Spørsmål til Kommunestyrets spørretime # Jeg har følgende spørsmål til Hole kommunestyre:

Transkript

1 De 6 første spørsmål var testspørsmål og er dermed ikke med her. I tillegg kan det være sendt inn spørsmål til Spørretimen som vanlig epost- eller brev. de er ikke med her. Spørsmål til Kommunestyrets spørretime # Tidspunkt: :19 Jeg har følgende spørsmål til Hole kommunestyre: Hole Kommune v/ ordfører Per R. Berger. Tidligere i år hadde vi en nestenulykke ved Sandby hvor et barn holdt på å bli påkjørt. Vi har fryktet en ulykke i flere år og derfor anmodet om både lavere fartsgrense (40 km) og fartsdumper. I mai 2008 anbefalte dere våre anmodninger og sendte de videre, uten at noe mer har skjedde. Torsdag denne uken skjedde det. Et av våre barn ble påkjørt ved utkjøringen på Sandby. Denne gangen var vi heldige som ikke mistet et barn. Heldigvis så gikk det forholdsvis bra, og det endte IKKE med en dødsulykke denne gangen. Spørsmålet vi nå stiller oss er hvordan kan vi unngå at det blir en dødsulykke neste gang? Veien er nå nyasfaltert, noe som har medført at naturlige dumper er fjernet med den konsekvens at farten gått opp. Etter hva vi er opplyst om så er det planlagt gangvei forbi Sandby feltet. Vi ber om at dere fremskynder dette arbeidet, slik at veien kan bli sikker. Dette er en skolevei, hvor våre unger må gå/sykle til skolen. Kommunen ber våre 5-klassinger om å benytte veien hverdag, med den risikoen det medfører, noe vi finner uforståelig og urimelig. Ordføreren har selv prøvd å sykle denne distansen (Sandby - Hole Kirke) for noen få år siden. Farten er ikke blitt lavere siden den gang. Du må gjerne dele den nærvepirrende erfaringen med de øvrige medlemmene av kommunestyre. Sandby Vel vil be dere svare på to spørsmål: 1. Hvilke umiddelbare tiltak planlegger for å sikre våre barn forbi Sandby? Kan dere fremskynde gangveien forbi Sandby, samt gi oss en dato for når den påbegynnes/står ferdig? Jeg spør på vegne av Vi setter vår lit til at ordføreren og kommunestyre setter i gang umiddelbare tiltak, før neste ulykke skjer. Det er ikke sikkert vi er like heldige neste gang og vi har INGEN barn å miste. Vennlig hilsen Sandby Vel v/espen Stokke Velforening Spørsmålsstillers navn: Sanby Vel v/espen Stokke Adresse: Sandbyveien 25

2 Poststed: 3512 Hønefoss Ordførerens svar: SPØRSMÅL TIL KOMMUNESTYRETS SPØRRETIME Fra: Sandby Vel v /Espen Stokke. Tema: Trafikksikkerhet v/sandbyfeltet. ORDFØRERENS SVAR: Ordføreren har mottatt spørsmål fra Sandby Vel v/espen Stokke med ønske om klar tilbakemelding på : 1. Hvilke umiddelbare tiltak planlegges for å sikre våre barn forbi Sandby? 2. Kan dere framskynde gangveien forbi Sandby, samt gi oss en dato for når den påbegynnes/står ferdig? Ordføreren forstår spørsmålet og ser at det haster å få gjort noe for å unngå flere ulykker på Fv 158 i dette området. I dagens kommunestyremøte behandles sak 49/09 Fylkesvegplan for Buskerud Handlingsprogram , høring, hvor det framgår at det er satt av midler i perioden til planlegging/prosjektering av gang og sykkelveg langs Fv 158 Gusgården- Helgelandsmoen, og at dette er som følge av meglingsmøtet i forbindelse med reguleringsplanen for Helgelandsmoen. Dette er ikke helt riktig, for i meklingsprotokollens pkt 2 heter det: 2. Gang-/sykkelveg fra Gusgaarden til Kirkebakken skal prioriteres så snart som mulig. Buskerud fylkeskommune og Hole kommune tar ansvar for finansieringen av planleggingsutgiftene. Endelig finansiering blir del av revidert handlingsprogram for fylkesveger. Statens vegvesen tar prosjektlederansvar for reguleringsplanprosessen. Hole kommune har allerede ved rullering av trafikksikkerhetsplanen for Hole kommune behandlet i kommunestyret , sak gitt Gangveg Sandby- Helgeland, og Helgelandsmoen kommunegrensen (mot Ringerike) 1.prioritet, og er klare med bevilgninger. Ordføreren vil ved behandlingen av Fylkesvegplanens handlingsplan i dag få inn et punkt som forsterker dette: Planleggingsarbeidet for ny gangveg for hele strekningen Gusgaarden Kirkebakken er en avtale mellom Buskerud Fylke, Statens Vegvesen og Hole kommune og vi forventer at denne følges opp i handlingsprogrammet.

3 For øvrig vil Hole kommune ta kontakt med Statens vegvesen for å se om det kan treffes midlertidige trafikksikkerhetstiltak som fartsbegrensing og evt fysisk tilrettelegging som kan begrense ulykker inntil ny gang/sykkelveg er ferdig bygd. Dette som ordførerens svar. 1. Reply ID: ] Timestamp: :29 Hei, jeg har følgende spørsmål: Nettbuss Ringerike har planer om å redusere antall avganger mot Oslo via Utstranda (Neslandet Fv 155) betraktelig fra nyttår. Begrunnelsen er blant annet at kun 20 personer tar bussen langs denne strekningen daglig, samt at det tar 5 min ekstra kjøretid noe som irriterer pendlere fra Hønefoss(!). Nettbuss Ringerike ønsker i stedet å kjøre nye E16, dvs parallell strekning hvor det ikke bor folk. Det bor ca 400 mennesker langs Fv155 (gml. E16) hvorav ca 80 barn. Kollektiv tilbudet til disse vil da fra nyttår av være nærmest fraværende, noe som er uakseptabelt. Hvordan har den politiske ledelse i hole kommune tenkt å løse dette? Med vennlig hilsen Cornelis Cliteur Formann i Nes og Utstranda Vel Velforening 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Formann i Nes og Utstranda Vel. Vellet har ca 90 betalende medlemmer langs Utstranda Fv 155. Cornelis Cliteur 5. Adresse: Utstranda Poststed: 3531 Krokkleiva

4 2. Reply ID: Timestamp: :43 Vi har fått kjennskap til en drastisk nedleggelse av busstilbudet her på Neslandet. Vi på Hole artcenter mener dette er en svært negativ utvikling: - For oss som bor her - For oss som forsøker å trekke folk til kommunen både i kultur og næringsøyemed - For miljøet - For Hole kommunes omdømme Har kommunen tenkt å gjøre noe i denne saken? Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av På vegne av Hole artcenter Elenor Martinsen og Åsmund Bergwitz 5. Adresse: Utstranda Poststed: 3531 Krokkleiva 3. Reply ID: Timestamp: :26 Sundvoldstranda ble i sin tid, etter mange års diskusjon, utpekt som vårt framtidige bygdetun. Tomten var stor og romslig og alle partier var fornøgde med plasseringen Historielaget har med mange dugnadstimer, fått to eldre hus på plass. Etter at en nå har tenkt å bygge ned arealet med et arbeidssenter blir resterende areal for lite for et framtidig bygdetun.med lavere økonomisk vekst vil også det påtenkte arbeidssenteret trenge utvidelse. Spørsmål 1: Hvor har kommunestyret tenkt å flytte bygdetunet? Spørsmål 2: Et arbeidsenter bygges vel i nær kontakt med NAV? Spørsmål l 3:Hvor skal arbeidssentret utvide når dette området på Sundvoldstranda blir sprengt? Hva sier sponsorene til paviljongen til at en ødeleggar planene om et bygdetun? Spørsmål 4? Er det riktig å presse arbeidssenteret inn på bygdetunet når andre tomter med fordel kan benyttes?

5 Spørsmål 5:Teller prestisjen mer for kommunestyret enn fornøyde naboer, lag og foreninger og utvidelsesmuligheter for både bygdetun og arbeidssenter?? Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Jeg spør på vegne av lag, foreninger naboer og næringsdrivende som har kontaktet meg i forbinndelse med skissen som var offentliggjort i RB, og viste arealforbruket Haldor Sørlie 5. Adresse: Sandbyveien Poststed: 3512 Hønefoss 4. Reply ID: [Vis kun denne] Timestamp: :08 Vedrørende mangel på lærebøker ved Røyse skole. Vi er noen forelder til elever i 7.trinn som erfarer at det en en konstant mangel på lærebøker. Lekser og oppgaver i de forskjellige fagene mottas gjerne som stensiler av lærebøker, og de inneholder da ikke fremgangsmåter og eksempler. Dette skaper unødvendige vanskeligheter for de elevene som trenger hjelp til leksene hjemme. I tillegg blir det vanskelig for elevene å holde orden i en mengde løsark. Dette synes vi er ille når det tilogmed dreier seg om basisfagene som norsk, engelsk og matte. Vi synes også å ha erfart at denne mangelen er konstant uavhengig av klassetrinnet eleven befinner seg i. Det finnes for få eksemplarer, og for å få tak i en bok virker det som om det er "først til mølla" prinsippet som blir gjeldende. 1. Øremerkes midler til skolebøker ved hvert budsjett? 2. Hvem er ansvarlig når elevene ikke får nødvendige lærebøker? 3. Styrer skolen eget budsjett og har skolen lov til å bort-prioritere bøker f.eks.? 4. Er det ikke lover som regulerer kopiering av lærebøker? Annet - jeg utdyper i neste felt

6 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Foreldre til elever i 7.trinn ved Røyse skole Britt Buraas 5. Adresse: Bønsnestangen Poststed: 3530 RØYSE 5. Reply ID: Timestamp: :10 Vi har forstått at de ansatte i herredshuset fra nytt år vil miste muligheten til å ta seg en kopp gratis te eller eller en kopp pulverkaffe. Er virkelig økonomien til kommunen så dårlig at de ansatte skal måtte gi fra seg dette frynsegode? Tror ordfører at slike sparetiltak er med på å bygge tillit mellom ansatte og politikere?? Annet - jeg utdyper i neste felt Undrende ansatt 5. Adresse: x 6. Poststed: x 8. Telefon 1 x 6. Reply ID: Timestamp: :30 Ikke noe spørsmål

7 7. Reply ID: Timestamp: :03 For inneværende år Hadde vi ca.1100 kroner pr.elev til bokinnkjøp og fritt skolemateriell.hvis budsjettforslaget for 2008 blir vedtatt før skolen ca.600 kroner pr.elev. Er dette å satse på skolen? Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Jeg er leder av samarbeidsutvalget ved Vik skole Øistein Kristensen 5. Adresse: Solbergsvei Poststed: 3530 Røyse 8. Reply ID: Timestamp: :56 Kommunen må betale ca 15%i pensjonsinnbetaling til KLP for kommunalt ansatte.kommunen må betale ca 9%i pensjonsinnbetaling til Statenspensjonskasse.Hvorfor m skolene innbetale 15% og ikke 9%i pensjonsinnbetaling? Dette fører til en reell nedskjæring for skolen. Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Leder av samarbeidsutvalget ved Vik skole. Øistein Kristensen 5. Adresse: Solbergsvei Poststed:

8 3530 RØyse 9. Reply ID: Timestamp: :44 Er politikerne klar over hvor mye skolene har måttet skjære ned i følge busjettforslaget for 2008?Vik skole mangler ca.8%for å være på det nivået vi er på i dag. Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Leder av samarbeidsutvalget ved Vik skole Øistein Kristensen 5. Adresse: Solbergsvei Poststed: 3530 Røyse 10. Reply ID: Timestamp: :44 Hva mener Hole Krf om klimaproblemene og klimaløsninger? Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Klasseprosjekt Kristina 5. Adresse: Hole ungdomsskole

9 6. Poststed: 3530 Røyse 11. Reply ID: Timestamp: :25 Ordførerens svar på spørsmål om egenbetaling for leirskole i 2005: "Ordføreren takker for spørsmålet. For dette året har kommunestyret gjennom budsjettet bevilget kr. 1800,- pr. barn til leirskole, noe som var i samsvar med innspillene i fjorårets budsjettprosess. Dette dekker nok ikke alle forhold ved leirskoleopphold, og en må velge løsning ut fra hva både økonomi og innhold tilsier. I Hole har skolene alltid valgt leirskoler med godkjent pedagogisk innhold. Ordføreren vet at det i forbindelse med budsjettprosessen for 2006 er sendt inn innspill om økning av tilskuddet, som følge av prisøkninger i markedet. Disse forholdene må derfor bli a vurdere i budsjett/økonomiplan " Ja dette var svaret i 2005 nå leser vi 2007 og egenbetalingen for leirskole er fremdeles kr 1200 for oss på Røyse Skole. Er det slik å forstå at tilskuddet fremdeles er uendret? Sett i forhold til "gratis-prinsippet" som gjelder ved norske skoler, er dette en "stiv pris" når totalbeløpet for en klasse beløper seg til opp imot Og svært vanskelig å skaffe tilveie via dugnadspenger... Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Som klassekontakt på vegne av 6.trinn ved Røyse skole? Britt Buraas 5. Adresse: Bønsnestangen Poststed: 3530 RøYSE

10 Spørsmål til Spørretimen i Hole kommunestyre mandag 04/ Reply ID: Ordførerens svar på spørsmål om egenbetaling for leirskole i 2005: "Ordføreren takker for spørsmålet. For dette året har kommunestyret gjennom budsjettet bevilget kr. 1800,- pr. barn til leirskole, noe som var i samsvar med innspillene i fjorårets budsjettprosess. Dette dekker nok ikke alle forhold ved leirskoleopphold, og en må velge løsning ut fra hva både økonomi og innhold tilsier. I Hole har skolene alltid valgt leirskoler med godkjent pedagogisk innhold. Ordføreren vet at det i forbindelse med budsjettprosessen for 2006 er sendt inn innspill om økning av tilskuddet, som følge av prisøkninger i markedet. Disse forholdene må derfor bli å vurdere i budsjett/økonomiplan " Ja dette var svaret i nå leser vi 2007 og egenbetalingen for leirskole er fremdeles kr 1200 for oss på Røyse Skole. Er det slik å forstå at tilskuddet fremdeles er uendret? Sett i forhold til "gratis-prinsippet" som gjelder ved norske skoler, er dette en "stiv pris" når totalbeløpet for en klasse beløper seg til opp imot Og svært vanskelig å skaffe tilveie via dugnadspenger Mer info om hvem jeg spør på vegne av Som klassekontakt på vegne av 6.trinn ved Røyse skole? Britt Buraas Ordførerens svar på spørsmål om egenbetaling for leirskole i 2005: "Til Britt Buraas Kommunenes bidrag til leirskoleopphold er alltid et hett tema i de fleste budsjettdebatter. I Hole kommune har vi bevilget kr til elev ut over de ordinære ressursene skolene får til disposisjon over sine ordinære budsjetter. Størrelsen på beløpet ble satt på bakgrunn av tilbakemeldinger fra den enkelte skole om hvilket nivå det burde ligge på. Da dette spørsmålet ble tatt opp for et par år tilbake ble det gitt et klart signal om at skolen måtte finne fram til tilbud som lå innenfor skolens samlede rammer, spesielt så lenge det ikke skal kreves inn egenandel fra elevene.

11 Side 1 Det at Røyse skole fortsatt driver inn penger i form av egenandeler er i strid med prinsippene om at skolen skal være gratis, noe skolen må ta ansvaret for. Ordføreren vil be rådmannen innhente nødvendige opplysninger om hvordan ordningen praktiseres før det eventuelt må legges fram en sak for formannskapet om økning av kommunens bidrag ut over dagens nivå. Det mest sannsynlige er at dette blir en del av høstens budsjettprosess. Dette som ordførerens svar. Per R Berger, ordfører". Spørsmål til Spørretimen i Hole kommunestyre mandag 12/ Reply ID: Spørsmål 1: Det er registrert 2 utforkjøringer på veien ned fra Rudsødegården ved øverste del av autovernet. Viser til skader på autovernet. Flaks hindret at bilene ikke havnet på veien nedenfor. Den ene bilen stoppet i krattet på vei ned skråningen. Et fall her ville blitt på ca m. Hva kommer kommunen til å gjøre for å sikre adkomstveien til sykehjemmet? I dag fungerer autovernet som en "utforkjøringsrampe". Hva med å forlenge det med 10 m? Spørsmål 2 Er det mulig å fjerne de 2 store steinene som er plassert ved innkjøringen til Rudsødegården. Vi (personalet i Rudsødegårdsveien 26) har nå observert inn og utkjøringer her i fire og et halvt år, og vi har vært vitne til utallige nestenulykker, og kan ikke se at steinene har noen praktisk betydning, og ikke er de noe spesielt pene heller. * En god del av personalet som jobber i Hole kommune. * Sissel Høier Ordførerens svar: "Vedr. spørsmål - vegrekkverk: Teknisk/eiendom vil sørge for reparasjon av rekkverket med det aller første. Steiner i innkjøring. Har snakket med driftsteknikeren ved Rudsødegården. Steinene markerer innkjøringen til stedet, de er flyttet ut en gang. Hvis de fjernes vil ifølge driftsteknikeren antagelig en del svinge over plenkant og forårsake skader på denne.

12 Ved normal kjøring er det ikke problemer å svinge inn/ut av stedet. Det anbefales at steinene beholdes som markering". Dette som ordførerens svar". Spørsmål til Spørretimen i Hole kommunestyre mandag 12/ Ordføreren har mottatt en rekke spørsmål fra 5 uavhengige spørsmålsstillere vedrørende utbyggingen av Kleivåsen og ulike konsekvenser/avklaringer i forhold til dette. Som følge av at spørsmålene handler om problemstillinger som er oppe til vurdering i en pågående reguleringssak, ennå ikke sluttbehandlet i Plan og miljøstyret eller kommunestyret, ønsker ikke ordføreren å foregripe sakens utfall. Ordføreren vil imidlertid komme med følgende faktaopplysninger i sakens anledning: Kommunestyret i Hole vedtok i sak 018/03 av 7/4 03, arealdelen til kommuneplanen for Hole ( ). Vedtaket var enstemmig, men hadde i seg de eventuelle endringer som framgikk av Plan og ressursstyrets merknadsbehandling av 25/3-03. Som del av arealdelen til kommuneplanen inngikk også arealer tilhørende gnr 211/1,3,4,6 Lehne, Rovelstad, Skuterud, Sundt Olsen, Ullern, Solli og Hungerholt. Senere benevnt Kleivåsen. Ved vurderingen av de i alt 95 innspillene til arealdelen av kommuneplanen (kfr.notat fra adm./politiske arbeidsmøter av ), var tiltaket gitt følgende anbefaling/konklusjon: Utbyggingen vil støtte opp om utviklingen i Sundvollen. Må sees i sammenheng med andre innspill i området. Kan utbygges etappevis. Forutsetter avklaring av adkomst og fastsettelse av byggegrense mot marka i øst. Nedre del av området anbefales videreført som utbyggingsområde forutsatt adkomstløsning. Anbefalingen gjaldt inntil 39 boenheter, og det var gitt klare forutsetninger om at det måtte bygges gangveg tilknyttet gangvegnettet i Grøndokka. Det måtte settes av tilfredsstillende areal til leik. Overvannsproblematikken måtte løses, samt at eneste mulige adkomst fra svingen i Dronningveien ble sett på som svært komplisert og måtte finne sin avklaring før eventuell utbygging skjer. I sluttbehandlingen av kommuneplanen ble området utvidet med ca 7 daa etter forslag fra repr.anders Leine (Sp). I tillegg ble det i planbestemmelsene tatt inn et eget punkt om at før reguleringsplanen før områdene ovenfor Grøndokka (Kleivåsen) kunne godkjennes måtte det foreligge egen hydrologisk utredning.

13 Det hører med til innholdet i tekstdelen til arealdelen til kommuneplanen at alle de 95 innspillene med til sammen 1500 nye boenheter var vurdert og befart av politikere og administrasjon før anbefaling ble gitt. Endelig resultat anbefalte utbygging av 521 boenheter i 12- årsperioden, fordelt med ca 40% i Sundvollen, 40 % i Viksområdet/Steinsåsen 10% på Røyse og 10% i andre Side 3 De 6 første spørsmål var testspørsmål og er dermed ikke med her fordelt med ca 40% i Sundvollen, 40 % i Viksområdet/Steinsåsen 10% på Røyse og 10% i andre områder. Videre framgår det av kommuneplanen at endelig antall boenheter/utbyggingstakt og endelig utforming av hvert enkelt boområde skal vurderes som ledd i behandlingen av reguleringsplan for det enkelte område. Da reguleringsplanen for Kleivåsen ble presentert av utbyggerne første gang, inneholdt den 120 boenheter. Nytt planforslag inneholdende 85 boenheter ble behandlet i Plan og Miljøstyret 29/1 då, og det ble der enstemmig vedtatt å legge det private forslaget til reguleringsplan for Kleivåsen ut til offentlig ettersyn i 30 dager når konkrete endringer i planmaterialet og i reguleringsbestemmelsene er gjort. De private utbyggerne er nå i gang med å tilpasse planen i samsvar med Plan og miljøstyrets vedtak, og det er uklart når disse vil foreligge. Planen er således ikke å anse som vedtatt! Generelt sett ønsker ikke ordføreren å foregripe sluttresultatet fra vurderingen/ behandlingen av det private reguleringsplanforslaget for Kleivåsen før resultatene fra høringsrunden, merknadsbehandlingen og sluttbehandlingen i Plan og miljøstyret er foretatt. Først når innstillingen fra plan og miljøstyret foreligger vil ordføreren legge saken fram for kommunestyret til endelig behandling. Ordføreren vil imidlertid presisere at gjeldende kommuneplan som anbefaler en nøktern utbygging med ca 40 boenheter var resultatet av en lang prosess før arealdelen til kommuneplanen ble vedtatt i Den vedtatte planen er således førende for administrasjonen og politikerne i det videre arbeid. Det private reguleringsforslaget som tilkjennegir en vesentlig større utbygging er således en stor utfordring for både politikere og administrasjon. Det er derfor helt naturlig at beboerne i Grøndokka er bekymret over utviklingen og ønsker å si

14 fra. De spørsmålene som går direkte på forhold tilknyttet reguleringsplanen er det derfor naturlig å videreformidle til Plan og miljøstyret, slik at de blir besvart i høringsprosessen. Så til hver enkelt spørsmålsstiller: Spørsmål fra Jørn Thomassen: Spm.1 Administrasjonen i Hole kommune gikk ikke inn for/anbefalte ikke en regulering av Kleivåsen til boligformål. Hva var begrunnelsen politikerne gav for at området allikevel ble regulert som boligområde? Svar: Administrasjon og politikerne foreslo sammen en begrenset utbygging på tross av stor kompleksitet. Området er ikke regulert ennå. Spm 2: a)hvordan har den reelle befolkningsveksten vært i kommunen de siste 5 årene i forhold til tidligere vedtak?

15 tidligere vedtak? Svar: Kommuneplanen fra 1987 sa ca 1% årlig, mens reell vekst var ca 1,6 %. Kommuneplanen sa 2% årlig, mens reell vekst har vært ca 1.5%. b)hvilken befolkningsvekst har kommunen vedtatt for de neste 5 årene? Svar: ca 2% i gjennomsnitt pr år. c)hvordan vil dagens sterke boligbygging i Hole samt planene for Kleivåsen passe inn i vedtatt ønsket befolkningsutvikling de neste 5 årene? Svar: Alt avhenger av hva og når planen blir vedtatt. Legges signalene fra tekstdelen til grunn, vil det knapt ha noen virkning. Dette som ordførerens svar. Spørsmål fra Geir Hagen Spm 1. I 2002 regulerte man Kleivåsen til 40 boenheter (så vidt meg bekjent). Det er nå foreslått en utbygging på nærmere 100 boenheter i dette området. Hvilke konkrete behov har kommunen i dag for en så stor utbygging av et område? Svar: Området er ikke regulert ennå. De private utbyggerne foreslår over dobbelt så mange enheter som kommuneplanen anbefaler. Reguleringsprosessen pågår nå, og jeg ønsker en beskjeden utbygging i trå med kommuneplanen. Spm 2: Har kommunestyret på dette tidspunktet noen betenkeligheter ved å tillate en utbygging av Kleivåsen? Svar: Signalene fra kommunestyrets vedtak om en beskjeden utbygging er fortsatt gjeldende. Endelig reguleringsvedtak vil evt. vise noe annet. Spm 3: Hva er Hole kommunes administrasjons anbefaling vedrørende utbygging av Kleivåsen? Hvor mye vekt vil kommunestyret legge på administrasjonens anbefaling i den videre prosess? Svar: Både administrasjonen og politikerne har foreslått en beskjeden utbygging men samtidig påpekt kompleksiteten. Gjeldende kommuneplan er fortsatt styrende. Spm 4: Er det ut fra kommunestyrets ståsted penger i kommunen til å delta i et nytt utbyggingsprosjekt (ala Kleivåsen) sett i lys av investeringer foretatt i Elstangen? Svar: Dette er et privat prosjekt, som normalt må dekkes av utbygger. Kommunen stiller krav til utforming av veg/vann/ avløp med mer, og overtar evt vederlagsfritt anleggene i etterkant. Kommunen må evt vurdere kapasitet på nettet med mer. Egen utbyggingsavtale regulerer som oftest disse forholdene. Elstangen var eiet av kommunen og kan ikke direkte sammenlignes. Dette som ordførerens svar. Spørsmål fra Tone Ring Spm 1.

16 Ber om informasjon om hvorfor og når veiprosjektet Trøgsleveien ble planlagt og satt på kartet.? Svar: Trøgslevn inngikk som del av reguleringsplanen for Midtre Sundvollen, vedtatt i 1985

17 Svar: Trøgslevn inngikk som del av reguleringsplanen for Midtre Sundvollen, vedtatt i 1985 Spm 2: Hvordan kan det være at dette veiprosjektet, som var lovet ved videre utvidelse av Grøndokka plutselig er visket bort. Svar: Trøgsleveien er fortsatt en del av gjeldende reguleringsplan, men ble ansett som svært kostbar og lite aktuell å bygge i kommunal regi. Dersom den skal aktualiseres må den justeres i nord, på grunn av foretatte utvidelser av Trøgsle næringspark. Spm 3: Hvilke politiske partier står bak og støtter denne beslutningen? Svar: Det vet jeg faktisk ikke, men den er fortsatt mulig å se på. Spm 4: Er det fremtidsrettet tankegang at Dronningveien skal ta? All trafikk fra nyetableringer? All trafikk til Kleivstua med vareleveranser, busslaster og personbiler med gjester? All trafikk til frilutts/skianlegg? Tømmertransporten? Dertil kanalisere denne trafikken gjennom et nytt bo/handelssenter i Sundvollen, forbi en barnehage, forbi et oppvekstsenter og inntil husveggen til beboerne langs Dronningveien?. Svar: Jeg synes dette spørsmålet må avklares i den videre planprosessen som aktuelt høringsinnspill. Spm 5: Hvilke politiske partier støtter forslaget med blokker og terassehus i Kleivåsen og en utvidelse av Dronningveien? Svar: Politikerne forholder seg til kommuneplanen, hvor det er gitt signaler om eneboliger i dette området. Behandlingen av den private reguleringsplanen vil evt vise om de mener noe annet nå. Dette som ordførerens svar. Så til spørsmål fra Per Høgevold: Spm 1. I rekkefølgebestemmelsene 8, stilles det krav om en utvidelse av Dronninveien (T3) med 15 m inklusive fortau. Kommer kommunestyremedlemmene til selv å ta en befaring i området for ved selvsyn å se hvilke omfattende inngrep dette vil ha for eksisterende bebyggelse? Svar: Det private forslaget må vise hvordan forslaget berører omgivelsene, og alle konsekvenser må behørig presenteres. Ordføreren kan love at dersom dette private reguleringsforslaget kommer, vil det bli nøye vurdert og befart av plan og miljøstyret i først omgang, og deretter evt av kommunestyret.. Spm 2: Er det på generelt grunnlag vanlig praksis /vilje i kommunestyret i Hole kommune å ekspropriere privat eiendom for å fremme kommersielle/private byggeprosjekter? Svar: Nei, det har aldri vært praktisert. Dette som ordførerens svar.

18 Så til spørsmålene fra Ole Arnljot Rønning: Spm 1. a)hvilke partier i kommunestyret var pådrivere til at kleivåsen skulle reguleres til boligformål, til tross for at kommuneadministrasjonen ikke anbefalte dette? Svar: Anbefalingen var resultat av en prosess hvor både administrasjonen og politikerne gikk inn for en nøktern utnyttelse i nedre del av området, men hvor kompleksiteten samtidig ble belyst. Forslaget var privat initiativ fra en rekke grunneiere. b)i rekkefølgebestemmelsene 6c og 6d skal Dronningveien og krysset E16/Fv 156 utbedres. Hvem skal finansiere utbedringen? Er det vilje i kommunestyret til å ta hele eller deler av disse kostnadene over kommunebudsjettet, eller er denne kostnaden tenkt å tilskrive utbyggerne i sin helhet? Svar: Dette trenger jeg mer tid på, men slik jeg har forstått det er det normalt at tiltak i Dronningveien reguleres i en engen utbyggingsavtale med utbygger. Kryssløsningen i Sundvollen er normalt et spørsmål som må løses samarbeid mellom kommunen og Statens vegvesen og evt utvikling av hele Sundvollen Dette siste er en del av reguleringsplanarbeidet for Sundvollen sentrum, som også pågår. c) Hva er Hole høyre v/ordfører sitt syn på å ekspropriere eksisterende eiendom til fordel for kommersiell utbygging? Hvem skal bære kostnadene ved en eventuell ekspropriering av eiendom langs Dronningveien, kommunen eller utbyggerne? Svar: Mitt svar både som ordfører og privat, er at dette må dekkes av utbygger og løses i minnelighet. d) Hvis kommunen bidrar med kostnadene, hvilke oppgaver i kommunen vil bli nedprioritert? Svar: For meg virker spørsmålet uaktuelt som følge av svaret ovenfor. Samtlige spørsmål/svar vil bli videreformidlet til Plan og Miljøstyret. 34. Reply ID: Timestamp: :26 Hvordan blir det med svømmehall på Helgelandsmoen? Det blir litt spennende om det blir svømmebasseng med bare 5 minutter gåing til... Kun meg selv Eirik Holm Ordførers svar: Saken vedrørende Badeanlegg på Helgelandsmoen skal opp som egen sak i kveldens kommunestyremøte. Søm følge av det kan jeg ikke svare på spørsmålet før etter behandlingen. Dersom den enstemmige innstillingen fra formannskapet blir vedtatt, vil vi henvende oss til nabokommunene og fylkeskommunen om å samarbeide om et forprosjekt om bygging av et regionalt bad på Helgelandsmoen. Dette som ordførerens svar.

19 33. Reply ID: Timestamp: :30 Hvilke partier i kommunestyret var pådrivere til at Kleivåsen skulle reguleres til boligformål, til tross for at kommuneadministrasjon ikke anbefalte dette? I rekkefølgebestemmelsene 6c og 6d skal Dronningveien og E-16xFv 156 utbedres. Hvem skal finansiere utbedringen? Er det vilje i kommunestyret til å ta hele eller deler av disse kostnadene over kommunebudsjettet, eller er denne kostnaden tenkt å tilskrives utbyggerne i sin helhet? Hva er Hole Høyre, v/ ordfører, sitt syn på å ekspropriere eksisterende eiendom til fordel for kommersiell utbygging? Hvem skal bære kostnadene ved en eventuell ekspropriering av eiendom langs Dronningveien, kommunen eller utbyggerne? Hvis kommunen bidrar med kostnadene, hvilke oppgaver i kommunen vil bli nedprioritert? Vil Høyre ta et initiativ, før reguleringsplanen skal til behandling i kommunestyret, om å se på hvilke konsekvenser det vil medføre for den eksisterende bebyggelse langs Dronningveien? Kun meg selv Ole Arnljot Rønning 32. Reply ID: Timestamp: :35

20 I rekkefølgebestemmelsene paragraf 8, stilles det krav om en utvidelse av Dronningveien (T3) med 15 meter inklusiv fortau. Mitt spørsmål er: kommer kommunestyremedlemmene til selv å ta en befaring i området for ved selvsyn se hvilken omfattende inngrep dette vil ha for eksisterende bebyggelse? Spørsmål 2: Er det på generelt grunnlag vanlig praksis/vilje i kommunestyret i Hole kommune å eksproprierere privat eiendom for å fremme kommersielle/ private byggeprosjekter? Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av De involverte ved Dronningveien Per Høgevold 31. Reply ID: Timestamp: :18 Kommer dere å satse på bakkenettet når den åpner i Hole??? for digital tv Hva kommer til å skje da når digital tv kommer?? Kun meg selv 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av meg selv Lars Eche Ordførers svar: Digitalt bakkenett er planlagt utbygd i Buskerud årsskiftet 2007/2008. Når digitalt bakkenett blir

21 Digitalt bakkenett er planlagt utbygd i Buskerud årsskiftet 2007/2008. Når digitalt bakkenett blir satt i drift vil du kunne få mange flere tv-kanaler på den gamle antennen din. Du må ha en digitalboks inne i huset for å kunne se på de nye tv-kanalene. Fra slutten av 2009 er det planlagt at alle må ha en digital boks hjemme, for da stopper de gamle signalene. Stortinget har bestemt at maksimalprisen for en slik boks skal være 1500 kr. For ytterligere informasjon om utbygging og muligheter, se: - som står for Norges Televisjon AS. Digitalt bakkenett er et nasjonalt, og ikke et kommunalt ansvar. Vi har ingen direkte planer om å bruke dette nye bakkenettet til noe da det stort sett er NRK, TV2 og andre store tv-stasjoner som vil sende på denne måten. Dette som ordførerens svar. Innkommet til Herredshuset - lagt inn av webansvarlig Spl. til kommunestyret : 1. Ber om informasjon om hvorfor og når veiprosjektet Trøgsleveien ble planlagt og satt på kartet. 2. Hvordan kan det være at dette veiprosjektet, som var lovet ved videre utvidelse i Grøndokka plutselig er visket bort? 3. Hvilke politiske partier står bak og støtter denne beslutningen? 4. Er det fremtidsrettet tankegang å godkjenne at Dronningvn. skal ta: All trafikk til nyetableringen? All trafikk til Kleivstua med vareleveranser, busslaster og personbiler med gjester? All trafikk til frilufts/skianlegg? Denne trafikken vil også øke med nyetableringer i Hole. Tømmertransporten? Dertil kanalisere denne trafikken gjennom et nytt bo/handelssenter i Sundvollen, forbi en barnehage, forbi et oppvekstsenter og inntil husveggen til beboere langs Dronningvn.? 5. Hvilke politiske partier støtter forslaget med blokker og terrassehus i Kleivåsen og en utvidelse av Dronningvn.? Svar utbedes til: Tone Ring 30. Reply ID: Timestamp: :49 Saken gjelder i hovedsak den foreslåtte utbygging i Kleivåsen. 1) I 2002 regulerte man Kleivåsen til 40 boenheter (såvidt meg bekjent). Det er nå foreslått en utbygging på nærmere 100 boenheter i dette området. Hvilket konkrete behov har kommunen i

22 dag for en så stor utbygging av et område? 2) Har kommunestyret på dette tidspunkt noen betenkeligheter ved å tillate en fremtidig utbygging av Kleivåsen? 3) Hva er Hole kommunes administrasjons anbefaling vedørerende utbygging av Kleivåsen? Hvor mye vekt vil kommunestyret legge på administrasjonens anbefaling i den videre prosess?

23 mye vekt vil kommunestyret legge på administrasjonens anbefaling i den videre prosess? 4)Er det ut fra kommunestyrets ståsted penger i kommunen for å delta i et nytt utbyggingprosjekt (ala Kleivåsen) sett i lys av investeringer foretatt i Elstangen? 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Stiller spørsmål da jeg mener de er av allmenn interesse for beboere i Grøndokka. Geir Hagen 29. Reply ID: Samme som over 28. Reply ID: Timestamp: :57 Mottatt i epost - lagt inn av webansvarlig. Spørsmål til politisk ledelse Hole kommune V/ordfører Berger Spørsmål 1) Administrasjonen i Hole kommune gikk ikke inn for/ anbefalte ikke en regulering av Kleivåsen til boligformål. Hva var begrunnelsen politikerne gav for at området allikevel ble regulert som boligområde? Spørsmål 2) a) Hvordan har den reelle befolkningsveksten vært i kommunen de siste 5 årene i forhold til tidligere vedtak? b) Hvilken befolkningsvekst har kommunen vedtatt for de neste 5 årene? c) Hvordan vil dagens sterke boligbygging i Hole samt planene for Kleivåsen passe inn i vedtatt ønsket befolkningsutvikling de neste 5 årene? Jørn Thomassen 27. Reply ID: Article ID: Timestamp: :21 Hvilke alternative traseer skal utredes i forbindelse med omlegging av dagens E-16 fra Sundvollen til Hønefoss? Og hva ser dere for dere er ferdigtidspunkt for de ulike traseer?

24 Kun meg selv Bredo Johansen Ordførerens svar: Utbedring og utbygging av E16 fra Sandvika til Hønefoss er en sak som innbyggerne i Bærum, Hole og Ringerike har vært opptatt av svært lenge, - ja så lenge at å kunne svare konkret på ditt spørsmål blir svært vanskelig. Den gang strekningene Skaret-Rørvik og Vik- Stein ble bygget ut på slutten av tallet, lå helt andre dimensjoneringskrav til grunn for utbyggingen. Traseen mellom Rørvik og Vik var da forutsatt å gå i bru over Kroksundet og i tunnel under Gjesvoldåsen fram til Vik. Hole kommunes` kommuneplan fra 1987 skisserte denne løsningen. I 2001 fikk kommunen ny kommuneplan, hvor det etter innspill fra Statens vegvesen, ble innarbeidet forutsetninger for at traseen Rørvik- Vik skulle gå i ettløps tunnel under Steinsfjorden. Nye dimensjoneringskrav /regler for stamvegnettet samt faktiske trafikktall førte til at hele strekningen fra Sandvika til Hønefoss nå planlegges som 4-felts veg. For et par år tilbake gikk derfor Statens vegvesen, Bærum, Ringerike og Hole Kommune inn for å lage en mulighetsstudie om etappevis utbygging av E16 fra Sandvika Hønefoss innenfor en 20- årsperiode. Da saken var oppe til behandling i 2 fylkeskommuner og alle tre kommunene i vår/sommer ble det fattet likelydende vedtak om prinsippene antennebom-finansiering, kontinuerlig fremdrift, dimensjonering og utbyggingstakt. Dette gjør at vi nå har et felles utgangspunkt for å påvirke sentrale myndigheter ved utformingen av Nasjonal Transportplan (NTP) I et møte 25.9.då mellom kommunene, fylkeskommunene og Statens vegvesen, ble videre prosess og videre arbeid diskutert. Til dette møtet hadde Statens vegvesen utarbeidet et eget notat som skisserte raskeste mulige framdrift for planlegging fram til byggestart for E16 - Skaret - Hønefoss. Denne sier: Opprettelse av prosjektgruppe høst 2006 Utarbeidelse av planprogram høst 2008 Kommunedelplaner (KU) sommer 2010 Reguleringsplaner sommer sommer 2012

25 Grunnerverv Byggeplaner Anbudsprosess 2013 Byggestart 2014

26 Som du sikkert forstår er det mye arbeid og lang tid fram til byggestart. Samtidig er det ikke enkelt å anta hvilke traseer som blir utredet når Kommunedelplanarbeidet settes i gang i Det er imidlertid sikkert at vi går spennende tider i møte når vi skal finne den beste traseen for en framtidig trygg og sikker E16 gjennom bygda som også skal ivareta hensyn til miljø, vekst, boligbebyggelse, landbruket og kulturlandskapsbildet i Holebygda. Hilsen Per R Berger Ordfører. 26. Reply ID: Timestamp: :37 Elstangen - Klokkerlia Borettslag Jeg har forsøkt å følge med i dette prosjektet da jeg hittil har hatt interesse i prosjektet. Siden det nå er i ferd med å konkretiseres både med eneboliger og blokk bebyggelse har jeg lurt på dette med busstopp for direkte busser i retning Oslo og retning Hønefoss. Som dere sikkert er vel kjent med så er det 3 felts vei i retning Oslo som evt skal krysses før man kommer til en busstopp, men finnes det noen busstopp på denne siden som er naturlig å bruke for et så stort felt som dette kommer til å bli? Det er vel også vel kjent at det er 80 km sone i nevnte område og farten er vel som regel vesentlig høyere i begge retninger etter mine erfaringer. I retning Hønefoss så er busstopp for buss som kun kjører via Neslandet og som kjent så er det ikke mange busser det dreier seg om. Det er direkte bussene som er av interesse for pendlere. Som dere er kjent med så har Ringbo satt i gang med forberedelser til salg av leilighetene på første byggetrinn og salgsmøte skal foregå 6. april om jeg ikke feil. Mitt spørsmål er: Hva er status med busstopp i retning Oslo og retning Hønefoss med direkte busser som ikke går via Neslandet? Vennlig hilsen Bjørn Oterhals Kun meg selv 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Selv om jeg stiller spørsmålet har jeg kontakt med andre interesserte personer som enten er i gang

27 med bygging eller tenker seg å etablere seg på Elstangen så dette spørsmålet gjelder egentlig alle som kommer til Klokkerlia Borettslag. Bjørn Oterhals

28 25. Reply ID: Article ID: Timestamp: :58 Utgår - testspørsmål 24. Reply ID: Article ID: Timestamp: :04 Har dere noe stoff om Krokodiller i Australia. Velforening Regine 23. Reply ID: Article ID: Timestamp: :49 Tradisjonsarkitektur i Hole og ny blokkbebyggelse på Elstangen. Dagens lokalavis 5/9 viser tegninger om den påtenkte blokkbebyggelsen på Elstangen. Sikkert greit nok, bortsett fra en viktig detalj. Gjennom de årene Hole har bestått i nyere tid som kommune har det vært en uttalt og gjennomført stil at blokker eller privathus skal bygges med saltak. Uansett ikke kubeprinsippet med flatt tak. Jeg minner bl.a. om at Laeskogens utbygging rett nedenfor på Elstangen også fikk dette pålegget. Utbyggingen i de senere årene på Vik har også fått disse påleggene. Jeg håper saltakprinsippet blir stående? Videre spørsmål, har Hole kommune skriftlige retningslinjer på arkitektoniske hovedrettingslinjer, og som interessenter gis ved henvendelse til kommunen? Mvh. Sindre Nørgaard Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Meg selv og en del andre i kommunen som er opptatt at gode arkitektoniske rettningslinjer (Herunder at nybygg i kommunen skal bygges etter saltakprinsippet) både informeres om til utbyggere, og følges opp. Sindre Nørgaard Ordførerens svar: Hole kommune har hatt en restriktiv politikk i forhold til byggeskikk gjennom mange år.

29 Hole kommune har hatt en restriktiv politikk i forhold til byggeskikk gjennom mange år. Allerede i 1984 ble det vedtatt egne regler og utgitt egen veileder i god byggeskikk, og som i tillegg gir tiltakshaver/byggherre veiledning om estetikk, utforming av bygninger og tradisjoner i kommunen. Dette, sammen med en tradisjon i godkjennende organer for å velge saltaksløsninger kontra flatt tak har ført til at de fleste bygg i Hole har denne løsningen i en eller annen variant. I arealdelen til kommuneplanen for Hole kommune vedtatt , tekstdelens pkt 4.4 heter det: Unngå utbygging som setter det nasjonalt viktige natur- og kulturlandskapet i Holebygda for øvrig i fare. Særlig være restriktiv i forhold til Leineåsen, Frøshaugåsen, Gjevoldåsen og strandsonene. Legge til rette for god arealutnyttelse gjennom fortetting av eksisterende boområder og bruke arealer som gir liten konflikt eller press i forhold til landbruket og andre viktige interesser. Bygge opp om eksisterende infrastruktur og særlig støtte opp om satsingen på Vik og Sundvollen. Ikke reservere større arealer enn det som er nødvendig i forhold til vedtatt vekst." I samme dokument, under pkt 6," Rettsvirkning og bestemmelser" er det gjengitt forslag til planbestemmelser som skal innbakes i alle reguleringsplaner, private som offentlige. I 1 pkt 3. A heter det: " I byggeområder skal det tas hensyn til byggeskikk. Det skal legges særlig vekt på tilpasning av nye tiltak til eksisterende bygningsmiljø, terreng, landskap og vegetasjon. (Jfr. 7) I 7 inngår Estetiske bestemmelser for bygge og anleggstiltak i samsvar med PBL 74.2) 1. I alle plan- og byggesaker skal det inngå en egen redegjørelse for og vurdering av tiltakets estetiske sider, i forhold til seg selv, omgivelsene og til fjernvirkning. 2. Det skal legges avgjørende vekt på at tiltaket er tilpasset kulturlandskapet og at en kan bevare åsprofiler og landskapssiluetter. 3. Der byggverk vil få fjernvirkning eller fremstå som landemerke skal det utarbeides særskilt estetisk analyse. 4. All skilting og reklame skal vurderes med unntak av Statens Vegvesens standardiserte trafikkskilt." For Elstangen boligområde hvor det er åpnet for at deler av eiendommen skal kunne benyttes til terassert bebyggelse gjelder også disse bestemmelsene. Ordføreren føler seg sikker på at når

30 byggesøknad sendes kommunen til behandling vil ovennevnte bli fulgt opp av Plan og Miljøstyret og byggesaksavdelingen i kommunen. Dette som ordførerens svar. 22. Reply ID: Article ID: Timestamp: :26 Elevene på 7. trinn på Røyse skole skal på leirskole på Knattholmen i Sandefjord i uke 38. I den sammenheng ble det våren 05 gjennomført en anonym spørreundersøkelse hvorvidt vi som foreldre hadde mulighet og anledning til å bidra med ett beløp begrenset til kroner 1200,- for at våre barn skulle få denne muligheten. (Denne undersøkelsen var initiert utelukkende av foreldrene selv) Etter at opptellingen var gjort hadde alle, uten unntak, gitt uttrykk for at dette var noe de var villig til, og hadde anledning til. Bakgrunnen for at foreldrene ser seg nødt til å bidra på denne måten er at kommunen har skåret kraftig ned på bevilgningene i så henseende. Beløpet kommunen nå bevilger er et normert beløp man sikkert kan komme seg på tur i forhold til. Imidlertid vil det ikke verken hva angår fasiliteter eller pedagogisk holde mål. Spørsmålet blir således;

31 Hva synes kommunens politikere om at vi som foreldre skal bidra med ett så vidt betydelig beløp for at våre barn skal kunne få delta på ett leirskoleopphold som holder ett forsvarlig faglig og pedagogisk nivå? Kun meg selv Kjell Eivind Anderdal Ordførerens svar: Ordføreren takker for spørsmålet. For dette året har kommunestyret gjennom budsjettet bevilget kr. 1800,- pr. barn til leirskole, noe som var i samsvar med innspillene i fjorårets budsjettprosess. Dette dekker nok ikke alle forhold ved leirskoleopphold, og en må velge løsning ut fra hva både økonomi og innhold tilsier. I Hole har skolene alltid valgt leirskoler med godkjent pedagogisk innhold. Ordføreren vet at det i forbindelse med budsjettprosessen for 2006 er sendt inn innspill om økning av tilskuddet, som følge av prisøkninger i markedet. Disse forholdene må derfor bli å vurdere i budsjett/økonomiplan Dette som ordførerens svar. 21. Reply ID: Article ID: Timestamp: :24 1. Jeg lurer på om det nye tilbygget på taket av Vik skole er diskutert med arkitekten som tegnet skolen. Tilbygget framstår som meget dominerende, og det bryter med bygget forøvrig. 2. Viss tilbygget ikke er diskutert med arkitekten, lurer jeg også på hvorfor man ikke har gjort dette. Jeg trodde det var vanlig at man rådførte seg med arkitekten når man gjør vesentlige endringer i en bygnings fasade, Mvh Brede bratli Kun meg selv Brede Bratli Spørsmål til spørretimen i Hole kommunestyre Fra: Elise Ruud Tema: Gang og sykkelvei Gomnes, Røyse.

32 Ordførerens svar: Takk til deg Elise for at du tar opp dette viktige spørsmålet med ordføreren. Jeg vet hvor du bor, og at det er vanskelig å sykle og gå trygt for både deg, andre barn og voksne langs fylkesvegen, og til og fra skolen. Barn og unges kommunestyre gjorde oss oppmerksom på dette for noen år siden, og de voksnes kommunestyre bevilget penger, samt startet planlegging av ny gangveg mellom Gomnesfeltet og Tyrifjord videregående skole. I fjor høst økte vi denne bevilgningen fra 1 til 1.8 mill kr. Nå er planene ferdige, også inkludert strekningen fram til vegen opp til der du bor, men ennå ikke godkjent av politikerne. Jeg regner med at det skjer i høst. Etter det kan vi sende jobben ut på anbud (be om tilbud), og deretter gjennomføre arbeidet. Inntil da håper jeg du og vennene dine kan være forsiktige når dere ferdes langs vegen. Dette som ordførerens svar. 20. Reply ID: Article ID: Timestamp: :46 Hei. Vi er flere som i den senere tid har vært i kontakt med Telenor for å installere bredbånd hjemme i Krokkleiva-området. Svaret vi får er at dette ikke er mulig fordi sentralen/nettverket er overbelastet. Telenor kunne ikke svare på når en evt. utbygging ville finne sted. Siden det foregår en god del nybygging av hus og leiligheter i dette området, vil jeg tro at behovet for bredbånd vil være økende. Har kommunestyret muligheter til å påvirke Telenor til å sette igang dette arbeidet? Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av flere Lars Myrvold Ordførerens svar: Takk for spørsmålet. Ordføreren har drøftet saken med kommunens IT-ansvarlige som igjen har vært i kontakt med Telenor. Svaret vi får er at, jo da, Telenor vil forsøke å tilby bredbånd til deg, men på grunn av tekniske årsaker i linjene på dette området må det gis ekstra forbehold om dekning.

33 Dette harmonerer ikke med slik vi tidligere har oppfattet det, og IT-avdelingen vil ta fornyet kontakt med Telenor for å få en avklaring på hva som er problemet og hva som kan gjøres for å løse det. Du vil bli underrettet direkte fra IT-avdelingen straks de har mer informasjon om saken. Du vil bli underrettet direkte fra IT-avdelingen straks de har mer informasjon om saken. Dette som ordførerens svar. 19. Reply ID: Article ID: Timestamp: :09 Vi har erfart at det er vanskelig å få gjennomslag for trafikksikkerhetstiltak som ikke er planlagt og som det derfor ikke finnes penger til i noe budsjett. Vi vil derfor nå forsøke å 'trenge oss på' på et tidligere stadium av en sak. Det ryktes at det planlegges en ganske omfattende utbygging av boliger i området Helgelandsmoen (i og utenfor leiren). Om dette er inkludert i kommuneplanens arealdel hvor det fremgår at det at det er planlagt over 80 boenheter i Hole fra år 2006 til 2010 har vi ikke klart å finne ut av. Hvilke konsekvenser ser man for seg at forestående utbygging vil få for elevtallet ved Røyse skole? Hvilke retningslinjer er gitt til kommunens planleggere vedrørende etablering av gangog sykkelveier mellom nye boligområder og Røyse skole? Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Trafikksikkerhetsutvalget ved Røyse skole Jan Egil Lyng Ordførerens svar: a) Vedr trafikksikkerhetstiltak på Røyse. Trafikksikringsutvalget (nå Humanitært styre) har i sitt siste møte vedtatt å gjennomgå/evaluere gjeldende trafikksikkerhetsplan blant annet på Røysehalvøya. Dette arbeidet knyttes opp mot rullering av kommuneplanen, slik at en kan få en sammenheng mellom aktuelle utbyggingsområder i kommuneplanen og nødvendig tilrettelegging for myke trafikanter og da spesielt barn og unge.

34 Det er utført visse utbedringer ved Røyse skole i form av fartsdumper med mer. I Moeskummen vil vegvesenet etter innspill fra Barn og unges kommunestyre foreta utbedringer i krysset denne sommeren/høsten. (lys, fartsdempere og 40 km fartsgrense). Arbeidene med utarbeidelse av reguleringsplan for omlegging av strekningen Røyse skole- Libakke - Likvognsvingen pågår. Her vil det bli ny veg med fortau/gangfelt nedenom låven på Libakke. b) Forslaget til reguleringsplanen for Helgelandsmoen inkluderer som riktig påpekt et element med ca 25 boliger ut over gjeldende arealdel til kommuneplanen. Planen er imidlertid ikke fremlagt til

35 formell behandling. Evt avvik i forhold til kommuneplanen vil måtte vurderes under rulleringen. Likeledes må kapasiteten/ elevstalls-veksten dette medfører ved Røyse skole vurderes under Prosessen. b) I tillegg til ovennevnte kan nevnes at arbeidene med gangveg fra Løken til Borgeng pågår, samt at planene for ny gangveg fra Gomnesfeltet forbi Tyrifjord vg skole fram til Tyrifjord barneskole ligger klar til behandling. Begge disse gangvegene er initiert av Barn og unges kommunestyre og bevilgning er gitt av kommunestyret. Dette som ordførerens svar. 18. Reply ID: Article ID: Timestamp: :13 Vi har erfart at det er vanskelig å få gjennomslag for trafikksikkerhetstiltak som ikke er planlagt og som det derfor ikke finnes penger til i noe budsjett. Vi vil derfor nå forsøke å Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Trafikksikkerhetsutvalget ved Røyse skole. Jan Egil Lyng 17. Reply ID: Article ID: Timestamp: :57 Rapport fra samarbeidsrådet for Ringeriksregionen. Når samarbeidsrådet for Ringeriksregionen ble avsluttet pr.31/12-04 lovet ordføreren at det skulle legges frem en rapport om rådets arbeid. Dette skulle skje for kommunestyret i mars/april. Vi er nå i juni måned. Jeg regnet med at en her kunne lese hvilke vurderinger rådet gjorde med hensyn til kommunenes overtakelse av de militære installasjoner i kommunene. Jeg regner også med en økonomisk oversikt over forbrukte tildelte midler Når vil ordføreren legge frem denne rapporten. Kun meg selv Haldor Sørlie