HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 7/33 Arkivsaksnr.: 13/1269 KLAGE VEDR. DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR 7/33

Transkript

1 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 7/33 Arkivsaksnr.: 13/1269 KLAGE VEDR. DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR 7/33 Rådmannens innstilling: Klagen fra Fylkesmannen i Nordland på delegert vedtak i sak 3/15 tas delvis til følge ved at vedtak i sak oppheves i sin helhet. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 19-2 innvilges det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel gitt plan id. KP slik jf. søknadens «alternativ 2» med justering av boligparsell nr. 5 slik det fremkommer i dette saksfremlegg og angitt som tomt 5a.: Parsell angitt nr. 1 innvilges fradelt og tillates bebygd med fritidsbolig eller helårsbolig. Parsell angitt nr. 2 innvilges fradelt og tillates bebygd med fritidsbolig eller helårsbolig. Parsell angitt nr. 3 innvilges fradelt og tillates bebygd med fritidsbolig eller helårsbolig. Parsell angitt nr. 4 innvilges fradelt og tillates bebygd med fritidsbolig eller helårsbolig. Parsell angitt nr. 5a innvilges fradelt og tillates bebygd med fritidsbolig eller helårsbolig, vilkår er at denne parsellen må plasseres i gult skravert område som angitt i saksfremlegg og ikke være større enn 0,9 daa. Parsell angitt sjøtomt nr. 1 innvilges fradelt og tillates bebygd med naust samt flytekai. Parsell angitt sjøtomt nr. 2 innvilges fradelt og tillates bebygd med naust samt flytekai. Parsell angitt sjøtomt nr. 3 innvilges fradelt og tillates bebygd med naust samt flytekai. Parsell angitt sjøtomt nr. 4 innvilges fradelt og tillates bebygd med naust samt flytekai. Som vilkår til parsell 1 4 og 5a for fritidsbolig/helårsbolig må bygninger plasseres slik at de ikke omfattes av ulemper knyttet til stormflo/havnivåstigning. I tillegg settes det krav til at boliger må følge bestemmelser i gjeldende kommuneplanens arealdel hva angår byggehøyder, omfang mv. Som vilkår til sjøtomt 1 til 4 for naust må bygninger plasseres slik at de ikke omfattes av ulemper knyttet til stormflo/havnivåstigning. I tillegg settes det krav til at naust må følge bestemmelser gjeldende kommuneplanens arealdel hva angår byggehøyder, omfang mv. Naust tillates ikke innredet for beboelse. Gitt dispensasjon over gis det med medhold av Plan- og bygningsloven 20-1, bokstav m tillatelse til fradelinger, med vilkår som fremgår av dispensasjonen, slik: Parsell angitt nr. 1 innvilges fradelt. Parsell angitt nr. 2 innvilges fradelt. Parsell angitt nr. 3 innvilges fradelt. Parsell angitt nr. 4 innvilges fradelt. Parsell angitt nr. 5a innvilges fradelt. Parsell angitt sjøtomt nr. 1 innvilges fradelt. Parsell angitt sjøtomt nr. 2 innvilges fradelt. Parsell angitt sjøtomt nr. 3 innvilges fradelt.

2 Parsell angitt sjøtomt nr. 4 innvilges fradelt. Saksutredning: Det er søkt om fradeling av bolig- og nausttomter jf. vedlegg som omsøkt. Kommunen sendte ut dispensasjonssøknaden til høring den med høringsfrist på 4 uker. Etter utløp av høringsfrist var det ikke innkommet noen merknader. Kommunen ga den på delegert myndighet dispensasjon og samtidig ble det innvilget fradeling i henhold til søknaden. Delegert vedtak ble fattet på bakgrunn av det politiske vedtak i formannskapet, i sak 125/14 vedrørende klagebehandling på avslag etter jordlovsbehandling. Den påklager Fylkesmannen i Nordland vedtaket av som angår dispensasjon og fradeling. I klagen fra Fylkesmannen fremkommer det som begrunnelse for klagen: Vedtaket innebærer at et område som i kommuneplanen arealdel er lagt ut til spredt bebyggelse omdisponeres til byggeområde for bolig- og/eller fritidsbebyggelse og naust, uten at dette er planmessig vurdert. Det er spesielt uheldig at en vesentlig del av området i gjeldende kommunedelplan ligger i område med byggeforbud langs sjøen. Selv om det ikke foreligger særskilte registrerte interesser i strandsonen i området, er konsekvensene for naturmangfoldet ikke vurdert. Videre er konsekvensene for reindriftsinteressene ikke vurdert, selv om området her inngår i angitt hensynssone for reindrift. Fylkesmannen kan følgelig, på foreliggende grunnlag, ikke se at plan og bygningslovens vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt, jf. 19-2, der bl.a. følgende går fram: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Kommunens vedtak innebærer en endring av arealbruk som kan medføre vesentlige eller utilsiktede konflikter i forhold til interessene angitt overfor, og som plan- og bygningsloven skal ivareta. Det går også frem av lovens formålsbestemmelse at konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives, og av 1-8 at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv og andre allmenne hensyn i 100-metersbeltet langs sjøen. En endring som vedtatt bør derfor ikke skje uten at det foreligger aktiv medvirkning av berørte parter, i henhold til lovens krav til medvirkning i planleggingen, jf. lovens kapittel 5. Det er også et krav for gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak etter lovens 12-1 at det foreligger reguleringsplan. Kommunens vurdering jf. klage fra Fylkesmannen: Kommunen oversendte dispensasjon til uttalelse ved brev av Kommunen har ikke mottatt noen tilbakemeldinger. Reindriftsinteresser ble vurdert til ikke å bli berørt da hele området i sin helhet ligger på innmark. Reinbeite kan kun foregå i utmark og følgelig blir ikke reinbeiteinteresser berørt. I ettertid har det vist seg at Fylkesmannen ikke hadde fått oversendelsen fra kommunen. Årsak for at Fylkesmannen ikke har mottatt oversendelsen vites ikke.

3 Da det ikke var gitt noen motforestillinger til dispensasjonssøknaden ble denne begrunnet mest i den jordlovsbehandling som var blitt foretatt samt de politiske signaler, om at fradeling som omsøkt var man positiv til. I tillegg ble det saken vurdert med det plangrunnlaget som normalt skulle vært lagt til grunn dersom saksbehandlingsfristene var blitt overholdt. Søknaden ble derfor vurdert opp mot kommuneplanens arealdel vedtatt i Ut fra dette var det vurdert at planen ikke ble vesentlig tilsidesatt da det i denne planen ikke var noe annet enn at omfangsbestemmelsen ville bli tilsidesatt. I ettertid ser saksbehandler at dispensasjonen burde vært sterkere begrunnet mot de hensyn Plan- og bygningsloven 19-2 oppstiller. I tillegg har det fra departementet i denne sak blitt presisert at det er plangrunnlaget ved vedtakstidspunkt som skal legges til grunn for avgjørelsen. I det følgende vil dispensasjonssøknaden bli 1) vurdert opp mot nåværende plan og om den eller Plan- og bygningsloven blir vesentlig tilsidesatt og 2) om fordelene er klart større enn ulempene ved å innvilge dispensasjon. Søknaden ble i sin tid vurdert opp mot naturmangfoldloven, men dette fremkom ikke tilstrekkelig av det saksfremlegg som vedtaket var knyttet til. I de statlige retningslinjene for differensiert strandsone fremkommer: Arealbruken på land og sjø bør ses i sammenheng, jfr. plan- og bygningsloven 11-7 andre ledd nr. 6, nr. 4 og 6 og 12-5 andre ledd nr. 6. Arealbruken i 100-metersbeltet bør ses i sammenheng med arealbruken i områdene innenfor. Det vises til embetsoppdraget for fylkesmennene, hvor det heter: I utgangspunktet er det kommunene som ut fra en helhetsvurdering bestemmer hvordan arealene skal nyttes. Kommunene skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser i sin planlegging. Statlige og regionale myndigheter kan fremme innsigelse dersom planforslag er i strid med nasjonale og vesentlige regionale interesser. Statlige og regionale myndigheter skal legge vekt på det lokale selvstyret i vurderingen av om det skal fremmes innsigelse. Spørsmålet om bygging skal også vurderes i forhold til allmenne interesser, som natur- og kulturmiljø, friluftsliv og landskap. Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven skal strandsonen vurderes helhetlig og langsiktig. Arealbruken skal vurderes konkret i forhold til de interesser som gjør seg gjeldende i ulike deler av strandsonen. Strandsonen skal vurderes i kommuneplanen, og eventuelt i regionale planer der det er hensiktsmessig. Ved større byggetiltak skal det kreves reguleringsplan, jfr. plan- og bygningsloven Kravet om at det skal foreligge reguleringsplan før det kan gis tillatelse til gjennomføring av større byggeog anleggsarbeider er videreført fra plan- og bygningsloven av Ved utbyggingstiltak som ikke er særlig omfattende bør arealutnyttingen styres gjennom bestemmelser til kommuneplan. For mindre tiltak kan det gis dispensasjon etter en konkret vurdering, på bakgrunn av kapittel 19. Områder med mindre press på arealene. For disse områdene gjelder følgende retningslinjer: Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 gjelder generelt. I den nye loven er forbudet og bestemmelsene om dispensasjon i kapittel 19 strammet inn. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse, og bygging her i de nevnte kommunene skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. I områder uten press vil det være enklere for kommunene å gi tillatelse til å bygge enn i

4 områder der presset er stort. Det vil gi kommunene utenfor pressområdene mulighet til å inkludere 100-metersbeltet langs sjøen i sine helhetlige utviklingsstrategier. Dette innebærer at kommunene kan vedta planer som innebærer utbygging til ulike formål også i 100-metersbeltet. Kommuneplanen skal legges til grunn for eventuell utarbeiding av reguleringsplan (områderegulering eller detaljregulering). Byggegrense skal angis i planene, jfr. planog bygningsloven 1-8 tredje ledd. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves. Ved større byggetiltak skal det kreves reguleringsplan, jfr. plan- og bygningsloven Kravet om at det skal foreligge reguleringsplan før det kan gis tillatelse til gjennomføring av større bygge- og anleggsarbeider er videreført fra plan- og bygningsloven av Ved utbyggingstiltak som ikke er særlig omfattende bør arealutnyttingen styres gjennom bestemmelser til kommuneplan. For mindre tiltak kan det gis dispensasjon etter en konkret vurdering, på bakgrunn av kapittel 19. I 100-metersbeltet langs sjøen skal følgende retningslinjer legges til grunn: Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før, slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og fjordlandskaper med spesielle kvaliteter. Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging, bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig. Alternative plasseringer bør vurderes og velges dersom det er mulig. Det bør også vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen. Tiltak som tillates må tilpasses omgivelsene best mulig. I områder hvor alt tilgjengelig utbyggingsareal ligger innenfor 100-metersbeltet, og alternativ plassering av tiltak dermed ikke er mulig, vil kommunen ha videre adgang til å tillate tiltak for å ivareta hensynet til en fornuftig samfunnsutvikling. Ved vurdering av om tiltak skal tillates skal det legges vekt på om hensynet til tilgjengelighet for allmennheten kan ivaretas ved at det eksempelvis avsettes areal til kyststi, friluftsområde eller liknende. Behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser, for eksempel satsing på reiseliv og turisme, skal tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran. Vurderingen vil være avhengig av hva slags type tiltak det gjelder. Det kan være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust, næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg.

5 Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. Vurdering jf. Plan- og bygningsloven Det vektlegges at det fra politisk hold har vært foretatt en grundig gjennomgang i saken i forbindelse med jordlovsbehandlingen. Ut fra dette er det kommet frem politiske signaler fra formannskapet og som også er planutvalget i kommunen om at utvalget er positiv til at dispensasjon skal gis. Jf. retningslinjene gitt over skal det lokale selvstyre tillegges vekt. Vurdering om Plan- og bygningsloven og/eller om kommuneplanens arealdel blir vesentlig tilsidesatt. For at lov eller plan skal bli særlig tilsidesatt må de forhold som lov og plan er ment å beskytte bli vesentlig tilsidesatt. Plan- og bygningsloven 1-8 gir som et utgangspunkt forbud mot alle tiltak i området som er bestemt avsatt til strandsone. Jf. differensierte retningslinjer for strandsona er det hensynet til bruk av strandsona og dens samspill med områdene innenfor som avklarer strandsonas verdi og om det skal kunne tillates utbygging eller ikke. Planversjon som legges til grunn for behandlingen er kommuneplanens arealdel som ble vedtatt Departementet har fastslått at det er det plangrunnlag som er gyldig på vedtakstidspunktet som skal legges til grunn for behandlingen. Det er søkt om fradeling hvor deler av det som er søkt fradelt er i strid med byggeforbudet gitt av Plan- og bygningsloven 1-8 ved at det er fastsatt en byggegrense i kommuneplanens arealdel som erstatter byggegrensen til sjø som er gitt av samme lov 1-8. I tillegg har Fylkesmannen i nordland den oppfatning at tiltaket er av et slikt omfang at dette vil kreve en reguleringsplan. Begge disse forhold vil i det følgende bli drøftet. Vurdering av om plan eller lov blir vesentlig tilsidesatt Kommunen har undersøkt forholdene rundt strandsonen og finner at det ikke er knyttet særlige interesser til strandsonen for det området det er søkt dispensasjon. Både artsbasen og naturbasen indikerer at det ikke er arter eller biologisk mangfold som blir skadelidende ved å innvilge dispensasjon. Det er ikke registrert at området har særlig verdi som friluftsområde og det er ikke et område som benyttes av mange i som friluftsområde. Jf. nylig utlagt kartlagte og verdsatte friluftsområder i Herøy i Naturbase er det ikke registrert noen registreringer i området. Det finnes ikke registreringer som knytter området til kulturlandskap eller kulturmiljø. Området synes lite egnet til sjørettet næringsområde ved at det fremstår som lite og vil ved utbygging måtte legge beslag på adskillig større område som er i bruk til landbruksområde og til bolig og fritidsboliger. Et næringsområde vil føre til store konflikter med omkringliggende bebyggelse og andre interesser i området. I tillegg har Herøy kommune fokus på at marine næringer først og fremst bør etablere seg i Herøy Marine næringspark. Mot sjø vil ikke ny bebyggelse bli særlig eksponert da den vil bli stort sett føre til samme visuelle inntrykk pga. naturlig skjerming gitt av topologien på stedet. Innenfor området som kommunen har gitt dispensasjon for å kunne oppføre boliger har det tidligere stått et hus, og på området hvor det nå er gitt dispensasjon for å oppføre naust har det tidligere stått en større bygning.

6 Tiltaket strider likevel mot den byggegrense som er gitt av kommuneplanens arealdel og det skal normalt sett ikke være enkelt å fravike denne. En uheldig virkning ved å fravike byggegrensen er at dette kan medføre en presedens som kan medføre at byggegrensen i kommuneplanens arealdel i realiteten ikke vil ha rettsvirkning pga. prinsipp om likhetsbehandling. I dette tilfellet er det registrert at det har vært oppført bygninger nærmere sjø til boligformål enn hva som er tilfellet i dag i området der det er gitt dispensasjon til fradeling av boligtomter og på området hvor det er gitt dispensasjon til fradeling av naust har det tidligere stått et større naust/lagerbygning. At det har vært bygninger tidligere på området tillegges vekt i forhold til å kunne gi dispensasjon. Ut fra denne vurdering vil ikke saken skape presedens for andre tilfeller enn der det tidligere har vært oppført bygninger av samme kategorier. Ut fra dette vil ikke en fravikelse av byggegrensen på stedet kunne føre til en presedens som tilsidesetter byggegrensen slik den skal bli ivaretatt da det ikke kan være særlig mange som kan påberope seg de samme forholdene mht. tidligere bebyggelse og dette at formannskapet er positive til at det innvilges dispensasjon. Det er av avgjørende betydning at hensyn strandsonen skal ivareta ikke blir vesentlig tilsidesatt. I forhold til om tiltaket er i strid bestemmelsen gitt av Plan- og bygningsloven 12-1, 2. ledd og 3. ledd må tiltakets virkning tillegges vekt. Det er ikke bare antall bygninger som her må vurderes, men også om vurderinger av hensiktsmessigheten for å utarbeide en reguleringsplan er tilstede. Plan- og bygningsloven 12-1, 2. ledd lyder: Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. Plan- og bygningsloven 12-1, 3. ledd lyder: For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter 20-1, jf for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan. Krav til reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. I kommuneplanens arealdel ligger nevnte område utlagt som område for spredt bebyggelse. Ut fra selve arealformålet er det da gitt at det er mulig med omsøkt fradeling for senere oppføring av bebyggelse. I kommuneplanens arealdel er det imidlertid ikke gitt et omfang og slik sett gjelder dispensasjonen kun et avvik fra omfang og fra byggegrensen til sjø og ikke fra et arealformål. Ut fra dette er arealene planlagt. Ut fra plan- og bygningsloven 12-1, 2. ledd er vurderingen at det omsøkte tiltak ikke krever reguleringsplan. Jf. 12-1, 3. ledd er det kun i tilfeller hvor tiltak kan få vesentlige virkning for miljø og samfunn at det vil kreves reguleringsplan. Det fremgår av vurderingen over at slike hensyn ikke gjør seg gjeldende. Ut fra ovenstående blir det å konkludere at det i denne sak ikke er snakk om å sette verken plan eller Plan- og bygningsloven vesentlig til side. Ut fra dette er det klart at kommunen har myndighet/kompetanse til å enten avslå eller å kunne innvilge dispensasjon. Vurdering av om fordelene er større enn ulempene

7 Det er uttalt til kommuneplanens arealdel arealpolitiske retningslinjer at det er ønskelig å fortette i områder der det finnes bebyggelse fra tidligere. I dette området er det en allerede eksiterende bebyggelse og det har tidligere vært oppført annen bebyggelse i området. Ut fra slik vurdering kan fordelene sies å være større enn ulempene ved å innvilge dispensasjon. Herøy kommune ser positivt til at det etableres både boliger og fritidsboliger i Herøy. Også fritidsboliger og bruk av disse bidrar til å styrke næringslivet på Herøy. Ut fra dette vil boliger- og fritidsboliger bidra til at næringslivet fortsatt kan bestå i Herøy og også bidra til at arbeidsplasser bevares. Ut fra slik vurdering er fordelene større enn ulempene ved å innvilge dispensasjon. I forhold til å trekke boligbebyggelse nesten helt frem til strandlinja er vurderingen rundt dette at slik bebyggelse er negativt for bevaring av strandlinja. Dette selv om hensynene strandlinja skal ivareta, som vurdert over, ikke blir tilsidesatt i vesentlig grad. Det er særlig i forhold til at bolighus i stor grad kan privatisere strandlinja at slik bebyggelse bør unngås og trekkes vekk fra strandlinja. Dette er et viktig moment som tillegges vekt særlig fordi alternativ plassering for omsøkte tomter i området finnes. Kommunen har vurdert at en alternativ plassering ved å arrondere areal i forhold til hva som er omsøkt vil føre til at strandsona i det vesentlige blir bevart og slik at beiteareal også i sum ikke blir mindre enn hva som det ble gitt tillatelse til etter jordloven. Kommunen er derfor delvis enig med Fylkesmannen slik at den nærmeste tomten til sjø går ut og at tomten heller gis en alternativ plassering som vist av kartutsnittet under. Kartutsnittet viser alternativ med at den nærmeste boligtomtene til sjø flyttes til et sted som angitt med gul skravering. Dette medfører at strandlinjen i det vesentlige blir bevart også for fremtidig bruk. Dette bør være en tilfredsstillende løsning og tiltakshaver oppnår at i alt 5 boligtomter kan bebygges. Tomtestørrelsen i gult område skal ikke overskride 0,9 daa.

8 Fylkesmannen påpeker i epost av at en fradeling av dette omfanget uten utarbeidelse av reguleringsplan kan skape presedens for andre som også ønsker å fradele tomter. I denne sak har det vært en omfattende jordlovsbehandling der det er åpnet etter jordlovsbehandling for fradeling av tomter på innmarksbeite. Det er ikke gitt at jordlovsbehandling vil føre til samme resultat i andre områder. I forhold til løsning som skissert er nærmeste tomtegrense for bolig til sjø ca. 33 meter. På stedet vurderes derfor strandsonen i sin helhet å være bevart. I området, som er innmarksbeite er det heller ikke reinbeiteinteresser som kan gjøre seg gjeldende. Kommunen ser det heller ikke som problematisk at andre kan få fradelt tomter dersom det ikke er konflikt rundt fradelinger som søkes i områder utlagt til spredt bebyggelse. Følgelig vil ikke det å gi tillatelse skape uheldig presedensvirkning. Hva angår nausttomter og mulighet for flytebrygge er det i Herøy naturlig og også nødvendig å samtidig ha tilgang på friluftslivet en båt medfører. Det at nausttomter kan legges i umiddelbar nærhet til boligbebyggelse ansees som positivt i forhold til å redusere transportkostnader og miljøutslipp sammenlignet med å kunne nå eventuell båtplass annet sted i kommunen. Naust skal ikke kunne innredes eller benyttes til beboelse og vil ut fra dette ikke privatisere strandlinjen i samme grad som en bygning beregnet til beboelse med tilhørende permanent opphold vil gjøre. I tillegg har naust normalt en begrenset størrelse og det kan settes ytterligere vilkår til størrelsen ved gitt dispensasjon som medvirker til at det bygningsmessige ikke overskrider hva som er normalt for et naust i Herøy. Herøy har som arealpolitiske retningslinjer fastsatt at det skal tilstrebes å kunne ha «båten i hagen». Dette betyr at båtplass og tilhørende naust normalt sett ikke kan ligge for langt unna boligbebyggelsen. I området hvor nausttomter er søkt plassert er ikke egnet for friluftsliv som fiske, rekreasjon mv. Dette fordi fiske ikke kan foregå der det er så lav vannstand som i sjø ved nausttomtene og terrenget er forholdsvis bratt og utilgjengelig. Saksbehandler kan ut fra dette og hva som ellers fremgår over ikke se at det medfører særlige ulemper. Totalt vil nausttomtene oppta et meget begrenset bebygd areal. Ut fra en samlet vurdering er derfor omsøkt naustplassering større enn ulempene. Konklusjon Saksbehandler kan vanskelig se at regionale og statlige interesser blir berørt jf. hva som fremkommer ovenfor. Det kan derfor virke som at klagen fra Fylkesmannen ikke i tilstrekkelig grad er begrunnet i regionale og/eller statlige forhold. Ut fra dette anbefales at klagen til Fylkesmannen ikke tas til følge da det i dette tilfellet kan synes som om at Fylkesmannen ikke har vektlagt det kommunale selvstyret i sin klage og det forholdet at saken har fått grundig politisk behandling i formannskapet som også er planutvalget i kommunen. Et alternativ kan være å komme Fylkesmannen delvis i møte ved at boligtomten som er plassert nærmest sjøen tas ut og som kan medføre at Fylkesmannen muligens vil trekke sin klage. Ut fra dette tas klage fra Fylkesmannen i Nordland delvis til følge ved at den nærmeste tomten i gitt tillatelse blir flyttet slik at den plasseres i området som angitt med gul skarvering i kartustsnittet over. Klage som omhandler dispensasjon til naust tas ikke til følge, men kommunen vil sikre at det tas inn begrensninger i forhold til størrelsen på naust slik at disse ikke kan bygges større enn hva som er vanlig i Herøy. Kommunen vurderer at kravet til å utarbeide reguleringsplan jf. Plan- og bygningsloven 12-1 ikke får anvendelse med begrunnelse slik som fremkommer over. Samlet sett vil de tiltak som er søkt og justert jf. ovenstående ikke medføre at de hensyn som strandsonen skal ivareta blir tilsidesatt og kommunen vurderer at tiltakene gir større fordeler enn ulemper etter en samlet vurdering.

9 Kommunen kan heller ikke, jf. drøfting over, se at kommuneplanens arealdel eller at plan- og bygningsloven blir vesentlig tilsidesatt. Saksbehandler anbefaler derfor at innstilling som er gitt tas til følge. Vedlegg: Politisk vedtak i formannskap vedr. deling etter jordloven, datert Delegert vedtak i sak 3/15, datert Fylkesmannen i Nordland, Klage på dispensasjon og fradeling, brev datert Tiltakshavers merknader til klagen fra Fylkesmannen E-post dialog med Fylkesmannen i Nordland vedr. mulig flytting av 2 av boligtomtene E-post fra Fylkesmannen i Nordland vedrørende flytting av kun nærmeste tomt til sjø