Brukermanual Klimagassregnskap.no

Transkript

1 Brukermanual Klimagassregnskap.no Versjon 2, juni 2009 Eivind Selvig, Civitas Njål Arge, Civitas Tom Normann Hamre, Numerika Lars Petter Nilsen, AS Bygganalyse Kjell Gurigard, Siv Ing Kjell Gurigard AS

2 Innhold Om klimagassregnskap.no... 3 Om klimagassregnskap.no... 3 Forutsetninger for bruk... 3 Resultat av bruk... 4 Bli kjent med klimagassregnskap.no... 4 Arbeidsprosessen ved bruke av modellen... 5 Systemkrav... 6 Hvordan få tilgang... 6 Informasjon om prosjektet og kontaktpersoner... 7 Logg inn i klimagassregnskap.no Prosjektbeskrivelse... 9 Relevante mål for prosjektet... 9 Avgrens klimagassregnskapet... 9 Legg inn data i modellen A Materialer Relevante mål og avgrensning av klimagassregnskapet Innhent informasjon om materialbruk Bearbeid data Legg inn data materialmodulen Studer beregnede utslipp B Anleggsfasen Relevante mål for anleggsfasen av prosjektet Avgrensning av anleggsfasen Innhent informasjon om anleggsfasen Legg inn informasjon i anleggsmodulen Studer beregnede utslipp C Stasjonær energi Mål og avgrensninger Innhent og legg inn informasjon om stasjonært energibruk Studer beregnede utslipp D Transport Mål og avgrensninger Innhent og bearbeid informasjon om transport Legg inn informasjon om transport Studer beregnede utslipp Utslippsfaktor - elektrisitet Vurder behov for justering og legg inn valgt faktor Sammendrag/resultatrapport Vurder resultatet mot mål og i fht. andre prosjekter Usikkerhet og følsomhetsvurderinger Vurder tiltak > justeringer av prosjektet > alternativt prosjekt Ordliste B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 2

3 Om klimagassregnskap.no Om klimagassregnskap.no Klimagassregnskap.no er et verktøy/modell for å kartlegge det totale klimagassutslippet relatert til eksisterende eller planlagt bygg. Modellen kan brukes både som et planleggingsverktøy for å teste ut utslippskonsekvensene av alternative eiendomsprosjekter eller kartlegge/dokumentere utslippsbelastningen til eksisterende bygg. Hensikten med klimagassregnskap.no er å hjelpebyggherre, eiendomsutviklere og planleggere til å utforske hva som forårsaker klimagassutslipp i byggeprosjekter og hvilke valg som kan redusere utslippene. Modellen kan brukes til å etablere realistiske klimamål for byggeprosjektet og vise hvilke tiltak som er nødvendig for å nå dem. Modellen hjelper deg til å forstå hvor du mest effektivt kan redusere klimagassutslipp enten det er effektiviseringstiltak, energiomlegging, endret transportpolicy tilknyttet eksisterende bygg eller det er planlegging av nye eiendomsprosjekter. Klimagassregnskap.noberegner de totale klimagassutslippene fra et bygg gjennom dets levetid, og synliggjøre utslippsvirkningene av de valgte løsninger. Modellen består av fire moduler: materialer i bygget, anleggsfasen, transport under drift av bygget og stasjonær energi under drift av bygget. Modellen beregner ikke kostnader. Både direkte og indirekte utslipp beregnes. Direkte utslipp er de utslipp som fysisk skjer der bygget er lokalisert, innenfor et definert planområde. Et slikt utslippsregnskap vil imidlertid bare omfatte en liten del av de klimagassutslippene bygget samlet sett forårsaker. Helheten får man først fram ved i tillegg å beregne de indirekte utslipp. Disse skjer utenfor planområdet, men som en følge av produksjon av materialer som inngår i bygget, transporten av materialene fra produsent til byggeplass, transport av varer og ikke minst personer både under konstruksjon og drift. Det er også mulig å beregne utslipp fra elektrisitetsbruk som inngår i produksjon av materialer, byggestrøm, drift av bygget, skinnegående transport, mv. Det er foreløpig uavklart hvordan man skal håndtere koblingen mellom el-bruk og utslipp i denne typen livsløpsberegninger. Verktøyet gir derfor brukeren mulighet til å velge hvilke utslippsfaktor man ønsker å bruke. Hvis man ikke vil inkludere utslipp fra el-bruk i beregningen settes faktoren til null. Systematikken i modellen bygger på at både direkte og indirekte utslipp skal inkluderes i beregningene. Dette omtales ofte som beregning av CO 2 -fotavtrykk. De 4 modulene kan anvendes uavhengig av hverandre, men modellens styrke ligger i helhetenog muligheten til vurdere utslippene fra alle hovedkildene, både indirekte og direkte utslipp. Dette gir et unikt helhetsbilde og viser hvilke deler av bygget(prosjektet) som bidrar mest til klimagassutslippene. Beregningsverktøyet (modellen) klimagassregnskap.no er utviklet på oppdrag fra Statsbygg av en prosjektgruppe ledet av Civitas AS. Forutsetninger for bruk Modellen er web-basert og gratis å ta i bruk; For å komme i gang kreves det at man har tilgang til internett, en vanlig nettleser og et passord (nærmere om tilgang nedenfor). Oppstart av beregninger krever at man har data om et konkret bygg/byggeprosjekt, eksisterende eller under planlegging. Nødvendige data er blant annet byggets størrelse (bruksareal/oppvarmet areal: m 2 ), tiltenkte funksjoner (bolig, kontor, el.l.), materialmengder (overslag eller detaljert), antatt energibehov eller faktisk energibruk hvis det er et B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 3

4 eksisterende bygg, geografisk plassering og tilgjengelighet/avstand til kollektive reisemidler, mv. Det er en forutsetningmed generell kunnskap om byggeprosjekter, energibruk og transport. Spesialkompetanse kan være nødvendig med hensyn på systematisering av blant annet materialmengder, dvs. data for innlegging i materialmodulen. Modellen inneholder en rekke utgangsverdier (default) som kan benyttes hvis man ikke har prosjektspesifikke data eller annen informasjon som skulle tilsi justeringer. Bruker kan imidlertid endre defaultverdiene som er oppgitt for blant annet turproduksjon, reiselengde, energibehov, virkningsgrader, utslippsfaktor for elektrisitet, mv.. Nedenfor er det gitt utførlige beskrivelser av de ulike modulene og hva som er minimumskrav for å få ut klimagassresultater, og hva som vil gi beregningene større nøyaktighet. Resultat av bruk Resultatet fra bruk av modellen vil være klimagassutslipp for byggets levetid enten fra en fase/del av byggets liv eller som helhet. Modellen vil enten: dokumentere utslipp knyttet til et eksisterende bygg, eller estimere utslipp fra et bygg under planlegging og eventuelle alternative løsninger Resultatene presenteres som utslipp av CO 2 -ekvivalenter for byggets levetid på 60 år og per m 2 bruksareal/oppvarmet areal per år. Sistnevnte er et beregnet årlig gjennomsnitt for levetiden. Utslippsresultatet rapporteres i den enkelte modul og i en samlet resultatrapportering (tabellformat). Utslippene splittes opp på for eksempel ulike bygningsdeler i materialmodulen, ulike transportmidler i transportmodulen og ulike energibruksformål i stasjonær energi modulen. Foretar brukeren endringer i prosjektet, for eksempel en annen lokalisering av bygget eller andre valg av materialer, vil dette resultere i endrede utslipp. Resultatrapporteringen vil ved iterering og å lagre delresultater underveis (eksportmuligheter til Excel og mulighet til å opprette kopi/alternativ-prosjekter) gir dette en mulighet til å se utslippskonsekvenser av ulike valg. Det gir anledning til å vurdere andre løsninger i eget prosjekt og vurdere prosjektet i forhold til andre tilsvarende bygg. Det vil etter hvert som modellen tas i bruk av flere, bygges opp en erfaringsdatabasen som man kan bruke som sammenligningsgrunnlag. Bli kjent med klimagassregnskap.no Klimagassregnskap.no består av fire hovedmoduler (2A til 2D) i tillegg til en generell del (1. Prosjektbeskrivelse), Spørsmål om utslippsfaktor for elektrisitet (3. Utslippsfaktorer) og en samlet resultatrapportering (4. Sammendrag). Se figur 1 som er et skjermbilde av åpningssiden i modellen. Du gjør deg kjent med modellen ved å klikke deg gjennom de ulike delmodulene for å se på strukturen og hvordan modellen er bygget opp. Det kan være en fordel å se nærmere på hvilke inndata som etterspørres og hvor det finnes og ikke finnes default verdier. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 4

5 Figur 1:Startsiden (introduksjonssiden) i klimagassregnskap.no Utslippene beregnes for hver av de fire delområder (modulene 2A til 2D);materialer (E m ), anlegg (E a ), stasjonær energi (E s ) og transport (E t ), og summeres opp til et totalt utslipp fra prosjektet/bygget (E T ) : Formel 1: E T = E m + E a + E s+ E t Beregningene i hver av modulene følger samme systematikk etter følgende forenklede formel, eksempel anleggsmodulen: Formel 2: E a = I a1 * E a1 + I a2 * E a2 + Der E a er samlet utslipp fra delmodulen (her anlegg), I a1 er innsatsfaktor 1 under anlegg og E a1 er utslippsfaktoren som kan kobles sammen med innsatsfaktoren. Du som bruker av klimagassregnskap.nolegger inn aktivitetsdata eller innsatsfaktorer, modellen kobler innsatsfaktorene opp mot forhåndsdefinerte utslippsfaktorer. Der det ikke er en direkte sammenheng foretar modellen mellomregninger for å få til koblingenmellom tilgjenglige aktivitetsdata ogutslippsfaktorer. Arbeidsprosessen ved bruke av modellen Arbeidsprosessen ved bruke av modellen er som beskrevet i Figur 2nedenfor. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 5

6 1. Prosjektbeskrivelse. Her skal du beskrive prosjektet, dvs. gi de viktigste karakteristika, angi ulike miljø/klimamål og foreta avgrensninger for prosjektet; areal, geografisk plassering og funksjon. 2. A til D. Delmodulene hvor detlegges inn data som grunnlag for å beregne utslippene. Her er det egne prosesser for innleggingen av data. Utslipp beregnes per delmodul. 3. Utslippsfaktorer.Her er foretas valget om man vil bruke utslipp fra elektrisitetsbruk eller ikke, og hvilken faktor som skal anvendes. 4. Sammendrag. Etter å ha gått gjennom vil et sammendrag av resultatene framkomme i 4. Du kan så eksportere sammendraget til en excel-fil og analysere utslippsresultatene samlet. Ønsker du å ta vare på dette prosjektet i sin helhet som en referanse kan du lage en kopi av prosjektet før du går i gang med endringer for å få ned utslippene. Du vil av sammendraget finne ut hvilke kilder som bidrar mest til utslippene fra dette bygget. Ved å gå inn i hver enkelt modul kan du iterere; foreta nye valg av forutsetninger og se utslippsvirkningen av disse. På denne måten kan man komme fram til et eller flere lavutslippsalternativer. Figur 2: Arbeidsprosessen ved bruk av modellen Systemkrav For å bruke klimaregnskap.no trenger du: Internett tilkobling En nyere versjon av Internett Explorer, Mozilla Firefox,Safari (Mac), eller lignende Hvordan få tilgang For å ta i bruk modellen ta kontakt med ZdenaCervenka, seniorrådgiver, Forskning og samfunn, Statsbygg, e-post: Zdena.Cervenka@statsbygg.no. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 6

7 Du vil da få tildelt et passord under forutsetning av at prosjektdata gjøres tilgjengelige for Statsbygg til den videre modellutviklingen. Informasjon om prosjektet og kontaktpersoner Prosjektet er finansiert av Statsbygg. Prosjektleder i Statsbygg: ZdenaCervenka, seniorrådgiver, Forskning og samfunn. Prosjektleder for utviklingen har vært Civitas med en prosjektgruppe som har bestått av medarbeidere fra Civitas, Bygganalyse, Siv.ing. Kjell Gurigard og Numerika. Andre bidragsytere har vært Urbanet Analyse, Cicero og SINTEFByggforsk. Kontaktpersoner i prosjektgruppen er: Prosjektleder: Eivind Selvig, Civitas, eivind.selvig@civitas.no Modellteknisk: Tom Normann Hamre, Numerika, tnh@numerika.no Transportmodulen: Njål Arge, Civitas, njal.arge@civitas.no Materialmodulen: Lars Petter Nilsen, Bygganalyse, lpn@bygganalyse.no Stasjonær energi modulen: Kjell Gurigard, Siv.ing Kjell Gurigard, kjellgur@online.no Anleggsmodulen: Eivind Selvig, Civitas, eivind.selvig@civitas.no Logg inn i klimagassregnskap.no Ved innlogging i modellen klimagassregnskap.no må du oppgi prosjektnummer og passord. Du blir også bedt om å oppgi navn ditt. Dette brukes til å føre en endringslogg; den registrerer hvem, når og i hvilke moduler det er foretatt endringer. Denne loggen ligger tilgjengelig kun for de som har tilgang til prosjektnummer og passord. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 7

8 B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 8

9 1 Prosjektbeskrivelse Her skal man gi en overordnet beskrivelse av myndighetenes og prosjektets mål, hovedkarakteristika for bygget, systemavgrensning for byggeprosjektet og avgrensninger av hvilke moduler av klimagassregnskap.no man tar i bruk. Noen av karakteristika for byggeprosjektet er en forutsetning for å kunne gå videre med beregningene. Figur 3:Bruk av og innlegging av data i 1. Prosjektbeskrivelse Relevante mål for prosjektet Alle byggeprosjekter er underlagt statlige og lokale krav. Disse kan gi føringer som påvirker valg av løsninger og dermed klimagassutslippene fra prosjektet. Et eksempel er at tomten som er valgt ligger innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme der det er fastsatt tilknytningsplikt. Andre føringer kan ligge i utbyggers eller leietagers policy dokumenter, f.eks. et overordnet dokument for virksomhetens miljø- og samfunnsansvar (CSR). Her kan det ligge klare mål om at for eksempel klimagassutslippene fra virksomhetens ulike områder skal være 50% lavere enn gjennomsnittet for bransjen. I tillegg etableres det for de aller fleste byggeprosjekter et eget miljøprogram der det er nedfelt prosjektspesifikke miljømål. Disse kan være formulert som utslippsmål eller tiltaks/aktivitetsmål som igjen er knyttet opp mot miljøbelastningene som aktiviteten forårsaker. Klimagassregnskap.no vil være til hjelp å fastsette mer presise og detaljerte mål. Det er viktig å forankre bruken av klimagassregnskap.no til mål fastsatt i miljøprogrammet. Hvis det er flere brukere og/eller prosjektet pågår over lang tid er det en fordel å legge inn en kortversjon av miljømålene under den generelle beskrivelsen av prosjektet. Det vil også være en hjelp ved analysering av resultatene og vurdering av måloppnåelse/bidrag til måloppnåelse. Avgrens klimagassregnskapet Systemavgrensning er en vesentlig forutsetning for å både foreta beregningene og å forstå de resultater som fremkommer. Det kan være at man velger å kun beregne utslipp fra deler av prosjektet, for eksempel kun ett av flere bygg i et større prosjekt eller bare utslippene fra stasjonær energibruk (kun anvende en av modulene). Det kan også være at man ikke vil inkludere indirekte utslipp fra elektrisitet, mv. Avgrensningen innebærer også å angi prosjektets størrelse i antall kvm bruksareal/oppvarmet areal (m 2 ) av de ulike bygningsfunksjonene som prosjektet omfatter, jf. bygningstyper i teknisk forskrift energidelen til plan- og bygningsloven. Alternativt lage separate prosjekter for hver bygningsfunksjon som inngår. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 9

10 Legg inn data i modellen Innlegging av informasjonen om mål og avgrensning av prosjektet gjøres i egne felter i skjermbildet 1.1 Beskrivelse.Det blir også laget en automatisk endringslogg. Under skjermbildet 1.2 Arealfordeling(se figur) må det legges det inn antall m 2 bygg av ulik type funksjon. Dette er nødvendig for å kunne gjennomføre øvrige beregninger. Figur 4:Bygningsfunksjoner i modellen. Angi areal av byggfunksjoner som skal inngå i klimagassregnskapet. Utsnitt av skjermbilde fra klimagassregnskap.no B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 10

11 2AMaterialer For å kunne si noe om utslippet fra materialdelen, må vi vite så mye som mulig om typer materialer som er benyttet og omfanget av disse. Mengdene av materialene føres inn i materialmodulen enten som basismaterialer eller som bygningselementer. Utslippene beregnes ved å knytte utslipp fra utvinning av råvarer og produksjon av materialene, sammen med mengdene av materialer. Figur 5:Arbeidsprosessen ved bruk av materialmodulen. Relevante mål og avgrensning av klimagassregnskapet De fleste byggherrer/eiendomsutviklere har etablert en miljøpolicy og i enkelte tilfeller er denne spesifisert vedrørende materialbruk. Undersøk om det finnes konkrete mål om å redusere CO 2 -utslipp fra materialer eller om det er andre miljøkrav som f.eks. unngå materialer fra regnskog, materialer som inneholder stoffer på SFTsprioriteringsliste, etc. Det kan også være leverandører som er svartelistet pga etiske retningslinjer. Alle mål med relevans bør det redegjøres for i skjermbilde 2A.0 Mål og avgrensninger Avgrensninger er viktig med hensyn på omfanget og typen av alle materialene som er benyttet i prosjektet. Jo nærmere 100%, jo bedre! Ombyggingsprosjekter vil alltid ha en form for grensesnitt mellom eksisterende bygningskropp og de nye materialene, og det kan av og til være uklart hva som faktisk ble omfattet av den ene eller den andre delen. Beskriv hvilke bygningsdeler som er inkludert eller ikke omfattet av dokumenterte materialmengder (enten i FDV-dokumentasjonen, eksisterende bygg, eller fra kalkyler med beskrivende mengder (BM). Det vil alltids være deler av bygningsmaterialene som unnslipper mengdebeskrivelsene og eller klimagassberegningene av ulike årsaker. Disse manglene behøver ikke være av stor betydning. Det er likevel viktig å beskrive de deler av bygget som ikke dekkes av mengdebeskrivelsene. Innhent informasjon om materialbruk Hvor skal man lete for å finne ut av hva bygget er laget av? Svaret er, i denne sammenhengen, den beskrivende mengdeberegningen (BM) ved oppføring av nye bygg, og i FDV-dokumentasjonen for eksisterende bygg. Alle byggeprosjekter har et avtaledokument mellom byggherre og entreprenøren som bygger det. Her utgjør BMen viktig del av denne kontrakten og inneholder spesifikasjoner på hva som skal bygges, hvordan utførelsen skal være og i hvilket omfang det er snakk om. Det er også avtalefestet hva FDV-dokumentasjonen (FDV=Forvaltning, Drift og Vedlikehold) skal inneholde ved overdragelse av ferdig bygg. På oppdrag fra byggherre er det de prosjekterende som har denne type informasjon. Arkitekt (ARK), Byggtekniker (RIB), Elektrokonsulent (RIE) og VVS-konsulent (RIV) er de som vet mest om byggets innhold før bygging trer i kraft. Det vil være mest om å gjøre å få tak i ARK-arbeidene og RIB-arbeidene. Det meste vil være å finne hos ARK, men de bærende elementene som dekker, søyler, bjelker, osv. vil være hensiktsmessig å hente fra RIB. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 11

12 Dernest er RIV, som leverer vann/avløp/ventilasjon, og til slutt RIE, med elektronikk og automatikk. Vårt forslag er å begynne med å kontakte arkitekten(e) eller de som har laget BMfor arkitekten. Disse bør helst kunne legge fram en digital versjon av BM. G-Prog beskrivelse eller Focus Anbuder eksempler på slike program der det er enkelt å eksportere data over til et regneark. En viss grad av bearbeiding er nødvendig for å systematisere de mengder som bygget består av slik at data kan legges inn i klimagassregnskap.no. Det er svært arbeidskrevende og lite egnet hvis dokumentasjonen ikke foreligger digitalt i format som kan bearbeides videre. Det vesentligste er å inkludere de bygningselementene som utgjør de største volumene. Det er knytte utslippsfaktorer til alle hovedelementene i et bygg. Det er imidlertid noen materialer som foreløpig ikke er dekket av modellen, dvs. som ikke har definerte utslippsfaktorer. Det vil da ikke beregnes utslipp for disse materialene selv om du har lagt inn riktige mengder. Gjennom uttesting har det vist seg at disse manglene sannsynligvis ikke utgjør mer enn ca 5-10 prosent for lavt klimagassutslipp for et normalbygg. Bearbeid data Når man har fått laget seg et arbeidsunderlag i form av BM-eksport (til regneark), starter en bearbeidingsprosess. Postene i BM befinner seg på en egen linje i regnearket, og man har kolonner for postnr. NS-kode, tekst, enhet og mengde. Utvid deretter regnearket med noen ekstra arbeidskolonner og definere et filter slik det kan holdes orden på hvilke poster som er medtatt hvor, og det er mulig å kun se på et begrenset utvalg av gangen. Eksempler på slike arbeidskolonner kan være linjer relevant, referanse, bygningsdel, status og evt. omregning (til annen enhet). Referanse kolonnen brukes til å legge inn 3 eller 4 siffer kodene som gjenfinnes i klimagassregnskap.no. Se Figur 6nedenfor. Dette gjør vi for å samle de deler av bygget/bygningselementer som er like, for eksempel alle innervegger, alle vinduer, alle dører, mv. Et typisk prosjekt kan for eksempel inneholde mellom 5-15 ulike typer innervegger som i BM er listet opp ulike steder og hver for seg med underposter for de enkelte bestanddelene. Å samle relativt like oppføringer vil derfor være med på å redusere det totale antallet oppføringer og bidra til at mengderegnskapet blir ryddigere. På denne måten kan man for eksempel redusere antall gipsplateoppføringer fra stk. til kanskje bare 3-4. Det gir vesentlig mindre arbeid med innlegging av dataene i klimagassregnskap.no. For det meste er det forholdsvis lette omregninger av benevnelser, for eksempel konvertere fra m til m 2 eller fra stk. til kg. Andre ganger er det mer omfattende, f.eks. kan det være poster som er veldig sammensatt og gjerne benevnes R.S. eller rund sum. Vi har beskrevet to rutiner for hvordan man skal gå fram for organisere mengdedata før man legger data inn i klimagassregnskap.no. Se tabellene 2A.2.1 og 2A.2.2. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 12

13 Figur 6: Eksempel på BM-eksporttil regneark tilrettelagt for videre bearbeiding av mengdebeskrivelser (BM eksport fra G-Prog beskrivelse). Tabell 2A.2.1: Rutine 1 for organisering av materialmengdedata Beskrivelse Nødvendig forarbeid Letter arbeidet med innlegging av materialmengder materialmodulen Må ha innhentet informasjon om materialbruk fra BM og eksportert til regneark, definert arbeidskolonner og lagt på filter. Nr Trinn 2A Sorter kolonne Post til å kun å vise poster som gjelder yttervegger; inneholder *.23.* 2 Skriv 23 i alle celler under bygningsdel 3 Sorter kolonne Post til å kun å vise poster som gjelder innervegger; inneholder *.24.* 4 Skriv 24 i alle celler under bygningsdel Osv. Gjenta punkt 1-4 for bygningsdelene 25, 26, 27, 28 og Sorter kolonne Post til vis alle. Sorter kolonne Enhet til å vise tomme 16 Skriv n (for nei) i alle celler under linjer relevant. Sorter kolonne Enhet til vis alle. 17 Sorter kolonne Tekst til å inneholde åpninger. 18 Skriv n i alle celler under linjer relevant. 19 Sorter kolonne linjer relevant til å vise tomme 20 Sorter kolonne tekst til å inneholde gips B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 13

14 Etter det første rutinearbeidet vil man i regnearket ha et utvalg poster som f.eks. inneholder ordet gips. Siden det også kan være andre poster enn gipsplate-poster som har det ordet gipsi seg, er det nødvendig å bruke NS-koder som grunnlag for videre sortering. Se tabell 2A A.2.2 Rutine 2 for organisering av materialmengdedata Beskrivelse Nødvendig forarbeid Letter arbeidet med innlegging av materialmengder materialmodulen Må ha utført rutine 2A.2.1 for organisering av data Nr Trinn 2A Sorter kolonne NS-kode til å kun å vise poster som gjelder gipsplater; Q63 og 13 (for 13mm gips) 2 Se på hver av postlinjene og finn ut hvilke linjer som omfatter fler enn 1 lag gips og annet enn 13mm 3 I kolonne omregning, legger du til faktor for antall lag, slik at cella rapporterer riktig m 2 gips 4 Sorter kolonne bygningsdel til Skriv i cellene under kolonne for referanse. Det er hit mengdene for dette utvalget skal. 6 Sorter kolonne bygningsdel til Skriv i cellene under kolonne for referanse. Det er hit mengdene for dette utvalget skal. 8 Gjenta for bygningsdel 25 og 26;plasser referansen på de respektive stedene i treet. Gjenta tilsvarende rutiner når det gjelder andre materialgrupper; bindingsverk av tre/stål, platekledninger av kryssfiner/spon, isolasjon, osv. For poster som inneholder flere typer materialer, kan man skille på dette med skilletegn i kolonnen for referanse. Et eksempel er forblending med tegl. Ofte er en murplate inkludert. Denne er imidlertid ikke laget av tegl, men av mineralull. Slik vil referanse-cellen på denne posten inneholde (for tegl); (for mineralull). Legg inn data materialmodulen Når alle postene har fått sitt nummer i kolonnen for referanse som er relatert til nummereringen i materialtreet i klimagassregnskap.no, kan man filtrere regnearket slik at man kan legge inn mengdene i materialmodulen. Begynn med laveste nummer i materialtreetog gå gjennom hele treet.figur 7 viser hvordan deler av materialtreet i modulen ser ut etter at det er lagt inn mengder for av rekke materialer. Rutine for innlegging av data er gitt i tabell 2A.2.3. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 14

15 Figur 7: Slik ser deler av material-treet i modellen ut. Her med beregnede klimagassutslipp for enkelte materialkategorier (hovedkategori -> underkategori -> del av underkategori) 2A.2.3 Rutine for innlegging av data Beskrivelse Nødvendig forarbeid Slik får du materialmengdene inn i modellens materialmodul Må ha utført rutine for bearbeiding av data Nr Trinn 2A Tøm alle filtre i regnearket 2 Sett filteret i kolonne for referanse til første oppføring av typen X-X-X-X (for eksempel ) 3 Summer verdiene i kolonnen mengder 4 Skriv inn denne summen i input-feltet for mengden på denne koden (klikk først 2-1, så og så ) Skriv inn evt. kommentarer og trykk Legg til. 5 Tilbake i regnearket, skriver du OK i kolonne for status. Ved å la denne kolonnen ha filter på ulik OK, skjules mengdene du har lagt inn, slik at det blir lettere huske hvor langt man har kommet i innleggingen. Lagre regneark. 6 Gjenta punkt 2-5 for alle ulike typer av kodeoppføringer i kolonnen for referanse. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 15

16 Studer beregnede utslipp Benytt funksjonen Beregn delsummer for å få modellen til å kalkulere og beregne utslippene på de innlagte mengdene.utslippene for den enkelte delsum av materialer vil da fremkomme i skjermbildet. Delsummene er totalt utslipp fra denne materialgruppen ved de mengder som inngår i bygget. Hvis man har erfaringstall fra andre bygg kan disse delsummene gi en indikasjon på utslippsnivå. Delsummene viser hvilke deler av bygget som bidrar mest til utslippet. Delsummene fra modulen overføres automatisk til 4. Sammendrag der utslippene fordeles på 60 år og oppvarmet areal. Hvis det er beregnet utslipp fra de andre hovedkildene kan man her studere om utslipp fra materialer utgjør en liten eller en stor del av samlet utslipp fra bygget gjennom dets levetid. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 16

17 2BAnleggsfasen Modulen beregner utslipp fra utgraving, transport av varer/tjenester inn/ut av byggeplass, konstruksjonen av bygget og arrondering av tomt. Det beregnes utslipp knyttet til energibruk til transport, arbeidsmaskiner, stasjonær energibruk. Utslipp knyttet til produksjon av materialer til uteområde, produksjon av pukk/jord/fyllmasser eller lignende beregnes ikke. Heller ikke utslipp på grunn av endret vegetasjon på tomt. Resultatet er beregnet utslipp fra anleggs- og konstruksjonsfasen, avgrenset til den perioden selve utgravingen og byggingen pågår. Utslippet beregnes samlet for hele perioden, fordelt på byggets levetid (60 år) og per m 2 oppvarmet areal ferdig bygg. Utslippsrapporten gir en tredelt kildefordeling: - utslipp fra transport - utslipp fra anleggsmaskiner - utslipp fra stasjonær energibruk Arbeidsprosessen er som vist i Figur 8. Figur 8: Arbeidsprosessen for bruk av anleggsmodulen Relevante mål for anleggsfasen av prosjektet Det er ikke vanlig å operere med egne mål for klimagassutslipp fra konstruksjons- og anleggsfasen av et byggeprosjekt. Det er imidlertid viktig at det også for denne fasen etableres slike klimamål som kan kontraktfestes i dialog med entreprenør. Målene må harmoniseres med byggherres egne utslippsmål for nye bygg. Hvis dette ikke gjøres kan det føre til at det blir vanskeligere å oppfylle prosjektets hovedmål og at det må redusere mer utslipp fra stasjonær energibruk, transport eller materialer. Dette kan vise seg å være mer kostbart. Etter hvert som det tilkommer resultater fra en rekke ulike prosjekter blir det letter å vurdere prosjekter opp mot erfaringstall (best - worstpractice). Klimagassmål for anleggsfasen bør være et sentralt vurderingskriterium i anbudskonkurranser. Et slikt mål vil samtidig være et redskap for entreprenøren til å bedre sin kostnadseffektivitet i anleggsfasen. Det kan ligge andre mål/føringer i miljøprogrammet; aktivitetsmål eller krav om valg av bestemte innsatsfaktorer som påvirker klimagassutslippene. Eksempler på dette er krav om valg av biodrivstoff eller krav om at all utgravd masse fra byggegropa skal anvendes internt på tomten. Begge disse kravene vil føre til redusert utslipp fra transport av masser in/ut av tomten. Avgrensning av anleggsfasen Her er det viktig å avklare om transport av varer og tjenester skal omfatte hele transportavstanden fra produksjonssted for materialer til byggeplass eller kun den delen som foregår innenlands skal inkluderes. Det kan også være at man kun ønsker en beregning av utslippet fra stasjonær energibruk og ikke utslipp fra transportformål. Det er viktig å legge inn kommentarer om slike avgrensninger under skjermbildet 2B.0Mål og avgrensninger. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 17

18 Innhent informasjon om anleggsfasen Data om prosjektet innhetes fra byggherre og/eller entreprenørs prosjektleder og byggeplassleder. Er det et allerede bygget prosjekt kan det være at det er foretatt registreringer underveis i byggefasen (og at dataene er tatt vare på av entreprenør som del av kostnadsstyringen av anleggsfaen). Finnes disse dataene kan prosjektspesifikke tall kan legges inn i modulen. Hvis ikke kan man anvende erfaringstall fra tilsvarende prosjekter og/eller foreta overslags beregninger basert på de prosjektspesifikke forholdene. Hvis prosjektet er nytt/under planlegging og oppstarter det viktig å få kontraktsfestet krav om innsamling/loggføring av de aktuelle data. Hvis man ønsker å estimere utslipp fra denne hovedkilden som del av tidligfaseplanleggingen kan det innhentes og anvendes erfaringstall fra byggeprosjekter av samme størrelse, og eventuelt foreta justeringer (overslag) i forhold til prosjektspesifikke forhold som man har oversikt over. Legg inn informasjon i anleggsmodulen Det er skjermbilde for hvert av trinnene i modulen; 2B.1 Transport, 2B.2 Anleggsmaskiner og 2B.3 Stasjonær energibruk. I hvert trinn er det egne felt for innlegging av data. Det må innhentes data for alle trinnene hvis beregningen skal bli fullstendig: 2B.1 Transport Transport inn/ut av byggeplass med materialer, utgravde masser, fyllmasser, personell, mv. Det kreves følgende data: antall turer med lette kjøretøy (varebiler eller personbiler)og tunge kjøretøy (lastebiler) gjennomsnittlig turlengde (tur/retur) for lette og tunge kj.t. andel av turene som kjøres over/under 50 km/t andel fossilt drivstoff som benyttes (resterende som anvendes er biodrivstoff/nullutslippsdrivstoff) 2B.2 Anleggsmaskiner Bruk av anleggsmaskiner inne på byggeplassen til graving, boring, gjenfylling, mv. Det kreves følgende data: liter/kg drivstoff fordelt på bensin og diesel liter/kg biodrivstoff. 2B.3 Stasjonært energiforbruk Stasjonært energiforbrukpå byggeplassen går til belysning, byggtørker, div. el-bruk, mv. Det kreves følgende data: liter eller kg drivstoff/fyringsolje m 3 (liter) eller kg naturgass/lpg. kwh elektrisitet B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 18

19 Studer beregnede utslipp I modulens fjerde trinn 2B.4 Beregnet utslippfremkommer beregnede utslippene fordelt på de tre hovedkildene i anleggsfasen: - utslipp fra transport - utslipp fra anleggsmaskiner - utslipp fra stasjonær energibruk Vurder utslippsmengdene i forhold til hverandre, og om det kan være relevante tiltak som kan iverksettes slik at utslippene fra denne fasen reduseres. Det er få endringer som kan foretas, men et opplagt valg er å velge drivstoff fra fossilt til biodrivstoff. Andre valg kan være å iverksette/foreslå tiltak som kan begrense transportomfanget (antall turer) inn/ut av byggeplassen, tomgangskjøring av arbeidsmaskiner, bedre/tidligere/midlertidig lukking av bygg, mv. Denne typen tiltak bør kontraktsfestes med entreprenør for å sikre seinere måloppnåelse. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 19

20 B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 2 0

21 2CStasjonær energi Med stasjonær energi menes energibruk til alle faste installasjoner og funksjoner i bygget under driftsfasen. Transport i driftsfasen legges inn i modul 2D, og stasjonær energibruk i byggefasen legges inn i 2B. Arbeidsprosessen gjennom modulen er vist i Figur 9. Det er to tilnærmingsmåter for å beregne utslipp fra stasjonær energibruk nye bygg og eksisterende bygg. 2C.1(A) Eksisterende bygg:for å gjennomføre dette steget kreves det at du har oversikt over oppvarmede areal (m 2 ), energiforbruket fordelt på ulike energibærere (kjøpt energi) til ulike formål varme og elspesifikt. 2C.1(B) Nytt bygg:for å gjennomføre dette steget kreves det at du får oversikt over planlagt oppvarmede areal (m 2 ), beregnet energiforbruk, hvordan bygget skal varmes opp (hvilke energikilder som velges) og hvor stor del av energiforbruket som må være elektrisitet. Figur 9: Arbeidsprosessen for bruk av modulen for stasjonær energibruk Mål og avgrensninger 2C.1(A) Eksisterende bygg og 2C.1(B) Nytt bygg Undersøk hos byggherre/eiendomsutvikler om det finnes generelle klimamåleller spesifikke mål for energibruk i bygg og/eller utslipp av klimagasser. Det kan f.eks. være mål om energibruk pr m 2 eller mål om bruk av spesielle energibærere, bruk av vannbåren varme, mv. Det kan også være at mål er fastsatt etter at bygget ble ferdigstilt eller at det er satt målknytta til rehabilitering av bygningsmassen. Hvis det er konflikt mellom ulike mål må dette avklares. Innhent og legg inn informasjon om stasjonært energibruk Det er litt ulike måter å finne data på avhengig om bygget er nytt eller eksisterende. Både innhenting og innlegging er derfor beskrevet adskilt for de to tilfellene eksisterende og nytt. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 21

22 2C.1(A) Eksisterende bygg Figur 10: Skjermbilde der du legger inn energidata hvis du beregner utslipp for eksisterende bygg Når du har valgt 2C stasjonær energi i venstre marg må du velge om prosjektet ditt er et eksisterende bygg (2C.1(A)) eller et nytt bygg (2C.1.(B)), se Figur 10. Dette er hovedsiden for innlegging av energibruksdata for eksisterende bygg. Har du under 1. Prosjektbeskrivelsen fylt inn data for areal av de ulike bygningstypene som inngår i utbyggingen vil diss byggkategoriene fremkomme øverst i skjermbilde og du velger en og en byggkategori for innlegging av data. Velg byggkategori og legg inn mengde kjøpt energi pr år av ulike energivarer i kolonnen lengst til venstre. Bruk helst gjennomsnittsverdier for 3 år. Hvis det ikke finnes så bruk tall fra siste kjente år. Det er kan være vanskelig å fremskaffe data for hvor mye olje som brukes pr år i et varmeanlegg. Årsaken er at oljetankene gjerne fylles opp sjeldnere eller oftere enn en gang per år. For oljebrennere der det er montert timeteller, og denne er avlest slik av driftstiden finnes, er forbruket lik dysekapasiteten (kg/h per brenner) multiplisert med antall driftstimer. Hvis det ikke finnes timeteller eller driftstiden ikke er avlest må en prøve å estimere forbruket ut fra hvor ofte oljetanken fylles, dvs. tiden mellom hver fylling. I kolonne 2 ligger defaultverdier for teoretisk energiinnhold for ulike energivarer samt standard årsvirkningsgrad for varmeproduksjonen ved bruk av de ulike energivarene. Årsvirkningsgrad kan variere en del mellom ulike typer anlegg, og du kan derfor endre disse hvis du kjenner den prosjekt/anleggsspesifikke virkningsgraden. Teoretisk energiinnhold er normalt stabilt for oljer, propan og naturgass. Det kan imidlertid variere en god del for bioenergi (ved, flis, briketter og pellets), og det er derfor lagt opp til at du kan justere disse hvis du har spesifikke opplysninger for leveransene til dette bygget. Spesielti forhold til Varmepumper: Her er du avhengig av at driften av varmepumpa går over egen energimåler. Hvis ikke kan B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 22

23 det bli vanskelig å finne kjøpt el til varmepumpa. Den kjøpte energimengdenlegges inn, og mottatt varme i bygget blir regnet ut av en effektfaktor (kalt årsvirkningsgrad i tabellen) Spesielt for sol, vind: Her er du avhengig av energimåler for hver energivare. Da legges avleste verdier inn. Er det ikke energimåler for hver energivare må det legges inn estimerte verdier. Spesielt i forhold fjernvarme: Trykk på Angi detaljer for kjøpt fjernvarme hvis du kjøper fjernvarme. Se Figur 11 og Figur 11. Kjøper du fjernvarme må du legge inn det antall kwh (varme) du kjøper pr år (helst snitt av 3 siste år). Be fjernvarmeleverandøren oppgi %-vis innfyrt energivare i energisentralen. Legg inn %-verdiene i skjemaet, Figur 11. Kolonnen helt til høyre viser utslipp pr år for hver energivare innfyrt. Figur 11: Skjermbilde der du legger inn energidata om fjernvarme B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 23

24 2C.1(B) Nytt bygg Figur 12: Skjermbilde der du legger inn energidata hvis du beregner utslipp for nytt bygg Når du har valgt 2C stasjonær energi i venstre marg må du velge om prosjektet ditt er et eksisterende bygg (2C.1(A)) eller et nytt bygg (2C.1.(B)). Figur 12 viser hovedsiden for innlegging av energibruksdata for nytt bygg. I Energibehov angir du måltall eller beregnede verdier for energibruk pr m 2. Hvis ikke annet ambisjonsnivå er angitt, så leggesdet inn krav til energibehov fra TEK2007, teknisk forskrift 2007 om energibehov i bygg; forskrift til plan og bygningsloven. Nærmere omtalt finner du i lenken I rubrikken Andelel.spesifikt angir du hvor stor andel av de totale energibehovet i bygget som anvendes til formål der det kun kan brukes elektrisitet, f.eks. belysning, kjøkkenmaskiner, datautstyr, mv.kjenner du ikke forholdet kan du velge defaultverdier for elspesifikt forbruk fra tabellen nedenfor som er hentet fra veiledning til TEK07, Figur 13. Nærmere omtale finnes også i lenken B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 24

25 Figur 13: Oversikt hentet fra TEK07 over standard fordeling på formål (varme og elspesifikt) av det årlig netto energibehov. I rubrikkene Fordeling energivare (Figur 12) angir du andel av oppvarmingsbehovet som skal dekkes av ulike energivarer og oppvarmingssystem. Sum skal bli 100%. I kolonnen til høyre vises klimagassutslipp pr år for hver energivare Trykk på Angi detaljer for kjøpt fjernvarme hvis du kjøper fjernvarme. Samme innfylling som for eksisterende bygg, se Figur 11. Studer beregnede utslipp Modellen er godt egnet til å se på konsekvenser ved valg av ulike energiløsninger. Man kan for eksempel kjøre en beregning med bruk av standardverdier/løsninger fra ny teknisk forskrift (Energikrav i TEK 07: og sammenligne med en kjøring med egne krav/løsninger for prosjektet. For eksisterende prosjekter kan modellen for eksempel brukes til vurdere nivå på utslipp i forhold til et tilsvarende nytt bygg. En kan også se på utslippskonsekvenser ved overgang til andre energikilder og oppvarmingssystemer. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 25

26 B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 26

27 2D Transport Utslipp fra transport kommer fra forbrenning av fossilt drivstoff som bensin, diesel, gass og lignende. Klimagassutslipp beregnes for person- og varetransport i byggets levetid (60 år). Beregningen består av turproduksjon, reisemiddelfordeling og reisemønster/reiselengde fordelt på ulike typer arealbruk og ulike reisehensikter. Det er lagt inn standardverdier som default hentet fra Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Disse verdiene kan erstattes med resultater fra lokale reisevaneundersøkelser og/eller fra transportmodellberegninger. Beregningene vil blant annet kunne vise hvilken betydning lokalisering av bygget og de ansattes og besøkendes bruk av transportmidler vil ha å si for totalutslippet og sammenlignet med de andre faktorene materialbruk og stasjonær energibruk. Figur 14: Arbeidsprosessen for bruk av modulen for Transport Mål, forusetninger og forenklinger Mange byggherrer og eiendomsutviklere har mål omå redusert klimagassutslipp. Målene kan være overordnet for hele virksomheten eller for et spesifikt byggeprosjekt. Det kan også være satt mål for transport i driftsfasen av bygget (de virksomheter som holder til i bygget). Enkelte av målene kan være knyttet til bruk av miljøvennlige reisemidler og bruk av miljøvennlige kjøretøy. Tiltak for å nå slike mål kan for eksempel være knyttet til: begrensninger på antall p-plasser og/eller pris for parkering (ansatte og besøkende) tilrettelegging for kollektivbruk, sykling og gange stimulering/krav til bruk av miljøvennlige transportmidler for tjenestereiser krav til bruk av miljøvennlige kjøretøy ved varelevering og service Selv om reisevaner for ansatte og besøkende samt for varelevering/service i dag ikke tilfredsstiller slike mål og tiltak, kan det med tanke på byggets levetid (60 år) likevel være hensiktsmessig å legge inn slike krav i beregningene. For å nå fastsatte mål kan disse tiltakene vise seg å være kostnadseffektive sammenliknet med tiltak på andre utslippsområder, enten ved bygging eller ved driften av bygget. Hvis man velger å avvike fra oppgitte verdier (default) er det er viktig å dokumentere for ettertid hvilke forusetninger og forenklinger som gjøres. Oppgitte verdier (default) er empiriske resultater hentet fra: Den nasjonal reisevaneundersøkelsen (RVU) rapportert i TØI-rapport 844/2006 Nøkkelrapport ( Prognosesamarbeidet i Oslo og Akershus PROSAM-rapport 103 Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kjøpesentre ( Beregningene er på grunn av begrensninger i de empiriske dataene, begrenset til arealbrukskategoriene bolig, kontor og handel. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 27

28 I og med at en reise alltid har både et start- og et målpunkt er kun halvparten av reiselengdene bokført på prosjektet. Det vil for eksempel si for en enkel reise mellom bolig og arbeidssted vil halve lengden bokføres på boligen og halve lengden på arbeidsstedet. Beregningene omhandler bare daglige reiser og reiser kortere enn 100 km. Lange reiser foretas langt sjeldnere enn de daglige, men pga lengden bidrar de likevel en god del til det totale utslippet. Overslag viser riktignok at bidraget er på under 10 prosent av totalutslippet fra transport. Innhent og bearbeid informasjon om transport Beregningsgangen i modulen er bygget opp etter mønster fra tre av trinnene i en konvensjonell firetrinns transportmodell: Turproduksjon, reisemiddelfordeling og reisemønster/reiselengde fordelt på ulike typer arealbruk og ulike reisehensikter. For å bruke modellen trenger du blant annet kjennskap til: Geografisk lokalisering av bygget i forhold til øvrig bebyggelse og i forhold til transportnettet (veg og kollektiv), og hvis man ønsker å gjøre en mer nøyaktig beregning enn bruk av oppgitte standardverdier trenger man prosjektspesifikk informasjon om: Daglig turproduksjon, særlig reisefomålene innkjøp og service og annet Reisemiddelfordeling, hastighet på veinettet, gjennomsnittlige reiselengder og bil- og bussbelegg samt andel skinnegående kollektivtransport. Tilgang til parkering med eller uten avgift Modulen inneholder en rekke standardverdier som defaultfra den nasjonal reisevaneundersøkelse (RVU)for ulike reiseformålene, for hele landet, for ulike bystørrelser, for omegn til de største byene osv. Inndelingene er nokså grove så det kan ofte være en fordel å sette seg inn i bakgrunnen for resultatene og gjøre egne vurderinger og justeringer av standardverdiene for bedre tilpasning til prosjektet. De viktigste rapportene i denne forbindelse er RVU-2005 rapportene: TØI-rapport 844/2006 Nøkkelrapport ( og TØI-rapport 868/2006 Arbeidsog tjenestereiser ( For flere av byregionene i landet foreligger det egne reisevaneundersøkelser med mer stedsspesifikke inndelinger og resultater. Har man resultater fra slike, kan man med fordel bruke disse i stedet eller som supplement til standardverdiene fra RVU. For flere byregioner foreligger det også beregningsresultater fra lokale eller regionale transportmodeller som det kan være mulig å benytte på samme vis. De siste kan ha den fordel at de har prognoser for reisemønster og reisevaner år inn i framtiden. Ansvarlige for trafikkberegninger i Statens vegvesens regionkontorer og personer med tilsvarende funksjon i større bykommuner vil kunne g informasjon om eventuelle lokale reisevaneundersøkelser og/eller modellresultater. For Eksisterende byggskal beregningene bygge mest mulig nøyaktige på opplysninger om reisemønster og reisevaner for ansatte og besøkende. Dersom det foreligger opplysninger om de ansattes bosted og/eller reisemiddelbruk i dag, bør dette benyttes. Det sammen gjelder for kunder og besøkende. Man kan gjøre antakelser om utvikling i reisevanene over tid (for eksempel som resultat av mål for organisasjonen, bedre kollektivtilbud i framtiden, og lignende) og anvende gjennomsnittsverdier for byggets levetid. Slike antagelser kan hentes fra modellresultater fra lokale/regionale transportmodeller. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 28

29 For Nye byggbør man ta utgangspunkt i standardverdiene og/eller lokale reisevaneundersøkelser og gjøre egne vurderinger og justeringer. Ved flytting av en institusjon innenfor samme byregion bør man kunne anta at det over tid vil danne seg et nytt bosettingsmønster for ansatte, dels ved flyting og dels ved nyrekruttering. Man kan ellers som ved eksisterende bygg gjøre antakelser om utviklingen i reisevaner over tid. Legg inn informasjon om transport 2D.1 Arealbruk I transportmodulen er det tre byggtyper/arealbrukskategorier bolig, handel og kontor. Andre typer bygg som er på listen over typer bygg under prosjektbeskrivelsen 1.2 Arealfordeling tilordnes en av de tre byggtypene i transportmodulen for å beregne turproduksjon. Årsaken til denne forenklingen er manglende detaljering i de empiriske dataene modellen bygger på. Byggets areal (oppvarmet areal eller bruksareal) legges inn i delmodul 1.2Arealfordeling. Denne er felles for alle modulene. Antall ansatte og/eller bosatte legges inn i transportmodulens 2D.1 Arealbruki form av m 2 per ansatt/bosatt. Modellen får da data for antall ansatte som kan brukes i andre deler av modellen (beregning av utslipp per person). For barnehager og undervisningsbygg er det m 2 per ansatt som skal legges inn. Barn/elever/ studenter er å ligne med materialer/varer i en produksjonsprosess. Dersom man ikke har totalt antall bosatte eller ansatte kan man beregne dette ved å anta gjennomsnitt bosatt/ansatt per m 2. For bosatte vil man, i mangel av annen informasjon, kunne finne opplysninger om antall bosatte i ulike hus- og leilighetstyper i kommunen i SSBs kommunehefter fra Folke- og boligtellingene ( For kontorbedrifter vil gjennomsnittstall på 25 m 2 per ansatt inklusive fellesareaer kunne brukes. Men vær oppmerksom på at verdiene vil kunne variere betydelig. Ved kontorlandskap kan verdiene være under 20 og ved undervisningsbygg med klasserom og auditorier vil verdiene kunne være langt høyere enn 20. Vær også nøye på om alt areal i bygget er til hovedkategorien eller om bygget også inkludere andre arealkategorier som for eksempel bolig eller industri. Da må arealformålene beregnes hver for seg. Når du er ferdig med å legge inn de verdiene du ønsker trykker du Lagre. 2D.2 Turproduksjon Modellen har oppgitte verdier for turproduksjon (turer per person per dag). Denne er fordelt på 5 reiseformål; arbeid, tjeneste, innkjøp og service, annet, varetransport. De oppgitte verdiene i Figur 15viser standardverdiene fra RVU for antall turer pr dag fordelt på reiseformål. Reiseformålene for personreiser er definert som følger: Arbeid: reiser til/fra arbeid og skole/studiested. Det skilles således ikke mellom skolereiser og arbeidsreiser i standardverdiene, men dette kan rettes på om man kan legge inn egne verdier for hver av de to formålene. Tjeneste: reise i arbeidstid for arbeidsgivers eller egen næring Innkjøp og service: innkjøp av dagligvarer, andre innkjøp og kjøp av tjernester B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 29

30 Annet: en stor sekkepost som inneholder blant annet omsorgs- og følgereiser, besøk, kino, teater, konsert, museum, kultur/fritid som tilskuer og annet formål. Figur 15: Turproduksjon etter reisehensikter og typer bygg/funksjon. Figur 15, tabellen for turproduksjon, omfatter reiser til og fra bygningen. Den skal for øvrig forstås slik: Bolig: Standardverdiene sier at for hver voksen i boligen foretas i gjennomsnitt for hver dag 1 arbeidsreise, 0,1 tjenestereiser, 1 innkjøpsreise, 1,7 annet reiser og det mottas 0,1 vareleveringer. Personreisene summerer seg opp til 3,9. Kontor: Standardverdiene sier at for hver ansatt (kontorarbeidsplass) foretas daglig 1,6 arbeidsreiser, 0,6 tjenesteturer, 0,4 kundeturer, 0,3 andre turer og 0,2 vareleveringer. Personreisene summerer seg opp til 2,9. For barnehager og undervisningsbygg må man i tillegg anslå antall reiser per barn/elev/student. For at modellen skal kunne beregne totalt utslipp, må verdiene for ansatte og barn/elever/studenter til slutt veies sammen til et gjennomsnitt. Turproduksjon for ansatte er knyttet til arbeidsreiser og varierer ikke mye over landet. Men man kan vurdere om alle ansatte jobber hver dag, om alle elever/studenter møter opp hver dag og lignende. Større variasjon vil det være for reiser for besøkende/kunder til offentlige kontorer, museer og lignende. Her må det gjøres et skjønnsmessig anslag. Publikumsbesøk legges inn under formål Annet. For varehandel/handelsbedrifter er det lagt inn i modellen handlereiser pr ansatt. Dette kan bruks som utgangspunkt for anslag når det gjelder andre typer kunde- og besøksreiser. Handel: Turproduksjon til handelsbedrifter domineres av kundeturer og vil normalt være oppgitt i forhold til brutto forretningsareal. For å passe inn i modulen er erfaringstallene omregnet til turer per ansatt. For hver arbeidsplass i handelsnæring sier standardverdiene at det foretas daglig 1,6 arbeidsreiser, 0,2 tjenesteturer, foretas 30 handelsreiser av kunder, 0,5 annet besøk og 1,0 vareleveringer. Vær spesielt oppmerksom på at benyttede turproduksjonsverdier i standardverdiene for innkjøp og service ikke er representative for dagligvarehandel og kjøpesentre. De benyttede B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 30

31 verdiene er mer å anse som representative for storvarehandel (som har færre besøkende per ansatt) og for småskal dagligvareforretninger. Har du faktiske tall fra lokale undersøkelser, f.eks. kundetellinger fra et kjøpesenter, kan dette legges inn i stedet for de oppgitte verdier. Når du er ferdig med å legge inn de verdiene du ønsker trykker du Lagre. 2D.3 Reisemiddelfordeling og andre forutsetninger Modellen har reisemiddelfordeling for hvert reiseformål og reiselengde for ulike geografiske områder i landet, men disse er relativt grove, se Figur 16. Figur 16: Reisemiddelfordeling etter reisehensikter. Andre forutsetninger om reiselengde, hastigheter og bil/bussbelegg. Har man lokale reisevaneundersøkelser bør disse benyttes i stedet eller som supplement. Sentral lokalisering av en bygning med nærhet til et godt kollektivtransportilbud kan redusere transportrelaterte utslipp fra bruk av bygningen over dens levetid i betydelig grad opp mot %. Grunner til dette er dels at sentral beliggenhet gir kortere reiselengder for arbeidsreiser, kundereiser, varetransport og dels at større andel av reisene vil bli foretatt med sykkel, til fots og kollektivt fordi tilbud og mulighet gjerne er gode og P-muligheter er begrenset. Vær særlig oppmerksom på at reiselengder for arbeidsreiser kan gi store utslag. Han man lokale opplysninger om bosettingsmønster og gjennomsnittlig reiselengde for hhv ansatte og elever/studenter, bør disse benyttes. Standardverdien for reiselengde for kollektivreiser er B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 31

32 hentet fra RVU-2005 (TØI-rapport 844/2006 ). Vi stiller likevel spørsmål ved om ikke denne verdien er for høy, og anbefaler å legge inn eller anslå egen lokal verdi for kollektivreiser. Utslippet fra kjøretøy er større ved høyere hastighet. Anslå derfor fordeling av reiser på lokalveger(kjørehastighet <50 km/t) og hovedveger (kjørehastighet >50 km/t). Modellen oppgir standard bil- og bussbelegg (1,3 pers/bil og 15 pass/buss), men her bør du vurdere om disse kan være høyere for eksempel til/fra et sentrumsområde i rushtimene. Vi vet at bilbelegget varierer for ulike reiseformål. Dersom man har et arealbrukskategorier/type bygg som ikke har en gjennomsnittlig reisesammensetning, kan man havne feil ut hvis man ikke foretar selvstendige vurderinger og legger inn justerte verdier. Foreta derfor et eget skjønn på hvordan dette vil slå ut for bilbelegget i gjennomsnitt. Anslå prosentandel kollektivreiser med bane (el-drevet). Dette har betydning for utslippsmengden for kollektivtrafikk som er høyere for buss enn for bane. Når du er ferdig med å legge inn de verdiene du ønsker trykker du Lagre. 2D.4 Påvirkning av reisemiddelfordeling Figur 17: Skjermbilde av 2D.4 Påvirkning av reisemiddelfordeling Her kan man legge inn korreksjoner for å treffe reisemiddelfordelingen bedre (for eksempel lokalisering til sentrum hvor P-tilgang kan være dårlig og kollektivtilbudet godt). Korreksjonene kan også benyttes som prosjektspesifikke tiltak; for eksempel eksperimentering med virkninger av målsettinger (se 2.d.1) om restriktive tiltak overfor biltrafikk og tilrettelegging for miljøvennlige transportformer. Fri tilgang til parkering har en P-faktor på 1,0 mens lite eller ingen P-plasser i tilknytning til bygget gir for eksempel P-faktor 0,1. Ved lokalisering av bygget i et større bysenter vil P- tilgangen gjerne være lav. Da bør man i 5.2 legge inn et noe høyere bilbelegg pga kameratkjøring og lignende. Ved eksperimentering med virkninger skal man samtidig ta standpunkt til hvordan reduksjonene i bilreisende skal fordels til andre transportformer. Dette kan for eksempel være i tråd med målsettingene. Når du er ferdig med å legge inn de verdiene du ønsker trykker du Lagre. B R U K E R M A N U A L K L I M A G A S S R E G N S K A P. N O 32