HELSE OG OMSORG HELSE OG OMSORG 1. ORGANISERING/OPPGAVER 2. RESSURSBRUK

Transkript

1 HELSE OG OMSORG 1. ORGANISERING/OPPGAVER Pleie og omsorg er inndelt i 3 avdelinger med hver sin driftsleder: Sykehjemmet, hjemmetjenestene og kjøkkenet. Helse er et samlebegrep for helsesøster, jordmor, psykiatriske sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter og koordinator. Helse er organisert under helse og omsorgssjef. 2. RESSURSBRUK 2.1. Økonomisk styring Netto viser regnskapet et merforbruk på 1,7%. Utgifter og inntekter viser økning i forhold til budsjett. Budsjett Regn- Avvik i Drifts- Opprinnelig Justert: skap: kr. % Utgifter ,3% Inntekter ,7% Netto ,7% Utgifter: Kostnadene er økende. Lønnsvekst på fast lønn og på variable tillegg gjør at kostnadene har økt på tjenesteytingen innen kommunen, og på tjenester vi kjøper fra andre kommuner. Oppbygging av avlastningstilbud rundt brukere har medført økt aktivitet og økt antall ansatte. Inntekter: Hovedsakelig økning p.g.a. refusjon for ressurskrevende bruker. Økt tilskudd for opplæring fra fylkesmannen, store sykelønnsrefusjoner og økning i psykiatritilskudd. omsorgsbol 10 % hjemmetjen 14 % kjøkkentjen 4 % Ansvarsfordeling sykehjem 37 % administrasj 4 % helsetjen 11 % eldre/funksj 20 % 2.2. Investeringene I 2007 ble det kjøpt inn personal- og turnusregistreringssystemet Gat-soft. Et system som vil kvalitetssikre at alle ansatte får de godtgjørelser som de skal ha, kvalitetssikrer fraværsregistrering, og kvalitetssikrer innleie av vikarer. Systemet gir også en unik mulighet til å ha kontroll på ressursforbruket ved innleie av vakter Personalressurser I 2007 har man måttet øke personalressurser i etaten. Opptrapping av tjenester til ressurskrevende bruker fortsetter. En har bygget opp avlastningstjenester rundt en bruker og dennes familie. Økningen vil trolig fortsette. I 2007 har man fått stadig flere henvendelser om tjenester til barn med forskjellige typer adferdsavvik. Barn som utfordrer både skole og systemene rundt for øvrig. Det har blitt tydelig at etatene, barnevern, helse og skole, trenger kompetanse og veiledning for å mestre økningen disse utfordringene gir. Personalressursene har fordelt seg slik: Hovedgrupper av ansatte - årsverk Ledere (administrative lederstillinger) 2,0 2,0 2,0 3,0 3,0 Fysioterapeuter, ergoterapeut, vernepleier, aktivitør, kommunale leger Saksbehandlere, sekretærer, fullmektiger Assistenter, kokker, hjemmehjelpere m.v. 4,0 4,0 4,0 5,0 5,0 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 20,9 20,8 20,4 18, ÅRSMELDING 2007 FLESBERG KOMMUNE SIDE 28

2 Sykepleiere, jordmor, helsesøster, psyk. spl. 10,7 11,2 10,8 11,3 8,15 Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere 18,7 18,5 17,6 19,3 24,3 Pedagoger, miljøarbeidere m annen fagbakgrunn Vaktmester, sjåfør 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Omsorgslønn, støttekontakter, andre ,3 + 1,3+ 4, ,3 62,3 64,25 Kommunen har nå et urovekkende lavt antall sykepleiere som er fast ansatt. Disse sykepleierne skal dekke hele døgnet, og ta hånd om både de som er fysisk syke og de som er psykisk syke. På grunn av den lave sykepleierdekningen har man latt sykepleier gå på topp. Det vil si at sykepleieren tar seg av alle spesielle sykepleieroppgaver og prosedyrer, planlegger og legger til rette for god sykepleierbehandling, og veiledning av annet personell. På denne måten sikrer man at sykepleieren har oversikt over, og har kapasitet til, å gi sykepleie til de som trenger det mest, og ikke blir stående med stell som annet personell kan gjøre. Dette har sikret at etaten har kunnet ta imot, og gi god og tilfredstillende pleie og omsorg til meget medisinsk krevende pasienter. Men situasjonen er bekymringsfull. Antall som er innvilget omsorgslønn er stabilt. Vedtak på at brukere har krav på støttekontakter er økende. Utfordringen er at det er svært vanskelig å finne egnede kandidater til å være støttekontakt Antall behandlede saker Adm. behandlede saker (etter sakstype): Vedtak etter Lov om sosiale tjenester 4-2a - e miljøarbeid, omsorgslønn, støttekontakt m.v. Vedtak etter lov om sosiale tjenester 4 2a e. Hjemmehjelp Vedtak etter Lov om helsetjenester (opphold på sykehjem, hjemmesykepleie, m.v.) Diverse (tilskudd, ledsagerbevis m.v.) Utskriving fra langtidsopphold Stadig mange saker. Saksbehandlingen har blitt liggende noe etter på grunn av mye sykdom blant lederne/saksbehandlerne i etaten. Brukerne har fått de tjenestene de har hatt krav på, men skriving av vedtak har blitt liggende noe etter. Det er et stort press på institusjonstjenestene. Man har måttet legge to pasienter på samme rom i kortere perioder for å klare å gi tjenester til dem som har krav på tjenester i institusjon. Det innebærer også at korttidsplasser er belagt med pasienter med langtidsvedtak. Det er en beklagelig situasjon fordi man mister en nødvendig fleksibilitet. Det er helt nødvendig at man har korttidsplasser til disposisjon, slik at man til enhver tid har mulighet til å ta imot brukere som opplever kriser i hjemmesituasjonen eller som blir sendt ut fra sykehuset og trenger en periode med opptrenging før vedkommende kan klare seg hjemme. Dette er en utfordring som etaten arbeider med kontinuerlig. Det er etablert gode rutiner for søknad om tjenester, vedtak og saksbehandling. Dette kan stadig bli bedre. 3. RESULTATVURDERING/MÅLOPPNÅELSE 3.1 Arbeidsprogram 2007 / økonomiplan Arbeidsprogram 2007(fra økonomiplan/årsbudsjett) Arbeide med interkommunalt samarbeid innen helse Status pr Samarbeidsavtaler med Helse Sør, HF Blefjell. ÅRSMELDING 2007 FLESBERG KOMMUNE SIDE 29

3 Etablere frivillighetssentral Rus og rusbehandling Forebyggende helsearbeid, helsestasjon for ungdom, barn og aktivitet. Folkehelse - partnerskap Kvalitetsutvikle etatens tjenester. Prosedyrebeskrivelser. Oppjustere og vedlikeholde disse. Arbeide for bevissthet hos ansatte om dette. Kompetanseutviklingsplan. Utdanning for ufaglærte innen etaten Styrke brukermedvirkning. Være en etat i stadig positiv omstilling som yter tjenester av høy kvalitet til brukerne Jobbe for å beholde dyktige og entusiastiske medarbeidere i etaten. Herunder en bevisst og aktiv holdning i forhold til avlønning, godt arbeidsmiljø og positive, faglige utfordringer i arbeidet. Utvikle IKT som arbeidsverktøy, Gat-soft kjøpt inn. Videreutvikle etatens informasjon til publikum ved hjelp av IKT og internett. Tilrettelegge tjenester for e- servicetorget Faste samarbeidsmøter med Dps Kongsberg Legevaktstelefon (Hjelp 24) samarbeid i Numedal etablert. Forslag til Legevaktssamarbeid i Numedal ble utformet i 2007, men prosessen er ikke fullført. I 2007 fikk frivillighetssentralen i Flesberg støtte fra KKD. Det innebærer at man nå har daglig leder i 100% stilling. Stillingen deles av 2. Viser for øvrig til Årsrapport fra Frivillighetssentralen Arbeid tverretatlig pågår. Man har etablert tverretatlige arbeidsgrupper som arbeider i forhold til rusforebyggende tiltak og foreldreveiledning. Arbeidet vil fortsette inn i Helsestasjon for ungdom er evaluert i Man har sett behov for en person som har en stilling i skjæringspunktet mellom helse, skole og barnevern. Arbeid med å etablere et strukturert folkehelsearbeid i kommunen. Politisk sak for å inngå for partnerskap med fylkeskommunen. Kontinuerlig prosess. Fokus på kvalitetsutvikling. Plan vedtatt i Planen må utvikles videre og kompetanseutvikling skal være en del av den overordnede kvalitetsstrategi og rekrutteringsstrategi. Må videreutvikles. Brukerråd er etablert. Kontinuerlig prosess Kontinuerlig prosess. En utfordring med sykepleiermangel. Etablert en ordning med fagsykepleier på topp. Yter stipend til en sykepleierstudent mot bindingstid etter ferdig utdanning. Gat-soft er begynt implementert i sykehjemmet. Skal fortsette med resten av etaten i Pågående prosess. Kostradata 2007 Flesberg Flesberg Flesberg Flesberg Gruppe Rollag Nore og Tinn Uvdal Legeårsverk pr innb. 9,3 9,2 9,3 9,3 11,0 11,7 15,8 11,3 Fysioterapiårsverk pr innb. 9,2 6,6 6,7 9,3 9,2 13,5 12,2 10,9 Hjemmetj. innbyggere over 67 år 81,2 83,3 85,5 71,7 67,0 84,4 83,2 Andel over 80 år på institusjon 15,3 12,8 12,8 13,6 15,2 21,6 16,5 13,2 Nto. dr.utgifter pr. institusjonsplass Legeårsverk pr innbyggere sammenliknet med Rollag, Nore og Uvdal og Tinn. Flesberg kommune har mindre andel legeårsverk enn noen av kommunene vi sammenlikner oss med, men vi ligger likevel noe over landsgjennomsnittet. Med stadig flere pasienter som trenger tett medisinsk oppfølging og behandling synes det som om den er noe lav. Etaten har utarbeidet en lokal norm for ÅRSMELDING 2007 FLESBERG KOMMUNE SIDE 30

4 legetjenesten i kommunen. Den er politisk vedtatt. Man ønsker å øke legeressursene når økonomien er noe mer romslig. Fysioterapiårsverk pr innbyggere sammenliknet med Rollag, Nore og Uvdal og Tinn. Her ligger Flesberg lavt, også sett på landsbasis. Både Rollag og Flesberg har ca 100 % stilling med fysioterapeut. Rollag har vesentlig færre innbyggere enn Flesberg, men tjenesten i Rollag bruker mye tid på hjelpemidler. Dette er oppgaver som tilligger ergoterapeuten i Flesberg. For å få et riktig bilde, må man se disse funksjonene sammen. Fysioterapeutene i Flesberg arbeider utelukkende med fysioterapi. Fysioterapitjenesten bør vurderes økt sett i sammenheng med stadig økte krav om rehabilitering i kommunen, og manglende tilbud fra helseforetakene. Ergoterapeuten tar seg av alt av hjelpemidler, søknader, tilpassing, rådgivning etc. Skulle man legge ergoterapiårsverk til fysioterapi årsverk, ville man kommet ut med ca. 11 fysioterapiårsverk pr innbyggere. I 2007 ble det fattet 71 vedtak på korttidsopphold i institusjon. De fleste av disse reiste hjem etter endt opphold. Med opptrening av fysioterapeut, tilrettelegging av ergoterapeut og oppfølging av hjemmesykepleien får de eldre den trygghet de trenger for å mestre å bo hjemme. Andel av innbyggere over 80 år som er på institusjon er noe lavere enn for landsgjennomsnittet. Det er på linje med Tinn, og lavere enn Rollag og Nore og Uvdal. Det tyder på at det er flere institusjonsplasser i forhold til antall mennesker over 80 år. Det kan også tyde på at man i nabokommunene har basert seg mer på institusjonsomsorg, enn tjenester til hjemmeboende. Store avstander kan være en årsak til denne prioriteringen. Utvikling Antall sykehjemsplasser 31.12: Korttid Langtid Antall hjemmehjelps mottakere Antall hjemmesykepleiemottakere Antall hjemmesykepleie + hjemmehjelp Som man vil se her er det en jevn økning av brukere. Antallet hjemmehjelpsbrukere har øket med 50 % siste år. Antallet som får hjemmesykepleie har også øket. Det er et øket press på tjenestene på alle nivå. 3.2 Kort om seksjoner/avdelinger Visjon for etaten: Livskvalitet i alle livets faser Etaten har følgende tilbud/tjenester. Langtidsopphold i sykehjem for brukere som trenger døgnkontinuerlig pleie og omsorg. Alle andre tiltak er forsøkt, eller vurdert som ikke forsvarlige tilbud for brukeren. Kortidsopphold i sykehjem er et tilbud for brukere som trenger: 1. Opptrening/oppfølging etter sykdom eller sykehusopphold. 2. Vurderingsopphold. Vurdering av hvilket tjenestetilbud som er riktig for brukeren i fremtiden. 3. Opphold ved nytt behov eller krise. (Bruker kan få et tilbud når det blir en ledig plass) 4. Opphold i forbindelse med terminal sykdom og død. 5. Avlastningsplasser. Dagsenteropphold er et dagtilbud til hjemmeboende eldre med tilbud om mat, sosialt samvær, fysisk trening og stimulering. Transport til og fra hjemmet. Omsorgsboliger. Tilrettelagt bolig med livsløpsstandard. Beboerne får tjenester fra hjemmebaserte tjenester etter samme standard som andre hjemmeboende eldre. Ungbo. 5 boliger for unge funksjonshemmede med omfattende hjelpebehov. Tjenesten bygges opp i forhold til brukernes behov. Tjenesten er organisert som en del av hjemmetjenestene. Hjemmesykepleien gir et sykepleietilbud til hjemmeboende. Syke- og hjelpepleiere reiser rundt i hele kommunen for å gi tjenester til hjemmeboende. Trygghetsalarm er et tilbud til eldre hjemmeboende som er utrygge i sin hjemmesituasjon. Hjemmehjelp er et tilbud til hjemmeboende eldre som er helt avhengig av hjelp for å klare dagliglivets gjøremål. Etaten saksbehandler og gir tjenester i henhold til lov og vedtatte standarder. Helsetjenesten: Helsesøster, jordmor, fysioterapeut og lege gir tjenester i form av svangerskapsomsorg, helsestasjonsarbeid og skolehelsetjenesten. ÅRSMELDING 2007 FLESBERG KOMMUNE SIDE 31

5 Helsestasjon for ungdom ble etablert i Habilitering og rehabiliteringstjenester: Ergo- og fysioterapeuter. Psykiatriske sykepleiere arbeider blant brukere som har problemer med å takle hverdagen. Ved samtaler og forskjellige støttetiltak blir brukerne satt i stand til å mestre sin tilværelse. Legene er viktige og nødvendige samarbeidspartnere i helse- og omsorgsarbeidet. Kjøkkenet betjener hele senteret, både beboerne på avdelingene og i boligene samt brukerne av dagtilbudet og levering av mat til hjemmeboende eldre. Flesbergtunet er et senter der unge og gamle har funksjonelle og gode boliger tilpasset deres behov. Biblioteket oppsøkes av tunets beboere, av barna fra barneskolen og fra bygdas innbyggere for øvrig. Det skaper liv til senteret. Kantinen betjenes av brukere som har et arbeidstilbud i kantinen i et samarbeid med kjøkkenet. 4. HOVEDUTFORDRINGER FRAMOVER Arbeidsprogram/utfordringer 2008 Utredninger/ Arbeider Planarbeider Kvalitetsutvikling som prosjekt(er). Rusplan skal fullføres i samarbeid med sosial og skole. Kompetanseutviklingsplan videreutvikles Beredskapsplan. Interkommunalt samarbeid. Oppgaver under arbeid, planlegging PLOM-prosjektet (ressursstyring) i Kongsbergregionen - videreføres. Legevaktsamarbeid i Numedal fullføres våren Infeksjonskontrollprogram med assistanse fra Sykehuset Blefjell? Samarbeid med Sykehuset Blefjell HF og Sykehuset Buskerud HF Samarbeid om tjenester på tvers. Det er etablert et samarbeid om kompetanseøking og nettverks samarbeid innen demens, omsorg ved livets slutt og rehabilitering. Interkommunalt samarbeid i forhold til psykiatri- ny barn/unge/familie konsulent og psykolog Den blå timen inn i fremtiden. Interkommunalt samarbeid kultur og pleie og omsorg. Kompetanseutvikling: Utdanning av helsefagarbeidere, sykepleiere og spesialister. Herunder søke ekstern finansiering av tiltak. Rekrutterings strategi - dette er tiltak som må fortsette i overskuelig fremtid. Planer om samarbeidsprosjekter (også interkommunalt) Reformer/sentrale føringer: Arbeidsmiljø Folkehelseprosjekter i samarbeid med andre etater, frivillige organisasjoner og fylkesnivået: Kostholdsprosjekt Bevegelse/trimprosjekt Forebygge stress prosjekt Helsefremmende arbeidsplasser Partnerskap med fylkeskommunen Nasjonal helseplan Opptrappingsplan for psykisk helse. St.mld. nr. 25 Fremtidens omsorgsutfordringer. Samarbeid i Kongsberg regionen Full deltakelse for alle funksjonshemmede. Design for alle. Utviklingstrekk Ha fokus på arbeidsmiljø og omdømme. Arbeidsmiljøseminar. ÅRSMELDING 2007 FLESBERG KOMMUNE SIDE 32