FARGE, DET GYLNE SNITT OG ROM

Transkript

1 FARGE, DET GYLNE SNITT OG ROM Subtraktive farger Når vi blander farger på et tegneark går vi ut fra hovedfargene rødt, gult og blått. Disse fargene kan så blandes for å bli til nye farger. Det finnes forskjellige metoder for å anskueliggjøre hvordan fargene kan blandes, vi har fargesirkler og fargetrekanter. En av de vanligste og mest anerkjente beskrivelsene er Ittens fargesirkel, gjengitt her: GUL grønn oransje BLÅ RØD lilla Sirkelen leses innifra trekanten med de tre hovedfargene og utover mot sirkelen, og viser resultatet når man blander to farger med hverandre. Fargene blir mindre rene ved å blande dem, og de beveger seg mot svart ved mer innblanding. Læreplanverket kaller disse fargene «pigmentfarger». Additive farger «Digitale farger er ikke som maling». Digitale farger er blandinger av farget lys. Det (HjemmePC, nr 2/2007, s 79)

2 vanligste her er å bruke rød, grønn og blå som hovedfarger (primærfarger), i dataverdenen RGB. Disse fargene gis en toneverdi fra 0 til 255, og vi får et totalt antall kombinasjoner på = over 6 mill. farger. Total mangel på lys gir svart. Fullt lys på alle tre fargene gir hvitt. Like mye lys på alle tre fargene gir forskjellige toner av grått. Kombinasjonen R=255, G=255, B=0 gir gult, og så videre. Bildet nedenfor er fra fargevelgeren i bilderedigeringsprogrammet Paint.NET som vi bruker ved Korgen sentralskole. Her er det stilt inn på svart. Additive farger blir brukt for lys, video og dataskjermer. Læreplanverket kaller dem for «lysfarger». Tenk deg at du har tre lommelykt med farget glass i rødt, grønt og blått. Så lyser du på omtrent samme sted med dem. Da vil du kunne få se dette bildet på veggen: Der alle tre lyskjeglene overlapper hverandre, blir det hvitt. ( 2

3 Fargenes komposisjonsegenskaper Vekt Noen farger oppleves som tyngre enn andre. For å oppnå balanse må da fargene oppta større eller midre areal. Forholdet mellom de forskjellige fargenes vekting er ifølge Goethes fargelære som følger: gul - oransje - rød - fiolett - blå - grønn Tallene i skjemaet er å oppfatte som nevnere i brøker. Gul (som har vekta 9) gjør tre ganger så mye av seg som fiolett (vekt 3), og gult kan følgelig bare oppta en tredel av flaten til fiolett for å komme i balanse med den fargen, mens en blå flate bør være omtrent dobbelt så stor som den gule. Varme farger (rød, oransje, gul) virker nærmere enn kalde farger (grønn, blå, fiolett). Det gylne snitt Det gylne snitt betyr at man plasserer en gjenstand / et motiv langs en linje på en slik måte at plasseringen oppleves som harmonisk / i balanse. Dette punktet befinner seg 6,8 enheter fra det ene ytterpunktet og 3,82 fra det andre (sånn omtrent). Som en tommelfingerregel kan linjen deles opp i 8 deler, og vi får da 3 deler på den ene siden og 5 på den andre. Se illustrasjonen her: A gs På bildet under har jeg plassert jentas øyne tilnærmet i det gylne snitt, både horisontalt og vertikalt. Bildet får med én gang bedre balanse. Originalen til venstre. gs B gs (Lise Gotfredsen, s ) 3

4 Denne delinga finner vi ofte i kunsten. Allerede lenge før vår tidsregning hadde man oppdaget at vi liker disse proporsjonene best: «Hjernen vår liker akkurat denne formen best. Hadde du lagt mange forskjellige rektangler ved siden av hverandre, hvorav ett av dem hadde proposjonene til et bankkort, ville flest foretrukket bankkortformen og lignende rektangler. Det gir oss en estetisk følelse av balanse og harmoni... Dette forholdet dukket opp i mange av grekernes geometriske konstruksjoner. I utformingen av bygninger, gårdsanlegg og tun har det gylne snitt ofte vært et bærende konstruksjonsprinsipp helt opp mot slutten av 800-tallet. Fotografer og designere tenker fortsatt på det gylne snitt når de skal komponere bildene sine. Et fotografi blir adri pent hvis man for eksempel lar horisonten komme midt på bildet.» I naturen finner vi også dette forholdet, f.eks. i kongler, skjell og solsikkeblomst. Til og med menneskekroppen har innslag av det gylne snitt, se på lengden av de tre delene av våre fingre, og Leonardo da Vinci skal ha ment at kroppen kan deles i det gylne snitt ved navlen 2. Rom Romvirkning handler om å få dybde i et bilde. Dette kan oppnås på forskjellige måter: Overlapping Ved å tegne en ting delvis bak en annen, f.eks. at vi ser en del av en bil som er parkert bak et hus; et tre står foran et hus og skjuler det delvis; en sky skygger for sola; en person står delvis foran en annen, osv. Her kan dybdevirkning også oppnås ved at de tingene som er nærmest oss, er mørkere enn de som er lengere bort, f.eks fjellåser som blir lysere og lysere jo lenger bort de kommer. Intervall (Størrelse) Her handler det om å oppnå stor dybdevirkning. Vi kan plassere en ting, f.eks et tre ganske nært betrakteren, og landskapet bak er da ganske fjernt. Denne effekten kan vi også få til i fotografering, der vi da bruker vidvinkel og går nært innpå hovedmotivet. Bakgrunnen blir da fjern. Sentral- og topunktsperspektiv Ting ser mindre ut jo lenger bort de er fra oss. Når vi betrakter én gjenstand, f.eks et hus ( 2 ( 4

5 langs ei gate, eller vognene i et tog, så vil "bakenden" virke mindre enn det som er nærmest. Alle synslinjene møtes til slutt i det samme punktet, forsvinningspunktet. I perspektivtegning har vi tre hovedlinjer: Loddrett, vannrett og perspektivlinjene. Trær står loddrett, vinduskarmer følger perspektivlinjene. Elever har en tendens til å tegne trær som ligger ned. Ved topunktperspektiv har vi to forsvinningspunkt i stedet for ett. Vi kan tenke oss et gatehjørne der vi ser nedover to gater som går vekk fra oss. Fugle- og froskeperspektiv I stedet for å se motivet fra normal ståhøyde, kan vi bøye oss ned, kanskje til og med legge oss på gulvet, og få en ganske annen romvirkning (froskeperspektiv). Omvendt kan vi se motivet fra oven, klatre opp på et bord, eller se ut av et vindu (fugleperspektiv). Begge disse perspektivene åpner opp for interessante variasjoner og friskere bilder. Skisse for et undervisningsopplegg Klasse 7A. Kompetansemålene etter 7. klassetrinn innebærer at eleven innenfor Visuell kommunikasjon skal kunne... Ståsted: bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å kunne gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy skille mellom blanding av pigmentfarger og lysfarger fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt. Ved Korgen sentralskole har vi på mellomtrinnet fordelt de forskjellige punktene på de tre klassetrinnene. Av ovenstående punkter er det bare det siste som hos oss ligger til 7. klasse. Fordelinga ble gjort i høst, og det er vel tvilsomt om dagens 7. klasse har fått med seg hele det første punktet. Jeg hadde selv 6A i fjor, og av dette gjorde vi bare forminsking. Jeg tør også garantere at de ikke har vært borti punkt nummer to. Ramme: 6-8 undervisningstimer. Jeg er inne i faget 2 t/u, så dette må bli et opplegg som bare går ( 5

6 når jeg er tilstede hver mandag, altså et «mandagsopplegg». Time Innhold -2 Pigmentfarger, Ittens fargesirkel, egne tegninger i akvarell 3-4 Sentralperspektiv 5-6 Lysfarger, egne dataproduserte tegninger i Paint.NET 7-8 Digital bildebehandling med vekt på det gylne snitt / utsnitt Jeg kan eventuelt også bruke en 5. uke der elevene presenterer ett av sine produkter for resten av klassen (Grunnleggende ferdighet Å uttrykke seg muntlig) Teori: Som skissert tidligere i denne besvarelsen, side -5. Introduksjon ca 5 minutt for hvert tema. Videre veiledning underveis. Egne arbeider: Oppgaver: En abstrakt akvarelltegning, levert fysisk. En tegning med sentralperspektiv, levert fysisk. En tegning i Paint.NET, levert som fil over It's Learning. Et egenprodusert fotografi levert som 2 filer, original og ferdigbehandlet, over It's Learning. Du skal lage en abstrakt akvarelltegning der du bare bruker fargene rød, gul og blå og på den måten får fram alle de andre fargene i tegningen. Tegningen din skal gi et inntrykk av dybde. Tegninga skal leveres til lærer. Skriv navn på den! 2 Du skal lage en tegning av hus langs ei gate. Det kan gjerne være trær der også. Du skal bruke sentralperspektiv i din tegning. Tegninga skal leveres til lærer. Skriv navn på den! 3 Du skal lage en tegning med geometriske former (trekant, rektangel, sirkel) som overlapper hverandre. Fargene skal blandes og det skal oppstå nye farger. Bildet ditt skal være i visuell balanse. Tegningen skal lagres og sendes på It's Learning til carol (= Carl-Anders). 4 Du skal ta et bilde med skolens digitalkamera. Du skal føre over bildet til PC og 6

7 bildebehandle det i Paint.NET. Du skal spesielt tenke på det gylne snitt når du beskjærer bildet ditt. Bildet skal lagres i to eks. (original og ferdig), og begge filene skal sendes på It's Learning til carol. Kommentarer: I oppgave 3 blir det nødvendig å arbeide i lag og sette lagenes egenskaper til «Additive Mode» (I Photoshop Elements «Lighten»). Bakgrunnslaget gjøres usynlig. Selve fotograferinga må ha foregått i en av de andre timene når jeg ikke er tilstede. Samarbeid med den andre kuhå-læreren. Materialer: Tegneark / akvarellark, malerskrin, pensler, glass, blyanter, PC (bærbare) med Paint.NET og internett, digitalkamera med ledninger / kortleser. Alt dette har vi på skolen. Kilder Lise Gotfredsen, Bildets formspråk, Universitetsforlaget. Læreplanverket for kunnskapsløftet Bladet HjemmePC nr 2/2007, s Forelesningsnotater og internett 7