Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Ingrid Opedal Nestleiar SV

Transkript

1 Møteprotokoll Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: 700, Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Protokoll nr: 2/2015 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjarne Storfold Elde Leiar AP Eva Mariann Vinje Aurdal Medlem AP Hans Kjetil Knutsen Medlem SL/TVP Torgeir Dahl Medlem H Ole Bjørn Sandøy Medlem H Kjersti Løge Medlem SP Åge Austheim Medlem FRP Ina Beate Giske Medlem FRP Gunn Berit Gjerde Medlem V Steinar Reiten Medlem KRF Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Ingrid Opedal Nestleiar SV Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Martin Brænne Ingrid Opedal SL/TVP Frå arbeidstakarorg møtte: Namn Representerer Gerd Botn Brattlie Utd. forbundet Ole Bjørn Helberg Utd. forbundet Arne Tjelle Utd. forbundet For elevane møtte: John Erik Åndahl Elev- og lærlingombod: Monica Molvær Frå administrasjonen møtte på heile eller delar av møtet: Namn Stilling Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Rune Solenes Opstad ass fylkesutdanningssjef Inger Lise Trønningsdal Rådgivar Inger Anita Sjømæling seksjonsleiar Geir Løkhaug seksjonsleiar Sekretariat: Namn Stilling Ann Torill Vaksvik konsulent

2 2 Utdanningsutvalet sitt møte tok til kl på møterom 700 på fylkeshuset i Molde, under leiing av Bjarne Storfold Elde. Møtet vart sett med 10 medlemer. Til innkallinga: Hans Kjetil Knutsen (Sml) klaga på seint utsendt tilleggssak UD 10/15 Høyring NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsval. Utdanningsutvalet slutta seg til at saka skal handsamast i møtet. Innkallinga vart godkjent med merknad. Martin Brænne (Sml)tok sete kl voterande Til saklista: Steinar Reiten (KrF) ber om at sak RS-6/15 Årsrapport Elev- og lærlingombod blir behandla som ei politisk sak. Saka får saksnummer UD-11/15. Utdanningsutvalet slutta seg samrøystes til det. UD-11/15 Årsrapport Elev- og lærlingombod blir flytta først på saklista. Spørsmål frå Gunn Berit Gjerde (V) om fråfall i den vidaregåande skolen og organiseringa av temadagen. Spørsmål frå Ole Bjørn Sandøy (H): - TAF/Elektro ved Romsdal videregående skole. - Fræna vidaregåande skole - minoritetsspråklege elever. Fylkesutdanningssjef Sverre Hollen: - Invitasjon til skoleavslutning i Skottland. Saka blir sett opp på sakskartet og tildelt saksnummer. Saklista med tillegg vart samrøystes godkjent. Orienteringar: - Orientering om Årsrapport Elev- og lærlingombod ved Monica Molvær. - Orientering om søkinga til skoleåret 2015/2016 (Ungdomsrett) v/fylkesutdanningssjef Sverre Hollen. Orienteringa tatt til vitande. - Orientering om vidaregåande opplæring for voksne i Møre og Romsdal fylkeskommune v/rådgivar Inger Lise Trønningsdal. Ettersendt: Sak UD-10/15 Høyring NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg

3 3 Saksnr Innhald UD 7/15 Informasjon om "Program for betre gjennomføring" UD 8/15 Status i I UNG UD 9/15 Handlingsprogram Kompetanse 2015 UD 10/15 Høring - NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg UD 11/15 Årsrapport Elev- og lærlingeombodet UD 12/15 Eventuell tur til Skottland i samband med skoleavslutning RS 6/15 Årsrapport Elev- og lærlingeombodet RS 7/15 Detaljbudsjett utdanningsutvalet 2015 Godkjenning av protokoll UD 11/15 Årsrapport Elev- og lærlingeombodet Behandling i Yrkesopplæringsnemnda Elev- og lærlingombod Monica Molvær orienterte og svarte på spørsmål. Bjarne Storfold Elde fremma følgjande forslag til tillegg: «Administrasjonen blir bedd om å utgreie ei sak om tiltak og rutiner som kan sikre alle lærlingar arbeidsavtale. Votering: Tilrådinga med tillegg vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda tek referatsaka til orientering. Administrasjonen blir bedd om å utgreie ei sak om tiltak og rutiner som kan sikre alle lærlingar arbeidsavtale. Samrøystes vedtak i Utdanningsutvalet Saka vart gjort om til ei politisk sak. UD-11/15 Årsrapport Elev- og lærlingombodet. Behandling i Utdanningsutvalet Elev- og lærlingombod Monica Molvær orienterte og svarte på spørsmål. Steinar Reiten (KrF) fremma følgjande forslag til vedtak: «Utdanningsutvalet ber om å få ei eiga sak vedrørande eventuell oppretting av eit eige mobbeombod i Møre og Romsdal. Saksframlegget bør gje ei vurdering av behovet for eit mobbeombod i tillegg til elev- og lærlingombodet, herunder eventuell stillingsstorleik for eit mobbeombod.» Bjarne Storfold Elde (AP) fremma følgjande forslag: Votering: «Utdanningsutvalet tek årsrapporten til orientering»

4 Forslag fremma av Bjarne Storfold Elde vart samrøystes vedteke. 4 Forslag fremma av Steinar Reiten (KrF) fekk 2 røyster (FrP, KrF) og falt. Samrøystes vedtak i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet tek årsrapporten til orientering. UD 7/15 Informasjon om "Program for betre gjennomføring" Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka til orientering. Samrøystes vedtak i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet tek saka til orientering. UD 8/15 Status i I UNG Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka til orientering. Samrøystes vedtak i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet tek saka til orientering. Eva Vinje Aurdal (AP) fekk permisjon kl voterande UD 9/15 Handlingsprogram Kompetanse 2015 Forslag til vedtak: Fylkesutvalet vedtek Handlingsprogram Kompetanse Behandling i Utdanningsutvalet Ole Bjørn Sandøy (H) fremma følgjande forslag til tillegg: «Følgande tiltak skal innarbeidast under respektive resultatmål: Resultatmål 2 Gå i dialog med Høgskolen i Volda om å opprette ei eiga rådgjevarutdanning. Resultatmål 4 Opprette ein portal med oversikt over lærebedrifter og formidling av læreplassar. Resultatmål 6 Kvalitetssikre utvekslingsordningane for å sikre at dei passar med læreplanane i vidaregåande opplæring.»

5 5 Bjarne Storfold Elde (AP) og Gunn Berit Gjerde (V) fremma følgjande fellesforslag/ tilleggsforslag: «Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker eit attraktivt høgskoletilbod i Møre og Romsdal. Fylkesrådmannen blir bedd om å fremme eiga sak om fylkeskommunen sin strategi for høyskoleområdet i Møre og Romsdal i lys av dei strukturendringane som gjennomførast i U/H-sektoren.» Ina Giske (FrP) fekk permisjon kl voterande. Votering: Forslag fremma av Ole Bjørn Sandøy: Resultatmål 2: Samrøystes vedteke Resultatmål 4: Samrøystes vedteke Resultatmål 6: Samrøystes vedteke. Tilrådinga pkt. 1 med endringar vart samrøystes vedteke. Fellesforslag fremma av Bjarne Storfold Elde og Gunn Berit Gjerde vart samrøystes vedteke. Samrøystes tilråding frå Utdanningsutvalet Fylkesutvalet vedtek Handlingsprogram Kompetanse 2015 med følgjande endringar: Følgande tiltak skal innarbeidast under respektive resultatmål: Resultatmål 2 Gå i dialog med Høgskolen i Volda om å opprette ei eiga rådgjevarutdanning. Resultatmål 4 Opprette ein portal med oversikt over lærebedrifter og formidling av læreplassar. Resultatmål 6 Kvalitetssikre utvekslingsordningane for å sikre at dei passar med læreplanane i vidaregåande opplæring. Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker eit attraktivt høgskoletilbod i Møre og Romsdal. Fylkesrådmannen blir bedd om å fremme eiga sak om fylkeskommunen sin strategi for høyskoleområdet i Møre og Romsdal i lys av dei strukturendringane som gjennomførast i U/H-sektoren.

6 UD 10/15 Høring - NOU 2014:14 Fagskolen - et attraktivt utdanningsvalg 6 Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune gir slik høyringsuttale til Kunnskapsdepartementet: Staten bør: 1 Opptakskriterium og studentrettar (tiltak 1,2,3,4,6,9,10) Fagskoleutvalet peiker på fråvær av heilheitleg opptakssystem, at fagskolesektoren har fleire aktørar å halde seg til, samt at den har ei uklar rolle i utdanningssystemet. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar etablering av ei nasjonal opptaksforskrift for fagskolen og at denne vert knytt til samordna opptak, at fagskolelova og studentsamskipsnadslova vert endra slik at studentar og fagskolar vert knytt til samskipnader slik at studentane sine rettar vert styrka, og at det vert utstedt vitnemål i staden for kompetansebevis. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 1,2,3,4,6,9,og Synleggjere og auke omdømme til fagskolen (tiltak 5,7,8,11,12) Fagskoleutvalet meiner at fagskolesektoren er lite synleg og har uklart omdømme. Utvalet foreslår at synliggjeringa bør skje både gjennom rådgivingstenesta i grunnskole og vidaregåande opplæring og gjennom karrieresentra i fylkene. Dette vil og bidra i arbeidet med å auke rekrutteringa til fagskolane. Ein måte å styrke omdømmet på er å innføre graden fagskolekandidat for oppnådd kompetanse etter to års studiar. Utvikling av overgangsordning mellom fagskole og U/H-sektor er og viktig. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar tiltaka, men ynskjer at og gradnemning for eitt års studium blir tatt med i vurderinga. Dette vil bidra til å auke attraktiviteten til fagskoletilboda. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar tiltak 5,7,8,11 og Eigerskap og regional organisering (tiltak 13,14) Utvalet foreslår både å regionalisere fagskolane til større, robuste einingar (mellom 5 og 9), samt å føre ansvaret for dei offentlege fagskolane tilbake til staten, noko dei grunngjev med manglande utvikling av sektoren. Møre og Romsdal fylkeskommune er til ein viss grad einig i at det trengs større fagmiljø men meiner at utvalet sitt forslag er for drastisk og derfor er vanskeleg å støtte slik det no står. Å flytte ansvaret for fagskolane frå fylkeskommunen til staten vil etter Møre og Romsdal fylkeskommune si meining ikkje automatisk bety at sektoren får eit løft. Det er mykje meir avgjerande for utvikling både av eksisterande og nye tilbod at staten tar eit større ansvar for å finansiere dei reelle kostnadene for dei ulike fagskoletilboda. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at ein må arbeide for å utvikle robuste fagmiljø, men nokre fleire enn utvalet foreslår. Vi ser til dømes at dei særlege behova som næringslivet i Møre og Romsdal har, best blir ivareteke gjennom noverande struktur. Møre og Romsdal har om lag 450 fagskolestudentar i sine skolar. Dette ser vi på som ein naturleg eining med tilstrekkelig omfang til å stå på

7 eigne bein. Arbeidet med dimensjonering er og enklare med god kjennskap til dei behova næringslivet i fylket har. 7 Møre og Romsdal fylkeskommune støtter ikkje tiltak 13 og Godkjenning og akkreditering (tiltak 15,16,17,18) Utvalet foreslår å etablere ei godkjenningsordning bygd på institusjonsakkreditering der akkrediterte fagskoler sjølv kan endre eigne utdanningstilbod innafor statlege finansielle rammer. Møre og Romsdal fylkeskommune slutter seg til desse forslaga då dagens system er for tungrodd og tidkrevjande. Ei slik ordning vil og bety langt færre sjølvstendige fagskoler, då dei små fagskolane vil måtte samarbeide administrativt om ei slik ordning og dei offentlege fagskolane blir stimulert til nærare samarbeid og administrativ samanslåing der dette er hensiktsmessig. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 15,16,17 og Organisering og representasjonsordningar (tiltak 19,20,21) Utvalet forslår her å gjøre tydleg sjølvstende til fagskolen gjennom å markere kor viktig rolla til styret er. Forslaget er omtrent likt ei ordning som og finst i U/Hsektoren. Møre og Romsdal fylkeskommune ser ikkje at dei føreslåtte tiltaka vil bidra til å gjøre fagskolen meir tydeleg, eller til å auke attraktiviteten eller effektivisere drifta. Dagens lovverk er godt nok på feltet, og fylkesrådmannen ser ikkje at det er naudsynt med ytterlegare presisering i fagskolelova. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter ikkje tiltak 19,20 og Nasjonale fagorgan og kvalitetsordningar (tiltak 22,23,24,25,26) For å forsterke samarbeidet med arbeidslivet, og auke oppslutninga om og rekrutteringa til fagskoleutdanning meiner utvalet det er naudsynt at staten tar eit sterkare grep om nasjonale fagorgan. Nasjonalt fagskoleråd bør i større grad enn i dag ha ei rolle i forhold til auka samarbeid med arbeidslivet, og bidra til utforming av politikk på fagskoleområdet. Nokut vert peika på som det organet som bør godkjenne kvalitetssystema til fagskolane. Møre og Romsdal fylkeskommune ser at det er eit behov for styrking av fagskolesektoren gjennom desse organa. Når det gjeld arbeidet med dimensjonering av tilbod blir samansetninga av rådet viktig, likedan samarbeid med regionalt næringsliv. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 22,23,24,25 og Kompetansekrav (tiltak 27,28,29,30) Utvalet har ei oppfatning av at fagskolesektoren har for svak utdanningskvalitet, og at den manglar anerkjenning i arbeidslivet generelt. Utvalet meiner derfor at det å styrke skolanes administrasjon og pedagogiske miljø er eit viktig tiltak for å auke kvaliteten og relevansen til fagskolane. Dei ser for seg at det å ha færre og meir robuste miljø vil være eit verkemiddel i dette. Møre og Romsdal fylkeskommune ser at det er naudsynt for fagskolane å stå fram som utdanningsinstitusjonar med portefølje som er relevant og med høg kvalitet, som dekkjer det arbeidslivet har behov for av kompetanseheving. Fylkesrådmannen er ikkje sikker på om færre miljø aleine vil bidra til dette, men at dei mange små fagskolane spesielt vil ha nytte av større administrative einingar. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 27,28,29 og 30

8 8 Finansiering og dimensjonering (tiltak 31,32,33,34,35,36,37,38) Når utvalet såg på finansiering av fagskolesektoren kom dei fram til at det er liten samanheng i dei ulike finansieringsordningane. Dei meiner at sektoren har utilstrekkeleg finansiering, og at finansieringssystema har ein liten grad av forutsigbarheit. Dette gjer at det er mellom anna er vanskeleg å fremje utvikling av nye tilbod, og å aktivt rekruttere til tilbod. Møre og Romsdal fylkeskommune er einig i utvalet si beskriving av dei negative forholda som følgjer av den mangelfulle og uoversiktlige finansieringsordninga. For Møre og Romsdal sin del er det avgjerande at statleg finansiering dekkjer reell kostnad for dei ulike utdanningane. Våre fagskolar, som i stor grad tilbyr tekniske og maritime utdanningar, er utstyrsintensive og difor veldig kostnadskrevjande. Møre og Romsdal fylkeskommune bruker store summar kvart år for å dekkje underfinansieringa, noko som er naudsynt for å oppretthalde eit sterkt fagmiljø. Dette er og viktig for dei kompetansebehova næringslivet i fylket har. Dette er ikkje berekraftig i lengda. Dekning av reelle kostnader og friske utviklingsmidlar er viktig for nyskaping og utvikling av nye tilbod til næringar i vekst. «Kandidat-studentmodell med utviklingsmidlar» ser ut til å være den modellen som best dekkjer dei behov for fordeling av midlar som er nødvendig i sektoren. Dei tiltaka som er foreslått vil vi stor grad støtte, men understrekar at for å lukkas i arbeidet må fagskolane styrkas økonomisk. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 31,32,33,34,35,36,37 og Fagskolene bør: 9 Bidra til synligheit og heilheit (tiltak 39,40,41,42,43) Utvalet meiner at fagskolane sjølv kan bidra aktivt til dette gjennom å satse på kompetanseutvikling, marknadsføring, hospitering og ulike former for samarbeid med arbeidslivet. Møre og Romsdal fylkeskommune er einig i dette, men vil gjerne understreke at dette stiller krav til ei økonomisk styrking av fagskolane då både kompetanseutvikling og marknadsføring kostar. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 39,40,41,42og 43 Partane og arbeidslivet bør: 10 Bidra til synlegheit og tydleggjere behov (tiltak 44,45,46,47,48) Utvalet meiner at partane ikkje har stilt opp i tilstrekkeleg grad korkje i bruk av fagskolane, eller i å gjere utdanningane kjend. Utvalet trur at danning av fagråd og auking av det regionale samarbeidet vil gje partane betre høve til å engasjere seg tydlegare i fagskolesektoren. Offentleg sektor har ikkje nytta tilbodet om helsefagskoleutdanning i den grad ein hadde forventa. Utvalet peiker på at privat næringsliv har hatt eit større engasjement, særlig innanfor dei tekniske faga. Her har samarbeid med dei lokale fagskolene vært godt. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at partane sitt engasjement for fagskolen i Møre og Romsdal er bra, men at det kan bli enno betre, særleg i høve det å bidra til auke i skoleslaget sin attraktivitet. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 44,45,46,47 og 48. U/H-sektoren bør:

9 11 Sikre hensiktmessig overgang og læringsutbytte (tiltak 49) 9 Andre kommentarar: Fagskoleutvalet har i kapittel 8 i NOU-en ein diskusjon om å fortsette med fagskolepoeng, eller innføre studiepoeng i fagskolane. Utvalet er delt i synet på dette, og det kjem fram argument for begge syn. Møre og Romsdal fylkeskommune er ikkje så opptatt av om ein kallar det fagskolepoeng eller studiepoeng. Det viktigaste i dette tiltaket er at ein kjem fram til ei ordning som er bra i høve innpassing til høgare utdanning, og at denne ordninga vert anerkjent av alle partar. Kanskje vil det å innføre studiepoeng bidra til at fagskolen vert ein naturleg del av ein tertiær utdanningssektor, som bygger på felles nasjonalt kvalitetsrammeverk. Mange bedrifter har ikkje noko forhold til fagskolepoeng, og veit ikkje korleis dei skal verdsettast. Konklusjon Møre og Romsdal fylkeskommune slutter seg til dei aller fleste tiltaka i NOU- 2014:14, og meiner at dei vil bidra til utvikling av ein meir heilskapeleg politikk for fagskolesektoren, og sikre ei betre finansiering av tilboda. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter ikkje utvalet sitt forslag om overføring av ansvaret for fagskolesektoren til staten, og vil heller ikkje støtte forslaget om ein så kraftig reduksjon i talet på fagskoler som det utvalet legg opp til. Behandling i Fagskolestyret i Møre og Romsdal Bjarne Storfold Elde fremma følgjande forslag: «Vurderinga i saksframlegget vert innleiinga til uttalen.» Paul Gustav Remøy fremma følgjande forslag til tillegg til andre avsnitt, etter første setning: «Tilbodet vi gir er i stor grad innafor tekniske og maritime fag, som har internasjonale krav til lærmiddel, og at våre fagskolar er forholdsvis store einingar» Pkt. 1:Ingen endringsforslag. Pkt. 2: Paul Gustav Remøy fremma følgjande forslag til endring etter siste setning i andre avsnitt: «Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer at det blir ei anna benevning enn fagskolekandidat. Benevninga bør henge saman med fagretning, til dømes; fagskolenautikar.» Det vart fremma følgjande forslag til endring i siste avsnitt: «Stryk «at og gradnemning for eitt års studium blir tatt med i vurderinga». Pkt. 3: Nils Peter Hole fremma følgjande forslag til tillegg i andre avsnitt: «Reduksjon i antall fagskolar må vere eit resultat etter ein prosess der partane i arbeidslivet blir høyrt.»

10 Det vart fremma følgjande forslag til endring i fjerde avsnitt: 10 «Stryk «Vi ser til dømes at dei særlege behova som næringslivet i Møre og Romsdal har, best blir ivareteke gjennom noverande struktur. Møre og Romsdal har om lag 450 fagskolestudentar i sine skolar. Dette ser vi på som ein naturleg eining med tilstrekkelig omfang til å stå på eigne bein.» Det vart fremma følgjande forslag til nytt avsnitt: «Styret meiner at Møre og Romsdal med sine 450 fagskolestudentar er ei naturleg eining med tilstrekkeleg omfang til å stå på eigne bein.» Det vart fremma følgjande forslag: «Møre og Romsdal fylkeskommune støttar tiltak 13. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar ikkje tiltak 14.» Pkt. 4: Ingen endringsforslag Pkt. 5: Paul Gustav Remøy fremma følgjande forslag til endring i andre avsnitt: «Stryk setninga framfor komma, og sett i følgjande; Næringslivet må vere sterkt representert i fagskolestyret, og...» Det vart fremma følgjande forslag: «Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at departementet vurderer om studentar og tilsette skal gis stemmerett i styret. «Pkt. 6, 7, 8, 9 og 10: Ingen endringsforslag Pkt. 11: Bjarne Storfold Elde fremma følgjande forslag: «Stryk 2 og 3 avsnitt i fylkesrådmannen sitt forslag og erstatt med følgjande: "Møre og Romsdal fylkeskommune vil støtte at fagskolene får innføre studiepoeng på linje med annen tertiærutdanning. Innføring av studiepoeng vil bidra til å øke fagskolens status og attraktivitet og vil gi bedre overgangsordninger i utdanningssystemet." Konklusjon: Forslag til tillegg etter komma i første setning: «med dei kommentarane som kjem fram under kvart punkt». Nils Peter Hole fremma følgjande forslag til nytt andre avsnitt: «Møre og Romsdal fylkeskommune støttar utvalet sitt forslag om overføring av ansvaret for fagskolesektoren til staten.»

11 11 Mari Takle Thomassen fekk permisjon kl Votering: Fylkesrådmannen si tilråding til konklusjon fekk ei røyst og falt. Nils Peter Hole sitt forslag til konklusjon fekk 4 røyster og vart vedteke. Tilråding frå Fagskolestyret i Møre og Romsdal Fylkeskommunane overtok i 2010 som følgje av Forvaltningsreforma ansvaret for drift og finansiering av fagskoleutdanning. Fylkeskommunane skal ha ansvar for at det fins eit tilbod av godkjent fagskoleutdanning i fylket som tek omsyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov. Fagskoletilbodet i fylket kan enten realiseras i eigen regi eller gjennom finansiering av private tilbydarar. Møre og Romsdal fylkeskommune eig og driv to fagskolar i eigen regi, Fagskolen i Ålesund og Fagskolen i Kristiansund. Tilbodet vi gir er i stor grad innafor tekniske og maritime fag, som har internasjonale krav til lærmiddel, og at våre fagskolar er forholdsvis store einingar. Det er derfor naturleg at fylkeskommunen har synspunkt på framtidig finansiering og organisering av fagskolesektoren. Våre fagskolar har tilbod som er dyre å drifte for fylkeskommunen, men som er særs viktige for næringslivet i fylket. Møre og Romsdal fylkeskommune gir slik høyringsuttale til Kunnskapsdepartementet: Staten bør: 1 Opptakskriterium og studentrettar (tiltak 1,2,3,4,6,9,10) Fagskoleutvalet peiker på fråvær av heilheitleg opptakssystem, at fagskolesektoren har fleire aktørar å halde seg til, samt at den har ei uklar rolle i utdanningssystemet. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar etablering av ei nasjonal opptaksforskrift for fagskolen og at denne vert knytt til samordna opptak, at fagskolelova og studentsamskipsnadslova vert endra slik at studentar og fagskolar vert knytt til samskipnader slik at studentane sine rettar vert styrka, og at det vert utstedt vitnemål i staden for kompetansebevis. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 1,2,3,4,6,9,og Synleggjere og auke omdømme til fagskolen (tiltak 5,7,8,11,12) Fagskoleutvalet meiner at fagskolesektoren er lite synleg og har uklart omdømme. Utvalet foreslår at synliggjeringa bør skje både gjennom rådgivingstenesta i grunnskole og vidaregåande opplæring og gjennom karrieresentra i fylkene. Dette vil og bidra i arbeidet med å auke rekrutteringa til fagskolane. Ein måte å styrke omdømmet på er å innføre graden fagskolekandidat for oppnådd kompetanse etter to års studiar. Utvikling av overgangsordning mellom fagskole og U/H-sektor er og viktig.

12 12 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar tiltaka, men Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer at det blir ei anna benevning enn fagskolekandidat. Benevninga bør henge saman med fagretning, til dømes; fagskolenautikar. Dette vil bidra til å auke attraktiviteten til fagskoletilboda. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar tiltak 5,7,8,11 og Eigerskap og regional organisering (tiltak 13,14) Utvalet foreslår både å regionalisere fagskolane til større, robuste einingar (mellom 5 og 9), samt å føre ansvaret for dei offentlege fagskolane tilbake til staten, noko dei grunngjev med manglande utvikling av sektoren. Møre og Romsdal fylkeskommune er til ein viss grad einig i at det trengs større fagmiljø men meiner at utvalet sitt forslag er for drastisk og derfor er vanskeleg å støtte slik det no står. Reduksjon i antall fagskolar må vere eit resultat etter ein prosess der partane i arbeidslivet blir høyrt. Å flytte ansvaret for fagskolane frå fylkeskommunen til staten vil etter Møre og Romsdal fylkeskommune si meining ikkje automatisk bety at sektoren får eit løft. Det er mykje meir avgjerande for utvikling både av eksisterande og nye tilbod at staten tar eit større ansvar for å finansiere dei reelle kostnadene for dei ulike fagskoletilboda. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at ein må arbeide for å utvikle robuste fagmiljø, men nokre fleire enn utvalet foreslår. Arbeidet med dimensjonering er og enklare med god kjennskap til dei behova næringslivet i fylket har. Styret meiner at Møre og Romsdal med sine 450 fagskolestudentar er ei naturleg eining med tilstrekkeleg omfang til å stå på eigne bein. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 13. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter ikkje tiltak Godkjenning og akkreditering (tiltak 15,16,17,18) Utvalet foreslår å etablere ei godkjenningsordning bygd på institusjonsakkreditering der akkrediterte fagskoler sjølv kan endre eigne utdanningstilbod innafor statlege finansielle rammer. Møre og Romsdal fylkeskommune slutter seg til desse forslaga då dagens system er for tungrodd og tidkrevjande. Ei slik ordning vil og bety langt færre sjølvstendige fagskoler, då dei små fagskolane vil måtte samarbeide administrativt om ei slik ordning og dei offentlege fagskolane blir stimulert til nærare samarbeid og administrativ samanslåing der dette er hensiktsmessig. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 15,16,17 og Organisering og representasjonsordningar (tiltak 19,20,21) Utvalet forslår her å gjøre tydleg sjølvstende til fagskolen gjennom å markere kor viktig rolla til styret er. Forslaget er omtrent likt ei ordning som og finst i U/Hsektoren. Møre og Romsdal fylkeskommune ser ikkje at dei føreslåtte tiltaka vil bidra til å gjøre fagskolen meir tydeleg, eller til å auke attraktiviteten eller effektivisere drifta. Næringslivet må vere sterkt representert i fagskolestyret og fylkesrådmannen ser ikkje at det er naudsynt med ytterlegare presisering i fagskolelova. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at departementet vurderer om studentar og tilsette skal gis stemmerett i styret.

13 Møre og Romsdal fylkeskommune støtter ikkje tiltak 19,20 og Nasjonale fagorgan og kvalitetsordningar (tiltak 22,23,24,25,26) For å forsterke samarbeidet med arbeidslivet, og auke oppslutninga om og rekrutteringa til fagskoleutdanning meiner utvalet det er naudsynt at staten tar eit sterkare grep om nasjonale fagorgan. Nasjonalt fagskoleråd bør i større grad enn i dag ha ei rolle i forhold til auka samarbeid med arbeidslivet, og bidra til utforming av politikk på fagskoleområdet. Nokut vert peika på som det organet som bør godkjenne kvalitetssystema til fagskolane. Møre og Romsdal fylkeskommune ser at det er eit behov for styrking av fagskolesektoren gjennom desse organa. Når det gjeld arbeidet med dimensjonering av tilbod blir samansetninga av rådet viktig, likedan samarbeid med regionalt næringsliv. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at departementet vurderer om studentar og tilsette skal gis stemmerett i styret. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 22,23,24,25 og Kompetansekrav (tiltak 27,28,29,30) Utvalet har ei oppfatning av at fagskolesektoren har for svak utdanningskvalitet, og at den manglar anerkjenning i arbeidslivet generelt. Utvalet meiner derfor at det å styrke skolanes administrasjon og pedagogiske miljø er eit viktig tiltak for å auke kvaliteten og relevansen til fagskolane. Dei ser for seg at det å ha færre og meir robuste miljø vil være eit verkemiddel i dette. Møre og Romsdal fylkeskommune ser at det er naudsynt for fagskolane å stå fram som utdanningsinstitusjonar med portefølje som er relevant og med høg kvalitet, som dekkjer det arbeidslivet har behov for av kompetanseheving. Fylkesrådmannen er ikkje sikker på om færre miljø aleine vil bidra til dette, men at dei mange små fagskolane spesielt vil ha nytte av større administrative einingar. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 27,28,29 og 30 8 Finansiering og dimensjonering (tiltak 31,32,33,34,35,36,37,38) Når utvalet såg på finansiering av fagskolesektoren kom dei fram til at det er liten samanheng i dei ulike finansieringsordningane. Dei meiner at sektoren har utilstrekkeleg finansiering, og at finansieringssystema har ein liten grad av forutsigbarheit. Dette gjer at det er mellom anna er vanskeleg å fremje utvikling av nye tilbod, og å aktivt rekruttere til tilbod. Møre og Romsdal fylkeskommune er einig i utvalet si beskriving av dei negative forholda som følgjer av den mangelfulle og uoversiktlige finansieringsordninga. For Møre og Romsdal sin del er det avgjerande at statleg finansiering dekkjer reell kostnad for dei ulike utdanningane. Våre fagskolar, som i stor grad tilbyr tekniske og maritime utdanningar, er utstyrsintensive og difor veldig kostnadskrevjande. Møre og Romsdal fylkeskommune bruker store summar kvart år for å dekkje underfinansieringa, noko som er naudsynt for å oppretthalde eit sterkt fagmiljø. Dette er og viktig for dei kompetansebehova næringslivet i fylket har. Dette er ikkje berekraftig i lengda. Dekning av reelle kostnader og friske utviklingsmidlar er viktig for nyskaping og utvikling av nye tilbod til næringar i vekst. «Kandidat-studentmodell med utviklingsmidlar» ser ut til å være den modellen som best dekkjer dei behov for fordeling av midlar som er nødvendig i sektoren. Dei tiltaka som er foreslått vil vi stor grad støtte, men understrekar at for å lukkas i arbeidet må fagskolane styrkas økonomisk. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 31,32,33,34,35,36,37 og 38.

14 14 Fagskolene bør: 9 Bidra til synligheit og heilheit (tiltak 39,40,41,42,43) Utvalet meiner at fagskolane sjølv kan bidra aktivt til dette gjennom å satse på kompetanseutvikling, marknadsføring, hospitering og ulike former for samarbeid med arbeidslivet. Møre og Romsdal fylkeskommune er einig i dette, men vil gjerne understreke at dette stiller krav til ei økonomisk styrking av fagskolane då både kompetanseutvikling og marknadsføring kostar. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 39,40,41,42og 43 Partane og arbeidslivet bør: 10 Bidra til synlegheit og tydleggjere behov (tiltak 44,45,46,47,48) Utvalet meiner at partane ikkje har stilt opp i tilstrekkeleg grad korkje i bruk av fagskolane, eller i å gjere utdanningane kjend. Utvalet trur at danning av fagråd og auking av det regionale samarbeidet vil gje partane betre høve til å engasjere seg tydlegare i fagskolesektoren. Offentleg sektor har ikkje nytta tilbodet om helsefagskoleutdanning i den grad ein hadde forventa. Utvalet peiker på at privat næringsliv har hatt eit større engasjement, særlig innanfor dei tekniske faga. Her har samarbeid med dei lokale fagskolene vært godt. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at partane sitt engasjement for fagskolen i Møre og Romsdal er bra, men at det kan bli enno betre, særleg i høve det å bidra til auke i skoleslaget sin attraktivitet. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 44,45,46,47 og 48. U/H-sektoren bør: 11 Sikre hensiktmessig overgang og læringsutbytte (tiltak 49) Andre kommentarar: Fagskoleutvalet har i kapittel 8 i NOU-en ein diskusjon om å fortsette med fagskolepoeng, eller innføre studiepoeng i fagskolane. Utvalet er delt i synet på dette, og det kjem fram argument for begge syn. Møre og Romsdal fylkeskommune vil støtte at fagskolene får innføre studiepoeng på linje med anna tertiærutdanning. Innføring av studiepoeng vil bidra til å auke fagskolens status og attraktivitet og vil gi bedre overgangsordningar i utdanningssystemet. Konklusjon Møre og Romsdal fylkeskommune slutter seg til dei aller fleste tiltaka i NOU- 2014:14 med dei kommentarane som kjem fram under kvart punkt, og meiner at dei vil bidra til utvikling av ein meir heilskapeleg politikk for fagskolesektoren, og sikre ei betre finansiering av tilboda. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter utvalet sitt forslag om overføring av ansvaret for fagskolesektoren til staten.

15 Behandling i Utdanningsutvalet Bjarne Storfold Elde (AP) fremma Fagskolestyret si tilråding til vedtak. 15 Gunn Berit Gjerde (V) fremma følgjande tilleggsforslag: «Nytt punkt: Fagskulen skal framleis ligge til fylkeskommunen/regionale nivå.» Votering: Det vart votert alternativt mellom Fagskolestyret sitt forslag og Fagskolestyret sitt forslag m/tilleggsforslag fremma av Gunn Berit Gjerde. Fagskolestyret sitt forslag fekk 5 røyster (2H, FrP og 2Sml)og vart vedteke. Fagskolestyret sitt forslag med tillegg fremma av Gunn Berit Gjerde fekk 4 røyster (AP, V, SP, KrF). Tilråding frå Utdanningsutvalet Fylkeskommunane overtok i 2010 som følgje av Forvaltningsreforma ansvaret for drift og finansiering av fagskoleutdanning. Fylkeskommunane skal ha ansvar for at det fins eit tilbod av godkjent fagskoleutdanning i fylket som tek omsyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov. Fagskoletilbodet i fylket kan enten realiseras i eigen regi eller gjennom finansiering av private tilbydarar. Møre og Romsdal fylkeskommune eig og driv to fagskolar i eigen regi, Fagskolen i Ålesund og Fagskolen i Kristiansund. Tilbodet vi gir er i stor grad innafor tekniske og maritime fag, som har internasjonale krav til læremiddel, og at våre fagskolar er forholdsvis store einingar. Det er derfor naturleg at fylkeskommunen har synspunkt på framtidig finansiering og organisering av fagskolesektoren. Våre fagskolar har tilbod som er dyre å drifte for fylkeskommunen, men som er særs viktige for næringslivet i fylket. Møre og Romsdal fylkeskommune gir slik høyringsuttale til Kunnskapsdepartementet: Staten bør: 1 Opptakskriterium og studentrettar (tiltak 1,2,3,4,6,9,10) Fagskoleutvalet peiker på fråvær av heilheitleg opptakssystem, at fagskolesektoren har fleire aktørar å halde seg til, samt at den har ei uklar rolle i utdanningssystemet. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar etablering av ei nasjonal opptaksforskrift for fagskolen og at denne vert knytt til samordna opptak, at fagskolelova og studentsamskipsnadslova vert endra slik at studentar og fagskolar vert knytt til samskipnader slik at studentane sine rettar vert styrka, og at det vert utstedt vitnemål i staden for kompetansebevis. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 1,2,3,4,6,9,og Synleggjere og auke omdømme til fagskolen (tiltak 5,7,8,11,12) Fagskoleutvalet meiner at fagskolesektoren er lite synleg og har uklart omdømme. Utvalet foreslår at synliggjeringa bør skje både gjennom rådgivingstenesta i grunnskole og vidaregåande opplæring og gjennom karrieresentra i fylkene. Dette vil og bidra i arbeidet med å auke rekrutteringa til fagskolane. Ein måte å styrke omdømmet på er å innføre graden fagskolekandidat for oppnådd kompetanse etter to års studiar. Utvikling av overgangsordning mellom fagskole og U/H-sektor er og viktig.

16 16 Møre og Romsdal fylkeskommune støttar tiltaka, men Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer at det blir ei anna benevning enn fagskolekandidat. Benevninga bør henge saman med fagretning, til dømes; fagskolenautikar. Dette vil bidra til å auke attraktiviteten til fagskoletilboda. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar tiltak 5,7,8,11 og Eigerskap og regional organisering (tiltak 13,14) Utvalet foreslår både å regionalisere fagskolane til større, robuste einingar (mellom 5 og 9), samt å føre ansvaret for dei offentlege fagskolane tilbake til staten, noko dei grunngjev med manglande utvikling av sektoren. Møre og Romsdal fylkeskommune er til ein viss grad einig i at det trengs større fagmiljø men meiner at utvalet sitt forslag er for drastisk og derfor er vanskeleg å støtte slik det no står. Reduksjon i antall fagskolar må vere eit resultat etter ein prosess der partane i arbeidslivet blir høyrt. Å flytte ansvaret for fagskolane frå fylkeskommunen til staten vil etter Møre og Romsdal fylkeskommune si meining ikkje automatisk bety at sektoren får eit løft. Det er mykje meir avgjerande for utvikling både av eksisterande og nye tilbod at staten tar eit større ansvar for å finansiere dei reelle kostnadene for dei ulike fagskoletilboda. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at ein må arbeide for å utvikle robuste fagmiljø, men nokre fleire enn utvalet foreslår. Arbeidet med dimensjonering er og enklare med god kjennskap til dei behova næringslivet i fylket har. Styret meiner at Møre og Romsdal med sine 450 fagskolestudentar er ei naturleg eining med tilstrekkeleg omfang til å stå på eigne bein. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 13. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter ikkje tiltak Godkjenning og akkreditering (tiltak 15,16,17,18) Utvalet foreslår å etablere ei godkjenningsordning bygd på institusjonsakkreditering der akkrediterte fagskoler sjølv kan endre eigne utdanningstilbod innafor statlege finansielle rammer. Møre og Romsdal fylkeskommune slutter seg til desse forslaga då dagens system er for tungrodd og tidkrevjande. Ei slik ordning vil og bety langt færre sjølvstendige fagskoler, då dei små fagskolane vil måtte samarbeide administrativt om ei slik ordning og dei offentlege fagskolane blir stimulert til nærare samarbeid og administrativ samanslåing der dette er hensiktsmessig. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 15,16,17 og Organisering og representasjonsordningar (tiltak 19,20,21) Utvalet forslår her å gjøre tydleg sjølvstende til fagskolen gjennom å markere kor viktig rolla til styret er. Forslaget er omtrent likt ei ordning som og finst i U/Hsektoren. Møre og Romsdal fylkeskommune ser ikkje at dei føreslåtte tiltaka vil bidra til å gjøre fagskolen meir tydeleg, eller til å auke attraktiviteten eller effektivisere drifta. Næringslivet må vere sterkt representert i fagskolestyret og fylkesrådmannen ser ikkje at det er naudsynt med ytterlegare presisering i fagskolelova.

17 Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at departementet vurderer om studentar og tilsette skal gis stemmerett i styret. 17 Møre og Romsdal fylkeskommune støtter ikkje tiltak 19,20 og Nasjonale fagorgan og kvalitetsordningar (tiltak 22,23,24,25,26) For å forsterke samarbeidet med arbeidslivet, og auke oppslutninga om og rekrutteringa til fagskoleutdanning meiner utvalet det er naudsynt at staten tar eit sterkare grep om nasjonale fagorgan. Nasjonalt fagskoleråd bør i større grad enn i dag ha ei rolle i forhold til auka samarbeid med arbeidslivet, og bidra til utforming av politikk på fagskoleområdet. Nokut vert peika på som det organet som bør godkjenne kvalitetssystema til fagskolane. Møre og Romsdal fylkeskommune ser at det er eit behov for styrking av fagskolesektoren gjennom desse organa. Når det gjeld arbeidet med dimensjonering av tilbod blir samansetninga av rådet viktig, likedan samarbeid med regionalt næringsliv. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at departementet vurderer om studentar og tilsette skal gis stemmerett i styret. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 22,23,24,25 og Kompetansekrav (tiltak 27,28,29,30) Utvalet har ei oppfatning av at fagskolesektoren har for svak utdanningskvalitet, og at den manglar anerkjenning i arbeidslivet generelt. Utvalet meiner derfor at det å styrke skolanes administrasjon og pedagogiske miljø er eit viktig tiltak for å auke kvaliteten og relevansen til fagskolane. Dei ser for seg at det å ha færre og meir robuste miljø vil være eit verkemiddel i dette. Møre og Romsdal fylkeskommune ser at det er naudsynt for fagskolane å stå fram som utdanningsinstitusjonar med portefølje som er relevant og med høg kvalitet, som dekkjer det arbeidslivet har behov for av kompetanseheving. Fylkesrådmannen er ikkje sikker på om færre miljø aleine vil bidra til dette, men at dei mange små fagskolane spesielt vil ha nytte av større administrative einingar. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 27,28,29 og 30 8 Finansiering og dimensjonering (tiltak 31,32,33,34,35,36,37,38) Når utvalet såg på finansiering av fagskolesektoren kom dei fram til at det er liten samanheng i dei ulike finansieringsordningane. Dei meiner at sektoren har utilstrekkeleg finansiering, og at finansieringssystema har ein liten grad av forutsigbarheit. Dette gjer at det er mellom anna er vanskeleg å fremje utvikling av nye tilbod, og å aktivt rekruttere til tilbod. Møre og Romsdal fylkeskommune er einig i utvalet si beskriving av dei negative forholda som følgjer av den mangelfulle og uoversiktlige finansieringsordninga. For Møre og Romsdal sin del er det avgjerande at statleg finansiering dekkjer reell kostnad for dei ulike utdanningane. Våre fagskolar, som i stor grad tilbyr tekniske og maritime utdanningar, er utstyrsintensive og difor veldig kostnadskrevjande. Møre og Romsdal fylkeskommune bruker store summar kvart år for å dekkje underfinansieringa, noko som er naudsynt for å oppretthalde eit sterkt fagmiljø. Dette er og viktig for dei kompetansebehova næringslivet i fylket har. Dette er ikkje berekraftig i lengda. Dekning av reelle kostnader og friske utviklingsmidlar er viktig for nyskaping og utvikling av nye tilbod til næringar i vekst. «Kandidat-studentmodell med utviklingsmidlar» ser ut til å være den modellen som best dekkjer dei behov for fordeling av midlar som er nødvendig i sektoren.

18 Dei tiltaka som er foreslått vil vi stor grad støtte, men understrekar at for å lukkas i arbeidet må fagskolane styrkas økonomisk. 18 Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 31,32,33,34,35,36,37 og 38. Fagskolene bør: 9 Bidra til synligheit og heilheit (tiltak 39,40,41,42,43) Utvalet meiner at fagskolane sjølv kan bidra aktivt til dette gjennom å satse på kompetanseutvikling, marknadsføring, hospitering og ulike former for samarbeid med arbeidslivet. Møre og Romsdal fylkeskommune er einig i dette, men vil gjerne understreke at dette stiller krav til ei økonomisk styrking av fagskolane då både kompetanseutvikling og marknadsføring kostar. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 39,40,41,42og 43 Partane og arbeidslivet bør: 10 Bidra til synlegheit og tydleggjere behov (tiltak 44,45,46,47,48) Utvalet meiner at partane ikkje har stilt opp i tilstrekkeleg grad korkje i bruk av fagskolane, eller i å gjere utdanningane kjend. Utvalet trur at danning av fagråd og auking av det regionale samarbeidet vil gje partane betre høve til å engasjere seg tydlegare i fagskolesektoren. Offentleg sektor har ikkje nytta tilbodet om helsefagskoleutdanning i den grad ein hadde forventa. Utvalet peiker på at privat næringsliv har hatt eit større engasjement, særlig innanfor dei tekniske faga. Her har samarbeid med dei lokale fagskolene vært godt. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at partane sitt engasjement for fagskolen i Møre og Romsdal er bra, men at det kan bli enno betre, særleg i høve det å bidra til auke i skoleslaget sin attraktivitet. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter tiltak 44,45,46,47 og 48. U/H-sektoren bør: 11 Sikre hensiktmessig overgang og læringsutbytte (tiltak 49) Andre kommentarar: Fagskoleutvalet har i kapittel 8 i NOU-en ein diskusjon om å fortsette med fagskolepoeng, eller innføre studiepoeng i fagskolane. Utvalet er delt i synet på dette, og det kjem fram argument for begge syn. Møre og Romsdal fylkeskommune vil støtte at fagskolene får innføre studiepoeng på linje med anna tertiærutdanning. Innføring av studiepoeng vil bidra til å auke fagskolens status og attraktivitet og vil gi bedre overgangsordningar i utdanningssystemet. Konklusjon Møre og Romsdal fylkeskommune slutter seg til dei aller fleste tiltaka i NOU- 2014:14 med dei kommentarane som kjem fram under kvart punkt, og meiner at dei vil bidra til utvikling av ein meir heilskapeleg politikk for fagskolesektoren, og sikre ei betre finansiering av tilboda.

19 Møre og Romsdal fylkeskommune støtter utvalet sitt forslag om overføring av ansvaret for fagskolesektoren til staten. 19 UD 12/15 Eventuell tur til Skottland i samband med skoleavslutning Behandling i Utdanningsutvalet Medlemane i utdanningsutvalet har fått invitasjon til skoleavslutning i Skottland juni Tilbakemelding om kven som kan delta må meldast inn snarast til administrasjonen. RS 6/15 Årsrapport Elev- og lærlingeombodet Behandling i Yrkesopplæringsnemnda Elev- og lærlingombod Monica Molvær orienterte og svarte på spørsmål. Bjarne Storfold Elde fremma følgjande forslag til tillegg: «Administrasjonen blir bedd om å utgreie ei sak om tiltak og rutiner som kan sikre alle lærlingar arbeidsavtale. Votering: Tilrådinga med tillegg vart samrøystes vedteke. Samrøystes vedtak i Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda tek referatsaka til orientering. Administrasjonen blir bedd om å utgreie ei sak om tiltak og rutiner som kan sikre alle lærlingar arbeidsavtale. Samrøystes vedtak i Utdanningsutvalet Saka vart gjort om til ei politisk sak. UD-11/15 Årsrapport Elev- og lærlingombodet. RS 7/15 Detaljbudsjett utdanningsutvalet 2015 Samrøystes vedtak i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet tek referatsaka til orientering.

20 Oppfølging av innspel som kom under Til saklista: 20 Spørsmål frå Ole Bjørn Sandøy (H): - TAF/Elektro ved Romsdal videregående skole. Administrasjonen svarte at saka vil bli behandla i Skolebruksplanen. - Fræna v.g.skole-minoritetsspråklege elever. Oppfølging av vedtak 2014 leggast fram som orienteringssak i neste møte. Godkjenning av protokoll Samrøystes vedtak i Utdanningsutvalet Utdanningsutvalet gikk gjennom og godkjente samrøystes protokollen frå møte Møtet heva kl