Unntatt off. ihht. Offentlighetslovens 13 jf forvaltn.l. 13 nr 2. Utskiping av malm fra Indre Namdal - tilbud om bruk av kommunale havneanlegg

Transkript

1 Namsos Kommune Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Unntatt off. ihht. Offentlighetslovens 13 jf forvaltn.l. 13 nr 2 Saksframlegg Utskiping av malm fra Indre Namdal - tilbud om bruk av kommunale havneanlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens innstilling 1. Namsos Kommune stiller seg positiv til planer om utskiping av malm fra Indre Namdal i Namsos. Den skisserte aktiviteten er i samsvar med vedtatte lokalpolitiske målsettinger, gitt i Kommuneplanens Strategidel og Utviklingsplan for Midtre Namdal. 2. Kommunen besørger utbygging av Kis-kaia slik at båter inntil tonn kan trafikkere. Namsos Kommune avventer følgende, før eventuell planlegging av investeringstiltak igangsettes: a. en konkret bestilling og beskrivelse fra Heli Utvikling as på bruk av anleggene b. nødvendige avtaler om prosjektering, finansiering og bruk av anleggene 3. Leiepris på lagerareal ved Kiskaia og ved Industrikaiene på Spillum settes i utgangspunktet til kr ,- pr daa pr år. Leie av areal utover det som eies av kommunen må avklares direkte med øvrige grunneiere. Om ønskelig kan kommunen bistå Heli Utvikling as i eventuelle forhandlinger med private aktører om leie/kjøp av areal bak kaiene. 4. Vareavgift på utskipet materiale settes i utgangspunktet til kr. 4,- pr. tonn. Andre avgifter følger avgiftsregulativet. 5. Det delegeres til rådmann å gjennomføre evt. forhandlinger om leiepriser. Ovenfornevnte priser gjelder som utgangspunkt og det kan åpnes for lavere priser i de tilfeller der dette er påkrevd for å kunne konkurrere med andre steder for utskiping.

2 Dokumenter i saken Type Vedlagt Dato Tittel Adressat N X Forslag til løsninger med sikte på størst mulig aktivitet med grunnlag i aplittforekomsten i Finnvolldalen I X Sammenfatning av forhold vedr. utskiping av malm fra Indre Namdal over Namsos med opprusting av Namsosbanen S Sak 0063/01 - Namsos Kommune kommuneplanens strategidel S Utviklingsplan for Midtre Namdal S Avgiftsregulativ for Namsos Havn N Des Regionalt Utviklingsprogram for NT S Kommuneplanens arealdel - sak 0036/03 S Reguleringsplan for Østre Havn Namsskogan kommune Namsos Industriforening/Namdalshagen AS Fylkestinget i NT Saksopplysninger Selskapet Heli Utvikling as er i gang med å bryte mineralet aplitt i Namsskogan og vurderer å skipe dette ut over havn i Namsos eller i Mosjøen. Fra selskapets side pekes det på betydelige ringvirkninger ved havn for utskiping. Dette gjelder en del ferdigproduksjon av produkter basert på betong med aplitt-tilsetting og mikronisering av aplitt-malm. Namsos Kommune er igjennom aksjonsgruppa for aplittprosjektet og Namskogan Kommune utfordret på å komme med konkurransedyktige tilbud på bruk av havneanlegg med bakareal, samt å bekrefte vilje til nødvendig utbedring av anleggene. Namdalshagen as har utarbeidet en egen rapport kalt Sammenfatning av forhold vedrørende utskiping av malm fra Indre Namdal over Namsos med opprusting av Namsosbanen, jfr vedlegg her. Utifra rapporten og senere opplysninger konkluderes pr dato med følgende (pers. medd. H.Vannebo ): En opprusting av Namsosbanen må betraktes som et næringspolitisk infrastrukturtiltak for næringslivet i store deler av Namdalen. Namsosbanen forbinder Nordlandsbanen/E6 i Grong med industrikai/industriområde i Namsos, og går gjennom 2 industriområder i Overhalla. Kombinasjonen jernbane og industrikai betraktes dermed som et viktig strategisk fortrinn for næringsutvikling i Namdalen. Bl.a. er Grongfeltet det området i Norge som har størst potensiale for funn av nye forekomster av kobber og sink. Her ligger store muligheter for vekst og utvikling i regionen.

3 Arbeidskraftbehovet ved aplitt-prosjektet totalt anslås til eet hundretalls arbeidsplasser i Namdalen. Det foreligger en samfunnsøkonmisk klar fordel for opprusting av Namsosbanen framfor bygging av nytt spor (krysningsspor) for lossing av aplitt i Holandsvika nord for Mosjøen. Det forventes betydelige inntekter for Namsos Kommune i form av havneavgifter. Jernbanefrakt er både kostnadsmessig og miljømessig å foretrekke framfor bilfrakt på hele eller deler av strekningen. Bilfrakt bør bare forekomme som en midlertidig løsning. Det er en kort tidshorisont på oppstart med muligheter for biltransport på hele eller deler av strekningen Namsskogan Namsos. Det er mulig å skipe ut på kaiene som de ligger. Man trenger ikke omfattende utbygging eller mudring for oppstart. Det eksisterer utskipingsmuligheter med profesjonelle løsninger fra to kaiområder i Namsos, kiskaia og industrikaia på Spillum. Det er tomt med muligheter for etablering av mikroniseringsanlegg tilgjengelig på Kiskaia. Kiskaia er mulig å bygge ut både mhp dybde og areal. Det er påkrevd med opprusting av Namsosbanen. Siste strekning fram mot havn må bygges ut med dobbeltspor som takler togsett med en lengde på 3-400m. Ved utskiping over namsos vil befrakter i stor grad være fristilt annen jernbanetrafikk. Akseltrykkbegrensninger på 4-aksel vogner kan begrense lastekapasiteten både på Nordlandsbanen og på Namsosbanen i forhold til de mest aktuelle vogntypers maksimale kapasitet. Det vil høyst sannsynlig være lik lastekapasitet på begge banestrekninger. Når det gjelder havneforholdene i Namsos så konkluderer rapporten med at Namsos Havn har stor kai-kapasitet med tidligere kiskai på nord side av Namsens utløp og ny industrikai på sør side av Namsen. Det finnes i tillegg inngående kunnskap om dybder, mudringsmuligheter, muligheter for utbygging av kaifronter og areal bak. Det er pr i dag bare kiskaia som kan få framført jernbane med dobbeltspor. Der er det også grunnfjell i dagen, slik at etablering av tyngre installasjoner ikke skulle være problematisk. Samla areal ved Kiskaia er på 26,3 daa og omfattes av kontrakter med entreprenører om lagring, lossing og lasting av sand, grus m.m. Området ligger på oppfylt elvesand. På industrikaia sør for Namsen er det godt om plass bak kaia til etablering av industrielle installasjoner ved behov. Dette arealet eies imidlertid ikke av kommunen og Heli Utvikling as vil måtte avklare leie med grunneiere her på eget initiativ. Kommunen leier selv pr i dag 667 kvm for å kunne serve dagens brukere av kaiene. Kommunen eier bare kaiarealene og vegen i bakkant. Namdalshagen AS viser også til møte med skipsreder Otto Tidemand i Eastern Bulk Shipping vedrørende nødvendige tilpasninger av havne- og kaiforholdene i Namsos. Tidemand har lang erfaring fra frakt og håndtering av sement og fattet interesse for utskipingen av aplitt. Eastern Bulk Shipping har solid kompetanse til å vurdere ulike lastemuligheter og andre nødvendige forhold for at lasting av store og mindre skip kan foregå mest mulig effektivt. Når det gjelder tilgang på elektrisk kraft så foreligger det info fra NTE om at det i dag er tilgjengelig 2 MW på dagens nett på kiskaia. Skal det tas ut 4,5 MW er tidsfaktoren ca. 5-6 måneder fra en bestilling er lagt inn. Spørsmålet om ytterligere tilgang på elektrisk kraft er sendt til Nord-Trøndelag fylkeskommunen for å få svar på spørsmålet om tid og kostnad ved å få fram 12 MW. Fylkekommunen eier NTE og fylkeskommunen har vært med i diskusjonene om strømtilførsel i Namsskogan. Derfor er det naturlig at de utfordres til å si noe om alternativet med strøm her også.

4 Tonnasjeavgift er i utgangspunktet ikke gitt utifra dagens satser men Namsos kommune kan i budsjettsammenheng regne ei årlig havneinntekt på kr. 4-5 pr tonn malm. Over tid vil ei slik inntekt forsvare betydelige utbygginger av havneområdet. Prosjektledelsen har i eget notat til aksjonsgruppa bedt om at kommunen gjør vedtak på dette slik at alt. Mosjøen ikke får konkurransefortrinn her. Vurdering Saken er vurdert i henhold til gjeldende regelverk, regionale- og lokalpolitiske retningslinjer og tidligere praksis: Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag: Progammet viser til en vurdering av mineralressursene i regionen, og peker på et stort potensial som kan utvikles gjennom nærmere undersøkelse, planavklaring og infrastrukturinvesteringer. Grongfeltet er det området i Norge som har det største potensialet for funn av nye forekomster av kobber og sink. Kobberprisen er nå fire ganger det prisen var mens Grong Gruver var i drift. Det er en uttrykt målsetting av det skal legges til rette for næringsutvikling basert på mineralressurser. Tilrettelegging for utskiping av malm som skissert, vil være i samsvar med RUP. Kommuneplanens strategidel: Det er en uttrykt målsetting at kommunen skal legge til rette for utvikling av bedrifter og miljøer som har nasjonal og internasjonale ambisjoner. Økt sysselsetting og verdiskaping i og omkring regionbyen Namsos er viktig for å opprettholde en positiv utvikling for Namdalen som helhet. Tilrettelegging for utskiping av malm som skissert, vil være i samsvar med planen. Utviklingsplan for Midtre Namdal: Planen omfatter i dette tilfellet aktuelle målsettinger innen industri, og utvikling av infrastruktur som havner og bane. Som regionby og knutepunkt for viktig infrastruktur som vei, bane og sjø, er Namsos tillagt et spesielt ansvar med å utvikle tilbud som kan bidra til vekst og utvikling. Utbedring av kommunale havneanlegg i samsvar med foreliggende planer om utskiping av malm, samt nødvendig støtte til arbeidet med å oppruste Namsosbanen, vil være i samsvar med målsettingene i Utviklingsplanen. Kommuneplanens arealdel/reguleringsplan: Reguleringsplan for Østre Havn gjelder området vest for Nexans. Her er arealene på begge sider av Pinavegen og ut mot sjøen, satt av til Industri/lager, og øvrige areal satt av til kjøreveg, havneområde, og jernbane. Unntatt fra dette er areal til renseanlegg (kommunal tekniske anlegg) og gang og sykkelvei. I planen er det skissert et jernbanespor helt ut mot sjøen sør vest for Kiskaia. Det er således vanskelig å se at skisserte aktivitet vil komme i direkte konflikt med gjeldende reguleringsplan og Østre Havn. Gjeldende regelverk: o Avgiftsregulativ for Namsos Havn: Namsskogan Kommune v/prosjektleder har anbefalt at Heli Utvikling as får benytte nødvendige havneanlegg for kr 4,- pr tonn. Dette ligger i samme størrelsesorden som tilbudet i Mosjøen og er kr 3,15 under fastsatt vareavgift. Med en utskiping på 1 mill tonn vil dette utgjøre en årlig rabatt på kr ,-. Avgiftsregulativet åpner for en rabattering etter kostnadsbegrunnet søknad og evt. rabattordning bør/må komme samtlige trafikanter i samme stilling til gode. Selv om det her utgjør store summer så

5 anbefales det at denne muligheten brukes slik at Namsos fortsatt kan være like aktuell som utskipingshavn. Differensieringen mellom trafikanter må skje på grunnlag av volum. Når det gjelder leie av bakareal ved Kiskaia så settes denne til kr 0,08 pr kvm pr døgn i regulativet. Kommunen oppnår imidlertid selv en lavere pris på 0,05 pr kvm pr døgn på leie av areal på Spillum. Som et utgangspunkt i forhandlingene anbefales det at man benytter kr 0,08 pr kvm pr døgn. For 26,3 daa leiesummen på kr ,- pr år. Dette vil samlet gi kommunen ei inntekt på litt i underkant av kr 5 mill pr år. o Forurensningsloven: Det foreligger på dette stadiet ingen omfattende utredninger på behovet for støyreduksjoner/støyreduserende tiltak fra tog, innendørs knuseanlegg, blåsing/lessing på båt (aplitt i støvfraksjon og aplitt som pukk) og egenstøy fra båttrafikken. I rapporten til Namdalshagen as gjøres en betraktning rundt støy og spesielt nevnes at for industrikaia er avstanden til annen bebyggelse er såpass stor at eventuell støy neppe vil representere noe problem. Sannsynligvis er støy heller ikke problem for aktivitet på kiskaia. Togtrafikken kan imidlertid medføre behov for noen tiltak, eksempelvis støyskjermer som i dag brukes langs veiene. Rambøll as kan imidlertid meddele at sjansene for støy og støvplager er svært små når det gjelder inntransport med jernbane og innebygd knusverk. Støy fra skipene er sannsynligvis også et lite problem men bør utredes med egne støykart. Fylkesmannens Miljøvernavdeling kan pålegge slike undersøkelser i forbindelse med plansaker på utbygging. (Rambøll as v/monika Buran pers. medd ).