2. RESSURSUTNYTTELSE OG ETTERUTDANNING I SKOLEN

Transkript

1 1 1 2 INNKOMNE POLITISKE FORSLAG Pr Oppvekst og utdanning VEST-TELEMARK VIDEREGÅANDE SKULE Vest-Telemark Arbeiderpartia Telemark Arbeiderparti skal sørge for å opprettholde et godt videregående skoletilbud i Vest-Telemark. Vest-Telemark vidaregåandeskule skal tilby programområder som er tilpassa behovet i næringslivet lokalt for fagarbeidere, både i næringslivet og det offentlige, og gi tilbud om studiespesialisering. Vest-Telemark resurssenter skal ha et godt tilbud innenfor voksenopplæring, prosjekt og kursvirksomhet. Vest-Telemark vidaregåendeskule viser at de kan samarbeide godt med det offentlige, næringslivet,og mot politiske organer. Skolen er attraktiv og elevene oppnår gode resultater,og har dessuten svært lite frafall RESSURSUTNYTTELSE OG ETTERUTDANNING I SKOLEN AUF i Telemark AUF i Telemark mener at alle lærere i grunnskolen og videregående skal etterutdannes innen sine fag, at elever skal brukes i støtteundervisning og at lærertettheten økes.

2 Elevene er en stor ressurs, som kan hjelpe hverandre. AUF i Telemark ønsker at det i større grad skal tas i bruk elever til støtteundervisning i videregående skole. For at lærerne skal få bedre tid til hver elev, ønsker AUF i Telemark at lærertettheten økes. Noen mener at det er positivt med lav lærertetthet i videregående skole, fordi man da har fylt opp klasser. Det er bra å fylle opp klasser, men dette gir ikke lærerne bedre tid til hver enkelt elev. Det kommer stadig nye måter å undervise på, og ny forskning innen forskjellige fag. På bakgrunn av dette mener AUF i Telemark at alle lærere i grunnskole og videregående skole skal etterutdannes innen sitt fag OPPFØLGING AV ELEVER SOM FALLER UTENFOR Tinn Arbeiderparti Det er mange elever som faller på utsiden av dagens skolesystem. Tinn Ap mener vi må bli bedre til å følge opp disse elevene på et tidligere tidspunkt gjennom prosjektet Ny giv på ungdomsskolen og for både de elevene som går på studiespesialisering og yrkesfaglig utdanning på videregående skole. Vi mener også at vi må ha et større fokus på å utdanne flere lærere med spesialpedagogikk, for å kunne følge opp disse elevene. Ingen

3 OPPFØLGING AV ELEVER SOM FALLER UTENFOR AUF i Telemark AUF i Telemark mener det skal bli mer fokus på oppfølging av eleven som faller utenfor skolesystemet, og mer fokus på å få utdannet flere spesialpedagoger. Det er mange som faller på utsiden av dagens skolesystem. AUF i Telemark mener vi må bli bedre til å følge opp disse elevene på et tidligere tidspunkt. Vi mener også at vi må ha et større fokus på å utdanne flere lærere med spesialpedagogikk, for å kunne følge opp disse elevene EN SKOLE TILPASSA HVER ENKELT ELEV AUF i Telemark AUF i Telemark vil at: - Det skal tilføres mer ressurser til ekstraundervisning og tilpasse opplæring fra første klasse. - Alle skoler skal ha som mål at alle elever skal kunne lese og skrive ved utgangen av andre klasse. - Midlende som tilføres ekstraundervisning og tilpassa opplæring ikke tas fra ungdom- og videregående skole. - Antall norsktime i grunnskolen økes for å forhindre dårlige lese og skrivekunnskaper. Alt for mange elever i den norske skole sliter med lese, skrive og regnevansker. Man oppdager generelt problemer alt for seint og når de først oppdages gjøres det ikke nok for å løse de. Dette fører til at unødvendig mange elever detter ut og får ikke skikkelig utbytte av den ordinære undervisninga.

4 Det er kjempeviktig at vi setter økte ressurser inn på å raskere kartlegge de enkelte elevers behov. Samt å tilpasse undervisninga til hver enkelt elev FLERE LÆRLINGPLASSER AUF i Telemark AUF i Telemark krever at kommunen og fylkeskommunen tar inn flere læringer hvert år, legger til rette for at private aktører kan ta inn flere flere lærlinger, gir oppdrag til bedrifter med mange lærlinger og at retten til lærlingeplass lovfestes. I dag står ungdom uten lærlingplass når de er ferdig med to år videregående skole og får ikke fullført utdannelsen sin slik de hadde planlagt. Det er et stort problem for den enkelte og for samfunnet som mister kvalifisert arbeidskraft. I Telemark er det heller ikke nok lærlingplasser. Derfor mener AUF i Telemark at dette må det gjøres noe med LÆRLINGPLASSER Porsgrunn Arbeiderparti Porsgrunn Arbeiderparti ønsker å øke antall lærlingplasser og viser til løftet i Arbeiderparti i Grenland sitt felles program. Anbudspapirer og rammeavtaler skal inneholde punkter om lærlinger. Fokus må øke på bedriftens fordeler ved å ta inn lærlinger. Tilskuddet til lærlingordningen må økes betraktelig.

5 Porsgrunn Arbeiderparti viser til felles program for Arbeiderpartiene i Grenland. Årsmøtet ber Porsgrunn Arbeiderparti følge opp dette MER SKOLEFRUKT! AUF i Telemark Alle elever i grunnskolen skal få et tilbud om gratis frukt i skolen. Siden 2007 har elevene på ungdom- og 1-10 skoler fått tilbud om gratis skolefrukt. Noe som finansieres gjennom øremerka statlige midler. Dette er et viktig tiltak for å forbedre kostholdet til ungdom og for å forbedre folkehelsa. AUF i Telemark mener det er på tide at denne ordninga utvides til også og gjelde 1-7 skoler. Alle elever skal ha krav på frukt hver eneste dag. Innstilling fra styret: Oversendes redaksjonskomiteen SEKSUELL HELSE AUF i Telemark Myndighetene må sikre at opplæringa innen seksuell helse blir utvida med flere timer og blir inkludert i læreplanens generelle del - Myndighetene må sikre at kunnskap og kompetanse om seksuell helse gis til studentene i lærerutdanninga, slik at de settes i stand til å undervise om seksuell helse på en trygg, saklig og åpen måte, på lik linje med andre fagområder i læreplanen

6 Seksualundervisninga i den norske skolen er mangelfull. Norsk ungdom skal gjennom grunnskolen møte temaet seksuell helse, slik at de får gode vaner og holdninger til det å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer. Bare gjennom økt kunnskap hos ungdom kan vi nå målet om å redusere antallet smitta av seksuelt overførbare sykdommer INKLUDERING I SKOLEN AUF i Telemark Norge må jobbe mer for at ordninger som MOT og fadder blir obligatorisk på alle ungdomsskoler, at det hvert 4. år holdes en omfattende undersøkelse om hvordan skolen bedre kan legge til rette for inkludering og trivsel, at det avholdes trivselsundersøkelser årlig på alle skoler og at Trivselsleder programmet skal implementeres i flere skoler enn i dag. Den norske skole opplever problemer med elever som faller utenfor, blir mobbet eller ikke har motivasjon til å møte. Det er ønskelig at man ser på grunner til at dette skjer, for å rette opp i feil som tidligere er gjort i skolen slik at barn og ungdom opplever skolen som en trygg og inkluderende arena. Ordninger som MOT og fadder er noe som styrker inkluderingen på skolene. Programmet Trivselsleder blir praktisert i noen skoler rundt om i landet, men på langt nær alle skoler er med på dette prosjektet. Dette er ett viktig prosjekt, der elevene selv er med på å skape en god skolehverdag for alle elever og de som har hatt en tøff start og vanskelige opplevelser på skolen. Programmet starter allerede på barneskolen, og har da god mulighet til å fange opp problemene tidlig. 161

7 HØYERE STIPEND AUF i Telemark Stipendet for elever i videregående opplæring må være tilpasset hver enkelt linje, og stipendet må være høyt nok til å dekke det man trenger. Skolen skal være gratis for alle. Slik det er i dag får elever i videregående skole et stipend som skal dekke utgiftene ved linjen de går på. Problemet er at stipendet sjeldent dekker alt elevene trenger å investere i på linjen de går på, med mindre de går på studiespesialiserende. AUF i Telemark mener at stipendet må være tilpasset hver enkelt linje, og at stipendet må være høyt nok til å dekke det man trenger for å få gode karakterer. Vi mener at skolen skal være gratis for alle, ikke bare for dem som går på studiespesialiserende FØRSKOLELÆRER AUF i Telemark AUF i Telemark ønsker å øke lønnen til førskolelærerne, samt at kravene for å komme inn på førskolelærerutdanningen må økes. Det å være førskolelærer er ofte lite verdsatt. Til sammenligning med ingeniører er utdanningen like lang, men ingeniører blir verdsatt høyere. Førskolelærerne er de som skal lære opp fremtidens unge, noe som gjør dem svært viktige i blant annet tidlig innsats og forebyggende arbeid. Innstilling fra styret: Forslaget avvises 188

8 RETT TIL VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD FOR UNGE ASYLSØKERE Nome Arbeiderparti Nome Ap ber Telemark Ap arbeide for at unge i asylmottak får rett til videregående skoletilbud Vi opplever det som svært uheldig at ungdom som bor i asylmottak etter endt grunnskole ikke har rett på plass i videregående skole. Disse ungdommene har, selv om de ikke får bli i Norge, absolutt behov for noe å fylle dagen sin med. Vi er kjent med at lediggang i denne aldersgruppen er svært uheldig. Ungdom uten opphold er i en spesielt vanskelig livssituasjon, og om vi har mulighet for å gjøre denne tiden enklere for dem, bør det vises fleksibilitet her. Barn og unge på mottak har en vanskelig historie bak seg, og har ofte foreldre som også er traumatisert. Noen har også vært lenge på mottaket til tross for endelig avslag. Det gis i tillegg et negativt omdømme til mottaket at ungdom i skolealder går rundt på dagtid uten noe å gjøre. Disse ungdommene kan heller ikke jobb, siden de ikke har oppholdstillatelse og dermed ikke arbeidstillatelse. Barn på mottak har rett til skoleplass i grunnskolen, og kommunene får tilført midler pr.elev fra UDI. Det samme gjelder barnehageplass fra fylte 4 år. Det er to grupper av barn/unge som ikke har rett til omsorgstilbud eller utdanning, og det er barn under 4 år og elever som er ferdige med ungdomsskolen. Videregående skole har i dag ikke plikt til å ta disse elevene inn, såkalte ikkerettselever. Selv om dette er ungdom som skal ut av landet, må det være et mål å gi dem noe ballast til å starte opp på nytt i hjemlandet, i stedet for at de skal velge en kriminell løpebane som oftest er resultater av lediggang. 216

9 9 217 Ungdom UTESTED FOR DE UNDER 20, OVER 18 AUF i Telemark AUF i Telemark mener at kommunen skal lettere bevilge prøveordning og skjenkebevilgning til de som ønsker å starte et utested for de som er 18 år og oppover Det er et problem for de som er under 20 år og over 18 år at det finnes svært få utesteder for dem. Dette skaper utrygghet for både foreldrene og ungdommene det gjelder fordi flere kan legge ut på lange reiser for å komme seg til et aktuelt utested. På 18-årssteder foregår alkoholinntaket under mer kontrollerte former ved at det er en begrensning på 22,5% alkohol i enhetene man kan få kjøpt Innstilling fra styret: Oversendes redaksjonskomiteen TRYGT HJEM FOR EN 50-LAPP AUF i Telemark Gjeninnføre ordningen «Trygt hjem for en 50-lapp» innen og videre bli innført som et fast tilbud for ungdom som ønsker å komme seg trygt hjem om kvelden. AUF i Telemark vil at ordningen skal være et krav fra staten slik at tilbudet skal være tilgjengelig i alle fylker. Prøveordningen «trygt hjem for en 50-lapp» var et tilbud som ble prøvd ut i 2005 som et tilbud for ungdom levert av Telemark fylkeskommune. Konseptet bak prøveordningen var at om ungdom klarte å fylle opp en taxi så ville man bli kjørt hjem

10 for femti kroner per person. Dette tilbudet var et godt alternativ til den fraværende nattbussen for ungdom som ønsket å komme seg hjem fra byen om kvelden og nettene. Dette tilbudet var gjeldende fra 23:00 gjennom hele 2005, men ble etter endt årgang fjernet som en følge av lav fortjeneste UNGDOMSKLUBBER AUF i Telemark Kommunen skal bidra med tilstrekkelig med økonomiske, øremerkede midler til driften av ungdomsklubben/klubbene innenfor sin kommune. AUF i Telemark mener ungdomsklubber er en viktig del av forebyggende arbeid rettet mot ungdom. Disse klubbene er gjerne med på å gjøre at ungdom har noe konstruktivt å bruke tiden på sammen med andre ungdommer. Dette er med på å styrke samholdet og fellesskapet blant ungdommene. Det skal til enhver tid være minst en voksen, ansvarlig person til stede når klubben er åpen. Dette kan f.eks. være en lærling innen barn- og ungdomsarbeiderfaget GRATIS PREVENSJON FOR UNGDOM OPP TIL 24 ÅR AUF i Telemark Fullfinansiere alle hormonelle prevensjonsmidler for ungdom opp til 24 år AUF i Telemark mener det er et viktig prinsipp at kvinner har full selvbestemmelse over egen kropp og seksualitet. I Norge har vi kommet lang når det gjelder bruk av prevensjonsmidler og å få ned aborttallene. Likevel er vi ikke helt i mål.

11 For å sikre jenters selvbestemmelse, må de ha tilgang til ulike valgmuligheter innen prevensjon. I dag ser man store sosiale forskjeller når det gjelder bruk av prevensjon og aborttall. Det mener AUF at er en skummel utvikling. Selvbestemmelse over egen kropp og seksualitet må ikke bli et spørsmål om penger og sosial status. Å ha god og informert tilgang på prevensjon er noe av det viktigste for å gi kvinner og menn seksuell frihet. Selv om prevensjon for mange ikke er en stor utgift, er det fremdeles et økonomisk spørsmål for altfor mange unge kvinner om de skal bruke det eller ikke. Å kunne forhindre den fysisk og psykiske belastningen det er med ufrivillige svangerskap og aborter må også være et samfunnsmål i seg selv. Fullfinansiering av prevensjonsmidler for kvinner mellom år gjør at fri tilgang til trygg prevensjon blir et reelt alternativ for alle unge kvinner. Ingen må lenger vurdere om de skal bruke prevensjon opp mot andre utgifter. Dette vil være et fremskritt i kampen for å gi kvinner full frihet over egen kropp og seksualitet. Undersøkelser viser også at fullfinansiering av prevensjonsmidler fører til færre aborter. Da dette ble forsøkt i Vestfold ble aborttallene halvert. En SINTEFundersøkelse fra 2009 i to forsøkskommuner viste også at aborttallene blant kvinner mellom år sank dramatisk etter tilbud om gratis prevensjon. Det ble også en drastisk økning av langtidsvirkende prevensjonsmidler som hormonspiral og p- stav/implantat som er dyre engangsinvesteringer, men som fungerer godt over lang tid. Det er kvinner mellom år som oftest tar abort i Norge. I 2008 ble det utført aborter blant denne gruppen. Om SINTEF-undersøkelsen generaliseres, vil dette tallet kunne halveres ved tilbud om gratis prevensjon. Å fullfinansiere prevensjon for unge kvinner i aldersgruppen år vil koste ca. 40,5 mill kroner. I tillegg vil samfunnet bli spart for betydelige kostnader i færre aborter. Dette er en liten pris å betale for å gi kvinner frihet til å velge det prevensjonsmiddelet som passer best, uavhengig av økonomi. 301

12 Helse og omsorg BPA Notodden Arbeiderparti Sommeren 2011 kom det sterke signaler fra regjeringen at BPA skulle lovfestes allerede fra høsten Dette har ikke blitt noe av. Notodden Arbeiderparti oppfordrer Telemark Arbeiderparti til å følge saken og presse på en lovfesting av denne ordningen. Brukerstyrt Personlig Assistent vil for mange med funksjonsnedsettelser være det som gir livet mening, som gjør at man kan fungere i dagliglivet, som gjør at menneskeverdet er likestilt med andre mennesker som ikke må spørre om hjelp av andre og føle at man er en byrde for sine nærmeste og samfunnet generelt. I dag er det mange kommuner som gjennomfører BPA, med ulike mål og retningslinjer og det er ikke en lovpålagt oppgave, uten at man har egne vedtak hvor kommunen selv vil gir tilbud. Tilbudet varierer og hva som er BPA er det store variasjoner og tolkninger om. Det ble nedsatt en gruppe i arbeiderpartiet etter landsmøtevedtak,som ser på BPA i forhold til nettopp dette og økonomi. Men, dette er ikke en ukjent sak, den er jobbet med for å rettighetsfestes fra tidlig århundreskiftet og Bondevikregjeringen hadde også denne ordningen høyt oppe, men ikke vilje nok til å gjøre noe med det. Vi har samarbeidspartier i regjeringen som ønsker at lovfestingen kommer nå. Vi har en tidligere partisekretær som jobber sterkt for saken. Skulle bare mangle at vi på dette årsmøtet gir våre stortingspolitikere i oppdrag å presse på for å få rettighetsfesting nå og vise at vi faktisk mener noe med frihet, likhet og brorskap. Vi lever i 2011, likestilling er et sterkt ord, la oss ta med og ta folk med funksjonsnedsettelser på alvor. Innstilling fra styret: Oversendes redaksjonskomiteen 330

13 TIDLIG ULTRALYD AUF i Telemark Alle gravide kvinner skal få tilbud om tidlig ultralyd i uke fra den offentlige helsevesenet. Tidlig ultralyd gjør det mulig å oppdage tilstander som avvik på foster, hjertefeil, delt morkake hos tvillinger og andre potensielt farlige tilstander det er viktig å ha kunnskap om, allerede i uke av svangerskapet. I noen tilfeller er det også mulig å yte livreddende behandling til fosteret, og teknologien på området gjør stadig framskritt så også de aller minste av oss kan motta livsviktig helsehjelp ved behov. Det fins opptil 40 syndromer innen fostermedisin som kan oppdages tidligere enn ved det ordinære ultralydstilbudet i 18. uke. Det kan være skader som ikke er forenelig med liv som at fosteret mangler hjerne, er sterkt deformerte, eller har dødelige kromosomfeil. I disse tilfellene vil mor slippe potensielt helsefarlige og traumatiske senaborter eller dødfødsler ved å oppdage tilstanden før uke Enda viktigere er det at tidlig ultralyd kan oppdage tilstander som fostermedisin kan gjøre noe med, et godt eksempel er tvillinger med felles morkake som er et høyrisiko svangerskap med dødelig utfall om det ikke oppdages, og ses lettere ved uke 12 enn seinere. Alvorlige hjertefeil, fostre med tvillingsvulst, væske rundt lungene, bukveggsdefekter er tilstander som ny teknologi nå muliggjør å behandle allerede før fødsel. Vi vet ikke hvor mange barn vi mister fordi vi ikke benytter disse nye verktøyene godt nok nå. For å få et offentlig gratis tilbud om tidlig ultralyd i dag uke av graviditeten må man oppfylle visse medisinske kriterier eller være fylt 38 år. Likevel er det slik at omtrent 60 % av gravide har hatt tidligere ultralyd enn den som tilbys i 18. uke av svangerskapet i følge Nasjonalt Senter for fostermedisin. I byer er dette tallet betraktelig høyere. Det viser at vi har fått et klasseskille basert på økonomi og geografi der ressurssterke kvinner, og kvinner i sentrale strøk har en annen tilgang til helsetjenester enn i grisgrendt strøk og for dem uten samme kunnskap om tilbudene. Fra AUF i Telemark sitt synspunkt er dette et spørsmål om at alle skal få likt tilbud, uavhengig av bosted, kunnskap eller personlig inntekt. AUF i Telemark ønsker derfor

14 at tidlig ultralyd i uke skal inngå under det ordinære helsetilbudet fra det offentlige. Det er også mange praktiske fordeler ved å innføre tidlig ultralyd som en del av det ordinære helsetilbudet. Tidlig ultralyd gir den gravide kvinnen tettere oppfølging. Det gir kvinnen en ekstra trygghet på grunn av økt kunnskap. Det kan også føre til unngåelse av komplikasjoner for kvinnen ved at man på et så tidlig stadium kan oppdage f. eks alvorlige sykdommer, hjertefeil eller finne tvillinger som trenger spesiell oppfølging. Da kan tidlig ultralyd redde liv PSYKISK HELSE AUF i Telemark regjeringen setter i gang en nasjonal holdningskampanje om likestilling og kjønnsroller, med fokus på riktig ernæring og trening - regjeringen tar initiativ til å gjøre kjønnsroller og likeverd som en del av pensum i skolen og lærerutdanninga. - styrke dagens skolehelsetjeneste, og utvide tjenesten til også å gjelde skolepsykolog - innføre merking av retusjert reklame - ha en maks ventetid på psykolog på 3 måneder Barn og ungdom i dag har et stort press på seg. Forventinger fra familie, venner og skole er store, og tillegg er det stort press fra reklame, mote, film- og musikkindustrien. Man skal gjøre det bra på skolen, trene, se bra ut, være utadvendt, engasjert og ha en meningsfylt fritid. Samtidig er den største psykiske lidelsen blant unge jenter mellom 13 og 25 år er spiseforstyrrelser. Den siste tiden har vi også sett at gutter i økende grad rammes av spiseforstyrrelser. I tillegg til dette er gutter ofte utsatt for et ekstra press når det gjelder å bygge muskelmasse og bli sterkere, noe som kan føre til en lidelse som heter megareksi. Megareksi er en mental tilstand hvor

15 en person blir syklig opptatt av å bygge muskler og bli sterkere. Ungdom ønsker å være som de medieskapte idealene, noe som kan føre til at de vil forbedre kroppsidealet sitt, som igjen kan utvikle seg til en livstruende mental tilstand. En del av dagens reklamekampanjer inneholder retusjerte bilder, noe som er bekymringsverdig. AUF i Telemark mener at reklame som inneholder retusjerte bilder skal merkes klart, slik at det ikke er noen tvil om hvilke bilder som er realistiske og ikke. AUF i Telemark mener en forutsetning for å bedre ungdommenes psykiske helse er at skolehelsetjenesten bedres. Vi ønsker også at skolehelsetjenesten skal utvides til også å gjelde skolepsykolog. Flere ungdommer har bruk for psykolog. En utfordring ved dette er at ventetiden på psykolog er veldig lang, særlig på private psykologer. AUF i Telemark ønsker å innføre en maks ventetid på psykologtime til 3 måneder. Det må også være mulighet for ungdommene å bytte psykolog dersom man føler man ikke får utbytte av timene eller har god kjemi med psykologen. Dette må også skje innen 3 måneder, slik at man ikke blir stående veldig lenge uten psykolog BLODGIVING I AUF i Telemark Seksuell legning skal ikke være et hinder for å være blodgiver. AUF i Telemark mener at vi bør følge Sveriges eksempel og gjøre at seksuell legning ikke skal hindre noen fra å gi blod. For at heterofile skal få gi blod må de ikke ha hatt ubeskyttet sex de siste 3 månedene. AUF i Telemark mener at dette også skal være retningslinjene i forhold til homofile blodgivere I dag får ikke mennesker med homofil legning være blodgivere på grunn av redsel for HIV/Aids-smitte. Det er helt utrolig at slike fordommer fortsatt henger igjen i lovverket

16 på denne måten. Å gi blod er en utrolig viktig oppgave og kan være med på å redde mange liv. At man er homofil har ingenting med dette å gjøre, og de bør ha mulighet til å gi blod på lik linje med alle andre. Blod er en mangelvare på sykehusene i dag. AUF i Telemark mener derfor at det bør satses på kampanjer for å få flere til å bli blodgivere. Ved å gi noen liter blod kan man være med på å redde mange liv. Innstilling fra styret: Forslaget støttes BLODGIVING II Notodden Arbeiderparti Telemark Arbeiderparti vil arbeide for å åpne for blodgivere med homofil legning. Blod er mangelvare ved norske sykehus. Telemark Arbeiderparti burde derfor arbeide for å åpne for blodgivere med homofil legning. Loven er en diskriminerende lov, som ikke fokuserer på enkeltindividet, men er med på å sette folk i bås. Kontrollordningene vi har i dag er svært god, og hindrer smitte, uavhengig legning. Innstilling fra styret: Avvises til fordel for forslag TANNHELSETJENESTEN AUF i Telemark AUF i Telemark mener det er unaturlig at ikke tennene i dag er en del av helsa vår, og ønsker derfor at tannhelsetjeneste skal bli en del av vanlige helsetjenester og dermed innføre egenandel på dette.

17 Norge er et av få nordiske land som ikke har innført egenandel på tannhelsetjeneste. Vi har et system for andre helsetilbud som lege, medisiner på resept osv som andre land, men har ikke inkludert tannhelsetjenesten i dette tilbudet Arbeid, Nærining og nyskaping DATALAGRING ER KRAFTKREVENDE INDUSTRI Tinn Arbeiderparti Datalagring i industriell skala må bli definert som kraftkrevende industri i Norge. I Norge blir ikke datalagring definert som industri. Fremtidens datalagring vil skje i skya, noe som betyr at både private, det offentlige og bedrifter vil flytte sine datalagringsbehov fra sine firma til store datasentre. Behovet er enormt og datasentrene som bygges rundt om i verden står i stil til disse enorme behovene. Rjukan er et særs egnet sted å bygge datasentre i Europeisk sammenheng, men når datalagring ikke blir definert som kraftkrevende industri, mister vi viktige fortrinn i den næringspolitiske verktøykassa i konkurranse med EU. Datalagringsindustrien i Norge er i sin spede begynnelse, Datalagring i industriell skala må bli definert kraftkrevende industri, slik at Norge kan ta del i denne industrielle muligheten som ligger foran oss. Innstilling fra styret: Oversendes redaksjonskomiteen 470

18 SAMLET INNSATS FOR NÆRINGSUTVIKLING Bamble Arbeiderparti Det må tas et aktivt tak for en samlet innsats på næringsutvikling i Telemark Telemark har fått redusert sin attraktivitetskraft, i følge NHO barometeret, vi tappes for arbeidsplasser, og det er vanskelig å utvikle nye, gode arbeidsplasser i like stor takt som de vi mister. Hver kommune arbeider mye for seg selv, med små ressurser, og det monner ikke i stor nok grad for vår fremtidige konkurransekraft. Vi bør samarbeide mer om noen satsingsområder. Det bør settes opp noen langsiktige mål for utviklingen av Telemark som samler kreftene om noen områder, og med virkemidler slik at regionen og kommunene samarbeider mer. Dette er aktuelt både for vareproduksjon og tjenesteproduksjon. Det er mulig en først må utrede hvordan en slik samarbeidsmodell og evt. virkemidler som kan finnes før en fremmer prosjekter. Eksisterende samarbeidsområder og samarbeidsorgan må også trekkes inn i en slik satsing. La oss finne noen store mål å strekke oss mot Innstilling fra styret: Oversendes redaksjonskomiteen KILOMETERSATSEN FOR ARBEIDSREISER Drangedal Arbeiderparti Kilometersatsen for arbeidsreiser økes fra kr 1,50 til kr 1,75 Kilometersatsen for arbeidsreiser har de siste ti år kun vært regulert en gang. I 2009 ble den økt fra kr 1,40 til kr 1,50. I 2002 var satsen kr 1,40, mens satsen i statens reiseregulativ for tjenestekjøring var 3,20. Drivstoffprisen var i 2002 mellom 8 og 9 kr pr liter. I 2012, ti år senere er reiseregulativet regulert opp til 3,90 dvs 22%. Drivstoffprisen er rundt 14 kr, dvs over 60% økning. Økning i kilometersatsen for arbeidsreiser er i samme periode regulert opp med i overkant av 7 %.

19 Den nedre grense for fradrag for arbeidesreiser er siden 2002 økt fra kr 9200 til kr 13950, dvs over 50%. Tiden er overmoden for å regulere opp kilometersatsen for arbeidsreiser. Ved å regulere den opp til kr 1,75 vil det tilsvare en økning på 25% over en tiårsperiode. Dette er lavere enn den generelle prisveksten i same periode og under halvparten av økningen i drivstoffprisen. For næringsdrivene er utgifter til inntekts ervervelse i sin helhet fradragsberettiget. Også for arbeidstakere burde utgifter til inntekts ervervelse vært fradragsberettiget i sin helhet SUBSIDIERING AV «GRØNNE BEDRIFTER» AUF i Telemark AUF i Telemark mener at man burde satse tyngre på grønn industri. Dette er viktig for å imøtekomme klimaproblemene, samt at det er viktig å beholde industrien. 28. GRUNNTURNUS HELSEPERSONELL Notodden Arbeiderparti Telemark Arbeiderparti sier nei til grunnturnus som innbefatter arbeid annenhver helg for helsepersonell.

20 Vi ser viktigheten av at arbeidstakerne innen helse og omsorgssektoren harrammer for sitt arbeidsmiljø. Grunnturnusen skal derfor ikke overstige arbeid mer enn tredjehver helg, så fremt arbeidstakeren selv ikke ønsker annet. Innstilling fra styret (støttet av 5): Forslaget avvises. fra styret mener det er meget uklokt å låse seg til en bestemt turnusform for en spesifikk yrkesgruppe. Kampen mot ufrivillig deltid kan beviselig løses i større grad ved at helsepersonell jobber 2-4 flere helger i året. Innstilling fra styret (støttet av 4): Oversendes redaksjonskomiteen TURNUSARBEID AUF i Telemark Oppretthold nåværende grunnturnus i helsesektoren. AUF i Telemark ser viktigheten av at arbeidstakerne innen helsesektoren har gode rammer for sin arbeidshverdag. Grunnturnus med tredjehver helg ser vi på som tilstrekkelig. AUF i Telemark skal derfor arbeide aktivt for å påvirke AUF og AP nasjonalt for å unngå at det innføres grunnturnus med arbeid hver annen helg. Nåværende grunnturnus skal derfor opprettholdes. Innstilling fra styret: Forslaget avvises, se innstilling på forslag LIKELØNN OG LØFT FOR LAVTLØNTE AUF i Telemark AUF i Telemark mener at det skal gjennomføres et likelønnsløft der man gjennom sentrale forhandlinger og friske offentlige midler bidrar til å løfte lavlønnsgruppene og redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn. Frontfagsmodellen skal ikke være et hinder for utjevning av lønnsforskjeller.

21 Når vi snakker om lavlønte i Norge snakker vi om arbeidstakere som tjener under 85 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. (under pr. 2009) De største utfordringene for å oppnå likelønn, er at Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Kvinnedominerte yrker er generelt lavere lønnet enn mannsdominerte yrker. Det er mange bransjer i Norge som er lavtlønte. Kvinner med fagutdanning i offentlig sektor er imidlertid overrepresentert og er en del av grunnen til at kvinner i snitt tjener 85 % av det menn gjør. Et løft for de lavtlønte er både et likestillingstiltak og et tiltak for sosial utjevning. AUF er tilhenger av forhandlingsmodellen vi har i Norge i dag og mener trepartssamarbeidet er en forutsetning for å jevne ut forskjellen mellom kvinner og menn og for at lavlønte skal kunne få et løft. AUF mener at det skal gjennomføres et likelønnsløft der man gjennom sentrale forhandlinger, enighet mellom partene, og friske offentlige midler, bidrar til å løfte lavlønnsgruppene og redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn Gjennom de sentrale oppgjørene i offentlig sektor har man en unik mulighet til å løfte mange lavtlønte grupper ved at myndighetene tilfører oppgjørene mer midler. AUF mener det er viktig at de lavtlønte særlig prioriteres gjennom de sentrale forhandlingene. Gjennom kun å prioritere de lavtlønte gjennom lokale oppgjør risikerer vi at det oppstår lokale lønnsdannelser og store ulikheter innenfor sektorene. Det må være et mål at de lavtlønte i privat sektor skal følge etter et løft for lavtlønte i offentlig sektor. AUF mener frontfagsmodellen har vært viktig for å sikre konkurranseutsatt næringsliv, men den har også vært med å bidra til de lønnsforskjellene vi har i dag. AUF er positive til at det gjennom sentrale forhandlinger tas initiativ til lav og likelønnspott på den enkelte bedrift i privat sektor. 582

22 NAV AUF i Telemark Kompetansen blant de ansatte i NAV må styrkes NAV må sikres tilstrekkelige ressurser til å gjøre jobben sin på en forsvarlig og god måte, og at datasystemet som brukes til saksbehandling må være enhetlig og effektivt NAV må bruke sin kompetanse til å se på løsninger i forhold til studenter som ikke klarer å fullføre utdanningen på normert tid, og studenter som blir syke mens de studerer. NAV skal være et verktøy for å nå målet om sosial utjevning, få flere i arbeid og aktivitet og at færre skal ha behov for stønad. Mennesker som har falt ut av arbeidslivet skal presenteres for tilrettelagte jobbalternativer langt raskere enn i dag NAV må prioritere personer med sosialfaglig kompetanse i ansettelse av ordinære saksbehandlere NAV - reformen er en stor omlegging av arbeids- og velferdsforvaltningen i nyere tid. NAV sitter på en unik oversikt over den tilgjengelige arbeidsstokken og består av folk med mange ulike kvalifikasjoner. AUF mener at brukeren skal settes i fokus og få hjelp umiddelbart uten å bli kastet rundt mellom forskjellige saksbehandlere. Det er viktig at de ansatte i NAV har tilstrekkelig kompetanse og at de blir hørt når det skal gjennomføres omstillinger. AUF mener det er viktig at NAV lytter til tilbakemeldinger fra brukerutvalgene, og at når det avdekkes mangler og feil skal dette rettes opp i. Saksbehandlere i NAV tolker en rekke vedtak og lover basert på skjønn. AUF mener det er viktig med likebehandling i NAV-systemet, under forutsetning om at brukerens behov står i sentrum. AUF mener at det må utarbeides tydelige veiledninger for saksbehandlingen, med klare signaler om hvilke hensyn som skal prioriteres. En av utfordringene med NAV systemet i dag er at det er mange som havner mellom

23 to stoler. For eksempel er det ikke mulig å kombinere det å fullføre utdanning på lengre enn normert tid med lån, stipend og stønader. Det betyr for eksempel at mange kronisk syke studenter som trenger lengre tid på å fullføre, og som ofte ikke kan jobbe ved siden av studiene, mister muligheten til å ta høyere utdanning. Dette er negativt for den enkelte det gjelder, og negativt for samfunnet. A ikke legge til rette for at også folk med kroniske sykdommer skal kunne ta høyere utdanning, er sløsing med ressurser. Prinsippet om lik rett til utdanning må også gjelde for mennesker med nedsatt funksjonsevne. AUF ønsker mindre fokus på økonomi og målstyring i arbeid med mennesker. NAV skal prioritere brukernes ønsker og behov, og se enkeltmennesket. Ingen er like, og et medvirkende NAV med god sosialfaglig kompetanse vil lettere kunne løse enkeltskjebner. Innstilling fra styret: Oversendes redaksjonskomiteen BRUK RESERVASJONSRETTEN MOT VIKARBYRÅDIREKTIVET AUF i Telemark AUF i Telemark vil at regjeringen bruker reservasjonsretten mot vikarbyrådirektivet. Videre er AUF i Telemark for følgende punkter for å styrke vikarers stilling i arbeidslivet: Lik behandling av innleide og fast ansatte. betaling mellom oppdrag for ansatte i leiefirma full innsynsrett for de tillitsvalgte både i utleie og innleiebedrifter innføring av solidaransvar for innleiebedrifter ved offentlige anskaffelser skal leverandører med hovedsaklig faste ansettelser prioriteres. Regjeringen er for tiden inne i arbeidet med EUs vikarbyrådirektiv, som har blitt utformet i lys av den kraftige veksten i antall vikarbyrå i EU-området. Også i Norge er

24 veksten stor. I 2008 ble ca arbeidstakere leid ut, til en total omsetning på mer enn 21 milliarder kroner. Direktivet har som formål å styrke rettighetene til arbeidstakere som leies ut til virksomheter fra ulike vikar- og bemanningsbyrå, samt å anerkjenne vikarbyrå som fullverdige arbeidsgivere. AUF i Telemark er svært skeptiske til å implementere direktivet i norsk lovverk. Det er bekymringsfullt med flere mulige konsekvenser av direktivet, som vekst i midlertidige ansettelser, flere vikarbyrå og trolig mer usikkerhet i arbeidslivet på sikt. En slik utvikling er i strid med den norske samfunnsmodellen, der et trygt og ordna arbeidsliv er en grunnleggende forutsetning. AUF i Telemark ønsker at faste ansettelser, forutsigbarhet for den enkelte, og trygge rettigheter på arbeidsplassen fortsatt skal være bærebjelkene i det norske arbeidslivet. Dette kommer imidlertid ikke av seg selv, og vi ser også i dag tendenser til en negativ utvikling innenfor flere bransjer. Useriøse aktører som ikke overholder avtaler og regelverk er en trussel mot den norske modellens legitimitet. Derfor etterlyser AUF i Telemark en styrka innsats mot useriøse aktører i arbeidslivet og tøffere virkemidler i kampen mot sosial dumping. Tankegangen bak EUs liberale arbeidspolitikk, er vidt forskjellig fra prinsippene som ligger til grunn for dagens norske arbeidspolitikk. Det er med bekymring AUF i Telemark registrerer at vikarbyrådirektivet kan medføre et press på grunnleggende og viktige trekk ved det norske arbeidslivet. Derfor bør vikarbyrådirektivet stanses ved at regjeringen benytter resevasjonsretten i EØS-avtalen. Innstilling fra styret (støttet av 4): Støtter intensjonene, oversendes redaksjonskomiteen Innstilling fra styret (støttet av 5): Styret støtter ikke intensjonene om å benytte reservasjonsretten. Vikarbyrådirektivet er ment til å styrke rettighetene til arbeidstakere i vikarbransjen, både i Norge og Europa. Direktivet følger av EØS-avtalen som sikrer norske virksomheters markedsadgang i Europa og norske arbeidsplasser. I tillegg er det igangsatt solide grep som skal sikre en mer seriøs vikarbyråbransje i Norge. Telemark AP har som forutsetning at norsk arbeidsmiljølov fortsatt skal gjelde. Oversendes redaksjonskomiteen 671

25 VIKARBYRÅDIREKTIVET Bamble Arbeiderparti Bamble Arbeiderparti krever at Telemark Arbeiderparti støtter kravet om at regjeringen skal reservere seg mot EU`s vikarbyrådirektiv, samt at det må utføres ytterligere tiltak fra regjeringens side, for å hindre sosial dumping i arbeidslivet. EU`s nye vikarbyrådirektiv ble vedtatt i 2008 og skal implementeres i alle EU og EØS land innen utgangen av 2011, men den norske regjering har kjøpt seg litt ekstra tid. Norge har som EØS medlem mulighet til og reservere seg mot direktivet Et resultat av innføring av direktivet, vil være å lette forholdene i arbeidsmarkedet for vikarbyråer, med andre ord: legge forholdene bedre til rette for vikarer og midlertidige ansatte. Arbeiderpartiet bør kjempe for den Norske modellen og ikke ønsker et arbeidsliv hvor bare noen få er fast ansatt, mens innleide fra vikarbyråer utgjør flertallet på arbeidsplassene. Regjeringen har nå sendt et likebehandlingsprinsipp ut på høring. Dette mener regjeringen skal ivareta de Norske interessene selv om direktivet blir vedtatt. Bamble Arbeiderparti ønsker ikke å gamble med den Norske modellen som er bygget på FASTE ANSETTELSER og ber regjeringen reservere seg mot EU`s vikarbyrådirektiv. Samme vurdering som forrige sak, sak VIKARBYRÅDIREKTIVET Notodden Arbeiderparti Regjeringen må benytte reservasjonsretten, basert på usikkerheten om virkningen av å innføre Vikarbyrådirektivet

26 Telemark Arbeiderparti støtter LO sin kamp mot at vikarbyrådirektivet implementeres. Samme vurdering som sak KONSEKVENSER AV HYDROS BESLUTNING OM Å TREKKE SEG UT AV SITT ENGASJEMENT I HERØYA INDUSTRIPARK. Porsgrunn Arbeiderparti Årsmøtet i Porsgrunn Arbeiderparti mener at: 1. norsk industri må ha et dominerende, aktivt eierskap norsk kraftkrevende fastlandsindustri må sikres konkurransekraft og forutsigbare rammebetingelser Herøya industripark må drives som en enhet for å hindre utsalg av infrastruktur som kaianlegg, energi, gass, damp og areal Porsgrunn Arbeiderparti støtter AUF og Norsk industri i forhold til å opprette et Klimatiltaksfond Porsgrunn Arbeiderparti ber Telemark Arbeiderparti bruke sitt politiske nettverk for å hindre en videre avindustrialisering i industrifylket Telemark, og bidra sterkt til at klimaforliket blir en realitet.

27 Porsgrunn Arbeiderparti har registrert Norsk Hydros beslutning om å gjøre Herøya Industripark om til et selvstendig aksjeselskap, og merker seg Hydros målsetting, publisert 10. oktober 2011 på Industriparkens nettside: Målet er å videreutvikle Herøya som en dynamisk, voksende og livskraftig industripark, som er godt posisjonert for å kunne gripe nye forretningsmuligheter og takle framtidige utfordringer. Målsettingen er konstruktiv i sin form, men arbeiderpartiet ser faren med et eventuelt utsalg og oppdeling av en viktig industriell base for norsk industri som det miljøet Herøya industripark representerer. Arbeiderpartiet peker da på prosess- og forskningskompetanse, og som rekrutteringsarena i praksisfeltet for læringer, ingeniører mv. Er Hydros eierskap i Herøya industripark til salgs stykkevis? Oppstykking av areal og infrastruktur - konsekvenser? Hva betyr dette for industriparkens muligheter, det industrielle miljø, og lokale arbeidsplasser? Hvordan sikre framtidig utvikling for norsk prosessindustri? Er norsk finansstrategi knyttet sterkt nok opp mot innenlandske investeringer? Innstilling fra styret: Oversendes redaksjonskomiteen ENERGIMELDING/NÆRINGSMELDING Bamble Arbeiderparti I tillegg til klimamelding bør det lages en energi/næringsmelding I fjor fikk vi petroleumsmeldingen, snart kommer klimameldingen. I tillegg til disse to bør det bygges videre på en melding om en politikk for det fremtidige næringsliv som vi skal leve av i fremtiden og en tilhørende energipolitikk. Regjeringsplattformen inneholder en energipolitikk. Vi har en stor energiforedlende landbasert industri i

28 Norge, og sammen med olje og gassnæringen, maritim, marin industri og annen industri, har disse hatt avgjørende betydning for vår velstandsutvikling. De forrige generasjoner har lagt til rette for utviklingen. Nå er det vår generasjon som samlet må legge til rette for en langsiktig bærekraftig utvikling av energitilførsel til de næringenesom vi skal leve av i fremtiden. Klima, energi og næringsutvikling må sees i sammenheng for en konkurransedyktig fremtid. Innstilling fra styret: Oversendes redaksjonskomiteen Klima og miljø IKKE SPIS REGNSKOGEN! AUF I TELEMARK Palmeolje ødelegger regnskogen, og risikoen er stor for at mange hver dag spiser palmeolje. Den miljøødeleggende og usunne oljen brukes i en rekke norske matvarer. AUF i Telemark mener at norske matvareprodusenter må lage flere produkter uten palmeolje, for å redusere presset på verdens regnskoger. Hvert år blir enorme regnskogområder brent eller hugget for å etablere palmeoljeplantasjer. Palmeolje er hovedårsaken til at regnskogen ødelegges i Indonesia og Malaysia. Orangutangen lever kun i Indonesia og Malaysia, og er utrydningstruet på grunn av palmeolje. Millioner av mennesker er avhengig av regnskogen som palmeoljeindustrien ødelegger. Mange industriselskaper bruker vold og ulovlige metoder for å ta skogen fra urfolk og andre lokalsamfunn. Norske matvareprodusenter må ta ansvar! For det første mener AUF i Telemark at de må redusere bruken av palmeolje. For det andre må de forsikre seg om at palmeoljen de bruker ikke kommer fra regnskogødeleggende plantasjer. I dag vet

29 matvareprodusenter knapt noe om hvilke plantasjer palmeoljen kommer fra, og det er derfor umulig å vite om de bidrar til å ødelegge regnskogen Miljøbil inn i kommunen/fylke AUF i Telemark AUF i Telemark vil at: Kommuner skal ta i bruk el-bil i blant annet hjemmehjelpstjenesten i kommuner hvor dette er hensiktsmessig I kommuner hvor dette ikke er hensiktsmessig skal kommunen få i gang en prøveordning med hydrogenbiler Fylkeskommunen skal ta i bruk el-biler der de kan gjøre dette Kreve at kommunene ved neste anbudsrunde velger el-bil alternativ. All offentlig bilpark skal være så miljøvennlig som mulig Kommunene skal ha tilgjengelige el-biler til disposisjon, til de som er ansatt på rådhusene/kommunehus Det burde være ganske klart at klimaendringene er i gang for fullt. Som ett ledd i å senke utslippet av de skadelige klimagassene i Norge, bør kommunene og fylkene gå frem som ett godt eksempel ved å bruke miljøvennlige biler i driften. For eksempel så kan hjemmehjelpstjenesten ta i bruk el-bil til sitt arbeid. I tillegg burde kommunene ha noen el-biler tilgjengelig som f.eks. politikere kan bruke dersom de skal ut på et oppdrag. Dette er ikke arbeid som trenger noen form for stor anleggsbil med tilhenger feste og sterk motor. Disse bilene er heller ikke biler som skal kjøre over lange strekninger. Denne tjenesten drives i dag ofte av rimelige bensin eller diesel drevne biler med små motorer, men ved neste anbudsrunde bør man velge ett grønnere alternativ.

30 SØPPELDUNKER PÅ OFFENTLIGE STEDER AUF i Telemark AUF i Telemark krever at det skal settes opp flere søppeldunker der folk ferdes, på sikt bør det jobbes med å gå over til kildesorteringsøppeldunker. Rundt omkring i Telemark, spesielt ute der folk ferdes er det et generelt problem med søppel som ikke blir kastet i søppeldunker. Det resulterer i forsøpling av gater og naturen, noe som er både skjemmende og dårlig for miljøet. Dette er noe som lett kan bekjempes så lenge det settes av økonomiske midler STRØMSPARING OFFENTLIGE BYGG AUF i Telemark AUF i Telemark vil at: Kommuner og fylkeskommuner investerer i strøm effektiviserende løsninger Automatisk lysslukking og tenning skal være påbudt i alle nye kommunale bygg og skal bli ettermontert i gamle bygg Det offentlige skal bruke fjernvarme der det er mulig Det skal investeres mer i isolerende materiale og vinduer ved nybygg og utskiftninger. Kommunen og fylkeskommunen bør påse at alle offentlige bygg går frem som ett godt eksempel når det kommer til sparing av strøm! I alle offentlig bygg bør det være sensorer som slår på lys når det er bevegelse i rommet, og som slår det av noen sekunder etter at siste bevegelse fant sted. Noen hus i noen kommuner har startet med dette, og det bør i stor grad utbygges mer. Deretter bør det legges press på at

31 private bedrifter og ser på løsninger som dette. I nye offentlige bygg, som f.eks Skien videregående, bør slike løsninger være en selvfølge fra bygge start! Dette gjelder og å ta i bruk vinduer som isolerer mye bedre enn tidligere EN OFFENSIV OG MODERNE KLIMAPOLITIKK AUF i Telemark AUF i Telemark ønsker at regjeringens nye klimamelding skal inneholde forpliktende målsettinger om betydelige utslippskutt her hjemme. På den måten kan vi stimulere til mer miljøvennlig teknologi som baner vei til fornybarsamfunnet. AUF i Telemark vil: - At 2/3 av CO2-kuttene skal tas i Norge - At det opprettes klimatiltaksfond for utvikling av miljøteknologi, som finansieres av oljeindustrien Det er ingen tvil om at klimaendringene allerede er i gang. I årene fremover vil vi oppleve stigende havnivåer og mer ekstremvær. Verst går det utover verdens fattige. FN anslår at antall klimaflyktninger vil dobles de neste årene på grunn av tørke og flomkatastrofer. Norge må derfor ta ansvar for en offensiv og moderne klimapolitikk. Gjennom utvikling av nye energiformer kan vi løfte millioner av mennesker ut av fattigdom og samtidig redusere verdens utslipp av skadelige klimagasser. Slik vil vi oppnå minst tre ting på en gang; globale utslippskutt, velstandsutvikling i fattige land og varige inntekter til velferdsstaten. AUF i Telemark mener at klima og industri kan gå hånd i hånd og at det ikke trenger å være noe enten eller. Ved å opprette klimatiltaksfond kan industribedrifter få penger via dette fondet til klimavennlig tiltak i forhold til utslipp fra sin bedrift. Dette skaper også tryggere rammer for bedriftene, noe bedriftene selv har etterlyst.

32 AVVIKLING AV OLJEFYR I DE KOMMUNENE DER DET ER POTENSIALE. AUF i Telemark AUF i Telemark vil: - At kommuner i Telemark som har potensiale til å avvikle oljefyr, skal avvikle. - At kommunene deretter skal konvertere dagens oljefyr til bio-olje, pellets, tilkobling til fjernvarme der det er mulig og/eller ta i bruk varmepumper, solvarme med mer. - At det lages ett eget klima og energifond i hver enkelt kommune. Innfører vrakpant på å fjerne oljefyrer/oljetanker I følge både klimaforliket og klimameldinga har vi i Norge som mål og utfase oljefyrer, og erstatte de med fornybar energi. Oljefyrene bidrar til dårlig luftkvalitet og har høye klimagassutslipp, dette er faktisk en av klimaverstingene. Det er dessuten dyrt og lite energieffektivt. Med tanke på både folkes helse, klimaendringene, og kommuneøkonomien burde derfor ikke oljefyring lengre brukes til oppvarming. Det finnes gode og mer lønnsomme alternativer til å varme opp hus enn med olje, og det krever lite å endre til fornybare alternativer. I Oslo kommune har man for eksempel klart å fjerne alle oljefyrer i kommunale bygg på få år, og nå har de som mål og kvitte seg med de totalt. Da må også kommunene i Telemark også klare dette! 892