Den 7. oktober 2010 holdt Komite for oppvekst møte i Bergen rådhus, møterom 225.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Komite for oppvekst Den 7. oktober 2010 holdt Komite for oppvekst møte i Bergen rådhus, møterom 225. Til stede under opprop: Ragnhild Stolt-Nielsen (H) Harald Berge Breistein (KrF) - vara Robert Monsen (H) Pål Hafstad Thorsen (A) Abdelmajid Jerad (A) Pauline Søvik (A) - vara Tor A. Woldseth (FrP) Tristan Dupre (FrP) - vara Hildegunn Pettersen (FrP) - vara Simen Johan Willgohs (SV) Idun Kristine Bortne (V) Godkjente forfall til hele møtet: Høyre: Norvald Bjarne Visnes Arbeiderpartiet: Silje Christensen - permisjon Fremskrittspartiet: Tove Christoffersen - syk Uavhengig: Jarle Veivåg Fra byrådsavdelingen: Møteleder: Byråd Filip Rygg Byråd Christine B. Meyer Kommunaldirektør Anne Marit Presterud Kommunaldirektør Finn Strand Tor A. Woldseth (FrP) Rådgiver: Ragnar Zakariassen 1

2 Sekretær: Rigmor Grimelid Møtet startet kl og ble hevet kl Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Til dagsorden: Fra kl ble det holdt "Åpen halvtime" som ledd i "Den europeiske lokaldemokratiuken". Ingen personer møtte Godkjenning av protokoll KOPP Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 66-10: Protokollen ble godkjent Saker til gjennomsyn Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 67-10: Dokumenter utsendt i forkant av møtet: Oversendelsesskriv Høringsuttalelse - NOU 2010:22 Høringsuttalelse - NOU 2010:22 Vedtaksskriv, BR Høringsuttalelse - NOU 2010:22 Dokumenter utdelt i møtet: LO Kommune - Invitasjon til Kommunalkonferansen oktober Skriftlige spørsmål Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 68-10: 9. Fra Abdelmajid Jerad (A): "I den offentlige skole-debatten vises det til den økende andel ungdommer som får karakterfritak i kjernefagene norsk, matte og engelsk. Dette er en svært bekymringsfull utvikling og skaper store problemer for ungdommenes videre muligheter i valg av utdanning og yrke. Det kan virke som det som i utgangspunktet er ment som en unntaksordning i særskilte tilfeller nå blir benyttet som en sovepute. Karakterfritak er i mange tilfeller en bjørnetjeneste. Man "gir opp" eleven, og skaper dermed fremtidige problemer for vedkommende, istedenfor å gi den tilpassede undervisningen som eleven i følge opplæringsloven har krav på. Dagens og det fremtidige arbeidsmarkedet gir få muligheter til de som ikke har fullført videregående 2

3 opplæring. For Arbeiderpartiet er det viktig å ikke skape tapere men å gi hver enkelt elev en opplevelse av mestring. Vi tror at karakterfritak virker mot sin hensikt og har alt for drastiske konsekvenser for ungdommers fremtidsmuligheter. Spørsmål: 1. Hvilke retningslinjer/politikk har Bergen kommune når det kommer til å gi karakterfritak? 2. Hvor stor andel av elevene som går ut av ungdomsskolen i Bergen har karakterfritak i kjernefagene? 3. Har byråden en oversikt over karakterfritak fordelt på skole, fag og kjønn? 4. Hva mener byråden om karakterfritak i forhold til målsetting med tilpasset opplæring?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet: Å velge fritak fra vurdering med karakter er en forskriftsfestet rettighet. Bergen kommune følger her bestemmelsene i Forskrift til opplæringsloven. Det er tre bestemmelser som gjelder for ungdomsskoleelever. For det første har foreldre rett til å velge fritak fra vurdering med karakter for sitt barn hvis barnet har individuell opplæringsplan. Dette er elever som etter råd fra PPT får spesialundervisning i større eller mindre deler av opplæringen. Fritaket gjelder bare i fag som omfattes av vedtaket om spesialundervisning. For det andre kan minoritetsspråklige elever som begynner på opplæringen i siste halvdel av et skoleår få fritak fra vurdering. Fritaket gjelder kun for dette skoleåret. Den tredje bestemmelsen gjelder grunnskoleelever med annet morsmål enn norsk og samisk, og uten tilstrekkelige ferdigheter i norsk eller samisk, som har rett til særskilt norskopplæring. Denne elevgruppen er fritatt fra opplæring i skriftlig sidemål og kan da heller ikke få karakter i denne delen av norskfaget. Disse elevene beholder retten til karakterfritak i skriftlig sidemål selv om han/ hun er blitt så flink i norsk at retten til særskilt norskopplæring bortfaller, dersom han/ hun på et tidligere tidspunkt av ungdomstrinnet fikk særskilt språkopplæring. I skoleåret 2009/2010 var det 3 % av bergenselevene på 10. trinn som fikk fritak for ett eller flere av fagene norsk, matematikk og engelsk ved avslutning av skoleåret. Det kan om nødvendig skaffes en oversikt over karakterfritak fordelt på skole, fag og kjønn. Når det gjelder andelen som får karakterfritak sett i forhold til målsetting med tilpasset opplæring mener jeg at 3 % fritak ikke er urovekkende. Fritak fra vurdering med karakter reguleres som vist til foran i Forskrift til opplæringslova. Jeg mener likevel at det er viktig at skolene informerer og veileder foreldrene slik at foreldrene forstår hva det innebærer å velge vurdering med karakter for barnet sitt, eller å velge fritak fra vurdering med karakter. Det er viktig å merke seg at det kreves individuelle rettigheter som strekker seg lengre enn den generelle retten til tilpasset opplæring for å velge bort vurdering med karakter." 10. Fra Pål Hafstad Thorsen (A): "Beboere på Møhlenpris har vært i kontakt med undertegnede for å beskrive 3

4 utfordringer i nærmiljøet knyttet til Nygårdsparken og knyttet til nyetablering av boliger for personer under rehabilitering. Dette har nå en merkbar effekt på trafikken av narkomane i nærmiljøet, spesielt i området og utenfor Møhlenpris skole. Det er en kjent sak at for mange av elevene på Møhlenpris skole, så har man en skolevei som tidvis oppfattes utrygg for barna på grunn av narkomane og miljøet i Nygårdsparken for øvrig. Dette er noe som rektor på skolen har et spesielt fokus på. Det er også en kjent sak at man nå i større grad enn før opplever at personer fra det narkomane miljøet i parken, trekker ned mot nærmiljøet på Møhlenpris. Utviklingen i den senere tid har overrasket, spesielt etter etablering av boliger for kvinner i en rehabiliteringsfase. Boliger er etablert i Stubs gate 2. Undertegnede bor selv i Stubs gate 5, og er ikke nevneverdig plaget. Men mange beboere i området varsler en utvikling hvor flere narkomane nå daglig er tett på området rundt Møhlenpris skole i skoletiden, og at man gjentatte ganger har opplevd ubehagelige episoder. Man er svært bekymret over utviklingen. Spørsmål: Hva gjør skolebyråden for å forsikre seg om at elevene på Møhlenpris skole har en trygg skolevei? Hvordan vil byråden ta tak i utfordringene med å sikre et trygt nærmiljø generelt for barn og unge på Møhlenpris?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet: "Jeg er klar over utfordringene skolen og nærmiljøet på Møhlenpris har. Synligheten av personer med rusproblemer på Møhlenpris har sine årsaker både i strøkets innslag av kommunale boliger og i nærheten til Nygårdsparken. Når det gjelder de kommunale boligene stiller kommunale tjenester opp med individuell tilpasset bo-oppfølging, dette blant annet for å avhjelpe ulemper for nabolaget. For de mest vanskeligstilte er oppfølgingstjenester tilstedeværende i egen baseleilighet. Når det gjelder rusmiljøet i parken arbeider kommunale etater og politiet sammen for å avgrense området der rusavhengige samles, gripe inn for å redusere uro og krimininalitet, og tilby kontakt med hjelpetjenester. Rusavhengige personer kan i noen situasjoner virke skremmende for skoleelevene, men vil sjelden utgjøre noen fare. Det er viktig at elevene får anledning til å snakke om ubehageligheter de opplever, og at politiet kontaktes dersom truende situasjoner skulle oppstå. Når det gjelder utfordringen med å sikre et trygt nærmiljø for barn og unge på Møhlenpris ble prosjektet "Inkludering i sentrum" startet opp høsten Målsettingen med prosjektet var å skape et inkluderende fellesskap der alle barn i nærmiljøet som er tilknyttet Møhlenpris skole kan føle tilhørighet og å oppleve trygghet og mestring. Det ble igangsatt ulike aktiviteter som åpen skole på ettermiddagstid for barn og voksne med ulike aktiviteter, videreføring av leksegrupper i samarbeid med frivillighetssentralen, foreldretiltak i form av foreldreveiledning, foreldrekafe og kvinnegruppe, ulike kurs innenfor musikk-dansandre uttrykk, og ferietiltak. Målgruppen for prosjektet er først og fremst barn, unge og familier som berøres av fattigdomsproblemer. Både skolen og ulike lokale fritidsorganisasjoner ønsker å knytte sterkere bånd til utsatte grupper ved å iverksette tiltak som fører til bedre inkludering i skole/fritid. For å få til en slik inkludering må 4

5 hele skolemiljøet på Møhlenpris skole styrkes gjennom å rette fokus på samhandling, vennskap gode relasjoner både i barne- og ungdoms-miljøet og mellom voksne. Aktivitetene har vært finansiert gjennom statlige fattigdomsmidler og kommunale SLT midler og ble videreført i Det er søkt om straksmidler fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet for å videreføre prosjektet. Vi har løpende kontakt med skolen og vil således følge opp saken når det er nødvendig." 11. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Press på morsmålslærere SV har blitt kontaktet av morsmålslærere som opplever et press på fritiden og i hverdagen på å gi privatundervisning i språk til elever utover arbeidstiden, både betalt og ubetalt. En morsmålslærer SV har snakket med sier det dreier seg om alt fra ønske om å utvide ordinære timer til å undervise ekstra etter arbeidstid og i helgene. Det skal også forekomme press i form av oppringning privat på fritiden, noe som har ført til at enkelte har måttet skru av telefonen i helger og på kveldstid. Slik SV forstår dette føyer dette seg inn i et mønster der foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn føler morsmålsundervisningen ikke er tilstrekkelig. Det kan dreie seg om foreldre som ønsker å fortsette undervisning i morsmål etter at denne opphører, og det kan dreie seg om foreldre som mener to timer i uken ikke er tilstrekkelig. Ifølge personer i minoritetsmiljøet har dette i noen tilfeller ført til at foreldre sender barna på språkskole i hjemlandet i ferier. Uavhengig hva man måtte mene om denne praksisen skaper situasjonen som beskrevet et press på morsmålslærerne, som kommer i tillegg til en tøff arbeidsdag med mye reising og mange elevtimer. Ekstra belastning i arbeidstid og særlig fritid er en uting som ikke akkurat gjør en utfordrende og viktig arbeidsoppgave lettere. Spørsmål: Kjenner byråden til problemet, og hva mener byråden kan gjøres for å hindre dette presset som morsmålslærerne beskriver?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet: "Jeg kjenner ikke til at dette er et problem og har ikke hørt om dette tidligere Når det gjelder morsmålopplæring har elever som ikke kan tilstrekkelig norsk, krav på morsmålopplæring dersom kommunen kan skaffe kvalifisert morsmålslærer. Hovedmålet i følge opplæringsloven er at elevene skal lære seg norsk så fort som mulig, slik at de kan følge ordinær undervisning på norsk, og morsmålsopplæring skal være et middel som styrker elevenes forutsetning for å beherske det norske språket. Alle elever som søker om morsmålsopplæring og tilfredsstiller lovkravet får opplæring i morsmål. Vedtak om morsmålsundervisning gjøres på skolenivå, og undervisning gis i skoletiden eller i tilknytning til ordinær undervisning. Etter ordinær undervisningstid kan alle foreldre hvis de ser det nødvendig ta kontakt med lærerne - dette gjelder både morsmålslærere og andre lærere. Foreldre kan og selv velge hvordan de fyller fritid og ferier - og om de vil sende barna på språkopplæring for å evt. gi barna ytterligere opplæring i morsmålet. Dette kan ikke byråden hindre. Byråden har heller ikke ansvar for opplæring utover det som blir gitt i skoletiden." 5

6 69-10 Muntlige spørsmål Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 69-10: 29. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Handlingsplan mot skolevegring I Bergens Tidende 6. oktober skriver avisen at opp mot barn i Norge lider av skolevegring, og bruker oppfølgingsenheten i Fyllingsdalen som case i saken. Oppfølgingsenheten er den eneste av sitt slag i Bergen. Ifølge leder for oppfølgingsteamet, Martha Landro, er problemet i bydelen omfattende. Det er derfor grunn til å tro at problemet også eksisterer andre steder. Skolevegring må skilles fra annet skolefravær, som skulking, gjennom at elevene holder seg hjemme fordi skolen føles ubehagelig og ikke fordi man i seg selv vil slippe skolen. Som BT skriver er dette lite forsket på, men blant annet masteroppgave i spesialpedagogikk av Anna Lena Söderlund, bekrefter at dette skiller seg fra skulk og er en økende trend i samfunnet. Temaet må sees i sammenheng med andre problemer i skolen, som mobbing, som byråden og flere har tatt alvorlig det siste året. Ifølge Senter for Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger må også skolevegring behandles forskjellig fra andre problemer knyttet til skolen. Å hente elever hjemme hos seg selv, som oppfølgingsenheten trekker frem, er nevnt som et av tiltakene, om enn ressurskrevende. Andre tiltak går ut på struktur og forutsigbarhet i skolehverdagen, jevnlig møtevirksomhet mellom foreldre og skolen, og å styrke selvtilliten til skolevegrerne, i tillegg til langt flere tiltak. Bergensskolene har i dag en rekke tiltak sentralt og lokalt mot skulking, men så vidt jeg forstår ingen sentrale tiltak mot skolevegring. Dette temaet har heller ikke vært behandlet politisk. SV mener en politisk behandling må til og en handlingsplan mot skolevegring. Ikke bare for å ta temaet på alvor, men også for å diskutere en del skjæringspunkt og dilemma som må diskuteres overordnet, blant annet hvor langt det offentlige skal gå for å ta ansvar for det enkelte barns oppdragelse og oppvekst, hvor mye ressurser som bør brukes, hva som er skolene og foreldres ansvar, og hvilke tiltak som faktisk har en effekt på problemet. Spørsmål: Er byråden åpen for en politisk debatt rundt temaet skolevegring, og vil byråden komme med en egen handlingsplan mot skolevegring? Forslag til vedtak: Temaet skolevegring legges inn som tema i det intenderte seminaret om mobbing som er planlagt over nyåret." Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 30. Fra Pauline Søvik (A): "I forbindelse med forslag til skolebruksplan og budsjett for 2011 er det nå tydelig at byrådet vil utsette bygging av ny skole på Tunesflaten. I den anledning vil dette få konsekvenser for flere av skolene i Ytrebygda og Fana bydeler. Spesielt for nærliggende skole Søråshøgda. Skolen er bygget ut og har kun to klasser per trinn (ikke ytterligere kapasitet) fordi forutsetningen var at Tunesflaten skulle bygges. 6

7 Hvordan ser byrådet for seg å løse skolestrukturen i nærområdet til Tunesflaten, når ny skole ikke realiseres? Og hva blir konsekvens for opptaksgrenser når det er en kjent sak at både planlagt ny skole og Søråshøgda skole m.fl. ligger tett opp mot både opptaksgrenser og bydelsgrenser. Noe som kan medføre at elever som bor i nærområdet til en skole prioriteres bort til fordel for elever som bor lengre fra skolen, men innen skolens opptaksområde." Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 31. Fra Pål Hafstad Thorsen (A): Representanten stilte spørsmål vedr fravær i skolen - statistikk for Bergen? Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 32. Fra Simen Johan Wilgohs (SV): "Rikinger i Årstad bydel Byråd Filip Rygg er 6. oktober ute i NRK Hordaland og mener regjeringen gir barnehage til rike innbyggere i Årstad bydel, i oppfølging av områdemidlene som kom til bydelen og Bergen i statsbudsjettet for Midlene inneholder blant annet gratis kjernetid til 4- og 5-åringer, som er rettet mot minoritetsspråklige som ellers vegrer seg for å bruke barnehage. Midlene angår rundt 400 barn. Først av alt vil SV be byråden utdype om han vet hvor mange rike dette gjelder, og om han vil karakterisere Årstad bydel som en bydel full av rikinger, slik innslaget i NRK kan gi inntrykk av. For det andre vil SV gjerne spørre om byrådet er blitt schizofrent, siden Ryggs egen byrådsleder på søndag sto og smilte da midlene kom og sa seg enig i at dette står vi sammen om. For det tredje vil SV utfordre byråden og hans egne parti til heller å si rett ut at man er mot gratis kjernetid for minoritetsspråklige, som dette tiltaket i all hovedsak angår, fremfor å gjemme seg bak kritikk av universelle ordninger, som vi alle vet at høyresiden ikke kan fordra. SV ble latterliggjort sist vi foreslo gratis kjernetid her i komite i juni fjor. Kanskje vil byråden eller noen fra byrådspartiene gjenta det offentlig over statsbudsjettet. Det ville i så fall være mer rederlig og ærlig. Sist vil SV kreve handling fra byrådet som følge av de positive virkningene av disse tiltakene. Oss bekjent vil flere minoritetsspråklige barn i barnehage gjerne bety at mødre som er hjemmeværende i dag vil kunne ta jobb- og språkkurs og ta del i arbeidslivet når barna får barnehageplass. Flere minoritetsspråklige kvinner i arbeidslivet er et tverrpolitisk ønske. Kanskje kan byråden ta et initiativ der. Spørsmål: Vil byråden vennligst svare på det overnevnte?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 7

8 70-10 Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bystyret i Bergen slutter seg ikke til forslaget om utfasing av kontantstøtten. 2. Bystyret i Bergen slutter seg til høringsuttalelsen med de merknader som følger i saksutredningen. Det forutsettes at eventuelle tiltak som vil gi kommunene merkostnader fullfinansieres. Merknad med flertall: Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, KrF, SV og V: "Det pekes i utredningen Mangfold og mestring på at elevene bør få den første lese- og skriveopplæring på det språket de behersker best. Elevene bør, i den grad det lar seg gjennomføre, få hjelp til å tilegne seg skolens lærestoff gjennom morsmålet. Tospråklig undervisning er, i følge St.mld 29 ( ) hensiktsmessig som en overgangsordning. Bystyret ber om en vurdering fra byrådet omkring dette tema med fokus på om dette er rette metode i forhold til å særlig sikre at elever får nødvendig norskspråklig forståelse, leseferdigheter. Og om dette er mest hensiktsmessig for integrering og deltakelse i det norske samfunnet for minoritetsspråklige elever. Bystyret vil også vurdere å gjennomføre et seminar på temaet i løpet av 2011." Merknad med mindretall: Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "I Bergen kommunes kvalitetsmelding for grunnskolen synliggjøres det at man har store utfordringer knyttet til leseferdigheter. Kartleggingsprøver i lesing viser at det på de to første trinnene er flere minoritetsspråklige i kritisk sone enn etnisk norsk elever. Gapet mellom disse gruppene øker jo eldre de blir, og på 9.trinn er det hele 68% av de minoritetsspråklige guttene og 45% av de minoritetsspråklige jentene som ligger i kritisk sone. Noe av årsaken til dette skyldes bl.a sosial bakgrunn og språk samt elever som kommer til Norge sent i skoleløpet. Dette er svært alvorlig. Bystyret mener at Bergens situasjon ikke nødvendigvis er unik i nasjonal sammenheng. Men det er helt nødvendig at det er en prioritert oppgave å sikre elevene denne så grunnleggende ferdigheten som lesing faktisk er. Man må angripe utfordringene på alle nivå. Sammenhenges mellom barnehagedeltakelse fremheves særlig viktig for barnets språkutvikling ved skolestart og at dette har stor betydning for utvikling av leseferdigheter. Bystyret ber om at dette løftes frem i det videre arbeidet som et virkemiddel for å styrke leseferdighetene på barnetrinnet. Videre må mulighetene for styrket innsats på mellomtrinnet utnyttes, både med mer målrettet innhold i undervisningen og fokus på flere undervisningstimer. Når det gjelder ungdomstrinnet må elever med kritiske svake leseferdigheter fanges opp i større grad enn i dag. I en tidlig fase må spesielt elever som kommer til Norge sent i skoleløpet kartlegges. Målrettet undervisning og tiltak må iverksettes umiddelbart." 8

9 Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Simen Johan Willgohs (SV), Idun Kristine Bortne (V) og Pål Hafstad Thorsen (A). Simen Johan Willgohs (SV) fremsatte følgende alternative forslag pkt. 1: "Bystyret i Bergen stiller seg svært positiv til utfasing av kontantstøtten. Et av de viktigste årsakene til at kvinner med minoritetsbakgrunn holder seg hjemme er mottak av kontantstøtte, som igjen hindrer yrkesdeltagelse, integrering og at barn med minoritetsbakgrunn får gå i barnehage. Bergen Bystyre mener avskaffelse av kontantstøtten vil være et sentralt tiltak for likestilling, inkludering og felles grunnlag i skolen." Idun Kristine Bortne (V) fremsatte følgende forslag til nytt pkt. 2: "Bystyret i Bergen mener det bør vurderes hvorvidt en samordning av kontantstøtten og barnetrygden kan være hensiktsmessig." Idun Kristine Bortne (V) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Bystyret i Bergen mener at maksprisen for barnehageplass må fjernes da den ofte blir minstepris. Kommunene må gis reell frihet til å differensiere barnehagesatsene basert på foreldre/foresattes betalingsevne." Votering: Simen Johan Willgohs alternative forslag pkt. 1 fikk 4 stemmer (A+SV). Innstillingen pkt. 1 ble tiltrådt med 7 stemmer (H+FrP+KrF+V). Idun Kristine Bortnes forslag til nytt pkt. 2 fikk 1 stemmer (V). Innstillingens pkt. 2 ble tiltrådt enstemmig. Idun Kristine Bortnes tilleggsforslag fikk 1 stemme (V). Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Forvaltningsrevisjonsrapport - Bergen kommunes etterlevelse av FNs barnekonvensjon. Vurdering av internkontroll. Komite for oppvekst hadde saken til orientering i møtet sak 71-10: Saken ble tatt til orientering. Kontrollutvalget innstiller til bystyret. 9

10 Merknad med mindretall: Simen Johan Willgohs fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A og V: "Bystyret ber byrådet komme med egen sak som foreslår nye rutiner for overordnet styring, koordinering og ledelse som sikrer ivaretakelse av forebyggende arbeid for barn og unge i samsvar med Barnekonvensjonen. Saken skal også se på hvordan en sikrer helhetlig tilnærming i det primærforebyggende arbeidet for barn og ungdom i samsvar med Barnekonvensjonen. Byrådet bes også vurdere hvilke parter og organer som egnes til å innsikt i forståelse av barn og ungdoms interesser i saker som angår dem, hvordan disse kan påvirke, og hvordan innspill kan ivaretas." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Simen Johan Willgohs (SV). Kontrollutvalget avga følgende innstilling til Bystyret: Bystyret viser til forvaltningsrevisjonsrapporten "Bergen kommunes etterlevelse av FNs barnekonvensjon" og til kontrollutvalgets vedtak. Bystyret ber Byrådet følge opp kontrollutvalgets anmodninger. Bystyret ber om tilbakemelding om hvilke tiltak som blir iverksatt. Forslag til innstilling til bystyret: Vedtak i saken utsettes til resultater av prosjekt nr. 1 Overordnet vurdering av intern kontroll rapporteres høsten Eventuelt Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 72-10: LO Kommune - Invitasjon til Kommunalkonferansen oktober de som ønsker å delta tar kontakt med rådgiver Ragnar Zakariassen. Tor Woldseth leder Ragnar Zakariassen rådgiver 10