Landsstyremøte. Hamar november 2012

Transkript

1 Landsstyremøte Hamar november 2012 Navn Representerer 1 Marja-Leena Eriksen HiOA 2 Tonje Ertsås HiNT 3 Åslaug Hansegård HiNT 4 Marit Nerås Krogsæter NTNU 5 Camilla Rikardsen Solheim NTNU 6 Guro Gjerstadberget HSF 7 Markus Johansen Sørem HSF 8 Bjørn Roberg HiVe 9 Maren Berg Johansen HiVe 10 Reidun Marie Hinderaker HSH 11 Jeanette Strøm Olsen HSH 12 Michelle Larsen HiT 13 Line Larsen Rømma HiST 14 Monica Sætran Lian HiHm 15 May Lise Igelsrud HiHm 16 Linda Thu AU 17 Marie Furulund AU 18 Martin Asheim AU 19 Bjørnar Bjørseth Rønning AU 20 Jan Ola Ellingvåg AU 21 Karl Reksten Tellefsen Adm. konsulent 22 Arnt-Gunnar Johansen IU 24 Nils-Jakop Herleiksplass IU 25 Kristine Evjen VK 27 Ann-Mathilde Jostad VK 28 Stine Holtet Ordstyrer 29 Kathrine Knutsen Ordstyrer 30 Philip Andreas Lyding Ordstyrer 31 Øystein Wormdal Protokollfører 32 Magna Enebak Observatør 33 Maria Sagen Hannisdal Observatør

2 Tittel Saksbehandler Merknad Sak 00/12 Konstituering Valg av: ordstyrere Jan Ola Ellingvåg protokollførere protokollunderskrivere Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste og dagsorden 01/12 Orienteringssaker A Lokallagsinformasjon B Rapport fra arbeidsutvalget C Rapport fra kontoret D Rapport fra sentralstyret E PS i mediebildet F Rapport økonomi G Rapport medlemstall H Rapport fra Valgkomiteen I Rapport fra Internasjonalt utvalg Landsstyrerepresentantene Linda Thu Bjørnar B. Rønning Jan Ola Ellingvåg Jan Ola Ellingvåg Karl Reksten Tellefsen Karl Reksten Tellefsen Valgkomiteen Internasjonalt utvalg Gis ut på møtet Vedlagt Vedlagt Muntlig på møtet Vedlagt Gis ut på møtet Gis ut på møtet Gis ut på møtet Gis ut på møtet J Rapport fra redaksjonen Karl Reksten Tellefsen Gis ut på møtet 32/12 Praksis Martin Asheim Vedlegg 33/12 Tema landsmøtedebatt Marie Furulund 34/12 Høringssvar trinn Jan Ola Ellingvåg Vedlegg 35/12 Fordeling av landsmøtedelegater Marie Furulund 36/12 Fordelingsnøkkel lokallagsmidler Bjørnar B. Rønning 37/12 Resolusjoner Linda Thu 38/12 Forkurs i lærerutdanningene Bjørnar B Rønning Eventuelt

3 00/12 Konstituering Stine C. Holtet, Kathrine Knutsen og Philip A. Lyding oppnevnes til ordstyrere. Forslagsstiller: Valgt Øystein Wormdal oppnevnes til protokollfører. Forslagsstiller: Valgt Reidun Marie Hinderaker og Camilla R. Solheim oppnevnes til protokollunderskrivere. Forslagsstiller: Valgt Maren Berg Johansen, Guro Gjerstadberget og Marja-Leena Eriksen oppnevnes til resolusjonskomité. Forslagstiller: Valgt Line Larsen Rømma, Tonje Ertsås og Michelle Larsen oppnevnes til ekstrakomité. Forslagstiller: Valgt Innkalling godkjent. Saksliste godkjent med én sak til eventuelt: 39 A Struktur i arbeidsutvalget Dagsorden godkjent. Forretningsorden godkjent.

4 01 Orienteringssaker Sak: LS 01/12 Møtedato: november 2012 Saksansvarlig: Sted: Hamar 01/12 Orienteringssaker A Lokallagsinformasjon B Rapport fra arbeidsutvalget C Rapport fra kontoret D Rapport fra sentralstyret E PS i mediebildet F Rapport økonomi G Rapport medlemstall H Rapport fra Valgkomiteen I Rapport fra Internasjonalt utvalg J Rapport fra redaksjonen Landsstyrerepresentantene Linda Thu Bjørnar B. Rønning Jan Ola Ellingvåg Jan Ola Ellingvåg Karl Reksten Tellefsen Karl Reksten Tellefsen Valgkomiteen Internasjonalt utvalg Karl Reksten Tellefsen 32 Praksis Sak: LS 32/12 Møtedato: november Saksansvarlig: Martin Asheim Sted: Hamar Landsstyret opphever gyldigheten av Manifest om praksis. Landsstyret og arbeidsutvalget tar med seg innspillene fra praksis i denne perioden frem mot arbeidet med prinsipprogrammet Forslagsstiller: 33 Landsmøtedebatt Sak: LS 33/12 Møtedato: november Saksansvarlig: Marie Furulund Sted: Hamar

5 Forslag nr: 1 Sak: 33/12 Side: 2 Linje: 45 Type: Endringsforslag Forslagsstiller xxxx SENTRALISERING AV LÆRERUTDANNING Landsstyret innstiller på tema sentralisering av lærerutdanning som landsmøtedebatt på LM Forslagsstiller: 34 Høringssvar for trinn. Sak: LS 34/12 Møtedato: november Saksansvarlig: Jan Ola Ellingvåg Sted: Hamar Forslag nr: 1 Sak: 34/12 Side: 2 Linje: 45 Type: Endringsforslag Forslagsstiller Landsstyret godkjenner høringsbrevsvar på forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn med de endringer OG INNSPILL som er kommet frem på møtet. Kontoret ferdigstiller høringssvarene og oversender det til departementet. Landsstyret godkjenner høringssvar på forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn med de endringer og innspill som er kommet frem på møtet. Kontoret ferdigstiller høringssvarene og oversender det til departementet.

6 Forslagsstiller: Merknad: Høringsbrev er vedlagt (vedlegg 1) Merknad: Jeg, Camilla Rikardsen Solheim (PS NTNU), vil med dette legge inn en merknad i høringssvaret fra Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet og forslaget til rammeplan for lektorutdanning for trinn. De punktene jeg vil ta en merknad på er: - Vil beholde forslag i rammeplan om tittel på utdanning og stiller meg ikke bak Pedagogstudentene sitt høringssvar på dette punktet. - Vil beholde forslag i rammeplan om studiepoeng innen fagdidaktikk om at det skal være en fordeling på 30 stp. i pedagogikk og 30 stp. i fagdidaktikk. Stiller meg ikke bak Pedagogstudentene sitt høringssvar om å ha en fordeling på 40 i pedagogikk, 20 i fagdidaktikk og 15 stp. ekstra i fag 1. - Vil ikke innføre en fordypningsoppgave som et «stopp-punkt» 3.året som det står i forslag til rammeplan og som Pedagogstudentene støtter. - Vil ikke ha 100 dager i praksis som forslaget i rammeplanen legger opp til og som Pedagogstudentene støtter, men et annet forslag som er på 17 uker. Dette er for at lektorutdanningene i realfag ved universitetene skal kunne holde på programmene sine uten å måtte legge om til en modell på 5+1. For at praksis skal gi et optimalt utbydde bør praksis ha før- og etterarbeid. Ved å øke tallet på dager i praksis vil ikke hjelpe på dette, da det ikke er lagt opp til før- og etterarbeid i sammenheng med praksis. Camilla Rikardsen Solheim Landsstyrerepresentant Pedagogstudentene ved NTNU 35 Delegatfordeling til landsmøte 2013 Sak: LS 35/12 Møtedato: november Saksansvarlig: Marie Furulund Sted: Hamar Delegatene til Pedagogstudentene sitt landsmøte 2013 fordeles etter fordelingsnøkkel nr.2: Antall delegatplasser = = 2 + (80 2 * antall AKTIVE lokallag) * lokallagets medlemstall

7 PS' totale medlemstall VED DE AKTIVE LOKALLAG PR Tallet rundes ned og plassene som ikke er fordelt blir gitt til de lokallagene som mistet med under avrundingen. De delegatplassene som lokallagene ikke kan fylle opp, blir jevnt fordelt på lokallag med lovlig valgte varadelegater. Forslagsstiller: Vedtatt mot 1 stemme 36 Fordelingsnøkkel for lokallagene Sak: LS 36/12 Møtedato: november Saksansvarlig: Bjørnar B. Rønning Sted: Hamar Lokallagsmidlene for 2013 blir fordelte til lokallagene etter denne nøkkelen: Hvert lokallag får et grunnbeløp på 8000 kr og i tillegg 4 kr per medlem ved studiestedet per Forslagstiller: Vedtatt med 1 avholdende 37 Forkurs og/eller intensivkurs? Sak: LS 37/12 Møtedato: november Saksansvarlig: Bjørnar B. Rønning Sted: Hamar Landsstyret tar med seg innspillene i arbeidet videre med kvaliteten i lærerutdanningene. Forslagsstiller:

8 38 Resolusjoner Sak: LS 38/12 Møtedato: november Saksansvarlig: Linda Thu Sted: Hamar Forslag nr: 1 Sak: 38/12 Side: Linje: Type: Resolusjon Forslagsstiller Camilla R. Solheim Grunnleggjande dugleik eit allment ansvar Lærarstudentar har i det siste blitt sterkt kritisert på grunn av dårlege matematikkunnskapar og Kunnskapsdepartementet har no satt i gang tiltak for å betre denne kunnskapen. Det er ikkje slik at matematikk er det einaste faget som bør få ei slik merksemd. No er det på tide at lærarstudentane får opp augo for det ansvaret dei faktisk har for å sikre god grunnkompetanse, som matematikk, språk og IKT, sjølv om dei ikkje har undervisningskompetanse i desse faga. I Kunnskapsløftet står det at ein skal sikre kontinuerleg utvikling av elevane sine grunnleggjande dugleikar gjennom heile grunnopplæringa. Dette har blitt gjort ved å integrere desse i kompetansemåla for kvart enkelt fag. Som lærarstudent må ein få eit godt tilbod frå utdanningsinstitusjonane om å vidareutvikle sin eigen kompetanse slik at ein har høve til å oppfylle dei føringane som ligg til grunn i Kunnskapsløftet. Ved å ha eit slikt tilbod til lærarstudentane vil ein òg gjere studentane viss på det ansvaret dei har som lærarar. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet meiner det er urovekkande at utdanningsinstitusjonane ikkje har meir merksemd på dei grunnleggjande dugleikane i dagens lærarutdanningar. Ved å auke kompetansen til lærarstudentar vil ein òg auke elevane sin grunnkompetanse. Sendast til Kunnskapsdepartementet UH-institusjonane NRLU Innstilling: Vedtas Forslag nr: 2 Sak: 38/12 Side: Linje: Type: Resolusjon Forslagsstiller Maren Berg Johansen Fag i praksis

9 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet(PS) har fått flere henvendelser fra studenter som ikke får undervise i noen av fagene de studerer. I rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen står det at formålet med den nye lærerutdanningen er blant annet at studentene skal få solide faglige og didaktiske kunnskaper. Det står også at praksis skal være tilpasset studentenes fagvalg i alle studieår. I rammeplanen for PPU, faglærer og lektorutdanning står det at praksisopplæringen blir bestemt av hver enkelt utdanningsinstitusjon. Dette medfører at noen studenter ikke får fagkombinasjonen sin i praksis. PS krever at alle lærerstudentene får praksis tilpasset fagvalgene sine, og at praksisskoler legger til rette for at studentene får undervise i sine respektive fag. Oversendes UH-institusjoner Innstilling: Videresendes til neste landsstyremøte Forslag nr: 3 Sak: 38/12 Side: Linje: Type: Resolusjon Forslagsstiller Realistiske fagvalg! Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) registrerer at flere høgskoler og universitet ikke gir grunnskolelærerstudentene de fagtilbudene som de blir forespeilet i sin utdanning. Dette mener vi er svært uheldig. Grunnskolelærerutdanningene legger opp til at studentene skal spesialisere seg i større grad enn i allmennlærerutdanningen. Dette mener vi er positivt. Vi opplever at studenter blir forespeilet å kunne velge fag fritt ut ifra egne ønsker og interesser. Pedagogstudentene har full forståelse for at ikke alle utdanningsinstitusjoner kan tilby alle fag. Vi mener det må være tydelig allerede i rekrutteringen av lærerstudenter hvilke fag man kan ha som del av sin utdanning ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Pedagogstudentene ber derfor høgskoler og universitet som tilbyr lærerutdanning om å være tydelige ovenfor potensielle lærerstudenter hvilke fagkombinasjoner de kan ta som del av sin utdanning. Dersom et fag forhindrer, eller plikter studenten til å ta et annet fag som del av sin utdanning må dette være tydelig informert om på forhånd. Vi ønsker lærere som er engasjerte i sine fag, og mener derfor det er viktig at studenter er bevisste på hvilke fag de får som en del av sin grunnskolelærerutdanning. Oversendes: Kunnskapsdepartementet

10 NRLU UH-institusjonene Innstilling: Vedtas Forslag nr: 4 Sak: 38/12 Side: Linje: Type: Resolusjon Forslagsstiller Guro T. Gjerstadberget Barnehagelærer toppleder, også i barnehagen! Som barnehagelærere blir vi ikke bare profesjonelle pedagoger. Barnehagelærerutdanningen er også en lederutdanning! Ikke alle studenter er klar over dette når de søker på studiet. De fleste studenter vet kanskje at de blir pedagogiske ledere og skal lede en barnegruppe, men det er ikke like åpenbart at vi også skal lede og ha ansvar for personalet på avdelingen. Vi i Pedagogstudentene mener at ordet «leder» bør brukes aktivt både i presentasjon av studiet, av lærere ved utdanningsinstitusjonen og av studenter selv. Ved å øke fokuset på at Barnehagelærerutdanningen er en lederutdanning, mener vi også at det vi være med på å øke statusen og interessen for utdanningen, og yrkesstoltheten blant både kommende studenter, nåværende studenter og i samfunnet generelt. Innstilling: Videresendes til neste landsstyremøte Forslag nr: 5a Sak: 38/12 Side: Linje: Type: Resolusjon Forslagsstiller Tonje Ertsås Rom for engasjement! Alle vil ha aktive og engasjerte studenter. Allerede ved studiestart er dette noe forelesere oppfordrer studentene til. Vi, i Pedagogstudentene (PS) i Utdanningsforbundet, ønsker større rom for fleksibilitet. Vi mener det bør være en ordning slik at noe politisk aktivitet skal gå under gyldig fravær og da ikke gå under fraværsprosenten man har. Det finnes flere ordninger som fungerer ved flere høgskoler og universiteter, og vi erfarer at studentene opplever større faglig utvikling ved å delta i Pedagogstudentene og annen studentpolitisk aktivitet. I løpet av utdanningsløpet skal lærerstudentene tilegne seg ferdigheter som å bidra til profesjonsetisk plattform og videreutvikling av god praksis. For å få en god oppnåelse av slike ferdigheter ser vi det som nødvendig at studentene får mulighet til å være politisk aktive ved studiestedet. Dette er til fordel ikke bare for studentene, men

11 også læreinstitusjonene ved at det vil bidra til høyere kvalitet blant studentene. Vi ønsker derfor at det skal legges til rette for slikt engasjement. Oversendes Høgskolen i Nord-Trøndelag Innstilling: Avvises til fordel for forslag 5B Merknad: Faller som konsekvens av 5B Forslag nr: 5b Sak: 38/12 Side: Linje: Type: Resolusjon Forslagsstiller Resolusjonskomiteen Rom for engasjement! Alle vil ha aktive og engasjerte studenter, og allerede ved studiestart oppfordres studentene til politisk engasjement. Likevel ser vi at det ikke legges til rette for dette ved alle utdanningsinstitusjoner. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet(PS) erfarer at slikt engasjement blant annet gir studentene økt faglig utvikling og større innsikt i profesjon. For å få en god oppnåelse av slike ferdigheter ser vi det som nødvendig at studentene får mulighet til å være politisk aktive ved studiestedet. Dette vil også være til fordel for utdanningsinstitusjonen. Pedagogstudentene ønsker derfor at det skal utarbeides en fraværsordning som gjør at politisk aktivitet ikke påvirker studentens fraværsprosent. Vi ser at slike ordninger fungerer ved flere høgskoler og universitet, og mener at alle utdanningsinstitusjoner bør legge til rette for dette. Oversendes Høgskolen i Nord-Trøndelag Innstilling: Vedtas tar med seg de vedtatte resolusjonene tilbake til kontoret for utsendelse. Forslagsstiller:

12 39 Eventuelt Sak: LS 39/12 Møtedato: november Saksansvarlig: - Sted: Hamar 39 A Struktur i arbeidsutvalget

13 Permisjonssøknader Navn Søker fravær fra dato Søker fravær til dato Er vara til stede Begrunnelse Vedtak May Lise Igelsrud Løpende ved behov Løpende ved behov Ja Administrasjon ifm. møtet Innvilget Navn Monica Lian Søker fravær fra dato kl Søker fravær til dato ut dagens møte Er vara til stede Ja Begrunnelse Forberedelse til nattevakt Vedtak Innvilget Navn Åslaug Hansegård Søker fravær fra dato kl Søker fravær til dato Ut møtet Er vara til stede Ja Begrunnelse Hjemtransport Vedtak Innvilget

14 Protokollsignatur Vi bekrefter herved at vi har gått grundig gjennom denne protokollen, og vi går god for at den, så langt vi kan se, gir et riktig bilde av hva som er vedtatt på landsstyremøtet i Hamar, november Øystein Wormdal protokollfører Karl Reksten Tellefsen administrasjonskonsulent Reidun Marie Hinderaker protokollunderskriver Camilla Rikardsen Solheim protokollunderskriver

15 Vedlegg 1: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: XX Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) ble av Kunnskapsdepartementet i brev av invitert til å komme med et høringssvar relatert til forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanningene PS vil for det første takke for invitasjonen til å komme med innspill på forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning Problemstillinger rundt alle typer lærerutdanning står i hovedfokus på vår politiske agenda. Vi er en organisasjon for lærerstudenter og vi ønsker lærerutdanninger som møter fremtidens behov. PS jobber for å få de beste lærerutdanningene som kvalifiserer oss til å takle de utfordringer samfunnet krever av oss som lærere i skole og barnehage. Generelt for alle forskriftene ønsker vi å be departementet om å utsette implementeringen av rammeplanene til studieåret Dette for at institusjonene skal få god tid til å legge gode føringer og rammer for at de nye utdanningene skal bli utdanninger av høy kvalitet. Også for at de potensielle studentene allerede i søknadsprosessen skal vite hva de har i vente av å starte på disse utdanningene. Erfaring fra innføringen av grunnskolelærerutdanningene er at implementering tar tid, og vi ber derfor departementet ta dette med seg videre. Alle rammeplanene virker gjennomarbeidet og ser ut til å ivareta det meste vi forventer av gode lærerutdanninger for trinn. Vi vil likevel i denne høringen ta for oss noen punkter i de ulike utdanningene som vi mener er mangelfulle eller kan forbedres. Vi mener at læringsutbyttebeskrivelsene i alle utdanningene kan samkjøres bedre. Det er viktig at studentene som uteksamineres fra disse utdanningene har en grunnleggende lik kunnskapsbase, da de skal ut å jobbe i den samme skolen. Spesielt handler dette om en felles profesjonsforståelse, og felles syn på skolens rolle i samfunnet. Det er også noe uklart hva profesjonsfaget i de utdanningene egentlig skal inneholde, og ber derfor departementet se nærmere på dette. Beskrivelsen av profesjonsfaget i yrkesfaglærerutdanningen mener vi er god, og ønsker å få en lignende beskrivelse i alle forskriftene.

16 I de ulike forskriftene er praksis beskrevet med antall dager. Vi ønsker å presisere at dette skal være arbeidsdager. Dette for å synliggjøre arbeidsmengden knyttet til praksisopplæringen. Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag. Generelt Pedagogstudentene stiller seg kritisk til at denne utdanningen skal være en treårig bachelorgrad. Vi mener en så kort utdanning vil gi fagtrengsel, og utdanne lærere som vil bli mindre attraktive på jobbmarkedet. Vårt forslag er derfor å legge faglærerutdanningene på masternivå jf. forslag til forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Vi vil da og at det gjøres unntaksbestemmelser i de praktisk- estetiske fagene slik at man kun har ett undervisningsfag. Vi ønsker da også at utdanningen rettes inn spesielt til arbeid på trinn, men at den også kvalifiserer til arbeid i hele grunnskolen og kulturskolen. Vi vil likevel i denne høringsuttalelsen gjøre rede for våre synspunkt på den treårige faglærerutdanningen slik høringsbrevet etterspør. 1 Virkeområde og formål Vi ønsker at det i tredje avsnitt også blir nevnt at forståelse for dannelse og demokratiforståelse er noe som skal sikres i forskriften. Etter punktet om den inkluderende skole. 2 Læringsutbytte Vi tolker det dit hen at denne utdanningen skal kvalifisere til arbeid i hele utdanningsløpet trinn. Dersom det er hensikten mener vi læringsutbyttebeskrivelsene er for rettet til 8-13, og at læringsutbyttebeskrivelsene også må gjenspeile kompleksiteten i arbeidet med yngre barn i grunnskolen. Læringsutbyttebeskrivelsene samsvarer i stor grad med de kriteriene som vi også setter, det er likevel noen punkt vi ønsker ivaretatt i beskrivelsene. Kunnskap: Vi savner et punkt om kulturelle perspektiver. Ferdigheter: I første strekpunkt ønsker vi å få inn at kandidaten også skal kunne lede undervisning, i tillegg til de allerede nevnte punktene. Siste del av strekpunkt seks mener vi blir en unødvendig konkretisering å nevne at kandidaten skal kunne framstille dette slik at det belyser en problemstilling. 3 Struktur og innhold Vi ønsker igjen å påpeke faren for at en treårig lærerutdanning på bachelornivå med kompetanse i kun et fagområde, i noen tilfeller ikke er et skolefag i grunnopplæringen, som ikke vil være attraktive på jobbmarkedet. Vi mener likevel at

17 utdanningen ikke gir rom for ytterligere ett fagområde, og at profesjonsfaget skal være på 60 studiepoeng. Fagdidaktikk må ivaretas i både profesjonsfaget og i de praktisk- estetiske fagene. Vi støtter opp om punktet om progresjon i utdanningen. Videre er vi også svært positive til at bacheloroppgaven skal være profesjonsrettet med forankring i både profesjonsfaget og aktuelle skolefag. Praksis Vi mener praksisopplæringen har fått et godt omfang, og mener 70 arbeidsdager skal være et minimum av omfang. Vi stiller oss positive til at deler av praksisen kan være i kulturskole, men ønsker at den skal settes til et maksimum på 15 arbeidsdager. Praksisopplæringen må finne sted i alle studieårene. Internasjonale perspektiver Vi er positive til at utdanningen skal ivareta det internasjonale perspektivet. Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13 og PPU for yrkesfag. Generelt. Vi stiller oss positive til at det er laget to rammeplaner for yrkesfaglærerutdanningene, som ivaretar utdanningenes særpreg, men som likevel tar høyde for at studentene skal ha noenlunde lik kompetanse ved endt utdanning. Det kan med fordel sees nærmere på læringsutbyttebeskrivelsene i de to rammeplanene, og sørge for at disse har mer samsvar med hverandre. Vi vil også benytte anledningen til å be departementet se nærmere på muligheten for å etablere gode mastertilbud som innretter seg mot yrkesfagene, og arbeid som lærer på ungdomstrinnet og i de yrkesfaglige studieretningene i videregående opplæring. 2 Læringsutbyttebeskrivelser Vi mener læringsutbyttebeskrivelsene er gode, men savner et punkt under Generell kompetanse som tar for seg at kandidatene skal ha god kompetanse om å drive utdanning for bærekraftig utvikling. Dette mener vi spesielt bør ivaretas i yrkesfaglærerutdanningene, med tanke på bruk av materialer og teknologi i de yrkesfaglige studieretningene i videregående opplæring. 3 Struktur og innhold Vi mener at definisjonen av profesjonsfaget i yrkesfaglærerutdanningen er særdeles godt, og ber departementet se på muligheten for å få inn en lignende beskrivelse i de andre forskriftene som er sendt på høring. Vi ønsker derimot at i ordet profesjonsfag i første setning erstattes med pedagogikk og didaktikk. Vi mener det er uheldig skrevet at profesjonsfaget skal ivareta sammenheng mellom profesjonsfag osv., selv om vi forstår hensikten i denne setningen.

18 Praksis PS støtter at antall dager praksis og fordelingen av disse. Særs positivt er det at minst ti dager skal gjennomføres på ungdomstrinnet. 5 Opptak Pedagogstudentene støtter at opptakskravet til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal være fullført treårig relevant profesjonsrettet utdanning. Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Navn på utdanningen Pedagogstudentene mener at det er uheldig at utdanningen har navn etter en stillingskategori i tariffsystemet og ønsker derfor at tittelen på utdanningen skal være «5-årig lærerutdanning for trinn 8-13». 1 Virkeområde og formål Virkeområde og formål ser ut til å ivareta PS` krav om en praksisnær og forskningsbasert utdanning med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Vi stiller spørsmål ved det første avsnittet i 1 som viser til opplæringsloven. Det står i avsnitt to at utdanningen skal forholde seg til opplæringsloven og da ser vi det ikke som nødvendig å definere hvilken stilling en får i tariffsystemet siden dette allerede er regulert. 2 Læringsutbytte Innholdet i læringsutbyttebeskrivelsene samsvarer i stor grad med hva PS mener en kandidat må kunne etter endt utdanning. Utover dette har vi noen punkter vi mener mangler under de ulike områdene. Kunnskap: - Ha kunnskap om skolen som organisasjon - Ha kunnskap om opplæringen i et historisk og kulturelt perspektiv Generell kompetanse: Dette området må samkjøres med praktisk-pedagogisk utdanning. 3 Struktur og innhold Vi er positive til en utdanning med den oppbyggingen som er foreslått med fag 1, fag 2 og profesjonsfag. For å ivareta de praktisk-estetiske fagene og de fagmiljøene og institusjonene som tilbyr dette i dag ønsker vi å legge inn i et unntak for disse fagene slik at man får en 5-årig lærerutdanning i praktisk-estetiske fag bestående av fag 1 og profesjonsfag.

19 Det er vanskelig å se hva profesjonsfaget sin rolle er i denne utdanningen. Det er beskrevet at det skal inneholde 30 stp. Pedagogikk og 30 stp. Fagdidaktikk. Samtidig kan institusjonen velge å legge fagdidaktikken inn i fag 1 og fag 2 og dermed blir man stående igjen med et profesjonsfag bestående av 30 stp. Pedagogikk. Dette mener vi fører til at profesjonsfaget blir stykket opp og ikke blir det samlende profesjonsfaget som skal gjøre dette til en lærerutdanning. Vårt forslag er å ha et profesjonsfag på 60 stp. bestående av 40 stp. Pedagogikk og 20 stp. Generell fagdidaktikk. I tillegg til dette ønsker vi at fag 1 skal inneholde fagdidaktikk tilsvarende 15 studiepoeng for å sikre at dette faget også tar ansvar som et lærerutdanningsfag og er med å legge grunnlaget for en profesjonsrettet masteroppgave. I forslag til rammeplan for yrkesfaglærerutdanning er det et eget avsnitt som definerer hva profesjonsfaget er. Dette er i tråd med hva vi mener faget skal være og ber om at et lignende avsnitt også kommer inn i denne rammeplanen. I avsnitt fire står det «Den enkelte utdanningsinstitusjonen skal legge til rette for og dokumentere samarbeid mellom alle involverte fagmiljø i utdanningen.» Dette er veldig bra, men det er noe vagt. Det må defineres og presiseres hva samarbeidet mellom de involverte fagmiljøene skal være og det må sikres at det er et samarbeid. Vi ber departementet være oppmerksomme på dette i implementeringen av den nye rammeplanen for å sikre at det blir et forpliktende samarbeid. Vi er positive til at det settes krav til 100 dager praksis og at det skal være praksis i fire av fem studieår. Vi er enige i at praksis skal være veiledet, vurdert og variert, men at det også skal være progresjon i praksis. Dette må synliggjøres og defineres hva denne progresjonen skal være. Forskrift om rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning for trinn Virkeområde og formål Virkeområde og formål ser ut til å ivareta PS` krav om en praksisnær og forskningsbasert utdanning med helhet og sammenheng mellom profesjonsfag, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Det som er noe uklart er hvilken rolle profesjonsfaget har i denne utdanning. Det står kun nevnt i 1 og går ikke igjen i 3 struktur og innhold. Dette må presiseres. I tre av de andre forslagene til forskrift ligger det et avsnitt om at utdanningen skal sikre at kandidaten kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk samfunn. Dette er svært godt beskrevet i 1 i rammeplanen for yrkesfaglærerutdanning og vi ser ingen grunn til at dette ikke skal gjelde for PPU. Vi ber derfor om at det som står beskrevet om dette i yrkesfaglærerutdanning også legges inn i 1 i forskrift for PPU. 2 Læringsutbytte

20 Innholdet i læringsutbyttebeskrivelsene samsvarer i stor grad med hva PS mener en kandidat må kunne etter endt utdanning. Utover dette har vi noen punkter vi mener mangler under de ulike områdene. Kunnskap: - Ha kunnskap om skolen som organisasjon - Ha kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og metoder i faglige, pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål. - Har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster Ferdigheter: Slå sammen punkt 1 og 2 så det samsvarer med punkt 4 under ferdigheter i forskrift for integrert lektorutdanning Generell kompetanse: - Kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid 3 Struktur og innhold Profesjonsfaget som ble referert til i 1 finner man ikke igjen i struktur og innhold og dermed blir det veldig uvisst hva dette faget er og dets rolle i utdanningen. I forslag til rammeplan for yrkesfaglærerutdanning er profesjonsfaget godt beskrevet og vi ber om at et lignende avsnitt blir lagt inn i denne rammeplanen. Vi er positive til at kandidaten må ha praksis både i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Siden man skal i praksis både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring er man allerede sikret at studentene møter to ulike praksisskoler og vi støtter derfor det som står om minimum 50% av praksis ved en annen skole enn egen arbeidsplass. Det må presiseres at det er studenter som er ansatt i en undervisningsstilling som må ta praksis ved en annen skole. Dette fordi det er mulig å ha ansettelsesforhold ved en skole uten at man underviser ved en skole 6 Opptak PS er positive til at man hever kravet for PPU til master med to fag. Dette er i tråd med vår politikk om lærerutdanninger på masternivå og vil sikre at kandidatene er konkurransedyktige i arbeidsmarkedet.