Løsningsforslag. Innføring i bedriftsøkonomi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Løsningsforslag. Innføring i bedriftsøkonomi"

Transkript

1 Aage Sending Løsningsforslag på læreroppgavene i Arbeidshefte til Innføring i bedriftsøkonomi 4. utgave 1

2 3 Kostnadsbegreper for kontroll og bedre beslutninger 3.1 Oppgave Kostnader m.m. a) Hva ligger i begrepet utgift? Utgift innebærer anskaffelse av produksjonsfaktorer, for eksempel kjøp av en maskin. b) Hva ligger i begrepet kostnad? Kostnad innebærer forbruk av produksjonsfaktorer, for eksempel gjennom slitasje på en anskaffet maskin (avskrivninger). Vi tar med et sitat fra teologen Karsten Isachsen: «Jeg forstår ikke hvorfor folk er så opptatt av inntektene. Det er utgiftene jeg har glede av!» Vi har vel en anelse om hva han her mener, men som gode økonomer har vi likevel litt sans for de uvesentlige presisjoner. Hvorfor kan vi på basis av utsagnet beskylde Isachsen, som for øvrig er teolog, for å være en som vil samle i lader fremfor å nyte godene? Tatt på ordet sier Isachsen at det gir stor glede å skaffe seg ting (= utgiftene). Er det bruken av ressursene vi har anskaffet som gir gledene, er det «kostnadene» som gir gledene. c) Hvorfor er kostnader i og for seg et gode når man driver en virksomhet. Skal økonomiske virksomheter skape noe som kan gi inntekter, må man nesten uten unntak forbruke ressurser, dvs. pådra seg kostnader. Uten kostnader blir det ingen inntekter. Poenget må være å ha kontroll med kostnadene, og ikke forbruke mer ressurser enn det som er nødvendig for å nå målet. d) Begrunn kort om det er en kostnad eller utgift når man kjøper inn varer til lager? Innkjøp til lager er anskaffelse av produksjonsfaktorer, dvs. utgift. e) På hvilken måte kan man si at kostnadskutt er noe annet enn kostnadskontroll? Kostnadskontroll er det vi vanligvis tilstreber. Da beholder vi målet i fokus, men søker å nå det med riktig kostnadsforbruk (noe i retning av minst mulig kostnadsforbruk uten at måloppnåelsen reduseres). Kostnadskutt er mer «blind» kostnadsreduksjon, som lett kan skje på bekostning av måloppnåelsen, eller med sterkere reduksjon i denne enn nødvendig. 2

3 3.2 Oppgave Periodisering a) Vi har i periode 1 kjøpt inn råvarer for kr Det var råvarer på lager ved periodens begynnelse for kr , mens beholdningen ved periodens slutt var redusert til kr I periode 2 kjøpte man inn for kr , og råvarekostnaden utgjorde kr Beregn råvarekostnaden i periode 1: Hvor store var utgiftene til sammen for periode 1 og 2? IB + kjøp UB = Kostnad (forbruk) = Utgift = Kjøp = = Hva var beholdningen av råvarer ved slutten av periode 2? UB = IB + kjøp forbruk = = b) Man har fått regning på forsikring i oktober 20x5 for perioden 1/11 20x5 til 31/10 20x6 på totalt kr Med hvilket beløp vil denne forsikringsfakuraen påvirke resultatet for 20x5? Resultatpåvirkningen i 20x5 blir kr (= / 12 x 2). c) Blir det beløpet som ble kostnadsført i foregående spørsmål, også den totale forsikringskostnaden for 20x5? Man fikk trolig en omtrent tilsvarende faktura for ett år siden, og 10/12 av denne fakturaen er da blitt kostnadsført i 20x5. d) Når faller det naturlig å unnlate periodisering av en kostnad/inntekt, selv om beløpet egentlig delvis gjelder en annen periode enn den man setter opp regnskapet for? Om beløpet er uvesentlig, unnlates gjerne periodisering. For eksempel kostnadsføres gjerne innkjøp av frimerker allerede ved anskaffelsen, ikke i takt med forbruket. 3

4 3.5 Oppgave Faste og variable totalkostnader a) Gi en definisjon på faste og variable kostnader (totalt, ikke per enhet). Faste kostnader Variable kostnader Faste kostnader er uavhengige av aktiviteten, av om vi produserer mye eller lite (innenfor relevant område). Variable kostnader endrer seg i takt med volumet (eventuelt litt mer eller mindre). b) Nedenfor følger noen kostnadsbilder for totale kostnader. Salgs-/produksjonsvolumet ligger på den vannrette aksen, mens det er kroner på den loddrette aksen. Angi riktig betegnelse for kostnadstypen som er illustrert i respektive diagram. 1) Totale proporsjonale variable kostnader 2) Faste kostnader totalt 3) Sprangvis faste kostnader b) Nedenfor følger noen kostnadsbilder for totale variable kostnader. Man skiller disse tre typene fra hverandre med ulike betegnelser. Sett på riktig betegnelse. 1) Underproporsjonale variable kostn. totalt 2) Overproporsjonale variable kostn. totalt 3) Proporsjonale variable kostnader totalt Hvilket av disse kostnadsbildene for variable kostnader er det som normalt legges til grunn ved regnestykker i bedriftsøkonomien (1, 2 eller 3)? 3 d) Kryss av for påstander du finner rimelig riktige: x x Overproporsjonale kostnader oppstår bl.a. ved bruk av overtid og når knapphet på enkelte produksjonsfaktorer begynner å gjøre seg gjeldende, f.eks. at materialprisene stiger når etterspørselen er stor. Det er en vanlig, og ofte rimelig riktig forutsetning, at de variable kostnadene er proporsjonale innenfor relevant område (normalkapasiteten). 4

5 3.6 Oppgave Enhetskostnader og totalkostnader a) Nedenfor følger noen kostnadsbilder for kostnader per enhet. Som i de andre kostnadsdiagrammene er volum angitt på x-aksen og kroner på y-aksen. Sett riktig betegnelse på de ulike figurene. 1) Faste kostnader per enhet 2) Proporsjonale vk per enhet 3) Overproporsjonale vk per enh. 4) Underproporsjonale vk per enhet b) Tegn et totalkostnadsdiagram for en virksomhet hvor faste kostnader er kr og variable kostnader per enhet utgjør kr Du trenger ikke mer enn to punkter for å kunne tegne totalkostnadskurven TK spm. c TK spm. b FK antall enheter c) Tegn en svakt stiplet linje i diagrammet ovenfor som indikerer formen på totalkostnadskurven om det hadde vært overproporsjonale (progressive) variable kostnader ved store volumer. d) En totalkostnadsfunksjon har i økonomisk teori regelmessig en S-form, for eksempel som i figur 1 nedenfor. Tegn en skisse i figur 2 for hvordan kurven for variable enhetskostnader da i prinsippet ser ut. Figur 1 Totale kostnader Figur 2 Variable enhetskostnader 5

6 e) For å få mer realistiske forutsetninger for de forenklede kostnadsfunksjonene man legger til grunn i praksis, begrenser man gjerne disse til å gjelde innenfor relevant område. Nedenfor er det tegnet et diagram hvor kostnadsfunksjonen innenfor relevant område er heltrukket. Skisser hvordan kostnadsfunksjonen trolig i prinsippet forløper utenfor relevant område, slik bl.a. økonomisk teori forutsetter antall enheter f) Basert på den rettlinjede kostnadsfunksjonen i diagrammet foran bes du ta stilling til følgende: Hva er det relevante området? Mellom 15 og 30 enheter. Hva synes de faste kostnadene å være? Kr La oss anta at kostnadsfunksjonen innenfor relevant område er rimelig riktig. Er de reelle faste kostnadene trolig høyere eller lavere om modellen fra økonomisk teori legges til grunn? (Skisser gjerne i figuren ovenfor.) Da vil de reelle faste kostnadene være lavere. g) Variable kostnader per enhet ved normalt produksjonsvolum på enheter er kr 100 per enhet. De tilsvarende faste kostnadene er kr 150. Hva kan de totale variable kostnadene forventes å beløpe seg til om det produseres 5 500? Forventede variable kostnader: 100,00 x = h) Vi bygger videre på opplysningene foran. Hva kan de faste kostnadene totalt antas å beløpe seg til ved en produksjon på enheter? Forventede faste kostnader: 150,00 x = (upåvirket av at volumet øker til 5 500). 6

7 3.8 Oppgave Irreversible kostnader a) Hva menes med irreversible kostnader, og på hvilken måte representerer de et problem? Kostnader kan være mer eller mindre irreversible. Jo vanskeligere kostnadene er å bli kvitt igjen, jo mer irreversible er de. Investeringer i spesialisert utstyr er vanskeligere å reversere enn for standardisert utstyr. Det er først og fremst faste kostnader som er irreversible. Faste kostnader er ofte betydelige i omfang, f.eks. som følge av investeringer i anleggsmidler. Om disse er irreversible, blir virksomheten sittende med store kostnader man for eksempel ved en volumsvikt ikke lenger har noen nytte av. At betydelige kostnader er irreversible, betyr at lønnsomheten kan svikte katastrofalt, og hele virksomhetens eksistens kan trues ved sviktende omsetning. En sterk økning i de faste kostnadene betyr gjerne at risikoen økes ( men også ofte mulighetene). b) I hvilken grad er kostnader til kjøp av bøker til bruk i studiet en irreversibel kostnad? Hva med betalte skolepenger? Kjøp av bøker er gjerne rimelig reversible om utgavene også kan benyttes av påfølgende kull, men er nærmest irreversible om de erstattes med ny litteratur. Utdannelse er en irreversibel kostnad, så det gjelder å velge riktig. c) Når er det viktig å ta hensyn til irreversible kostnader, og når kan man se helt bort fra disse? Det er viktig å vurdere irreversible kostnader før man pådrar seg disse. I senere beslutninger kan man se bort fra disse, siden de er sunk costs (mer eller mindre). 7

8 3.9 Oppgave Marginalkostnader a) Hva er grensekostnad? Grensekostnad er kostnaden forbundet med å produsere en enhet til (= økningen i totalkostnadene som produksjon av en enhet til medfører). Normalt er det sammenfallende med variable enhetskostnader, men også tradisjonelt faste kostnader kan i enkelte situasjoner inngå i marginalkost, for eksempel kostnader knyttet til en kapasitetsutvidelse. b) I skolesammenheng er det vanlig å nyansere mellom grensekostnad og differanseenhetskostnad. I praksis bruker man grensekostnad og marginalkostnad om hverandre, og dessuten dekker disse begrepene differanseenhetskostnad, som knapt benyttes som begrep i praksis. Differanseenhetskostnad er egentlig en tilnærmet grensekostnad. Når produksjonen går opp fra til enheter, øker de totale kostnadene med kr Hva er da marginalkostnaden per enhet (grensekostnaden eller egentlig differanseenhetskostnaden)? Marginalkostnaden blir da kr 10 per enhet (= kr / 100 enheter). c) Hva er forskjellen på marginalkostnad per enhet og gjennomsnittskostnad? Gjennomsnittskostnaden er hva hver enhet koster i gjennomsnitt, mens marginalkostnaden uttrykker tilleggskostnaden forårsaket av en bestemt enhet. Vi kan si at gjennomsnittskostnaden er gjennomsnittet av alle enhetenes marginalkostnad (grensekostnad). d) La oss forutsette at det koster kr 100 per enhet å lage 10 enheter, kr 200 per enhet mellom 11 og 20 enheter og kr 300 mellom 21 og 30 enheter. Hva er gjennomsnittskostnaden når det lages 20 enheter? Gjennomsnittskostnad: (kr 100 x 10 + kr 200 x 10) / 20 = kr 150 (noe man også raskt kan se ut fra tallene uten særskilt beregning). Hva er marginalkostnaden for den 20. enheten? Kr 200. Hva er marginalkostnaden for den 21. enheten? Kr 300. Hva er gjennomsnittskostnaden når det lages 21 enheter? Gjennomsnittskostnad: (kr 100 x 10 + kr 200 x 10 + kr 300 x 1) / 21 = kr 157,14. e) Virksomheten vi regnet på i foregående spørsmål, har i dag et lønnsomt salg på 20 enheter til kr 220 per enhet. Ville du selge den 21. enheten dersom du oppnådde en pris på kr 275? Prisen ligger over gjennomsnittskostnaden for 21 enheter som vi fant foran (kr 157,14). Gjennomsnittskostnaden er uinteressant med tanke på beslutninger. Det er marginalkostnaden som betyr noe. Om vi skal selge den 21. enheten for kr 275, beror på hvor mye det koster å lage denne enheten (marginalkostnaden). Vi har foran funnet at marginalkostnaden for den 21. enheten er kr 300, og da er det ikke lønnsomt å selge den for kr 275. Det har ingen betydning at gjennomsnittskostnaden for 21 enheter bare er kr 157,14! 8

9 3.11 Oppgave Matematiske kostnadsfunksjoner Kostnadsfunksjonene i bedriftsøkonomi forutsettes gjerne rettlinjede. Det innebærer matematisk enkle løsninger. I økonomisk teori finnes det imidlertid noe mer kompliserte kostnadsfunksjoner. For mange gir de matematiske funksjoner og løsninger en dypere forståelse for kreftene som ligger under kostnadene, og sammenhengen mellom de ulike kostnadsbegrepene. Vi skal derfor se på en kostnadsfunksjon som er litt mer komplisert 2 enn en rettlinjet: TK = 0,4x x Basert på denne funksjonen skal du besvare spørsmålene nedenfor. a) Hva utgjør de faste kostnadene? Kr (= siste leddet i kostnadsfunksjonen; avhenger ikke av produksjonsmengden x). b) Hvilket ledd representerer det overproporsjonale elementet? 0,4x 2 c) Hva blir de totale variable kostnadene ved et volum på enheter? TVK(1000) = 0, = d) Hva er uttrykket for de variable kostnadene per enhet? VEK = TVK / x = (0,4x x) / x = 0,4x e) Hva blir funksjonen for grensekostnadene (GK)? Grensekostnadene er lik den deriverte av totalkostnadsfunksjonen 0,4x x : GK = 0,8x f) Hva blir funksjonen for totale enhetskostnader (TEK)? TEK = TK / x = (0,4x x ) / x = 0,4x x 9

10 g) Hva blir TEK ved et kvantum på enheter? TEK (1000) = 0, = h) En måte å finne det kvantum som gir lavest gjennomsnittlige enhetskostnader, er å sette funksjonene for TEK og GK lik hverandre. Finn kostnadsoptimum på denne måten. TEK = GK 0,4x = 0,8x x Etter å ha bearbeidet denne ligningen ender man opp med: 0,4x 2 = som gir x i) Hva er betingelsen for at det skal bli bedret lønnsomhet ved å selge et kvantum ut over kostnadsoptimal mengde (1 581 enheter)? Betingelsen er at disse enhetene har lavere marginalkostnad/grensekostnad enn prisen som oppnås. Hva er grensekostnaden for enhet nr ? GK (1 800) = 0, = j) I bedriftsøkonomien opererer man normalt med lineære kostnadsfunksjoner, der variable kostnader forutsettes å være proporsjonale og faste kostnader faste. Hva blir da grensekostnaden? Da blir grensekostnaden konstant og lik variable enhetskostnader. Tegn en prinsippskisse som viser hvordan VEK og GK da forløper: GK = VEK 10

11 3.12 Oppgave Faste, variable, direkte og indirekte kostnader Ofte er det uklart hvordan en kostnad skal klassifiseres, og kostnadsklassifiseringen vil også avhenge av formålet, tidshorisonten og kostnadene forbundet med en «riktig» klassifisering sammenholdt med nytten. a) Hva er forskjellen på direkte kostnader og indirekte kostnader? Direkte kostnader er kostnader som enkelt lar seg riktig henføre til kalkyleobjektet basert på klar årsakssammenheng, og hvor det er hensiktsmessig å foreta nødvendige registreringer for å få dette til. Alle kostnader som ikke er direkte, er indirekte. Disse er vanskelig eller umulig å henføre til kalkyleobjektet basert på årsakssammenheng, eller det kan være strengt tatt direkte kostnader som det i forhold til nytten er for kostnadskrevende å registrere som direkte, ofte mer beskjedne kostnader. b) Hva er forskjellen på faste og variable kostnader? Faste kostnader er upåvirket av aktiviteten, gjerne produksjonsvolumet. Variable kostnader beveger seg derimot i takt med, eller omtrent i takt med, aktiviteten. b) Ta stilling til om kostnadene som er nevnt nedenfor, som gjelder en virksomhet som monterer sykler, er direkte (D) eller indirekte (I), variable (VK) eller faste (FK). D (direkte)/ I (indirekte) VK/FK Lønn til montasje D VK Lønn til rydding i montasjehallen I VK (FK?) Lønn til vedlikehold av utstyr I FK (VK?) Lønn til reparasjon/utbedring av defekte komponenter I FK (VK?) Pussegarn I VK Komponenter og deler D VK Administrasjonskostnader I FK Avskrivning på maskiner og utstyr i montasjen I FK Leie av montasjehall I FK 11

12 3.15 Oppgave Sunk costs og alternativkost a) Ole har kjøpt noen aksjer, som i øyeblikket står meget lavt i kurs, langt under hva de kostet i anskaffelse. Men han har også noen som har holdt seg godt, ja, som faktisk har steget en del i verdi. Han trenger penger og har kommet til at han må selge noen aksjer for å skaffe beløpet til veie. Hvilke av aksjene ville du tro han velger å selge? Trolig vil han selge de aksjene som har steget, mer av psykologiske enn økonomiske årsaker. De fleste kvier seg for å selge aksjer, bolig osv. for mindre enn det de har gitt for det. Ville du valgt annerledes, eventuelt hvorfor? Hva aksjene kostet i anskaffelse ( og hva vi har tapt eller vunnet) er irrelevant med tanke på hva man bør velge å gjøre nå. Det avgjørende for valget er hvilke aksjer vi tror vil stige mest fremover! b) En bensinstasjon har en bokført verdi på beholdningen av sigaretter som utgjør kr 45 per 20-pakning. På grunn av avgiftsreduksjoner vil kostnaden ved nytt innkjøp bli på kr 35 per pakning. Beholdningen bokført til kr 45 er meget stor og vil rekke for flere måneder fremover. Hvilket beløp bør danne utgangspunkt for kalkulasjon av utsalgspris? At vi har gjort et dyrt innkjøp er «sunk costs», og følgelig irrelevant. Utgangspunkt for prissetting bør være den nye innkjøpsprisen på kr 35, som våre konkurrenter vil benytte. Kundene er neppe interessert i å betale mer fordi vi har gjort et uheldig innkjøp! c) Hvilken rentefot bør man benytte når man skal beregne rentekostnadene ved å ha hytte? Utgangspunktet bør være hva pengene ville kastet av seg i beste alternative anvendelse, med tilsvarende risiko. Det vil være en rentefot som ligger en del over bankinnskudd, siden risikoen ved å eie hytte er større. d) Du har kjøpt en lærebok for kr 400 og får, når du ikke lenger har bruk for den, tilbud om kr 150 fra siste bokkjøper på det nye kullet. Neste år er det ny bok. Hvor mye taper du på å godta tilbudet? Ikke tenk som en bokholder, men som en beslutningstaker! I økonomisk forstand taper man ikke på å godta tilbudet på kr 150, snarere tvert om: Man tjener kr 150 på å godta den prisen. Det er et regnskapsmessig tap på kr 250, men det er basert på anskaffelseskost på kr 400 som er irrelevant med tanke på beslutning nå (sunk costs). e) Er avskrivninger en relevant kostnad i beslutningssammenheng? Vanligvis ikke, fordi avskrivningene anses som faste kostnader! Men dersom de reelle avskrivninger økes ved beslutningen, vil det være riktig å ta dette med som en beslutningsrelevant kostnad, for eksempel når avskrivninger avhenger mer av bruk enn av tid. 12

13 3.16 Oppgave Varekostnader, FIFO, LIFO, gjennomsnittspriser og gjenanskaffelsesverdi a) Finn råvarekostnaden ut fra opplysningene i nedenstående tabell. Innkjøp av materialer i perioden Reduksjon av materiallageret i perioden Periodens materialkostnad b) Det var ganske greit å finne materialkostnaden i foregående spørsmål. Det kommer av at oppgavens formulering gjør at vi kan hoppe over en rekke problemer som man ikke slipper unna når beholdningenes verdi og varekostnadene skal bestemmes. For å bestemme beholdningsverdien ved periodens slutt må man bl.a. bestemme seg for vurderingsprinsipp. Kryss av for vurderingsprinsippene som kan benyttes i de ulike regnskapsformene. Årsregnskape t Internregnskapet Skatteregnskapet Historisk kost X X X Gjenanskaffelsesverdi Standardpriser X X Virkelig verdi, når denne er lavere enn historisk kost (blant annet pga. ukurans) X X c) Under historisk kost må man bestemme seg for hvilken metode man skal bruke for å tilordne kostpris. Hva er de fire alternativene man generelt har å velge mellom? 1) Spesifikk tilordning, dvs. hva som konkret er betalt for den fysiske enheten 2) FIFO 3) Gjennomsnittspriser 4) LIFO (kan ikke brukes i norsk årsregnskap, men gjerne i internregnskapet) d) Hvorfor er gjenanskaffelsesverdi normalt et bedre prinsipp i internregnskapet enn historisk kost-prinsippet? Gjenanskaffelsesverdi gir er mer realistisk kostnadsforbruk og ligger nærmere en alternativkosttankegang, som er mer relevant i en beslutningssammenheng. Historisk kost er sunk costs, og er følgelig normalt irrelevant i en beslutningssituasjon. 13

14 e) Nedenfor følger en oversikt over en del lagertransaksjoner. Basert på disse opplysningene skal forbruket (kostnaden) beregnes, basert på løpende avregning. Gjennom- Vurdering av vareforbruk Antall Kostpris snittspris LIFO FIFO Gj.snitt 1.1 IB 100 kr 10,00 kr 10, Uttak Innkjøp 30 kr 11,00 kr 10, Innkjøp 50 kr 12,00 kr 11, Uttak Uttak Sum innkjøp 80 kr 930 Forbruk: I perioder med prisstigning vil FIFO gi lavere kostnader + IB 100 kr enn LIFO; gjennomsnittspriser ligger ikke uventet mellom FIFO og LIFO. = Total tilgang 180 kr I norsk årsregnskap benyttes mest gjennomsnittspriser eller FIFO, selv om faktisk kostpris er grunnregelen. Plass til beregninger ved utfylling av tabellen foran: f) Basert på opplysningene ovenfor skal beholdningsverdiene per fastsettes. Periodisk avregning Løpende avregning UB lager iht. FIFO UB lager iht. LIFO UB lager iht. gjennomsnittspriser g) Kontroller utregningen av den nye gjennomsnittsprisen etter innkjøpet 19. januar i tabellen i oppgave d. Gjennomsnittspris før det nye innkjøpet: 10,38. Det var da 80 enheter på lager. Ny gjennomsnittspris: (10,38 x ,00 x 50) / 130 = 11,00. 14

15 3.19 Oppgave Avskrivningskostnader og avskrivningsmetoder En virksomhet har anskaffet en maskin for kr , inklusive mva. (25 %). Man antar at levetiden er 4 år, og at utrangeringsverdien vil utgjøre kr Man regner med å bruke maskinen timer det første året, deretter respektive 1 400, og timer, totalt timer. Disse dataene legges til grunn for besvarelsen av spørsmålene nedenfor. a) Lineære avskrivninger Formel for utregning av lineære avskrivninger: Avskrivning = Anskaffelseskost - restverdi Levetid Utregning av de årlige avskrivninger basert på tallene ovenfor: Anskaffelseskost: / 1,25 = Årlig avskrivn. = = Dersom maskinen selges etter 3 år for kr , hva blir da gevinsten/tapet ved salget? Etter 3 år er maskinenes bokførte verdi: ( x 3) = Når maskinen selges for , tilsvarer det bokført verdi, og verken gevinst eller tap oppstår ved salget. b) Produksjonsenhetsmetoden Formel for utregning av avskrivninger etter produksjonsenhetsmetoden: Anskaffelseskost - restverdi Totalt antall utnyttbare prod. enheter x Antall utnyttede produksjonsenheter i perioden. Basert på produksjonsenhetsmetoden skal du fylle ut de avskrivningsbeløpene som mangler: År Sum Årets avskrivninger Avskrivning pr. time: kr / t = kr 33,33. c) Saldoavskrivninger 1) Beregn de årlige avskrivninger og restverdien ved hvert års slutt med en saldoavskrivningssats på 49,426 %. Den litt unormale satsen er fremkommet for at den skal gi forventet utrangeringsverdi etter 4 år. År Sum Årets avskrivning Restverdi ved årets slutt

16 2) Restverdien kommer ikke til «0» ved bruk av saldoavskrivninger. Hva kan man gjøre for å slippe å dra på en ubetydelig restverdi? Da kan man foreta en bortskrivning av restverdien! 3) En bygning avskrives med 6 % saldoavskrivning. Hva blir avskrivningene det 10. året når opprinnelig kostpris var kr ? Man kan beregne dette i en tabell år for år, eller som: x 0,06 x (1 0,06) 9 = Man kan også finne restverdien etter 9 år og beregne avskrivningene det 10. året på basis av denne: Restverdi etter 9 år = x 0,94 9 = Avskrivning 10. året: x 6 % = d) Diverse om avskrivninger Ta stilling til følgende påstander ved å markere med et kryss de som synes rimelig velbegrunnede: 1 x Saldoavskrivninger gir degressive avskrivninger. 2 x Degressive avskrivninger har noe for seg bl.a. fordi summen av avskrivninger og vedlikehold kan bli noenlunde konstant over tid. 3 x Produksjonsenhetsmetoden gir varierende avskrivninger. 4 x Avskrivninger anses i de fleste sammenhenger som en fast kostnad. 5 Avskrivningskostnadene er svært relevante i de fleste beslutningssammenhenger på kort sikt. 6 x De skattemessige avskrivningene skjer i all hovedsak etter saldometoden. 7 x Man kan ha ulike avskrivninger i årsregnskapet og skatteregnskapet. Det bør man også normalt ha, ettersom de skattemessige avskrivningene også kan ha andre motiver enn å måle verdiforringelsen, f.eks. næringspolitiske. 8 I internregnskapet kan man aldri avskrive mer enn 100 % av kostpris. Gi en kort begrunnelse for de påstandene som er feilaktige: Påstand nr. 5 er feil fordi: Avskrivninger vurderes i de fleste sammenhenger å være en fast kostnad. De vil ikke endre seg på kort sikt og vil derfor normalt ikke påvirkes av beslutningen. De er derfor normalt irrelevante. Påstand nr. 8 er feil fordi: I en inflasjonsøkonomi vil normalt gjenanskaffelsesprisene være høyere enn historisk kost. Ut fra et gjenanskaffelsesverdisynspunkt og alternativkosttankegang vil man kunne avskrive mer enn 100 % av anskaffelsesverdien. Man kan også ha et ønske om at «normale avskrivninger» skal belastes resultatet så lenge driftsmidlene benyttes, selv om de er fullt avskrevet. Dette for å få et riktigere økonomisk resultat. I internregnskapet er man ikke bundet av noen regler, men kan gjøre det som er fornuftig! 16

17 3.20 Oppgave Diverse om kostnader a) Hva er forskjellen på avskrivning og nedskrivning? Avskrivning er en systematisk periodisering av verdiforringelsen på anleggsmidlene. Nedskrivning er en ekstraordinær verdikorreksjon av anleggsmidlene, for eksempel på grunn av ekstraordinær slitasje eller verdifall, eller på grunn av altfor lave avskrivninger i tidligere år. Bortskrivning kalles gjerne det å fjerne en restverdi. b) Hva er en oppskrivning? Det hender at de reelle verdier på eiendelene overstiger de bokførte verdier med betydelige beløp. Dersom man da øker verdiene i balansen, skjer en oppskrivning. I norsk årsregnskap er ikke oppskrivning tillatt etter de vanlige regnskapsreglene (unntak for de som følger IFRS). c) Hvordan beregnes avskrivningene når eiendelen bare er benyttet en del av året, f.eks. er avhendet eller kjøpt i løpet av året? Man beregner da normalt avskrivningene pro rata, dvs. iht. hvor stor andel av året eiendelen har vært i bruk. Er den brukt 8 måneder, blir avskrivningene 8/12 av et helt års avskrivninger. Det er vanlig å runde av til nærmeste hele måned. Skattemessig får man avskrive for et helt år, selv om anskaffelsen skjer i slutten av desember! d) I tider med sterk prisstigning vil de regnskapsmessige resultater ofte bli overvurdert dersom avskrivningene skjer på basis av historisk kost-prinsippet, dvs. med utgangspunkt i hva eiendelene kostet i anskaffelse. Gi en begrunnelse for at dette kan være en riktig påstand. Dersom inflasjonen er høy, for eksempel vel 7 %, vil prisene dobles på ca. 10 år. Investerer man kr i eiendeler med 10 års levetid vil man etter 10 år bare kunne gjenanskaffe halvparten av disse eiendelene, dersom eierne hele tiden har tatt ut det regnskapsmessige overskuddet. Ved å ta ut hele «overskuddet» er bedriften blitt klart økonomisk svekket, ved at man bare er i stand til å gjenanskaffe halvparten av hva man en gang eide. Det viser at det regnskapsmessige overskuddet er sterkt overvurdert, og slett ikke er et reelt økonomisk overskudd. Er det mulig å avskrive på basis av gjenanskaffelsesverdier i årsregnskapet, skatteregnskapet og internregnskapet? Gjenanskaffelsesverdi kan bare benyttes i internregnskapet. 17

18 3.22 Minitest En maskin er anskaffet for kr Maskinen antas å være verdiløs etter 10 år. Besvar på denne bakgrunn spørsmålene 1 4 nedenfor. 1) Hva blir avskrivningene det 6. året når det skal beregnes lineære avskrivninger? Årlige avskrivninger, også det 6. året: / 10 = ) Hva blir avskrivningene det 1. året når forutsetningene er som foran, men anskaffelsen skjer 1. august? Brukstid det 1. året: 5 måneder. Avskrivningene blir da: kr x 5/12 = kr ) Hva utgjør saldoavskrivningene det andre året når de det første året utgjorde kr ? Saldoavskrivningssatsen er 25 %. Saldoavskrivninger det 2. året: ( ) x 25% = (ev x 0,75). 4) Hvilke opplysninger måtte vi hatt for å kunne beregne avskrivningene etter produksjonsenhetsmetoden? Vi måtte kjent totalt antall brukstimer over levetiden, og utnyttelsen siste periode. 5) Skal man i internregnskapet avskrive på basis av anskaffelseskost, gjenanskaffelsesverdi eller andre alternativer? Man kan velge fritt, men gjenanskaffelsesverdi kan være et godt valg (mer realistisk og bedriftsøkonomisk velfundert enn historisk kost). 6) Hva gir normalt høyest varekostnad, LIFO eller FIFO? I en inflasjonsøkonomi (det vanlige) vil LIFO gi høyere varekostnad enn FIFO. De siste innkjøpte (og dyreste) varene går først ut. 7) Hva gir normalt høyest verdi på varelageret, gjennomsnittspriser eller FIFO? Gjennomsnittspriser ligger mellom FIFO og LIFO. Ved FIFO ligger sist innkjøpte (og dyreste) igjen på lager. Gj.sn.priser vil gi en litt lavere lagerverdi enn FIFO (foruts. inflasjon). 8) Hva mener vi med faste kostnader? Det er kostnader som ikke endrer seg selv om aktiviteten endrer seg (innenfor relevant omr.) 9) Hva mener vi med variable kostnader? Det er kostnader som endrer seg i takt med aktiviteten. 10) Variable kostnader kan være proporsjonale, overproporsjonale (progressive) eller underproporsjonale (degressive). Hva er det som normalt legges til grunn i bedriftsøkonomiske beregninger? Normalt forutsetter man proporsjonale variable kostnader! 18

19 3.24 Minitest 1) Peder har arvet en liten, gjeldfri hytte på Sørlandet, verd kr Strøm, vann, renovasjon, vedlikehold etc. beløper seg til kr i året. Er det høye kostnader ved å eie en slik hytte? Gi en begrunnelse for konklusjonen. De betydeligste kostnadene er rentekostnadene (kalkulatoriske/beregnede renter). Om alternativavkastningen på pengene f.eks. er 8 %, beløper dette seg til kr pr. år. 2) Hvor mye øker tilvirkningskost når materialforbruket øker med kr og salgs- og administrasjonskostnadene øker med kr ? Alt annet forutsettes uendret. Tilvirkningskost øker med kr Administrasjonskostnader inngår ikke i sumbegreper som begynner med «Tilvirknings.». (Unntatt er produksjonsadministrasjon.) 3) Hva uttrykker standardkost for et produkt? Standardkost uttrykker hva produktet burde medføre av kostnader. 4) Hva uttrykker grensekostnaden (marginalkostnaden)? Det uttrykker kostnaden forbundet med å lage en enhet i tillegg. 5) Hva menes med periodisering i forbindelse med kostnader/utgifter? Gjennom periodisering søker vi å henføre kostnadene til riktig periode. En utgift kan oppstå i en periode, men blir først kostnad i en senere. Denne avgrensningen av kostnaden skjer gjennom periodisering. Kostnader er periodiserte utgifter. 6) Et industrianlegg har kostet 100 mill. kr hittil og er fortsatt ikke ferdig. Opprinnelig var det kostnadsberegnet til 50 mill. kr. Nå er det helt sikkert at det kan fullføres for 30 mill. kr til (fastprisavtale med seriøs leverandør som skal fullføre anlegget). Det er ingen mulighet for å få lønnsom drift basert på de totale kostnadene, men om anlegget hadde kostet det opprinnelig beregnede, ville lønnsomheten blitt meget god. Avbrytes utbyggingen nå, må alt som hittil er investert i anlegget, måtte anses som tapt. Bør anlegget fullføres om det kan skaffes penger? Ut fra opplysningene er de 100 mill. som er brukt hittil, «sunk costs» og følgelig noe vi kan glemme når vi skal beslutte for fremtiden. Siden anlegget kan forrente 50 mill., er det åpenbart svært lønnsomt å fullføre det med 30 mill. 7) Noen kostnader unnlates ofte bevisst registrert som direkte kostnader, selv om det egentlig ville vært mulig. Hvorfor? Man må avveie kostnadene ved en riktig registrering mot nytten, særlig for mindre poster. 8) Hvorfor er det vanligvis irrelevant å ta hensyn til hva ting opprinnelig har kostet når man er i en beslutningssituasjon? Det er «sunk costs». 19

20 4 Kalkulatoriske kostnader 4.1 Oppgave Kalkulatoriske kostnader I en lokalavis kunne man lese om en elektriker som hadde startet egen forretning. Han hadde 4 ansatte. Ifølge eieren hadde han ikke lånt noe penger, og dette var en viktig årsak til at han kunne drive med overskudd. Han ville også i fremtiden finansiere videre vekst med egne midler. I alt hadde eieren satset kr på virksomheten, og han satt igjen med et overskudd på kr etter å ha hevet normal lønn for sin arbeidsinnsats. a) Kommenter lønnsomheten i virksomheten ovenfor. Overskudd er ikke et entydig begrep. Regnskapsmessig overskudd er i dette tilfellet kr I økonomisk forstand er det tvilsomt å vurdere lønnsomheten av virksomheten uten at det er gitt en normal godtgjørelse også til egenkapitalyterne. Om vi regner beskjedne 10 % som kalkulatorisk rentekostnad på egenkapitalen på kr , forvandles overskuddet på kr til et tilsvarende underskudd. Dette er derfor definitivt ikke en lønnsom forretning. b) Nevn noen grunner til at kalkulatoriske renter bør belastes i internregnskapet. Noen argumenter (delvis overlappende): Man har normalt en alternativ anvendelse for den egenkapitalen som bindes i virksomheten, og den tapte inntekten fra denne beste alternative anvendelse (med tilsvarende risiko) bør belastes som en kostnad i internregnskapet. Alle andre ressurser som benyttes for å frembringe virksomhetens resultat, belastes som kostnad i regnskapet. Da bør også kostnadene forbundet med kapitalen være med. Ved å beregne kalkulatoriske renter får man frem et resultat som bedre viser reell bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Beregning av kalkulatoriske renter gir bedre grunnlag for prestasjonsvurdering av ledelsen. c) Beregning av kalkulatoriske renter vil sette fokus på at det å eie hytte eller større seilbåt er mer kostbart enn mange forestiller seg. Skal man da ikke eie hytte eller en fin seilbåt? Det å eie hytte eller stor seilbåt har også en økonomisk side. De færreste har penger som en ubegrenset ressurs. Skal man da kunne treffe fornuftige valg mellom alternative anvendelser av midlene, bør de økonomiske realiteter i størst mulig grad på bordet. Om det koster kr pr. uke å benytte et arvet landsted på Sørlandet, vesentlig på grunn av kalkulatoriske renter, står man selvsagt fritt til å si at det er verd prisen! Men beslutningen treffes da på et bedre grunnlag enn om man feilaktig tror at det er tilnærmet gratis fordi man ikke har noen renteutbetalinger. 20

21 4.3 Oppgave Kalkulatorisk eierlønn Ole Hansen har gjennom flere år drevet regnskapsbyrå og pølsebar. I tillegg har han kunnet forelese så mye han har ønsket på Folkeuniversitetets kurs til kr 400 per time. Han foreleser i temaer han kjenner så godt at det trengs minimal forberedelse. Han kan leie inn arbeidskraft til kr 200 per time i pølsebaren, men ca. 200 timer bør han som eier bruke på denne virksomheten for å kunne følge opp i tilstrekkelig grad. På regnskapskontoret må han betale kr 450 per time for å få noen til å utføre sin del av jobben. Lønnsomheten har det siste året vært slik at Ole ikke har tatt ut noe særlig lønn. En oversikt over regnskapsresultatene, hans lønnsuttak og arbeidsinnsats viser følgende: Pølsebar Regnskapskontor Overskudd før eierlønn og skatter Lønn til Ole = Resultat etter utbetalt eierlønn Oles timeforbruk Har Ole grunn til å være fornøyd med lønnsomheten? Sett opp en mer reell resultatoversikt for de to virksomhetene. Det ses bort fra skattemessige forhold. En mer realistisk resultatberegning, basert på bl.a. alternativkosttankegang: Pølsebar Regnskapskontor Resultat før eierlønn Kalkulatorisk eierlønn (kr 450 x 800t) (kr 450 x 500t) Reelt resultat etter eierlønn Regnskapskontoret bør vel vurderes avviklet siden det ikke er antydet noe som kan forbedre resultatet her. Ole kan forbedre resultatet av pølsebaren ved ikke å benytte overkvalifisert arbeidskraft (sin egen) i så stor grad. Han kan forelese 600 timer mer og heller leie inn hjelp til pølsebaren. Resultatforbedringen av dette blir: 600 x (400,00 200,00) = Men selv med dette tiltaket synes avvikling verd å vurdere. 21

22 4.5 Oppgave Kalkulatoriske renter Et stort børsnotert selskap har som målsetting å oppnå en avkastning på 16 % på kapitalbruken. I 1. kvartal hadde konsernet et overskudd før skatt på ca mill. kr. Da var betalbare renter belastet resultatet, men ingen kalkulatoriske renter (forekommer aldri i det offisielle regnskapet). Aksjekursene viste på den tiden at markedet bedømte verdien av egenkapitalen i selskapet til ca mill. kr, ca mill. kr mer enn bokført verdi på egenkapitalen. Dette skyldes dels undervurderte materielle eiendeler i balansen, dels goodwill (antatt fremtidig inntjeningsevne m.m.). Hvilket overskudd har egentlig dette selskapet om vi, ikke urimelig, hadde belastet kalkulatoriske renter på egenkapitalen? Foreta noen refleksjoner omkring hvilken rentefot som skal brukes ved beregning av kalkulatoriske renter: Kostnaden på kapitalen bør gjenspeile alternativavkastningen i alternativer med tilsvarende risiko. I dette tilfellet dreier det seg om rente på egenkapitalen. Denne bør ligge klart over bankrenten på grunn av større risiko på egenkapitalen. Hva den konkret skal være finnes det ikke noe fasitsvar på. I nærværende tilfelle velger vi å legge Hydros egen vurdering til grunn: 16 %. Dette er egentlig i laveste laget siden dette er det gjennomsnittlige avkastningskravet på kapitalen, mens egenkapitalen som allerede nevnt, bør kaste av seg noe mer enn gjennomsnittskapitalen pga. den høyere risikoen. (Kalkulatoriske renter er renter på egenkapitalen i tillegg til rentene på gjeld, eller en beregning av renter på den totale kapitalbruken (eventuelt fratrukket rentefrie kreditter). Utregning av kalkulatoriske renter for 1. kvartal: Kalkulatoriske renter på EK 1. kvartal: mill. kr x 16 % x 3/12 = mill. kr Til sammenligning var virkelige rentekostnader 210 mill. kr. Oppsummering/svar på oppgaven: Rapportert overskudd i 1. kvartal mill. kr Kalkulatoriske renter (på egenkapitalen) mill. kr = Korrigert resultat (underskudd) 120 mill. kr Resultatet ble i pressen karakterisert som meget godt, basert på årsregnskapet. 22

23 4.6 Oppgave Kalkulatoriske kostnader Nedenfor følger en del data fra en virksomhets årsregnskap: Årsregnskapet Internregnskapet Salgsinntekt Materialkostnader Lønn til ansatte Lønn til eier Avskrivninger Tap på fordringer Garantikostnader Renter (av kr ) Andre kostnader = Overskudd Bokført egenkapital utgjør kr Gjenanskaffelsesverdi på forbrukte materialer utgjør kr Eierens lønn for tilsvarende arbeidsinnsats i tilsvarende virksomhet ville vært kr Tap på fordringer har over en årrekke i gjennomsnitt utgjort 2 % av omsetningen, men inn-treffer svært sjelden og da med ganske store beløp. Garantikostnadene har i år vært ekstremt lave. Erfaringene tilsier at de utgjør 3 % av om-setningen, men varierer tilfeldig fra år til år. Anleggsmidlenes salgsverdi er ca. kr (bokført verdi = 0). Gjenværende levetid er anslått til 15 år. Alternativavkastningen på egenkapitalen er anslått til 15 %. Gir overskuddet i årsregnskapet på kr et godt bilde av lønnsomheten? Sett opp en mer relevant resultatberegning i kolonnen for internregnskapet i tabellen ovenfor. Plass til beregninger: Kalkulatorisk tap på fordringer: 2 % av kr = kr Kalkulatoriske garantikostnader: 3 % av kr = kr Kalkulatoriske avskrivninger: kr / 15 = kr Kalkulatoriske renter av egenkapitalen: 15 % av kr (= reell egenkapital) *) = kr I tillegg må det også tas med renter på fremmedkapitalen: kr Totale relevante rentekostnader blir da kr Kalkulatoriske renter kan regnes på to ulike måter: 1. Renter på egenkapitalen (som da kommer i tillegg til rentene på gjeld) 2. Renter på all kapitalbruk rentefri gjeld (som er det samme som å si at rentene skal beregnes av rentebærende gjeld og egenkapital) Vi har valgt å bruke alternativ 1. Bruker vi alternativ 2, må rentefoten være et gjennomsnitt av avkastningskravet på egenkapitalen og kostnaden for gjelden. I denne oppgaven ville dette utgjort 14,18 % (avrundet). Det gir kalk.renter: 14,18 % av kr = kr (ble ikke 1,6 mill. kr på grunn av avrundingen i rentefoten). Konklusjon mht. lønnsomhet: Et overskudd i årsregnskapet på 10 % vil nok normalt bedømmes som ganske bra. Men årsregnskapet viser ingen kostnader for ressursen egenkapital. I internregnskapet har vi korrigert for dette, og får da at virksomheten går med tap, dvs. at lønnsomheten er meget dårlig. *) Reell EK er lik bokført EK ( ) + reserver i anleggsmidler ( ). En har valgt å se bort fra utsatt skatt. 23

24 5 Kostnadsfordeling 5.1 Oppgave Kostnadsfordeling a) De direkte kostnadene er kjennetegnet av at de sikkert og forholdsvis enkelt kan henføres til produktene. Når de totale kostnadene (selvkost) for et produkt skal beregnes, må man også inkludere andre kostnader enn de direkte. Hvordan kan man for eksempel beregne selvkost for et produkt i en virksomhet som kanskje fremstiller 100 høyst forskjellige produkter i ulike avdelinger og på ulike maskiner? Det går avgjort dårlig! Driftsregnskapet viser stort underskudd, et resultat som er kr dårligere enn årsregnskapet. Internregnskapet viser et resultat basert på mer relevant kostnadsfastsettelse med tanke på å vurdere ledelsens prestasjoner, og gir et riktigere bedriftsøkonomisk resultat. b) Hvorfor er det vanskelig å få til en «riktig» kostnadsfordeling? Kostnadsfordelingen gjelder indirekte kostnader, og for en del av disse er det ofte uklare årsakssammenhenger mellom totalkostnadene og det enkelte produkts kostnader. Å fordele for eksempel husleiekostnadene på de ulike produkter på en «riktig» måte, er nesten umulig. Det samme gjelder databehandlingskostnader, regnskapsavdelingens kostnader osv. c) Hvorfor er de fleste enige om at det er viktig med kostnadsfordeling til produktene? Kostnadsfordelingen er nødvendig for beholdningsvurderingene som har stor betydning for resultatberegningen, den er nødvendige for lønnsomhetsvurderinger av produktene på kort og lang sikt, og riktige kostnader er ofte avgjørende for riktig prissetting. Man gis også en mulighet for å vurdere effektivitetsutviklingen. d) Hvorfor er de fleste enige om at det også er viktig med kostnadsfordeling til avdelinger? Ideene bak ansvarsregnskap bygger bl.a. på at det er viktig å henføre kostnadene til de som forårsaker disse, for eksempel avdelingsansvarlige. Selv om årsakssammenhengene i en del tilfeller kan være dårlig, er det også viktig å få synliggjort kostnadene. e) Mange produksjonsvirksomheter har hovedavdelinger og serviceavdelinger. Serviceavdelingene yter gjerne tjenester til andre serviceavdelinger eller hovedavdelinger. Hva er den vanlige rekkefølgen ved kostnadsfordeling mellom avdelinger? Serviceavdelingene overveltes normalt først til hovedavdelingene. Fra hovedavdelingene fordeles så kostnadene ut på produktene. 24

25 5.2 Oppgave Kostnadsfordeling For Skotselv Sveis og Mek AS foreligger bl.a. følgende data: Driftsadm. Vedlikehold Maskinavd. Sveiseavd. Sum Direkte maskintimer (DMT) Direkte arbeidede timer (DT) Direkte lønn i kr Direkte materialer i kr Gulvareal (m 2 ) Antall ansatte Strøm til produksjon (kwh) Bokført verdi driftsmidler Antall vedlikeholdstimer a) På basis av opplysningene ovenfor og tabellen nedenfor skal kostnadsfordelingen på avdelingsnivå fullføres. Sum Fordelingsgrunnlag Driftsadm. Vedlikehold Maskinavdeling Sveiseavdeling Indirekte lønn Direkte Div. indir. kostnader Direkte Lys/oppvarming m 2 (1 000) Husleie m 2 (1 000) Avskrivninger Bokf. verdi Arbeidsledelse Antall ans Strøm til produksjon kwh Fordeling av driftsadm. (basis: antall ansatte) (4) (15) (16) Fordeling av vedlikehold (basis: vedlikeholdstimer) b) Når de indirekte kostnadene skal veltes over på produktene, må det beregnes tilleggssatser. Hva blir tilleggssatsen i maskinavdelingen når maskintimer skal danne grunnlaget? Tilleggssats maskinavdelingen: kr / t = kr pr. maskintime. 25

26 c) Hva blir tilleggssatsen i sveiseavdelingen når det skal være en prosentsats? Prosentsats betinger at fordelingsnøkkelen er i kr. Mest nærliggende i dette tilfellet blir da å benytte direkte lønn i kr som aktivitetsmål: / = 186,17 % av DL. d) Når velger man direkte timer som fordelingsgrunnlag fremfor direkte lønn? Man velger DT fremfor DL når det gir best årsakssammenheng. Om det jobbes overtid med 100 % overtidstillegg på en jobb, vil denne jobben få seg tildelt dobbelt så mye indirekte kostnader når direkte lønn er fordelingsgrunnlaget. Det vil i mange situasjoner være feil, og direkte timer vil da være et bedre fordelingsgrunnlag. e) Kunne man tenkt seg en annen måte for henføring av avskrivningene til de ulike avdelingene enn på basis av driftsmidlenes bokførte verdi? En bedre løsning kan være å ha et register over driftsmidlene for hver avdeling, og på grunnlag av dette beregne avskrivningene direkte for den enkelte avdeling. f) Kostnadene til oppvarming ble fordelt etter antall kvadratmeter. Kunne man tenkt seg en annen fordelingsnøkkel? Det står fritt å foreslå en nøkkel som ikke er nevnt i oppgaven. Oppvarmingskostnadene avhenger av antall kvadratmeter gulvflate, men de avhenger vel så mye av rominnholdet. Antall kubikkmeter kan derfor være et bra grunnlag for fordelingen. g) Hva kalles den metoden for kostnadsfordeling som ble benyttet i spørsmål a? Den direkte metode (trinnvis fordeling). h) Hvilke av avdelingene kan betegnes som serviceavdelinger, og hvilke er hovedavdelinger? Serviceavdelinger: Driftsadm. og Vedlikehold Hovedavdelinger: Maskinavd. og Sveiseavd. i) Det er generelt akseptert at kostnadsfordeling er vanskelig. Er problemene generelt størst ved fordelingen av de faste eller de variable kostnadene? Det er normalt langt vanskeligere å fordele faste kostnader riktig. Det er problematisk å finne årsakssammenhengen mellom produktet som fremstilles og de faste kostnadene. 26

27 6 Kalkulasjonsprinsipper 6.1 Oppgave Forkalkyle, etterkalkyle, ordreproduksjon a) Hva er ordreproduksjon? Ordreproduksjon gjelder gjerne ikke-standardiserte produkter, dvs. kundens spesielle krav og spesifikasjoner spiller en stor rolle. Ordreproduksjon gjennomføres normalt først etter at ordren er sikret. Nevn noen eksempler: Skipsproduksjon, tapetsering, hårklipping, damlukeproduksjon, entrepenørvirksomhet, skreddersøm, produksjon av vannkraftturbiner, heisinstallasjon, spesialkurs etter kundens ønske osv. b) Hva er forskjellen på en forkalkyle og en etterkalkyle? Forkalkylen settes opp før salget/produksjonen gjennomføres. Forkalkylen er nærmest et budsjett for kostnadene forbundet med fremstillingen av produktet. Etterkalkylen settes opp når produksjonen er avsluttet, og viser et regnskap for hvordan det gikk. En sammenligning av for- og etterkalkyle er en viktig del av økonomistyringen. c) Hvorfor vil forkalkylen stå sentralt i virksomheter som selger kostbare produkter til fast pris, for eksempel et skipsverft? Forkalkylen står her gjerne helt sentralt i forbindelse med prisfastsettelsen, ofte anbud ved store prosjekter. Forkalkylen blir et slags kart for gjennomføringen av prosjektet, og anviser hva man har å rutte med for å få prosjektet i havn. d) På hvilken måte vil etterkalkylen (gjerne løpende etterkalkyle) være interessant i en ordreproduserende virksomhet? Gjennom løpende etterkalkulasjon kontrollerer man at prosjektet utvikler seg som forutsatt, eventuelt kan man få signal til å foreta korrigerende tiltak for å kunne holde seg innenfor kostnadsrammene. Avvik mellom for- og etterkalkylene gir lærdom som man kan benytte i nye forkalkyler. 27

28 6.2 Oppgave Divisjons-, ekvivalens- og tilleggskalkulasjon Lokaluniversitetet har 400 studenter i regulære kurs og 50 studenter på MBA-studiet. Totale årlige kostnader er kr a) Hva koster en student årlig, basert på divisjonskalkulasjon? Årlig kostnad pr. student: kr / 450 = kr b) Hvorfor er det trolig en dårlig løsning å bruke divisjonskalkulasjon i dette tilfellet? Det er grunn til å tro at antall studenter i de ulike kurs kan være meget forskjellig, og at ressursbruken er ulik. Kanskje medfører et MBA-studium bruk av dyrere undervisningskrefter, større grad av veiledning, mer administrativt arbeid osv. Divisjonskalkulasjon egner seg best der produktene er homogene. c) La oss anta at undersøkelser har vist at kostnadsmessig tilsvarer en MBA-student fire vanlige studenter. Hva koster da en vanlig student, basert på ekvivalenskalkulasjon? Kostnad pr. ekvivalensenhet: kr / ( x 4) = kr (= kostnaden for en vanlig student). Hva koster en MBA-student, basert på ekvivalenskalkulasjon? Kostnad pr. MBA-student: kr x 4 = kr Dette gir et ganske annet kostnadsbilde enn det vi fikk ved enkel divisjonskalkulasjon, som viste kr per student. d) En forelesningstime koster kr i det vanlige studiet og kr på MBA-studiet. I et vanlig kurs er det 50 forelesningstimer i semesteret og på MBA er det 80 timer. Administrasjonskostnader utgjør 190 % av foreleserkostnaden, og lokalleie beløper seg årlig til kr for det regulære studiet og kr på MBA. I det ordinære studiet tilbys 60 kurs i året hvorav studentene velger 10 hver, mens det på MBA er 10 obligatoriske kurs årlig. Sett opp en kalkyle for kostnadene per kurs innenfor hvert studium, basert på prinsippene for tilleggskalkulasjon. Totale kostnader per gruppe: MBA-studiet Vanlig kurs Foreleserkostnad 80t x 10 kurs x kr = t x 60 kurs x kr 1500 = Administrasjonskostnader 190 % Husleie Kostnader per studium Kostnad per kurs Hva koster en student per år på hvert av de to studiene? Kostnaden per student, respektive kr (= / 50) og kr (= / 400), avviker noe fra hva ekvivalenskalkulasjonen viste. Hva som er «riktig», kan ikke vi si noe om. Teoretisk burde man kommet til samme kostnad, men med kun en fordelingsnøkkel for administrasjonskostnader er kanskje tilleggskalkylen grovere enn de vurderinger som lå til grunn for ekvivalensberegningen. ABC fanger trolig bedre opp de vurderingene som lå til grunn for ekvivalenstallsberegningen. 28

3.1 Oppgave Kostnader mv.

3.1 Oppgave Kostnader mv. 3.1 Oppgave Kostnader mv. Utgift innebærer anskaffelse av produksjonsfaktorer, for eksempel kjøp av en maskin. Kostnad innebærer forbruk av produksjonsfaktorer, for eksempel gjennom slitasje på en anskaffet

Detaljer

5.1 Oppgave Kostnadsfordeling

5.1 Oppgave Kostnadsfordeling 5.1 Oppgave Kostnadsfordeling Problemet med å finne selvkost er knyttet til de indirekte kostnadene og særlig de faste. Å få disse henført til produktene på en riktig måte er umulig pga. at manglende årsakssammenheng

Detaljer

Løsningsforslag til. arbeidshefte i bedriftsøkonomi. Aage Sending. 5. utgave. 138 s

Løsningsforslag til. arbeidshefte i bedriftsøkonomi. Aage Sending. 5. utgave. 138 s v3.0 Sist endret 2014-07-31 Aage Sending Løsningsforslag til arbeidshefte i bedriftsøkonomi 138 s 5. utgave Copyright 1998 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjorke AS All Rights Reserved 1 3.1 Oppgave Kostnader

Detaljer

Løsningsforslag til. arbeidshefte i bedriftsøkonomi. Studentversjon

Løsningsforslag til. arbeidshefte i bedriftsøkonomi. Studentversjon v. 2006-08-08 Aage Sending Løsningsforslag til arbeidshefte i bedriftsøkonomi Studentversjon 4. utgave Copyright 1998 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjorke AS All Rights Reserved 5 3.1 Oppgave Kostnader

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varelager. Varelager. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Varelager og anleggskontrakter 4.

Trond Kristoffersen. Varelager. Varelager. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Varelager og anleggskontrakter 4. Trond Kristoffersen Finansregnskap og anleggskontrakter Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum. KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum

Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum. KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum 1 Kompendium II: Kostnader, Kalkyler, KRV-analyser og DB. Kostnader og kostnadsforløp, kostnads- og vinningsoptimum Kalkyler Selvkost- og bidragskalyler KRV-analyser: Kostnad - Resultat - Volum Dekningsbidraganalyser

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Årsstudentene BEDRIFTSØKONOMI II,

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Årsstudentene BEDRIFTSØKONOMI II, Les dette før du begynner på oppgavene: Dersom du mener å mangle opplysninger for å kunne besvare et spørsmål eller mener at et oppgitt tall eller tekst er meningsløst, ta da dine egne forutsetninger.

Detaljer

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap Varige driftsmidler Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts.

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts. Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Ressurser Produkter Kunder Ansatte Finansregnskap Penger Penger Kontanter Penger Varekostnad og

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Bachelor BEDRIFTSØKONOMI, 07.05.2015

Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for økonomi og administrasjon Ordinær eksamen, Bachelor BEDRIFTSØKONOMI, 07.05.2015 Les dette før du begynner på oppgavene: Dersom du mener å mangle opplysninger for å kunne besvare et spørsmål eller mener at et oppgitt tall eller tekst er meningsløst, ta da dine egne forutsetninger.

Detaljer

Kalkulasjon ITD20106: Statestikk og Økonomi

Kalkulasjon ITD20106: Statestikk og Økonomi Kalkulasjon ITD20106: Statestikk og Økonomi 1 Formålet med produktkalkyler: prissetting produktvalg budsjettgrunnlag investeringsanalyser varelegervurdering. 2 Kalkyler i handelsbedrifter Eneste direkte

Detaljer

17.2 Oppgave Balansebudsjettering

17.2 Oppgave Balansebudsjettering 17.2 Oppgave Balansebudsjettering Resultatbudsjett for 20x9: Salgsinntekt 10 000 Vareforbruk 7 000 Avskrivninger 900 Andre kostnader 1 600 Overskudd 500 Anleggsmidler 6 380 Egenkapital 2 462 Lager 500

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 ORDINÆR EKSAMEN BE 100 Finansregnskap med analyse Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 Tillatte emidler Hjelpemiddelhefte i BE 100 Norges Lover/ særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer

Detaljer

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet

Detaljer

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag

Bøk100 Bedriftsøkonomi I Del 1. Løsningsforslag Bøk1 Bedriftsøkonomi I Del 1 Løsningsforslag Eksamen 3 november 212 Oppgave 1 To-Hjul EKSAMEN BØK1 BEDRIFTSØKONOMI 1 DEL 1 FREDAG 3 NOVEMBER 212 Envareproduksjon kostnad/volum/resultat analyser Materialkostnader:

Detaljer

Inntekts og Kostnadsbegreper ITD20106: Statestikk og Økonomi

Inntekts og Kostnadsbegreper ITD20106: Statestikk og Økonomi Inntekts og Kostnadsbegreper ITD20106: Statestikk og Økonomi 1 Inntekts og kostnadsbegreper De fleste bedriftene har som mål å maksimere overskuddet. For å øke overskuddet må man enten øke inntektene mer

Detaljer

Definisjon alternativkostnad: Hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse.

Definisjon alternativkostnad: Hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse. Økonomisk Institutt, september 2006 Robert G. Hansen, rom 207 Oppsummering av forelesningen 08.09 Hovedtemaer: () Noen kostnadsbegreper (S & W kapittel 2 i både 3. og 4. utgave) (2) Handel: bsolutte og

Detaljer

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Varighet: 4 timer Dato: 6. mai. 2013 Hjelpemidler: Bestemt, enkel kalkulator. Oppgavesettet består av til sammen 9 sider A. Flervalgsoppgaver (side

Detaljer

6 Kalkulasjon 6.1 6.2. Løsninger kapittel 6 Kalkulasjon. Side 1 av 11 1

6 Kalkulasjon 6.1 6.2. Løsninger kapittel 6 Kalkulasjon. Side 1 av 11 1 6 Kalkulasjon 6.1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 6.2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 A B C D Inndata: Innkjøpspris per enhet 2 400,00 Frakt og

Detaljer

Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler.

Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler. Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler. Vimå her ta utgangspunkt i midlertidlige forskjeller pr inngående balanse og midlertidlige

Detaljer

Emnenavn: Eksamenstid: Faglærer: Hans Kristian Bekkevard. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

Emnenavn: Eksamenstid: Faglærer: Hans Kristian Bekkevard. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: SFB10314 Emnenavn: Innføring i bedriftsøkonomisk analyse Ny/utsatt eksamen Dato: Eksamenstid: 1. juni 2016 09:00-13:00 Hjelpemidler: Kalkulator Faglærer: Hans Kristian

Detaljer

Løsningsmomenter til eksamen i Årsregnskap/God regnskapsskikk 4. mai Løsningsmomenter

Løsningsmomenter til eksamen i Årsregnskap/God regnskapsskikk 4. mai Løsningsmomenter Løsningsmomenter 1 Løsningsmomenter til eksamen i Arsregnskap/God regnskapsskikk 4. mai 2016 OPPGAVE 1 a) Merverdianalyse Egenkapital i D 31.12.14 1 800 Merverdi omløpsmidler 100 Utsatt skatt merverdi

Detaljer

Aage Sending. Arbeidsbok til Økonomistyring for LØM-fagene. (166 foils - 168s totalt) Overheadmaler. v 090803

Aage Sending. Arbeidsbok til Økonomistyring for LØM-fagene. (166 foils - 168s totalt) Overheadmaler. v 090803 Aage Sending Arbeidsbok til Økonomistyring for LØM-fagene (166 foils - 168s totalt) Overheadmaler v 090803 Malene kan kopieres til overhead-foils, men kan også vises fra PC til projektor. Er filen i Word,

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 12

Statlig RegnskapsStandard 12 Statlig RegnskapsStandard 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Måling av beholdninger... 3 Anskaffelseskost for beholdninger...

Detaljer

1.9. Oppgave Beholdningsendring tilvirkede varer

1.9. Oppgave Beholdningsendring tilvirkede varer Oppgave 1.9 - Beholdningsendring tilvirkede varer 1.9 Regnskapsmessig er resultatene utvilsomt blitt bedre under den nye administrerende direktør. Salgspris per enhet er imidlertid den samme som før, og

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd n Egenkapital og

Detaljer

Investeringstyper Trinn i investeringsanalysen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm

Investeringstyper Trinn i investeringsanalysen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm Budsjettering av investeringens kontantstrøm Investeringstyper Trinn i investeringsanalysen Investeringer og strategi Budsjettering av kontantstrøm Fra resultat til kontantstrøm Arbeidskapitalbehov Kapitalbehov

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

E K S A M E N. Økonomistyring (kostnads- og inntektsanalyse)

E K S A M E N. Økonomistyring (kostnads- og inntektsanalyse) E K S A M E N Emnekode: Emnenavn: BE-110 Økonomistyring (kostnads- og inntektsanalyse) Dato: 19. desember 2016 Varighet: 0900-1300 Antall sider inkl. forside 5 Tillatte hjelpemidler: Merknader: Kalkulator

Detaljer

Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS. Ordinær eksamen høsten 2014. Tillatte hjelpemidler: kalkulator, pensumbok med notater, men

Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS. Ordinær eksamen høsten 2014. Tillatte hjelpemidler: kalkulator, pensumbok med notater, men iif9lfé Høgskolen i Hedmark RBED100 VIRKSOMHETENS ØKONOMI Ordinær eksamen høsten 2014 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 5. desember 2014 Eksamenstid: 09.00-13.00 Sensurfrist: 29. desember 2014 Tillatte

Detaljer

2.2. 1) *Løsningsforslag bak i arbeidsheftet.

2.2. 1) *Løsningsforslag bak i arbeidsheftet. 2.2 1) *Løsningsforslag bak i arbeidsheftet. 2) Standard materialpris er kr 20,00 (= kr 2 500 000 / (15,0m x 5 000 + 10,0m x 5 000)). Standard lønnssats i T1 er kr 90,00 (= kr 225 000 / (0,5t x 5 000 )).

Detaljer

Vi bruker et avkastningskrav som tar hensyn til disse elementene ved å diskontere kontantstrømmer

Vi bruker et avkastningskrav som tar hensyn til disse elementene ved å diskontere kontantstrømmer Oppgave 1.1 oppgave 1.1 alt basis Salgspris 900 Avk krav f s 15 % Materialkostnader 200 Avk krav e s 10,8 % Diverse variable kostnade 100 Saldosats 10 % Dekningsbidrag pr. enhe 600 Skattesats 28 % Produksjonsvolum

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag. Institutt for økonomi og administrasjon. Regnskap for revisorer. Bokmål. Dato: Mandag 12. mai 2014. Tid: 6 timer / kl.

Fakultet for samfunnsfag. Institutt for økonomi og administrasjon. Regnskap for revisorer. Bokmål. Dato: Mandag 12. mai 2014. Tid: 6 timer / kl. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Regnskap for revisorer Bokmål Dato: Mandag 12. mai 2014 Tid: 6 timer / kl. 9-15 Antall sider inklusive forside: 6 + ett vedlegg (3 sider),

Detaljer

dekningspunktanalyse

dekningspunktanalyse Kostnads-, inntekts- og dekningspunktanalyse En gjennomgang av kostnads og inntektsbegrepet, og hvordan du gjennomfører en tradisjonell kostnads-, inntekts- og dekningspunktanalyse. Skrevet av: Kjetil

Detaljer

Lønnslønn per time direkte 200 Lønnskostnad inklusiv sosiale kostnader 300 50 % påslag

Lønnslønn per time direkte 200 Lønnskostnad inklusiv sosiale kostnader 300 50 % påslag Løsningsforslag Oppgave 1 a) Lønnslønn per time direkte 200 Lønnskostnad inklusiv sosiale kostnader 300 50 % påslag Indirekte faste kostnader per time 150 Rskl 5-5 og NRS 1. Varene kan ikke identifiseres

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015 Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 206 763 7 423 275 Annen driftsinntekt 1 638 040 1 402 654 Offentlige tilskudd 8 483 399 8 226 270 Sum driftsinntekter 17

Detaljer

Klæbu kommune Rådmannen

Klæbu kommune Rådmannen Klæbu kommune Rådmannen KonSek Midt-Norge IKS v/eva Bekkavik Pb 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/16-36-033 OBE/RÅD 12.09.2014 Tilbakemelding på Klæbu kommune

Detaljer

Innhold 3 Forord.... 8 Kapittel 1 Økonomi og bedrift 1.1 Innledning................................................ 11 1.2 Det økonomiske fagområdet... 14 1.3 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk

Detaljer

Årsregnskap. Regenics As. Org.nr.:

Årsregnskap. Regenics As. Org.nr.: Årsregnskap 2013 Regenics As Org.nr.:982 277 086 17.6.2014( Regenics As RESULTATREGNSKAP 01.01. - 31.12. Note 2013 2012 Salgsinntekt 42 610 110 017 Annen driftsinntekt 2 2 180 371 1 784 001 Sum driftsinntekt

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

Årsregnskap 2015 Studentkulturhuset i Bergen AS

Årsregnskap 2015 Studentkulturhuset i Bergen AS Årsregnskap 2015 Studentkulturhuset i Bergen AS Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Org.nr.: 973 199 986 RESULTATREGNSKAP STUDENTKULTURHUSET I BERGEN AS DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note

Detaljer

Finansregnskapet. Høgskolen i Østfold. John-Erik Andreassen

Finansregnskapet.  Høgskolen i Østfold. John-Erik Andreassen Finansregnskapet http://www.aftenposten.no/info/rapport/2000/resultat.html Rentabilitet Eiendeler Anleggsmidler Omløpsmidler Sum Eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital Gjeld Sum Egenkapital og gjeld

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer Norsk RegnskapsStandard 1 (Oktober 1992, revidert september 1998 og september 2009) 1. Innledning formål og virkeområde Denne standarden omhandler regnskapsmessig vurdering og spesifikasjon av varer. Hovedformålet

Detaljer

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Årsregnskap 2012 CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 000 000 0 Annen driftsinntekt 5 757 274 1 728 611 Sum driftsinntekter

Detaljer

ÅRSREGNSKAP OG GOD REGNSKAPSSKIKK

ÅRSREGNSKAP OG GOD REGNSKAPSSKIKK EKSAMEN I ÅRSREGNSKAP OG GOD REGNSKAPSSKIKK I henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 01.12.2005. Mai 2013 kl. 09.00 - kl. 15.00 LØSNINGSFORSLAG 1 OPPGAVE 1 (a) Selskapet har i sitt foreløpige

Detaljer

Årsregnskap. Bergen Rideklubb. Org.nr

Årsregnskap. Bergen Rideklubb. Org.nr Årsregnskap 2016 Org.nr. 970 007 849 Resultatregnskap Note 2016 2015 Medlemsinntekter 3 320 093 3 403 932 Aktivitetsinntekter 1 651 510 1 245 389 Andre inntekter 1 728 825 1 867 303 Sum driftsinntekter

Detaljer

Utleira Idrettslag NOTER TIL REGNSKAPET Regnskapsprinsipper

Utleira Idrettslag NOTER TIL REGNSKAPET Regnskapsprinsipper NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med Regnskaps- og revisjonsbestemmelser for små organisasjonsledd tilsluttet Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

Årsregnskap for 2013

Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Skjeberg Golfklubb Hevingen 1740 Borgenhaugen Org. nr. 863 937 922 mva. Innhold: - Resultatregnskap - Balanse - Noter - Årsberetning - Revisjonsberetning Produsent: Medlemsinntekter

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS ! t j t Årsregnskap I 2010 Finnbergåsen Eiendom AS \ .,.... I;:.r,ll'",,:.r!...:.:r.rr.r..ti:tlt#tt::il:\: a: l r a. rt,,:t l!11!r::::: i1:::;:1::lirilil '.:, 1 Finnbergåsen Eiendom AS Eiendeler Note 2010

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Organisasjonsnr. 939745084 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 980491064 Resultatregnskap

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

PRODUKTKALKYLER. Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015

PRODUKTKALKYLER. Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 PRODUKTKALKYLER Kompetansemål beregne pris på varer og tjenester til forbruker-, bedrifts- og institusjonsmarkedet, utarbeide tilbud og vurdere konsekvenser av prisendringer INNTEKTER OG PRIS Inntektene

Detaljer

dekningspunktanalyse

dekningspunktanalyse Kostnads-, inntekts- og dekningspunktanalyse En gjennomgang av kostnads og inntektsbegrepet, og hvordan du gjennomfører en tradisjonell kostnads-, inntekts- og dekningspunktanalyse. Skrevet av: Kjetil

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA. Organisasjonsnr. 985836949

Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA. Organisasjonsnr. 985836949 Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA Organisasjonsnr. 985836949 Årsberetning 2014 Selskapet driver virksomhet innen regnskapsføring i Hvittingfoss og Kongsberg i Kongsberg kommune, Fiskum i Øvre Eiker

Detaljer

EKSAMEN I RE 302. Fredag 8. mai 2012 kl kl Oppgavesettet består av 5 sider, inklusive denne siden. Totalt 4 oppgaver.

EKSAMEN I RE 302. Fredag 8. mai 2012 kl kl Oppgavesettet består av 5 sider, inklusive denne siden. Totalt 4 oppgaver. EKSAMEN I RE 302 Fredag 8. mai 2012 kl0900 - kl 13.00 Oppgavesettet består av 5 sider, inklusive denne siden. Totalt 4 oppgaver. Tillatte hjelpemidler Revisors håndbok IFRS på Norsk Norges Lover / særtrykk

Detaljer

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Varighet: 4 timer Dato: 13. september. 2013 Hjelpemidler: Bestemt, enkel kalkulator. Oppgavesettet består av til sammen 9 sider A. Flervalgsoppgaver

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen Årsregnskap Sameiet Nylandshagen 2013 Resultatregnskap Budsjett Regnskap Regnskap Note Innteker og kostnader 2013 2013 2012 Felleskostnader 1 162 610 1 163 522 1 216 785 Leieinntekter 60 600 58 800 60

Detaljer

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet Finansregnskap Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Trond Kristoffersen Generelt Formål med finansregnskapet Økonomisk informasjon som er nytte for brukerne Korrekt kostnad og inntekt i resultatregnskapet

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole

Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole Note 1 - Regnskapsprinsipper Generelt Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Fram til 2004 har særbestemmelser

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 777 706 529 893 Sum driftsinntekter 777 706

Detaljer

Metode for analyse av regnskapet

Metode for analyse av regnskapet Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser

Detaljer

Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld

Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld Eiendeler E = Egenkapital EK + Gjeld (G) Anleggsmidler + Omløpsmidler = Egenkapital + Langsiktig gjeld + Kortsiktig gjeld TKR = Resultatgrad Totalkapitalens Omløpshastighet Ordinært Resultat før Skatt

Detaljer

RESULTATREGNSKAP

RESULTATREGNSKAP RESULTATREGNSKAP 31.12.2005 Regnskap Regnskap Note 31.12.2005 31.12.2004 DRIFTSINNTEKTER Energiomsetning 1 230 129 993 749 Driftstilskudd 12 626 910 13 175 521 Andre driftsinntekter 198 923 44 040 SUM

Detaljer

NIDELV IDRETTSLAG 7434 TRONDHEIM

NIDELV IDRETTSLAG 7434 TRONDHEIM Årsregnskap for 2015 7434 TRONDHEIM Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Proff Regnskap AS Postboks 5427 7442 Trondheim Org.nr. 957777953 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Modum Kraftproduksjon KF

Modum Kraftproduksjon KF Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 Årsberetning Årsregnskap 2014 Vedtatt i styremøte 14.04.2015 Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap 01.01-31.12. Regnskap

Detaljer

Prosjektanalyse ITD20106: Statistikk og Økonomi

Prosjektanalyse ITD20106: Statistikk og Økonomi Prosjektanalyse ITD20106: Statistikk og Økonomi 1 Prosjektanalyse Vi skal se på lønnsomhet av investeringsprosjekter. I investeringsanalysen studerer vi: Realinvesteringer maskiner, bygninger, osv. Finansinvesteringer

Detaljer

Arsregnskapfor2016 ARKIVFORBUNDET AZETS. Org.nr Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning

Arsregnskapfor2016 ARKIVFORBUNDET AZETS. Org.nr Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning Arsregnskapfor2016 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Azets Insight AS AZETS Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015 Salgsinntekt

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Nedskrivning av anleggsmidler

Nedskrivning av anleggsmidler Kommunal regnskapsstandard nr 9 (KRS) Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS 17.12.2015, med virkning fra regnskapsåret 2016. 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Denne standarden omhandler nedskrivning

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2013 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 12 668 696 11 543 745 Annen driftsinntekt

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Årsregnskapet - skatteregnskapet

Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet: Bygger på regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk (regnskapsstandarder mv.) Skatteregnskapet : Ikke et eget regnskap. Utgangspunktet er fortsatt årsregnskapets

Detaljer

Resultatregnskap. Multinett AS. Driftsinntekter og driftskostnader. Salgsinntekt Sum driftsinntekter

Resultatregnskap. Multinett AS. Driftsinntekter og driftskostnader. Salgsinntekt Sum driftsinntekter Årsregnskap 2013 Org.nr. 836 075 862 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 15 048 916 14 479 587 Sum driftsinntekter 15 048 916 14 479 587 Varekostnad 7 555 753

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

Regnskapsføring. Trond Kristoffersen. Endring av egenkapitalen. Dobbelte bokholderis prinsipp Grunnregel. Finansregnskap. Historisk oversikt

Regnskapsføring. Trond Kristoffersen. Endring av egenkapitalen. Dobbelte bokholderis prinsipp Grunnregel. Finansregnskap. Historisk oversikt Regnskapsføring Trond Kristoffersen Finansregnskap Det dobbelte bokholderis prinsipp Historisk oversikt Regnskapsføring i 4000 år India, Kina, Arabia og Egypt Dobbelte bokholderis prinsipp I bruk av italienske

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Nedskrivning av anleggsmidler

Nedskrivning av anleggsmidler Kommunal regnskapsstandard nr 9 Foreløpig standard (F) September 2008 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Denne standarden omhandler nedskrivning av anleggsmidler. Standarden gir veiledning til hvordan virkelig

Detaljer

Årsregnskap 2016 Polyteknisk Forening

Årsregnskap 2016 Polyteknisk Forening Årsregnskap 2016 Polyteknisk Forening Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Org.nr.: 940 702 704 RESULTATREGNSKAP POLYTEKNISK FORENING DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2016 2015 Medlemskontingent

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?... 12 1.2 Oversikt over boka... 14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning... 18 2.2 Økonomisk

Detaljer

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap

Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Eksamen i BIP190: Bedriftsøkonomi med entreprenørskap Varighet: 4 timer Dato: 5. mai. 2014 Hjelpemidler: Rentetabeller og bestemt, enkel kalkulator. Oppgavesettet består av til sammen 9 sider A. Flervalgsoppgaver

Detaljer

KF VL LVGJ Arbeidskapital Arbeidskapital 2008 = Arbeidskapital 2009 =

KF VL LVGJ Arbeidskapital Arbeidskapital 2008 = Arbeidskapital 2009 = Publiseringsoppgave: 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013. Arbeidskapitalen løses opp i 2014. Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Salg 20 773,46 5,5327

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

Årsregnskap for Air Norway AS

Årsregnskap for Air Norway AS Årsregnskap 01.07.2006-30.06.2007 for Air Norway AS Årsberetning 2007 Virksomhetens art Selskapet driver med lufttransport og utleie av lufttransportmateriell. Selskapet er lokalisert i Ørland Kommune.

Detaljer