Rådmannens innstilling:

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 15/1446 Lnr.: 20028/16 Ark.: F30 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan Utredning: Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger under 15 år Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Så lenge kommunen ikke anmodes om å bosette enslige mindreårige flyktninger, igangsettes det ingen tiltak for å prioritere bosetting av denne gruppen. 2. Hvis det dukker opp fosterhjem eller mulighet for «slektsplassering» for en enslig mindreårig flyktning i Lunner, kan han etter vurdering av barnevern- og flyktningtjeneste bosettes innenfor rammen av det ordinære bosettingsvedtaket. 3. Når kommunen igjen anmodes om å bosette enslige mindreårige flyktninger, må kommunen på nytt vurdere tiltak opp mot kostnad. Kommunens bosettingstiltak ovenfor denne gruppen, må søkes løst innenfor den økonomiske rammen av tilskuddsordningen og være barnevernfaglig vurdert som forsvarlig. Det som først bør vurderes er å: a. igangsette et samarbeid med Bufetat for å rekruttere fosterhjem generelt og blant tidligere flyktninger spesielt. b. utrede muligheten for etablering av familie-/gruppehjem. Side 1 av 12

2 Sammendrag: Kommunestyret vedtok i sak 159/15 at kommunen skulle bosette 10 enslige mindreårige flyktninger, hvorav 5 under 15 år. Rådmannen skulle også utrede hvordan kommunen skal kunne prioritere bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Gjennom 2016 har kommunen forsøkt å bosette enslige mindreårige under 15 år i fosterhjem, men Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ikke greid å rekruttere fosterhjem for denne gruppen blant Lunners innbyggere. Kommunen har funnet botilbud til flyktningene over 15 år, men har avtalt bosetting kun for 3, hvorav en allerede er bosatt. Behovet for bosetting av enslige mindreårige flyktninger har endret seg radikalt i løpet av IMDI har derfor anmodet kommunen om å omgjøre vedtak om bosette av enslige mindreårige for 2016 og 2017 til bosetting av ordinære flyktninger. Kommunen er også anmodet om å bosette færre enn tidligere vedtatt. Dette behandles i egen bosettingssak. Kommunestyret ble informert om dette i sitt møte 20.oktober. I samme møte fattet kommunestyret i sak 119/16 følgende vedtak: - Kommunestyret tar rådmannens orientering om bosetting av enslige, mindreårige flyktninger 2016 til etterretning. - Lunner kommune skal bosette 40 flyktninger i Lykkes ikke kommunen i samarbeid med Barne-, ungdom- og familieetat å rekruttere fosterhjem til 5 barn under 15 år, skal kommunen bosette flere enslige mindreårige over 15 år eller flere voksne. - Rådmannen bes utrede ulike løsninger for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15år. Utredningen skal senest behandles i siste formannskapsmøte i Rådmannen fortsetter arbeidet med å prøve ut ulike løsninger for bosetting innenfor den økonomiske rammen av tilskuddsordningene. Kommunestyret orienteres fortløpende om bosettingssituasjonen og valg av løsninger for å kunne prioritere bosetting av enslige mindreårige.» Saken omhandler utredning av ulike løsninger for bosetting av enslige mindreårige under 15 år, samt beskriver dagens bosettingssituasjon, og hvilke løsninger som så langt er valgt. Når det gjelder de under 15 år er det i hovedsak følgende botilbud som er aktuelle: Fosterhjem/Slektsplassering Familie-/gruppehjem etter modell av SOS barnebyer Bofellesskap med eller uten godkjenning som barnevernsinstitusjon. Det er i statsbudsjettet for 2017 foreslått endringer i tilskuddsordningen overfor enslige mindreårige flyktninger. Endringen er å gå fra en kombinasjon av stykkpris og delvis refusjon av utgifter til barnevernstiltak til en årlig stykkpris. Resultatet av dette er at de mest kostbare tiltakene ikke lar seg finansiere innenfor ordningen, mens de minst kostbare lar seg finansiere og kommunen kan «tjene» på bosettingen. Side 2 av 12

3 Det er ulike fordeler og utfordringer knyttet til hvert av tiltakene, disse kan kort oppsummeres slik: Type tiltak Faglig vurdering Økonomi Gjennomføring Fosterhjem Slektsplassering Familie-hjem Gruppe-hjem etter modell av SOS barnebyer Bofellesskap med eller uten godkjenning som institusjon + Faglig godt tilbud, som gir rom for god omsorg og tett oppfølging. + Faglig godt tilbud, som gir rom for god omsorg og tett oppfølging både av barna og hjemmet - faglig forsvarlig, men gir et mindre individuelt tilbud og ikke den samme muligheten for omsorg + Kan finansieres innenfor tilskuddsordningen slik den er foreslått for /- Finansiering må utredes nærmere - lar seg ikke finansiere innenfor tilskuddsordningen slik den er foreslått for Har vært vanskelig å rekruttere til, men med ny finansiering kan det bli lettere - Det finnes for få fosterhjem med egen migrasjonserfaring +/- Usikkert hvordan det vil være å rekruttere til ordningen + Enkelt å etablere. - Kan være krevende å avvikle Konklusjonen lik rådmannens innstilling: 1. Så lenge kommunen ikke anmodes om å bosette enslige mindreårige flyktninger, igangsettes det ingen tiltak for å prioritere bosetting av denne gruppen. 2. Hvis det dukker opp fosterhjem eller mulighet for «slektsplassering» for en enslig mindreårig flyktning i Lunner, kan han etter vurdering av barnevern- og flyktningtjeneste bosettes innenfor rammen av det ordinære bosettingsvedtaket. 3. Når kommunen igjen anmodes om å bosette enslige mindreårige flyktninger, må kommunen på nytt vurdere tiltak opp mot kostnad. Kommunens bosettingstiltak ovenfor denne gruppen, må søkes løst innenfor den økonomiske rammen av tilskuddsordningen og være barnevernfaglig vurdert som forsvarlig. Det som først bør vurderes er å: a. igangsette et samarbeid med Bufetat for å rekruttere fosterhjem generelt og blant tidligere flyktninger spesielt. b. utrede muligheten for etablering av familie-/gruppehjem. Saksutredning: Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok i sak 159/15 følgende: «1. Kommunen bosetter 40 flyktninger i 2016 og 45 flyktninger i For hvert år skal minst 10 av disse være enslige barn og unge, hvorav 5 under 15 år. 2. Kommunen bosetter 34 personer hvert år i perioden Side 3 av 12

4 3. I lys av bolig- og arbeidsmarkedssituasjonen i Lunner, skal Lunner kommune prioritere bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Rådmannen bes utrede hvordan dette kan realiseres. 4. Familieinnvandring kommer i tillegg.» Ordfører ba i etterkant rådmannen utarbeide et notat som kunne synliggjøre økonomisk konsekvens av vedtaket om å bosette 10 enslig mindreårige barn og unge. Notatet ble tatt til orientering i kommunestyrets møte 4. februar 2016, i sak 3/16. Rådmannen startet etter dette arbeidet med å bosette 10 enslige mindreårige flyktninger i tråd med vedtaket og innenfor rammen av statlige tilskuddsordninger. Dette var første ledd i utredningen om hvordan Lunner kommune kan realisere prioritering av enslig, mindreårige flyktninger. Formannskapet blir i sak 101/16 den 29. september orientert om status i dette arbeidet. Status er på det tidspunkt at kommunen venter å få bosatt de over 15 år, men først i oktober/november. Når det gjelder de under 15 år har ikke Bufetat fått rekruttert det antall fosterhjem kommunen har hatt behov for. I tiden mellom formannskapet 29. september og kommunestyrets møte 20. oktober får kommunen melding om at den ikke vil få det antall enslige mindreårige flyktninger kommunen har vedtatt å bosette. Kommunestyret vedtar i sak 119/16 den 20. oktober følgende: «1. Kommunestyret tar rådmannens orientering om bosetting av enslige, mindreårige flyktninger 2016 til etterretning. 2. Lunner kommune skal bosette 40 flyktninger i Lykkes ikke kommunen i samarbeid med Barne-, ungdom- og familieetat å rekruttere fosterhjem til 5 barn under 15 år, skal kommunen bosette flere enslige mindreårige over 15 år eller flere voksne. 4. Rådmannen bes utrede ulike løsninger for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15år. Utredningen skal senest behandles i siste formannskapsmøte i Rådmannen fortsetter arbeidet med å prøve ut ulike løsninger for bosetting innenfor den økonomiske rammen av tilskuddsordningene. Kommunestyret orienteres fortløpende om bosettingssituasjonen og valg av løsninger for å kunne prioritere bosetting av enslige mindreårige.» Saken som følger omhandler av den grunn utredning av ulike løsninger for bosetting av enslige mindreårige under 15 år. Denne omtaler også dagens bosettingssituasjon og hvilke løsninger som så langt er valgt for å kunne prioritere bosetting av enslige mindreårige. Utredning av ulike løsninger for bosetting av enslige mindreårige under 15 år Kommunene velger selv hvordan de vil organisere og løse oppgavene som følger av å bosette enslige mindreårige. Dette har bidratt til at det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder både tilgjengelige tiltak og kvaliteten på bosetting og oppfølgingsarbeidet. Botilbud kan være fosterhjem, slektsplassering, familie-/gruppehjem, hybelleilighet med eller uten organisert oppfølging, bofellesskap med eller uten godkjenning som barnevernsinstitusjon, eller barnevernsinstitusjon. Når det gjelder enslige mindreårige under 15 år anbefales det å bosette disse i fosterhjem. Fosterhjem er den omsorgsformen som best kan gi en tett og individuell tilpasset oppfølging. Bolig er ikke bare en adresse og et tak over hodet. Det er også et hjem som skal gi trygghet, stabilitet, selvstendighet og fungere for sosialt samvær. En god boligløsning Side 4 av 12

5 skal legge til rette for å ha tilgang på både omsorg og frihet, forberedelse til voksenlivet og gi muligheter for å bygge gode nettverk. Breddeundersøkelsen viser at bofellesskap uten godkjenning som barnevernsinstitusjon helt klart er det mest brukte bo- og omsorgstilbudet til enslige mindreårige. Det er den enkelte kommune som skal vurdere hvilke bo- og omsorgstilbud som passer til den enkelte. 1. Målgruppen Ifølge EUs mottaksdirektiv representerer enslige mindreårige flyktninger en sårbar gruppe, både fordi de er barn og fordi de mangler nære foresatte i sitt nye hjemland. Mange bærer på en historie som forsterker denne sårbarheten. De har opplevd krig, forfølgelse og flukt mange ganger med livet som innsats, og de befinner seg i et nytt land der alt fra språk, kultur, klima og samfunnsforhold er ukjent. På toppen av dette kommer usikkerheten knyttet til asylsøknaden. Det skaper bekymringer både for dagen i dag og for framtiden. For de fleste avtar bekymringer når asylsøknaden har fått et positivt svar og de kan ta fatt på sitt nye liv i Norge. Andre opplever at bekymringer og vonde minner har «satt seg fast» i kroppen. De individuelle belastningene for enslige mindreårige er beskrevet av mange. I rapporten om levekår for barn i asylsøkerfasen (Berg og Tronstad, 2015), dokumenteres det et høyt nivå av emosjonelle belastninger for denne gruppa. Tallene ligger langt over det man finner i barnebefolkningen for øvrig. Dette er forhold som det må tas hensyn til både i tilretteleggingen av bo- og omsorgstilbud for denne gruppa og når det gjelder andre tiltak som har betydning for den totale omsorgssituasjonen. Det handler om både helsetilbud, skolegang, venner og sosialt nettverk mv. Et viktig stikkord her er helhetlig oppfølging. Det er også viktig å understreke at enslige mindreårige er en sammensatt gruppe både når det gjelder kjønn, alder og landbakgrunn og når det gjelder personlige egenskaper, erfaringer, ressurser og behov. Her er det absolutt ikke sånn at «one size fits all». Tvert imot må utgangspunktet være at det må planlegges ut fra at det er store individuelle forskjeller. Mangfoldet i bo- og omsorgsløsninger som er i bruk ute i kommunene viser at tilbudene er differensierte. Selv om det også er eksempler på at kommuner har spesialisert seg på en type boløsning, er den gjennomgående erfaringen at man så langt som mulig tilpasser boog omsorgsløsningene til den enkeltes behov. De som kommer til Norge før de har fylt 16 år, har rett (og plikt) til å gå i vanlig grunnskole. Opplæringsloven gir rettigheter til både grunnskoleopplæring, videregående opplæring og voksenopplæring, men det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder hvordan tilbudet tilrettelegges. Et hovedskille går mellom kommuner som organiserer skoletilbudet som et segregert tilbud (opplæringstilbud som legges til egen enhet for innvandrere) og de som integrerer skoletilbudet i den ordinære skolen. I Lunner er det opprettet mottaksklasser ved to barneskoler og en ungdomsskole. Elevene får her en kombinasjon av segregert og integrert undervisning. Enten de kommer fra omsorgssenter eller fra asylmottak har livet fram til nå vært preget av venting venting på svar på asylsøknaden, venting på tildeling av bosettingskommune og så selve flyttingen. De fleste enslige mindreårige blir bosatt i andre kommuner enn de har bodd til nå, noen har fått sine ønsker om kommune oppfylt, men for mange innebærer flyttingen at de kommer til et sted som er nytt og ukjent. Dette kan være utfordrende både for den enslige mindreårige og for kommunen. Side 5 av 12

6 2. Fosterhjem Det er Barne-, ungdom- og familieetaten (BUFETAT) som rekrutterer og formidler fosterhjem, gir fosterhjemmene nødvendig opplæring og generell veiledning. Det er den kommunale barneverntjenesten som godkjenner fosterhjem for det enkelte barn og gir den tette oppfølgingen av fosterhjemmet etter at de har tatt imot barnet. Fosterhjem har i mange kommuner vært brukt som ett av flere tiltak for enslige mindreårige særlig blant de yngste. Til tross for ambisjoner om plassering i fosterhjem med «samme bakgrunn» som den enslige mindreårige, er tilgangen på slike fosterhjem begrenset (NOU 2012:15). Dette betyr at etnisk norske fosterhjem ofte blir løsningen. Rekruttering av fosterhjem med minoritetsbakgrunn har derfor vært et tema som har fått mye oppmerksomhet, og det er igangsatt et arbeid for å rekruttere flere fosterforeldre med minoritetsbakgrunn. I større kommuner har rekruttering av minoritetsfosterhjem vært på dagsorden en stund. I rapporten «Barnevernets rolle i bosetting og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger» laget av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra Bufdir (mai 2016) pekes det på at hovedutfordringen når det gjelder fosterhjem til enslige mindreårige er at de ofte havner «bakerst i køen» og ikke gis et tilbud om fosterhjem. En barnevernsansatt i en stor kommune sier det slik: «Det er jo diskriminering. Enslige mindreårige blir i praksis ikke behandlet som de andre barna barnevernet har ansvaret for, men kommer inn i særlige ordninger. Ta fosterhjem for eksempel. Det er ytterst sjelden at enslige mindreårige får tilbud om det, selv om vi ser at når de først får det så er det veldig vellykket. I mangelen på fosterhjem så prioriteres «våre egne».» Flere barnevernsarbeidere trakk frem saker der de hadde plassert enslige mindreårige i fosterhjem som deres mest vellykkede historier. Ikke bare som en fordel med tanke på nærhet og oppfølging gjennom ungdomstiden og skolegang. Like mye fokuserte de barnevernsansatte på at fosterhjemsplasseringen hadde gjort at den enslige mindreårige hadde fått et fast holdepunkt i livet sitt som gjerne fortsatt besto etter at barnevernets ansvar var utført. Flere av de enslige mindreårige som ble intervjuet ga uttrykk for at de skulle ønske de fikk tilbud om fosterhjem eller voksne som de kunne ha tettere kontakt med. Enslige mindreårige som var plassert i fosterhjem var også svært godt fornøyd med det tilbudet de hadde fått, selv om det for noen kunne vært uvant i starten. I henhold til Fosterhjemsforskriften skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Flere enslige mindreårige som kommer til Norge har søsken eller slekt som har kommet til landet før dem, og i noen tilfeller bosettes enslige mindreårige hos sine slektninger. Utfordringen i Lunner har vært knyttet til at Bufetat ikke har greid å rekruttere fosterhjem til denne gruppen i Lunner. Det er gjennomført kampanje nært samarbeid mellom Bufetat og Lunner kommune og Gran kommune. 3. Familie-/gruppehjem etter modell av SOS barnebyer Bufetats definerer av familiehjem, er at en av de voksne har oppdraget som fosterforelder på heltid. Bufetat stiller følgende krav til familiehjemmet: Familiehjem må ha minimum treårig relevant utdanning på høyskole- eller universitetsnivå (gjelder en av fosterforeldrene). Eksempler på relevant utdannelse kan Side 6 av 12

7 være barnevernspedagog, sosionom, psykolog eller lærerutdanning. Etter en individuell vurdering kan annen formell utdanning, erfaring som fosterforeldre og annen relevant erfaring erstatte dette kravet. Familiehjem må være godkjente som fosterhjem og gjennomføre PRIDE-opplæring. Noen kommuner som etablerer familiehjem har brukt erfaringene fra SOSfamiliehjemmene i barnebyen i Bergen. Høsten 2015 startet SOS-barnebyer sammen med Asker kommune og Husbanken prosjektet Våre nye barn. Etablering av familiehjem for bosetting av enslige mindreårige flyktninger er en viktig del av dette prosjektet. Asker er pilotkommune i prosjektet, og har i løpet av vår og sommer 2016 etablert fire familiehjem. Erfaringer fra etableringen av familiehjem i asker er: Viktig å rekruttere gode fosterforeldre som kan sikre stabil omsorg for utsatte barn og unge og at vi må våg å tenke nytt om hvem som kan egne seg som fosterforeldre. Se på muligheten for å rekruttere fosterforeldre med minoritetsbakgrunn. Det er klokt å samtidig rekruttere familieveileder/rådgiver som kan fungere som støtteperson for ett eller to familiehjem. Gi god opplæring, veiledning og kompetanseheving til fosterforeldre og andre omsorgspersoner som er knyttet til familien. Se eksempel på veiledning her. Kommunen må skaffe boliger til formålet i samarbeid med boligkoordinator i kommunen. Sørg for at fosterforeldrene får avlastning og ferie. Avlastningen foregår i hjemmet slik at situasjonen for barna blir mest mulig stabil. Gi fosterforeldrene tilstrekkelig praktisk støtte i ansvarsgruppemøter, skolemøter, fritidsaktiviteter, osv. Viktig med god avklaring om forventninger hos alle involverte. Fordeler med bosetting i familiehjem: Gir mulighet for at søsken kan vokse opp sammen Huset er barnas hjem, de flytter ikke ut ved avlasting og ferie. Det åpner for at også voksne uten stor nok bolig kan blir fosterforeldre, da kommunen stiller bolig til rådighet. Modell for familiebasert bosetting er mer kostnadseffektiv enn enkelte av dagens ordninger, og gir kommunene større fleksibilitet i valg av bosettingsform. 4. Bofellesskap Bofellesskap oppfattes generelt som en god måte å organisere bosetting av enslige mindreårige på, spesielt gjelder dette ungdommer mellom 15 og 18 år. For denne gruppen er det vanlig med 5 ungdommer i et bofellesskap. Når det gjelder de under 15 år anbefales det et lavere antall barn. Her kan de ansatte lære å kjenne den enkelte og å komme ganske tett innpå. Forholdene ligger til rette for å etablere faste rutiner og skape en hverdag sammen med ungdommene. Særlig gjelder dette for de bofellesskap hvor det er ansatte til stede gjennom hele døgnet. Det fremheves som positivt at det er et voksent nærvær. Flere mener at et sterkt nærvær i etableringsfasen er avgjørende for at de enslige mindreårige skal føle trygghet og kunne lære seg å kjenne den norske hverdagen. Barn under 15 år som bosettes i bofellesskap har i større grad behov for mindre bofellesskap og tettere oppfølging enn de eldre ungdommene. Bofellesskap med tre barn gir det enkelte barn en tettere voksenkontakt. Det er mulig å organisere bofellesskap med eller uten godkjenning som barneverninstitusjon. Det er Bufetat som gjør vedtak om godkjenning av Side 7 av 12

8 barnevernsinstitusjon. Den enkelte institusjon sender søknad om godkjenning til det regionskontoret det geografisk hører til. Institusjonen kan bare godkjennes dersom den: a) drives i samsvar med barnevernloven og forskrifter som er gitt med hjemmel i loven, herunder forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner, b) tilfredsstiller vilkår stilt i eller med hjemmel i annen lovgivning og c) ellers drives på forsvarlig måte. Etter at godkjenning er gitt kan Bufetat når som helst, og på den måten som regionen finner hensiktsmessig, føre kontroll med at vilkårene for godkjenning er til stede. Dersom institusjonen ikke lenger oppfyller vilkårene for godkjenning, skal statens regionale barnevernmyndighet treffe vedtak om bortfall av godkjenning. Hvis særlige hensyn tilsier det, og det anses forsvarlig ut fra hensynet til beboerne, kan det i stedet fastsettes en frist for retting av de mangler som medfører at vilkårene for godkjenning ikke lenger er til stede. Med en godkjenning som barnevernsinstitusjon settes det altså strenge krav til både kvalitet og rettsikkerhet. Samtidig blir institusjonene satt under mer systematisk tilsyns- og kontrollsystem. Et bofellesskap som er godkjent som institusjon vil kunne ha høyere kostnader som følge av høyere faglige krav til bofellesskapet. Bofellesskap kan både drives i kommunal regi eller legges ut på anbud. 5. Statlige tilskudd og kommunale kostnader I Notatet Mulige økonomiske konsekvenser ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger i kommunen, som kommunestyret tok til orientering i sitt møte 4. februar Redegjøres det for statlige tilskudd og refusjonsordningen slik den er i Oppsummeringen i notatet peker på at det er store økonomiske forskjeller utfra hvilke tiltak kommunen velger å iverksette. Samtidig er det det enkelte barns behov som vil være styrende for hvilke tiltak som må iverksettes. Av de tiltak som er aktuelle for barn under 15 år er fosterhjem det rimeligste og bofellesskap eller institusjonsplassering det dyreste. De to sistnevnte vil ikke være mulig å finansiere innenfor tilskudds- og refusjonsordningene i Før statsbudsjettet for 2017 ble lansert i oktober har det ligget et forslag på bordet om full finansiering, men det har Barne- og likestillingsdepartementet sagt nei til. I stedet har man gått for en stykkprisordning på nærmere 1,2 millioner per år for barn inntil 16 år og kroner per år fra det året barnet fyller 17. De billigste tiltakene som fosterhjem vil kunne la seg finansiere innenfor tilskuddet, forutsatt at barnet ikke har eller får behov for andre tiltak. De dyreste tiltakene som bofellesskap og institusjonsplassering lar seg ikke finansiere innenfor ordningen. Stykkprisordningen tilsvarer et tilskudd på i underkant av kr pr. døgn pr. barn inntil 16 år og kr pr. døgn pr ungdom fra 17 år. Til sammenlikning viser Kostratall for 2015 at en institusjonsplass i barnevernet gjennomsnittlig kostet kr pr. døgn. Et bofellesskap med heldøgnsbemanning er i «Notatet - Mulige økonomiske konsekvenser ved bosetting av enslig mindreårige flyktninger i kommunen» estimert til kr pr. døgn. Side 8 av 12

9 Det er da tatt utgangspunkt i at 5 ungdommer bor sammen. Da er ikke utgifter til skole, fritid, helse og oppfølging av barneverntjenesten medtatt. Det som i størst grad påvirker døgnprisen pr. barn i bofellesskap er bemanningsfaktor og antall barn i bofellesskapet. Type tilbud Bofellesskap med 5 barn heldøgnsbemannet med noe forsterkning på ettermiddag/helg Bofellesskap med 3 barn heldøgnsbemannet med noe forsterkning på ettermiddag/helg Døgn pr. barn Års utgift Inntekt Differanse pr. år Familiehjem som beskrevet ovenfor ligger et sted i mellom ordinært fosterhjem og heldøgnsbemannet bofellesskap. Vi har vært i kontakt med SOS barnebyer som har etablert slike hjem i samarbeid Asker kommune og bedt om deres erfaringstall og vurdering av kostnad kontra inntekt. Den tilbakemeldingen vi har fått er at de først vil kunne gi oss tall i løpet av våren Det er derfor vanskelig å gi et entydig svar på om Familie-/gruppehjem lar seg finansiere innenfor den nye tilskuddsordningen. Dette må utredes videre. 6. Bosettingssituasjonen og valg av løsninger for å kunne prioritere bosetting av enslige mindreårige. Tidlig i 2016 begynte barneverntjenesten og flyktningtjenesten samarbeidet for å bosette 10 enslig mindreårige flyktninger i tråd med vedtaket, og innenfor rammen av statlige tilskuddsordninger. De to tiltakene som da ble prøvd var rekruttering av fosterhjem til de under 15 år og bofellesskap med oppfølging til de over 15 år. I november 2016 har Lunner kommune bosatt over 15 år og ingen under 15 år. Grunnen til at ingen under 15 år er bosatt er at Bufetat ikke lyktes i å rekruttere fosterhjem. Kommunen kunne greid å skaffe bolig med oppfølging til 10 enslige flyktninger over 15 år, men fikk ikke tildelt ungdommer fra IMDi i tråd med dette. Kommunen mottok brev datert fra IMDi som informerer om endring i behovet for bosetting av enslig mindreårige og anmoder kommunen om å endre vedtak om enslig mindreårige til å gjelde ordinær bosetting for Deretter kommer anmodningsbrev fra IMDi for 2017, i det heter det: «Lunner kommune har tidligere vedtatt å bosette 45 flyktninger i 2017, inkludert 10 enslige mindreårige. Det nedjusterte bosettingsbehovet gjør at vi ber kommunen redusere sitt vedtak til å bosette 35 flyktninger i 2017 og se bort fra bosetting av enslige mindreårige flyktninger.» På bakgrunn av dette er det ikke i 2016 igangsatt ytterligere tiltak for å kunne prioritere bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Side 9 av 12

10 7. Vurdering Når kommunen skal bosette enslige mindreårige er det ønskelig at kommunen har en så bred tiltaksvifte som mulig. Med en bred tiltaksvifte vil kommunen lettere kunne tilpasse botilbudet til den enkeltes behov. Om det viser seg at en person ikke fungerer så godt i et tiltak, på grunn av atferdsvansker, psykiske problemer eller behov for tettere oppfølging kan det finnes alternativ plassering. I en kommune på Lunners størrelse, er det vanskelig å få på plass en bred tiltaksvifte. Når kommunen skal etabler botilbud til denne gruppen, spesielt de under 15 år, er det viktig at botilbudet er av en slik art at det lett kan tilpasses det enkelte barns behov. Alternativet er at barnet må fosterhjems- eller institusjonsplassers utenfor kommunen. Dette er ikke ønskelig verken for barnet som får ennå et brudd i sin oppvekst eller for kommunen som får økte utgifter. Når kommunene skal gi et botilbud, må flere hensyn veies opp mot hverandre. På den ene siden det enkelte barns behov, på den annen side de økonomiske rammebetingelsene. Samtidig må kommunen greie å øke eller redusere tiltakene i takt med det antallet barn det til en hver tid bosetter. Kommunen må vurdere de tiltak den igangsetter i forhold til fagligkvalitet for den bosatte og mulig økonomisk konsekvens for kommunen. Fosterhjem, slektsplassering og familie-/gruppehjem er tiltak som i tillegg til å være fagligforsvarlig ansees som det beste valget for de under 15 år. Alle tiltakene kan langt på vei tilpasses det enkeltes barns behov. Barnet får også tett oppfølging og omsorg av få og nære voksenpersoner. Denne typen tiltak vil også kunne gi den enslig mindreårige et fast holdepunkt i livet, som gjerne fortsetter etter at barnevernets ansvar er avsluttet. Utfordringen med fosterhjem, slektsplassering og familie-/gruppehjem er å rekruttere dem. Å ta på seg disse oppgavene er et livsvalg langt større enn det å gå inn i et ordinært arbeidsforhold. Å rekruttere fosterhjem til denne gruppen har vist seg like vanskelig som å rekruttere fosterhjem generelt. Bofellesskap med eller uten godkjenning som institusjon gir ikke den samme tette oppfølgingen som fosterhjem, slektsplasseringer eller familie-/gruppehjem. Barn i bofellesskap må forholde seg til betydelig flere voksne. Barnet må også bo tett sammen med andre barn, noe som kan redusere muligheten for å tilpasse tilbudet til den enkeltes behov. Bofellesskap med godkjenning som institusjon vil ha krav til utforming og bemanning som kan øke kvaliteten på tilbudet. Bofellesskap til de under 15 år må ha høy bemanning, få barn og helst være godkjent som institusjon for å møte kravet om faglig forsvarlighet. Alle disse faktorene er med på å øke kostnaden. Å etablere et bofellesskap er i seg selv ikke vanskelig for en kommune, utfordringen knyttet til bofellesskap vil være finansiering av tiltaket og at det ikke imøtekommer barnets behov for oppfølging og omsorg i likestor grad som alternativene. Når det gjelder endringen i finansiering fra 2017 gjør denne det mindre attraktivt for kommunen å opprette bofellesskap, mens den gir større mulighet til å kompensere og øke tiltak ovenfor fosterhjem, slektsplassering og familie-/gruppehjem. Som et eksempel ville et bofellesskap for 3 barn, med heldøgns bemanning og godkjenning som institusjon, gi kommunen en utgift pr. barn, pr. år som nærmer seg det dobbelte av tilskuddet. Da er ikke utgifter til helse, skole og barnevernsoppfølging tatt med. Siden den nye finansieringsmodellen gir kommunen et større handlingsrom ovenfor fosterhjem, slektsplassering og familie-/gruppehjem, bør kommunen kunne se på om dette handlingsrommet kan brukes for å lette rekruttering av fosterhjem. De tiltak som kan gjøre det mer attraktivt å være fosterhjem er: Økt veiledning, økt bruk av frikjøp, Side 10 av 12

11 mer avlastning og andre støttetiltak. Hvilke tiltak og hvordan de kan brukes og finansieres, må utredes nærmere. Dette må gjøres i samarbeid med Bufetat, som har det formelle og økonomiske ansvaret for å rekruttere fosterhjem. Det er rådmannens vurdering at statlige oppgaver skal utføres og bekostes av staten. I det videre rekrutteringsarbeidet bør en se på alternative måter å rekruttere på. Spesielt kan det være interessant å målrette rekrutteringsarbeidet inn mot tidligere flyktninger. Dette gjelder både til foster-, familie- og gruppehjem. Samtidig må en se på mulighetene som ligger i ny finansieringsmodell. Skulle kommunen valgt tiltak med den finansieringsmodellen som er foreslått fra 2017 er fosterhjem eller slektsplassering helt klart å foretrekke. Muligheten den nye tilskuddsordningen gir for økt oppfølging, avlastning og godtgjørelse, må drøftes med Bufetat og vurderes brukt i rekrutteringsarbeidet. Kommunen kan videre utrede om det er mulig å finansiere familie-/gruppehjem innenfor finansieringsmodellen. Dette vil avhenge av flere faktorer som kostnad ved hus og andre driftsutgifter. Det må også vurderes om det er mulig å rekruttere fosterforeldre til denne ordningen. Skal kommunen vurdere bofellesskap for denne gruppen med 3 barn eller 5 barn i hver må kommunen påregne henholdsvis rundt eller i egen finansiering pr. år. Da er ikke utgifter til skole, helse eller barnevernstjeneste medregnet. 8. Konklusjon med begrunnelse Konklusjonen er: 1. Så lenge kommunen ikke anmodes om å bosette enslige mindreårige flyktninger, igangsettes det ingen tiltak for å prioritere bosetting av denne gruppen. 2. Hvis det dukker opp fosterhjem eller mulighet for «slektsplassering» for en enslig mindreårig flyktning i Lunner, kan han etter vurdering av barnevern- og flyktningtjeneste bosettes innenfor rammen av det ordinære bosettingsvedtaket. 3. Når kommunen igjen anmodes om å bosette enslige mindreårige flyktninger, må kommunen på nytt vurdere tiltak opp mot kostnad. Kommunens bosettingstiltak ovenfor denne gruppen, må søkes løst innenfor den økonomiske rammen av tilskuddsordningen og være barnevernfaglig vurdert som forsvarlig. Det som først bør vurderes er å: a. igangsette et samarbeid med Bufetat for å rekruttere fosterhjem generelt og blant tidligere flyktninger spesielt. b. utrede muligheten for etablering av familie-/gruppehjem. Side 11 av 12

12 DOKUMENT I SAKEN: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 12 av 12