Fitjar kommune. Møteinnkalling. Gruppemøte på Fitjar rådhus, måndag , kl. 19:00.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fitjar kommune. Møteinnkalling. Gruppemøte på Fitjar rådhus, måndag , kl. 19:00."

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Arne Prestbø Medlem H Terje Træet Medlem H Torstein Grimen Medlem H Bjørg Karin Tislevoll Medlem H Ole Bergesen Medlem H Bente Karin Isdahl Medlem H Agnar Aarskog Varaordførar AP Vigdis Røen Leirvik Medlem AP Annar Westerheim Medlem AP Harald Rydland Medlem KRF Dagfinn Brekke Medlem KRF Bård Inge Sørfonn Medlem KRF Grete Marit Veka Maraas Medlem SP Karen Elisabet Rydland Sæbø Medlem SP Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Svein Malvin Marås Medlem FRP Varamedlemar Funksjon Representerer Simen Løland Aarskog Varamedlem H Geirmund Aga Varamedlem H Roger Nesbø Varamedlem AP Åsmund Sørfonn Varamedlem AP Rune Helland Varamedlem KRF Halvard Wiik Varamedlem KRF Lisa Instefjord Gilje Varamedlem SP Reidar Kloster Varamedlem SP Odd Jarl Larsen Varamedlem FRP Ole Vidar Helland Varamedlem FRP Gruppemøte på Fitjar rådhus, måndag , kl. 19:00. Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær 1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 11/17 PS 12/17 Godkjenning av protokoll Meldingar PS 13/17 Årsmelding kontrollutvalet 2016 PS 14/17 PS 15/17 PS 16/17 Konkurranseutsetting av revisjonstenester - Val av revisor ROS-analyse for vann forsyninga i Fitjar kommune Stortingsvalet diverse avklaringar PS 17/17 IKT - handlingsplan for grunnskulane i Fitjar PS 18/17 Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 2016 PS 19/17 Eigarmøte i Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS PS 20/17 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger - avgrensa høyring PS 21/17 PS 22/17 Prosjekt VA Sjoarreset Ymse I starten av møtet vil Ingrid Hovstad presentera «Deltaking i studie», ei spørjeundersøking i samband med si bacheloroppgåva. Deretter vil skulesjef John Karsten Raunholm vil orientera om 0-toleranse for krenkjande åtferd. 2

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2017/63 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 11/17 Kommunestyret Vedlegg: Protokoll frå møte Framlegg til vedtak: Kommunestyret godkjenner protokoll frå sist møte. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 3

4 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 16:40 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Arne Prestbø Medlem H Bjørg Karin Tislevoll Medlem H Ole Bergesen Medlem H Bente Karin Isdahl Medlem H Agnar Aarskog Varaordførar AP Vigdis Røen Leirvik Medlem AP Annar Westerheim Medlem AP Harald Rydland Medlem KRF Dagfinn Brekke Medlem KRF Bård Inge Sørfonn Medlem KRF Grete Marit Veka Maraas Medlem SP Karen Elisabet Rydland Sæbø Medlem SP Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Svein Malvin Marås Medlem FRP Forfall: Namn Funksjon Representerer Torstein Grimen Medlem H Terje Træet Medlem H Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Geirmund Aga Torstein Grimen H Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Atle Tornes Rådmann Trond Salmo Økonomisjef Anne Berit Hovstad Johansen Helse- og sosialsjef John Karsten Raunholm Skulesjef Torgeir Steien Avd. leiar plan og utvikling Wenche Tislevoll Ordførar Protokollen er elektronisk godkjent. Bente Fitjar møtesekretær 4 1

5 Saksnr Innhald Lukket PS 1/17 PS 2/17 PS 3/17 Godkjenning av protokoll Meldingar Nytt val av varamedlem til forliksrådet PS 4/17 Bustadsosial plan for perioden PS 5/17 PS 6/17 PS 7/17 PS 8/17 PS 9/17 PS 10/17 Endra løyving for VA-prosjekta Rimbareid - Vik og Øvrebygda Søknad om tilskot til nydyrking Avvikling av M. Smith Sivertsens fond Høyringsuttale om Bømlopakken II Klagevurdering - endring i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt Høyring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og -flagg Ymse Innkalling og sakliste godkjent utan merknader. Representanten Vigdis Røen Leirvik (AP) gjekk frå møtet etter handsaming av sak PS 8/17. PS 1/17 Godkjenning av protokoll Framlegg til vedtak: Kommunestyret godkjenner protokoll frå sist møte. Behandling i Kommunestyret : Vedtak: (16 røyster) Som framlegg. PS 2/17 Meldingar Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek meldingssakene til vitande. Behandling i Kommunestyret : Meldt i møtet: Førebels rekneskap Rådmann Atle Tornes orienterte om rekneskapen slik den ligg føre. Han gjekk gjennom kvart kapittel, og peika på dei største avvika i forhold til budsjettet. Melding om skatteinngangen i 2016 og januar 2017 Melding om representantskapsmøte i SIM, Fitjar held eigarmøte i første formannskap- eller kommunestyremøte. Notat: Konstituering i tida til ny ass. rådmann er på plass, 1. mars 17 Tilleggstuttalar vedk. E 39 Stord-Os Avtale om eigarskap og drift av båt i øyane Styresak Helse Fonna: Sal av FBB 5 2

6 Smedholmen diverse korrespondanse. - Møte 14. mars med Miljødirektoratet Regionreforma, vedtak i fylkestinget i Hordaland brev frå Hordaland fylkeskommune. - Representanten Arne Prestbø (H) spurde om kva ein gjer vidare med høyringsinnspelet frå Fitjar? Svar frå ordføraren at det skal vera møte i samarbeidsrådet , og at regionreforma vert tema her. Avgrensa høyring av Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger - Høyringsfrist 29. mars. Kommunestyret har ikkje møte før fristen, administrasjonen ber difor om at uttalen frå Fitjar kommune kan godkjennast av formannskapet på vegne av kommunestyret, etter førebels handsaming i Utval for plan og miljø 7. mars. Det er knapp tid til å laga ei fullt utgreidd sak til møtet i utvalet. Det var ikkje motsegn mot dette. Orienteringar: Utlysing ny helse- og sosialsjef: Utlysing er i gong, Anne Berit Hovstad Johansen går over i stilling som senior rådgjevar når ny helse- og sosialsjef er tilsett. IKT-sjef Ola Sönnerlid har sagt opp stillinga si, han sluttar i jobben Utlysing av stillinga er i gong. Munnlege orienteringar: Rådmann Atle Tornes orienterte om status for Årskog næringsområde, status hamnesamarbeid og status brannsamarbeid med Bergensalliansen. Skulesjef John Karsten Raunholm orienterte om tildelte midlar til Fitjar kommune frå Utdanningsdirektoratet til tidleg innsats i skulen, for trinn. Han delte ut faldar med informasjon om dette. Han informerte og om forskingsprosjektet «Two teachers» som 1. trinnet på Rimbareid skule er med på. Det vert forska på om auka lærartettleik gir betre læringsutbyte for elevane. Vedtak: (16 røyster) Som framlegg. PS 3/17 Nytt val av varamedlem til forliksrådet Framlegg til tilråding: Saka vert lagt føre utan tilråding. Behandling i Valnemnd : Saka vart handsama via epost. Framlegg frå ordførar Wenche Tislevoll (H) om å flytta ein mann frå medlem til varamedlem, og ei kvinne frå varamedlem til medlem. Jostein Sandvik og Wenche Andersen er spurde om å endra verva sine i Forliksrådet, og har sagt ja til dette. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Jostein Sandvik sitt verv i Forliksrådet vert endra frå medlem til varamedlem. Wenche Andersen sitt verv i Forliksrådet vert endra frå varamedlem til medlem. 6 3

7 Behandling i Kommunestyret : Etter endring i verv til eit medlem og eit varamedlem i Forliksrådet, vert ny samansetjing slik: Medlemar: Lars Rydland, Sylvi Røssland Sørfonn og Wenche Andersen Varamedlemer: Evy Skogedal, Gunbjørg Vik og Jostein Sandvik Vedtak: (16 røyster) Ny samansetjing i Fitjar forliksråd vert: Medlemar: Lars Rydland, Sylvi Røssland Sørfonn og Wenche Andersen Varamedlemer: Evy Skogedal, Gunbjørg Vik og Jostein Sandvik PS 4/17 Bustadsosial plan for perioden Framlegg til vedtak/tilråding: Utvalet for oppvekst om omsorg rår Kommunestyret til å vedta Bustadsosial handlingsplan for Fitjar kommune i perioden , slik den ligg føre. Det må setjast av midlar i revidert budsjett 2017 til å investera i kjøp av eigna tomt. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Harald Rydland foreslo at fyrste setning skulle lyda slik: Kommunestyret vedtek bustadsosial handingsplan for Fitjar i perioden slik den ligg føre. Terje Træet foreslo å ta vekk følgjande setning: «Det må setjast av midlar i revidert budsjett 2017 til å investera i kjøp av eigna tomt». Det var deretter røysta punktvis over forslaga. Fyrst over punkt 1 som vart vedteke samrøystes. Deretter over punkt 2 som vart stroke, samrøystes. Det ligg etter dette føre følgjande; Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret vedtek bustadsosial handingsplan for Fitjar i perioden slik den ligg føre. Behandling i Kommunestyret : Sendt på ipad før møtet: Behandling og tilråding frå møte i utval for oppvekst og omsorg Vedtak: (16 røyster) Kommunestyret vedtek bustadsosial handlingsplan for Fitjar i perioden slik den ligg føre. 7 4

8 PS 5/17 Endra løyving for VA-prosjekta Rimbareid - Vik og Øvrebygda Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for Plan og miljø rår formannskapet til å gjera følgjande vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Budsjettramma for prosjektet Vatn og avløp - Rimbareid Vik vert auka med kr ,-. Det vert gjeve oppstartsløyve for tilsvarande sum. Budsjettramma for prosjektet Vatn, avløp og fortau i Øvrebygda, vert auka med kr. 1 mill. fordelt med kr ,- til vatn og avløp og kr ,- på veg. Kommunestyret godkjenner oppstart av delstrekkja frå avkjøringa til fabrikken og til Kvednabekken. Behandling i Utval for plan og miljø : Rådmannen orienterte om feil i saksgrunnlaget slik: I sak 83/16 vart budsjetteramma auka til kr 3,0 mill, og gjeve oppstartsløyve for same sum. Diverre vart dette ikkje gjennomført i den etterfylgjande saka i budsjettet, slik at den godkjende ramma der er kr Auken vil såleis bli kr i budsjettet, ikkje kr som omtala i saka. I det aktuelle avsnittet i vedtaket skal det stå: Budsjettramma for prosjektet vatn og avløp Rimbareid - Vik vert auka med kr Det vert gjeve oppstartsløyve for samla kr Tilråding til formannskapet: (Samrøystes) Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Budsjettramma for prosjektet vatn og avløp Rimbareid - Vik vert auka med kr Det vert gjeve oppstartsløyve for samla kr Budsjettramma for prosjektet Vatn, avløp og fortau i Øvrebygda, vert auka med kr. 1 mill. fordelt med kr ,- til vatn og avløp og kr ,- på veg. Kommunestyret godkjenner oppstart av delstrekkja frå avkjøringa til fabrikken og til Kvednabekken. Behandling i Formannskapet : Ordførar Wenche Tislevoll (H) ba formannskapet vurdera gildskapen hennar. Engevik & Tislevoll AS er entreprenør på prosjekta, mannen hennar har eigarinteresser i selskapet. Ho vart samrøystes erklært ugild, og forlet møtet under handsaming av saka. Tilråding til kommunestyret: (4 røyster) Budsjettramma for prosjektet vatn og avløp Rimbareid - Vik vert auka med kr Det vert gjeve oppstartsløyve for samla kr Budsjettramma for prosjektet Vatn, avløp og fortau i Øvrebygda, vert auka med kr. 1 mill. fordelt med kr ,- til vatn og avløp og kr ,- på veg. Kommunestyret godkjenner oppstart av delstrekkja frå avkjøringa til fabrikken og til Kvednabekken. 8 5

9 Behandling i Kommunestyret : Ordførar Wenche Tislevoll (H) ba kommunestyret vurdera gildskapen hennar. Engevik & Tislevoll AS er entreprenør på prosjekta, mannen hennar har eigarinteresser i selskapet. Ho vart samrøystes erklært ugild, og forlet møtet under handsaming av saka. Rådmann Atle Tornes orienterte om bakgrunn for auke av budsjettramma for prosjekta. Representanten Bjørg Tislevoll (H) etterlyste informasjon ut til innbyggjarane om prosjektet. Representantane Sigurd Andrè Maraas (FRP) og Arne Prestbø (H) peika også på mangel på informasjon om prosjektet, og at det ber preg av hastverk. Rådmannen orienterte om at samarbeid med Fitjar kraftlag gjorde at dette prosjektet kom raskt i gong, og at det er mange usikre moment som gjer det vanskelig å gi konkret informasjon. Administrasjonen tek innspela med seg i det vidare arbeidet med prosjektet. Vedtak: (15 røyster) Budsjettramma for prosjektet vatn og avløp Rimbareid - Vik vert auka med kr Det vert gjeve oppstartsløyve for samla kr Budsjettramma for prosjektet Vatn, avløp og fortau i Øvrebygda, vert auka med kr. 1 mill. fordelt med kr ,- til vatn og avløp og kr ,- på veg. Kommunestyret godkjenner oppstart av delstrekkja frå avkjøringa til fabrikken og til Kvednabekken. PS 6/17 Søknad om tilskot til nydyrking Avvikling av M. Smith Sivertsens fond Framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Fitjar kommune avviklar «M. Smith Sivertsens og hustrus fond til fremme av jorddyrkning i Fitjar herred». Midlane som står på fondet, vert gjevne som tilskot til nydyrkinga i Midtfjellet. Behandling i Formannskapet : Rådmann Atle Tornes orienterte om bakgrunn for saka, og svara på spørsmål frå formannskapet. Ved å gi midlane i fondet til dyrkingsprosjektet i Midtfjellet, vil det koma dei aller fleste bøndene i Fitjar til nytte. Formannskapet stilte spørsmål om det er fleire «sovande» fond i kommunen som bør koma fram i lyset? Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommune avviklar «M. Smith Sivertsens og hustrus fond til fremme av jorddyrkning i Fitjar herred». Midlane som står på fondet, vert gjevne som tilskot til nydyrkinga i Midtfjellet. Behandling i Kommunestyret : Representanten Harald Rydland (KRF) ba kommunestyret vurdera gildskapen hans i saka, han er styreleiar i Fitjar fjellsameige. Representanten vart samrøystes erklært ugild. Rune Helland (KRF) var kalla inn som vara. 9 6

10 Vedtak: (16 røyster) Som framlegg. PS 7/17 Høyringsuttale om Bømlopakken II Framlegg til tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Fitjar kommune har ingen merknader til søknaden frå Bømlo kommune om innføring av Bømlopakke II. Behandling i Formannskapet : Formannskapet drøfta saka. Tilråding til kommunestyret: (4 røyster mot 1 (FRP)) Fitjar kommune gjer følgjande uttale: Fitjar kommune har ingen merknader til søknaden frå Bømlo kommune om innføring av Bømlopakke II. Behandling i Kommunestyret : Vedtak: (14 røyster mot 2 (FRP)) Fitjar kommune gjer følgjande uttale: Fitjar kommune har ingen merknader til søknaden frå Bømlo kommune om innføring av Bømlopakke II. PS 8/17 Klagevurdering - endring i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt Framlegg til tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera fylgjande vedtak: Fitjar kommune klagar ikkje på Politidirektoratet sitt vedtak om endring i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt. Behandling i Formannskapet : Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommune klagar ikkje på Politidirektoratet sitt vedtak om endring i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt. 10 7

11 Behandling i Kommunestyret : Kommunestyret drøfta saka. Vedtak: (16 røyster) Fitjar kommune klagar ikkje på Politidirektoratet sitt vedtak om endring i lokal struktur i Sør-Vest politidistrikt. PS 9/17 Høyring - forenkling av regelverket for kommunevåpen og -flagg Framlegg til tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: Fitjar kommune sender følgjande høyringsuttale: Fitjar kommune meiner fastsetjing av kommunen sitt våpen og flagg må vera ein sjølvsagt del av det kommunale sjølvstyret, og støttar difor framlegget om at vedtakskompetansen for kommunevåpen og flagg skal leggjast til kommunen. Fitjar kommune sitt kommunevåpen er ikkje godkjent sentralt, og kommunen har etter lov om flagging på kommunen sine offentlege bygg ikkje høve til å nytta våpenet i flagg. Dette er eit tydeleg brot på det lokale sjølvstyret, og Fitjar kommune støttar difor opphevinga av lova. Ved å oppheva lova vil kommunane sjølv vurdera kva flagg som kan nyttast ved kommunane sine offentlege bygg. Norske kommunar vil ikkje opna for bruk av kontroversielle flagg ved offentlege bygg, utan at dette vil føra til sterk lokal kritikk. Opphevinga av lova vil difor ikkje føra til upassande flagging. Fitjar kommune meiner at endringa i vedtaksfullmakt kan venta til ny kommunelov i 2019, men ønskjer at lov om flagging på kommunens offentlege bygg blir oppheva no. Behandling i Formannskapet : Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommune sender følgjande høyringsuttale: Fitjar kommune meiner fastsetjing av kommunen sitt våpen og flagg må vera ein sjølvsagt del av det kommunale sjølvstyret, og støttar difor framlegget om at vedtakskompetansen for kommunevåpen og flagg skal leggjast til kommunen. Fitjar kommune sitt kommunevåpen er ikkje godkjent sentralt, og kommunen har etter lov om flagging på kommunen sine offentlege bygg ikkje høve til å nytta våpenet i flagg. Dette er eit tydeleg brot på det lokale sjølvstyret, og Fitjar kommune støttar difor opphevinga av lova. Ved å oppheva lova vil kommunane sjølv vurdera kva flagg som kan nyttast ved kommunane sine offentlege bygg. Norske kommunar vil ikkje opna for bruk av kontroversielle flagg ved offentlege bygg, utan at dette vil føra til sterk lokal kritikk. Opphevinga av lova vil difor ikkje føra til upassande flagging. Fitjar kommune meiner at endringa i vedtaksfullmakt kan venta til ny kommunelov i 2019, men ønskjer at lov om flagging på kommunens offentlege bygg blir oppheva no. 11 8

12 Behandling i Kommunestyret : Vedtak: (15 røyster) Fitjar kommune sender følgjande høyringsuttale: Fitjar kommune meiner fastsetjing av kommunen sitt våpen og flagg må vera ein sjølvsagt del av det kommunale sjølvstyret, og støttar difor framlegget om at vedtakskompetansen for kommunevåpen og flagg skal leggjast til kommunen. Fitjar kommune sitt kommunevåpen er ikkje godkjent sentralt, og kommunen har etter lov om flagging på kommunen sine offentlege bygg ikkje høve til å nytta våpenet i flagg. Dette er eit tydeleg brot på det lokale sjølvstyret, og Fitjar kommune støttar difor opphevinga av lova. Ved å oppheva lova vil kommunane sjølv vurdera kva flagg som kan nyttast ved kommunane sine offentlege bygg. Norske kommunar vil ikkje opna for bruk av kontroversielle flagg ved offentlege bygg, utan at dette vil føra til sterk lokal kritikk. Opphevinga av lova vil difor ikkje føra til upassande flagging. Fitjar kommune meiner at endringa i vedtaksfullmakt kan venta til ny kommunelov i 2019, men ønskjer at lov om flagging på kommunens offentlege bygg blir oppheva no. PS 10/17 Ymse Behandling i Kommunestyret : Ingen saker meldt under ymse. 12 9

13 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2017/63 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 12/17 Kommunestyret Vedlegg: Folketalsutvikling i Fitjar Innspel frå Eldrerådet Frå Kontrollutvalet: Årsrapport og kontrollrapport vedk skatteoppkrevjarfunksjonen i Fitjar 2016, og kontrollrapport 2016 frå Skatteetaten Status overtaking Fitjar bu- og behandlingssenter Kommunebarometeret resultat Fitjar Munnleg orientering: Nye ipad ar til politikarane Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek meldingane til vitande. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 13

14 14

15 PS 16/17 Bustader for eldre i Fitjar Framlegg til vedtak/tilråding: Saka vert lagt fram utan tilråding. Behandling i Eldrerådet : Eldrerådet meiner det er trong for fleire sentrumsnære leiligheter for eldre og andre brukarar. Området bak parkeringsplassen for bussane kan vera ei egna tomt. Det er kort avstand til dei fleste fasilitetane i kommunen, som kulturhus, butikkar og legesenter. Vedtak: (Samrøystes) Eldrerådet ber Fitjar kommune, ved rådmann Atle Tornes, konkret om å ta kontakt med eigar av området. Eldrerådet vil ha ei tilbakemelding frå kommunen. PS 17/17 Ymse Framlegg til vedtak/tilråding: Behandling i Eldrerådet : Manglande trålaust nettverk på FBB, Fitjar Bu- og behandlingssenter. Per i dag er det ikkje trådlaust nettverk på FBB. Det er eit sterkt ønskje frå både bebuarar og pårørande om at dette må prioriterast. Korleis vil eit eventuelt trådlaust nettverk fungera, vil det bli eit felles nettverk, eller eit for kvart pasientrom, og vil pasienten bli belasta for utgifter? 15

16 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Til Kommunestyret Vår sakshandsamar: Kari Marie Nygard Dykkar ref.: Vår ref: 2016/54 Vår dato: Partsbrev vedr. Årsrapport frå skatteoppkrevjaren og kontrollrapport frå Skatteetaten for Fitjar kommune Vedlagt følgjer melding om vedtak i sak vedr. årsrapport frå skatteoppkrevjaren og kontrollrapport frå Skatteetaten for 2016 for Fitjar kommune. Ber om at saka med årsrapport og kontrollrapport vert lagt fram for kommunestyret på førstkomande møte , til orientering / referatsak. Med helsing Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi til: Ordførar Rådmann Kontrollutvalsleiar Skatteoppkrevjar Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 16

17 Side 2/3 Arkivsak: 232 Arkivnr: 2016/54-9 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 13/ Årsrapport frå skatteoppkrevjaren og kontrollrapport frå Skatteetaten for Fitjar kommune Bakgrunn Viser til utdrag frå brev av , frå Skattedirektoratet: Kommunenes behandling av skatteregnskapene etter at kontroll og revisjon er overtatt av staten. Staten er nå gitt det totale ansvaret for kontroll og revisjon med skatteoppkreverfunksjonen. Riksrevisjonen har ansvaret for den formelle revisjonen av skatteregnskapet, mens oppfølgingen av den interne kontroll hos skatteoppkrever, utføres av regionale kontrollenheter lokalisert ved fem skattefogdkontor. Det er i denne forbindelse stilt spørsmål vedrørende kommunens behandling av skatteregnskapet. Kommunestyret / kontrollutvalget skal etter det som er sagt over ikke lenger behandle selve skatteregnskapet, men får ved kontrollrapporten en tilbakemelding på om skatteoppkreverfunksjonen blir utført på en tilfredsstillende måte. Rapporten inneholder også eventuelle forslag til tiltak og forbedringspunkter. Skattedirektoratet stiller ingen krav til formell behandling av kontrollrapporten i kommunestyret/kontrollutvalget, men forutsetter at kommunen følger opp eventuelle tiltak og forbedringspunkter. Skattedirektoratet anser det likevel som naturlig at skatteoppkrever oversender skatteregnskapet og kopi av sin halvårlige redegjørelse til kommunestyret / kontrollutvalget. Skattedirektoratet har vidare i brev dagsett svara dette på førespurnad når det gjeld kontrollutvalget sin innsynsrett og tilsynsrolle knytt til skatteoppkrevjarfunksjonen: Ut i fra en vurdering av de aktuelle hjemler mener Skattedirektoratet at kontrollutvalget kan kreve å få seg forelagt nøkkeltall som vist i vedlagte skjema fra skatteregnskapet. Til tross for at kontrollutvalget ikke har instruksjonsmyndighet over skatteoppkreverne bør kontrollutvalget ha adgang til å bemerke forhold vedrørende samlede restanser og arbeidsgiverkontroll så lenge dette er et ledd i utvalgets arbeid med kontroll av revisjon og den økonomiske forvaltning i kommunen og fylkeskommunen. Kommunal- og regionaldepartementet har i brev dagsett kommentert skattedirektoratet sin uttale på denne måten: Departementet har gått gjennom Skattedirektoratets vurdering av spørsmålene. Vi slutter oss til Skattedirektoratets vurdering og avklaring av de konkrete spørsmålene som er reist. Drøfting Med bakgrunn i desse utsegnene frå skattemyndigheitene vert rapportar vedkomande skatteoppkrevjarfunksjonen i Fitjar kommune lagt fram til drøfting: 17

18 Side 3/3 Årsrapport for 2016 frå skatteoppkrevjaren i Fitjar kommune, datert , med skatterekneskap og forklaring til skatterekneskapen. Kontrollrapport 2016 vedkomande skatteoppkrevjarfunksjonen for Fitjar kommune, frå Skatteetaten, datert Det vart gjennomført kontorkontroll av skatteoppkrevjarkontoret i Fitjar kommune i 2016 og det er ikkje gjeve tilrådingar eller påpeikingar om saker som må følgjast opp. Kontrollrapport 2016 vedkomande skatteoppkrevjarfunksjonen i Fitjar kommune frå Skatteetaten konkluderer med at skatteoppkrevjar utfører oppgåvene på ein tilfredstillande måte når det gjeld områda intern kontroll, rekneskapsføring, rapportering og avlegging av skatterekneskapen, skatte- og avgiftsinnkrevjing samt arbeidsgjevarkontroll. Kontrollrapport frå Skatteetaten og årsrapport frå skatteoppkrevjar ligg som vedlegg til denne saka. Konklusjon Kontrollrapporten frå Skatteetaten konkluderer med at skatteoppkrevjarfunksjonen i Fitjar kommune totalt sett, og i det alt vesentlege, er i samsvar med gjeldande krav og regelverk. På bakgrunn av dei framlagde årsrapportane vert kontrollutvalet invitert til å gje ein uttale om skatteoppkrevjarfunksjonen i kommunen. Forslag til uttale 1. Kontrollutvalet merkar seg at Skatteetaten konkluderer med at Fitjar kommune har ein skatteoppkrevjarfunksjon som i det alt vesentlege vert utført på ein tilfredstillande måte. 2. Årsrapport frå skatteoppkrevjaren i Fitjar kommune og kontrollrapport frå Skatteetaten for 2016 vert teke til orientering og oversendt kommunestyret til orientering Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Kontrollutvalet drøfta årsrapportane som gjeld skatteoppkrevjarfunksjonen. Forslag til uttale vart samrøystes vedteke. Uttale: 1. Kontrollutvalet merkar seg at Skatteetaten konkluderer med at Fitjar kommune har ein skatteoppkrevjarfunksjon som i det alt vesentlege vert utført på ein tilfredstillande måte. 2. Årsrapport frå skatteoppkrevjaren i Fitjar kommune og kontrollrapport frå Skatteetaten for 2016 vert teke til orientering og oversendt kommunestyret til orientering Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Årsrapport for 2016 frå skatteoppkrevjaren i Fitjar kommune med skatterekneskap og forklaring til skatterekneskapen Kontrollrapport 2016 vedkomande skatteoppkrevjarfunksjonen for Fitjar kommune 18

19 Arsrappon 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 19 Fitjar kommune Skatteoppkreveren i Årsrapport for 2016

20 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 3 i.1 Skatteoppkreverkontoret Ressurser Organisering Ressurser og kompetanse lnternkontroll Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Skatteutvalg 5 2. Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Avregningsoppgjøret Margin Margin for inntektsåret 2015 (inkl, kommentarer) Margin for inntektsåret 2016 (inkl, kommentarer) 6 3. Innfordring av krav Restanseutvikling Totale restanser (forfalte debetkrav) og berostilte krav Kommentarar til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Restanser eldre år Kommentarar til restanser og restanseoppfolging for eldre år Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr.31.l i regnskapsåret Vurdering av sammenheng mellom innfordringsaktivitet og innfordringsresultat Omtale av spesielle forhold Særnamskompetanse 9 4. Arbeidsgiverkontroll la 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører Gjennomførte informasjonstiltak 10 Årsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 20

21 3 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skafteoppkreverkontoret Skatteoppkreverens arbeids- og ansvarsområde følger av lov av 17. juni 2005 om betaling og innkreving av skatte og avgiftskrav. samt forskrifter, instrukser og retningslinjer fastsatt med hjemmel i lov. Skatteavdelingens arbeidsområde består i å innkreve skatter og avgifter for kommune, stat, fylke og folketrygd, føre skatteregnskap og foreta avregningsoppgjor etter gjeldende lover og forshifler, foreta regnskapskontroll hos arbeidsgivere og fremlegge sokjiader om ettergivelse for skatteutvalget. Skatteoppkreveren har namsmannskompetanse for egne krav, og har derfor myndighet til å gjennomføre de fleste innfordringstiltak Ressurser Ressursfordeling Årsverk %-andel fordelt Skatteregnskap ,86 % lnnfordring av skatt og arbeidsgiveravgift ,57 % Arbeidsgiverkontroll 0,01 1,43 % Informasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige 0,05 7,14 % og regnskapsførere/revisorer Skatteutvalg 0,04 5,71 % Administrasjon 0,10 14,29 % (Andel fordelt skal være 100 %) Sum 0,70 100,00 % Organisering Kontorets bemanning består av en skatteoppkrever og to saksbehandlere. der en av saksbehandleme er ansatt i en 70 % stilling for å utføre arbeidet ved kontoret i forhold til Fitjar kommune. Fullstendig bokettersyn er innleid fra 1-lordaland Kommunale Regnskapskontroll ved Kemneren i Bergen Ressurser og kompetanse Det er blitt gitt både intern opplæring og eksteme kurs, slik at kompetansen ved skatteoppkreverkontoret på hovedområdene skatteregnskap og innfordring er god. Ressurssituasjonen i forhold til Fitjar er bra, og samarbeidet mellom kommunene Stord og Fitjar om felles skatteoppkrever gjør at kontoret ikke er sårbar ved sykdom og ferieavvikling. Det er alltid en på kontoret som kan utføre oppgavene og svare på spørsmål. Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen må kontoret ra tilført mer penger for å kunne nå måltallet på 5, i 2016 utførte skatteoppkreveren i Stord I kontroll slik at måltallet ble oppnådd Internkontroll I henhold til Skatteoppheverinstruksens 2-2 skal skatteoppkreveren sørge for at kontoret har en tilfredsstillende intemkontroll. Kontoret har gode rutiner for intemkontroll kvalitetssikring i det daglige arbeidet. Kontoret har rutinebeskrivelse for alle hovedarbeidsområder. og sammen med bmken eiledningen som er i SOFIE gir dette en god oversikt over arbeidsoppgavene ved kontoret. Kontoret følger også jevnt med på skatteinngangen og mnhevingsresultater, og iverksetter tiltak dersom det er nødvendig for å justere kursen. Det er fastsatte innkrevingsmål for de ulike skattene og avgiftene, og utviklingen i forhold til målsetningen følges opp månedlig. Ved behov analyseres restansemassen for å finne gode tiltak for å kunne oppnå målsetningene. I tillegg prioriteres det at de ansatte ved kontoret deltar på kurs og samlinger slik at en rar medarbeidere med høy kompetanse på sine arbeidsfelt. Årsrapport 20 16/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 21

22 medlemsavgift 1.3 Vurdering av skatteinngangen k i.. k IS eziji. 4ZIR Antall innbyggere * Antall arbeidsgivcre ** Antall lonns/tr.oppgaver fl Skatteore 11, ,4 11, Kommunens andel fm forsk , ,15 31,68 *Forelopige tall for 2016 **Tall for 2016 foreligger ikke Tabellen viser at det også i 2016 har vært vekst i befolkningen. Tall for antall arbeidsgivere har gått ned fra 2014 til Tall for2ol6 foreligger ikke. Antall arbeidstakere hargåttned fra 2014 til Detteharsamtnenheng med antall arbeidsgivere det siste året. Fastsatt skatteore for kommunen ble 11,8 for 2016 mens den var 11,35 for Dette medførte at kommunens andel av skatteinntektene økte fra 30,15 til 31,68 % i Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Arheidsgivemvgift ( ) ( ) I ,42 % Kildeskatt mv 100% stat (I 998) (30 684) ,49% Personlige skatteytere ( ) ( ) ( ) 3,09% Tvangsmulkl (307) Upersonlige skatteytere ( ) ( ) ,0(1% Renter ( ) ( ) ,27% Innfordringsutgiller % Sum innkrevet ( ) ( ) ,85 % Fordelt til Folketrygden arheidsgiveravgifl ( I ) -2,42% Fordelt til Folketiygden ,43% Fordelt til Fylkeskommunen ,29% Fordelt til kommunen ( ,99% Fordelt til Staten ( ) -9,65% Kmv som erufordelt (I) I (2) Plassering mellom kommuner (12021) 0 (12021) Sum fordelt 3471)52 241) 351) ( ) 0,85 % Tabellen over viser at det i 2016 har blitt innbevd kr Nedgangen i innkrevd skatt fra 2015 til 2016 er på 0,85 %. I 2016 hadde kontoret en nedgang på kr fra Sum lankrevet. Ser vi på de enkelte innkrevde skatteartene så viser disse følgende: Arbeidsgiveravgift. Reduksjon i innkrevd arbeidsgiveravgift på 2,42 0/g, Reduksjonen antas å ha sammenheng med at tallet på arbeidsgivere har gått ned. Personlige skatteytere. Denne skattegmppen består av forsbiddstrekk, forskuddsskatt og restskatt. Veksten her er på 3,09 %. Av dette antas okt befolkningsvekst, samt lønnsøkning. Selskapsskatt. Selskapsskatten har gått ned med 47 X fra året før. En del av grunnen til dette kan vær redusert inntekt/aktivitetlnedsettelse av skaiteprosent, samt konkurser. Renter/innfordringsutgifter. Det har i 2016 vært en reduksjon i innbetaling av renteinntekter. Utgifter til innfordring har imidlertid steget som følge av større innfordringsaktivitet. Sum fordelt. lnnkrevde skatter og avgifter er fordelt som følger: Fordelt til folketrygden arbeidsgiveravgift medlemsavgift Det har i 2016 blitt fordelt kr til folketrygden. Dette er en økning på 1,12% fra året for. Overfodngen til folketrygden består av innbetalt arbeidsgiveravgift og medlemsavgift fra arbeidstakeme. Veksten har vært i Arsrapport 2016/dato: Skatteoppheveren i Fitjar kommune 22

23 innbetaling av medlemsavgift fra arbeidstakeme, mens innbetaling fra arbeidsgiverne har gått ned. Se kommentarer over under arbeidsgiveravgih. Fordelt til fylkeskommunen. Fylkeskommunen fikk kr i inntekt i Dette er en økning fra året for med 5,29 %. Bakgrunnen for økningen er generell lonnsokning og befolkningsokning. Fordelt til kommunen. Kommunens skatteinntekter okte med 6,99 % fra 2015 til Lonnsokningen i 2016 antas å ha vært 2,4%, mens vi har hatt en befolkningsokning på ca. 1,52 ¼. Årsaken til kommunens inntekter har sammenheng med periodiseringen av sk-atteinntekiene, marginoppgjorei og fordelingsoppgjoret. Fordelt til staten. Statens reduksjon i skatteinntekter har i stor grad sammenheng med reduksjon i skatteprosent. Av statens reduksjon av skatteinntektene i underkant av 11 mill, kr utgjor nedgangen i selskapsskatt i overkant av 9 mill. kr Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsårct 1110 beca It skatt In nbctal I skatt Mml i 20 IS i 2016 Avvik Inngang 2016/21)15 Jan % Feb ,34% Mar ,46% Apr ,12% Mai ,18% Jun % Jul ,98% Aug I i 261 Oil ,47% Sep ,46% Okt XI ,77% Nov ,84% Des ,61% Sum ,99% Tabellen over viser kommunens andel av skatteinntektene i 2016 sammenlignet med Vi ser at samlet skatteinngang ble på kr Finansdepartementet gjorde et anslag for Fitjar kommune 2015 på kr Kommunens skalteinngang for 2016 har vært preget av følgende forhold: Skatteore i 2015 var på 11,35, den ble endret i 2016 til 11,8. Befolkningsokning med ca. 1,52 % fra 2015 til 2016 har vært med å øke kommunens inntekter. Beregninger fra SSB anslår at lonnsokningene i 2016 har vært ca. 2,4%. Ut over dette har det vært justeringer i skatteinntektene med bakgrunn i fordelings- og marginoppgjor, samt periodisering av skatteinntektene. Lav rente har fort til en økning i låneopptak i befolkningen, dette tilsier at de rar mer i fratrekk og dermed betaler mindre i skatt. Marginoppgjoret gikk i minus med I kr ved dette oppgjøret og kommunen ble trukket etter fordelingstallene for skattekreditorene. 1.4 Skafteutvalg Skatteoppkreverkontoret i Fitjar har ikke hatt noen saker til skatteutvalget i Årsrappon 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 23

24 6 2. Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelse av skattcregnskapet Oppfolgingen av skatteregnskapet og avstemming av oppgaver er viktig både for innhevingsarbeidet ved kontoret og for at kommunens arbeidsgivere og skatteytere rar rett oppgjør til rett tid. Kontoret følger opp disse områdene på en god måte og har god kontroll på skatteregnskapsforingen. Skatteoppkreveren i Fitjar kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2016 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-I. Det er i 2016 ikke mottatt pålegg knyttet til regnskapsføring. Årsregnskapet for 2016 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 2.2 Avregningsoppgjøret Antall personlige skatteytere Sum utlignet skatt i mill, kr ,8 268,7 Antall upersonlige Sum utlignet skutt i mill, kr cm 19,9 It),7 Ved siste avregningsoppgjør ble det registrert 2396 skatteytere i Fitjar. Det ble ved skatteoppgjoret for 2015 utlignet 268,7 mill. kr i skatt. Når det gjelder upersonlige så er det foretatt skatteoppgjor for 150 i Fitjar. Til sammen ble det utlignet 10,7 mill. kr i skatt. Med unntak av juli ble det fra 22. juni lagt ut nye skatteoppgjør ukentlig frem til midten av oktober, hvor siste skatteoppgjør for inntektsåret 2015 ble foretatt. Deretter er det sendt ut korrigerte skatteoppgjor etter klngebehandling og endringer ukentlig. Skatteoppgjørene følges opp løpende på en god måte, og det gis tilbakemelding til Skatt vest der hvor vi finner at det er åpenbare feil eller mangler. 2.3 Margin Margin for inntektsåret 2015 fl9jj Lk : Avsatt margin for ligningsåret Overskytende forskudd Forllteavsaftmarginfor2fll Av tabellen over fremgår det at det for ligningsåret 2015 ble avsatt kr i marginavsetning. Marginavsetning gjøres slik at skatteoppkreveren kan møte forventede utbetalinger av tilgodebeløp ved skatteoppgjoret. I Fitjar har man valgt å avsette 8 % av skatteinntektene fra personlige skatteytere for å møte forventede utbetalinger av tilgodebeløp. Av tabellen fremgår det videre at det ble utbetalt kr i tilgodebeløp til kommunens skatteytere ved skatteoppgjoret for ligningsåret 2015 sommeren/høsten Som det fremgår av tabellen over var det avsatt kr for lite for å møte utbetalingene av tilgodebeløp. Dette har derfor blitt belastet skattekreditorene. Kommunens andel av dette utgjør ca. kr Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 8 %. Prosentsatsen har ikke vært endret. Årsrapport 2016/dato: Skatteoppbeveren i Fitjar kommune 24

25 Kommentarer til marginavsetningen /I. f JI Avsalt margin for ligningsåret Hmkt margin for ligningsåret Innestående margin pr % Oversikten over viser at pr. utgangen av 2016 var det avsatt 18,7 mill, kr for å mote utbetaling av tilgodebelop ved skatteoppgjoret til sommeren/høsten På samme tid i fjor var det avsatt 18,5 mill. kr. De siste årene har Fitjar skatteoppkreverkontor satt av 8 Vo av innbetahngene fra forskuddspliktige i marginavsetning. Da tidligere års marginavsetning har gitt underskudd i marginoppgjoret anbefales det at marginavsetningen økes til 10%. Dette er også gitt beskjed om tidligere og senest , samt i årsrappoden for Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Totale restanser og berosthte krav Restanse Herav Restanse Herav Endring i Endring i berostilt berostilt restanse berostilt Skatteart restanse restanse restanse , Reduksjon (-) Reduksjon (-) økning (+) økning (+) Sum restanse pr._skatteart Arbeidsgiveravgift Artistskatt Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt person Forskuddstrekk Gebyr Innfordringsinntekter Inntekt av summarisk fellesoppgjør Kildeskatt Restskatt Restskatt person Sum restanse diverse krav Diverse krav Sum restanse pr. skatteart inkl, diverse krav Samlet utestående beløp ved utgangen av 2016 var på 2,5 mill, kr Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Samlet utestående restanse var ved årsskiftet på vel 2,5 mill. kr. Av dette er kr 454 berostilte krav som man ikke regner med å kunne innkreve. Nedgangen i utestående hav fra i fjor er på kr Ca. 47 % av samlet utestående krav er restskatt person. Utestående restskatt er i underkant 1,2 mill. kr. Det er en nedgangfrai fjorpåkr Arbeidsgiveravgiften økte med kr og utestående er kr Forskuddsskatt person har en nedgang pâ pr , noe som skyldes tett oppfolging av utestående. Arsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 25

26 8 Det er avskrevet kr fordelt på to personer og ett firma. Nedsettelse av pensjonsgivende inntekt med kr fordelt på 1 person var det 4 konkurser i Fitjar kommune Restanser eldre år Sum restanse Herav skatteart Inntektsår Restskatt (debet) person Tabellen viser samlede restanse for eldre år, samt hvor stor andel restskatten utgjør av den samlede restansen for det enkelte år Kommentarer til restanser og restanseoppfolgingen for eldre år Samlet utestående krav for eldre år tom er i overkant av 2,5mill kr, noe som er en nedgang fra i fjor med ca. kr Dette er i det alt vesentlige ubetalte restskatter Antall krav som var foreldet pr :2 Samlet beløp på krav som var foreldet pr : kr2 091 Kontoret har gjennomgått rapporten Restanseliste forelda krav dato t.o.m , og sikret at krav ikke foreldes uten at det er iverksatt tiltak. Det viser seg at i forhold til den ene som er foreldet kan kontoret be om fristforlengelse med hjemmel i foreldelsesloven 10 nr. 3(+ 4. ledd). Ved den andre er dette en skatteyter, som verken har midler eller ytelser. 3.2 Inn fordringens effektivitet Vurdering av kontorets Kontorets resultat pr resultat pr i regnskapsåret a Restskatt for personlige s/y ,2% 97,4% Forskuddstrekk ,9% 100,0% Forskoddsskatt ror personlige s/y ,0% 99,9% Forskuddsskatt for upersonlige sly ,8 % 100,0 % Restskatt for upersonlige s/y ,0% 100,0% Arbeidsgivemvgift ,8% 100,0% Innfordret restskatt, person av sum krav 75,0% 63,0% til innfordring 2014 Kontorets resultat pr Oppnådde etiftitti pr Rcstsbtt for personlige s/y ,5% 99,3% Forskuddstrekk ,9% 99,9 % Forskuddsskatt for personlige s/y ,0% 99,4 % Forskuddsskatt for upersonlige s/y ,8 % 100,0 % Restskau for upersonlige s/y ,0 % 99,8 % Arbeidsgivcravgift ,9% 99,0% Innfontret reslskatt, person ,0% 81,2% I Årsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 26

27 9 Skattedirektoratet og Skatt vest fastsetter hvert år innkrevingsmål for skatteoppkreverkontoret. Det måles da hvor stor andel av den enkelte skatteart som kontoret klarer å innkreve innen Med unntak av restskatt for personlige skatteytere og andel innkrevd restskatt personlige skatteytere har skatteoppkreverkontoret oppnådd målsetningene for Kun mindre beløp er utestående. Målsettingen for restskatt personlige skatteytere ble ikke nådd da det er en skatteyter som skylder beløpet, og det gjør store utslag i en liten kommune. Resultatene som oppnås er avhengig av innkrevingsaktivitet, skjonnsfastsettelser, endring av ligning og dekningsmuligheten hos skyldner Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat Et utdrag av hovedaktivitetene hva gjelder innfordring viser følgende aktivitetsnivå de to siste årene: I I An,neldclse I 2 I I Betalingsavtale standard 2 TO I 4 Gjeldsordning I 2 I I Konkurs Motregning Puring!varsling Tcletbninkasso Tvangsdckning tftlcggslhrretning Standard UtIcsftmcsning Vur&riug li Utkgstrckk Standard SUM Tabellen over viser en oversikt over hovedaktivitetene som har blitt iverksatt for å innfordre utestående skatter og avgifter. Tabellen viser antall debitorer/krav som det har vært iverksatt tiltak mot, og antall aktiviteter som har blitt gjennomført knyttet til den enkelte innfordringsaktivitet. Tabellen for eksempel under konkurs viser alle aktivitetene som har blitt utført tilknyttet konkursområdet, slik som registrering av konkurs, melde krav i boet osv. Ut over det som fremkommer i tabellen over er det utfon mange andre aktiviteter som ikke fremkommer. Det er her valgt å gi en oversikt over de mest sentrale innfordringstiltakene. Av tabellen ser vi at det har blitt utført 647 aktiviteter rettet mot 208 krav i Tabellen viser at det har blitt utført flere aktiviteter i 2016 i forhold til Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Kontoret bruker følgende tiltak for å fa en effektiv innkreving av utestående skatter og avgifter i Fitjar. Kontoret har valgt å unnlate å bruke telefoninkasso da dette har vist seg å ha liten effekt og kun forsinker innkre vingsp ro sessen Ved gjennomføring av innfordringstiltak vil tiltak som raskt gir kontantbetalinger bli prioritert fremfor sikring av krav i eiendeler. Videreutvikling av kompetanse hos medarbeideme Tett oppfolging og rask åpning av konkurs hos arbeidsgivere og aksjeselskap som unnlater å gjøre opp utestående skatter og avgifter. Dette for å tvinge frem oppgjør, og for å unngå at utestående krav øker. Tett oppfolging av resultatutviklingen på innfordringsområdet og analyser for eventuelt å korrigere innsatsen. I tillegg finner man også frem til skatteytere som åpenbart er feillignet og som har fatt restskatter. Disse sakene tas opp enten med skatteyter eller direkte med skattekontoret for å ra korrigen ligningen. Saksbehandleme kommer også i kontakt med skatteytere som er skjonnslignet. Man har der et godt samarbeid med skattehjelpen slik at sakene kan tas opp for ny vurdering for derved å redusere utestående fordringer. 3.3 Særnamskompetanse Skatteoppkreveren i Fitjar har sæmamskompetanse, dvs, kan pante for egne krav. Denne brukes utstrakt og det ble i 2016 berammet 18 utleggsforretninger med tanke på å innkreve og sikre krav. Åssrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 27

28 10 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen Skatteoppkreverkontoret i Fitjar kjøper tjenester fra Hordaland Kommunale Regnskapskontroll ved Kemneren i Bergen. Disse utfører bokettersyn på vegne av skatteoppkreverkontoret. De har utført 5 avdekkingskontroller i 2016 samt at I formalkontroll ble utført av skatteoppkreveren i Stord. Det var 40 (y0 avdekking på kontrollene. Da målkravet for skatteoppkreverkontoret i Fitjar er 5 %, noe som utgjør 6 kontroller, må Fitjar kommune bevilge mer penger til kontrollarbeidet. 4.2 Planlagte og gjennom førte kontroller Skattedirektoratet setter i sine planer krav til at det skal gjennomføres kontroller hos 5 % av kommunens arbeidsgivere, Gjennomforingen av kontrollene er nå spesielt viktige i og med bruk av forhåndsutfylt selvangivelse og stille aksept. Antall planlagte kontroller for 2017:6 kontroller Som utgjør: 5 % av totalt antall leverandorer av A-meldinger i kommunen. 4.3 Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Antall gjennomførte kontroller 2016: 6 kontroller Som utgjør: 5,2 % av totalt antall leverandører av A-meldinger i kommunen. Antall gjennomførte kontroller 2015: 3 Som utgjør: 2,3 % av totalt antall leverandører av A-meldinger i kommunen. Forslag til økning av grnnnlag arbeidsgiveravgift. Bokettersyn foretatt av Hordaland Kommunale Regnskapskontroll og SKO har i 2016 avdekket at det har vært innrapportert kr for lite i grunnlag for arbeidsgiveravgift. Sum forslag økning av inntekt som følge av 111CR Det har i 2016 blitt foreslått økning av inntekt på kr etter kontroll hos arbeidsgivere. 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Skatteoppkreverkontoret har oppnådd målkravet for 2016 og hadde avdekkinger med forslag til inntektsokning på kr Av totalt 6 kontroller var 1 av disse formalkontroll øg 5 avdekkingskontroller. Kontrollenheten har en viktig oppgave i forhold til å rydde opp i og lage lønns- og trekkoppgaver/a meldingsoppgaver i foretak som går konkurs. Dette er viktig område da skatteyterne ellers ikke ville blitt godshevet skattetreklc, og derved ville ende opp med store restskatter etter skatteoppgjoret. Tett oppfølging og videre kontroll med kommunens arbeidsgivere vil være et viktig virkemiddel fremover for skatteoppkreveren i Fitjar. 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører Skatteoppkreveren har ikke deltatt i fellesaksjoner. 4.6 Gjennomførte informasjonstutak Kontoret har svart på henvendelser fra arbeidsgivere pr. telefon, samt personlig fremmøte. Kontoret har ikke utført egne kollektive informasjonstiltak i Sted/dato: Stord! _W. Sagvåg Skatteoppkreverens signatur Vedlegg: Årsregnskapet for signert av skatteoppkreveren. Årsrapport 2016/dato: Skatteoppkreveren i Fitjar kommune 28

29 Årsrekneskap for 1222 Fitjar kommune for inntektsåret Avlagt etter kontantprinsippet. Valgt år FØrre år Likvider Skyldig skattekreditorene Skyldig andre Innestående margin Udisponert resultat -1-1 Sum I 0 0 Arbeid5giveravgift Kildeskatt mv- 100% stat Personlige skatteytere Tvangsmulkt -307 Upersonlige skatteytere Renter Inntordring Sum Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift Fordelt til Fylkeskommunen Fordelt til kommunen Fordelt til Staten Krav som er ufordelt -1 1 Videresending plassering mellom kommuner Sum Sum totalt

30 30

31 Forklaring til årsrcgnskapet Skatteregnskapet er avlagt etter kontantprinsippet. Skatteregnskapet viser skatter og avgifter mv som er innbetalt i løpet av regnskapsåret. Innbetalte skatter og avgifter mv er fordelt til kommunen, fylkeskommunen, folketrygden og staten (skattekreditorene), etter gjeldende fordelingstall. Sumlinjene i årsregnskapet fl Likvider Likvidene i skatteregnskapet består av bankbeholdning for skatt og eventuelt kontantbeholdning. fl Skyldig skattekreditorene Fordelingsoppgjøret til skattekreditorene for desember, står som gjeld i balansen pr Skatleoppkreveren skal ulbetale fordelingsoppgjoret til skattekreditorene senest 10. januar. Dersom dette er et positivt beløp, har skatteoppkreveren en fordring på skattekreditorene. Skattekreditorene skal innbetale dette beløpet til skatteoppkreveren senest 20. januar. fl Skyldig andre Dette beløpet består av uidentifiserte og uplasserte innbetalinger, som ikke er fordelt til skattekreditorene. o Udisponert resultat Dette skal være et lite beløp som skyldes oreavrunding i skatteregnskapssystemet. o Innbetalte skatter og avgifter, Renter, Innfordring Dette beløpet er innbetalt arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk fratrukket marginavsetning, forskuddsskatt for personlige og upersonlige skattytere. restskatt og overskytende forskudd for personlige og upersonlige skattytere, kildeskatt, samt renter og gebyrer. 0 Fordelt III skattekreditorene Dette er innbetalte skatter og avgifter, renter og gebyrer som er fordelt til skattekreditorene. fl Krav som er ufordelt Dette skal være et lite beløp som skyldes oreavrunding i skatteregnskapssystemet 31

32 32

33 S Sakshandsamar Dykkar dato Vår dato Oddmund Midtbø 15. februar 2017 Skatteetaten Telefon Dykkar referanse Vår referanse gg /73863 Kommunestyret i Fitjar kommune Postboks 83 [i&daland FYLKESKOMMUNE 5418 Fitjar SekretariatfOrk0flt3t I 15 FEB 2017 Kontrolirapport 2016 vedkomande skatteoppkrevjarfunksjonen for Fitjar kommune 1. Generelt om fagleg styring og kontroll av skatteoppkrevjarfunksjonen Skatteoppkrevjaren sitt ansvar og mynde følgjer av Instruks for skatteoppkrevjarar av 8. april Skattekontoret har fagleg ansvar og instruksjonsmakt overfor skatteoppkrevjarane i saker som vedkjem skatteoppkrevjarftrnksjonen, og plikter å yte rettleiing og hjelp i faglege spørsmål. Skattekontoret søker gjennom mål- og resultatstyring å leggje til rette for best mogeleg resultat for skatteoppkrevjarfianksjonen. Grunnlaget for skattekontoret sin styring av skatteoppkrevjarfirnksjonen er Instruks for skattekontorenes styring og oppfølging av skalteoppkreverne av 1. januar2014. Grunnlaget for skattekontoret sin kontroll av skatteoppkrevjarffinksjonen er Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreveme av 1. februar Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkrevjarfiinksjonen vert utovd tilfredsstillande i høve til gjeldande regelverk på følgjande områder: Intern kontroll Rekneskapsføring, rapportering og avlegging av skatterekneskapen Skatte- og avgiftsinnkrevjing Arbeidsgjevarkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkrevjarffinksjonen. Skatteetaten utfører oppgåvene med kontroll av skatteoppkrevjarftinksjonen. 2. Om skatteoppkrevjarkontoret 2.1 Bemanning Sum årsverk til skatteoppkrevjarftmksjonen iht. skatteoppkrevjaren sine årsrapportar: Ta! årsverk 2016 Tid årsverk 2015 Tal årsverk ,7 0,7 0,7 2.2 Organisering Skatteoppkrevjarffinksjonen for Fitjar kommune vert utført av skatteoppkrevjaren i Stord kommune. Postad ress e Besø ksad resse Sen tralbord Njøsavegen 2 Se eller Leikanger ring gratis Org. nr:

34 3. Måloppnåing 3.1 Skatte- og avgiftsinngang Skatterekneskapen for Fitjar kommune viser per 31. desember 2016 ein skatte- og avgiftsinngang til fordeling mellom skattekreditorane (etter frådrag for avsetjing til margin) på kr og uteståande restansar2 på kr , av dette krav stilla på vent kr 454. Skatterekneskapen er avlagt av kommunen sin skatteoppkrevjar 20. januar Innkrevjingsresultat Vi har gått gjennom innkrevjingsresultata per 31. desember 2016 for Fitjar kommune. Resultata viser folgiande: Totalt Innhetalt Resultat- Innbetalt av Innhetalt av innbetalt av krav sum krav (i %) sum krav (i %) i MNOK sum krav (i %) forre år regionen (i%) Restskatt personlege skattytarar 2014 I 1,6 97,4 98,2 99,3 96,3 Arbeidsgjevaravgift ,4 100,0 99,8 99,0 99,9 Forskotskatt personlege skattytarar ,0 99,9 99,0 99,4 99,4 Forskottrekk ,4 100,0 99,9 99,9 100,0 Forskotskatt upersonlege skattytarar ,3 100,0 99,8 100,0 99,9 Restskatt upersonlege skattytarar 2014 I 1,2 100,0 99,0 99,8 99,2 3.3 Arbeidsgjevarkontroll Skatteoppkrevjaren for Fitjar kommune kjøper arbeidsgjevarkontrollar av Hordaland kommunale regnskapskontroll under Kemneren i Bergen. Resultat for kommunen per 31. desember2016 viser i følgje skatteoppkrevjaren sin resultatrapportering: Tal Minstekrav tal Tal utførte Utførte Utførte Utførte Utført kontroll arbeidsgjevarar kontrollar kontrollar i kontrollar kontrollar kontrollar 2016 region (5%) (I %) 2015 (i %) 2014 (i %) (i %) ,2% 2,3% 4,6 4,6% 4. Kontroll av skatteoppkrevjarfunksjonen Skattekontoret har i 2016 gjennomført kontorkontroll av skatteoppkrevjarkontoret for områda intern kontroll, skatterekneskap, innkrevjing og arbeidsgievarkontroll. Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorane 2 Sum opne (ubetalte) forfalne debetkrav 2 34

35 Kontrollutvalet for Fitjar kommune Basert på dei kontrollane som skattekontoret har gjennomført, flim vi at skatteoppkrevjaren sin overordna interne kontroll i det alt vesentleg er i samsvar med gjeldande regelverk. rapporteringa og avlegginga av skatterekneskapen i det alt vesentlege er i samsvar med gjeldande regelverk og gjev eit rettvist uttrykk for skatteinngangen i rekneskapsåret. Basert på dei kontrollane som skattekontoret har gjennomført, tinn vi at rekneskapsføhnga, regelverk. Basert på dei kontrollane som skattekontoret har gjennomført, tinn vi at utforinga av tilstrekkeleg omfang. Intern kontroll Rekneskapsforing, rapponering og avlegging av ska#erekneskapen Skatte- og avg:ftsinnkrevjing 3 35 Kopi til: Skatteopplcevjaren for Fitjar kommune Riksrevisjonen Skatt vest Z ftmg. avdelingsdirektor seniorrådgjevar Venleg helsing Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlingar for 2016 verken gjeve pålegg eller tilrådingar. 6. Ytterlegare informasjon arbeidsgjevarkontrollen i det alt vesentlege er i samsvar med gjeldande regelverk og vert utført i Arbeidsgjevorko,ztroll innkrevjingsarbeidet og oppfølginga av restansane i det alt vesentlege er i samsvar med gjeldande Basert på dei konirollane som skattekontoret har gjemomført, tinn vi at utfodnga av 5. Resultat av utført kontroll

36 Status - overtaking av Fitjar bu- og behandlingssenter Det er tidlegare vedteke at kommunen skal bruka opsjonen i leigeavtalen med Helse Fonna, og kjøpa FBB, før årsskiftet 2017/18. Avtalt kjøpesum er kr ,-, i tillegg kjem tinglysingsavgift og dokumentavgift. Overtaking er no avtalt til 1. mai, medan kjøpesummen forfell 30. november Atle Tornes Rådmann 36

37 Fitjar kommune Arkivkode: 037 Saksmappe: 2015/339 Sakshandsamar: Svein Dale Soleng Dato: MELDING Resultat Kommunebarometeret 2016 Utval sak Utval Møtedato Formannskapet Vedlegg: Kommunebarometeret resultat Fitjar Bakgrunn: Kommunebarometeret er ei årlig rangering av alle kommunar, utarbeida av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data frå offisielle kjelder. Årets barometer er det sjuande i rekka, og inkludera 126 ulike nøkkeltall innan 12 forskjellige kategoriar. Ei kommune som får ei svak plassering har ikkje nødvendigvis dårlige tenester, og er ikkje et dårlig sted å bo. Poenget er at kommunen sannsynligvis har noko å læra av liknande kommunar som ligg i toppen av den same tabellen. Årets resultat: 37

38 Atle Tornes Rådmann 38

39 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON Fitjar nr.20 7 på totaltabellen nr.173 uten justering forinntektsnivå Nøkkeltalene er om trentsom forventetutfra korrigertinntektsnivå 39

40 Plasseringer over tid Totalplassering (rapportert) Totalplassering (oppdatert/sammenliknbar) Uten hensyn til økonomiske vilkår (oppdatert/sammenliknbar) Rangering inntektsnivå Den rapporterte plasseringen er ikke sammenliknbar over tid, siden barometeret utvikler seg hva gjelder nøkkeltall som er i bruk. Totaltabellen (oppdatert) og Uten hensyn til rammevilkår (oppdatert) er de mest sammenliknbare seriene bakover i tid, fordi vi der bruker historiske data for de 126 nøkkeltallene som nå utgjør barometeret. I totaltabellen er det tatt hensyn til korrigert inntekt. Veldig forenklet kan vi si at det normalt burde være sammenheng mellom plasseringen før vi tar hensyn til rammevilkår og rangeringen for inntektsnivået. 40

41 Hvor stor andel av kommunens nøkkeltall ble 75 bedre siste år? Landet Kommunen Grafikken sammenlikner kommunens utvikling med Nasjonalt ble en marginal overvekt av nøkkeltallene gjennomsnittet: Hvor stor andel av nøkkeltallene ble bedre svakere i 2010 og Fra 2012 og framover har en i fjor? overvekt av nøkkeltallene blitt bedre. Andelen har aldri I denne grafikken måler vi bare de nøkkeltallene hvor det vært større enn nå nær 59 prosent av nøkkeltallene i faktisk var endring; alt over 50 prosent indikerer at det var Kommune-Norge som endret seg i fjor, ble til det bedre. en større andel nøkkeltall som ble bedre, enn som ble Andelen er vektet som vektingen i Kommunebarometeret, dårligere. 41 slik at beregningen legger mer vekt på sentrale nøkkeltall.

42 Plassering innen sektorene Plassering Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljø og ressurser Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Dette er plasseringene i de ulike sektorene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Denne serien er ikke sammenliknbar over tid. Vi tar med tallene slik at kommunene skal finne igjen de rapporterte plasseringene. 42

43 Hovedelementer Fitjar har en meget god plassering innen grunnskole, hvor kommunen er nær de beste i landet. I tillegg er det gode Topp 100-plasseringer innen eldreomsorg og vann, avløp og renovasjon. Utenom disse er det bare miljø og ressurser som til en viss grad løfter kommunen på tabellen. Nøkkeltallene som trekker mest ned er innen barnevern, barnehage, økonomi, kostnadsnivå, kultur og sosialtjeneste. Særlig økonomitallene har over tid utviklet seg klart mer negativt enn i Kommune-Norge for øvrig. 43

44 Analysen i korte trekk Avgangskarakterene på 10. trinn i Fitjar har vært ganske bra de siste årene. Elevene presterer en god del bedre på 10. trinn enn på nasjonale prøver, målt mot resten av landet. Er det noen spesiell grunn til det? Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er blant det laveste i landet. Det er kanskje aller viktigst. Kommunen har litt mer hjemmebasert eldreomsorg enn normalkommunen. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen en ganske høy andel plasser avsatt til demente. Det blir sakte litt mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem, men andelen er lav målt mot de beste. 44

45 Analysen i korte trekk Bemanningen i barnevernet er veldig lav målt mot antall mindreårige i kommunen. 1 av 5 saker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, statistikken over tid er litt dårligere enn snittet. Hvorfor får ikke Fitjar bedre statistikk her? Bemanningen i barnehagene er blant de laveste i landet, og den ble klart mindre i fjor. Har det effekt for kvaliteten? Sju av ti minoritetsspråklige barn går i barnehagene. Landsgjennomsnittet er 74 prosent. 45

46 Analysen i korte trekk Korrigert netto driftsresultat var litt i pluss i fjor, men lavere enn anbefalt nivå for netto driftsresultat. Målt over tid har driften gått nærmest i null justert for tilfeldige inntekter. Disposisjonsfondet er fortsatt lite, men vokser i alle fall raskere enn inntektene. Har kommunestyret satt et mål for hvor stor bufferen skal være over tid? Netto rentteeksponert gjeld er litt over landsgjennomsnittet, viser oppdaterte tall. Investeringsnivået har vært høyt, men faller. Kostnadene spriker voldsomt - innen særlig pleie og omsorg er kostnadene veldig høye. Grunnskolen er heller ikke billig. På den annen side driftes barnevern, barnehage, kommunehelse og administrasjon rimelig. Ser vi her en tydelig politisk prioritering, er det bra. 46

47 Grunnskole 20 % vektibarom eteret Plass R apporterte nøkkeltall K arakter KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2014 KB 2015 KB 2016 KB 2016 AVGANGSKARAKTERER:Snittgrunnskolepoeng (10.trinn) siste fire år (10 % vektisektoren) AVGANGSKARAKTERER:Snittgrunnskolepoeng (10.trinn) siste år (5 % ) FRAFALL:Andelelever ikke fullførtog bestått videregående innen fem år,snittsiste fire år (20 % ) NP 5.TRINN:Gjennom snittnasjonale prøver siste fire år (5 % ) N P 5.TRIN N:Andelelever på laveste m estringsnivå, snittsiste fire år (2,5 % ) NP 8.TRINN:Gjennom snittnasjonale prøver siste fire år (5 % ) N P 8.TRIN N:Andelelever på laveste m estringsnivå, snittsiste fire år (2,5 % ) NP 9.TRINN:Gjennom snittnasjonale prøver siste fire år (5 % ) N P 9.TRIN N:Andelelever på laveste m estringsnivå, snittsiste fire år (2,5 % ) UTDANNING:Andellæ rere m /høyere og pedagogisk utdanning,1.-10.trinn (12,5 % ) 41,6 41,2 41,7 5,0 4,6 4, ,1 39,3 41,3 6,0 2,7 3, ,0 6,0 6, ,7 49,8 50,4 3,2 3,7 4, ,1 4,0 4, ,4 49,6 49,2 3,6 3,2 3, ,4 4,8 4, ,2 50,8 50,6 3,9 3,2 2, ,1 2,3 2, ,0 6,0 6,0 9 TRIVSEL:7.trinn,snittsiste fem år (5 % ) ,4 3,8 3, TRIVSEL:10.trinn,siste fem år (5 % ) ,4 4,7 4,2 186 SPESIALUNDERVISNING:Andelelever m ed slik undervisning,snittsiste fire år (5 % ) LEKSEHJELP:Andelelever 1.-4.trinn som har leksehjelp (2,5 % ) LEKSEHJELP:Andelelever 5.-7.trinn som har leksehjelp (2,5 % ) LEKSEHJELP:Andelelever trinn som har leksehjelp (2,5 % ) 8,2 9,3 9,6 4,7 3,9 3, ,3 1,6 2, ,0 2, ,0 1, SFO:Antallelever isfo per avtaltårsverk (7,5 % ) ,6 5,7 4,8 128

48 Eldreomsorg 20 % vektibarom eteret R apporterte nøkkeltall K arakter Plass BEM ANNING:Andelansatte m ed fagutdanning (10 % vektinnen sektoren) BEM ANNING:Tid m ed lege og fysioterapeutpå sykehjem (10 % ) BEM ANNING:Årsverk av ergoterapeutog geriatrisk sykepleier per innb.over 80 år (10 % ) PROFIL:Hvor stor andelav de over 80 år m ed tjenester,får den hjem m e? (10 % ) K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B ,5 4,3 5,0 76 0,63 0,64 0,71 2,1 2,1 2, ,9 1,9 2, ,0 3,6 4,6 76 TILSYN:Andelpå sykehjem m ed tilsyn av lege (5 % ) ,0 5,7 24 TILSYN:Andelpå sykehjem m ed tilsyn av tannhelsepersonell(5 % ) DEM EN TE:Andelplasser tildem ente,m ot antallover 80 år på sykehjem (5 % ) ENEROM :Andelbrukertilpassetenerom på sykehjem m ed bad/w c (5 % ) KORTTIDSPLASSER:Gjennom snittlig oppholdstid per plass,m åltidager (10 % ) SAM HANDLING:Antalldøgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter,per innb.(5 % ) BEH O V:Andelav 67+ m ed bistand,som har stort om sorgsbehov (2,5 % ) HELSETILSTAND:Dødelighetiprosentav landsgjennom snittet(100 = snittet)(7,5 % ) TILBUD:Gjennom snittlig antalltim er praktisk bistand i hjem m et(2,5 % ) TILBUD:Gjennom snittlig antalltim er hjem m esykepleie (2,5 % ) TRYGGHET:Trygghetsalarm per hjem m eboende eldre over 80 år (5 % ) BRUKERE:System for brukerundersøkelser i hjem m etjenesten/institusjon (5 % ) ,0 5, ,0 6,0 5, ,2 4,1 4, ,7 1,4 4, ,0 6,0 5, ,9 4,4 5, ,4 16,3 15,4 5,1 5,3 4,6 60 3,4 3,0 2,9 2,0 1,6 1, ,1 5,1 5, ,8 1,0 1,0 312

49 Barnevern 10 % vektibarom eteret R apporterte nøkkeltall K arakter Plass ÅRSVERK:Stillinger m ed fagutdanning,per barn 0-17 år (20 % vektisektoren) SAKSBEHANDLINGSTID:Andelundersøkelser m behandlingstid under 3 m nd (20 % ) SAKSBEHANDLINGSTID:Andelundersøkelser m ed behandlingstid under 3 m nd,snittsiste fire år (15 % ) K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B ,0 3,0 2,9 1,7 1,3 1, ,5 2,4 4, ,6 3,9 3,5 239 PLAN:Andelbarn m ed utarbeidetplan (5 % ) ,7 5,3 125 PLAN:Andelbarn m ed utarbeidetplan,snittsiste fire år (5 % ) PLAN:Andelbarn under om sorg som har om sorgsplan (10 % ) TILTAK IHJEM M ET:Andelsaker m ed tiltak ihjem m et (10 % ) TIDLIG IN N SATS:N etto utgifter tilforebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 % ) SAKSBEHANDLING:Avsluttede undersøkelser,per årsverk knyttettilsaksbehandling og adm.(5 % ) BRUKERPERSPEKTIV:Brukerundersøkelser siste fire år (5 % ) ,8 2,6 2, ,8 1,1 2, ,0 1,0 1,

50 Barnehage 10 % vektibarom eteret R apporterte nøkkeltall K arakter Plass BEM ANNING (KB):Oppholdstim er per årsverk i kom m unale barnehager (20 % vektisektoren) FAGUTDANNING (KB):Andelstyrere og ledere m ed godkjentutdanning (20 % ) FAGUTDANNING (KB):Andelansatte ikom m unale barnehager m ed relevantutdanning (20 % ) K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B ,0 1,4 1, ,0 6,0 6, ,3 3,9 2,9 237 AREAL (KB):Leke-og oppholdsarealper barn (10 % ) 6,5 6,3 6,0 2,4 2,1 1,8 258 KJØNN:Andelansatte som er m enn (10 % ) 2 2 1,9 1,5 M INORITETSSPRÅKLIGE:Andelav m inoritetsspråklige barn som går ibarnehage,siste år (15 % ) ,2 3,5 3,0 272 M INORITETSSPRÅKLIGE:Andelav m inoritetsspråklige barn som går ibarnehage,snittsiste fire år (5 % ) ,1 1,4 1,

51 Helse 7,5 % vektibarom eteret R apporterte nøkkeltall K arakter Plass LEGEDEKNING:Andellegeårsverk per innbyggere (10 % vektinnen sektoren) HELSESØSTER:Antallårsverk per innbyggere under 5 år (5 % ) PSYKISK HELSEARBEID:Antallpsykiatriske sykepleiere per innbyggere (10 % ) K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B ,0 6,7 6,6 1,0 1,0 1, ,0 2,9 3, ,5 4,5 4,1 77 JO RDM O R:Antallårsverk per fødsler (10 % ) ,8 2,5 6,0 19 INNLEGGELSER:Antallinnleggelser på sykehus per innbyggere (15 % ) SKOLEHELSE:Andelbarn m fullførtundersøkelse innen utgangen av 1.trinn (10 % ) HJEM M EBESØK:Andelhjem m ebesøk,nyfødte innen to uker etter hjem kom st(10 % ) 319,4 253,8 226,1 2,5 4,5 4, ,0 6,0 3, ,5 4,3 6,0 1 H ELSESTASJO N:Tim er åpentiuka (5 % ) 2,0 2,0 2,0 1,4 1,5 1,4 137 M EDISINBRUK:Diabetesm edisin,per innbyggere (5 % ) M EDISINBRUK:Hjerte-og karm edisin,per innbyggere (5 % ) M EDISINBRUK:M edisinbruk sam letper innb.(5 %) FOREBYGGING:Netto driftsutgifter forebygging,kr per innb -snittfire år (10 % ) ,2 5,5 5, ,9 1,8 1, ,3 1,5 1, ,5 2,6 2,

52 Sosial 7,5 % vektibarom eteret R apporterte nøkkeltall K arakter Plass STØNADSTID:Snittstønadslengde for m ottakere m ellom 18 og 24 år (15 % vektinnen sektoren) STØNADSTID:Snittstønadslengde for m ottakere m ellom 25 og 66 år (10 % ) STØNADSTID:Andelsom går over 6 m åneder på stønad (10 % ) ØKONOM I:Andelav m ottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 % ) AKTIVITET:M ottakere av kvalifiseringsstønad,andelav de som går over 6 m åneder på sosialhjelp (10 % ) ØKONOM ISK RÅDGIVNING:Brukere som får gjeldsråd, som andelav langtidsm ottakere av sosialhjelp (5 % ) K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B ,9 4,3 5,7 1,5 2,5 1, ,2 6,4 6,5 1,7 1,0 1, ,1 1,6 1, ,0 5,9 5, ,3 1,4 BOLIG:Andelsøknader om kom m unalbolig som blir innvilget(10 % ) IN DIVIDUELL PLAN:Brukere som har individuellplan, som andelav langtidsm ottakere (5 % ) FOREBYGGING:Netto driftsutgifter tilveiledning og sosialtforebyggende arbeid -per m ottaker (5 % ) AKTIVITET:N etto driftsutgifter til kvalifiseringsprogram m etper bruker (10 % ) KRISESEN TER:Totale kostnader tilkrisesenter, per innbygger (10 % ) ,0 1,7 2, ,0 19,2 18,8 2,4 2,3 1, ,7 1,4 1, ,0 2, ,1 2,4 2,

53 Kultur 2,5 % vektibarom eteret Plass R apporterte nøkkeltall K arakter K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B 2016 PRIORITERING:Netto driftsutgifter tilkultur,andelav totale netto driftsutgifter (15 % vektinnen sektoren) IDRETT:Netto driftsutgifter tilidrettper innbygger (10 %) BARN OG UNGE:Netto driftsutgifter tilaktivitetstilbud for barn og unge (10 % ) BIBLIOTEK:Netto utgifter tilbibliotek,per innbygger (10 % ) BIBLIOTEK:Utlån alle m edier fra folkebibliotek per innbygger (10 % ) 2,4 2,5 2,5 1,8 1,8 1, ,8 1,6 1, ,4 1,4 1, ,3 3,5 2, ,5 7,6 8,1 5,5 5,0 5,4 30 BIBLIO TEK:Besøk ifolkebibliotek per innbygger (5 % ) 3,0 2,9 2,3 2,2 KIN O:Kinobesøk per innbygger (5 % ) 0,6 0,5 0,5 1,6 1,6 1, SYSSELSATTE:Ansatte kulturarbeidere ikom m unen (fra N orsk Kulturindeks,Telem arksforskning)(10 % ) M USIKKSKOLE:Antalltim er per elev (fra Norsk Kulturindeks,Telem arksforskning)(5 % ) M USIKKSKOLE:Andelav elevene som går på kom m unens m usikk-og kulturskole (10 % ) 3,7 3,7 1,9 2,0 2,0 1, ,5 1,8 1, ,2 4,1 3, FRITIDSSEN TER:Antallbesøk iåret, per innbyggere 6-20 år (5 % ) FRIVILLIGE:Driftstilskudd tillag og foreninger, per innbygger (5 % ) ,3 1,1 1,

54 Økonomi 10 % vektibarom eteret R apporterte nøkkeltall K arakter Plass DRIFTSRESULTAT:Korrigertnetto driftsresultatsiste år (10 % vektinnen sektoren) K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B ,3-0,9 1,4 2,9 3,1 2,2 338 DRIFTSRESULTAT:Korrigertnetto driftsresultatsiste fire år (15 % ) 0,4-0,1 0,1 3,2 3,2 2,6 279 DRIFTSRESULTAT:Brutto driftsresultat(10 % ) 7,7 0,4 3,6 6,0 3,3 4, DISPOSISJONSFOND:Iprosentav brutto driftsinntekter (10 % ) GJELD:Netto renteeksponertgjeld iprosentav brutto driftsinntekter (15 % ) 3,0 3,1 4,2 2,2 2,3 2, ,4 3,0 242 GJELD:Endring irenteeksponertgjeld siste år (10 % ) 12 2,2 NETTO FINANSUTGIFTER:Iprosentav brutto driftsinntekter,eksklusive avdrag (5 % ) INVESTERINGER:Snittsiste fire år,som andelav brutto driftsinntekter (10 % ) LÅN:Andelav investeringene som finansieres m ed lån, siste fire år (5 % ) PREM IEAVVIK:O ppsam letbeløp ibalansen,iprosent av brutto driftsinntekter (10 % ) 0,8 1,7 1,6 2,7 1,8 1, ,0 19,2 17,9 1,3 1,9 2, ,3 3,8 3, ,6 4,8 5,9 4,0 3,9 3,

55 Korrigert netto 3,5 driftsresultat 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1, Kommunen 0,5 1,2 0,8-0,7 0,2-0,9 1,4 Landet 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3 0,1 3,2 Anbefalt nivå (TBU) 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 Kommunen Landet Anbefalt nivå (TBU) 55

56 Kostnadsnivå 5 % vektibarom eteret R apporterte nøkkeltall K arakter Plass K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B 2014 K B 2015 K B 2016 K B 2016 GRUN N SKO LE:Korrigerte netto utgifter til grunnskolesektoren (inklsfo),per innbygger (30 % ) ,6 3,2 3, PLEIE OG OM SORG:Korrigerte netto utgifter tilpleie og om sorg,per innbygger (35 % ) ,2 2,0 1,5 392 BARN EH AGE:Korrigerte netto utgifter tilbarnehage, per innbygger (15 % ) ,2 5,6 5,5 45 BARNEVERN:Korrigerte netto utgifter ibarnevernet,per innbygger (5 % ) ,0 5,6 5,3 59 SO SIALTJEN ESTE:Korrigerte netto utgifter per til sosialtjenesten,per innbygger (5 % ) ,8 3,6 4, KOM M UNEHELSE:Korrigerte netto utgifter på om rådet helse,per innbygger (5 % ) ,5 5,5 6,0 24 ADM IN ISTRASJO N:Korrigerte netto utgifter til adm inistrasjon,per innbygger (5 % ) ,2 5,7 5,

57 Hvor dyr er driften? Tabellen viser kommunens korrigerte netto utgifter målt mot ulike grupper Kom m. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Topp 100 Topp fylke Topp gruppe Grunnskole Pleie og om sorg Barnehage Barnevern Sosialtjeneste Kom m unehelse Adm inistrasjon Tabellen under viser hvor stor prosentvis forskjell det er fra kommunens eget kostnadsnivå og opp eller ned til de ulike målestokkene. Minus: Kommunen er billigere enn målestokken. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Grunnskole Pleie og om sorg Barnehage Barnevern Sosialtjeneste K om m unehelse A dm inistrasjon Topp 100 Topp fylke Topp gruppe

58 Best i fylket PLASS KO M M U N E GSK ELD RE B.VERN B.H AGE H ELSE SO SIALKU LTU R Ø KO. KO STN. M ILJØ SAKSB. VAR 61 Sveio Fusa Os Fjell Stord Bergen M asfjorden M eland Askøy Granvin Tabellen viser kommunene i fylket som kommer best ut i Kommunebarometeret samlet, med plassering innen de ulike sektorene: Grunnskole (GSK), eldreomsorg (PO), barnevern (BV), barnehage (BH), helse (HEL), sosialtjeneste (SOS), kultur (KUL), økonomi (ØK), kostnadsnivå (ENH), miljø og ressurser (MIL), saksbehandling (SAK) og vann, avløp og renovasjon (VAR). 58

59 Best i kommunegruppa PLASS KO M M U N E GSK ELD RE B.VERN B.H AGE H ELSE SO SIALKU LTU R Ø KO. KO STN. M ILJØ SAKSB. VAR 52 Ål H valer Skjåk Rendalen Lom Aure M eråker Søm na Sauda Fitjar Tabellen viser kommunene i kommunegruppa som kommer best ut i Kommunebarometeret samlet, med plassering innen de ulike sektorene: Grunnskole (GSK), eldreomsorg (PO), barnevern (BV), barnehage (BH), helse (HEL), sosialtjeneste (SOS), kultur (KUL), økonomi (ØK), kostnadsnivå (ENH), miljø og ressurser (MIL), saksbehandling (SAK) og vann, avløp og renovasjon (VAR). NB: Kommunal Rapport har samlet de ti største kommunene i gruppe 14. For øvrig er inndelingen lik SSBs kommunegruppering per mars

60 Målt mot naboene PLASS KO M M U N E GSK ELD RE B.VERN B.H AGE H ELSE SO SIALKU LTU R Ø KO. KO STN. M ILJØ SAKSB. VAR 97 Stord Tysnes Fitjar Bøm lo Austevoll Tabellen viser kommunene i kommunegruppa som kommer best ut i Kommunebarometeret samlet, med plassering innen de ulike sektorene: Grunnskole (GSK), eldreomsorg (PO), barnevern (BV), barnehage (BH), helse (HEL), sosialtjeneste (SOS), kultur (KUL), økonomi (ØK), kostnadsnivå (ENH), miljø og ressurser (MIL), saksbehandling (SAK) og vann, avløp og renovasjon (VAR). NB: Kommunal Rapport har samlet de ti største kommunene i gruppe 14. For øvrig er inndelingen lik SSBs kommunegruppering per mars

61 Målt mot de kommunen likner mest på 13 Alvdal Lindesnes Gaular Jølster Audnedal Leikanger N austdal Eide Fitjar Bøm lo Lund Vindafjord Bjerkreim Vegårshei Skiptvet Tabellen viser kommunene i kommunegruppa som kommer best ut i Kommunebarometeret samlet, med plassering innen de ulike sektorene: Grunnskole (GSK), eldreomsorg (PO), barnevern (BV), barnehage (BH), helse (HEL), sosialtjeneste (SOS), kultur (KUL), økonomi (ØK), kostnadsnivå (ENH), miljø og ressurser (MIL), saksbehandling (SAK) og vann, avløp og renovasjon (VAR). NB: Kommunal Rapport har samlet de ti største kommunene i gruppe 14. For øvrig er inndelingen lik SSBs kommunegruppering per mars

62 Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt, laget av Kommunal Rapport Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå Hensikten er å gi lokalpolitikeren et uavhengig bilde av hvordan kommunen driver Det er en rangering ikke en vurdering av om tjenesten er god nok eller ei Den som er nr 428 har sannsynligvis noe å lære av andre kommuner, men tjenestetilbudet kan likevel være akseptabelt 62

63 Plasseringer og karakterer 5 % beste kommunene = karakteren 6 5 % dårligste kommunene = karakteren 1 Karakter 3,5-5,9: Nærmere de beste enn de dårligste kommunene Rangering: 1 = den «beste» kommunen. Uten data: Rangeres ikke, men gis karakteren 3,5 (middels) for å være med i totaltabellen 63

64 For politikeren ikke økonomisjefen Hensikten er ikke å gi alle svarene Hensikten er å hjelpe lokalpolitikeren til å stille spørsmål om det vesentligste, der kommunen skiller seg ut Det er de folkevalgte som skal styre, ikke rådmannen da må de folkevalgte få hjelp til å komme gjennom talljungelen Administrasjonen må oppfatte barometeret som relevant og relativt troverdig 64

65 Hvor er det verdt å bruke tiden? Se etter de spesielle utslagene og de kraftige endringene Klassisk eksempel: Hvis barnevernet har mange fristbrudd, få barn med individuell plan, høy bemanning og ingen internkontroll, har sannsynligvis tjenesten et problem. Det er ikke sikkert kommuneledelsen «har skylda», men kan den gjøre noe? Noen nøkkeltall er med på å beskrive virkeligheten, og handler ikke om ansvaret for elendigheten 65

66 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/982 Sakshandsamar: Wenche Tislevoll Dato: SAKSFRAMLEGG Årsmelding kontrollutvalet 2016 Utval sak Utval Møtedato 13/17 Kommunestyret Vedlegg: Partsbrev med saksframlegg frå Kontrollutvalet Årsmelding 2016 frå Kontrollutvalet Framlegg til tilråding frå Kontrollutvalet: Kommunestyret godkjenner årsmelding for kontrollutvalet Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 66

67 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Til Kommunestyret Vår sakshandsamar: Kari Marie Nygard Dykkar ref.: Vår ref: 2016/62 Vår dato: Partsbrev vedr. Årsmelding 2016 for kontrollutvalet i Fitjar kommune Vedlagt følgjer årsmelding for kontrollutvalet i Fitjar kommune for Ber om at den vert lagt fram som sak for kommunestyret i neste møte, Med helsing Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi til: Ordførar Rådmann Kontrollutvalsleiar Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 67

68 Side 2/2 Arkivsak: 004 Arkivnr: 2016/62-4 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 14/ Årsmelding 2016 for kontrollutvalet i Fitjar kommune Bakgrunn Sekretariatet har utarbeidd forslag til årsmelding for kontrollutvalet for Årsmeldinga skal gje eit oversyn over kva utvalet har arbeidd med i året som gjekk. Føremålet med årsmeldinga skal og vera å melda tilbake til kommunestyret, som er kontrollutvalet sin oppdragsgjevar, resultata av utvalet sitt arbeid. Årsmeldinga peikar både på handsaming av saker som er sluttført frå kontrollutvalet si side, og på kva som må følgjast opp vidare framover. Konklusjon: Årsmeldinga frå kontrollutvalet må reknast som ein del av den lovpålagte rapporteringa frå utvalet til kommunestyret. Sekretariatet meiner difor at det vil vera rett at kommunestyret godkjenner årsmeldinga i eiga sak. Forslag til innstilling Kommunestyret godkjenner årsmelding for kontrollutvalet for 2016 Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Kontrollutvalet kommenterte forslag til årsmeldig for 2016, og det vart uttalt at den gjev eit godt oversyn over kontrollutvalet sitt arbeid. Det vart og ytra ønske om at kontrollutvalsleiar gjev ein kort presentasjon av årsmeldinga når den skal handsamast i kommunestyret. Forslag til innstilling vart samrøystes vedteke. Innstilling: Kommunestyret godkjenner årsmelding for kontrollutvalet for Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Årsmelding 2016 for kontrollutvalet i Fitjar kommune 68

69 ÅRSMELDING 2016 FOR KONTROLLUTVALET I FITJAR KOMMUNE 69

70 1 Føremål og oppgåver for kontrollutvalet Kontrollutvalet har som oppgåve å føre tilsyn med den kommunale forvaltninga, på kommunestyret sine vegne. Kontrollutvalet skal og sjå til at kommunen har ei forsvarleg revisjonsordning. Oppgåvene til utvalet omfattar alt innanfor tilsyn og kontroll, både rekneskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. I «Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar» finn ein kva som er oppgåvene til kontrollutvalet. «Føremålet med kontrollutvalet sitt arbeid er å medverke til at det vert allmenn tillit til at kommunen sine oppgåver vert løyst på best mogleg måte, og i samsvar med gjeldande lover og forskrifter.» 2 Samansetjing av kontrollutvalet Kontrollutvalet for valperioden er slik samansett: Medlemmer Varamedlemmer Vara for 1. og 2.: 1. Svein Malvin Marås, Frp, leiar 1. Lars Ove Rimmereid, Sp 2. Gro Rydland, SP, nestleiar 2. Anne Merete Rødland Opshaug, Frp 3. Katrine Aarbø Solheim, Sp 4. Frank Solli, Frp 3. Ove Gjerde, Ap (til juni 2016) Vara for 3. og 4.: Stein Arild Aarskog Ap (frå nov. 2016) 1. Roar Pedersen, Ap 4. Geirmund Aga, H 2. Anne Marie Larsen, H 3. Ingebjørg Seim, Ap (til nov. 2016) Ny 3.vara i staden for Ingebjørg Seim vart valgt nov. 2016: Vigdis Aarre Olsen, Ap 4. Rune Mork Levåg, H Vara for 5.: 5. Rune Helland, Krf 1. Turid Marie Lambach Fitjar, Krf 2. Johannes Nesse, Krf I følgje lova skal minst ein av medlemmane i kontrollutvalet og vera medlem av kommunestyret. Svein Malvin Marås er kommunestyremedlem. 3 Om verksemda til kontrollutvalet i 2016 Kontrollutvalet hadde 4 møter og handsama 43 saker i Eit av møta vart halde utanfor rådhuset i Fitjar. Møtet vart halde på Øvrebygda skule, og kontrollutvalet fekk ei kort orientering om skulen ved rektor. Ordførar har møterett i kontrollutvalet og har møtt på nokre av møta. Kontrollutvalet ønskjer at ordførar i større grad kan møta på møter i kontrollutvalet. Rådmann og andre tilsette i kommunen har møtt for å informera til kontrollutvalet, når dei har vorte innkalla. Revisjonen har og møtt på møta i kontrollutvalet. Kontrollutvalet har fått tilgang til den informasjonen det har vorte bede om. 4 Sekretariatsordninga I kommunelova 77 pk.10 står det at kommunestyret skal sørgja for sekretærbistand til kontrollutvalet. Sekretærfunksjonen kan ikkje leggast til kommunen sin administrasjon. Forskrift om kontrollutval 20 seier at kommunestyret skal sørgja for at kontrollutvalet har sekretariatsteneste som tilfredstiller utvalet sitt behov. Sekretariatet skal til ei kvar tid yte kontrollutvalet den bistand som kontrollutvalet har trong for. Sekretariat for kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune utfører sekretariatstenesta for kontrollutvalet i Fitjar kommune. Kari Nygard har utført sekretæroppgåva på alle møta. Sekretariat for kontrollutvalet i Hordaland fylkeskommune er også sekretariat for kontrollutvalet i fylkeskommunen, samt kontrollutvala i desse kommunane: Fitjar, Stord, Kvinnherad, Bømlo, Tysnes, Ulvik, Eidfjord, Kvam, Ullensvang, Odda, Voss, Fusa, Øygarden, Sund, og Samnanger. 2 70

71 I 2015 vedtok kommunestyret å lysa sekretariatstenester for kontrollutvalet ut på anbod. Etter anbodskonkurranse gjorde kommunestyret slikt vedtak i møte : «Fitjar kommune går for tilbodet frå Hordaland fylkeskommune slik det ligg føre.» Avtale er underteika og gjeld frå til , med opsjon på å forlenga avtalen med 1 år + 1 år. 5 Revisjonstenesta Kontrollutvalet skal på vegne av kommunestyret ha tilsyn med den kommunale forvaltninga. Utvalet må halda seg orientert om kva saker revisjonen arbeider med og føra tilsyn med at revisjonsarbeidet er à jour og føregår i samsvar med forskrift og vedtak. Deloitte AS er revisor for Fitjar kommune. Noverande avtale gjeld fram til Arbeid med ny utlysing av konkurranse er såleis starte opp haust 2016, og vil bli gjennomført våren Deloitte har lagt fram revisjonsmelding, slik kravet er, samt rapportar og annan informasjon om revisjonen sitt arbeid. På grunnlag av revisjonen sine rapportar, rekneskapsplan og annan informasjon, har utvalet ført tilsyn med at forvaltninga er i samsvar med gjeldande lover, forskrifter og vedtak. Utvalet skal vidare i samarbeid med revisjonen gjennomføra ei systematisk vurdering av bruk og forvaltning av dei kommunale midlar, med utgangspunkt i oppgåver, ressursbruk og oppnådde resultat (forvaltningsrevisjon). Til dagleg er det den valde revisor som utfører tilsynet og kontrollen mot kommunen, men kontrollutvalet har eit eige ansvar med å sjå til at arbeidet vert tilfredstillande utført. Kommunelova stiller krav om at utvalet sjølv må visa ei aktiv haldning. For å få utført det arbeid utvalet er pålagt, er ein avhengig av god kommunikasjon med kommunestyret, administrasjonen i kommunen og revisor. Samarbeidet har vore godt med dei aktuelle aktørar i Ansvarleg revisor har vore partner i Deloitte Else Holst-Larsen, som i tråd med regleverket, har lagt eigenvurdering for at Deloitte er uavhengig i høve til Fitjar kommune fram for kontrollutvalet. 6 Forum for Kontroll og Tilsyn (FKT) FKT er ein landsomfattande organisasjon som har som oppgåve å vera møte- og kompetanseplass for kontrollutvala og deira sekretariat. Kontrollutvalet i Fitjar kommune er medlem i FKT. 7 Opplæring Dei fleste medlemmane i nye kontrollutvalet deltok på folkevaldopplæring for kontrollutvala i Hordaland, som vart gjennomført på Solstrand i januar Kontrollutvalet på Fitjar kommune si heimeside. Informasjon om kontrollutvalet på heimesida er lagt til rette på ein god måte. Kommunestyret, alle hovudutval, og også kontrollutvalet brukar lesebrett på møta, og får innkalling til møter elektronisk. For å nytta denne arbeidsmåten i politiske utval er det ein føresetnad at heimesida er godt tilrettelagt og at innkallingar og protokollar vert lagt ut. Ettar at det tidlegare var litt utfordringar med å få lagt ut innkallingar og protokollar for kontrollutvalet, ser dette nå ut til å fungera på ein god måte. 9 Arbeid med forvaltningsrevisjon. Plan forvaltningsrevisjon for perioden Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar 10 om Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon lyd slik: Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. 3 71

72 Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter. Deloitte AS har i 2016, på bestilling frå kontrollutvalet, leia arbeidet med analyse og plan for forvaltningsrevisjon i Fitjar kommune. I analysearbeidet vart både administrativ og politisk leiing involvert. Vidare vart kontrollutvalet i sterk grad involvert, m.a. i 2 prosessmøte, som til slutt enda opp i at utvalet laga innstilling til kommunestyret på plan for forvaltningsrevisjon for Planen vart vedteken, med nokre endringar i rekkefølge på prioriterte prosjekt, i kommunestyremøte Gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekt Forvaltningsrevisjon er eit verktøy som kommunestyret og kontrollutvalet skal nytta for å sikre at kommunen på best mogleg måte tek omsyn til innbyggarane sine behov og rettar. Forvaltningsrevisjon er ein av dei pålagde oppgåvene til kontrollutvalet. I forskrift om kontrollutval står det at «Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon.» I 2015 vedtok kontrollutvalet å starte opp forvaltningsrevisjon av teneste-området psykisk helsevern og rusomsorg. På grunn av knappe ressursar vart det vedteke å gjennomføre prosjektet over 2 år. Rapport etter arbeidet skulle såleis først ligga føre våren Rapport etter arbeidet vart lagt fram i kontrollutvalet sitt møte Det vart gjort slik innstilling i saka då den vart oversendt til kommunestyret: A. Kommunestyret ber rådmann om å syta for at følgjande tiltak vert sett i verk: 1. Prioritering av arbeidet med å utarbeide skriftlege rutinar for å kartlegga og følgja opp barn i risikosona, herunder å sikra føremålstenleg dialog med fastlegane i kommunen om dette temaet. 2. Sikrar at det vert formidla lett tilgjengeleg informasjon om psykiske helseproblem, rusmiddelproblem og tenestetilbodet i kommunen. 3. Kartlegge nærmare kva oppgåver skulehelsetenesta er tiltenkt på dei ulike skulane og hovudtrinna, samt kor mykje tid det er behov for til å utføre oppgåvene, for å sikre eit tilstrekkeleg helsesøstertilbod. 4. Vurdere auka grad av skriftleggjering av ansvars-, oppgåvefordeling, tenestetilbod og samhandling innanfor psykisk helsearbeid og rusomsorg i kommunen. 5. At det vert utarbeida ein plan for korleis kommunen skal kunne opprethalde eit godt tenestetilbod i samsvar med krav i både sosialtenesteloven og helse- og omsorgsloven når stillingar finansiert med prosjektmidlar opphøyrer. 6. Gjera ei vurdering av korleis bruken av individuell plan (IP) eventuelt kan justerast og tilpassast ytterlegare slik at det i størst mogleg grad blir eit nyttig verktøy i oppfølginga av personar med psykiske helseproblem og/eller rusmiddelproblem 7. Vurdere kva moglegheiter som eventuelt finst for å legge til rette for ulike lågterskeltilbod anten i eigen regi, i samband med frivillige organisasjonar eller i samband med andre kommunar eller spesialisthelsetenesta. B. Kommunestyret ber rådmann om at det vert laga ein handlingsplan som syner kva tiltak som skal setjast i verk for å følgja opp tilrådingane i rapporten, når tiltaka skal setjast i verk, og kven som skal ha ansvaret for iverksettinga. Kommunestyret ber om at slik handlingsplan vert lagt fram innan Kommunestyret vedtok innstillinga i møte Det vart ikkje lagt fram handlingsplan innan , i tråd med vedtaket. Kontrollutvalet vil sjå til at arbeid med oppfølging etter forvaltningsrevisjonen vil bli vidareført i Oppfølging av tidlegare gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekt. I 2013 vart forvaltningsrevisjon av «Personalforvaltning og HMT» i Fitjar kommune gjennomført. Kontrollutvalet har etterspurd og fått orientering frå administrasjonen om arbeidet med å utvikla arbeid med personalforvaltning i kommunen. 4 72

73 Kontrollutvalet bør på ny be om ei orientering om alle tilrådingane etter denne forvaltningsrevisjonen er følgt opp, slik at saka eventuelt kan avsluttast frå kontrollutvalet si side. 9.3 Ressursar for kontrollutvalet til å gjennomføra lovpålagde oppgåver. Kontrollutvalet har over fleire år fått tildelt svært tronge budsjettrammer til å gjennomføra dei oppgåvene dei er pålagde. Etter at kommunestyret vedtok ramme for budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid for 2016, vedtok kontrollutvalet i sitt møte å få utgreidd sak om verbal føring for kva konsekvensane ville vera med slik ramme. I neste møte, vedtok kontrollutvalet å søka kommunestyret om ekstraløyving på kr Kommunestyret gjorde i møte vedtak om å løyve kr ekstra til kontrollutvalet. Med denne ekstraløyvinga klarte kontrollutvalet å gjennomføra prosessen med å utarbeida plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll i 2016 innanfor budsjettet sitt. Dette er arbeid som er pålagt å utføra det første året i ein valgperiode. Det var ikkje rom for å utføra anna arbeid (t.d. undersøkingar eller forvaltningrevisjon) i kontrollutvalget i Arbeid med selskapskontroll Plan for selskapskontroll for perioden Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar 13 Selskapskontroll lyd slik: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens eierskaput frå risoko- og vesentlighetsvurderinger, men med sikte på å definere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorer og med de ulike selskapene. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. Deloitte AS har i 2016, på bestilling frå kontrollutvalet, leia arbeidet med analyse og plan for selskapskontroll i Fitjar kommune. I analysearbeidet vart både administrativ og politisk leiing involvert. Vidare vart kontrollutvalet i sterk grad involvert, m.a. i 2 prosessmøter, som til slutt enda opp i at utvalet laga innstilling til kommunestyret på plan for selskapskontroll for Planen vart vedteken i tråd med innstillinga i kommunestyremøte Gjennomførte selskapskontrollar Det er ikkje gjennomført selskapskontroll eller bedriftsbesøk i 2016 i nokon av dei selskap som kommunen har eigarskap i. Kontrollutvalet har fått seg førelagt oversyn over selskap som Fitjar kommune har eigarinteresser i. Slik selskapsoversikt vert utarbeida av rådmann og lagt fram for formannskap og kommunestyre kvar haust. 11 Arbeid med rekneskapsrevisjon. Den økonomiske situasjonen i Fitjar kommune. Kontrollutvalet sin uttale om Fitjar kommune sin årsrekneskap for 2015, hadde bl.a med desse opplysningane: driftsrekneskapen viste kr til fordeling drift eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr , og eit positivt netto driftsresultat på kr Rådmann skriv følgjande i årsmelding for 2015: «Rekneskapen for 2015 viser eit vesentleg betre økonomisk resultat enn året før. Kommunen har både positivt driftsresultat og eit mindreforbruk, etter eit svakt resultat i Revidert budsjett var basert på eit mindreforbruk på kr , det reelle resultatet var 2,2 mill betre. Kommunen er godt nøgd med dette resultatet. Kommunen har ein stor auke i ressursar til helse- og sosialtenester og barnehagar. Tilboda i Fitjar er gode, også samanlikna med kommunar rundt oss.» 5 73

74 Som avsluttande kommentar til generelt økonomi- og driftsresultat skriv rådmann i årsmeldinga: «Me vil framleis måtta føreta harde prioriteringar dei komande åra for å tilpassa oss statlege krav og tilskotsrammer. Me vil gje stor honnør til alle tilsette for innsatsen i 2015 med å levera gode tenester, og ha kontroll på økonomien i ei tid der krava til ytingane våre stadig aukar.» Kontrollutvalet meiner rekneskap og årsmelding for kommunen er lagt fram på ein god måte. I utvalet sin uttale til rekneskapen vart det peika på at det er lagt fram eit tilfredstillande økonomisk driftsresultat for Men kontrollutvalet uttaler vidare at ein er uroa for situasjonen med at kommunen har ei høg lånegjeld og eit svakt disposisjonsfond 12 Tilsyn frå Fylkesmannen. Når til dømes Fylkesmannen gjennomfører tilsyn i kommunane, vert det utarbeida rapport etter tilsynet, som vert sendt til kommunen. I rapportar etter slik gjennomgang av tenesteområde, gjev Fylkesmannen tilråding, melding eller pålegg til kommunen om kva som bør følgjast opp innanfor saksfeltet. Når påpeikingane er følgd opp og utført på ein tilfredstillande måte, sender Fylkesmannen melding om at tilsynssaka er avslutta. Kontrollutvalet ser det som ei av sine oppgåver å følgja med i slike tilsynssaker. Følgjande tilsyn er gjennomført i Fitjar kommune i 2016: Tilsyn, klient, bruk av tvang v/fylkesmannen Postalt tilsyn - Fitjar brannvern v/arbeidstilsynet Tilsyn, klient, skadeavverjande tiltak v/fylkesmannen Revisjon hjå Fitjar vassverk v/mattilsynet Tilsyn med tvungen helsehjelp, FBB v/fylkesmannen 13 Andre saker / orienteringssaker i kontrollutvalet i Kontrollrapport og årsmelding vedr. skatteoppkrevjarfunksjonen for Fitjar kommune Budsjett og rekneskap for kontroll- og tilsynsområdet Rapport finansforvaltning og rekneskapsrapportar Kurs i regi av Deloitte i Fitjar kommune Orientering om rutinar for startlån til bustader i Fitjar kommune. Rapport med vedtak etter forvaltningsrevisjon av barnevernstenesta i Stord kommune. 14 Vidareføring av evalueringsarbeid frå kontrollutvalet i forrige valperiode. Kontrollutvalet har som målsetjing å følgja opp nokre punkt som kom fram ved oppsummering etter evaluering av kontrollutvalsarbeidet i forrige valperiode. Dei viktigaste punkta til oppfølging er: Kontrollutvalet må bli betre på å synleggjera behovet for ressursar / budsjett for arbeidet og oppgåvene sine. Viktig at KUV får delta på folkevaldopplæring, og viktig at kommunestyret får kjennskap til roller, ansvar og oppgåver for kontrollutvalet. KUV vil gjerne ha møter utafor rådhuset. Ønskjer å innhenta informasjon om dei ulike saksområda / avdelingane i kommunen, til dømes om utfordringar med rekruttering. Fitjar 28.mars Svein Malvin Marås leiar i kontrollutvalet 6 74

75 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2015/982 Sakshandsamar: Wenche Tislevoll Dato: SAKSFRAMLEGG Konkurranseutsetting av revisjonstenester - Val av revisor Utval sak Utval Møtedato 14/17 Kommunestyret Vedlegg: Partsbrev m/saksframlegg, dat Bakgrunn: Saka vert lagt føre kommunestyret etter handsaming i Kontrollutvalet Framlegg til tilråding frå Kontrollutvalet: Kommunestyret i Fitjar kommune vel Deloitte AS som revisor frå til Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 75

76 Fitjar kommune Sekretariat for kontrollutvalet Til Kommunestyret Vår sakshandsamar: Kari Marie Nygard Dykkar ref.: Vår ref: 2014/34 Vår dato: Partsbrev - Konkurranseutsetting av revisjonstenester for Fitjar kommune - Val av revisor Vedlagt følgjer sak frå kontrollutvalet til kommunestyret. Ber om at saka vert lagt fram på førstkomande møte i kommunestyret Med helsing Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi til: Ordførar Rådmann Kontrollutvalsleiar Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kari.nygard@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 76

77 Side 2/3 Arkivsak: 601 Arkivnr: 2014/34-16 Sakshandsamar: Kari Marie Nygard Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fitjar kommune 18/ Konkurranseutsetting av revisjonstenester for Fitjar kommune - Val av revisor Bakgrunn Noverande avtaleperiode for revisjonstenester for Fitjar kommune er vedteke å gjelda til og med rekneskapsåret 2016, det vil seie til og med Frå skal revisor i ny avtaleperiode vere på plass. Heimel for kven som kan vedta val av revisor går fram av kommunelova 78.4 som lyd slik: «Kommunestyret eller fylkestinget velger selv revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget.» Når det i kommunelova er nytta omgrepet «kommunestyret selv» betyr det at det ikkje er høve til å delegere mynde til andre, men at det kommunestyret sjølv som må gjera vedtaket. Kontrollutvalet i Fitjar kommune handsama i møte sak 36/16 og gjorde då slikt vedtak: 1. Det skal gjennomførast ny konkurranse av revisjonstenester for Fitjar kommune med sikte på at ny kontraktsperiode skal gjelda frå Kontrollutvalet ønskjer at arbeidet relatert til konkurranseutsetting av revisjonstenester vert samordna med andre kommunar som skal gjennomføra slik prosess nå. 3. Kontrollutvalet vil be sekretariatet om å bistå seg i prosessen. 4. Bistand omfattar: utarbeiding av utkast til kravsspesifikasjon utkast til konkurransegrunnlag kunngjering protokollføring evaluering av innkomne tilbod varsel om tildeling utarbeiding av utkast til kontrakt, deltaking i naudsynte samrådingsmøter og deltaking i aktuelle møter i kontrollutvalet og kommunestyret. 5. Arbeid knytt til evnt. klage vert å avtala særskilt. Konkurransegrunnlaget vart lyst ut som open anbodskonkurranse på og nokre dagar seinare vart det kunngjort innan heile EØS-området. Svarfristen vart sett til kl På bakgrunn av dei reglane som gjaldt på kunngjeringstidspunktet var det ikkje høve til å forhandle med tilbydarane når det er brukt open anbodskonkurranse. 77

78 Side 3/3 I konkurransegrunnlaget gjekk det fram at tilbodet m.a. skal innehalde tilbod om levering av rekneskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og andre timebaserte oppdrag i perioden til Vidare går det fram av konkurransegrunnlaget at det vert lagt til grunn at særskilte kvalifikasjonskriterium må vera oppfylte for at tilbydar skal verta vurdert som eigna. Konkurransegrunnlaget legg også til grunn at tildeling av kontrakt vil skje på grunnlag av det økonomisk mest fordelaktige tilbodet, der ein tek omsyn til følgjande kriteria: 40 % Pris (fastpris og timeprisar) 35 % Løysing og forståing av oppdraget 25 % Kompetanse og erfaring Drøfting Ved utløpet av fristen var det kome inn tilbod frå 4 tilbydarar. Alle tilbydarane er kvalifiserte og evaluering av tilboda starta umiddelbart. Sekretariatet har gjennomgått og evaluert dei innkomne tilboda. I dette arbeidet har sekretariatet nytta innkjøpsseksjonen i Hordaland fylkeskommune som rådgjevarar. På bakgrunn av sekretariatet si evaluering vart det gjennomført eit arbeidsmøte med kontrollutvalet I dette arbeidsmøtet presenterte sekretariatet forslag til evaluering av dei innkomne tilboda. Sekretariatet har no førebudd sak til kontrollutvalet der utvalet skal innstilla overfor kommunestyret på val av revisor for Fitjar kommune frå Det er kommunestyret som skal gjera det endelege vedtaket. Sekretariatet vil i kontrollutvalet sitt møte presentere munnleg forslag til kven kommunen bør velgja som revisor. Det vil også verta presentert ei grunngjeving i høve dei 3 tildelingskriteria som ligg til grunn i konkurranse-grunnlaget. Konklusjon På bakgrunn av det som kjem fram i dette saksframlegget, og ut frå det som vert presentert i møtet, vert kontrollutvalet tilrådd å kome med innstilling til val av revisor for Fitjar kommune frå til Forslag til innstilling Kommunestyret i Fitjar kommune vel.. som revisor frå til Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Kari Nygard frå sekretariatet orienterte om resultatet av evalueringa av dei innkomne tilboda. Det vart og vist til gjennomgang og drøfting på førre møte om evalueringa. Innstillinga i saka var samrøystes. Innstilling: Kommunestyret i Fitjar kommune vel Deloitte AS som revisor frå til Hogne Haktorson kontrollsjef Kari Marie Nygard seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. 78

79 Fitjar kommune Arkivkode: M12 Saksmappe: 2016/529 Sakshandsamar: Tore Nesbø Dato: SAKSFRAMLEGG ROS-analyse for vann forsyninga i Fitjar kommune Utval sak Utval Møtedato 19/17 Utval for plan og miljø /17 Kommunestyret Vedlegg: Risiko og sårbarhetsanalyse Tilsynsrapport Bakgrunn: Krav om ROS-analyse for vann forsyninga finn ein i helse og sosialberedskapsloven, beredskapsplanforskrifta, samt drikkevannsforskrifta. I 6. Farekartlegging og fare handtering i drikkevannsforskrifta står det fylgjande; «Vannverkseieren skal identifisere farene som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå for å sikre levering av tilstrekkelige mengder helse messig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Vannverkseieren skal sikre at tiltak som forebygger, fjerner eller reduserer farene til et akseptabelt nivå, identifiseres og gjennomføres. Farekartlegging og farehåndtering skal danne grunnlag for beredskapsforberedelser som er beskrevet i 11. Vannverkseieren skal sikre at farekartleggingen og farehåndteringen er oppdatert.» Førre ROS-analyse for Fitjar vassverk vart utført i Denne analysen er litt problematisk å finne ut av bakgrunn for vurderingar som vart gjort, og samanheng mellom analyse og beredskapsplan. Etter sist tilsyn ved mattilsynet av Fitjar vassverk fekk ein pålegg om å revidera, eller lage ny ROS-analyse for den kommunale vann forsyninga, der IKT-og driftskontroll skulle vere med. Det var presisert at beredskapsplanen må vere forankra i den omarbeide ROS-analysen. I samband me utarbeiding av ROS-analysen valde ein å knyta til seg ekstern kompetanse for prosess og utarbeiding. Driftsassistanse i Hordaland (DIHVA) som Fitjar kommune er parteigar i, vart difor valt til å bistå med gjennomføring av analysen. Det er haldne to arbeidsmøter, deltakarar i arbeidsgruppa har vore; Tore Nesbø, Fitjar kommune Nils Inge Rimbereid, Fitjar kommune Karl Magne Engesund, Fitjar kommune Erling Heggøy, DIHVA Rådmann Atle Tornes deltok på første halvdel av oppstartsmøte. Vurdering: Første arbeidsmøte hadde som tema gjennomføring og ramme for arbeidet, og ein kort gjennomgang av vassverket. I andre arbeidsmøtet vart det gjennomført ROS-analyse for del objekta; vasskjelda, råvatn, behandling og distribusjon. 79

80 Analysen syner nokre hendingar med uakseptabelt høgt risikonivå, dette går på vasskjelda, der det kan vere fare for utvasking av humus i samband med regulering av Svartavatnet. Eit tiltak her vil vere tilsyn med nedtapping, og god dialog med Fitjar kraftlag, slik at ein unngår nedtapping til kritisk nivå. Vidare kan krisevasskjelda i Juvet bli forureina av bakteriar grunna beitedyr, og tilrettelegging for landbruk i nedslagsfeltet for vassdraget mellom Midtvatnet til Olstjørn. Ved bruk av denne krisevasskjelda må ein og ha system for distribusjon av nødvatn, samt gi råd om kokevarsel i samråd med mattilsynet og kommunelege, og eventuelt rutinar for oppstart av kloring. Innan distribusjon har ein eit høgt risikonivå når det gjeld leveringssikkerhet mot Koløy der hovudvassledning er lagt i myrlendt terreng, og der det er nytta lite egna omfyllingsmassar. Mellom anna av den grunn vil strekninga vil vere utsett for ledningsbrot, og det kan bli problematisk med utbetringar på grunn av grunnforholda. Arbeidet med utskifting av den mest utsette delen av røyrstrekket er starta opp i år. Av andre hendingar som har ei uakseptabelt risiko nivå er manglande oppdateringar på ledningskartverk. Det som kan føre til at nye bygningar som det vert søkt om til bygningsmynde vert plassert opp på vannledningstrace. Manglande oppdatering av ledningskartverk vil og føra til at det vil ta tid til å finne fram til rette ventilar å stenge i samband med ledningsbrot. Det kan og føre til av graving/brot av vannledning i samband med utbyggingar, då det ikkje er kartverk som syner kor leidningar går. Det er sett av midlar på 2017 budsjettet for oppdatering og fornying av ledningskartverk. Manglande vedlikehald, ettersyn, og fornying av ventilar mv. på distribusjonsnettet, vil kunne føre til at ein ikkje får stengt eller opna sluseventilar, noko som vil vere kritisk i samband med ledningsbrot. Dette gjeld og manglande kontroll av brannventilar og hydrantar, som vil kunne få alvorlege konsekvensar ved brann. Ei auke av tilsyn, vedlikehald og fornying av materiell på distribusjonsnettet er difor naudsynt. Kontroll og oversyn over ledningskapasitet på nettet er og av stor tyding for kontroll av naudsynt kapasitet for brannvann. Eit tilhøve som analysen ikkje tek opp er Fitjar kraftlag sin parallell leidning frå Olstjørn til inntak på vassverket. Dersom det vert brot på denne kan det medføra brot på vassleidningen. Risikoreduserande tiltak her er å setje inn rørbrotsventil. Dette tilhøvet er omtala i overordna felles ROS for Stord og Fitjar. Eit anna tilhøve som ikkje vert direkte berørt i analysen er behovet for fleire høgdebasseng. Desse skal fungere som sikkerhetsmagasin ved brot på vann forsyninga frå vannbehandlingsanlegget. Høgdebasseng har og funksjon som utjamningsvolum for døgnutjamning, og brannvannsmagasin. Med dei to høgdebassenga som er i kommunen har ein disponibelt 1500m3 anbefalt for vårt vassverk er 2900m3 dvs. ei reservevassforsyning berekna til 24 timar. Bassengvolum er rekna ut frå eit snittforbruk på 19 l/s, pluss eit utjamningsvolum på 30%, samt eit brannvann forbruk på 20 l/s i 4 timar Eit høgdebasseng nær sentrumsområdet vil auke forsyningssikkerheten til vassverket sine abonnentar. Framlegg til vedtak/tilråding: Utval for plan og miljø rår kommunestyre til å gjera fylgjande vedtak: Risiko og sårbarhetsanalyse for vassverket vert godkjent. Analysen vert å leggja til grunn for hovudplan for vassforsyning. Ein føreset at hovudplan for vassforsyning kjem med naudsynte tilrådingar til prioriteringar. Behandling i Utval for plan og miljø : Driftsleiar Tore Nesbø var til stades i møtet og orienterte om saka. 80

81 Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Risiko og sårbarhetsanalyse for vassverket vert godkjent. Analysen vert å leggja til grunn for hovudplan for vassforsyning. Ein føreset at hovudplan for vassforsyning kjem med naudsynte tilrådingar til prioriteringar. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 81

82 ROS analyse for vannforsyningen i Fitjar kommune Driftsassistansen i Hordaland - Vann og Avløp IKS (DIHVA) er eit interkommunalt selskap der medlemskommunane er Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Bømlo, Eidfjord, Fitjar, Fjell, Fusa, Gulen, Haugesund, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Stord, Sund, Tysnes, Tysvær, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss og Øygarden. DIHVA skal vera eit kompetansesenter for vass- og avlaupssystem og utføra/ formidla tenester og produkt slik som driftsassisanse eller driftsansvar, kvalitetssikring, analyseverksemd, opplæring, erfaringsutveksling og informasjon. 82

83 Innhald 1. Innleiing Gjennomføring Info om anlegget Arbeidsmøta ROS vurdering av dei enkelte delobjekta Vurdering av drikkevassforsyninga i Fitjar kommune Referansar Vedlegg...14 Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 2 av 24 83

84 Innleiing Rapporten inneheld ei oppsummering av Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for den kommunale vassforsyninga i Fitjar kommune. Hovudmålet med analysen var å få ein oversikt over risikonivå til dei ulike delane av vassforsyninga. Ved ein ROS-analyse er det viktig at dei som kjenner anlegga og har ansvar for den daglege drifta, styrer prosessen med ROS-analysen. Det er dei som har best oversikt over korleis anlegga er bygt, fungerer, kva som er kritiske funksjonar og kva som eventuelt kan føre til at ein ikkje er innanfor gitte interne og lovpålagte mål og krav. Oppgåva til Driftsassistansen i Hordaland Vann og Avløp (DIHVA) IKS, har vore å hjelpe Fitjar kommune med sekretærfunksjon i gjennomføringa av ROS-analysen for den kommunale vassforsyninga i kommunen. Det er i alt halde to møter i løpet av 2016 i rådhuset i Fitjar kommune. Drikkevassforskrifta er den viktigaste forskrifta som regulerer vassverkseigar sine plikter for å sikre god drikkevasskvalitet og sikker levering. Krav om ROS analysar finn ein ikkje i drikkevassforskrifta, men i Helse- og sosialberedskapsloven og i beredskapsplanforskrifta. Fitjar kommune har saman med Stord kommune utarbeida ein heilskapleg ROS for kommunane (Risiko- og sårbarheitsanalyse Revidert 2014). Der er mellom anna brot på inntaksleidninga til vassverket er vurdert. Det er ikkje vurdert på nytt i denne analyse. For ROS analysane for vassforsyninga i Fitjar har ein valt å fylgje Mattilsynet sin rettleiar Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, frå mai Det er viktig at arbeidet med risiko og sårbarhet knytt til vassforsyninga er ein kontinuerleg prosess. Det er stadig endringar på eller utanfor anlegget som verkar inn på risikobilete. Det er derfor viktig at dokumenta som er nytta vert haldne ved like og oppdatert. Analysen skal reviderast kvar fjerde år, eller i samband med større utbygningsplanar / endringar på anlegget. 2. Gjennomføring 2.1. Rammer for analysen Det å gjennomføre ein systematisk kartlegging av risiko og sårbarhet knytt til vassforsyninga, er eit viktig verktøy for kommunen i arbeidet med å sikre trykt og godt vatn til innbyggjarane i kommunen. Det er ulike metodar som kan nyttast, men i analyse for Rimbareid vassbehandlingsanlegg, har ein valt å nytte rettleiaren Økt sikkeret og beredskap i vannforsyningen, frå Mattilsynet. Arbeidet med ROS for vassverket, vart i samsvar med rettleiaren frå Mattilsynet, delt opp i fire delobjekt: - Vasskjelde (med nedslagsfelt) Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 3 av 24 84

85 Råvatn (frå vassinntak til behandlingsanlegg) - Behandlingsanlegg - Distribusjon (røyrsystem, høgdebasseng, pumpestasjonar osv.). Det ble utarbeidet ei basisliste for uynskte hendingar for vassverket (Vedlegg 1). Denne tok utgangspunkt i lista i rettleiaren frå Mattilsynet. Basislista var nytta ved gjennomgangen av kvart einskild delobjekt. Lista vart supplert under vegs i ROS arbeidet, om ein kom på hendingar som ikkje var dekka av basislista. Ved supplering av lista vart det gjort ei vurdering om hendinga var aktuell for tidligare gjennomgåtte delobjekt. Risiko er den faren som ei uynskt hending representerer for menneske, miljø og materielle verdiar. Denne kjem ein fram til ved å multiplisere sannsynet for ei hending med konsekvensen av hendinga. Sannsyn er ei vurdering av kor ofte ein vurdera at ei hending vil inntreffa. Konsekvens er den negative verknaden ei hending blir vurdert å ha på gitte områder. I denne rapporten yngste ein å vurdere kva konsekvens eventuelle hendingar har på kvaliteten på drikkevatnet som blir levert til abonnentane. Kva konsekvens ei hending ville ha å seie for leveransen av vatn til abonnentane. Om ei hending ville påverke omdømmet og kva økonomsike kostnader ein vurderte at hendingane kunne gi. Både for sannsyn og konsekvens må det før ein tar til med sjølve ROS analysane, setjast opp kriteria for kva som er stor og liten sannsyn og konsekvens (Tabell 1 og 2). Ein må på førehand og bestemme seg for akseptkriterier. Ved denne ROS analysen, har ein valt og følgje same akseptkriteria som i rettleiaren frå Mattilsynet. Akseptkriteria er: Grøn: Gul: Rødt: Forenkla risikohandtering oppretthalde førebyggjande tiltak, dvs. drift av barrierar (dagleg internkontroll og avvikshandtering). Aktiv risikohandtering gjennomføring av førebyggjande tiltak og beredskapstiltak vert vurdert, samvirke med andre aktørar vert utreda. Risiko må reduserast gjennomføring av førebyggjande tiltak og beredskapstiltak er naudsynt. Risikomatrisa i Tabell 3 syner inndelinga av akseptkriteria. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 4 av 24 85

86 Tabell 1. Nytta nivå for sannsyn. S nivå Kriterier S1: Lite sannsyn a: Hendinga er ukjent i bransjen b: Faglig skjønn tilseier at hendinga ikkje heilt kan utelukkast c: Trusselvurdering tilseier at hendinga er lite sannsynleg S2: Middels sannsyn a: Bransjen kjenner til at hendinga har hendt dei siste 5 år b: Etter faglig skjønn og føre-var omsyn, er det rett å ta høgde for at hendinga kan oppstå i anlegget dei neste år c: Trusselvurdering til seier at hendelsen er middels sannsynlig S3: Stor sannsyn a: Der er kjent i bransjen at hendinga førekjem årleg b: Vassverket har opplevd enkeltståande hendingar, eller hendinga har nesten hendt c: Faglig skjønn og føre-var omsyn tilseier at hendinga kan oppstå i vassverket i løpet av dei neste 1 10 åra d: Trusselvurdering tilseier at hendinga har stor sannsyn S4: Svært stor sannsyn a: Hendinga førekjem frå tid til anna i vassverket b: Trusselvurderinga tilseier at hendinga har svært stor sannsyn Tabell 2. Nytta nivå for konsekvens. K nivå Kriterier K1: Liten konsekvens a: Kvalitet: Kvaliteten ubetydelig påverka, gjeldande krav vert overhaldt b: Leveranse: Ubetydelig påverka c: Omdømme: Omdømme ikkje truga d: Økonomi: Økonomiske tap mindre enn 5 % av årlege kostnader K2: Middels konsekvens a: Kvalitet: Kortvarig mindre brot på gjeldene krav b: Leveranse: Kortvarig (timar) svikt i forsyning til enkelte områder c: Omdømme: Omdøme truga d: Økonomi: Økonomiske tap 5 10 % av årlege kostnader K3: Stor konsekvens a: Kvalitet: Brot på gjeldande krav, ulempe for helse b: Leveranse: Langvarig svikt (dagar) i forsyning til enkelte områder c: Omdømme Omdømmet kortvarig tapt d: Økonomi: Økonomisk tap % av årlege kostnader K4: Svært stor konsekvens a: Kvalitet: Alvorlege brot på gjeldande krav, fare for liv og helse, drikkevassforskrifta 18 trer i kraft b: Leveranse: Langvarig svikt som rammer fleirtalet av abonnentane c: Omdømme: Omdømmet langvarig tapt d: Økonomi: Økonomisk tap større enn 20 % av årlege kostnader Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 5 av 24 86

87 Tabell 3. Inndeling av akseptkriteria. Konsekvens Sannsyn Liten (K1) Middels (K2) Stor (K3) Svært stor (K4) Svært stor (S4) Stor (S3) Middels (S2) Liten (S1) I ROS-analysen valde ein å vurdere konsekvensen av hendingane med omsyn til kvalitet, leveranse, omdømme og økonomi. Anlegget vart vurdert delobjekt for delobjekt, frå kjelde via råvatn og behandling til distribusjon. ROS-analysen skal avdekke behov for risikoreduserande tiltak. Hendingane blir rangert i forhold til risiko som grunnlag for vidare vurdering i beredskapsplanen. 3. Info om anlegget Nedanfor er ei kort beskriving av anlegget. Rimbareid vassbehandlingsanlegg Rimbareid vassbehandlingsanlegg har Svartavatnet som hovudkjelde og forsyner 1061 bustadabonnentar, 71 leilegheiter, og 170 hytteabonnentar, samt 95 hytter/naust abonnentar, rekna til ca personar. Vassproduksjonen i 2015 var m 3. Kjelda nyttast også som kraftkjelde og er regulert. Nedbørfeltet er klausulert og vassinntaket ligger på ca. 28 m djupne. Vatnet vert teke ut ved kt 389 og går i sjølvfallsleidning til behandlingsanlegget på kt 108. Det er tre reduksjonsventilar på overføringsleidningen ein og ved sjølve anlegget. Vassbehandlinga består av siling, desinfeksjon og ph-justering. Anlegget består av : ventil som regulerer tilførselen frå inntaket to horisontale siler desinfeksjon med UV-bestråling lut dosering Det er to høgdebasseng i forsyningsnettet, eit ved behandlingsanlegget ved Juvet på ca. 650 m 3, og eit mellom Tislevoll og Dåfjord på ca. 850 m 3, Forsyningsnettet er utbygd frå Dåfjord i sør, til Spannstegen i nord. Forsyningsnettet har ringsystem i sentrumsområdet. Analyseresultata syner god kvalitet på drikkevatnet i Fitjar. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 6 av 24 87

88 Arbeidsmøta Det er gjennomført to arbeidsmøter mellom Fitjar kommune og DIHVA IKS. Møta ble haldne i Rådhuset i Fitjar kommune. Under er ei kort oppsummering av kva som vart gjennomgått på møta. 11. oktober 2016 Til stades: Atle Tornes, Tore Nesbø, Nils Inge Rimbereid, Karl Magne Engesund (alle Fitjar kommune) og Erling Heggøy (DIHVA). Tema for møte: Møtet var todelt. Fyrste del var det ein gjennomgang av rammer for ROS arbeidet. Det var ein kort gjennomgang av korleis ein såg for seg gjennomføringa av ROS arbeidet. Det var også ein kort gjennomgang av oppbygginga av vassverket. Andre delen av møtet var det ein gjennomgang av kriterier for sannsyn og konsekvens, oppsett av akseptkriterier og utarbeiding av basisliste for potensielle hendingar i vassverket. I siste del av møtet vart det gjennomført ROS analysar for potensielle hendingar knytt til vasskjelda og råvatnet inn til anlegget. 21. oktober 2016 Til stades: Tore Nesbø, Nils Inge Rimbereid, Karl Magne Engesund (alle Fitjar kommune) og Erling Heggøy (DIHVA). Tema for møte: Det vart gjennomført ROS analysar for delobjekta behandling og distribusjon. For kvart delobjekt var det ein gjennomgang av basislista over hendingar. Vurderingane for dei einskilde hendingane vart satt inn i Vedlegg ROS vurdering av dei enkelte delobjekta Nedanfor er ei kort oppsummering av dei vurderte hendingane. Ein meir utfyllande oversikt over ROS arbeidet, og kva som er tatt med i vurderingane, er gitt i Vedlegg Vasskjelda I alt tre hendingar knytt til akutt ureining, vart vurdert for vasskjelda Svartavatnet. Dette var olje ureining frå vindmøllene, bakteriell ureining frå dyr og auka tilførsel av humus ved nedtapping av vasskjelda. Høgast risiko vart sett for utvasking av humus frå strandsona, i samband med nedtapping av vasskjelda. Nedslagsfeltet til vasskjelda er det to møller som kan gi forureining. Møllene har oppsamling for olje. Det er og gjort endringar i terrenget, så området rett under møllene vert drenert vekk frå vasskjelda. Om møllene veltar eller ved sterk vind, kan olje hamne i nedbørsfeltet. Ikkje bekker i området som vil leieeventuelt oljeutslepp raskt ned i vasskjelda. Reknar med at forureina massar kan skiftast ut. Auka fare ved uhell medan det er frost i bakken. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 7 av 24 88

89 Nedbørsfeltet kring vasskjelda er klausulert. Det er mellom anna ikkje tillat med lyng brenning, eller andre inngrep. Området er eit populært turområde, og det går ein tursti langs vatnet. Nedbørsfeltet er og beite område for sauer om sommaren. Ikkje så mange dyr. Området vert regelmessig sjekkar for kadaver. Det er så langt målt lite koliforme og E. coli i råvatnet. Fitjar kraftlag kan regulere vasstanden ned 2 m. Det er langgrunt langs vestre sida av vatnet, kor det er fare for utvasking av humus/jord frå strandsona ved ned tapping i kombinasjon med større nedbørsmengder og ved isskuring. Ved vurdering av konsekvens for økonomi, er det ikkje tatt høgde for at det må byggjast nytt reinsetrinn for å handtera auka fargetal grunna utvasking av humus. Det vart også gjort ei vurdering av reservevassinntaket i Fitjar vassdraget. For reservevasskjelda vart fire hendingar knytt til akutt forureining vurdert. Høgast risikoen vart sett på ureining frå beitedyr/landbruk. Tilrettelegging for beiting og opparbeiding av dyrka mark med antatt spreiing av gylle tett opp til elvebreidda. Det vart vurdert som bortfall av reservevasskjelda, mellom anna grunna auke i fargetal som vil redusere effekt av UV, i kombinasjon med auke i innhald av bakteriar. Til grunn for økonomi er det lagt inn ny kjelde / nytt inntak. Ikkje vurdert det som aktuelt å endre reinsemetode. Reserveinntaket er per i dag ei krisevasskjelde, som må supplerast med naudvatn (ut kjørt vatn). Oppsummering av vurderingane for vasskjelda og reservevassinntaket er gitt i Figur 1 og Figur 2. Vurderingane og kommentarar til hendingane gitt i Vedlegg 2. ROS vurderinga er gitt i Vedlegg 3 (Eige Excel ark). Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 8 av 24 89

90 Svært stor Kvalitet Svært stor Leveranse Sannsyn Stor B1 Stor B1 Sannsyn Middels B1, B1 Middels B1, B1 Liten Liten Svært stor Liten Middels Stor Konsekvens Omdømme Svært stor Svært stor Liten Middels Stor Konsekvens Økonomi Svært stor Sannsyn Stor B1 Stor B1 Sannsyn Middels B1 B1 Middels B1, B1 Liten Liten Svært Liten Middels Stor Liten Middels Stor stor Konsekvens Konsekvens Figur 1. Oppsummering over risikovurderingane for vasskjelda til Rimbareid vassverk. Oversikt over inndelinga av vurderte hendingar (B1) er gitt i Vedleggstabell 1. Svært stor Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 9 av 24 90

91 Svært stor Kvalitet B1 B1 Svært stor Leveranse B1, B1 Sannsyn Stor B1 Stor B1 Sannsyn Middels B1 Middels B1 Liten Liten Svært stor Liten Middels Stor Konsekvens Omdømme B1 B1 Svært stor Svært stor Liten Middels Stor Konsekvens Økonomi B1 Svært stor B1 Sannsyn Stor B1 Stor B1 Sannsyn Middels B1 Middels B1 Liten Liten Svært Liten Middels Stor Liten Middels Stor stor Konsekvens Konsekvens Figur 2. Oppsummering over risikovurderingane for reservevassinntaket til Rimbareid vassverk. Oversikt over inndelinga av vurderte hendingar (B1) er gitt i Vedleggstabell 1. Svært stor Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 10 av 24 91

92 Råvatn For råvatnet vart tre hendingar knytt til inntaksleidninga diskutert. Den eine, som omhandlar brot på inntaksleidninga er omhandla i overordna ROS for kommunen, og vart ikkje behandla på ny her. Dei to hendingane som vart vurdert var at inntaket frys, noko kommunen opplevde i 2014 i samband med spesielle vêrtilhøve. Lang periode med austavind gav omrøring i heile vasskjelda. Normalt vil ikkje så kaldt vatn komma ned på botnen, då is på overflata vil hindre vindgenerert omrøring. Svikt i reduksjonsventilane vart og vurdert. Det er stor høgdeforskjell frå inntaket og ned til vassbehandlingsanlegget. Nedover inntaksleidninga er det montert fem trykkreduksjonsventilar. Ein skal vera tilstrekkeleg til å redusere trykket. Det er og montert alarm på tre av ventilane, som vil slå ut ved endringar i trykket. Oppsummering av vurderingane for råvatnet er gitt i Figur 3. Vurderingane og kommentarar til hendingane gitt i Vedlegg 2. ROS vurderinga er gitt i Vedlegg 3 (Eige Excel ark). Svært stor Kvalitet Svært stor Leveranse Sannsyn Stor Sannsyn Stor Middels B27 Middels B27 Liten B27 Liten B27 Liten Middels Stor Konsekvens Svært stor Liten Middels Stor Konsekvens Svært stor Svært stor Omdømme Svært stor Økonomi Sannsyn Stor Sannsyn Stor Middels B27 Middels B27 Liten B27 Liten B27 Liten Middels Stor Konsekvens Svært stor Liten Middels Stor Konsekvens Svært stor Figur 3. Oppsummering over risikovurderingane for vasskjelda til Rimbareid vassverk. Oversikt over inndelinga av vurderte hendingar (B27) er gitt i Vedleggstabell 1. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 11 av 24 92

93 Behandling For behandlingsanlegget vart 13 uynskte hendingar vurdert. Hendinga som vart vurdert å medføre størst risiko, var feil på kommunikasjon på varslingssystemet. Dette vart vurdert til å ha stor sannsyn, og er noko ein jobbar med for å betra. Auka fargetal grunna utvasking av humus i kjelda vart og vurdert å ha stor sannsyn, og kunne redusere effekten av UV behandlinga. Oppsummering av vurderingane for behandling av vatnet, er gitt i Figur 4. Vurderingane og kommentarar til hendingane gitt i Vedlegg 2. ROS vurderinga er gitt i Vedlegg 3 (Eige Excel ark). Svært stor B3,B3,B26 Kvalitet B22 Svært stor Leveranse B3,B3, B22,B26 Sannsyn Stor B4 Stor B4 Middels B2,B13, B14,B18 B16,B20, B21 Sannsyn Middels B2,B13, B14,B16, B18,B21 Liten B20 Liten B20 Liten Middels Stor Konsekvens Svært stor Liten Middels Stor Konsekvens Svært stor Svært stor Omdømme B3,B3, B22,B26 Svært stor Økonomi B3, B3, B22,B26 Sannsyn Stor B4 Stor B4 Middels B13,B14, B16,B18, B20,B21 B2 Sannsyn Middels B2,B13,B14, B16,B18, B20,B21 Liten B20 Liten B20 Liten Middels Stor Konsekvens Svært stor Liten Middels Stor Konsekvens Svært stor Figur 4. Oppsummering over risikovurderingane for behandlingsanlegg til Rimbareid vassverk. Oversikt over inndelinga av vurderte hendingar (B2-B26) er gitt i Vedleggstabell 1. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 12 av 24 93

94 Distribusjon For distribusjonen av vatn, vart 13 hendingar vurdert. Fem av desse vart vurdert å ha svært stor sannsyn for å inntreffe. For tre hendingane var det omdømme som fekk størst risiko. Dette gjekk på manglande kartverk og manglande tid til vedlikehald av ventilar. Brot på leidning som forsyner Koløyholmen vart og vurdert å ha stor konsekvens, ved at det er ein eldre leidning som til dels er lagt i område kor eit brot kan vera vanskeleg å få reparert. Akutt mangel på mannskap utanom normal arbeidstid, vart og vurdert å ha svært stor sannsyn. Det er få tilsette til å handtere større hendingar på leidningsnettet. Teknisk vakt skal kunne bistå, men har ikkje full oversikt. Teknisk vakt er og brannvakt og må vera innan 5 min frå brannstasjon. Ved lokalisering av brot er det og behov for minimum tre personar. Oppsummering av vurderingane for behandling av vatnet, er gitt i Figur 5. Vurderingane og kommentarar til hendingane gitt i Vedlegg 2. ROS vurderinga er gitt i Vedlegg 3 (Eige Excel ark). Svært stor B10,B26, B27,B27, B27 Kvalitet Svært stor Leveranse B26,B27, B27,B27 B10 Sannsyn Stor B10 B7,B8 Stor B7,B8 B10 Middels B10,B10 B6 B6,B9 Middels B6,B6,B9 B10 B10 Sannsyn Liten Liten Liten Middels Stor Konsekvens Svært stor Liten Middels Stor Konsekvens Svært stor Sannsyn Svært stor Omdømme B10,B26 B27,B27 B27 Svært stor Stor B8,B10 B7 Stor Middels B6,B10, B10 B6,B9 Sannsyn Middels Økonomi B26,B27, B27 B7,B8, B10 B6,B6, B9,B10 B10,B27 B10 Liten Liten Liten Middels Stor Konsekvens Svært stor Liten Middels Stor Konsekvens Svært stor Figur 5. Oppsummering over risikovurderingane for vasskjelda til Rimbareid vassverk. Oversikt over inndelinga av vurderte hendingar (B6-B27) er gitt i Vedleggstabell 1. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 13 av 24 94

95 6. Vurdering av drikkevassforsyninga i Fitjar kommune Etter gjennomgangen av ROS arbeidet har det trådd i kraft ny Drikkevassforskrift. I lys av denne og dei vurderingane som er gjort i denne ROS rapporten, ynskjer ein å trekke fram eit par områder kommunen bør ha fokus på innanfor drikkevassforsyninga. Inntaket i elva kan ikkje karakteriserast som ei reservevasskjelde. Det er ei krisevasskjelde som, om den blir tatt i bruk, krev at det og vert sett i verk distribusjon av nød vatn eller gitt råd om kokevarsel. Det skal vera utarbeida rutinar og vera på plass materiell til at ei slik distribuering av nød vatn kan finna stad, etter samråd med kommunelege og mattilsynet. Om det ikkje er på plass er, dette noko kommunen bør arbeide vidare med. Nye drikkevassforskrift peikar på at det er ynskjeleg med reservevassforsyning, noko som manglar i Fitjar kommune. Det bør og vurderast om ein skal auke UV kapasiteten på reinseanlegget. Heile kapasiteten blir til tider nytta. Ein er sårbar om delar av anlegg fell ut og i samband med service. Det bør alltid vera reservekapasitet tilgjengeleg når ein har normal drift, inklusive toppar i produksjonen. Det bør utarbeidast instruksar for når ein skal starte opp med kloring som eige reinsetrinn. I periodar med auka fargetal er det ikkje sikkert UV aleine er ei tilstrekkeleg barriere. Basert på ei risikovurdering, bør det utarbeidas rutinar for opp start av kloring. Det må og som del av dette arbeidet, utarbeidast ein oversikt over kva hendingar / når på året ein skal starte med kloring. Mangelfult kartverk blir trekt fram i ROS vurderinga. I tillegg til at det kan føre til at ein brukar lengre tid på å få utbetra feil på nettet, gjer manglande elektronisk kartverk at ein ikkje får berekna leveringskapasiteten i dei ulike delane av nettet. Ny drikkevassforskrift stiller krav til at det er gjennomført ROS vurdering av leveringskapasitet knytt til brannvatn. 7. Referansar - Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, Veileder mai Mattilsynet. - Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) revidert For Stord kommune og Fitjar kommune. - Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberdskapsloven). Lovdata.no 8. Vedlegg Vedleggstabell 1: Basisliste over uønskte hendingar. Vedleggstabell 2: Oversikt over hendingar med vurderingar. Vedleggstabell 3: ROS analyse. Eige Excel dokument. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 14 av 24 95

96 Vedleggstabell 1. Basisliste over uønskte hendingar utarbeidet for vassforsyninga i Fitjar kommune Nr B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 B8 B9 B10 B11 B12 B13 B14 B15 B16 B17 B18 B19 B20 B21 B22 B23 B24 B25 B26 B27 Basis hending Akutt ureining i tilsigsområdet, nedbørsfelt, vasskjelde mv. Akutt ureining i bygning Svikt i hygieniske barrierar Svikt/overbelasting grunna dårleg råvasskvalitet Svikt i behandling (UV, lut dosering) Tilbakestrøyming av ureining frå verksemder Innsug av ureining frå grøft Innsug som fylgje av undertrykk (uttak av brannvatn) Feilkoplingar på leidningsnettet Kritiske leidningsbrot (land, sjø mv) Teknisk svikt i pumper Kortvarig svikt i straumforsyning (timar) Langvarig svikt i straumforsyning (dagar) Svikt i leveranse (kjemikaliar, reservedeler mv.) Brann eller eksplosjon i bygning Brann eller eksplosjon i teknisk installasjon Inntrenging av vatn i teknisk rom Fysisk skade/hærverk eller trugsel om dette (vind, rotvelte, snølast mv.) Trugsel om tilførsel av farleg stoff (agens) Svikt i PLS IKT anslag mot overvaking- og styringssystem Teknisk svikt av kontrollsystem Feilhandling ved bruk av kontrollsystem Regional storulykke (ekstremvær, radioaktivt nedfall, streik) Langvarig tørke Akutt mangel på mannskap/kompetanse som fylgje av fråvær (sjukdom) Andre hendingar unike for vassverket Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 15 av 24 96

97 Vedleggstabell 2. Oversikt over hendingane og vurderingane som er gjort i ROS arbeidet, henta frå Vedlegg 3 Eige Excel dokument med sjølve ROS analysen. Hending Årsak Vurdering Kommentar Vasskjelda B1 Akutt forureining av tilsigsområdet, nedbørsfelt, vasskjelda mv. Oljeutslepp i nedslagsfeltet Havari - vindmølle Nedslagsfeltet med vidare av renning til vasskjelda. To møller som kan gi forureining. Det er oppsamling for olje i botnen av møllene. Det er gjort endringar i terrenget, så området rett under møllene vert drenert vekk frå vasskjelda. Om møllene veltar eller ved sterk vind, kan olje hamne i nedbørsfeltet. Ikkje bekker i området som vil leieeventuelt oljeutslepp raskt ned i vasskjelda. Reknar med at forureina massar kan skiftast ut. Auka fare ved uhell medan det er frost i bakken. Midtfjellet vindpark vart kontakta av Tore Nesbø. Dei opplyse at det totalt er ca. 500 liter med olje i turbinane dette inkluderer hydraulikkolje, gearolje, og grease. Det er oppsamlingskar oppe i turbinhuset og oppsamling nede i turbin skaftet. Etter sist brann, i vindturbin, erfarte ein at noko olje lek utanfor turbin og til terreng, olja trekte då ca. 0.5 m ned i grunnen, og det vart utført masseutskifting for å få fjerna forureininga. Bakterie forureining Beitedyr og rekreasjon. Nedbørsfeltet kring vasskjelda er klausulert. Det er mellom anna ikkje tillat med lyng brenning, eller andre inngrep. Går tursti langs vatnet som er mykje brukt. Beite område for sauer om sommaren. Ikkje så mange dyr. Sjekkar området regelmessig for kadaver. Målt lite koliforme og E. coli i råvatnet. Økt tilførsel av humus Utvasking frå strandsone ved nedtapping av vasskjelda. Fitjar kraftlag kan regulere vasstanden ned 2 m. Langgrunt langs vestre sida av vatnet, kor det er fare for utvasking av humus/jord frå strandsona ved ned tapping i kombinasjon med større nedbørsmengder og ved isskuring. Ved vurdering av konsekvens for økonomi, er det ikkje tatt høgde for at det må byggjast nytt reinsetrinn for å handtera auka fargetal grunna utvasking av humus. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 16 av 24 97

98 Hending Årsak Vurdering Kommentar B24 Regional storulykke (ekstremvær, radioaktivt nedfall, streik) Radioaktivt nedfall Dette vart diskutert, men sannsyn og konsekvens vart ikkje vurdert. Ei ulykke som fører til radioaktivt nedfall vil truleg ramme eit større geografisk område. Vurdering av sannsyn og konsekvens høyrer heime i regional ROS. Fitjar kommune vil ved ei slik hending ta kontakt med regional mynde, og rette seg etter dei råd som blir gitt. Eiga vurdering av reservevasskjelde (Inntak i elv) B 1 Akutt forurensing av tilsigsområdet, nedbørsfelt, vasskjelda mv. Oljeutslepp i nedslagsfeltet Oljeutslepp i nedslagsfeltet Havari - vindmølle Lekkasje frå bil/traktor. Nedslagsfeltet med vidare av renning til vatn og elv. Fleire møller i nedslagsfeltet. Det er oppsamling for olje i botnen av møllene. Auka fare ved uhell medan det er frost i bakken. Stor aktivitet i området i samband med rekreasjon. Plass til om lag 100 bilar. Vei/turvei vider oppover langs elva. Det vert no og dyrka opp landbruksområder i nedbørsfeltet som vil gje auka aktivitet i området. Bakterie forureining Beitedyr/ landbruk Tilrettelegging for beiting og opparbeiding av dyrka mark med antatt spreiing av gylle. Dyrking tett opp til elvebreidda. Vurdert som bortfall av reservevasskjelda, mellom anna grunna auke i fargetal som vil redusere effekt av UV, i kombinasjon med auke i innhald av bakteriar. Til grunn for økonomi er det lagt inn ny kjelde / nytt inntak. Ikkje vurdert det som aktuelt å endre reinsemetode. Bakterie forureining Rekreasjon. Stor aktivitet i området, plass til om lag 100 bilar. Vei vider oppover langs elven, som vert nytta som turområde. Vurdert at ureining ikkje vil vera større enn at reinseanlegget vil handtere det. Vil ikkje gi auke i fargetal som reduserer effekt av UV. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 17 av 24 98

99 Hending Årsak Vurdering Kommentar Råvatn Kritisk leidningsbrot Brot på leidning Brot i fellesgrøft med kraftlaget. Olskjørn til Juvet. Andre hendingar unike for vassverket Inntaket frys I 2014 fraus inntaket. Periode med langvarig austavind. Fekk omrøring i heile vassøyla. Inntaket består av spor i leidninga. Auka hastighet i inntaket redusert temp, som resulterte i is i spaltene i inntaket. Tinte etter kort tid. Kom is på vatnet etter ei tid, noko som gav normal lagdeling av vatnet. Behandla i overordna ROS Stord og Fitjar Svikt i reduksjonsventilar Fem reduksjonsventiler nedover på inntaksleidningen. Den nedste ventilen skal tole at dei andre vert sett ut av funksjon. Det er montert alarm på tre av ventilane (annankvar), som gir alarm om det er endringar i trykket. Ikkje vurdert at alle ryker samtidig. Ventilane er frå Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 18 av 24 99

100 Hending Årsak Vurdering Kommentar Behandling Svikt/overbelasting grunna dårleg råvasskvalitet Auke i fargetal Utvasking av humus frå strandsona ved ned tapping av vasskjelda. Fitjar kraftlag kan regulere vasstanden ned 2 m. Langgrunt langs vestre sida av vatnet, kor det er fare for utvasking av humus/jord frå strandsona ved ned tapping i kombinasjon med større nedbørsmengder og ved isskuring. Ved vurdering av konsekvens for økonomi, er det ikkje tatt høgde for at det må byggjast nytt reinsetrinn for å handtera auka fargetal grunna utvasking av humus. Tatt med i vurderingane er at bakterieinnhaldet i råvatnet generelt er lågt. Akutt ureining i bygning Lekkasje av lut Defekt tank, sprekker Antatt at tanken er frå anlegget var nytt. Tanken ser fin ut. Svikt i hygieniske barrierar Lysrøyr går/ballast Alder. Har tre UV aggregat to i bruk om gangen. Tre i bruk ved stort forbruk. Automatisk oppstart ved utfall av eit aggregat. Har nye lysrøyr på anlegget. Blir sjekka dagleg at alle fungerer, via kontrollsystemet. Omrøring i vasskjelda Lik temperatur i heile vassøyla, vår og vinter. Kan få omrøring driven av vind. Lite bakteriar i vasskjelda. Ikkje registrert endringar i dei aktuelle periodane. Fram til 2013 vart det tatt prøvar av råvatnet kvar 14 dag. Sjeldan påvist bakteriar. Har god oversikt over vasskjelda. Tar i dag 4 prøvar av råvatnet per år. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 19 av

101 Hending Årsak Vurdering Kommentar Langvarig svikt i straumforsyning (dagar) Bortfall av straum Feil på hovudforsyning inn til kommunen Svikt i leveranse (kjemikaliar, reservedeler mv.) Har aggregat som star opp automatisk ved bortfall av straum. Har tilgjengeleg diesel ved aggregatet. Svikt i leveranse av lysrøyr Langvarig Har lysrøyr på lager. Har ofte 1/3 av det ein nyttar i reserve. Brann eller eksplosjon i teknisk installasjon Brann i tavle Overoppheting / dårlig kontakt Brannalarm med direktevarsling til 110. Kan sette ut anlegget i nokre dagar. Vil ikkje gå utover leveransen. Prøvetaking for å vurdere kokevarsel. Fysisk skade/hærverk eller trugsel om dette (vind, rotvelte, snølast mv.) Innbrot Er installert alarm på anlegget, kopla opp til teknisk vakt. Trugsel om tilførsel av farleg stoff (agens) Svikt i PLS Svikt i PLS som styrer vassverket Teknisk svikt Er installert alarm på anlegget, slik at eventuelle hendingar vil bli oppdaga. Anlegget fortsetter å produsere med same innstillinger som når PLS stoppet. Vil ikkje få alarm. Vil bli oppdaga ved daglig kontroll på anlegget, eller via overvakingssystemet. Vil ikkje føre til at ein misser vatn. UV fell ut. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 20 av

102 Hending Årsak Vurdering Kommentar IKT anslag mot overvaking- og styringssystem Tar overs styringa av anlegget Kan stenge ned UV og samtidig ta kontroll over alarmer. Kan og styre pumpe for lut dosering. Vurdere konsekvensen til liten da det er god råvasskvalitet, konsentrasjon av lut er uansett liten, og ikkje skadeleg etter fortynning på nette. Oppdaga ved daglig besøk på anlegget. Kan fjerne net tilkopling og styre anlegget manuelt. Teknisk svikt av kontrollsystem Kommunikasjonssvikt Feil på radiosambandet Arbeider med saken. Driftskontrollsystemet fell ut. Akutt mangel på mannskap/kompetanse som fylgje av fråvær (sjukdom) Ferieavvikling 1,6 stilling totalt for VA. Om det er hendingar på behandlingsanlegget, kan teknisk vakt rykke ut. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 21 av

103 Hending Årsak Vurdering Kommentar Distribusjon Tilbakestrøyming av ureining frå verksemder Tilbakestrøyming av ureining frå gardsbruk Sprinklaranlegg Innsug av ureining frå grøft I samband med leidningsbrot Innsug som fylgje av undertrykk (uttak av brannvatn) Leidningsbrot, uttak av brannvatn Feilkoplingar på leidningsnettet Fylling av vatn i gyllekjeller. Tilbakestrøyming frå sprinklaranlegg ved undertrykk på nettet. Innsug via brannventil i kum/ lekkasje i grøft Før spreiing av gylle blir den fortynna. Om vasslange kjem nedi og det blir undertrykk på nettet. Er nokre anlegg i kommunen. Lokalisert i kommunesenteret. Kortare avstand til fleire abonnentar. Skal vera montert tilbakeslagsventilar. Stilt krav om dette i VA-norm. Felles grøft med avløp i delar sentrum og Koløyvegen. I sentrum er det ein del ringleidningar så ein spyle ut. Manglande drenering i kum. Feilkopling hytteområder med pumpeleidningar Feilkopling Spesielt i samband med utbygging av eit område. Det er like slangar både for avløp og vatn. Avløp blir pumpa opp frå hytte til felles anlegg. Truleg ikkje tilstrekkeleg trykk frå avløpspumpene. Kritiske leidningsbrot (land, sjø mv) Frå utjamningsbasseng ved Juvet til første fordelingskum mot Årsskog. Graving i området. Ny leidning frå Brot på leidning til kraftstasjon Er omhandla i hovudros til kommunen. Sjekk Overordna ROS. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 22 av

104 Hending Årsak Vurdering Kommentar Rimbareid til Vik Brot på grunn av alder Leidningen går over dyrka mark. Leidningen er frå 70-talet. Stadig større og tyngre landbruksmaskinar. Kan forsyne området med høgdebassenget ved Svartasmoget. Kan forsyne området 12 timar. Brot på sjøleidning i Dåfjorden Leidning ca. 10 år. Dåfjorden blir utan vatn til leidningen er reparert. Leidning som forsyner Koløyholmen. Akutt mangel på mannskap/kompetanse som fylgje av fråvær (sjukdom) Leidning frå 70-talet. Området blir utan vassforsyning. Vanskeleg tilgjengeleg leidning. Utanom normal arbeidstid For få tilsette Få tilsette å handtere større hendingar på leidningsnettet. Teknisk vakt skal kunne bistå, men har ikkje full oversikt. Teknisk vakt er og brannvakt og må vera innan 5 min frå brannstasjon. Ved lokalisering av brot er det og behov for minimum tre personar. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 23 av

105 Hending Årsak Vurdering Kommentar Andre hendingar unike for vassverket Kartverk Manglande oppdatert kartverk. Treng oppdatering av kartverket. Nyttar GISLINE. Skaper problem mellom anna ved at ein bruker lengre tid på å finne fram til rett ventil for å stenge ved t.d. leidningsbrot. Problem med at ein ikkje kjenner nøyaktig til kvar leidningstrase går. Blir plassert bygningar oppå. Kan og føre til av graving av leidning. Får ikkje stengt ventil Manglande ettersyn Sluseventiler bør moast to gonger per år for å sikra at ein får stengt dei ved behov. Brannventiler/hydrant Manglande ettersyn Sluseventiler bør moast to gonger per år for å sikre at dei fungerer slik dei skal. Fitjar kommune ROS analyse for vannforsyningen Side 24 av

106 106

107 107

108 Fitjar kommune Arkivkode: 011 Saksmappe: 2016/211 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Stortingsvalet diverse avklaringar Utval sak Utval Møtedato 1/17 Valstyret /17 Kommunestyret Bakgrunn: I høve stortingsvalet 11. september 2017 må det gjerast nokre avklaringar i valstyret og kommunestyret som grunnlag for det vidare arbeidet. Vurdering: 1. Valdagen: Valdagen i 2017 er i statsråd fastsett til måndag 11. september. Ein har ikkje registrert ynskje om å fråvika det som alltid har vore praksis i Fitjar, at valet går over ein dag. 2. Røystestyre: I Fitjar er det praksis at valstyret oppnemner røystestyret. Vallova 4-2 føreset at dette skal gjerast etter fullmakt frå kommunestyret. Slik fullmakt er gitt i sak PS 76/16 i kommunestyret Oppnemning av personar til røystestyret vert handsama i eiga sak i valstyret Røystetider: Vallova opnar for at røystelokala kan halda ope til kl valdagen. I sentrumskrinsen (tidl. Rimbareid) har ein hatt opningstid i røystelokalet frå kl Sekretær for valstyret: Rådmannen er ansvarleg for å stilla sekretariat til rådvelde for valstyret. Valoppslutninga i Fitjar har alltid vore relativ høg samanlikna med andre kommunar. Valavviklinga har fungert godt utan merknader frå overordna mynde, eller særlege innvendingar frå veljarane. Ein kan ikkje sjå at det ligg føre behov for å endra på opplegget ein har nytta ved siste val, med unnatak av konsekvensane av endringa i antal krinsar. Framlegg til vedtak: 1. I samband med stortingsvalet vert det val 1 dag, måndag 11. september. 2. Opningstidene i røystelokalet vert: kl Rådmannen oppnemner sekretær for valstyret. Behandling i Valstyret : Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) 4. I samband med stortingsvalet vert det val 1 dag, måndag 11. september. 5. Opningstidene i røystelokalet vert: kl Rådmannen oppnemner sekretær for valstyret. 108

109 Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 109

110 Fitjar kommune Arkivkode: A20 Saksmappe: 2017/208 Sakshandsamar: John Karsten Raunholm Dato: SAKSFRAMLEGG IKT-handlingsplan for grunnskulen i Fitjar Utval sak Utval Møtedato 16/17 Utval for Oppvekst og omsorg /17 Kommunestyret Vedlegg: - Framlegg til IKT-handlingsplan for grunnskulen i Fitjar Samandrag: Situasjonen ute på skulane har blitt betre når det gjeld tilgang på bærbare datamaskinar, men ein del av maskinane er for gamle og må skiftast ut. I tillegg er det eit behov for å auka maskintettleiken. Alle skulane har no fått på plass elektroniske tavler i mest alle læringsarenaene. Elevane har gjennom sist planperiode fått auka kompetansen sin i bruk av IKT. Den handlingsplanen er stort sett følgt opp både på skulane, administrativt i kommunen og gjennom politiske saker og vedtak. Ein oppdatert handlingsplan er eit viktig verktøy for å vidareføra målretta arbeid med bruk av IKT i opplæringa. I læreplanen er bruk av IKT ein føresetnad for både elevar og lærarar. Dette gjeld i alle fag og på ulike måtar, det gjeld både i høve til utstyr og kompetanse. I læreplanen vert bruk av IKT rekna som ein av fem grunnleggjande dugleikar for elevane, på lik linje med lesing, skriving og rekning. Dette er basiskunnskap og reiskap som alle elevar skal kunne meistra i læringsarbeidet sitt og i det vidare yrkes- og samfunnslivet. Saksopplysningar: Framlegg til ny handlingsplan for IKT i grunnskulen er ei vidareføringa av planen for Føringar i dei sentrale dokumenta for grunnskulen er også lagt til grunn t.d. læreplan for grunnskulen, lov og forskrifter for grunnskulen o.a. Frå sentralt hald har det no kome tydelegare føringar i høve til digital dugleik. Det har også kome ei oversikt over kva me kan forventa (minimumsgrense) av ein elev på 4. trinn. IKT planen for elevane er likelydande med ein del andre kommunar sin plan, og er å finna på Her vil ein sjå kva program ein konkret kan nytta. Der vil også dei ulike kompetansemåla etter 2., 4., 7. og 10. trinn på 3 meistringsnivå vera med. I ungdomsskulen har ein no ein maskin pr. elev og målsetjinga for 1:2 for barnetrinnet er ikkje langt unna. For å unngå lisenskostnadar ved å nytta Microsoft Office pakken ynskjer me no å gå over til Office 365 som er ein del av pakken frå Microsoft. Office 365 er gratis. I dag nyttar skulane læringsplattforma It`s learning. Her vurderer me å gå over til Skooler ei plattform med full integrasjon til Office 365. Denne overgangen vil truleg auka læringsutbyte og vera billegare. Dei komande åra vil det vera eit stort behov for investeringar. Gamle elev og lærarmaskinar må bytast ut. Elektroniske tavler treng fornyast. Nye elektroniske læremiddel er på markedet i høve til fag (kamera, videokamera, digitalt måleutstyr, webbaserte undervisningsopplegg m.m.) Ipad brukt til språkopplæring og spesialundervisning er også høgaktuelt i høve til auka læringsutbyte. Arbeidet med den nye handlingsplanen har gått føre seg gjennom fleire møtepunkt. Planen har vore drøfta med skuleleiarane og med lærarar frå skulane, og dei har kome med innspel undervegs. IKT-rettleiar for skule har teke seg av sjølve utforminga og detaljinnhaldet i plandokumentet. Det er gjort eit godt og grundig arbeid med dette. Vurdering: 110

111 Forrige planperiode viste at det er nyttig og nødvendig å ha ein handlingsplan for IKT i grunnskulen. Det gjeld både i høve til økonomiske og personalmessige ressursar, men like viktig er det at arbeidet må vera målretta og kontinuerleg. Utviklinga på IKT området går svært fort. Tidlegare var arbeidet retta inn mot digitale ferdigheiter, no er fokus retta inn mot digital kompetanse. Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner IKT-handlingsplan for grunnskulen i Fitjar slik planen ligg føre. 2. Økonomisk oppfølging av planen vert å vurdera i samband med den årlege budsjetthandsaminga i kommunen. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Skulesjef John Karsten Raunholm orienterte om innhaldet i planen. Tilråding: (Samrøystes) 1. Kommunestyret godkjenner IKT-handlingsplan for grunnskulen i Fitjar slik planen ligg føre. 2. Økonomisk oppfølging av planen vert å vurdera i samband med den årlege budsjetthandsaminga i kommunen. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 111

112 IKT-PLAN FOR SKULANE I FITJAR D E S S E H A R V O R E M E D Å L A G A P L A N E N : J O H N K A R S T E N R A U N H O L M O L A S Ö N N E R L I D E L I S A B E T H K J Æ R L A N D S I G B J Ø R N A A R L A N D A I N A K R I S T I N V E S T B Ø S T A D L I S B E T H M E R E T E J O H A N N E S E N L E N A K J Æ R - J O H A N S E N R E B E C C A C M Y H R E E I K E L A N D 1 M A G N A R K L O S T E R 112

113 Innhaldsliste BAKGRUNN... 4 MANDAT OG MÅLSETJING... 5 MÅLSETJINGAR FOR FITJAR KOMMUNE... 5 Utstyr... 5 Opplæring... 6 KVA ER DIGITAL DUGLEIK?... 7 KVA SOM SKAL LÆRAST RAMMEVERK... 7 OMRÅDE INNAN DIGITAL DUGLEIK... 7 TRYGG OG FORNUFTIG BRUK AV INTERNETT... 8 IKT-tryggleik... 8 Kjeldekritikk... 9 KOMPETANSEMÅLA I KUNNSKAPSLØFTET... 9 IKT I FAG DIGITAL DUGLEIK SOM GRUNNLEGGJANDE DUGLEIK I DEI YMSE FAGA IKT I TILPASSA OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING KOMPETANSEHEVING HOS LÆRARANE GENERELT HALDNINGAR TIL BRUK AV IKT I SKOLEN GENERELL KOMPETANSE KURS/KOMPETANSEHEVING STATUS SITUASJONEN I DAG UTSTYR Nettverk PCar og nettbrett Programvare Interaktive tavler Skrivarar Anna utstyr LÆRINGSPLATTFORM SERVERTILGANG FEIDE SKULEBIBLIOTEK

114 VURDERING AV SITUASJONEN SKULANE SINE NETTSIDER GENERELT OPPDATERING AV SIDENE FRAMLEGG TIL INVESTERINGSPLAN MASKINVARE SKRIVARAR ANNA UTSTYR PROGRAMVARE/LISENSAR LADESKAP OG EL-TILGANG SAMLA INVESTERING PRØVAR/TESTAR PRØVAR/TESTAR SOM ER TILGJENGELEGE PÅ UDIR.NO : Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn Digitale ferdigheter 8. trinn - Digital dømmekraft Digitale ferdigheter 8. trinn - Tolking og bruk av diagrammer VEDLEGG RAMMEVERK FOR GRUNNLEGGJANDE DUGLEIKAR... 1 VEDLEGG AKTIVITETAR... 1 VEDLEGG KOMPETANSEMÅL MINIMUMSGRENSE 4.TRINN... 1 AKTIVITETAR 4.TRINN... 1 VEDLEGG IKT-TRAPP 1.-7.TRINN... 1 VEDLEGG IKT-TRAPP TRINN

115 Bakgrunn IKT-satsinga i kommunen byggjer vidare på «IKT handlingsplan for grunnskulen i Fitjar ». Både den siste og tidlegare planar har vore ei rettesnor for innkjøp og vore til hjelp til bruk av digitalt utstyr. Lite er nytt sidan den førre planen vart laga. Samfunnet og teknologien er i stadig endring, og det er viktig at elevar og lærarar har utstyr som både er relevant og som fungerer. Gammalt utstyr og utstyr som ikkje fungerer skaper unødige frustrasjonar. Skulane våre er jamt over godt utstyrte, men utstyrstettleiken er framleis noko låg, og utstyret eldest fort. I tillegg kjem det stadig aktuelle nyvinningar både innan utstyr og programvare, og me må heile tida gjera val som skal vera til det beste for elevane. Ved læreplanrevisjonen i 2013 vart dei fem dugleikane (lesing, skriving, rekning, munnlege og digitale dugleikar) løfta fram som ein gjennomgåande og viktig del av grunnskuleopplæringa. Desse dugleikane er ein del av allmenndanninga og fungerer som ei verktykasse som elevane har med seg i alle fag i opplæringa. Det er nasjonale krav om utstyr til bruk ved avvikling av: Avgangsprøvane. Ifølgje «Forskrift til opplæringslova 3 17» er det kommunen som skuleeigar som har ansvaret for den praktiske gjennomføringa av eksamen. Dette tyder at kommunen er forplikta til å syta for at dei aktuelle skulane har nok kapasitet, utstyr og kompetanse til å kunna arrangera avgangsprøvane etter fastsett tidsplan. Skuleeigar har også ansvaret for teknisk rettleiing og støtte til skulane slik at gjennomføringa av prøvane kan skje på ein forsvarleg måte. Nasjonale prøvar. Dei nasjonale prøvane skal kartleggja elevene sine grunnleggjande dugleikar med utgangspunkt i kompetansemåla i læreplanane. Alle prøvane (i lesing, engelsk og rekning) føregår elektronisk, dvs. at den einskilde eleven må ha tilgang til PC og Internett under prøven. Elevundersøkinga. Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking kor elevane kan seia si meining om tilhøve som er viktige for å læra og å trivast på skulen. Skuleeigar/skulane er pålagde å gjennomføra elevundersøkinga på 7. og 10. trinn i vårsemesteret. Det er frivillig for elevane å svara på elevundersøkinga. Læreplanen (K06) og lover og forskrifter krev også meir dokumentasjon, samarbeid og planarbeid av lærarane. Krav om individuelt tilpassa opplæring og bruk av kompensatoriske hjelpemiddel gjer at tilgang til IKT-utstyr må verta betre og utstyret meir fleksibelt. Digitale læremiddel skal vera eit tilbod for skuleeigar og for brukarar. Dei skal både komplettera tradisjonelle læremiddel, som læreboka, og dei skal vera eit reelt alternativ. Digitale læremiddel skal gje både skuleeigar og brukarar rimelegare og meir fleksible læremiddel som legg betre til rette for den einskilde sine behov, og fører til betre læring. I den nye pedagogikken er det ein føresetnad at IKT er tilgjengeleg i klasserom, i grupperom, i arbeidsrom og heime. Læringsplattform I Fitjarskulen nyttar me e-læringsplattform, for tida It s learning. Her kan elevane levera/presentera arbeida sine t.d. multimediale-presentasjonar (lyd, bilete, video, tekst etc.). Læraren (og andre elevar) kan gje attendemelding, og dei ulike planane (årsplanar, arbeidsplanar ) er alltid tilgjengelege. I «det digitale klasserommet» kan læraren kommunisera med den einskilde, og lærestoffet ligg tilgjengeleg med lenkjer til aktuelle nettstader. Det digitale klasserommet stiller krav om at alle som skal inn der må ha eige brukarnamn og passord. Læraren har høve til å sjekka alle arbeid. Den einskilde eleven har tilgang til sine eigne arbeid og det som læraren elles gjev han løyve til. Også vekeinfoar til elevar/foreldre går gjennom denne kanalen. Kommunikasjonen i det «digitale klasserommet» er ikkje i staden for, men eit tillegg til den menneskelege kontakten med elevane og foreldra

116 IKT-kompetansen i skulen, som elles i samfunnet, må hevast - dette gjeld både lærarar og elevar. Opplæring i og bruk av skulane sitt utstyr og programvare er naudsynt. Det same gjeld opplæring og erfaring i fleksibel bruk av utstyret. Eitt av dei viktigaste områda er at IKT skal integrerast i alle fag som ein grunnleggjande dugleik. Fokuset har flytta seg frå det å handtera verktyet teknisk til å kunna bruka det som ein reiskap i faglege samanhengar og som kompensatoriske hjelpemiddel. Mandat og målsetjing Denne handlingsplanen er forankra i lovverket og skal vera ein reiskap for å realisera lokale og nasjonale mål, mellom anna: Opplæringslova Statleg IKT-plan Kunnskapsløftet 2006 Nasjonale prøvar og eksamen i grunnskulen Informasjonstryggleik i høve lovverk Vidareføring av IKT- Handlingsplan for Fitjarskulen Målsetjingar for Fitjar kommune Utstyr Fitjarskulen skal til ei kvar tid vera oppdatert med nyare utstyr og programvare som kan vera nyttig til administrasjon og i pedagogiske samanhengar i planperioden. Utstyret må fungera og vera tilgjengeleg dvs. nok utstyr og på lett tilgjengeleg plass for alle brukarane. Standarden for Fitjarskulen skal vera: Utstyrsmål Skulane sin IKT-infrastruktur fungerer stabilt og vert styrt sentralt. Skulane skal ha nok og velfungerande digitalt utstyr. SmartBoard-tavler med PC eller dockingstasjon til rask tilkopling med eigen PC må vera funksjonelle. Det må vera digitale kamera (foto/videokamera) med redigeringsutstyr og programvare ved kvar av skulane. Alle elevar og lærarar må ha nærleik til utskrift. I barneskulane skal det vera 1: 2 (PC:elev)-dekning og på ungdomstrinnet 1:1. Elevar på 8.trinn får ny PC. I løpet av planperioden må det kjøpast inn nettbrett/ipad til utprøving i tilpassa opplæring (1. 4.trinn), spesialundervisning og til framandspråklege

117 Opplæring Opplæringsmål lærarar Dei tilsette skal ha tilgang til digitale verkty og ha nødvendig digital kompetanse. Dette for å kunna hjelpa elevane og fremja utvikling av skulen. Tiltak Det vert gjennomført kurs for å betra lærarane sin IKT-kompetanse. Skulane legg vekt på kompetansedeling (undervisningsopplegg) Lærarar og elevar skal nytta digitale lærings- og kommunikasjons-plattformer. Ansvar Skuleleiinga legg til rette for heving av lærarane sin IKT-kompetanse. Lærarane tar også sjølv ansvar for eiga digital utvikling. Opplæringsmål elevar Elevane i fitjarskulen skal gjennom det tiårige skuleløpet og gjennom arbeid i alle fag utvikla grunnleggjande dugleik i digital kompetanse, slik at dei vert i stand til å utnytta digitale verkty i læringsarbeidet. Tiltak Alle lærarane i Fitjar gir elevane gode høve til å tileigna seg den digitale kompetansen som er ein føresetnad for livslang læring. Elevane får opplæring etter kompetanseplanen i IKT for elevar. Skulen gjennomgår systematisk personvern, nettvett og etikk med tilsette, elevar og foreldre

118 Arbeidet med utvikling av elevane sin digitale kompetanse er bygd inn i og er ein del av skulane sine lokale fagplanar. Skulane i Fitjar utviklar ein kultur kor elevane brukar IKT fortruleg og innovativt i læringsarbeidet og med dette får auka læringsutbytte. Alle skulane brukar læringsplattforma aktivt. Skulane brukar elevane sin digitale kompetanse aktivt. Ansvar Administrasjonen ved skulen og alle vaksne Kva er digital dugleik? Kva som skal lærast rammeverk Digital dugleik handlar om å kunna bruka digitale verkty, medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løysa praktiske oppgåver, innhenta og handsama informasjon, skapa digitale produkt og kommunisera. Digital dugleik inneber også å utvikla digital dømmekraft gjennom å tileigna seg kunnskap og gode strategiar for nettbruk. Digital dugleik er ein viktig føresetnad for vidare læring og for aktiv deltaking i eit arbeidsliv og eit samfunn i stadig endring. Den digitale utviklinga har endra mange av premissane for lesing, skriving, rekning og munnlege uttrykksformer. Derfor er digital dugleik naturleg del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglege emne. Dette opnar opp for nye læringsstrategiar, men stiller også auka krav til dømmekraft. Område innan digital dugleik Tileigne og behandle inneber å kunne bruke ulike digitale verkty, medium og ressursar til å søkja etter, navigera i, sortera, kategorisera og tolka digital informasjon føremålstenleg og kritisk. Produsere og bearbeide inneber å kunna bruka digitale verkty, medium og ressursar til å setja saman, gjenbruka, omforma og vidareutvikla ulike digitale element til produkt, til dømes samansette tekstar. Kommunisere inneber å kunna bruka digitale verkty, ressursar og medium til å samarbeida i læringsprosessar, og til å presentera eigen kunnskap og kompetanse til ulike mottakarar. Digital dømmekraft inneber å kunna bruka digitale verkty, medium og ressursar på ein forsvarleg måte, og å ha eit medvite forhold til personvern og etisk bruk av Internett

119 Utvikling av digital dugleik Utvikling av digital dugleik inneber å læra seg å bruka digitale verkty, medium og ressursar. Vidare inneber det å nytta digitale verkty, medium og ressursar til å tileigna seg fagleg kunnskap og til å uttrykkja eigen kompetanse. I dette ligg det også ei aukande grad av sjølvstende og dømmekraft i val og bruk av digitale verkty, medium og ressursar ut frå bruksområdet. På vil det også gå fram kva program som konkret kan nyttast til å utvikla kompetansen. Der er dei ulike kompetansemåla etter 2., 4., 7. og 10.trinn tekne med samt konkrete framlegg til arbeidsmåtar og før- og etter-testar. Sjå vedlegg bak i planen. Vedlegga handlar om: Vedlegg 1: Rammeverk for grunnleggjande dugleikar. Vedlegg 2: Aktivitetar for å auka den digitale dugleiken. Vedlegg 3: Kompetansemål og aktivitetar for 4.klasse. Vedlegg 4: IKT-trapp 1.-7.trinn. Vedlegg 5: IKT-trapp trinn Trygg og fornuftig bruk av Internett Ikkje alle delar av den digitale kvardagen er like positive. Til dømes finst det internettsider med uynskt, krenkjande og ulovleg innhald, personopplysningar kjem på avvegar og vert spreidde lynraskt til millionar av andre, og mange opplever å få PC-en sin skada av virus. Desse negative utslaga må me ta på alvor, og temaet er sett på dagsorden i skulen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet seier at elevane i alle fag skal utvikla evna til å utøva kjeldekritikk og nettvett og læra om personvern og reglar for opphavsrett. Tre stader med nyttig bakgrunnsstoff og materiale om temaet til bruk i skulen: BarneVakten er ein organisasjon som gir råd om barn og medium. På finst ulike ressursar om temaet. Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet lanserte i 2007 undervisningsopplegget «Det er DU som bestemmer... Tanker og fakta om personvern». På nettstaden er det utfyllande informasjon, lenkjer og nedlastbart materiale. Trygg bruk er eit prosjekt under Medietilsynet. Føremålet er å auka kunnskapen om trygg bruk av digitale medium for barn og unge. Her finst informasjons- og undervisningsressursar for alle. Nettadressa er: Fleire nettstader: IKT-tryggleik Det finst reglar og retningsliner for å ivareta IKT-tryggleik i skulen. Det vert hevda at denne tryggleiken er 20 % teknologi og 80 % haldningar. Den einskilde som arbeider i skulen må ta ansvar for eigne handlingar og haldningar. I grunnskulen i Fitjar skal dei tilsette sitt ansvar for bruk av digitalt utstyr der sensitiv informasjon kan lagrast, regulerast av ein skriftleg avtale

120 Kjeldekritikk Internett er den største og mest brukte kjelda for informasjon me treng. Desto viktigare er det å kunna stola på den informasjonen me finn. Elevane skal ha opplæring i kjeldekritikk. Dei skal trenast i gode rutinar for kjeldesøk, læra seg å finna informasjon med god kvalitet og øvast i å vurdera informasjonen. Desse dugleikane er lagde inn i planen for elevene si kompetanseutvikling på dei ulike trinna. Kompetansemåla i Kunnskapsløftet IKT er ikkje eit eige fag, men eit verkty som skal integrerast i alle fag som ein grunnleggjande kompetanse. Målsetjingane for IKT-kompetansen - og dei andre grunnleggjande kompetansane vil derfor finnast i kvar einskild fagplan. Likevel kan det vera nyttig for både lærarar og elevar å ha kjennskap til kva program som vert nytta og kva som konkret vert forventa at ein skal kunna i dei einskilde programma for å ha nådd kompetansen. For å kunna integrera IKT i fag må elevane sjølvsagt få ei grunnopplæring i bruk av program, PC og anna utstyr. IKT-planen er å finna på Her er måla: Mål etter 2.trinn Elevane skal kunne bruke ein nettlesar og kjenne att søkjefelt Elevane skal kunne produsere ein enkel samansett tekst Elevane skal kunne sende digitale meldingar Elevane skal vite kva eit brukarnamn og passord er Mål etter 4.trinn Elevane skal kunne søkje og finne relevant informasjon Elevane skal kunne produsere ulike samansette tekstar Elevane skal kunne sende e-post Elevane skal kunne nytte rekneark for å organisere informasjon i form av tekst og tal Elevane skal vite om kjenneteikn på digital mobbing Mål etter 7.trinn Elevane skal kunne gjere målretta søk i ulike søkjemotorar og digitale medium Elevane skal kunne produsere og redigere samansette tekstar med lenkja innhald Elevane skal presentere tekst og tal i form av ulike typar diagram Elevane skal kunne nytte samarbeidsverkty og presentere arbeid i digitale medium Elevane skal vurdere truverd på nettsider med rammeverket TONE (T = Truverdig O = Objektiv N = Nøyaktig E = Eigna) Mål etter 10.trinn Elevane skal kunne bruke søkjestrategiar og vise til kjelder i eige arbeid 9 120

121 Elevane skal kunne produsere og redigere samansette tekstar med mottakarmedvit Elevane skal kunne lage rekneark for å organisere og systematisere talldata Elevane skal kunne kommunisere og samhandle i digitale medium IKT i fag Det er skuleeigar sitt ansvar å sikra skulane kompetanse og utstyr slik at elevane er sikra tilgang til IKT i opplæringa. I læreplanen (K06) er digital dugleik ein grunnleggjande dugleik på lik linje med rekning, lesing, skriving og munnleg dugleik. At IKT er ein grunnleggjande dugleik vil bl.a. seia at IKT skal integrerast i alle fag. Dei kognitive dimensjonane som haldningar, forståing og kommunikasjon er sterkt vektlagde. Digitale kommunikasjonsverkty og annan teknologi vil inngå i svært mange situasjonar, og elevane har trong for å utvikla digital kompetanse som ein del av den faglege kompetansen. Samfunnet og teknologien er i stadig endring. Derfor vil innhaldet i den digitale kompetansen også endra seg kontinuerleg. Digital dugleik som grunnleggjande dugleik i dei ymse faga. Arbeid med fag føregår på faget sine premissar. Digitale verkty skal nyttast til å nå kompetansemåla i faget. I tillegg til faget må pedagogikken vera styrande for i kva samanhengar digitale verkty skal nyttast. Norsk Digital dugleik i norsk er å bruka digitale verkty, medium og ressursar for å innhenta og handsama informasjon, skapa og redigera ulike typar tekstar og kommunisera med andre. I denne samanhengen er det viktig å kunna vurdera og bruka kjelder på ein medviten måte. Utviklinga av digital dugleik er ein del av lese- og skriveopplæringa i norskfaget, og inneber å finna, bruka og etter kvart vurdera og referera til digitale kjelder i skriftlege og munnlege tekstar, og sjølv produsera stadig meir komplekse tekstar. Vidare inneber det å utvikla kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha ei kritisk og sjølvstendig haldning til ulike typar digitale kjelder. Matematikk Digital dugleik i matematikk inneber å bruka digitale verkty til læring gjennom spel, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar òg om å kjenna til, bruka og vurdera digitale verkty til berekningar, problemløysing, simulering og modellering. Vidare vil det seia å finna informasjon, analysera, handsama og presentera data med føremålstenlege verkty, og vera kritisk til kjelder, analysar og resultat. Utvikling i digital dugleik inneber å arbeida med samansette digitale tekstar med aukande grad av kompleksitet. Vidare inneber det å bli stadig meir merksam på den nytten digitale verkty har for læring i matematikkfaget

122 Kristendom, religion, livssyn og etikk Å kunna bruka digitale verkty i KRLE er ei hjelp til å utforska religionar og livssyn for å finna ulike presentasjonar og perspektiv. Ein viktig dugleik er å kunna nytta digitalt tilgjengeleg materiale, som bilete, tekstar, musikk og film på måtar som sameinar kreativitet med kjeldekritisk medvit. Digitale medium gjer det mogeleg for kommunikasjon og dialog om religionar og livssyn. Desse media opnar også opp for brei tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillingar. Naturfag Digital dugleik i naturfag er å bruka digitale verkty til å utforska, registrera, gjera berekningar, visualisera, dokumentera og publisera data frå eigne og andre sine studium, forsøk og feltarbeid. Det inneber også å bruka søkeverkty, vera trygg på søkestrategiar og kritisk vurdera kjelder og velja ut relevant informasjon om naturfaglege tema. Utviklinga av digital dugleik i naturfag går frå å kunna bruka digitale verkty til i aukande grad å utvisa sjølvstende og dømmekraft i val og bruk av digitale kjelder, verkty, medium og informasjon. Engelsk Digital dugleik i engelsk er å kunna bruka eit variert utval digitale verkty, medium og ressursar for å styrkja språklæringa, kommunisera på engelsk og tileigna seg relevant kunnskap i engelskfaget. Bruk av digitale ressursar gir høve til å oppleva engelskspråklege tekstar i autentiske situasjonar, det vil seia naturlege, ikkje-tilpassa situasjonar. Utvikling av digital dugleik inneber å innhenta og handsama informasjon for å skapa ulike typar tekstar. Digitale formkrav i tekstar vil seia at effektar, bilete, tabellar, overskrifter og punkt er sett saman for å understreka og formidla ein bodskap. Det inneber vidare å bruka digitale kjelder i skriftlege og munnlege tekstar, og å ha ei kritisk og sjølvstendig haldning til kjeldebruk. Digital dugleik inneber å utvikla kunnskap om opphavsrett og personvern gjennom kjeldetilvisingar som kan etterprøvast. Samfunnsfag Digital dugleik i samfunnsfag inneber å kunna bruka digitale ressursar til å utforske nettstader, søkja etter informasjon, utøva kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon om samfunnsfaglege tema. Dugleiken omfattar òg å bruka digitale presentasjons- og samarbeidsverkty til å utarbeida, presentera og publisera multimediale produkt. Digital dugleik vil vidare seia å kunna kommunisera og samarbeida digitalt om samfunnsfaglege tema, og å følgja reglar og normer for nettbasert kommunikasjon, medrekna personvern og opphavsrett. Utvikling av digital dugleik i samfunnsfag inneber å læra seg å bruka digitale verkty og medium for å tileigna seg fagleg kunnskap, uttrykkja eigen kompetanse og forsterka faglege bodskapar. Digital dugleik i samfunnsfag blir oppøvd i ein prosess som byrjar med å bruka digitale verkty til å finna og gje att samfunnsfagleg innhald. Vidare blir evna til å bruka varierte søkjestrategiar utvikla, til å gjera kritiske val og til å uttrykkja fagleg refleksjon

123 Framandspråk Å kunna bruka digitale verkty i framandspråk bidrar til å utvida læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjonar når det vert opna opp for møte med autentisk språk og bruk av språket i autentiske kommunikasjonssituasjonar. Kjeldekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale område i digitale samanhengar som også inngår i framandspråk. Kunst og handverk Å kunna bruka digitale verkty i kunst og handverk er viktig for å søkja informasjon og for sjølv å produsera informasjon i tekst og bilete. Produksjon av digitale bilete står sentralt i elevane sine arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne samanhengen inngår haldningar til kjeldekritikk, personvern og kjennskap til reglar om opphavsrett. Multimedia inngår i presentasjon av eigne og andre sine arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale verkemiddel er avgjerande for medviten kommunikasjon. Musikk Å kunna bruka digitale verkty i musikk dreiar seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knytt både til lytting, musisering og komposisjon. I musikkfaget inngår blant anna bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å setja saman og manipulera lyd til eigne komposisjonar. I denne samanhengen inngår også kjennskap til kjeldekritikk og kunnskap om opphavsrett knytt til slik bruk av musikk. Mat og helse Å kunna bruka digitale verkty i mat og helse gjer det mogeleg å søkja etter informasjon, samanlikna og vurdera næringsinnhald og presentera fagleg innhald. Kroppsøving Digital dugleik i kroppsøving inneber å kunna bruka digitale verkty, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løysa praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhenta og handsama informasjon, planleggja og gjennomføra aktivitet og trening, og kommunisera og dokumentera dette. Fordjuping i norsk Å kunna bruka digitale verkty i norsk fordjuping er nødvendig for å meistra samansette tekstformer og uttrykk. Dette opnar for nye læringsarenaer og opnar nye vegar i lese og skriveopplæringa, i produksjon og komposisjon og i redigering av tekstar. I den samanhengen er det viktig å utvikla evne til kritisk vurdering og medviten bruk av kjelder. Bruk av digitale verkty kan støtta og utvikla eleven sin dugleik til å kommunisera og presentera

124 Fordjuping i engelsk Å kunna bruka digitale verkty i engelsk fordjuping gir moglegheit for autentisk bruk av språket og opnar for fleire læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange høve ein føresetnad for å kunna ta i bruk digitale verkty. Samtidig kan bruk av digitale verkty bidra til utvikling av språkkompetanse. Kjeldekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale område i digitale samanhengar som også inngår i engelskfaget. Fordjuping i matematikk Digital dugleik i fordjuping i matematikk inneber å bruka digitale verkty til læring gjennom spel, utforsking, visualisering og presentasjon. Det handlar om å kjenna til, bruka og vurdera digitale verkty til berekningar, utforsking, problemløysing og modellering. Utdanningsval Digital dugleik i utdanningsval er å kunna søkja, vurdera, velja ut, bruka og ta vare på informasjon. Vidare inneber det å bruka digitale verkty og medium til å dokumentera eige læringsarbeid og erfaringar. Utviklinga av digital dugleik i utdanningsval handlar om å utøva kjeldekritikk og setja saman ulik digital informasjon. IKT i tilpassa opplæring og spesialundervisning Utdanningsdirektoratet si tolkingsuttale til opplæringslova 3-1 og 9-3 om PC i skulen, læremiddel eller hjelpemiddel seier følgjande: «PC er ikke et læremiddel, men et verktøy. Elevene har ikke en individuell rett til PC. Fylkeskommunen plikter å sørge for at det finnes PC-er tilgjengelig for elevene på skolen, slik at elevene kan å oppnå kompetansemålene i læreplanen knyttet til digitale ferdigheter. ( )Det er imidlertid viktig å understreke at en elev kan ha rett til PC/særskilt tilpasset datautstyr etter opplæringsloven 9a-2 tredje ledd selv om eleven ikke har vedtak om spesialundervisning. Det avgjørende her er også om eleven trenger datautstyr, ordinære eller særskilt tilpasset, for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.» Dette vil til dømes gjelda elevar med generelle og spesifikke lese- og skrivevanskar. Opplæring i og bruk av IKT er ein viktig grunn til at dei fleste elevane med spesifikke lese-og skriveanskar (dysleksi) ikkje treng spesialundervisning Vidare står det at: «Elever med vedtak om spesialundervisning kan ha rett til PC. Det avgjørende er om PC er nødvendig for å gjennomføre spesialundervisningen og for at eleven skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.» «Utdanningsdirektoratet gjør oppmerksom på at de samme vurderingene gjelder grunnskolen og for kommunens ansvar som skoleeier.»

125 Kompetanseheving hos lærarane Generelt Lærarane sin kompetanse er avgjerande for kor mykje digitale verkty vert nytta. Som eit utgangspunkt må lærarane kunna handtera det same som K06 går ut frå at elevane skal kunna av utstyr og programvare. I tillegg må også lærarane kunna integrera IKT pedagogisk i skulekvardagen. Arbeid på e-læringsplattform, bruk av standard programvare og aktuelle pedagogiske program (webbaserte eller nedlasta) står sentralt. IKT-kompetansen blant lærarane har heva seg gradvis gjennom det daglege arbeidet, samarbeid og eigne erfaringar Den organiserte kompetansehevinga har derimot stått stille eller gått sakte framover dei siste åra. No når nettverka og utstyret fungerer, må lærarane få tid og høve til kompetansehevinga. Digital dugleik er ein av dei grunnleggjande dugleikane i Kunnskapsløftet. Det same gjeld rekning, lesing, skriving og munnleg dugleik. Desse kompetansane skal visa att i alle fag. I praksis vil det seia at alle lærarane skal vera kyndige både når det gjeld bruk av digitalt utstyr og programvare i faget. Dei må kunna arbeida med IKT som med andre hjelpemiddel for å oppnå måla i læreplanen. Haldningar til bruk av IKT i skolen Det er eit leiaransvar å leggja til rette for framleis kompetanseheving og å motivera lærarane til å bruka den digitale teknologien ut frå dei føringane som både nasjonale og lokale styringsdokument legg opp til. Det er eit ansvar for dei tilsette aktivt å tileigna seg denne digitale kompetansen og ta han i bruk i læringsarbeidet med elevane. Det er viktig å ha forståing for den digitale kompetansen elevane allereie har. Skulen bør nytta kompetansen aktivt i undervisninga og la elevane bidra med det dei kan. Til dømes kan bruk av mobiltelefon vera ein arbeidsreiskap i skulearbeidet i ungdomsskulen (foto av forsøk og dokumentasjon, lydopptak ) For lærarane vil det vera mykje å henta ved at ein i langt større grad enn i dag deler kompetansen sin med andre. Bruk av læringsplattform eller felles mapper vil kunna vera eit hjelpemiddel her. Generell kompetanse. Alle lærarane må i løpet av planperioden: Kunna bruka digitalt utstyr ved skulen (Projektor, Interaktiv tavle, kamera, skrivarar ). Aktivt bruka elevane sin IKT-plan ( ) Bruka den kommunale e-posten. Kunna strategiar for søk etter data, lasta ned og handsama data i eigna program. Kunna bruka teksthandsaming, rekneark og presentasjonsprogram både til administrasjon og i undervisninga. Kunna bruka pedagogisk programvare som er aktuell i fag ein underviser i. Kunna nytta internett (nettstader) i undervisninga. Ha kjennskap til ulike bruksområde og kunna kombinera tekst, bilete, lyd og video i same dokument/presentasjon (multimedialt). Det er viktig at lærarane har nok kompetanse i dei programma som elevane etter planen skal kunna nytta for å oppnå dei grunnleggjande digitale dugleikane

126 Kurs/kompetanseheving Lærarane må ha kunnskap om elevane sin IKT-plan (sjå For å kunna oppfylla planen må lærarane vera fortrulege med det som elevane skal kunna. Det gjeld t.d. bruk av standard programvare (Word, Excel og PowerPoint) og utstyr t.d. bruk av PC (filhandsaming, nedlastingar, lagring ), spesialprogram for t.d. bilete, musikk og video. Vidare kan nemnast GeoGebra (dynamisk geometriprogram og grafteiknar), Kikora (øvingsprogram i matematikk), Textpilot (leseog skrivestøtteprogram), Notebook (Smartboardprogram) og andre program som skulane har kjøpt lisensar til, eller etter læreplanen har vedteke å bruka. I tillegg til programma må også den pedagogiske bruken av IKT understrekast. Bruk av IKT som læremiddel må vera målretta. Å halda seg oppdatert på bruk av læremiddel til ei kvar tid digitale eller andre kan vera vanskeleg og tidkrevjande. Når nye læremiddel vert tekne i bruk, må lærarane og assistentane få opplæring i det grunnleggjande slik at dei kan rettleia elevane. Ein gong i blant kan det vera trong for meir kurs når t.d. læremiddelet/programvara er endra, eller for å gje alle eit felles løft. Generelt vil ansvaret for at denne kompetansen vert vedlikehalden og utvikla, vera ein del av leseplikta til den einskilde. Krava i læreplanen vil vera styrande for kor mykje kompetanseheving som må til. Alle treng ikkje kursast like mykje på alle område, men det er viktig at det vert breidde i den einskilde skulen sin samla kompetanse. Når kompetansen først er på arbeidsplassen, må han kunna delast gjennom fellestid og lokale workshops og vidare gjennom eiga erfaring. Det bør vera rom for erfaringsutveksling og opplæringa må tilpassast trongen og nivået hos den einskilde. Lærarane nyttar IKT-verktyet både til administrasjon og i undervisnings-samanheng. Kompetansehevinga gjeld begge områda. Det er viktig at kompetansehevinga utvidar breiddekunnskapen hos den einskilde slik at læraren har den naudsynlege kompetansen når han skal samarbeida med andre og rettleia elevane. Kompetansehevinga må sjølvsagt grunnleggjande vera retta mot program som elevane etter planen skal kunna nytta for å kunna oppnå dei grunnleggjande digitale dugleikane. Kurs medfører ofte auka kostnader som må takast med i prioriteringa. Status situasjonen i dag Utstyr Nettverk Alle skulane har maskinar kopla til det kommunale nettverket trådlaust. Nettverket er to-delt eitt administrasjonsnettverk (FitjarAdm) som lærarane nyttar og eitt elevnettverk (WLanElev). Trådlause adapterar er plasserte rundt i bygningsmassen slik at nettverket er tilgjengeleg der det er trong for det. PCar og nettbrett Alle lærarane på skulane har eigne PCar med tilkopling til det kommunale nettverket trådlaust (FitjarAdm). Assistentar har nokre få PCar på deling, minst ein på kvar skule. Elevane på ungdomstrinnet: 133 PCar : 133 elevar - full dekning Barnetrinnet Rimbareid: 100 PCar : 219 elevar - manglar 10 PC etter plan Selevik: 13 PCar : 29 elevar - manglar 2 PC etter plan Øvrebygda: 24 PCar : 60 elevar - manglar 6 PC etter plan

127 PCane er lagra i låsbare ladeskap (ikkje Øvrebygda) når dei ikkje er i bruk på ungdomstrinnet er skapa i klasserommet. PCar som har vore nytta tre år av ungdomsskuleelevar, vert reinska og oppdaterte og nytta resten av levetida på barnetrinnet på dei tre skulane. Talet på elevar og PCar er status pr. september Talet på PCar gjeld PCar som fungerer dette talet er i stadig endring. Me er no inne i ei tid kor eldre PCar må skiftast ut normal levetid er 3-5 år, og me har mange PCar frå perioden som framleis er i bruk. I tida framover må me ha fokus på vedlikehald og oppdatering av utstyret. For å kunna oppnå ein føreseieleg bruk, set me PCen si levetid til 5 år. PCar som er eldre vert fasa ut. Nettbrett. Skulane har totalt 15 nettbrett. Desse nettbretta skal prøvast ut til hjelpeundervisning, til småskuleelevar og til framandspråklege og er fordelte på skulane. Programvare IKT sentralt set opp PCane med program. IKT lastar opp program som kan vera aktuelle for brukarane på Programvaresenteret. Derifrå kan brukaren lasta programma ned på PCen. Oppdateringar skal skje automatisk. På alle PCane skal det vera Microsoft Office (ver. 2007/2010/2013) med Excel, Word og Powerpoint. Vidare skal Internet Explorer (ver. 11) vera installert på alle PCane. Kommunen har lisensar på læringsplattforma It s learning, hjelpeprogrammet Textpilot og matematikkprogrammet Kikora. Den einskilde skulen kan ha lisensar på andre program. Interaktive tavler Den interaktive tavla er eigentleg ein stor, klikk/touch-sensitiv dataskjerm som kan nyttast som lerret til videoframsyning og som tavle til skriving med «digitalt blekk». Alt som kan gjerast på dataskjermen kan også gjerast på tavla. Fingrane kan nyttast som musepeikarar. Med alle innebygde funksjonane, medverkar tavla til kunnskapsproduksjon på nye, spennande måtar. Dei interaktive tavlene må koplast saman med fastmonterte videokanoner, høgtalarar og PC for å unngå unødig slitasje på utstyret og bruk av tid til kabling m.m. Skulane har no i alt 30 tavler av merket Smartboard med projektor. Til dei fleste tavlene er det kopla ein stasjonær PC og høgtalarar. Mange av desse PCane er 5 år eller eldre og skulle vore skifta ut. Skrivarar På Rimbareid har lærarane tilgang til 3 skrivarar. Elevane på ungdomstrinnet har 6 skrivarar (1 pr. klasse), og elevane på barnetrinnet 3 skrivarar. Selevik har 2 skrivarar, og Øvrebygda har 2 skrivarar. På ungdomstrinnet er skrivarane plasserte i klasserommet eller tilstøytande grupperom. På barnetrinnet er skrivarane plasserte i rom som alle har tilgang til med meir eller mindre høveleg plassering. Anna utstyr Alle skulane har digitale kamera. Dei fleste har vore velfungerande i fleire år, men funksjonaliteten er ikkje lenger å lita på. Det same gjeld videokamera. Fagspesifikt utstyr. Skulane er dårleg utstyrte med t.d. dataloggingsutstyr for naturfag. Kunst & handverk treng kamera og eigen skrivar for å oppfylla måla i læreplanen

128 Læringsplattform Skulane i Fitjar nyttar læringsplattforma It s learning (frå ). Arbeidet med læringsplattforma må vidareførast og utviklast. Plattforma skal vera både til læring, informasjon og til kommunikasjon/samarbeid. Arbeidet med vurdering høyrer også heime her. Kommunikasjon/samarbeid Innleveringar og prøvar kor læraren kommenterer arbeida, samskriving, diskusjonsforum etc. Vurdering Etter kvart som elevane leverer meir av arbeida sine digitalt, bør porteføljeverktyet på plattforma takast meir i bruk. Dette verktyet er eit viktig element i samband både med den formative (undervegs-) og den summative (slutt-) vurderinga. Informasjon Planar, nyhende, bilete og meldingar etc. på oppslagstavla. Kan også nå einskildbrukarar gjennom personlege meldingar. I planperioden høyrer det også med at plattforma vert nytta til føring av fråvere og føring av karakterar primært for ungdomsskulen. Kompetanseutviklinga innan læringsplattforma må vera tufta på at bruken av plattforma skal fremja læring. Den teknologiske utviklinga går raskt. Me ser at It s learning er noko på etterskot. På grunn av dette og på grunn av høge kostnader og lite nyttig bruk utanom ungdomsskulen, vurderer me overgang til eit programkonsept som har full integrasjon med Office365. Me nyttar Microsoft Office no, og Office365 vil ikkje kosta oss noko. I starten av planperioden vil me gjerne testa ut Office365. Der kan me bl.a. gjera erfaringar med lagring i sky, og samarbeida i dokument (planskriving etc.). Me vil halda fram abonnementet på It s learning og gjera vurderingar undervegs. Lærarane må sjølvsagt delta i prosessen, og viss me ser at elevane våre vil profittera på å nytta Office365, må me vurdera overgang. Me må ta eitt år om gangen. Servertilgang Lærarane har tilgang til den kommunale serveren heimanfrå gjennom heimekontorløysing (VPNklient). Denne løysinga gjer at brukaren har tilgang til dei same mappene heime som på skulen. Dette fungerer stort sett tilfredstillande. FEIDE Skulane nyttar FEIDE-pålogging. Det har gjort det digitale livet enklare. Brukarane har no ei pålogging (brukarnamn/passord) til alle tenestene dei loggar seg på. Denne pålogginga er både enkel og trygg. Skulebibliotek Skulebiblioteka i kommunen brukar Bibliofil, og har lagt inn bøkene i Bibliofil-basen. Kvar av skulane har ein stasjonær maskin med strekkodelesar til skulebiblioteket. Registrering av nye bøker og utlån føregår på ein enkel måte på denne maskinen. Vurdering av situasjonen Det er generelt to kritiske suksessfaktorar når det gjeld å lukkast med IKT i skulen: Skuleleiarane og lærarane sin kompetanse og vilje til å bruka digitale hjelpemiddel der det gir meirverdi for elevane si læring

129 Me er på god veg. Me har skuleleiarar og lærarar med medvite ansvar som dei tek alvorleg. Samtidig er dette ein kontinuerleg prosess kor ein stadig må oppdaterast for å vera ajour. Skulane sitt digitale utstyr og teknologiske infrastruktur. Også personalressursar til rådvelde for å drifta utstyret og vera pådrivar i den pedagogiske bruken av det spelar inn. Me ynskjer at bruk av IKT i det daglege arbeidet skal vera mest mogeleg saumlaust, fleksibelt, sikkert og lett tilgjengeleg. Det finst inga nasjonal norm for maskintettleik, og me vil gjerne vidareføra den førre planen med 1:2 (PC:elev) på barnetrinnet og 1:1 på ungdomstrinnet noko som har vore svært vellukka. Ein digital skulekvardag inneber at skulane er tilfredsstillande utstyrte med meir enn berre PCar. Det trengst også anna utstyr som t.d. nettbrett/ipad, skrivarar, digitale kamera, digitale videokamera, elektroniske tavler m/tilbehør, digitale målereiskapar etc. Dette inneber til framleis investeringar og opprusting på utstyrssida. I tillegg må me også gjennomføra ein systematisk utskiftingstakt på det digitale utstyret. Det vil seia at dei årlege kostnadene må reknast som ein del av kommunen sine normale driftskostnader. Innkjøp og klargjering av utstyret, inkl. installasjon av programvare skal skje sentralt i samarbeid med skulane. IKT-ansvarleg ved skulane bør kunna utføra elementær førstehjelp på utstyret gjennom samarbeid med IKT sentralt. Skulane sine nettsider Generelt Det føregår mykje interessant rundt om på skulane som kan vera greitt for den einskilde skulen å informera om i det offentlege rommet. Det kan t.d. vera store og små hendingar i skulekvardagen, ymse prosjekt, tiltak og kampanjar og planar på ymse nivå og område (IKT-plan, mobbeplan, plan for lesestimulering, skulebruksplan, den kulturelle skulesekken, skulerute etc.).skulane sine kanalar ut i det offentlege rommet er både gjennom Fitjar kommune si heimeside og skulane sine eigne heimesider med lenkje frå den kommunale sida. Kvar av skulane har også ein virtuell skule i It s learning. Denne er verna med passord. Alle lærarane, elevane og foreldra har tilgang til det som føregår der på same måten som i den verkelege skulen. Her vert det gjeve informasjon og gitt høve til kommunikasjon med andre. Oppdatering av sidene Skulane har nettsidene sine knytt til Fitjar kommune si heimeside eller dei har eigne web-sider med lenkjer frå den kommunale sida. På den kommunale sida har kvar skule si side med opplysningar om kvalitetssikring, råd og utval, SFO, klassar og kontaktlærarar og tilsette. Desse opplysningane er stort sett statiske og vert lagde inn for eitt år om gongen. I tillegg kan det også frå skulen leggjast inn nyhende på førstesida både til skulen og kommunen. Skal skulesidene fungera, må dei oppdaterast. Rektorane ved dei respektive skulane er redaktørar og har ansvaret for at sidene vert oppdaterte. IKT-ansvarleg ved skulane kan hjelpa til med det tekniske. Også andre kan hjelpa til med å leggja stoff til på sidene. I dagens samfunn er det viktig at desse informasjonskanalane fungerer bra. FAU har eigen info på skulane sine heimesider. It s learning-sidene vert kontinuerleg oppdaterte på ein naturleg måte av dei ansvarlege i sine respektive rom/fag. Sidene må oppdaterast med aktuelle saker/nyhende t.d. ein gong i veka

130 Framlegg til investeringsplan Maskinvare Alle lærarane har berbare maskinar. Dette er viktig for å kunna integrera IKT som eit verkty i skulekvardagen slik dei statlege pålegga krev og som eit administrativt verkty. Datamaskinar eldest fort, og er utrangerte etter 5 år. For å oppretthalda talet på maskinar, krev det ei årleg fornying på inntil 20% av alle datamaskinar. Eit reknestykke: Elevane har totalt 281 PCar 20% tilsvarar ei fornying på ca.56 PCar årleg. Til lærarane trengst det årleg ei fornying på PCar, og til Smartboardtavlene 5-6 PCar årleg. Me kan også nytta dockingstasjonar i tillegg. Då kan lærarane nytta eigne PCar (som alltid er oppdaterte) i dockingstasjonen. Det medfører mindre oppdaterings-vedlikehald. Til elevane har me tre år på rad kjøpt inn PCar til alle 8.-klassingane. Det er ei god ordning til å oppretthalda målsetjinga på 1:1. I dei næraste åra får me så mange elevar på 8.trinn (med atterhald): elevar elevar elevar Når elevane går ut av 10.trinn, går PCane deira til barneskule-elevane. Målsetjinga på 1:2 for barneskulane er ikkje langt unna. Nettbrett. Til hjelpeundervisning, på småskuletrinnet og til framandspråklege elevar har skulane trong for nettbrett. Nettbretta har i desse kategoriane viktige pedagogiske føremoner framfor PCar - spesielt påloggingstid og intuitivitet. 30 nettbrett til fordeling på skulane er aktuelt. I samband med vedlikehald av maskinparken er det viktig at IT-avdelinga yter god support, både dagleg og over tid. Skrivarar. Etter kvart har me fått eins standard på skrivarutstyret med laserskrivar i gråtonar. Fargelaser kan også vera aktuelt. Skrivarane er kopla til nettverket. På grunn av utskriftsproblem og på grunn av kostnader, bør me vurdera å satsa på ein stor sentral elevskrivar på ungdomstrinnet. På barnetrinnet må me satsa på få og nødvendige skrivarar. Anna utstyr Skulane har ein del digitalt utstyr (kamera, videokamera ), men det trengst framleis høgare dekning og fornyingar. Det er utvikla mykje nytt utstyr dei siste åra, og meir og billegare utstyr vil komma t.d. digitalt måleutstyr til å kobla mot PC (dataloggingsutstyr i naturfag) m.m. Programvare/lisensar Kommunen og skulane nyttar Microsoft Office. Me ynskjer å nytta oss av Office365 som er ein del av pakken frå Microsoft. Office365 er gratis i pakken. No nyttar skulane læringsplattforma It s learning. Me vurderer overgang til Skooler ei plattform med full integrasjon til Office365. Den overgangen vil truleg auka læringsutbytte og vera billegare. Skulane har tilgang til ein del ulike pedagogiske program. Det vert stadig utvikla nye og betre program på mange område, og i samband med Kunnskapsløftet vil mange læremiddel vera digitale. Læreverka har sine eigne digitale portalar som høyrer med til undervisningsopplegget. Stadig fleire av desse programma vil vera webbaserte

131 Me ynskjer at programvareutvalet må standardiserast, og installering og lisensar skal administrerast sentralt. Lisenskostnadene for dei programma som er felles for alle skulene i Fitjar vert belasta kommunen sentralt. Program som einskildskular ynskjer å kjøpa, står for den einskilde skulen si rekning. Ladeskap og el-tilgang Utstyret kan normalt brukast ca. 3-5 timar på batteridrift deretter må batteriet ladast. Maskinane står innelåst til lading når dei ikkje er i bruk. Ved kjøp av fleire berbare maskinar (gjeld Øvrebygda og Selevik), trengst det meir skapplass. Generelt trengst det fleire el-kontaktar i klasseromma 3-4 doble stikkontaktar i eit klasserom er for lite. Samla investering Investeringa framover er sett til kr pr. år. For 2017 må me halda oss til kr som er vedteke, men i 2018 må investeringa aukast til kr for å komma ajour i høve til opparbeidd etterslep PCar og nettbrett lærarar, elevar, Smartboard Anna utstyr Programvare Samla investering Ein viktig faktor i innkjøp av utstyret er at me tenkjer standard. Det må satsast på utstyr (maskinar, skrivarar, nettverkskomponentar, programvare etc.) som fungerer saman. Vedlikehald av utstyret er naudsynt og krev sitt. Serverar og andre nettverkskomponentar vert utslitne og treng utskifting og fornying. Summane er sette etter fagleg vurdering og skjøn me veit at prisane varierer når det gjeld merke og kvalitet både no og over tid men det fortel likevel at det må investerast i åra frametter. Innsatsen på IKT-området må ikkje avsluttast som med anna arbeid i skulen er me alltid undervegs og ting må vurderast etterkvart. Like viktig som investeringar i utstyr er at Fitjar kommune sikrar dei menneskelege ressursane som skal til for oppfylging både teknisk og pedagogisk. Dette betyr at ITavdelinga i kommunen saman med pedagogisk IT-personale på skulane må ha nok kapasitet til å fylgja opp. Prøvar/testar Prøvar/testar som er tilgjengelege på udir.no : Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn Digitale ferdigheter 8. trinn - Digital dømmekraft Digitale ferdigheter 8. trinn - Tolking og bruk av diagrammer

132 Vedlegg 1 Rammeverk for grunnleggjande dugleikar I «Rammeverk for grunnleggjande dugleikar» er digital dugleik delt inn i 4 dugleiksområde slik: Digital dugleik som grunnleggjande dugleik Dugleiksområde Tileigne og handsame Produsere og bearbeide Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Les hypertekst og enkel interaktiv informasjon og bruker bilet- og ikonbasert navigasjon. Skriv enkle tekstar på tastatur og lagar enkle digitale samansette tekstar. Kjenner til enkel digital kjeldebruk og opphavsrett. Gjer enkle digitale søk, og les og tolkar informasjon frå digitale kjelder. Nyttar enkle digitale ressursar og verkty for informasjonshandsaming og læring. Lagar digitale samansette tekstar med ulike element og enkle digitale formkrav. Nyttar enkel digital kjeldebruk og opphavsrett, også ved gjenbruk og vidareutvikling. Vel og vurderer informasjon og søkestrategiar frå digitale kjelder. Nyttar ulike digitale verkty og ressursar for informasjonshandsaming og læring. Lagar digitale samansette tekster med lenkja innhald. Forstår og nyttar digitale formkrav i eigne tekstar. Refererer til digitale kjelder og nyttar reglar for opphavsrett. Filtrerer, omformar og samanstiller informasjon frå digitale kjelder. Nyttar relevante søkjeverkty og beherskar søkjestrategiar i arbeid med fag. Produserer og redigerer digitale samansette tekstar. Refererer til og vurderer digitale kjelder i aktuelle faglege situasjonar. Hentar inn og organiserer oppdatert digital informasjon etter kvart.. Nyttar avanserte søkestrategiar og kjelder i arbeid med fag. Vel og nyttar digitale verkty ut frå behov, digitale formkrav, arbeidsform og mottakarar. Forvaltar opphavsrett på eigne digitale produkt. Beherskar digital kjeldetilvising. Kommunisere Digital dømmekraft Nyttar enkle digitale verkty og medium i presentasjon og kommunikasjon. Følgjer enkle reglar for digital samhandling. Kjenner til enkle reglar for personvern på Internett. Nyttar eit utval digitale verkty og medium i presentasjon og kommunikasjon. Nyttar grunnleggjande nettvett og har kunnskap om reglar for personvern på Internett. Nyttar ulike digitale verkty og medium for å formidle ein bodskap både i ein-til-ein og i gruppekommunikasjon. Nyttar nettvett og følgjer reglar for personvern på Internett og i sosiale medium. Nyttar digitale medium og verkty for å formidle ein bodskap presist for kommunikasjon og dokumentasjon. Nyttar Internett og sosiale medium forsvarleg. Vel, vurderer og nyttar digitale kommunikasjonsverkty og medium ut frå ulike faglege behov. Har evne til etisk refleksjon og vurdering av Internett og sosiale medium som kommunikasjons- og informasjonskanal 1 132

133 Vedlegg 2 Aktivitetar Her er framlegg til aktivitetar for å auka den digitale dugleiken. Område Generelt Aktivitetar Tileigne seg og handsame Det er viktig at elevane vert godt kjende med dei ulike delane av datamaskinen (tastatur, mus, skjerm, CD/DVD-spelar, skrivar, korleis dei skal kople til eksterne einingar mm.), korleis dei skal finne fram, og korleis dei skal bruke dei ulike delane av datamaskinen. skjermtrening (oppstartsskjerm, pålogging med brukarnamn og passord, skjermikon) tastaturtrening (skrive inn teikn, stor førebokstav, slette teikn, forflytte seg i teksten, bruke tabulatortasten, linjeskift, få fram alle teikn på tastaturet, bruke taltastaturet) musetrening (halde musa rett, kjenne til bruken av venstre og høgre musetast, bruke rulletast, "dra og slepp") finne fram på datamaskinen (finne og starte dataprogram, finne fram til eigne filer, biletekatalogar, enkel filhandsaming) arbeide med vindauga (minimere/maksimere, lukke, endre storleik eller flytte vindauga) finne informasjon på Internett (søkje opp informasjon i dei vanlegaste søkjemotorane, kjenne til enkle søkjekriterium og bruke fleire kriterium for å få best mogeleg resultat) Produsere og bearbeide Kommunisere Digital dømmekraft Det er viktig å kjenne til og kunne bruke dei viktigaste digitale produksjonsverktya på datamaskinen. Kommunikasjon vil i hovudsak vere bruk av e-post, og i nokre høve kanskje eit enkelt chatteprogram saman med lærar. Digital dømmekraft kan i denne samanhengen vere høve knytt til personvern, opphavsrett, kjeldekritikk og sosial åtferd på nett. Det er viktig at det vert nytta tid med elevane slik at dei etter kvart forstår korleis dei skal opptre når dei nyttar datamaskinen for å hente informasjon, laste ned bilete eller anna digitalt innhald, sende og motta e-post, dele informasjon med andre eller publisere på nettet. teksthandsamar (skrive, redigere og formatere tekst, kopiere og lime inn, setje inn bilete, tekstflyt rundt bilete i samansette tekstar, lagre i eiga mappe og skrive ut) enkelt teikneprogram (teikne, bruke teikneverktya, lagre og skrive ut) digitalt kamera (fotografere, hente inn bilete til datamaskinen, enkel biletredigering) videokamera (filme, overføre filmen til datamaskinen, enkel redigering, leggje til tittel og enkel teksting. Lagre ferdig film og publisere viss ynskjeleg) e-post (opne og lukke e-postkonto, sende og motta meldingar med og utan vedlegg, opne vedlegg) enkelt chatteprogram Viktige moment i denne samanhengen vil vere: personvern (forstå kva som kan leggjast ut på nettet både om seg sjøl og om andre, og kva dei skal gjere når nokon ber om informasjon frå dei, t.d. bilete). opphavsrett (vere klar over at nokon eig det som er på nettet, vite kva som kan lastast ned, kva det kan brukast til, og eventuelt kva som kan delast med andre). kjeldekritikk (kunne vurdere om opplysningar som vert henta frå nettet, er truverdige ut frå kor dei kjem frå, lære seg å bruke sikre kjelder som t.d. digitale leksika, offentlege nettstader, nasjonale og lokale medium og/eller hente informasjon frå fleire kjelder for å kunne samanlikne opplysningar). sosial åtferd (lære seg god språkbruk, «nettikette» i e-post og SMS, forstå kva som ligg i omgrepet digital mobbing og i kva for samanhengar dette gjerne opptrer, og kva for konsekvensar som kan følgje av digital mobbing både for den som mobbar, og for den eller dei som blir mobba)

134 Vedlegg 3 Kompetansemål minimumsgrense 4.trinn Her er ein enkel oversikt over kva me kan forventa (minimumsgrense) av ein elev på 4.trinn innafor dei 4 dugleiksområda. Sjå elles Digital informasjon (tileigne seg og handsame) å følgje lenkjer og trekkje ut informasjon å kvalitetssikre kjelder å analysere eit resultat frå informasjonssøk oppbygging av internettadresser (URL) søkemotorar (Google, Kvasir, Bing osv.) Digital produksjon (produsere og bearbeide) grunnleggjande kompetanse om presentasjonsprogram (PowerPoint, Impress osv.) kunnskap om ein del grunnleggjande symbol/ikon kunnskap om tekstformatering (skrifttypar, overskrifter, utheving osv.) kunnskap om ein del grunnleggjande digitale omgrep (vindauga, mappe, høgreklikke osv.) full oversikt over tastaturet (t.d. ny linje, og andre teikn) Kommunikasjon (kommunisere) e-postgrensesnittet (mottakar, kopi, emne, vedlegg, formatering osv.) praktisk bruk (skrive formelt/uformelt, finne att mottatt og sendt e-post osv.) Digital dømmekraft personvern, bl.a. om mogelege følgjer av at personlege opplysingar (adresse, telefonnummer, bilete, filmar) vert lagde opne ut på nettstader og sosiale medium korleis dei skal forhalde seg når personar, både kjende og ukjende, ber om å få kjennskap til personlege opplysingar eller få tilsendt bilete å gjere heilt enkle vurderingar av informasjon frå nettet grunnleggjande reglar for opphavsrett Aktivitetar 4.trinn For å nå dette minimumsnivået, kan ein t.d. arbeida med: la elevane bruke datamaskin når det er naturleg, slik at dei blir godt kjent med datamaskin, tastatur og mus la elevane bruke datamaskinen til å løyse ulike typer oppgåver la elevane bli kjent med bruken av andre digitale plattformer som til dømes nettbrett og annan handhalden teknologi læra elevane korleis dei får fram dei ulike teikna på tastaturet, lagar mellomrom og linjeskift læra elevane korleis dei skal halde musa, bevege musepeikaren, bruke rulletast og venstre og høgre musetast la elevane arbeide med digitale skjema (bruk av rullegardinmeny, tekstboksar, avkryssingsboksar og dra og slepp) la elevane bli kjende med vanlege symbol og ikon på maskin og i program lære eleven å setje inn figurar og bilete i tekstar lære eleven å forflytte seg i tekst, både ved bruk av mus og ved bruk av piltastar lære eleven å navigere blant filer og program 1 134

135 Dette er også viktig: at arbeidet med datamaskinen er lystbetont å arbeide med positiv forsterking å finne ut kva eleven likar å arbeide med og om eleven har spesielle interessefelt som kan knytast til arbeid med digital dugleik i faga at eleven blir godt kjent med datamaskinen å jobbe med å redusere frykt for å gjere feil, til dømes ved å lære gjennom prøving og feiling å ha kunnskap om eleven si oppfatning om bruk av digitale medium, slik at ein også kan jobbe med motivasjon og haldninger 2 135

136 Vedlegg 4 IKT-trapp 1.-7.trinn 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Datakunnskap: Slå på/av PC Kunna logga seg på og av PC og It s learning Øva på bruk av mus og tastatur Tastaturtrening: Opna Word Leikeskriving Finna bokstavane på tastaturet Store bokstavar Skriva namn og ord Slettetast (backspace) Tast for mellomrom Bruka aktuell pedagogisk programvare Datakunnskap: Kunna eige passord og brukarnamn Orientera seg på It s learning Opna enkle program og bruka dei Bruka teikneprogram til å øva museteknikk Kunna skru på og av lyden Gjennomføra enkle testar på It s learning Teksthandsaming Skriva enkel tekst Store og små bokstavar Linjeskift, mellomrom og slettetast. Bruka aktuell pedagogisk programvare/ Nett-sider Datakunnskap: Kunna sjekka batterikapasitet Kunna zooma inn/ut word-vindauga Kunna fn-knapp for lyd og lys Læringsplattform Kunne senda meldingar, finna fram, følgja instruksjonar og gjera oppgåver på It s learning Svara på ei enkel undersøking Teksthandsaming Finna fanane «fil» og «heim» Kjenna til «lagre», «lagre som» og «åpne» Øva på å finna mappe på eige område og lagra Endra tekstutsjånad skrifttype, skriftstorleik og skriftfarge. Mengdetrening på tastatur med begge hender VIKTIG: Set deg inn i planen frå småskulen og sørg for at alt sit som det skal. Følg opp der det skrantar! Datakunnskap: Finna og bruka kalkulator Bli kjend med å bruka startknappen Få hjelp til å skriva ut rett Kunna «skift»-tastar (!,?,»», %, / osb.) Læringsplattform Gå inn på fag, lesa notat og oppslag, arbeidsplanar o.l. Bli kjend med «sideverktøy» funksjonen. Svara på prøvar Filhandsaming: Kjenna til sidebaren for å orientera seg og finna eigen harddisk Oppretta mappe Datakunnskap: Kunna hurtigtastane: ctrl + C, ctrl + V, ctrl + A, ctrl + Z. Kunna finna rett skrivar og skriva ut Vita kor ein kan lagra (minnepenn, ekstern harddisk, mail osb.) Læringsplattform - Gå inn på fag, lese notater og oppslag, arbeidsplaner o.l. Bruka «sideverktøy» og andre elevtilpassa verkty funksjonar Levera arbeid Svara på prøvar Lesa og svara på meldingar Filhandsaming: Arbeida med fleire vindauga/ faner Kopiera/flytta filer Mappestruktur og ulike harddiskar Teksthandsaming: Datakunnskap: Kunna hurtigtastane: ctrl + S, ctrl + P, ctrl + x, ctlr+klikk Kunna bruka USBporten Kunna lagra og bruka minnepenn Læringsplattform Kjenna til eportfolioen sin Sjekka eigen status på fravere, meldingar, oppgåveinnlevering osb. Senda melding til faglæarar Filhandsaming: - Bruka søkefunksjon under «start» Teksthandsaming: Kjenna til fana «visning» Stavekontroll/ autokorrektur Bruka tabellar Kjenna til bruken av «stiler» VIKTIG: Ta ein sjekk på måla frå tidlegare år. Følg opp der det skrantar Læringsplattform Laga enkle testar Svara på tester med opne spørsmål Ha en diskusjon med lærar og andre elevar Laga ein mappestruktur i «mine filer» Lasta inn filer i «mine filer» Leggja inn personleg informasjon Teksthandsaming: Stilar og formatering Tekstboksar Hyperkopling Ulike filformat Presentasjonsverkty: Kunna bruka presentasjonsverktøy til framføring Jobba med kvalitet Rekneark: 1 136

137 Finna bilete og lima inn i word-dokument ved høgreklikk Internett: Opna Explorer Bruka søkemotor Finna/følgja lenkjer Nettvett Bruka pedagogisk programvare/ nett-sider Lagra i ulike mapper Finna dokument i ulike mapper Teksthandsaming: Set inn bilete/utklypp Laga enkel tabell Kunna fanene «fil» og «hjem» Kjenna til «lagre», «lagre som» og «åpne» Kunna finna mappe på eige område og lagra Endra tekstutsjånad: skrifttype, skriftstorleik og skriftfarge Mengdetrening på tastatur med begge hender Presentasjonverkty: Bli presentert for ulike presentasjonsverkty og få øva sjølv Internett: Enkle informasjonssøk, søkeord Enkle nettvettreglar Personvern, passord, digital mobbing Redigering: klyppa/lima/kopiera Kjenna til fana «sett inn» Bruka piltastane for å orientera seg i tekst Kunna endra linjeavstand Vera kjend med «avsnitt»-baren Presentasjonsverkty: Opna/ lagra PowerPoint Laga lysbilete Visa presentasjonar Rekneark: Opna Excel Skriva inn tekst/tal Enkel formatering av celler Lagra, gi namn og opna fil Summer- funksjonen Enkel formatering av celler Leggja inn enkle Formlar Internett: Søk i ulike medium Kopiera/lima inn bilete og tekst frå Internett Kjenna til kjeldekritikk Nettvettreglar Topp /botntekst/ setja inn sidetal Presentasjonsverkty: Formatering av tekst Setja inn bilete, figur, lyd og video Animasjonar og biletovergangar Øva på innhald og framføring Rekneark: Registrering og sortering av data Endring av tal på desimalar Gjennomsnitt, maksimum og minimum. Bilethandsaming og lyd: Bruk av digitalt kamera Spela inn lyd Bruka lyd i ulike program Internett: Kjeldevurdering Fokus på nettmobbing, ta inn lovverk og konsekvenstenking. Diagram Formlar med dei fire rekneartane Bilethandsaming: Bruk av digitalt kamera Overføring til PC Endre storleik, filformat, kontrast, lys og fargar Enkel video/biletredigering Internett: Fokus på kjeldekritikk og vurdering Plagiering Vurdera truverd for nettsider med rammeverket «TONE» Internettkriminalitet 2 137

138 Vedlegg 5 IKT-trapp trinn 8.trinn 9.trinn 10.trinn VIKTIG: Set deg godt inn i planen frå mellomtrinnet og sørg for at alt sit som det skal. Følg opp der det skrantar. Datakunnskap: Kunna enkle løysingar på påloggingsproblem (kjenna att feilmeldingar som går igjen og løysingar på desse). Opprett god mappestruktur med ein gong Læringsplattform Vera aktiv brukar Alltid ha tom meldingsboks sjekka ofte Laga testar Svara på testar med alle typar spørsmål Delta i diskusjonar med lærar og andre elevar Oppretthalda ein god mappestruktur i «mine filer» Rydda i «mine filer» - kasta gamle ting Kunna bruka lydinnspelings-funksjonen Teksthandsaming: Vidareføra og sikra opplæring frå mellomtrinnet Redigering: klyppa, lima, kopiera Kjenna til fana «sett inn» Bruka piltastane til å orientera seg i tekst Kunna endra linjeavstand Vera kjend med «avsnitt»-baren Kjenna til baren «visning» Stavekontroll/autokorrektur Bruka tabellar Kjenna til bruken av «stiler» Topptekst/Botntekst/Setja inn sidetal Læringsplattform Følgja opp og sikra dei gode rutinane frå 8.trinn Laga samansette testar Oppretthalda ein god mappestruktur i «mine filer» Rydda i «mine filer» - kasta gamle ting (obs! bilete som vert kasta frå «mine filer» blir borte også der dei er brukte) Teksthandsaming: Vidareføra og sikra opplæring frå 8.trinn Presentasjonsverkty: Bli kjend med Prezi Kunna bruka presentasjonsverktyet aktivt i framføringar (ikkje berre som bakgrunn/manus) Rekneark: Funksjonar Fleire ark Topptekst/Botntekst Summering Bilethandsaming: Vidareføra og sikra opplæring frå 8.trinn Internett: Læringsplattform Følgja opp og sikra dei gode rutinane frå 9.trinn Oppretthalda ein god mappestruktur i «mine filer» Rydda i «mine filer» - kasta gamle ting Rydda skikkeleg ved skuleslutt Teksthandsaming: Vidareføra og sikra opplæring frå 8.trinn Presentasjonsverkty: Kunna bruka Prezi Kunna bruka presentasjonsverktyet aktivt i framføringar (ikkje berre som bakgrunn/manus) Rekneark: Diagram Formlar med fire rekneartar Bilethandsaming: Vidareføra og sikra opplæring frå 9.trinn Internett: Vidareføra og sikra opplæring frå 9.trinn Jobba med nettvett Fokus på kjeldekritikk og vurdering Kunna reglar og omgrep rundt 3 138

139 Stilar og formatering Tekstboksar Hyperkopling Ulike filformat Kunna bruka spaltar Kunna laga og sletta merknader Presentasjonsverkty: Kunna bruka presentasjonsverkty til framføring Jobba med kvalitet (fargar, stilar, innhald) Rekneark: Diagram Ulike typar Redigera Cellereferansar Autofyll Formelutskrift Bilethandsaming: Bruk av digitalt kamera Overføring til PC Endra storleik, filformat, kontrast, lys og fargar Enkel video/biletredigering Internett: Vidareføra og sikra opplæring frå mellomtrinnet Jobba med nettvett Fokus på kjeldekritikk og vurdering Kunna lista kjelder korrekt Kunna reglar rundt plagiering Vurder truverd for nettsider med rammeverket TONE Skjøna alvoret rundt internettkriminalitet Vidareføra og sikra opplæring frå 8.trinn Jobba med nettvett Fokus på kjeldekritikk og vurdering Kunna regler og omgrep rundt opphavsrett (Åndsverklova) Fildeling Kunna lista kjelder korrekt opphavsrett (Åndsverklova) Fildeling Kunna lista kjelder korrekt 4 139

140 140 5

141 Fitjar kommune Arkivkode: 250 Saksmappe: 2014/779 Sakshandsamar: Veronica Leth Dato: SAKSFRAMLEGG Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 2016 Utval sak Utval Møtedato 20/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Likviditet: Fitjar nyttar ein enkel modell for å budsjettera driftslikviditeten. Utgangspunktet er likviditetsflyt førre år, korrigert for større endringar i drift- og investeringsbudsjettet. I snitt har kommunen hatt kr ,- i likvider. Lågast likviditet var 15.mars med ,-. Kommunen har i perioden 17.mars til 5.april, og 18.mai til 11.juli «lånt» høvesvis 3 mill., og 3,8 mill. av startlånmidlane. Kommunen har ikkje nytta likviditetslån i perioden. Renteavtale Rente 2016 NIBOR 3M Bankavtale NIBOR 3M + 0,30% 1,37% 1,07% Renteinntekter: Kommunen har renteinntekter på følgjande postar utanom likvider: Rentegrunnlag Rente 2016 Grunnlag VAR 5-års swaprente + 0,5 % 1,68% ,- Kompensasjonstilskot Husbanken 1,63% ,- Startlån Husbanken + 0,25 % 1, ,- Finansielle investeringar: Langsiktige finansielle midlar er definert som udisponerte midlar; disposisjonsfond og ubundne drifts- og investeringsfond. Fitjar kommune har langsiktige finansielle midlar på kr ,45,- på disposisjonsfond før årsoppgjersdisposisjonane Langsiktige finansielle midlar vert nytta som driftslikviditet. Gjeldsforvaltning: 1) Opptak av nytt lån 21. mars 2016 a. Nytt lån i Husbanken til startlån I. Kr ,- II. Siste termin III. Flytande Husbankrente 2) Utløp av renteswop 22.april 2016 a. Renteswop nr I. Kr II. Fastrente 4,20%/Flytande 3M NIBOR 141

142 3) Opptak av nytt lån 25. august 2016 a. Nytt lån i Kommunalbanken I. Kr ,- II. Siste termin III. Fast rente 1,7% 4) Opptak av nytt lån 26. september 2016 a. Nytt lån i Husbanken til startlån I. Kr ,- II. Siste termin III. Flytande Husbankrente 5) Opptak av nytt lån 15. desember 2016 a. Lån i KLP I. Kr ,- II. Siste termin III. Flytande p.t rente. 6) Ny renteswop 29.november 2016 a. Renteswop nr I. Kr II. Siste temin III. Fastrente 1,82%/Flytande 3M NIBOR 7) Ny renteswop 29.november 2016 a. Renteswop nr I. Kr II. Siste termin III. Fastrente 1,45%/Flytande 3M NIBOR Samansetjing av låneportefølgja: Långjevar Saldo Rente NIBOR 3M pr KBN Flytande p.t. kr ,00 1,800 % 1,17 % Flytande NIBOR kr ,00 1,820 % KLP Flytande NIBOR kr ,00 1,820 % KLP Flytande p.t. kr ,00 1,800 % Husbanken Fast kr ,00 2,167 % kbn Fast kr ,00 1,700 % Husbanken Flytande kr ,00 1,514 % SpV Flytande kr ,00 1,580 % OvF Flytande kr ,00 0,590 % Sum kr ,00 * Kommunalbanken har frå 22. august auka p.t rente med 15 rentepunkt. Utvikling betalte renter: Rente 2,67% 2,39% 2,18% 1,68% 1,79% Rentebytteavtalar: Pr ,- Innlånsrente 2,99% Utlånsrente 1,67% Skilnad 1,32% Fastrenteavtalar og rentebytteavtalar utgjer kr ,- per Det vil seia at kommunen har fastrente på 36 % av totale lån. Det er innanfor grensene sett i finansforvaltningsreglementet (25 % - 75 %). 142

143 Utvikling i skilnad mellom innlåns- og utlånsrente på rentebytteavtalar: Renteskilnad 2,34% 1,82% 1,90% 2,42% 1,32% Lån i underliggjande selskap (flytande rente): Havnahuset kr ,- FKIB kr ,- GFT kr ,- Sum kr ,- Kommunen sitt garantiansvar : Havn Burettslag kr ,- Havnahuset kr ,- FKIB kr ,- GFT* kr ,- Sum kr ,- * Fitjar kommune har garantert for heile lånet, medan Fitjar kraftlag har gjeveeigenerklæring på 20 % til Fitjar kommune. Vekta bindingstid på fastrenteavtalar og rentebytteavtalar: Vekta bindingstid (durasjon) er bindingstida på fastrenteavtalar, der me tek omsyn til avdrag i bindingstida. Avdrag reduserer bindingstida. Målet er å finna eit snitt for bindingstida for heile gjeldsportefølgja, og vert uttrykt i år. Eit relativt lavt tal på bindingstida viser ei relativ kort bindingstid på gjeldsportefølgja. pr Bindingstid Durasjon Vekta durasjon Lån utan binding kr HB kr ,08 0,00 HB kr ,37 0,01 HB kr ,08 0,00 HB kr ,08 0,00 HB kr ,66 0,04 SWAP's kr / kr ,76 0, / kr ,65 0, / kr ,64 0, / kr ,91 0, / kr ,90 0,43 Sum kr ,35 Vekta bindingstid (durasjon) var 1,35 år per 31. desember. Finansforvaltningsreglementet seier at durasjonen skal vera mellom 1 og 5. Vekta bindingstid er innanfor reglementet. Utvikling vekta bindingstid: Durasjon 1,24 2,03 1,59 1,13 1,35 Risikovurdering: Fitjar kommune vil berre bli påverka finansielt av renteendringa. Stresstest for kommunen gjev slikt resultat: 143

144 Aktiva Balanse Balanse Endrings Beregna % MNOK parameter tap Gjeld med flytande rente 90 % 205,6 2 % -4,1 Gjeld med fast rente 10 % 22,3 Bruttogjeld 100 % 227,9-4,1 Rentebytteavtalar 59,0 2 % 1,2 Leige Havnahuset 18,0 2 % -0,4 Utlån 12,8 2 % 0,3 Renteberande lån til VAR-sektoren * 26,1 2 % 0,5 Kompensasjonstilskot 28,2 2 % 0,6 Likvider (bankinnskot) 42,1 2 % 0,8 Mogleg tap: -1,11 * Basis Statsobligasjonar. I tider med uro på finansmarknaden kan renteutviklinga i statsobligasjonar gå motsett veg av NIBOR-renta. Eit 2%-poengs lineskift i rentekurven gjev om lag 1,11 mill.. i meirkostnadar. Utvikling risiko (mogleg tap:) Mogleg tap -0,3-0,3-1,3-1,3-1,1 Risiko Låg Låg Høg Moderat Moderat Vurdering: Det er ikkje registrert avvik frå finansforvaltningsreglementet. VAR-renter (1,68 %) og kompensasjonstillegg ligg no med negativ margin. Dette er fordi bankane tek ein høgare margin i høve til 3M Nibor (KBN er 1,82 %). Det er til no i 2017 ikkje signal som tyder på at dette misstilhøve vil endrast. Norges Bank ventar at styringsrenta held seg låg dei kommande to åra. Modellen deira viser ei forventa auke frå 0,5 % til 1,0% i slutten av prognoseperioden (2019). Det vart halde nytt rentemøte 16.mars. Statistisk Sentralbyrå ventar låge renter dei kommande to åra. Risikovurderinga viser at Fitjar kommune sparer på låge renter. Denne situasjonen ser ein for seg at skal halda fram. Administrasjonen vurderer løpande om det er behov for ytterlegare sikring for å vera i forkant av ein eventuell renteauke, men ser ikkje eit umiddelbart behov. Likviditeten ved årsskiftet var 23 mill. betre enn for eit år sidan. Ein ser difor ikkje dei same likviditetsproblema i 2017 som ein hadde i Ei ny forskrift for finansforvaltninga gjaldt frå 1.januar Den legg større vekt på gjeldsforvaltning, samt refinansieringsrisiko av gjeld. Ein tek sikte på å leggje fram nytt finansforvaltningsreglement til politisk handsaming i løpet av våren. Framlegg til vedtak/tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å ta finansforvaltningsrapporten til vitande. Behandling i Formannskapet : Tilråding: (Samrøystes) Kommunestyret tar finansforvaltningsrapporten til vitande. 144

145 Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 145

146 Fitjar kommune Arkivkode: 037 Saksmappe: 2015/339 Sakshandsamar: Svein Dale Soleng Dato: SAKSFRAMLEGG Eigarmøte i Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS Utval sak Utval Møtedato 25/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Vedlegg 1 Representantskapsmøte i SIM Møteinnkalling 2 Ressurs- og miljøstrategi SIM 3 Økonomiplan budsjett Årsmelding med reknskap Bakgrunn: Det skal haldast ordinært representantskapsmøte i Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS (SIM) 28. april. Fitjar sine representantar er Wenche Tislevoll og Sigurd Andre Maraas. På sakslista står mellom anna: Orientering om drifta i selskapet Årsmelding frå styret Årsrekneskap for 2016 Økonomiplan for og budsjett 2018 Miljøfond etter sal av næringsselskap og plasseringsreglement for midlane Ressurs- og miljøstrategi Ordinære val Det er etter kvart blitt vanleg prosedyre hos oss å ha eigarmøte SIM på siste kommunestyremøte før representantskapsmøtet, slik at ein kan få eit godt grunnlag for å drøfta sakene til representantskapet før møtet. SIM ved dagleg leiar i styret kjem til møtet i formannskapet. Miljøfond: Etter at SIM selde ut den næringsretta delen av drifta, sit ein att med om lag 50 mill. kroner i eit miljøfond. Førre representantskap utsette vedtak av retningsliner for fondet av di ein skulle utgreie alternativ bruk av midlane. Saka kjem på ny til handsaming i dette møtet. Det føreligg to alternative framlegg til vedtak: Styret legg fram to alternativ til vedtak: Alternativ 1 (Alternativet er likt det som vart lagt fram i 2016): Ein brukar avkastinga av miljøfondet til miljøføremål i kommunane, fondet skal oppretthalda sin verdi. Midlane må plasserast for best mogeleg avkasting. Framlegg til vedtak Retningslinjer for forvaltning av fondet: o Fondet skal oppretthalda sin realverdi før bruk av midlar. o Bruk av midlar kan skje etter at rekneskap er godkjent. o Det skal som hovudregel ikkje gjevast opning for at selskapet kan låna av fondsmidlane 146

147 o Representantskapet vedtek strategi for plassering av midlane Retningslinjer for bruk av midlane frå fondet: o Fondet kan berre brukast innanfor føremålet til SIM o Fondet skal nyttast til tiltak som vil gje miljøvinst for kommunar, innbyggjarar, institusjonar og verksemder i SIM- området. Det kan til dømes vera tiltak som fremmar ombruk, gjenvinning og reduserer avfallsmengder. o Alle kan søkja, etter kunngjering o Representantskapet deler ut midlane etter vurdering av innkomne søknader. Alternativ 2: Ein byggjer ned fondet etter bruken til miljøtiltak i den enkelte kommune. Dersom bruken av midlane skal knytast opp mot eigardelen i kvar kommune vil dette vera i strid med SIM sin selskapsavtale. Ved dette alternativet kan det vera vanskeleg å plassera midlane slik at ein får god avkasting, då ein ikkje veit når midlane skal brukast. Framlegg til vedtak: Representantskapet ynskjer at kommunane godkjenner endringar i selskapsavtalen: 4 Føremål, får eit nytt punkt; Å bidra til miljøtiltak i eigarkommunane. 13 Første setning får slik ordlyd; Selskapet kan ta opp lån med inntil kr Retningslinjer for forvaltning av fondet: o Det vert ført rekneskap over miljøfondet i høve til eigarkommunane sin eigardel i selskapet. Retningslinjer for bruk av midlane frå fondet: o Fondet kan berre brukast innanfor føremålet til SIM o Fondet skal nyttast til miljøtiltak i eigarkommunane. o Alle kan søkja, etter kunngjering o Representantskapet deler ut midlane etter vurdering av innkomne søknader, ein person frå kommunen og ein frå styret i SIM vurderer søknadane. Rådmannen tilrår fyrste alternativ. Dette alternativet gjer eit forutsigbart eigarskap med avgrensa lånerammer og ei tilskotsordning basert på avkastning. Sjølv om andre alternativ vil kunne gje positive tilskot i kommunen, vil effekten vera begrensa gitt Fitjar sine låge eigardel på 5,93%. Vidare vil andre alternativ potensielt gi lågare avkastning på fondet, då ein misser det langsiktige investeringsperspektivet. Ressurs- og miljøstrategi Selskapet sin «Ressurs og miljøstrategi» vart handsama i Representantskapet i 2016, og vedteken oversendt kommunane for uttale. Eigarkommunane har uttale seg og strategien vert no lagt fram for representantskapet for endeleg godkjenning. Strategien har tidligare blitt handsama, og den føreligg nå for godkjenning utan endringar. Rådmannen tilrår godkjenning av strategien. Val og godtgjersle Styremedlemmene frå Bømlo, Fitjar, Kvinnherad og Sveio er på val i år. I tråd med vedtak av 2016 fylgjer styregodtgjersla den til stortingsrepresentantane. Det gir godtgjersle for leiar på kr ,-, kr ,- for nestleiar, og totalt kr i samla godtgjersle til styret for Resultat

148 Resultatet for 2016 gjekk i utgangspunkt mot å bli negativt, men enda i pluss som følgje av sal av selskapets eigedom i Eldøyane. Salssummen på om lag MNOK 6,2 vart disponert med om lag MNOK 4,2 til det kommunale avfallsfondet og restbeløpet til drift. Årsresultatet for 2016 vart dermed på kr ,-, som vert disponert med kr til annan eigenkapital og kr ,- til miljøfond. Utgifter til løn og sosiale kostnadar vart om lag MNOK 1,5 dyrare enn budsjettert, medan driftskostnadane auka med om lag MNOK 8. Note 9 til rekneskapet visar at det har gått meir til vedlikehald av bygg og maskinar/containerar, edb-lisensar, og diverse enn i Den største endringa under driftskostnader er «endring forplikting», kor blant anna nemnte overføring til kommunalt avfallsfond er ført. Budsjett og økonomiplan Selskapet legg opp til overskot kvart år i økonomiplanperioden, med årsresultat på om lag ein mill. kroner årleg. Ein nyttar om lag kr av årsresultatet årleg til miljøfondet, medan resten går til anna eigenkapital. Inntekter til selskapet frå renovasjonsgebyra er ikkje auka i Gebyra er vidare endra med 2,5% i åra Det er lagt opp til å nytta midlar frå fond dei neste åra, noko som motverkar auke i gebyra. Fondet vil vera i minus 18 millionar om ein ikkje aukar gebyra meir enn 2,5 % årleg. Det kan verta naudsynt med opptak av lån. Styret ser ikkje at SIM har fordeler med å eiga andelar i Rekom AS og SLab AS. Styret ber derfor om fullmakt til å selje aksjane, om og når styret meiner det er rett. Aksjepostane i Rekom AS er på 4,26 % og har ein balanseført verdi på kr ,-, medan aksjeposten i SLab AS er på 6,73% og har ein balanseført verdi på kr ,-. Råmannen meiner dette bør være kurrant. Investeringar i planperioden: - Etablering av garderobebygg og kontor for administrasjon på Heiane, samt oppgradering av miljøsentralane, spesielt i Austevoll og Tysnes MNOK 34,2 - Kompostanlegg, deponi og omlasteanlegg MNOK 2 - Avfallsdunkar og konteinarar MNOK 15,7 - Maskinar og utstyr MNOK 14,6 Framlegg til vedtak/tilråding: Formannskapet tek orienteringa frå selskapet til vitande. Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Kommunestyret gjev utsendingane til representantskapet i Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS følgjande mandat: Behandling i Formannskapet : Dagleg leiar Terje Gilje og styreleiar Rune Sandvik i SIM var tilstades og orienterte om drifta, endringar i nytt anbod, og om planar framover. Det er for tida mange ryddeaksjonar/-ordningar i gong i SIM-kommunane. Formannskapet drøfta saka. Vedtak: (Samrøystes) Formannskapet tek orienteringa frå selskapet til vitande. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret gjev utsendingane til representantskapet i Sunnhordland interkommunale miljøverk IKS følgjande mandat: Miljøfond: alternativ 1 148

149 Ein brukar avkastninga av miljøfondet til miljøføremål i kommunane, fondet skal oppretthalda sin verdi. Midlane må plasserast for best mogeleg avkastning. Ressurs- og miljøstrategi: Tilrår godkjenning av strategien Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 149

150 150

151 Innkalling til representantskapsmøte i SIM, 28. april Sak 1.17 Val av to til å skriva under protokollen Protokollen frå møtet skal underskrivast av møteleiaren og to av medlemene i representantskapet. Sak Orientering om drifta i selskapet Styret og administrasjonen orienterer. Året som gjekk Årsmelding Rekneskap Selskapet sitt arbeid for eit ryddigare Sunnhordland Orientering Utsikter framover Økonomiplan og budsjett Miljøfond Orientering Miljø- og resursstrategi Orientering Sak: 3.17 Årsmelding frå styret Årsmelding for 2016 er vedlagt. Styret sitt framlegg til vedtak: Representantskapet tek meldinga til orientering. Sak Årsrekneskap for 2016 Årsrekneskap med notar er ein del av årsmeldinga som er vedlagt. Styret sitt framlegg til vedtak: Representantskapet godkjenner rekneskapen for Av overskotet vert kroner lagt til miljøfondet og kroner lagt til eigenkapitalen i selskapet. Sak 5.16 Revisor si melding Revisor si revisjonsmelding er ein del av årsmeldinga som er vedlagt. Styret sitt framlegg til vedtak: Representantskapet tek revisjonsmeldinga til vitande. 151

152 Innkalling til representantskapsmøte i SIM, 28. april Sak 6.17 Godtgjersle til representantskap og styre Godtgjersle til representantskapet: Representantskapsmøtet gjorde i sak slikt vedtak: Representantskapsmøte ber om at dei deltakande kommunar dekkjer møteutgiftene for sine representantar etter gjeldande kommunale regulativ. Godtgjersle til styret: Representantskapet vedtok i sak : "Representantskapet ønskjer ikkje at styregodtgjersla skal vera knytt til løna til dagleg leiar, og ber administrasjonen at ein på neste representantskapsmøte fremjar ei sak der ein vurderer å knyta styregodtgjersla opp mot lønsnivået til stortingsrepresentantar." Styregodtgjersla vert på same nivå som tidlegare vedteke i representantskapet, og ein tilpassar godtgjersla til lønsnivå som for stortingsrepresentantar: Leiar: 6,24% av løn til stortingsrepresentantar Nestleiar: 3,12% av løn til stortingsrepresentantar Medlem: 1,56% av løn til stortingsrepresentantar I tillegg vert alle medlemer godtgjort med kroner 1000 per møte. Medlemer og varamedlemer i styret har rett til å få utbetalt vederlag for tapt arbeidsinntekt, eller for utlegg til vikar. Denne summen kjem i tillegg til vanleg møtegodtgjersle. Tap/utlegg skal legitimerast, og må stå i rimeleg høve til medgått møtetid. Tap i pårekna overtid, eller anna ekstrainntekt, kan ikkje erstattast. Personleg næringsdrivande har rett til å få utbetalt vederlag for tapt inntekt per møtetime. Satsen vert 500 kroner per. time og maks 7,5 timar per dag. Satsen til personleg næringsdrivande vert indeksjustert årleg, i tråd med generell lønnsutvikling (SSB-tal). Godtgjersle for 2016: Leiar Nestleiar kroner kroner Andre styremedlemer og vararepresentantar kroner. I tillegg er det betalt ut kroner i kompensasjon for tapt arbeidsforteneste. Samla godtgjersle for styrearbeid kroner. Styret sitt framlegg til vedtak: Representantskapet godkjenner godtgjersle til styret på kroner. Sak 7.17 Godtgjersle for revisjon For revisjon av rekneskap er det utbetalt kroner, og for andre tenester kroner. Styret sitt framlegg til vedtak: Representantskapet godkjenner godtgjersle til revisor på kroner. 152

153 Innkalling til representantskapsmøte i SIM, 28. april Sak Økonomiplan for , og budsjett 2018 Økonomiplan for , og budsjett 2018 ligg ved. Styret sitt framlegg til vedtak: Representantskapet godkjenner økonomiplan for Representantskapet godkjenner budsjettet for 2018 Styret kan ta opp lån innanfor vedtektene sine rammer, og kan pantsetja eigedommane til selskapet. Styret får fullmakt til å selja aksjane i Rekom AS og SLab AS, om, og når ein meiner det er rett. Sak 9.17 Miljøfond, etter sal av næringsselskap Bakgrunn for saka: Representantskapet handsama i sak 9/15 retningsliner for bruk av miljøfondet etter sal av næringsselskapa i SIM. Eit samla representantskap kom med sterke signal om at verdien i fondet måtte oppretthaldast, og at midlane vart brukt til det føremål dei var avsette til: Vedtak i sak 9/15: 1. Saka vert utsett til neste representantskapsmøte. 2. Representantskapet ber om at det vert utarbeida eit nytt forslag til retningsliner som m.a. tek opp i seg følgjande: - retningslinene skal ikkje gje føringar for plassering av fondskapitalen, det skal utarbeidast ein eigen plasseringsstrategi for kapitalen - bruk av fondet skal avgrensast til avkastinga av fondsmidlane og til kjent avkasting - det skal som hovudregel ikkje gjevast opning for at selskapet kan låna av fondsmidlane På bakgrunn av vedtaket i 2015 la styret fram for representantskapet i 2016, sak om retningslinjer og bruk av miljøfondet. Forslaget som vart lagt fram til møtet i 2016, vart ikkje vart handsama, men utsett av di ein ba om ei alternativ utgreiing. I saka vart det òg lagt fram sak om forvalting av midlane, denne saka vart trekt av di ein skulle utgreie alternativ bruk. Vedtak i sak 9/16 "Representantskapet ber om ei alternativ utgreiing der prinsippet er at selskapet nyttar gevinsten ved sal av SIM Næring AS til miljøformål i eigarkommunane og i samarbeid den enkelte eigarkommune. Kvar eigarkommune må få sin forholdsmessige del (tilsvarande eigardel). Omgrepet miljøformål må definerast i eit utvida perspektiv slik at det også omfattar tilgjenge til eit godt miljø, til dømes naturstiar. Ei slik ordning vil innebere at selskapet nyttar midlar over ei viss tid og at fondet vert nedbygd og avvikla." Saksutgreiing: SIM kan berre nytte midlar i tråd med selskapet sitt føremål. Midlane i miljøfondet må difor nyttast innanfor føremålet til selskapet. Dersom midlane skal kunne nyttast etter ei utvida miljøforståing må føremålsparagrafen( 4) endrast. Det kan ein gjera ved at ein legg til eit nytt punkt; Å bidra til miljøtiltak i eigarkommunane. Dersom ein legg til eit nytt punkt bør det utarbeidast retningsliner for kva som er miljøtiltak i denne samanheng. 153

154 Innkalling til representantskapsmøte i SIM, 28. april Selskapet har i framtida trong for auka låneramme til framtidige investeringar og samtidig sikre nødvendig driftslikviditet. Dersom ein betaler ut miljøfondet reduserer ein eigenkapitalen og låneramma i selskapsavtalen ( 13) bør då endrast frå 10 millionar kroner til 30 millionar kroner. Om kvar eigarkommune skal få sin forholdsmessige del (tilsvarande eigardel) kan dette tolkast slik at selskapet betaler utbytte til eigarane. Dette er då i strid med selskapsavtalen 15, 5. ledd som seier Selskapet har ikkje høve til å betala utbytte til eigarane. Frå notatet til revisor; I forslaget fra Bømlo kommune er det inntatt en setning om at «kvar eigarkommune må få sin forholdsmessige del (tilsvarande eigarandel)». Vedtas en slik retningslinje er dette etter vår mening noe som drar vedtaket i retning av utdeling/utbytte som er i strid med vedtektenes 14, 5 ledd. I motsatt fall, om en slik formulering ikke medtas i retningslinjene mener vi at 14, 5 ledd (etter justering av 4) ikke er til hindrer for at selskapet kan benytte midler til miljøtiltak. Notat frå revisor ligg vedlagt. Søknad om midlar frå miljøfondet skal handsamast av SIM, og sluttrapport for kvar søknad om bruken av midlane, bør sendast SIM. Styret legg fram to alternativ til vedtak: Alternativ 1 (Alternativet er likt det som vart lagt fram i 2016): Ein brukar avkastinga av miljøfondet til miljøføremål i kommunane, fondet skal oppretthalda sin verdi. Midlane må plasserast for best mogeleg avkasting. Framlegg til vedtak Retningslinjer for forvaltning av fondet: Fondet skal oppretthalda sin realverdi før bruk av midlar. Bruk av midlar kan skje etter at rekneskap er godkjent. Det skal som hovudregel ikkje gjevast opning for at selskapet kan låna av fondsmidlane Representantskapet vedtek strategi for plassering av midlane Retningslinjer for bruk av midlane frå fondet: Fondet kan berre brukast innanfor føremålet til SIM Fondet skal nyttast til tiltak som vil gje miljøvinst for kommunar, innbyggjarar, institusjonar og verksemder i SIM- området. Det kan til dømes vera tiltak som fremmar ombruk, gjenvinning og reduserer avfallsmengder. Alle kan søkja, etter kunngjering Representantskapet deler ut midlane etter vurdering av innkomne søknader. 154

155 Innkalling til representantskapsmøte i SIM, 28. april Alternativ 2: Ein byggjer ned fondet etter bruken til miljøtiltak i den enkelte kommune. Dersom bruken av midlane skal knytast opp mot eigardelen i kvar kommune vil dette vera i strid med SIM sin selskapsavtale. Ved dette alternativet kan det vera vanskeleg å plassera midlane slik at ein får god avkasting, då ein ikkje veit når midlane skal brukast. Framlegg til vedtak: Representantskapet ynskjer at kommunane godkjenner endringar i selskapsavtalen: 4 Føremål, får eit nytt punk; Å bidra til miljøtiltak i eigarkommunane. 13 Første setning får slik ordlyd; Selskapet kan ta opp lån med inntil kr Retningslinjer for forvaltning av fondet: Det vert ført rekneskap over miljøfondet i høve til eigarkommunane sin eigardel i selskapet. Retningslinjer for bruk av midlane frå fondet: Fondet kan berre brukast innanfor føremålet til SIM Fondet skal nyttast til miljøtiltak i eigarkommunane. Alle kan søkja, etter kunngjering Representantskapet deler ut midlane etter vurdering av innkomne søknader, ein person frå kommunen og ein frå styret i SIM vurderer søknadane. Sak Ressurs- og miljøstrategi Selskapet sin «Ressurs og miljøstrategi» vart handsama i Representantskapet i 2016, og vedteken oversendt kommunane for uttale. Eigarkommunane har no uttale seg og strategien vert no lagt fram for representantskapet for endeleg godkjenning. Eigarkommunane hadde fylgjande innspel til strategien, og desse vil bli teke omsyn til i selskapet sitt vidare arbeid og planar. Mellom anna er det allereie lagt opp til innsamling av plastemballasje i alle eigarkommunane frå april Austevoll Selskapet har vore i formannskapet for orientering av planen. Austevoll kommune har kome med slikt innspel: Austevoll kommunestyre gir si tilslutning til ny ny ressurs- og miljøstrategi for SIM. Bømlo Bømlo kommune har kome med slikt innspel: Bømlo kommune ser positivt på at SIM har arbeidd fram ein ressurs og miljøstrategi tilpassa nye internasjonale, nasjonale og lokale klima og miljømål. Det er positivt at SIM har arbeidd fram denne planen sjølv om det ikkje lengre er lovpålagt å lage avfallsplan. 155

156 Innkalling til representantskapsmøte i SIM, 28. april Fitjar Selskapet har vore i utval for plan og miljø for orientering av planen. Fitjar kommune har kome med slikt innspel: Fitjar kommune sluttar seg til SIM sin Ressurs- og miljøstrategi med det konkrete forslaget til endring som går fram av saksutgreiinga. Innspel til kap 1: SIM skal vera over gjennomsnittet på landsbasis for mengder avfall som går til materialgjenvinning, med fokus på kvalitet og ressurs-effektivitet. Kvinnherad Selskapet har vore i formannskapet for orientering av planen. Skriftleg innspel frå kommunen er ikkje motteke. Stord Selskapet har vore i komitè for næring, miljø og kultur for orientering av planen. Stord kommune har kome med slikt innspel: Stord kommune ser det som positivt at SIM har arbeida fram ein ny avfallsplan tilpassa nye internasjonale, nasjonale og lokale klima og miljømål. Selskapet vil gjere ei kost/nytte vurdering ved innføring av nye ordningar og tilpassa seg dagens busetjingsmønster vel val av løysingar. Stord kommune sluttar seg til SIM sin Ressurs og miljøstrategi med det konkrete forslaget til endring som går fram av saksutgreiinga Innspel til kap 1: SIM skal vera over gjennomsnittet på landsbasis for mengder avfall som går til materialgjenvinning, med fokus på kvalitet og ressurs-effektivitet. Sveio Selskapet har vore i kommunestyret for orientering av planen. Skriftleg innspel frå kommunen er ikkje motteke Tysnes Tysnes kommune har kome med slikt innspel: Tysnes kommune ønskjer eit fokus på korleis miljøstasjonane i større grad kan nyttast til å auka materialgjenvinning, me trur at betre tilgjenge og meir fokus på areal til gjenbrukshallar kan vera eigna verkemiddel i så måte.» Styret sitt framlegg til vedtak: Representanskapet vedtek selskapet sin Ressurs- og miljøstrategi. Sak Val av medlemer og varamedlemer til styret Valnemnda og valnemnda sine oppgåver Valnemnda for 2017 består av eit representantskaps- medlem frå kvar av kommunane Sveio, Tysnes og Austevoll. Representanten frå Sveio er ansvarleg for at valnemnda kjem i arbeid. Valnemnda sine oppgåver: Valnemnda skal finna styrekandidatar som har slik kompetanse at styret på best mogeleg måte kan ivareta sine styringsoppgåver og plikter. Valnemnda må og sjå til at val i selskapet tilfredsstiller lova når det gjeld kjønnsrepresentasjon. Dette gjeld både medlemer og varamedlemer. 156

157 Innkalling til representantskapsmøte i SIM, 28. april Valnemnda skal og føreslå kandidatar til verva som leiar og nestleiar i styre. Val av styremedlemer Styremedlemene og varamedlemer vert valde for to år. Halvdelen av styret står på val kvart år. Selskapet skal ha minst tre kvinner/menn blant medlemene i styret. Dette gjeld òg varamedlemer. Styremedlemene frå Bømlo, Fitjar, Kvinnherad og Sveio er på val i år. Styremedlemer frå desse kommunane er: Bømlo: Styremedlem: Hein Schaug Varamedlem: Inge Reidar Kallevåg Fitjar: Styremedlem: Rune Sandvik Varamedlem: Vigdis Røen Leirvik Kvinnherad: Styremedlem: Jostein Grov Varamedlem: Ann Helen Ripel Sveio: Styremedlem: Jorunn Skåden Varamedlem: Svein Nesse Sak Val av leiar og nestleiar til styret I 2016 vart Rune Sandvik valt som leiar av styret, og Solveig Grønsdal som nestleiar. Desse vala gjeld for eitt år. Sak Val av revisor Selskapet har nytta revisorselskapet RSM Norge AS som revisor dei siste åra og revisorane kjenner godt til selskapet si drift. Styret foreslår at ein viderefører avtalen med revisjonsfirmaet. Styret sitt framlegg til vedtak: RSM Norge AS vert valt som selskapet sin revisor. 157

158 158

159 RESSURS- OG MILJØSTRATEGI frå avfall i ein lineær økonomi til ressursar i ein sirkulær økonomi 159

160 Forord Eigarkommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes har delegert dei lovpålagte oppgåvene med hushaldsrenovasjonen til SIM (Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS). Førre avfallsplan vart utarbeida i SIM området og avfallshandtering har endra seg sidan den gong. Ein ser difor behovet for ein ny plan. Førre avfallsplan var laga med bakgrunn i krav i «Forureiningslova» som igjen gav retningsliner for korleis planen skulle utarbeidast. Det er ikkje lenger eit krav for kommunane å ha ein avfallsplan, og det ligg dermed ikkje føre retningsliner. Denne planen vil vera utarbeidd med bakgrunn i selskapet sine lovpålagde oppgåver, internasjonale og nasjonale klimamål, samt eigarkommunane sine klima og miljømål. Planen seier noko om selskapet sin strategi på eit overordna plan, og korleis ein kan nå overordna mål. I tillegg seier planen noko om kva tiltak ein meinar må setjast i verk for å oppnå mål og delmål. Prosjektgruppa Styret i SIM har vore styringsgruppe for strategien. Ein representant frå kvar kommune har vore med i plangruppa, saman med representantar frå SIM. SIM har vore sekretariat for planarbeidet. Planen har vore til uttale i eigarkommunane. Arbeidsgruppa har vore samansett av: Austevoll: Lars Erling Horgen Bømlo: Njål Gunnar Slettebø, Fitjar: Kari Rydland, Kvinnherad: Knut Evjen/Synnøve Skei Stord: Kari Rydland Sveio: Terje Hansen Tysnes: Jan Steinar Høviskeland SIM: Terje Gilje Janne Hillersøy Kjell Egil Hollund 2 Ressurs- og miljøstrategi \\

161 «Det er eit nasjonalt mål at auke i den totale avfallsmengda skal vera svakare enn den økonomiske veksta.» 161 3

162 Ditt avfall vårt samfunn Grønt skifte og sirkulær økonomi Auka velstand og kjøpekraft set ressursane på kloden under sterkt press. Dermed vert det ein har omtala som berekraftig utvikling sett på prøve. Europakommisjonen har hatt dette på dagsorden i mange år, men det krev store endringar og omlegging av måten ein nyttar ressursane i samfunnet på. Utfordringa er både å sikre høg levestandard og ta vare på ressursane i eit berekraftig perspektiv. Avfall har i mange år blitt omtala som ein ressurs. Grunntanken er at avfall kan brukast på ny, anten som energi eller som råstoff i utvikling av nye produkt. Ein veit at fleire naturlege stoff (m.a fosfor) er i ferd med å brukast opp. Dette er stoff jorda har brukt millionar av år på å produsera. I tillegg vert fleire typar nitrogen omdanna, slik at den naturlege balansen endrar heile økosystem. Utslepp av CO 2 og andre klimagassar fører til at det globale klimaet endrar seg, noko som igjen påverkar havnivå og surhetsgrad i sjø og vatn. Slike endringar er menneskeskapte og me står ovafor store utfordringar dersom denne utviklinga skal halde fram. Avfall og gjenvinning står sentralt i Europakommisjonen sin handlingsplan for sirkulær økonomi. Den sirkulære økonomien skal bidra til at ressursane vert verande i økonomien, i motsetnad til den linære økonomien som har som føresetnad at ressursar er ubegrensa og lette å handtera som avfall. Den sirkulære måten og tenkja på vert òg kalla det «grøne skiftet», der ein ser at ei omstilling må til slik at vekst og utvikling skjer i takt med det naturen kan tåle. For avfallsbransjen er det lagt fram konkrete lovforslag som har som mål å auke ressurseffektiviteten, redusere miljøbelastninga, fremje økonomisk vekst og sysselsetjing, bidra til å oppnå klimamål, samt redusera EU sitt behov for import av råvarer. Nokre sentrale punkt*: Det vil bli utvikla produktkrav under framtidige arbeidsprogram for økodesigndirektivet. Det vil bli foreslått obligatoriske design- og merkekrav som skal gjera det enklere å ta frå kvarandre, gjenbruke og materialgjenvinne elektroniske skjermer (som PC, TV, andre flatskjermer). Gjennom produsentansvarsordningar skal produsenten i større grad bli ansvarleg for avfallet som oppstår frå produkta etter bruk. Det vert foreslått at produsenten skal betale økonomisk bidrag basert på kostnaden ved at produktet blir avfall. 60 % av alt kommunalt avfall (hushaldsavfall og liknande) skal material-gjenvinnast innan 2025 med opptrapping til 65 % innan Maks 10 % til deponi innan 2030, for avfall som kan materialgjenvinnast (plast, metall, glas, papp og papir, bio-nedbrytbart avfall). Det føl med ein «ikkje-bindande oppfordring til eit tilnærma deponiforbod av kommunalt avfall innan Materialgjenvinningsdelen for emballasjeavfall skal aukast til 80 % innan 2030 med materialspesifikke delmål (90 % for papp og papir innan 2025, 60 % for plast, 80 % for treemballasje, 90 % for jernhaldige metall, aluminium og glas innan 2030). Betre sporing og registrering av farleg avfall *EU- kommisjonen sitt forslag til handlingsplan for sirkulær økonomi (2015) 4 Ressurs- og miljøstrategi \\

163 «Den sirkulære økonomien skal bidra til at ressursane vert verande i økonomien» 163 5

164 Noreg og det grøne skiftet Nasjonalt har ein dei same utfordringane ein har globalt. Norsk klima- og miljøpolitikk er tett samanvevd med politikken i EU-/EØS-samarbeidet. Noreg har som mål å vera med å bidra til ein ambisiøs miljøpolitikk i Europa. Frå den nasjonale avfallsstrategien (frå august 2013) er det sett ein del prioriterte nasjonale resultatmål. Det er venta ny avfallsstrategi basert på EU sin handlingsplan: Utviklinga i generert mengde avfall skal vera vesentleg lågare enn den økonomiske veksten. Mengda avfall til attvinning skal vera om lag 75 %, med ei vidare opptrapping til 80 %, basert på at mengda avfall til attvinning skal aukast i tråd med eit samfunnsøkonomisk og miljømessig rett nivå. Farlig avfall skal handterast på ein forsvarleg måte, og anten gå til attvinning eller vera sikra tilstrekkeleg nasjonal behandlingskapasitet. Generering av ulike typar farleg avfall skal reduserast innan 2020, samanlikna med 2005-nivå. I Noreg har avfallshierarkiet fungert som politisk rettesnor sidan 2008, då EU sitt rammedirektiv for avfall vart lagt fram. Avfallshierarkiet byggjer på tanken om at avfallsreduksjon er betre enn ombruk, som er betre enn materialgjenvinning som er betre enn energigjenvinning som er betre enn deponi. Noreg ligg langt framme når det gjeld mengder avfall som vert sendt til materialgjenvinning, og avfall som vert brukt til energigjenvinning. I 2009 vart det innført deponiforbod av alt biologisk nedbrytbart avfall. Det medførte at mengdene deponert avfall i 2012 var 1/9 del av mengdene deponert i Noko som igjen medførte eit stort hopp i avfallshierarkiet for dei fleste avfallsselskap i landet. Frå å leggja alt brennbart restavfall på deponi vart no dette avfallet sendt til energigjenvinning. Dermed flytta avfallet seg oppover i hierarkiet. Historisk sett har det vist seg at det må påbod og restriksjonar til for å få fram dei store resultata. I Noreg har avfallsmengda auka kvart år dei siste 20 åra, med unntak av 2008, då det var ein liten nedgang. Sidan 1995 har mengda avfall frå hushald dobla seg. I snitt kasta kvar og ein av oss 464 kg i Det er eit stykke att for å nå EU sitt mål om 60 % materialgjenvinning av hushaldsavfallet. Sidan 2008 har det vore ein liten nedgang i avfall sendt til materialgjenvinning frå hushald. Medan ein i 2008 sende 44% til materialgjenvinning, var talet 37 % i 2014*. I den sirkulære økonomien er det særleg fokus på omgrepa vert materialgjenvunne og vert sendt til materialgjenvinning. Den sirkulære økonomien har i «Det er eit auka fokus på omgrepa vert materialgjenvunne og vert sendt til materialgjenvinning» 6 Ressurs- og miljøstrategi \\

165 EU-krav: 10 % i 2030 EU-krav: 60 % i % i 2030 Hushaldsavfall etter handsamingsmetode 2016 (SIM) 1% Annan handtering 3% Deponering 54% Materialgjennvinning 13 % VÅTORGANISK 42% Energigjenvinning 3,2 % HAGEAVFALL 2,8 % HEIMEKOMPOSTERING 42% Energigjenvinning 0,5 % PLAST 0,6 % GIPS 2 % GLAS 5,5 % STÅL 2,4 % EE-AVFALL 9,5 % PAPIR mykje større grad fokus på at dei utsorterte fraksjonane faktisk vert til nye material, i motsetnad til det som har vore praksis dei siste ti- åra, sendt til gjenvinning. Ved å bruke eit slikt parameter vil gjenvinningsgraden vera mykje større enn om ein måler faktisk gjenvunne. *Gjeld hushaldsavfall som kommunane har ansvar for. Vrakbilar og nokre små avfallstypar er ikkje med. (Kjelde: Loop/SSB) Utsikt frå Valen, Kvinnherad

166 SIM SIN VISJON: Miljørett avfallsordning til rett pris 8 Ressurs- og miljøstrategi \\

167 SIM og det grøne skiftet Frå visjon til handling: «SIM skal tilby avfallsløysingar som i heilskap er dei beste for miljøet, kundane og selskapet. SIM skal fylgja styresmaktene sine krav og halda høg etisk standard på arbeidet.» SIM har i stor grad oppnådd målsetjingane i tidlegare avfallsplanar. Selskapet har bygd ut og lagt til rette for gode og miljørette avfallsordningar, samstundes som ein har hatt fokus på kostnadane. Selskapet har høg sorteringsgrad og godt tilrettelagt tilbod for gjenvinning. Ein ser likevel ein trend der graden av materialgjenvinning går ned, medan avfall som går til energigjenvinning går opp. Dette gjeld ikkje berre for SIM, men for heile landet. I 2015 gjekk avfallsmengdene i SIM opp med 12,6 %. Selskapet har stadig fokus på om ein bør leggje til rette for nye ordningar slik at fleire fraksjonar kan flyttast oppover i avfallshierarkiet. Mellom anna evaluerer ein i desse dagar «Fitjar-modellen», der emballasjeplast og tekstilar er ei henteordning. Kalkulasjonar gjort i forkant av dette prosjektet viste at det var eit potensiale for betre utsortering. Særleg fraksjonen tekstilar ville gje utslag, då ein her ville ta store steg oppover i hierarkiet, frå energigjenvinning til ombruk. Selskapet har dei siste åra investert i moderne anlegg, som er framtidsretta med tanke på auke eller endring i avfallsmengder. Nasjonale føringar vil vera retningsgjevande for store deler av selskapet si drift, men det er òg rom for å i verksetje tiltak for å oppnå målsetjingar selskapet meiner er rett

168 Kommunen og det grøne skiftet SIM- kommunane har delegert ansvaret for hushaldsavfallet til SIM. Selskapet har ansvar for alt avfall som kjem frå hushald i sju Sunnhordlandskommunar. Når det gjeld hushaldsavfall og slam vert dette handtert av SIM etter prinsippa om einerett. SIM kan tilby tenester til næringslivet, og har ei ekstra plikt for å sørgje for at næringslivet i utkantstrøk har eit tilbod. Når det gjeld kommunen sitt eige næringsavfall har kommunen sjølv eit ansvar for å ta hand om dette på ein miljørett og forsvarleg måte. Kommunen kan tildele dette avfallet til SIM etter same prinsippa som hushaldsavfallet. Kommunen eller selskapet kan i liten grad påverka at avfall oppstår, sjølv om ein til ein viss grad kan bruka virkemiddel for å regulera folk sine handlingar i miljørett retning. Det beste ein kan gjera er å leggja til rette for miljørette løysingar for å ta hand om avfallet etter at det er oppstått. SIM kommunane har utvikla seg mykje sidan SIM vart oppretta. I løpet av dei siste 25 åra har folketalet auka med om lag 10 %, men den største endringa er nok at det er blitt større områder med tettbygde strok. Sentrum i kommunane veks, ein har fått fleire «blokker og burettslag», noko som medfører endra behov for avfallsløysingar. Ei framskriving i vårt område viser at folketalet vil auke med 30 % innan 2040, dersom ein får høg nasjonal vekst i denne perioden. Dersom størsteparten av desse vil busetja seg i sentrum av kommunane vil det få konsekvensar for korleis selskapet skal leggje til rette for avfallsløysingane i framtida. Lokale klima og miljøplanar SIM- kommunane har lokale klima- og miljøplanar som inneheld mål knytt til reduksjon av klimautslepp og klimavennlege løysingar i kommunen sine val av produkt og tenester. SIM har ei plikt og ei målsetjing om å sørgje for at kommunane når sine mål, òg på dette området. TOTALE AVFALLSMENGDER I tonn Hushaldsavfall deponi (2 %) Hushaldsavfall attvinning (53 %) Næringsavfall deponi (21 %) Næringsavfall attvinning (17 %) Slam (7 %) 10 Ressurs- og miljøstrategi \\

169 169 11

170 Fokus, mål og tiltak 1. Kvalitet og effektivitet Mål: SIM skal vera over gjennomsnittet på landsbasis for mengder avfall sendt til materialgjenvinning, med fokus på kvalitet og ressurs-effektivitet. Ressurs-effektivitet I avfallsbransjen er omgrepet ressurs-effektivitet knytt til utnytting av ressursane på ein effektiv måte, då ikkje berre med mål om meir effektiv produksjon, men i høve korleis ein utnyttar ressursane. Effektivitet kan i dette perspektivet t.d målast ut frå innsatsen ein treng for å sortere ut fraksjonar som skal gjenvinnast, og kva ein får ut av dei som sluttprodukt. Det er altså ikkje kvantitet som er målet, men kvantitet dersom resultatet er at avfallet faktisk vert gjenvunne. Kvalitet Kvalitet vert i dette perspektivet sett på med «End of Waste» kriteria som rettesnor. Her vert det skissert ein del punkt som seier noko om kva tid eit produkt går frå og vera avfall til å bli ein ressurs. Det skjer når avfallet tilfredsstiller ein del kriterium. Slike krav kan omfatte måten produktet vert brukt på og at bruken av produktet ikkje medfører negativ påverknad på menneske og miljø. Kvalitetskrav kan vera knytt til råvara, til gjenvinningsprosessen og til det gjenvunne produktet. Status: For SIM sitt vedkommande har ein sidan 1997/98 hatt henteordning for restavfall, papir og bio. Selskapet er eit av få selskap i landet som per i dag ikkje har henteordning av plastemballasje. Ein veit at fleire selskap vurderer/har både småelektronikk, grovavfall, tekstilar, glas- og metall som henteordning. All erfaring viser at dess nærare kjøkenbenken avfallet vert henta, dess meir og reinare fraksjonar får ein. Samstundes veit ein òg at det vert diskutert om sentralsortering av avfallet er vegen å gå. Eit selskap i landet (RoAF) har innført dette, og IVAR i Stavanger- regionen er i ferd med å byggje eit slikt anlegg. Erfaringane med ei slik ordning er for tidleg å seie noko om, då anlegget berre har vore i drift sidan sommaren Selskapet har miljøsentral i alle eigarkommuane og returpunkt for glas- og metallemballasje som bringeordningar. 45 % av avfallet frå hushaldningane kjem inn via miljøsentralane. Utfordring: Kor vidt ein skal innføre henting av nye fraksjonar vil alltid reise spørsmålet om fraksjonane gjev høg nok miljønytte og kva potensiale som ligg i restavfallet. I tillegg må ein vurdere kva tenestetilbod ein skal ha til kunden. Alle desse faktorane får konsekvensar for kostnadane. Ein veit at ei henteordning er dyrare enn ei bringeordning, men ei henteordning gjev større mengder. Ein analyse gjennomført av Mepex, på oppdrag frå Avfall Norge viser at det i restavfallet ligg eit potensiale for utsortering på opp mot 45 % for enkelte fraksjonar. Delmål: SIM si målsetjing er at mengda avfall som vert sendt til materialgjenvinning skal vera større enn mengda avfall sendt til energigjenvinnning. SIM skal leggje til rette for at fraksjonar vert flytta oppover i avfallshierarkiet Avfall som vert sendt til materialgjenvinning frå SIM skal vera av ein så god kvalitet at det egnar seg som nye råvarer. SIM skal tilby kunden løysingar som gjer at han kan opptre miljørett, men på ein slik måte at ressursane vert utnytta på rett måte. 12 Ressurs- og miljøstrategi \\

171 MÅL: SIM skal vera over gjennomsnittet på landsbasis for mengder avfall sendt til materialgjenvinning, med fokus på kvalitet og ressurs-effektivitet. Potensialet i restavfall Det kan hentast gjenvinnbare materialar frå restavfallet frå hushaldsavfallet. 26% 30% 24% 34% 74% 70% 76% 66% Tekstilar Metall Plast Glasemballasje Utsortert Restavfall Kilde: Mepex (2015), basert på plukkanalyser

172 MÅL: SIM skal ha miljørett haldning og miljørett handling som fokus i alt sitt arbeid. Det gjeld i like stor grad intern drift som ekstern drift. 2. Miljørett haldning og miljørett handling Mål: SIM skal ha miljørett haldning og miljørett handling som fokus i alt sitt arbeid. Det gjeld i like stor grad intern drift som ekstern drift. Status: SIM har sidan etableringa av selskapet hatt stort fokus på haldningsskapande arbeid. Ein har påverka handlinga til innbyggjarane både med tanke på rett sortering, rydding i nærmiljøet og generell bruk av selskapet sine ordningar for å nemne noko. Det er ikkje det du seier, men det du gjer som betyr noko, men det som vert sagt har stor påverknad på det som vert gjort. Selskapet sin aktivitet har påverknad på miljøet, både direkte og indirekte. Kva haldning selskapet har til utslepp, forbruk, etisk handel eller gjenvinning vil få konsekvensar for vår aktivitet. Samstundes vil selskapet sin aktivitet ha påverknad på kommunane sine klima- og miljøplanar. Selskapet har eit ansvar for å informere om miljørette haldningar, som deretter vonleg vil vise att i miljørette handlingar. Særleg gjeld dette haldningar knytt til forureining, forbruk og forgiftning. Gode haldningar knytt til rein natur og ansvar for det å rydde opp etter seg er noko SIM alltid har hatt fokus på. Me omgjev oss med fleire og fleire produkt som inneheld miljøgifter. Lista over produkt som vert definert som farleg avfall vert òg stadig utvida, noko som får konsekvensar for oss og miljøet rundt oss. I tillegg meiner SIM at fokus på matsvinn og forbruk er viktige tema i det haldningsskapande arbeidet. Selskapet fokuserer på farleg avfall og at stadig fleire avfallstypar vert definert som farleg avfall. Skjerpa krav til drift av anlegg som skal ta i mot farleg avfall fører til auka kostnader. Kundane meiner levering til miljøsentralane er beste måten å kvitta seg med farleg avfall på, og selskapet har gode erfaringar med dagens ordning. Levering av farleg avfall frå private er gratis. Ein er pliktig å ta i mot farleg avfall frå verksemder som har mindre mengder. Verksemder er pliktige å deklarera avfallet og skal betala kostnaden med behandlinga. Selskapet har godt tilrettelagt tilbod for mottak av farleg avfall og EE-avfall gjennom våre miljøsentralar. Om lag 4 % av avfallet selskapet tek i mot frå hushald er farleg avfall og dette avfallet kjem inn via miljøsentralane. Selskapet har i tillegg ryddetiltak som i mange tilfelle fører til opprydding av slikt avfall i naturen. 14 Ressurs- og miljøstrategi \\

173 Utfordring: Dersom selskapet skal vera miljøpådrivar kan det i visse tilfelle vera eit kostnadsspørsmål når det kjem til val av ulike løysingar. I andre tilfelle vil det vera eit val av kommunikasjonsform som skal vera avgjerande for kva påverknad/resultat ein ynskjer. I kva grad farleg avfall eller anna avfall hamnar i naturen er vanskeleg å få god nok oversikt over. Avfall som hamnar i restavfallet kan ein gjennomføre plukkanalysar for å få oversikt over. Delmål: SIM skal setje krav om miljøvenlege løysingar gjennom heile avfallsstraumen SIM skal påverke innbyggjarane til miljørett atferd, særleg med tanke på ombruk og gjenvinning. SIM skal gjennom opplæring og kampanjar jobba for å hindre at farleg avfall og EE-avfall hamnar i naturen, eller i restavfallet. SIM skal påverke innbyggjarane til medviten haldning med tanke på matsvinn og ressursutnytting av bioavfall. SIM skal leggja til rette for at innbyggjarane kan vera med og bidra til eit reint og ryddig Sunnhordland. Aksjonar Rydd i nærmiljøet Rydd ei strand* *Starta opp i

174 MÅL: SIM skal leggja tilrette for at næringsavfall vert handsama på ein miljørett og ansvarleg måte. 3. Næringsavfall Mål: SIM skal leggja tilrette for at næringsavfall vert handsama på ein miljørett og ansvarleg måte. Status: Selskapet har ikkje ansvar for kommunen sitt næringsavfall, avfallet som kjem frå skular og institusjonar. SIM veit at kommunane har ulik praksis med tanke på korleis dette avfallet vert handtert. Selskapet har til dømes erfaring med at skuleklassar som er på omvising og opplæring i miljørett atferd, ikkje har høve til å praktisere dette på eigen skule. Selskapet er uviss på om kommunane er medvitne eigen atferd og haldning knytt til avfall. SIM har i dag deponi, kompostanlegg, omlasteanlegg og miljøsentralar som næringslivet kan nytte. SIM vurderer jamleg om selskapet skal utvikle desse tenestene slik at næringslivet kan handtere sitt avfall på ein miljørett måte. I fylgje rapporten frå Avfall Norge (Avfall Norgerapport 4/2015) ligg det eit potensiale for utsortering av fraksjonar som kan gå til gjenvinning på omlag 33 %. Delmål: SIM skal tilby kommunane ordningar slik at avfall frå kommunale skular og institusjonar vert handsama etter same miljøstandard som hushaldsavfallet. SIM skal aktivt marknadsføra selskapet sine ordningar for næringslivet. 16 Ressurs- og miljøstrategi \\

175 Materialgjenvinningsgrad av utsorterte avfallstypar Det kan hentast gjenvinnbare materialar frå restavfallet. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 0 % Våtorganisk avfall Park- og hageavfall Treavfall Materialgjenvinning Materialgjenvinning, SIM Annan handsaming Slam Papir, papp og kartong Glas Metall EE-avfall Betong og tegl Slagg, støv, bunnaske, flygeaske Plast Gummi Tekstilar Kasserte kjørety Farlig avfall Blanda avfall Andre materialar Lett forurensa massar Kilde: SSB Ressurspyramiden Ein illustrasjon på prioriteringane i norsk og europeisk avfalls- og gjennvinningspolitikk (også omtala som avfallspyramiden eller avfallshierarkiet) Avfallsreduksjon Lage mindre avfall Ombruk Bruke ting om igjen Materialgjennvinning Lage nytt av brukt Energiutnytting Brenna og bruka varmen Deponering Legge på fylling 01 Avfallsreduksjon 02 Ombruk 03 Materialgjennvinning 04 Energiutnytting 05 Deponering

176 Teneste tilbod, kostnadar og nytte Innføring av nye ordningar vil som regel føre med seg auka kostnadar for abonnentane. Det vil difor alltid vera naudsynt å sjå verdien av ordninga opp mot kostnadsauken. Samstundes kan det vera vanskeleg å måle verdien av, og samanlikne, ein del parameter. For SIM sitt vedkommande vil eit slikt kost/nytte perspektiv sjåast på som ei totalvurdering av kostnaden for abonnenten, sett opp mot den miljømessige vinsten. Her vil ressurseffektive og kvalitetsmessige vurderingar vera ein del av biletet. For SIM sine innbyggjarar vil tenestetilbod, gebyrmodellar og avfallsløysingar vera det som har direkte påverknad på deira kvardag. Tenestetilbod: SIM sine kundar er busett over eit variert og stort geografisk område, med både øyar, fjord og fjell. Sidan etableringa av SIM har innbyggjarane hatt likt tenestetilbod uavhengig av geografi eller storleik på kommunen. For at dette framleis skal vera normen, kan det føre til at innbyggjarane får ulike oppsamlingsløysingar, avhengig av type bustad og kvar dei bur. Den nye miljøsentralen på i Hollundsdalen Bømlo. 18 Ressurs- og miljøstrategi \\

177 SIM har miljøsentral i alle sine eigarkommunar. Om lag 42 % av hushaldsavfallet kjem inn via miljøsentralane. Ser ein på tala for hentefraksjonane papir og restavfall er dette talet 42 % for henteordninga, og 12 % på miljøsentralen. For kunden sitt vedkommande er det tilgjenge og opningstider som betyr noko for bruken av miljøsentralen. Selskapet merkar ein stor auke i besøkstalet ved miljøsentralane. Ei framskriving av besøkstalet fram mot 2019 viser at miljøsentralane vil har eit besøktstal på over kundar i løpet av eit år, dersom ein held fram med den same prosentvise auken ein har hatt dei siste åra. Gebyr: SIM har ein fleksibel gebyrmodell der abonnenten kan velje ulike modellar for å påverke gebyret. Det kan vera at ein i framtida må vurdere større fleksibilitet enn det som er lagt til rette for i dag. Fellesordningar kan gje mindre fleksibilitet og i slike tilfelle må gebyrstrukturen tilpassast deretter. Avfallsløysingar: Selskapet sine avfallsløysingar er sekker, dunkar, returpunkt for glas- og metallemballasje, hyttekonteinera og miljøsentralar. Slik utviklinga av avfallsmengder, busetnad og auke i folketal har utvikla seg, vil det i framtida vera behov for ei vurdering av andre løysingar enn det ein har i dag. Til dømes kan det vera aktuelt å vurdera nedgravde løysingar eller kjeldesortering for hytteabonnentar. For SIM sine innbyggjarar vil tenestetilbod, gebyrmodellar og avfallsløysingar vera det som har direkte påverknad på deira kvardag

178 sim.as 178

179 Økonomiplan Budsjett 2018 Saman om eit betre miljø 179

180 Innleiing og samandrag PROGNOSE FONDSUTVIKLING

181 SIM sine ordningar og oppgåver SIM har i fleire år søkt om å fått midlar frå MD for strandrydding og marin forsøpling. SIM vil søkja på slike midlar også i framtida. 181

182 Avfallsordningar Aktuelle fraksjonar kan vera glas/metall emballasje og tekstilar

183 SIM startar i 2017 opp ei ordning der private kan få henta avfall i konteinar heime. Ein vurderer fortløpande henteordningar av grovavfall hjå private hushald ut frå behov, sett opp mot prinsippet om at kunden må betale kostnaden. Selskapet fekk utvida driftsløyve i

184 Investeringar 184

185 Økonomisk utvikling Fond 185

186 Gebyr Renovasjonsgebyr Gebyr til SIM Eigenkostnad kr 467 kr 461 kr 59 kr 33 kr 125 kr 719 kr 755 kr 755 kr 755 kr 719 kr 719 kr 719 kr - 17 kr - 5 A u stevoll B ø m l o F i t j a r K vinnherad S t o r d S veio T y s n e s 186

187 Austevoll Bømlo Fitjar Kvinnherad Stord Sveio Tysnes Austevoll Bømlo Fitjar Kvinnherad Stord Sveio Tysnes SIM Kommunal eigenkostnad 187

188 Gebyr til SIM Eigenkostnad kr 194 kr 8 kr 20 kr 8 kr 0 kr 111 kr 334 kr kr kr kr kr kr kr A u s t e voll B ø m l o F i t j a r K vinnherad S t o r d S veio T y s n e s 188

189 Gebyr som kommunane betalar til SIM i 2018 (prisar utan mva) (Kundebasen til SIM vert nytta ved fakturering.) Gebyr 2018 Abonnentgebyr hus Biodunk 130/140 liter, levering 2. veke Papirdunk 130/140 liter, levering 4. veke Papirdunk 240 liter, levering 4. veke Papirdunk 660 liter, levering 4. veke Restavfallsdunk 130/140 liter, levering 2. veke Restavfallsdunk 240 liter, levering 2. veke Restavfallsdunk 370 liter, levering 2. veke Restavfallsdunk 660 liter, levering 2. veke Sekker (sorteringsfritak) Sekker (der ein ikkje kan nytta dunkar) Ekstra restavfallssekk, grå Andre volumkombinasjonar * kr/abonnent 350 kr/stk 175 kr/stk 290 kr/stk 810 kr/stk 395 kr/stk 902 kr/stk 1357 kr/stk 2610 kr/stk 1050 kr/abonnent 1050 kr/abonnent 40 kr/stk Gebyr vert fastsett av SIM Abonnentgebyr hytter * kr /abonnent Slam (prisar utan mva) Prisar til kommunane, ordinær tømming: 2018 Tankvolum 0 til 4m 3, tømming per 2 år kr/tømming* Hytter, tankvolum 0 til 4 m 3, tømming per 4 år kr/tømming* Tankvolum 4,1 til 9,5 m 3, tømming per 2 år kr/tømming* Tankvolum 9,6 til 16,5 m 3, tømming per 2 år kr/tømming* Store private tankar per m kr per m3 Andre volumkombinasjonar Vert fastsett av SIM *) Prisane for innkrevjing og sakshandsaming vert lagt til hos alle renovasjons- og slamkundane der SIM utfører oppgåvene. Gebyr for avfall til miljøsentralane og næringsavfall vert fastsett av selskapet. 189

190 Avfallsbehaldar i liter Framlegg 2018 Gebyr i kroner utan mva. Framlegg 2018 Slamtømming Gebyr i kroner utan mva. Årleg gebyr, vanleg slamtank hus (0-4m 3 ) 570 Årleg gebyr, vanleg slamtank hytte (0-4m 3 ) 300 Naudtømming av slamavskiljar og tette tankar Framlegg 2018 Gebyr i kroner utan mva. For andre tankar fastset SIM gebyr og fakturerer kunden Etter avtale 190

191 191

192 192

193 193

194 194

195 Årsmelding 2016 SIM - Årsmelding Side 1 195

196 1: OM OSS Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS OM OSS 1.0 Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS (SIM) er ei moderne avfalls- og attvinningsverksemd. Selskapet vart stifta i mai 1990 og er eigd av kommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Administrasjonen ligg i Svartasmåget i Fitjar kommune abonnentar Eigarkommunar: Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Innbyggjarar: Hushaldsabonnentar: Hytte abonnentar: Abonnentar som heimekomposterer: Abonnentar med slamavskiljar: Kilo avfall per innbyggjar 2016: 448 kg OM OSS 1.1 SIM har ansvar for innsamling av alt hushaldsavfall og slam frå dei innbyggjarane og hyttekundane i medlemskommunane. I alle kommunane er det innført henteordning for bio-, papir- og restavfall. I Svartasmåget er det administrasjonsbygg, deponi og komposteringsanlegg. På Heiane, i Stord kommune, har selskapet omlastehall. Det er i tillegg miljøsentralar i alle eigarkommunane. SIM legg vekt på førebyggjande tiltak for å redusera miljøforureining av luft, vatn og nærområde. Selskapet arbeider for å oppfylla miljøkrav og leggja tilrette for at ressursane i avfallet vert nytta. OM OSS Føremål 1. Innsamling og transport av alle avfallstypar etter nærare avtale med kommunane 2. Bygging og drift av behandlingsanlegg for avfall. 3. Selskapet skal der dette er naturleg, søkja å etablera samarbeid med andre kommunar, regionar og selskap med tanke på å få til rasjonelle og miljøretta løysingar når det gjeld gjenvinning. 4. Selskapet har ikkje erverv til føremål. 5 Selskapet sine oppgåver: 1. Selskapet skal byggja og driva innsamlingssystem, mottak, gjenvinningsanlegg, mellomlagring og vidaresending av spesialavfall og avfall som kan gjenvinnast, resirkulerast eller må sendast vidare for destruksjon eller gjenvinning. 2. Selskapet skal leggja særleg vekt på miljøvenleg drift av alle ledd i avfallshandsaminga. 3. Selskapet skal i nært samarbeid med kommunane informera publikum og næringsdrivande om drifta i selskapet. 4. Selskapet skal i informasjonsarbeidet leggja vekt på å gje auka kunnskap og forståing for miljøvenlege avfallshandsamingsmetodar. SIM - Årsmelding Side 2 196

197 1: OM OSS Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS OM OSS 1.3 Representantskap, styre og administrasjon Medlemskommunar: Austevoll Bømlo Fitjar Stord Sveio Tysnes Kvinnherad Representantskap: 24 medlemmar Leiar: Ordførar i Austevoll (Morten Storebø) Styret: 7 medlemer og 1 representant for tilsette. Leiar: Rune Sandvik (Fitjar) og Reidunn Aasheim, (Stord) (t.o.m ) Administrasjon og hovudanlegg: Svartasmåget, Fitjar. Dagleg Leiar: Terje Gilje OM OSS 1.4 Organisering Representantskapet er det øvste organet i SIM. Eigarkommunane vel medlemer til representantskapet, og representantskapet vel styret. Dagleg leiar, administrasjonen og driftspersonellet står for den daglege drifta. Representantskap Folketalet avgjer kor mange medlemer kvar eigarkommune har i representantskapet. Kommunestyra vel medlemer og personlege varamedlemer til representantskapet for fire år om gongen, i samsvar med den kommunale valbolken. Dei 24 medlemene er fordelte slik: Austevoll 2, Bømlo 4, Fitjar 2, Kvinnherad 5, Stord 7, Sveio 2 og Tysnes 2. Representantskapet hadde eit møte i 2016 (29. april) og handsama 16 saker. Styre Det er éin styremedlem frå kvar kommune, med personleg varamedlem. Representantskapet vel styremedlemene. Styremedlemene vert valde for to år om gongen, og slik at halvparten står på val kvart år. I tillegg er det éin representant frå dei tilsette i styret. Styret hadde ni møte i OM OSS 1.5 Styret i SIM Rune Sandvik Leiar Solveig Grønsdal Nestleiar Edvard J. Stangeland Styremedlem Elisabeth Sandven Styremedlem Hein Schaug Styremedlem Jorunn Skåden Styremedlem Jostein Grov Styremedlem Terje Gilje Dagleg leiar SIM - Årsmelding Side 3 197

198 2: DAGLEG LEIAR Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS DAGLEG LEIAR 2.0 Samfunnsansvar Me opplever at det vert ei viktigare og viktigare oppgåve for storsamfunnet å ha fokus på rydding av såkalla herrelaust avfall. DAGLEG LEIAR desember 2016 var ein merkedag for innbggjarane i Bømlo då ny og moderne miljøsentral vart teken i bruk. Den gamle sentralen var ikkje dimensjonert for folkeauken og auken i avfallsmengder ein har hatt sidan sentralen vart teken i bruk. No har både innbyggjarane og dei tilsette fått eit veldig godt tilbod som me ser dei set pris på. Auken i besøkstalet ved våre mijøsentralar ser ikkje ut til å stoppe sjølv om auken er mindre enn den var året før kundar var innom ein av våre miljøsentralar i Noko me tolkar som eit teikn på at dette er eit nyttig og populært tilbod. Me ser òg at avfallsmengdene har gått litt ned samanlikna med 2016, noko som er litt uvanleg. Kva det skuldast er vanskeleg å seia noko om. Nedgongen var på 3,2 %. DAGLEG LEIAR 2.2 Selskapet har merka stor pågang og interesse frå friviljuge som ynskjer å rydda såkalla herrelaust avfall. Det synes me er bra. SIM har sidan 2005 hatt eigne ryddeaksjonar der ein har sett av litt midlar til handsaming av denne typen avfall. I 2014 innførte me ei ordning der friviljuge kunne få ei symbolsk pengestøtte for å rydda strender. I desse dagar ser me kor aktuelt og viktig slikt arbeid er og selskapet har fått støtte frå Miljødirektoratet både i 2015 og 2016 for arbeid mot marin forsøpling. I 2016 la SIM til rette for og støtta både strandryddeaksjonar og ryddeaksjonar i nærmiljøet. Me opplever at dette vert ei viktigare og viktigare oppgåve for storsamfunnet å ha fokus på. I tillegg til ryddeaksjonar gjennomførte selskapet ein aksjon der båteigarar kunne få levere kasserte båtar til to ulike mottak i Sunnhordland. Bakgrunnen var at ein ynskte å gje ei ekstra hjelp til dei som ikkje hadde høve til å få båten sin frakta landevegen til ein miljøsentral. Aksjonen var vellukka og me opplevde at dette var eit velkome tilbod, og me vurderer difor om me også skal tilby ein slik aksjon i DAGLEG LEIAR 2.3 Ved deponiet er renseanlegget sett i drift, og ein er spente på kva effekt ein vil få av anlegget. Kompostanlegget har fått auka driftsløvet til tonn noko me er godt nøgde med, då me var på grensa av det me hadde lov til å ta i mot. Omlastehallen handsama tonn avfall i 2016 og drifta i hallen går godt vert eit spennande år då selskapet sin hushaldskontrakt skal ut på anbod, i tillegg vil ein starte med konteinaruteige til private. Frå 2018 vil innbggjarane få nye ordningar og det vil truleg koma endringar i innsamlingsrutinane. Alt i alt vil det bli gjennomført ein god del nytt i 2017 og SIM har engasjerte og dyktige tilsette som gjer ein god jobb for innbyggjarane og selskapet. Selskapet og dei tilsette er rusta til å møta nye utfordringar i ein bransje som stadig er i endring. Takk til alle medlemskommunar, kundar, samarbeidspartnarar og tilsette for godt samarbeid i Terje Gilje Dagleg leiar SIM - Årsmelding Side 4 198

199 4: STYRET SI ÅRSMELDING Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS STYRET SI ÅRSMELDING 4.0 Det krev internasjonalt samarbeid dersom ein skal få gjort noko med plastproblematikken, men SIM sitt bidrag er viktig når det gjeld ordningar og haldningsskapande arbeid mot innbyggjarane lokalt. Rune Sandvik Styreleiar STYRET SI ÅRSMELDING 4.1 Driftsaktivitet Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS (SIM) sin hovudaktivitet er innsamling og handsaming av kommunalt avfall og tømming av slamtankar og handsaming av avvatna slam. I tillegg tek selskapet imot avfall frå næringslivet til slutthandsaming ved komposteringsanlegg eller deponi. Selskapet sin administrasjon ligg i Fitjar kommune, aktiviteten går føre seg i kommunane Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Kundane er godt nøgde med selskapet og renovasjonsordninga, dersom ein samanliknar talet på klager sett opp mot talet på kundar. Selskapet har ingen pågåande forskningseller utviklingsaktivitetar. Fitjar har innsamling av plastemballasje og tekstilar som ei prøveordning STYRET SI ÅRSMELDING 4.2 Økonomi I 2016 hadde SIM ei inntekt på 87,3 millionar kroner. Resultatet til selskapet var på 1,9 millionar kroner. SIM har ansvar for å avslutta deponiet på ein tilfredsstillande måte, og for å driva det forsvarleg i minst 30 år etter avslutting. Selskapet skal årleg vurdera kva som er nødvendige avsetjingar for å dekke framtidige kostnader. Det er ikkje sett av ekstra midlar til fondet i 2016 og i rekneskapen står fondet med 64,9 millionar kroner. Selskapet hadde eit overskot på kommunalt avfall på 4,3 millionar kroner, som er tilført renovasjonsfondet. Fondet er ved slutten av året på 11,9 millionar kroner. Slamtømeaktivitetane hadde eit underskot på 0,2 millionar kroner. Underskotet vert dekka av slamfondet som ved årsskiftet var på 2,5 millionar kroner. Fonda skal byggjast ned dei næraste åra. Ved berekning av sjølvkost (etterkalkyle) legg selskapet til grunn lova, selskapsavtalen og rettleiaren for berekning av sjølvkost. Selskapet belastar ikkje gebyra kalkulatoriske renter. Styret meiner SIM er godt budd på framtidige miljøkrav, då eigenkapitalen i selskapet er god. Årsrekneskapen gjev eit rett bilete av selskapet sine eigneluter og gjeld, finansiell stilling og resultat. Føresetnadene for framleis drift er til stades, og styret stadfestar desse. SIM - Årsmelding Side 5 199

200 4: STYRET SI ÅRSMELDING Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS STYRET SI ÅRSMELDING 4.3 Finansiell risiko SIM sin strategi er å investera med låg til moderat risiko. Overskotslikviditeten er plassert i bank, styret meiner plasseringa inneber låg risiko for selskapet. Arbeidsmiljø og personale Ved utgangen av 2016 var det 21,5 årsverk i SIM. Fire av dei tilsette var kvinner. Sjukefråværet var på 1,8%. Det vart ikkje registrert yrkesskadar eller yrkessjukdom som førte til fråvær, og styret er ikkje kjent med at noko av fråværet skuldast arbeidstilhøve. Selskapet har som mål at det skal vera likestilling mellom menn og kvinner på arbeidsplassen. Renovasjonsbransjen har tradisjonelt vore mannsdominert. Bygningar, anlegg og uteområde som selskapet eig er forsøkt utforma i tråd med krava om universell utforming i plan- og bygningslova. Selskapet sin nettstad og informasjonsblad er forsøkt utforma med tanke på blinde og svaksynte lesarar. Selskapet arbeider i personalsamanheng aktivt for å motverka diskriminering, særhandsaming, trakassering og forskjellshandsaming i strid med lov om likestilling mellom kjønna. Selskapet har ikkje sett i verk spesielle tiltak. STYRET SI ÅRSMELDING 4.4 Ytre miljø Sigevatn frå moderne avfallsdeponi oppstår hovedsakleg som fylgje av at nedbør vaskar ut dei deponerte massane. Dette skjer òg i Svartasmåget. Dei siste par åra er det blitt gjort eit omfattande arbeid med å etablere grøfter rundt deponiet for å avskjere overflatevatn som elles ville renne inn i deponimassane. Det vert teke prøvar av sigevatnet som vert analysert 4. ganger årlig. Nivåa på dei fleste analyserte komponentane er svært like som dei ein hadde i Nivå av næringssalt og KOF er moderat samanlikna med tilsvarande deponi. Det er relativt låge nivå av tungmetall og organiske miljøgifter i sigevatnet. Det er no etablert og sett i drift reinseanlegg for å redusera utsleppa ytterlegare. Og det er etablert anlegg for handsaming av metangass frå deponiet. STYRET SI ÅRSMELDING 4.5 Framtida SIM vil leggja til rette for auka sortering også i framtida. Ein arbeidar med å sikre områder for framtidige miljøsentralar i Austevoll og Tysnes. Det er venta vekst i besøkstalet på miljøsentralane og i avfallsmengdene. Selskapet har laga ny Ressurs- og miljøstrategi som har vore til uttale i alle eigarkommunane, og seier noko om mål og føringar for selskapet i framtida. Planen skal endeleg godkjennast i Representantskapet Styret kjenner seg trygg på at SIM også i framtida kan gje kundane ei god og kostnadseffektiv renovasjonsordning. STYRET SI ÅRSMELDING 4.6 Signert Fitjar, 10. mars 2017 Rune Sandvik Styreleiar Solveig Grønsdal Nestleiar Edvard J. Stangeland Styremedlem Elisabeth Sandven Styremedlem Hein Schaug Styremedlem Jorunn Skåden Styremedlem Jostein Grov Varamedlem Terje Gilje Dagleg leiar SIM - Årsmelding Side 6 200

201 5: DITT AVFALL Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS DITT AVFALL 5.1 Avfallsmengder Mengda av innsamla hushaldsavfall på renovasjonsrutene hadde ein nedgong frå 2015 til 2016, medan mengda innsamla hytteavfall var nokonlunde den same. Innsamla næringsavfall på renovasjonsrutene hadde ein stor auke i 2016, medan besøka på miljøsentralane hadde ein liten auke i fjoråret. DITT AVFALL 5.3 Mengder hushaldsavfall Samanlikna med talet på kundar vart det i 2016 registrert svært få klager. Totale avfallsmengder i 2016: tonn DITT AVFALL 5.2 Samla avfallsmengder som SIM tek hand om Samla mengde hushaldsavfall i 2016: tonn DITT AVFALL 5.5 Avfall henta heime hos folk (medrekna hytteavfall) Hushaldsavfall SIM til deponi:...2 % Hushaldsavfall SIM sendt til attvinning: % Næringsavfall SIM til deponi:...21 % Næringsavfall SIM til attvinning:...17 % Slam:...7 % Bio Rest Papir Til saman: tonn Til saman: tonn DITT AVFALL 5.3 Hushaldsavfall Hentefraksjonane (rest, bio og papir) hadde ein nedgong på 1 % frå 2015 til Totalt hadde innsamla mengder av hushaldsavfall, både henteordning og bringeordning, ein nedgong. Kvar innbyggjar leverte 448 kg avfall i Totalt tok SIM hand om tonn frå hushaldningane. Størstedelen av desse var utsorterte mengder som kunne gå til attvinning. DITT AVFALL 5.6 Attvinning (Hushald) Mengda innsamla hushaldsavfall i SIM-kommunane gjekk ned med 3, 24 % frå 2015 til Innsamla mengder i 2016 var tonn. Totalt mottok SIM tonn hushaldsavfall frå innbyggjarane i Sunnhordland. 97 % av det som vart samla inn vart sendt til attvinning. Attvinningsprosenten har auka mykje sidan 2003, som var det året SIM starta med å senda avfall til attvinning. Då var attvinningsprosenten på 48 %. SIM - Årsmelding Side 7 201

202 5: DITT AVFALL Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS DITT AVFALL 5.7 Hushaldsavfall til attvinning DITT AVFALL 5.9 Avfallsbrensel: Våtorganisk: Heimekompostering: Papir/papp: Glas: Stål: EE- avfall: Hageavfall: Gips: Trevirke: Plastemballasje: Tekstil...78 Totalt: tonn DITT AVFALL 5.8 Hytterenovasjon Det vert stadig bygd nye hytter i SIM-kommunane, og ordninga for hytterenovasjon er under kontinuerleg utvikling. Nye konteinarstader kjem til og kapasiteten på eksisterande lokalitetar vert auka. I 2016 var det tøming av hyttekonteinera to gonger per. veke i heile juli og halve august, mot normalt éin gong i veka i sommarhalvåret. Mengder til deponi Mengder levert til deponi, totalt i 2016: tonn DITT AVFALL 5.10 Slamtømming I 2016 var det tøming av slamavskiljarar for heilårsbustader i Austevoll og tømming for heilårsbustader og fritidshus i Fitjar, Kvinnherad, Stord og Tysnes. SIM har tilbod om tøming av minireinseanlegg og tette tankar som ikkje har nok med ordinær tøming. Selskapet nyttar eit system for sanntidskommunikasjon mellom kontoret i Svartasmåget og slambilane. Totalt vart det tømd tankar. Hushaldsavfall To firma hentar inn avfall for SIM. Renovasjon Øst AS hentar bos i Austevoll, Kvinnherad og Tysnes, medan Ragn- Sells AS/Retur AS hentar i Bømlo, Fitjar, Stord og Sveio. SIM si ordning for hytteabonnentar er hyttekonteinera og/ eller hyttedunk. Hyttekundar kan sortere avfall ved og bestille vanleg tre-dunk system som hushaldsabonnentane har. Deponi I 2016 vart det levert tonn avfall til deponiet i Svartasmåget, ein auke på 43,91 % frå året før. Årsaka til auken er at ein har teke i mot større mengder frå næringslivet. Den som leverer avfall til deponi skal kontrollera og gå god for at avfallet kan leverast til deponiet. SIM kontrollerer avfallet visuelt før og etter lossing, og sjekkar kvart 100. lass nøgnare. Ved behov vert det teke prøvar av avfallet. SIM - Årsmelding Side 8 202

203 6: VÅRT SAMFUNN Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS VÅRT SAMFUNN 6.1 Eit reinare Sunnhordland SIM er oppteken av at Sunnhordlandsnaturen er rein og frisk. Selskapet har difor alltid hatt fokus på å støtta tiltak som engasjerer og motiverer innbyggjarane til å rydda avfall der ein ikkje klårt kan peika på kven som har ansvar. Ryddedugnadane er veldig populære og mange innbyggjarar tek oppmodinga om å engasjera seg for ein reinare og ryddigare heimkommune. Rydd Sunnhordland 40 lokale velforeiningar og lag søkte om å rydda i Rydd Sunnhordland er ein ryddedugnad der vellag, burettslag og andre kan søkja om å få rydda nærområdet sitt. Ein kan melda seg på ryddeaksjonen heile året. Avfallet som vert samla inn må fraktast til ein av SIM sine miljøsentralar. Der kan det leverast kostnadsfritt. VÅRT SAMFUNN 6.2 Rydd ei strand SIM ynskjer å få i gong rydding av strender som ingen offentlege instansar har ryddeansvar for. SIM støtta i slike søknadar, som resulterte i rydding i fleire store strandområder i Sunnhordland. I fjor fekk selskapet kroner i ekstraløyving frå Miljødirektoratet til strandrydding. Desse midlane var øyremerka utilgjengelege strender og søkte fritidsbåtar. Dette resulterte i opprydding i store områder ein ikkje når med dei ordinære ryddeaksjonane. Mottak av båtar SIM ynskte å gjera ein innsats knytt til problematikken rundt båtvrak. Det vart difor sett i gong ein aksjon på hausten, der private kunne levere båten sin til to mottak, eit i Stord og eit i Kvinnherad. Aksjonen resulterte i mottak og handsaming av 34 båtvrak. VÅRT SAMFUNN 6.3 Informasjon SIM sitt informasjonsarbeid har to hovudfokus. Det eine er å informera innbyggjarane om ordningane, tenestene, løysingar og miljørett avfallshandtering. Det andre er å motivera og vera pådrivar for å skapa rette haldningar knytt til miljøarbeid og berekraftig utvikling. SIM sine publikasjonar, sorteringsguidar, sentralbord, tømmekalender, SIM APP, SIM sine nettsider, facebook og pressemeldingar var dei viktigaste informasjonskanalane for selskapet i I vår digitale tidsalder ser ein at det stadig dukkar opp nye måtar og nå innbyggjarane på. SIM er medviten si rolle både med tanke på å vera tilstades i dei medium abonnentane brukar, samstundes som ein må vurdere kva kanalar det er hensiktsmessig å nytta. I 2016 vart det difor avgjort at ein ikkje lenger vil sende tømmekalender i posten til alle husstandar. Ein ynskjer heller å målrette informasjonen, slik at dei som ynskjer det kan få trykka versjon, og dei som nyttar andre kanalar kan gjere det. Skuleprosjektet I 2016 var bortimot 900 skuleelevar og lærarar hjå SIM for å læra om kjeldesortering, attvinning og berekraftig utvikling. SIM betalar reisa for skuleklassane. Andre tilskotsordningar 6 søknader om tilskot til kjøp av tøybleier vart godkjende. Det vart gjeve litt tilskot til loppemarknadar og gjenbruksbutikkar. Meld frå om forureining SIM sitt bidrag i denne aksjonen er ikkje å rydde opp, men å hjelpe grunneigar, kommunen eller den som har forsøpla, til å finne løysingar slik at det vert rydda opp. Ei målsetjing er å få ut informasjon om kven som har ansvar for å rydda opp i forureining. Sidan oppstart har SIM bidratt til opprydding i 200 saker. SIM - Årsmelding Side 9 203

204 7: MILJØSENTRALAR Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS MILJØSENTRALAR 7.1 Kundar og avfall i 2016 I 2016 var det om lag vitjingar ved dei sju miljøsentralane våre. Kundane leverte tonn avfall og totalt kom 40 % av hushaldsavfallet inn via miljøsentralane. Selskapet fokuserer på farleg avfall og stadig fleire avfallstypar vert definert som farleg avfall. Skjerpa krav til drift av anlegg som skal ta i mot farleg avfall fører til auka kostnader. MILJØSENTRALAR 7.3 Kundar ved SIM sine miljøsentralar Selskapet har godt tilrettelagt tilbod for mottak av farleg avfall og EE-avfall gjennom våre miljøsentralar. Om lag 4 % av avfallet selskapet tek i mot frå hushald er farleg avfall. Dette avfallet kjem inn via miljøsentralane. Selskapet har i tillegg ryddetiltak som i mange tilfelle fører til opprydding av slikt avfall i naturen. I 2016 tok SIM i mot 990 tonn farleg avfall. Privatkundar som leverer avfall til miljøsentralen betalar om lag ein tredjedel av det det kostar å driva tilbodet, resten er dekka gjennom renovasjonsgebyret. Næringsdrivande skal betale fulle kostnader. Kundar i 2016: Kundar ved SIM sine miljøsentralar i 2016: MILJØSENTRALAR 7.4 Mengder hushaldsavfall pers. MILJØSENTRALAR 7.2 Vitjingar i 2016 SIM sine miljøsentralar hadde ein auke i kundetalet på 4,66%. Mengda avfall levert til miljøsentralen hadde ein nedgong på 4,8 % frå SIM har miljøsentral i alle eigarkommunane (7 stk). Ved SIM sine miljøsentralar kan innbyggjarane levera avfall dei ikkje har plass til, eller ikkje har lov til å kasta i behaldarane ein har fått utdelt av SIM. 4,6 % fleire vitjingar i Mengder levert til SIM sine miljøsentralar i 2016: tonn Mengder henta på renvovasjonsruta 2016: tonn Totale mengder hushaldsavfall i 2016: tonn MILJØSENTRALAR 7.5 Farleg avfall Kvar innbyggjar leverte om lag 18 kg farleg avfall i 2016 SIM - Årsmelding Side

205 8: Kompostanlegg Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS KOMPOSTANLEGG 8.0 Komposteringsanlegget tok imot tonn våtorganisk avfall frå SIM-kommunane og tonn frå næringskundar. I tillegg tok ein i mot tonn slam. Komposten som blir produsert i Svartasmåget kan kjøpast ved alle SIM sine miljøsentralar og er eit populært jordforbetringsprodukt. Prisen i 2016 var kr 400 kr per tonn inkl. mva. Salet gav ei inntekt på 1.13 millionar kroner eks. mva. KOMPOSTANLEGG 8.1 Mengder til kompostering Totalt i tonn KOMPOSTANLEGG 8.2 Selde mengder kompost Totalt i tonn SIM - Årsmelding Side

206 9: Gjenvinning Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS GJENVINNING 9.1 Avfallspyramiden GJENVINNING 9.2 Avfall vert gjenvunne på tre måtar: Ombruk, materialgjenvinning og energiutnytting. Avfallshierarkiet viser kva som gjev best effekt med tanke på miljøet. GJENVINNING 9.3 Energiutnytting Når avfall vert brukt som energikjelde, kallar ein det energiutnytting. Døme er når restavfall vert brent og nytta til oppvarming. I 2016 vart 97 % av hushaldsavfallet som SIM mottok frå medlemskommunane attvunne. I tillegg kom avfall som vart samla inn gjennom dei landsomfattande returordningane. SIM har ikkje tilgjengeleg statistikk for desse ordningane, som m.a. femner om pant på boksar og flasker, bilar og EE-avfall som blir levert direkte til forhandlar av slike produkt. Heimekompostering 13 prosent av abonnentane komposterer bioavfallet sitt heime, om lag som i Totalt er det registrerte bingar. I tillegg kjem 408 kundar som deler binge med andre. Abonnentar som komposterer heime, slepp å betala for biodunk og bioposar, dei produserer sitt eige jordforbetringsmiddel, og dei treng ikkje reingjera og setja ut biodunken. Om kvar innbyggjar produserer 90 kilo bioavfall i året, vart det i 2016 heimekompostert 748 tonn avfall. Ombruk Me kallar det ombruk når folk tek i bruk gjenstandar andre har kvitta seg med. Døme er syklar, møblar, sportsutstyr, kvite- og brunevarer og klede. Materialgjenvinning Når avfall vert brukt som råstoff i nye produkt, vert det kalla materialgjenvinning. Døme er papir som blir til nytt papir til bruk i aviser/magasin. SIM - Årsmelding Side

207 10: Renovasjonsgebyr Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS RENOVASJONSGEBYR 10.0 Renovasjonsgebyr Renovasjonsgebyret som kundane betalar er ein kombinasjon av dunkgebyr (ca. 64 %) og abonnementsgebyr (ca. 36 %). Abonnementsgebyret ut frå SIM er likt. Likevel betalar kundane ulikt for renovasjonstenestene. Årsaka til dette er at kommunane legg på gebyret for å dekka sine utgifter med renovasjonsordninga. Påslaget varierer frå kommune til kommune. Også for hyttekundar er renovasjonsgebyret i utgangspunktet likt. Årsaka til at betalingssatsane likevel varierer, er den same som over. Alt i alt er det SIM, og ikkje kommunane, som tek den økonomiske risikoen med endringar i avfallsmengda. Renovasjonsgebyr 10.1 Kommunalt abonnementsgebyr for hus i 2016 RENOVASJONSGEBYR 10.2 Gjennomsnittleg renovasjonsabonnement i 2016 Austevoll Bømlo Fitjar Kvinnherad Stord Sveio Tysnes RENOVASJONSGEBYR 10.3 Renovasjonsgebyr fritidsbustad 1: Gebyr til SIM 2: Kommunal eigenkostnad 3: Totalt abonnementsgebyr Austevoll , Bømlo , Fitjar , Kvinnherad , Stord Sveio , Tysnes , : Gebyr til SIM (kr.) 2: Kommunal eigenkostnad (kr.) 3: Totalt abonnementsgebyr (kr.) Austevoll , Bømlo , Fitjar , Kvinnherad , Stord Sveio , Tysnes , SIM - Årsmelding Side

208 10: Renovasjonsgebyr Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS RENOVASJONSGEBYR 10.4 Slamtømmegebyr for heilårshus i : Gebyr til SIM 2: Kommunal eigenkostnad 3: Totalt abonnementsgebyr Austevoll Bømlo Fitjar Kvinnherad Stord Sveio Tysnes RENOVASJONSGEBYR 10.5 Dette går gebyret til: Innsamling Eigenkostnad SIM Miljøsentralar Slutthandsaming brensel Eigenkostnad kommunar Meirverdiavgift Rekna ut frå eit snittgebyr på kroner i 2016 SIM - Årsmelding Side

209 11: Etterkalkulasjon sjølvkostområder Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS ETTERKALKULASJON SJØLVKOSTOMRÅDER 11.0 Kommunane og sjølvkost Avfallsgebyret skal fastsetjast slik at det svarar til dei totale kostnadane kommunen vert påført ved lovpålagt handsaming av hushaldsavfall. Det skal sikrast full kostnadsdekning. Kommunen skal ikkje ha forteneste på slik avfallshandtering, berre kostnader ved, og inntekter frå lovpålagt handtering av hushaldsavfallet skal inngå i berekning av avfallsgebyret. For sjølvkostområda renovasjon og slamtøming utfører kommunane etterkalkyle, på lik linje med andre sjølvskostområde i kommunen. Kommunane har kostnadar med desse tenestene i tillegg til dei som SIM belastar sjølvkostområda. På oppdrag frå kommunane Bømlo, Fitjar og Kvinnherad utarbeider SIM budsjett (forkalkyle) og revisorgodkjent rekneskap (etterkalkyle). ETTERKALKULASJON SJØLVKOSTOMRÅDER 11.1 SIM og sjølvkost Hovudaktivitetane til SIM er sjølvkostområda hushaldsrenovasjon og slamtøming av private slamtankar. Selskapet føl opp dei forskjellige kostnadsområda gjennom avdelingsrekneskap. For 2016 viser rekneskapen slikt resultat: Hushaldsrenovasjon (kr.) Slamtømming (kr.) Inntekter kr kr Kostnader kr kr Årsresultat kr kr Inngåande fond kr kr Bunde fond i SIM kr kr Bundne fond i SIM fordelt på abonnentane* *(fordelt etter abonnentar per.kommune/hytteabonnentar er rekna som ½ abonnent) ETTERKALKULASJON SJØLVKOSTOMRÅDER 11.2 Hushaldsrenovasjon og slamtømming Hushaldsrenovasjon Slamtøming % kr. % kr. Austevoll ,26 % ,72 % Bømlo ,01 % ,80 % Fitjar ,23 % ,41 % Kvinnherad... 22,10 % ,91 % Stord ,19 % ,72 % Sveio ,53 % ,90 % Tysnes ,69 % ,54 % % % ETTERKALKULASJON SJØLVKOSTOMRÅDER 11.3 SIM sin praksis for 2016 Styret meiner at ein føl rettleiaren for sjølvkost så langt det er mogeleg utan å bryta lover, forskrifter og selskapsavtalen, som er bindande for selskapet. SIM sin selskapsavtale seier at selskapet ikkje skal ha erverv til føremål, og ikkje kan betala utbytte. Forureiningslova seier at «gebyret må ikkje overstige kommunens kostnader», og i selskapsavtalen står det «dei årlege utgiftene til selskapet skal dekkast av avgifter for dei ulike renovasjonstenestene». Selskapet har ikkje belasta gebyra med kalkulatoriske renter på investeringar dekka av selskapet sin opptente eigenkapital, av di selskapet sin opptente eigenkapital ikkje gjev kommunen rentekostnader eller tapte renteinntekter. Ut frå dette meiner styret at ein ikkje kan belasta gebyra rentekostnader ein ikkje har. Ny forskrift krev ikkje at ein belastar gebyra kalkulatoriske renter. Representantskapet ynskjer ikkje endring i måten selskapet fører sjølvskostrekneskapen på så lenge forskrifta ikkje krev det. SIM - Årsmelding Side

210 ÅRSREKNESKAP 2016 Resultatrekneskap Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Note R 2016 B Driftsinntekter Anna Driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Bruk av tenester (transport) Handsamingskostnadar Løn og sosiale kostnader Andre driftskostnader 6,7, Ordinære avskrivingar Tap på krav Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter Anna finansinntekt Annan finanskostnad Netto finanspostar Resultat før ekstraordinære postar Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat 12 0 Årsresultat Disponering av årsresultat Til annan eigenkapital Til miljøfond 5, Fra annen eigenkapital Disponert årsresultat SIM - Årsmelding Side

211 Balanse Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Note Eigneluter Anleggsmidlar Varige driftsmidlar Tomter, Bygningar Maskinar og anlegg Inventar og kontorutstyr Sum varige driftsmidlar Finansielle anleggsmidlar Andre aksjar Egenkapitaltilskot KLP Sum finansielle anleggsmidlar Sum anleggsmidlar Omlaupsmidlar Krav Kundekrav Andre kortsiktige krav Sum krav Varelager Kontantar, bank 5,7,8, Sum Bank Sum omlaupsmidlar Sum eigneluter SIM - Årsmelding Side

212 Balanse (held fram) Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Note Eigenkapital og gjeld Eigenkapital Innskoten eigenkapital Selskapskapital Sum innskoten eigenkapital Opptent eigenkapital Eigenkapital med sjølpålagte restriksjonar (miljøfond) 5,13, Annan eigenkapital Sum opptent eigenkapital Sum eigenkapital Gjeld Avsetning for forpliktingar Netto pensjonsskyldnad Sum Avsetning for forpliktingar Langsiktig gjeld Anna langsiktig skuld 7, Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skuldige offentlege avgifter Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum eigenkapital og gjeld SIM - Årsmelding Side

213 Balanse (held fram) Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Fitjar, 10. mars 2017 Rune Sandvik Styreleiar Solveig Grønsdal Nestleiar Edvard J. Stangeland Styremedlem Elisabeth Sandven Styremedlem Hein Schaug Styremedlem Jorunn Skåden Styremedlem Jostein Grov Varamedlem Terje Gilje Dagleg leiar SIM - Årsmelding Side

214 Kontantstraumanalyse Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS KONTANTSTRAUMAR FRÅ OPERASJONELLE AKTIVITETAR Innbetalingar frå salg av varer og tjenester Utbetalingar for varer og tenester for vidare sal og eige forbruk Utbetalingar til ansatte, pensjon og arb.g.avgift Innbetaling av utbytte Innbetaling av renter Utbetaling av renter = Netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar 1) KONTANTSTRAUMAR FRÅ INVESTERINGSAKTIVITETAR - Utbetaling ved kjøp av aksjar Innbetaling ved sal av aksjar 0 0 +/ Innbetaling/Utbetaling av kapital/lån frå/til dotterselskap Innbetaling ved sal av varige driftsmidlar Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidlar = Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar KONTANTSTRAUMER FRÅ FINANSIERINGSAKTIVITETAR +/- Innbetalingar/utbetalingar ved opptak/nedbetaling av langsiktig gjeld /- Innbetalingar/utbetalingar ved opptak/nedbetaling av kortsiktig gjeld Utbetaling av konsernbidrag Netto tilført eigenkapital ved konserndanning = Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar = netto endring i kontanter og kontantekvivalentar Beh. Av kontanter og kontantekvivalentar ved perioden sin start = Beh. Av kontanter og kontantekvivalentar ved perioden sin slutt SIM - Årsmelding Side

215 Kontantstraumanalyse (Held fram) Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Herav bundne midler )Avstemming Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivingar Finansielle Nedskrivingar +/- Tap/gevinst ved sal av anleggsmidler /- Tap/gevinst ved sal av finansaktiva /-Endring i varelager +/-Endring i kundefordringar +/-Endring i leverandørgjeld /-Endring i andre tidsavgrensingspostar = netto kontantstraum frå operasjonelle aktivitetar SIM - Årsmelding Side

216 NOTAR TIL REKNESKAPEN FOR 2016 Note 1: Overordna rekneskapsprinsipp Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Årsrekneskapen er sett opp etter rekneskapslova av 1998 og tilrådingar til god rekneskapsskikk. Inntekter og kostnader Inntekt blir som hovudregel ført når den er opptent, redusert med rabattar mv når varer eller tenester vert levert. Kostnader blir ført i same periode som tilhøyrande inntekt. Øvrige kostnader blir ført når dei oppstår. Eigneluter og omlaupsmidlar Eigneluter til varig eige eller bruk er klassifiserte som anleggsmidlar. Andre eigneluter er klassifiserte som omlaupsmidlar. Omlaupsmidlar vert vurderte til lågaste verdi av skaffekostnad og verkeleg verdi. Varige driftsmidlar og avskrivingsprinsipp Anleggsmidlar er førte opp med historisk skaffekostnad, tilgang i år, avgang i år og avskrivingar i år og frå tidlegare år. Anleggsmidlar vert førte til verkeleg verdi når fall i verdiane er venta å ikkje vera forbigåande. Varige driftsmidlar vert avskrivne over forventa levetid (lineær avskriving). Varige driftsmidlar som er skaffa ved finansiell leasing vert aktivert. Finansielle anleggsmidlar Aksjar i dotterselskap, andre aksjar og lån til dotterselskap er førte opp med skaffekostnad i selskapsrekneskapet. Kontantar og bankinnskot Kontantar og bank er førte opp til pålydande verdiar. Pensjonsskyldnad og periodens pensjonskostnad Pensjonsansvaret til selskapet i høve til den ordinære, tariffesta tenestepensjonsordninga er dekt gjennom Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordninga gjev ei avgrensa yting i samsvar med tariffavtalen i kommunal sektor, og stettar dei kriteria for det som vert kalla ytingsplanar. I samsvar med god rekneskapsskikk er berekna pensjonskostnad ført i resultat og netto pensjonsskyldnad ført som langsiktig gjeld. Ordningane gjev rett til framtidige ytingar. Desse er i hovudsak avhengige av tal oppteningsår, løn ved pensjonsalder og storleiken på ytingar frå folketrygda. Den kollektive pensjonsavtalen er finansiert ved fondsoppbygging organisert i eit forsikringsselskap. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld vert ført til opptakskost ved låneopptak. Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld vert ført til lågaste verdi av opptakskost og verkeleg verdi. Kundekrav og andre kortsiktige krav Kortsiktige krav er førte opp i balansen til pålydande verdiar med frådrag for pårekna tap. Andre kortsiktige krav som forfell innan eitt år er klassifiserte som omlaupsmidlar. Varer Varer er vurdert til det lågaste av gjennomsnittleg skaffekost og netto salsverdi. For råvarer og varer i arbeid reknar ein netto salsverdi til salsverdien av ferdig tilverka varer redusert for igjen varande tilverkningskostnadar og salskostnader. SIM - Årsmelding Side

217 Note 2 : Varige driftsmidlar og immaterielle eigneluter Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Tomt/Bygningar Maskiner og anlegg Inventar og utstyr Sum 2016 Sum 2015 Skaffekostnad Tilgang driftsmidlar Avgang Skaffekostnad Avskriving og nedskr Årets avskr Avgang - Akkumulerte nedskr Bokført verdi % sats avskriving 2 % 5-20 % 12,5-33 % SIM - Årsmelding Side

218 Note 2 (held fram) Investering og sal Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Oversyn over investeringar dei siste 5 åra Invest Sal Invest Sal Invest Sal Invest Sal Invest Sal Bygg/tomt Renseanlegg Bømlo Miljøsentral Stord Miljøsentral Omlastehall Heiane 2148 Konteinarar Avfallsbehaldarar Bilar 397 Bilvekt Maskinar Inventar Kontormaskinar Totalt SIM - Årsmelding Side

219 Note 3: Andre aksjer Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Balanseført verdi Finansielle anleggsmidlar: Skaffekost Antal aksjar Eigarandel Slab AS ,73 % Rekom AS ,26 % Sum andre aksjar: Eigenkapitalinnskot pensjonskasse Det er skote inn kr i eigenkapitalinnskot i KLP. Dette er selskapet sin innbetalte eigenkapital til KLP og kan avvika frå faktisk andel av KLPs eigenkapital. Sum eigenkapitalinnskott i KLP er per kr Note 4: Kundekrav, andre krav og leverandørar Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Kundekrav Kundekrav Kundekrav Avsett for tap Sum Leverandørgjeld Leverandørgjeld Gjeld Sum SIM - Årsmelding Side

220 Note 5 Innskoten og opptent eigenkapital Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Innskoten eigenkapital Selskapet har ein interessekapital som medlemskommunane har betalt inn, etter folketalet per Den fordeler seg slik: Austevoll kommune Bømlo kommune Fitjar kommune Kvinnherad kommune Stord kommune Sveio kommune Tysnes kommune Totalt Opptent eigenkapital Selskapskapital Annan eigenkapital Eigenkapital med sjølpålagte restrikasjoner (Miljøfond) Sum eigenkapital Eigenkapital Årsresultat Eigenkapital SIM - Årsmelding Side

221 Note 6 Løn og pensjonar m.m. Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Lønskostnader mm Løn Arbeidsgjevaravgift Pensjonskostnad Andre ytingar Lønskostnader Gjennomsnittleg tal på tilsette i selskapet i 2016 er 22 personar. Godtgjersle (i kroner) Dagleg leiar Styret Løn Pensjon Anna godtgjersle Sum lønn og godtgjersle Dagleg leiar har pensjonsavtale som gir rett til 66 % av årslønn ved fråtreden. Avtalen er forsikra. Det føreligg ikkje avtale om plikt til å gje styret eller dagleg leiar særskilt godtgjersle ved opphør av vervet eller stillinga. Det føreligg ikkje bonusavtalar eller avtalar om overskotsdeling med dagleg leiar eller styret. Revisjon Honorar for revisjon og andre attestasjonar frå revisor Honorar for andre tenester frå revisor Samansetjing av samla pensjonar og pensjonsskyldnad SIM har plikt til å ha pensjonsordning for tilsette i tråd med lov om obligatorisk tenestepensjon. Selskapet har ei ytelsesbasert ordning i samsvar med lovens bestemmelsar. Pensjonsordninga er ført etter NRS om pensjonar. Selskapet si pensjonsordning vert handsama som ein ytingsplan. Selskapet si pensjonsordning femnar om 28 personar. Ordninga gjev rett til framtidige ytingar. Ytingane er mellom anna avhengig av tal oppteningsår, løn ved oppnådd pensjonsalder og reguleringar frå folketrygda. Forpliktinga vert dekt av KLP. SIM - Årsmelding Side

222 Note 6 Løn og pensjonar m.m. (held fram) Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Pensjonskostnad belasta resultatrekneskapen Noverdi av årets pensjonsopptening Rentekostnad av pensjonsplikta Avkastning på pensjonsmidlar Resultatført verknad av estimatavvik Adm.kostnad Arbeidsgjevaravgift Netto pensjonskostnad Balanseført pensjonsplikt Brutto pensjonsforplikting Pensjonsmidlar Netto forplikting før AGA AGA Ikkje resultatført verknad av estimatavvik Netto pensjonsplikter Følgjande økonomiske føresetnader er lagt til grunn: Diskonteringsrente 2,60 % 2,70 % Venta lønsregulering 2,50 % 2,50 % Venta G-regulering 2,25 % 2,25 % Venta pensjonsregulering 1,48 % 1,48 % Venta avkastning på fondsmidlar 3,60 % 3,30 % SIM - Årsmelding Side

223 Note 7 Gjeld, pantstillingar og garantiansvar Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Skuld i samband med avslutning/etterdrift skal dekka kostnader til avslutning av deponi og etterdrift i 30 år. Overskot på avdeling for kommunalt avfall og slamtømming skal reduserast i framtidige gebyr til abonnentane. Beste estimat for kostnadar til avslutning/etterdrift synar eit samla beløp på kr I henhald til god rekneskapsskikk er estimatendringar ført som driftskostnad. Om det i framtida kjem ytterlegare endringar vil dette og måtte sjåast på som estimatendringar og resultatførast. Skuld til Skuld kommunalt Skuld Sum langsiktig etterdrift avfall slamtøming skuld Anna langsiktig skuld Sett av til etterdrift for Bruk av etterdriftsfond Tilbakebetaling abonnentar frå kommunalt fond - Resultat kommunalt og slam Renter etterdrift, kommunalt og slam (0,96 %) Anna langsiktig skuld Note 8 Bankinnskot for skuldig forskotstrekk Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Av totale bankinnskot er kr bunde til skuldig forskotstrekk. SIM - Årsmelding Side

224 Note 9 Andre driftskostnader Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Andre driftskostnader spesifisert Etterdriftskostnad , Leige,renovasjon,straum , Leige maskinar , Materiell , Vedlikehald bygg , Vedlikehald maskinar/containere , Drivstoff maskinar , Rev,konsulent,ekstrahjelp , Kontorrekvisita,utstyr,trykksaker, abonnement , Endring forplikting , Telefon, breidband,porto, lysingar , EDB Lisensar , Reiser og bilgodtgjersle , Servering og representasjon , Medlemskontingentar , Forsikringar , Miljøovervaking,ref. løn miljøsentral , Avfallsreduserende tiltak, transport elever tilskot miljø , Diverse , Sum SIM - Årsmelding Side

225 Note 10 Varelager Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Varelageret er vurdert til lågaste av tilverknadskost/skaffekost og verkeleg verdi. Varelageret er ikkje skrive ned for ukurans. Note 11 Salgsinntekter spesifisert etter verksemdsområde og geografisk marked Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Selskapet sitt sal av tenester skjer i hovedsak på Vestlandet. Salsinntekter fordelar seg på følgjande verksemdsområde: Kommunalt hushaldsavfall/slamavskiljarar Næringsavfall utenom hushaldningsavfall Sal av eigedom Sum Inntekter Note 12 Skattenote Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Utsatt skattefordel knytta til handsamingskostnader i deponiet er ikkje balanseført då det er usikkerheit knytta til om det kan nyttast i framtida Underskot skattemessig Framførbart underskot til framføring fri tidlegare år Sum Framførbart skattemessig overskot Utsatt skattefordel SIM - Årsmelding Side

226 Note 13 Miljøfond Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Miljøfond i nominelle kroner Miljøfond pr Tilført avkasting 2016 (0,96 % Rente) Miljøfond pr Realverdi Miljøfond Nettoverdi tilført fond pr Prisstigning i ,8% (Byggekostnadsindeks) Estimert realverdi pr Nominell verdi i forhold til realverdi pr Nytta til miljøtiltak av realavkasting - Midler som kan nyttast til miljøtiltak i (Negativt beløp kan ikkje nyttast) SIM - Årsmelding Side

227 Note 14 Likvide midlar (i 1000 NOK) Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS Likvide midlar utan restriksjonar pr Framtidige forpliktingar Miljøfond Etterdrift deponi Kommunalt slam Kommunal renovasjon Sum Differanse framtidige forpliktingar - likvide midlar Estimert behov arbeidskapital Samla finansieringsbehov ved realisasjon i dag SIM - Årsmelding Side

228 Revisorrapport Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS SIM - Årsmelding Side

229 Revisorrapport (held fram) Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS SIM - Årsmelding Side

230 Fitjar kommune Arkivkode: P11 Saksmappe: 2017/133 Sakshandsamar: Atle Tornes Dato: SAKSFRAMLEGG Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger - avgrensa høyring Utval sak Utval Møtedato 27/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Vedlegg: 1. Høyringsforslag, dagsett 14. febr «Plan»kart. 3. Retningslinene frå Kapitel 8 i Plan- og bygningslova. 5. Utsegn frå ordførar Kåre M Kleppe i Tysnes. Utrykte dokument: Sak PS 45/2015 i kommunestyret. Sak PS 19/17 i formannskapet. Bakgrunn: Regional kystsoneplane (kystsoneplanen) er ein regional plan for sjøareal og strandsone i kommunane i Sunnhordland, Fusa, Kvam, Jondal og sjøområda i Vindafjord i Rogaland. Kystsoneplanen omhandlar disponering av sjøarealet, og planen inneheld fire plantema: Berekraftig kystsoneplanlegging Akvakultur Sjøtransport og maritim næring Strandsona For kvart tema er det laga retningslinjer for kunnskapsgrunnlag og analyse, medverknad og arealplanlegging. Retningslinjene er eit verkemiddel for å oppfylla måla i planen. Plankartet viser forslag til framtidig arealutvikling i planområdet og synleggjer retningslinjene. Prosess: Kystsoneplanen er no kome på ei ny, avgrensa høyring, til kommunane. Etter initiativ frå Samarbeidsrådet er høyringsfristen forlenga til 12. mai Dette gjer at ein vil fremja saka i møte formannskapet 19. april, og i kommunestyret 26. april. Det er og tid til ei kort drøfting i møtet i Plan og miljø 4. april. Utval for plan og miljø fekk ei førebels sak til drøfting i møtet 7. mars. Utvalet gjorde fylgjande vedtak: Utval for plan og miljø ser med sterkt uro på område landskap og stiller seg svært kritisk til planen. Utvalet ønskjer å utsetja planen i påvente av den interkommunale strandsoneplanen slik at desse blir samkjørte. 230

231 Formannskapet utsette saka i møtet 22. mars utan å gje føringar, sidan det då var kjent at fristen var utsett, og bad om ny sak 19 april. Samarbeidsrådet var i møte med Fylkeskommunen og fylkesmannen 24. mars. Det var då drøfta nokre moglege nye tolkingar og justeringar. Kommunane Austevoll og Tysnes uttaler seg framleis særs kritisk til planen, og dei verknadene dei meiner det påfører kommunane, sjå vedlegg 5. I møtet i Plan og miljø 4. april vart det orientert om saka, og svara på spørsmål. Utval for Plan og miljø kjem med slik uttale til formannskapet: Utval for plan og miljø ynskjer å gå imot forslaget til arealsonar og overordna arealkart. Utvalet ber om at interkommunal Strandsoneplan sine reglar skal vera styrande for kystsoneplanen og ikkje omvendt. Vurdering: Generelt: Ved første gongs høyring av planen i 2015 var kommunane stort sett ikkje merksame på kor store konsekvensar planen kan ha for sjøareala, og kva bindingar eit arealkart vil kunna ha for framtidig planlegging i kommunane. Difor vart ikkje uttalane frå dei fleste kommunane sterke nok. Det er særleg tema akvakultur, vurdert opp mot tema bærekraftig utvikling, som gir utfordringar i planen. I vurderinga av planen denne gongen er kommunane på ei heilt annan måte enn sist blitt merksame på desse utfordringane. Det må difor gjerast meir presise formuleringar og moglegvis endringar i somme av punkta i planen, både kva gjeld dei generelle verknadene av planen, og nokre særreglar i kapitla om akvakultur og strandsoneplanlegging. Ei anna viktig utfordring i planen er kva prioritet reglane i Interkommunal strandsoneplan (Strandsoneplanen) skal ha i høve regional kystsoneplan. Det har tidlegare vore føresett at Strandsoneplanen sine reglar skal vera styrande for kystsoneplanen. Dette er i følgje kystsoneplanen no ikkje like sjølvsagt. I høve til sist høyring er det gjort fleire endringar i strukturen av planen og einskilde retningslinjer. Det er eit nytt kapitel ( 1)som viser verknader av planen. Dette kapitlet har strenge føringar: Berekraftig utvikling, som sist hadde eigne retningslinjer, er inkludert i 2 i dei nye retningslinjene, saman med mange andre forhold, også på spesifikke område. I dei øvrige kapitla er det fleire endringar i einskildpunkt. Retningslinene frå 2015 er summarisk vist i vedlegg 2. Dei nye retningslinene ligg på sidene i plandokumentet. Juridisk status for plankart. Planen er heimla etter Kap. 8 i PBL, og legg opp til at han ikkje er juridisk bindande. Likevel er det sterke føringar i planen. I følgje 8.5.første ledd kan ein med heimel i planen vedta forbod i 10 år for tiltak som ikkje er i samsvar med planen. Og planen seier sjølv at den kan nyttast som grunnlag for motsegn. Det er særleg arealplankartet, og kor sterkt bindande dette er, som er stridstema. Til dømes har ikkje strandsoneplanen generelle kart, men føreset at kommunane sjølve skal utarbeida delplankart, på basis av prinsippa i den interkommunale planen. 231

232 Mange stiller spørsmål om fylkeskommunen har heimel til å vedta slike overordna arealkart, og i kva grad dei er juridisk bindande. I møtet 24. mars viste fylkeskommunen til at ein skulle prøva å finna eit namn på kartet som gjorde at det ikkje skal oppfattast som juridisk bindande. Denne teksten er ikkje kome. Fitjar kommune er ein av dei kommunane som kartet vil ha størst verknad for. Me bør dermed klart sei at me føreset at kartet ikkje skal vera juridisk bindande. Arealsone landskap( tidlegare omsynssone landskap, natur friluftsliv, og kultur). Namnet på denne arealsona er endra for at det skal verta juridisk grunnlag for nemninga. Store deler av Fitjarøyane har ein slik definisjon. Dette kjem oppå Riksantikvaren sitt vedtak i haust om at om lag det same området skal få status omsynssone særleg verdifullt kulturlandskap. Sjølv om dette ikkje er ei freding er det naturleg å forventa at det kan, og vil bli, brukt som grunnlag for motsegn for tiltak i strid med planen. Slik ein oppfattar både fylkeskommunen og særleg fylkesmannen vil dei stå sterkt på at heile området skal vera med i planen. Dvs det har truleg lite for seg å prøva å redusera området. Då blir det særleg viktig å få inn i planen formuleringar som gjera at eksisterande næringar kan utvikla seg, både på eksisterande lokalitet, og flytta lokalitet, dersom det er betre. Fitjar sin primære uttale bør vera at me tek atterhald om at arealsone landskap ikkje skal vera til hinder for at Fitjar kan vidareutvikla eksisterande anlegg innanfor omsynssonen. Arealføremål til akvakultur: I hovudsak er dei arealføremåla som kommunane har i KP vidareført i denne planen. Ei særs viktig føring i planen er at område for akvakultur bør vera einbruksområde, jf Det vil tilsei at alle nye akvakulturområde blir små. Ein ser då at det blir stor skilnad mellom kommunar(dei fleste) som i KP har markert små (berre plass til eit anlegg) område for akvakultur som einbruksområde. Nye areal for akvakultur er dermed sterkt avgrensa. Andre kommunar har markert store område for fleirbruk der akvakultur er tillate, og har dermed mykje areal som alternativt kan nyttast. Dei kommunane som berre har einbruksområde blir særs sårbare dersom nokre av einbruksområda kjem inn under andre reguleringar (t.d. arealsoner), som avgrensar aktivitet. T.d. er store deler av Fitjarøyane ein slik arealsone(regionalt viktig område for friluftsliv mm), trass i at det er 6 lokalitetar for akvakultur i kommuneplanen, og 3 aktive oppdrettsanlegg i området. Fitjar har berre eit fåtal lokalitetar andre stader i KP. Me kan dermed ikkje erstatta tapte areal i Fitjarøyane med andre areal. Både kommuneplanen og eventuelle arealsonar vil dermed verka avgrensande, og hindrar utvikling i Fitjar. (Etter ordlyden i kan ein i KP erstatta med andre areal til nye artar eller tekniske nyvinningar, men ikkje eksisterande artar og teknologi, og det gjeld heller ikkje i arealsona i Fitjarøyane). Fitjar kommune må difor minimum krevja at me kan utvida eksisterande sonar for akvakultur utanfor omsynssonen i Fitjarøyane, ikkje berre til nye teknologiar og artar, men og til eksisterande teknologi og artar, når det ikkje finst anna tilgjengeleg areal i kommune, og den nye aktiviteten i sum vil ha positiv samfunnsverknad. 232

233 Eit viktig spørsmål i vurderinga er om Fitjar kommune skal gå imot heile forslaget til arealsonar og overordna arealkart, på grunn av manglande heimel for dette i regelverket, eller av reine kommunale arealpolitiske årsaker, slik det ser ut til at Austevoll og Tysnes vil gjera. Dette er sett som alternativt punkt i forslaget til vedtak. Sjøtransport og maritim næring: Dette temaet har ikkje reist særlege utfordringar, og blir ikkje kommentert vidare. Retningslinene: Viktige punkt som me ikkje har merknader til: Det er mange viktige punkt i framlegget som me ikkje bør ha merknader til, då dei er i samsvar med vår forståing og ynskje. Dette gjeld mellom anna punkta: 2.29 Utbygging i strandsona skal skje mest mogleg konsentrert. Større samanhengande, inngrepsfrie områdebør haldast fri for nye tiltak. Viktig, me bør ikkje ha merknad Alternativ lokalisering av nye tiltak i strandsona skal vurderast før bygging tillatast. Nye tiltak bør trekkjast så langt unna sjøen som mogleg, og lenger vekk enn eksisterande bygningar. Utviding av eksisterande bygningar bør om mogleg skje i retning vekk frå sjøen. Dette punktet er viktig, me bør ikkje ha merknad Særs viktig formulering i 2.punktum. Her heimlar ein KAN-område mm. Denne formuleringa utvidast til 2.38 og Me har merkt oss fylkeskommunen sin uttale om at det er dette som er meint. Men det er viktig å få presisert at kravet til regulering ikkje skal gjelda for mindre småbåtanlegg (2.38) eller naust(2.40), dersom det ikkje skal regulerast av andre årsaker, jf merknad nedanfor Siste ledd er nytt, og positivt. Me ser at det vil vera nødvendig å ha merknad til fylgjande paragrafar i retningslinene: Det stader det er forslag til endringar er endringane markerte med raud tekst. 1 Verknad av planen: punktum: Etter 8-2 skal planen leggjast til grunn for verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging og forvaltning i regionen. Her bør det stå: Etter 8-2 bør planen (Understreka av sakshandsamar). 1.3 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger inneheld retningsliner som ivaretek måla i planen. Dei regionale retningslinene vil kunne vere utgangspunkt for vurdering av motsegn frå regionale mynde. Siste setning strykast. 1.4 Prioritering i regionalt plankart. Det vert opplyst at dette ikkje skal vera juridisk bindande. Her stiller me spørsmål om det då kan nyttast som grunnlag for motsegn. 2. Generelle retningsliner Akvakultur 233

234 2.16 Område avsett til akvakultur i regionalplanen er retningsgivande og skal vurderast og detaljerast vidare i samband med kommunal arealplanlegging. Kommunen kan avsette meir sjøareal til akvakultur for større teknologiske nyvinningar eller område for nye artar. I siste del av setninga må leggjast til: og til eksisterande teknologi/artar når dette er formålstenleg for utvikling av eksisterande næringar, og verksemder i kommunen(positiv samfunnsverknad) Formuleringa kan mistydast, men forståinga bør vera klar. Det er tale om anten 100-meter sona, eller funksjonell strandsone (det som er minst) dersom denne er breiare eller smalare enn 100 meter Formuleringa kan mistydast, men intensjonen bør vera klar, den same forståinga som i Småbåtanlegg bør vurderast ved nye bustad- og fritidsbustadeigedomar ved sjø. Småbåtanlegg er mindre anlegg knytt til nærare fastsette eigedomar, og skal regulerast saman med dei aktuelle eigedomane. Tillegg: Det kan gjerast unntak frå plankravet for mindre småbåtanlegg som er avsett i KP, dersom det ikkje er strid med retningslinene og verdiane i funksjonell strandsone er ivareteke Nye naust skal som hovudregel samlast i eigne naustmiljø der ein planlegg med tanke på fellesløysingar for kai, bryggjer, parkering, boder, toalett/bad, parkeringsplassar og anna. I desse områda skal det vera krav om reguleringsplan. Tillegg: Det kan gjerast unntak frå plankravet for konkrete mindre naustområde som er avsett i KP, dersom det ikkje er i strid med retningslinene og verdiane i funksjonell strandsone er ivareteke. 3. Arealsoner i plankart 3.1 Arealsone Landskapsområde Nye tiltak innanfor arealsonene skal tilpassast og ivareta dei konkrete verdiane. Nye anlegg for akvakultur og større, varige tekniske inngrep skal i hovudsak ikkje tillatast. Eksisterande næringsområde innanfor arealsona kan nyttast vidare, og dersom tilhøva ligg til rette for det, kan det vurderast flytting/utvikling av eksisterande lokalitetar internt i området. 3.2 Arealsone med akvakultur Formuleringa kan vera i strid med kommuneplankarta i mange kommunar, og hindra utvikling i andre. Sjå første del under vurdering For å sikre ferdsel mellom kystlinja og akvakulturanlegg, skal som hovudregel oppdrettsanlegget på sjøoverflata ligge minimum 100 meter frå kystlinja. Fortøyingar kan plasserast nærare land, men skal ikkje hindre ferdsel eller fiske. Generelt spørsmål: Kva retningslinjer gjeld for «Sjø og vassdrag generelt (Utvida omr. med AK)»? Dette treng ei presisering. Her er forskjell mellom kommunar. Mogleg oppfylging etter møtet i kommunestyret. Dette er ei sak som ikkje er drøfta av kommunestyret tidlegare. Det er ei svært viktig sak for Fitjar. Sidan høyringsfristen er 12. mai, vil det, på bakgrunn av drøftinga vera naturleg at det vert gjort endringar i saksutgreiing, og vedtak, i etterkant av møtet. Myndet til å gjera 234

235 slike endringar må i tilfelle delegerast. Utval for plan og miljø har møte 9. mai, og kan handsama saka då. Framlegg til tilråding: Fitjar kommune gir fylgjande uttale til forslag til regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger: Fitjar kommune ser at det er mange viktige strategiar og punkt i forslaget som ein kan slutta seg til, men og fleire punkt der me er usamde med forslaget. Fitjar kommune stiller spørsmål om fylkeskommunen har heimel til å vedta slike overordna arealkart, og føreset at kartet ikkje skal vera juridisk bindande. Fitjar kommune krev at eksisterande næringsområde innanfor arealsone landskap kan nyttast vidare, og dersom tilhøva elles ligg til rette for det, kan det gjerast flytting/utvikling av eksisterande lokalitetar internt i området. Fitjar kommune krev at kommunen kan avsette meir sjøareal til akvakultur for større teknologiske nyvinningar eller område for nye artar, og til eksisterande teknologi/artar når dette er formålstenleg for utvikling av eksisterande næringar, og verksemder i kommunen(positiv samfunnsverknad). Alternativt: Fitjar kommune vil gå imot forslaget til arealsonar og overordna arealkart, då det ikkje er heimel for dette i regelverket/ av arealpolitiske årsaker. Fitjar kommune føreset at Interkommunal Strandsoneplan sine reglar skal vera styrande for kystsoneplanen, og ikkje omvendt. Fitjar kommune har merknader til fylgjande punkt i framlegget: 1.2, 1.3, 1.4, 2.16, 2.22, 2.27, 2.38, 2,40, 3.1.2, 3.3.2, Ein viser til grunngjeving i drøftinga ovanfor. Behandling i Formannskapet : Formannskapet drøfta saka, og ga rådmannen signal om kva uttalen frå Fitjar kommune skal innehalde. Administrasjonen skriv om framlegg til høyringsuttale før utsending av saka til kommunestyret. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommune gir fylgjande uttale til forslag til regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger: Fitjar kommune ser at det er mange viktige strategiar og punkt i forslaget som ein kan slutta seg til, men og fleire punkt der me er usamde med forslaget. Fitjar kommune vil gå imot forslaget til arealsoner og overordna arealkart, då det ikkje er heimel for dette i regelverket/ av arealpolitiske årsaker. Dersom dette likevel blir vedteke: - Føreset Fitjar kommune at kartet ikkje skal vera juridisk bindande. - Fitjar kommune vil og krevja at eksisterande næringsområde innanfor arealsone landskap kan nyttast vidare, og dersom tilhøva elles ligg til rette for det, kan det gjerast flytting/utvikling av eksisterande lokalitetar internt i området. Fitjar kommune krev at kommunen kan avsette meir sjøareal til akvakultur for større teknologiske nyvinningar eller område for nye artar, og til eksisterande teknologi/artar når dette er formålstenleg for utvikling av eksisterande næringar, og verksemder i kommunen (positiv samfunnsverknad). Fitjar kommune føreset at Interkommunal Strandsoneplan sine reglar skal vera styrande for kystsoneplanen, og ikkje omvendt. 235

236 Fitjar kommune har merknader til fylgjande punkt i framlegget: 1.2, 1.3, 1.4, 2.16, 2.22, 2.27, 2.38, 2,40, 3.1.2, 3.3.2, Ein viser til grunngjeving i drøftinga ovanfor. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 236

237 REGIONALAVDELINGA Seksjon for plan - REG AVD FITJAR KOMMUNE Postboks FITJAR Dato: Vår ref.: 2014/ Saksbehandlar: evataul Dykkar ref.: Avgrensa høyring av Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Forslag til regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger var på offentleg høyring i perioden mai til oktober Det kom inn 44 skriftlege høyringsuttalar til planframlegget. Planen er bearbeidd etter høyringa og har vore diskutert i prosjektgruppa og styringsgruppa. Det har hausten 2016 vore administrative møter med kommunane, fylkesmannen, fiskeridirektoratet og Sjømat Norge. Som del av prosessen har styringsgruppa i møte gått inn for at planen vert sendt på avgrensa høyring til kommunane i planområdet, relevante offentlege etatar og organisasjonar i ein periode på 6 veker. Planen omfattar sjøareal og strandsone i kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes samt sjøareal i Vindafjord kommune, Rogaland. Planen inneheld fire plantema: Berekraftig kystsoneplanlegging Akvakultur Sjøtransport og maritim næring Strandsona Høyringsforslaget inneheld plankart og planomtale med mål, retningslinjer, konsekvensutgreiing og handlingsprogram. Det er tilrettelagt digital kartportal for plankart og temakart. Endringane i planframlegget går fram av vedlagt notat. Informasjon om planarbeidet med tilhøyrande dokument ligg på våre heimesider: og planarbeid Høyringsfråsegner skal merkast 2014/11042 og sendast hfk@hfk.no. Høyringsfrist er 29.mars Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

238 Side 2/2 Bård Sandal fylkesdirektør regional utvikling Eva Katrine Ritland Taule prosjektleiar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: ROGALAND FYLKESKOMMUNE Vedlegg 1 Planomtale regional kystsoneplan 2 Plankart regional kystsoneplan 3 Notat - endringar til avgrensa høyring 4 Høyringspartar avgrensa høyring - Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] 238

239 o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o o Plangrense Sjø og vassdrag generelt (eks. AK) ISPS-hamn Kystsone: Ankringsområde Fiskerihamn (regionalt viktige) Nødhamn Fiskerihamn, nødhamn, ISPS-hamn Line: Trasè for farled Bandleggingssone: Naturvernområde Grønstruktur: Landskapsområde Kystsone: Riggområde Naturmangfald i sjø: Naturtypar A, ålegras og korallforekomster Akvakultur (eksist. lokalitetar) Sjø og vassdrag generelt (utvida omr. med AK) 239 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger Plankart - Avgrensa høyring feb-mars /02-17 ± A3 1:

240 240

241 241

242 242

243 243

244 244

245 245

246 246

247 247

248 248

249 Bente Fitjar Emne: VS: Reg.kystsoneplan Fra: Kåre Martin Kleppe Sendt: 28. mars :54 Til: Gro Jensen Gjerde; Helge Skugstad; Atle Tornes; Wenche Tislevoll; Harry Herstad; Magnus Mjør; Hovland, Odd Harald; Aga, Geir E.; Skåden, Jorunn; Siri Klokkerstuen; Pål Nygård; Kristian Birkeland; Ole Johan Vierdal; Odd Ivar Øvregård; Peder Sjo Slettebø; Steinar Dalland; Emne: SV: Reg.kystsoneplan Hei Tysnes vil ikkje støtta ein uttale som ikkje krever(!) at plankartet blir lagt vekk. Sjølv om dette blir kalla noko anna en «plankart» vil det ha same effekt. Det blir det same som dei har gjort med Omsynssonane, som no er blitt Arealsone landsskap. Det resulterer i at ingen veit kva dette egentlig betyr, eller kva konsekvensar dette vil få for den kommunale planlegginga. Dette klarte heller ikkje representanten for HFK å gjere greie for i dialogmøte med Austevoll og Tysnes, på tross av at arealsonane potensielt kan få store konsekvensar i begge kommunar. Planen har lagt opp til ei utviding av areala satt av til akvakultur der det allereie er etablert anlegg. Dette er bra, fordi det vil legge til rette for teknologiutvikling som er strengt nødvendig for ei meir miljøvenlig næring. Men områdene som er avsett til akvakultur i kommunedelplanane til kommunane som det ikkje er etablert anlegg på pt. er ikkje utvida. Dette gjer at det i framtida blir nærmast umulig å få etablert anlegg på disse områda. Kystsoneplanen vil også legge strenge føringar som gjer at kommunen heller ikkje har muligheit til å legge til rette for dette. Alt i alt er denne planen bare ein sementering av dagens kommuneplanar, og er ingen plan som planlegger for næringsutvikling framover. Den har 7 punkt om «retningslinjer» for planlegging av naust, og ingenting om tilrettelegging av tilstøytane næringsareal på land. Den harmoniserer ikkje med Strandsoneplanen, og bryter direkte inn i kommunal planlegging og det som er vårt ansvarsområde. Kystsoneplanen bør ikkje vedtakast slik den ligg føre. Den bør ikkje ha status som plan, men kunnskapen som er samla inn bør aktivt nyttast av kommunane når dei skal laga sine eigne kommuneplanar. HFK er høyringsinstans når me planleger i kommunane våre. Slik det no blir planlagt er dette snudd på. Fylkeskommunen planlegger for oss, og kommunane blir høyringsinstans. Det er ein uheldig utvikling. Med venleg helsing Kåre Martin Kleppe ordførar Tysnes kommune Tlf Mob Eg gjer merksam på at dette ikkje er ei privat e-postadresse; det går kopi av e-post til sekretariatet for ev. journalføring i kommunen sitt sak- og arkivsystem

250 Fra: Gro Jensen Gjerde Sendt: 28. mars :38 Til: Helge Skugstad; Atle Tornes; Wenche Tislevoll; Harry Herstad; Magnus Mjør; Hovland, Odd Harald; Aga, Geir E.; Skåden, Jorunn; Siri Klokkerstuen; Pål Nygård; Kristian Birkeland; Ole Johan Vierdal; Odd Ivar Øvregård; Peder Sjo Slettebø; Kåre Martin Kleppe; Steinar Dalland; Emne: Reg.kystsoneplan Samarbeidsrådet På fredag var det eit møte mellom styringsgruppa for Regional kystsoneplan og arbeidsgruppa for Interkommunal strandsoneplan, HFK og representantar frå Fylkesmannen. Føremålet med møtet var å «harmonisera» strandsonedelen i planane. Det er sagt at Regional kystsoneplan skal vera meir grovmaska enn strandsoneplan. Det kan nok stillast spørsmål om så er tilfelle. I møtet vart det ei drøfting på plankartet i kystsoneplan, og spørsmålet var om dette kan få ein annan (mindre bindande) status enn det som er lagt inn no. Rett å slett kalla det noko anna enn «plankart» Høyringsfristen er sett til 12.mai, og ein del kommunar har alt gjeve sin uttale. Samarbeidsrådet er og høyringsinnstans, og bør kunna gje ein regional uttale som ikkje går på detaljnivå, slik kommunane gjerne gjer. Men det hadde vore fint om kommunane var samde i handteringa av kartet. Innspel vert motteke med takk! Mvh Gro Jensen Gjerde Samarbeidsrådet for Sunnhordland Tlf

251 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2016/527 Sakshandsamar: Atle Tornes Dato: Prosjekt VA Sjoarreset SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 29/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Bakgrunn: I kommunestyremøtet i februar, sak PS 5/17 vart kostnadsramma auke med kr 1,0 mill, der kr gjeld vatn (byggjeleiing mm), og kr tiltak på veg/fortau. Ramma på veg var auka som følgje av uvisse kring behova for masseutskifting og asfaltering. Prosjektet er no godt i gong, og i to første delprosjekta er all skyting gjort, grøfter og anlegg er ferdige, og nær ferdig planert. Konsulent/byggleiar har saman med vår leiande vaktmester Gisle Vik, gått igjennom kalkylane på dei einskilde områda. Kalkylane for dei «ferdige» anlegga er kontrollert opp mot faktisk målt forbruk/uttak i prosjektet og avtalt pris. Det er for tidlig å kontrollere opp i mot faktura. Vurdering: Estimerte kostnader: Ved Bustebrotet baserer prosjektet seg no på at fortau og grøft vil liggja på nordsida av vegen, mot tidlegare på sørsida. Dette har som konsekvens monaleg mindre skyting. Eksisterande veg blir brukt som fortau, dels lagt grøft under, og eit minimum av masseutskifta. Basert på samanlikninga med planlagt og faktisk masseutskifting på dei to fyrste delane, vil me sannsynlegvis halde oss innanfor budsjettramma. Det usikre ligg no i passeringa av Bustebrotet. Den fyrste myra er grunnare enn tidlegare antatt og den andre myra er kort. Vurderingane går ut på at me kan halda oss til eit lavare tal også på denne strekninga. Basert på ovannemnde grunnlag, finn me følgjande estimerte kostnader for dei 4 delene i prosjektet: 1. Sjoarreset, avkjørsle fabrikken, berekna kostnad, kr Sjoarreset, vegkryss fylkesvegen, berekna kostnad. Kr Kalkyle, avkjørsle fabrikken Kvednabekken kr Det er ynskjeleg med ein reserve, meir for Bustebrotet, enn dei to første, snitt 5 % = kr Som følgje av alle endringane i planane, vil konsulenthonorara auka med ca. kr ,- i høve til opphaveleg, men då er også alle delprosjekta med. I tillegg kjem kummar, kr , rekkverk , grunnlag veglys kr , byggjeleiing, gebyr, grunnerverv mm kr Sum pluss administrasjon, som me kan avrunda til 6.5 mill. Me får refusjon for ca 1,0 mill frå Telenor og Kraftlaget. I prosjekttala er og deler av kostnaden med veglys teke med. Her var det tidlegare føresett ein total kostnad på ca. kr ,- som Fitjar kraftlag skulle forskottera og kommunen har sett opp i langtidsplanen for Me har ikkje avtalt forskottering, 251

252 noko som tilseier at me har måtta teke alle anlegg i grunnen i første trinn, ca. kr ,-, på «eiga kappe». Stolpane med lys og styrings-systemet kan takast seinare, anten i -17 eller -18, avhengig av kva ein ynskjer og med omsyn til tilgjengelig budsjett. Prosjektet sett under eitt har medført at me kunne spara eitt styringsskap(60.000). Me vil be om «forskot» på LTP 2018 med kr Samla finansiering blir då: Budsjett 2017, jf sak i februar, kr Forskot LTP kr Refusjon kr Sum kr Ei eventuell forlenging på nordsida mot Lio vil ikkje berøra veg-grunn eller eksisterande leidningsnett på sørsida av vegen, me får færre inngrep i bustadeigedommar, og me har rimelege tilgjengelege massar. Denne delen av prosjektet kan utførast noko billigare enn føresett i opphaveleg kalkyle. Det er då ca 115 meter grøft med fortau, ca 50 meter grøft. Det er det og behov for å skifta ein kum/ventil pga tilstand, som elles ville kome som reparasjon. Den vil me ta på drift, ca kr Estimert meirkostnad for å gå til Lio blir ca kr ,- inkl reserve på 5 %, pluss veglys kr Bidrag frå kraftlaget og Telenor til frådrag, rekna til ca Det er sterkt ynskjeleg å forlenga til Lio, men slik ramma no er det ikkje rom for det utan ei tilleggsløyving. Men ein bør vurdera kor vidt det kan vera mogleg å spissa kalkylene ytterlegare, og om det er tilgjengelege reservar i summen på kr ovanfor, slik at ein med ei mindre tilleggsløyving kan ta også denne delen. Me vil sjekka dette fram mot møtet, slik at konklusjonen førebels må stå open. Øvrige delprosjekt: Etter at vi fekk tilsegn om tilskot på kr ,- til fortau på traséen ned mot skulen, er det naudsynleg at også denne delen må takast i Det er grovkalkulert med kr ,- for grøft med asfaltert fortau frå vegkryss til skulen, kryssing av fylkesvegen og ned mot plassering av kum, ca 240 meter, med ca 100 meter fortau. Plassering av kum ikkje endeleg fastlagt, slik at grøfta kan bli kortare. Her er det ikkje føresett å leggja vatn, slik at grøfta bør bli monaleg billegare enn dei andre pr løpande meter. Me føreset at SVV betaler eventuelle veglys. Sjølve kummen og nedsetting av den, er ikkje med. Me vonar at grøft/fortau kan utførast innanfor kr , med refusjon på kr Tiltaket er føresett utført i 2018, og me vil be om «forskot» på LTP 2018 med finansieringa. Eksakt sum vert å leggja fram i revidert budsjett. Estimatet for dette tiltaket var , men det vart berre lagt inn kr i LTP. For å få fullt utbytte av heile prosjektet på vatn/avløp på lengre sikt, er det og nødvendig med å binda saman hovud-leidningane med fabrikken. Det manglar ca. 120 m grøft og leidning(berre VA). Det kan truleg gjerast for under kr ,-. Det vi ein koma attende til når ein ser korleis prosjektet elles går. Prosjektplanen baserer seg framleis på at det berre blir asfaltert der det blir nye vegbanar, eller tiltak i eksisterande, og ikkje heilasfaltert. Det kan oppfattast som eit lappeteppe. Grunnerverv: Det er ulike avtalar om grunnerverv, og ikkje alle avtalar er klare, då me ligg «berre eit steg» føre maskinane. Det har ikkje vore tenkt overdraging av grunn, men ein grunneigar ynskjer det. Nokre ynskjer tiltak på eigen eigedom. Det vil dermed bli litt kostnader til grunnerverv mm, men ikkje noko som har særleg tyding for kalkylene. Me har lagt inn ein lumpsum på kr Konklusjonar: Det ser uttil at me kan gjennomføra prosjektet utan å bruka ekstra vegmidlar, men må flytta kr frå

253 Administrasjonen vil då rå til at ein forlengjer prosjektet til Lio. Eit vedtak om dette må gjerast no, av omsyn til framdrift i neste trinn i prosjektet. Ein vil og rå til at grøfta frå vegkryss ved bedehuset til nedanfor skulen, blir utført no, og bygt fortau. Denne delen av prosjektet har heile tida lege inne, men føresett utført i 2018, og må vurderast som ei periodisering og ikkje som eit tillegg til prosjektet. Begge deler er innanfor opsjonane i det opphavelege prosjektet. Eit eventuelt vedtak om gatelys kan venta til revidert. Det same gjeld truleg konklusjon om arm til fabrikken, som me vil koma attende til når me ser korleis prosjektet elles går, sannsynlegvis til revidert. Det er framleis grunn til å peika på at det ikkje blir lag fortau no, med unntak av ca 100 meter forbi skulen. Dei andre stadane blir det berre lagt til rette for det, sjølv om presseoppslag kan tyda på noko anna. Saka må til kommunestyret for periodisering av budsjett til skulen og eventuell forlenging til Lio, sidan det tidlegare er gjort eit vedtak om det motsette. Framlegg til vedtak/tilråding: Formannskapet tar status for prosjektet til vitande. Formannskapet rår kommunestyret til å gjera fylgjande vedtak: Kommunestyret aksepterer auka ramme for gatelys med kr , som vert å leggja inn i revidert budsjett. Prosjektet blir forlengt til Lio, som skissert i saka, under føresetnad at det kan gjerast innanfor ei ekstra ramme på kr. Strekninga frå Bedehuset forbi skulen blir utført i Nødvendig endring av budsjettramma vert å leggja inn i revidert budsjett. Eventuell investering i vegljos og arm til fabrikken vert å vurdera i revidert budsjett. Kommunestyret godkjenner vidareføring til Lio, og oppstart av denne delen. Behandling i Formannskapet : Før møtet vart det sendt 2 kartskisser til medlemane i formannskapet. Ordførar Wenche Tislevoll (H) ba formannskapet vurdera gildskapen hennar. Mannen hennar har eigarinteresser i Engevik & Tislevoll AS, som er entreprenør for prosjektet. I varaordførar sitt fråver, valde formannskapet Arne Prestbø (H) til ordstyrar. Wenche Tislevoll (H) vart samrøystes erklært ugild, og forlet møtet under handsaming av saka. Rådmann Atle Tornes orienterte om bakgrunn for saka, og svara på spørsmål frå formannskapet. Saka gjeld no hovudsakleg flytting av arbeid frå 2018 til 2017, som kommunestyret må gje løyve til. Det gjeld kr til kablar for vegljos, og arbeid (grøft, fortau) frå bedehuset til skulen, brutto kr Resten av prosjektet forbi skulen vil bli vurdert i revidert budsjett. Så har me og fått kostnadene ved ei vidareføring til Lio monaleg redusert, og vurderer det føremålstenleg å vidareføra prosjektet dit. Dette kan gjerast ved ei tilleggsløyving på kr Sidan kommunestyret tidlegare har teke denne delen ut, må dei no gje løyve til tiltaket. Formannskapet drøfta saka, og gjekk samrøystes inn for å løyva ei ekstra ramme på kr til prosjektet. Vedtak: (4 røyster) Formannskapet tar status for prosjektet til vitande. 253

254 Tilråding til kommunestyret: (4 røyster) Kommunestyret aksepterer auka ramme for gatelys med kr , som vert å leggja inn i revidert budsjett. Prosjektet blir forlengt til Lio, som skissert i saka, under føresetnad at det kan gjerast innanfor ei ekstra ramme på kr ,-. Strekninga frå Bedehuset forbi skulen blir utført i Nødvendig endring av budsjettramma vert å leggja inn i revidert budsjett. Eventuell investering i vegljos og arm til fabrikken vert å vurdera i revidert budsjett. Kommunestyret godkjenner vidareføring til Lio, og oppstart av denne delen. Atle Tornes Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 254

255 255

256 256

Forfall: Namn Funksjon Representerer Torstein Grimen Medlem H Terje Træet Medlem H

Forfall: Namn Funksjon Representerer Torstein Grimen Medlem H Terje Træet Medlem H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 22.02.2017 Tid: 15:00 16:40 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 15.02.2017 Tid: 15:00 18:50 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Årsrapport for Skatteoppkreveren i Agdenes kommune. Årsrapport januar 2016 Kemnerkontoret i Orkdalsregionen

Årsrapport for Skatteoppkreveren i Agdenes kommune. Årsrapport januar 2016 Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 1 Årsrapport for 2015 Skatteoppkreveren i Agdenes kommune 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet... 3 1.1 Skatteoppkreverkontoret... 3 1.1.1 Ressurser... 3 1.1.2 Organisering... 3 1.1.3

Detaljer

Årsrapport for Skatteoppkreveren i Snillfjord kommune. Årsrapport Kemnerkontoret i Orkdalsregionen

Årsrapport for Skatteoppkreveren i Snillfjord kommune. Årsrapport Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 1 Årsrapport for 2015 Skatteoppkreveren i Snillfjord kommune 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet... 3 1.1 Skatteoppkreverkontoret... 3 1.1.1 Ressurser... 3 1.1.2 Organisering... 3 1.1.3

Detaljer

Årsrapport for 2017 Skatteoppkreveren i Ottadalen for Sel kommune

Årsrapport for 2017 Skatteoppkreveren i Ottadalen for Sel kommune 1 Årsrapport for 2017 for Sel kommune 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet... 3 1.1 Skatteoppkreverkontoret organisering, ressurser og kompetanse... 3 1.2 Internkontroll... 3 1.3 Skatteutvalg...

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Bjørg Karin Tislevoll Medlem H

Forfall: Namn Funksjon Representerer Bjørg Karin Tislevoll Medlem H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 02.03.2016 Tid: 15:00 18:40 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Skatteoppkreveren i Verdal kommune

Skatteoppkreveren i Verdal kommune Årsrapport for 215 Skatteoppkreveren i Verdal kommune Årsrapport 215/dato: 2.1.216 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet... 3 1.1 Skatteoppkreverkontoret.... 3 1.1.1 Ressurser... 3 1.1.2

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:30 15:50 10:00 14:30 Budsjettmøte i utvida formannskap

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:30 15:50 10:00 14:30 Budsjettmøte i utvida formannskap 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 31.10.2017 Tid: 14:30 15:50 10:00 14:30 Budsjettmøte i utvida formannskap Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Årsrapport for Sel kommune. Skatteoppkrevjaren i Ottadalen

Årsrapport for Sel kommune. Skatteoppkrevjaren i Ottadalen 1 Årsrapport for 2014 Sel kommune Skatteoppkrevjaren i Ottadalen 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet... 3 1.1 Skatteoppkreverkontoret... 3 1.1.1 Ressurser (Gjeld kontora i samarbeidet

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP

Forfall: Namn Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Møterom 3. etasje, Fitjar rådhus Dato: 04.04.2017 Tid: 13:00-14:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 08.03.2018 Tidspunkt: 09:00 11:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein Malvin

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Bjørg Karin Tislevoll H. Bente Karin Isdahl Medlem H Terje Træet Medlem H

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Bjørg Karin Tislevoll H. Bente Karin Isdahl Medlem H Terje Træet Medlem H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 24.04.2019 Tid: 15:00 16:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget

VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget ' SAK008/17 SKA TTEOPPKREVERFUNKSJONEN 2016 Møtedato 27.03.2017 Saksnr. Arkiv 008/17 419-1724-5.3 Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget tar Skatteoppkreverens

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 28.03.2017 Tidspunkt: 09:00 11:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gro

Detaljer

MOTTATT 22 JAN. 2015. /)/z,:c(_. _ /25? /PM «Ga _. Årsrapport for 2014. Skatteoppkreveren Overhalla kommune. Årsrappon 20.01.2015

MOTTATT 22 JAN. 2015. /)/z,:c(_. _ /25? /PM «Ga _. Årsrapport for 2014. Skatteoppkreveren Overhalla kommune. Årsrappon 20.01.2015 1 MOTTATT 22 JAN. 215 /)/z,:c(_ // _ /25? /PM «Ga _ J I g \\ Årsrapport for 214 Skatteoppkreveren Overhalla kommune i Årsrappon 2.1.215 Skatteoppkreveren i Midtre Namdal 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Vigdis Røen Leirvik. Leiar Nestleiar

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Vigdis Røen Leirvik. Leiar Nestleiar 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 21.02.2017 Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer. Vigdis Røen Leirvik Terje Træet

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer. Vigdis Røen Leirvik Terje Træet 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 02.10.2018 Tid: 13:00 14:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Terje Træet Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Geirmund Aga Terje Træet H

Forfall: Namn Funksjon Representerer Terje Træet Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Geirmund Aga Terje Træet H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 26.04.2017 Tid: 16:00 17:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

... rsrapport. Skatte re ~rn skap. Årsrapport for Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag. Steinkjer kommune. Arbeidsgiverkontroll Innfordring

... rsrapport. Skatte re ~rn skap. Årsrapport for Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag. Steinkjer kommune. Arbeidsgiverkontroll Innfordring Org,1n1s,nng Skatteoppkrever Arbeidsgiverkontroll Innfordring MJfgln Skatte re ~rn skap... rsrapport Årsrapport for 2017 Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag Steinkjer kommune 2 1. Generelt om skatteoppkreverens

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 09.03.2016 Tidspunkt: 10:00 12:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Skatteoppkreveren i Levanger kommune

Skatteoppkreveren i Levanger kommune INNHERRED SAMKOMMUNE I 0 Arsrapport for 2008 Skatteoppkreveren i Levanger kommune Årsrapport 2008/ 23.01.2009 Skatteoppkreveren i Levanger 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1. Skatteoppkreverkontoret

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 16:35 19:30

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 16:35 19:30 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 15.05.2019 Tid: 16:35 19:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Wenche Tislevoll Dagfinn Brekke Grete Marit Veka Maraas Ordførar

Wenche Tislevoll Dagfinn Brekke Grete Marit Veka Maraas Ordførar 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 22.01.2016 Tid: 14:00: 16:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 17:30

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 17:30 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 27.09.2017 Tid: 15:00 17:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 16.05.2018 Tid: 15:00 17:10 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Årsrapport for 2011. Skatteoppkreveren i Overhalla kommune MOTTATT 26 JAN. 2012 428-1-1-411

Årsrapport for 2011. Skatteoppkreveren i Overhalla kommune MOTTATT 26 JAN. 2012 428-1-1-411 1 MOTTATT 26 JAN. 212 428-1-1-411 Årsrapport for 211 Skatteoppkreveren i Overhalla kommune Arsrapport ardato: 18.1.212 Skatteoppkreveren i Midtre Namdal 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet

Detaljer

&Q2 v. Årsrapportfor Skatteoppkreveren. kommune. Årsrapport Kemnerkontoret for Fosen

&Q2 v. Årsrapportfor Skatteoppkreveren. kommune. Årsrapport Kemnerkontoret for Fosen 1 &Q2 v Årsrapportfor 2014 Skatteoppkreveren kommune i Rissa 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1. Skatteoppkreverkontoret 1.1.1 Ressurser Kemnerkontoret for Fosen v/ Skatteoppkreveren i

Detaljer

mx///bi Årsrapport for 2014 Skatteoppkreveren Søgne kommune ,»\r.\r;\ppuxl ur dulu: II) ti] I5 Sk.'\tlcoppkn'\ uren 1 Sngnc

mx///bi Årsrapport for 2014 Skatteoppkreveren Søgne kommune ,»\r.\r;\ppuxl ur dulu: II) ti] I5 Sk.'\tlcoppkn'\ uren 1 Sngnc mx///bi T Årsrapport for 214 Skatteoppkreveren Søgne kommune i,»\r.\r;\ppuxl ur dulu: II) ti] I5 Sk.'\tlcoppkn'\ uren 1 Sngnc 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet.....3 1.1 Skatteoppkreverkontoret.._...3

Detaljer

Skatteoppkreveren i Sørum

Skatteoppkreveren i Sørum 1 Årsrapport for 2010 Skatteoppkreveren i Sørum kommune 2 1 Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkreverkontoret 1.1.1 Ressurser Ressursfordeling Årsverk %-andel fordelt Antall årsverk

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP

Forfall: Namn Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 16.10.2017 Tid: 14:00 15:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 21.02.2017 Tidspunkt: 10:00-12:15 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 24.09.2014 Tidspunkt: 10:00 13:45 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 16:00 17:30

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 16:00 17:30 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 26.04.2017 Tid: 16:00 17:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Årsrapport for Skatteoppkreveren i Ørland kommune. Årsrapport 2012/dato: Kemnerkontoret for Fosen

Årsrapport for Skatteoppkreveren i Ørland kommune. Årsrapport 2012/dato: Kemnerkontoret for Fosen 1 Årsrapport for 2012 Skatteoppkreveren i Ørland kommune 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1. Skatteoppkreverkontoret 1.1.1 Ressurser Kemnerkontoret for Fosen v/skatteoppkreveren i Leksvik

Detaljer

i lolb/1>(o S k f Skatteoppkreveren Åfjord kommune Årsrapport år/dato: 2016/ Kemnerkontoret for Fosen

i lolb/1>(o S k f Skatteoppkreveren Åfjord kommune Årsrapport år/dato: 2016/ Kemnerkontoret for Fosen k f i lolb/1>(o S 1 \ Årsrapport for 2016 Skatteoppkreveren Åfjord kommune i Årsrapport år/dato: 2016/12.01.2017 Kemnerkontoret for Fosen 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet.....3 1.1

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 11:00 16:00

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 11:00 16:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 21.04.2016 Tid: 11:00 16:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Før møtestart vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad for kontrollutvalet.

Før møtestart vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad for kontrollutvalet. kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 18.04.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Møterom 2. etasje i Rådhuset Saknr.: 09/12 18/12 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Johannes

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 23.05.2017 Tidspunkt: 09:00 11:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Harald Rydland Medlem KRF

Forfall: Namn Funksjon Representerer Harald Rydland Medlem KRF 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 13.09.2016 Tid: 13:00 15:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 22.02.2011 15/11 VEDTAK: Tore Sirnes rådmann Torunn S. Nilsen økonomidirektør

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 22.02.2011 15/11 VEDTAK: Tore Sirnes rådmann Torunn S. Nilsen økonomidirektør SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200603402 : E: 212 : Richard Haukeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 22.02.2011 15/11 Bystyret 01.03.2011 ÅRSRAPPORT

Detaljer

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:00

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:00 Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 16.04.2018 Tid: 14:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 07.11.2018 Tid: 09:00 14:00 Budsjettmøte i utvida formannskap 14:15 16:30 Ordinært formannskap Faste

Detaljer

Skatteoppkreveren i Ørland kommune

Skatteoppkreveren i Ørland kommune 1 Årsrapport for 2009 Skatteoppkreveren i Ørland kommune Kemnerkontoret for Fosen 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1. Skatteoppkreverkontoret 1.1.1 Ressurser Kemnerkontoret for Fosen v/skatteoppkreveren

Detaljer

Årsrapport for Skatteoppkreveren i Åfjord kommune. Årsrapport Kemnerkontoret for Fosen

Årsrapport for Skatteoppkreveren i Åfjord kommune. Årsrapport Kemnerkontoret for Fosen Årsrapport for 2014 Skatteoppkreveren i Åfjord kommune 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1. Skatteoppkreverkontoret 1.1.1 Ressurser Kemnerkontoret for Fosen v/skatteoppkreveren i Leksvik

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 19/12 26/12

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 19/12 26/12 kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 23.05.12 Kl.: 10.00 13.15 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 19/12 26/12 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Ove Gjerde (Ap) Ove

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 13:45

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 13:45 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 04.10.2016 Tid: 13:00 13:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 14.05.2014 Tidspunkt: 11:00 14:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom i 2.høgda, Fitjar rådhus Dato: 12.02.2014 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Årsrapport for 2012. Skatteoppkreveren 1018 Søgne. Årsi apport fddato 14.0 I.2013 Ska teoppkreveren i Scon

Årsrapport for 2012. Skatteoppkreveren 1018 Søgne. Årsi apport fddato 14.0 I.2013 Ska teoppkreveren i Scon Årsrapport for 2012 Skatteoppkreveren 1018 Søgne Årsi apport fddato 14.0 I.2013 Ska teoppkreveren i Scon 2 InnhOld 1 Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 3 1.1 Skatteoppkreverkontoret 3 I I.1 Ressurser

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 18:00

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 18:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 13.03.2019 Tid: 15:00 18:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Fitjar kommune Møteinnkalling

Fitjar kommune Møteinnkalling Fitjar kommune Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 28.03.2017 Tidspunkt: 09:00 Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte og må melde forfall, vert dei

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 19.09.2017 Tidspunkt: 09:00 11:45 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00 15:05

Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00 15:05 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: 11.04.2019 Tid: 13:00 15:05 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Arne Prestbø Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet Arne Prestbø H

Forfall: Namn Funksjon Representerer Arne Prestbø Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet Arne Prestbø H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.05.2016 Tid: 14:00 18:20 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 30.01.2017 Tid: 14:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar.

Detaljer

Kemneren i Ullensaker kommune

Kemneren i Ullensaker kommune 1 Kemneren i Ullensaker kommune 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet... 3 1.1 Skatteoppkreverkontoret... 3 1.1.1 Ressurser... 3 1.1.2 Organisering... 3 1.1.3 Ressurser og kompetanse...

Detaljer

Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer

Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Møterom 2. etg., Fitjar rådhus Dato: 03.06.2019 Tid: 14:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Sakliste: Saknr. Sak 08/11 Godkjenning av innkalling og sakliste. Kontrollutvalet

MØTEPROTOKOLL. Sakliste: Saknr. Sak 08/11 Godkjenning av innkalling og sakliste. Kontrollutvalet kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 10.03.11 Kl.: 14.00 17.45 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 08/11 16/11 MØTELEIAR Toralf Røen (Ap) DESSE MØTTE Benedicte Meyer (SV) Gro Rydland (SP) (gjekk kl.16.30,

Detaljer

Geir Røssland i sak PS 20/17 og PS 21/17 Leiar Stord-Fitjar Landbruks- og Miljøkontor Tore Nesbø i sak PS 19/17 Driftsleiar

Geir Røssland i sak PS 20/17 og PS 21/17 Leiar Stord-Fitjar Landbruks- og Miljøkontor Tore Nesbø i sak PS 19/17 Driftsleiar 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: 07.03.2017 Tid: 13:00 14:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 06.11.2017 Tid: 14:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar.

Detaljer

Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 15:15

Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 15:15 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 25.10.2016 Tid: 13:00 15:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 19.04.2018 Tidspunkt: 09:00 11:20 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gro

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Harald Rydland Medlem KRF

Forfall: Namn Funksjon Representerer Harald Rydland Medlem KRF 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 06.06.2017 Tid: 13:00 15:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsalen Saknr.: 10/11 21/11. MØTELEIAR Georg Lønning (FrP)

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsalen Saknr.: 10/11 21/11. MØTELEIAR Georg Lønning (FrP) Bømlo kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 11.05.11 Kl.: 09.00 11.45 Stad: Formannskapsalen Saknr.: 10/11 21/11 MØTELEIAR Georg Lønning (FrP) DESSE MØTTE Kåre Habbestad (SP) Sonja Hellen Sele (

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 28.09.2016 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 21.02.2019 Tidspunkt: 14.00 16.00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gro

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:00 18:15

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:00 18:15 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 24.02.2016 Tid: 14:00 18:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Møterom 3.etasje, Fitjar rådhus Dato:

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Møterom 3.etasje, Fitjar rådhus Dato: Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Møterom 3.etasje, Fitjar rådhus Dato: 10.09.2018 Tid: 14:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 13.05.2015 Tidspunkt: 10:00 13:45 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Samnanger kommune Møteprotokoll

Samnanger kommune Møteprotokoll Samnanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 21.05.2015 Tidspunkt: 14:00 16:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Jens

Detaljer

Tysnes kommune Møteprotokoll

Tysnes kommune Møteprotokoll Tysnes kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Rådhuset Tysnes kommune Dato: 03.04.2018 Tidspunkt: 10:00 11:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: avtalt møterom, Øvrebygda skule Dato: 26.10.2016 Tidspunkt: 14:30 16:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Austevoll kommune Møteprotokoll

Austevoll kommune Møteprotokoll Austevoll kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom 2. etasje nybygg, Rådhuset i Austevoll Dato: 26.03.2015 Tidspunkt: 10:00 13:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

09/10 Rapport etter undersøking når det gjeld ordføraren si rolle i samband med tomtekjøp

09/10 Rapport etter undersøking når det gjeld ordføraren si rolle i samband med tomtekjøp Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 19.03.10 Kl.: 08.30 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 05/10 13/10 MØTELEIAR Kjetil Hestad (Ap) DESSE MØTTE Britt Sørensen Dalsgård (T) John Martin

Detaljer

Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag Verran kommune

Skatteoppkreveren i Inn-Trøndelag Verran kommune Årsrapport for 2013 Skatteoppeveren i Inn-Trøndelag Verran kommune Årsrapport 2013/Verran Skatteoppeveren i Inn-Trøndelag 20.01.2013 2 Innhold Generelt om skatteoppeverens virksomhet 3 1.1 Skatteoppeverkontoret

Detaljer

Kemneren i Ullensaker kommune

Kemneren i Ullensaker kommune 1 Kemneren i Ullensaker kommune 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet... 3 1.1 Skatteoppkreverkontoret... 3 1.1.1 Ressurser... 3 1.1.2 Organisering... 3 1.1.3 Ressurser og kompetanse...

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-14:10

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-14:10 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 09.05.2017 Tid: 13:00-14:10 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato:

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 13.03.2018 Tid: 15:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00-14:00

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00-14:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: 04.04.2017 Tid: 13:00-14:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 21.11.2017 Tidspunkt: 09:00 11:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Kontrollutvalet i Stord kommune Møteinnkalling

Kontrollutvalet i Stord kommune Møteinnkalling Kontrollutvalet i Stord kommune Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalet i Stord kommune Møtestad: Formannskapssalen, Stord rådhus Dato: 04.04.2017 Tidspunkt: 14:00 Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte

Detaljer

MOLDE KOMMUNE Økonomiavdelingen Seksjon skatt

MOLDE KOMMUNE Økonomiavdelingen Seksjon skatt MOLDE KOMMUNE Økonomiavdelingen Seksjon skatt ~NIES KOMMINE Vestnes kommune 639 VESTNES Deres ref: Vår ref: Saksbeh: 211/45 Steinar Mundal 23 31.1.211 Årsrapport 21 for Vestnes kommune. Vedla t følger

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 15.06.2016 Tid: 14:00 18:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Kvinnherad kommune Møteprotokoll

Kvinnherad kommune Møteprotokoll Kvinnherad kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kvinnherad rådhus Dato: 27.02.2017 Tidspunkt: 10:00 13:15 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 17:30

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 17:30 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.04.2018 Tid: 15:00 17:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Returadresse: Vår dato Din dato Saksbehandler Postboks 6310, 9293 Tromsø 15.2.2018 Nina Norø 800 80 000 Din referanse Telefon skatteetaten.no 40802351 Org. nr: Vår referanse Postadresse 996250318 2018/87789

Detaljer

Samnanger kommune Møteprotokoll

Samnanger kommune Møteprotokoll Samnanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset i Samnanger Dato: 02.05.2017 Tidspunkt: 14:00 17:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Årsrapport for 2010. Skatteoppkreveren i Alta kommune. Årsrapport 2010/dato: 20.01.2011

Årsrapport for 2010. Skatteoppkreveren i Alta kommune. Årsrapport 2010/dato: 20.01.2011 1 Årsrapport for kommune 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1. Skatteoppkreverkontoret SKATT- INNFORDRINGS- OG KONTROLLAVDELINGEN Sentrale hovedoppgaver Skatteregnskap, inn-/utbetalinger,

Detaljer

Årsrapport for HJARTDAL kommune. Skatteoppkreveren i Hjartdal

Årsrapport for HJARTDAL kommune. Skatteoppkreveren i Hjartdal 1 Årsrapport for 2015 Skatteoppkreveren i HJARTDAL kommune 2 Innhold 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet... 3 1.1 Skatteoppkreverkontoret... 3 1.1.1 Ressurser... 3 1.1.2 Organisering... 3 1.1.3

Detaljer

Årsrapportfor 2011. Skatteoppkreveren i Gamvik kommune. Årsrapport2011/19.01.2012 Skatteoppkrevereni Gamvik

Årsrapportfor 2011. Skatteoppkreveren i Gamvik kommune. Årsrapport2011/19.01.2012 Skatteoppkrevereni Gamvik 1 Årsrapportfor 211 Skatteoppkreveren i Gamvik kommune Årsrapport211/19.1.212 Skatteoppkrevereni Gamvik 2 Innhold Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 3 1.1 Skatteoppkreverkontoret 3 1.1.1 Ressurser

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 11.05.2016 Tidspunkt: 10:00 14:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsrommet Saknr.: 08/12 16/12

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsrommet Saknr.: 08/12 16/12 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 27.03.12 Kl.: 10.00 15.30 Stad: Formannskapsrommet Saknr.: 08/12 16/12 MØTELEIAR Magne Ivar Fauskanger (Frp) DESSE MØTTE Lorentz Lunde (Krf) Britt

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Agnar Aarskog Varaordførar AP Svein Malvin Marås Medlem FRP

Forfall: Namn Funksjon Representerer Agnar Aarskog Varaordførar AP Svein Malvin Marås Medlem FRP 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 25.04.2018 Tid: 15:00 17:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00-16:30

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00-16:30 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 22.11.2017 Tid: 15:00-16:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Leiar SP Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP Ole Bergesen Medlem H

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Leiar SP Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP Ole Bergesen Medlem H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 08.06.2016 Tid: 13:00 16:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Årsrapport for Skatteoppkreveren i Eigersund kommune. ArsrappOIt år/dato:

Årsrapport for Skatteoppkreveren i Eigersund kommune. ArsrappOIt år/dato: Årsrapport for 2010 Eigersund kommune ArsrappOIt år/dato: 2 1 Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkreverkontoret 1.1.1 Ressurser Ressursfordelin!! Årsverk %-andel fordelt Antall årsverk

Detaljer

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 27.05.2015 Tid: 15:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling

Detaljer

11/12 Kontrollrapport 2011 vedr. skatteoppkrevjarfunksjonen i Kvinnherad kommune.

11/12 Kontrollrapport 2011 vedr. skatteoppkrevjarfunksjonen i Kvinnherad kommune. Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 19.04.12 Kl.: 09.45 14.50 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 07/12 15/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Are Traavik

Detaljer

Samnanger kommune Møteprotokoll

Samnanger kommune Møteprotokoll Samnanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: 17.02.2015 Tidspunkt: 14:00 17:15 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Jens

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: 02.12.2015 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer