Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Midtveishøring i arbeidet med forvaltningsplan for vann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Midtveishøring i arbeidet med forvaltningsplan for vann"

Transkript

1 Vannregion Rogaland VRM Rogaland Fylkeskommune PB Stavanger E.post: Tilsvar på Høringsutkast Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Midtveishøring i arbeidet med forvaltningsplan for vann Vannregion Rogaland INNLEDNING Blue Planet AS er opptatt av at regjeringens målsetning om Norge som "verdens fremste sjømatnasjon" oppnås på en bærekraftig måte. Bærekraft er et grunnleggende kriterium for å realisere potensialet i sjømatproduksjonen. Det er viktig å understreke at bærekraftbegrepet har tre pilarer; miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Hensynet til miljømessig bærekraft må balanseres opp mot sosial og økonomisk bærekraft. Arbeidet med vesentlige vannforvaltningsspørsmål må ha et langsiktig og overordnet perspektiv, og må ligge til grunn for reguleringer og tiltak. Norsk akvakulturnæring er en ansvarlig og bærekraftig næring som fører til aktivitet og verdiskaping langs hele kysten, og som i betydelig grad bidrar til verdens matvaretilførsel. Det er i tillegg potensiale til betydelig økt norsk sjømatproduksjon. Næringens nasjonale betydning tilsier at nye myndighetstiltak som innføres må være kunnskapsbaserte og utredet i forhold til de konsekvenser tiltakene vil ha for såvel næring som miljø.

2 Enhver matproduksjon (eller menneskelig aktivitet generelt) vil avsette fotavtrykk. Aktivitetens antatte viktighet og politiske målsettinger vil kunne gi aksept for toleransegrenser. I den forbindelse er næringen opptatt av at miljøpåvirkning fra havbruk skal reduseres til et minimum. Næringen arbeider kontinuerlig for å oppnå forbedringer på miljøområdet. Havbruksnæringen er avhengig av godt vannmiljø for å oppnå en effektiv produksjon og et godt omdømme i markedet. Havbruksnæringen ønsker å bevare villaksen, ikke bare ut fra hensynet til villaksen selv, men også fordi den ville laksen representerer en verdifull genetisk variasjon som er viktig for næringen. KOMMENTARER TIL RAPPORTEN Viser til spørsmål om tilgjengelig data, kunnskap eller observasjoner som kan supplere og styrke kunnskapsgrunnlaget som er brukt i dokumentet og seksjon 3.6 Igangsatte miljøtiltak i vannområdene Blue Planet har siden mai 2010, gjennomført den mest langsiktige kartleggingen av noen fjordsystem i Norge. Det er et samarbeid mellom oppdrettsselskapene Alsaker Fjordbruk, Bremnes Seashore, Eidesvik Laks, Erfjord Stamfisk, Feøy Fisk, Grieg Seafood og Marine Harvest. I tillegg er Rogaland Fylkeskommune og Ryfylke Fondet med og finansierer prosjektet. Hensikten med overvåkingsprogrammet er å få dokumentert miljøtilstanden i fjordsystemene i Rogaland og påvise grad av påvirkning av utslipp fra havbruksnæringen. Vannforekomstene som er valgt i prosjektet er i oppdrettsintensive fjorder og gjennom prosjektet Marin Overvåking Rogaland er det et ønske om å overvåke miljøet rundt oss ved å bidra til langtidsstudier over fysisk-kjemisk og biologiske kvalitetselementer i kystvannet i Rogaland, samtidig etablere kunnskap om eventuelle andre miljøparametere som bør overvåkes. Programmet er planlagt å vare over en tiårs periode og det vil da være mulig å dokumentere eventuelle endringer, og mulige effekter av endret næringstilførsel i et område. Overvåkingen er ihht Veileder 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann, Veileder 01:2009 Klassifisering av miljøtilstand i vann: Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver, og SFT veileder TA 2229/ 2007 Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter.

3 Det har blitt utarbeidet en fagrapport av Uni-Miljø/ SAM Marin, som viser resultater fra over to års kartlegging. I store trekk var det i begge år lave verdier av næringssalter i de øverste ti meterne av vannmassene i de undersøkte fjordene: Sandsfjorden, Vindafjord, Krossfjorden, Nedstrandfjorden, Jøsenfjorden, Hidlefjorden, Høgsfjorden, Ytre Karmsundet, Finnøyfjorden, Jelsafjorden og Boknafjorden. Hydrografiske målinger på dypstasjoner (5 ulike) ble gjort en gang for hver stasjon i september /oktober Resultatene viste at det var gode oksygennivåer i bunnvannet på 4 av de fem undersøkte dypstasjonene på det undersøkte tidspunkt. Stasjonene i Boknafjorden, Hidlefjorden, Krossfjorden og Finnøyfjorden fikk alle beste tilstandsklasse (Meget god). Stasjonen i Jøsenfjorden fikk tilstand III (Mindre god) for oksygen både for innhold i ml /l og i prosent metning, i september Denne stasjonen følges grundigere opp videre i prosjektet. Sedimentundersøkelsene viste lave verdier for kobber og sink og kom ut med beste tilstand (I- Bakgrunn) for stasjonene i Finnøyfjorden, Hidlefjorden, Jøsenfjorden Vindafjorden og Boknafjorden. Fem dypstasjoner ble undersøkt med grabbprøver i Boknafjorden, Jøsenfjorden, Hidlefjorden, Finnøyfjorden og Vindafjorden i Stasjonene i Boknafjorden og Finnøyfjorden fikk beste tilstand (Svært god) både for både artsdiversitet og ømfintlighetsindekser (NQI1, NQI2). Stasjon i Hidlefjorden og Vindafjorden får tilstand II (God) med hensyn til artdiversitet. Hidlefjorden hadde også tilstand II (God) for ømfintlighetsindeksene. Vindafjorden hadde tilstand I (Svært god) for ømfintlighetsindeksene. Jøsenfjorden hadde relativt få arter og individer på hvert av grabbhuggene, og lukt av H2S i en grabb indikerer at det er enkelte områder med oksygensvikt ved bunnen, noe som igjen vil påvirke bunnfauna. Jøsenfjorden får tilstand II (God) i forhold til artsdiversitet etter utregning med sum (veileder 97:03) og tilstand III (Moderat) etter utregningsmetode for gjennomsnitt (veileder 01:2009) til bunndyrsfauna. En registrering og sammenligning av makroalger ble foretatt på 21 utvalgte stasjoner i 2010 og For gruppen med sukkertare og gruppen med sukkertare /stortare/ tang var det flest stasjoner som hadde redusert nedre voksegrense i 2011 i forhold til i 2010, enn de som ikke hadde redusert voksegrense. Nedre voksegrense lå på mellom 15 og 25 meter for de fleste områdene. Det er usikkert om dette er en tendens eller naturlig variasjon ut fra kun to måleserier.

4 Blue Planet har samlet inn en mengde data fra vannforekomstene beskrevet i utdraget ovenfor ihht oppfølging av vannforskriften og ønsker å gjøre dette tilgjengelig for alle, for å kunne bidra i arbeidet med å nå miljømålene og supplere og styrke kunnskapsgrunnlaget. 3. Påvirkninger på vannmiljøet og miljøstatus 3.1 Vannregion Rogaland Antatt miljøtilstand I høringsutkastet under kapittel 3.1, s. 22 er det skrevet at «Miljøtilstanden bestemmes på bakgrunn av overvåkingsdata som er lagt inn i vann-nett og ekspertvurderinger. Miljøtilstanden må i mange tilfeller fastsettes uten tilstrekkelig overvåkingsdata. For store deler av vannforekomstene vil dette være tilfellet i vannregion Rogaland». I tillegg, står det «når pålitelighetsgraden er angitt som middels eller liten, vil miljøtilstanden benevnes som «antatt.tilstand» i vann-nett». Blue Planet er ikke enig i at det er rett å klassifisere tilstanden for en vannforekomst på denne måten ettersom karakteriseringen må være kunnskapsbasert ihht miljøovervåking og ikke basert på synsing og utilstrekkelige data. Karakterisering av vannforekomster som for eksempel «antatt dårlig tilstand» vil få store konsekvenser for akvakulturnæringen, ettersom næringer kan bli urettmessig skyld i tilstanden og omdømme svekkes. I tillegg vil det få konsekvenser i forhold til næringens aksjonærer/ interessenter og i markedssammenheng. Et forslag til endring av henholdsvis ordlyd og tilstand i høringsutkast og vann-nett, vil være å klassifisere tilstander med middels eller liten pålitelighetsgrad og uten tilstrekkelig overvåkingsdata, som «uklassifisert» eller «ukjent».

5 6.2 Kunnskapsmangel Behov for økt kunnskap om påvirkning på kystvannsforekomstene fra fiskeoppdrett Mulig effekt av næringssalter og organisk belastning I høringsutkastets kapittel 6.2, på side 44, er det omtalt behov for økt kunnskap om påvirkning på kystvannsforekomstene fra fiskeoppdrett og at påvirkningen er kun registrert for mulig effekt av næringssalter og organisk belastning på vannmiljøet. Allikevel er det antatt at «i årene fremover vil man se en viss påvirkning fra oppdrettsnæringen på vannmiljøet». Blue Planet ønsker å få vite referansen til disse antagelsene og at det blir referert til legitime kilder der man har konkrete data/ fakta om påvirkninger fra akvakultur på vannmiljøet, i det videre arbeidet med Vesentlige vannforvaltning spørsmål. Videre under kapittel 6.2, s. 45 står det at «Havforskningsinstituttet vurderer at det er middels eller høy sannsynlighet for at miljøeffektene av oppdrett er i strid med målene i bærekraftstrategien langs norskekysten fra Rogaland til og med Finnmark». Blue Planet ønsker å påpeke at dette ikke stemmer overens med Havforskningsinstituttets rapport «Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett, fisken og havet særnummer ». Rapporten konkluderer med at regional eutrofiering og regional organisk belastning har lav sannsynlighet for negative miljøeffekter fra lakseoppdrett (se oppsummering i rapporten s 92). Dette er også i tråd med Rapport fra ekspertgruppe oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet, som så på Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden (2011) Her konkluderes det med at Det er ingen tegn til at økte næringssaltutslipp har resultert i en eutrofiutvikling basert på OSPARs krav om 50 % økning i planteplanktonbiomasse i hverken Hardangerfjorden eller i Boknafjorden. Blue Planet foreslår at ordlyden her blir endret i det videre arbeidet med dokumentet.

6 6.2.2 Behov for økt kunnskap om påvirkninger på vannmiljøet og fisk i fjordene I høringsutkastet på s. 45 under kapittel er det omtalt økt kunnskapsbehov om hvordan tilstanden for fisk og livet i fjordene er for Haugalandet og at det er nødvendig med mer kunnskap om påvirkninger og tilstanden i flere av vannforekomstene i fjordene for å få et bedre vurderingsgrunnlag. Blue Planet ønsker å gjøre oppmerksomme på at i prosjektet «Marin Overvåking Rogaland» (omtalt tidligere i dette dokumentet) ligger det dokumentasjon på tilstanden for makroalger og fysiskkjemiske kvalitetselementer i fjordene som ligger i Haugalandet. Vi har data for næringssalter fra over to år som dekker: Karmsundet Ytre, Vindafjord, Krossfjorden og Yrkesfjorden. Når det gjelder makroalger har vi data fra stasjoner på Terneholmen, Skolbuholmen, Lamholmen, Ognykalven, Store Ferøyna, Kvernaneset, Foldøy og Bjergøy. Vi ønsker å henvise til rapporten utarbeidet av Uni Miljø/ SAM-Marin «Marin Overvåking Rogaland. Statusrapport 2012», som finnes på våre nettsider Påvirkning på tvers av landegrenser manglende virkemidler i vannregionen. Oppdrettsnæringen ser med stor bekymring både på langtransporter forurensing og fremmede arter i kystvann. Rogaland, med et stor internasjonalt næringsliv med betydelig skips og olje aktivitet, er det svært bekymringsfullt at man ikke har bedre kontroll på tilførsel av fremmede arter. Vi foreslår at det bør etableres et eget forskningsprosjekt, som ser nærmere på effekten av denne trusselen og evaluerer eventuelle tiltak.

7 8. Uavklarte problemstillinger 8.1. Betydning av lakselus og rømt oppdrettsfisk i karakteriseringen og klassifiseringen Blue Planet AS har forståelse for at det rettes fokus mot næringen og dens eventuelle påvirkning på ville laksestammer. Det er i dag stor faglig uenighet om hvilket omfang rømt oppdrettsfisk og lakselus har på vill-laksen. Det er vesentlig at det faglige grunnlaget er på plass før man eventuelt planlegger tiltak. Det er likevel grunn til å fremheve at det for alle tiltak må gjøres en vurdering av den nytte tiltaket forventes å ha for villaksen, målt opp mot de kostnader og konsekvenser tiltaket ellers har. Det er ikke slik at havbruksnæringen er den eneste påvirkningsfaktor på villaksen, og et for sterkt fokus mot én antatt påvirkningsfaktor kan medføre at andre påvirkningsfaktorer overses eller ikke gis tilstrekkelig oppmerksomhet. Det arbeid som gjøres i bedriftene, de initiativer som havbruksnæringen selv har satt i verk blant annet gjennom det såkalte Miljøløftet, og den uttrykte vilje hos næring og bedriftene til å hindre rømming og bekjempe lakselus, gjør at myndighetene og næringen har et felles mål. Ingen produsenter innen havbruk ønsker mer lakselus, ingen ønsker rømming. Tvert i mot er disse utfordringene utpekt som hovedsatsingsområder av næringen, og det investeres betydelige beløp hvert år i innsatsen mot dette. Lakselus Norge har viktige villaksstammer og en betydelig havbruksnæring. Det er viktig å ta vare på begge. Havbruk medfører at antall fisk i sjøen øker, og dermed øker også antall verter for lakselus. Nivåene med lakselus i anleggene må holdes lavest mulig, slik at de samlede lusemengdene i sjøen ikke blir for store. Lakselus formerer seg hele året, men hurtigere når temperaturen øker, spesielt på sensommeren. Havbruksnæringen og myndighetene samarbeider om å sikre god kontroll med lusenivåene. Om våren er det ekstra fokus på å holde lave lusenivåer av hensyn til den minste villaksen (smolten) som da legger ut på sin vandring fra elvene, ut fjordene og mot havet.

8 Lakselus i havbruksnæringen håndteres i dag gjennom akvakulturloven og i forskrift form fra Mattilsynet. Om nødvendig må bedriftene sette inn tiltak for ikke å overskride disse grensene. For å etterleve forskriften og holde næringens mål om lave nivåer, overvåkes fisken hele året med telling av lus minimum hver 14. dag. Ved temperaturer over 10 grader telles det hver uke. Lusetall rapporteres ukentlig til Mattilsynet. Utviklingen i lusetallene i havbruk er tilgjengelig på For Rogaland har dette vært svært hensiktsmessig. I rapporten Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett (Fisken og havet, særnummer , Havforskningsinstituttet) blir Rogaland karakterisert som lav sannsynlighet for negativ miljøeffekt fra lakselus. Disse funnene er også i tråd med de lave lakselus nivåene som innrapporteres fra oppdrettsanleggene i regionen (lusedata.no). Det er også viktig å påpeke at det hersker stor uenighet på forskernivå om påvirkningen av lakselus på vill-laks. I en ny rapport, publisert av Nofima i 2011 konkluderer man det ikke finnes vitenskapelige publikasjoner som dokumenterer et årsak-virkningsforhold mellom bestandsstørrelse og forekomst av lakselus (som separat faktor). Det er ingen tilfeller som dokumenterer at lakselus er hovedårsak til endring i bestandsstørrelse. Rapporten påpeker videre at det er stort behov for kunnskap på dette området. Det er viktig å understreke at bærekraftbegrepet har tre pilarer; miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Hensynet til miljømessig bærekraft må balanseres opp mot sosial og økonomisk bærekraft. Genetisk interaksjon I Hordaland har man startet et omfattende arbeid med å framskaffe historien til vill-laksen i de ulike elvene (Kva laks er det som eigentleg sym rundt i elvane våre? Rapport Capmare). Dette er et arbeid som burde vært gjort for lang tid siden, også i Rogaland. Rapporten avdekker blant annet at det er henta egg på Island, klekt i Hardanger, for utsett i Suldalslågen, Rogaland. Rådgivende Biologer har i rapporten «Status for laks og sjøaure i Årdalsvassdraget, Ryfylke, i 2008» gitt et godt bilde på den genetiske innblandingen i en laksestamme i Rogaland. Sannsynligvis er dette bare den

9 berømte «toppen av isfjellet» når det gjelder utvanningen av de opprinnelige genetiske elvestammene i Rogaland. «Da molekylærgenetiske metoder ble tatt i bruk på 1960-tallet, fant man direkte dokumentasjon på at ulike bestander av arter er genetisk forskjellige. Anvendelse av disse teknikkene på bestander av laksefisk viste en omfattende grad av genetisk differensiering mellom bestander, og viste også at utsetting av ikke-stedegne bestander representerte en trussel mot denne differensieringen (Ryman 1981; Billingsley 1981; Hindar m.fl. 1991). I forvaltningen av laksefisk ble denne kunnskapen anerkjent gjennom forskrift om utsetting av anadrom laksefisk i 1986 og i lovs form gjennom lakseloven fra Forskriften og senere loven gjorde utsetting kun mulig der stamfisken ble fanget i det vassdraget deres avkom skulle settes ut i. Samtidig som utsetting av ikke-stedegen stamme ble faset ut, økte imidlertid omfanget av ikke-stedegen laks i mange bestander i takt med økt produksjon og rømming av oppdrettslaks (Ståhl & Hindar 1988). Denne utviklingen er ikke villet, men representerer gjennom sitt omfang og utbredelseen av de største truslene mot villaksbestander i dag (Anon. 2011a).» Ovennevnte sitat synliggjør at, som oppdrettslaks i dag blir regnet som ei trussel mot villaksen, så var utsett av fremmede gener en like stor trussel fram til slutten av 1990-talet. Når forskere karakteriserer bestander i Rogaland i dag, så kan det se ut som om fisken / genene fra eksempelvis 1980-talet blir regna som opprinnelige. Vil det si at forskere som karakteriserer elvene i same område om år sier at tilstanden i 2012 var den normale. Det er nesten umulig å si hva som er de opprinnelige genene i ei elv i Rogaland, og sannsynligvis også i andre område av landet, der kultivering med fremmede gener var tilsvarende stor og sammenhengende som det vi har sett i Årdalselva (Status for laks og sjøaure i Årdalsvassdraget, Ryfylke i 2008, Rådgivende Biologer). For å få et helhetlig bilde av kultiveringsarbeidet i Rogaland og samtidig en oversikt over uønskt genvandring historisk, burde et sammensatt forskningsteam gått gjennom alt kultiveringsarbeidet i regionen, og vurdert, på fritt grunnlag samt i tilknytting til nyere vitenskap, hvilken innvirkning de ulike formene for kultiveringsarbeid har hatt og har i de ulike lakseelvene med tanke på Genetisk utvikling. De siste åra har det kommet flere rapporter knyttet til villaks, genetisk opphav og oppdrettslaks, som det, ut fra denne nye kunnskapen, må stillest spørsmål ved om er presise nok.

10 Man burde, på bakgrunn av den nye kunnskapen om kultivering, gått igjennom og eventuelt oppdatert forskingen på de genetiske interaksjonene. I rapporten til Capmare er det også funnet informasjon om at ørret elver gjennom årene har blitt kultivert til å bli lakseelver, samtidig som de er forvaltet som lakseelver. Hvilke negative påvirkninger har dette hatt på ørreten i området? Anbefaling rømt oppdrettsfisk og lakselus. Næringen forslår at klassifiseringsveileder for rømt oppdrettsfisk/lakselus og økologisk tilstand ikke er en del av karakteriseringen i Rogaland, da det er mange uavklarte spørsmål rundt dette emnet, som må besvares. Det er videre næringens anbefaling at lakselus håndteres gjennom akvakulturloven og i forskrift form fra Mattilsynet og at Fiskeridirektoratet håndterer regelverket og tiltak ved rømt oppdrettsfisk. Det er viktig at man ikke innfører et nytt regime med uklare mandater og retningslinjer. AVSLUTNING Blue Planet og prosjektets samarbeidspartnere har sammenstilt mye tilgjengelig informasjon om miljøtilstanden i fjorder og kyststrøk i vannregion Rogaland. Overvåkingen er i henhold til vannforskriften og kan nyttes i formålet ved karakterisering av vannforekomstene og gi kunnskap om bærekraften til områdene. Å drive overvåking av vannforekomster er både tidkrevende og kostbart og krever god relevant kunnskap når man skal drive karakterisering av vannforekomster. Har man muligheten til å samarbeide på tvers av regionale sektormyndigheter, kommuner, interesseorganisasjoner og næringer vil man kunne dekke flere områder, ha muligheten til å sammenligne stasjoner og resultater med formål om kvalitetssikring, og spare kostnader ved overvåking. Ikke minst å supplere og styrke kunnskapsgrunnlaget. Et slikt samarbeid vil også kunne opplyse om eksisterende og planlagte overvåkingsprosjekter, slik at fremtidige prosjekter kan ta hensyn til nye områder og parametere som bør dekkes.

11 Blue Planet ønsker et nærmere samarbeid med vannregionmyndighetene i utarbeidelsen av forvaltningsplanen for å nå miljømålene innen tidsfristene. Blue Planet stiller gjerne opp hvis det er ønske om nærmere utdypninger og presiseringer rundt vårt svar til høringsutkastet. Blue Planet AS Eivind Helland Daglig leder

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

Seksjon: region Nordland forvaltningsseksjon HØRINGSDOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRMÅL I NORDLAND - HØRINGSUTKAST DATERT 20.6.

Seksjon: region Nordland forvaltningsseksjon HØRINGSDOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRMÅL I NORDLAND - HØRINGSUTKAST DATERT 20.6. FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Nordland Fylkeskommune Saksbehandler: Arnt B. Olsen Fylkeshuset Telefon: 90989959 Seksjon: region Nordland forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 12/7246 Deres referanse:

Detaljer

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Høring av regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland

Høring av regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland Vannregion Rogaland VRM Rogaland Fylkeskommune PB 130 4001 Stavanger E.post: vegard.naess@rogfk.no Blue Planet AS Richard Johnsen Gate 4 Postboks 8034 4068 Stavanger 23.12.2014 Høring av regional plan

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål!

Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Om høringsutkastet til vesentlige vannforvaltningsspørsmål! Høringsmøte vesentlige vannforvaltningsspørsmål, 3. oktober 2012 V/ Vegard Næss, Prosjektleder, Vannregion Rogaland Vannregion Rogaland Vannregion

Detaljer

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien Blue Planet AS Forretningsområder

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning Foto: Jo H. Halleraker Foto: Vegdirektoratet Foto: Magnus Voje Foto: Direktoratet for naturforvaltning Foto:

Detaljer

MARIN OVERVÅKNING NORDLAND

MARIN OVERVÅKNING NORDLAND MARIN OVERVÅKNING NORDLAND STÅL HEGGELUND Årssamling Nordnorsk Havbrukslag Radisson BLU Hotell Tromsø 9. januar 2014. Bakgrunn Havbruksnæringen som biologisk industri er avhengig av at miljøet og vannkvaliteten

Detaljer

Skjema for høringsinnspill

Skjema for høringsinnspill Sammen for vannet Høringsdokument 1: Planprogram for regional vannforvaltingsplan 2022-2027 Rogaland vannregion Skjema for høringsinnspill Du kan bruke dette skjemaet til å gi innspill til planprogrammet.

Detaljer

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Vannforskriften Fokus på kunnskapsbehov i sjøområdene Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010 Foto 1,2,4 og 5 Kari H. Bachke Andresen Kari H. Bachke Andresen og Hege

Detaljer

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid

Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/3553 15.07.2013 Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Miljøverndepartementet vil i samråd

Detaljer

Bakgrunnsdokument til arbeidsmøte om klassifisering av marin bløtbunnsfauna

Bakgrunnsdokument til arbeidsmøte om klassifisering av marin bløtbunnsfauna Bakgrunnsdokument til arbeidsmøte om klassifisering av marin bløtbunnsfauna Bakgrunn Arbeidsmøtet er en start på arbeidet med å videreutvikle metoder for vurdering av tilstand for kvalitetselementet bløtbunn

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!

Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre Kristin Thorsrud Teien, avdelingsdirektør 14.10.2013 Halvparten av vannet i Norges kystområder og vassdrag er vurdert å være i god eller svært god økologisk

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Seksjon: Region Nordland. forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 14/9426. Deres referanse: 15/41908 Vår dato: Deres dato:

Seksjon: Region Nordland. forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 14/9426. Deres referanse: 15/41908 Vår dato: Deres dato: Nordland Fylkeskommune Saksbehandler: Arnt B. Olsen Fylkeshuset Telefon: 90989959 Seksjon: Region Nordland forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 14/9426 Att: Katrine Erikstad Deres referanse: 15/41908

Detaljer

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon

Detaljer

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen

Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Ekspertgruppe HI: Jan Aure, Pål Arne Bjørn, Geir

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Fylkesmannen og vannforvaltningen 08.05.2019 Fylkesmannen og vannforvaltningen Fylkesmannens roller Kunnskapsgrunnlag Utfordringer sett fra Fylkesmannen 2 Fylkesmannens roller i vannforvaltningen Sektormyndighet etter lover og forskrifter

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

VRM og forventninger til arbeidet i VO

VRM og forventninger til arbeidet i VO VRM og forventninger til arbeidet i VO Nordland fylkeskommune Rådgiver/Lars Ekker 17.03.2011 19.03.2011 1 Innhold Generelt om roller og organisering Hvilke forventninger har vi til vannområdene og arbeidet

Detaljer

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Vannforskriften i sedimentarbeidet Vannforskriften i sedimentarbeidet Miljøringen 22.11.12 Hilde B. Keilen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning,. Klif Hva innebærer vannforskriften av forhold som kan ha betydning for sedimentarbeidet?

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021

HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021 Hordaland Fylkeskommune Pb 7900 5020 Bergen 31.12.2014 BERGEN HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021 Innledning Viser til Hordaland Vannregion sitt høringsbrev

Detaljer

HØRINGSSVAR - VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL I VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN

HØRINGSSVAR - VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL I VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN Nordland Fylkeskommune Saksbehandler: Arnt B. Olsen Fylkeshuset Telefon: 90989959 Seksjon: Region Nordland forvaltningsseksjon 8048 BODØ Vår referanse: 12/7246 Att: Deres referanse: 12/23259 Vår dato:

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION»

«HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION» Vassregion Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Vår ref: Arkivnr. Deres ref: Dato: Åsa Fredly 42876/2014/S00 30.12.2014 «HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Søndre Fosen 19 06 2012 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringene med tanke på å få og opprettholde et godt vannmiljø i Søndre Fosen vannområde

Detaljer

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften

Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Møte med Ofoten Regionråd - Arbeidet med vannforskriften Nordland fylkeskommune Rådgiver Lars Ekker 17.02.2011 24.02.2011 1 Innhold i presentasjonen Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Organisering

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien

Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av bedrifter og organisasjoner med felles interesse for sjømatindustrien 2 faste ansatte Eivind Helland (Daglig

Detaljer

Damtjern i Lier Dialogmøte

Damtjern i Lier Dialogmøte Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig

Detaljer

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND

Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:

Detaljer

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning Åsa Renman, vannkoordinator FRIFO - Friluftslivets fellesorganisasjon SABIMA - Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SRN - Samarbeidsrådet for Naturvernsaker

Detaljer

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Risikovurdering - miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Ny metodikk - hvorfor? Behov for endring basert på tilbakemeldinger Målgruppen synes dagens rapport

Detaljer

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen

Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Kapittel 5 Temaer og aktiviteter i planprosessen Arbeidet som skal gjennomføres i perioden 2010 2015 kan grovt deles inn i fem prosesser: 1. Gjennomføring og rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram

Detaljer

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare

Detaljer

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal

Detaljer

MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK?

MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK? MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK? Karin Kroon Boxaspen Programleder Forsknings- og rådgivningsprogram akvakultur Innhold Økologisk fotavtrykk Bærekraftig utvikling

Detaljer

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets

Detaljer

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.

Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret

Detaljer

Risiko miljøtilstand 2021?

Risiko miljøtilstand 2021? Miljøtilstand med vekt på karakterisering/risko Iht 15 og Vedl II, III - Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko miljøtilstand 2021? Jo H.

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,

Detaljer

Kommunestyrets vedtak av , sak 74/14 oversendes herved.

Kommunestyrets vedtak av , sak 74/14 oversendes herved. From: postmottak.afjord@fosen.net Sent: 26. november 2014 09:35 To: Postmottak STFK Cc: Ingrid Hjorth Subject: Høring forvaltningsplan vann for vannregion Trøndelag 2016-2021 - Innspill fra Åfjord kommune

Detaljer

Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder

Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder NOTAT 1. juli 2019 Mottakere: Sverre Alhaug Høstmark Utarbeidet av NIVA v/: Marianne Olsen og Sissel Brit Ranneklev Kopi: NIVAs-rapportarkiv Journalnummer: 0390/19 Prosjektnummer: O-190148 Sak: Vedr. høringer

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Vannforvaltning i Rogaland - Høringgsuttalelse til forslag til planprogram og hovedutfordringer

Vannforvaltning i Rogaland - Høringgsuttalelse til forslag til planprogram og hovedutfordringer Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Sør Saksbehandler: Kari Grundvig Telefon: 97140634 Rogaland fylkeskommune Att: Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Deres referanse: Dato: 27.06.2019 Vannforvaltning

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag

Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag Monika Haugland Seniorrådgiver Tromsø Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften Datagrunnlag Påvirkningsanalysen Inkonsistens? Tiltak Planlagte

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Kvalitetsnorm for villaks

Kvalitetsnorm for villaks Vedlegg A Kvalitetsnorm for villaks Fastsatt ved kgl.res. xx. xx.201x med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet. Artikkel 1 - Formål

Detaljer

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Risikorapport norsk fiskeoppdrett Risikorapport norsk fiskeoppdrett - råd for bærekraftig havbruk Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Fusjonert med NIFES

Detaljer

Akvakultur og biologiske belastninger

Akvakultur og biologiske belastninger Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter

Detaljer

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø Status havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø Dagens tekst Kort om FHL Om norsk matproduksjon Verdiskaping i havbruksnæringen Status relevante miljøtema Vannrammedirektivet og havbruksnæringen Om

Detaljer

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala: Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i

Detaljer

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset

Detaljer

Finnmark fylkeskommune Att: Fylkeshuset Postboks VADSØ

Finnmark fylkeskommune Att: Fylkeshuset Postboks VADSØ Adm.enhet: Kyst- og havbruksseksjonen i region Nord Saksbehandler: Fredrikke Johansen Musæus Telefon: 91340551 Finnmark fylkeskommune Att: Fylkeshuset Postboks 701 9815 VADSØ Deres referanse: 201503187

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk

Detaljer

Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016

Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016 Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016 Havet "vårt største matfat" 2 Havet dekker 70% av jordas overflate Mennesker henter 5% av proteinbehovet

Detaljer

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Fastsatt ved kgl.res. 23.08.2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet.

Detaljer

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder? Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter

Detaljer

Forvaltning av havbruk hva skjer?

Forvaltning av havbruk hva skjer? Forvaltning av havbruk hva skjer? Liv Holmefjord Villakskonferanse Alta 10.02.16 Akvakulturloven 1 Formål Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften

Detaljer

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -

Detaljer

Høringssvar - Planprogram og Hovedutfordringer i Vannregion Troms

Høringssvar - Planprogram og Hovedutfordringer i Vannregion Troms Adm.enhet: Kyst- og havbruksseksjonen i region Nord Saksbehandler: Fredrikke Johansen Musæus Telefon: 91340551 Troms fylkeskommune Att: Matthias Zielke Postboks 6600 Langnes 9296 TROMSØ Deres referanse:

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015

Detaljer

Karakterisering Rennesøy

Karakterisering Rennesøy Karakterisering Rennesøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene

Detaljer

Hvor står vi etter 1.juli, risiko, påvirkninger og økologisk/kjemisk tilstand - hva gjenstår og hva skal vi prioritere framover

Hvor står vi etter 1.juli, risiko, påvirkninger og økologisk/kjemisk tilstand - hva gjenstår og hva skal vi prioritere framover Hvor står vi etter 1.juli, risiko, påvirkninger og økologisk/kjemisk tilstand - hva gjenstår og hva skal vi prioritere framover Hege Sangolt, fagsamling om Vannforskriften hos Klima og forurensningsdirektoratet,11.september

Detaljer

Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag

Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag Presentasjon for vannområdeutvalget i Sør-Troms 24. mai 2019 Per Olav Aslaksen 27. mai 2019 Kunnskapsgrunnlag Vann-Nett Vannmiljø Overvåking Tiltak 2 Fylkesmannens

Detaljer