviare cg uerstattelige tap. Tyskernes dilemma er ulbselig. Der..re mereet.niellykket; meleurgene-sier at de holder hele 4/5 ev landet, age som Fente Ikke gfr stne-byer eg mstnfr~tra jagerbeskyttelse, bli soiken få en meget stor betydntrg når rvsses setter aeg i bevegelse for fabrikkene deres hurtig bombet sbnder eg sammen, og dersom develger å see nlver. Den russiske innntartj 1 Romanta er praktisk telt gjennomfart, idet de opp sien jagerfly, mister de s. menge maskiner at dle Luftmaffe ikke le Styrkenahar overskredet grensen til Jugoslavta. I Transsilvania har de bl reduksjonen, uten at fblgene blir katestrofele. Oe for hver deg oppnå a. tatt Mércurea eg står vcd Cluj -(Klausenbure) på nåvarende ungarsk terr- det allierte flyvåpenye fordeler. Etterscm deres seferrfke anneer går ' itorium. BorsterMingen strörrmer etter gjennoe KarnaterLoasSene, cg hvor- fram, ellmineres bembermelene utenfor Tyskland cg RAF og USAF blir istand I dan tyskerne skal ktavne etablere cg stablepåbena tropper nem kan stanse å kensentrere alle sine bembefly mot Tysklend. Ikke minst miller det en russernepåderes videre mersj mot de uigarske sletter cg rikets sörgrensa viktig rolle at erobringen av kysten med basene for de flyvende bornber hem nete generaloffensiver truer fra vest eg öst, er en gåte. frigjert store flystyrker, sem var satt inn i bekjempelsen av disse mal. Tites styrker som rykker fistover gjennom fjellene, vil I meget nar Fra flybeser i Frankrike cg Belgia kan de all ferte luftstyrker nå kesme "t fratid få kentakt icd de-russtske styrker som rykker vestaym fra Turnu-ennteldt" inn over Tysklard, og deres kortere retur vil redde ronge flygen Saverin, og også ellers har de jugoslaviske friskarer utvidet sine operog kostbart moteriell fra å falle I fiendens hender. Etterhvert vil egså d slener i betydeligrad;.bl.a, takketvårehjelti fra VestMaktene i Ita- stmtegiske tembestyrker flytte sin bascr over til fastlandet, og bombele lie t en grad som nesten gjbr det berettiget å tele om en invasjen. Sarli vil da kunne bkes betydelig. RAFs cg USAFs taktiske styrker arbeider som r har - trepene bådefril markstyrkene og fra ltaten mot kommunikasjonene velsmurt maskineri. Deres hovedopegatie er nå å avskjare Siegfridlinjen fre Vart meget intenie, og slik som de allierie pesislener me er på Halken, er de bakenterliggende forsynings- og kommunikasjonssentra, og igjennom hele T det ikke muligå sehvordan de tyske styrker I Hellai," som er I ferd med å uken har tyskernes jernbaner, veier og elvetrefikk vart utsatt for Edeleg trekke seg ut av landet,skal kunne redde seg. ti!enregnermed at over 20 gendengrep. De varterte cg spesialiscrte flytyper.. dlyisjener er avekaret, og nar man htwier pa at 14 tyskedivisjener ble mennenes cg cmerikanernes disposisjon, gjer et engrepene blir mest mulig r ' )!. sett ut av spillet pa 15 dager i Romenia, får man et inntrykk av hva sem-fektive, idet epgavene alltid tildeles de flytyper som kan openå de beste. menfrdddet i Siirbsteurepa har kostet Tyekland. resulteter. De britiske rakettflirende Typhoon-maskiner brokes f. eks. for. Bulgarta har nå ogs omsider firlgt Romenlas eksempel og snudd helt em ḊeP trinsvis motanks, biler eg jernbaner, mens Thunderbolts og mdre amerika - 17,77t7fp. erklärte russerne landet krig, eg fikk samtidig vapenstillstandske jegere brukes til å keste splintbember motropper og fly på bakken, mett russerne, som nå har besalt nesten hele landet, en ytterligere tressel Avenkeltresultatene i denne uken kan novnes cdeleggelse av 60 jernbeneto mot de tyske styrker i Hellas. med tyske forsterkninger på vei til Belfort-åpningen cg tilintetgtörelsen I Finelartd har tyskerne römmet den sbrlige del av lendet, aen det later 2V en 15 km leng tysk kolonne av kforetfiyer på vei ved Aachen dem 10, see. TWrill et de vil - eller kan7 - rbrne Nord.Finnland Innen den fastsatte Det er nå også meldt et de all, taktiske flystyrker under felttoget 1 Frar : lfrist, 15. sept. Det er heller ikke noen enkel oppgave i dettekammunikarike systenatiskhar bidelegt 450 tyske hovedkvarterer. Flyenestore andel Sjonsfattlge strtik. a evakuere ta. lal 000 mam med al-t dercs materiell eg seiren ken neppe Illustrerea bedre,. svare forråd På 14 daged. Freten:det nå skyldes tekniske vertsker eller man-ukcnstetistikk: Sept. 7. melder emerikanerne at de har vuenet fullstendl gel på vflje, er firnene forpliktet til å sikge "for å få treepene at eller luftberrekmme ever klarkene cg de serl fee Fil Ippiner. Den 6, jerrenske avvrapnereg.internere den, ogdep eadighet er ikke utelukkt at det km kemluftdivisjen tilintetgjort, rt)squito-dagengrep mot Karlsruhe. Sept.6. Amme til 6mper ber millen de tlelligere-våeenbrbdrel Russcrne sikkert ik_ erikenske lembefly engriperestningsfebrikker i Karlsruhe, syntctisk olji ke stent for å lerpe på Ttlebet;ngelser, cg enjiket russisk ektlyftet 1 anlegg f Ledwigstmfen, tenkfahrfkk I Gustavsburg, kanonfabrikk i l'afru-ka 2V elvene 2V Lyngenflard) 50fi står til engelsk-

3 ,.. es.t. ingen jeenetstend. Ai kraftig ergrep mot Le Itavre menter med et nytt våpen. Forst.Cellige ting tydat p at forsiiksfeltet be- seg på Ostersjökysten, og en nöynktig flyrekognosering av områdene torbefly fra Italia delrecer jernbenebruer I Jugoslavie. Fra hemfent mel Lesis i Kine argriper am. Super Fertresses viktige japenske indusu her ble satt 1 verk, Tusener av luftfetegrafier ble grensket uten resul. rima: i iidsiuria, tur-retur 4800 km. resguitos om natten ret Nurenberg. tat, men til slutt eppdeget man en I iten uklnr flekk på et bilde som ver Sst. ". an. tembere ag ICO jegers angriper IndtstrimAl I Deinz, Reentatt i rtårheten av Feenemunde, cg flekken viste Seg å vere ved nånnere hei-m^..seljerf, bearkere 4 jagere savnes, kraftig RAF angrep not undersdkesle en slaes krysning nellom fly og luftterpedo. Darmed ver man Prest. ett. enerishr en. med store styrker oljemål ba Celebes. pt.10 på sporet, og ettar fortsatt rekegnescring ble forsoksanlr4gene i Peeree- Ici Dni et'sn't ieg i leftkrigens histnrie. Kraftig RAF nnttergrep uten mtinde kraftig baket. Ifjor höst be4ente ran å legge merke til'at tyskerne tap n Fla{essch cg eraunschaveig. Store branner. ever 11W tunge stepte store betenglindamenter lenes den frenske og belgiskekaml -kyst, an. rellometer jegereskorte argriper flynotor- og tankfahrikker '1". Stirtteart, 1Iiirenberg og Ulm. 12 b sav. alle rettet met Lor en. De ble kontinuerlig bomhet til det ikke ver mes igjen av dem og til tyskerne måtte legge.1,vel ned En ny type av startbaner sem var lettere å kenefler eg raskere å bygge. fle5 7 s are T vesttyske flyplasser og skyter ned 125 tyske fly. S'y FAF tonesly kasterscoo tcnn tomber not tyske stillinger Den firste uken de flyvende bembene var i aksjon, ble ca. 33; av den V Le tairt, been 5C0 tsnge baabefly fra Italia angriper to oljeraff skutt ned mens I ike uarge min t nåddc lerdee. Ved slutten av den 2 1/2 inerier siar fsr ni-n. Seet Cver 2110 tt.nge amerikanske og tritiske tånnal lange ketre not de bejaene, u:gjorde entallet nedskuttem. beebere med eskerte ev-twia7serfly angriper ol jemal i erscburg, Lutzendorf, Diesienj g Rihr. Fer firste geng på leng tid kraftlg tysk jagennot- kring 70Zeg bare 57nedde lejicn. 23. aumust nånnet 181 flybonbcr seg d6n engels!-. kyster, 97 tle skutt ned. I begynnslsen drepte hver bcalse 1 stend. Krierns stirste leftkeoper over Tysklend. årterikaneme skyter ned ejfgerereiti ett :wereaske. Soner. gik telht ned til et menneske for tver 175 tyske fly. RAFsterste dagengrep hittil. Ort natten kaster lancesters 3! am!e.. I de fjrste ukenepererte jogerflyese 1 en eneste sone som 2860W brnrberabcr cg 2W to-senns botber over Danostadt., Vosguites met streete sta fra den frer,,ke kysien 111 lufternsartilleriets sperreild. Pcrlin. "Ieelct 731. tep dag ed nett 73 bombere og 29 jmgere, men 19 mas- Sc.oree bl e 1 uftvernsartil 1 eri et fort 1 engre freog pl asert 1 angs kysten. 'Kinar I -rdet flyelass.r i Frarkrike eg Belgia. Eri avdelingitv de amerikenske 9y heckt flsannitz og flby med jagereskorte til Russland uten tap. Pen cppstilte tre forsverstelter:en ballongsperring rett utenfor deretter luftvernet cg ytterst ',agersenen. Rellonesperrirgen var meget effektiv p.g.a. flybombenes leve heyde (gj.snittelig 700 meted. 39 1:eneffebters sky Ier ibraann 4 store minesveipere utenfor Kristiensand. fes.a,, 1?. 1WO funge amerikanske berbefly med jagereskortergrip. HIsterien orr de flyverde tenber viser hvilke ypperlige resultater er sy tjfisee eljranlegg i Ro: and, Bohlen, ragdeturg og Fru i Tsjekkoslevekia, nateral jeerlegg i BemmIngstadt cg Illesturg og industrimål i Flinster kan oppnå egså cverfer vapentekaiske nyoppdagelser ved mot eg seig utheldenhet, ved aldri å la seg duperev det nye,wn til siste rest vtnytte og Din. enskin-r savees. 5CCI tunge ell. tenbefly fri Italia engriper fe etjen teithisk eg organiseltarisk dyktighet. brikker ft nky1drevne Isesserschmidtjagere I Wncher. Pm natten kraftig RAF ar:e cet Henkferts jernbanestasjoner fullenkket med soldeter oå vei Asyl retten. 1:11 Sices-id1injen l'esquites mat Perlin. Pritleke fly legger miner I Oslo hor at krigsfertryterne skebli streffet mi man ikke bere sikre seg fjerden, tegen etter fjorden 51 enk sem et speil, endcg Bygdöyferjen stopi - beviser for forbrytelsene, men egsa krigsforbryternes personer. All I våpenstillstardsavtalen vil det bli tett Inn en klausul om at krigsferbryt- pet. Seet. 13. turge emene. aske tembefly med jagereskerte not olje sTrei.12. enie skal utleveres.doll de teseirede kan here utlevere de forbrytere som Forsverts evrkornende Innprent.r t.ce advarsel de n norske regjering sen befinner seg inren deres lardcmråde. Dange vil sikkert prtive bringe seg ettell i shtels...rir.tiran ikke å reise på kysten hvis det ikke er strengt I sikkerfiet ved å flykte til nöytrale land, slik sem f. eks' keiser nddvaa, dnt r fertundst med ster ristko. Kysttrafikken er meget vik gjorde etter forrige krig. Det står da tll de niytrale å hindre at kriesforbryterre keinner inn I deres land, eventuelll å siirge for at de kommer tig fra- cen. ft.,viierteree derfor stoppe den. De allierke flygere cg skipss jdr -lt hve de kan fer ikke A remme sivile nordmenn, mert det ut derfra. En stet her nemlig full edeang trl å nekte utlerninger adgeng er 1kV ' in skjelneemellom militäns eg sivile trensperter. - til riket, utvlse dem eg vtlevere dem, Asylrett er en adgeng sem hver enkelt stat har til å nekte å utlevere utlerninger som er konet inn 1 lan- Pendae ert. ble den store WCO tonns flytedokken 1 laksevåg ved det scm politiske flyktninger, Dette er at tsa en rett for staten. Ikeen Bergen.1«ese. jikk i te deler og sark. Den ble for liden trykt folkerettslig asylrett tvir de politiske flyktningcne ikke. tyskerrr rthirr hedde plass til 3.vbåter 0å en De fleste stater har 1 sine lever hestermelser om de politiske flyktningers asyl. De svanske og norske bestommelser f. eks, går ut rå at pol- gang. Dette v.1 DI i et Li l ig tee fcr tyskerne. Dergen etter tapet av de franske atleaterheyhavrer iyekernes viktigste utx7tbasis 1 vest. DfS itiske ferbrytere ikke skel utleveres for s'ineeelitiske forbrytelsenkn "ster" son la i re fheten av disktea, bie cosa skadet. det er adgeru til ä uticverec:ellfor de ikt e.eolltiske forbrytelser de mat Natt til See 12, sept. ble et av Iturnshavnstenens elektriske Inkorotiver ha begett. Den rett en stet her til å ni asyl er utslag av hurmone rettsprinsipeer tvis Iseesilet er hindre at flyktnirser blir straffet for sin serenet i letten iså Skebe Jert nevecnfeblkk på Skiiyen ved Oslo. Lokcreeivet sea ble fullstendig FateIegt, var til marasjon ved verkstedet etter polltisks reetreden i de land da er flykta fra. Krigsforbryterne kan v sskelie anseesao pelitiske forarytere, fset er ingal grunn tll å behandle at far ca, 1 år siden ble sett ut av drift av setotarcr i erkdal. Dethe tokeretiv r.r r.t.get viktig for tyskerne idet maskinen nå skulle settes brone hedler på senre nxåte sen ideelister, Beittene, werikareme og im i WIN"lkistrensf erten fra 1.5kken Verk til Themshavn, hvor kiscn eksro russerne har egså i noter enrodet de rejytrale311ikke å bevilge krigsfcr- asyl. - Svelts, Sverigo, Spania og Arjantien her i der sencre tid rteres tl Tyskland. Satotesjan var meget dyktig utfirt. Ingan unfrivondigbryterne skade -Iasseeseket. uttelt nt krigsfortityterne ikke vil fa esyl tos dem. Da fly re dc 'erbcre sega. Valget i Sverige firner sted 17. sept Dat skal velges 230 representente I ee, ere:..1df;ellierte trepper har aeabret "robot-kysten" ved Karelen 111 AndrIkenrerin, hvor still er: 134 sosialdenekreter, 2 h5yre, er de fle toe!sciters sage dee - og kan fortelles. Z8 bentlegertister, 23.ffikeepetister ttils.93 bernerligel co 3 komminis Den ceerte 'er telvennet år siday da det til lenden InnIKp tre forskj regnrr et ws;aidesincra.cne entagetig vii miste lu-in merveter. e: lee r r fre. jct tennelig etterretnirgsvesen 1 Tysk'eed cm eksperikervanistme vil antagelig ge 7-8 framcp h5yre

4 siden ml, ea på Re1kan eg6-am000 ellers på Ustfronten siden den senere tid pe nordavsnittet synes å tyde på at også en russisk aksjon -.,, somereffermivet-bagyetee tener men-yeterligsneenedede_20-25-dierfsjaner-e enforesteerge.._de-~eldenger413.. sept.) sier etetyskerrenyensyn y son er evskåret på Pelkan og noe filsverende styrker pe Baltikum, komer lig innretter seg på å bli, idet de enlegger-befentteinger mellon den sver - even opp t en åreleting ev de tyske styrker 1 liipet av 3-4 måneder på ea: 2 ske og norske grense. Antagelig er det de hensikten å stiitte sin höyre - mtlnoner mam, hvilkel kanskje ikke er så largt fre hal vnerten av deres flmke på det näytrele Sverige og å repl fere på befestnirgene 1 Skibotn. eg ril iee felthår (eg slkkert de mest verdifulle, best trenede ag best ute (ved bunnen ev lyngenfjord) hvis de tvinges til å oppgi Nord-Finnlard eg - stvrte tragged. 11år ren dertil tar i betraktnine at bere 1200 km skiller Ost-FInneerk. Situasjonen kal seledes kome til å bll ganske broket, orz -",-. de v stall lerte fra de russiske armeer, mens tyskernes posisjoner fra Nord det er ikke umulig at et av resultatene blir en vestelljert aksjon rot. karp til Kreta strekker Seg over 35C0 km, får Iran et bilde av twor hkliis Narvik-avsnittet (Tromsdavsnittet?) for å avskiåre de tyske styrker. ' kys' eens militere situasjon er. De alltertes everrakt i tropper cg rete- 1 Italla er det Ickal alliert fragang, men tyskerne gjiir fortsett henrif e knusende, har praktisk taltsrebret luftherredermet over Euro- FeWraotstryg 1 de gjenverende deler av Gother-linjen. pa, - r S. Hmsegne Industrier er bombesikre;deres råstoffkilder er utn- Freekrike har fått m rry regjerine, hvis samensetning her krav pe inter- ' c : teezelige og deres kenvoler prektisk talt lelt stkre for ubåt-aferee. esse; eitale reprosenterer rotstandsbevegelsen I Frenk- Re listfrenten har russerne fortsatt sin affensiv i Bugettaree-området, har rike, en fjerdepert de gamle partier (menn som ikke leir kmaromittert seg). nådd sarrenneet av elvene og attt Ibleln, 10-km fra Ifarszewa. 1kke mindre og don siste fjerdepart de fri franske 1 London og Alger (deenullister). - viktig er det at da lenere nord, sär fer llemmene, når den tistpreessiske Det er altse det kjaepage Frankrike som har satt sitt preg på det nye 'grense, her tatt Le-aza (13. sept.),, en meget viktig spereestilling bede styee. ' for c)entjorer mot Ostpreussm eg1/anzala. Denrussiske steroffensiv sem Krigem I luften: Det er de store dagslys-angrep over Tysklmel, med masse ; ventes p's nordavsnittet, fra Firtmleebkte til Keneatene, er imidlertid serå fries-a-ts av-fir xm tgr preget deme tilms allierte flyaktivitet. 16 dager ikke satt inn. Alle reldinger tyder dcg på at russeree ter gjeneoefert en på red har ergleeemerikaneree med styrker på opptll 2030 beabemskiner og e-egigntisk oppearsj fer det stste evgjarende stet ent Tymklend.- soe ferend 14Z jagere teeret lös på de tyske tnfildmål bek SIegfreedlinjen og nest-.entlig deal knerdineres ied de vestall iertes generalergrep på Vestvellen - nings- eg oljeanlegg så largt hst sem I Tsjeldeoslovakia. I liipet av de. -, ognå bmytter tfden til med forholdsvis berensede krefter å sette seg i siste 10 dager Iter det vårt 10.GED all. basbefly ovor Tyskland. Den alli- 1 besiddelse avde gunstlgst munge utgargspostsjoner. Offensivm ffellen Nar erte beabestrategis havedral, å opprit luftherrednenet over Tysklaid, ew eg Bug, eca sikter på å slå en.k.11e len nellea Ost-Preussen cg krszaviaå v3reumiddelbart innenrekkevidde. ikre enkelte ganger i denne inen har avsnittet, er en typige aksjan av denne art; den ånner merert levende oper- Göringsendt opp sine jagere for å indrede ell, bombeeskedrer fra e'ryleative auligheter bede nordover og s6rover. legge hens eljereffinerier eg rustningsverker. Og treer gang har die Luft- De frie tsjetdpsloyeklske styrkers relming I Slevaela leter til e erea eaffe lidt Were cg uerstattelige tap. Tyskernes dilerna er uleselig. Der-.re meget viltyleket; meldirgerse-sier et de helder hole e f5 ev lendet, nee sms-nazistene ikke gir-sine-byer oqrustnimscontra lonerbeskittolse, tdir få en meget sior betydning når rtsseme setter neg i bevegelse for fabrikkene deres turtig bombet sender eg samen, og dersom velger å senalver. Den russiske innearej I Romanta er praktisk talt gjennomfert, idet de opp sien jagerfly, mister de så manee easkiner at dle luftwaffe Ikke kar ;Styrkene har overskredet grensen til Jugoslavle. I TrenssIlvanla har de bl tåe rcduksjonen, uten at feilgene blir katastrofale, Og for hver dag oppnår a. tatt Nercurea og står vedcluj (Klausenburg) på nåverende unearsk terr- del allierte flyvepenye fordeler. Ettersoe deres selerrike anger går iterfum, forsterkelnger strawer etter gjennoo Keepatej=passene, og twor- fram, ellmineres bembemålene utanfor Tyskland og RAF og USVE blir istand tl dan tyskenie skal kunnetablere cg stable på bena tropper eem kan stanse å konsentrere alle sine bembefly mot Tysklend. Ikke minst spiller det en russcrnepaderes videre mersj mot de ugarske sletter cg rikets sangrenx viktig rolle at erobringen av lrysten med basene for de flyvende borsber har nee generaloffensiver truer fra vest cgast,er al gåte. frigjort store flystyrker, som var satt inn i bekjempelsen av disse Ml. Tites styrker sem rykker eistover gjennem fjellene, vil i- meeet ner Fre flyhaser i Frankrike cg Delgia kan de allierte luftstyrker nå korme "u. frestid få kontakt mede russiske styrker som rykker vestbver fra Tumu- araeldt" inn ever Tysklard, og deres kortere retur vil redde mange flygere Severin, og agså ellers har de jugoslavlske friskerer utvidet sine operog kostbart materiell fre å falle I fiendens hender. Etterhvert vil egså de - s:ener '1 betvdellgradi bha, takket eåre hleln fra Vestenktene i Ita- strategiske bambestyrker fl ytte sin bascr over til fastlaiget, og bgmbela lie i an grad Semnesten grdr det berettiget å tale om en invasjon. Serli vil da kunne iikes betydelig. RAFs eg 1SAFs taktiske styrker arbeider som el kr "-;repenebådefrewerkstyrkene og fra luften mot keminfkasjonene velseurt easkineri. Deres hovedoppgave er nå å avskiåre Siegfridlinjen fra vårt meget intense, og sl ik som de allierie posisjoner ne cr på Balkan, er de bakenfarl iggende forsynings- og kommikasjonssentra, eg lgjemem hele. det ikke mul ig å se hvordan de tyske styrker I Hellas: sem er i ferd med e uken bar tyskernes jernbaner, veier og elvetrafikk vårt utsatt fcr Edeleg-. ireldre sagvt av lendet, skel kenne redde scg. ren regner oed at over 20 gendenerta. De verferte cg spesteliserte flytyper som står til ergelskdivisjoner er avskåret, og når man husker på et le tyske divisjpner ble mernmes cg merikenernes disposisjcn, gjiir at argrepene blir aest reulig el satt ut av spillet på 15 deger I Reetenta, får ilen et inntrykk av hve sern-fektive, Idct ergevene alltid tildeles de flytyper seekanoppg de beste rinfrikldeti renittetnpa har kostet Tysklend. resulteter. re britiske rakettferende Typhoen-easkiner brukes f. aks.fore.bulgarfa har nå egso pasider fulgt lbamlas ekscepel cg muddhålt on. Dentrinsvis eat tenks, biler eg jernbener, mens Thugertolts og nedre merikan Tf.-sTef. erklårte russerne lomlet krig, eg fikk saatidig venenstillstandske jegere brukes til e keste splintbember Pot tropper ag fly på balmen. ced russerne, soa nåhar besatt resten hele landet, cn ytterligeretrvesel Avenkeltresultateg i denne uken kan nevnes Edeleggelse av 60 lengefietog mot de tyske styrker I Hellas, med tyske forsterkninger på vei tll Belfort-åpningen cg tilintetgjarelsm I Finnland har tyskune reteret denåtrlige 4el av latirt, "Iffi det later av an15 km lene tysk kolorne av kjöratöyer på vei ved Aachen den 10. sept Weeill et de vil - eller km? - reme Nord-Finnland innesdenfestsatte Det er nå også meldt et de all. taktiske flystyrker under felttrget I Enril frist, 15, sept. Det er heller ikke men erekel oppgave 1 dette kerounfka. rike systmatisk her Melagt 450 tyske havedkvarterer. Flyenestore andel sjonsfattige strel e evakuere ea wrinftedan deres materiell eg seiren ken neppe illustreres bedre. svåreforråd ea 14 dager.enten:detne s1ryldes telegske veasker eller emp. OkenstetIstildee Sept. 7. melder emerikaneme at de har vumet fullstendlg gel på vil je, erfirnenéfoneliklet til å sårtee for e få tecosene ut ellee luftberredeme ever 163lukkene eg de serlfee Fil ippiner. Den 6. jeerenske awknereg.inteniere dalt; og dpfl hot er ikke utelukk-t et det keekan I uftdivisjen tflintetgjort, rosqui{o-degengrep mot Kerlsruhe. Sept.G. Annetil kmper her ezelleri de tidtheere-våpenbrhdree Russeme er sikkert ik_ erikenske teetefly angriperustningsfebrikker i Karlsruhe, syntetisk ollekestont for e lemeposinebetingelser, egen Oket russisk aktivitet i aglegg i tudmigsrafen, tankfabrikk 1 Gustavsburg, karenfabrikk i lesinz-kns r. saakan talvpartenav medl

5 frobl enetom stenteuligleter Stareekker og arstater. de re etater, deres eksi herwdertidek virt tatt epp ttl dritftelse ute1de siste grene. thetaksvister det åmet mg rkter egre 1 diekkrettske land seei re harutwilt stn relle, at de11dre hetfor å hevde sag blesett ds tuagt Wonede Mntellgertler tg at deres eneste mulighed er å selny tnnim'sden etenekts bedritterde virger. liårg er ttl å ordne tll de sek nesjoner, ner at seastatene lergre her noen wullg. også enestelige for at steraits temier alt etter sitt eget eller hode_ d cii å spbrre ag uta å ta altg aemt heimm nerennet. I detfolkeforbirel når retan skal onaaniaree q llen nyelaternealomle reftsordernritkies var et rreenv deuttalelw wer filt km te en nolsskremende ItIchet den, enten det ver Norgeller StarbrIttemla, Estlarcl eller Frearlle. stereakt n erew reed oa bygdepå enillusjon,illusjonen on en %rrefolku og00 Pgreeerammetrtmtefr, wed soe 1kke haride noe grurlag 1 virkelfghetens verden. Det er gande deristore et on verdenseakts til å bl 1nereds, soeuttaler "d6lacionser" over de liten nasjons, og at ikkenoe sm resioner, er Ikke Ireaeeg regge förte de egså bare tll at angjarelsene I mange og der irordning de ter tll artle for, er Ikke Identisk ead detnaztstiske larit seg vel utenfor Folkeforbmids-forsamlingene 1 Geneve, at de falt I det nektpolitiske cg diplciratiske spill. Deneed sert Alltkevel Imat, farhendlingene eg avddrelserte ble urvidraddoftedl Ighetens sp3rsn' ra sompåny er keet I forgnmen foregikk i Intrigenes aghesteherdelens Washingt ennnå mer og aer klart at det fkke lar sel giöre eg belly Utgeagspunktet for år flesteeprulasjoner aver de san nasjoners I ivsdugelighet er selve kragsbeglywhater og ligger I tråd meden detinternesjonalesarefunn. En ting er at statene skal Gre like fer 1kkeer rizelig - gjannerfisreprinsippet nettsligrtigir oppvureering asi rekten011makteldlene sem en krig ovegerlig farer eed loven, at dc har serre folkerettslige rettighater og plikter. at Perfe. seg. Idan her sett en reldre seå nasjoner bli et lett bytte for angriperstatene.09 spärsegpå dette grunlagom de har livets rett. ien ogs1 tenre- de er I ikestilt, selvem den ene er en verdenswekt ogden aren en ne f. eks. trder en prosess for en mellomfolkel 1gdmestel 1 al le iaseses suttstat. somhararganisart helo sitt sewlinnelivfor krig og hadde alle de fordeler overraskelses-areentet Irmebarer. Av den grern er det vel ingen som hey styremakt, et potitisk organ soe skal epprettholde fred ogorden iwierledesforholder det sog ninarren skal bygge opp en inteneasjand der at landsom statene,lise tvister son 1kke kan underkastes Det er I det hele uttrykkfor et meget primitivt syn å dirme om en nasjons Oeren deraldr1 såmeget bygger på l ikhetriisippet, vtl det vfse seg livsrett på basts av dens ellitire eakt ogberetiskap. Andre fakterer er eg at de fddiske eaktforhold blir helt andre enn stemereglene bör Vire evgjeirende. Athen, menarven fra eren levende realitet I den sivillserte verdens 1iv, mens Sperta namest er en kurlositet I skolebekene. Og hvor meg- bruk, er det siste ord 1 internasjonale affnrer, så lerge det er tale cre stonnaktenes naturlige lederstill ing. Så leme krig, arakt- et merskylcier Ikke verden Palestina em de assyriske, babyloniske cg1)13m1 å stansen angriperstot rried vapen 1 hånd, drive iglennomvisse lbenirra:r siske cr^1r1resriker som oppslukte det? av tvistespörwal egfareet slags internasjonalt politioppsyrs, ea lenge «d1crtld denkjém v semltti betrakwgeneoindesta er det ganske klart at det er cgblir storeaktene reede utslaasgivende ters verfor overfall, at deresnbytralitets- ogisolasjonspolltik milltsrerraktnidl er sat hardet avgjerende ord. Dette kan kanskje for fra - ilamkrigstidener brutt saman. Denne politikk bygde reå en reange synesen et brudd på demakratiske prinsipper, nen i virkellgheten fiks. t land skaltrekkes ik er det jo, senprofessorcastberg fraralder, "en tnelerllg fonallstisk ke 's rrte anmerog den palltikk det driver; dethar vist segtydeligt.: ' ' Noreen, på Belkan og når det gjelder Holland og Belgia; farvaltningenav de felles mliggander, ikke bare uansettbkonomiske anvendelse av likhetens id at wan vil gi alle staterdenserre steeeei oz.`r Så Iallfall etter denne krig vfl detvåre å stikke hedet urserog militåre eaktmieler, imenogså uansettfolketall. klar man tareken t fors5re å imbille seg at oa et land trre Ensker å vare naytrall, nemåte vil tortsetotalt fra witallet w enkelte individer 1 statene, eim detvil Vårenäytralt og cepfirer scg neytroll, så er den hellige kan det tere forklans ut fra en oppfatmngav statene grav vel forvart. I forste rekke er det de sterke krafterutenfra som av- mer", av prinsipiellt sanze art som de levende vesenor.slikekvasibleles. OjårSPErsrlet om et lite land skal trekkes inn 1 krigen eller ikke, giske kenstrticsjoner hirer ikke hjeme draketelekrigs tldsalder;selv onråder son IsIS og Gr3nnlend rkft at er storwaktene far en naturlig lederstilling, betyrildre at de Frede Castberg skriv. srenasjoner har tnot I ivets rett eller at dere steene 1kke sfail bil er i sin tok "11orske problemer", harneppe noen stat drevet eller kunnet lart. Get ville vara an ulykkecade småstater skulle blf stilt trtenfor drive m 1-.(il t konsekvent gjerodart nbytralitetspolitikk. Det ville bl.a. ledelsen av stratecas fellas arligeender i det nye Internasjonaleseafen bety at sp rsmål et em hvil ken av de krigfarende rkter sem ferst alvorlig semskal sknpes. Get ville bli til skedeikke bare for de ar steten kreractlandetsneytralltet, skulle Våre avgjararde for hvilkenside det ne interesser,nen egs1 for stormaktene 09 for helheten. IWe rinde seti kos wed i krigen på. Dessisten er det, scrocastberg freerolder,noe moralsk stater representerer synsotrikter og sitter lnneeed erfaringer sos nettop esurdt 1 selve grtnntanken I det folkerettslige nöytralitetsprinsipp: at er betinget av deres eewskap av mindre sanfurvi ogsoe hele verden kan den nbytrale stat skal handle steom utfallet av krigenvar likegyldig for dr. rytte av Ckonamisk og sosiall er mange avsmastatene komettå langt den. Krigen kan etter en rasjonell, ettsk oppfatning stå "nellen Gud og at a våre forbilder ag lsrerike ekserelar for större stater: det tan". Det er all grann til å erkjerne og bygge på det grrnsr er rett eg serae ejelcer på det kulturelle område. nettopp 1kraft av sln stilltre erett kan fordele mg totalt forskjellig på de to parter. Er det sa, er scmpre striter, uten nektpolitisk egeninteresser å vereta, kan de ofte ra.isemsvoldepolfillasteerler, 5 denslegord m "Lebertsratd, og det vat 10Ikketen1ngon frfhetskaapeat everfellteddme. Nå er det heller ingen egentlig graan te tkribenter heller reprecentative fer sint folk, Iig store stater har raskt felt somoffer for enhensainsliseneriperstat Frankrike og Polenhar mistet sin eksistensberettigelse. SParta var utvilsomt en sterkere militär faktor em tnn t en storkrigeller ikke, avhenger i vår ti ' dtratamcebrempudder. Cg ses prefessor nöytrali e stenalaunkt. Alt dette Irr imidlertid intet å g 14vsrett. Det tor å gjibe enal splirseålet oe allianse- na sikkarhetseella tikkr oa det ber - ganske Intemasjerel rettaardwa Her Icemer vi inn på T6restl seer det cr enen til ne 1 beeme befrkggerde l å r e e e d m a a e l l e t om de stitere ar119 å giårt mod Sedreerdet-ea_aLeffele på en reallstl* Mte: spormålet ee ltkestilltrgen eellce multeme 1 en mel I orfol kel 1gerenieasjm, Intel detnåkallesfolkeferbod vt bedde i oelleekrigstlden, ver en skjel. atisk likestill inggjamomfdrt. titer stere nide like tutft. enten44 eller et lerei eed et ear millionerleråengtris Også dette system Prinstcpet tyrerr 1.n nazistiske vtbytntrg 1 de stste årene har sett praktt- kan det eire grunn til å se litt nårmerepådisse ved stomektskonferansen 1 erkjereer ord i interresknal Polltak når ån leaet åttrieebt voterirgs-raerent kan emre det. miktigeser var trttet eatreakert ls eg haletorke.belart av erfrfregm emstatenee mellm juridisk betandling osv. foreskrtver. Skalorganisksjonen og virkeligheten, nortene og livet stente overens, så e nnnkseptere res. rettion- sceegne "orgerda. 1 wdeme statevitenskap.'

6 Se på striosspersrelene ernde store rear(ter eg spthe en vik tor at disse, ikke bli r.utssrevet Stil arheldsinnsats. Deene nagative regrstrcring tvccr -t en utskrivning av årsklassen 1924 er på trappene. ttg rolla når det gjelder å utrede, rergl eg fonddle. Detavgjerende er ikke om stortaktena får en ledende stilling, sen ora Det ser ved drsta byckest fristede ut for dem som har fått henverdelsen, besva den, for derved å frl slne ansette I denne årsklasse Ben de kan fime fram til et tillttsfullt smarbeld seg irellom. Bare på det grunnlagkan fredenogdermed seestatenes interesse trygges. Oppster det for det frsta kan skjereet bli bried til å skaffe oversikt over trtor uldselige konfltkter mellom stonektene, vil neppe noet mellortfolkelig mange eldre menn cg kvinnor so ma skaffes for å remplasere disse unge. pake kunne hindre katastrefen, og all erfaring vlser at når de store slåss Eller zen bruker. denne form for om mulig å fa,brutt frantes.rot registrerirg til arbeidsinnsats..kormerr 9Tå stater rellom barkeneg veden O men med forholdsvisea betenkeligheter vil inrriime stonektenen Nen for det annet, cghvascaer langt vikttgere, er det Ikke tv11- en internasjpnal fredsoryznisasjon, et mer effektivt eg somt et det å hjelpe til med å skille ut besteade grupper vil vereen hendleknftig folkeforbwd, så n ta avstand fra de tmdenser sanonderticien vesentlig1ettelse for trekthaverne i deres forsol< på registreaing. Enle er kometil orde I retnirg av å skape regionale werstetsgrwper en del av en årsklasse utskilt på derne talte blir situasjonen selvagt under'en stonekts hegemni. Det-blfrvasal I system cg tvsrom". itikk, vanskeligere Forinoldene nå tilsier derfor at og det gir spillertm forvilkårlighet og tjener ikke fredens interesser; tver ivsviktige bedrifter ikke lengre srker å skaffegenerell fritagelse for Imat,-det vil fbre til nval Iserleg arellom de ferskjellige maktgrupper og slfte folk, mentvårtimoter cpp erheidet med å söke å få fritatt liver skepe grumleg for nye krigerske konflikter. Sysfemet medrabent-stater enkelt somblir utskrevet. Dettd-at ingen på ferhend er sikret fritaget-.i og "interesse-sek& er glengangere fra den gamle imperialjstit stormak se gjör fronten-bredere cg sterkere. Samtidig vil de aterge Sinsker ogforestillinger tepolitikk, og har Ikke fbrt tll nee godt. Det Teder fort til uberettigede Inngt'sp i de små staters Indre forhold, et trylsk scn kan bli utålelig, egh<le rr;a1;1-balanse.nrinsippet fårer lett tll motsetninger og krig mallom som nrdvendigvis vil korse inn fra de krtge- og Ilvalkklge etater skapet meget stort arbeld for rogistrerirgyskontorate. Parolen Ingen spdrasål oà registrering til nasjonal arbeidstnnsats besiares. In., den e;n detairererde storsakt og det anndn.!freden er ris og udelellg",'og tet skjere u Iles. dee kån bare trygges ved et samarbeid på sniverselt grunnlag. On f.eks. Fel 1 es front motregistreringent et nrwtsk hagemoni I tisteurepa kune skape ro ogordenblandt Sovjets mln dre nabastater, ville det ikke vere nten garanti mot en ny verdenskrig, og Norges dkonomi etter krigen. heller ikke ville et vesteuropeisk forbund-under Englands fbrerskap gi landene her nocn sikkerhet, rent bortsett fra at den sfore stats Hverdan utsiktene for Norges bkoncmi etter krigen? - I det fölgett. dominerende stilling snart kunne fdles uutholdellg for sråsiatene. En annen ting er at nebostater har ganske spesielle felles prablemer om brar 16 det ikke skjer ytterligere stbrre rdeleggelscr av norsk nasjemlforme, - de lorutsetter vi at krigens slutt rnoehlin,e nr foresteeide; og et ses i en atmosfere av vernetep og tillit, og at forholdene kan bli utåle. sa f. eks; Sprengning eller hubingav kraftanlegg, industribedrifter el. lige hvis en stat overfor naboen på gnrerleg avforiment gammel urett - ler koseardkesjansanlegg i forbinnelse adedeneventuell uttrokrdng ev-ekkupasjcnstreppene. oppretthc;der en ufirsonlig holdning og intrigerer med andre stater i håp oa å kunne slippe lts en revansjekrig. Vi har sett ekseppler nok på hyilke Forå beware spörsrålet enwangjöre det klart hva sem er skjedd wn. ulyld<er oct kan frre tll. der den tyske ckkupasjon ev Nome. Tyskerne ter dekket alle stne utglftem Men intet av dette rokker ved de små lands eksistensberettigelse, når Narge: linninger til soldater cg funksjonerer, utglfter hygning te de har et klart nasjcnalt serprog; selvstendige historiske tradisjoner, en selystendig kulturtom og er bkornmisk levedykttge. At et lara scm f. eks. bankker,befesiningsanlegg, veler eg rnbaner ved å trekke på Norges bank. Gjeneorasnittelig har- tyskerne trukket ca. 2C0 millioner krtner Norge fyller disse betirgelser, er gansktklart, og ingen ansverlig stateaannher heller hevelet nce annet syn. At vi som alle endre nasjcnar Wal arder kr. Eisse rengene har Nonges_Bank lagt ut for den nerske stat, ser pr. måned, cg alt ialt Inr de belastet Nonges bank med oskring 10 gå inn I en malleefolkelig organisasjon, innordne oss under den eg t på st;nr scra den adelige kreditor overfor det tyskerike. ossde plikter det imelgirer, er ei helt annen sals. Det setter ikke fare Dgn alt overvelende del av de tt eilltarder er arratit slik at det vår eksistens9311nasjon, det trygger den. - ikke hlir roe igjen av reell vårig verdi fcr Norge. Vel cg jorntrembyg. 129 når verden jgjen har frigjort seg fra krigstidens uundgåelige cpp. ning, krafiutbygning og fabrikkanlegg, scekan komee oss ttl gode, utdel." vurdering av makt og stridskrefter, vil den raletes hva vår kultur skylder bnre en liten brökdel av det voldsaree pengeforbruk. Det meste representerer de sme land. Som den engelske historiker H.A.L. Fisher skrev under forrige verdenskrig: "Nesten alt det mest verdifulle 1 vår sivillsasjon skriver seg fre de see stater: det nye testamente, de hareriske dikt, det attiske ogelisabetanwe drama, den itallmske nnessanses larst, Englands comen Irgen beheiver å egglyses oohva mermskeheten skylderathen, Firenze, forbnik av norske lagre, av norsk realkapttal som skc og husdyrbe stand eg av ncrsk produksjon og vareinnart, som er dratt ista det narske forbruk,dct norske folk er i årane -fn 9. april 1940 berdvet reellmtekt og realkapital, landet er blitt uterset cgvi sitter Igjenmednceinelle pengefordringoir fermelltpedet tyske rike, men reellt på css selv, da Cumarve eller Iteiter. Nendens gjeld til dissa stater overstiger alt seas er det vel Ikke vil bli stcri å få av etstatning fra Tyskland. kommet fra Ludvig elnys, Napoleons eller den nåvererde tyske keiscrs krigerske Hvonden ser det så vt i Norge idag etterat don tyske gressheppesve nrirkier..." har spist opp våre lagre cg velsignet oss med sine flyplasser, btelets og festningsnalegg? - En del av den tyske brannskatning av norsk tikonend har "Nasjonal Arbeidsinnsats". dot nrrske folk all bet-lt ved den senkning av levestandarden som tyskerne har fört igjenncm. Den "s1,14ce nerskelinje" er kvitteringen for en Det gjarcs stadig nye freastbtåde fra fisrmyndlghetcne cg fra tysk betydelig teskatnirg i form av underferbruk. En annen stor prosentdel fin hold for å innndlere hele folket i registre cg kartotekcr, for lattvint ner vii utslitte reskincr og materlell og manglende vedlikehold av cg greft å kinne uttive desem inskes innsatt i krigsviktig arbeid. I veler, karzezikasjonsonlegg eg fabrikker, i utslitt garderohe, utstyr disse dnger er del kormet en ny og meget besnercnde henvendelse cm registrering til endelivsviktige bedrifter og etater fra Reichskomiser. Den går ut på at ve& bedrifter som det er on å gjöre å holde best mulig i- gang, skal utfylle et skjema med navn og diverse data over alle ansatte 1 tedriften v årsklasse 1924, for at Reichskcarlsar eventuellt kwr sbrge kineriet vårt, cg vår realkapital i det hele, betcgner akkumulert be, husgeråd. 'cn både undererneringen og vennskjiitningen av produksjansm hov scm vil melde seg når krigen er slutt. Det ennet store krav er de teme tri rcne som skal fylles cg at de 120 a rarr sme idag arbef. der direkte for tyskerne - og de endre titusener som arbeider Indirekte. for de Eivrtge.

7 Probleeet ei de setettter, derts dmisterabersttlgelie-og-deres-ekst--, ått dette åmr imidlertid Intet å gjece emde Seestatert stesetligheter harusiertiden sarttatt app til drdftelse ute 1 de siste leverett, Det har å gjere azd aptrufiet om årene. Unntaksvis har det kret teg restor egel 1 deeekratiske lend see re tiek, eg det ear gallske sarlt0-1111låreredflaletamefeårthr ner af mestatene her irt4,11t ste nils, at de 1We lave har noen betryggerde Internasjenel rettiorden. hei for å heyde stg blendt de tueet elemde steteelgenter cre at dares eneste mulighet er å solr ern wdee en etemakte kadrytterde vinger. Iterg er på realistisk site: spersailet 1 Her komer inn på et Spb.reeld tre det er ererer å se frene også enestalige for at stomektee keemer tll å ortine alt etter sett eget en aellorafolkelle orgentsesjon, entem det kall esfolkefarlud hode. uton å werre eg utee å te arlig aeget v1 heede 1 reelleakrigstider,r mn akia når ^TenskalorganIssme den Intermakmde rettsordenbyeees ettsk Ilkestftlirg gjerremfert. thearstare vaide like tayt, stkon e19- cl te de tettalelerr wer falt kenhet enneket skreesenie I tkitet den, enten det ver Norgeller Steebr1ttannte, eed n::isems voldepolletlekeieerier, ead den slegerd Ogsådette syrtem bygde på en illusjenen oe en 1 IkestIlllig "herreiel og "Grourstarlrbehaft", og det var jo ikke meningen med so. ikke haddenoe verden. Det er gerake lolset den store frehetskarp reet reerfallamektme. Na det heller ingen egentlig gleen til å b11 nerves. De dribenter soa uttaler 'ddiedoemer fl over de enn ren liten easjet$, og at Ikke noe veterims-r-egtement at tri verdensadets ord i internasierel pplitiidc har en er IkkeISpe 00 neeee heller tresentative for sine folk, PrInslmetförte da egså bre ttl at avgjårelsene 1 werge viktioe edee og den itordnirg de ter ttl eade for, er Ikke Idaettsk red det nazistiske hret sag vel utenfor Folkefortuds-foreaelIrgree 16ffiive, at defalt tyrarr. n nazistiske utbytning vi desiste enne har sett prektisert Allikevel ken det vere gneen til å se I itt rervere pa disse leet, forkrellingeneog avgjarel sene 1detarktpolftiskeog diplceetlske spörsee.re soa på ny er kamet forgnneee ved afritektskonferansm foreg1kk 1 Intrigenes Washinet rr, erklerner manå mer og zier klart at det ikke ler see glare ogheller Utgeagspunktet for de fleste zgekulasjoner over de sma nasjeners Ikke er dmelig - gjanneorfere prinsippet oe stateres rettsliir fmts dueelighet er selve krigebeeivenhefene cg ligger 1 tråd ned den alminnellge epeverderin av ealeten eekteldlene scmen krig wegerlfg firer sed loyeee et de harsnmme folkerettelige rettigheter cg plikter, mtperts 1 del internasjorele sendenre i ting er at stattne skal are mlike fcr see. lean har sett rekke resjoner blt et lett bytte for ergriperstatme. og spdr seg pe dette gnenlag ore de har Ilvets rett. egså terae- de er likestilt, selvoa den ene er m verdenseekt eg den anneen 1111e- i alle hansees Ilg store stater her reskt falt sora offer for en hensynslaseongriperstat s*har organtsert hele sitt serefumsliv for krig eg hadde alle de fordeler overraskelses-ementet Inneterer. itv dengrann er det vel ingensomhey styremekt, et polielsk organ sen skal operettholde frsd eg ordee aellea hderledes foreolder det seg når ren skal bygge opp enfritemasjanel der at lend som Frankrlke og PelEn har mistet sin eksistensberettigelse. stetene, lese lvister soe ikke kan undereartes juridlsk beterdlirg ose, Det er I det hele LeRrykk primitivt syn å domme en nasjons Cmnnn der eldri se meget bygger på IlkhetsertesiePet, vil det vise see liverett på basis av dens ral1ltere nakt og beredskap. Andre faktorer er et de fektiske mektforhold blir helt andrenn stemereglene fonaskrtver b5r Våre avgjdrende.smrtavar utvtlsorre an sterkere mil iter fekter enn averens, Athen, mcn arvenfra Athen er en levende realitet 1 den slyiliserte verdensliv, nens Spartanemost er en kurlositet I skolebökene. Og hvor megbrek, er detsisto ord I intemasjonale afferer, så lenge det er tale om ean akseptere stormaktenes naturlige lederstilling. Så lenge krig, naldet mer skylder ikke verden Palestina enn de assyriske, babyleniske eg eersiske reeletresriker seooppslukte det? av tvistespiirsonal internasjonalt pol iticrepsea, så lenge å stansen angriperstnt med våpen i hånd, drive igjennomvi$se lesnireze ' edlertid den kjerne ev sennhet betraktningene de sme sta er dot genske klort at det er cg blir storrnktene mede utslagsgiverde fers vorfor overfall, at deres nbytralitets- og isolasjonspelltik rdlitere eektnidlersfin kvidef avgjerende ord. Datte kan kanskje for fra - er brutt sannen. Denne politikk bygde pe en rtangesynescmet brudd på datkratisice prinsipper, men I virkeligheten fiks, land skal treides tnn en sterkrig eller Ikke, avhender ik er det jo, semprofessor ke s agnensker og den polltikk det driver; detter vist se9 tydelig e NordEn, og Belerle; de felles ddiggender, ikke bareuansett anvendelse ev likhetens ide at ear vil gi alle stater densese stomme av oa ikke 57; iallfall etter denne krig vfl det vere stikke hedet men ogea mnsett folketall. kårman busken å forsaw å innbille seg at oa et land teare Mskerå vre neytralt, nemåte vil bortsetotrit fra antallet av enkelte individer 1statene, sier det vil Vere raytrall og ceprcrer seg reiytralt, så er dee hellige Inn det bare ferkieres ut fra en cppfetrring av statene soe egne "orgentak gravvelforvert. I ferste relden er det de sterke krefter utmfra ses avgldr Seårnlsaet ca et lerel skal trd<kes inn krigen eller ikke, iall mer", iv pririsiplelit seeme art sffit de levende vesener. Slike kvaelbiele. glske kcnstruksjener hårer ikke hjesee I maderre fall dr Latelekrigs tldsalder; sely oaråder Istmd og Grinnlard er riefi at stenfrktono fer en naturlig lederstilling, tetyr 1kke at de i vår ' "ertegiske brempunkter. semprofessor Frede Casiberg skriver str tek "Kerske probleaer", kar neepe noen stat drevot eller kunnet hert. Det ville vere en ulykke m de aå stater enele bft seilt uterfor sed rnsjoner Iter teet livets rett eller at dere steeee floke driveefi Lel t konsekvart gjerreefirtnåytralitetspolitikk. Det ville bl.a. ledelsen av statenes felles anliggender I det nye 1ntemasjorrlesmfurn bety rat spiesealet en hvilken av de kregfererde nekter Det ville bli til skeede Ikke bere for desoft krerket landets nerytralitet, d<ulle Våre avgjerende for hvilken side det ne interesser, non ogs's for stornektone korn eed krigen på. Desseten er det, sma fastberg freenolder, nee moralsk stater representerer synsrenkter eg sitter frne eed erferinger soe nettep usmet 1 selve enertanken det frlkerettslige reinetral itetsprinsipp: at er betirget iv deres egmslerp av mindresanfunn Ican der,ebytrale stat dral handle sta on tefellet D.Vkrigen var ltkegyldig for dre rytke ev Cineneeisk og sosialt er mange av mestatere koset sålarmat den. Krigen kan etter en rasjonell, etisk opefateing stå "mellon Gtd og Sa at eåre ferbilder og lrerike MsemPler statee: det ten". Dat er all grurn til å erkjerneog begge På det greneefel ar relt ee (11)nettopp 1 kraft av sln stillie erett ken foniele see totalt fcrekjellig ret de to parter. Er dat så, er stetor, uten cektpolitlekeogeninteresser grå easioner, Sterwlder for et meget ogsnestater. neytrall stendpenlit, lad Peranålet allfense- eg sikkerhetspall. lertseetll de nesjoner, pa Belkenog nar det gjelder Hollend ara"leeensraten, om scpferst alverlig noe annet. I det Folkeforlend ta likestflltrge,reella resjerene eller varen storsakt eller et lend szel w millioner Delmare seeager Estlandeller flykrile. grovileg 1 yfrkeligketens kanerdre det. se111ḋersed aer Istet nalletaart bleaadradd offentlfsfletene lye cgnesteherdeleis eelvterke.belart av erfarlmen ne f. eks. teder en prosess fer en aslleefelkeligdeastel settstet. &al orgoolsoskogo og virkeligheten, nomene og lfvet steme ogfire et slags foryaltningen urser mllitare recteid1cf, som eical skepes. ser e neleerpa det kulturelleområde. Castberg fraholder, 'en urderlfg forrellstfsk ekonoefske res. på dak statwitertskap.' skalblf staters eg. cgfor helheten.hert;leav de emd og somhele verden for Slåree å vareta,kal deofte

8 nar 'r '!- eral skaffes beskjeftfgelse fer å trngå arbeidslish:t cg tiden steget med ca. 404 mens linningene fer dcn store masse funksjonår. ca- tgbonomisk kaos. er og forrelerindustrigrbeidere, sem ikke ter arbeidet direkte for tysker. -.-nejkka er forbbyet. 16nnsforhdyebsarmarderfer-apenbart til. ren det ges Bank har ajort sin rundgang i det bkcncmiske Ilv. De er betalt ut til blintivendig å få cn somtidig overenskomst on pris- og larsstopp.dis. I Onninc r cg til antreprenbrer cg leverandemar. Dorfra igjen er de gått se neuleringor vil antagelig ikke gjore del vanskel ig a opprettholde om. til kjbpmemene, gressistene og bönene, til bankene scm avbetaling trent dot forhold mellom krone og pund-dollar, ser vf hadde Ibr krigee, gjeld og innskudd og til staten scm skett og avei ft ; fra bankene cg stat Tillemott ken vi regne ned pund kr og dollar kr, 5.W. bet er og. en er de gatt tilbake til Norges Bank gjennem folioimskudd cg statens ata- grum til å v'bre oppmerleone på at dc finansfelle cg prnaepolillske -betallne på den aeloctkonto - sem nevnt er dat jo for staten Norges Bark problerarr vl er stillot avcrfor, er tilstede I omtrent saire gred og på har betolt ut milliardene til tyskane. sanne nete i de andre krigfencnde og oklacerte landene. Noen Innbyrdes for Pet er en voldsom kjetpekraft tyskerne bar skapt gjernom sitt trekk på skyvning av vercliforholdet mellem rund og krenc, slik at rund skulle stl. Narges Bank. Hvis det fkke var blitt tett forholdsregler å beskytte ge, er dat neppe grune til å frylste, pengeverdien, ville resultatet blitt en veldig prisstigring og et kappletp filbake står det pengerressige og finamielle probler. Antagelig bltr mellem erfser og laminger, kort sagt en forrykande Inflasjon a la Tysk- det noedurde straks etter krigen gjennomfört oversterplingav I std etter forrige krig. Gjennom rasjonering, princentrollen, valutareguleeimen, ler for a få full kontroll over soddelmemden. (En orbytning av adlene renteregul erimen, begrensningen av aksjeutbytte, pris vil kreve et mer tungvindt apparat). Flere totrdre millioner sedler yll da stoppen - som også omfatter faste eiendoner - her ren hindret den tikede antagellg ktnne strykes, sedler I tyske besiddelse cg sedler son er sanlet ut; sandidig vil de hanstrede sedler korne fram. Fon må regne med at kjiipekraft fra å gjore seg gjellmde scm ettersparsel cg prisoppjager. Ved oreetningsskatten på lo, sem innbringer emlag 40 milliener kr. i cråneden, det blir visse restriksjener disponeringen av både Sedler soa ran de bbye sicatter og opptaaelsen av lån til nvbetaling I Norges Benk og utstedelse hrr idag cg innskald i tertkone; mon fonrelet blir bare å baskytte fteno. av statsveksler, hvis utbringenie seerres I Norges Bank, verdien og tilgodese legitime behav for kontanter. Staten må erkjenne stn -sfat~ighotene cg Norges Bank bundet kjapekraften og hindret inflasjons gjeld til Norges Etnk, ren enningen av kentoen skulle ikke stöte på u- tendenser fra å bl I virksonne. overstigellge vansker. Itvls krigen slutter innen årets utgang, vil korrtoen Tyskerne har spröytet 'Inn on kjapckraft på et par milliarder kr. em antagellg våre netto 6 a 7 milliarder. De 2.6 ailliarder i statsveksler året tvårt produksjens- cg oresetningsliv, falt altså 10 milltarder I disse scm er solgt til Mkene, og hvls utbringende er satt tnn I Norges Bank, vtl ar. De har avsatt seg som Innskudd I bankcne, slik at innskuddene er etterhvert forelöptg bli fornyet som statsveksler, oen kan neppe uten vi steget fra 2.9 milliarder tll ca. 6 milliarder. Videre sem gjelds. dere overfdres tll langsiktige lån uten i forbindelse med planer, som förer avbettling slik at bankenes utlan cr redusert med antlag I mill tard cg na publikurns herder. Tlere sl Ike planer kan te! kes. Ecir kr:1- antagelig ligger et par hundre mill loner under milliarden. Denne bkning i gen var statens gjeld c mil I ionor krener. Under krigen er dat opp. bankenes tispontble mfdler på ca 4 milliarder ftnner man igjen i benkenestatt ytterligere faste lån t11_1350-el3lioner utgifter tfl råntor og avdrag beholdr'nav obligasjcner statsveksler, sem antagellg utgjitr oetring 4 er med endre ord mer enn fordoblet. Dortil kommer forråningen av mill tar- mot mindrenn 1 mtlitard fer krigen, cg I Innestående I Norgesstatsvekslene pa 2.6 mill lard, sem krater over 30 millioner kroner, med bank sre fer krigen var under ICO millioner, mena antagelig over det 10- den nåvårende lepetid eg rente. Itentoen i Norges Banka kan reduseres på debbette. De 3 milliarder som innskuddene i bankene er bl<ct med, betegner firskjellige mater. Men det vil sikkert blt nocn milliarder so må stå en tilsearende stigning i klispekraften, Eten til dette kormer stigningen I gjen. For dem skulle nen slippe mcd en mlnimal rente og betale avdrag over seddelomlbeet fra 575 milliener ved utganeen av 1939 til ca. 2.7 milliarder la oss si 100 år. Gjeldstikningen vil likevel våre så stor at den ves- kroner. Det ar en voldscm kjbpekraft. Idag ar den holdt rede ved de entl ig vil bke statens utglftsbudgett når andre fonel skal tilgodesees, nevnte restriksjoner eg det forhold at det ikke er noe å få kjdot. oi, nar cg her kerner nye cg store krav til. Statens inntektsbudgett har under krf. freden konner og Imperten kan ta til, hvordan yll det blf da? gen l igget aticrir.g I2W aill imer, eller ca. det dobbelte av for krigen. Det vil bll et veldig behov. Cpaspart i utlandet har vi antagelig ca. Herav dekkar anselningsskatten antatte InnIckt var 8t0 millioner krener igjen av fraktinntektcne pluss 1(2 milliard i assuran- for krigen mellcm 2.5 cg 3 milliarder, den er under krigen stegetil over Se for den forliste delcn av flåtga. Vart taiddelbare importbebov, hvis 4 milliarder. Dette inflaterte lentektsnivå kan vi Ikke regne med, men alt skulte slittees til, ville kreve at par mill tarder I valuta det förste det må legges ar en politikk som holder det nceinelle imtektsniva på et året.!:,eneksporten vår, son fir kriger haddi en verdi av ea. 800 milliener relatlyt höyt nivå, skal det lykkes som den tyske i gode ar, vil nappe kemne igang fbr ett:r nec nanter, ja datvil kan ant stiller oss overfor, og skattetrykket ikke skal hlt for stort. Selv- kje ta et år for den rer full utvikling. Skipsfartsirntektene vil cgså vå. mgt rat det gjennortföres adel skatter i forbinnelse med saneringen, men re vesentl tg forminsket. Det blir derfer nedvendig å eperettholde bade import- dercs fornel vil delvis våre å ta ta krigen her gitt. Det bl tr overgangs- og valutakontroll cg delvis nsjonering i overgangstiden. Dessuten skatter sra vil trenges tilgjenreisoirnat,'for den pengemessige konsolt- måvi oppta lån fra utlandet. De ferst aren etter krigen vil innortbeho-derinvet skyld. D-t vil våre rimelig at dat blir gjort noe for å ttlfbre vart våre menet stort, nen valutatilgengen neget Segrenset. Det rå der serfendrt dcn krigsfortioneste sem enkelte kretser av befolkningen har for bli en graderingav behevene og en reculering av forbruket. Det gjalder hntt. ikke nre det permnligo forbruk, men egså kapttalinvesterina,d.v.s. Konklusjonen blir at vi skulle ba gode mullgheter for å lbse de prob. maskiner og materider til gjametsnirem. V må i dat hole latt renne lemer scm okkuposjcnn har fdrt redseg uten katastrofale fhlger for den med at de reguleringer og restriksjoner vi har idag, stort sett - tillampat nersk krene. Itcr det vil bli rödvenclg å gå streng tilverks. Vi vil bli etter de nye forteld - rett cpprettholdes i kortere eller lengre tld lannetil fortmtte restriksjoner. Vil vi forkorte overgangsfiden, vt framovers bruke rdikale midlareed en mng. Det blir ntdvendigå ta cn operasjon. hvordan skal vi kulne beskytte vår eerneverdi cg klare gjenreisningen? Ellers må vi fime oss i en lengre tilstand acd kur og diet. En slik epe- - Plasmn tillater ikke neen inngående behandl tre av sairsmålet. Vi må rtsjan kume f. eks, skje val tvanslån og et syste med cn stdrre encaangs fittye oss mat å nevne den sarnsynlige utylklingt Engrosprisnlvaet som Idag skatt på formue. Å trekke frem mementene for og imot slika fmgrep vil I leger ce. 70% over forkrigsnlvået vil bli sekt opprettholdt, d.v.s. her före fer lernt. vil antcealig ikke priive å drive prisene ned. Vi er interessert i holde et rel-tfv1 hbyt nominellt Inntektsnivå. levecnostringene er i ekkupasjen r, talliarclar -- larteneovef pat 4 e 5 mill tuner. Den osså lbse problanene, VÅPE sed-

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Finnes en ideell stemmerettsalder?

Finnes en ideell stemmerettsalder? Finnes en ideell stemmerettsalder? En analyse av debatter og forskning rundt stemmerett for 16-åringer 1 Guro Ødegård Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (In sti tutt for sam funns

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

tyskeves ifi :rswit brutt satett, og har lagt veiene åpne for all ierte st5t

tyskeves ifi :rswit brutt satett, og har lagt veiene åpne for all ierte st5t KR ON I K K EN. Nr. 13 {2. årg.) 5. april 194: Det store problem. kernewitte prive å sette i verk. - o - I og med semenbruddet på vestfrontm, er det meget mulig at den orga 11KENE (22..mrs-4. april) niserte

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Kli ma e f ek ten av uli ke transportvalg

Kli ma e f ek ten av uli ke transportvalg Kli ma e f ek ten av uli ke transportvalg t e m p o Hvor dan reg ner vi ut kli ma ef fek ten av våre transportvalg? Og hvor dan på vir ker det reg ne styk ket om en også tar hen syn til an tall pas sa

Detaljer

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f 62 fagartikler MAGMA 0612 Har kvaliteten på lærere falt over tid? f Jarle Møen er professor i bedriftsøkonomisk analyse ved Norges Handelshøyskole. Hans forskningsinteresser inkluderer kunnskapspolitikk,

Detaljer

Bok og nettside som integrert læreverk F

Bok og nettside som integrert læreverk F faglige perspektiver MAGMA 0312 fagartikler 63 Bok og nettside som integrert læreverk F Øy vind Bøh ren er professor i finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI, hvor han leder Senter for eierforskning

Detaljer

NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi?

NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi? Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 14. desember 2004 1 NATO etter utvidelsen og toppmøte i Istanbul - Hvor går vi? ved Ambassadør Kai Eide Norges faste delegasjon til NATO Kontroller mot fremføringen

Detaljer

Dekningen av de fordømtes krig

Dekningen av de fordømtes krig Dekningen av de fordømtes krig Ida Bang Strand Dekningen av de fordømtes krig En oppgave om russiske journalisters ytringsfrihet i Tsjetsjenia Ida Bang Strand [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Ida En

Detaljer

Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi

Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi Fag ar tik kel Per-Ei nar Binder Jon Vøllestad In sti tutt for kli nisk psy ko lo gi Uni ver si te tet i Ber gen Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi Kan opp merk somt nær

Detaljer

Hvor dan går det med ungdommens etablering på boligmarkedet? 1

Hvor dan går det med ungdommens etablering på boligmarkedet? 1 Hvor dan går det med ungdommens etablering på boligmarkedet? 1 Hans Christian Sandlie Artikkelen setter søkelys på utviklingslinjene i ungdommens boligetablering. Internasjonalt peker nyere studier i retning

Detaljer

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen...

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... ... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... Innhold: side: Selvhjelpsgruppa et mentalt treningsstudio Måtte gjøre noe... Å akseptere fortid som fortid... Det viktigste er å våge det du ikke

Detaljer

Året der verdens utfordringer står i kø

Året der verdens utfordringer står i kø Kontaktblad nr. 1 2008 2008 Året der verdens utfordringer står i kø Kjære leser Riktig godt nytt år! I årets første nummer av Kontaktbladet retter vi blikket ut i verden. Vi står overfor et begivenhetsrikt

Detaljer

Andr. Bibel udie. SØK HERREN OG LEV! Lærdommer fra småprofetene

Andr. Bibel udie. SØK HERREN OG LEV! Lærdommer fra småprofetene Andr Bibel udie SØK HERREN OG LEV! Lærdommer fra småprofetene Bibel udie or sabbatsskole 2. vartal, 2013 SØK HERREN OG LEV! Lærdommer fra småprofetene AV ZDRAVKO STEFANOVIC UTGITT AV SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNETS

Detaljer

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien 4 Forord 5 Viktige begreper i debatten om tvang 8 Tvang og menneskeverd 10 Snakk til meg! 12 Dobbeltdiagnoser Bruker vi mer tvang overfor det vi

Detaljer

Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære

Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære Presentasjon av Den katolske kirkes sosiallære Oslo, August 1998 Caritas Norge 1998. Innholdsfortegnelse: Innledning Bruksanvisning Del I Guds rike, verden og Kirken Del II Å reflektere over troen Del

Detaljer

Angst. Aggresjon. Gunnar Elstad:

Angst. Aggresjon. Gunnar Elstad: Gunnar Elstad: Hva skjer mellom oss? Vi er ikke alltid så avslappet som vi gir inntrykk av når vi møtes. Lenge før de åpne konfliktene kommer for dagen, har vi opplevd spenninger oss i mellom. Det er slike

Detaljer

Working Paper Series 6/10

Working Paper Series 6/10 Working Paper Series 6/10 HVA KINA VIL Arne Jon Isachsen CME/BI Oktober 2010 Centre for Monetary Economics BI Norwegian School of Management HVA KINA VIL Kina vil gjenvinne sin rettmessige plass i det

Detaljer

ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner

ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner Tekst: Bennedichte C. R. Olsen og Marit O. Grefberg Illustrasjoner: Eldbjørg Ribe Formgivning: Statens trykning Sats og trykk: Melsom

Detaljer

Må vi ha høy arbeidsløshet?

Må vi ha høy arbeidsløshet? Må vi ha høy arbeidsløshet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 av Fritz C. Holte Fritz C. Holte: Må vi ha høy arbeidsledighet? Kommentarer til debatten om Statsbudsjettet for 2004 Utgitt

Detaljer

Deltakelse gir integrering. Kompetanse Karakteristikker. Rettferdighet. Befolkning. Debattskrift utgitt av Unge Høyres Landsforbund.

Deltakelse gir integrering. Kompetanse Karakteristikker. Rettferdighet. Befolkning. Debattskrift utgitt av Unge Høyres Landsforbund. Deltakelse gir integrering Deltakelse gir integrering Deltakelse gir integrering Befolkning Arbeidsinnvandring Flyktning Alder Ansatte Rettferdighet Tillit Kompetanse Individer Religion Kjønn Karakteristikker

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

En alvorlig stor melding

En alvorlig stor melding En alvorlig stor melding (2012-2013) Melding til Stortinget* Fra barn som søker asyl i Norge Jeg er en superhelt-storebror som passer på alle barna på mottaket. * Og til alle voksne som møter, snakker

Detaljer

BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18

BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18 Gud har bruk for deg! INNHOLD GUD HAR BRUK FOR DEG!...1 MIN HISTORIE...3 HVORDAN DU KAN BLI FRI...12 GIDEON EN DJERV KRIGER...15 BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18 ANTI JANTELOVEN...21 Tore Johannessen

Detaljer

Vandrer mod Lyset! - en guddommelig åpenbaring i vår tid!

Vandrer mod Lyset! - en guddommelig åpenbaring i vår tid! Vandrer mod Lyset! - en guddommelig åpenbaring i vår tid! Innhold og tilblivelse. Foto: Sverre Avnskog Av Sverre Avnskog 1 Dette er historien om en bok av så overordentlig stor betydning at den kan forandre

Detaljer

Hvordan vinne venner ISBN 978-82-92605-66-0

Hvordan vinne venner ISBN 978-82-92605-66-0 Hvordan vinne venner ISBN 978-82-92605-66-0 Originaltittel: How to win friends and influence people, Simon & Schuster, Inc. Published by agreement with Sane Töregard Agency AB Copyright 1936 by Dale Carnegie,

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer