De 6 første spørsmål var testspørsmål og er dermed ikke med her

Transkript

1 De 6 første spørsmål var testspørsmål og er dermed ikke med her. I tillegg kan det være sendt inn spørsmål til Spørretimen som vanlig epost- eller brev. de er ikke med her. Spørsmål til Spørretimen i Hole kommunestyre mandag 04/ Reply ID: Ordførerens svar på spørsmål om egenbetaling for leirskole i 2005: "Ordføreren takker for spørsmålet. For dette året har kommunestyret gjennom budsjettet bevilget kr. 1800,- pr. barn til leirskole, noe som var i samsvar med innspillene i fjorårets budsjettprosess. Dette dekker nok ikke alle forhold ved leirskoleopphold, og en må velge løsning ut fra hva både økonomi og innhold tilsier. I Hole har skolene alltid valgt leirskoler med godkjent pedagogisk innhold. Ordføreren vet at det i forbindelse med budsjettprosessen for 2006 er sendt inn innspill om økning av tilskuddet, som følge av prisøkninger i markedet. Disse forholdene må derfor bli å vurdere i budsjett/økonomiplan " Ja dette var svaret i nå leser vi 2007 og egenbetalingen for leirskole er fremdeles kr 1200 for oss på Røyse Skole. Er det slik å forstå at tilskuddet fremdeles er uendret? Sett i forhold til "gratis-prinsippet" som gjelder ved norske skoler, er dette en "stiv pris" når totalbeløpet for en klasse beløper seg til opp imot Og svært vanskelig å skaffe tilveie via dugnadspenger Mer info om hvem jeg spør på vegne av Som klassekontakt på vegne av 6.trinn ved Røyse skole? Britt Buraas Ordførerens svar på spørsmål om egenbetaling for leirskole i 2005: "Til Britt Buraas Kommunenes bidrag til leirskoleopphold er alltid et hett tema i de fleste budsjettdebatter. I Hole kommune har vi bevilget kr til elev ut over de ordinære ressursene skolene får til disposisjon over sine ordinære budsjetter. Størrelsen på beløpet ble satt på bakgrunn av tilbakemeldinger fra den enkelte skole om hvilket nivå det burde ligge på. Da dette spørsmålet ble tatt opp for et par år tilbake ble det gitt et klart signal om at skolen måtte finne fram til tilbud som lå innenfor skolens samlede rammer, spesielt så lenge det ikke skal kreves inn egenandel fra elevene. Side 1

2 Det at Røyse skole fortsatt driver inn penger i form av egenandeler er i strid med prinsippene om at skolen skal være gratis, noe skolen må ta ansvaret for. Ordføreren vil be rådmannen innhente nødvendige opplysninger om hvordan ordningen praktiseres før det eventuelt må legges fram en sak for formannskapet om økning av kommunens bidrag ut over dagens nivå. Det mest sannsynlige er at dette blir en del av høstens budsjettprosess. Dette som ordførerens svar. Per R Berger, ordfører". Spørsmål til Spørretimen i Hole kommunestyre mandag 12/ Reply ID: Spørsmål 1: Det er registrert 2 utforkjøringer på veien ned fra Rudsødegården ved øverste del av autovernet. Viser til skader på autovernet. Flaks hindret at bilene ikke havnet på veien nedenfor. Den ene bilen stoppet i krattet på vei ned skråningen. Et fall her ville blitt på ca m. Hva kommer kommunen til å gjøre for å sikre adkomstveien til sykehjemmet? I dag fungerer autovernet som en "utforkjøringsrampe". Hva med å forlenge det med 10 m? Spørsmål 2 Er det mulig å fjerne de 2 store steinene som er plassert ved innkjøringen til Rudsødegården. Vi (personalet i Rudsødegårdsveien 26) har nå observert inn og utkjøringer her i fire og et halvt år, og vi har vært vitne til utallige nestenulykker, og kan ikke se at steinene har noen praktisk betydning, og ikke er de noe spesielt pene heller. * En god del av personalet som jobber i Hole kommune. * Sissel Høier Ordførerens svar: "Vedr. spørsmål - vegrekkverk: Teknisk/eiendom vil sørge for reparasjon av rekkverket med det aller første. Steiner i innkjøring. Har snakket med driftsteknikeren ved Rudsødegården. Steinene markerer innkjøringen til stedet, de er flyttet ut en gang. Hvis de fjernes vil ifølge driftsteknikeren antagelig en del svinge over plenkant og forårsake skader på denne. Side 2

3 Ved normal kjøring er det ikke problemer å svinge inn/ut av stedet. Det anbefales at steinene beholdes som markering". Dette som ordførerens svar". Spørsmål til Spørretimen i Hole kommunestyre mandag 12/ Ordføreren har mottatt en rekke spørsmål fra 5 uavhengige spørsmålsstillere vedrørende utbyggingen av Kleivåsen og ulike konsekvenser/avklaringer i forhold til dette. Som følge av at spørsmålene handler om problemstillinger som er oppe til vurdering i en pågående reguleringssak, ennå ikke sluttbehandlet i Plan og miljøstyret eller kommunestyret, ønsker ikke ordføreren å foregripe sakens utfall. Ordføreren vil imidlertid komme med følgende faktaopplysninger i sakens anledning: Kommunestyret i Hole vedtok i sak 018/03 av 7/4 03, arealdelen til kommuneplanen for Hole ( ). Vedtaket var enstemmig, men hadde i seg de eventuelle endringer som framgikk av Plan og ressursstyrets merknadsbehandling av 25/3-03. Som del av arealdelen til kommuneplanen inngikk også arealer tilhørende gnr 211/1,3,4,6 Lehne, Rovelstad, Skuterud, Sundt Olsen, Ullern, Solli og Hungerholt. Senere benevnt Kleivåsen. Ved vurderingen av de i alt 95 innspillene til arealdelen av kommuneplanen (kfr.notat fra adm./politiske arbeidsmøter av ), var tiltaket gitt følgende anbefaling/konklusjon: Utbyggingen vil støtte opp om utviklingen i Sundvollen. Må sees i sammenheng med andre innspill i området. Kan utbygges etappevis. Forutsetter avklaring av adkomst og fastsettelse av byggegrense mot marka i øst. Nedre del av området anbefales videreført som utbyggingsområde forutsatt adkomstløsning. Anbefalingen gjaldt inntil 39 boenheter, og det var gitt klare forutsetninger om at det måtte bygges gangveg tilknyttet gangvegnettet i Grøndokka. Det måtte settes av tilfredsstillende areal til leik. Overvannsproblematikken måtte løses, samt at eneste mulige adkomst fra svingen i Dronningveien ble sett på som svært komplisert og måtte finne sin avklaring før eventuell utbygging skjer. I sluttbehandlingen av kommuneplanen ble området utvidet med ca 7 daa etter forslag fra repr.anders Leine (Sp). I tillegg ble det i planbestemmelsene tatt inn et eget punkt om at før reguleringsplanen før områdene ovenfor Grøndokka (Kleivåsen) kunne godkjennes måtte det foreligge egen hydrologisk utredning. Det hører med til innholdet i tekstdelen til arealdelen til kommuneplanen at alle de 95 innspillene med til sammen 1500 nye boenheter var vurdert og befart av politikere og administrasjon før anbefaling ble gitt. Endelig resultat anbefalte utbygging av 521 boenheter i 12-årsperioden, fordelt med ca 40% i Sundvollen, 40 % i Viksområdet/Steinsåsen 10% på Røyse og 10% i andre Side 3

4 fordelt med ca 40% i Sundvollen, 40 % i Viksområdet/Steinsåsen 10% på Røyse og 10% i andre områder. Videre framgår det av kommuneplanen at endelig antall boenheter/utbyggingstakt og endelig utforming av hvert enkelt boområde skal vurderes som ledd i behandlingen av reguleringsplan for det enkelte område. Da reguleringsplanen for Kleivåsen ble presentert av utbyggerne første gang, inneholdt den 120 boenheter. Nytt planforslag inneholdende 85 boenheter ble behandlet i Plan og Miljøstyret 29/1 då, og det ble der enstemmig vedtatt å legge det private forslaget til reguleringsplan for Kleivåsen ut til offentlig ettersyn i 30 dager når konkrete endringer i planmaterialet og i reguleringsbestemmelsene er gjort. De private utbyggerne er nå i gang med å tilpasse planen i samsvar med Plan og miljøstyrets vedtak, og det er uklart når disse vil foreligge. Planen er således ikke å anse som vedtatt! Generelt sett ønsker ikke ordføreren å foregripe sluttresultatet fra vurderingen/ behandlingen av det private reguleringsplanforslaget for Kleivåsen før resultatene fra høringsrunden, merknadsbehandlingen og sluttbehandlingen i Plan og miljøstyret er foretatt. Først når innstillingen fra plan og miljøstyret foreligger vil ordføreren legge saken fram for kommunestyret til endelig behandling. Ordføreren vil imidlertid presisere at gjeldende kommuneplan som anbefaler en nøktern utbygging med ca 40 boenheter var resultatet av en lang prosess før arealdelen til kommuneplanen ble vedtatt i Den vedtatte planen er således førende for administrasjonen og politikerne i det videre arbeid. Det private reguleringsforslaget som tilkjennegir en vesentlig større utbygging er således en stor utfordring for både politikere og administrasjon. Det er derfor helt naturlig at beboerne i Grøndokka er bekymret over utviklingen og ønsker å si fra. De spørsmålene som går direkte på forhold tilknyttet reguleringsplanen er det derfor naturlig å videreformidle til Plan og miljøstyret, slik at de blir besvart i høringsprosessen. Så til hver enkelt spørsmålsstiller: Spørsmål fra Jørn Thomassen: Spm.1 Administrasjonen i Hole kommune gikk ikke inn for/anbefalte ikke en regulering av Kleivåsen til boligformål. Hva var begrunnelsen politikerne gav for at området allikevel ble regulert som boligområde? Svar: Administrasjon og politikerne foreslo sammen en begrenset utbygging på tross av stor kompleksitet. Området er ikke regulert ennå. Spm 2: a)hvordan har den reelle befolkningsveksten vært i kommunen de siste 5 årene i forhold til tidligere vedtak? Side 4

5 tidligere vedtak? Svar: Kommuneplanen fra 1987 sa ca 1% årlig, mens reell vekst var ca 1,6 %. Kommuneplanen sa 2% årlig, mens reell vekst har vært ca 1.5%. b)hvilken befolkningsvekst har kommunen vedtatt for de neste 5 årene? Svar: ca 2% i gjennomsnitt pr år. c)hvordan vil dagens sterke boligbygging i Hole samt planene for Kleivåsen passe inn i vedtatt ønsket befolkningsutvikling de neste 5 årene? Svar: Alt avhenger av hva og når planen blir vedtatt. Legges signalene fra tekstdelen til grunn, vil det knapt ha noen virkning. Dette som ordførerens svar. Spørsmål fra Geir Hagen Spm 1. I 2002 regulerte man Kleivåsen til 40 boenheter (så vidt meg bekjent). Det er nå foreslått en utbygging på nærmere 100 boenheter i dette området. Hvilke konkrete behov har kommunen i dag for en så stor utbygging av et område? Svar: Området er ikke regulert ennå. De private utbyggerne foreslår over dobbelt så mange enheter som kommuneplanen anbefaler. Reguleringsprosessen pågår nå, og jeg ønsker en beskjeden utbygging i trå med kommuneplanen. Spm 2: Har kommunestyret på dette tidspunktet noen betenkeligheter ved å tillate en utbygging av Kleivåsen? Svar: Signalene fra kommunestyrets vedtak om en beskjeden utbygging er fortsatt gjeldende. Endelig reguleringsvedtak vil evt. vise noe annet. Spm 3: Hva er Hole kommunes administrasjons anbefaling vedrørende utbygging av Kleivåsen? Hvor mye vekt vil kommunestyret legge på administrasjonens anbefaling i den videre prosess? Svar: Både administrasjonen og politikerne har foreslått en beskjeden utbygging men samtidig påpekt kompleksiteten. Gjeldende kommuneplan er fortsatt styrende. Spm 4: Er det ut fra kommunestyrets ståsted penger i kommunen til å delta i et nytt utbyggingsprosjekt (ala Kleivåsen) sett i lys av investeringer foretatt i Elstangen? Svar: Dette er et privat prosjekt, som normalt må dekkes av utbygger. Kommunen stiller krav til utforming av veg/vann/ avløp med mer, og overtar evt vederlagsfritt anleggene i etterkant. Kommunen må evt vurdere kapasitet på nettet med mer. Egen utbyggingsavtale regulerer som oftest disse forholdene. Elstangen var eiet av kommunen og kan ikke direkte sammenlignes. Dette som ordførerens svar. Spørsmål fra Tone Ring Spm 1. Ber om informasjon om hvorfor og når veiprosjektet Trøgsleveien ble planlagt og satt på kartet.? Svar: Trøgslevn inngikk som del av reguleringsplanen for Midtre Sundvollen, vedtatt i 1985 Side 5

6 Svar: Trøgslevn inngikk som del av reguleringsplanen for Midtre Sundvollen, vedtatt i 1985 Spm 2: Hvordan kan det være at dette veiprosjektet, som var lovet ved videre utvidelse av Grøndokka plutselig er visket bort. Svar: Trøgsleveien er fortsatt en del av gjeldende reguleringsplan, men ble ansett som svært kostbar og lite aktuell å bygge i kommunal regi. Dersom den skal aktualiseres må den justeres i nord, på grunn av foretatte utvidelser av Trøgsle næringspark. Spm 3: Hvilke politiske partier står bak og støtter denne beslutningen? Svar: Det vet jeg faktisk ikke, men den er fortsatt mulig å se på. Spm 4: Er det fremtidsrettet tankegang at Dronningveien skal ta? All trafikk fra nyetableringer? All trafikk til Kleivstua med vareleveranser, busslaster og personbiler med gjester? All trafikk til frilutts/skianlegg? Tømmertransporten? Dertil kanalisere denne trafikken gjennom et nytt bo/handelssenter i Sundvollen, forbi en barnehage, forbi et oppvekstsenter og inntil husveggen til beboerne langs Dronningveien?. Svar: Jeg synes dette spørsmålet må avklares i den videre planprosessen som aktuelt høringsinnspill. Spm 5: Hvilke politiske partier støtter forslaget med blokker og terassehus i Kleivåsen og en utvidelse av Dronningveien? Svar: Politikerne forholder seg til kommuneplanen, hvor det er gitt signaler om eneboliger i dette området. Behandlingen av den private reguleringsplanen vil evt vise om de mener noe annet nå. Dette som ordførerens svar. Så til spørsmål fra Per Høgevold: Spm 1. I rekkefølgebestemmelsene 8, stilles det krav om en utvidelse av Dronninveien (T3) med 15 m inklusive fortau. Kommer kommunestyremedlemmene til selv å ta en befaring i området for ved selvsyn å se hvilke omfattende inngrep dette vil ha for eksisterende bebyggelse? Svar: Det private forslaget må vise hvordan forslaget berører omgivelsene, og alle konsekvenser må behørig presenteres. Ordføreren kan love at dersom dette private reguleringsforslaget kommer, vil det bli nøye vurdert og befart av plan og miljøstyret i først omgang, og deretter evt av kommunestyret.. Spm 2: Er det på generelt grunnlag vanlig praksis /vilje i kommunestyret i Hole kommune å ekspropriere privat eiendom for å fremme kommersielle/private byggeprosjekter? Svar: Nei, det har aldri vært praktisert. Dette som ordførerens svar. Side 6

7 Så til spørsmålene fra Ole Arnljot Rønning: Spm 1. a)hvilke partier i kommunestyret var pådrivere til at kleivåsen skulle reguleres til boligformål, til tross for at kommuneadministrasjonen ikke anbefalte dette? Svar: Anbefalingen var resultat av en prosess hvor både administrasjonen og politikerne gikk inn for en nøktern utnyttelse i nedre del av området, men hvor kompleksiteten samtidig ble belyst. Forslaget var privat initiativ fra en rekke grunneiere. b)i rekkefølgebestemmelsene 6c og 6d skal Dronningveien og krysset E16/Fv 156 utbedres. Hvem skal finansiere utbedringen? Er det vilje i kommunestyret til å ta hele eller deler av disse kostnadene over kommunebudsjettet, eller er denne kostnaden tenkt å tilskrive utbyggerne i sin helhet? Svar: Dette trenger jeg mer tid på, men slik jeg har forstått det er det normalt at tiltak i Dronningveien reguleres i en engen utbyggingsavtale med utbygger. Kryssløsningen i Sundvollen er normalt et spørsmål som må løses samarbeid mellom kommunen og Statens vegvesen og evt utvikling av hele Sundvollen Dette siste er en del av reguleringsplanarbeidet for Sundvollen sentrum, som også pågår. c) Hva er Hole høyre v/ordfører sitt syn på å ekspropriere eksisterende eiendom til fordel for kommersiell utbygging? Hvem skal bære kostnadene ved en eventuell ekspropriering av eiendom langs Dronningveien, kommunen eller utbyggerne? Svar: Mitt svar både som ordfører og privat, er at dette må dekkes av utbygger og løses i minnelighet. d) Hvis kommunen bidrar med kostnadene, hvilke oppgaver i kommunen vil bli nedprioritert? Svar: For meg virker spørsmålet uaktuelt som følge av svaret ovenfor. Samtlige spørsmål/svar vil bli videreformidlet til Plan og Miljøstyret. 34. Reply ID: Article ID: Timestamp: :26 Hvordan blir det med svømmehall på Helgelandsmoen? Det blir litt spennende om det blir svømmebasseng med bare 5 minutter gåing til... Eirik Holm Side 7

8 Ordførers svar: Saken vedrørende Badeanlegg på Helgelandsmoen skal opp som egen sak i kveldens kommunestyremøte. Søm følge av det kan jeg ikke svare på spørsmålet før etter behandlingen. Dersom den enstemmige innstillingen fra formannskapet blir vedtatt, vil vi henvende oss til nabokommunene og fylkeskommunen om å samarbeide om et forprosjekt om bygging av et regionalt bad på Helgelandsmoen. Dette som ordførerens svar. 33. Reply ID: Article ID: Timestamp: :30 Hvilke partier i kommunestyret var pådrivere til at Kleivåsen skulle reguleres til boligformål, til tross for at kommuneadministrasjon ikke anbefalte dette? I rekkefølgebestemmelsene 6c og 6d skal Dronningveien og E-16xFv 156 utbedres. Hvem skal finansiere utbedringen? Er det vilje i kommunestyret til å ta hele eller deler av disse kostnadene over kommunebudsjettet, eller er denne kostnaden tenkt å tilskrives utbyggerne i sin helhet? Hva er Hole Høyre, v/ ordfører, sitt syn på å ekspropriere eksisterende eiendom til fordel for kommersiell utbygging? Hvem skal bære kostnadene ved en eventuell ekspropriering av eiendom langs Dronningveien, kommunen eller utbyggerne? Hvis kommunen bidrar med kostnadene, hvilke oppgaver i kommunen vil bli nedprioritert? Vil Høyre ta et initiativ, før reguleringsplanen skal til behandling i kommunestyret, om å se på hvilke konsekvenser det vil medføre for den eksisterende bebyggelse langs Dronningveien? Ole Arnljot Rønning 32. Reply ID: Article ID: Timestamp: :35 Side 8

9 I rekkefølgebestemmelsene paragraf 8, stilles det krav om en utvidelse av Dronningveien (T3) med 15 meter inklusiv fortau. Mitt spørsmål er: kommer kommunestyremedlemmene til selv å ta en befaring i området for ved selvsyn se hvilken omfattende inngrep dette vil ha for eksisterende bebyggelse? Spørsmål 2: Er det på generelt grunnlag vanlig praksis/vilje i kommunestyret i Hole kommune å eksproprierere privat eiendom for å fremme kommersielle/ private byggeprosjekter? Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av De involverte ved Dronningveien Per Høgevold 31. Reply ID: Article ID: Timestamp: :18 Kommer dere å satse på bakkenettet når den åpner i Hole??? for digital tv Hva kommer til å skje da når digital tv kommer?? 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av meg selv Lars Eche Ordførers svar: Digitalt bakkenett er planlagt utbygd i Buskerud årsskiftet 2007/2008. Når digitalt bakkenett blir Side 9

10 Digitalt bakkenett er planlagt utbygd i Buskerud årsskiftet 2007/2008. Når digitalt bakkenett blir satt i drift vil du kunne få mange flere tv-kanaler på den gamle antennen din. Du må ha en digitalboks inne i huset for å kunne se på de nye tv-kanalene. Fra slutten av 2009 er det planlagt at alle må ha en digital boks hjemme, for da stopper de gamle signalene. Stortinget har bestemt at maksimalprisen for en slik boks skal være 1500 kr. For ytterligere informasjon om utbygging og muligheter, se: - som står for Norges Televisjon AS. Digitalt bakkenett er et nasjonalt, og ikke et kommunalt ansvar. Vi har ingen direkte planer om å bruke dette nye bakkenettet til noe da det stort sett er NRK, TV2 og andre store tv-stasjoner som vil sende på denne måten. Dette som ordførerens svar. Innkommet til Herredshuset - lagt inn av webansvarlig Spl. til kommunestyret : 1. Ber om informasjon om hvorfor og når veiprosjektet Trøgsleveien ble planlagt og satt på kartet. 2. Hvordan kan det være at dette veiprosjektet, som var lovet ved videre utvidelse i Grøndokka plutselig er visket bort? 3. Hvilke politiske partier står bak og støtter denne beslutningen? 4. Er det fremtidsrettet tankegang å godkjenne at Dronningvn. skal ta: All trafikk til nyetableringen? All trafikk til Kleivstua med vareleveranser, busslaster og personbiler med gjester? All trafikk til frilufts/skianlegg? Denne trafikken vil også øke med nyetableringer i Hole. Tømmertransporten? Dertil kanalisere denne trafikken gjennom et nytt bo/handelssenter i Sundvollen, forbi en barnehage, forbi et oppvekstsenter og inntil husveggen til beboere langs Dronningvn.? 5. Hvilke politiske partier støtter forslaget med blokker og terrassehus i Kleivåsen og en utvidelse av Dronningvn.? Svar utbedes til: Tone Ring 30. Reply ID: Article ID: Timestamp: :49 Saken gjelder i hovedsak den foreslåtte utbygging i Kleivåsen. 1) I 2002 regulerte man Kleivåsen til 40 boenheter (såvidt meg bekjent). Det er nå foreslått en utbygging på nærmere 100 boenheter i dette området. Hvilket konkrete behov har kommunen i dag for en så stor utbygging av et område? 2) Har kommunestyret på dette tidspunkt noen betenkeligheter ved å tillate en fremtidig utbygging av Kleivåsen? 3) Hva er Hole kommunes administrasjons anbefaling vedørerende utbygging av Kleivåsen? Hvor mye vekt vil kommunestyret legge på administrasjonens anbefaling i den videre prosess? Side 10

11 mye vekt vil kommunestyret legge på administrasjonens anbefaling i den videre prosess? 4)Er det ut fra kommunestyrets ståsted penger i kommunen for å delta i et nytt utbyggingprosjekt (ala Kleivåsen) sett i lys av investeringer foretatt i Elstangen? 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Stiller spørsmål da jeg mener de er av allmenn interesse for beboere i Grøndokka. Geir Hagen 29. Reply ID: Samme som over 28. Reply ID: Article ID: Timestamp: :57 Mottatt i epost - lagt inn av webansvarlig. Spørsmål til politisk ledelse Hole kommune V/ordfører Berger Spørsmål 1) Administrasjonen i Hole kommune gikk ikke inn for/ anbefalte ikke en regulering av Kleivåsen til boligformål. Hva var begrunnelsen politikerne gav for at området allikevel ble regulert som boligområde? Spørsmål 2) a) Hvordan har den reelle befolkningsveksten vært i kommunen de siste 5 årene i forhold til tidligere vedtak? b) Hvilken befolkningsvekst har kommunen vedtatt for de neste 5 årene? c) Hvordan vil dagens sterke boligbygging i Hole samt planene for Kleivåsen passe inn i vedtatt ønsket befolkningsutvikling de neste 5 årene? Jørn Thomassen 27. Reply ID: Article ID: Timestamp: :21 Hvilke alternative traseer skal utredes i forbindelse med omlegging av dagens E-16 fra Sundvollen til Hønefoss? Og hva ser dere for dere er ferdigtidspunkt for de ulike traseer? Side 11

12 Og hva ser dere for dere er ferdigtidspunkt for de ulike traseer? Bredo Johansen Ordførerens svar: Utbedring og utbygging av E16 fra Sandvika til Hønefoss er en sak som innbyggerne i Bærum, Hole og Ringerike har vært opptatt av svært lenge, - ja så lenge at å kunne svare konkret på ditt spørsmål blir svært vanskelig. Den gang strekningene Skaret-Rørvik og Vik- Stein ble bygget ut på slutten av 1980-tallet, lå helt andre dimensjoneringskrav til grunn for utbyggingen. Traseen mellom Rørvik og Vik var da forutsatt å gå i bru over Kroksundet og i tunnel under Gjesvoldåsen fram til Vik. Hole kommunes` kommuneplan fra 1987 skisserte denne løsningen. I 2001 fikk kommunen ny kommuneplan, hvor det etter innspill fra Statens vegvesen, ble innarbeidet forutsetninger for at traseen Rørvik- Vik skulle gå i ettløps tunnel under Steinsfjorden. Nye dimensjoneringskrav /regler for stamvegnettet samt faktiske trafikktall førte til at hele strekningen fra Sandvika til Hønefoss nå planlegges som 4-felts veg. For et par år tilbake gikk derfor Statens vegvesen, Bærum, Ringerike og Hole Kommune inn for å lage en mulighetsstudie om etappevis utbygging av E16 fra Sandvika Hønefoss innenfor en 20- årsperiode. Da saken var oppe til behandling i 2 fylkeskommuner og alle tre kommunene i vår/sommer ble det fattet likelydende vedtak om prinsippene antennebom-finansiering, kontinuerlig fremdrift, dimensjonering og utbyggingstakt. Dette gjør at vi nå har et felles utgangspunkt for å påvirke sentrale myndigheter ved utformingen av Nasjonal Transportplan (NTP) I et møte 25.9.då mellom kommunene, fylkeskommunene og Statens vegvesen, ble videre prosess og videre arbeid diskutert. Til dette møtet hadde Statens vegvesen utarbeidet et eget notat som skisserte raskeste mulige framdrift for planlegging fram til byggestart for E16 - Skaret - Hønefoss. Denne sier: Opprettelse av prosjektgruppe høst 2006 Utarbeidelse av planprogram høst 2008 Kommunedelplaner (KU) sommer 2010 Reguleringsplaner sommer sommer 2012 Grunnerverv Byggeplaner Anbudsprosess 2013 Byggestart 2014 Side 12

13 Som du sikkert forstår er det mye arbeid og lang tid fram til byggestart. Samtidig er det ikke enkelt å anta hvilke traseer som blir utredet når Kommunedelplanarbeidet settes i gang i Det er imidlertid sikkert at vi går spennende tider i møte når vi skal finne den beste traseen for en framtidig trygg og sikker E16 gjennom bygda som også skal ivareta hensyn til miljø, vekst, boligbebyggelse, landbruket og kulturlandskapsbildet i Holebygda. Hilsen Per R Berger Ordfører. 26. Reply ID: Timestamp: :37 Elstangen - Klokkerlia Borettslag Jeg har forsøkt å følge med i dette prosjektet da jeg hittil har hatt interesse i prosjektet. Siden det nå er i ferd med å konkretiseres både med eneboliger og blokk bebyggelse har jeg lurt på dette med busstopp for direkte busser i retning Oslo og retning Hønefoss. Som dere sikkert er vel kjent med så er det 3 felts vei i retning Oslo som evt skal krysses før man kommer til en busstopp, men finnes det noen busstopp på denne siden som er naturlig å bruke for et så stort felt som dette kommer til å bli? Det er vel også vel kjent at det er 80 km sone i nevnte område og farten er vel som regel vesentlig høyere i begge retninger etter mine erfaringer. I retning Hønefoss så er busstopp for buss som kun kjører via Neslandet og som kjent så er det ikke mange busser det dreier seg om. Det er direkte bussene som er av interesse for pendlere. Som dere er kjent med så har Ringbo satt i gang med forberedelser til salg av leilighetene på første byggetrinn og salgsmøte skal foregå 6. april om jeg ikke feil. Mitt spørsmål er: Hva er status med busstopp i retning Oslo og retning Hønefoss med direkte busser som ikke går via Neslandet? Vennlig hilsen Bjørn Oterhals 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Selv om jeg stiller spørsmålet har jeg kontakt med andre interesserte personer som enten er i gang med bygging eller tenker seg å etablere seg på Elstangen så dette spørsmålet gjelder egentlig alle som kommer til Klokkerlia Borettslag. Bjørn Oterhals 25. Reply ID: Article ID: Side 13

14 25. Reply ID: Article ID: Timestamp: :58 Utgår - testspørsmål 24. Reply ID: Article ID: Timestamp: :04 Har dere noe stoff om Krokodiller i Australia. Velforening Regine 23. Reply ID: Article ID: Timestamp: :49 Tradisjonsarkitektur i Hole og ny blokkbebyggelse på Elstangen. Dagens lokalavis 5/9 viser tegninger om den påtenkte blokkbebyggelsen på Elstangen. Sikkert greit nok, bortsett fra en viktig detalj. Gjennom de årene Hole har bestått i nyere tid som kommune har det vært en uttalt og gjennomført stil at blokker eller privathus skal bygges med saltak. Uansett ikke kubeprinsippet med flatt tak. Jeg minner bl.a. om at Laeskogens utbygging rett nedenfor på Elstangen også fikk dette pålegget. Utbyggingen i de senere årene på Vik har også fått disse påleggene. Jeg håper saltakprinsippet blir stående? Videre spørsmål, har Hole kommune skriftlige retningslinjer på arkitektoniske hovedrettingslinjer, og som interessenter gis ved henvendelse til kommunen? Mvh. Sindre Nørgaard Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Meg selv og en del andre i kommunen som er opptatt at gode arkitektoniske rettningslinjer (Herunder at nybygg i kommunen skal bygges etter saltakprinsippet) både informeres om til utbyggere, og følges opp. Sindre Nørgaard Ordførerens svar: Hole kommune har hatt en restriktiv politikk i forhold til byggeskikk gjennom mange år. Side 14

15 Hole kommune har hatt en restriktiv politikk i forhold til byggeskikk gjennom mange år. Allerede i 1984 ble det vedtatt egne regler og utgitt egen veileder i god byggeskikk, og som i tillegg gir tiltakshaver/byggherre veiledning om estetikk, utforming av bygninger og tradisjoner i kommunen. Dette, sammen med en tradisjon i godkjennende organer for å velge saltaksløsninger kontra flatt tak har ført til at de fleste bygg i Hole har denne løsningen i en eller annen variant. I arealdelen til kommuneplanen for Hole kommune vedtatt , tekstdelens pkt 4.4 heter det: Unngå utbygging som setter det nasjonalt viktige natur- og kulturlandskapet i Holebygda for øvrig i fare. Særlig være restriktiv i forhold til Leineåsen, Frøshaugåsen, Gjevoldåsen og strandsonene. Legge til rette for god arealutnyttelse gjennom fortetting av eksisterende boområder og bruke arealer som gir liten konflikt eller press i forhold til landbruket og andre viktige interesser. Bygge opp om eksisterende infrastruktur og særlig støtte opp om satsingen på Vik og Sundvollen. Ikke reservere større arealer enn det som er nødvendig i forhold til vedtatt vekst." I samme dokument, under pkt 6," Rettsvirkning og bestemmelser" er det gjengitt forslag til planbestemmelser som skal innbakes i alle reguleringsplaner, private som offentlige. I 1 pkt 3. A heter det: " I byggeområder skal det tas hensyn til byggeskikk. Det skal legges særlig vekt på tilpasning av nye tiltak til eksisterende bygningsmiljø, terreng, landskap og vegetasjon. (Jfr. 7) I 7 inngår Estetiske bestemmelser for bygge og anleggstiltak i samsvar med PBL 74.2) 1. I alle plan- og byggesaker skal det inngå en egen redegjørelse for og vurdering av tiltakets estetiske sider, i forhold til seg selv, omgivelsene og til fjernvirkning. 2. Det skal legges avgjørende vekt på at tiltaket er tilpasset kulturlandskapet og at en kan bevare åsprofiler og landskapssiluetter. 3. Der byggverk vil få fjernvirkning eller fremstå som landemerke skal det utarbeides særskilt estetisk analyse. 4. All skilting og reklame skal vurderes med unntak av Statens Vegvesens standardiserte trafikkskilt." For Elstangen boligområde hvor det er åpnet for at deler av eiendommen skal kunne benyttes til terassert bebyggelse gjelder også disse bestemmelsene. Ordføreren føler seg sikker på at når byggesøknad sendes kommunen til behandling vil ovennevnte bli fulgt opp av Plan og Miljøstyret og byggesaksavdelingen i kommunen. Dette som ordførerens svar. 22. Reply ID: Article ID: Timestamp: :26 Elevene på 7. trinn på Røyse skole skal på leirskole på Knattholmen i Sandefjord i uke 38. I den sammenheng ble det våren 05 gjennomført en anonym spørreundersøkelse hvorvidt vi som foreldre hadde mulighet og anledning til å bidra med ett beløp begrenset til kroner 1200,- for at våre barn skulle få denne muligheten. (Denne undersøkelsen var initiert utelukkende av foreldrene selv) Etter at opptellingen var gjort hadde alle, uten unntak, gitt uttrykk for at dette var noe de var villig til, og hadde anledning til. Bakgrunnen for at foreldrene ser seg nødt til å bidra på denne måten er at kommunen har skåret kraftig ned på bevilgningene i så henseende. Beløpet kommunen nå bevilger er et normert beløp man sikkert kan komme seg på tur i forhold til. Imidlertid vil det ikke verken hva angår fasiliteter eller pedagogisk holde mål. Spørsmålet blir således; Side 15

16 ikke verken hva angår fasiliteter eller pedagogisk holde mål. Spørsmålet blir således; Hva synes kommunens politikere om at vi som foreldre skal bidra med ett så vidt betydelig beløp for at våre barn skal kunne få delta på ett leirskoleopphold som holder ett forsvarlig faglig og pedagogisk nivå? Kjell Eivind Anderdal Ordførerens svar: Ordføreren takker for spørsmålet. For dette året har kommunestyret gjennom budsjettet bevilget kr. 1800,- pr. barn til leirskole, noe som var i samsvar med innspillene i fjorårets budsjettprosess. Dette dekker nok ikke alle forhold ved leirskoleopphold, og en må velge løsning ut fra hva både økonomi og innhold tilsier. I Hole har skolene alltid valgt leirskoler med godkjent pedagogisk innhold. Ordføreren vet at det i forbindelse med budsjettprosessen for 2006 er sendt inn innspill om økning av tilskuddet, som følge av prisøkninger i markedet. Disse forholdene må derfor bli å vurdere i budsjett/økonomiplan Dette som ordførerens svar. 21. Reply ID: Article ID: Timestamp: :24 1. Jeg lurer på om det nye tilbygget på taket av Vik skole er diskutert med arkitekten som tegnet skolen. Tilbygget framstår som meget dominerende, og det bryter med bygget forøvrig. 2. Viss tilbygget ikke er diskutert med arkitekten, lurer jeg også på hvorfor man ikke har gjort dette. Jeg trodde det var vanlig at man rådførte seg med arkitekten når man gjør vesentlige endringer i en bygnings fasade, Mvh Brede bratli Brede Bratli Spørsmål til spørretimen i Hole kommunestyre Fra: Elise Ruud Tema: Gang og sykkelvei Gomnes, Røyse. Side 16

17 Tema: Gang og sykkelvei Gomnes, Røyse. Ordførerens svar: Takk til deg Elise for at du tar opp dette viktige spørsmålet med ordføreren. Jeg vet hvor du bor, og at det er vanskelig å sykle og gå trygt for både deg, andre barn og voksne langs fylkesvegen, og til og fra skolen. Barn og unges kommunestyre gjorde oss oppmerksom på dette for noen år siden, og de voksnes kommunestyre bevilget penger, samt startet planlegging av ny gangveg mellom Gomnesfeltet og Tyrifjord videregående skole. I fjor høst økte vi denne bevilgningen fra 1 til 1.8 mill kr. Nå er planene ferdige, også inkludert strekningen fram til vegen opp til der du bor, men ennå ikke godkjent av politikerne. Jeg regner med at det skjer i høst. Etter det kan vi sende jobben ut på anbud (be om tilbud), og deretter gjennomføre arbeidet. Inntil da håper jeg du og vennene dine kan være forsiktige når dere ferdes langs vegen. Dette som ordførerens svar. 20. Reply ID: Article ID: Timestamp: :46 Hei. Vi er flere som i den senere tid har vært i kontakt med Telenor for å installere bredbånd hjemme i Krokkleiva-området. Svaret vi får er at dette ikke er mulig fordi sentralen/nettverket er overbelastet. Telenor kunne ikke svare på når en evt. utbygging ville finne sted. Siden det foregår en god del nybygging av hus og leiligheter i dette området, vil jeg tro at behovet for bredbånd vil være økende. Har kommunestyret muligheter til å påvirke Telenor til å sette igang dette arbeidet? Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av flere Lars Myrvold Ordførerens svar: Takk for spørsmålet. Ordføreren har drøftet saken med kommunens IT-ansvarlige som igjen har vært i kontakt med Telenor. Svaret vi får er at, jo da, Telenor vil forsøke å tilby bredbånd til deg, men på grunn av tekniske årsaker i linjene på dette området må det gis ekstra forbehold om dekning. Dette harmonerer ikke med slik vi tidligere har oppfattet det, og IT-avdelingen vil ta fornyet kontakt med Telenor for å få en avklaring på hva som er problemet og hva som kan gjøres for å løse det. Du vil bli underrettet direkte fra IT-avdelingen straks de har mer informasjon om saken. Side 17

18 Du vil bli underrettet direkte fra IT-avdelingen straks de har mer informasjon om saken. Dette som ordførerens svar. 19. Reply ID: Article ID: Timestamp: :09 Vi har erfart at det er vanskelig å få gjennomslag for trafikksikkerhetstiltak som ikke er planlagt og som det derfor ikke finnes penger til i noe budsjett. Vi vil derfor nå forsøke å 'trenge oss på' på et tidligere stadium av en sak. Det ryktes at det planlegges en ganske omfattende utbygging av boliger i området Helgelandsmoen (i og utenfor leiren). Om dette er inkludert i kommuneplanens arealdel hvor det fremgår at det at det er planlagt over 80 boenheter i Hole fra år 2006 til 2010 har vi ikke klart å finne ut av. Hvilke konsekvenser ser man for seg at forestående utbygging vil få for elevtallet ved Røyse skole? Hvilke retningslinjer er gitt til kommunens planleggere vedrørende etablering av gang- og sykkelveier mellom nye boligområder og Røyse skole? Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Trafikksikkerhetsutvalget ved Røyse skole Jan Egil Lyng Ordførerens svar: a) Vedr trafikksikkerhetstiltak på Røyse. Trafikksikringsutvalget (nå Humanitært styre) har i sitt siste møte vedtatt å gjennomgå/evaluere gjeldende trafikksikkerhetsplan blant annet på Røysehalvøya. Dette arbeidet knyttes opp mot rullering av kommuneplanen, slik at en kan få en sammenheng mellom aktuelle utbyggingsområder i kommuneplanen og nødvendig tilrettelegging for myke trafikanter og da spesielt barn og unge. Det er utført visse utbedringer ved Røyse skole i form av fartsdumper med mer. I Moeskummen vil vegvesenet etter innspill fra Barn og unges kommunestyre foreta utbedringer i krysset denne sommeren/høsten. (lys, fartsdempere og 40 km fartsgrense). Arbeidene med utarbeidelse av reguleringsplan for omlegging av strekningen Røyse skole- Libakke - Likvognsvingen pågår. Her vil det bli ny veg med fortau/gangfelt nedenom låven på Libakke. b) Forslaget til reguleringsplanen for Helgelandsmoen inkluderer som riktig påpekt et element med ca 25 boliger ut over gjeldende arealdel til kommuneplanen. Planen er imidlertid ikke fremlagt til Side 18

19 formell behandling. Evt avvik i forhold til kommuneplanen vil måtte vurderes under rulleringen. Likeledes må kapasiteten/ elevstalls-veksten dette medfører ved Røyse skole vurderes under Prosessen. b) I tillegg til ovennevnte kan nevnes at arbeidene med gangveg fra Løken til Borgeng pågår, samt at planene for ny gangveg fra Gomnesfeltet forbi Tyrifjord vg skole fram til Tyrifjord barneskole ligger klar til behandling. Begge disse gangvegene er initiert av Barn og unges kommunestyre og bevilgning er gitt av kommunestyret. Dette som ordførerens svar. 18. Reply ID: Article ID: Timestamp: :13 Vi har erfart at det er vanskelig å få gjennomslag for trafikksikkerhetstiltak som ikke er planlagt og som det derfor ikke finnes penger til i noe budsjett. Vi vil derfor nå forsøke å Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Trafikksikkerhetsutvalget ved Røyse skole. Jan Egil Lyng 17. Reply ID: Article ID: Timestamp: :57 Rapport fra samarbeidsrådet for Ringeriksregionen. Når samarbeidsrådet for Ringeriksregionen ble avsluttet pr.31/12-04 lovet ordføreren at det skulle legges frem en rapport om rådets arbeid. Dette skulle skje for kommunestyret i mars/april. Vi er nå i juni måned. Jeg regnet med at en her kunne lese hvilke vurderinger rådet gjorde med hensyn til kommunenes overtakelse av de militære installasjoner i kommunene. Jeg regner også med en økonomisk oversikt over forbrukte tildelte midler Når vil ordføreren legge frem denne rapporten. Haldor Sørlie Side 19

20 Haldor Sørlie De 6 første spørsmål var testspørsmål og er dermed ikke med her 16. Reply ID: Article ID: Timestamp: :44 Spørsmål om bygdetun. Sundvollen-stranda var kanskje stor nok som bygdetun for 30 år siden, Etter at det borgerlige flertall solgte gartneritomta ble området sterkt redusert og uegnet som bygdetun, grunnet terrengets beskaffenhet. Når en planlegger og skal bygge ut et bygdetun bør planene strekke seg 30 år fram i tid. Området i dag er etter min mening alt for lite for framtidens behov. Trafikkfarlig vei og avkjøring og alt for få parkeringsplasser for en kommune i vekst. I dag er det andre steder i kommunen som har alle kvaliteter. Historisk så vel som plassmessig og større trafikksikkerhet som er langt bedre egnet. Mitt spørsmål til ordføreren er: Vil ordføreren ta et initiativ til en ny vurdering/høring om plassering av et framtidig bygdetun. Samtidig som det foretas en vurdering av hva Sundvollen-stranda kan brukes til Mitt spørsmål stilles på vegne av flere. Vennlig hilsen Haldor Sørlie Velforening Haldor Sørlie 15. Reply ID: Article ID: Timestamp: :37 Spl. 1: Er det i dag tyfoner som forutsettes å fungere i Hole - hvor mange og hvor er disse montert? Sivilforsvarets tyfoner er forutsatt å varsle befolkningen - bl.a. med "Viktig melding - lytt på radio" (NRK) ved 3 x 3 serie med lange støt. Alternativt forutsettes ringing med kirkeklokker, der det ikke er tyfoner. Spl. 2: Hvordan vurderer kommunen at Holes befolkning skal få effektiv varsling ved en uforutsett fredskatastrofe? På vegne av KVINNERS BEREDSKAP I HOLE ber jeg ordfører om svar på spørsmålene og oppfordrer til utadrettet informasjon, gjerne via lokalmedia, om beredskapsvarslingen i Hole i tiden fremover. Randi S. Nørgaard leder for Hole KFB " Side 20

21 Randi Nørgaard 14. Reply ID: Article ID: Timestamp: :13 I kommuneplanen står det at et overordnet mål for SFO, skal være; Annet - jeg utdyper i neste felt 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av FAU v/vik Skole Knut Arve Skaalvik 13. Reply ID: Article ID: Timestamp: :37 Hva har dere tenkt å gjøre med at det ikke er forsvarlig sitteplass til alle elvene som har rett på skolebuss til Røyse skole? Jeg vet at mange barn på Røyse skole blir kjørt til skolen, dette skaper unødig nye trafikk i skolens nærområde. Blir mange kjørt fordi bussene er så fulle at alternativet er at barnet står på bussen? 3. Mer info om hvem jeg spør på vegne av Det er mange foreldre som er engstelig for barnas sikkerhet og håper kommunen tar ansvar go finner en bra løsning. Bjørg Synøve Dyrli 12. Reply ID: Article ID: Timestamp: :08 Jeg synes det er meget bra jobba på Vik med ny asfalt. Men på Sundvollen, utenfor Joker'n. Der er det mange hull og noen som er prøvd å tettet igjen, men er ikke helt det. Kan dere ikke få gjort noe med dette? Side 21

22 Julenissen De 6 første spørsmål var testspørsmål og er dermed ikke med her 11. Reply ID: Article ID: Timestamp: :27 Vi har 2 barn som tar buss til Røyse Skole, og ofte er det ikke sitteplasser, slik at de må stå i 4 km. Mener kommunen at det er sikkerhetsmessig forsvarlig at små barn skal stå i midtgangen på skolebussen? Dersom svaret er nei, er kommunen villig til å gjøre noe med dagens ordning og betale kun for sitteplasser? Inger Blesvik Gandrud 10. Reply ID: Article ID: Timestamp: :30 Skolebuss og trafikksikkerhet. Som mor til 2 barn ved Røyse skole, henholdsvis elever ved 1. trinn og 3. trinn har jeg noen spørsmål vedr. sikkerheten på skolebussen. Det nærmer seg vinter igjen, og med den følger en overfylt skolebuss - ofte på dårlig føre. Bussen er full, og mange av barna er henvist til ståplass, ofte de minste. Hva hvis det skulle inntreffe en ulykke i forbindelse med skoletransporten. Hvem har ansvaret? Og ikke minst Hole kommune som med viten og vilje lar barn stå i midtgangen på bussen, har man ikke et moralsk ansvar? Er Hole kommunes politiske ledelse beredt til å ta det moralske ansvar for skade som små barn vil få ved en ulykke med skolebussen fordi de blir tvunget til å stå i midtgangen? Som mor er jeg opptatt av at skoleveien skal være trygg for barna! Jeg har bussulykken i Hov i Oppland i minne, og vi vet hvordan utfallet av den ble. Her hadde alle et sete hver, og ikke minst var mange av passasjerene fastspent. Som privatperson er det uaktuelt å kjøre bil uten at mine medpassasjerer er forskriftsmessig fastspent, voksne som barn. Dessuten ville jeg blitt bøtelagt for å ha små barn usikret i bilen. Hilsen en mor som er bekymret for barnas skolevei. Side 22

23 De 6 første spørsmål var testspørsmål og er dermed ikke med her Liv S. Hove 9. Reply ID: Article ID: Timestamp: :00 Vi har to gutter på Røyse skole. De siste fire årene har de kjørt skolebuss til skolen hver dag. De går på ved Stadum og det er bare unntaksvis sitteplass igjen til de når de går på bussen. Vi som foreldre er bekymret for hva som skjer med ungene den dagen det skjer en ulykke med skolebussen. Vi ønsker derfor å stille følgende spørsmål til Hole kommunestyre: Hva vil Hole kommune gjøre for å unngå at små barn skal bli tvunget til å stå i midtgangen på skolebussen i vinter? Rune Foslien Ordførerens svar: " Røyse skole har på lik linje med de øvrige skolene i Hole avtale om transport av skolebarn, framforhandlet av Buskerud Fylkeskommune. Denne avtalen er med Nettbuss. Bussene har et visst antall sitteplasser samt at de også er sertifisert for ståplasser. Bussene er dessverre ikke øremerket kun til de som har rett ut fra kjøreavstand til skolen, til å sitte på. Nettbuss`s avtale innebærer at også andre passasjerer, samt personer med miljøkort kan ta bussen. Dette fører dessverre til at det ikke blir sitteplass til alle, og da går dette ofte ut over de minste. Trafikksikkerhetsutvalget ved Røyse skole har tatt spørsmålet om manglende sikring på bussene både med Nettbuss, en sak som er diskutert helt oppe på departementshold. Svaret har vært at skal en få gjort noe med dette må sertifiseringsreglene endres. Ordføreren er klar over at det pågår en aksjon ved Røyse skole for å få endret regelverket, spesielt sett ut fra sikkerhetsmessige forhold. Denne aksjonen støtter ordføreren, og vil gjerne bidra til at den blir tatt opp på sentralt hold. Ordføreren skal også følge opp saken ved å be om et møte med Nettbuss for å se om det lar seg gjøre å finne fram til en praktisk ordning/ annen organisering av skolebussene på Røyse innenfor de rammene Buskerud Fylkeskommune har stilt til rådighet, samt for å gi tryggere skoleskyss så raskt som mulig. Dette som ordførerens svar." Side 23

24 8. Reply ID: Article ID: Timestamp: :29 Hei. Jeg har akkurat flyttet til Røyse og pendler til Lysaker hvor jeg har full jobb. Det ser ikke ut til at det er noen barnehager som har åpningstider som avviker fra , bortsett fra Sollihøgda. Er det ingen andre i området rundt Vik/Røyse som pendler og er alene så det er behov for èn barnehage med andre åpningstider? Dette er et stort problem for meg som er alene med en søn på 3 1/2... Rita Sjøblom 7. Reply ID: Article ID: Timestamp: :15 Hvilken oppfatning har kommunenes politikere av den transporten som Hadeland Container Service driver på Jørgen Moes vei, fra Steinsletta bla annet Mo Gård og Sørumsgårdene, til Gjenvinnings stasjonen i Svingerud. På disse stedene bor det flere barnefamilier som føler en viss utrygghet ved disse store container bilene. Farten på strekningen er 60 km/h, men denne fartsgrensen overholdes ikke. Det er også et faremoment at det også i vår og høstsesongen fraktes store landbruksmaskiner på veien her, container bilene har i noen tilfeller skapt problemer for oss som kjører med traktor og tresker på veien her. Det må kunne finnes alternativer, slik at denne containertransporten kan foregå litt mer hensynsfullt, gjenvinningsanlegget er jo et bra sevice tilbud, og man klarer seg jo ikke uten containere som frakter Arne Kristian Sollien Side 24