MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon / 19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/09 06/3214 KARMSUND HAVNEVESEN IKS - VEDTEKTSENDRING - HEVING AV SELSKAPETS LÅNETAK FRA KR 175 MILL TIL KR 200 MILL 13/09 04/2105 T-FORBINDELSEN - NY AVTALE OM LOKAL FINANSIERING 14/09 08/1168 DRIFTSTILSKUDD TIL AS KARMØY KULTUROPPLEVELSER 15/09 06/924 RETTFERDIG HANDEL - FAIRTRADE 16/09 08/1570 LOKALER FOR KOMMUNENS FYSIO- OG ERGOTERAPITJENESTE OG HJELPEMIDDELL AGER 17/09 09/168 KOMPENSASJON FOR BRUK AV EGEN BIL I TJENESTEN - RETNINGSLINJER 18/09 08/3444 BORGAREDALEN AVFALLSANLEGG - ÅPNINGSTIDER OG TØMMEGEBYR 19/09 06/2219 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT - KOMMUNAL SAKSBEHANDLING INNEN OMRÅDET PLAN OG BYGGESAK

2 20/09 05/2595 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR STØLSMYR - RAGLAMYR SØR 21/09 06/2559 PLAN NR ÅRABROTSHOLMEN M/SMÅBÅTHAVN OMREGULERING FRA BOLIGOMRÅDE TIL FRILUFTSOMRÅDE 22/09 05/2409 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR SMÅBÅTHAVN, FINASVINGEN 23/09 08/1286 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE, GNR. 66, BNR. 375, 419 OG 621, SUNDVEGEN 24/09 08/566 REFERATLISTA 25/09 08/567 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen Ordfører Kristine Tveit Formannskapssekretær

3 Sak 12/09 KARMSUND HAVNEVESEN IKS - VEDTEKTSENDRING - HEVING AV SELSKAPETS LÅNETAK FRA KR 175 MILL TIL KR 200 MILL Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 06/3214 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 29/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre godkjenner havnerådets forslag til endring av 7 i vedtektene for Karmsund Havnevesen slik at selskapets lånetak økes fra kr 175 millioner til kr 200 millioner før samtykke til nye lån må innhentes fra eierkommunene. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 29/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 3 av 72

4 Sak 12/09 SAKSFRAMSTILLING KARMSUND HAVNEVESEN IKS VEDTEKTSENDRING HEVING AV SELSKAPETS LÅNETAK FRA KR 175 MILL TIL KR 200 MILL Bakgrunn for saken: Karmsund Havnevesen er i sterk ekspansjon og har store investeringsprosjekter på gang både på Killingøy og på Veldeøyene (Karmsund Trafikkhavn). Den sterke veksten i aktiviteten fører til behov for mer kapital og selskapet fikk dermed økt lånerammen fra kr 100 millioner til kr 175 millioner i 2007 (se KST vedtak 01/07 av ). Nå søker Karmsund Havnevesen om å få en ytterligere økning av lånerammen fra kr 175 millioner til kr 200 millioner. Det vises her til vedtak i Havnerådet i møte i sak 12/08 forslag til budsjett for Fra budsjettet til Karmsund Havnevesen leser vi: Ved inngangen av budsjettåret vil havnevesenets låneportefølje være på ca kroner 161,6 millioner. Med utgangspunkt i eksisterende gjeld og foreslått investeringsbudsjett vil låneporteføljen ved utgangen av budsjettåret 2009 være ca kroner 179,4 millioner. Det vil si at nye innlån til investeringer (kroner 31 millioner) vil være ca kroner 17,9 millioner mer enn hva vi betaler i avdrag på lån gjennom budsjettåret (kroner 13,1 millioner). Selskapet har i prinsippet en låneramme på kroner 175 millioner og det betyr at vi gjennom fremleggelsen av budsjettet samtidig finner det nødvendig å anmode eierkommunene om at den totale lånerammen økes til kroner 200 millioner. Dette er nødvendig for at selskapets styre og råd fremdeles skal ha handlefrihet på investeringssiden for gode prosjekter som kan øke inntjeningen, og samtidig gi regionen positive ringvirkninger. Følgende investeringer er planlagt for 2009: Killingøy, fylling, toppdekke, ferdigstillelse ISPS, ny struktur Husøy, Vaktbod KØ Killingøy, utdyping basseng til 10 meter Ny kai Killingøy (40 m) Killingøy, sluttføring PRS Hall Husøy, arealkjøp fra Karmøy kommune Trafikkhavn, sluttføring (kai, roro, areal) Totalt En større aktør har vist interesse for å etablere seg på Garpaskjærskaien øst. En slik etablering vil i så fall tilføre anlegget hyppige skipsanløp og en betydelig mengde last. Arealbehovet er anslått til kvm inneareal og kvm uteareal. De budsjettmessige konsekvenser av en eventuell riving av fryseribygningen og nyetablering av virksomhet er foreløpig ikke beregnet, og må ved realisering forelegges de styrende organer som egen sak. Rådmannens vurdering og anbefaling: Rådmannen ser det som viktig at aktiviteten til Karmsund Havnevesen holdes oppe på et aktivt og positivt nivå innenfor tilfredsstillende økonomiske rammer. Selskapets økonomi viser gode resultater til nå og har dermed opparbeidet en bra likviditet, men ytterligere lånegjeld vil Side 4 av 72

5 Sak 12/09 imidlertid stille større krav til økt driftsinntjening. Med en økning i lånegjelden til kroner 200 millioner vil det si at gjelden blir nærmere 5 ganger høyere enn årlig sum driftsinntekter (ref 2009-budsjettet). Dette er i overkant høyt og selskapet vil derfor være svært følsom for negative endringer i rentemarkedet. Dagens rentenivå er for tiden lavt og vil kanskje være det i en tid framover, men lånegjelden skal tross alt betjenes over mange år. Karmsund Havnevesen regner på sin side med at foreslåtte nyinvesteringer vil gi positiv netto avkastning fra dag en. Dette er sikkert korrekt, men rådmannen vil presisere at for hvert %-poeng rentene stiger vil det føre til nær kroner 2 millioner i økte rentekostnader. Stram økonomistyring vil derfor være nødvendig. En spredning av renterisiko på flytende og faste renter vil også kunne dempe følsomheten for eventuell renteoppgang. Etter en samlet vurdering vil rådmannen anbefale at kommunestyret følger forespørselen fra Karmsund Havnevesen og godkjenner havnerådets forslag til endring av 7 i vedtektene for Karmsund Havnevesen slik at selskapets lånetak økes fra kr 175 millioner til kr 200 millioner før samtykke til nye lån må innhentes fra eierkommunene. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 5 av 72

6 Sak 13/09 T-FORBINDELSEN - NY AVTALE OM LOKAL FINANSIERING Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: Q00 Arkivsaksnr.: 04/2105 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/09 Formannskapet /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre opprettholder tidligere vedtak om at kommunen yter et tilskudd til T- forbindelsen på kroner 39 millioner og kroner 39 millioner i forskudd (av dette er kroner 6,5 millioner allerede utbetalt). Rest forskuttering kan prisjusteres fram til utbetaling. Karmøy kommunestyre vedtar at Karmøy kommunes andel av det såkalte garantibeløpet (kr 56,0 millioner av totalt 61,2 millioner 2008-kroner) blir omgjort til ekstraordinært tilskudd og at det blir flyttet fram som en del av prosjektets styringsramme. Dette ekstraordinære tilskuddet stilles til disposisjon avslutningsvis i gjennomføringen av prosjektet (i 2012/2013) dersom det er behov for dette til fullfinansiering av prosjektet. Det skal hvert år gjennomføres en oppdatert finansieringsanalyse. På bakgrunn av denne skal behovet for eventuelt ekstraordinært tilskudd vurderes. Analysen gjennomføres første gang når hovedanbudene foreligger. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 30/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 6 av 72

7 Sak 13/09 SAKSFRAMSTILLING T-FORBINDELSEN NY AVTALE OM LOKAL FINANSIERING Bakgrunn for saken: Karmøy kommune har behandlet saker om T-forbindelsen en rekke ganger de senere årene. Dette skjedde blant annet i kommunestyremøte i mars 2007 i sak 19/07 vedrørende revidert finansieringsplan, og sist i formannskapsmøte i sak 58/08 med samme tema. Etter at saken sist ble behandlet lokalt så har Stortinget den 4. november 2008 vedtatt T- forbindelsen i St.prp. nr. 70 ( ), Innst. S. nr. 15 ( ) Om utbygging og finansiering av T-forbindelsen nytt vegsamband mellom Karmøy, Haugesund og Tysvær kommuner i Rogaland. Det som er spesielt å merke seg i dette vedtaket er at det forut for vedtaket ble gjennomført en utvidet ekstern kvalitetssikring av prosjektet. Både styringsrammen og kostnadsrammen ble justert på grunn av svingninger i markedet for store entrepriser og geologiske forhold for undersjøiske tunneler. Veistyresmaktene hadde registrert en stor prisøkning på tunnelprosjekter på grunn av nye krav og prosedyrer ved tunnelbygging og markedssituasjonen. I tillegg til dette ble det også gjennomført kvalitetssikring av trafikkgrunnlaget med Statens vegvesens nye regionale transportmodell. Dette førte til at trafikkgrunnlaget for etterskuddsinnkrevingen ble justert ned fra ÅDT (kjøretøy) til ÅDT. Resultatet av kvalitetssikringen medførte at Stortinget vedtok en annen finansieringsplan enn det som Karmøy kommune og Rogaland Fylkeskommune opprinnelig vedtok lokalt i april Se følgende skjema: (millioner kroner) FSK-vedtak Vedtak i St.prp. Nr. 70 Bompengeinntekter - forskuddsinnkreving på fergesambandet 607,0 954,0 Bompengeinntekter - etterskuddsinnkreving på prosjektet 210,0 Statlige midler 405,0 405,0 Statlige midler - forskudd fra Karmøy kommune (tidl. utbetalt) 6,5 6,5 Statlige midler - forskudd fra Karmøy kommune (rest 2008-kr) 32,5 32,5 Tilskudd fra Karmøy kommune (prisjusteres ikke fra 2008-kr) 39,0 39,0 "Garantibeløp" - omgjøres til ekstraord. tilskudd Karmøy komm. - 56,0 "Garantibeløp" - omgjøres til ekstraord. tilskudd Rogaland Fylk.k. - 84,0 PROSJEKTETS STYRINGSRAMME 1 437, ,0 Kommunalt "garantibeløp" (kr 60 mill 2007-kr) 61,2 5,2 Fylkeskommunalt "garantibeløp" (kr 90 mill 2007-kr) 94,8 10,8 Ytterligere bompengeinnt. (20% takstøkning og +5 år innkreving) 156,0 123,0 Ytterligere forskudd fra Karmøy kommune - 6,0 Ytterligere statlige midler 77,0 65,0 PROSJEKTETS KOSTNADSRAMME 1 670, ,0 Blir prosjektet dyrere enn kostnadsrammen må saken opp til ny behandling i Stortinget. Fra tabellen ovenfor ser vi at det er gjort en vesentlig endring i kommunal og fylkeskommunal finansiering. Det såkalte garantibeløpet på 150 millioner 2007-kroner som kommunen og fylkeskommunen i fellesskap ble enige om som en lånegaranti for toppfinansiering av prosjektet for å få T-forbindelsen gjennomført, er ved stortingsvedtaket omgjort slik at 140 millioner 2008-kroner av disse pengene (kr mill) nå ligger inne som en del av prosjektets styringsramme. Det er gjort for å dekke opp for beregnede reduserte bompengeinntekter (fra kr 954 millioner til kr 817 millioner). Side 7 av 72

8 Sak 13/09 Garantibeløpet eller det ekstraordinære tilskuddet som det nå blir kalt gjennom vedtaket i Stortinget i St.prp. nr 70 blir omgjort til forskudd ved eventuell kostnadsreduksjon eller økt inntjening. Dersom inntekter fra bompengeinnkrevingen på veien blir høyere enn lagt til grunn og/eller det oppnås gunstigere rentebetingelser på lån enn forutsatt i finansieringsplanen slik at bompengeinnkrevingen kan avsluttes før 15 års innkreving på veien, skal hele eller deler av det ekstraordinære tilskuddet omgjøres til forskudd. Dette skal da tilbakebetales partene avslutningsvis i innkrevingsperioden før bompengeinnkrevingen avsluttes. Forskutteringsbeløp refunderes uten kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån. Dette gjelder både det ordinære tilskuddet og det ekstraordinære tilskuddet. Rådmannens vurdering og konklusjon: Fra den spede begynnelsen av prosjektfinansiering av T-forbindelsen hvor Karmøy kommune bevilget et beløp på kr 6,0 millioner til planleggingsmidler i 1994 for å få fortgang i prosjektet så begynner dette å bli svært kostbart for Karmøy kommune. I beste fall så vil prosjektet nå koste oss kroner 39 millioner i tilskudd samt en forskuttering på kroner 39 millioner kroner. Da må prosjektet ikke bli dyrere enn millioner 2008-kroner. I værste fall vil prosjektet kunne koste oss kroner 100,2 millioner i tilskudd pluss kroner 45 millioner i forskuttering. Blir prosjektkostnadene lik kostnadsrammen på millioner 2008-kroner må vi i så fall ut med samlet kroner 138,7 millioner (se tabell: 32,5 pluss 39,0 pluss 56,0 pluss 5,2 pluss 6,0 millioner) innen årsskiftet 2012/2013. Siden T-forbindelsen ikke tilhører Karmøy kommune er det ikke mulig å låne disse pengene men de må dekkes av driftsmidler/driftsfond. Tilbakebetaling av eventuelle forskutteringsbeløp vil tidligst skje fra år Forhåpentligvis blir prosjektet betydelig billigere enn både kostnads- og styringsrammen legger opp til på grunn av lavere aktivitetsnivå på entreprenørsiden, samt at trafikkprognosene blir mye bedre enn beregnet. Begge deler er imidlertid forbundet med stor usikkerhet og vil kunne forårsake store belastninger på kommunens løpende driftsregnskaper i 2012/2013. Statens Vegvesen presiserer i skriv av at Karmøy kommune sammen med Rogaland Fylkeskommune må før anleggsstart fatte nye vedtak der en presiserer at garantibeløpet på inntil 150 millioner 2007-kroner er tilskudd som blir omgjort til et forskudd ved en eventuell kostnadsreduksjon og/eller økt inntjening. Hvis dette vilkåret ikke aksepteres må saken bringes fram for Samferdselsdepartementet til avgjørelse. Etter samtaler med Rogaland Fylkeskommune anbefaler rådmannen at følgende punkt tas med i vedtaket om den endrede finansieringen: Ekstraordinært tilskott stilles til disposisjon avslutningsvis i gjennomføringen av prosjektet (i 2012/2013) dersom det er behov for dette til fullfinansiering av prosjektet. Det skal hvert år gjennomføres en oppdatert finansieringsanalyse. På bakgrunn av denne skal behovet for eventuelt ekstraordinært tilskott vurderes. Analysen gjennomføres første gang når hovedanbudene foreligger. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 8 av 72

9 Side 9 av 72 Sak 13/09

10 Sak 14/09 DRIFTSTILSKUDD TIL AS KARMØY KULTUROPPLEVELSER Saksbehandler: Ørjan B. Iversen Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 08/1168 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 33/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre bevilger et driftstilskudd til Karmøy Kulturopplevelser på kr ,- i Beløpet belastes Karmøy kommunes disposisjonsfond. For 2010 må et driftstilskudd til Karmøy Kulturopplevelser sees i sammenheng med budsjettbehandlingen. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 33/09 Behandling: Thorsen (FrP) fremmet følgende alternative forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tildeler Karmøy kulturopplevelser kroner ,- i ekstraordinære midler for Beløpet belastes Karmøy kommunes disposisjonsfond. Karmøy kommunestyre ber Karmøy kulturopplevelser vurdere å gjøre som andre store kulturinstitusjoner gjør, ved å stenge under lavsesongen i vinterhalvåret. Skeie (SP) fremmet forslag om å stryke årlig i førset avsnitt. Som følge av dette ble forslaget redigert: Karmøy kommunestyre bevilger et driftstilskudd til Karmøy Kulturopplevelser på kr ,- i Beløpet belastes Karmøy kommunes disposisjonsfond. For 2010 må et driftstilskudd til Karmøy Kulturopplevelser sees i sammenheng med budsjettbehandlingen. Innstillingen med redaksjonell endring vedtatt med 7 stemmer mot 4 (FrP) stemmer for Thorsens forslag. Side 10 av 72

11 Sak 14/09 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Etter 4 års drift ved Nordvegen Historiesenter, er driftsituasjonen evaluert vinteren 2008/2009. Styret i Karmøy Kulturopplevelser har signalisert at selskapet er kommet i en situasjon, hvor det ikke lengre er grunnlag for videre drift uten driftstilskudd fra eier av selskapet. Historikk. Karmøy Kulturopplevelser A/S ble opprettet i 1999 og har ansvar for en del av Karmøy kommune sin kommersielle kulturformidling. Selskapet er et kommunalt aksjeselskap eid av Karmøy kommune. Selskapet selger en del tjenester som er relatert til reiselivet og kulturformidling, til Karmøy kommune. Denne virksomheten er regulert gjennom en samarbeidsavtale. Ny avtale vil bli signert vinteren 2009, med en varighet på tre år. Avtalen regulerer kommunens kjøp av tjenester når det gjelder drift av turistinformasjonen på Avaldsnes, lagring, pakking og distribusjon av Karmøy kommunes brosjyremateriell, formidlingsdelen av Leirskolen på Visnes og driften av Vikinggarden på Avaldsnes i turistsesongen. Spesielt etter at Nordvegen Historiesenter åpnet i 2005, har selskapet blitt en stor og viktig aktør innen reiselivet i vår region. Det er likevel ikke til å legge skjul på at konseptene selskapet selger i reiselivsmarkedet, har begrensede inntjeningsmuligheter, samtidig som de er arbeidskrevende. Karmøy Kulturopplevelser A/S har i Strategiplan ,selv definert sitt formål som Å legge til rette for at Karmøys kulturhistorie kan bli en kilde til kunnskap, identitet, rekreasjon, trivsel og næringsutvikling. Selskapets viktigste oppgave blir å produsere kulturhistoriske opplevelser av høy kvalitet. Målsetningen er at selskapet gjennom sin virksomhet skal bidra til økt inntjening for kulturhistoriske institusjoner i Karmøy kommune. Visjonen for perioden frem mot 2012 er Karmøy Kulturopplevelser A/S skal fremstå som et fyrtårn når det gjelder kulturformidling på Haugalandet Allerede i dag er selskapet i ferd med å nå denne målsetningen. Både gjennom målsettingen og visjonen gir selskapet uttrykk for at det er en gjennomtenkt holdning til innhold i selskapet og at selskapet skal fylle en viktig funksjon for regionen. Utfordringen blir at selskapet driver i skjæringspunktet mellom tradisjonell kulturformidling og kommersielt reiseliv. Kvalitativt er det viktig at det kulturhistoriske aspektet blir opprettholdt som en viktig del av driften i Karmøy Kulturopplevelser. Det kan likevel være grunn til å evaluere hvordan selskapet prisfastsetter sine tilbud og produkter. Selskapet har i dag sitt hovedvirke nord i Karmøy kommune, med Bukkøy, Avaldsnes og Visnes som sine primære formidlingsarenaer. Videre representerer Karmøy Kulturopplevelser A/S, Karmøy kommune på reiselivsmesser og ved visningsturer rettet mot bransjen og media. Bemanning. Karmøy Kulturopplevelser har de siste årene redusert sin bemanning fra 8 årsverk til i dag 4,6 årsverk. Selskapet har en bemanning som fordeler seg slik: Daglig leder 100 % Ansvarlig Visnes 100 % Skranke/Drift Nordvegen 100 % Side 11 av 72

12 Sak 14/09 Kjøkken I 80 % Kjøkken II 50 % Renhold 30 %. Selskapet har nå en så lav bemanning at det går ut over muligheten til å drive salg og markedsføring av selskapet og dets produkter. Det mangler og en stilling som kan ta seg av de administrative rutinene, samt bistå i salg og markedsføring. En samlet vurdering av bemanningsbehovet skulle tilsi at det trengs et årsverk i tillegg til den bemanningen som er i dag. Denne stillingen skal dekkes inn av økte driftsinntekter i Karmøy Kulturopplevelser A/S. Det vil være naturlig at stillingen som dekker renhold ved Nordvegen Historiesenter, overføres til Karmøy kommune, som er eier av bygget. Dette kan først skje fra 2010, med forbehold om at det er dekning i budsjettet for stillingen. Reiseliv Karmøy Kulturopplevelser A/S er blitt en viktig aktør for reiselivet i Karmøy kommune og for vår region. Gjennom et tett samarbeid med Destinasjon Haugesund og Haugalandet, utgjør Karmøy Kulturopplevelser en viktig hjørnestein i den økte satsingen innenfor reiselivet som skjer på regionalt plan. Ved innløpet til 2009, har DHH utarbeidet en ny strategi, der det skjer en storstilt regional satsing med VIKING som hovedtema. Homeland of the viking kings er nå det overordnede slagordet som skal selge reiselivsproduktene i vår region. En stor del av de produktene som Karmøy Kulturopplevelse A/S selger, er sterkt fokusert på denne tematikken. Nordvegen Historiesenter er derfor et viktig flaggskip i den regionale reiselivssatsingen. Bortfallet av båtanløp til Haugesund og den såkalte finanskrisen, gjør at det er urolige tider også innenfor reiselivsbransjen. Det hersker en del usikkerhet om hvordan de forannevnte faktorene vil innvirke på reiselivet kan bli en prøvesesong, der reisemønster og kundegrupper kan endre seg mye. Bedriftsmarkedet har tradisjonelt vært et av de viktigste inntektsgrunnlagene for Karmøy Kulturopplevelser, og det er mulig at det vil skje store endringer på dette markedet i 2009 og Økonomi Formannskapet i Karmøy kommune fungerer som generalforsamling for Karmøy Kulturopplevelser, og er dermed kjent med den økonomiske utviklingen de siste årene. Karmøy Kulturopplevelser A/S hadde i 2008 en omsetning på kr med et resultat som ligger knapt på plussiden. Dette er i et driftsår der selskapet fikk tilført fra Karmøy kommune, våren Uten tilskudd vil selskapet gått med et underskudd på ca Egenkapitalen for 2008 er positiv, etter tilskuddet som ble gitt våren Lønnskostnadene i selskapet utgjør totalt kr inkludert ekstrahjelp. De ansatte i Karmøy Kulturopplevelser er ansatt på kommunale vilkår, med medlemskap i KLP. Utgiftene til KLP har steget kraftig de siste årene og utgjorde kr i Den økonomiske situasjonen i Karmøy Kulturopplevelser tilsier at det ikke er grunnlag for videre drift i den form som er nå. En videre nedbemanning vil gjøre det vanskelig å drive selskapets virksomhet videre. Selskapet er særdeles bevisst den anstrengte situasjonen, og det er ikke grunn til å tro at det brukes midler som ikke tjener driften av selskapet. Side 12 av 72

13 Sak 14/09 Økonomien er av en slik karakter at det ikke er rom for å drive markedsføring av selskapets produkter og Karmøy kommune. Økonomien har vært anstrengt over så lang tid, at det er et etterslep av oppgaver som det ikke har vært rom for å prioritere. Et driftstilskudd vil måtte brukes til drift av Nordvegen Historiesenter og målrettede markedstiltak, som igjen vil bedre inntjeningen i selskapet og som vil styrke Karmøy sin posisjon innen reiselivet. Rådmannens konklusjon Karmøy Kulturopplevelser A/S står for en viktig del av det kulturbaserte reiselivet i Karmøy kommune. 4 års drift ved Nordvegen Historiesenter viser at egenkapitalen i selskapet er brukt opp, og at driftsutgiftene er høyere enn inntektene. Den dårlige likviditeten gjør det vanskelig å utvikle selskapet. Karmøy Kulturopplevelser mangler økonomisk ryggrad til å markedsføre sine produkter på en god måte. Selskapet trenger en total gjennomgang av materialet de bruker til markedsføring, inkludert en revitalisering av nettsidene og brosjyremateriellet. Karmøy kommune ser det som viktig at det skapes forutsigbare rammer for driften av Karmøy Kulturopplevelser. Et videre driftstilskudd ut over 2009, må sees i sammenheng med budsjettprossesen for de kommende år, og må være basert på at driften av Karmøy Kulturopplevelser blir evaluert hvert år. Rådmannen er av den oppfatning at et rent driftstilskudd til Karmøy Kulturopplevelser A/S er den beste løsningen for selskapet og for Karmøy kommune. Driften av Nordvegen Historiesenter er av vesentlig betydning for Karmøy kommune og senteret fungerer som et fyrtårn innen reiselivet i regionen. Et driftstilskudd vil sikre en videre drift av selskapet og gi Karmøy Kulturopplevelse muligheten til å markedsføre og utvikle Nordvegen Historiesenter til et viktig formidlingssenter i nasjonal målestokk. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 13 av 72

14 Sak 15/09 RETTFERDIG HANDEL - FAIRTRADE Saksbehandler: Olav Eikesaas Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 06/924 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 24/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre ser positivt på allerede innført reglement vedr. servering av kaffe som fremmer rettferdig handel i den sentrale forvaltningen og til politiske møter. Karmøy kommunestyre utvider ordningen til å gjelde for alle kommunens virksomheter. 2. Karmøy kommunestyre forutsetter at produkter som fremmer rettferdig handel blir prioritert ved framtidige innkjøp og ved inngåelse/fornyelse av kontrakter. 3. Karmøy kommune viderefører og intensiverer arbeidet med å bli en Fairtrade kommune. 4. Karmøy kommune stiller til rådighet personell til sekretærfunksjon, kontorrekvisita og møterom for en framtidig Fairtrade styringsgruppe. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 24/09 Behandling: Endresen (FrP) fremmet følgende forslag til vedtak: Karmøy kommune avslutter sitt engasjement som Fairtrade kommune. Nilsen (Ap) fremmet forslag til endring i innstillingens pkt 3: 3. Karmøy kommune viderefører og intensiverer arbeidet med å bli en Fairtrade kommune. Innstillingen vedtatt med 6 stemmer mot 5 (FrP 4 og H 1) for Endresens forslag. Nilsens forslag til endring i innstillingens pkt 3 vedtatt med 6 stemmer mot 5 (FrP 4 og H 1). Side 14 av 72

15 Sak 15/09 SAKSFRAMSTILLING Kriterier for å bli en Fairtrade-kommune/by Nedeforstående kriterier er utarbeidet av Max Havelaar Norge, og er minimums kriterier for at Karmøy kommune skal få godkjenning som Fairtrade kommune/by. 1. Dannelse av en styringsgruppe for arbeidet. Utnevne en kontaktperson til Fairtrade Max Havelaar Norge. 2. Politisk støtte fra kommunen. 3. Tilbud i butikker Fairtrade-merkede produkter skal være tilgjengelig i dagligvarebutikker, kafeer, hoteller og restauranter. Et totalt utvalg av minst 35 produkter fordelt på minst 4 butikker. Minst 4 kafeer, restauranter eller hoteller skal servere Fairtrade-merket kaffe. 4. Bedrifter og organisasjoners forbruk av Fairtrade-merkede produkter. Minst 20 arbeidsplasser skal konsumere minst ett Fairtrade-merket produkt. 5. Aktivt informasjonsarbeid Arbeidsgruppen bør jobbe aktivt mot medier for å oppnå mediedekning og opinionsbygging. - Det skal opprettes et informasjonstorg i et lokale hvor innbyggerne ferdes, f.eks kulturhus eller lignende. Der folk blir kjent med Fairtrade, kommunens status som Fairtrade-by, og hvilke muligheter de har til å agere som etiske forbrukere. - Det skal publiseres informasjon på kommunens internettsider der det gjøres rede for kommunens arbeid og status som Fairtrade-by, kontaktinformasjon til styringsgruppen og lenker til Max Havelaar Norge sine internettsider. - Styringsgruppen skal en gang i året gjennomføre en ukes informasjonskampanje med det formål å øke folks kjennskap til Fairtrade. Side 15 av 72

16 Sak 15/09 MILJØ OG RETTFERDIG HANDEL 1. Miljøretta innkjøp Innkjøpsreglene for offentlige innkjøp gir juridiske rammer for gjennomføring av offentlige innkjøp. Oppdragsgiver skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljøkonsekvenser ved planlegging av det enkelte innkjøp. Det offentlige skal vidare så langt det er mulig, stilla konkrete miljøkrav til produktet. I tillegg kan det legges føringer i konkurransegrunnlaget slik at miljøvennlige produkt blir gitt fortrinn. Hovedmålet ved offentlige innkjøpsregler er i utgangspunktet å sikra effektiv bruk av offentlige midler, og loven pålegg kommunene å: Basera innkjøpene på konkurranse (Dersom mulig) Ivareta hensyn til forutsigbarhet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet Sikre likebehandling av leverandører, herunder leverandører frå andre land Vurdere miljømessige konsekvenser av innkjøpet Med miljømessige konsekvenser blir det i loven særskilt fokusert på forbruk av råvarer, utslepp og avfallsgenerering. Livssykluskostnader er et økonomisk begrep som retter seg mot totalkostnaden for heile innkjøpet si levetid, under dette vedlikehold, drift og utrangering. EØS-avtalen medfører at offentlige tiltak ikke skal hindre fri flyt av varer og tjenester mellom landene. Kommunene må derfor søre for at kravene ikke blir sett opp på en måte som kan ha diskriminerende utslag for leverandører frå andre land, under dette nasjonale miljømerkinger etc. Nærings- og Handelsdepartementet har utarbeidd særskilt veileder for miljø og offentlige innkjøp. Kommunene er pålagt ved lov å ta hensyn til livssykluskostnader og miljøkonsekvenser ved alle sine innkjøp. Tilbyder kan i tillegg bli bedt om særskilte miljøgodkjenninger knytt til produktet uten at disse blir navngitt av kommunen. Dette på grunn av at dette kan virka diskriminerende overfor det enkelte land si miljøgodkjenning. Miljø er i forespørsler ofte en av flere tildelingskriterier med forhåndsdefinerte vektinger. Dette kan medføre at miljø kan bli avgjørende for valg av leverandør. Side 16 av 72

17 Sak 15/09 2. Rettferdig handel/ Fairtrade-merket Fairtrade er ei merkeordning for handel mellom mindre produsenter i u-land og forbrukerer i Norge. Fairtrade Max Havelaar Norge blei stifta i 1997 av Kirkens nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Framtiden i våre hender, Kirkerådet, Handel og kontor, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeider Forbund, Verdens Naturfond, Alternativ Handel, Det kongelige selskap for Norges Vel, Norges Bondelag, Utviklingsfondet og SAIH. Den første Fairtrade-merka kaffen kom på markedet i I dag kan en og kjøpe te, bananer, appelsinjuice, roser, sukker, vin og sjokolade innafor den samme merkeordningen. I dag blir produkt med Fairtrade sitt garantimerke solgt i alle dagligvarekjeder. Fairtrade arbeider for å skape betre vilkår for fattige og marginaliserte produsenter i utviklingsland. Fairtrade oppmuntrer norske importører og forbrukerer til å støtte etisk handel og å kjøpe Fairtrade-merka produkt. Produkt som er merka med Fairtrade bidrar til at produsenter i utviklingsland får betre handelsvilkår. Problemene som møter fattige produsenter og arbeiderer i utviklingsland varierer frå produkt til produkt. Mesteparten av for eksempel kaffi, blir dyrka av uavhengige småbønder som eig sitt eget landstykke og markedsfører produktene gjennom et lokalt kooperativ. For disse produsentene er det å få ein anstendig pris for kaffebønnene sine det viktigaste aspektet ved en god handel. For plantasjearbeidere er skikkelege lønns- og arbeidsvilkår viktigast. For å handtere dette er det utviklet to sett med felles produsentstandarde: en for små-produsenter en for arbeidere på plantasjar og i fabrikker Det første settet gjeld for småbønder som er organisert i kooperativ eller andre organisasjonar med en demokratisk og deltakande struktur. Det andre settet gjelder organiserte arbeidere med arbeidsgiver som betaler anstendige lønninger, garanterer retten til å organisere seg i fagforeininger og sørger for gode boliger der det er relevant. På plantasjar og i fabrikker må minimumsstandare for helse og trygghet, samt miljøstandarde følges, og barne- og slavearbeid får ikke forekomme. Handelsstandardene krev at forhandlerene må: Side 17 av 72

18 Sak 15/09 Betale en pris til produsenter som dekker bærekraftige produksjonskostnader og levekostnader Betale en merpris som produsentene kan nytte til å investere i utvikling Stille forskuddsbetaling til disposisjon dersom produsentene ønsker det Signere kontrakter som legg til rette for langsiktig planlegging og bærekraftig produksjonspraksis 3. Regelverket for offentlige anskaffelser og samfunnsmessige hensyn retta mot etiske krav til produksjon av varer og tjenester Det blir i økende grad stilt etiske krav til produksjon av varer og tjenester frå offentlige oppdragsgivere. Dette er hensyn som det offentlige tradisjonelt har tatt hand om. Krava er av samfunnsmessig og sosial art og er uavhengig av egenskapene til varen eller tjenesten, og gjeld særlig ved produksjon i land utenfor EØS-området med lavere sosiale standard. Grunnleggende etiske krav som er i tråd med FN sin menneskerettighetskonvensjon og grunnleggende ILO-konvensjoner (f.eks. forbud mot barnearbeid og tvangsarbeid, brudd på prinsippet om likelønn, brudd på retten til kollektive forhandlinger og retten til å være organisert i fagforening) må respekteres av alle uavhengig av hvor produktene er produsert. Det er følgelig ikke diskriminerende å stille slike krav. Krav som går vidare enn disse grunnleggende prinsippene som for eksempel tiltak for å fremme rettferdig handel gjeld sosiale krav til produksjon i andre land. Det er grunn til å rekne med at handel mellom land er basert på det faktum at di ulike land har ulike komparative fortrinn. Det skal lite til for at sosiale krav som går utover di grunnleggende prinsippene strider mot regelverket sitt forbud mot diskriminering. Mulighet til å stille etiske krav er lite behandlet i EU sine direktiv, EU-domstolen sin praksis eller i veiledning frå EU-kommisjonen. Rettskildesituasjonen er dermed særs dårlig bortsett frå noen nasjonale rettledninger. Fairtrade-ordningen er ei merkeordning drevet av en organisasjon. I forhold til innkjøp over nasjonal terskel, dvs. innkjøp som må utarbeides etter reglene i del II eller del III i FOA, (Forskrift om Offentlige Anskaffelser) vurderer en det slik at det ikke kan stilles krav om deltaking i en spesiell merkeordning, uten at dette komer i strid med diskrimineringsforbudet, iflg. Rettleder til reglene om offentlige anskaffielser utgitt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. For innkjøp under nasjonal terskel virker dette noe friere. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i sin Rettleder til reglene om offentlige anskaffelser tatt til orde for at det ved anskaffelser med verdi under kr ,- kan stilles krav om at produktene skal være lisensierte av en uavhengig merkeordning som inneber dokumentasjon og kontroll ved en uavhengig tredjepart, men det må være alternative måter å dokumentere oppfylling av kravene på. Side 18 av 72

19 Sak 15/09 Lov om offentlige anskaffelser legg til grunn at alle offentlige innkjøp i størst mulig grad skal være basert på markedsbasert konkurranse mellom alternative tilbydere. Formålsparagrafen i loven skal sikre forretningsmessig og likebehandling av leverandører. Det overordna målet med loven er å sikre at offentlige innkjøp bidrar til effektiv ressursbruk som i neste steg legg til rette for auka produksjon og sysselsetting i økonomien. Det forutsettes at regelverket for offentlige innkjøp ligg til grunn for alle innkjøp i kommunen. En finn det også rimelig at det blir tatt sosiale hensyn i samband med offentlige innkjøp om dette ikke kommer i strid med regelverket. Dersom kommunen legg til grunn at leverandørene må ha en bestemt merkeordning (for eksempel Fair-Trade), vil de leverandører som ikke har denne sertifiseringen men likevel tilfredsstiller de bakenforliggende krav, bli ekskluderte frå marknadskonkurransen. Dette er etter min vurdering i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. For å kunne ta etiske hensyn ved offentlige innkjøp vil det derfor være mest aktuelt å ta de bakenforliggende krav inn ved kunngjøring eller i anbudsdokument og ikke knyte det til en bestemt merkeordning. Dette vil sikre at formålsparagrafen i Lov om offentlige anskaffelser blir tatt hensyn til. 4. Konklusjon Rådmannen legg til grunn at innkjøp må skje innefor rammen av Lov om offentlige anskaffelser som inneber at offentlige innkjøp skal være basert på prosesser som stimulerer til konkurranse og likebehandling for å sikre effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Rådmannen forutsetter at det blir stilt miljøkrav ved alle innkjøp til kommunen, og at det blir arbeidd aktivt for å fremme bruken av miljøvennlige produkt. Rådmannen legg vidare til grunn at det blir tatt hensyn til bakenforliggende vilkår for rettferdig handel i samband med offentlige innkjøp der dette ikke kommer i strid med regelverket for offentlige anskaffelser, f.eks. med skjerpa krav til kommunen sine leverandører basert på etiske regler/rettferdig handel, men uten å benytte direkte merkenavn som kan være diskriminerende. Det blir elles stilt krav til leverandørene sin tekniske/faglige og økonomiske kapasitet (Kvalifikasjonskrav). Det kan her settes krav om miljøkompetanse, utstyr for å måle miljøforhold, kvalitetskontroll etc. Kravene må ikke være diskriminerende for utenlandske leverandører. Manglende oppfylling av kvalifikasjonskrav kan medføre at leverandører blir utestengt for å få levere til den offentlige. Leverandør skal oppgi hvilke miljøprodukt de har i sitt sortiment, slik at kommunen kan bestille disse der dette er relevant. Rådmannen i Karmøy, Side 19 av 72

20 Sak 15/09 Arnt Mogstad sign. Side 20 av 72

21 Sak 16/09 LOKALER FOR KOMMUNENS FYSIO- OG ERGOTERAPITJENESTE OG HJELPEMIDDELLAGER Saksbehandler: Per Andreas Ulvedal Arkiv: 614 F12 &52 Arkivsaksnr.: 08/1570 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/09 Eldrerådet /09 Hovedutvalg helse og sosial /09 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre godkjenner foreliggende intensjonsavtale med Industripartner Karmøy AS (IPK). Formålet med avtalen er at IPK oppfører lokaler for Fysio-og ergoterapitjenesten med hjelpemiddellager/sentral i Karmøy kommune. Avtalen skal sikre at prosjektering og videre planlegging ivaretar Karmøy kommunes ønsker og behov ved leie hos IPK. 2. Økte leiekostnader på anslagsvis kr på årsbasis samt investering i utstyr og inventar inntil kr , innarbeides i budsjett og økonomiplan fra Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 3/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 2/09 Behandling: Eldrerådets vedtak den , sak 3/09 utlagt. Innstillingen enstemmig vedtatt. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 2/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 18/09 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 21 av 72

22 Sak 16/09 SAKSFRAMSTILLING 1. SAMMENDRAG Fysio- og ergoterapitjenesten leier i dag kontorlokaler i Henrik Klausensgt 2, Kopervik. Leieforholdet omfatter hele 3. etg og noen få kontorer i 2.etg. Hjelpemiddellagerdelen av virksomheten har tilholdssted rett over gaten i Tårnet, 1. etasje. I tillegg leies ekstra lagerarealer i Kopparen. Hjelpemiddellageret er hverken arealmessig eller arbeidsmiljømessig dimensjonert for så stor drift og lagerhold av hjelpemidler som vi har i dag. Den økte omsetning av hjelpemidler og oppgaver de senere år nødvendiggjør å fremskaffe alternative lokaler. Det er også behov for nytt areal til kontorplasser for fysio- og ergoterapitjenesten for øvrig. Det er i dag plassert to terapeuter på hvert kontor i 5 av kontorene med de arbeidsmessige negative konsekvensene det medfører ift.forstyrrelser og ivaretakelse av taushetsplikt. Med tanke på tjenestens egenart er lokalene ikke hensiktsmessig. I saken utredes behovet ift. nye lokaliteter. Det anbefales at fysio- og ergoterapitjenesten med hjelpemiddellager etableres i leide lokaliteter i nybygget som Industripartner Karmøy AS (IPK) skal oppføre på Vea øst. I første omgang ved at det godkjennes en intensjonsavtale mellom Karmøy kommune og IPK. 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Saken handler om behovet for å skaffe funksjonelle lokaliteter for kommunens fysio- og ergoterapitjeneste samt hjelpemiddellager. Industripartner Karmøy AS er en arbeidsmarkedsbedrift der Karmøy kommune eier 100 %. Det foreligger nå tilbud fra bedriften om tilrettelegge utleielokaler både fysio- og ergoterapitjenesten og hjelpemiddellager i bygget de skal oppføre på Vea øst. Intensjonen er at et slikt leieforhold på sikt kan gi driftsfordeler for begge parter. Jf. vedlegg 1. Utfordringen mht lokaliteter ble omtalt i rådmannens budsjettforslag for Her heter det bl.a. om Parellabygget der biblioteket tidligere holdt til: I Tårnet er det ikke tilstrekkelig plass, lokalene der er heller ikke tilpasset for arbeidsprosessene (arbeidsmiljøkrav). Ordningen med fjernlager er ikke tilfredsstillende, her ruster og ødelegges hjelpemidlene. Et alternativ er å tilpasse Parella til formålet. I areal samsvarer dette godt med behovet som er kvm. Parella kan være et høyst aktuelt alternativ. Det foreslås avsatt 2 mill år 2008 og 1 mill i 2009 til formålet. Alternativet til dette er nybygg eller leie. Sistnevnte er da det mest realistiske og må sees i sammenheng med behovet til fysio- og ergoterapitjenesten som i dag leier i Frimanngården. Ved behandling av budsjettet ble Parella vedtatt utlagt for salg, og en startet derfor med å finne andre løsninger. 3. STATUS OG FUNKSJONSBESKRIVELSE Fysio- og ergoterapitjenesten er kommuneomfattende og består av barneteam, voksenteam, kommunalt hjelpemiddellager samt leder og sekretær. Totalt 18 stillinger inkl. turnuskandidat. Side 22 av 72

23 Sak 16/09 Barneteamet har 5 stillinger, 3,5 fysioterapeuter inkl. fagansvarlig for teamet samt 1,5 ergoterapeut. Voksenteamet har 8 stillinger, 5 fysioterapeuter inkl fagansvarlig og turnuskandidat samt 3 ergoterapeuter. Ved hjelpemiddellageret et det 3 stillinger som hjemmekonsulenter inkl. en fagansvarlig. Hjelpemiddellageret i Tårnet har ett areal på rundt 220 m2. Tilgjengelighet for bil/varetransport og brukere til lageret er dårlig. Det er trangt og dårlig tilrettelagt for produksjonsprosesser uten utvidelsesmulighet. Ekstra lagringsplass i Kopparen er på 170 m2. Her lagres fortrinnsvis større plasskrevende hjelpemidler eks sykesenger, rullestoler og løfte/hvilestoler. Dette lageret er midlertidig etablert i et forretningslokale pga. at tidligere fjernlager på Bygnes ikke var isolert. Dyre hjelpemidler ble ødelagt av fuktighet. Det er inngått avtale mellom Karmøy kommune og NAV Hjelpemiddelsentralen i Rogaland. Dette gjelder transittlager for og distribusjon av varige hjelpemidler til og fra NAV-HMS-R. Forskrift for habilitering og rehabilitering pålegger partene å samarbeide om helhetlige løsninger til beste for kommunens brukere av tekniske hjelpemidler. Avtalene er forankret i ovennevnte forskrift. Med basis i avtalen foretar hjemmekonsulentene montering og enkle reparasjoner på utleverte hjelpemidler. Utlevering av hjelpemidler innebærer også ansvar for opplæring i bruk av disse. På årsbasis distribueres via hjelpemiddellageret ca 4600 hjelpemidler til og fra brukere for NAV-HMS-R. I tillegg distribueres ca 2400 korttidshjelpemidler. Kommunen har ansvar for å ha lager/anskaffe nødvendige kortidshjelpemidler. De siste årene er det distribuert en stadig økende mengde hjelpemidler og derved behov for økt areal både ift. rengjøring, reparasjon og lagring. I begynnelsen av året 2008 avsluttet kommunen avtalen med Helse Fonna ift. trygghetsalarmsentral. Sentralen og teknisk drifting av denne er nå lagt til kommunens hjelpemiddellager. Hjemmekonsulentene har også distribusjon/montering av tildelte trygghetsalarmer i tillegg til enkle reparasjoner. Fysio- og ergoterapitjenesten utenom hjelpemiddellageret har kontorlokaler på nærmere 350 m2 i Henrik Klausensgt. 2. Leiekontrakten går til med mulighet for forlengelse med to mnd. og deretter et år av gangen. For leieforholdet på 2 ekstra kontorer i 2 etg varer leieforholdet frem til ny leietaker er på plass med 14 dager oppsigelse og senest av kontorene deles av to terapeuter. Lokalene er totalt sett ikke hensiktsmessige. Terapeutenes direkte kliniske praksis foregår ute på skoler, barnehager, i Karmøyhallen, på sykehjem og hjemme hos brukerne. Kontorlokalitetene er mye brukt av hver enkelt terapeut både i barneteam og voksenteam. Av henvisningsmengden voksenteamet får inneholder ca 50 % også forespørsel om hjelp til vurdering og hjelp til søknad om varige hjelpemidler fra NAV-HMS-R. Av de over 800 nye henvisningene til voksenteamet i 2008 omhandlet over 400 av henvisningene varige tekniske hjelpemidler. For barneteamet er det også mange slike henvisninger ift funksjons-hemmede barn. Dette krever arbeid både i dialog med bruker, på PC og i telefon. Hjelpemiddelbehov skal vurderes og begrunnes skriftlig og det rette hjelpemiddelet skal finnes hos leverandør evt. tilpasses. Terapeutene har en travel hverdag og er avhengig av å ha en god kontorarbeidsplass for å kunne jobbe uforstyrret og effektivt i denne type saker. Side 23 av 72

24 Sak 16/09 Fagansvarlige i voksenteamet og fagansvarlig på hjelpemiddellageret og merkantil har daglig en tett dialog for sikring av gode løsninger spes. ift korttidshjelpemidler ut til brukerne. Fagansvarlige for teamene saksbehandler alle henvisninger til fysio-og ergoterapitjenesten. Denne todelte funksjonen både krever en tett dialog med bestillerkontoret. Merkantil i 100 % har en svært viktig sentralbordfunksjon ift tilgjengelighet og informasjon til og fra brukerne opp mot hjemmekonsulentene og terapeutene. Sentralbordet er åpent fra hver dag. Industripartner Karmøy AS tilbyr arbeid til personer som ikke kan få jobb i det ordinære arbeidsmarkedet. Bedriftens hovedoppgave er å gi arbeidstakerne en trygg og god arbeidsplass og tilrettelegge for hver enkelt etter ønske og behov. Bedriften produserer varer og tjenester for næringslivet i distriktet og mange trofaste kunder indikere høy kvalitet. Industripartner Karmøy AS fusjonerte i 2007 med Karmøy Produksjon AS og eies av Karmøy Kommune. Det er produksjonslokaler i Kopervik, Vedavågen og Sævelandsvik. Det er ca. 85 ansatte. Bedriften har nå startet prosessen med planlegging av nybygg på Industriområdet Vea Øst. Målet er å samle produksjon og alle ansatte inn i nye og tidsriktig lokaler. Det er i denne forbindelse bedriften henvender seg med til kommunen. Status så langt. Som grunnlag for saken har partene utarbeidet er forslag til intensjonsavtale der formålet som nevnt er at IPK oppfører funksjonelle lokaler for utleie til fysio- og ergoterapitjenesten og hjelpemiddelsentralen i KK. Jf. Vedlegg 2 I dialog med kommunen har IPK utarbeidet foreløpige tegninger for prosjektet. Jf. Vedlegg 3. IPK oppgir at de ønsker en så rask behandling som mulig. Dette utfra målet om raskest mulig å få utarbeidet og sendt ut anbudsdokumenter og få oppført bygget. 4. VURDERING -KRAV TIL NYE LOKALITETER Nye lokaliteter - behov, areal og beliggenhet Ut fra den beskrevne situasjon i dag, er det rådmannens vurdering at eksisterende lokaler ikke er funksjonelle og at etablering i nye lokaliteter må prioriteres. Fysio- og ergoterapitjenesten er en kommuneomfattende tjeneste og både for lager og kontorlokaliteter er det viktig at de ligger sentralt i kommunen, er lett tilgjengelig og har gode parkeringsmuligheter både for brukere og ansatte. Nærhet til det nye sykehjemmet på Vea vil være en fordel, og universell utforming er en forutsetning. For at nye lokaler for hjelpemiddellager skal bli funksjonelle og framtidsrettede er det et behov for ca 500 m2. En økning på minimum 100 m2 ift i dag. Lagerlokalene må inneholde mulighet for flere og bedre funksjoner enn det som er mulig i dag. Her nevnes de viktigste: God tilgjengelighet for brukere og samarbeidspartnere. Bedre inn og utlastingsforhold for varetransport og parkering for store varebiler /trailer. Vaskerom med plass for desinfeksjon og vask av hjelpemidler med både ren og uren sone. Mer funksjonell lagringsplass oppdelt i transportlager og korttidslager. Avskjermet verkstedsrom for reparasjoner av hørsel- og synshjelpemidler og elektrisk utstyr samt rom for alarmsentral. Eget kontor til fagansvarlig og kontorfelleskap med kontorarbeidsplass til 2 personer. Utprøvingsrom for hørsel- og synstekniske hjelpemidler (for brukere) Side 24 av 72

25 Sak 16/09 Felles utprøvingsrom for barnehjelpemidler i samarbeid med Haugesund kommune og NAV-HMS-R Samlokalisering til fysio- og ergoterapitjenesten for øvrig vil anbefales. For at nye lokaliteter for fysio- og ergoterapitjenesten (kontordelen) skal være funksjonelle og fremtidsrettede, er det behov for i overkant av 400 m2. En mindre økning ift i dag, men dette har selvsagt sammenheng med at lokalene kan innredes etter behovet. Det er således behov for: 17 kontorer utenom kontorplassene beskrevet på lageret. Dette er fire flere enn de vi disponerer i dag. Med tanke på fremtidig planlagt vekst i virksomheten, må det være mulighet for å utvide til 20 kontorer. Kontorene må være tilgjengelige for brukere og holde uforstyrret samtalestandard ift lydisolasjon. I tillegg er det behov for et større felles møterom og flere små møterom, mer arkiv og lagerplass for terapeututstyr enn i dag. Samlokalisering med hjelpemiddellager anbefales. Nærhet til bestillerkontoret vil være en fordel. Forslag Gitt at nye lokaliteter må fremskaffes, kan det skisseres alternativer 1. Hele virksomheten flytter i leide lokaler hos IPK Vea Øst som skal stå ferdig i Fysio- og ergoterapeutene samt merkantil flyttes til kinobygget i Kopervik fra årsskiftet 2009/2010. Hjelpemiddellageret flytter i leide lokaler hos IPK Vea Øst i Kommunen utreder bygging av lokaler for fysio- og ergoterapitjenesten inkl. hjelpemiddellager på kommunal tomt ved sykehjemmet som skal etableres på Vea, Alternativ 2 og 3 bygger på at når sosialtjenesten flytter til nytt NAV bygg, flytter resterende (desentralisert) del av bestillerkontoret og fysio- og ergoterapitjenesten inn i kinobygget. Det er ikke areal til hjelpemiddellager i kinobygget. Alternativ 1 Hele virksomheten flytter i leide lokaler hos IPK Vea Øst som skal stå ferdig i Det er i dag kort fysisk avstand mellom hjelpemiddellageret og fysio- og ergoterapitjenesten for øvrig, men det vil være enda bedre å være samlokalisert i samme bygg. Da vil åpningstiden på lageret kunne utvides og ivaretas i større grad av merkantilt personell og evt. terapeutene. I dag holder lageret kun fysisk åpent for brukere/ samarbeidspartnere om morgenen fra kl når hjemmekonsulentene er til stede og laster inn hjelpemidler i bilene. Felles lokaliteter godt tilrettelagt for brukere vil gi større mulighet til praktisk samarbeid ift. hjelpemiddelutprøving og utlevering ved å ha utprøvingsrom både for hørsel/syn og utprøvingsrom for hjelpemiddel for barn på det nye lageret. Dette gir bedre effektivitet ved betjening av brukere av hørsels- og synshjelpemidler. Brukere med enkle hørsel/ syn Side 25 av 72

26 Sak 16/09 hjelpemiddelsaker som er mobile, kan komme til utprøvingsrommet og få prøvd ut. Dette i stedet for at hørsel og synkontakt som i dag må ta alt utstyret med i bil hjem til bruker for utprøving og så tilbake på kontoret for å skrive søknad. Rommet er tenkt felles benyttet også av andre virksomheter/etater som evt. får etablert syns- og hørselskontakt i fremtiden. Et utprøvingsrom/lager for hjelpemidler for barn både i Haugesund og Karmøy kommune sammen med NAV-HMS-R, vil kunne effektivisere denne delen av hjelpemiddelformidlingen både for brukere og terapeuter. De vil slippe å ta turen over fjorden (NAV-HMS-R ligger på Forus ) for utprøving av for eksempel elektriske rullestoler. Det er en stor fordel at disse utprøvingsrommene ligger i fysisk nærhet til terapeutenes kontorer slik at hele formidlingsprosessen for brukeren og terapeutene kan ivaretas effektivt på en plass. Det blir i disse dager etablert et tilsvarende felles utprøvingsrom for voksne i Haugesund som Karmøy kommune kan benytte. Det er enighet med Haugesund kommune og NAV-HMS-R at utprøvningsrom for barn bør ligge på Karmøy da det her er flest funksjonshemmede barn med slike behov. Tomten til IPK på ligger på Industriområdet Vea Øst. Den er lokalisert i utkanten av feltet mot hovedveien og vil derfor være lett tilgjengelig. Fysio- og ergoterapitjenesten er kommuneomfattende og betjener brukere fra hele kommunen. Ansatte, både terapeuter og hjelpemiddelkonsulenter kjører mye rundt til brukere. En sentral geografisk plassering har derfor en positiv side med tanke på drift (kjøring, tidsbruk). Det nye sykehjemmet på Vea ligger geografisk nært hjelpemiddellageret og terapeutene (eller omvendt) som skal betjene sykehjemmets rehabiliteringsenhet og dagenhet. Brukeren skal gis intensiv opptrening og opptrening som del av et dagtilbud. Det planlegges i framtiden opprettelse av 4 nye terapeutstillinger organisert i fysio- og ergoterapitjenesten rullering av terapeutene med jobbperiode inne på sykehjemmet. Kort avstand til sykehjemmet vil være meget fordelaktig. Et leieforhold mellom KK og IPK vil kunne gi mulighet for å samarbeide om fellesløsninger for resepsjon, kantine med mer. Det vil bli vurdert andre arbeidsoppgaver knyttet til hjelpemiddelsentralen og som IPK kan utføre. Her er det gode erfaringer fra andre kommuner. Ulempen ved å velge alternativ 1 blir noe lenger avstand fra virksomheten til bestillerkontoret, det nye NAV-kontoret og rådhuset. Administrativt og faglig samarbeid vil likevel kunne organiseres greit, samtidig som det utvikles rutiner som sikrer god informasjon til brukere slik at disse ikke må oppsøke flere steder enn i dag. Alternativ 2 Fysio- og ergoterapeutene samt merkantil flyttes til kinobygget i Kopervik fra årsskiftet 2009/2010. Hjelpemiddellageret flytter i leide lokaler hos IPK Vea Øst i Fordel ved dette alternativet er fysio - og ergoterapitjenesten bli samlokalisert med bestiller kontoret og fysisk nærmere rådhuset jf. Ulempen blir at alle fordelene ved samlokalisering med hjelpemiddellageret faller bort og økt avstand gir ytterligere utfordringer. Alternativ 3 Nybygg i egen regi på tomt ved Vea sykehjem. Side 26 av 72