Fylkesmannen i Finnmark. Forurensning i Hammerfest by. Kartlegging av forurenset grunn/overflatejord. Sign.:

Transkript

1 Avd. NOTEBY Rapport Oppdragsgiver: Oppdrag: Fylkesmannen i Finnmark Forurensning i Hammerfest by Emne: Kartlegging av forurenset grunn/overflatejord Dato: 1. desember 2005 Rev. - Dato Rev desember 2005 Oppdrag / Rapportnr Oppdragsleder: Elin Ophaug Kramvik Sign.: Saksbehandler: Elin Ophaug Kramvik/ Sign.: Trym Lillebø Kontaktperson Vigdis Johnsen hos Oppdragsgiver: Sammendrag: Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, skal utarbeide en tiltaksplan for Hammerfest havn som er svært forurenset av ulike miljøgifter. I den forbindelse er AS engasjert av Fylkesmannen i Finnmark for å gjennomføre en kartlegging av mulige forurensningskilder på land for å se hvordan disse påvirker kort- og langsiktige miljømål for Hammerfest havn. Det aktuelle undersøkelsesområdet består av blant annet boliger, sykehus, næringsbygg og industri som skipsverft, bensinstasjoner, motorverksteder og mekaniske verksteder. I tillegg er det registrert tidligere fiskeforedlingsfabrikker samt importvirksomhet som inkluderer aktivitet ved en god del tankanlegg og bunkerdepoter. Resultatet av undersøkelsen viser at flere områder på land er forurenset med bl.a. tungmetaller, olje PAH, PCB og TBT. Området mellom FIKAS og Nedre Molla er trolig ikke til hinder for at de kort- og langsiktige miljømålene kan oppnås. Påvirkning av forurensning fra Storvannet er ikke tatt med i denne vurderingen. Påvist grunnforurensning på Fugleneset (inkludert Verftsfjæra), Findustomta og Dampskipskaia kan medføre utlekking av miljøgifter som igjen kan være til hinder at de kortsiktige miljømålene for havnesedimentene oppnås. Det anbefales videre arbeid, bl.a. med nedsetting av overvåkingsbrønner for en spredningsvurdering med tanke på utlekking fra forurenset grunn på land. Det må gjennomføres miljøtekniske grunnundersøkelser på eiendommer på Fugleneset som ikke er undersøkt. I tillegg bør det gjennomføres en kartlegging av eventuell utlekking fra Storvatnet. Det bør også utføres supplerende undersøkelser av avløpsvannet for innhold av partikler/finstoff for evt. å utelukke avløpsvannet som en potensiell kilde for spredning av forurensning. Uavhengig av miljømål, bør det på bakgrunn av påvist forurensning gjennomføres en helsebasert risikovurdering av forurenset grunn etter SFT-veileder 99:01. AS, Tromsø Fiolveien Tromsø Tel.: Fax:

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Problembeskrivelse Potensielle kilder Kort- og langsiktige miljømål for Hammerfest havn Innledende kartlegging Mulige kildeområder Tidligere utførte undersøkelser PCB i bygg Findustomta Statoil Tankanlegg og GC Rieber Salt AS Sedimentundersøkelse Kvalitetssikring av eksisterende data Supplerende undersøkelser Geologi og hydrogeologi Feltarbeid Laboratoriearbeider Resultater Geologi og hydrogeologi Løsmasser Kjemiske analyser Beskrivelse av forurensningssituasjonen Sammenstilling av resultater Vurdering av aktive forurensningskilder i lys av fastsatte miljømål Utlekking fra forurenset grunn Kommunal kloakk og punktutslipp Nedbør og avrenning fra tette flater Deponering av snø Sigevann fra avfallsfyllinger. Tilførsler via bekker og elver Konklusjon videre arbeid...22 Tegninger Snitt av prøvegropene /EOK 1. desember 2005 Side 2 av 22

3 Vedlegg Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Analyserapport fra AnalyCen Analyserapport fra Barentslab AS Miljøteknisk vedlegg Korngraderingsrapport fra AnalyCen /EOK 1. desember 2005 Side 3 av 22

4 1. Innledning Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, skal utarbeide en tiltaksplan for Hammerfest havn som er svært forurenset av ulike miljøgifter 1). I den forbindelse er AS engasjert av Fylkesmannen i Finnmark for å gjennomføre en kartlegging av mulige forurensningskilder på land som kan bidra til spredning av miljøgifter til havnebassenget. Hammerfest havn defineres som sjøområdet nordøst for linjen strukket fra Fugleneset i nordvest til Dampskipskaia i sørøst. Det er byområdet som drenerer til havna som skal kartlegges med hensyn til potensiell spredning av miljøgifter til havneområdet. En del grunneiere har fått pålegg om å gjennomføre en forurensningskartlegging av egne eiendommer. Dette gjelder tomter hvor det i dag drives virksomhet som kan gi grunn for mistanke om forurensning, som for eksempel skipsverft med daglig drift. Denne undersøkelsen omfatter ikke disse eiendommene. 2. Problembeskrivelse Det aktuelle undersøkelsesområdet består av blant annet boliger, sykehus, næringsbygg, bensinstasjoner og industri som skipsverft, motorverksteder og mekaniske verksteder. I tillegg er det registrert tidligere fiskeforedlingsfabrikker, kommunale søppelfyllinger samt importvirksomhet som inkluderer aktivitet ved en god del tankanlegg og bunkerdepoter i Hammerfest. Undersøkelsene skal identifisere og kartlegge potensielle kilder som kan bidra til spredning av miljøgifter til Hammerfest havn, både ved direkte utslipp av prosessvann fra industri, avløpsvann, sigevann fra deponi og lignende, samt ved utlekking fra forurenset grunn. Resultatet av kartleggingen skal danne grunnlaget for en vurdering om hvorvidt dette er aktive kilder til utlekking i havnebassenget og hvilken betydning disse har for å oppnå kort- og langsiktige miljømål for Hammerfest havn. 2.1 Potensielle kilder Akvaplan-niva har i sin rapport APN kartlagt ulike kilder for miljøbelastning i Hammerfest havneområde 1). Rapporten vurderer og deler kildene inn i tre grupper; antatt uvesentlige, antatt mindre viktige og antatt viktige kilder: 1. Antatt uvesentlige kilder: tilførsler med havvannet og uhellsbetingede utslipp. 2. Antatt mindre viktige kilder: nedbør og deponering av snø, overvann fra arealer med faste dekker (kaier, veier, tak, plasser og tunneler), tilførsler fra bekker og elver, kommunal kloakk, punktutslipp, lekkasje fra forurenset grunn, inkl. havneutfyllinger og massedeponi, sigevann fra søppelfyllinger samt utslipp fra tidligere tiders ukontrollerte aktiviteter. 3. Antatt viktige kilder: utslipp fra industrivirksomhet, skipsverft, slip og annen industri samt utslipp fra skip (slitasje av bunnmaling, utslipp av ballastvann). Dette er kilder hvor tiltak bør vurderes i en fase II for tiltaksplanen. Kategorien antatt mindre viktige kilder i Akvaplan-nivas rapport, innebærer at dokumentasjonen er utilstrekkelig for å kunne anbefale tiltak slik at kilden bør vurderes kartlagt. Det er disse kildene som er nærmere undersøkt og vurdert i foreliggende rapport. 1) Akvaplan-niva rapport APN , 2003, Miljøstatus og kartlegging av kilder til miljøbelastning i Hammerfest, Honningsvåg og Båtsfjord havneområder oktober november /EOK 1. desember 2005 Side 4 av 22

5 2.2 Kort- og langsiktige miljømål for Hammerfest havn I følge Fylkesmannen i Finnmark er de langsiktig miljømål for Hammerfest havn at forurensningene i havneområdet skal tilfredsstille tilstandsklasse II, moderat forurenset sediment. De kortsiktige miljømålene er at landbaserte kilder ikke skal ha utslipp som fører til konsentrasjoner i sedimentene i havneområdet som øker i forhold til de nivå som ble funnet ved undersøkelsen i Innledende kartlegging Den innledende kartleggingen har bestått i gjennomgang av rapporter fra tidligere undersøkelser, samtaler med ansatte i Hammerfest kommune, ansatte på gjenreisningsmuseet, tidligere ordfører Arnulf Olsen, eldre innbyggere i kommunen, gjennomgang av databaser og kartlegging av utslippspunkt for avløps- og overvann. De innledende undersøkelsene for å kartlegge mulig utlekking fra forurenset grunn har vært konsentrert om områder som grenser til havnebassenget, da det i første rekke er disse områdene som har hatt mulige forurensede aktiviteter og der det er størst sannsynlighet for at forurensningen når havnebassenget. Forurensning som spres i grunnen fra områder oppstrøms havna, drenerer gjennom strandområdene før de når havnebassenget. Det er mulig at noe av forurensningen som eventuelt kommer fra bakenforliggende områder kan påvises i jordprøver fra strandsonen. 3.1 Mulige kildeområder Figur 1 viser havnebassenget med tilgrensende landområder hvor det er mistanke om at tidligere aktiviteter kan ha bidratt med forurensning til Hammerfest indre havn via utlekking fra forurenset grunn. Områdebeskrivelsen (tabell 1) er inndelt i 21 kildeområder ut fra type aktivitet som kan ha vært forurensende. Kildeområdene er bestemt etter opplysninger fra Hammerfest kommune, samtaler med eldre innbyggere i kommunen samt på bakgrunn av Akvaplan-niva rapport 1). I henhold til opplysninger fra Hammerfest kommune er det tre utslippspunkt for kommunalt avløp i indre havn (U3 ca PE, U4 ca PE og U5 ca. 200 PE) som vist på figur 1. Denne undersøkelsen har tatt for seg utslippet ved Storelva, da dette er det største av de tre. 1) Akvaplan-niva rapport APN : Miljøgifter i marine sediment og organismer i havneområdene ved Harstad, Tromsø, Hammerfest og Honningsvåg /EOK 1. desember 2005 Side 5 av 22

6 19 Rossmolbukta Verftsfjæra Fugleneset Dampskipskaia 18 U3 15 U4 14 FIKAS U Dungan N Rådhusplassen Figur 1 Oversiktskart over Hammerfest indre havn med mulige kildeområder for spredning av forurensning avmerket. Kommunale avløp er merket med piler. (Kartgrunnlag: Hammerfest kommune) Gamle kommunale søppeldeponi var lokalisert ved Dungan sør for Dampskipskaia og ved Rossmola. Ingen av disse avfallsdeponiene har avrenning direkte til indre havn, og er derfor ikke tatt med i denne undersøkelsen /EOK 1. desember 2005 Side 6 av 22

7 Tabell 1 Mulige kildeområder for spredning av forurensning Omr. Adresse Navn Tidligere aktivitet Aktivitet nå Mulig forurensning (bl.a.) 1 Meridiangata 34 Industrigata 7 Helikopterbase Statoil Polarbase Næring Olje m.m. 2 Meridiangata 30 FFR Bilverksted løsemidler m.m. 3 Meridiangata 10 Hammerfest videregående skole Yrkesretta fag, bl.a. verksted Skole Olje, metaller Fuglenes 4 Brenneriveien 5 Rieber Salt AS 5 Brenneriveien 25 Nybroloft Entreprenør AS Statoil tankanlegg Salt og kull-lager Salt og kulllager Metaller, olje, PAH m.m. Trelastlager Næring Metaller 6 Brenneriveien 10 Kraemer Maritime Nord AS Fiskebruk, trelast Skipshandel, kontorer Metaller m.m. 7 Brenneriveien Hammerfest Maskinforretning AS Verksted dieselmotorer Næring PCB m.m. 8 Seilskuteveien 45 Brenneriveien 2 (inkl. Verftsfjæra) Bunker Oil Fiskeribase, Skipsverft Strømmeslippen Tankanlegg, næring, småbåthavn PAH, PCB, TBT m.m. Fuglenesvegen 9 Fuglenesveien Hammerfest Entreprenør AS Statoil service Hammerfest Bensinstasjon (Mobil/Statoil fra 1960), kommunalt verksted, Bilco Statoil stasjon PAH m.m. 10 Fuglenesveien Haugen Bil AS (Esso) Bensinstasjon (1960), verksted, bilhall Esso stasjon PAH m.m. Nedre Molla 11 Nedre Molla Glassmester PCB, m.m. 12 Kloakk-kum Kommunal kloakk Kum med sandfang PAH, PCB, m.m. 13 Storelva Piratdeponi i Storvatnet, snødepot PAH, PCB, m.m. Jernteppet - Storelva 14 Strandgata Finnmark Kabelservice AS, Strandgata 59 (FIKAS) Hauan-Nilsson trelasthandel, Ford service (lakkeringsverksted til 1975) Næring PAH, m.m. 15 Strandgata Arktisk kultursenter Findustomta Næring PAH, m.m. 16 Strandgata og Diverse næring Mekanisk verksted (Bergendal/Ydstie ), rørlegger, fiskematbutikk, bilverksted, båtopptrekk Næring PAH, m.m /EOK 1. desember 2005 Side 7 av 22

8 Tabell 1 Mulige kildeområder for spredning av forurensning (fortsettelse) Omr. Adresse Navn Tidligere aktivitet Nåværende aktivitet Mulig forurensning (bl.a.) Sjøgata 17 Sjøgata 4-6 Finnmark fylkesbibliotek Verksted/lager for Televerket, skipsvarehandel Biblioteket PAH, m.m Dampskipskaia 18 Dampskipskaia FFR Lasting og lossing av båter FFR PAH, m.m Sykehuset 19 Sykehusveien 45 Hammerfest Sykehus Sykehus, forbrenningsovner Sykehus Metaller m.m. Boligfelt 20 Svalbardgata 15 Privat bolig Boligområde Boligområde PCB i maling og puss, metaller m.m. Slipen 21 Meridiangata 40 Hammerfest Maritime Service Skipsverft Skipsverft PAH, PCB, TBT m.m. Storelva har utløp i indre havn og renner fra Storvatnet øst i byen. Hammerfest kommune opplyser at Storvatnet benyttes som depot for snø. Ansatte i kommunen opplyser i tillegg at Storvatnet ble brukt som piratfylling både før, under og etter krigen. Det er derfor grunn for å tro at Storvatnet kan være en kilde til spredning av forurensning til havnebassenget. I følge opplysninger fra ansatte i kommunen, føres avløpsvannet fra bebyggelsen i Hammerfest i dag i all hovedsak til sjøen med flere spredte utslipp hvor de fleste ender i strandsonen. Det er 3 kommunale avløp (se figur 1) og et privat som har avrenning til indre havn. I tillegg har Nestle Findus tidligere hatt to avløp til havnebassenget. Kommunal kloakk består av en blanding av kloakk og overvann fra veier, plasser og tak, industri- og prosessvann samt innlekkende grunnvann. Den kommunale kloakken domineres av gråvann og svartvann fra husholdninger. Utslippene er i hovedsak direkte til sjø uten rensing. Etter gjennomgang av en liste fra Hammerfest kommune angående innhold av PCB i bygg, var det kun en bolig i Svalbardgata 15 som var innenfor området med avrenning til indre havn. Det er ikke opplyst om listen inneholdt bygg med mistanke om eller bygg påvist PCB-innhold. Det har vært to større bybranner i Hammerfest by. Den første var på slutten av 1800-tallet (1890) og den andre under andre verdenskrig (1944). Det var i hovedsak området mellom Batteriet (Verftsfjæra på figur 1) og Strandgata 2 (øst for Rådhusplassen på figur 1) som brant i 1890 i følge ansatte ved Gjenreisningsmuseet i Hammerfest samt den gamle ordføreren, Arnulf Olsen. I 1944 brant omtrent hele byen. Vi har ikke fått opplyst hvor brannrestene ble deponert. Trolig ble deler av brannrestene fylt i fjæresonen da dette ofte var vanlig tidligere. På grunn av brannene kan grunnen i brannområdene inneholde PAH på grunn av ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Grunnen kan også inneholde PCB, men det er mer usikkert hvor mye PCB som var i omløp i Hammerfest på 40-tallet. Områdene ble planert ut og tildekket etter brannen. En undersøkelse av overflatejord vil derfor ikke kunne avdekke innhold av PAH eller eventuelt PCB /EOK 1. desember 2005 Side 8 av 22

9 3.2 Tidligere utførte undersøkelser Det er tidligere utført undersøkelser av PCB i bygg samt miljøtekniske grunnundersøkelser i Hammerfest by. I tillegg har Multiconsult gjennomført flere geotekniske undersøkelser i Hammerfest. Akvaplan-niva AS har gjennomført flere undersøkelser av forurenset sjøbunn i Hammerfest havn og Multiconsult AS har gjennomført én sedimentundersøkelse for Hammerfest Havn utenfor Finduskaia 1) PCB i bygg Nord Norsk Byggekontroll AS har på oppdrag fra Hammerfest kommune tatt flere prøver av byggene på Findustomta på grunn av mistanke om innhold av PCB i byggene 2). Prøvene påviste innhold av PCB i maling og fugemasse, men omregnet i forhold til bygningsmasse ble konklusjonen at bygningene ble ansett som ordinært avfall. I henhold til opplysninger fra Hammerfest Næringsinvest AS er bygningsmassen nå fjernet og representerer ikke en kilde til ytterligere spredning til grunnen av eventuell PCB-forurensning fra bygningsmassen. Det er ikke gjennomført undersøkelser med tanke på PCB i boligen i Svalbardgata Findustomta Rambøll Norge AS har gjennomført geotekniske- og miljøtekniske grunnundersøkelser på Findustomta 3). Ut fra resultatene av den miljøtekniske undersøkelsen ble det gjennomført en risikovurdering av forurenset grunn etter SFT-veileder 99:01. Det ble gjennomført syv skovelboringer på eiendommen. Fra en av disse prøveseriene ble det tatt ut jordprøver for kjemisk analyse i to dybdeintervaller. Prøvene ble analysert for innhold av metaller, olje, PAH og PCB. Analyseresultatene viste forurensning av olje (maksverdi 800 mg/kg), kobber (maksverdi 214 mg/kg), krom (maksverdi 51 mg/kg) og sink (maksverdi 294 mg/kg). Risikovurderingen viste at disse konsentrasjonene ikke representerte en fare for utlekking eller helsefare for brukere av området Statoil Tankanlegg og GC Rieber Salt AS NOTEBY AS gjennomførte en miljøteknisk grunnundersøkelse ved Statoil tankanlegg på Fuglenes i ) (område 4, figur 1). Innsamlede jordprøver ble analysert for innhold av totale hydrokarboner (THC). Det ble påvist et høyt innhold av oljeprodukter i grunnen i området nedstrøms tankene. I følge opplysninger fra grunneier (G.C. Rieber Salt AS) og Statoil Norge AS, ble ikke de forurensede massene fjernet da tankene ble tatt vekk. Multiconsult AS har nylig gjennomført innledende miljøtekniske grunnundersøkelser ved GC Rieber Salt AS (område 4, figur 1), som ligger på samme eiendom som det tidligere Statoil tankanlegget (Industrigata 5). Prøvegropene ble tatt i nedre del av tomten, mot strandsonen, for å undersøke hva som eventuelt spres til sjøen. Prøvene ble analysert for innhold av metaller, olje, PAH og PCB. Rapporten er ikke klar, men analyseresultatene viser at prøven tatt i området hvor det har vært lagret kull, er svært forurenset av bly (700 mg/kg), kobber (390 mg/kg), sink (1600 mg/kg), oljeforbindelser (1924 mg/kg), b(a)p (12 mg/kg) og PAH 16EPA (169 mg/kg). 1) Multiconsult rapport Miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter av ) Rapport fra Nordnorsk Byggekontroll (NNBK) av Prosjektnr ) Notat fra Rambøll Norge AS av ) NOTEBY-rapport nr av /EOK 1. desember 2005 Side 9 av 22

10 3.2.4 Sedimentundersøkelse Akvaplan-niva og Multiconsult har gjennomført sedimentundersøkelser i Hammerfest indre havn. Undersøkelsene har vist at havneområdet er meget sterkt forurenset av PAH, TBT og PCB, samt markert til sterkt forurenset av metaller. 3.3 Kvalitetssikring av eksisterende data Eksisterende data gir et innblikk i forurensningssituasjonen i Havnebassenget og tilgrensende landområder. Datagrunnlaget for områdene på land er likevel for lite for å fastslå hvordan forurensning på land påvirker kort- og langsiktige miljømål for Hammerfest indre havn. Generelt er metode og utførelse tilfredsstillende for de gjennomførte undersøkelsene. På grunn av bare ett prøvepunkt anses ikke de miljøtekniske grunnundersøkelsene fra Findustomta som representative for hele tomten ihht SFT-veileder 99:01. Risikovurderingen er utført med mangelfullt datagrunnlag med hensyn til antall prøver i henhold til krav gitt i SFT-veilederen. 4. Supplerende undersøkelser De supplerende undersøkelsene har bestått av en kildestudie av eksisterende data med hensyn på geologi og hydrogeologi. I tilegg er det gjennomført feltarbeid med innsamling av jordprøver for kjemisk analyse for innhold av miljøgifter. Hammerfest kommune har analysert utslippsvannet ved U4 (figur 1) i uke 18, 33 og Vannprøvene ble analysert for innhold av metaller og PAH. Vi har ingen opplysninger om hvorvidt dette er ukeblandprøver som er analysert. Det foreligger heller ikke data på innhold av finstoff i vannprøvene. 4.1 Geologi og hydrogeologi Kartlegging av geologi og hydrogeologi er gjort på grunnlag av berggrunnsgeologiske kart samt gjennomgang av tidligere grunnundersøkelser gjennomført av Multiconsult AS, tidligere NOTEBY AS. 4.2 Feltarbeid Ut fra resultatet av innledende undersøkelser ble det satt opp et prøveprogram med prøvetaking av jord fra 18 prøvepunkt. I tillegg er det, i samarbeid med Hammerfest kommune, tatt ut sandprøve fra en kommunal kloakk-kum for kjemisk analyse. Det var ønskelig med prøvetaking fra alle 21 områder vist på figur 1, men bebygde områder og kabler og rør i grunnen hindret adkomst slik at dette ikke var gjennomførbart. Feltarbeidet ble gjennomført i uke 44. Været var vekslende med litt regn og temperaturen var ca. + 5 ºC. Det ble gjennomført sjaktegraving med gravemaskin for dypere prøvetaking (PG.1-7, PG og PG.16-18) og innsamling av overflateprøver med håndholdt utstyr (PG.8, 9, 10, 14 og 15). Prøveplanen er vist på figur 2 og sjakteprofilene er vist på tegningene nr. 10 til 14. Sjaktene er innmålt med GPS, og koordinater for alle sjaktene er vist i tabell /EOK 1. desember 2005 Side 10 av 22

11 Kum Figur 2 Prøveplan. (Kartgrunnlag Hammerfest kommune) Området nordvest på Fugleneset med Hammerfest videregående skole og helikopterbasen (deler av område 1, 2 og 3 i tabell 1) drenerer til Rossmolbukta og omfattes ikke av denne undersøkelsen. Undersøkelsene på Fugleneset ble begrenset på grunn av tette dekker, kabler og rørgater, bygninger og grov sprengstein. Dermed ble det ikke tatt så mange prøver som ønskelig og datagrunnlaget i dette området er ikke godt nok. I områder med bare grov sprengstein vil det imidlertid ikke være forurensede løsmasser, fordi forurensningen vil være knyttet til finstoffet i massene dersom det ikke er mistanke om olje i fri fase. Det ble ikke tatt prøver ved Haugen bil (Esso bensinstasjon) innerst i havna (område 10 i tabell 1) fordi stasjonsområdet dekket hele området fra Fuglenesveien i øst til sjøen i vest slik at det ikke var mulig å grave sjakter her. Det samme var tilfelle ved Sjøgata 4 på sørsida av havna (område nr. 17 i tabell 1, nåværende fylkesbibliotek) hvor Televerket tidligere hadde lager for linjemateriell. Det var også ønskelig med prøver mot bukta nedstrøms Rådhusplassen (figur 1), hvor det tidligere var båtopptrekk i følge opplysninger fra eldre innbyggere i kommunen, men dette området besto av kaianlegg slik at prøvetaking ikke var mulig. I strandområdet rundt indre havn var det kun én eiendom med bolig (Svalbardgata 15) hvor det kan være mistanke om PCB-forurensning i henhold til registeret vi fikk av Hammerfest kommune. Det ble ikke prioritert prøvetaking rundt denne boligen i denne undersøkelsen. PG.18 er lokalisert like nedstrøms denne boligen /EOK 1. desember 2005 Side 11 av 22

12 Tabell 2 Koordinater prøvegroper PG Koordinater NGO Akse 7 Koordinater NGO Akse 7 PG Nord Øst Nord Øst Terrenghøyden i prøvepunktene er ikke bestemt, da det ikke var tilgjengelig utstyr for slike målinger under feltarbeidet. Innmålingen var tenkt utført med nivellerkikkert. 4.3 Laboratoriearbeider Det ble utført kjemiske analyser av 18 utvalgte jordprøver i tillegg til én sandprøve fra en kommunal kloakk-kum. Avhengig av nåværende og/eller tidligere virksomhet på stedet ble prøvene ble analysert for innhold av miljøgifter som TBT (tributyltinn), THC (hydrokarboner), PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), PCB (polyklorerte bifenyler) og tungmetaller. Analyseprogrammet var lagt opp med bakgrunn i påvist forurensning i sjøbunnssedimentene. Prøvene ble valgt ut på bakgrunn av feltobservasjoner som blant annet misfarging og lukt. 5. Resultater 5.1 Geologi og hydrogeologi Berggrunnen i og rundt Hammerfest by består av metasandstein. Det er lite naturlig avsatte løsmasser over berggrunnen som er blottlagt i byområdet i nord og øst. I området rundt havnebassenget er det sjøfyllinger utfylt med sprengstein og diverse andre løsmasser over berg. Mektigheten på utfyllingene varierer fra 1 til 4 m. Grunnvann fra byområdet mellom Sykehuset og Storvatnet drenerer til indre havn. På grunn av liten løsmassemektighet, ligger grunnvannstanden like over berggrunnen. I havneområdet vil grunnvannstanden tilsvare havnivået, og på utfylte områder er grunnvannstanden ventet å være påvirket av tidevannet. I følge DNMI er midlere årlig nedbørsmengde for Hammerfestområdet 820 mm. Nedbørsfeltet for det aktuelle havneområdet har en utstrekning på ca km /EOK 1. desember 2005 Side 12 av 22

13 5.2 Løsmasser Plassering av prøvegropene er vist på figur 2. Prøvegrop 1-4 PG.1-4 er gravd på Findustomta på sørvestsiden av havneområdet. Prøvetaking ble utført ved hjelp av gravemaskin og prøvedybden varierte fra 0,05 m til 2,2 m. Løsmassene besto av sand, grus, pukk og diverse fyllmasser som knust betong og rivingsavfall. Kilden til rivningsavfallet er ukjent, men i følge Hammerfest Næringsinvest AS stammer det ikke fra rivingen av Findusbyggene i Ved PG.3 ble det kjent oljelukt fra 1.8 m under terreng og observert oljefilm på grunnvannet. Nærmere beskrivelse av prøvegropene er vist på tegning nr. 10. Prøvegrop 5-6 PG.5 og 6 er tatt i fjæra ved FIKAS (Finnmark Kabelservice AS) og mellom FIKAS og Storelva. Det ble observert mye skrot i fjæra, bl.a. asbestplater. Prøvedybden var henholdsvis 3,5 m (PG.5) og 2,5 m (PG.6). Løsmassene besto av lys sand og grus til 3 m under terreng ved PG.5. Dypere enn 3 m besto massene av diverse fyllmasser (leire til grus) og mye skrot (metall og plast). Massene var misfarget mellom 3-3,5 m og det ble kjent oljelukt og observert oljefilm. Ved PG.6 var det diverse fyllmasser med innslag av rivningsavfall. Mellom 2-2,5 m under terreng ble det observert oljefilm og kjent oljelukt av massene. Nærmere beskrivelse av prøvegropene er vist på tegning nr. 11. Prøvegrop 7 Hammerfest kommune holdt på med gravearbeider utenfor FFR i sentrum og hadde ei 2 m dyp sjakt tilgjengelig. Massene besto av diverse fyllmasser med innslag av rivningsavfall. Det ble observert kreosotimpregnerte stolper som var rester etter ei tidligere kai i prøvegropa. Nærmere beskrivelse av prøvegropen er vist på tegning nr. 11. Prøvegrop 8-9, og 13 PG.8 og 9 er overflateprøver tatt nedstrøms (PG.8) og i hagen (PG.9) til den tidligere glassmesteren, hvor det kan være mistanke om PCB-forurensning. Prøven fra PG.9 er en blandprøve av overflatemasser rundt hele bygningen. PG.11 er tatt ved det tidligere lakkeringsverksted til Ford. Det har også vært drevet med trelast på området tidligere. Massene besto av diverse fyllmasser og rivningsavfall, inkluder trevirke. Det ble observert grunnvann/sjøvann 2 m under terreng. PG.12 er ei 2 m dyp sjakt nedstrøms den tidligere glassmesteren. Løsmasser og grunnvann som i PG.11, men i PG.12 ble det i tillegg observert mørke sjikt i massene som ikke luktet av oljeprodukter. Rivningsavfallet i PG. 12 besto av teglstein og plast, og det ble ikke observert trevirke som i PG.11. PG.13 er tatt i fjæresonen vest for den tidligere glassmesteren. Løsmasser og grunnvann observert som i PG.12 uten mørke sjikt i massene. Det ble observert mest rivningsavfall i PG.13. Nærmere beskrivelse av prøvegropene er vist på tegningene nr. 12 og /EOK 1. desember 2005 Side 13 av 22

14 Prøvegrop 10 PG.10 er en overflateprøve tatt ved Fuglenesveien vest for Esso bensinstasjon. Nærmere beskrivelse av prøvegropen er vist på tegning nr. 12. Prøvegrop 14 PG.14 er 0,3 m dyp, og tatt i fjæra vest for Statoil bensinstasjon med håndholdt utstyr. Løsmassene besto av sand, grus og stein i overflaten (0-0,1 m) og sand under (0,1-0,3 m). Nærmere beskrivelse av prøvegropen er vist på tegning nr. 13. Prøvegrop 15 PG.15 er en overflateprøve (0-0,1 m) fra området ved Hammerfest Sykehus, like ved en pipe fra en forbrenningsovn. Det ble observert flere piper på sykehusområdet og prøvestedet ble tilfeldig valgt uten samtale med sykehuset på grunn av tidspress. Nærmere beskrivelse av prøvegropen er vist på tegning nr. 13. Prøvegrop PG.16 og 17 er tatt i fjæresonen hvor det tidligere har vært drevet skipsverftsvirksomhet. Ved flo går tidevannet over prøvestedene. PG.16 er 0,5 m dyp og PG.17 er 0,8 m dyp. Det ble observert mørk strandsand og oljefilm i prøvegropene. Nærmere beskrivelse av prøvegropene er vist på tegning nr. 14. Prøvegrop 18 PG.18 er lokalisert nedstrøms Statoil bensinstasjon. Gravedybden var 2 m hvor det kom sjøvann/grunnvann inn i gropa. Det ble observert diverse fyllmasser (sand, grus og sprengstein) med mye skrot (plast og metall). Massene mellom 1-2 m under terreng hadde en svak lukt av oljeprodukter. Nærmere beskrivelse av prøvegropen er vist på tegning nr Kjemiske analyser Resultater fra kjemiske analyser av jordprøver er presentert i tabell 3 og sammenstilt med SFTs norm for mest følsom arealbruk ( ren jord ) 1). Prøver med forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter er skyggelagt. Fullstendig analyserapport med deteksjonsgrenser fra AnalyCen er gitt i vedlegg A. Resultater fra kjemiske analyser av vannprøver (fra U4) er vist i tabell 4 og sammenstilt med grenseverdi for drikkevann 2). Analyserapport er gitt i vedlegg B. 1) SFT-veiledning 99:01 A Risikovurdering av forurenset grunn 2) Kilde: Folkehelseinstituttet, /EOK 1. desember 2005 Side 14 av 22

15 Tabell 3 Analyseresultater for jordprøver (mg/kg tørrstoff) ANALYSERESULTATER PARAMETER SFTnorm PG 1 (0-0,05 m) PG 3 (2-2,2 m) PG 4 (2-2,1 m) PG 5 (2,5-3 m) PG 5 (3-3,5 m) PG 6 (2-2,5 m) PG 7 (0,2-0,5 m) PG 9 (0-0,1 m) PG 10 (0-0,1 m) Arsen 2 4, ,5 3,8 2,3 3,3 2,9 2,4 Bly Tungmetaller Kadmium 3 0,17 < 0,060 0,27 < 0,066 0,058 < 0,059 0,5 0,27 < 0,055 Kobber Krom , Kvikksølv 1 0,62 0,028 0,059 0,03 0,058 0,12 0,37 0,094 0,026 Nikkel , Sink Hydrokarboner Organiske miljøgifter C 5 -C 10 7 i.a. 51 < 5 i.a. < 5 < 5 < 5 i.a. i.a. C 10 -C i.a. 370 < 5 i.a. < 5 < 5 < 5 i.a. i.a. C 12 -C i.a i.a. 111 < 25 < 25 i.a. i.a. B(a)p 0,1 i.a. 0,1 0,01 i.p. 0,38 0,89 1,7 i.a. i.p. ΣPAH 16EPA 2 i.a. 3,8 0,14 i.p. 4, i.a. i.p. ΣPCB 7 0,01 i.a. 0,011 0,056 0,017 0,036 < 0,004 i.a. 0,027 i.a. < = mindre enn deteksjonsgrensen i.p. = ikke påvist i.a. = ikke analysert b(a)p = benso(a)pyren, en av 16 PAH-forbindelser /EOK 1. desember 2005 Side 15 av 22

16 Tabell 3 Analyseresultater for jordprøver (mg/kg tørrstoff) fortsettelse. Innhold av TBT er oppgitt i µg/kg tørrstoff. ANALYSERESULTATER PARAMETER SFTnorm PG 12 (0,1-0,5 m) PG 15 (0-0,1 m) PG 16 (0,1-0,3 m) PG 16 (0,3-0,5 m) PG 17 (0-0,05 m) PG 17 (0,3-0,8 m) PG 18 (1-2 m) Kum Arsen 2 6,2 1,6 6,6 1,3 20 i.a. 2,1 1,9 Bly ,76 15 i.a. 59 9,7 Tungmetaller Kadmium 3 0,22 0,14 0,14 < 0,063 < 0,059 i.a. < 0,058 < 0,23 Kobber ,7 56 i.a Krom ,6 22 i.a Kvikksølv 1 0,17 0,032 0,44 0,001 0,093 i.a. 0,081 0,12 Nikkel ,5 27 i.a Sink i.a Hydrokarboner C 5 -C 10 7 < 5 i.a. 8 < 5 i.a. < 5 < C 10 -C < 5 i.a. < 5 < 5 i.a. < 5 < C 12 -C < 25 i.a. 310 < 25 i.a. < 25 < B(a)p 0,1 0,74 i.a. 6 < 0,01 i.a. i.p. 0,05 i.p. Organiske miljøgifter ΣPAH 16EPA 2 10 i.a. 75 < 0,2 i.a. i.p. 0,58 i.p. ΣPCB 7 0,01 < 0,004 i.a. 0,098 < 0,004 i.a. i.a. 0,001 0,007 TBT (µg/kg) - i.a. i.a. i.a. i.a. 350 i.a. i.a. i.a. < = mindre enn deteksjonsgrensen i.p. = ikke påvist i.a. = ikke analysert Tabell 4 Analyseresultater for vannprøver (µg/l) Parameter Enhet Påvist innhold UKE 18 Påvist innhold UKE 33 Påvist innhold UKE 46 Grenseverdi drikkevann As, arsen µg/l 1 < 1 10 Pb, bly µg/l 2 < Cd, kadmium µg/l < 1 < 1 5,0 Cr, krom µg/l 4 < 1 50 Cu, kobber µg/l Hg, kvikksølv µg/l < 0,1 < 0,1 0,5 Ni, nikkel µg/l 3 4, Zn, sink µg/l PAH µg/l < 0,5 < 0,5 < 0,05 0,1 2) B(a)p µg/l < 0,5 < 0,5 < 0,05 0,01 2) = Gjelder for summen av benso(b)fluoranten, benso(k)fluoranten, benso(g,h,i)perylen og indeno(1,2,3-cd)pyren Blanke felt = resultater foreligger ikke < = mindre enn deteksjonsgrensen /EOK 1. desember 2005 Side 16 av 22

17 5.4 Beskrivelse av forurensningssituasjonen Fuglenes (Område nr.1-8 i tabell 1, PG.16 og 17, samt tidligere undersøkelser) Tidligere miljøtekniske grunnundersøkelser utført av Multiconsult / NOTEBY på eiendommen til GC Rieber Salt AS (Industrigata 5) viser sterk forurensning av oljeprodukter, PAH og noen metaller. Helt øst på Fuglenes, i bukta hvor det tidligere har vært drevet skipsverft (Verftsfjæra), ble det i forhold til SFT-normen påvist forhøyet innhold av arsen, sink, olje, PAH og PCB i den overflatenære prøven (0,1-0,3 m) fra PG.16. I den dypere prøven (0,3-0,5 m) fra samme prøvegrop ble det ikke påvist forhøyet innhold av noen av de analyserte parametrene. I overflateprøven (0-0,05 m) fra PG.17 på samme lokalitet ble det påvist forhøyet innhold over SFT-norm av arsen og sink. Det ble ikke analysert for innhold av oljeprodukter, PAH eller PCB. I stedet ble det analysert for innhold av TBT, og med hensyn på utlekking til sjø overstiger resultatet tilstandsklasse V (meget sterkt forurenset) i henhold til SFT-veileder 97:03 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Det ble ikke påvist innhold av olje eller PAH i den dypere prøven (0,3-0,8 m) ved PG.17. Det var planlagt å analysere på jordprøven fra 0,05-0,3 m dybde, men laboratoriet kunne ikke finne denne prøven blant de innsendte jordprøvene. Dette sjekkes nå opp ved analyselaboratoriet samt ved Multiconsults geotekniske laboratorium i Oslo. På grunn av lavt analysebudsjett ble det ikke analysert på jordprøvene fra PG.14, som kan analyseres senere dersom det er ønskelig. Fuglenesveien (Område nr i tabell 1, PG.10 og 18) Prøven fra PG.10 er tatt i veikanten ved Fuglenesveien. Det ble analysert for innhold av metaller og PAH i jordprøven. Det ble ikke påvist innhold av PAH i prøven, men arsen og krom ble påvist like over SFT-norm. Jordprøven fra PG.18 er tatt nedenfor Shellstasjonen og det ble analysert for innhold av metaller, olje, PAH og PCB. Analysene viste innhold av arsen og sink like over normen, mens påvist innhold av olje, PAH og PCB ligger under SFT-norm. Nedre Molla (Område nr. 11 i tabell 1, PG.9 og 12) I dette området var det tidligere lokalisert en glassmester. Bygget ligger på østsiden av Fuglenesveien, lengst vekk fra sjøen, men en eventuell PCB-forurensning kan ha spredt seg mot sjøen. Glassmesteren kan også ha dumpet glass og annet materiale i strandkanten/sjøen. PG.9 er en overflateprøve (0-0,1 m) tatt i hagen hvor glassmesteren tidligere holdt til. Massene var svakt forurenset av arsen, krom og sink. I tillegg ble det påvist innhold av PCB over SFTnorm (2,7 ganger normen). Jordprøven (0,1-0,5 m) fra PG.12 er tatt på andre siden av Fuglenesveien i fjæresonen nedstrøms glassmesteren. Prøven ble analysert for innhold av metaller, olje, PAH og PCB. Det ble påvist arsen, bly, kobber og sink like over SFT-norm. Det ble i tillegg påvist forhøyet innhold av b(a)p (7,4 ganger SFT-norm) og PAH (5 ganger normen). PG.8, 11 og 13 er tatt i dette området, men det ble valgt å ikke gjennomføre analyser på jordprøver fra disse prøvepunktene ut fra begrenset analysebudsjett /EOK 1. desember 2005 Side 17 av 22

18 Det ble prioritert å analysere på jordprøver av det mørke, misfargede sjiktet i PG.12 og anta at denne ville ha høyere forurensningsgrad ( worst case ) enn prøver fra PG.11 og 13. Jernteppet-Storelva (Område nr i tabell 1, PG.1-6 ) Det ble tatt 6 sjakter (PG.1-6) for innsamling av jordprøver i dette området, men det ble bare analysert på jordprøver fra 5 av sjaktene. I tillegg ble det tatt ut sand for kjemisk analyse fra en kommunal kloakk-kum. PG.1-4 er tatt på den gamle Findustomta, og kjemiske analyser ble utført på prøver fra PG.1, 3 og 4. PG.2 ligger i området hvor det tidligere er tatt ut prøver av Rambøll Norge AS, og det ble antatt at prøveresultatene fra den undersøkelsen i tillegg til analyser fra PG.1 og 3 ville være representative også for PG.2. Prøven fra PG.1 (0-0,5 m) ble kun analysert for innhold av metaller. Det ble påvist forhøyet innhold av arsen, bly og sink i denne prøvegropen. Prøvene fra PG.3 og 4 ble analysert for innhold av metaller, olje, PAH og PCB. I prøven fra PG.3 ble det påvist innhold av arsen tilsvarende 9 ganger SFT-norm. I tillegg ble det påvist PCB (like over normen), oljeforbindelser (70 ganger normen) og PAH (1,9 ganger normen). Jordprøven fra PG.4 viste innhold av arsen, bly, kobber og sink over SFT-norm. Det ble i tillegg påvist forhøyede verdier av oljeforbindelser og PCB. PG.5 er tatt i fjæra ved FIKAS og to jordprøver (2,5-3 m og 3-3,5 m) ble analysert for innhold av metaller, PAH og PCB (2,5-3 m). I tillegg ble det analysert for oljeforbindelser i den dypeste prøven. Det ble påvist arsen like over normen i begge prøvene. Jordprøven fra 2,5-3 m hadde innhold av sink og PCB like over normen, men det ble ikke påvist PAH ved denne dybden. Den dypeste prøven (3-3,5 m) viste innhold av PAH, b(a)p og PCB (2-4 ganger SFT-norm). PG.6 er tatt mellom FIKAS og Storelva og én dypere jordprøve (2-2,5 m) ble sendt til analyse for innhold av metaller, olje, PAH og PCB. Prøven hadde forhøyet innhold av arsen (like over normen), b(a)p og PAH (begge 9 ganger normen). Hammerfest sykehus og Dampskipskaia Overflateprøven fra PG.15 ved sykehuset ble bare analysert for innhold av metaller, og det var kun innhold av sink som så vidt oversteg SFTs norm. Prøven fra PG.7 (0,2-0,5 m) ble analysert for innhold av metaller, olje og PAH. Av metallene var det arsen, bly og sink som oversteg normverdien og b(a)p og PAH av de organiske miljøgiftene. De organiske miljøgiftene (PAH og b(a)p) oversteg normen med ganger, mens metallene ble påvist med verdier tilsvarende 2,5 (bly) til 4 (sink) ganger SFT-norm. Kommunalt avløp Det er 3200 PE (personenheter) knyttet til dette avløpet 1). Analysene av sand fra kummen viste svært høy forurensning av oljeprodukter ( mg/kg TS av totale hydrokarboner). Det ble ikke påvist innhold av tungmetaller, PAH og PCB over SFTs normverdier, selv om det kunne forventes å finne innhold av PAH på grunn av høyt innhold av totale hydrokarboner. Korngraderingsanalyser viser at prøven inneholdt < 1% finstoff (< 0,063µm) (vedlegg D). Det er vanskelig å fastslå om dette skyldes at alt finstoffet fraktes via utløpet (U4) til indre havn eller at avløpsvannet inneholder lite finstoff generelt. 1) Akvaplan-niva rapport APN , 2003, Miljøstatus og kartlegging av kilder til miljøbelastning i Hammerfest, Honningsvåg og Båtsfjord havneområder oktober november /EOK 1. desember 2005 Side 18 av 22

19 Analyseresultater av utslippsvannet påviste ingen metaller over grenseverdien for drikkevann. Når det gjelder PAH er deteksjonsgrensene høyere enn grenseverdiene. Det er derfor vanskelig å bestemme om reelt innhold av PAH overstiger grenseverdien for drikkevann. Analyseresultatene av både avløpsvannet og sanden fra sandfanget indikerer at det er lite av de analyserte miljøgiftene som spres via det største avløpet (U4). Det kan ikke utelukkes at slam med høyt innhold av miljøgifter drenerer via kummen til indre havn. Naturlige bakgrunnsverdier for tungmetaller Det ble påvist innhold av tungmetaller i flere av prøvene. Noen av de påviste konsentrasjonene av metaller kan skyldes høye naturlige bakgrunnsverdier. Tabell 5 viser bergartenes naturlige innhold av tungmetaller i området Øksfjord Magerøy 1). Tabell 5 Naturlig bakgrunnsnivå for enkelte tungmetaller (mg/kg TS) i jord i området Øksfjord Magerøy sammenstilt med påvist innhold og SFTs normverdi. Parameter Gjennomsnittlig bakgrunnsverdi Spredning i bakgrunnsverdi Påvist innhold SFTs normverdi Arsen 3,7 0,8-11 1, Bly 15 6,2-62 0, Kobber 19 8,1-69 3, Krom , Nikkel 12 5,1-26 6, Sink Som tabellen viser er påvist innhold av krom innenfor spredningsintervallet for naturlig bakgrunnsverdi. For arsen (PG.3, 4 og 17) og bly (PG.1, 4, 7 og 12) er det kun få prøver som overstiger øvre grense for naturlig bakgrunnsverdi. Nikkel er ikke påvist høyere enn SFT-norm i noen av prøvene, og det er kun tre prøver (PG.1, 3 og 17) som ligger over øvre grense for naturlig bakgrunnsverdi. Når det gjelder sink er påvist innhold over øvre grense for naturlig bakgrunnsverdi i de fleste prøvene. 6. Sammenstilling av resultater Resultatene av de miljøtekniske grunnundersøkelsene på land er sammenstilt med undersøkelsene utført av Akvaplan-niva og Multiconsult AS i indre havn. Tabell 6 viser hvilke stasjoner og prøvegroper som er tatt i tilsvarende områder 2). Tabellen viser også påviste miljøgifter, forurensningsgrad og vurdering av spredningsfare ved de ulike lokalitetene på land. 1) Ottesen, T.O et al, 2000 Geokjemisk atlas for Norge (NGU & NVE) 2) Akvaplan-niva rapport APN , 2005, Miljøgifter i marine sedimenter, Båtsfjord og Hammerfest Havn, /EOK 1. desember 2005 Side 19 av 22

20 Tabell 6 Sammenstilling av data fra miljøundersøkelsene på land og på sjø Område Prøvegrop Forurensning på land Analyser Påviste parametre over SFTs norm Forurensningsgrad (erfaringsmessig) Spredningsfare (erfaringsmessig) Forurensning i sedimenter Stasjon Parameter (tilstandsklasse) Findustomta PG.1-4 PG.1, 3, og 4 arsen, bly, kobber, sink, olje, PAH, PCB. Høy (arsen, sink, olje) Bør undersøkes nærmere HAM 5 St.6, 7 og 8 PAH (IV-V) PCB og TBT (V) Cd, Pb, Hg, Zn (III) Cu (III-IV) FIKAS - Storelva PG.5-6 PG.5-6 arsen, sink, PAH, PCB Lav til middels Lav H 4, 6 og 7 HAM 4 PCB (III-V) PAH (V) Cd (III) Pb (III) Hg (III) Nedre Molla PG.8, 9, 11, 12 og 13 PG.9 og 12 arsen, bly, kobber, krom, sink, PAH, PCB Middels til høy (sink, PAH) Lav til middels H 5 PCB (III) PAH (V) Hg (III) Fuglenes PG.14, 16 og 17 GC Rieber Salt AS (13 sjakter) PG. 16 og analyser arsen, sink, olje PAH, PCB, TBT Høy (arsen, sink, olje PAH, PCB, TBT) Høy Bør kartlegges HAM 1 og 2 PCB (V) PAH (III) TBT (V) Hg (III) Dampskipskaia PG.7 PG.7 arsen, bly, sink, PAH Middels til høy (Bly, sink, PAH, b(a)p) Bør undersøkes nærmere HAM 6 PCB, PAH, TBT (V) Cu (III) Hg (III) 7. Vurdering av aktive forurensningskilder i lys av fastsatte miljømål 7.1 Utlekking fra forurenset grunn Basert på utførte undersøkelser med prøvetaking og analyser av jordprøver, er det bare ved områdene Fugleneset (inkludert Verftsfjæra og Hammerfest Maritime Service AS), Findustomta og Dampskipskaia at det er grunnlag for mistanke om at det kan foregå spredning av forurensning fra land til indre havn. Dersom det foregår spredning er det usikkert om dette er i et så stort omfang at det vil ha betydning for om kortsiktige og langsiktige miljømål for Hammerfest havn kan nås. I disse områdene anbefales det derfor nærmere undersøkelser.,for området mellom FIKAS og Nedre Molla antas det at forurensningssituasjonen ikke er til hinder for at miljømålene for havnebassenget oppnås. Dette basert på erfaringsmessige tall med hensyn til påvist forurensningsgrad og type fra tidligere undersøkelser andre steder. 7.2 Kommunal kloakk og punktutslipp Det ble tatt ut sandprøve fra det største (U4, 3200 PE) av de kommunale avløpsrørene som går urenset til sjø. Denne prøven viste et svært høyt innhold av oljeprodukter, som kan skyldes en lekkasje fra et av områdene som har drenering til kummen. Ut fra resultatet fra sandanalysen ser /EOK 1. desember 2005 Side 20 av 22

21 det ikke ut til at avløpet er en potensiell kilde for spredning av partikkebundne miljøgifter utenom olje, da det ikke ble påvist metaller eller PAH i prøven. Prøven inneholdt lite slam, noe som enten kan bety at finstoffet er vasket på sjøen, eller at avløpsvannet ikke inneholder finstoff som kan være en kilde til spredning av forurensning til havnebassenget. Grenseverdi for ubetydelig risiko for olje i sjøbunnssedimenter 1) er på 50 mg/kg før en må gå videre til trinn 2 av risikovurderingen. Oljeinnholdet i sanden var langt over grenseverdien og det anbefales av den grunn å bytte ut sanden i sandfanget. Vannprøver innsamlet av kommunen viste trolig ingen parametre over grenseverdien for drikkevann, noe som indikerer at avløpsvannet fra kommunen ikke er til hinder for oppnåelse av de kort- og langsiktige miljømålene for Hammerfest havn. På bakgrunn av høye deteksjonsgrenser er det vanskelig å bestemme om reelt PAH-innhold oversteg grenseverdiene for drikkevann. Det er likevel usikkerhet med hensyn til innhold av finstoff i vannprøvene, med tanke på utslipp av partikkelbundet forurensning. Utslipp fra Hammerfest sykehus ledes til Rossmola i følge Hammerfest kommunes hovedplan for avløp av Nedbør og avrenning fra tette flater Hammerfest kommune har opplyst at det er en kombinert løsning når det gjelder overvannsledninger i sentrum av byen. Dette innebærer at det meste av smeltevann og regnvann i sentrum samles opp i overvannsnettet og har utløp via de kommunale utslippene. Det må kartlegges hvor mye slam avløpsvannet fører med seg til sjøen før en kan bestemme hvordan nedbør og avrenning fra tette flater påvirker miljømålene for Hammerfest havn. 7.4 Deponering av snø I følge opplysninger fra Hammerfest kommune deponeres det meste av brøytesnø langs veikanten slik at avrenning vil foregå gjennom det kommunale avløpsnettet. Dersom det er store snømengder deponeres snøen i hovedsak i Storvatnet og av og til i sjøen. Av den grunn er det potensielle kilder som slam i avløpsvannet og utlekking fra Storvatnet som vil bestemme hvorvidt miljømålene vil kunne oppnås med hensyn til deponering av snø. 7.5 Sigevann fra avfallsfyllinger. Tilførsler via bekker og elver Gamle kommunale avfallsfyllinger ved Dungan og ved Rossmola har ikke avrenning direkte til indre havn og er derfor ikke tatt med i denne undersøkelsen. Storvatnet kan være en mulig kilde til påvist forurensning i havnesedimenter på bakgrunn av opplysninger fra ansatte i kommunen om piratdeponi i vannet. Forurensningen vil da i hovedsak spres via Storelva. Ut fra manglende undersøkelser ved Storvatnet/Storelva, kan det ikke bestemmes hvorvidt dette området påvirker miljømålene for sjøbunnssedimentene. 1) Veileder for Risikovurdering av forurenset sediment, 2004, av NIVA (Norsk institutt for vannforskning) og NGI (Norges geotekniske institutt) /EOK 1. desember 2005 Side 21 av 22

22 8. Konklusjon videre arbeid Den foreliggende datamengden er begrenset slik at en ikke kan konkludere hvorvidt påvist forurensning på land er til hinder for at miljømål for sedimentene kan oppnås. Begrenset datamengde skyldes lavt budsjett i forhold til ønsket omfang av undersøkelsene. Fugleneset, spesielt ved eiendommen til G.C. Rieber Salt AS og verftsfjæra bør kartlegges med hensyn til potensiell utlekking. Det bør i tillegg gjennomføres miljøtekniske grunnundersøkelser på området til Bunker Oil og Hammerfest Maritime Service. Det anbefales å gjennomføre en spredningsvurdering med etablering av grunnvannsbrønner i områder med høyest forurensingsgrad som Fuglenes (inkludert verftsfjæra), Findustomta og Dampskipskaia. Det anbefales i tillegg at det gjennomføres en kartlegging av eventuell spredning av forurensning fra Storvatnet til indre havn. Dette kan gjøres ved bruk av sedimentfeller, SPMDmembraner eller lignende. Utlekkingsberegninger fra Storvatnet bør inngå i spredningsvurderingen. Avløpsvannet bør undersøkes nærmere med hensyn til innhold av finstoff for å utelukke dette som en eventuell kilde for spredning av forurensning i lys av fastsatte miljømål. Utenom hensyn til fastsatte miljømål for havnesedimentene, anbefales det på bakgrunn av påvist forurensning å gjennomføre en helsebasert risikovurdering av forurenset grunn, etter SFTveileder 99:01, for alle analyseresultatene på land. Risikovurderingen bør også ta med undersøkelsene på Rieber-tomta samt Rambølls undersøkelse ved Findustomta. Undersøkelser fra andre eiendommer med forurenset grunn (for eksempel Hammerfest Maritime Service AS) bør inngå i risikovurderingen. En slik helsbasert risikovurdering vil gi føringer for tiltak på land med hensyn til brukere av områdene. I tillegg bør det gjennomføres miljøtekniske grunnundersøkelser ved det tidligere søppeldeponiet ved Dungan, for å kartlegge hvor mye utlekking av miljøgifter det foregår fra deponiet og om dette kan føres med tidevannet/havstrømmer til indre havn. Tegningene nr. 10 til 14 viser prøvegropene med prøvetakingsintervaller. Det er samlet inn langt flere jordprøver enn de som ble analysert i denne undersøkelsen. Prøvene er oppbevart forskriftsmessig ved vårt laboratorium i Oslo, og kan analyseres senere dersom det er behov for det /EOK 1. desember 2005 Side 22 av 22

23 Arkivreferanser: Fagområde: Stikkord: Miljøgeologi Forurenset grunn, grunnundersøkelse, sjaktegraving, fyllmasse, metaller, olje, PCB, PAH, TBT Land/Fylke: Finnmark Kartblad: 1936 III Kommune: Hammerfest UTM koordinater, Sone: 34 W Sted: Hammerfest by Øst: 5990 Nord: Distribusjon: Begrenset Intern Fri (Spesifisert av Oppdragsgiver) Dokumentkontroll: Dokument Revisjon 1 Revisjon 2 Revisjon 3 1. desember 2005 Dato Sign Dato Sign Dato Sign Dato Sign Forutsetninger Grunnlagsdata Teknisk innhold Utarbeidet 1/12-05 Eok 7/12-05 Eok Kontrollert 4/12-05 Sl 12/12-05 Sl Utarbeidet 1/12-05 Eok 7/12-05 Eok Kontrollert 4/12-05 Sl 12/12-05 Sl Utarbeidet 1/12-05 Eok 7/12-05 Eok Kontrollert 4/12-05 Sl 12/12-05 Sl Format Utarbeidet 1/12-05 Eok 7/12-05 Eok Anmerkninger Kontrollert 4/12-05 Sl 12/12-05 Sl Godkjent for utsendelse Dato: Sign.: (Seksjonsleder/Avdelingsleder) /EOK 7. desember 2005